',' '\'

OG --'

NR. 10 - 11 - 14. ÅRGANG LØRDAG 10. APRIL 1965

se .. ~ ., ();jS: ::> a. > P> m ..- (l) Gi ;;JC/l

c1-o

LØSSALG 1 krone·~ ~

--------------------------------------------------------·--------·-----------------------------------.m ~

Terje Wold lageth,nytf lu rve­leven om elverumsfbllmakten

Som N eri Valen forlengst har karakterisert som et propagandafoster oppfunnet av riksrådsforhandlerne

CARL P. WRlGHT

./ØK

Herr Harald Franklin Knudsen !_!_!!_l!_!_!!_i pr. ·Larvik.

svikdornstolene forøvrig se­nere i all stillhet droppet og erstattet med det fullstendig uholdbare og ujuridiske be-grep de kalte «parlamentar­isk nødrett». Ikke underlig altså at en fremdeles synes en trenger avlivede.

I det siste har vi opplevet nytt bikkjeslagsmål både om denne «Elverumsfullmakten» og om litt av hvert annet av uhumskhetene på «motstand­kammerset». Det er selveste

Mallge takk for dittrH:tig hyggelige, brev høyesterettsjustitiarius, Lon­jeg mottok fra deg forleden dag. Jeg ser du har sltrevet en artikkel omtrent med det samme emnet i et av de siste nu,ulucr donregjeringens justisminis­av "Folk og Land". Jeg tror1kke du IH:r rett i det .... du sier?t ter og den nidkjære Arbei­jeg har "avsløret" sannheten o", den s<l.kalte Elverwas-fullma.(t •

. Sallnheten olll.:riilg den sakaI te Elvel'ums- derpartimann, Terje W o l d, '. som har trampet i klaveret.

~~~~~~~~~~~~v~~~~~~ Under et jubelmøte ianled-Brevet hvor Wright skriver om «den såkalte» Elverumsfullmakt. ning av de tredve års Ar-

beiderpartisrtyre vi kan tak­Den berømmelige Elve- er om replikkvekslen mellom ke de borgerlige partier for, -

.. Hors de Combat:

"'t

FRA I(ULTURFRONTEN

rums.fullmakten late~isann- Hambro og St::aY .. 1(å El~e: .~O~.,;~;~~~tit.iar·

~nj~~~'t1~~t=: ser-~ ~ ~-h=e:;aiit'; ~~~ ~!~~v~~~r:sfull== avlivet av historikere og av med den oppfatning av Elve- ten», eller for å tale med stortingsmenn som selv de]- rumsfullmakten som efter- DAGBLADET: «Nesten en­tok i hint berømmelige møte hvert har dannet seg». da mer partipolitisk bevisst på Elverum 9. april 1940. Vi Men likevel syne~ altså u- i sin smål!g~et er Terje Wolds

1 annonsen ,har vi tillatt oss å skifte litt på krigsforbryterne

kan n~vne uttalelser av bl. tysket å være udødelig, noe forsøk pa a redusere Elve- X P d' a. stortmgsmennene Førre og som sikkerlig henger sam- rurns-fullmakten. Og dette . ropagan a mnen I nei, det er ikke noe godt bil-Wright, gjengitt tidligere i men med dette at London- gjør landets øverste sjef for kunstsektoren. de, men det vesentlige er at FOLK OG LAND, og vi kan regjeringen uttrykkelig be- Høyesterett, som nettopp ef- o En. ~ønd~g :tter~iddag Istemm~n .fylte en ~ed ube­nevne referatet fra st?r- grunnet sin rett til å utstede ter krigen understreket slar VI tIlfeldig pa radIOen og Ihag. Na Ja, det er Ikke alle tingsmøtet som bekrefter rik- de såkalte landssvikanord- fulmaktens UVUrderlige psy- en skurrende stemme lyder forundt å ha runde og tilta­tighete~ av det storting~men- ninger med denne «fullmak- k?logiske og moralske betyd- ut i værelset. Den bringer lende mikrofonstemmer. Men nene SIer. Men det hJelper ten». En. påstand som lands-Inmg for motstanden, selv om tanken hen på sandpapir, det slo oss snart at det ikke alt sammen ikke det spor. Forts. side 16 bare var klangen på stem-Den «Elverumsfullmakten» ~ -~ men vi ikke likte, det var vel som skal ha gitt Londonre- så meget ord ene den for-gjeringen fullmakt til alle u- Statsm.inis~~r Johan Nygaardsvolds beretning om Den norske RegjeringBi met.

lovlighetene dukker opp igjen virksomhet fra 9. april 1940 til 25. juni 1945. \ Et kikk i programmet for-som troll aven eske hver

talte oss at det var en lektor gang landsvikoppgjørets fed- Borch San ds d a len som re kommer i vanskeligheter holdt «filmkåseri». Disse - og det skJ'er jo ikke så r"'l St t' t sjelden. ~ l or mge . våre statsinstitusjoner har

en egen evne til å finne frem merkelige folk til å behandle de forskjellige sider av kunstlivet,tenkte vi. Høys~ sannsynlig har mannen ikke skygge av rede på film. I og for seg er det intet diskri­minerende i dette. Manglen­de faglig viten har ganske ofte vært betraktet som kri­teriet på en god norsk film­anmelder. Dette gjelder også delvis på andre av kunstens områder. Vi husker godt at det om en kjent, avdød mu­sikkanmelder ble sagt at han

Professor Castberg blir stadig tatt til inntekt for «retts»oppgjørets holdbarhet og han har sagt og skrevet så meget selvmotsigende tå­keprat at det ikke faller vanskelig å finne noe som passer. Men på ett punkt har han iallfall uttalt seg klart . nok og det gjelder «Elve­rumsfullmakten». Om den sier han at «det faktiske for­hold er at den beslutning som ble foreslått av Stortin­gets president overhodet ik­ke ble satt under votering». Og selveste Annæus Schjødt, I urettens nidkjære vokter, si-

Jeg har herved den ære å oversende beretning om Den norske Regjerings \'irksomhet fra 9. april 1940 til 25. juni 1945.

I møte i Elverum 9. april 1940 beslutning:

fattet Stortinget enstemmig følgende

«S tor ti n g e t be m y n d i g er Reg j er ing en t i l, inn t i Ide t

tid s p u n k t kom mer da Reg j er ing e n og Sto r t ing e t s Pre s i­den t ska p e·t ter kon f er ans e inn k a Il er Sto r ti n g ett i l nes t e ord i nær e møt e, å var eta rik e t sin ter ess e r og tre ff e de a y.

gjøreiser og de beføyelser på Stortingets og Regjeringens

veg nes o m m å ans e esp å kre v d a v hen syn t i l l and e t s sik k e r­het o g fra m tid.»

r...~~""""' ___ ~-"' __ --'~""""

Nygaardsvoldregjeringen påberoper seg den «enstemmig vedtatte»Elverumsfullmakt.

ikke kunne høre forskjell på

Forts. side 2

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

TERRORBOMBINGEN AV TYSKE BYER

«VI SKAL ANGRIPE FLYKTNINGENE - -»

Poujadistene I.

Poujadister? hva er nu det?

I Frankrike hadde etter

o SÆRTRYKK PA ENGELSK

AV PROFESSOR LYDER L. UNSTADS STUDIE «VID­KUN QUISLING - THE NORWEGIAN ENIGMA»)

Om eftermiddagen 14. fe-r Angrepet på Chemnitz var den 2. verdenskrig de poli­flybesetninger instruert og planlagt med 329 firemotors tiske pamper herjet med briefet for et nytt flyangrep. bombefly i første bølge, deri- landet og dets økonomi ut De samme besetninger del- blant 120 Halifax og Lan- fra hver enkelt pamps eller tok i terrorangrepet på caster-fly fra 6. bomberflåte. hans partis egeninteresser. Dresden natten før. Tre timer senere skulle den Det resulterte i en galopper-

Offiseren som fordelte kor- brennende by atter angripes ende inflasjon, som tilslutt tene og innsatsrnålene og av 388 nye firmotors fly. bragte francen ned i en ver­som instruerte besetningene Angrepet ble fra alliert syns- di av 2 øre ~orsk mynt. For­fra 1. britiske bomberfl'ate punkt en fiasko. På grunn av holdet er bh~t betegnet s0I?-

i Susquehanna University Studnes for mai 1959 er nu sendt ut ay det amerikanske universitet.

Det er en utmerket orientering fra nøytralt hold for utlendinger som ikke forstår norsk, og bør få mest mulig spredning.

Vi har skaffet) oss et antall tilsalgs og frembyr disse for kr. 6,- fritt tilsendt mot forskudds1betaling over vår post­giro 150 28. Eller kr. 50,-for 10 stkr.

Ekspederes kun mot forskuddsbetaling;

uttalte ordrett (gjengitt i lavt skydekke og de tyske «franske tilstander» til FOR B U N DET FOR SOS I A L O P PRE I S N ING oversettelse) : nattjagerej 118 ialt, klarte skrekk og advarsel for noen POSTBOKS 3214 - O S L O - POSTGIRO 1 50 28

«Til natten er Chemnitz ikke engelskmennene å kon- hver. t t • b General de Gaulle gjorde _ . .". . ..,. . .,. . .,. . .,. . .,. . ..,. . .,. . .,. . .,. . ..,. . ..,.._ . ..,..,. . .,. . .,..,. . ..,. . .,. . ..,. . ..,. . ./ . .,. . ..,. . .,. . .r.,. målet deres. Vi skal angri- Dsent re brIe kangtretpe P7a18 tyen. sitt første forsøk på å bringe pe flyktningene som nu e ease ca onn d ls d ilbak «Planlagt i England forferdelige nazistene.

sprengbomber og ca 730 000 or en og ve tan t e, Tidligere har «FOLK OG særlig samler s~g der ef- brannbomber over Ch~m- men var den gang for tidlig og utført derfra 1» LAND» omtalt filmen «Sann-t?r angrepet pa Dresden '+~ D g d • fl .' ute. Han viste seg å ha den heten om hak'ekorset". Et siste natb. ru"",. a en erp~ øy amen- . • "

kanerne et kraftIg bombean- Sjeldne evne a kunne vente. Det later til at «The par smarte svenske jøder Slik ble flybesetningene grep på byen. Il. Heroes» themselves har fått hadde fra «ukjente kilder»,

fra 1. britiSke bombeflåte Jernbaneanleggene i Chem- En over skatter og litt av mere enn nok av det usmake- det het seg at disse befant seg instruert av sin innsatsoffi- nitz led stort sett ingen hvert i de herskende tilstan- lige statsunde.rs~ttede film- bak jernteppet, fått tak i en­ser ved briefingen: skade. Byen ble derimot der fortvilet alminnelig foretagende pa Rjukan. I all del filmmateriale som efter

«Chemnitz er en by sterkt skadet. Det bl.e dog in: mann, krove.rten P~)Ujade, fall skriv~r en som kaller passende klipping og fiksing ca 60 km vest for Dresden gen brannstJorm slIk som l fant ut at nu fIkk merugmann seg «aksJo~sleder Vemork kunne fortelle et forutset­og et meget mindre mål. ?resden. Over I?resden stod ta ~f~ære. H~n startet et nytt ~943» : Joaclml!. Røn~eber~ ningsløst. pU?likum sann-D fl d't' tt f • l flere dager en Ildsøyle mot polItisk parti som etter ham 1 en stort oppslatt artIkkel l heten slIk seIerherrene øn-

ere yr I ma or a ., DAGBLADET M' t I drepe alle flyktninger som himlen, ca 7.000 meter høy. ble kalt poujadistene. Det . :« me an- sker den skal være. Filmens kan være kommet !seg ut Som en kurositet kan nev- hadde intet politisk program, ker. gjelder Vemork-sabo- 'opphavsmenn fikk stor og av Dresden. Dere får med nes at under angrepet på kun det ene formål å stem- tasJen, ~g det foreko~mer økonomisk glede av sitt ini­de s,amme ,bombelaster Dresden natten før, navigerte me mot, hva de fant uriktig m.eg at filmopptak~ne ~lgger tiativ. Var det ikke,95 land som igår, og hvis angrepet en formasjon på 40 firemo- eller uheldig, uansett hvor pa ~ensen av histonef?r- herr Borch Sandsdalen for-. tt bl' l'k Il kk t torsl fly fra 398 bombefly det kom fra falskrung. Jeg synes myndlg- talte oss at filmen var blitt ma Ir I e ve y e . .. h t • R'uk b d b d t .• k . d _ feil, og gjennomførte sitt an- .e ene pa J an ure e solgt til? Intet under at de som elgar, ommer e • p . d f. Ill. fIlmselskapet som takk for' . re ikke til å gjøre flere be- grep pa rag lSte en or pa PouJ·adestiltak vekket fol- . f'h '. to smarte svensker fIk. k blod

. D d I gjest rl eten og som ekstra- o t k l t søk ved den ruSSIske fron- res en. ket selvom han selv ikke b l' f . pa ann, s rang e sammen ten). I EMILIUS. ko~ til å spille noen per f eta mg n or tortd ~glgs~e, endel nytt stoff fra sin «u­

sonlig rolle Den forbaused~ tOkrsYt~eDl tmten mVe ø ken ake kjente kilder», og resultatet ~'i-.... 'i-'i-...... ~..,'&-'i-..,~,..,'%..,~'®..,'®'®,.,..,"''®VI...,,.,''''®''''''''''®'®'® ... '''''''''''''''~, . es. e e er emor - - bl f'l . K· f b t »

I «demokratiske» .. verden ~les·ØU@ slik den ikke fore- e l men« n~ or ry ere ,

Fra «de gode nordmenn»'s storhets tid

vitne til at det fransk to1k~kk l;)' ··········'.";,.·7=""~,'i!>',;;~~""c, ~er.L~-w*~:j<:>r..;::~.i~ val g t e general de Gaulle For den som ellers måtte ..~ . -til sin enestyrer d.v.s. mo- h t ilt • FOLK OG LAND get han htt over at endel. av

I f o . '. d a v . I?a s stoffet fra «Sannheten» gikk nark, or a gjenreISe or en fremstIllmg av hele tungt- .. . d rI og velstand. ' etter pampesty- vannsaksjonen som sabota- 19J7nllt hen nye 1 mnl:- ikmak-

D k· Ik'·· . terla e ar øyensy 19 e Nedenstående! særbestem- J d tt d g d ret. -- et er som Jent y - sJehandlmger utført av bn- t ·kh ld'g k men a, e e var e o e kes ham særdeles vel t' k t .. . vær rl o 1 no --

meIse er håndskrevet i en nordmenns husleibetingelser . IS e ~g.en er? gjengir VI dette var dog bagateller i husleiebok i ;Lille Markevei etter at freden i landet brøt IV. noen ImJ.er tIl fra Rønne- forhold til den store misjon i Bergen og gjaldt i nokså ut. Det kunne være fristen- Det er ganske interessant b~rgs artikkel: «Uten ova- filmen hadde ved å gi den lang tid. Om den gjelder de å spørre disse samme å være vitne til at historien sJ?ner av noen art, men med oppvoksende ungdom en fremdeles er ikke undersøkt. nordmenn hvor mange slike gjentar seg. Det er folket som RJukan-gu!tenes .ønske om høyst påkrevet orientering Men llrimelig er det vel ik- leiebetingelser det ble stillet ser sine interesser best var~- g?d. tur. tIl Sve~lge startet om de historiske sannheter. ke, så opp i stry som det dem under krigen, da det tatt aven god mann, nar V\ tllbaketl~ren til E~gland. Og igjen slo det oss: Disse heilnorske fremdeles er snart var farefullere å ta inn folk det i v i r keI i g het e n Var OP~~sJond va~ tYPlS~ ~or må da være forholdsvis skrø-20 år etter at freden brøt ut som helst ville leke gode selv er satt utenfor uansett ~a~g.e l nen. e tS a~ ::;! :t pelige siden de trenger til her i landet. nordmenn og på alle vis hvor meget der snakkes om us :~an e1g t iS. ~ t d slik ustanselig å males opp

Mannen som hadde fått gjorde det vanskelig for alle demokrati. omr~f e, t Pd anfag I ng an og opp igjen. Det skulle vel nedenstående skrevet i sin de andre i landet som visste Det turde muligens være og u ør er ra». allikevel ikke ligge et aldri husleiebok har aldri drevet hvorledes et hærtatt folk bruk for en liten Poujade RJUUUUUUUUUUfJUl:3U>:JtJUuuo:t så lite grann av dårlig sam­politikk og har aldri vært skal oppføre seg i et land annetsteds også? o F: eks. i vittighet bak ved denne evige politisk interessert. Men han som har underskrevet be- rettsvesenet her pa bJerget? KULTURFRONTEN svartmaling av de overvunne var en god og velmenende tingelsen i Geneveavtalen. Er For ikk<; å tale om før kro- motstandere? Tvilen om at kristen som også hadde slekt det ikke noen som skjemmes nen ogsa her er kommet ned Forts. fra side J de muligens ikke alle var og venner blant «landssvi- eller har de bitt hodet av all i 2 øre, førkrigsmynt. Enkevalsen og «Lover den slike djevler i menneske-

kerne». Nå, det vi$te ikke skam? Og huseierne i Ber- O. H. Herre». Til gjengjeld gjorde skikkelser må effektivt ryd-«de gode nordmenn», for han gen. Har de evnen t il å denne egenskap ham høyt des unna. Og for all pris må hadde ingen slike der, men skamme seg? De som alle kvalifisert som foregangs- hylene døyve enhver antyd-langt derfra. Nå, denne man- de andre der og andre steder Man n d (j ms p røve n mann for den nye atonale ning om at man kanskje nen måtte altså underskrive hyldet russerne, som de si- musikk. burde se litt nærmere på el1er~ fi~~ han ikke bo len- ~e~ syn~s å ha fått et !;torn Det gikk imidlertid fort og~å den seirende parts ger l. leillghet:n han h~dde 1 SIden ;11. Eller har de ik~e Størst av alle ting er dette: opp for oss at hva man enn krlgsforbryt~re. . hatt 1 mange ar før krigen. det, nar A.-pakten er bhtt heltemot i n,eder/ag.. kunne si om den kåserende Med darlIg skjult glede Han måtte altså skrive un- deres neste håp? D;n som sVIktet o d~ VI tapte lektor så var det hevet nevnte lektoren hvor redu-der Og det han underskrev' star med skam pa selrens dag. t'·l t h d t·l· serte de tapende lederne vir-• . H d kt f· falD 'k d o f over VI a an var en 1 - . , pa var følgende: err re a ør, a rem - u som SVI tet a var ane l't d·. bl" . Forts. SIde 15.

. . le disse tåpelige gjerningene rød av blod ble hugget ned: 1 ver 19 som var ltt VlSt «LeIeforholdet opphører tIl t'l d d d Et ·kk kl'·· ham av dem som hadde ut- .. ".._.".._._._._._."..".._._.".."

fraflytting innen fjorten da- 1 <~ e go e nor menn».. - ~ esa I selrens tIme pekt ham h . d t' . t tertIden kan ha godt av a le- Jublende du være med. . FOLK OG LAND

ger VIS e vI~er seg a un- se om dem når vi er farne Den som faller under fanen: Hans emne for dagen var dertegned~ har omgang med herfra. Og det er dette de ikke ble han overvunnet ~ ~ilmen «Krigsforbrytere», og tyskvennlige personer eller t . k l l I . l ' mgen skal klage pa den form tidligere oppsagte leieboere ror VI sag emme . neI f] ans Inn sat s var for «orientering» herr lek-

en seier, av den grunn). L. evig ære har han funnet! toren ga sine lyttere. Det

formelig luktet svovel når KAI NORMANN han la som best i vei om de 2 FOLK OG LAND LØRDAG 10. APRIL 1965

På grunn av påsken blir det nå tre uker til neste nummer av FOLK OG LAND. Til gjengjeld har vi laget et dobbeltnummer den­ne gang.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

FOLK OG LAND Nok en ufrivil- I Bok om Quislin;:

" .. __ U.A.V.H.E.N.GI.G.P.O.L.IT.I.SK_P.U.B.LI.K.A.SJ.O.N __ ,llig' er kJ' . en nelse Redaktører: Av den kjente britiske publisist Ralph Hewins

Med en

ODD MELSOM, ansvarlig

ALEXANDER LANGE

svært enli.el tulipan

Vi lever i jubileenes tid. Arbeiderpartiet har nettopp feiret dagen da Bondepartiet for tredve år siden forærte det maktens tøyler efter en av de motbydeligste hestehandler som har foregått i norsk politikk. Og akkurat når våre lesere får dette nummer av bladet er en opptatt med å minnes re­sultatet av Arbeiderpartiets maktovertagelse og de borger­lige partiers manglende politiske forstand: 9. april 1940.

Det er såvisst ikke uten grunn at Terje Wold knytter okkupasjonstidens nasjonale fornedrelse sammen med Ap­festdagen, og ser en det i denne sammenheng, så er det også forståelig at Einar Gerhardsen foretar kollektiv innmeldelse av Kong Haakon og hans hus i Arbeiderpartiet.

Men ellers kan nok dagens Arbeiderparti ikledt fåre­pelsen narre de unge og uopplyste som ikke vet bedre med sin historieskrivning og sine festtaler. De som selv har opp­levet dette parti i dets røde glansperiode vet bedre.

VERDENS GANG fortel­ler at det i nær fremtid vil komme to bøker om Vidkun Quisling. Den ene er «en psykologisk st'!ldie» av Ben­jamin Vogt, som efter hva bladet meddeler skal komme hos Aschehoug «antagelig tidligst i høst».

Om den annen bok fortel­ler bladet at den er forfattet «aven engelskmann. Sist­nevntes navn er Ewins. Han har oppholdt seg her i landet i hele vinter, har dre­vet med intervjuer og under­søkelser blant' annet blant Quislings meningsfeller -og efter hva ryktet forteller, blir boken å oppfatte som et defensorat. Vi nordmenn skal aldeles ikke ha begrepet Quisling, synes den engelske forfatter å mene».

Vi kan korrigere VG's opplysninger derhen at for-fatteren heter Ralph Hewins og at han er en vel kjent engelsk publisist med en rekke bøker bak seg. Han

De vet at dengang for tredve år siden da Bondepartiet I har også helt fra vetdens-gav Arbeiderpartiet den politiske makt og ære, så la ikke krigens tid vært knyttet til dagens avblekede rødegardister skjul på hva de stod for. Forsvarerne av landssvik- kjente britiske aviser som

et amerikansk forlag og det var meningen den skulle komme på norsk på Cappel­ens Forlag - noe VG også nevner. Imidlertid har vi hørt med krav på pålitelig­het at Cappelens Forlag har droppet utgivelsen da det viste seg at forfatteren ikke fulgte de vanlige veier med ensidig nedrakking av Quis­ling.

A ,!:'OSTEN er ,.kan-skj ee ':;m begeistret for forfatteren heller lenger nu.

FOLK OG LAND vil brin­ge en fyldig omtale av boken på basis av den engelske ut­gave i neste nummer og vi mottar også bestillinger på denne engelske utgaven. Pri­sen er 47 kron~r. Det dreier seg om en stor, illustrert bok på hele 384 sider.

Gå aldri på akkord med

uretten • d d k Il kl t· t 'h d' . tI' . • DAlL Y MAIL og DAlL Y Bade de og deres av ø e o eger er ær e apen og I er Ig oppgJøre p eIe: g]er:ne a an- EXPRESS B· d f 9 '1 Det heter så smukt at det

at deres parti bygget på marxismen - altså på Karl Marx' fø~e som «beVIS» I?a ~t den 1940 og ~nd:r e d:~ så:~[;e skal være ro om «rettsopp­lære, på kommunismen. De erklærte at arbeidenle intet klrItgt StO~. bl7 h1Ø9Y4toldelll.gk aV-1 befrielse i 1945 var han i gjøret». Men kan ,man egent-

.. h dd· s u e l ]um I eve I ' ' f lig vente at en som mener fedreland hadde, de sa at arbeiderne mtet annet a e a ta- fortsatte at det norske fly- Norge som representant, or " . • pe enn sine lenker og de drev åpen antimilitær agitasjon våpen deltok i krigshandli,n-IDAIL y MAIL. For noen tid seg ~skyldig døn;t ~kal .sla

. • .. • . siden omtalte AFTENPOS- seg til ro med det. HIstOrIen rundt omknng pa ekserserplassene. Soldatene skulle Ikke gene ,-:, delVIS ogsa mot ::;itt 'TEN -h d kan fortell, e mange eksemp-

- " • . t land' ? I' 'Il 'k am, meget rosen e og slåss mot en ~ventuell fiende. men vende våpnene mot sme ege.. .. m~?m ommer bebudet at han skulle skrive 'ler på at den uskyldig dømte offiserer. En av de fremste antimilitære agitatorer var par- en ~mIdle~l~ til ~ flum'pe.~t I en bok om Quisling. Det er har kjempet i årevis, i be­tiets egen forsvarsminister. Og militærnektere var de så å kme llst~nnd oe en: t oehelrdJo tI -Idenne bok som nu er ferdig gynne,lsen tilsynela, tende helt

e a l sa greI a o es yr . l' forgjeves for tilslutt å få si hele bunten av dagens Arbeiderpartiledere med selveste på all løgnen og alle for- og som I sutten av denne ..' .

, k . MORGEN I måned vil foreligge på det oppreISnmg. Dette bør v l dagens statsminister i spissen. I vansDnEITngekne. Ol d ~ kJ'ente Londonforlag W H huske på selvom det mange

BLA ommer sa e es l ~ .. ks° kt t Dette måtte naturligvis med u'Svikelig konsekvens føre k d f o· d tAllen. Den kommer ogsa pa ganger ser no a mør u. ~ a e O! a mnrømme at e Vi kan bare tenke på kap-

til et norsk 9. april straks de store europeiske stater kom Ikke o dreIet seg om noe «norsk tein Dreyfus. Han ble som opp i krigerske forviklinger. Koldblodig kalkulerte våre fl yvapen» , me~ h,a:e <?m kjent uskyldig dømt til livs-ehikelige britiske venner med Norges marxistiske avmakt og norske flyvere l ~r~tIsk t]e- medjøs~ingers store ra:seri varig fengsiel for landsfor­fremkalte den tyske motaksjon. La tyskerne spre sine kref- neste og under brItISk kom- ikke engang ble satt under ræderi i 1894. Dengang var ter og svare på vår okkupasjon av Narvik med en okkupa- mando. B1ad~t forteller om votering - vel fordi en full det bare hans bror og noen

et besøk av SJefen for RAF makt utover grunnlovens be- få av hans aNer nærmeste sjon av Oslo, noterer den britiske generalstabssjef Sir Ed- Fighter Command, luftmar- stemmeIser ville vært i alt som trodde på hans uskyld mund Ironside i sin offentliggjorte dagbok. For «det finnes sjall Sir Douglas Morris og for åpenbar strid med kon- Men etterhvert ble det fler~ ikke noe norsk forsvar». Nei, det gjorde ikke det, takket skriv~r omha~: «Sir Doug- stitusjonen. og flere. Saken ble tatt opp være jubilantens innsats og de borgerlige partiers evneløse las: væref k]en~ av m~n~e I steden opptrådte da den igjen i 1898 og 1899, men unnfallenhet. Enda billigere enn hin Biblens Esau solgte nor .ennf f dra slnkP~no e nyinnmeldte kamerat Haakon med negativt resultat. Da

som sle or e nors e Jager- d d· l rt k t t d dd f Bondepartiet sin nasjonale førstefødselsrett. fl o N th W Id agen, erpa og ~nnu e e as e en ure ~ ran-yverne . pa or ea hele den enstemmige stor- ske forfatter Errule Zola

Stillet ansikt til ansikt med krigsfaren og resultatet av under krIgen». tingsbeslutning om å for- seg inn i kampen for sin politikk, klamret :så de politiske fallenter seg til den handle med tyskerne ved på Dreyfus og mot unnfallenhet treske britiske, overfallsmann, brøt den proklamerte nøy- eget;'- hånd. å si det berøm- og korrupsjon. Meno det gikk t rt tIt o bT d t ril Tt f mehge «nei» som hans efter- med Zola som· sa mange ra I e og unn o a mo Ilsere eie mil ære orsvar som over. Men denne frykt- følger nu er på Elverum for andre som kjemper for sann-

hadde overlevet Arbeiderpartistyret. Det var kanskje den- somhet førte i all fall til å feire. het og rett. Han ble stillet gang kong Haakons opptagelse i Arbeiderpartiet - den Ger- legenden om det stortings- Vi har selv så pas!s nasjo- for retten og dømt. Zola var hardsen snakket om på jubileet forleden - foregikk efter møte hvor «regjeringen fikk nal æresfølelse at det ikke er imidlertid en modig herre, og at hans tidligere overadjutant hadde beredt veien som Ar- fulmakt til å dra utenlands» oss mulig å slutte oss til lot seg ikke stoppe, men fort­beiderpartiets forsvarsminister? (un~e~forstått Eknkglatnd). Fkor Ofestly~enh dOdg fgrkat!uklanht~net' sattttse kkamP7nl' 900g6 ef~kdkeliDg ved

regJermgen sna e gans e g VI a e a J!S ape re sa en l I' rey-Jo, vi synes det er slik nær sammenheng mellom min- riktig om utlandet, dog ikke på at både ulvene i fåre- fus oppreisning.

net om maktovertagelsen og minnet om 9. april at en like om det i Elverum fjerne klærne og de ekte borgerlige Derfor, vær utholdende i godt kunne slått festlighetene sammen. Litt pinlig var det England, men om det nære får ogSlå hadde skaffet seg litt kampen for sannhet og rett!

og lokkende Sverige. «Selv, av denne følelse, slik at Og vi er de forfattere, advo­naturligvis at den regjering en blant annet feirer hin 9. om den norske regjering må I begge jubileums-forestillin- kater og andre som går i april forsøkte å stikke av fra det hele og søkte avskjed da gå over i Sverige», sa Ny-! ger var blitt avlyst. Da bresjen for oss stor takk elendigheten veltet inn over landet. Og særlig heltemodig g~ardsvold forhå~ningsfult i hadde. en. jo ogs~ unngått å skyldig. Etterhvert vil. nok var det jo heller ikke å overlate folket i tysk vold mens de pa det berømmehge Elve- ryke I harene pa hvera~dre antallet ~v de~ som k]em­selv snek seg lang k . t d f å fid rumsmøte, hvor den full- om hvem som opptradte per for var sak l Norges Stor-

. . s svens egrensen Ise en or ø ge en makt som selv Terje Wold mest ulovlig og m~t ukon- ting også øke. naturlIge vel for tapre landssoldater Gudbrandsdalen nord- nu underkjenner til sine stitusjonelt i hin mørke tid. R.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

OLAF HOLM:

For r æ der en· Il Tanker ut fra årene 1 940 - 1 945 - 1 965

Av KAI NORMAN N fylgje ei anna linje enn hittil. Difor ville han hul. At man ikke vil ta seg stø framlegget om ei disse kjennsgjerninger ad fredsslutning med Tysk- notam - og trekke konse-land. Politisk var si- kvensene av dem - er en tuasjonen no heilt ein an- alvorlig sak, som kan ha fa-nan enn om morgenen og tale følger for det norske me kom no heller ikke for- folks fremtid. bi å skilja oss med kongen. Enhver nordmann burde Han understreka dette ha fulgt så godt med i alt med å segja: «No er det som gjelder sitt eget fedre-slutt med jussen, det er lands historie at han - eller politikk det gjelder». Og hun - ikke lar seg kaste når situasjonen var den blår i øynene av dem som ville han tilrå å senda søker å tåkelegge faktiske telegrafisk oppmoding til kjennsgjerninger som ikke kongen om å abdisere. Han bare har historisk interesse, baud seg til å gå til den men hvis rekkevidde inn i

Administrasjonsrådet sammen med den tyske sendemann Braue.r

«You are a humbug, sier Mr. Pickwick».

Etter Quisling fikk landet et administrasjonsråd og en tysk rikskommissær til å sty­re. Det første vakte den røm­te konges forargelse uten at man hørte og heller ikke se-/ nere har hørt noe om, hvor­ledes han hadde tenkt seg at landet skulle styres, etter at han hadde satt seg selv og regjeringen utenfor. Etter en forsikring fra rådet om, at det skulle administrere lan­det på hans vegne, døde den­ne striden bort.

For å få en stabil ordning ble der opptatt forhandlinger med rikskommissæren om et «Riksråd». I disse forhand­lingerne deltok på Stortingets vegne presidentskapet. I

Neri Val en, medlem av presidentskapet har i «var-I den» 18/12-47 offentliggjort sine dagboksoptegnelser fra møtet. Det ble holdt på fyl­kesmann Christensens. kon­tor. Tilstede var president­skapet, Christensen, Har­bekk, Berggrav (selvfølgel;ig) og Paal Berg. Følgende del av Neri Valens referat fra

møtet anses tilstrekkelig i denne forbindelse:

sv~nske minister og røkja fremtiden de av oss som vil etter om det ville væra se er klar over. høve til å få sende et slikt Norge kunne ha oppret-

«Berggrav laget et ut- telegram. holdt sin nøytralitet i 1940 kast til de framlegg fra Eg ser no for meg Pål - slik som hele det norske norsk Sl'de med fullmakt Berg sitjande på ein stol T k folk dengang ønsket og for-

bo d ys erne satte opp et minnesmer-fra riksrådet til å slutte rtme vindauga i ChalriS- ke over Norges avdøde nøytralilet dret - hvis vår regjering fred med Tyskland. Ingen tensens kontor og h de ved Jøssingfjord ikke hadde tapt hodet under av de andre som hadde denne talen. Den gjorde det engelske press for å vore med i møtet hjå Del- et sterkt inntrykk på oss tvinge oss inn i krigen på briigge hadde forstått han alle». Der var ved 2. verdens- Englands side. Altmarkaf-på den måten. Og ingen av Il. dkrit' gs utkbrufdldk en ting som færenb vIa l ruten. all tvil en presidentskapet var samd . ... : nors e o var enig om, prøve a ong, neI, verre: en med Berggrav i at det Stortingets. henstillmg til sa enig at diskusjon var bevisst og planlagt provoka­ville være ønskelig med kongen <?m a. ta ko~ekven- overflødig: vi ville være sjon for å presse oss inn i fredsunderhandlinger no. sen av.sm krig og SIn :flukt nøytrale. Det hadde vi full krigen på Vestmakt-siden. Derimot studde Pål Berg og abdISere, re.sulterte l det anledning til, sikret som vi De ansvarlige på fransk­framlegget. Berggrav heldt o~erfor Sto;tmget frek~e var både ved folkeretten og engelsk hold var klar over ogso fram, at det fylgde syaz-, at han Ikke kunne SVl- ved internasjonal anstendig- at nu ut1ø~eQo ,tY~",;m9Y: av seg sjøl at med ein ke det norske folk! Av hetsfølelse. De små, militært aksjon. Da vil den britiske fredsslutning no kunne s~e~kene ble han tvung~t s~ake stat:rs rett ~il nøytra- løve brøle, den britiske flåte ikkje kongen koma tilba- til a late .som h~n førte sm lItet og til garanti mot en- «beskytte» Norge. Please, ke og den heldigste ord- (forunderlige) kng. l' hver form for aggresjon fra trust in England! ni~g ville vera at han ab- Nordmennene er år- stormaktenes side er - rent Hvorfor taug de norske ka-diserte frivillig. I det vi- hundre~enes løp blitt så bortsett fra de inngåtte noner i Jøssingfjord? D~n­dare ordskifte bad Pål vant tIl ~remmede konger, traktatmessige forpliktelser gang for 25 år siden? Berg fylkesmann Christen- at de. tar hva. som helst for - en appell til «de stores» Tausheten er svaret, svar sen formelt om ordet (si- god fISk og reIser statuer for ridderskap og ære som nok! den vi var samla på Chris- hvem ~om helst, bare han er «gentlemen». Den norske regjering hadde tensens kontor) og Pål utlendmg. Nu da det norske folk en avtale med Er:gland, eller Berg heldt eit innlegg i Ill. I snart skal . til å feire 20- ~en. var totalt mko~p~tent høgtidelige former. Inn- . årsdagen for frigJ'øri gen til a mestre en krISesltua-

De fortsatte forhandlmger «n », s' At d t 'kk bl k tt haldet var at situasjonen .• . var det å ønske at ikke fest- Jon. eie e s u ute i verda med Frankri- om et riksrad ble pluts:lIg rusen måtte blinde ø nene - eller utskutt torpedoer i kes nederlag førde med avbru~t av den tyske ~lks- for de faktiske kjen~gjer- Jøssingfjord - betød efter seg at ogso me måtte kommISsær. Der er ~ke ninger som er historisk intern~jonal lov at Norge~

fremkommet noen forklarmg dk' t rt d t nøytralItet hadde opphørt a på dette uventede skritt, ~ ~I?e~ e 'k~g s?m e. ~- eksistere. Dermed var Tysk­men den tør være, at da nu s e~ IgvlS ~kk e g~r ant ah ~- land berettiget til å gripe administrasjonsrådets med- fe t ra br lf ~ U ~n falsk e e inn. Denne skjebnesvangre lemmer viste seg blottet for es en IT or øye, a og norske «unnlatenhet» (som c~vilcourage og blint lystret kostet oss okkupasjonsårene r!kskommissærs anvisninger, og mange tap av norske liv) sa passet det. kanskje best i var faktisk en krigshandling, hans kram a beholde det. rettet mot vitale tyske in-Rådet oppløste på hans vink teresser. Dette handlingsfor-hæren. Det har ikke desto- løp viste at Norge gav efter mindre (inntil fornylig) vært for vebnet britisk påtrykk god latin i «patriotiske» kret- uten å gjøre motstand med ser, at landet efter 8/6 frem- alle til rådighet stående deles befant seg i krigstil- midler. stand. Det har vært anført at

Det står å lese i hver «overmakten» var for stor, eneste landssvikdom, at ret- nordmennene ville blitt ten fant det bevist ( !) at til- skutt sønder og sammen, talte visste eller måtte vite, norske liv ville ha gått til-at landet befant seg i krig spille. Dette er imidlertid med Tyskland. Dette gikk· intet argument i et slikt til-altså over administrasjons- felle -- i selve fedrelandets rådets forstand.·· skjebnetime,

Bound for England - - - IV.

Nu er det så, at herrene I Reichskommissar Terbo~en som

Ville engelskmennene ha skutt når de ble beskutt? De kjente folkeretten. Ville

FOLK OG LAND LØRDAG 10. APRIL 1965 Forts. side 15. «de gode» skaffet oss på halsen Forts. side 15.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Goran Assar Oredsson: Den som Vårherre vil straffe ••

19..pl'ef ihteu. til ud .. ~g blir slagen med blindhet

o En soldat ska lyd a blint Bi.i.~tf! T~d. Moll~1·g. Jag hal'

j lIst Hist era synpunktel' l SE nl" l om den svenske tiversten, som heordrat en pluton soldater samt en' fanrik att knastående lyssna Ull ett tio mlnuter lAngt straff tal.

Er in!:'tallnlng 'tllJ det skedda al' bara att beklaga och vittnar om hur atmosfaren i ett .demo­kratlskt. land nedbryter och for· vekUgar . sjalen, Det al' svårt att forstå \'ad det egentllgen al' som red. Moberg finner s1!. upproran· de I den har historien, men an· teIgIlgen ar det kanslan av discip­lin, lydnad och auktoritart be­

c stimmande, 110m stoter rcd. Mo­b~rg,

For mig al' det helt naturligt atl soldater skall lyda !)ffieel'al'l:' blint och om tivel'stcn i fr1!.ga onskat se solda~erna krala pa magen fl'amfOl' sig skulle dl' lyd a \Itan frågOl".

Bildtidningen SE ar sven­ska veckopressens mest spridda tidning. Upplagan bediknas till 1/2 milj. Om man bet anker att tidningen finnes i alla Hi!srum, kondi­torier, frisorsalonger osv. forstår man att tidningen la­ses av minst ett par milj. låsare varj eveeka.

SE:s arbetsmyra nr. 1 år otvivelaktigt red. Rune Mo­berg. En saker och bitande penna.Ibland kan man låsa hans ledareartiklar med stort gillande och finna dem vara vågat rattframma i motsats till ovrig svensk massmedia.

Under årens lopp har Mo­berg et flertal gånger rikt at slag mot Nordiska Rikspar­tiets existens. Sammanstallt undertecknadis verksamhet som svar till «Folkets Rost - insandare» etc.

Allt nog gott och val, MEN MOBERG AR INTE DEN SOM LATER DEN AN­GRIPNA SAGA SIN ME­NING. Lasaren finner har avbildat en insandare ur SE av den 28 jan. Mobergs «svar» lyder\ «HEIL OREDS­SON». Genom detta svar får

MlIital"tji\n~l!{i)r-ingen skall gl). I'a svenska pojkar tlll !!.ve!1ska man - man som skaU kunna 'fOrsvara vårt samhalle och vål't folk mot fikst och framst den kommunistiska anstormnlngen. Sndana som l·ed. Moberg gor san­nl'l'Ugen Inte denna uppgift lat­tare genom att beklaga sig ovel' en sjdan bagatell som att ·10 aoldater I 10 mlnuter har fått sW på kna framfOr en overste.

Nej, demokratin med sin egolsm nch sitt satt att skjuta ov!:'r ett land,; skotsel på majoritetens anonyma massa ar domd att gå under.

Mlnrtl'om lir ett nytt, »tolt SV('I'lge, dar folket har ('.vekts lIpp lir sin bckvama ansvarslos­hH (lch likgiltlghet.

.t.

S\'AIt: " .. Il Or"d"""n!

SE:s låskrets det intrycket, att jag ar en van av «kna­fallsorder» och allman un­derkastelse. For att klargora att så inte ar fallet sande jag foljande insandare till Mo­berg:

«SE:s lasekrets kan gen­om detta Mobergs svar få uppfatningen, att jag till­hor dem som accepterar ordern om knafall infor en overste. En handelse om vilken det skrivits mycket i pressen. Jag vare sig uttalat mig for eller emot denna ordergivning

och amnar inte hellre gora det nu. Jag kanner handel­sen for lite och den sak­nar mitt intresse.

Hur en officers upptra­dande overenstammer med min politiska uppfattning, kan detta inte mera klart besvaras an genom att namna namnet på tvenne nationalsocialistiska offi­cerare - ROMMEL' och PANSAR-MEYER. Den forre ar vål bekant, om den senarevill jag citera Dagens Nyheter av den 10 maj 1962. En stor bild av

Pansar-Meyer ingår i DN:s artikel och till bUden fol­jer texten :

«Han står en vagkrok, i slar­vig och dekorativ militar snit­sighet, lite smutsig och ovår­dad, alIs inte reglementsenlig kladd. Och han har geviir i handen - som general - vil­ket gor ett djupt intryck och gjorde ett annu djupare intryck då. Kan man tanka sig någon­ting mer fjarran från begreppet skrivbordsgeneral an denne unge general med gevar i naven . . .

Mordet pJ hundretusener av tyske soldater er hittil usonet. Scener som diss.e med bestialsk nedslaktede tyske soldater var det nok av både i øst og i vest i 1945/46. Er disse mord foreldet?

Pansar-Meyer var idealtypen for den nye Waffen-SS-offi· ceren, sådan Hitler ville ha ho­nom: inte av gammal offi­cersslakt, utan son till en gruv-arbetare, inte produkt av någon Det var uhyre nedslående deres befatning med det så­kadettskola, utan fore detta å se at en flerhet av de så- kalte rettsoppgjør, hvor de polis, sedan upptackt som mili- kalte «folkets kårne» var måtte gi lover med tilbake­tar naturbegåvning i strids. med på å underskrive en virkende kraft for derved å vimlet, snabbt befordrad, gene- henvendelse til Den tyske kunne ramme sine politiske raI vid 32 års ålder. Han hade Forbundsrepublikk om å for- I motstandere hårdere enn de ingen preussisk pol it yr, sjalv- lenge foreldelsesfristen for bestående lover tillot, fallet Ingen boklig bildning: krigsforbrytelser, begått av Rettferdighet har før vært en man av folket som duade nazistene - fra 20 til 30 år, ansett som et av menneskets soldaterna, naturligtvis ytter. Historiens dom over disse høyverdigste egenskaper, ligt popular, liten och vessle- underskrivere, som har gjort men hva skal man si om sli­~ ~~~~~~b~~~ffi~

ger til det gamle testamen- rettsnorm for sine motstan­Så långt Dagens Nyhet~r. tets hevngjerrige setning om dere enn for sine venner.

Någon battre beskriv- at «jeg Herren din gud er Man kan ikke se annet enn ning om min och natio- en nidkjær gud som gjen- at de nærmer seg med raske nalsocialismens idealtyp av gjelder fedres misgjerninger skritt jungelstadiet, som de officer kan inte åstadkom- på barn i 3dje og 4de ledd», også arbeider for å få gjen­mas. Namnas kan, att in- vil sikkert ikke bli meget innført i Afrika, med kraf­gen ~atio~ i va;lden kan smigrende. tigstøttefra Rusland og upPvlsa ,?ogra~~fror st~- Samtidig ser det ut til at Kina. p~de offlCe~ar~ an TredJ~ de fullstendig har glemt de Der er to gamle ordsprog RIkets stabsbk. Det eJ humanitære bud i det nye som ofte blir gjentatt og blott gavs order, utan testamente, hvor det blant som så å si er blitt kanoni­foljde officerarna sina sol- annet står: «Du skal ikke sert. Det ene er: «Enhver dater i anfallet och for- gjøre mot andre hva du får feie for sin egen dør» og svaret. Keitels sista ord I ikke vil andre skal gjøre det annet: «Du skal ikke vid avrattningen i Niirn- mot deg». kaste med sten, når du selv berg: At de har satt seg ut over sitter i glasshus».

«Mer an två miljoner vår vesterlandske sivilisa- Med disse ordsprog for øye tyska soldater dog for sitt sjons fremste etiske retts- burde folkets kårne tenke land fore mig. Nu går jag prinsipper om at ingen lov litt over hvordan de vil att forena mig med mina skal ha tilbakevirkende håndheve foreldelsesfristen soner, alla for Tyskland». I kraft, faller jo i tråd med overfor sine egne krigsfor-

brytere, som for eksempel Forts. side 11 '.""."".""'''''.''''.''''.'''''_.''''.''''.''''.''''.''''.J Gulosten, som fikk audiens

hos kong Haakon efter å ha myrdet to vergeløse tyske krigsfanger, eller Skrikerud­morderne, som for simpel vinnings skyld snikmyrdet noen jødiske flyktninger som hadde betrodd seg i deres varetekt. Det må vel bero på en forglemmelse at de ikke fikk audiens.

I samme åndedrett bør man vel også minnes As­bjørn Sunde som for øvel­sens skyld begikk en rekke

1

\ mord og andre krigsforbry­telser og som visstnok også ble beæret med en audiens hos kong Haakon.

Det ser ut som om folkets kårne ikke så meget bekym­rer seg om forbrytelsens art som om hvem som har utført forbrytelsen. De springer su-

Forts. side 11

FOLK OG LAND 5

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Sk~ld o;: Sonin;: DEN BRITISKE TURIST F. T. P. VEALE GRANSKER «V AR TIDS NØKKELPROBLEM»

2. TO DJEVELSKE PLAN,ER

nettsmøtet «i begynnelsen

MED EN SOVJETSOLDAT I VERDENSKRIGEN

For FOLK OG LAND av armeneren Jerwand Dshanian

av mars J 942» som Snow har 6. Kampen for vann. massiv naturlig festning, uttalt seg så knapt om. Dette . men det var bare vanlige møte hvori det ble besluttet Krigsfeber~n raste over- bunkers med jordvegger, at de fordervelige ideer fra alt, og meldir:gene om store sprengt ned i fjellet, og gav den forskrudde hjernen til tap, ~ydet pa at e~ stor utseende av å være bare Churchill-vennen, den dunk- offe~slv og motoffenSIv var stein med jordlag over, og le Lindemann (for nok en satt l g~ng. • rent strategisk var det nok gang å sitere Snow) «måtte . Jeg fIkk mere enn nok a riktig å beskytte telegraf- og omsettes i virkelighet med gjøre ved m?rseapparatet. telefonsambandet i. et slikt alle anstrengelser som lan.- ~elegrammer tIl og fra øk~e kamuflert tilfluktsrum, men det maktet». tIl det tre.dobbelte, og mI? det var på den annen side en

Bare om en av de allerede venn. L~mldse ?g Jeg arbeI- dårlig løsning, for det var u­nevnte hendelser, Pearl Har- d.et l vart a~ ~ved,. og mulig for oss soldater å bour, kan det hevdes at som f~ nesten Ikke tId til å holde ut der i lengre tid. -resultat av undersøkelser i spISe engang. Og tørsten ble Det fantes ikke vann i disse den senere tid er nu alle verr~ og v:erre, og vann fan- jordhulene, og vi ble helt vesentlige fakta kjent. Når tes ikke l nærheter;t på de avhengig av tilførsler fra felt­det gjelder de andre, så er svære steppe~e og l. dalene. kjøkkenet, både av vann og

Verdenskrigens hovedpersoner . sannheten fortsatt mer eller D~t nødvendig~te til felt: mat, og kjøkkenet lå gjerne mindre fordunklet av krigs- kjøkkenet ma~e.. hente::; minst 1 km. borte. - Det var

. tidens løgneventyr. Histori- langt unna, og VI fIkk bare 1 også lett for fienden å opp-(Fortsatt fra forrtge nummer) den». ~an betraktes som e~ kerne vil utvilsomt forske lit;r vann P:· mann, som dage denne trafikken frem og Jernteppet av diskret taus- uofflSlell fortsettelse hvon videre i mange år ennu og matte rekke til to-tre dager. tilbake gjennom kikkerter.

het som hindret enhver høydepunktet. av denne så- diskutere spørsmålene før en Tyskerne oppdaget sta~s- Vi var glad når det kom drøftelse av terrorluftimgre- ~alte . strategISke luftoffen- alminnelig akseptert klarhet kvarteret og telegrafen var, regn, for det ble da litt pene og andre ubehagelige SIV skildres. er utarbeidet. vi ble bombet fra artilleri og vann, selv om vi måtte leg­temaer ble sønderrevet i .net e; i den siste tid blitt Alle disse spørsmål er av ~y, og faren ø~te for. hyer ge oss ned og drikke denne 1961. Ikke som følge av tål- kjent sa meget om luftan- stor interesse for alle de time og hvert mmutt. VI fikk blanding av jord og vann. modig forskerarbeide aven grepene i ann~n v~rde~krig lærde som er beskjeftiget ordre. om å flyt~e standplas- Men tørsten ble jo enda lærd historiker men ved en at det bare star lite tilbake med studiet av annen ver- sen var et par kilometer mot verre i solsteken. tilfeldig komm~ntar av den for ~!ori~erne ~ gjøre, denskrig, men man kan ikke øst, men først mått: vi g~ til- Jeg husker fremdeles nat­kjente vitenskapsmann og nemlI~ a gJe~omg~ de. om- si om noen av dem at de har bake 10 -.15 km. mIdt ~a da- ten til 1ste mai, da tyske romanforfatter C. P. Snow i fangsn~e kJennsgJerrunger en direkte virkning på nu- gen, og sa rykk: frem til den fallskjermtropper tilintet­hans -lille skrift «Science and og avgjøre hva, om over- værende hendelser. Til hvil-I nye plassen l belgmørke gjorde feltkjøkkenet vårt, Government» (på tysk «Poli- hode~ noe, kan anfø~es som ket resultat historikerne kom- midt på. natte~. ?ette var og drepte hele kjøkkenperso­tik hinter verschlossenen formildende omste~digheter. mer tilslutt ,med hensyn til nødvendig for .a VIllede tys- nalet. Da fikk vi .hverken Turen, Wi$enschaft und At. professor Lmd~mann karakter og mål hos Frank- kern~l. så de ~eble kla~ vått eller .~. ~eg. satt.yed. Staatsfiihrung», Stuttgarter spIlte en ledende rolle l den- lin D. Rosevelt, Joseph Sta- over v~r nye poSISjon. Ua V1 morseapparatet og sendfeen Verlagsanstalt 1961), som ne. forbrytelse m~t menne~- ljn og Winston Churchill, kom til den nybygde bun- melding til staben om ~en­han forfattet da han stillet keligheten er d?tmgen strid s~ endr7r ~et intet ved ~en k~r~~, var alle offIserene fra Ine besett~lse .av om~adet, opp mot hverandre ytelsene o~ lenger. I ~~lken .utstrek- kJennsgJern:mg at SovJet- diVlSJonssta~en samlet der som foregikk sa plutsehg og til to rivaliserende fysikere. nmg planen ImIdlertId stam- samveldet som følge av deres IIl:ed s~bssJ~fe~ - oberst stille, som det overhodet var

Siden dette skrift ble ut- met fra ham selv, eller om samvirke er blitt en av ver- SJaposmkov l spIssen. mulig å gjennomføre en gitt for to år siden er korte han bare overt?k den f~a dens to største makter, i Efter besiktigelse av bun- operasjon. Da hørte vi lyden utsnitt av det blitt sitert på andre og bearbeIdet den VI- område langt større enn keren, ble det besluttet at av bråkende stemmer på alle verdens skriftsprog. Her dere, må fremdeles :utfo;- USA og i styrke dets rival telegraf- og telefonavdelin- tysk, som ingen av oss for­kan det være nok å minne skes. Mange huller l var som må tas alvorlig. På gen skulle holde til der, og stod, de kom nærmere og leseren om Snows ord, at «i vite~ må fremdele~ fylles, samme måte forblir det en staben besatte en lignende nærmere, og vi 25 mann -begynnelsen av mars 1942» speSIelt. samrr;tensetnmgen av kjennsgjerning, hva man nu bunker to hundre meter stabssjefen Solovev og andre godkjente det britiske krigs- det kngskab.mett der, . son; mener om Sir Winston Chur- borte, og begge bunkerne lOffiserer trakk oss lenger og kabinett et forslag som var Snow avslører, beslutt;t a Forts. side 13 ble satt under streng bevokt- lengere innover i stenhulen, innlevert av professor Linde- godta planen .. Den us;nmke- ning. Det hele så ut som en 'som virket som en lang og mann og hvoretter det iste- d~ sannhet blIr ka~l.sk.Je først mørk tunnel. Straks efter ble denfor angrep mot militære kjent efter offen~lIggJ~relse~ stedet vi forlot, opplyst av mål skulle konsentreres av den. omf~ngsrike blOgr~fI batterilyskastere, men de bombeangrep fra luften mot over SIr Wmston ChurchIll oppdaget ikke noe tegn på den tyske arbeiderklasses som hans !'lønn Rnndolph at noen var der. Vi hadde boligkvarter, fordi det ved sammen med en stor stab av kuttet alle kablene og tatt flyvning mot tettbebodde ar- medarbei~ere for tide~ fre~- med alt utstyret. Etpar tys-beiderkvartaler ville kunne deles s~ver .• FortrolIg SIer kere med håndgranater og oppnås en høyere prosent man pa forhand at dette maskinpistoler kom ned i blodsutgydelse for hvert monumentalver~ sol? om- bunkeren, og ropte noe på tonn sprengstoff (Side 44 i fatter månge bmd VII mne- tysk men de så oss ikke for den tyske utgave). h~lde så å si daglige opp- tu~elen gikk i sik-sak: og

Da fortsatte dementier og tegnelser fra fødslen til dø- vi satt musestille 100 m. hemmeligholdelse var umu- den av «alle tiders største derinne. liggjort, ble seks måneder engelskmann», det vil si alle Tyskerne gikk opp jgjen, efter Snows skjebnesvangre hans handlinger og alle de og alt var stille. Kaptein So-avsløringer hele histo~en .om I ~tore tanker som !al~ ham lovev rettet revolveren mot bombete,rroren offenthggJo:t Inn. Det er ~eget a ~ape at SOV- oss, og gav ordre om videre under ht1en «The strategIc denne fO~~Igelse ~hr. opp- JET- innrykning i tunnelen, stille Air Offensi:re 1939-45» ay fylt~ f~r l. sa fall VII Yl ~a- SOL- og lydløst. «Den som ikke det k?ngelige statstrykke~. turlIgvlS ~k: bare fa VI~e DA- adlyder ordren, skyter jeg» Den Inneholdt en utførlIg hva det star l den hemmelI- TER sa han. Ingen av oss mukket oppregning av fakta fra ge korrespondanse mellom naturligvis og kort efter offisielle akter og statistik- den amerikanske president stanset ha~ oss. Vi fikk en

. ker so~ .skapte forferdelse. og Sir. Winston ~hurchi1l, hvil, og tildelt 100 gr. sukker Den tidlIgere nevnte bok men ogsa hva det tIldrog seg hver. Det var den siste rest «The Destruction of Dres- i dett skjebnesvangre kabi-.\ vi hadde, og vi hadde ikke

·6 FOLK OG LAND LØRDAG 10. APRIL 1965 Forts. side 12

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

ARMINIUS: NS og kristendollllllen Og et apropos ti I artiklene om Antikrist

Nasjonalsosialistiske be­vegelser rundt ~ verden FOR ROCAMBOLE ER TY DELIGVIS IKKE DØD!

En kjent NS-kvinne har arbeidet med en bok hun har kalt «Som emigranter i eget land». Hun har manuskriptet på det nærmeste ferdig nu og har skrevet under pseudonymet Sundra Sand. Som et apropos til de artikler FOLI( OG

Algerie før han flyttet til- LAND i den senere tid har bragt omkring begrepet ANTIKRIST bringer vi

News of the

WORLD UNION

OF NATIONAL

SOCIALISTS

bake til Frankrike. I slut- med forfatterinnens samtykke et avsnitt av boken, som hun har kalt «Nasjonal ten av juli ifjor ble Yves Samling og kristendommen»: J eanne sammen med flere andre prominente partimed- I året 1933 kom ca. 8-10 lemmer arrestert av de gode og rettsskafne menn

ull bl l l tt ft sammen med VIDKUN Ga e. D7 e øs a e ~r QUISLING ddt f Ol et langvarIg forhør, men viI ° me e orma bli stillet for retten tiltalt a utforme N. S. - bevegelsens for «sammensvergelse mot program. Un~er et ~v. m~e­statsautoriteten». ne ~om det til adskIllIg dlS-

I samme forbindelse kan kusJon, da paragrafen om det nevnes at Colin Jordans den kristne tro sk!llle be­franskfødte hustru også er han~es. «Det er. sa mange blitt blandet opp i disse ak- p~Ier som skIlter med sjoner fra de franske myn- krIstendommen og ~y~ter

National So:~l:lIIorcanisations digheters side på grunn av seg med d~n», osa Qui.slmg. throuchout the world sitt arbeide som forbindelses- «Ja, men VI ma ha knsten-

Commander offiser mellom den britiske dommen med i vårt pro-Linc:oln Rockwell og den franske bevegelse. gram», fremhevet blant an-Deput)' Commander net garnisonsprest Kjeld

Colm Jordan I Argentina Stub. De fleste tilstedevæ-Nasjonalsosialistiske orga- rende sluttet seg da til og lot

nisasjoner er forbudt i Ar- til å være enige i dette syn gentina i dag, men ikke på nødvendigheten aven

Det er. rart å ~e .hvorledes desto mindre eksisterer det spesiell kristendomspara ... den nasJonalsoslalt;'me so~ en illegal avdeling av graf. Og så ble til slutt en skulle tro var sa grundig WUNS: Frente Nacional-Iparagrafen utformet med død og begraven og som en Socialista Argentino. Ifølgende ordlyd: KRISTEN­~:l .verden har hetset mot For ikke lenge siden ble, DOMMENS GRUNNVER­l artler frern:dele.s blusser opp det holdt en sensasjonell DIER VERNES. rundt omkrmg 1 verden - hemmelig konferanse med Slik ble den stående urørt, utenom Tyskland v~l å mer- som hele programmet for ke. For der overvakes bor- øvrig, fra 1933 til 1945. Da ge~e av en ~a~g re~e ~em- . så Quisling ble statssjef i melIg pohtlOrgamsasJo~er Norge, var noe av det første og der. styrer de demokra!Is- han gjorde å tilrettelegge en k; seIerherrer med hard plan for å øke antallet av hand. undervisningstimer i religion

Vi har tidligere omtalt i skolene. Han ønsket også Lincoln Roc~wells amer~- langt større bevilgninger til, kanske og Colm Jordans bn- Kirkedepartementet og man- pekollegiet, for personlig å gynte da å lese i Bibelen om ~iske nazipartie:r: Me~ det ge flere kirker og kirkesogn i 'overvåke at disse tiltak vir- disse ting og særlig om ut-mnskrenker seg ikke til det. I Norge. Ja, han var så ivrig Ikelig ble gjennomført. Og trykket «dyrets merke» slik

\for å få satt dette igjennom dette var bare en av mange som det er beskrevet i Johan-

I Frankrike at han selv bestemte seg for viktige foranstaltninger for nes' Apenbaring. Ved et ble det dannet en underav- lå sitte som medlem av bis- å bygge opp igjen alt det tilfelle (eller kanskje det deling av WUNS (den nasjo- som kulturbolsjevismen had- ikke var et tilfelle?) kom jeg nalsosialistiske verdensorga- }uuouuuuuuuUUUUtJO:UUUUUI. de revet ned i landet vårt. til å feste min oppmerks()m-nisasjon) i 1963. Den omfat- publisitet for partiet i presse, Under okkupasjonen kom het vea. det 12. kapitel i ter foruten Frankrike, Lux- kringkasting og fjernsyn. Det det meg en dag for øret at Apenbanngsboke~. Der for-embourg, og de fransktalen- Den tinge Eichmann har ellers vært stadige opp- I der ble drevet en utstra~t tell~s det om «kvmnen» (som de deler av Belgia og Sveits. " tøyer omkring partiet. Med- skremse1:spropa~anda, særlIg bekJent et. symbolsk. uttrykk Lederen er Yves ~eanne. ledende argentmske tids- lemmene er blitt overfalt av over for NS-kvmner og mø- for den krIstne memghet) at­Han ~r av normanmsk a~- ~krifter og aviser av lederen organiserte bander.Pfeiffer ~re l!tover l~ndsbygdene og h~n skriker i barnsnød o~ s~a~nmgQ og deltok son: frI- for FNSA ledsaget av Adolf i stod nylig tiltalt for påstått l smabyene l Norge. Denne rna flykte fra «Dragen» ut l

vIllIg pa østfronten 1 . en Eichmanns sønn. Som avise-I' bombeattentat mot en syna- gikk ut på at nu måtte ørkenen. Mens jeg leste vi­fransk Waffen-~S-avdeling Ine har meddelt driver nu goge men ble frifunnet for I kristenfolket innen Nasjonal dere falt mine øyne på vers under verde~s~rlgen. ~a~ I politiet klappjakt på den' Forts. side 12 Samlings rekker sannelig 14, som jeg her vil sitere opholdt seg sa l mange ar l unge Eichmann. Denne er- våkne til erkjennelse og ordrett:

klærte under pressekonfe- hurtigst mulig trekke seg ut «Og den store ørns to vin-. ransen sin sterke tro på na- av partiet. Det ble blant ger ble gitt til kvinnen, for

Y'IIes Jeanne

sjonalsosialismen og dens annet påstått at - de selv, at hun skulde flyve ut i ør-fremtid. Han fordømte den deres menn, fedre, brødre og kenen til sitt sted, hvor hun jødiske makt over Argentina barn bar «dyrets merke» på får sine føde en tid og tider og opplyste at hans far sine armer og på sitt hode. og en halv tid, borte fra før han ble kidnappet hadde Der ble da stor oppstandelse slangens åsyn». skrevet ned sannheten om på grunn av denne listige Ørnens to vinger blir der den påståtte utryddelsen av propagandaen. Noen få ble altså beskrevet som et be-jøder i Tyskland. Han av- helt vettskremt og mange skyttende symbol for den slører heri, sa han, løgnen andre ble meget betenkte. kristne menighet på jorden. om de 6 millioner. Jeg fant da at tiden var inne Det er Ørnen som skal

I Chile finnes det også en seksjon av WUNS, nemlig Partido N acionalsocialista Chileno, hvis leder er Franz Pfeiffer. I begynnelsen av fjoråret gav Pfeiffer pressekonferan­ser i Valparaiso og Santiago, I I noe som resulterte i stor Franz Pteitter

til å lage et foredrag som hjelpe kvinnen i hennes nød kunne berolige sinnene og når dragen truer med å påvise falskheten av disse sluke henne. Jeg vet ikke i påstander. hvilken grad di$e forutsi-

Som så ofte før når jeg geIser er festet til noen be­stod overfor slike ansvars- stemt tidsepoke i vår ver­fulle oppgaver, ba jeg GUD dens historie. Men det ble om å inspirere meg og gi Fort!. side 12 meg forstand til å løse dem på den riktige måte. Jeg be- FOLK OG LAND 7

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Redaktor Nils Rydstrom: BREV FRA ISLAND:

NATIONALISMENS PRIMARA UPPGIFT Det islandske flagg ved begravelse och fordringsbevis, i sig sjiil­

va har något varde, och att man, som innehavere av till-

Churchills racklig mangd darav, kan Søndag 14. februar 1965 undandraga sig det produkti- kunne en lese følgende i Is­va arbetet ener tjansten. Ett lands største avis «Morgun­drastiskt exempel kan for- bladid» :

hovedansvaret for besettel­sen av Island. Nu er det ingen som tenker på at denne foranstaltning var nødvendig både for islen­dinger og engelskmenn, bortsett fra lovbestemmel­ser. Derfor er det ingen grunn til å furte over at et islandsk flagg virkelig ble senket til ære for Churchill på den måte «Manchester Guardian» forteller. Det

klara detta forhållande annu VAR DET DET ISLAND-battre. Of ta kunna vi lilsa i dagspressen om att den eller den genom något brott, stOld eller falsarium, !tomrnit over en summa betalningsmedel. Det brukar rora sig om be­lopp från några hundra eller tusenkronor vid ett enkelt inbrott till flere hundra tu­sen, ja, miljoner, vid for­falskningsbrott eller någon annan form av «svindlande affarer » . Betalingsmedel som på detta satt slapps ut i cirkulationen utan att - i likhet med blodkropparna av syre-sattningen i lungorna­forst ha «syresatts» eller getts nytt varde genom en arbetsprestation eller tjanst

SEDAN DET NATIONAL- vad som. menas .. med natio- måste ofrånkomligen verka i SOCIALISTISKA Tyskland nell: nahon~ll ar den .eller penningvardesforsamrande forlorade andra varldskriget, de person~r mom en natlOns- riktning. Sak samma med 0-

och alla dess ledande man valuta~mrade,. som ha~ ?e-, skaliga affarsvinster och an­stamplades som «krigsforbry- nomskadat den bedrag~l~a nan profit, jamte slarv och tare», har det begrepp som mammonskulte~ och bh.Vlt slOseri med egendom och ar­innefattas i ordet national- medvetna om SItt personhga betstid gentemot samhallet. ism i otillbOrligt hog grad ansvar for vården av valu- For att annu battre forstå misskrediterats, motarbetats tan o. utfor en daglig pro- detta behover vi blott spinna och skjutits i skymundan. duktiv arbetsprestation. vidare på tanken och stalla Varfor ? - På grund av mo- Ett sakert te~ken på b~t- frågan : hur skulle det gå ralisk indignation over «de fallig nationalekonomlsk med vår valuta om helt tyska forbrytelserna» ? Ja, sam~allsmor~n ~nom en nati- plOtsligt half ten av medbor­kanske bland de fåkunniga, on ar en standlgt rullande garna i vår nation bleve tju­som inte kanner till fakta i inflation eller penningvarde- var och bedragare och den målet, men alla som blivit forsamring, som vi nu har andra half ten som en foljd medvetna om vår tids fana,- sedan många år i vårt land. darav slutade arbeta ? tiska mammonskult forstår Inflationen ha~ s~kerligen Samma dag detta sker ar vår att det i grund och botten ett mycket skadllgt Inflytan- valuta ej vard mer an vilka finnes endast en orsak till de på vårt sjalsliv, ty i eko- andra papperslappar som hatet mot den tyska natio- nomiskt avse ende finnes in- helst ! nalsocialismen: den var den gen som helst ro, alla, som Må det var en tanke­storsta kulmination i natio- ut!or ar"?ete. och o tjanster, stallare for alla «inflations­nalekonomisk samhaILsmoral m~te standlgt .halla !lP?'- experter » att brottsligheten som någonsin forekommit i marksamheten rlkta~. p.a 10- inom vår nation varit under kand historisk tid. ne- och kostn~~s~oJnmgar standig och oavbruten ok-

Nationalekonomisk:. sam- ?ch fr<l;~~ressa hOJrun~~r och ning sedan den demokratiska hallsmoral ar sakerhgen en ater hOJnmgar. Det ar ett segern i andra varldskriget ! ovan ordsammanstallning oavbru~et kri~stillstånd o~h De som minns forhållan­som behovde fortydligas. Men sannerhgen lcke ~ o for dena under de fOI'lSta krigs­vi skola i stallet be~rakta or- folkgemenska:p ?ch forstaelse åren, då nastan alla litade den pation och naho~.ell: o av varandras aSlkter och pro- på en tysk seger, och hela

Nagot som of ta forblgas blem.. vår nation som en man och eller fortiges i samband ~ed Många olika met~der ha en kvinna' satte en ara i att anvandandet av ordet nahon rekomm~nder?-ts for att arbeta och strava for nati­ar det faktum att med en stoppa mjlahonen, m~n de onens viilfard och forsvar, nation avses ej i forsta hand flesta a~ dessa s.k. «nahona}- marker den oerhorda skill­ett visst folk, en viss ras el- ekonomlska e~perter» gar naden mer an de yngre ge­ler något bestamt landområ- som katten krmg den heta de utan en nation ar forst groten - och inte utan orsak,

SKE FLAGG?

I skildring i «Manchester Guardian» 4. februar av Sir Winston Churchills be­gravelse fortenes lett over­satt:

«Da kanonvognen, som ble ville være interessant å trukket av tette rekker av ma- vite om dette er rett og rinegaster, gled forbi minnes- hvem som bar flagget _» merket for dem som falt i for-rige verdenskrig, hvor Churchill Dette er et bruddstykke av ved mange anledninger hadde «Brever fra Reykjavik» som stått bak sin monark, flammet kommer i «Morgunbladid» det i farver langs gaten, da hver søndag. Det er ingen franske, norske, danske, hol- hemmelighet at «Re.ykjavi­landske - og et islandsk - kurbref» som regel bhr skre­flagg, båret av menn som had- vet av I~la~ds .førs~eminis­de kjempet i sin nasjons mot- ter dr. Juns BJarm Bene-

. standsbevegelse, ble ~enket til diktsson, tidligere justis- og ære og i ærbødighet». utenriksminister og nuvæ-

Vi hadde ingen mot- rende for~ann for Is!ands standsbevegelse på Island største partI, høyreI?artIet.

d f d t l'kke mu Jo, der var noen Islandske og er or er e - f Ik . D k lig at en islending, som motstands o l anmar. har kjempet i en slik, har De var efter manges begre­væI1 i London på Churchills per <:fordansket». Men, det be 1 d g med et var SIkkert mange flere som . grave .ses a . var i Hirden, Schalburg-Islandsk flagg. Dette mm- k t Sikk h..... liti. et

h t 'd orpse r er eLO:>po ..... ' ner oss om vor 1 en: Abwehr, SS og på frontene.f forandrer seg, for hadde VI Russland, Jugoslavia, i ma­hatt en motptandsbevegel- . fl t d r blant

ill d h rt ot rmen og ere s e e se, v· e en a væ . m· t skere og «forrædere». den engelske besettelse av y Hf? Har vi ikke her ~andet. I sin tid. protesterte fått ~~:r~? Tidene forandrer islandske myndIgheter mot seg Var det rart at islendin­at engelskmenn~ne besatte ge~e på Europas fastland landet, ~e.t var J~ et klart protesterte mot den engelske brudd pa m~ernasJonale 10- besettelse av deres land den­ver. Bror til den berømte gang? Den var jo ulovlig. forfatter Sommers et Island har ikke militær og Maugham, LOird Maugham, her hjemme var det ikke som. var Lord Ch.an~e~lor, stort å gjøre. Men noen av d.v.s. den hø~este Jundl~ke dem som var ute forsøkte. em~e~mannl~hamber1aH:s Da vi endelig kom hjem, var regJermg og m~en sæ:hg det masse mennesker som venn av C~urchill, beviste mente at de som vant hadde ~t okkupasJon~n av Island rett. Kanskje __ _ l~ke var e~ mmdre brudd Det eir lenge siden jeg var pa internasjonale lover enn blant dere. Hilsen til alle noen av de brudd s~m no- venner fra Akershus, VictoriJa en av de tyske kngsfor~ Terasse, Bergens kretsfeng­brytere ble dø~t for l sel Knappen og Espeland Niirnberg. Churchill hadde fa~geleire. Nu, heldigvis slut-

nerationerna, som ej vet om annat an den demokratiska epokens tanklosIa segeryra.

tet oppholdet på Espeland. Jo, dere hadde gode «hvile­hjem» i Norge dengang og «rekreasjonen» var slik at en undres på at helsa ikke er

och framst en samling indivi- ty det branns verkligen om der familjer och samver- man kommer for nara den k~de provinser, stater eller mest inflations&.:ivande fak­lan som anvander sig aven torn: ranteprofIten. Men ge~ensani valuta for utby te takning for ranteprofiten ~as av varor och tjånster. i regel ut av de produktIvt

Såsom vi forut vid flera arbetande med tvång, varfor tillfallen framhållit ar en na- vi sakerligen kunna draga tions valuta intet annat an den slutsatsen att inflatio­checkar utstållda med fol- nens grundorsak helt enkelt kets arb ete och prestations- beror på att praktiskt taget formåga, eller natiOnaIPro-, alla har en felaktig uppf~t­dukt, som vårdetackning. ning om vår valuta. Man m­Darmed har vi också klarlagt billar sig at penningar, guld

!

I

-, Och nu efteråt, sett i min­nets och erfarenheternas: ljus, råder det ingen tvekan om att mycket starka impulser till nationalekonomisk.{ s'am­hallsmoral åt alla håll ut­strålade från det då starka och segerrika nationalsocia­listiska Tyskland. Så snart det 1943 blev klart att Tysk­land skulle komma att for­lora borjade demoralise­ringstendenser att ge sig tillkanna.

verre. «Island».

Arkitekt

HUSTAD

Brrumsvn. 5 - ø. Ullern Telefon 556129 - Oslo

AVERTER I FOLK OG LAND

8 FOLK OG LAND LØRDAG 10. APRIL 1965 Forts. side 13

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

NIELS :'HELSEN, København:

Det gamle og det nye Tyskland JURIDISK UGRESS

Kamp og Lidelse gennem Sejre og Nederlag. Det første tyske Rige, det hellige rom­erske Rige af tysk Nation bliver til og går langsomt til Grunde. En Stund synes alt at skuI de bryde sammen un­der Napoleons militære Sej­r~ for 150 Ar siden. En ny Epok~, der får sit Udtryk i det bismarcke Kejserdømme, gror frem. Men Jernkansleren havde forceret den politiske Udvikling, hvoraf et Rige skal b:yg&,es; han manglede det vigtIgste: Menigmand, o «~yndig~et~~e vil rydde I ringslover med bøter, inn-Folket som en samlet Hel- pp l de! JUrIdIsk~ ~gress», dragninger, og erstatning for hed. Riget bestod, trods Hel- !to~9~e3t v;n osloaVIs l febru: ulover, eller ugresslover. Og te mod og Sejr, ikke sin Ild- ~ d .' ette var skrevet l videre Særdomstoler med u­prøve under den første Ver- a. e nm~ av noe~ oppryd- hyggelige idødsstraffmetoder. denskrigs Ofre. Efter Nød og nmgsaksJoner angaende for- Alle disse ulikhetsbestem­y dmygelser opnaaede Tysk- e~dede lover som Odelstinget meIser for norske borgere land Fred ved Versailles- fJernet da. Statsråd Jens med. stygge diskriminerings­Traktaten af 28. Juni 1919, Haugland. uttalte blant annet utøvmger er i adskillig ut­men en Fred med umen- at det. v~le være særdeles strekning praktisert den dag neskelig hårde Betingelser. ønsk~lIg a ~oreta slike opp- i dag.

En af Optimisme præget rydrungsaks~or:er med jevne Når sannhetskjærlige NS­Periode begyndte med det mellomr~m l tIden framover. folk og andre skikkelige folk Tredie Rige. En Drøm om Det lIgger nær å spørre forlanger revisjon av «retts­Frihed og Enhed blev til- hvordan det forholder seg oppgjøret», blir det sammen v~jebragt og skabte et nyt :~. alle . u&,resslove~ so~ med hatske uttrykk erklært LIV. f?r Nationen. National- 19401m~~eJn~rInge~ sadde l for «rett og rettferdig», og socIahsmen, der skabte alt, de . o~ VI hus~er ga henvist til historiens dom hvad der var stort og rigt, l dnorske. rlømlmg~me l ~ng- - Stortingsvalg til høst~n

Den utbombede Kolnerdomen der var den Kilde, hvoraf al, a~ seg se v en sak~lt blga- må vi huske på - ' Under tysk Styrke og Dåd sprang Ir;::o~ som bIde ud tøvet l. «nøds- I den utmerkede artikkel

Overskriften «Det macht». frem - og som gav den tys-. ~l:k e» ~e e farhg~ en- «Historieskrivning» i nr. 4 fjerde Rige», skriver det I Foranlediget ved den af ke And dens Flugts Vidde og:t d e kvm~er. Ja sa~en, av Folk og Land iår, skis­danske Dagblad «BØRSEN» i Konrad Adenauer udviste dens. skabende Kraft - var If o o de\ og l norske aV:Iser serer Kai Normann opp hi­en ledende Artikel den 21. Sparso?lmelighed er Tysk- et oghmrende Middel til at nå I eC: e~\ tI ~a~e om «farlIge» storiens dom der han blant ~ebruar 1.958, at det europæ- land Idag i Stand til at op- Malet: FOLKETS ENHED g. se. VInner. annet sier: lske Kontment har mistet den træde som Kreditor overfor OG DETS VILJES KON- BlgamIloven er kanskje «- Umoralske mennesker dominerende Stilling i Ver- sin tidligere Fjende, Frank- CENTRATION. Adolf Hit- ryddet bort? forbrøt seg ofte mot histori­densI?o~itiken. Men Bladet gør rig, og sin deciderede Mod- ler havde gjort den gamle Og hva. med de andre ens . lover og den kom uve­samtIdIg opmerksom på· at stander og Besejrer, Storbri- tyske Drøm om Enhed og samhøve-leIe ulover som ble gerlIg da historien satte disse Tysklar:d idag påny er en tannien. Det forbausende er, F~hed til sit Livs højeste utspekulert under hygge~ig mennesker på plass og døm­europæ~sk Stormagt. Som en at dette Resultat er nået si- M~l. Han har skabt en And, ~amvær med e?gls~e kYl~- te dem for historiens sanne af de vlgtigste Grunde hertil der: 1948, da Landet lå hen i hVIS Kraft fornemmes så f er, og menn far VI ogsa Sl, domsto~. Deres offeres hevn anføres at Vesttysklands tid- Rumer og Fattigdom efter længe det tyske Fo,lk har et or ~et ha~ v~rt stort skryt kunne Ikke nå dem, men hi­ligere Forbundskansler, Le-I «Hitlers ød~læggende Krig». Modersm~l. Og alene af den og bll~er l aVIsen~ når nor- stori.en kunne. (Og måtte, deren af det kristeligt-demo-! Hvor hurtIgt et Land kan Grund VII hans Indgriben i. s~e kVInner har gitt seg hen fordI det er dens gudgitte kratiske Parti (C.D.U.) Kon-I 0v:e~inde Følgerne af et d~t tyske Folks Skæbne hl engelske mannfolk. oppgave). -» rad ~denauers Regering,mlhtær.t Ned~rlag, fremgår af blIve b~ste~m~nde for Tysk- «M~d lov skal land byg- Alle ~ somo er straffet for holdt Igen og atter igen på Frankngs HIstorie i forrige lan~ HIstOrIe l den kommen- ges, el med ulov ødes», heter «landssvIk» rna glede oss over den Opbygning af Tysklands Arhundrede. Den franske Re- de TId. et gammelt prøvet ordspråk. at historiens dom blir i vår militære Magt, som skulde gering havde længe med Hvis man overhodet kan En ~å med full rett kalle an- fulle favør. Det er en ufra­have fundet Sted under Lan- Skinsyge set hen til Preus- begribe det gamle og det nye o.rdnmg~r, straffelover med vikelig 1ivslov. dets Medlemskab af Nordat- sens voksende Magi. Otto Tyskland, må man forstå tilbakeVirkende kraft, plynd- Skal vi så slå oss til ro og lantpagten. Niels Nørlund, Ivon Bismarck fremkaldte ved Forts. side 13 v:nt.e på hist~riens dom? Nei, der fra 1946 var Korrespon- Esmer-Depechen af 13. Juli pa mgen mate. Det er vår dent i Tyskland, med fast! 1~70 Frankrigs Krigserklæ- soleklare plikt å arbeide Station i Berlin, skriver i sin ~ rmg. I Almindelighed troede mens det er dag. Det vil si Bog :<Kampen om Tyskland» ~an a! den franske Hær var mens vi lever. Til en hver (Berlmgske Forlag 1950): 1 en glImrende Forfatning, og stund må og skal vi være den «Jeg mener, at en internatio- nok skulde vise sig Preus- hårde kjerne som forlanger nal, vesteuropæisk Hær un- serne . overlegen, men dette landsvikugresslovene ryddet der Atlant-pagten er den ret- var mgenlunde Tilfældet. bort. Noe annet vil være å te Vej _ en kombinert fri- Klampen åbnedes i Saar- ta skade på sin sjel. villig og udskrevet Styrke, briick, ?-vor Franskmæn- Edvard Gjermund. der bekostes af A-pagtens dene seJrede. Dog Krigs­Fond og står under en inter- lykken vendte sig, for til­national Kommando. Så snart sidst at resultere i Vaa­Rammen er skabt for en så- benstillstanden 28. Januar. dan Organisation, bør Vest- Den 1. Marts 1871 kom Freds­tyskland optages i Atlant- præliminærerne i Stand. Fre­pagten som fuldt ligeberetti- den sluttedes 10. Maj i. get Medlem». Og der tilføjes: Frankfurt am Main. Tysk­«Tyske Officerer, der er ud- land fik Elsass, største Delen dannet af Rigskansler Adolf af Lothringen, samt 5 milli­Hitlers Wehrmacht, må nød- arder Francs i Krigsomkost­vendigvis sidestilles i Stabe- ninger. ne med Office~er fra de Det tyske Riges Historie I Hære, der beseJrede Wehr- viser os et Folk gennem Adolf Hitler

Daglig friske blomster

BloDnsterforretning

SYNNØVE LIE

Kranser til alle priser Frognerveien 30, Oslo

Tlf. 442230

FOLK OG LAND 9

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Varldsfaran godogora sig sin «ratt» ur de realisationsvarden, som dar-

Hvorfor russerne erobret Berlin

Den selvdetroniserte norske juriststand

I en tid da hele den vest-. . vid kunna uppstå. lige verden fremdeles gråter Før SISt~ verden~k~g ~ar Hamsun, opphevet.

3) Opphevelse av økono­misk kollektivt ansvar for passive medlemmer av det fra 1933 lovlige politiske parti Nasjonal Samling.

En markenS odlare resp. en over Berlinmuren og jamrer det vel mgen. offIsIell m­foretagare, som igångsat- over den russiske ondskap, s~a?S som nød. sa stor almen­ter skapande och produk- kan det ha sin interesse å tillIt som .vare domstoler. tiv . verksamhet har ingen friske opp igjen hvorfor rus- Det v~r :vel mtet symbol som garanti att odlingen skall serne overhodet sitter i Ber- var. s~ høyt aktet ~om fru foroka grodan eller giva lin idag. 'Jus~ltia, rettferdIghetens lon for produktionen. De - I en bok av Siindermann, gudinne .. - Damen med vek-vilka bygga grunden for alIas som kom på det tyske Druf- ten og bm~et for øynene.. . 4) Oppreisning for samtli-existens - får finna sig i fel-Verlag «Fotsdam 1945,. Idag derImot, er de~ vel m- ge passive medlemmer att bara forlusten av utebli- het det om den militære stil- gen ~tand so.m. e~ gJenstand av dette lovlige parti?

gro··d kanske mIS· sva··xt . .. . 1 for sa stor mIStillIt som net- .. .. ven a, , lmg l Berlmrummetl sutten .. . Ja, hvorfor ikke kVItIte seg Lagger du pengar på ett I resp. uteblivandet av arbets- ·1 1945 . topp Junststanden hos nær ddt l·k . ltd t

bo d • k d· d av apn. 100 000 t·dl· ed! me e l l as en som e r ,sa an u eJ - om u ersatting for utford produk- . l . 1gere m emmer åk 1 ... k r befaller aldrig så intensivt - tion. «I Hitlers beslutning om av Nasjonal Samling, og hos s a te :ettsopp~Jør VIr elg åstadkomma, att de forokar. .. å søke sin ende i Berlin og de mange ganger hundretu- er, ved a ta de frre oven nev-sig. Graver du ner dem i Maste desa .samhallets hermed å muliggjøre en sener pårørende og venner te saker opp s?m ?en begyn-marken, så kommer de abso- ~dpelare upp~~na . me~el kampløs fremrykning til av NS-folk. nende renoyasJon:. . lut inte att vaxa - om du f~r att k;mna utfora sm. gar- rikshovedstaden for de ved Det er et smertelig faktum Det er ik~e tilra~e~g å an aldrig så hetsigt onskar mng, da vakar samhallets Elben stående amerikanere å måtte fastslå at etter 1945 handle mot sm samVittighet, det. s~rangas~ . la~ar for att ut- samt i den amerikansk~ og det i fredstid, måtte nevn~ s~ Luther da han ~le innkalt

Ty penningar ar absolut lanerna mtIll slSta blo~dro?- ledelses bevisste beslutning te dame stort sett veie uten til forhør p. g. av .sm «vran~-steril a tingestar helt i saknad pen s~ll ~~a utkrava sm om ikke å gjøre bruk av øyebindet. l~re» som ble var statsreli-av de egenskaper, vilka kan- l~genli~a «~att». De;as. «nyt- denne mulighet, ser vi idag Fra tid til annen etter det- glon. neteclma naturens egna ma- tIga». g~rmng .. b.estar JU en- utgangspunktet for Berlins te år har et fåtall juristsvaler En fransk psykiatriker, dr. terial, vilka manskligheten i dast l lIte bokf~rmgsarbete. daværende skjebne og det ønsket å gjenopprette damens Baruk, overlege ved Maison ovrigt betjanar sig av. Pen- I ung. 5.000 ar har nu des- senere Berlin-problem. Ge- og dermed standens frynsete Nationale de Charenton i Pa­gar kunna absolut ej av egen sa samhallets vidunderliga neral.EisenhowersstanSved rykte. Men de har vært for ris hevder i sin bok, at en­inneboende kraft tillvaxa i lagar agt bestånd. Varfor då Elben (et brohode som var få og heller sent ute. Og vi hver som bryter med rett­storlek och antal. forvåna sig over att de bak- dannet over Elben ved så intet til dem i samlet ak- ferdighetens og humanitetens

Endast genom stiftandet av om utlåni~gsmaskineriet Magdeburg ble til og med sjon i de tider da det såkalte lover, utsetter seg for den fa- . speciallagar har det varit v:r~samma f~n~nsfu~starna rømmet igjen), står i på- rettsoppgjør skulle fore i re å rammes aven høyst mojligt att forvandla pennin- h~:lg~nom ~lIVIt varldens fallende motsetning til Stortinget. - Delvis innsats egenartet lidelse som består gar till det obarmhjartiga ut- maktIgaste, vilka kunna be- amerikanernes vanlige ope- blir nærmest en schødting av i en uutholdelig indre dom, plundringsinstrument, om_o h~ndla ~anders' oc~ fo~ Oden rative forholdsregler under en rettferdig sak fordi sjele- - en dom så uutholdelig, at kring vilket sedan tusentals pa de .. satt, ~om bast okar de- de siste krigsuker». vask nå engang må gjennom- den svært ofte fortrenges år. ~llt har i .. varlden roter~r. ras varldsfo~ogen~eter? I dagspressen for 31. janu- føres perfekt, om en skal ~li g.jennom en sl~gs ytterst !te~ DatIdens bast sammanklt- .. Endast tot~!mflatlOnen kan ar ble det meldt fra Was,.. venner med seg selv og SItt tlg forsvarsaksJon som elIffil­tade organisation kunde ge- vacka samhaIlets skapande hington at den amerikanske familienavn. Selvrespekten er nerer denne plagsomme fø­nom att skanka den ~tyrande och 'producer~nde medborga-/ senator Robertson hadde sagt nemlig og vil alltid væ~e, et lelse fr~ ~evi~stheten, m:n makten storartade vardepre- re ti? ~e aktlOner, som ku~- i senatet at president Roose- menneskes mest verdIfulle denne elImmasJon er bare hl­senter forvara sig lagenlig na forhmdra ~et t?talsl~ve~, velt «som øverstkommande- eie. Også for juristmennesker. synelatende og skyldfølel~ens ratt att genom utlåning av som annars ar malet for fl- rende for USA-hæren hadde Vårt samfund lider under de forsvinnen er bare en illu­pengar (resp. faregångare) nansfurstarnas planer. beordret at man skulle gi rettstilstander som fikk hevd sjon: Følelsen varer ved ka-belastade med haga tidsbe- Stockholm den 16/3 1965. sovjethæren sjansen til å er- etter 1945. Og selvsagt, når muflert og ubevisst og blir stamd~ rantor igångsatta ERHARD FLIESBERG. ~ajoriteten i befolkningen på den. måten bare så meget plundnng av skapandes och ,,-----,-----,.----- gJennom en bundet presse og fryktelIgere. producerandes arbetsresul- kringkasting og et taust pres- Dr. Baruk er såvel på vi-tat, varigenom dessa samhaI- teskap skal tvinges til å tro, tenskapelig som eksperimen-lets livsviktiga medborgare at en minoritet skal være å tell grunn kommet frem til farvandlades till under pen- betrakte som dårligere me;n- samvittighetens grunnleggen-ningens slavpiska dignande nesker enn dem selv. de betydning med oven nevn-tralar. Hvorfor forlanger ikke en te konsekvenser.

Samtidigt tillkom de lagar, samlet juriststand iallfall som Når vi tenker på alle de som alt jamt åtnjuter lagarnas en begynnelse: hysteriske forsvarsaksjoner i strangaste skyddsverkan. En- 1) D. . anledning av begått rettssvik var galdenar, som ej inom NSommedrl over passSa1vgte i de siste 20 år, kan vi alle

'. k r· .. -me emmer av avtald tId an e: agga . ran- etter deres død o hevet understreke riktigheten av tor och avbetalmng tvmgas h l?~ t . den franske nerveleges kon-att lata långivaren ur galde- som k entt u Ykr ~g?e l klusjoner om skvldfølelsens narens avriga egendom till- nors .. re spra SiS . vesen. .

2) DomIhen over nasjonal-

FORLOVELSESRING­SPECIALEN

tillbyr moderne, garantert 14 karat stemplet hlndarbeidede ringer fra kr. 95,- pr. par. Sender pr. postoppkrav porto­fritt over hele landet. Dess­uten + 50/0 rabatt pl grunn­prisen. SKRIV EFTER RINGMAL ! Ringene blir sendt straks jeg

får bestillingen. Gullsmedmester

Thorvald A. Olsen Skaltegaten 20 11/ Metodistkirke".

Bergen

10 FOLK OG LAND

Det eneste østens og Vestens makter er enige om er å fortsette den umenneskelige behandling av de gjenlevende tyske ledere. l Spandaufengsletbevokter en stor militærstyrke - avvekslende fra hver av okkupasjonsmaktene 3 fanger: Hess, Speer og Ba/dur 11. Schirach. Sistnevnte, den poetisk anlagte ungdomsfører og senere Gauleiter i Ostmark har nettopp gjennomgått alvorlige øyen opera­sjoner og holder pJ å bli blind, men ut slipper han ikke. Her er hans lo sønner, som aJler nådigst har fått lov til å besøke sin far

eiendommen, Knut

)(l:{):{){):{){~

obre den twske hovedstad». General Eisenhower hadde alt sommeren 1947 bekreftet at· de amerikanske tropper hadde kunnet nå Berlin to uker før den røde hær.

Senatorens henvisning til en uttrykkelig ordre av pre­sident Roosevelt om å over­late russerne rikshovedsta-. den frikjenner riktignok

ABB.

TANNLEGE MAAMOEN Hansleensgt. 2

Tlf. 444333

TANNLEGE

MARTIN KJELDAAS Hansteensgt. 2

Tlf. 447554

hverken Eisenhower eller ø-4l ......... N:N~~O-O-.eN:>.-..~ ........ ..-..~ Roosevelt-efterfølgeren Tru­man, for Roosevelt døde som kjent 9. april 1945 mens kampen om Berlin trådte inn i sin avgjørende fase først 22.

ANNELISE PAROW TANNINNSETNING

Trondheim

april. ------------

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

••

l!lppet 6JUW. - Den som Vårherre -Forts. fra side 5 nas bajonetter. Vid visteise Forts. fra side 5 ,Etter krigens slutt er der botasjehandlinger, mord, ran

SE:s skrammande repor- i bst- oeh Vastberlin mitt verent over et av humaru- utkommet så mange skrifter av banker og butikker osv. tage om ligistelementens under murbyggandet aug tetens fremste bud «at alle med vitnefaste utsagn om blev oppskrytt som helter i utbredande terrorverk- 1961 kunde jag oeh min skal være like for loven» og terror og mord på tyske stedet for som forbrytere samhet vid bl. a. T-bane- be.:li.nfodda hustru med det kan vel komme av at de krigsfanger begått av fransk- både i henhold til folkerett stationerna sager val aven glad.Je not~:a huro 9 av 10 selv sålenge har forbrutt seg menn, englendere og ameri- og strafferett, og når folk redakt6r Moberg att en ~erlmare f~rklarade vad de mot dette bud, at de er kom- kanere, at man ikke har lov ikke har større respekt for ny tid måste komma. En amnade gora med Willy met i vane med å dra et til å tro at norske stortings- sin doktorgrad enn at de n~ anda oeh livsåskådning ~randt den dag Tyskland glemselens slør over alt som menn er helt ubekjent med nedverdiger seg til falsk hi­maste komma till makten ~ter regeras av .~yskar. det ikke er beleilig å huske disse fakta. storieskrivning, så er det na-i vårt land. Detta ar en- .~en o r:dak~or Moberg om sine venners misgjer- At de norske stortings- turlig at ungdommens illu-dast Nordiska Rikspartiet gl~ds sa ~ogt over ett brev ninger. menn kan være i den grad sjoner brister, når de littt maktiga att åstadkomma. fran en tIodubbel «wenner- De har jo i denne forbin- enfoldige at de kan tro at efter hvert oppdager at de Vår tid kommer, var så s~r6ma~.e» .at~. han ofrar två deIse et ganske enestående en sådan henvendelse vd bli er ført bak lyset. saker red Moberg. sidor for mforande oeh un- præjudikat i glemsomhet da tillagt noen som helst vekt Da en NS-mann i sin tid

N ...1:._1_ h"l . derdårugt genmale. Jag ar Nygaardsvold Koht og viser en hårreisende mangel appellerte sin dom sendte oruiliA a snmg t tO d t'll d l' ..' od' mo s an are l en po ltiS- L]ungberg hadde glemt at pa vur eringsevne. De un- han en l:engere redegjørelse

Goran Assar Oredsson, ~a regimen i Sverige, men de hadde parafert kapitula- dervurderer de intelligente til den advokat som ble ham

Några veekor har gått se­dan denna insandare skieka­des Moberg oeh den har inte in!orts. Det står tydligt klart, att angripna skall for­menas ratten till genmale oeh forsvar. Darfor sander jag foljande

UPPN A BREV TILL RED. MOBERG

Jag flyr inte fegt till ett an- sjonsdokumentet av 10. juni mennesker i utlandet med anvist. Advokaten svarte nat land, trots anbud darom 1941. sunn reflekteringsevne som blant annet at man ikke tvil­från många lander, dar alla Når tre menn i så frem- uvilkårlig vil spørre seg selv te på tiltaltes objektivitet i kampmedel skulle stå till tredende stillinger har så om hvilke motiver som lig- sin embetsførsel, men at det !pitt forfogande. TY JAG dårlig hukommelse, selv når ger bak denne henvendelse. eneste som kunne virke for­ALSKAR MITT FOSTER- det gjelder det viktigste Svaret vil bli lite smigrende mildende ved straffeutmå­LAND. dokument som er underskre- for de norske stortingsmenn. lingen var om han kunne på-

Of ta laser jag Mobergs vet i Norges historie siden Man må i all fall lete med vise gjerninger hvor han har ledare med forsvar for :for- grunnloven ble underskrevet lys og lykte efter edle moti- motarbeidet NS. Til dette foljda enskilda. Så sker aven i 1814, så kan man ikke ven- ver. I ethvert. land har man fikk advokaten følgende i ovrig demokratisk press. te av noen stortingsmen, at en uvitende hop som arbei- svar: «Det vil sikkert øve Blottare, homofiler t. o. m. de skal være av noen høyere der mere eller mindre mål- sin mektige folkeoppdragen­barnamordare och ligister åndskvalitet enn de nevnte bevisst for bolsjevismen og de virkning når norske retts-

Det passar redaktor Mo- offras det spaltmeter av for- regjeringsmedlemmer, hver- den hvite rases undergang instanser fortsetter med å berg utmarkt att som svar svar for. MEN NATIONAL- ken med hetisyn til rett- og som ved sine stadige utøve straffeutmålingen efter på vissa insandare svara med SOCIALISTER som stallas ferdssans, logikk eller hu- demonstrasjoner og resolu- så sunne prinsipper. På en hanvisningar om Nordiska på «bar baeke» finns det kommeIse. sjoner appellerer til den u- mere rasjonell og radikal Rikspartiet, mig personligen inget forsvar åt. Ur våra «De har vel tenkt som så: vitende masse i andre land. måte kan man ikke få under­~ller den verksamhet som arkiv kan jag hamta 100-tals «hva for en klokker sømme- Det er beklagelig at norske gravet folkets moral. Efter under min ledning bedrives. av sådana manrusk06den. lig er for en bisp fordømme- s~ortingsmenn i foreliggende hva jeg daglig leser i avisene MEN det passar inte redak- Senast i dagarna blev en lig». tilfelle har tatt initiativet er farten i denne retning u­ror Moberg att infora gen- hederlig svensk arbetare med Der kreves en god porsjon fra disse samfundsnedbry- påklagelig. I dette får jeg vel male från oss. Jag tror inte FAC~FbRENINGENS IN- av freidighet for ikke å bru- tende krefter. si som reven om rogne­att detta. bottnar i någon GRIPANDE avskedad från ke et sterkere uttrykk til i . Det ville ha vært ønske- bærene: «Høyt henger de feghet eller svarsløshet från sin anstallning darfor att han rettferdighetens navn å for- lI? om Heradstveits inter- og sure er de». Eder sida, utan orsaken till råkat namna att han var lange foreldesfristen forlen- vJu med den forhenværende Ennu har jeg tross mitt Edert handlande ar ringa medlem i Nordiska Rikspar- g~t. fra 20. til 30 år for na- tyske fo~varminister F'ra~tz fengselsopphold bevart litt sjalvstandighet i egenskap tiet! En hederlig karl oeh zlstIske kngforbrytere, sam_IJO~ePh Strauss kunne ha m- av min selvaktelse, og jeg av bonnieranstalld. Att tjana god arbetskamrat blev av tidig som de samme herrer spIrert de norske stortings~ vil at mine barn skal gå framlingarna i vårt land in- skedad genom påtryekningar har avslått søknader fra for- menn til litt eftertanke. Ikke gjennom livet med høyreist nebar ju klart saljandet av från den faekforening som henværende medlemmer av først og f::emst på grunn av hode og ikke ~ behøve å sin egen handlingsfrihet, gor han tillhort i 15 till 20 år. Nasjonal Samling om gjen- Heradstvelts mere eller min- skamme seg over sin far». tjanaren till framling i sitt Då finner vi inga banno- opptakelse av sine retts- dre taktfulle spørsmål, men Med hensyn til de tilta­eget land som sett honom/ artiklar i SE eller den demo- saker under påberopeise av mer som følge av Strauss' gende ungdomsforbrytelser henne foda,s. kratiska pressen. Den demo- at sa~en var foreldet, skjønt svar om at. ~n forle.nge~se av ~an man vel si at eplet faller

o ErneIlertid har j?-g. vissa krati Ni herr Moberg så de? Ikke var mere enn 4 il for:ldelsesfns~en l ~ilfelle lkoke langt fra sta~men, og ganger kunnat skånJa en fhogt prisar. 5 ar gamel. ogsa burde gjelde kngsfor- nar stammen praktiserer en personlig djarvhet oeh EGEN Men vi vet tt' g "d _ Hva er det for slags rett_lbrytelser utøvet mot tyskere. så iøynefallende dobbelt­TA~~E-f!5rmåg?- i. vad Ni ologi segrar au:an l~:~ lre~. ferdighetssans og. logikk de Er d:. no:sk; . stortings- moral så uteblir ikke føl-sknvlt, sa att Jag Just dar- Alla de k t . '7 nevnte underskrIvere er i \ menn VIllIg tIl a Imøtekom- gene. f .. t to.... amra er vlinom b 'tt l o . me et t It' 'd' h FOt k or ro t pa mOJhgheten att Nordiska Rik t' t t' . eSl e.tse av, nal' de Ikke even ue gjensi 19 ets ra var synspun t som få forsvara saker oeh ting i se offras k spar ae" ~tn~~ samtidig forlanger straff for ~rav. Kan de tenke seg mu- NS-folk som har vært ut­Eder Folkets-Rost-spalt. Men fortruppen ~mmer a b I de krigsforbrytere blant lIgheten av at det også er satt for det såkalte retts­står det nu klart for mig va en fo 'o ~. som d anar Tysklands motstandere som andre enn jøder som kan oppgjør og som ennå lider att jag felbedomt Edert djar- gegr E r Vg ar ommakn e se- er skyld i Katynmordene, være på jakt efter krigsfor- under følgene av dette, bør

t" k d . o . n se er som ommer bo b b t ? . 'kk b kl k va ~~l ant" edioehh Vissa man att betyda verklig frihet for atom fm fen over Hiroshi- rb::e. k v: ~. e e' ag~ at onorksl e av sJa vs an g et. Jag fin- vårt folk. rna, oS orbombene over var en g~ng. en svens SOl' m&,smenn pa en sa e . a-ner detta klart uppenbarat i I SE 9 t l R't-Ol Hamburg og Dresden og den konge som sa tIl sm bror «at tant mate overfor den øvnge SE nr 6, dal' Ni upplåter Hitle ,~ k ~~ / ?- o.~ umenneskelige tilintetgjørel- du var full se det går over, verden avslører sin sanne Tl! A sidor om ett brev fråIl avske~staIO t~ll te :{:r f~l~et sen av 1,200 O~O tyskere un- men. at du var dum ~et går oppfatning om lov 0% r:tt og Willy Brandt. f b 1945 R't-Ol l" der dødsmarSjen fra Jugo- aldri. over». Ellers far man o~ m~ralbegreper l sm al-

Med ens forstår jag var- ~t I' f H·.tl I t ~ ~ ommer slavia Tsjekkoslovakia og vel sl.at ethvert folk er selv mmnelIghet. H. P. for mina genmalen ej inforas ha re d' .1 ers a . a. att Polen. skyld l det styre det har. . SE J .... an sa e. Ingen o f b I . ag ar JU en motsats till P lO' rna or ause seg ------------lands- oeh folkforradaren k « dO er. som :tn gang mt~ over de mange ungdomsfor Kristne Venner Willy Brandt som ar en di- kun. ~ a~~~ ~ e~ en sroa bryteiser som man daglig le-rekt kopia av Walter UI- on: or l ys arna,. en flamtande forsok att gora ser om i avisene. Ungdom- H d brieht. Denne «overborg- k?rndor med tysk befolk- Englands dodgravare Lill- men er gjennomgående idea- ve:~erU ly:: ~~!n~re~~j~~mle mastare» flydde fegt från ~~~lt~eh tysk kultur. o~h som britao,iens fader Winston listisk instillet. De må ha Kristne Venner møtes den Nationalsocialismens Tysk- ~ran~~ ~~kl~~d fftt al~=~ Churchill till «vår tids idealer å s.e opp til og :fter- første fredag hver måned i land 1933lOehverkade mot sitt hela sitt land till hjalte». leve. D~ VII gjerne se SIr; f~r Colletsgate 43. Etter en tale fosterland oeh med folk från.. ryssarna, Med detta oppna brev 10- s?m et. Ide~l og faren pa sm I er det bevertning og anled-frammande la:q.d. Han åter- VAD AR IDAG ENGLANDS var jag både Eder oeh mig SIde gjør SItt. jtt~rste for å ning til selskapelig samvær. vande till Tyskland, liksom STORORDIGA LbFTEN sjalvatt aldrig mera «tyn- opprettholde II~usJo~en. Når . Ulbrieht, 1945 kladd i fien TILL POLEN VARDA». ga» Eder post med några under .0kkupasJonstId~n .fOlk MøtetId' kl. 19,30. dens uniform oeh stottar sig Detta kan oekså Ni red genmalen. som gjorde seg skyldIg l sa-annu idag på segermakter- Moberg besinna i Edra I Goran Assar OredJsson --:;L-;Ø~R~0~A-;:::;G:-:-1O::-.-A-;-;::P:;::-R::;IL;-:-1-:9-;65::-----:F=-O=-L-K-O-G-L-A-N-O---l-J

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

MED EN SOVJETSOLDAT - Nasjonalsosialistiske I NS og kristendommen Forts fra side 6 undersøke tunnelen, kom og Forts. fra side 7 Forts, fra side 7

fortalte, at det var funnet befatning med denne affære, botasjehandlinger og de så-noe haop om aO fao noen tl'l- meg i alle fall klart dengang kalte <lll'kvl·derl'nger". Senere . en utgang, som førte opp til som lå så langt tilbake i ti-' " fø"sler VI' hadde ingen for- at det var nettopp dette vi da «freden" skyllet l'nn

L • lys og luft, og en mann var den som 1958. Partiet utgir " bindelse med staben, og var nu var midt oppe i. Jeg prø- over oss, og folk igJ' en fikk gått avsted for å underrette en avis som heter Cruz Ga- t It o· 'tt f d ° helt isolert, så vi visste ikke ve a sa l ml ore rag a lov å snakke med oss, opp-noe om hva som foregikk staben om hvor vi var. Og rna da (Hakekorset) og som berolige sinnene ved å klar- levet jeg hvordan vi hadde deroppe pa ° J·orden. Sukkeret dette var heldigvis sant, for selges i kioskene. l d tt Dk' t egge e e. en ns ne levet i to adskilte verdener. satte vi tillivs med en gang, ikke lenge efter kom en I Australia kirke og de åndelige veilede- Men når jeg forsøkte å for-sultne som vi var, men med tropp soldater og offiserer Det nasjonalsosialistiske re, som skulle ha forsvart klare noen av de andre hvor

fra divisjonsstaben, og det A 1" h dd 'f' ' h t t d motvilje for vi ble kvalme beste av alt var at de hadde parti i ~ ustra la a e 1 JOl' memg e en mo . ragen, I oppriktige og edle våre moti-av søtsmaken, og tørsten ble sommer nådd så stor utbre- hadde som så mange ganger, ver hadde vært under fører-enda verre. «Vann, vann» med sep mat ,0[5 van~. deIse at fjernsynet tok et fø:: i hi~torien tatt feil o~ I skapet av en ~ann, som ga ropte noen av oss - «vi må Og sa k~m VI opp. 1 .dagens opptak i partiets hovedkvar- sv!ktet l farens stund. Sa seg selv både i liv og død for ha vann !». Vi var fortvilet, ~ys og fnsk luft IgJen, og ter. Imidlertid ble dette for matte GUD bruke ørnen og det folk han elsket så var og snakket i ørske bare om flkko ro~ende ord, og lø~ter meget for vis:se kretser. Det ørnens kraft til å beskytte det som å stå over f~r en mur iskaldt vann. Et par mann om a ~h deko::ert me? kngs- ble satt i gang en hetsbølge den. Jeg så for meg alle de av manglende evne til forstå­ble sendt avgårde for å lete ~edc:lJer og fme greIer .. ~or rettet mot partiet og som unge, fr~villige fra Europas else. Dette gjorde meg så efter vann i tunnelen, og vi v.ar l~nsats under en. krItIsk følge av den foretok politiet forskJellIge land og fra andre hjertebedrøvet, men det opp­andre satt der og diskuterte SItuaSJon, og for at VI hadde en husundersøkelse i hoved- verdensdeler, som drevet av stod allikevel intet hat fra mange rare utveier for å r~ddet alt utstyr~t, og kvarteret. Det påstod efterpå e~ ~ndre kraft o~ over be- min side. Som pionerer må komme oss ut av dette grav- ~mdret at tyskerne fIkk tak å ha funnet både våpen og vlsmng samlet seg l Europas man jo være tålmodige og kammeret for å forene oss l. teleg::~mmer med her~me- sprengstoff der. Lederen hjerte for å dra ut og gi si- kunne vente! med våre styrker. Vi var jo hge ml~ltære ordrer. VI bl~ Arthur Smith ble av den ne liv i kampen mot den rø- * klar over at vi ikke kunne t~mm. ehg forundret, da VI grunn arrestert og dømt til de drage i øst. «Ingen har D

f kk se at det var samlet en et synes her på sin plass holdt ut mange dager her - l . . 6 måneders fengsel. større kjærlighet enn den ° . hel del soldater og offIserer I S Af'k a mmne om noe som skjedde

særlig uten vann. Vi nærmet Il d o t d t S o ør- rI a som setter sitt liv til for sine langt borte fra vårt fedre-oss døden for hver time og av a e gra er pa se e. a venner». Ære være deres l d

fikk vi høre at to mann Den nasjonalsosialistiske an ganske kort tid efter at og hvert minutt. Våre lepper b gl' S Af'k b tO minne! den russI'ske l' skulle skytes offentlig, fordi eve e se l ør- n a es ~r d revo uSJon var og tunger hovnet opp og de hadde sovnet på post un- av to grener som samarbel- Jeg tok foredraget me brutt ut. I det sydlige Euro-sprakk, det så vi tydelig på der vakttjeneste hos staben. der under ledelse av ~enerc:l meg og reiste fra bygd til pa levet der nemlig da en hverandre, og vi ble helt hy- Dermed fikk tyske fall- Rudman: Anglo-.Nordlc Um- bygd og fra by til by i Nor- mann, en kristen personlig-steriske ved tanken på vann. g B L d ge og la disse tanker frem het som d kl skJ' ermtropper operere fritt i on o oerenaSle. e eren f d NS f Ik 'Il me arsyn og Vi hørte ikke noe til de to l . al . l' t or e - o som VI e tit' t h området uten at det ble slått er gamme nasJon sosla IS h f d l mannsmo o sm røs øre som var gått ut, heller ikke' fra før krigen og han har sett øre, og or em som se v høyt utover den kristne ver-en lyd ovenfra. Men plutse- alarm.. venner og kampfeller bli var troende mennesker eller den. Hans navn var Leo XIII, Iig hørte vi et svakt rop der- Selvsa~t ble det sendt kastet i konsentrasjonsleir av våken! interess.ert i vårt for- og han kalte fra sin pave­inne i tunnelen, vi kunne fors~erk~mgerd d~. ct;u~ tble Smuts' krigsregjering. Han I hold. tIl den ~s~ne okultur. stol alle kristne nasjoner til ikke tyde ordene, men noen ,opp ag~,o og e m .re ys- og menn som den nuværende o GJennom c: le e ar s~m ~r et samlet korstog mot den av oss gikk nærmere, og så kerne l oa ful~øre ~ll~e pla- justisminister John VOl'lSter, ,gatt, det e.r JO snart 29 ar Sl- røde drage i øst. Hensikten hørte vi alle tydelig: «Vann ner om a omnnge s a en og J. von Moltke av Gråskjor- den, har Jeg tenkt pa. hvor- med dette korstog var å befri - vann». Alle tendte fyr- erobre telegraf og tele!on- tene og mange andre fra dan de ~o~ var helhJertede de kristne brødre i Russland stikker, og gikk efter lyden, s~mband~t. ~en de k~m Ikke grupper som Ossewabrand- og oppr.~tIge NS-folk, fy~t og stanse det forferdelige luften ble tyngre og tyngre å t~dsnok tIl ~ stan.;:e flel1dens wag (O. B.) og South African av pOSItIve, bygg~nde og som han ante ellers ville puste i, men vi merket det t~lbaketr~km~g, sa han. k?m! National Party er vel kjente gode tanker og hensl~ter for komme. Men det ble allike­nesten ikke i gleden over ut- tIlba~e. tIl sme egne lInJer. med disse konsentrasjonslei- ~ol~ og land, egenthg levet vel som ropet fra en ensom sikten til en vanndråpe. SamtIdIg som han hadde rene. Ellers har general RUd-Il Sln egen rene uskyldsver- root i ørkenen!

brutt inn i høyre flanke på man stått i spissen i mange den. Lan~, langt vekk. fra Efter den siste verdens-«Kampen for vann» frontlinjen til et av våre re- aksjoner og hans liv har ofte oss, fra vare tanker og smn, krigs blodige avslutning lød

Da vi endelig fikk tumlet gimenter. Og nå skulle den- vært i fare som følge av hans ~evet det et sydende ?g opp- atter et tydelig og modig oss frem til det stedet det ne eksekusjonen foretas i politiske innstilling. Han vå- konstruert hat, omkrmg oss, kristent budskap ut over skulle være vann, stod de to vårt påsyn - til skrekk og get blant annet å protestere som selv om VI n?k merket verden. Også denne gang soldatene der og smilte glad, advarsel. mot nedslaktningen av bri- det den ~ang, sa fortonet kom ordene fra en enkelt men vi ble sørgelig skuffet. De to unge soldatene ble tiske soldater i Palestina av d~t s~g alhkevel ~'Om en ~- mann, den daværende og u­Det var ikke vann som vi ført frem, den ene 20 år, zionistiske terrorister og han ~lrkehghet. Men oVI ~unne JO forglemmelige pave, Pius hadde fantasert om, ingen den andre 22, med ansikter utgav også Zions vises pro- Ikke helt unnga a merke XII. Høyt og tydelig prote­olle, ingen dam, og ingen som var likbleke av redsel, tokoller. Naturligvis ble han hvord~n dette hat gav seg ut- sterte han mot Ntirnberg­bekk, det var bare fuktig- og med tårene strømmende da fremstillet som noe av et s~ag gJenn?m en. hekseblan- domstolens urettferdighet heten på steinveggene i nedover kinnene. monstrum. En gang fikk han dmg av mIstro, Isfront, sa- og grusomheter. tunnelen. Men det var da ' Divisjonskommissaren les- en bombe kastet inn i huset ~",,,,~,,,~~'@,'@,'@,"''@,'i\lA-'@,'@, Allerede i året 1917 sendte noe vått i all fall, så vi te opp anklagen. «Disse to sitt, en annen gang ble det Gud oss i sin store kjærlighet ~demte oss tett inn til stein- er kujoner og forrædere. åpnet ild mot bilen hans på Sven Salicath kampen gåen-len advarsel, idet en hjelpende ,nassivet" og suget av alle Mens vi sovjetborgere for- en øde vei. Terroristene de. Han er leder for Dan- hånd ble rakt oss fra him-'{ref ter for å fukte de tørre svarer fedrelandet mot de undslapp begge ganger. marks National Socialistiske ,melen. Den kom fra den leppene og tungene våre. Vi tyske fascister, har de begått Arbejder Parti, som også ut-I Hellige Jomfru, Jesu Kristi brød oss ikke om at vi fikk en stor forbrytelse. De har Danmark gjør en seksjon av WUNS. mor, som åpenbarte seg for 3tØV og skitt i munnen, det sovnet under vakttjeneste, bør vel også nevnes i den Partiet ble som kjent de tre små gjeterbarna i 1jaldt bare å redde seg fra mens fascistene rykket frem, forbindelse. Der holder en grunnlagt av dr. Frits Clau- Fatima i Portugal. Hun :1 tørste ihjel. mot staben vår». - Og til I gammel nasjonalsosialist sen og fikk valgt inn 3 med- møtte dem en dag oppe i

Vi studerte på hvor denne slutt forkynte han: «KUjO-I_,....;,_ .. ~_,·'" lemmer av den danske riks- fjellene hvor de som vanlig cuktigheten i tunnelen kom ner og forrædere får høyeste dag i 1939. De var repre- gikk og gjetet sine sauer.

straff hos oss - dødsdom t rt d t'l l tt G' d' k Id' fra, men vi hadde ikke . I sen e er l S u en av Jennom Isse us y 1ge 10en redskaper til å bryte ved skytmg.» . verdenskrigen da dr. Clau- små sendte hun blant annet 'øs fjellet, og kanskje finne . Og dommen ble øyebhkke- sen og mange, mange andre et budskap til kirken om at 3n 'vannåre. Det ergret oss, hg eksekvert. To soldater ,ble arrestert. Dr. Clausen en ganske spesiell bønn skul-nen vi var samtidig sjele- med maskinpistoler fyrte døde i fengslet to år senere, Ile bedes for Russland alene. "'lade over at vi kunne leske løs og meiet ned disse to Partiet ble gjenopprettet un- i Hun sa at hvis det ble man-;ss på disse sparsomme stakkarane, som sikke~'t had- der det gamle navn i 1952' ge nok som var frivillig til !8nndråpene, og redde oss de vært uten søvn 1 f~ere og benytter også fortsatt det å være med i denne forbøn-- foreløbig i all fall. døgn und;r de. ~ekhske gamle program. Det ble gjort I nens tjeneste, så ville folket

Time efter time kjempet kampene pa frontlInJene. forsøk på å få erklært det u- og styresmaktene i Russland '.1i på denne måte for de Og nå stod tusener av lovlig, men det førte ikke til : omvende seg og det ville bli .Isle vanndråpene, og for å deres landsmenn 'Og så 'på noe. Salicath, som vel ikke fred på jorden. Til slutt ',omme litt til krefter igjen, denne redselsfulle avrettm- har noen stor flokk med seg 'minnet hun om at vi ikke 'nens vi håpet på et under og gen. nu, utgir et stencilert blad ,måtte glemme å ære henne, lt redningen skulle komme. Likene ble hevet på en som en fortsettelse av det som alle slekter skulle prise )g våre bønner ble hørt, en lastebil, som kjørte avgårde gamle hovedorgan F ÆDRE-I salig. Denne beretning gjor-soldat som hadde vært med å - sikkert for å kaste dem LANDET. Navnet er det II de et dypt inntrykk på meg

ut ett eller annet sted på I samme. - en protestant fra det 12 FOLK OG LAND ,markene ()mkring. Sven Salicath Forts. side 13 Høye Nord.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

lch var auch dabei Skyld - Det gamle og det nye l d 1'11 b 'l bl d' , Forts fra side 6 et I e I ags a «Suchllcht» som medfølger tIdsskriftet . Forts, fra side 9 I det greske og det d' k

NAT ' I ChilIs karakter og ydelser at nor IS e ION EUROPA forteller en ung mnsender om hvorledes han d t b 't' k' . f' L 'Hedenskab og Muhammedan-

ad' . 'd d' f . .. e ri IS e ImperIUm alt andets tagen Stilling til I. I l ~t tg var t S~rt me sm ar om nasjonalsosIalIsmen og det tredje fra hverandre under hans Kristendommen. På den tid ISmen, sams VerdensreliØ-f'lke. Faren sa Ikke sJ. meget mot ham, men sJ. sJ. rart pJ. ham, skriver ledelse og aldri mere kan da Benediktinermunken Ans- o~. For den menn:skehge han. Nu er hans far død og i hans skrivebordskuff fant han et dikt bli sammenføyet. gar (810-65) blev udnævnt ~]erne, der er Samlmgsste-"an hadde skrev,et. «Slik tenkte altsJ. den gamle mann» skriver søn- Ikke om noen av disse til Ærkebiskop i Hamborg og det o~ dBrænRdPuknt~tet, hvdor , . o Ik' t d en m re ea lOn mø es nen og føler seg bJ.de litt beskjemmet og litt angerfull, Vi synes spø~;n~ an man Sl ~ er des Breme~, forstod Germanerne med de udefra kommende d'k li d' d' o ' opp armg er av avg]øren e endnu ikke Lærens dybeste I I dt k .

l let e: s .ansten tg og a~ et gIr sa g~dt, mn~rykk av hva «vi gamle» betydning. Franklin D. Roo- Tanker; dertil var den altfor I n ry , ~ynes den kristne føler bade I Tyskland og I Norge at VI gjengir det. De av vlire lesere sevelt kan ha vært en for- forskellig fra alt det som de Læres Se]r over Hedenska­som forstår litt tysk vil sikkert ha glede av det og de andre får heller ISilagen macchiavellisk renke- agtede og ærede. Folket hav- btet at reducere Menn.esket fra h 'd . k a være en sund og tapper

oppe over det: sme , Japanerne an være de lært at lytte opmerksomt Sk b' t'l t br I blitt provosert til å over- til Naturens Stemmer at ef- k t n~?g, l a lYe en yn-

kh, einer von Alten, die noch leben, falle Pearl Harbour, eller terforske Meningen ~ed alt e 19 av:e .. Will mich aus dies em Schmutz der Zeit erheben terrorluftangrepene kan, som hvad der skete ude omkring I ~at~lclSm.en er der d?g Und kiinden, was ein Leben lang uns trieb Lidell Hart erklærer «ha i Dyre- og Planteverdenen, ~n ~ & temnmg. Petersklr-Und dessen Abglanz meinem Herzen blieb. vært den mest barbariske der dannede en Enhed hvor Ken l t ~ er udsm:ykket med

Ein Meer von Schlamm erstickte Glanz und Verrat und Liige hatten mehr Gewicht, Mit rohen Kraften einer Welt gepaart, Die nie des edlen W ollen inne ward Dem wir gehorchten, unverzagt und ;reu. Mein letzter Stolz bleibt: ich war auch dabei.

o hehres Losungswort: ein Volk, ein Rich,

Licht,

Ein Fiihrer - und ein Schwert mit gutem Streich Und eine Fahne schwarz und weiss und rot Mit einer Rune, die dem tl'bel droht -Der Traum der Vater - endlich Wirklichkeit -Zwolf Jahre lang - o unvergessne Zeit -Was sind die Schatten schon an deinem Licht. Verlogne Welt, der es an Glanz gebricht -Sie mass den Adel nur mit der Gewalt Und nahm uns Ehre, Sitte und Gestalt Bewusst und hasserfiillt, und gab dafiir Uns ihren Abschaum: Skiavensinn und Gier -Und eine Meute von gekauften Knechten, Die ihre Wut am eignen Blute rachten.

Zwolf Jahre - hoffnungsvoller Anbeginn -Gliickhaft ein jeder Tag und voll Gewinn. Der Deutsche, iiberdriissig hohler W orte, Pacht wieder zu und wirkt an seinem Orte. Er schaut den anern mutig ins Gesicht Und fordert sich sein Recht und seine PHicht.

Die Achtung steigt, das Schwert w1ichst in der Hand. 1m Morgenglanze steht das Vaterland. 1m Morgenglanze steht das Vateland. I?ie Kiinste bliihn - es tiillen sich die Wiegen Sl.e zeugen heut noch wieder tausend Liigen. Em frohes Volk schart sich um seine Fahnen Erlost und frei und wiirdig seiner Ahnen. ' Was ,sind die Schatten schon an jenen Tagen -Fiir jedes Volk in Freiheit leicht zu tragen.

Die kleine Schar der Lumpen schwieg gelahmt. Der offne Gegner wurde bald beschamt Und kehrte still ins Vaterhaus zuriick. Und Tage kamen voller Glanz und Gliick. Ein Volk - ein Reich - klang es durch deutsche Lande, O Osterreich ,es fielen deine Bande,

Vom Nordseestrande bis zum Memelstrom Vom Bohmerwalde bis zum Stefansdom ' Erschollen wieder frei die alten Lieder Und namenloses Gliick ergrift die Brfrder Di.e eben noch ein fremdes Joch ertrugen.' DIe Glocken klangen und die Herzen s4lugen. Ein Volk -- ein Reich - o unvergessne Stunden -Gedenk ich eurer, bluten tausend Wunden.

Der Hass der Feinde wuchs ins Grenzenlose. Das Schicksal mischte seine dunklen Lose. Erstanden war der Bau in Herrlichkeit. Doch in den Griinden wiihlten Lug und Neid. Vernichtung wollten sie und Acht und Bann. Und dieses Wissen trug der grosse Mann Mit schwerem Herzen durch die langen Nachte. Er rang mit seinem Gotte um das Rechte. Er sah das Ende des Aones nahen lndes die Schurken nur den Gegn;r sahen : Das Deutsche Reich - ihm galt ihr Hassgeschrei. Da schlug ein Gott den Menschenwahn entzwei.

metode for krigføring som hemmelighedsfulde Tråde l un~ v;r ler af Mlch.elange­Europa har opplevet siden knyttede alle Væsener sam- o. a ae, en af Hø]renæs­mongolernes innfall». Selv men. Og så blev der prædiket sanc~ns stø~~t~ KUAnskt:nekre, om den rådende oppfatning om en Gud der lod sig kors- var enne IrF es 'dr lte5 t.

d. II h" orts. SI e 1 , av Isse e er et alvt dusm fæste - og Korsfæstelsen lignende spørsmål blir opp- var i Rom en Slavedød -. gitt, så vil det la historiens Hensigten med en sådan For­fremtidige løp uberørt. Alle kyndel se var dem ganske NATIONALISMENS forsøk på å betrakte disse te- ubegribelig. Det lå heller ik-maer i et nytt lys har faktisk ke for dem, at vende højre støtt på heftig motstand, Kind til, når nogen slog dem Forts. fra side 8 men bare fordi den rådende på den venstre. Men lidt ef- Nar det galler synen på mening om hvert enkelt til- ter lidt smeltede så de ger- och uppfattningen om pen­felle er en ytterligere be- manske Idealer sammen med ningar eller guld, och deras kreftel~e . P~ a~ annen ,;er- de Kristelige, men ganske vardetackning, skiljer sig det denskng l sm mnerste k]er- vist på den Måde, at det var tyska folket avservart från ne var en kamp mellom godt de germanske der omvurde- det svenska. I Tyskland har og ondt: Dennoe påstand støt- rede de kristelige. Kristen- man sedan långa tider till­ter seg ikke pa underordnede dommen genspejlede i Ger- baka forstått att det verkliga argumenter som eksempelvis manien ikke den orientalske vardet ligger i naturtillgån­hine at Franklin D. Roose- men den nordiske Sjæl. 'garna och arbetsprestatio­sevelt var en idealist av re- Adam Gottlob Oehlenschla- nen. Detta ar ingjutet i hela neste vann, at japanerne var ger sondrende mellem fire den tyska folksjalen och be­forræderske orientalere eller Religioner: Kristendommen, traktas som en sjalvklar sak, at man må betrakte terror- som alle forstår mer eller luftangrep SQm en human ~~ mindre medvetet. I vårt land krigføringsmetode fordi de råder det rakt motsatta for-uttrykkelig var ment til å publikasjonen NATIONA- hållandet. Har har mam-. bringe fiendtlighetene til en LIST NEWS omorgansisert monskulten i sann mening rask ende. Tesen om at annen og har tatt navnet National kulminerat under den demo-

verdenskrig var en kamp Social Union of Irland. Den kratiska segeryrans tid. Den­mellom mørkets makter og har underavdelinger i for- na okanda kult har den ab­lysets barn grunner seg ute- skjellige deler av landet og soluta makten, aran och har­lukkende på de kjennsgjer- har også en utenlandsk sek- ligheten. Den svenska natio­ninger som førte til utbrud- sjon åpen for irlendere. Den- nalismen har darfor en helt det av krigen i september ne heter «The Wildgeese». annan uppgift an dagens tys-1939. NATIONAL NEWS skriver ka .. - Den svenska nynatio­___________________ at N. S. U. L har antatt et nahsmens stora uppgift ar

nasjonalsosialistisk program 'at mot;rbeta mamm~~sk~l­NasJo onal~oso 1° tO k som tar sikte på en gjen- ten. Nagon annan v~g hll

~ la IS IS e fødeise av Irland i overens- Sann folkgemenskap an den Forts. fra side 12 stemmeise med dets gamle som går over den. beseg~ade

tradisjoner. Ungdomsorgani- mammoonskul~en f~nnes lcke. I Irland sasjonen Irish National Alla maste lar a SIg att var-

er den tidligere organisasjon Youth arbeider også i nær enda medlem aven nation, Nationalist Union, som utgir kontakt med N. S. U. I. som nått medveten ålder, har

ansvar for vården av vår va-

Und kiihne Siege zierten Deutschlands Farben -Und Helden, zahllos, seinem Ruhme starben. Doch unwert war Europa dieser Grosse. Es sah voll Hass des Heiligen Reiches Blosse. Die Rachsucht liess ihm Rast nicht und nicht Ruh. Sie sti ess verblendet mit dem Dolche zu.

Da ward das Schicksal des Aons besiegelt. Die letzte Rettungspforte stand verriegelt. Und unter irrem Hass - und Sieggeschrei Brach das Gefiige dieser Zeit entzwei.

Hass, Wahn und Liige und die blinde Gier : Nun ist die Schreckensherrschaft dieser vier. Zerstiickelt und geschandet liegt das Reich -Und donnernd ruft die Rache: wehe euch, Euch wird sle bald das gleiche Schicksal geben.

WENN DEUTSCHLAND F ALLT DANN SOLL DIE ERDE BEBEN.

luta, och att denna vård for­pliktar till dagligt arbete. Och de makthavande i sam­hallet, vilka de an aro borde skata nationens ekonomiska angelagenheter på ett sådant

I satt att internationella stor­svindiare icke ges mojlighet att profitera på detta an-svarsmedvetna arbet~. Stora varden slussas årligen ut från vårt land på grund av inflationen genom att vår valuta standigt minskar i varde medan valutan hå,lLs

stabil i andra lander. Men denna form av «Svindlande affiirer», på godtrogna man­niskors bekastnad, lar man inte ut i Sveriges Radio-TV!

FOLK OG LAND 13

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Danmarli.s 9. april 1940 gid /-evt ,,~~ Også der handlet man bak nasjonalforsamlingens rygg \

På det danske Frimodts I Forlag kom det i 1961 en bok som vakte adskillig oppsigt fordi den kom inn på brann­farlige emner. Det var Kai Hammerichs «Af mit livs drama».

Vi synes det fremgår tem­melig klart av boken at po­litikerne, eller kanskje rette­re sagt visse politikere, før 9. april hadde inngått en av­tale om en fredelig tysk be­settelse. Sannsynligvis var dette skjedd efter forhånds­konferanse med britiske le­dere. En slik besettelse pas­set nemlig inn i de britiske Skandinavia-planer. Britene ønsket som kjent selv å sette seg fast i Nord-Norge og Vest-Norge, mens tysker­ne skulle engasjere seg i Sør-Norge. Derved fikk man hånd over malmen fra Ki­runavarre, samtidig som en fikk opprettet en front i Skandinavia istedenfor i Frankrike, og dermed fikk en også en tilsiktet splittelse av de tyske styrker. På sam­me måte som den danske re­gjering gjorde sin avtale med tyskerne, er det temmelig opplagt nå at bestemmende kretser i Norge sluttet en lignende avtale med engelsk­mennene om ikke å legge hindringer i veien for de bri­tiske planer og å hindre at det ble ydet norsk motstand mot britiske okkupasjons­foretagende. Derav den manglende mobilisering i begge land. I Danmark gikk det efter planen, mens det gikk helt galt i Norge. Der kom tyskerne før engelsk­mennene helt nord til Narvik og den manglende mobilise­ring vendte seg mot opp­havsmennene. Det er i denne forbindelse grunn til å mer­ke seg at generalstabssjefen bLe) avvist temmelig bryskt av kong Haakon med sine intime engelske forbindelser da han i begynnelsen av april 1940 krevet mobilise­ring.

Men om Danmark skriver altså Hammerich på side 145 i sin bok:

«Et lille eksempel giver i en nøddeskal billedet af den uklarhet der rådede i tiden før besættelsen. En af mine transportofficerer I ønskede orlov et par dage før 9. april. Jeg afslog af hensyn til situationens til­spidsning. Så opnåede han æværnskommandoens til­ladeIse og måtte gerne rej­se nogle dage til Lolland­Falster. Da jeg henledte søværnskommandoens: op­mærksomhet på, at jeg hverken mente den burde gribe ind i den interne tjeneste utenom chefen, eller mente, at situationen

14 FOLK OG LAND

BEN! AMIN VOGT overrasker stadig verden med vidtgåen- t egenskap at lysstrålene bry-på dette tidspunkt var eg- de forstdelre når det gjelder okkupasjonstidens hendelser. I ,tes i det og gjør en syn-net til orlov, fik jeg at FARMAND for 13. februar har han efterfølgende artikkel kvervet. Ikke så underlig da vide, at den aktion, man under den overskrift 'V'i har angitt. Bortsett fra at han med 1.1- at noe har måttet gå i knas. ventede sydfra, udeluk- rette beskylder Quisling for å ha invitert 11'skerne iil å okktt- * kende gjaldt Norge og pere Norge, mens han ikke nevner de h~rrer som irwiterte Vi bestemte oss for å sette ikke Danmark, så søværns- engelskmennene lil det og som dermed også la landet åpent forræderi-stemplet på bort-kommandoen så ingen an- for tyskerne (og hvis galt h1dde gått også for rUSJerne), .lå må imot hundre tusen lands-ledning til at ændre sit vi si at hans resonnement er både sunt og riktig. menn. Blant «vi» var mange tilsagn til den pågjælden- som i den første tid arbeidet de. Jeg var nærmest mål- Vanskeligheten ved det og forløyet enn vår egen i på tyske anlegg til god for­løs over en sådan bered- store norske rettsoppgjør var :.nånedene umiddelbart efter tjeneste. Blant «vi» var også skabsinstilling, og lidt se- at det store norske folk selv det tyske overfall. Mens et svært mange andre hvis na­nere meddelte jeg samtlige sat~ i et gla~shus. Ikke titall her og et hundretall sjonalfølelse var betydelig transportofficerer at al or- bare er det notorisk at vårt der førte en ujevn kamp, mer dempet under krigen lov indtil videre var su- største politiske parti og J strømmet tusener til tyske enn den ble efterpå. spendert. Derved kunde jeg dets ledende menn var langt anlegg og gjorde kampen Våre <dorrædere» med fa­på en diplomatisk måde inne på forræderiveien i for- enda mer ujevn. milier utgjord~ en 7-8% av standse også denne om- bindelse med den russiske Vårt styre og vi selv vår befolkning. Sammen med stridte orlov. Det var den revolusjon og Komintern. hadde satt døren på vid gap tyskerarbeidere og andre 8. april. Næste dag fik Men dertil var hele det nor- for en angriper. Quisling in- som ikke ble trukket til an­den pågældende officer ske folk uvillig til å påta viterte ham inn. Det siste svar på grunn av for eksem­speciel forholdsordre som seg de offer i mellomkrigs- var naturligvis meget verre pel bevisvanskeligheter er vi forbindelsesofficer til tys- tiden som krevdes for å opp- enn det forste. Overlagt mord kanskje oppe i den dobbelte kerne i anledning af inva- retthol?e vår selvstendighet. er en grovere forbrytelse enn prosentsats. En drøy dose tionen ... Nu gikk det slag Aldn har vel n?ecfolk vært uaktsomt drap. Men begge for et folk som jubler sin i slag. Det berømte «Op- ll:er ~orberedt pa a forsvare dele er ille. frihet ut i vilden sky hver rop», Kongens formaning sm .fnhet ~nn vart før den 9. Under slike omstendighe- 17. mai! til loalitet og lydighed og aprIl. Aldri har vel noe styre ter kan det være rimelig å I følge med denne iver korrekt optræden, den kor- opptrådt mer uansvarlig i sin spørre med skriften om hvem efter selvfornedrelse har løpt te kamp ved grænsen ... » l~delse av. ~t fol~ selvsten- som vil kaste den første sten. en konstrasterende iver efter På side 167 skriver han dighetspohtIkk. SJelden har Svaret hos oss har vært en- selvforherligelse. Hvor var videre: vel n~en nasj~n vist seg mer keIt: - ca. 3 % million. ikke vår hjemmefront stor-

«Den 9. april og ugerne lamslatt, forvIrret, forfusket Glass har som kjent også den artet! Idrettsfolket, lærerne, der gik forud herfor, ble Høyesterett! Jo, meget glim­jo som bekendt den mær- ~~"'~~~"''''I@,''' rende arbeide ble utført. Me-kelige modsætning til riks- gen lidelse ble utholdt. At-dagens klart udtalte vilje skillige liv gikk tapt. av 19. januar, at landet Og allikevel, - la oss for-skulle forsvares. Denne - søke å holde oss på jorden! linje blev i en uforståelig #> ':.n •. ~ En som ikke har forsøkt det grad svigtet da ministeriet '., ,; ............. er h.r.advokat Alf Nordhus Stauning-Munch ikke i '-~ '" i en kronikk i «Arbeiderbla-handling fulgte rigsdagens . det» for kort tid siden. Han klare vedtagelse, men vel nevner med forakt sin kolle-snarere tværtimod. Mobi- ga Albert Wieseners kritikk lisering blev der ikke fore- av menn som Pål Berg, Erik taget, men til tider en Solem, Ferdinand Schjelde-svækkelse af et i forveien rup og Terje Wold. Nordhus yderst svagt forsvar . . . . fortsetter: -Opfattelserne af Kongens «Det er menn av slik st yr-bud om loyalitet måtte u- ke, personlig uavhengighet, vægerlig gå hver sine veje. . t'oleranseevne og fedrelands-Regeringen kunne faktisk fortjeneste at noen imøte-sende for ekSempel iSchal- gåelse av Wiesener ville væ-burgfolkene afsted med re utilbørlig». løfte om militær tilbake- Disse menn skal altså være

hevet over kritikk, særlig da venden i rækkerne igen. Wieseners. N ogle mente hvad de 10- Det er ikke med noen sær-vede, andre sagde, at de mennesker måtte vel kun- lig glede man tar for seg de

fire utmerkede menn og ne forstå, at regeringen deres fire utmerkede egen-handle de under tvang . . . skaper, men det er nødven-J eg vil snarere sige, at dig i dette tilfelle å sette ad-der blev handlet under vokat Nordhus på plass, og stor indbyrdes uenighed. de fire inn på deres riktige Så kunne man bagefter . plass. Dette være sagt ikke slagte eller hædre de folk ... til forkleinelse for deres der overlevede kampene DieARABISCHEN STAATEN '·1' gode - ofte fremragende mod kommunisterne i J -innsats forøvrig. øst - afhængig af utvik- '.i, Pål Berg bragte mer for-lingen - og intil da lade ""~. virring inn. i norske hjem endog den kommanderen- , ,enn kanskJe noen annen de general inspicere korp- I nordmann under krigen ved set . . . I ,Bundestyskland har kommet fint ut d kjøre i det siste. Presset av sin takketale til Quisling for

Folkets flertal slutt.ede USA. foretok det i årrekker hemmelige våpenleveranser til det ag- dennes «fedrelandssinn» og længe op om samarbeids-, gress/ve Israel. Da dette ble avslørt, truet araberstatene med mot- (Pål Bergs) medvirkning til linien - sameksistensen forholdsregler, hvorefter Erhard fluksens annulerte den hemmelige at tyskerne overdro Quisling med besættelsesmagten - våpenleveranseavtale. Efter nytt press fra USA og Israel, bestemte å demobilisere de norske og danske arbejdere drog man seg som en kompensasjon til å godkjenne Israel som stat ved styrker mens vi ennu var i frivillig afsted for at bygge å ta opp diplomatiske forbindelser med landet. Hvorefter araber- kamp. Gode grunner har for tyskerne, både her i statene på sin side erklærte at godkjente Vesttyskland den stat de ofte vært anført for Bergs landet og i Tyskland og anså illegal, så godkjente de til gjengjeld det Ulbrichtregime som handlemåte. Bedre imot. ved Norges vestkyster. Bundesrepublikken anser illegalt. Nokså logisk, skulle en synes. I Men er hans «styrke» hevet Det var een stor forvir- Ikke rart at DEUTSCHE WOCHEN-ZEITUNG bringer ovenståen- over tvil ? ring». de karikatur av Erhards ritt som jockey for Israel. Erik Solem var på mange

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

K UlJ TURFRONTEN Det gamle- Forræderen Il -Forts. fra side 13 ForlJ. fra Jide 4 I vedkommende. Dermed fikk

Forts. fra side 2 I Det var svare til lovord D tt k't kt . k M t e e ar l e oms e es er- Berg og Berggrav har gitt han liv i presteskape~ og

ket i rettssalen i motsetning i herr Sandsdalen øste ut over værk er et Tempel, der er et seg selv attest for at deres I ku. nne ved dettes (ubevIsste) til hvor kjekke og kjepphøye I filmen «Krigsforbrytere». Udt k f d nk1 k

k ry or u e, ugrans e- ord lel'lighetsvlS' har «dob- hjelp forpur. re, at .det ble de var dengang de stod på Det gnistret av ros. Vi vet i - l' L . V d . h '1 I o Ige ove l en er en, l VI - belt, bunn». De har k'anskJ'e no. e av. rikskommIssærens høyden av sin makt. Og han ke om han etter nesten a ha k M k o d

- en ennes et ma van re det. Den avdøde maJ'estet har hJemreIse. kunne fortelle at publikum I fullført manuskriptet fikk S b l M t' l gennem ym o ernes ys 1- aOpebart trodd det, sl'de'n stor~ IX mottok denne kontrastvirk- samme følelsen som sa ig re-. d h . d F l l

h f d elSme: en op øJe e ø ,e - korset og medalJ' e for borger- Q ~,~,,' h dd' k f ning med «munterhet». daktør Thv. Ber not a se, der er inderligt forbundet umumg a e stra s e-Undres på om disse mun- han engang på sine gamle med Forestillinger, som ikke dyd ikke uteble. For andre ter sin tilbakekomst fra

tre herrer ville ha vært like dager var sendt ned i Aulaen <river Forklaring på noget- stiller det seg kanskje noe Tyskland gjenopptatt det, h · d h dd t t f o Id . t . o~ tvilsomt dette med den dob- hOf' .. muntre VIS e a e øm or a anme e en m ernasJo- somhelst, fordi de ikke ud- som an ansa or sm mISJon,

nederlagets bitre kalk,' var nal mesterpianist. Etter en trykker noget, der ejer vir- belte bunn i dette og andre å holde okkupanten innenfor blitt mishandlet og var ut- orgie av rosende superlati-, kelig Magt til at knytte Fæ- tilfener. folkerettens grenser under matteIsen nær på grunn av I ver s~ntes Bernhoft han for nomerne sammen. Myrra og V. en okkupasjon. (Vår davær-sult og mangel på søvn? ' skam skyld måtte helle en æteriske Olier, der afbræn- For videre å ha fritt spill, e?-d~ kronprins. hadde i SItats-

Herr lektoren har - for-. smule malurt i begeret. - des, giver en Duft, og en aro- forviste rikskommissæren rad l Tromsø gitt uttrykk for håpenhlig for ham - intet «Hvis vi skulle innvende noe matisk krydret Luft, hvis Quisling til Tyskland. Han at også han anså det som sin personlig kjennskap til disse mot dette deilige, gudbenå- Indvirkning på Næsens Lug- synes å ha forstått Quisling oppgave). . o

ting. Men det har vi. Vi gjen- dete spill», skrev han til slutt, teorgan løfter Sindet op i en og hans mål bedre, enn hva Det e.r l dag fas.tslatt av kaller i erindringen en juni- «så måtte det være at meste- højere Sfære. Den trætte dennes landsmenn inntil den- forstandIge og redelige men­dag i det Herrens år 1945 da ren spilte vel meget på de Sjæl beruses af et Drømme- ne dag - 25 år efter _ har nesker som søker sannheten, vi måtte møte for en såkalt sorte tangenter». skær fra et Rum, der ingen kunnet prestere. og kun den, uansett hvorle-«dommer» som skulle avsi Det var slutningsbildene i Grænser sætter, men hvor des den smaker, at Norge forlenget fengslingskjennel- filmen herr lektoren ikke Ambra, Røgelse og Moskus, .. VI... slapp langt lettere fra okku-se. På grunn av nattlig an- var fornøyd med. De viste tung og sød, forener Andens Qulslmgs forvlsmng resul- pasjonen enn noe annet tysk­grep fra myriader av blod- de mishandlete legemer av og Sansernes Glød. terte i, at h~n o kom tilbake okkupert land. Det skyldes tørstige veggedyr hadde vi de overvunne tyske lederne Efter Reformationens Ind- m~d. man?at ti! a erstatte a~- ene og alene Quisling (ikke på 30 døgn knapt lukket et etter den bestialske heng- føreIse i Danmark i 1536, mmlstrasJonsradet og ennVI- Vårherre som kongen ut­øye. Vi formelig svaiet så ut- ningen. Disse bildene bur~e måtte Kirkegængerne sidde i dere ~ed løfte om at riks~- trykte d~nne kjennsgjerning) mattet var vi av mangel på ha vært sløyfet, mente ka- en Kirke uden anden U d- kommIssæren. ~ulle forl~te på tross av alle de vanske-søvn. Vi skulle ta meget feil søren. smykning end kalkede Væg- landet 17. mal pafølgende ar. ligheter som ble lagt ham

'kk d t t'dl' tID k t t f d tl'g t Rikskommissæren skal over- l' ve'I' en. ' om l 'e elIgere om a - e as e ormo en lege. Kirken blev fra at være for disse utsikter ha bemer-te lattermilde publikum ville altfor avslørende lys over de et Symbol på en oversanselig ket til en av sine medarbei- Der lever mange mennes-ha fått et anfall av munter- seirende forkJ'empere for V d nket ed pa o et ker i Norge idag, som skyl-er en, sæ 'n dere, at han skulle sørge for het ved synet av vår bedrø- ,kultur og menneskeverd. vulg t g l t N've u Den der Quisling sitt liv. Til ham ær o av l a. å gJ'øre Quisling umulig i velige skikkelse. Herr «dom- De salmesyngende seier- blev præget af KUN at være hans landsmenns øyne. Det løp alle, slekt og venner, når meren» følte imidlertid kun herrer som skulle «befri ver- b l' I t't t' d en ener annen av hans mot-en orger 19 ns l u lOn, en har han gJ' ennomført så forakt og tiltalte oss i en hån- den for frykt». Som avskaf- redueeredes til en Bygning standere var kommet i van-lig og uforskammet, tone. fet konsentrasjonsleirene ved til Afholdelse af Gudstjenes- genialt, at det henger igjen skeligheter overfor okkupan­En liten forsmak på «seier- å putte hundretusener bra te . I Nutiden er Oldtidens i «d~ gode nor~enr:» den ten og det stod om livet. herrenes justis» .. Gudene ~et /mennesker i dem, utsa~t for Kraft og Styrke forsvundet ; dag l dag og daglIg gjør seg Quislings reaksjon var alltid hvordan det ville ha gatt terror, sult og alskens yd- i Stedet for breder moralsk me:kbart, s71vom «argumen- den samme: «De er nord­hvis vi. var~!~t. møtt med ,mygelser. Som gj~ninnførte Svaghed og smægtende Us- t~sJ.onen». mnskrenker seg menn, vi må hjelpe dem». sympati og forstaeIse. Etter «rettstaten» ved a trampe selhed sig i Folkgmasserne. til l~vektIve~. På den annen side kostet å ha blitt trukket gjennom alle gjeldende lover j støvet Det heroiske Menneske er Rlkskom!ll1ssærens første de kongelige samvittighets­sølen og offentlig uthengt og i stedet i all hast laget blevet forvandlet til en Sla- trekk var a holde en stor ta- skrupler og «historiens mest som en forbryter så ville vi gemene hevn-dover» for å vesjæl med ,Trællens Psyke le hvo~u?der ha~ oppløste ansvarsløse krigserklæring» n~ppe h~ t~lt .det. Nå falt .de: kunne få ram på så mange og Ufrihed i Tale og Adfærd. all~ ~olIhske :t:>artIer unn~att over 10000 nordmenn livet. oss heldIgvIS Ikke vanskelIg a mennesker som overhodet Det er den Ejendommelig- QUlslu~gs NaSJonal. ~amI1l1g, Der forekommer ikke et svare den arrogante «dom- mulig. Seierherrenes justis. hed ved den menneskelige e~ skritt som 9Ul~lmg for- eneste menneskeliv på kre­mer» med den samme iskul- Som på det mest utspekuler- Psyke, at den krampagtig, gJeves forsøAkte a h.m~e. ditsiden ikke engang de han viste oss. Vi hadd. e te forfulgte titusener av sine og som det synes tankeløst, . Dermed for «patriotIsmen» professor Skaneke.

l alle værende og vordende fordelen aven god samvlt- landsmenn og bragte dem ut tumler med de Problemer politiske pamper, for nu så Olaf Holm. tighet. i fortvilelse og økonomisk der ligger udenfor Sanserne~

det ut til å gå på deres leve- ~~......,., ...... )()()()O:{)O:{'J{){):():{){){){):{){){){ ruin. De edle seierherrer som Område. I Stedet for at søge brød løs. Det siste moment

knuste nazismen ved selv å ind i sit eget Indre, og der o t k t d annektere alle vrangsidene forsøge at fI'nde LøsnI'ngen gjorde seg dog ikke gjelden- Tan k e r mater en u mer e ommer d 'd de innen (Helge Krohgs) 5. _

og på alle måter en første- ved den. Som den ag l ag på de Gåder som den meta- k l ed 'tt t txT kl dm M h ikke forstår at de i stedet fysI'ske Verd'en gemmer, ret- o onne I? SId uSOso a mg kS-asses nor ann. en an h k d k t' t d o sentrum Innen e nors e ledet saken mot Quisling på ar nust emo ra le ve a ter Mennesket Opmærksom- dl d t R'k (Forts. fra side 4)

. f t t d' . me emmer av e av l s-en så subjektiv måte at både mn øre tvang og sas IrIge- heden mod Foreteelser, der k' Ad .. t _ de ha tatt ansvaret og pre-aktor og forsvarer åpenbart ring i lange baner. Som har af nærliggende Grunde und- ?mm:s~~r og tt :rm~ r~ stigetapet ved en så grov følte seg plaget. Bør ikke knust de frie kunstnere med drager sig dets metodiske sJhonsrHa ed' lOPkPre e ~ Neu - nøytralitetskrenkelse, mord

. . ' tIk It o d se e an e s ammer In or-hans «personlIge uavhenglg- sme «u va g» og « U urra » Undersøgelser. Ingen kender I d tt '1' på norske marinefolk som het» være gjenstand for dis- hvis eneste hensikt er tvang. de Kræfter der virker bag- wegen. ~nc:m e fe tmllJø med folkerettslig forpliktel-

. V· t l gt f d' Il k' brøt patrIOtismen ørs øs . ku.sJon? l var mege an ra noen ved e materIe e og psy IS- o 945 T'I . . Id se forsvarte SItt fedrelands Ferdinand Schjelderup var I venn av de Goebbelske me- ke Reflektioner og Tilkende- varedn 1 . o l gtJengJe nøytralitet?

o t" tIt d' k tlivet Den . l M all' l d har en vært samege mer u- D . 'kk' N' sa enspore l sm om a e av o er mnen uns . give ser. en 1geve an- f r h t t .. li t et tror Jeg 1 e. el, overlærer Haug at han tapte avdøde kulturminister hadde ner, og dette gælder især ar Ig, øyrøs e og selg ve . -det tror jeg ikke! Britene saken mot denneS' enke inn- en ulykksalig hang til å blan- for Religion og Kirke, en- VIII. stod i 1940 ikke sterke nok for sin egen høyesterett. de seg inn i filmer, teater- hver tidsalders Auktorite- Rikskommissærens neste til å våge å trosse verdens­Udadelig «objektivitet».? forestillinger og annen kunst, ter sig ganske diktatorisk skritt var å blande seg opp i opinionen, de kalkulerte nok

Terje Wold var medlem og diktere forandringer som nogle Begreber og Forestil- den begivenhet, som er kalt for realistisk kalt til blant av den regjering som ble tatt sjelden betød forbedringer. linger, som de forlanger at «Statsakten på Akerhus». annet å ville gi Tyskland så på sengen den 9. april. Uan- Vi opplever imidlerti? idag deres Samtid skal aeeeptere Han troppet opp med et mer gode kort på hånden bare for gripelig «fedrelandSfortje- at det Goebbelske diktatur i Lighed med selvindlysende og mindre forblommet an- å befri krigsfangene på «Alt-neste» ? er nesten silkehansker i for- Aksiomer. grep p~ biskop Berggrav, mark». __ Som det gikk,

Vi bør fare varsomt med hold til den voldsmentalitet Hele den tyske Sjæls Var- som var Slaken fullstendig u- kunne britene anføre at Nor-de store ord om oss selv, om I som de offentlige kunstdiri- me og Dybde i Kampen mod ge ikke hadde vist vilje til å v~r krig og v.år kri~si~nsa~s·l· gerere her represen:erer. ~irkens . V:rdsliggørelse fors.vare sin nøytralitet _ VI bør kanskje ogsa VIse htt La 'Oss grundig fa avsløre abenbarede SIg l det 12. Ar- hed, uden at Sindets Ro for- altså var stilltiende innfor­mer toleran~e overfor alle I nazismen, ropte lektoren ut hundrede i ,HILD~GARD styrredes af Lærdom, udfol- stått. Papirprotest er ingen dem som VI har dømt, og I i eteren. FRA BINGEN s MystIk. Det de de hendes Sjæl sig spon- protest. som efter vår mening ikke I tyske Folks religiøse Geni tant, kun optaget af de indre Forts. side 16 var fullt så fremragende som I Leve demokraturet ! gav sig hos hende tilkende i Oplevelser. vi selv». Hors de Combat. al sin Styrke. I Cellens Stil- NIELS NIELSEN. FOLK OG LAND 15

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

«Elverumsfull makten» (Forts. fra side l) ikke førte frem, kom under-

den rent juridisk kan tvist es handlinger i gang om et riks­om dens betydning». (Tenk råd for å få en avtale med det da!) tyskerne om et norsk styre KONG F ARUK DØD. skarpt fordømt Ulbrichts denten for verdenszionistor

Vi skal ikke her ta noe utenom Quisling. Også ekskong Faruk av tilsagn om finansiell støtte ganisasjonen, dr. Nahum standpunkt til striden i ro- Når det gjelder Elverums- Egypt har forlatt verdens- til Kairo, noe som han sa Goldmann sa ved åpningen senes leir, aller minst til for- fullmakten til regjeringen, scenen og det er vel kanskje ville true freden i det nære av verdenszionistkongressen del for det vi har trDdd var har det foregått en tilsvaren- best for alle parter at det østen alvorlig. Videre kriti- i Jerusalem ved årsskiftet. en av gullguttene i landssvik- de omvurdering. ikke sies for meget om hans serte han at 75 tidligere na- Vi gjengir efter «Chicago oppgjørets redselskabinett, Framlegget fra president liv og innsats. En treffende sjonalsosialister i dag har le- Tribune»: «Goldmann sa at Terje Wold. Men vi vil gjer- Hambro med fullmakt til bemerkning av denne kvin- dende stillinger innen SED- faren (den største trussel ne yde et bidrag til nok en regjeringen ble ikke formelt nekjære spiller fortjener dog regimet. Blant andre nevnte mot det jødiske fDlks eksi gang, og denne gang fDrhå- vedtatt av StDrtinget i Elve- å overleve: «Om noen år han handelsminister Merkel, stens) ligger i de nuværende pentlig definitivt, å få avli- rum. Men det er ingen tvil vil det bare være fem kon- kulturminister Bentzien og forhDld i de fleste land hvor vet denne «Elverums-full- Dm at deI1som det var blitt ger. Den i England, samt landbruksminister Reichelt. jødene har like rettigheter makten» SDm hele den po- votering, ville framlegget hjerter, spar, kløver og ruter * og helt har trådt inn i folkets litiske dagspresse i OSID nå være blitt enstemmig ved- kDnge». AVSLØRENDE liv». Det later altså til at ZiD igjen samler seg gråtende tatt (Førre mente nDe annet. * UTTALELSER. nistene nu SDm før har bruk rundt. Og kan vi gjøre det Vår bemerkning). At det ik- SONETYSKLAND Og når vi først er inne på for antisemitismen. Ellers bedre enn ved å sitere litt av ke kDm til vDtering, kan væ- I UNADE. avslørende ziDnistuttalelser, skrev «Jerusalem PDSt» ved det en av stDrtingets davæ- re et uhell, men det henger Presidenten fDr «Ameri- så la oss ta med hva presi- åpningen av kDngressen rende presidenter fDrteller helst sammen med at Stor- can Jewish CDngress», rab- at «en jøde SDm bidrar

o' ~"'~..".,..,"' ...... Dm stDrtingsmøtet på Elve- tinget sa det slik som preSl- biner dr. JDachim Prinz har til 'Oppbyggingen av Israel rum 9. april 1940. Det er dent Hambro sa (uthevet av ~~I@,~ T k ikke gjør annet enn å Neri Val en fra Venstre vi oss): «Stortinget bekrefter ane r,...-.J betale den skatt han skylder sikter til. Han skreven rek- alene ved sin bes~lutning den sagt under møtet i Elverum, den jødiske nasjDn han til-ke artikler i VARDEN i de- generelle adgang til å gi selvsagt ikke begrenset Stor- Forts. fra side 15 hører». Jøder fra USA og sember 1947 og røpet der provisDriske anDrdninger tingets kDmpetanse. Det tlyske «'Overfall» fulgte andre ikke-israelske jøder mange ting som ikke var gDd SDm regjeringen har i den - - - 9. april - som logisk følge. «bør være oppmerksDm på latin i de kretser SDm hadde tid da StDrtinget ikke er Først efter at riksrådsfor- Hvem ble overrasket? Den at Israel ikke er nDen fattig slått ring om landssvikDpp- samlet». Det var således u- handlingene 17. juni med dengang sDvende - og frem- fetter SDm mari hjelper når gjøret. Artiklene var skrevet nødvendig å gjøre et slikt avsnittet om Elverumsfull- deles, den dag i dag sDvende man enten er stDlt over ham på nynDI1sk, men dessverre vedtak. Og dersDm vedtaket makten var blitt kjent i Lon- - nDrske almenhet! Ikke eller synes synd på ham. har vi ikke selve 'Originalen skulle ha hatt rettsvirkning, don, blir det i regjerings- 'Opplyst av statsmakten, ikke Israel og DiaspDra (utenfDr fDr oss her, bare en avskrift måtte det ha vært gjort i meddelelsen av 24 juni pro- 'Orientert om situasjonen! Israel) er uadskillelige og i en nDkså 'Overflødig Dver- helt andre former enn SDm etpagandert med den fullmakt Hvor var fDrresten våre fag- like viktige elementer i en setteise til bokmål, foretatt vanlig stDrtingsvedtak. (Ut- som Stortinget gav regje- folk, de som eide lDvbøkene, enhet: det jødiske folk. In­aven jurist, så nDen tvil om hevet av oss). ringen i møtet i Elverum. de som kjente den inter- gen vil overleve uten den innhDldets riktighet kan det En annen ting er det at (Uthevet av oss). Selv i KDn- nasjDnale rett? annen». neppe være. Og så gir vi 01'- denne «fullmakten» mDralsk gens radiDtale 26. august, der Tyskerne kDm fDrdi de * det til Neri Val en. 'Og prDpagandamessig hadde han også refererer fra stor- følte seg tvunget til det. AFRIKA NØDVENDIG.

Hans private vurderinger den største verdi fDr regjer- tingsmøtet i Elverum, er det Deres planer til besettelse I et fordrag fDr vitenskaps­må tas med en klype salt, si- ingen i krigens år og med ikke nevnt noe om fullmak- av Norge (et vågsDmt skritt menn og politiker~~_LMainz_._ den han både skulle spill~ rette(!) ble nyttet i kampen. ten. som også tvang dem til å erklærte general AdDlf Heu-«gDd nDrdmann» og und- Fra først av ble fullmak- * besette Danmark) var utar- singer, tidligere generalin-skylde sin deltagelse i riks- ten ikke brukt i propaganda- Hele den fullmakt SDm beidet ene og alene med den spektør fDr Bundeswehr og rådsfDrhandlingene. Men de en. Den er således ikke LDndonregjeringen påbero- forutsette siutasjon for øye, fDrmann i NATO-militær­faktiske kjennsgjerninger I nevnt av regjeringen ved per seg fDr de ulovlige an- at NDrge ikke under engelsk kDmiteen:. «Hvis Afrika han legger frem er klare proklamasjonene her i lan- ordninger med tilbakevirken- påtrykk var villig til å op- går tapt vil VesteurDpa ikke nDk: det. Heller ikke i opprDpet de kraft den gav fDr å ram- retholde streng nøytralitet. lenger være til å holde». Og

«Når mange, til og med av den 7. juni fra TrDmsø er me de pDlitiske motstandere Det var i Tysklands interes- han sa videre at Afrika nu stortingsmenn, nå efter kri- nevnt noe Dm fullmakten. i NS og bortlede oppmerk- se ikke å svekkes på andre mere enn nDensinne dekker gen kan være i tvil om hva - - - sDmheten fra eget mislige fronter ved innsats i NDrge EurDpas åpne flanke. «Det stDrtingsmøtet i Elverum Første gang det ble tale fDrhDld, er altså et rent og (sDm på langt sikt bandt ville derfDr være. farlig om vedtok, er det et resultat av om denne spesielle fullmakt skjært prDpagandafoster, la- stDre trDppestyrker i NDrge) vi tyskere ble utmanøvrert den nDrske propagandaen i fra Stortinget til regjeringen get av de nDrske forhandlere, såfremt Norge fDrble nøy- av denne verden», føyet han krigens år. For de pDlitiker- under riksrådsfDrhandlinge- SDm ville avsette både denne tralt. til. Samtidig ville PD:rten til ne SDm fDrsommeren 1940 ne, var den 16. juni om kvel- regjering 'Og kDngen, :fDr å Det norske folk - som nu det indiske hav bli åpnet for var med under riksrådsfor- den. Dr. Delbriigge var da ha et lite trumfkort på hån- igjen skal til å feire befri- SDvjet og spranget over til handlingene, stod det helt helt ukjent med fullmakten den i spillet mDt tyskerne, elsen fra tysk besettelse - Sør-Amerika bli lettet. klart - 'Og det ble ofte nevnt - fra Elverumsmøtet. Dette nDe som sannelig kunne væ- burde i egen interesse sette at Stortinget i Elverum var fremgår klart av Berggravs re påkrevet efter at admini- seg grundig inn i det fore­enig om å ville ha en avtale referat fra møtet, side 10-11. strasjonsrådet i månedsvis liggende histDriske materiale, med tyskerne SDm Danmar, Jeg husker godt at politi- villig hadde tjent okkupan- spørre seg selv og spørre deI1Som man bare hadde kom- kerne var på det rene med tens interesser. statsmaktene: met utenDm Quisling (Jfr. i at det ikke var votert over Det er ellers interessant å - Lar det seg i k k e denne forbindelse Orvar fullmakten i Elverum, og atlnotere seg at når høyeste- gjøre i dag å erklære Norge Sæthers artikkel i forrige fullmakten heller ikke var i jrettsjustitiarius Terje Wold nøytralt - utenfor en even­nummer). SDm bakgrunn for konstitusjonelle former. (Ut-/- alias eksjustisministeren tuell kommende stormakts­riksrådsforhandlingene hører hevet av oss). Referat fra med bigamiloven - i sin krig? også med at kort tid efter StDrtingsmøtet i Elverum ble dDmmergjerning - slik som Kan man rope et «Nei!» Elverumsmøtet kDm under- lest opp i plenumsmøtet. Men for eksempel da det og påberope seg det tyske handlinger i gang i Oslo om /med vilje gjorde man over- gjaldt frDntkjemperbarnas overfall? Eller peke mot å få Quislingstyret bDrt. Og fDr tyskerne et nummer av penger - lufter sin krigs- Sovjetsamveldet med en Høyesterett i samarbeide med spørsmålet, for ved å gDd- propaganda pregede 'Og be- gestus som gjør ord overflø­tyskerne oppnevnte Admini- kjenne at fullmakten bort- tente 'Oppfatning av lDV og dige? Sørgelig at JDhan strasjonsrådet. I den okku- falt å vinne fordeler i kDnge- rett, da er det ikke kny å Scharffenberg. er død, han perte del av landet - og ef- spørsmålet. høre hverken fra presse eller sang i sin tid ut i selve tersom okkupasjDnen skred I Bind III side 29 (U. K.), fra «kretsen», men når han «MDrgenbladet», men nu er frem, i en stadig større del er det pekt på at ingen av for en gangs skyld legger det vel bare (det ikke nDk - var det et sterkt ønske dem som var med i de norske frem faktiske kjennsgjernin- leste!) FOLK OG, LAND og et krav om å få rådslagninger om formid- ger som denne gang om SDm står åpent fDr det frie en avtale med tyskerne dagen den 17. juni, reiste «Elverumsfullmakten», da ord - nu i disse dager hvor (uthevet av oss) om nDrsk spørsmålet Dm StDrtingets karakteriseres han i borger- befrielsesrusen riktig skal styre i landet. De pDlitiske kompetanse efterat Elve- lig presse efter fortjeneste, få slippe til enda engang. partier gjDrde det de kunne rumsfullmakten var gitt. - både når det gjelder juridis- For alt vi vet kan det bli for å hDlde Administrasjons- Grunnen var at politikerne ke 'Og politiske kvalifikasjo- siste gang. rådet oppe, men da arbeidet så det slik at det som var ner. Kai Normann

AVERTER 1

FOLK OG LAND

~--------------_. FOl..K OG LAND

Kierschowsgt. 5, Oslo 4 Telefon 377696

Boks 3214 - Sagene Ekspedisjonstid: Tirsdag til fredag fra kl. 10 til kl. 15. Mandag og lørdag holdes kontorene stengt. Redaktør Melsom kan bare påregnes truffet efter forut­gående avtale.

Abonnementspriser: Kr. 40,- pr. år, kr. 20,­pr. halvår i Skan.-linavia. Ut­landet kr. 25,- pr. halvår. I nøytralt omslag innen­lands: Kr. 50,- pr. h,

kr. 25,- pr. halvår. Løssalg kr. 1,00.

Bruk postgironr. 16450. Utgiver AfS Folk og Land

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO