Lørdag 10. november 2012 13

Kvinner for sin sak

Over 100 år med

kvinnekampi Tromsø

>>

Lørdag 10. november 201214

■ 1845: Ugifte kvinner over 25 får samme myndighet som mindreårige mannspersoner. Sønner og døtre får samme arverett. Før arvet sønnene dobbelt så mye som sine søstre. ■ 1856: Josephine Thrane er Norges første kvinnelige avisredaktør, i Arbeider-Foreningernes Blad. ■ 1860: Kvinner får være lærere i folkeskolen på landsbygda. I 1869 får de samme rettigheten i byene. ■ 1863: Ugifte kvinner over 25 får samme myndighet som voksne menn, men mister den om de gifter seg. ■ 1869: Ugifte kvinner får samme myndighetsalder som menn: 21 år. ■ 1882: Cecilie Thoresen blir den første kvinnelige student. Kvinner får rett til å ta artium. ■ 1884: Kvinner får rett til å studere og avlegge eksamen ved alle fakulteter ved landets eneste Universitetet i Oslo. Etter endt utdanning kan kvinner åpne praksis som leger ogtannleger. For øvrig har de ikke adgang til de embeter de er utdannet for. Norsk Kvinnesaksforening blir stiftet, med Gina Krog som leder.

«Alle de edleste karakterer i verdenshisto-rien har vært menn» skal en motstanderav kvinnestemmeretten ha sagt tidlig på1900-tallet.Neste år, nærmere bestemt 11.juni, harkvinnene i Norge hatt stemmerett i 100år.I 1884 ble Norsk Kvinnesaksforening

stiftet for å «virke for at skaffe Kvindenden hende tilkommende Ret og Plads iSamfundet».Landet over kjempet kvinner for en

bedre hverdag. Ikke bare for seg selv ogsine medsøstre i tiden, men også for demsom skulle komme etter.«Skal vi nu foruden den indflydelse

som kvinner har bag kulissene, og somhun tross alt desværre altid vil komme tilat beholde, også give hende stemmeret,saa vil det ikke blive til at holde ut» skalha blitt utbrutt av en arg debattant likeetter århundreskiftet. Men sånn skulle detaltså allikevel bli få åretter.På Senter for kvinne-

og kjønnsforskning -Kvinnforsk i Tromsø -er de opptatte av atman skal ta dissekvinnene opp fraglemselen, og huske atstemmeretten ikkekom av seg selv.– Det største problemet i dag er at

mange tror vi er ferdige. At likestillingener vunnet, og at vi er i mål. Det er vi ikke.Vi må hele tiden ha fokus på likestilling-en og kjønnsbalansen, sier daglig lederLise Nordbrønd.– Lønnsforskjellene mellom kvinner og

menn er for eksempel enda store. På detjuridiske plan er mye gjort, men i praksismå vi bli bedre, legger Nordbrønd til.– Ser man på deltakelsen i valg – både av

menn og kvinner – så tar nok mangestemmeretten sin i dag litt for gitt, menerprofessor Siri Gerrard.

JUBILEUM: Neste år arrangerer demarkeringen av Stemmerettsjubileet isamarbeid med Registreringssentralenfor Historiske data, samt forskere veduniversitetet.– De 200

studentenesom begyntepå Universite-tet i Tromsø dadet åpnet i1972 sattepreg på byen,og på 8. mars-toget. Men visom var aktivegikk ikke bare i tog. Vi jobbet beinhardtsom «frivillige politikere» for å fremmesaker med kvinneperspektiv – foreksempel innen byutvikling, sier profes-sor Siri Gerrard.Lise Nordbrønd legger til:– 8. mars-toget nå er et godt bilde på

engasjementet i dag. Det er ikke bare desom var aktive feminister på 70-talletsom går i tog, men også unge jenter,menn med barnevogner – alle, sier hun.Stemmerettsjubileet skal være delt i tre

sentrale deler: utarbeidelse av valgmann-tallet for 1913, en internasjonal konfe-ranse om stemmeretten, ei seminarrekke

om de sterke kvinneskikkelser og etseminar om valget og stemmerett forinnvandrer kvinner. Den internasjonalekonferansen vil fokusere på den historis-ke utviklinga som førte til stemmerett forkvinnene, hva kvinnenes inntog ipolitikken betydde for samfunnet, samtet internasjonalt blikk på stemmeretten.– Jeg er overbevist om at kvinner skal

inn i de politiske organene, og at de harandre «briller» enn menn. Jeg trorkvinnene og deres livsverden førte ogfører til en mer helhetlig politikk.Kvinnene så andre problemstillingergjennom sine briller, mener Nordbrønd.

ENGASJERT: Gitta Jønsson er ett av demest kjente navnene i kvinnebevegelsen iTromsø.Hun ble født i 1869 og var den eldste i

søskenflokken. Kvinnene hadde dabegrenset rett til skolegang, til å velge

embete, økonomiskerettigheter og til åbestemme over egenkropp.Og ikke minst: først 26

år etter Gittas fødsel fårkvinnene for første gangvære med å stemme i ensak i kommunene. Tema:brennevinssalg.

Miljøet var slik at kvinnene ofte måtteklare seg alene, fordi mennene gjerne varute på fangst eller fiske. Da Gitta kom ut iarbeid, først som trise på Tromsø Amtslokalbåter, og siden som hushjelp i bådeTromsø og Kristiania, møtte hun på desosiale klasseforskjellene, samt den stadigvoksende arbeiderbevegelsen i hovedsta-den. I 1911 startet hun Tromsø Arbeider-kvinneforening, og ble to år etter valgtinn i formannskapet – tross misnøye somfølge av sitt arbeid for kvinnesaken.«Ingen naturmakt kan stoppe ho Gitta!»,skal det ha hett.– Både Gitta Jønsson og Wanny

Woldstad var pionerer som åpnet dørerfor andre kvinner. Woldstad var Tromsøsførste kvinnelige taxisjåfør, og førstefangstkvinne som overvintret på Sval-bard. Jønsson var en pioner i sitt arbeidfor kvinnesaken, sier Lien.

Woldstad ogJønsson er to avmange eksem-pler på tøffekvinner, medvilje til å gjørenoe annet enndet som varforventet avdem.Andre eksem-

pler er forfatter Cora Sandel med sinemange viktige litterære kvinneskik-kelser, og Anna Jaklin som i flereperioder satt som ensom kvinne iformannskapet og bystyret, samt deltokaktivt i Arbeiderpartiets kvinnefor-ening.– I flere av kommunene tok det mange

år før man fikk en betydelig andel kvinneri kommunestyret. Det var noen få,ensomme svaler, og de måtte nok velgesine saker med omhu. Det var først på 70-tallet man fikk opp andelen, fortsetterGerrard.«Vær ikke mannfolkredd. De er verken

klokere eller flinkere til å ordlegge seg ennhva dere er selv», sa Gitta.

FISKEKASSE: Historiker Rune BlixHagen trekker fram Jenny Garfjeld som

en av byens viktigste historiske kvinner,ofte glemt i en mannsdominert historie.Garfjeld var fungerende redaktør i

avisa Nordlys da Alfred Eriksen blevalgt inn på Stortinget.

KVINNEHISTORIE I NORGE:

«Ingen naturkraft kan stoppe ho Gitta» het det om kvin-nesaksforkjemper Gitta Jønsson fra Tromsø. I 2013 kankvinnene feire 100 år ved valgurnen.

8.mars-togetnå er et godt

bilde på engasje-mentet i dag.

Lise Nordbrønd

FEIRER: Gerd Bjørhovde, Siri Gerrard og Ingrid Hovda Lien fra Kvinnforsk feirer til neste år Stemmerettsjubileumet på universitetet.

Vær ikke mannfolkredd.De er verken klokere

eller flinkere til å ordleggeseg enn hva dere er selv.

Gitta Jønsson

Lørdag 10. november 2012 15

– Disse damene var virkelig folk somfikk føle på kroppen hva det ville si åstå fram og kjempe. De ble bådelatterliggjort og sjikanert. Jennybrukte avisspaltene til å agitere for

stemmeretten, forteller Hagen.Garfjeld var kort av vekst, og ofte tok

hun med seg ei fiskekasse på torget iTromsø, stilte seg på den – og agiterte.

– I begynnelsen var det særlig tre

saker kvinneforeningene var opptatteav: stemmerett, fredsarbeid og kam-pen mot fylla. Begynnelsen av 1900-tallet var en rik tid for aktivitet, ogGarfjeld ble etter hvert så populær at

hun ble lansert som stortingskandidati 1909. Etter at stemmeretten endeligble vedtatt, var neste kamp å få kvin-nene til å bruke den, sierHagen. >>

■ 1888: Ny ekteskapslov gjør gifte kvinner myndige og gir dem rett til særeie. ■ 1889: Jentene får for første gang være med i 17.mai-toget i Oslo. ■ 1895: Kvinnene får for første gang stemme i kommunene. Temaet var brennevins-salg. ■ 1901: Kvinner får begrenset stemmerett og valgbarhet i kommunene. ■ 1907: Kvinner får inntektsbegrenset stemmerett ved stortingsvalg. ■ 1910: Kvinner får alminnelig kommunal stemmerett. Den første samiske kvinnefor-eningen blir grunnlagt.

■ 1911: Anna Rogstad blir første kvinne på Stortinget. ■ 1912: Kvinner får adgang til de fleste embeter. ■ 1913: Kvinner får alminnelig statsborgerlig stemmerett. ■ 1922: Kvinner kan bli statsråder. ■ 1925: Åsa Helgesen i Utsira kommune blir den første kvinnelige ordfører. ■ 1927: Ny ekteskapslov sidestiller mann og hustru økonomisk og rettslig. ■ 1936: Arbeidervernloven gir kvinner rett til seks uker fri før og etter fødsel. ■ 1939: Ekteskap er ikke oppsigelsesgrunn i arbeidslivet.

FEIRER: Gerd Bjørhovde, Siri Gerrard og Ingrid Hovda Lien fra Kvinnforsk feirer til neste år Stemmerettsjubileumet på universitetet.

Lørdag 10. november 201216

KVINNEHISTORIE I NORGE:■ 1948: Aaslaug Aasland blir sosialminister, og den første kvinnen som leder etdepartement. ■ 1954: Første ski-NM for kvinner. ■ 1964: Kvinner kan beholde etternavnet sitt ved inngåelse av ekteskap. Barnet fårfarens slektsnavn. ■ 1971: Mønsterplanen for grunnskolen slår fast at det skal arbeides aktivt forlikestilling. Kvinnelig flertall i kommunestyrene i Asker, Oslo og Trondheim. ■ 1972: Likestillingsrådet opprettes.

■ 1974: Odelsloven endres, og jenter stiller likt med gutter i odelsrekkefølgen. ■ 1976: Organisert fotball for kvinner. ■ 1977: Lønnet svangerskapspermisjon i 18 uker. ■ 1978: Lov om selvbestemt abort og lov om likestilling mellom kjønnene blir vedtatt. ■ 1981: Gro Harlem Brundtland blir landets første kvinnelige statsminister. Beggekjønn må være representert i offentlige utvalg, styrer, råd og nemnder. ■ 1983: Kvinner får avtjene verneplikt. ■ 1987: Fødselspermisjon i 42 uker.

RONALD JOHANSEN (FOTO)ronald@itromso.no • 901 80 697

IDA RAMBERGida@itromso.no • 916 64 734

FEMINISME: 25. september i årla likestillingsutvalget i regje-ringen, med Hege Skjeie i

spissen, fram sin utredning av norsklikestillingspolitikk. De mente at likestil-ling i Norge er en fin verdi som løftes fram,men som ikke alltid etterleves.

– I Norge er vi nesten verst i Europa påkjønnsdelt arbeidsliv. Vi klarer ikke å byggebro mellom de mannsdominerte yrkene ogde yrkene med nesten bare kvinner, sierrådgiver Ingrid Hovda Lien på Kvinnforsk.

– Hvordan vil dere definere feminisme?– Feminisme er et endringsprosjekt der

likeverd og respekt er det viktige. Vi ønskerikke at noen skal underordnes, og vi vil atdet skal være større rom for mangfold. Menskal det skje endringer må det væreledelsesforankret, sier Nordbrønd, og Lienfortsetter:

– Det handler om de brillene vi nevntetidligere. Det at man kan sette seg inn i ensituasjon med et kvinnelig perspektiv.

Menn kan også være feminister, sier hun.– Feminister ønsker en forbedring, og at

kvinners synspunkter og verdier skal fågjennomslag, at endring i samfunnet ikkeskal gå på bekostning av kvinner. Fremdeleser solidaritet for kvinner i andre land viktig.Feminister ønsker rett og slett et bedresamfunn for alle, der kvinner føler vi harinnflytelse, at det vi gjør blir verdsatt, også iform av samfunnsmessige rettigheter og atvi skal slippe å ta opp igjen kamper vi harfått gjennomslag for, fortsetter hun.

LIKESTILLING: Statistisk sentralbyrå slo i2008 fast at Tromsø topper lista overlikestilling for tredje året på rad. Her bleantall kvinner per 100 menn i alderen 20-39 år, utdanningsnivået, inntekt, kvinneli-ge kommunestyrerepresentanter ogbarnehagedekningen målt for å få et bildeav likestillingen. Og Tromsø vant.

– Det handler nok om at Tromsø har hattengasjerte i arbeidsliv, politikk og frivillig

sektor. Det handler om en ung, aktivbefolkning, god barnehagedekning, godeutdanningsmuligheter og mange offentligearbeidsplasser, mener damene på Kvinn-forsk.

Advokat, arbeiderpartipolitiker ogfeminist Ragni Løkholm Ramberg sitter ilikestillingsutvalget i kommunen, ogmener Tromsø kommune er nokså flink pålikestilling – særlig som arbeidsplass.

– Tromsø kommune er en stor arbeids-plass og har hatt fokus på likestilling i sinrekruttering. Det er bra, og har gitt seg godeutslag, mener hun.

Selv har hun et uttrykk som hun menerbeskriver det å være feminist: «Å værekvinne er å gå omkring i for trange sko. Åvære feminist er å forstå at det ikke erføttene som er for store, men skoene somer for små».

– Å være feminist er å anerkjenne at detfinnes strukturer i samfunnet som under-trykker og diskriminerer på grunnlag av

kjønn – og forsøke å endre disse struktu-rene. Menn synes bedre, høres bedre, tjenerbedre og har mer makt enn kvinner. Det erblodig urettferdig. Derfor er jeg feminist,og derfor burde alle som er opptatt avrettferdighet – ikke bare kvinner – værefeminister, mener hun.

STEMMERETT: I Aftenposten sto dettorsdag morgen, den 12. juni 1913 å lese:«Konstitutionskomiteens indstilling omalmindelig statsborgerlig stemmeret forkvinner vedtoges i Stortinget igaar enstem-mig og uden debat. Herved er der skabt225.000 nye stemmerettigede vedstortingsvalgene.»

Ramberg mener flere tar for lett påstemmeretten sin i dag.– Jeg vil ikke generalisere og si at unge tarstemmeretten for gitt. Unge utgjør jo ogsåden mest engasjerte gruppen mennesker,og bruker ikke bare stemmeretten, menstemmen! Men ja: mange unnlater å bruke

ROP HØYERE: Politiker og advokat Ragni Løkholm Ramberg mener damer må bli flinkere til å rope høyere, krangle og jobbe for rettighetene sine.

>>

Lørdag 10. november 2012 17

stemmeretten sin. Det er ikke bra.– Er det vanskelig å være feminist i dag?– Det er lett fordi vi i Norge ikke blir

forfulgt, drept eller forsøkt truet til taushet,som våre forgjengere ble og som mangefeminister og demokratiforkjempere iverden fremdeles blir. Vanskelig er det fordidet stort sett er de samme formelle reglersom gjelder for menn og kvinner, og mangevil si at menn og kvinner er likestilt.Fokuset vårt burde være på det vi gjør, ikkedet vi er. Så lenge vi behandler jenter oggutter ulikt, får vi ulike kvinner og menn.Det er vanskelig å være feminist når vi blirbombardert med glansbilder som hyller detradisjonelle kjønnsrollene, sier hun.Det finnes fremdeles land i verden der

kvinner ikke har stemmerett.

HØRES: Ifølge Barne - likestillings- oginkluderingsdepartementet utgjør kvin-ners skattbare inntekt i dag 66 prosent avmenns inntekt. Flere kvinner enn menn

jobber deltid, og regjeringens mål er at flereyrker og stillinger skal ha en jevnerekjønnsbalanse, også blant ledere.Ramberg mener vi ikke engang er i

nærheten av målstreken når det gjelderlikestilling.– Menn har fremdeles mest økonomisk

og politisk makt. Der beslutninger tas, derer det stor sett menn. Av nasjonale tiltakmener jeg lik fordeling av foreldrepermi-sjon er viktig, for at menn og kvinner skal fåmer balanse i oppdrageransvaret og iansvaret for hus og hjem, sier hun.Videre vil hun trekke fram overgrep mot

kvinner, som hun mener har preget byendet siste året.–Når kvinner føler seg utrygge i vår by, da

bør vi reagere. Ikke ved å be kvinner om ådrikke mindre og ikke gå alene i byen – deter ikke vår jobb å holde oss unna voldtekts-forbrytere. Kvinner må ta større plass,bråke mer, kreve mer og være mye vanske-ligere å ha med å gjøre enn de er, sier hun.

KVINNEHISTORIE I NORGE:■ 1990: Kvinner gis lik arverett til Norges trone. ■ 1991: Ny lov om ekteskap. Man trenger ikke lenger samtykke eller særskilt grunnfor å kreve separasjon. ■ 1993: Rosmarie Køhn blir den første kvinnelige biskop. Fire uker av fødselspermi-sjonen forbeholdes fedrene. ■ 1996: Nita Kapoor blir første kvinne med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i denpolitiske toppledelsen. ■ 1997: Likestillingssenteret erstatter likestillingsrådet.

■ 2002: Regjeringen vedtar å innføre etiske retningslinjer for statsansatte mot kjøp ogaksept av seksuelle tjenester. ■ 2003: Alle virksomheter må redegjøre for likestilling i sin årsrapport. ■ 2005: Aili Keskitalo blir Norges første kvinnelige sametingspresident. ■ 2006: Likestillings- og diskrimineringsombudet blir opprettet og erstatter Likestillingsombudet, Likestillingssenteret og Senter motetnisk diskriminering (SMED). ■ 2007: Kvinnelig flertall for første gang i regjeringen.

Kilde: Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet

Feminister ønskeren forbedring, og at

kvinners synspunkterog verdier skal fågjennomslag.

Ingrid Hovda Lien

ROP HØYERE: Politiker og advokat Ragni Løkholm Ramberg mener damer må bli flinkere til å rope høyere, krangle og jobbe for rettighetene sine.

FØRST: Wanny Woldstad var Tromsøs første kvinnelige taxisjåfør. Foto:Polarmuseet, Tromsø Museum Univiversitetsmuseet.

FORFATTER: Cora Sandel er kjent for sine viktige litterære kvinnerkarakterer. Foto: Ukjent.

Kvinner må ta størreplass, bråke mer,

kreve mer og være myevanskeligere å ha med ågjøre enn de er.

Ragni Ramberg

Kvinner må ta størreplass, bråke mer,

kreve mer og være myevanskeligere å ha med ågjøre enn de er.

Ragni Ramberg

Kvinner må ta størreplass, bråke mer,

kreve mer og være myevanskeligere å ha med ågjøre enn de er.

Ragni Ramberg

Kvinner må ta størreplass, bråke mer,

kreve mer og være myevanskeligere å ha med ågjøre enn de er.

Ragni Ramberg