kurs i Økologisk epledyrking modul 4. 10. april 2018- …...pÆrebrann (erwinia...

KURS I ØKOLOGISK EPLEDYRKING

MODUL 4. 10. APRIL 2018- DEL 1

Fruktkonsulenten MTLK

TEMA


Kjennskap til dei viktigaste sjukdommar og

skadedyr/nyttedyr i eplehagen

Grunnstammer og sortar i økologisk epledyrking

Pollinering og pollensortar

Aktuell bok:

Les meir her:

https://www.plantevernleksikonet.no

Varslingssystem og prognosar her:

https://www.vips-landbruk.no/

https://www.plantevernleksikonet.no/

Generelt for sjukdommar(førebyggjande tiltak): Bruk sortsekte og friskt plantemateriale

Reduser smittepress

Bruk robuste (= lite sjukdomsmottakelege) sortar

Syt for god kalsiumtilføring og unngå for kraftig N-og K- tilgang.

Sørg for god drenering

Unngå jord og område som tørkar seint opp

Lag åpne tre som tørkar raskt opp

Vel plassar med god soleksponering

Merk: dei aller fleste sjukdommar trivst best under fuktige forhold og høg temperatur

For direkte tiltak: sjå foredrag til Jan Ove Nes (modul 2) og Plantevernplan NLR.


Bruk sertifisert plantemateriale

Aktuelle soppmiddel:

Nordox 75 WG, Thiovit

Jet, bakepulver

SJUKDOMMAR PÅ EPLE


Skil mellom viroidar, virus, fytoplasma, bakteriar og soppsjukdommar

Viroidar og virus (= «giftstoff») er bittesmå partiklar som består av ei nukleinsyre (arvemateriale; DNA eller RNA) utan (viroidar; «nakent virus») eller med proteinkappe rundt (virus). Overtar «styringa» på plantecellene og fører til unormal vekst på infiserte planter. Kan ikkje overleve utanfor levande celler (har ikkje eigen metabolisme) og er i grenseland mellom levande og daudt materiale. Smitteoverføring avhengig av virusvektorar eller infisert plantemateriale. Bruk kontrollert, sortsekte og friskt plantemateriale. Eks. på virus er korkring på eple (ACLSV) som kan gi redusert vekst/avling og skade på blad og frukt. Tallrike med stor mutasjonsfrekvens.

Fytoplasma (mycoplasma på menneske og dyr) er ein mellomting mellom virus og bakteriar (manglar celleveggar); også avhengig av vektorar eller infisert materiale for smitteoverføring. Eks. helsekost på eple.

Bakteriar er primitive, eincella organismar med eige stoffskifte. Kan overførast ved kontaktsmitte, regn/vatn, vind, fuglar, dyr og infisert plantemateriale. Kan overleve utanfor vertsorganismar. Smittar gjennom sår eller naturlege opningar som spalteopningar og vassporer. Pærebrann og bakteriesvulst er eksempel på organismarsom kan infisere epletre. Også mange nyttige bakteriar både i jord, luft og vatn. Formeirer seg med celledeling. Svært talrike og førekjem i mange ulike miljø. Tilpasnings-og overlevelsesdyktige (stor mutasjonsfrekvens).

Soppsjukdommar er det mest vanlege blant sjukdomsorganismane på eple. Avhengig av mottakelege sortar, smitte og fuktigheit for å infisere. Viktigaste soppsjukdommanepå eple er epleskurv, frukttrekreft, eplemjøldogg og kjølelagersopp, men mange andre soppar kan også infisre eple td. eplerust, sølvglans og gråskimmel (begerròte) m.m.

ACLSV på eple

HEKSEKOST PÅ EPLE(APPLE PROLIFERATION PHYTOPLASMA)/(»CANDIDATUS PHYTOPLASMA MALI»)


Fytoplasma (ikkje heilt bestemt) som fører til heksekostliknande vekst på årsskot, sein avmodning, redusert rotvekst og små, misforma eple med dårleg smak.

Blir overført med infisert plantemateriale, virusvektorar (bl. anna hagtornsugar; Cacopsylla mali) og ved rotkontakt mellom infiserte og friske tre.

‘Discovery’ ser ut til å vere spesielt utsatt, men førekjem også på ‘Aroma’ bl. anna.

Bruk sjukdomskontrollert plantemateriale, rydd infiserte tre og sett inn ev. tiltak mot vektorane.

Frisk ‘Discovery’ med store eple og godt utvikla dekkfarge

Infisert ‘Discovery’ med små, dårleg farga og bitre eple

Klassiske symptom på heksekost på eple

PÆREBRANN(Erwinia amylovora)


Pærebrann er ein alvorleg bakteriesjukdom på eple, pære og mange prydbuskar i rosefamilien.

Bakterien infiserer epletrea gjennom blomst, sukkulente blad, skot og gjennom ulike sår.

Trenger vidare inn i skot, greiner, stamme og fører til visning og etterkvart til at trea døyr. Overvintrari infiserte planter.

Symptom er visning og brunfarging av blomstrar, blad og skot, utskiljing av bakterieslim og karakteristsike «hyrdestavar».

Kan overførast med infisert plantemateriale, bier/andre insekt, regnsprut, vind, dyr/menneske og infisert utstyr.

Karanteneskadegjerar som krev høg luftråme og temp. over 14° C for å infisere. Ikkje påvist på frukt i Noreg så langt. Importerte eple- og pæretre må vere produsert i pærebrannfri - eller verna sone for pærebrann (ZP2- sertifikat).

Pæreskot med typisk

«hyrdestav» pga.

pærebranninfeksjon.

BAKTERIESVULST(Agrobacterium tumefaciens)


Bakteriesvulst infiserer gjennom heilt ferske sår på røtene.

Kan leve i jorda over lang tid og latent i plantene utan synlege symptom.

Kan infisere mange ulike planteslekter.

Angrep fører til svulstaktige utvekstar, normalt på røtene. Sterke angrep kan gi dårleg rotuvikling og redusert vekst, medan svake angrep normalt betyr lite.

Kan forekomme både på norskproduserte og importerte epletre. Er ei kvalitetsforringing og infiserte planter bør ikkje plantast ut (reklamasjon).

Bakteriesvulst på røter av

epletre.

ÅRSAKER TIL FRÅSORTERING PGA.

SOPPSJUKDOMMAR I ØKOLOGISK EPLEFELT

(NJØS 1998-2000)

Sort Årsak til fråsortering (%) Totalt

fråsortertEpleskurv Kjølelager-

sopp

Begerròte Andre

årsaker

‘Aroma’ 5 9 1 51 66

‘Discovery’ 0 0 0 42 42

‘Summerred’ 79 0 1 14 94

Gj.snitt 28 3 0,7 36 67

Fruktkonsulenten MTLKKjelde: Røen, D. et al., 2008

EPLESKURV (Venturia inaequalis)


Epleskurv er den viktigaste soppsjukdommen på eple.

Infiserte blad, skot og blomstrar/frukter får først

olivengrøne, seinare gråbrune til svarte, avgrensa eller

samanhengande skurvflekkar.

Utsette sortar kan i verste fall få heile avlinga øydelagt,

men sortane som er tilrådd og ønska i økologisk

produksjon, er alle sterke mot skurv.

Ulike rasar som angrip eple og pære.

Kan infisere frå «grøn spiss» og heilt fram til hausting.

Sekksporar fram til St.Hans (500 døgngrader etter grøn

spiss). Konidisporar heile sesongen. Seine infeksjonar kan

gi lagerskurv; smitte skjer i eplehagen.

Infeksjon er avhengig av smittepress, sort, bladfuktigheit

og temperatur («Mills skurvtabell»/»Rimpro»).

Blir spreidd både i form av vintersporar/sekksporar frå

infiserte blad på bakken og sommarsporar/konidiar) frå

greinskurv eller frå infisert plantevev gjennom sesongen.

Sporekasting blir utløyst av regn.

Unge blad

(over) blir lettare

infiserte enn

eldre blad

(ontogenetisk

resistens).

Lagerskurv oppe

til høgre;

mange, små og

glinsande svarte

flekkar som ikkje

let seg tørke

bort.

SYKLUS EPLESKURV + REVIDERT «MILLS SKURVTABELL»

Mill skurvtabell viser kor mange timar

unge plantedelar må vere fuktige for

å få infeksjon med sekksporar og konidiarsporar ved ulike

temperaturar.

Ved optimale forhold, tek det 10- 14

dagar frå infeksjon til synlege

skurvflekkar.

Liten sporkasting i mørke og ved låg

temp. 0,1- 0,2 mm regn er nok for å

utløyse sporekasting.


Temp. 1° C 3° C 5° C 7° C 9° C 11° C 13° C 15° C 16-

24° C

25° C

Tal

timar

41 30 21 15 12 9 8 7 6 8

Askosporar

kan bli

spreidd over

lengre

avstandar.

Konidiesporar

med

regnsprut i

treet eller til

nabotre.

EPLEMJØLDOGG (Podosphaera leucothrica)

Eplemjøldogg overvintrar som mycel i infiserte knoppar.

Sopptrådane veks utover blomar, blad og skot som eitkvitt, mjølaktig belegg frå knoppsprett og utover.

Mjøldoggtoppane (primærinf.) produserer store mengder med konidiesporar som kan spreie seg med vind over store avstandar og infisere nye blad (sekundærinf.) Gir lysegrøne flekkar på bladoversidene og gråkvite flekkarpå -undersidene. Blada blir smale, misforma og tørkarofte inn/blir brune Tidleg infeksjon kan gi nettforma korkrust på enkelte eplesortar.

Frå desse infeksjonane kan soppen spreiast vidare til nye blad og inn i knoppane der soppen overvintrar.

Blir etterkvart danna mørkfarga sporehus på infiserte skot, men desse betyr truleg lite for spreiing av soppen.

Størst problem i varme, tørre somrar og milde vintrar. Tørre og varme dagar med vind i komb. med høg luftråme om natta, gir optimale vekst- og spreiingsforhold for soppen. Regn og overflatevatning hemmar soppen. Normalt få problem ved bruk av svovel mot skurv og deitilrådde sortane for økologisk dyrking.


KJØLELAGERSOPP, SVART FRUKTTREKREFT OG

BITTERRÒTE

Dette er soppar som er nært i slekt og som gir fruktròte på m.a. eple.

Kjølelagersopp med konidiestadiet Phlyctaena vagabunda og svart frukttrekreft (Pezicula curvispora) går under fellesnamnet«Kjølelagersopp» og vart tidlegare kalla Gloeosporium- ròte. Begge soppane kan gi kreftsår på skota, men det er ikkje vanleg hjå oss. På fruktene byrjar angrepa som små, brune flekkar rundt lenticellene. Ofte ser vi dei ikkje før etter ei tids lagring. Flekkane veks i diameter, veks ofte saman og søkk litt saman. Etter ei tid vert det det utvikla konsentriske ringar av kvite konidiesporar i ròteflekkane.

Symptoma av bitterròte (Colletotrichum acutatum) minner om kjølelagersopp, men sporehopane blir her orange til rustbrune og etterkvart mørke.

Soppane overvintrar i infisert plantemateriale og nyinfeksonar skjer gjennom sår, blad- eller fruktfeste og naturlege òpningar i epleskalet. Blir spreidd med konidiesporar over korte avstandar med vassprut.

‘Discovery’ er sterk, ‘Aroma’ svak og ‘Rubinstep’ ein stad i mellom. Sein hausting, kalsiummangel og overskot av nitrogen og kalium er negativt. ULO-lagring og varmtvassbehandling hemmarsopputviklinga.


Kjølelagersopp øverst, svart

frukttrekreft til venstre og

bitterròte til høgre.

FRUKTTREKREFT (Neonectria ditissima)

Alvorleg tresjukdom som også kan infisere epla.

Startar som små, innsokne og brunraudeflekkar på skot, greiner og stamme.

Infeksjon kan skje heile året så lenge det er plussgrader, gjennom sår etter skjering, anna mekanisk skade, frost og arr etter blad, knoppskjel, blomst og frukt. Infeksjon av epla gjennom blomst, lenticeller og sår i skalet.

Sporespreiing i fuktig ver og regn i form av sekk- og konidiesporar. Blir spreidd både med infisert plantemateriale og frå infiserte tre i nærleiken.

Polyfag =kan smitte mange ulike vertsplanter. ‘Discovery’ utsett, men også dei andre sortanekan bli angripne.

Infiserte, nyplanta tre bør ryddast!

Fruktkonsulenten MTLK Typisk kreftsår på ung stamme til venstre. Raude sekksporar i kreftsår til høgre.

Unngå skjering i fuktig

ver, overdriven N-

gjødsling og fjern alle

synlege infeksjonar!!

GRÅSKIMMEL (Botrytis cinerea; begerròte)

Gråskimmel er årsak til ròte på mange planteslag.

Overvintrar på infisert plantemateriale og sprer sporar i fuktig ver gjennom heile vekstsesongen.

Kan infisere eple under blomstring. Resulterer i abortering av blomst/kart eller i latent infeksjon som først utviklarseg til ròte når epla nærmar seg modning eller på lager etter hausting.

Gir ein blaut, brun ròte på lagra eple, stundom med grå «pels» og svarte sklerotiar; klumpar av tjukkvekka sopptrådar.


Eple angrepne av

gråskimmel; umoden frukt til

venstre, moden frukt over til

venstre og lagerfrukt til

høgre.

GUL MONILIA (Monilia fructigena) Soppsjukdom som kan angripe fleire slekter

og som gir ein brun, relativt fast og tørr ròtepå eple.

Infeksjonen startar i eit sår (feks. etter insekt/oppsprekking/hagl) og kan raskt vekse gjennom heile frukta. Kan smitte over på nabofrukt. Dannar seg etterkvart kvite sporeputer i ringar rundt infeksjonsstaden.

Angripne eple blir hengande att som «mumiar» på trea om dei ikkje vert hausta. På lager kan epla bli heilt svarte. Kan òg vekse inn i fruktsporar/-greiner som visnar og tørkar inn.

Overvintrar i infisert plantemateriale og konidiane blir spreidd med vind frå våren av. Unngå skadd frukt og fjern mumiar og infiserte fruktsporar.


Hugs også mose

og lav

ROTHALSRÒTE (Phytophtora cactorum)

Eggsporesopp som kan leve i jorda i mange år utan vertsplanter.

Kan infisere både røter (rotròte), i rothalsen (rothalsròte) og over podeknuten (stammeròte).

Gir redusert vekst og generell mistrivnadmed tidleg bladfall.

Utviklar seg ei brunfarga ròte i barken nederst på stamme med klar grense til friskt vev. Ofte stripete mønster i sevjelaget. Kan òg gi bleikråte på epla og skottoppar som visnar og heng ned som «hyrdestavar» (som ved pærebrann).

God drenering er viktig. Unngå søkk i terrenget og tung jord som tørkar seint opp.


Klar

grense

mot

friskt

vev.

Infisert

eple

øverst.

SKADE- OG NYTTEDYR I EPLEHAGEN


Pattedyr (elg, rådyr, hjort, gaupe, rev, katt, mus, jordrotte m.m.) og fuglar(musvåk, ugler, meisar, flugesnappararm.m.) kan vere både nyttedyr (et skadelege organismar) og skadedyr på frukt og tre, men blir ikkje nærmareomtala her, bortsett frå i ev. bisetningar.

Vanleg å dele inn i nytte-(predatorar/parasittoidar), skadelegeog indifferente dyr, men inndelinga er ikkje eksakt. Skadedyr kan vere nyttige og omvendt.

Skil mellom nematodar, middar og insekt.

Vaksen gullauge (nettvinge)

Marihønelarve; viktig predator på m.a.

bladlus

Nebbtege som

fråtsar i ein

bladluskoloni

ÅRSAKER TIL FRÅSORTERING PGA.

SKADEDYR I ØKOLOGISK EPLEFELT (NJØS

1998-2000)

Sort Årsak til fråsortering (%) Totalt

fråsortertÅmegnag Rognebær-

møll

Korkrust 1) Andre

årsaker

‘Aroma’ 28 28 3 66

‘Discovery’ 20 20 3 42

‘Summerred’ 35 15 9 94

Gj.snitt

Fruktkonsulenten MTLKKjelde: Røen, D. et al., 2008

1) Korkrust pga midd, trips eller mjøldogg

Aktuelle insekt-

/middmiddel:

Fibro, Natria insekt.kons.,

veg.olje + grønsåpe

FØREBYGGJANDE TILTAK MOT SKADEDYR


Førbyggjande tiltak mot skadedyr i frukthagen er viktig

Legg forholda til rette for god bestand av nyttedyr; blomstrande vegetasjon i og rundt frukthagen (blomsterfluger, nettvinger, marihøner, nebbteger, edderkoppar/rovmiddar m.m.)

Sett ut nyttedyr (rovmidd); sjå Debio.no

Lag «insekthotell»/overvintringsbur

Heng opp fuglekassar; eitt blåmeispar m/ungar et td. 3 kg insekt/år

Bruk sertifisert plantematerialeFugleart mm flygehol

Blåmeis, svartmeis, lauvmeis 27

Kjøttmeis, svartkvit flugesnappar 32

Perleugle/skogdue 83

Kattugle 115

Blomstrande

vegetasjon

rundt

endepålar i

frukthagen

Òpning i fuglekassar

som passar for ulike

artar Etter Røen et al.

NEMATODAR (rundormar/»ål»)


Artsrik dyrerekke med både nyttige (kan ete/parasittere både bakteriar, soppar, midd og insekt), indifferente og skadelege artar. Dei som gir skade på epletre, lever i jorda og kan angripe røtene (rotnematodar). Eks. rotsårnematode(P. penetrans; endoparasitt), Trichodorus sp.,dolkenematoder (Xiphinema sp.) og nålnematode(Longidorus elongatus) som alle er frittlevande i jorda (ektoparasittar).

0,5-2 mm lange, trådforma og uledda «makkar» utan bein. Har sylskarp munnbrodd som dei stikk inn i planterøtene for å ta opp næring samstundes som dei injiserer enzym som løyser opp plantecellene. Gir redusert vekst og avling. Såra er ofte inngangsport for skadelege soppar og bakteriar. Ofte flekkvise angrep i frukthagen. Avhengig av vatn for å bevege seg. Normalt kjønna formeiring, men partenogenese kan forekomme. Jordprøvar(nematodeprøve) gir svar på infeksjonsgraden.

Vekstskifte/mellomkultur av planter som reduserer bestanden (raigras, tagetes, sennepsplante), damping og frisk jord er dei einaste tiltaka som kan ha effekt. Ulike rasargjer det komplisert. Kløver, potet, korn m.m. fører til oppformeiring av nematodar og er ugunstig som forkultur til frukt. Unngå smitte med jord (m.a. på planterøtene; varmtvassbehandling) og på redskap (høgtrykkspyling med varmt vatn kan redusere risiko).

MIDDAR I FRUKTHAGEN


Middar er edderkoppdyr med 4 par bein

som vaksne. Har ufullstendig forvandling

og går gjennom stadia egg- larve-nymfe

og vaksen.

Har både skadelege (plantesugande),

nyttige (rovmiddar) og indifferente middar

(pollenetande m.m.) i ein frukthage

Frukttremidd og eplebladmidd er dei

vanlegaste av dei skadelege middane på

eple.

Typhlodromus sp. er ei vanleg rovmiddslekt i Noregpå viltveksande vegetasjon og i frukthagar. Pæreforma kropp er typisk for rovmidd. Her i ferd med å ete ein vaksen veksthusspinnmidd.

FRUKTTREMIDD (Panonychus ulmi)


Viktigaste spinnmidden på eple.

Overvintar som raude egg («paprikapulver») på barken av kvistar og greiner; ofte rundt fruktsporar, i overgangssone mellom eitt- og toårig ved og i greinvinklar. Lett å sjå under skjeringsarbeidet.

Klekker rundt «tett klynge» og syg næring fråplantecellene; lever først og fremst på bladundersidene.

3-4 generasjonar i året hjå oss.

Tappar trea for næring, reduserer fotosyntesen, gir redusert fruktkvalitet og redusert blomsterknoppdanning. Kan legge skjemmandeegg på epla i beger- og stilkende.

Normalt berre problem dei første åra etter omlegging til økologisk dyrking. Forsvinn vanlegvisnår ein ikkje brukar breidtverkande insekticid.

Set ut rovmidd og legg forholda til rette for nebbteger, marihøner, gullauger, blomsterflugerm.m.

Frukttremidden er raudfarga med tydlege, kvite

hårvorter. Hannane er ca. 0,3 mm lange med trekanta kroppsform, medan hoene er om lag 0,4 mm med oval kroppsform (nederst).

Vanleg nebbtege (Anthocoris nemorum) er viktig predator på frukttremidd og bladmidd. Overvintrarsom vaksen i eplehagen.

EPLEBLADMIDD (Aculus schlechtendahli)


Eplebladmidd førekjem i dei fleste eplehagar.

Bittesmå, frittlevande gallmiddar med berre to par bein. Langstrakt («bananform»), ca. 0,2 mm lange. Klare til gulbrune på farge.

Overvintar som vaksne under knoppar og knoppskjel på kvistane. Må ha god forstørring for å sjå dei (minst 5x). Lever først og fremst på bladundersidene, men migrerer over på oversidene ved sterke angrep.

Aktive allerede frå knoppsprett.

4-5 generasjonar i året avhengig av temp.

Tappar trea for næring, reduserer fotosyntesen, gir redusert fruktkvalitet og redusert blomsterknoppdanning. Gir brunfarga bladundersider og læraktige blad med inntørka bladkantar ved sterke angrep. Suging på blomsterbotn og ung kart, kan utvikle seg til finmaska korkskal på utsette sortar.

Set ut rovmidd og legg forholda til rette for nebbteger m.m. Bruk av svovel held bladmidden under kontroll.

Sugeskage av eplebladmidd på frukt og blad.

Bladmiddar på bladoverside nederst. Foto (til venstre):

Olav Sørum

INSEKT


Insekt kan vere både skadelege,

nyttige (predatorar/parasittar) og

indifferente.

Av grupper med tydnad i

eplehagen, skil vi mellom trips, teger,

plantesugarar, sommarfuglar, biller,

tovinger og ulike vepseartar.

Dei 3 første gruppene har sugande

munndelar og ufullstendig

forvandling (små skilnader mellom

larvar/nymfer og vaksne, medan dei

4 sistnemnde gruppene har bitande

munndelar og fullstendig forvandling

(egg-larve-puppe-vaksen) med stor

skilnad mellom larvar og vaksne

individ).

Snylteveps er viktige parasittar i

frukthagen (på bladlus m.m.)

TRIPS (Thysanoptera; frynsevenger)


Trips er blomsterelskande insekt som stundom gir

skade på frukt. Kan vere både rovdyr, indifferente og

skadelege. Stikkande/sugande munndelar. Førekjem

på det meste av blomstrande planter.

Rosetrips (Thrips fuscipennis) er 1- 2 mm langstrakte

og smale insekt med to par smale fjørforma venger.

Vaksne er gulbrune til mørkebrune, medan egg,

larvar og nymfer er kvite til gule (vengelause). Lever

på blomstrar, blad og frukt der dei har

næringsopptak og kan gjere skade. 2- 3

generasjonar/år?

Overvintrar som vaksne i eller rundt frukthagen. Er

framme tidleg vår, legg egg og livnærer seg på

pollen og plantesaft.

Skade størst på lett jord? (eigne erfaringar).

God bestand av nebbtege (Orius sp./Anthocoris sp.)

og rovmidd er viktig.

Vaksen trips øverst. Skade

av rosetrips til venstre.

Stikkande/sugande

munndelar gir

brunfarging mellom

nervane på

bladundersidene og

korkdanning på frukta.

TEGER (Heteroptera)


Teger, kan som dei fleste insekt, vere både rovdyr,

indifferente og skadelege. Førekjem på det meste av

urteaktige planter. Felles for tegene er trekanten

(scutellum) mellom forvengene og lignifiserte forvenger.

Stikkande-sugande munndelar. Raske individ. Skil mellom

bladteger («smalteger» og breiteger.

Epletege (Plesiocoris rugicollis) og hagetege (Lygocoris

pabulis) er bladteger som overvintrar som egg på fleire

lauvtreslag (inkludert eple) og urteaktige planter. Klekker

tidleg vår. Nymfene har næringsopptak på unge blad,

skot og frukter. Ny egglegging frå medio juni og utover.

Epletege er einsfarga grøn med rynkete forbryst, medan

hagetege har glatt forbryst. Begge er 5,0-6,5 mm lange.

Skil ut enzym som fører til deformasjon av angripne

plantedelar; skot, blad og frukter. Holete blad og korkskal

på epla.

Unngå at brennenesle og andre urteaktige vekstar når

opp til basisgreinene på trea. Eller rettare: fjern dei frå

frukthagen!

Skade av bladteger på eple (øverst) og solbærblad (nederst).

PLANTESUGARAR (Homoptera)


Skil mellom sikader (dekkvenger, raske, hoppar ofte til

side ved berøring), sugarar (gjennomsiktige venger,

vaksne individ er raske, medan larvar og nymfer er dekka

av eit voksliknande stoff; dvs. trege), bladlus (individ med

og utan venger, ryggrøyr, trege dyr) og skjoldlus (ligg

verna under eit skjold som er klistra til frukt og barken på

skot, greiner og stammer.

Rosesikade/eplesikade kan gi litt sugeskade på blada

(spettvis avfarging) i varme tørkesomrar, men det betyr

lite.

Hagtornsugar/eplesugar og ulike bladlusartar blir kort

omtala på dei neste sidene.

Sugeskade av rosesikade på epleblad.

EPLESUGAR (Cacopsylla mali)


Vaksne: 3-4 mm lange med varierande fargar; frå lysegrøn med

blågrønt skjer til gulaktig/brungul, ofte med gule eller raude

markeringar. Taklagte, klare venger med tydlege, grøne årar.

Egg: 0,4-0,5 mm langovale og kremgule, ofte i store mengder på

fruktsporane/mellom knoppskjella. Sjeldnare på bladknoppar og

skot.

Nymfer: gulaktige til gulgrøne med lysebrune bein, raude auger

og tydlege vingeanlegg. Flattrykte, breie og eggforma. Trege.

Skil ut honningdogg og vokstrådar som gir eit seigt, klissete

belegg på knoppar, blad, blomar og frukt. Lett å sjå!

Overvintrar som egg på eple eller andre Malus- artar. Klekker

tidleg vår. Nymfene syg plantenæring så snart knoppane òpnar

seg. Dei vaksne kjem normalt fram i juni, er aktive, men gjer

ingen skade. Parar seg i august- september og legg egg i store

mengder ofte heilt ut i oktober. Berre ein generasjon pr. år.

Kan føre til stor skade før og under blomstring i form av

sugeskade og kliss som kan gi brune kronblad og redusert

fruktsetjing.

Vaksen eplesugar til venstre, nymfe til høgre.

Syklus eplesugar.

HAGTORNSUGAR (Cacopsylla melanoneura)


Vaksne: 2,5-3,3 mm lange. Unge vaksne er oransjefarga med taklagte, klare venger og gule årar. Eldre vaksne er mørkebrune med klare venger og mørkebrune til svarte årar.

Egg: 0,3-0,4 mm langovale og bleikgule, ofte i store mengder på fruktsporar og bladknoppar. Skråstilte.

Nymfer: 1,3- 2,0 mm lange, bleikt gulgrøne som unge og grågrøne når deiblir eldre. Tydlege, kvitaktige vingeanlegg. Flattrykte og eggforma. Trege. Skil ut honningdogg som gir eit seigt, klissete belegg på knoppar, blad,

blomar og frukt. Lett å sjå! Overvintrar som vaksne, normalt på bartre. Trekker over på eple, hagtorn

og pære m.m. tidleg vår. Er svært aktive på varme vårdagar og kan ofte sitte på stolpar, i hår, på knoppar m.m. i store mengder. Legg egg enkeltvis eller i små klynger på knoppar, blomsterstilkar, blad m.m. fråprimo mai til ut i juni. Klekker frå midten av mai. Nymfene sygplantenæring og tappar treet for plantenæring. Dei vaksne kjem normalt fram mot slutten av juni og trekker raskt ut av frukthagane og over på bartre. Berre ein generasjon pr. år.

Kan føre til skade under blomstringa i form av sugeskade og kliss som kan gi brune kronblad og redusert fruktsetjing, men det viktigaste er at sugaren kan overføre heksekost på eple og faktisk blir tiltrukne av heksekostinfiserte tre og sprer fytoplasmaet vidare til friske tre.

Vaksen hagtonsugar i karakteristisk sittestilling tidlegvår.

Syklus hagtornsugar.

Egg av hagtornsugar på blad.

BLADLUS PÅ EPLE


4 bladlusartar er potensielle skadegjerar på eple; Grøn

eplebladlus (Aphis pomi), eplegraslus (Rhopalosphum insertum),

eplebladgallelus (Dysaphis anthrisci) og raud eplebladlus

(Dysaphis plantaginea). Dei to midterste gir ubetydleg eller

ingen skade.

Grøn eplebladlus overvintrar som svarte, glinsande egg, primært

på årsskota. Egga bli lagt i klynger og er lette å sjå. Einsfarga

grøn kroppsfarge. Kan angripe eple, pære, hagtorn og kvede.

Ingen mellomvert. Gir bladkrølling og redusert vekst, stundom

små, lyse flekkar på epla.

Eplegraslus overvintrar også som svarte egg på epletrea, men

blir lagt enkeltvis, ofte på stammer og tjukkare greiner. Er difor

vanskelege å sjå. Korte og lyse ryggrøyr og bein og gulgrøn

kropp (grønt fiskebeinsmønster på fullvaksne). Kan gi svak

misfarging og bukling av blad ved sterke angrep.

Eplebladgallelus legg egg som over og er vanskelege å sjå.

Trekker over på hundekjeks som sommarvert. Suginga gir

bladkrølling og raude eller gule bladvablar.

Raud eplebladlus overvintrar som over. Suginga gir

«rynkeeple»/»luseple» som er svært søte, men små og misforma,

gule, krølla blad og redusert vekst. Trekker over på

groblad/kjempe som sommarvert.

Konklusjon: to grønne artar som er lette å skilje på utsjånad og to mørke artar som vi berre klarar å skilje på skadesymptom.

FaktaboksBladlus er små insekt (2- 3 mm lange) med

lange bein, antenner og karakteristiske

ryggrøyr (skil ut «alarmferomon») på

bakkroppen. Kan forekomme både vinga

og uvinga individ av samme art. Har ofte

komplisert livssyklus der dei skiftar frå

vintervert til sommarvert. Overvintrar som

befrukta egg på vinterverten og før levande

ungar utan egglegging («jomfrufødsel») på

sommarverten. Enkelte artar har berre

partenogentisk utvikling. Kan ha fleire

generasjonar i året, spesielt i tørre og varme

somrar. Bladlus har sugande munndelar og

syg plantesaft frå ei rekke planter. Suginga

tappar plantene for næringsreservar, men

viktigast er injisering av stoff som endrar

plantene sin vekst og metabolisme. Dette

kan føre til total stopp i veksten og

deformering både av blad, skot og frukter.

Skil i tillegg ut honningdogg (ekskrement)

som gir klissete plantedelar og er grobotn for

svertesopp.

BLADLUS PÅ EPLE


Grøn eplebladlus

syg på skottoppar

i aktiv vekst.

Einsfarga, grøn

kropp med lange

og svarte ryggrøyr

og bein.

Eplegraslus gir normalt

liten skade. Klekker

tidleg vår og etter kort

næringsopptak på

eple (trekker til seg

nyttedyr), flyg vinga

eksemplar over på

ulike grasartar.

Eplebladgallelus (øverst til høgre) og raud

eplebladlus (til høgre) ser like ut (raudgule til

blåsvarte med nærmast kvitt til blåkvitt

vokslag), men skadesymptoma er svært ulike.

KOMMASKJOLDLUS (Lepidosaphes ulmi)


1,2- 1,5 mm lange, kvite til raudgule insekt som ligg beskytta

under eit 2,0- 3,5 mm grått- mørkebrunt, kommaliknande skjold

på epla og på bark av skot, greiner og stammer.

Egga ligg beskytta under skjoldet til mora, er ovale og kvite og

berre 0,3 mm lange.

Nyklekt nymfe, også kalla «vandrelarve» er oval med bleikt

gulbrun kropp, 0,2-0,3 mm lang med antenner og korte bein.

Kan røre seg fritt omkring, normalt kort etter blomstring når nye

skot er 5- 7 cm lange. Syg seg deretter (etter 3-4 dagar) fast på

trea (blad, frukter, skot greiner osb.), mister antennene og beina

og får snart eit skjold som dekkar kroppen.

Har mange ulike vertsplanter både i skog og hage (m.a. bjørk,

eik, mispel osb.) Sprer seg ofte frå desse og inn i frukthagane.

Kvar ho legg 60- 80 egg, truleg partenogenetisk.

Kraftige angrep gir sterkt redusert vekst og frukter med skjold på,

er ikkje handelsvare.

Nyttedyr er sannsynlegvis einaste

måten å regulere bestanden av

kommaskjoldlus på.

Eple med kommaskjoldlus øverst.

Livssyklus nederst.

BILLER (Coleoptera)


Artsrik insektorden med både nyttige (marihøner, kortvenger) og

nokre få skadelege artar på eple. Gnagande munndelar. Både

vaksne og larvar kan gjere skade.

Eplesnutebille, ulike Rhynchites- artar (Rhynchites spp.),

nøttesnutebille (Curculio nucum), hageoldenborre (Phyllopertha

horticula) og lauvtrebarkebille (Xyleborus dispar) er eksempel på

artar som kan gjere skade.

Eplesnutebille (Anthonomus pomorum) kan av og til gjere stor skade på

eple. Vaksne biller er 3,5-6,0 mm lang, mørk brun eller svart med lys hår som

dannar eit V- forma felt bak på dekkvengene. Larvane er 8 mm lange som

fullvaksne, fotlause og kvite med mørkt brunt hovud.

Overvintrar som vaksne under bark, i sprekker eller på andre gøymestsder.

Kjem fram tidleg vår og er aktive på varme dagar. Kan gnage på knoppane

så snart dei har åpna seg. Kvar ho legg frå 40- 50 egg; eitt pr. blomst.

Larvane klekker etter ca. 10 dagar, et på arr og pollenberarar og bit av basis

av kronblada slik at blomsten visnar utan å opne seg.

Ved rik blomstring betyr skaden normalt lite. Dei vaksne kan òg gnage på

epla i juni- juli med skadesymptom som vist til høgre. Ulike Rhynchites- artar

og nøttesnutebille kan gjere liknande skade på epla, men ofte sit

punkteringane tett i tett på fruktoverflata.

Skade av

eplesnutebille

forårsaka av

larvar (øverst)

og vaksne

biller i midten.

Vaksen bille

nederst.

SOMMARFUGLAR (Lepidoptera)


Insektorden med mange skadelege artar på frukt. Skil mellom møll, pyralidar, viklarar, tresommarfuglar, målarar, nattfly og dagsommarfuglarm.m. Det er larvane som gjer skade på eple. Alle har langstrakt, sylinderforma kropp med velutvikla hovud. Kroppen er delt i 3 bryst- og 10 bakkroppsledd. Alle har 3 par brystføter og manglar alltid bukføter på 1. og 2. bakkroppsledd.

Målarar har berre to par bukføter (på 6. og 10. bakkroppsledd) og skyt rygg/måler seg framover når dei går. Relativt trege. 10- 30 mm lange.

Nattflylarvar er store med ganske rundt hovud, framovervendt panne med munndelar som vender ned. Relativt sløve og trege, men grådige. 35-50 mm lange.

Frittlevande møll-larvar er normalt tjukkast på midten, 10- 20 mm lange og aktive. Spring ofte bakover ved berøring. Finst møllartar som lever inne i epla (rognebærmøll) og som lever inne i blada (minermøll).

Viklarlarvar beveger seg normalt raskt ved berøring. Flattrykt hovud med oppovervendt panne og munndelar som vender framover. Ofte nakkeskjold. 10- 20 mm lange.

Av viklarar skil vi mellom bladviklarar (kan gnage både på knoppar, blad, skot og frukt), artar som berre lever inni sjølve frukta (epleviklar og liten fruktviklar) og barkviklar (Enarmonia formosana) som lever i barken på epletrea (blir ikkje omtala meir her).

Av bladviklarar har vi om lag 10 artar som overvintrar som egg («kartviklarar») og ca. 10 artar som overvintrar som små larvar («seine

viklarar») og som alle kan opptre som skadegjerarar på eple.

Ulike typar av sommarfugllarvarsom opptrer som skadegjerarar på eple. Viklarlarve(vanleg kartviklar, Archips podana) øverst, nattflylarve (bølgefly, Eupsiliatransversa) i midten og målarlarve (liten frostmålar; Operopterabrumata) nederst.

SKADESYMPTOM

AV DIVERSE SOMMARFUGLLARVAR


Slyngminermøll nede til venstre

Rognebærmøll til høgre (sjå omtale i foredraget til Jan Ove Nes)

Tidleg kartgnag (midten; 2 foto) og seint viklarangrep nede til

høgre; 2 foto.

EPLEVIKLAR (Cydia pomonella)


Vaksen epleviklarøverst til høgre. Skadesymptom under.

Vaksne: 10-12 mm lang med vengespenn på 15-20 mm. Lysegrå

venger med brune tverrband og ein mørkare flekk bakerst på

framvengene.

Egg: 1,3 x 1,0 mm, flattrykte og transparente.

Larve: 18-20 mm lang. Kvite til lyseraude med mørkebrunt hovud

og nakkeskjold.

Overvintrar som fullvaksne larvar i barksprekker, under bark

m.m. på epletrea. Forpuppar seg tidleg vår. Vaksne kjem

fram i mai. Svermar ved solnedgang når temp. er over 14° C.

Parar seg og legg egg på bladverk og kart. Hoene skil ut

luktsoff/feromon som virkar tiltrekkande på hannane.

Larvane gneg seg inn til kjernehuset og et opp frøa.

Utgangsholet er breidt og stor og fylt med ekskrement

(«Kloakkgang»), medan inngangsholet er lite.

Inngangsholet kan forvekslast med angrep av liten fruktviklar

(Pammene rhediella), men denne arten er mindre og har

smalare, tørre gangar og går ikkje inn i sjølve kjernehuset.

Liten fruktviklar har om lag samme syklus som epleviklar, men

er ikkje så temperaturavhengig og svermar og legg egg

tidlegare enn epleviklar. Epleviklar kan ha to generasjonar i

varme somrar.

Liten fruktviklar med skadesymptom

nederst.

TOVENGER (Diptera)


Innan tovenger («myggar og

fluger») er det få skadegjerar

på eple i Noreg.

Eplebladgallmygg (Dasineura

mali) er eitt eksempel som

førekjem i landet vårt og som

angrip bladverket, medan det

internasjonalt er fleire alvorlege

skadegjerarar som går på ulike

bær og frukter (eplefluge,

kirsebærfluge, flekkvengefluge).

Larvar av blomsterfluger er

eksempel på viktige nytte- og

pollineringsinsekt i eplehagen.

Skot med angrep av

eplebladgallmyggBlomsterflugelarve som

et bladlus øverst.

Vaksen blomsterfluge

nederst.

VEPS (Hymenoptera)


Talrik insektorden, men berre eit fåtal skadelege artar på

eple. Larvane har berre eitt bakkroppsledd utan bukføter.

Ulike bladvepsartar td. frukttrebladveps (Caliroa cerasi),

epleveps (Hoplocampa testudinea) og syreveps

(Ametastegia glabrata) er eksempel på artar som kan gjere

skade. I tillegg kan vanleg jordveps (Vespula vulgaris) gjere

skade på godt moden frukt.

Elles er fleire av snyltevepsartane viktige parasittar på td.

bladlus, kommaskjoldlus, sugarar og sommarfugllarvar.

Larve av syreveps; 13-18 mm

lang, grøn og berre eitt

bakkroppsledd utan bukføter.

Få vekk høymole og hønsegras!

Angrep av epleveps. Vaksne

hoer legg egg i blomen,

larvane et seg inn til

kjernehuset og et opp frøa.

Inngangshol til

larve av syreveps

på moden frukt.

Jordveps et på

moden frukt.

Foto: Nina Trandem

Foto: Nina Trandem

Foto: Olav Sørum

Larve av

frukttrebladveps

kurs i Økologisk epledyrking modul 4. 10. april 2018- …...pÆrebrann (erwinia...

Documents