lagspill på lillehammer - ferd - ferdside 6 – ferdmagasinet 03/2015 swix sport/ferd eiendom –...

03/2015 KONSERNMAGASIN UTGITT AV FERD AS

Side 4

Lagspill på Lillehammer

SOSIALE ENTREPENØRER

Side 2 – Ferdmagasinet 03/2015

Innhold


Innhold

Ferdmagasinet er utgitt av:Ferd ASStrandveien 50Postboks 341324 Lysaker

Telefon: 67 10 80 00Faks: 67 10 80 01

SOSIALE ENTREPENØRER

Innhold

FerdFerd er et familieeid norsk industri- og finanskonsern som utøver langsiktig, aktivt eierskap i sterke selskaper med internasjonalt potensial, og driver finansiell virksomhet gjennom investeringer i et bredt spekter av aktivaklasser.

Ferd, konsernledelsen: Kontakt John Giverholt, tlf. 67 10 80 13.

ForretningsområderFerd Capital, industrielle investeringer. Kontakt Runar Kvåle, tlf. 67 10 80 58.

Ferd Invest, investeringer i nordiske aksjer. Kontakt Lars Christian Tvedt, tlf. 67 10 80 18.

Ferd Hedgefond, internasjonal hedgefondportefølje. Kontakt Kristina Jacobsen, tlf. 67 10 80 15.

Ferd Special Investments, utnytter muligheter som ikke passer inn i de øvrige forretningsområdenes mandater.Kontakt Kristian Eikre, tlf. 67 10 80 33

Ferd Eiendom, kontor-, lager- og logistikk eiendommer, utvikling av boligprosjekter for salg, utenlandske eiendomsfond. Kontakt Silje Strøm, tlf. 67 10 80 80.

Ferd Sosiale Entreprenører, ikke-kommersiell støtte til entreprenører med innovative svar på sosiale utfordringer. Kontakt Katinka Greve Leiner, tlf. 67 10 80 50.

Redaksjonen:Redaktør: Bolt Communication ASTekst: Hans Gudmund Tvedt/Ferd Foto: Olav Heggø/FerdDesign/Layout: Bolt Communication AS

Trykk: Aktiv Trykk | Opplag: 1 750

På forsiden: Det nye Swix-senteret er resultat av tett samarbeid mellom Swix Sport og Ferd Eiendom, her ved fra venstre Ståle Rorgemoen, Per Henning Grimsrud, Knut Tolo, Thorbjørn Haugen, Carl Brynjulfsen og Ulf Bjerke. Side 4–9 Foto: Olav Heggø

Leder Side 3Mikrofinans: NMI har bidradd til et bedre liv for 3–4 millioner menensker

Swix Sport/Ferd Eiendom Side 4Opplevelser og logistikk: Swix-senteret på Lillehammer er åpnet

Elopak Side 10Pure-Pak: Melkekartongen som erobret frokostbordet er 100 år

Elopak Side 12Langtidsholdbar: Première for Pure-Pak-teknologi for UHT-melk

Ferd Eiendom Side 14Strandveien 4–8: Lundin Norway har overtatt sitt nye hovedkontor

Ferd Special Investments Side 16Ny sjef: Kristian Eikre er tilbake hos Ferd

Ferd Invest Side 18Korreksjon eller krakk: Lars Christian Tvedt kommenterer markedet

Aibel Side 19Gul plattform for grønn energi: Dolwin Beta er på plass i tyske farvann

Servi Group Side 20Flere sylindre: Dobler i Rissa

TeleComputing Side 22Hedret av Microsoft: «Årets Hosting Partner» i år igjen

Ferd Sosiale Entreprenører Side 23Pøbel-dokumentar: Hjertevarmt i debatten om skolefrafall

Ferd Sosiale Entreprenører Side 24Styrker staben: Nytt team på plass

Ferd Sosiale Entreprenører Side 26Løfter om forandring: Barnevernsproffer får politisk gehør

Dette & Hint Side 28Ny resultatrapport. Nytt styremedlem. Nytt om navn

26

Ferd Sosiale Entreprenører:Gigakick på Sentrum Scene

10

Elopak Pure-Pak:Internasjonal hundreåring

4Swix Sport og Ferd Eiendom:Signalbygg for skisporten

Innhold

Ferdmagasinet 03/2015 – Side 3

Leder

Foto: Frederic Boudin

Leder

Mennesker på søken etter trygghet, og dermed en annen fremtid, står ved Europas grenser. Mange av dem er allerede her. I Fridtjof Nansens ånd gjør Norge det vi kan, og litt til, for å sørge for at de som virkelig er i nød får en velkomst som vi kan være bekjent av. Likevel, dette er bare et plaster på et stort sår.

Ferd har siden 2008, sammen med Norfund og noen livselskaper, forsøkt gjennom NMI – Norwegian Microfinance Initiative, å gi fattige en mulighet til å skape en fremtid – der de er.

At det «å hjelpe folk der de er» nå liksom skal være et skjellsuttrykk, samtidig som det har vært kjernen i norsk bistands- og investeringspolitikk de siste 30 år, er jo helt dusteforbund-materiale. Hvis vi ikke skulle investert i mennesker i de land hvor de bor og vil utvikle sine evner og sin families muligheter, så hadde det vært vanskelig å finne noe å investere i i det hele tatt. Egentlig burde det hete at Norge skal hjelpe folk der de til enhver tid er.

For gjennom NMI kan vi gjøre lite for å hjelpe de som allerede er på flukt. Derimot kan vi gjøre noe for at folk skal ha tro på en fremtid der de bor. Og selv om dette ikke er i Syria eller i Afghanistan, så kan vi gjøre en forskjell i andre land vi retter våre investeringer mot, land som Mali, Senegal og andre land syd for Sahara. Og tro det eller ei, – det kommer titusenvis av mennesker til Europa fra disse områdene også.

Så hva har vi egentlig fått til? Vi har lånt ut og investert over 700 millioner kroner. De pengene har igjen nådd direkte ut til 3–4 millioner mennesker. Da vi startet opp var vi i den naive tro at alle som fikk lån de aldri før hadde fått, ville bli entreprenører, om enn kun med en ny ku eller kanskje som sykkelreparatør. Nå ser vi at de lån og investeringer vi gjør bidrar til to ting: For det første, så kobler vi familier til den globale økonomien, med både lån og forsikringer som gir muligheter for å bedre familiens fremtid. Det styrker deres evne til å håndtere uforutsette hendelser som ødelagte avlinger, sykdom i familien, og «shit happens», som det er mye av i noen land. Og blant de som på denne måten får muligheter, er det noen som tar spranget mot å skape en helt en ny fremtid, ikke bare for seg selv, men også for andre ved å ansette folk. Her i Norge kaller vi det «å skape arbeidsplasser».

Hvis du vil ha en kostelig virkelighetsbeskrivelse av hvilke fremskritt som faktisk gjøres i mange av disse landene, av mange ulike aktører, så se Hans Rosling irettesette medienes «fakta»; www.nrk.no/verden/_-man-kan-ikke-hore-pa-media-hvis-man-vil-forsta-verden-1.12534430

Vi har forsøkt å få mange norske investerings-miljøer til å være med på å investere i NMI

siden 2008, men med ett nytt og svært hederlig unntak, som ikke uventet er et familiebasert system, så er det stille. Og hvis jeg kan være litt personlig, som jeg gjerne er i disse lederne: Det er mye prat på dere, men ikke mye handling. Likevel kan det se ut til at et uventet, og ganske så stort system, vurderer å bli med – og det er fra et annet nordisk land. Sug på den. Vi lukter på å omdøpe NMI til Nordic Microfinance Initiative. Vi er svært pragmatiske. Vi gjør det som er nødvendig for å virke. Vi er ikke her kun for de 120 000 flyktningene. Vi er her for de millioner som aldri tenkte på å komme hit. Jeg håper at mine døtre gjennom et fremtidig Ferd skal kunne investere i det disse millionene skaper i sine hjemland.

Johan H. Andresen

Vi har lånt ut og investert over 700 millioner kroner. De pengene har igjen nådd direkte ut til 3–4 millioner mennesker.

Flyktig interesse

http://www.nrk.no/verden/_-man-kan-ikke-hore-pa-media-hvis-man-vil-forsta-verden-1.12534430

http://www.nrk.no/verden/_-man-kan-ikke-hore-pa-media-hvis-man-vil-forsta-verden-1.12534430


Når du kjører E6 forbi Storhove, like nord for Lillehammer sentrum, kan du ikke unngå å legge merke til det nye Swix-senteret – et særpreget bygg med ambisiøs arkitektur. Og med både opplevelser for publikum og effektiv produksjon og logistikkvirksomhet bak den buede fasaden.

Storsatsing i Norges skihovedstad

Swix Sport/Ferd Eiendom



Blåswixvegen 5: Det nye Swix-senteret rett nord for Lillehammer har fått en særdeles passende adresse.



– På E6 utenfor her passerer 20 000 biler hver dag. Mange er på vei til alpinsentrene i Hafjell, Kvitfjell og Skei. Andre skal til de 50 000 hyttene som ligger i nærområdene. Og her er nær sagt alle skiinteressert, så her har vi nok Norges største tetthet av Swix-kunder, sier Ulf Bjerknes, administrerende direktør for Swix Sport.

Ny energiBjerknes forteller at det nye senteret er den største invester-ingen i Swix Sports historie, og at det er den positive utviklingen i merkevarehuset de siste årene som har gjort satsingen mulig og forsvarlig.

– I 2008 omsatte vi for 380 millioner kroner, i fjor for over 800 millioner. Det nye sente-ret skal gi oss ytterligere energi og inspirasjon, og vil bidra til at veksten fortsetter, sier han.

Swix-sjefen er ellers glad for at det ordnet seg slik at selskapet fortsatt kan være sterkt til stede på Lillehammer, der det meste av fabrikk-, lager- og logistikk-virksomheten i konsernet har vært lokalisert siden 1986. Det var ingen selvfølge, det var en krevende prosess å finne en egnet tomt for et nybygg i mjøsbyen.

Gjensidig fordel− Både kommunen og Oppland fylkeskommune viste seg imidler-tid som meget konstruktive samarbeids partnere, og vi er svært godt fornøyd med at vi endte opp med førstevalget når det gjelder tomt, sier Bjerknes, som særlig fremhever innsatsen fra Lillehammer-ordfører Espen Granberg Johnsen (Ap) som avgjørende for at bedriften kan forbli i byen.

– Det er på Lillehammer vi hører hjemme, og jeg mener at senteret på sin side styrker byen som vintersportsdestinasjon, legger han til.

Dette er et syn som mange lillehamringer deler. Eller som

byens tidligere rådmann og nåværende skiklubbleder Bjørgulv Noraberg sier det i lokalavisen Gudbrandsdølen Dagningen: «– Dette må være den viktigste næringsetableringen i Lillehammer i moderne tid.»

OpplevelserI tillegg til å være en godt synlig påminnelse om varemerket Swix er det lagt stor vekt på at senteret skal by på opplevelser for den som kommer innom. Her finnes den nye Blåswixbutikken med alle merkevarehusets produkter på plass, her er en avansert smørebod og et eget minimuseum. Visit Lilleham-mer får en sentral plass i senteret med stand, snowboardsimulator og hoppbakke for å markedsføre byen, og gjennom en stor glassflate kan besøkende følge med på det som skjer i hallen der mer enn halv-parten av all skismøring i verden blir til.

– Det foregår forøvrig i et opp-gradert anlegg som sikrer jevnere produktkvalitet og et forbedret arbeidsmiljø for medarbeiderne som arbeider der, forteller Torbjørn Haugen, driftssjef for Swix Sport og en drivkraft i byggeprosessen.

Tollager med takhøydeHan kan også fortelle at det på baksiden av bygget er innredet 4400 kvadratmeter effektivt lager med mye automatikk, 13 meter takhøyde og plass til 6500 paller.

– Lageret har en sentral posisjon i selskapets logistikk internasjonalt, og rundt nyttår vil det derfor få status som tollager. Det vil si at lagervarer produsert i utlandet som skal eksporteres videre ikke blir fortollet i Norge, forteller han.

Tomten gir forøvrig gode muligheter til å utvide lageret ytterligere etter hvert som behovet melder seg.

Elegante buer: De røde båndene gjenspeiler formen og spensten i langrennsski.

Det er på Lillehammer vi hører hjemme, og jeg mener at senteret på sin side styrker byen som vintersportsdestinasjon.



Det nye Swix-senteret på Lillehammer, reist i tett samarbeid mellom Swix Sport som bruker og Ferd Eiendom som byggherre og eier, er en uvanlig kombi-nasjon av publikumsrettet signalbygg og moderne produksjons- og logistikk-anlegg.

Sett fra fasadene mot E6 er det ikke mye som røper at en betydelig del av de 9500 kvadrat-meterne bruttoareal er lager- og produksjons lokaler.

– Siden Swix Sport ville utnytte den fantastiske beliggenheten til å bygge et senter som også skulle romme publikumsrettede funk-sjoner og omfattende kontora-realer, så nyttet det ikke med et ordinært kasseformet industribygg,

sier Knut Tolo, prosjektdirektør i Ferd Eiendom.

Spenstig bueFrontpartiet mot E6 har derfor fått en i øyenfallende, elegant buet utforming med langsgående bånd i Swix’ røde profilfarge, store aluminiumselementer med Swix-logo, og ellers mye glass som veksler med felt av trespiler i eik.

Arkitekt Per Einar Knutsen i Arcasa arkitekter, som har tegnet bygget, forteller at grunnideen bak buen var å gjenspeile formen og spensten i langrennsski. For andre får buen i det røde båndet tankene til å gå i retning av kanten på en carving-ski – ingen dårlig assosia-sjon for et Swix-senter, det heller.

– Bueformen ga nok entreprenør selskapet A Bygg noen utfordringer. Dette har også ellers vært et krevende prosjekt med en relativt kort tidsfrist. Men resultatet er blitt et logistikkbygg

med uvanlige estetiske kvaliteter, og et fint referanseprosjekt for både entreprenøren og Ferd Eiendom, sier Tolo.

Ferd Eiendom og Swix ønsket begge et bygg med en god miljø profil, det er derfor lagt vekt på gjennomført bruk av energi vennlige løsninger. Det nye senteret tilfredsstiller energi-klasse B, og er koblet til det lokale fjern varmenettet med høy andel fornybar energi.

Gode prosesser, rask saksbehandlingI likhet med Swix-direktør Ulf Bjerknes berømmer Knut Tolo Lillehammer kommune og Oppland fylkeskommune for gode prosesser og rask saksbehandling.

– I vår kontakt med myndig-hetene har vi møtt en nærings-vennlig holdning og vilje til å finne løsninger. Det har vært viktig for prosjektet, og selv om det ble

noen ekstra runder om navnet Blåswixvegen og om antall flagg utenfor bygget, blir det i denne sammenheng for bagateller å regne, sier Knut Tolo. Han legger til at Blåswixvegen 5 er blitt et bygg som Swix Sport, Arcasa arkitekter, entreprenørselskapet A Bygg, bygg-herreombud Norconsult og Ferd Eiendom har god grunn til å være stolt av.

– Og selve byggeprosessen har gått veldig bra. Dette skyldes at vi hadde en meget god og gjennom-arbeidet kontrakt og leveranse-beskrivelse, samt at vi har hatt bra kontroll på prosjekteringen og brukerforankringen i prosjekt-gjennomføringen, sier Knut Tolo, som fastslår at organiseringen av prosjektet har gjort at samarbeidet mellom alle parter har gått etter planen:

– Alt fungerte som det skulle, og levering skjedde nøyaktig som planlagt.

Fruktbart lagspillLagspill og tett samarbeid: Fra venstre byggherreombud Ståle Rorgemoen i Norconsult, prosjektdirektør i Ferd Eiendom Knut Tolo og direktør Carl Brynjulfsen, Swix Sports driftssjef Thorbjørn Haugen og administrerende direktør Ulf Bjerke, og Per Henning Grimsrud, direktør for logistikk og produksjon.



Feiring «tri heile dagar til ende»: Åpningen av det nye Swix-senteret ble grundig markert – for medarbeidere, for spesielt inviterte, og for kunder og skiinteresserte flest. Det siste med radio-overføring og skistjerner hentet med helikopter til årets første løype på Lillehammer.

Onsdag 19. august hadde de ansatte innvielsesfest med samtlige med-arbeidere i Norge invitert. Torsdag skjedde den offisielle åpningen med blant annet snorklipping, taler, hornmusikk og kanapeer i nærvær av hundre spesielt inviterte. Og grytidlig fredag morgen var det publikums tur. Da strømmet spente lillehamringer til for å ta siste til-skudd til byen i øyensyn. Samtidig kunne hele nasjonen være med på begivenheten gjennom radiosendt feiring med Morgenklubben og Loven & Co fra Radio Norge, mens skistjerner hentet med helikopter prøvegikk sesongens første skispor på Lillehammer, lagt i snø kjørt inn i løpet av natten.

Taler, snor og saksSelve den symbolske åpningen var ved Lillehammers ordfører Espen Granberg Johnsen og Torbjørn Haugen, driftssjef for Swix Sport og sentral i gjennomføringen av prosjektet. De to fikk sammen æren av å klippe snoren foran inngangsdøren. Men først ønsket Swix-sjef Ulf Bjerknes de frem-møtte velkommen, forøvrig ufor-melt men passende kledt i Lund-hags-shorts og Swix-skjorte. – Vi har invitert dere som vi regner som Swix Sports hundre beste venner, sa han til forsamlingen, som besto av representanter for myndigheter, skisporten, nåværende og tidligere medarbeidere, Ferd, entreprenør og arkitekt, pressen, forretnings-forbindelser med flere.

Katharina og Alexandra Andresen, neste generasjon i Ferds og dermed Swix Sports eierfamilie, takket alle gode krefter, interne og eksterne, som har bidratt til å vir-keliggjøre senteret. Og de la ikke skjul på at de gledet seg til fremti-dige turer innom Blåswix butikken på vei til hytta i Hafjell.

IdentitetOrdføreren fremhevet i sin tale Swix som en bedrift som hører naturlig hjemme på Lillehammer, og som er en del av byens identitet. Arkitekt Per Einar Knutzen fra Arcasa arkitekter og A-Byggs prosjektleder Tor Roman Moltzau fortalte om bygg og byggepro-sess. Lillehammer Guttemusikks Veterankorps spiller fanfare og marsj. Til slutt kunne de fremmøtte strømme inn i nybygget til omvis-ning, servering og underholdning – og en engasjert presentasjon av skismøringens fargerike historie, fremført av skihistoriker Thor Gotaas og Swix-veteran Harald Bjerke.

Tre dagers feiring for Swix

Radio Norges «Morgen kubben»

på besøk: Emil Hegle Svendsen fra skiskytter landslaget

sjekker program-vert Thea Hopes skyteferdigheter.

På vegne av familien: Katharina

og Alexandra Andresen, neste

generasjon på eiersiden i Ferd og

dermed Swix Sport, takket i sin tale alle som har bidradd til å virkeliggjøre det nye senteret. Og

etterpå ble det tid til å se litt nærmere på

Blåswix butikken.

Rød snor klippet: Den symbolske åpningen av Swix-senteret var ved Torbjørn Haugen, driftssjef for Swix Sport og sentral i gjennomføringen av prosjektet, og Lillehammers ordfører Espen Granberg Johnsen, som også har en betydelig del av æren for at senteret kunne bli virkelighet.



400 kvadratmeter godte-butikk for alle som er opptatt av skisport og friluftsliv: Blåswixbutikken er merkevarehuset Swix Sports egen Concept Store, og den eneste forretningen hvor du kan se og prøve absolutt alle produkter fra Swix, Ulvang, Toko og Lundhags.

– Vi har totalt rundt 2 700 varelinjer, og mange du ikke finner i vanlige sportsbutikker. Nå får vi for første gang muligheten til å presentere hele bredden i sorti-mentet, forteller butikksjef Lene Arnestad.

Hun legger til at Blåswix-butikken ønsker alle velkommen til å stikke innom, gjerne bare for å se. Men den skal også utvikles som destinasjonsbutikk, det vil si en butikk som aktivt oppsøkes av interesserte kunder.

Ikke konkurrent– Vi skal først og fremst vise frem merkevarehuset Swix Sport og hva vi står for, vi ønsker ikke å være en konkurrent for sportsbutik-kene i nærområdet. Derfor har vi ordinære priser, bortsett fra i en egen outlet innerst i lokalet. Der selger ut vareprøver og varer som ligger igjen på lager til hyggelige priser, sier butikksjefen – som også vil friste hyttefolk og skiturister med spesielle attraksjoner som Blåswixbutikken er alene om.

– Vi tilbyr skipreparering i en velutstyrt smørebod. Der får de besøkende prøve alt vi leverer av utstyr, og de kan få hjelp og tips om perfekt glid. Smøreboden gir oss også gode muligheter til å arrangere kurs og opplæring, forteller hun.

Eget museumEn spesiell attraksjon i butikken er et lite museum som viser Swix’ og skismøringens fascinerende historie gjennom både gjenstander og interaktiv historiefortelling, det hele satt sammen av mangeårig produktsjef Harald Bjerke.

– Dette er forøvrig ikke en samling der vi bare skryter av oss selv. Vi har faktisk en egen monter med produkter som forsvant stille ut bakveien – her kan man oppleve både Swix-bindinger, Swix golf-køller og annet som ikke slo an, sier Lene Arnstad.

Ønsker velkommen: Butikksjef Lene Arnestad ønsker at folk stikker innom, gjerne bare for å se. Men Blåswixbutikken skal også bli en destinasjonsbutikk som aktivt oppsøkes av interesserte kunder.

Komplett sortiment: Blåswixbutikken Concept Store er den eneste butikken noe sted hvor alle merkevarehuset Swix Sports 2700 varelinjer kan prøves og kjøpes. I tillegg rommer butikken både egen smørebod og museum som viser Swix’ og skismøringens historie.

Blåswixbutikken i Blåswixvegen 5


Elopak

Den lette, praktiske emballasjen som tar godt vare på melkens egenskaper, som fungerer fint på frokostbordet, og kan kastes etter bruk: Vi tar den for gitt. Men dette var bare noe man bare kunne drømme om i en tid da damen i melkebutikken øste opp en liter eller to i et medbragt melkespann, eller hvor melken kom i tunge glassflasker som gjerne måtte rengjøres for inntørkede melke-rester før de ble tatt med tilbake til butikken. Definitivt ingen morsom jobb.

En bedre idéMange prøvde seg, men det første kjente tilfellet av melk som faktisk ble solgt i pappemballasje er fra Los Angeles i 1906. Produktet skal ha vært lite praktisk, og forsvant fort og stille. I årene som fulgte ble det eksperimentert med alt fra voksede poser til bokser i metall, og etter hvert tilbød flere ameri-kanske produsenter en eller annen form for mer eller mindre brukbar pappbasert melkeemballasje. Men

alle leverte kartongene ferdig brettet, limt og klar til å fylles. Der-med innebar transport og lagring at man også måtte transportere og lagre store mengder luft – upraktisk og dyrt, og ingen suksess.

Da hadde leketøysprodusenten John Van Wormer i Toledo i Ohio en bedre idé: I 1915 patenterte han en kartong av vokset papp som kunne leveres til meieriet i sammenbrettet form, limt i siden, men ikke i endene. En genial løs-ning som ga det man på den tiden gjerne kalte pappflasker et helt nytt potensial.

PurePakVan Wormer hadde gitt opp-finnelsen sin navnet Pure-Pak. Det er et navn du i store deler av verden fortsatt finner under bretten på de fleste juice- og melkekarton-ger med «møne», altså de karton-gene som i særklasse er de vanligste på norske frokostbord.

I form og grunnprinsipp er dagens Pure-Pak ikke så ulik originalen fra hundre år siden.

Hundre år på frokostbordet

I år er det hundre år siden Pure-Pak ble patentert – den første virkelig funksjonelle drikkekartongen, som var avgjørende for at melk i engangspakning ble standardtilbehør på frokostbord i store deler av verden.

Jubileumskartong: Elopak har laget en spesialversjon av Pure-Pak til jubileet. Dekorasjonen viser elementer fra John Van Wormers patentsøknad fra 1915 – og fra Elopaks nye animasjonsfilm, som gjenforteller den klassiske drikkekartongens 100 år på 100 sekunder (www.elopak.com/about/our-history).


Elopak

Hundre år på frokostbordet

Materialene har riktignok gjen-nomgått en revolusjon – vokset papp er erstattet av kartong påført inntil seks sjikt av ulike plastma-terialer eller metallfolier som gir emballasjen riktige egenskaper til ulik bruk. Mange detaljer er også forandret: Bedre lukkemekanismer, skrukorker, kanskje et vindu, og noen mindre justeringer i formen er kommet til. Men uansett, etter hundre år er det bare å fastslå at John Van Wormer skjøt blink med sitt patent.

Fra teori til praksisMen én ting er en glitrende idé; noe helt annet er å få den til å fungere i praksis. Det forutsatte for det første maskiner som kunne forme, fylle og forsegle kartongene, og som kunne gjøre det raskt, enkelt, hygienisk og pålitelig. Og for det annet, forbrukerne måtte få mulighet til å velge kartongene.

Begge deler viste seg å være komplisert. Det tok faktisk rundt 20 år og to eierskifter av Pure-Pak-patentet før Ex-Cell-O, en av USAs mest anerkjente produsenter av presisjonsmaskiner for bil- og flyindustrien og en ener innenfor sin tids mekaniske spiss-teknologi, klarte å forbedre både fyllemaskiner og pakninger nok til at mønekartong ble et praktisk brukbart alternativ.

Kampen mot monopolisteneMen med det tekniske løst flyttet problemene seg over i amerikanske rettssaler. Det var sterke etablerte interesser som var lite interessert i endringer i melkeomsetningen – flaskeprodusenter, og leverandører av kasser, flaskekapsler, tappeutstyr og flaskevaskemaskiner. Mange meierier hadde dessuten investert

store beløp i flasker og tilhørende produksjonsutstyr, de var ofte i en komfortabel monopolsituasjon og lite lystne på å bruke penger på nye og kostbare Pure-Pak-maskiner for å gi kundene et bedre tilbud.

Både markedsmakt, politiske venner, foreldede lovbestemmelser og kuriøse argumenter om helse-skadelige effekter ble mobilisert for å få de formastelige pappflaskene forbudt. Ex-Cell-O måtte derfor i mellomkrigsårene utkjempe et stort antall rettslige slag på både delstatsnivå og i føderale instanser, og det var slett ikke alltid at sel-skapet gikk seirende ut.

Men – mens saken verserte og forbudet ennå ikke var rettskraftig, gikk salget av melk i pappemballa-sje mot stadig nye høyder. Det ble åpenbart hva forbrukerne ønsket, så etter hvert begynte politikerne å snu. Det er altså mellomkrigstidens amerikanske husmødre som har hovedæren for at Pure-Pak til slutt gikk seirende ut.

Ut i verdenEtter hvert som Pure-Pak-systemet ble videreutviklet oppnådde Ex-Cell-O en stadig større suksess i markedet, særlig i de første årene etter annen verdenskrig. Kon-kurrentene som etter hvert var kommet på banen – med adskillig mindre praktiske kartonger, eller melk i en slags pose, pouch – måtte se på at mønekartongen tok stadig større andeler av marke-det. På midten av femtitallet var Ex-Cell-O blitt en dominerende aktør innenfor engangsemballasje i USA, og var så smått begynte å vie oppmerksomhet til utenlandske aktører som ville ta del i frem-skrittet.

En av dem var norsk: Elopak

ble etablert i 1957 av cellulose-ingeniør Christian August Johansen og fabrikkeier Johan H. Andresen sr. De hadde tilkjempet seg en ikke-eksklusiv europeisk lisens, og lyktes etter mange vider-verdigheter og stor motstand i å etablere en norsk Pure-Pak-fabrikk på Spikkestad.

PurePak blir helnorsk – og globalMen det er en annen historie. Her skal vi bare nevne at Ex-Cell-O forvaltet sin suksess dårlig. Det var maskiner som var selskapets hjerte og sjel; selve kartongproduksjonen ble fra første stund lisensiert til andre, og utviklingsarbeidet ble forsømt. Etter hvert begynte også patentene å utløpe, med fallende lisensinntekter og stadig flere etterligninger fra konkurrentene som resultat. Manglende nærhet til kundene var trolig medvirkende til at man heller ikke fikk til en produktutvikling som kunne sikret meierienes lojalitet.

Alle disse faktorene bidro til å legge det amerikanske markedet vidt åpent for en ny og aggressiv konkurrent – nemlig plastflas-ken. På begynnelsen av syttitallet hadde Pure-Pak fortsatt over 70 prosent av markedet i USA. I løpet av sytti- og åttiårene falt andelen dramatisk. Pure-Pak var i ferd med å bli et marginalt fenomen, og det var etter hvert grunn til å frykte at rettighetene kunne bli solgt til svenske Tetra Pak, som nå var blitt en dominerende aktør i drikke-kartongmarkedet.

Noe slikt kunne Elopak ikke sitte passivt og se på. Ledelsen var overbevist om at det måtte være mulig å utnytte det internasjonale potensialet i Pure-Pak bedre enn

Ex-Cell-O hadde klart. Med støtte fra eier Johan H. Andresen sr. gikk Elopak derfor i 1987 inn og kjøpte hele Ex-Cell-Os emballasje-virksomhet, med alle rettigheter til Pure-Pak-systemet på verdensbasis.

Der begynner Elopaks vei mot å bli den globale aktøren vi kjenner i dag. En aktør som har videreutviklet Pure-Pak-systemet med et spekter av nye produkter som gjør at John Van Wormers oppfinnelse etter hundre år stadig er den kartongen som kundene i premiumsegmentene helst vil ha.


Elopak

2015 er litt av et merkeår for Elopaks velkjente Pure-Pak. Ikke bare feirer produktet som gjorde drikkekartong til en del av hver-dagen hundre år (se side 10); nylig ble også en moderne inkarnasjon av klassikeren tatt i bruk for melk med flere måneders holdbarhet i uåpnet kartong utenfor kjøle-disken. Uten forringet smak, og med melkens vitamininnhold, sporstoffer og andre verdifulle bestanddeler intakt.

Ekstreme hygienekrav– Ultrapasteurisert melk, eller UHT-melk, for ultra-heat treatment, er ikke noe nytt i seg selv. Det nye er at Elopak har utviklet en forbedret teknologi, og kan fylle høykvalitets UHT-melk på brukervennlig mønekartong i et fullstendig bakteriefritt miljø, forteller Dr. Scient.Gunnar Rys-stad, Director System Validation ved Elopak Corporate Offices i Spikkestad.

Konsernets maskinfabrikk i Mönchengladbach i Tyskland har gjennom flere år arbeidet med å utvikle nyskapningen som kan oppfylle de ekstreme sterilitets-kravene.

– Maskinen har vært i bruk for aseptisk tapping av juice en periode, og med overbevisende resultater. Etter omhyggelig testing av prototypen ved Elopaks test-senter på Spikkestad, ble det nylig gitt klarsignal også for produk-

sjon av UHT-melk, sier Gunnar Rysstad. Han legger til at melk, i motsetning til syreholdig juice, gir et miljø der uønskede bakterier trives særdeles godt.

– I utviklingen av maskinen har det derfor vært nødvendig med ekspertise fra maskiningeniører, mikrobiologer og material- og forpakningsspesialister. Et tett og godt samarbeid mellom miljøet i Mönchengladbach og testsenteret i Spikkestad har vært helt av gjør-ende for den vellykkede intro-duksjonen. For her måtte vi være hundre prosent på den sikre siden før vi kunne åpne for produksjon i full skala, sier han.

140 grader celsiusDet var den dansk-svenske meieri-giganten Arlas anlegg i Pronsfeld i Tyskland som var først ute, og nå er Pure-Pak-kartonger med lang-tidsholdbare produkter av merket Weidemilch å finne i stadig flere hyller i tyske dagligvarebutikker.

Kartongtypen har hittil vært mest forbundet med fersktappet melk distribuert i kjølekjede og plassert i butikkenes kjøledisker. I norsk sammenheng er dette den helt dominerende distribusjons-formen. I mange andre land er imidlertid aseptisk pakket melk med varierende grad av forlenget holdbarhet det vanligste, mens fersktappede produkter utgjør et premiumsegment. Den som er vant til fersktappet vare vil nok oppleve

smaken på noen av variantene som litt «kokt».

– Men med UHT-teknologi – der melk under trykk varmes opp til 140 grader i ett eller to sekunder, og deretter gjennom-går en lynrask nedkjøling – er det imidlertid mulig å produ-sere holdbar melk av tilnærmet ferskvarekvalitet når den tappes på Pure-Pak. Denne kartongen har et lite luftrom over melken, og dette bidrar til at den kokte smaken reduseres og at melken smaker friskere. Så nå er for første gang et fullverdig langtidsholdbart premiumprodukt tilgjengelig for forbrukerne, sier Rysstad.

Fra «frittgående kuer»Arla valgte ikke en hvilken som helst melk da den nye UHT- pakningen skulle tas i bruk. Weidemilch kommer fra det man kanskje kunne kalle «frittgående kuer», meieriet garanterer at de har fått beite ute gjennom sommeren, og at de fôres med skikkelig høy vinterstid. Melken kommer altså fra dyr som lever et godt og naturlig kuliv, noe som har en særlig appell til miljø- og kvalitetsbevisste tyske forbrukere.

– For Arla har det vært viktig at melkeproduktene fra naturlig beitende kuer skiller seg ut, ikke bare ved moderne og attraktiv pakningsdesign, men også ved at

Ny Elopak-teknologi åpner muligheter Melk med smak og egenskaper tilnærmet som for fersk melk, og i samme brukervennlige mønekartong – men med flere måneders holdbarhet: Dette er et nytt tilbud til meierigiganten Arlas tyske kunder, muliggjort av avansert ny teknologi fra Elopak.

Aseptisk gjennombrudd: Gunnar Rysstad er stolt av Elopaks nye teknologi, som gjør det mulig å fylle langtidsholdbar ultrapasteurisert melk på brukervennlig Pure-Pak-kartong.


Elopak

Ny Elopak-teknologi åpner muligheter

Elopak AS

• Verdens tredje største leverandør av emballasjesystemer for flytende næringsmidler, med løsninger for både fersktappede og langtids-holdbare aseptiske produkter. Emballasjen markedsføres i mer enn 80 land.

• Global omsetning 6,8 milliarder kroner, produserte over 13 milliarder kartonger i 2014. Ca. 2800 ansatte. 95 prosent av medarbeiderne og 97 prosent av salget er utenfor Norge.

• Inngår i Ferd Capitals portefølje.• Hjemmeside: www.elopak.com• Twitter: @pure_pak

produktene er tydelig differensiert fra langtidsholdbar melk i konven-sjonelle kartonger, sier Rysstad.

DifferensiererLangtidsholdbar melk på møne-kartong er et produkt mange har etterlyst. En rekke forbruker-undersøkelser har ned gjennom årene vist at Pure-Pak oppleves som mer stabil og lettere å helle av enn de mursteinsformede variantene som hittil har vært vanlig for aseptisk pakket melk. Melk i mønekartong er imidlertid mer komplisert å produsere, og det har inntil nå vært vanskelig å gjøre fylleprosessen fullstendig aseptisk.

– Nå har vi utviklet en

teknologi som er sikker, kostnads-effektiv og miljøvennlig, og som muliggjør produksjon i høyt tempo samtidig som de ekstreme presisjons- og hygienekravene innfris fullt ut. En av våre nye maskiner kan fylle inntil 12 000 kartonger i timen, og kan lett omstilles for ulike paknings-størrelser, forteller Gunnar Rysstad.

Stort potensialMed første produksjonslinje godt og vel i drift ser han lyst på de videre utsiktene, både i Tyskland og andre markeder der kvalitets-kravene til melk er høye. Flere nye produksjonslinjer med den nyutviklede aseptiske maskinen er

allerede under montering.– Forbruket av melk har

generelt vært i tilbakegang i de fleste europeiske landene gjennom flere år. Nye og differensierende produkter som UHT-melk på Pure-Pak-kartong kan bidra til å motvirke dette. Flere nye og mer avanserte maskiner åpner også nye muligheter i en rekke andre land, sier han.

Melk fra frittgående kuer: Arla i Tyskland har valgt aseptisk Pure-Pak-kartong for å profilere det langtidsholdbare premiumproduktet Weidemilch.

Høyteknologi: Elopaks fabrikk i Tyskland har utviklet en helt ny fyllemaskin som tilfredsstiller de ekstreme sterilitetskravene for langtidsholdbar UHT-melk.

Meierigiganten Arla ble den første til å ta i bruk de nye mulighetene som åpnet seg.


Ferd Eiendom

– Som operatør i Nordsjøen er vi godt kjent med store modifi-kasjonsprosjekter. Riktignok ikke innenfor eiendom, men vi har ingen problemer med å se at dette er et godt gjennomført prosjekt som har gått rimelig knirkefritt. Nå gleder vi oss til å flytte inn!

Kristin Færøvik, administre-rende direktør for Lundin Norway, var tydelig fornøyd da hun etter overtakelsen takket Ferd Eiendom, entreprenør Seltor Gruppen, Arcasa arkitekter, Iark interiørarkitek-ter og øvrige involverte for god innsats.

Attraktivt prosjekt– Ferd Eiendom kjøpte Strand-veien 4–8 sommeren 2013, i utgangspunktet uten forutsetning om leiekontrakt. Underveis i kjøpsprosessen besluttet imidler-tid Lundin Norway å inngå en tolvårig leieavtale i bygget. En langsiktig avtale med en så bra leietaker var, sammen med den fantastiske beliggenheten, med på å gjøre eiendommen svært attraktiv, forteller Carl Brynjulfsen, direktør for Ferd Eiendom.

En periode med planlegging og kartlegging av den kommende leietakerens behov fulgte – før Seltor Gruppens mannskaper på forsommeren i fjor kunne gå løs på selve ombyggingsarbeidet, etter å ha vunnet en anbudsrunde som entreprenørselskapets administre-rende direktør Stian Råmunddal

betegner som knalltøff. Seltors prosjektleder, Thomas Willumstad, kan fortelle om en byggeprosess som ikke var mindre knalltøff:

– Dette er et stort prosjekt med en meget stram fremdriftsplan. På det meste hadde vi 125 mann i arbeid, og en rekke konsulenter og spesialister har vært involvert for å finne gode løsninger på komplekse problemstillinger. Men de fire første etasjene på totalt 13 500 kvadratmeter ble overlevert nøyaktig som avtalt, og nå fortset-ter arbeidene med de to øverste etasjene. De skal stå ferdig til 1. oktober, sier han. Deretter skal garasjen, som tilhører eiendommen og deler av naboeiendommene, også rehabiliteres i regi av Ferd Eiendom.

– Vi var på vår side glad for at det ble Seltor som vant anbuds-konkurransen. Jeg kjenner til dem fra før og har et godt inntrykk av selskapet, men dette er det første prosjektet vi samarbeider om på entreprisesiden. Og de har gjort en utmerket jobb, sier Carl Brynjulfsen.

Tilpasset brukerFasaden på Strandveien 4–8, som ble bygget i 1985 og siden utvidet i flere omganger, er i hovedsak uendret.

– Men innendørs er alt fornyet og tilpasset Lundins ønsker og behov, etter en prosess der vi har hatt et tett og godt samarbeid med

«Lundingården» klar for innflytting14. august kunne Lundin Norway overta bygget som nå heter «Lundingården», etter at Ferd Eiendom har gjennomført en omfattende renovering og oppgradering i Strandveien 4–8 på Lysaker. Et solid, men utdatert bygg er blitt til et tipp topp moderne hovedkontor for det norske datterselskapet av svenske Lundin Petroleum.

Blomster for god innsats: Jarle Mork (til venstre), Jacob Aars-Rynning og Silje Strøm utgjorde Ferd Eiendoms prosjektteam, her sammen med forretningsområdets direktør Carl Brynjulfsen.


Ferd Eiendom

«Lundingården» klar for innflytting

Innendørs er alt fornyet og tilpasset Lundins ønsker og behov, etter en prosess der vi har hatt et tett og godt samarbeid.

representanter for oljeselskapet såvel som arkitekt, entreprenør og interiørarkitekt, forteller prosjekt-sjef Jacob Aars-Rynning i Ferd Eiendom. Han har vært forret-ningsområdets prosjektansvarlige for gjennomføringen, og fremhever Seltors strukturerte arbeid under-veis og et godt samarbeid mellom alle involverte som avgjørende for en konstruktiv prosess.

Totalt ominnredetAlle innvendige overflater i bygningen er nye, og kontor-etasjene er totalt ominnredet med en blanding av cellekontorer, kontorlandskap, stillerom og sosiale soner.

– Bygget har fått et oppgradert inngangsparti med ny resepsjon og representasjonsområde. Og det store, langsgående glassoverbygde atriet, som tidligere var et rent inngangs- og trafikkareal, rommer nå blant annet kantine i direkte tilknytning til et stort møtesenter, supplerer markedssjef Silje Strøm. Sammen med Jacob Aars- Rynning og forvaltningssjef Jarle Mork utgjorde hun teamet som har vært involvert i prosjektet fra Ferd Eiendom.

Stål, eik, glass og teglInnendørs er hele bygningen nå

preget av en konsekvent farge- og materialbruk, med glass, eik, og plater i Owatrol-behandlet svartstål som gjennomgående materialer, noen steder sammen med malt teglstein.

– Det rå stålet gir assosiasjoner til offshore-installasjonene i Nordsjøen, kjernen i virksomheten hos Lundin. Det lyse og vennlige treverket i kontorer og oppholds-rom skaper en kontrastvirkning, og gir gode rom å arbeide i, sier sivil arkitekt Annette Tandrup Lyngesen, som har ledet Arcasa arkitekters arbeid med prosjektet.

Lundin Norway AS ble etablert i 2004 som et heleid datter-selskap av det børsnoterte svenske selskapet Lundin Petroleum. I tillegg til hovedkontoret på Lysaker har Lundin Norway kontor i Harstad. Selskapet har rundt 350 fast ansatte medarbeidere, og eierskap i rundt 60 produksjons-lisenser på norsk sokkel. For mer enn halvparten av disse lisensene er selskapet tildelt operatørskapet. Mest kjent er Lundin Norway for funnet av det gigantiske Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen, 140 kilometer vest av Stavanger.

Svartstål, eik, glass: Inngangs-partiet med ny resepsjon og

renovert trapp gjenspeiler den gjennomgående materialbruken i

Lundin Norways nye hovedkontor.

Overtakelsesseremoni: Ferd Eiendoms direktør Carl Brynjulfsen (til venstre), Kristin Færøvik, administrerende direktør for Lundin Norway, prosjektsjef Jacob Aars-Rynning i Ferd Eiendom og administrerende direktør Stian Råmunddal i entreprenørselskapet Seltor Gruppen kunne unne seg en skål i eplejuice da protokollen var undertegnet og bygget overlevert.


Ferd Special Investments

Eikre tilbake i FerdEtter mange år i Herkules Capital, har Kristian Eikre (38) kommet tilbake til Ferd. Her skal han lede selskapets Special Investments.


Tekst: Irina Lee

Kristian Eikre er vokst opp i Hemsedal, med fjell og vann og skog på alle kanter. Mye av opp-veksten ble tilbragt ute i naturen.

– Jeg sto på ski og konkurrerte i slalåm i mange år. I tillegg spilte jeg fotball og volleyball, og drev med orientering og fisking. Nå for tiden blir det lite tid til den slags, sier Eikre og ler.

TrebarnsfarIkke nok med at han tiltrådte i ny jobb som leder for Ferd Special Investments 10. august. Ti dager før vi treffer ham har og han og kona Lovise fått sitt tredje barn, lille Frøydis. Dermed har det gått i ett etter sommeren, både natt og dag.

– Jeg har alltid jobbet mye, og jeg trives med det, sier Eikre.

Han satser på å jobbe smart og effektivt for å få timeplanen til å gå opp, både privat og på jobb.

Fra Hemsedal flyttet Eikre videre til Bergen, hvor han begynte på Norges Handelshøyskole i 1997. Her fordypet han seg i finans, og skrev oppgave om verdsettelse.

– På den tiden drev jeg mye med foto. Jeg deltok som fotograf på alt som var av UKEN-arrange-ment og symposier, og tilbrakte en del tid i mørkerommet. Jeg spilte også på volleyballaget. Stort sett var det tid til mye fest og moro på den tiden, sier han.

Før han var ferdig i 2002, rakk han også å legge inn et semester i Milano. Han har fremdeles tett

kontakt med 10-12 kullinger fra Handelshøyskolen, og gjengen treffes jevnlig.

– De fleste flyttet til Oslo etter studiene. Det var her man fikk jobb som nyutdannet, sier Eikre.

TilfeldigheterSelv kapret han en trainee-stilling hos First Securities, hvor han begynte som assistent til Peter Hermanrud og jobbet som aksjeanalytiker i tre år.

– Det var en veldig god skole. Jeg lærte nok vel så mye i løpet av de årene som jeg gjorde på Handelshøyskolen, sier Eikre.

I løpet av denne perioden fulgte han oljesektoren tett. Oljeserviceanalytikeren i First Securities hadde nemlig sluttet, og selskapet trengte en erstatter. Det ble Eikre.

– Det var litt tilfeldig at jeg dumpet borti oljeservice. Dette var rett før oljeserviceboomen, så da var det greit å sette en fersking på den jobben, sier han og smiler.

Han beskriver de 10-15 siste årene i oljenæringen som «spennende», og peker på at det har vært en enorm vekst i markedet frem til finanskrisen. Krisen førte til en korreksjon, men Norge kom raskt tilbake. Deretter har det tikket jevnt og trutt oppover frem til i fjor sommer.

– De ti siste årene har generelt vært ekstremt gode for olje og oljeserviceindustrien, og vi kan ikke forvente like gode tider fremover. Det vil nok minst bli et

par tunge år til. Men jeg er sikker på at markedet kommer tilbake, sier Eikre.

Gikk gradeneI 2005 begynte Eikre som Associate i det som den gang het Ferd Equity Partners. Selskapet skiftet senere navn til Herkules Capital, hvor Eikre gikk gradene fra Associate, Investment Manager, Director og til slutt Partner.

– Det var en svært interessant tid, og jeg har fått være med på mange spennende investeringer, sier Eikre.

Han trekker frem Pronova, som en spesielt god investering. Selskapet utvikler og selger lege-midler basert på omega-3-fettsyrer, og hadde en eventyrlig verdi-utvikling fra Ferd kjøpte selskapet ved årsskiftet 2003/2004, til man solgte seg ned og selskapet ble tatt på børs i 2007. I 2013 ble Pronova kjøpt opp av tyske BASF, som tok selskapet av børs.

– Den investeringen er så langt den største suksessen til Herkules, sier Eikre.

Globalt mandatSom leder for Ferd Special Invest-ments, skal Eikre bygge opp en helt ny portefølje. Mandatet er at han skal ta seg av de mulighetene som ikke passer inn i de andre investeringsområdene til Ferd.

– Hvis det dukker opp invester-ingsmuligheter som går på tvers av avdelingene, kan jeg gå inn i pro-sjektene som en slags katalysator, og sørge for at vi trekker på kompetansen på tvers av hele Ferd-systemet, sier Eikre.

Mandatet hans er globalt, og han kan investere i alle bransjer. Det legges opp til at han kan være opportunistisk, det vil si å bevege seg raskt hvis det dukker opp spen-nende muligheter. Noen inves-

teringer vil ha kortere varighet, mellom 6 og 12 måneder, mens andre investeringer vil kunne gå over mange år.

– Ambisjonen er å investere rundt 2 milliarder kroner i løpet av de neste årene. Jeg vil anslå at vi bør ha 10-15 investeringer i porte-føljen om to år, sier han.

En bransje han vil følge tett i tiden fremover, er oljenæringen. At en del aktører nå står overfor tøffere tider, mener Eikre er gode nyheter for investorer.

– Når et selskap plutselig trenger kapital, åpner det seg anledninger til å investere. Sånn sett er det fint å begynne nå, mens det er stor bevegelse i markedet. Jeg er sikker på at det vil dukke opp mange spennende investe-ringsmuligheter utover høsten og neste år!

Ferd Special Investments

Eikre tilbake i Ferd

Risikovillig: Kristian Eikre (38) begynte som leder for Ferd Special Investments i august. – Jeg trives med å ta risiko, og sover godt om natten selv om jeg har ansvar for store beløp. Alt vil nok ikke gå riktig vei hele tiden, men ambisjonen er selvsagt å skape en god avkastning på sikt!

De ti siste årene har generelt vært ekstremt gode for olje og oljeserviceindustrien, og vi kan ikke forvente like gode tider fremover.


Ferd Invest

– Det er alltid en utløsende faktor når det blir dramatikk på børsen. De kraftige svingningene de siste månedene ble først og fremst satt i gang av det som skjer i Kina: Voldsomt kursfall med påfølgende oppgang på børsene i Shanghai og Hongkong, lavere vekst og svakere prognoser, frykt for boble i det kinesiske eiendomsmarkedet, mistillit til at landets offentlige statistikk gir et reelt bilde, sier Lars Christian Tvedt, direktør for Ferd Invest.

Nok av bekymringerMen det er mye annet enn Kina en investor kan bekymre seg for. Problemene i Hellas er kommet litt i bakgrunnen, men er ikke løst. Eurosonen har fortsatt vanskelig for å få fart i veksten, forholdet til Russland er stadig like trøblete, oljeprisen er mer enn halvert på kort tid.

– Prisfallet på olje har imidlertid ikke en entydig effekt. Den har vært en hoveddriver for nedgangen på Oslo Børs, men i de fleste andre land er billig olje stimulerende for realøkonomien, og dermed et bidrag til at børsene styrker seg, sier Tvedt.

Men vi står likevel tilbake med en solid liste av bekymringer. Og da kan det være på sin plass å minne om et gammelt amerikansk investorordtak: A bull market climbs a wall of worry. Eller altså, kursene kan klatre oppover på en mur av bekymringer. Det skyldes at problemene er innkalkulert i kursene lenge før de eventuelt gir utslag i realøkonomien, samtidig som investorene har tiltro til at de vil bli løst før dette skjer.

Vendepunkt?Likevel, det er ikke alltid at gamle

børsordtak slår til. Er volatiliteten – de kraftige svingningene – på verdens børser et forvarsel om et forestående krakk? Eller opplever vi bare en normal korreksjon? Aksjemarkedet er inne i sitt syvende år med oppgang som hovedtendens. Det store spørs-målet er om vi nå står overfor et vendepunkt.

SannsynlighetsovervektLars Christian Tvedt sier han skal være forsiktig med å spå, det er faktorer som kan peke i begge retninger. Han mener imidlertid at det er en viss sannsynlighetsover-vekt for at fasen med oppgang vil vare litt til.

– Store deler av verden er preget av et svært lavt rentenivå, og lite tyder på at dette endrer seg særlig med det første, selv om økonomisk fremgang i USA kan få landets sentralbank til å heve renten der marginalt, sier han.

Tvedt understreker at lavt rentenivå gir aksjemarkedet en dobbel stimulans. For det første bidrar tilgang på billig kapital til vekst i realøkonomien. Og for det annet blir børsinvesteringer en av få muligheter til å få bra avkastning på kapital, slik at etterspørselen etter aksjer øker.

– Rentenivået er derfor en hovedårsak til at jeg tviler jeg på at vi får et krakk med det første. I hvert fall ikke noe på linje med 2008. Det krakket var ekstremt, med fall på opp mot femti prosent på kort tid, sier han – og viser til at det den gang var langt færre skremmende faktorer i forkant enn det vi står overfor nå.

– Rett før krisen i 2008 var det mye i økonomien som så ut til å gå bra. Nå er det mye som går dårlig, og alt dette er velkjent og for

lengst innkalkulert i aksjekursene, sier han.

Mindre fallhøydeDette betyr at fallhøyden er

langt mindre i dag enn i 2008, selv om Tvedt understreker at det alltid finnes en risiko for at det dukker opp uventet dårlig nytt som ingen har tatt med i beregningen. Slikt kan utløse et kraftig fall, men neppe noe på nivå med det markedet opplevde for syv år siden.

– Og motsatt, vi er samtidig i en situasjon der selv marginale men uforutsette forbedringer kan gi oppgang. Land med fremvoksende økonomier har slitt en stund, men utviklingen her kan fort snu. Gresk økonomi kan gå litt bedre enn ventet, kinesiske myndigheter kan vise seg dyktigere til å takle børsuro enn vi har trodd. Selv små positive nyheter kan utløse ny børsoppgang, sier Lars Christian Tvedt.

Porteføljen opp siden årsskiftetVolatiliteten på de nordiske børsene – der Ferd Invest har sitt investeringsmandat – har selvsagt påvirket verdien av forretningsom-rådets portefølje

– Noen av aksjene våre har fått juling, andre har klart seg bra. Totalverdien ligger per i dag godt over nivået ved årsskiftet, men under toppunktet for 2015. Svingningene er såpass store at det har liten hensikt å være mer presis enn dette, sier Tvedt – tall som er riktige i dag kan være sterkt misvisende når Ferdmagasinet når sine lesere.

Ligge på været?I en periode med stor usikkerhet kunne man tenke seg at Ferd Invest reduserte eksponeringen, og heller

holdt en større del av forvalt-ningskapitalen på mellom fem og seks milliarder kroner i beredskap. Det er imidlertid ikke aktuelt å «ligge på været» på denne måten.

– Mandatet for Ferd Invest presiserer at vi alltid skal være fullinvestert i aksjemarkedet. Den totale eksponeringen kan bare reduseres ved en beslutning på konsernnivå, forklarer Tvedt.

Derfor arbeider han og porteføljeforvalter Samson Sørtveit, den andre på teamet i Ferd Invest, for fullt med å følge opp forretningsområdets hovedstrategi: Å plukke ut gode enkeltselskaper med høy innovasjonsevne, gode produkter rettet mot markeder med høyt vekstpotensial, og ikke minst, med dyktig ledelse.

– Men det er klart, i tider som disse spiller sykliske svingninger sterkere inn på vår vurdering av enkeltaksjer enn under mer normale forhold, sier Lars Christian Tvedt.

Korreksjon. Eller på vei mot krakk?Store svingninger, bekymrede aktører, usikkerhet og kriser: Står aksjemarkedet foran et vendepunkt? Eller kan oppgangen som har vært hovedtendens gjennom syv år vare enda en stund?

Høy volatilitet: – Noen av aksjene våre har fått juling, andre har klart seg bra, forteller Lars Christian Tvedt.


Tekst: Irina Lee

Den enorme Dolwin Beta-platt-formen ankom Haugesund i august i fjor, etter å ha blitt satt sammen ved Drydocks World Yard i Dubai. Den gang var den fortsatt bare ett skall. Det siste året har rundt 200 Aibel-ansatte jobbet med å instal-lere transformator- og omformer-utstyr ombord.

– Dolwin Beta har gått fra idéstadiet til kontrakt, prosjekt-gjennomføring, ferdigstillelse og til slutt installasjon på feltet mens Aibel har vært under vårt eierskap. Det har vært spennende å følge dette prosjektet helt fra starten i 2009 og 2010, sier Runar Kvåle, Senior Investment Manager i Ferd Capital.

SamarbeidsprosjektKonverteringsplattform Dolwin Beta er bestilt av den nederlandske nettoperatøren Tennet. Plattformen skal ta i mot vekselstrøm fra vind-

parker i Nordsjøen, som konverte-res til likestrøm og sendes videre til land i sjøkabler.

– Ved å konvertere strømmen fra offshore-møller langt til havs, reduseres linjetapet når strømmen blir sendt videre til fastlandet, sier Kvåle.

Dolwin Beta er et samarbeidsprosjekt mellom ABB og Aibel. ABB har hatt det overordnede prosjektansvaret, mens Aibel har tegnet og bygget plattformen.

– Aibel har opprettet et eget forretningsområde innen fornybar energi i forbindelse med Dolwin Beta-prosjektet. Fornybar energi er et fokusområde for Aibel og denne leveransen representerer et gjennombrudd for selskapet, sier Kvåle.

Det vil være behov for minst 20 liknende konvertertings-plattformer på tysk og britisk side det neste tiåret.

Dolwin Beta på plass i NordsjøenI august la Dolwin Beta-plattformen la ut på en fire dager lang transportetappe. Nå er den gule giganten på plass i den tyske delen av Nordsjøen, hvor den skal sørge for grønnere energi til Europa.

Aibel

Gul gigant: Konverteringsplattformen Dolwin Beta har vært et landemerke i Haugesund det siste året. Nå er den moderne konverteringsplattformen på plass i tysk sektor i Nordsjøen. Foto: Øyvind Sætre/Aibel.

Fornybar: – I forbindelse med dette prosjektet har Aibel etablert et nytt forretningsområde innenfor fornybar energi, sier Senior Investment Manager Runar Kvåle i Ferd Capital.


Servi Group

Tekst: Irina Lee

20. august var det klart for ny åp-ning av sylinderfabrikken i Rissa på Fosenhalvøya i Sør-Trøndelag, som har gjennomgått en betydelig modernisering det siste året.

EffektiviseringFor halvannet år siden ble det besluttet å oppgradere bygnings-massen og fornye maskinparken. Et gammelt fabrikklokale er blitt renovert og i tillegg er det bygget to nye bygninger. Det ene nybygget er finansiert og eid av en lokal investorbase, som har inngått en langsiktig leiekontrakt med Servi Cylinderservice. Dette bygget huser også Norsk Coating, som leverer overflatebehandling av sylinderne og annet industrielt utstyr.

I tillegg til større og mer moderne lokaler, har selskapet investert i en helt ny maskinpark. Investeringene gjør at selskapet dobler produksjonskapasiteten.

De nye maskinene gjør

det samtidig mulig for Servi Cylinderservice å produsere større enheter enn tidligere. De største sylinderne kan nå ha en diameter opptil 2 meter og være inntil 20 meter lange. Mens selskapet tidligere har levert enheter opptil 23 tonn, kan vekten nå passere 30 tonn.

– Vi er de eneste i Skandinavia som lager sylindre i de største dimensjonene, sier daglig leder Håvard Fjeldvær.

De nye lokalene og maskin-parken er bygget etter LEAN-prinsippene, som innebærer en betydelig effektivisering av produksjonen.

– I enkelte tilfeller er produksjonstiden redusert til en tredjedel. En prosess som tidligere tok 8 timer, tar nå under 3 timer å fullføre, sier Fjeldvær.

Nye markederGrunnet utviklingen i oljeindus-trien den siste tiden, kombinert med effektivisert produksjon, har bemanningsreduksjon vært

Dobler kapasiteteni Sør-TrøndelagEtter investeringer på rundt 70 millioner kroner har Servi Cylinderservice doblet kapasiteten i Rissa. – Dette har stor betydning for vår bedrift, sier daglig leder Håvard Fjeldvær.

Fra åpningen 20. august: Fra venstre Morten Borge (styremedlem Servi Group AS/Investment Director CO FERD), Håvard Fjeldvær (Daglig leder Servi Cylinderservice AS), Bjørn Tollefsen (styremedlem Servi Group AS/Konserndirektør Aibel Haugesund

Verft)) og Alf Einar Riberg (CFO Servi Group). Foto: Arild Høston/Servi


Servi Group

uunngåelig for sylinderfabrik-ken i Rissa. Bedriften har i dag 92 ansatte. Totalt skal 11 årsverk reduseres gjennom permitteringer og oppsigelser.

– Det ideelle hadde selvsagt vært hvis vi kunne kompensert for effektivisering gjennom økt etterspørsel, slik at vi hadde fått større produksjon uten å ansette flere. Men fremover forventer vi dessverre mindre fart enn tidligere. Da er det viktig å gjøre produksjonen så effektiv som mulig for å matche lavere priser i markedet, sier Fjeldvær.

Til tross for lavere etterspørsel fra oljebransjen, ser Fjeldvær et stort potensiale for selskapets produkter i tiden fremover. Med frigitt kapasitet, vil selskapet i

større grad rette oppmerksomheten mot nye markeder, både i og utenfor Norge.

– Jeg tror vi går inn i en tøff periode nå, men i løpet av neste år vil vi nok i stor grad ha klart å kompensere for den nedgangen vi har hatt i offshore med muligheter i nye markeder, sier Fjeldvær.

KonkurransedyktigSenior Investment Manager Fredrik Bjørland i Ferd Capital har også stor tro på Servi Cylinder-service fremover, til tross for dystre utsikter i oljebransjen.

– Fremover vil det fortsatt være tøft i de største segmentene til Servi, som drilling- og offshore-markedet. Men ettersom selskapet kan tilby produkter til flere

bransjer, handler det om å bruke de mulighetene som ligger der. Innenfor segmenter som marine, havbruk, forsvar og vannkraft vil det fortsatt være vekst, både i det korte og mellomlange bildet. I tøffere tider handler det også om å søke muligheter utover eksisterende bransjer og landegrenser, sier Bjørland.

Da beslutningen om millioninvesteringen i Rissa ble tatt for halvannet år siden, var markedsbildet lang lysere. Likevel er ikke Bjørland i tvil om at avgjørelsen var riktig.

– Oppgraderingen av maskinparken og bygningsmassen var helt nødvendig, etter flere år med underinvesteringer. Disse investeringene bidrar til å beholde

og utvikle Servis unike kompetanse innenfor sylinderproduksjon, samt gjøre oss klare til å møte markedet med mer konkurransedyktige produkter, priser og leveringstider. Uten denne investeringen hadde det vært mye tøffere å møte konkurransen nå, sier Bjørland.

Servi Group AS

• Norsk teknologiselskap som leverer systemer og komponenter innenfor hydraulikk, elektromekanikk og pne-umatikk. Leverer også en rekke spe-sialprodukter til oljeservicebransjen, maritim virksomhet og landbasert industri.

• Hovedkontoret er i Ski. Selskapet har datterselskapene Servi Hydranor AS, Servi Ulsteinvik AS og Servi Cylinder-service AS, som har virksomheter langs norskekysten og på Østlandet, i tillegg til nyetablering Servi Houston.

• Ble etablert av danske interesser i Kristiania i 1912 under navnet Ingeniørforretningen Atlas. Har siden inngått i en rekke konstellasjoner med

utenlandske eiere, sist med svenske PMC Group, før den ble innlemmet i Ferd Capitals portefølje i juli 2013. Ferd Capital eier i dag selskapet 100 prosent.

Servi Group kjøper Fras Technology Servi Group kjøpte i sommer den hydrauliske bedriften Fras Techn-ology. Produktene som er utviklet av Fras regnes internasjonalt for å være blant de fremste innenfor tilstandskontroll av hydraulikk- og oljesmurte maskiner, som primært brukes i offshoreinstallasjoner, maritime fartøy og industrianlegg. Selskapet har nå flyttet sitt olje-laboratorium til Servis hovedkon-

tor på Ski, hvor de blant annet kan foreta DNA-analyser av olje og diesel.

I forbindelse med oppkjøpet har Servi overtatt alle produkter, patenter og tjenester som tidligere ble levert av Fras.

Nye lokaler og ny maskinpark: I tillegg til større og mer moderne lokaler har selskapet investert i en helt ny maskinpark som innebærer en betydelig effektivisering av produksjonen. Foto: Arild Høston/Servi


TeleComputing

Tekst: Irina Lee

Microsoft er verdens største IT-selskap, og samarbeider med over 100 000 partnere over hele verden. Hvert år gjør selskapet stas på sine fremste samarbeidspartnere. I august ble Telecomputing hedret med det gjeve diplomet, i konkur-ranse med 300 selskaper i Norge.

AnerkjennelseSalgs- og markedsdirektør Lars David Klausen i TeleComputing er svært fornøyd med utnevnelsen.

–Å bli kåret til Årets Hosting Partner for andre år på rad, er først og fremst en stor anerkjennelse. Vi har satset helhjertet på Microsofts teknologi gjennom flere år, og forsterket satsningen gjennom de siste årene gjennom å integrere Microsofts skytjenester inn i vår egen driftsplattform, sier Klausen.

Partnerskapet med Microsoft har gjort det mulig for Tele-Computing å etablere markedets mest moderne plattform for skyleveranser hvor TeleComputing sømløst kan produsere komplette skytjenester. Noen tjenester pro-duseres fra TeleComputings egne datasentre, mens andre deler av tjenestene produseres fra Micro-soft-skyen.

Senior Investment Manager Dagfinn Teigland i Ferd Capital legger vekt på at kåringen er et kvalitetsmerke.

– TeleComputing har vært et foregangsselskap innenfor sky-tjenester i 18 år. Denne utmerkel-sen viser at selskapet lykkes med

å være i forkant på den teknolo-gien som er relevant for Tele-Computings kunder, sier Teigland.

Tett relasjonTeleComputing har en svært tett relasjon til Microsoft, både nasjonalt og internasjonalt. Det norske selskapet har møter med den globale IT-giganten flere gan-ger i året, for å kartlegge hvordan TeleComputing kan videreutvikle tjenester i samråd med Microsoft.

Under Microsofts Worldwide Partner Conference i sommer var en håndfull partnere invitert for å dele sine erfaringer. Blant disse var Chief Technology Officer i Tele-Computing, Kjell Tore Espeseth.

– Det var spesielt å bli invitert til å delta på et arrangement med 15.000 deltakere, og få lov til å fortelle om våre erfaringer med Microsofts skyløsninger, sier Espeseth.

Han legger til at Microsoft er en viktig premissgiver for hele IT-markedet.

– Å bli kåret til Årets Hosting Partner er en bekreftelse på at TeleComputing jobber riktig, og at langsiktig satsning er veien å gå. Samtidig blir denne utmerkelsen en bekreftelse for våre kunder at de har valgt riktig partner og leve-randør, sier Espeseth.

Nye avtalerAt også store norske virksomheter etterspør TeleComputings tjenester er tydelig. TeleComputing inngikk nylig en stor IT-driftsavtale med Color Line, og vant tilbake kon-

trakten om IT-drift for Franzefoss, etter å ha tapt mot erkerivalen Evry i forrige runde. I tillegg har selskapet akkurat inngått avtale om å overta IT-driften for Norges Røde Kors.

– Norges Røde Kors hadde lang erfaring med outsourcing av IT-drift og søkte denne gangen en fleksibel, kundenær og ubyråkra-tisk driftsleverandør, som kunne tilby moderne og brukervennlige løsninger. Når vi lander slike kontrakter viser det at vi har et meget konkurransedyktig konsept med den kapasitet og kompetanse som er nødvendig for å håndtere IT-driften i store virksomheter, samtidig som vi oppfattes som lette å ha med å gjøre, sier salgs- og markedsdirektør Klausen.

TeleComputing AS

• TeleComputing har siden 1997 vært en ledende aktør innen sentralisert IT-drift og nettbasert programvare-distribusjon.

• Selskapet har totalt 850 kunder, hvorav 680 er driftskunder, med cir-ka 85.000 IT-brukere i alle bransjer.

• TeleComputing har totalt 840 ansatte i fire land. Hovedkontoret ligger i Asker.

TeleComputing hedres av IT-gigantTeleComputing er utnevnt til Årets Hosting Partner 2015 av Microsoft. Det er andre år på rad at det norske IT-selskapet får den gjeve utmerkelsen.

Fornøyd: Salgs- og markeds-direktør Lars David Klausen i TeleComputing. Foto: Fredrik Warbo/Hegnar Agenda.


Ferd Sosiale Entreprenører

Varm mottakelse for «Pøbler»Regissør Kari Anne Moe ville lage en film om ungdom som faller utenfor. Resultatet ble dokumentaren «Pøbler» – et hjertevarmt innlegg i debatten om skolefrafall.

Tekst: Irina Lee

– Jeg blir så provosert av debat-ten om «navere». Jeg har ikke møtt en eneste ungdom som ønsker å ta imot penger fra NAV! Alle ønsker å tjene sine egne penger, ikke ta imot offentlige ytelser, sier regissør Kari Anne Moe.

Hennes ønske var å lage en film om frafallsproblematikk. Men hvordan skulle hun få det til?

– Jeg var inne på tanken om å gå inn på en skole, for å lete etter noen som var i ferd med å falle ut. Dilemmaet ble at tilstedeværelsen av et kamera kunne ha påvirket ungdommenes valg, sier Moe.

PøbeluniversHun lette lenge for å finne den rette innfallsvinkelen. Under et besøk hos Pøbelprosjektet våren

2013 falt alt på plass. Hun hadde funnet det «universet» hun trengte til dokumentarprosjektet sitt.

– I løpet av en time hadde jeg bestemt meg! Før jeg dro derfra løp jeg inn på kontoret til Eddi Eidsvåg og ba om lov. Over en kaffe ble vi enige om de viktigste tingene, og deretter var vi i gang, sier hun.

I filmen følger hun de 22 ungdommene som får plass i Pøbelprosjektet i januar 2014 – fra de kommer på audition hos Eddi Eidsvåg og hans team, til flere av dem går ut i jobb.

– Jeg gikk inn i dette arbeidet med mange forestillinger om hva som burde gjøres for de som faller ut av skolen. Kall det gjerne «poli-tikerideer». Jeg har lært mye av å lage denne filmen, for å si det sånn.

Regissør Kari Anne Moe stop-

per opp litt og tenker seg om, før hun fortsetter:

– Hvis en elev ikke har det bra, er det utrolig vanskelig å lære. For mange starter vanskene med helt grunnleggende ting. De har ikke spist frokost, de vet kanskje ikke hvor de skal sove neste natt, eller de blir banket opp hjemme. Da nytter det ikke å starte diskusjon om lærere skal ha etterutdanning i matematikk eller ikke!

I løpet av arbeidet med filmen er det blitt tydelig for henne over hvor nært frafallsproblematikken er knyttet opp til sosiale sjikt.

– Hva som skjer innenfor hjemmet er fortsatt tabu. Samtidig er det utrolig utfordrende å ta tak i den bagasjen når elevene kommer på skolen. Men det er fullt mulig, sier hun.

Gode anmeldelserFilmen hadde premiere over hele landet 28. august. Den ble sett av 7000 den første uken, og har fått gode anmeldelser. «Dokumentaren byr på scener og rollefigurer norske spillefilmer sjelden er i nærheten av», skriver Dagbladets anmelder og gir filmen terningkast 5.

I forbindelse med lanseringen har «Pøbler»-gjengen reist på turné rundt i hele landet, hvor de også har hedret lokale helter. Det er også blitt utviklet en egen applika-sjon som heter «Pøbler», som kan lastes ned gratis fra iTunes til alle Apple-telefoner.

– Vårt ønske er at denne filmen skal leve lenge. Vi er allerede i gang med å utarbeide en klasserom-spakke, slik at denne filmen kan brukes i skoleverket i lang tid, sier regissøren.

Premiere: Filmen «Pøbler» hadde premiere over hele landet 28. august. Her inntar regissør Kari Anne Moe og produsent Gudmundur Gunnarsson den røde løperen foran Colosseum kino i Oslo.



Tekst: Irina Lee

Denne høsten dukker det opp flere nye ansikter i kontorlokalene til Ferd Sosiale Entreprenører. Først ut var forretningsutvikler Espen Daae (45), som startet 24. august. Han er utdannet sivilingeniør fra England, og har i tillegg en MBA fra INSEAD. Daae har de senere årene drevet eget konsulentselskap. Han har tidligere jobbet med cor-porate finance og venture capital i London og Oslo, med fokus utvik-ling av innovative selskaper innen fornybar energi og bioteknologi.

14. september startet Christian B. Ramm (40), som Finance Manager. Han er utdannet sivil-økonom fra NHH og har tidligere jobbet hos Finansavisen, Schibsted, Norsk Folkehjelp Angola og Canal Digital i Telenor.

Til slutt er det Henriette Skretteberg (35). Hun slutter seg til teamet 1. oktober, som ansatt pro-sjektleder. Skretteberg er utdannet kaospilot fra Oslo, og har tidligere drevet eget konsulentfirma. Hun har vært tilknyttet Ferd Sosiale Entreprenører på prosjektbasis i flere år.

Økt kapasitetFSE-direktør Katinka Greve Leiner er svært fornøyd med at det nye teamet er på plass.

– De siste par årene har vi leid inn deler av CFO-tjenestene som Christian nå skal levere til porteføljebedriftene, og Henriette erstatter Martine T. Garshol som

har gått ut i studier. Så i realiteten øker vi kapasiteten med rundt halvannen person, sier Greve Leiner.

Øyvind Sandvold fortsetter som forretningsutvikler.

– Selv om arbeidsoppgavene mine er de samme som tidligere, er forskjellen at jeg får flere å dele oppgavene med. Frem til nå har vi ikke fått brukt nok tid på alt vi ønsker å gjøre, sier Sandvold.

Han er også svært fornøyd med

at teamet nå har et bredere spekter av kvalifikasjoner, slik at kollegene kan trekke på hverandres spisskom-petanse og «spille hverandre gode».

SystemendringFerd Sosiale Entreprenører har siden oppstarten i 2009 hatt ambi-siøse mål. I tillegg til å hjelpe den enkelte entreprenør, ønsker FSE å bidra til en positiv utvikling av det etablerte velferdssystemet.

– Jeg elsker systemendring – og

det har vært med i perspektivet vårt fra dag én. De siste årene har interessen og trykket utenfra økt kraftig, og vi ser at hele feltet vokser. Nå som teamet er på plass, vil vi også få mer kapasitet til å jobbe med rammebetingelser for sosialt entreprenørskap, sier Greve Leiner.

Basert på erfaringene fra de siste seks årene mener hun at teamet kan bidra positivt for å få enda mer ut av den samlede innsatsen overfor

Nytt FSE-team på plassMed tre nyansettelser denne høsten, står Ferd Sosiale Entreprenører bedre rustet enn noen gang. – Vårt mål er å vise at investeringer i sosiale entreprenører gir bedre effekt, sier FSE-direktør Katinka Greve Leiner.

God vekst: Ferd Sosiale Entreprenører har denne høsten utvidet staben med tre nye, faste medarbeidere. Fra venstre: Øyvind Sandvold, Christian B. Ramm, Henriette Skretteberg, Espen Daae og FSE-direktør Katinka Greve Leiner.



Nytt FSE-team på plass

sosiale entreprenører.– Vi vil fremover følge med

på Innovasjon Norge og flere av departementene, for å se hvordan vi kan bidra til at de i større grad tilrettelegger for «doble bunn-linjer», det vil si både sosiale og økonomiske resultater.

KonferansenDen årlige SosEnt-konferansen, som i år arrangeres for sjette gang, er også et viktig bidrag til den offentlige samtalen om sosialt entreprenørskap.

Årets konferanse er delt opp i tre bolker, og vil blant annet se nærmere på hvordan både det offentlige og private aktører kan styrke sosiale entreprenører. Blant annet gjennom å belyse hvordan det offentlige og private kan gjøre bedre innkjøp.

Så langt har det vist seg van-skelig å få finansiert løsninger for målgrupper som går på tvers av departementer, kommunegrenser eller årlige budsjetter. Spørsmå-let er om finansiering av sosialt entreprenørskap er overlatt til det private, eller om det offentlige kan spille er mer aktiv rolle.

Et tema vil også handle om medvirkning, ved å vise at god innovasjon kan skapes av de som trenger resultatene. De som selv trenger hjelp kan dermed bidra til å skape de beste løsningene, noe Proffene i Forandringsfabrikken er et eksempel på .

– Private og offentlige aktører bruker hvert år milliarder på inn-

kjøp, hvorav mesteparten brukes på tradisjonelle innkjøp. Dermed er det vanskelig å få gjennomslag for nye løsninger. Regelverket og frykten for dette kan også være en hindring, sier Greve Leiner.

– Sosiale entreprenører kan ofte bidra med nye løsninger, som kan fungere bedre enn de eksisterende. Da blir utfordringen å dokumen-tere disse løsningene, så det offent-lige tør å ta sjansen på å kjøpe dem, sier Henriette Skretteberg.

Høyt nivåI år har 75 søkere meldt seg på i konkurransen om å bli Årets sosiale entreprenør. Vinneren vil bli kunngjort under SosEnt- konferansen, som arrangeres i Operaen i Bjørvika 3. november. Katinka Greve Leiner påpeker at nivået i konkurransen er høyere enn noen gang.

– Kvaliteten på deltakerne er svært bra. Vi ser mange gode ideer, og for oss er dette en fin mulighet til å bli kjent med nye entreprenø-rer og å følge med hva som skjer på dette feltet, sier hun.

Henriette Skretteberg (35)Prosjektleder med ansvar for gjennomføring og utvikling av møteplasser hos Ferd Sosiale Entreprenører, slik som Sosent-konferansen, Velferd-skolen for porteføljebedriftene og Åpent Hus. – Mitt mål er å appelere til deltagernes hjerte og hode, slik at de kan ta innover seg det som blir sagt og bruke det til noe.

Christian B. Ramm (40)Finance Manager. Vil blant annet jobbe som ambulerende økonomisjef for alle de sosiale entreprenørene. – Økonomistyring er den røde tråden i mye av det jeg har jobbet med tidligere. Å få mulighet til å jobbe for både finansielle og sosiale resultater er grunnen til at jeg vil jobbe for FSE.

Espen Daae (45)Forretningsutvikler sammen med Øyvind Sandvold. – Jeg vil jobbe med strategi sammen med de sosiale entreprenørene, og hjelpe dem å løfte ideer fra tankestadiet til virkelighet. Å få bidra til noe som er større enn meg selv, gir meg masse energi.



Sentrum scene var fylt til siste rad da Forandringsfabrikken inviterte til inspirasjons-dag. I salen satt voksne med makt til å forandre barnevernet. På scenen sto BarnevernsProffene og skinte som stjerner.

BarnevernsProffene fikk løfter om forandring

Giga kick: Over 600 personer fylte Sentrum scene 10. september. 40 unge proffer fra barnevern i hele landet deltok på arrangementet, som markerte startskuddet for neste del av Mitt Liv-prosjektet. Foto: Morten Brun



Tekst: Irina Lee

10. september inviterte Forand-ringsfabrikken til GIGA KICK på Sentrum scene for politikere, barnevernsansatte, forskere og studenter. Det ble en tettpakket dag til ettertanke – og klare løfter fra politikerne.

Vil fjerne innsynsrett40 BarnevernsProffer mellom 14 og 22 år var med på arrange-mentet. Flere av dem delte sine historier. Modige, ærlige, ufattelige beretninger om svik og skuffelser. Og håp.

En ung jente forteller: «Jeg fortalte alt om hvordan jeg hadde det til barnevernet. Først etterpå skjønte jeg at barnevernet fortalte alt videre til moren min. Loven må endres slik at andre barn skal slippe å oppleve det jeg gjorde.»

En annen jente har en liknende historie: «Jeg fortalte barne-vernskontakten min hvordan det egentlig var når jeg hadde samvær med mamma. At hun drakk mye. En uke senere fikk jeg en telefon fra mamma, som hadde fått vite alt jeg hadde sagt. Mamma ble veldig lei seg, og det brøt tilliten mellom oss. Vi kan ikke ha det sånn. Vi må få vite hva vi kan si uten at det blir fortalt videre.»

Andre forteller om overgrep. Vold. «Jeg fortalte til barnevernet at jeg trente karate sammen med faren min. «Så bra!» sa kontakt-personen min. Men da pappa fikk vite at jeg hadde sagt det, ble han rasende. Det var bare han og jeg som visste hva «trene karate» egentlig betydde. Det var når han banket meg og satte seg oppå meg», forteller en ung gutt.

Kravet fra de unge Barne-vernsProffene er unisont: Barne-vernsloven må endres slik at foreldre ikke lenger har automatisk innsynsrett i det de unge forteller til barnevernet.

Rørt ministerBarneminister Solveig Horne ble tydelig rørt av de unges vitnesbyrd:

– Nå har jeg en stor klump i magen, etter å ha hørt de sterke historiene deres. Jeg tror jeg legger vekk manuset og bare sier det jeg har lyst til å si. Det dere forteller griper meg langt inn i hjertet og jeg tenker på hva vi kan gjøre. Jeg kan ikke si at «sånn og sånn skal det bli», men jeg vil at dere skal vite at det arbeidet dere gjør virker!

I disse dager jobber et utvalg med å utrede ny barnevernslov. Utredningen skal legges frem i august neste år. BarnevernsProffene har allerede laget sitt eget utkast til loven. I tillegg til å fjerne innsyns-rett for foreldre, foreslår de å få inn ordet «kjærlighet» og fjerne begrepet «adferd» fra loven.

Solveig Horne fikk overlevert et eksemplar av lovforslaget, som hun skal ta med seg videre.

– Det jeg kan love dere, på tro og ære, er at innspillene deres bli tatt med og vurdert godt!

Representanter fra de seks største partiene på Stortinget gikk et skritt lengre. Da de ble bedt om å svare ja eller nei på spørsmålet om de ville bidra til å få begrepet adferd ut av den nye loven, svarte alle seks: «Ja!»

Jussprofessor Trude Haugli leder Stortingets lovutvalg som skal utrede ny barnevernslov. Hun svært imponert over det grundige arbeidet BarnevernsProffene har lagt ned i sitt lovforslag.

– Egentlig har vi nå et enkelt arbeid foran oss, i og med at alle partiene på Stortinget nå har sagt at de vil støtte det!

Å få begrepet kjærlighet inn i loven mener hun heller ikke skal være umulig:

– Det skal ikke være vanskelig å få kjærlighet inn i loven! Det står allerede i FNs barnekonvensjon, som er bindende lov i Norge, sier Haugli.

Mitt LivI fjor startet BarnevernsProffene utviklingsprosjektet Mitt Liv, i samarbeid med barneverns-arbeidere over hele landet. Målet har vært å utarbeide felles verdier for barnevernet og få på plass et felles barnesyn.

Prosjektet har i fellesskap meislet ut at verdiene ydmykhet, åpenhet og kjærlighet skal være retningsgivende for barnevernet. Rundt 150 barnevernstjenester i over 200 kommuner er nå med i Mitt Liv-arbeidet. Det omfatter barnevernet til mer enn tre millio-ner nordmenn.

Arrangementet på Sentrum scene markerte startskuddet for neste del av Mitt Liv-prosjektet, som har fått navnet BOOST. Denne høsten legger Barne-vernsProffene ut på en lands-omfattende turné, der målet er å inspirere, motivere og samtidig takke barnevernsarbeidere rundt om i landet.

En av de unge jentene forklarte betydningen av Mitt Liv på denne måten: «Hvis du vanner barnet med omsorg, kjærlighet, respekt og forståelse så vokser barnet til en trygg voksen. Hvis ikke, vokser de ikke til trygge voksne. Det er så farlig å ikke få kjærlighet. Konsekvensene er så sinnsykt store. Det er bedre å bygge barn, enn å reparere voksne.»

Når BarnevernsProffene snakker fra hjertet, gjør voksne klokt i å lytte.

Det dere forteller griper meg langt inn i hjertet og jeg tenker på hva vi kan gjøre.


Petter W. Borg har takket ja til å gå inn i styret i Ferd Holdning fra og med september i år. Frem til årsskiftet er han administrerende direktør i Pareto Asset Management AS. Borg var med på å etablere Pareto Forvaltning ASA i 1998, og har siden vært leder for selskapet, som er blitt en ledende aktør i den norske kapitalforvaltningsbransjen. I

perioden 1996–1997 var han administrerende direktør for forsikrings meglerselskapet Dextra AS, og han har bred erfaring fra finanssektoren som leder for enhetene leasing, factoring, prosjektfinansiering og funding i NEVI Finans/DnB Finans i perioden 1982–1996. Borg har også vært styremedlem i Pareto AS og Verdipapirfondenes Forening.

Avkastningen av Ferd Sosiale Entreprenørers investeringer omregnet i kroner og øre, Ferdeier og styreleder Johan H. Andresens refleksjoner rundt utviklingen de siste årene, bedriftene i porteføljen og nyheter fra arbeidsfeltet: Ferd Sosiale Entreprenørers resultatrapport for 2014 er nå er tilgjengelig på forretningsområdets nettsider. Rapporten inneholder stoff om både Ferds sosiale entreprenører og sosialt entreprenørskap mer generelt, og er ment som både informasjon og inspirasjon for alle som er interessert i hvordan forretningsmessige metoder kan brukes til å nå sosiale mål.

Dette & Hint

Nytt styremedlem i Ferd Holding

Rapport om sosiale resultater

Nytt om navn

Kristian Eikre (38) er ny leder for Ferd Special Investments, men ikke et nytt navn for Ferd. Han begynte som analytiker i Ferd Private Equity i 2005, men ble med da virksomheten flyttet for seg selv og endret navn til Herkules Capital. Den siste tiden hos Herkules var han partner, og har jobbet med blant annet Pronova, Beerenberg, Aibel og Harding. Eikre er utdannet siviløkonom med fordypning innen finans fra Norges Handelshøyskole. Utenom jobb går det mest i familie og venner, reiser sammen med familien, dessuten litt trening. Se også side 16.

Espen Daae (45) er ny forretningsutvikler hos Ferd Sosiale Entreprenører. Han kommer til Godthaab etter nær ti år med egen konsulentvirksomhet med fokus på utvikling av gründerselskaper. Han har også bakgrunn fra forretningsutvikling, venture og konsulentvirksomhet innen fornybar energi og bioteknologi, og fra Corporate Finance og forretningsutvikling i London. Totalt har han bodd 13 år i England, og er utdannet sivilingeniør med spesialisering i prosesskjemi fra University of Surrey. Daae har også en MBA fra INSEAD. På fritiden er det sosialt engasjement, langrenn og alpint, seiling, reiser og matlaging som står på programmet. Se også side 24–25.

Christian B. Ramm (40) har begynt i nyopprettet stilling som Finance Manager i Ferd Sosiale Entreprenører. Han kommer fra Canal Digital, der han har vært både økonomisjef og analytiker. Ramm har jobbet for Norsk Folkehjelp i Angola som Country Director og Finance Manager. Han har også vært administrerende direktør for Schibsted Förlagen i Sverige, har hatt flere økonomisjefjobber i Schibstedkonsernet, og arbeidet som journalist i Finansavisen. Ramm er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Fritiden liker han å bruke til å reise – dessuten er han ivrig VIFsupporter. Se også side 24–25.

Inn i Ferd-styret: Petter W. Borg har bred erfaring fra finans og kapitalforvaltning. Foto: Kimm Saatvedt/Pareto Asset Management

Om sosialt entreprenørskap til informasjon og inspirasjon: 2014-rapporten kan lastes ned med QR-koden eller fra www.ferd.no/fse.

Foto: Herman Dreyer

Foto: Herman Dreyer

Foto: Olav Heggø

lagspill på lillehammer - ferd - ferdside 6 – ferdmagasinet 03/2015 swix sport/ferd eiendom –...

Documents