læringspsykologi – intro profesjonsstudiet

21.04.23 Frode Svartdal 1

Læringspsykologi – intro profesjonsstudiet

Frode Svartdal

UiTøH-2010


Hensikt med kurset

Bli kjent med… grunnleggende begreper, funn og teorier

innenfor læringspsykologien viktige diskusjonstemaer, kontroverser viktige anvendelsesområder


Læringspsykologi

Hjemmeside: http://uit-psyk.net/laring/

Svartdal & Flaten: Læringspsykologi– http://psyk.cc/lbok/

Eikeseth & Svartdal: Anvendt atferdsanalyse– http://www.atferd.info/


Hva er læring?

Endringsprosess– Atferd endres

Ikke fobi mot veps stukket av veps fobi mot veps Fobi mot veps behandling vepsefobi borte

– ”Atferd” i en vid forstand Emosjoner, tenkning, handling, reaksjoner, …

– Læring har en funksjon Adaptiv (sikrer bedre tilpasning til et miljø) Kan være maladaptiv (hemme optimal tilpasning til et

miljø)


Læring: Definisjon

• Erfaring atferd endres som følge av erfaringen

• Erfaring = Individets erfaring Men: Artens ”erfaring” ofte relevant

– Individets utvikling = ontogenesen – Artens utvikling = fylogenesen– Ontogenese – fylogenese?

Lære å snakke Utvikle en fobi Reirbygging hos fugler …


Eksempler på læring

• Jeg spiser mat med en bestemt smak og blir syk; senere avskyr jeg mat med denne smaken (smaksaversjon)

• Jeg opplever en ubehagelig flytur; senere synes jeg det er ubehagelig å fly (flyskrekk)

• En fireåring maser på far i lekebutikken og får det han maser om; masing tiltar ved neste butikkbesøk

• Morfin gis mot smerte gjentatte ganger; effekten av morfin avtar slik at større doser må til for å oppnå samme effekt (toleranse)

• Barn eksponeres for språklyder og trenes i språkbruk; barnet lærer språk


Hvilken betydning har læringspsykologi?

Mulig betydning i psykologiske prosesser som kjennetegnes ved endring, dvs. de svært mange psykologiske prosesser

• Tilpasning til et miljø• Terapi• Språkutvikling• Holdningsendring• Utvikling av perseptuelle ferdigheter• …


Hvilken betydning har læringspsykologi?

Mulig betydning i psykologiske prosesser som kjennetegnes ved motstand mot endring, eks.:• Langtidseffekt ved intervensjoner


Ulike læringsformer

Habituering og sensitisering Klassisk betinging Operant/instrumentell betinging ”Komplekse” læringsformer

– Observasjonslæring– Innsikt– Problemløsning– …


Ulike atferdsformer

Reflekser: Ufrivillig atferd– En stimulus utløser en respons– Eksempel: Vindpust mot øyet blunking– Merk: Definisjonen av ”refleks”

Handlinger: Viljestyrt atferd– En handling utføres ”for å oppnå” noe– Eksempel: Kjøper lodd vinne i Lotto


Refleks

En refleks er en reliabel relasjon mellom en stimulus og en respons

STIMULUS RESPONS

– Vindpust mot øyet blunking– Mat i munnen sikling– Morfin injisert smertereduksjon– Inntak av sukke økt aktivitet


Vokabular

Stimulus– En hendelse …

– Eksempler: En lampe tennes Pappa er til stede En person rødmer …


Vokabular

Respons– Noe en levende organisme gjør eller reagerer

med

– Eksempler: En person stammer En rotte trykker på en spak En person rødmer …


Vokabular

”Stimulus” og ”respons” er merkelapper Samme hendelse – rødming – kan både

være en stimulus og en respons Stimulus og respons defineres i hver

situasjon Svært åpne begreper


Habituering

• Definisjon: Responsen i en refleks svekkes ved gjentatt presentasjon av stimulus

• Eksempel: Tikking fra en klokke “forsvinner” – vi overhører den

• Funksjon: Organismen lærer å overse uviktige stimuli


Habituering


Sensitisering

• Definisjon: Responsen i en refleks øker ved gjentatt presentasjon av stimulus

• Eksempel: Tikking fra en klokke blir mer og mer irriterende


Habituering og sensitisering

Habituering og sensitisering er definert atferdsmessig

Samme underliggende prosess?


Thompson:Habituering vs habitueringprosess;sensitisering vs sensitiseringsprosess

Nettoeffekthabituering

Nettoeffektsensitisering


Klassisk betinging

Utgangspunkt: En biologisk viktig

stimulus (US) utløser en respons (UR)

Prosedyre: En nøytral stimulus (BS)

presenteres sammen med US gjentatte ganger


Klassisk betinging: Tilegnelse

BS + US UR BS + US UR BS + US UR BS … BR + US UR BS … BR + US UR BS … BR + US UR

BR = lært respons i situasjonen; øker

i styrke over trials


Klassisk betinging: Tilegnelse

BR øker i styrke ved gjentatt presentasjon av BS + US

Tid


Klassisk betinging

• Foregår raskest hvis

• BS presenteres litt før US= Kontiguitet mellom BS og US

• BS blir et signal på at US snart kommer= Kontingens mellom BS og US


Klassisk betinging

Generalisering: BR vises til BS, men også til andre stimuli som ligner BS

Lille Albert & rotta:• BS (hvit rotte) + US (høy, skremmende lyd)• BS (hvit rotte) redsel• ”BS” (hvit kanin) redsel


Klassisk betinging

Diskriminasjon: BR etableres bare til BS, i liten grad til lignende stimuli

• BS (1000 Hz) + US• ”BS” (1300 Hz) + …• BS (1000 Hz) + US• osv. …• 1000 Hz BR• 1300 Hz ingen BR


Klassisk betinging: Ekstinksjon

BR (den lærte responsen) svekkes og forsvinner fordi BS presenteres alene uten US

• Læring : BS US = BR• Ekstinksjon: BS … = BR


Klassisk betinging: Ekstinksjon 2

BR (den lærte responsen) svekkes fordi kontingensrelasjonen mellom BS og US opphører:

• Læring : BS US = meget sannsynlig

BS US = lite sannsynlig

• Ekstinksjon: BS US = noe sannsynlig

BS US = noe sannsynlig


Klassisk betinging

• Ekstinksjon• Spontan tilbakekomst

Responsen øker i styrkeetter en pause i ekstinksjon


Klassisk betinging

Tilegnelse: BR etableres til BS Generalisering: BR etableres som en

”upresis” respons til BS Diskriminasjon: BS etableres som en ”presis”

respons til BS Ekstinksjon: BR avlæres Spontan tilbakekomst: BR inntreffer

”spontant” etter avlæring


Klassisk betinging – sentrale problemstillinger

Kontingens vs. kontiguitet– Pavlov: Kontiguitet BS-US avgjørende for

klassisk betinging– Rescorla (1966): Kontingens BS-US, ikke

kontiguitet, er avgjørende



Rescorla (ca. 1965): Kontingens

BS: | | | | | | | | | |

US: | | | | | | | | | |tid

Men: BS og US inntreffer også slik at det er perfektperfekt predikerbarhet mellom BS og US

BS US med 100% sannsynlighet



Rescorla (ca. 1965): Kontingens

BS: | | | | | | | | | |

US: | | | | | tid

BS US: 50% sannsynlighetBS US: 50% sannsynlighet

Mao: US kommer alltid i nærværav BS (= kontiguitet), men predikerbarheten er fraværende



Hva er egentlig klassisk betinging?• En situasjon hvor tidligere trivielle stimuli

begynner å fungere som signaler på viktige biologiske stimuli

• Metronomtikking mat i munnen• Sprøyte med morfin smertereduksjon• …


Klassisk betinging – fenomener og anvendelse

• Fobier• Aversjonslæring

(Garcia & Koelling, 1966)

• Fryktbetinging(Watson & Rayner, 1926)

• Toleranse(Siegel, 1983)

• …


Smaksaversjon

Støy – sjokk Smak – kvalme Laaaaangt BS-US

intervall

Garcia og Koelling,

1966


Toleranse

Smertereduksjon etter fåadministrasjoner av US

Smertereduksjon etter mangeadministrasjoner av US


Blokkering

Støy hindrer etablering av lys som BS


Operant/instrumentell betinging

Thorndike (1898): “Effektloven”

– En respons som etterfølges av en behagelig konsekvens knyttes sterkere til situasjonen

– En respons som etterfølges av en ubehagelig konsekvens knyttes svakere til situasjonen



Edward L. Thorndike– Katt i bur (men mange andre situasjoner)– Blind prøving og feiling (”trial and error”)– Læring skjer gradvis– Discrete-trial– Konneksjonisme…


Thorndike

Tid til escape = avhengig variabel

Discrete-trial situation



Fri-operant:

SD (diskriminativ stimulus) R (respons) SR (konsekvens)

Fri operant – kan studereatferd i ”fri flyt”


B. F. Skinner



• Primærforsterkere:• Stimuli som har effekt

uavhengig av læring, dvs. biologisk viktige stimuli

• Mat, vann, sex, …

• Sekundærforsterkere• Stimuli som har

forsterkereffekt fordi de er forbundet med primærforsterkere

• Klikk mat



• Positiv forsterkning• En respons øker i

sannsynlighet pga konsekvenser som presenteres avhengig av en respons

• Spiller i Lotto – vinner Spiller mer i Lotto

• Negativ forsterkning• En respons øker i

sannsynlighet pga konsekvenser som tas bort avhengig av en respons

• Hodepine slapper av hodepine borte

• Hodepine SLAPPER AV …



• Positiv straff• En respons avtar i

sannsynlighet når en konsekvens inntreffer

• Masing “IKKE MAS!” masing avtar

MERK: POSITIV FORSTERKNING:

• Masing “IKKE MAS!” masing fortsetter

• Negativ straff• En respons svekkes når

en stimulus fjernes responskontingent

• “Hvis du roter på rommet får du fratrekk i ukelønnen”



Ekstinksjon:

En tidligere forsterket respons avlæres når den ikke lenger etterfølges av forsterkere

Ekstinksjon 2:

En tidligere forsterket respons avlæres når kontingensrelasjonen mellom atferd og forsterker opphører



Forsterkning og straff defineres funksjonelt (dvs. etter hvordan læringsbetingelsene faktisk virker)

• Per gjør lekser overdreven ros mindre motivert til å gjøre lekser

= POSITIV STRAFF av lekselesning

• Per maser får skjenn av mor mer eller like mye masing

= POSITIV FORSTERKNING av masing



Differensiell forsterkning• Forsterker bestemte kvaliteter ved atferd, mens

andre ikke forsterkes• Forsterke RASK TALE hos foreleser

Shaping• Forsterker bestemte kvaliteter ved atferd i økende

grad• Forsterke STADIG RASKERE TALE hos foreleser



Enkeltrespons• En fysisk respons vi kan observere• Eksempel

• Rotta trykker ned en spak med høyre forben• …

Klasse av responser• En kategori av responser vi har definert • Eksempel

• Spaktrykking hos en rotte• Langsom tale hos en foreleser• Aggresjon hos en skoleelev



Kontinuerlig forsterkning (CRF)Forsterke alle responser i en klasse når de inntreffer

Intermitterende (partiell) forsterkning Forsterker responser I en responsklasse av og til

– Ratio: Hver n-te respons– Intervall: Første respons etter n sekunder– Fast: Bestemt antall responser eller sekunder– Variabelt: Variabelt antall responser eller sekunder


Operant betinging

Merk:VR/VI = GLATTE KURVERFR/FI = MØNSTRE I KURVENE



Intermitterende vs. kontinuerlig forsterkning

• Intermitterende forskerkning gir ofte flere responser under læring (”more for less”)

• Ekstinksjon foregår langsommere etter partiell forsterkning (responsen blir ”sterkere”)


Partial Reinforcement Extinction Effect (PREE)

50%

100%

PREE:• Intermitterende forsterkning (50%)

= sterk respons under ekstinksjon

• Kontinuerlig forsterkning (100%) = svak respons

under ekstinksjon

• Gjelder både klassisk og operant betinging

For interesserte:http://www.sv.uit.no/seksjon/psyk/pree4_norsk.pdf


Partial Reinforcement Extinction Effect (PREE)

PREE:– Intermitterende forsterkning sterk respons

under ekstinksjon– Kontinuerlig forsterkning svak respons under

ekstinksjon

Gjelder både klassisk og operant betinging For interesserte:

– http://www.sv.uit.no/seksjon/psyk/pree4_norsk.pdf



Escape (unnslippe)

– Negativ forsterkning – unnslipper en aversiv situasjon ved å gjøre en bestemt respons

– Hodepine SLAPPE AV hodepine forsvinner

Avoidance (unngåelse)

– Negativ forsterkning(?) – unngår en aversiv situasjon ved å gjøre en bestemt respons

– Slappe av før hodepine inntreffer hodepine inntreffer ikke.


Anvendelse

• Atferdsterapi• Anvendt atferdsanalyse

• Se http://www.atferd.info (Norsk bok!)

Ny utgave 2010


Eksempel, anvendelse: Smerte

Smerte (eks. rygglidelser) Smerte

– Viktig funksjon: Tegn på skade, sykdom– Over tid: Smerten mister sin funksjon, den er bare plagsom– Personen utvikler en rekke atferdsmønstre for å forhindre

eller avhjelpe smerte Gå forsiktig, ta det med ro, ikke belaste ryggen uheldig Ta medisiner mot smerte (“ved behov”), aktiv sykmelding …

– Smerteopplevelse er i fokus


Smerte

Primær

Psykologisk

• Oppmerksomhet• Forventninger• Belønningsmekanismer

• Unngåelsesatferd• Medisinbruk (tar en pille ”ved behov”)

• ”Ryggfobi”

Læringspsykologiske prinsipperhøyst relevante for å forstå ogendre/avhjelpe

Artikkel deles ut!

• Gjelder svært mange mennesker• Enkle tiltak god effekt• Enorm samfunnsøkonomisk betydning



Hos mennesker:– Kontingensforming: Direkte effekt av

læringsbetingelser (“ubevisst læring”)– Regelstyring: Verbal styring av atferd (“bevisst

læring”) Mye forskning på forholdet mellom kontingensforming

og regelstyring Kan “ubevisst læring” foregå hos mennesker?

Stoff om regelstyring: http://uit-psyk.net/regel/


Prosedyre vs. prosess

Prosedyre: Hva gjør eksperimentator?

Atferdsmessig prosess: Hva gjør forsøksperson/ -dyr?


Prosedyrer

Stimulus presenteres (S)– Habituering og sensitisering

Stimulus presenteres sammen med en annen stimulus (BS + US)– Klassisk betinging

Stimulus presenteres etter at en bestemt respons har inntruffet (R S)– Instrumentell/operant betinging



Forskjeller mellom klassisk og operant betinging– Prosedyre

Klassisk: BS + US uavhengig av atferd Operant: SR presenteres avhengig av atferd

– Prosess Klassisk: BS BR Operant: R øker i sannsynlighet



Klassisk: BS BR mat (US)

Implisitt: R mat (SR)

Operant: SD R mat (SR)

Implisitt: BS BR



Salivering hos Pavlovs hundBR = SALIVERING

Klassisk: BS - BR - US (mat)Operant: SD R SR

Hvordan kan vi avgjøre hvilken kontingens som øker responsen i denne situasjonen?



Hakkking hos duer R = HAKKING

Operant: SD R SR

Klassisk: BS - BR US (mat)

Hvordan kan vi avgjøre hvilken kontingens som øker responsen i denne situasjonen?


Biologi og læring

En rekke funn viser at biologiske forhold samspiller med læringsbetingelser• Smaksaversjon • Etablering av frykt• Begrensninger i hva som kan betinges• Nevrale mekanismer i læring

+


Kognisjon og læring

Innsikt (Köhler, 1925)

• Aper lærte å bruke redskaper (pinner, kasser) for å få fatt i en banan (i taket, utenfor et bur)


Köhlers innsikt

MEN:• Tidligere erfaring

(Köhler brukte aper uten kjent historie)?

• Birch, 1952

MEN:• Biologiske særtrekk ved

aper (aper liger å leke med pinner og kasser).

• Schiller, 1952



Kognitive kart (Tolman)

* Rotter utvikler en mental representasjon av labyrinten, uavhengig av forsterkning (belønning)


Kognitive kart

Kognitive kart:• Sterk støtte i nyere

forskning• Olton: Radial maze• Fugler lagrer mat på

flere tusen steder om sommeren – finner den om vinteren



Forventning og “surprise” i klassisk betinging• Rescorla & Wagner, 1972: Det avgjørende for

klassisk betinging er i hvilken grad BS predikerer US



Latent læring

(Tolman & Honzik,

1930)– Gr. 1: Alltid mat– Gr. 2: Aldri mat– Gr. 3: Mat fra 11. dag


K. Lashley (1926): Hva læres?

Fase 1: Rotter lærte å løpe i en labyrint for belønning

Labyrint fylt med vann

Fase 2: Rottene måtte svømme for å nå målboksen

S-R-prediksjon: Dårlig prestasjonKognitiv prediksjon: Samme prestasjon



Observasjonslæring (Bandura)• Lærer fra en modell (snarere enn ved egenerfaring) • Iimitasjon vs. observasjonslæring• Observasjonslæring:

• Hvilke responser er funksjonelle i situasjonen?• Hvilke konsekvenser kan oppnås?• Under hvilke betingelser oppnås konsekvenser?



Fenomen vs. tolkning av fenomenEksempler:

Observasjonslæring• Tolkning 1: Kognitiv læring (Bandura)• Tolkning 2: Assosiasjonistisk: Generalisert imitasjon

Köhlers innsiktsstudier• Tolkning 1: Innsikt (Köhler)• Tolkning 2: Lek (Schiller)


Behaviorismen

John Watson, 1913: Behaviorism• Psykologiens tema = atferd• Atferd = observerbar atferd• ”Mekanistisk” S—R-psykologi• Enorm betydning for psykologien


Behaviorisme

Watsons etterfølgere:• Hull, Tolman, Guthrie, Skinner…• Flere ”behaviorismer”:

• Metodologisk (Tolman, Hull)• Radikal (Skinner)


Behaviorisme

• Metodologisk behaviorisme:• Gitt forankring i gode observasjoner kan vi konstruere

hjelpebegreper om hvordan relasjonen mellom S og R skal forstås

• Tolman: Kognitivt kart

• Slike forhold er ikke noe som personen kan observere; det er noe forskeren postulerer

• Tolman: Kognitivt kart

• Metodologisk behaviorisme forløper for kognitiv psykologi• Tolman (kognitive kart), Hull, Mowrer


Radikal behaviorisme

Skinner Godtar ikke teoretiske konstrukter (så som ”kognitive kart”) ”Radikal” = altomfattende, konsekvent Radikal behaviorisme sterk kritisk til metodologisk

behaviorisme (og dermed til kognitiv psykologi) Radikal behaviorisme svært opptatt av ”kognitive” forhold

(bevissthet, språk, tenkning)• Verbal behavior (Skinner, 1957)

læringspsykologi – intro profesjonsstudiet

Documents