15. feb 2018

Landbruk og tiltak langs Oselva

Eit verna vassdrag med landbruk, utbygging og trong for flaumsikring

Døme på saker, utfordringar og læring av erfaringane.

Øystein Svalheim, Bjørnefjorden landbrukskontor

15. feb 2018

FAKTA OSELVA

Fylke: Hordaland

Kommune: Bergen, Os

Vernetidspkt: 1973 (Vp I)

Vassdragsnr: 055.7Z

Lengde: 29 km

Areal: 110 km²

Største vann: Hetlefotvatnet, 1,5 km², 39 moh.

Høydenivå: 962 - 0 moh

15. feb 2018

OSELVA KARTSjekk mail frå Karianne Fra: Karianne A. Tveitnes

Sendt: 5. desember 2017 10:50

15. feb 2018

Teksten nedenfor er avskrift fra

St.prp. nr. 4 (1972-73). Om verneplan for vassdrag

Dette er daværende Industridepartementets tilråding av 5. mai 1972,

som ble godkjent ved kongelig resolusjon samme dag.

Objekt nr. 79. OSELVI

Kontaktutvalget foreslår vassdraget varig vernet under henvisning til at de

kjente utbyggingsinteressene er ubetydelige, mens vernehensynene er

vesentlige.

Hovedstyret har ført vassdraget opp på listen over objekter hvor de ikke

kjenner til utbyggingsinteresser.

Fylkesfriluftsnemnda i Hordaland gir uttrykk for at det knytter seg store

friluftsinteresser til vassdraget og at nemnda derfor ser det som spesielt

viktig at dette vassdraget blir vernet mot forurensing og utbygging av et

hvert slag.

Departementet har ikke noe imot varig vern.

Oselva vart verna i 1973

15. feb 2018

VERNA VASSDRAG

Kva for særskilte omsyn må vi ta i og ved Oselva og tilstøytande vassdrag

Forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (FOR-1994-11-10-1001)

§1 Virkeområde

Disse retningslinjene gjelder vernede vassdrag, som er de vassdrag eller deler av vassdrag som omfattes

av Stortingsvedtak av:

6. april 1973, om Verneplan I for vassdrag…………

§2

Berørte kommuner og fylkeskommuner skal legge retningslinjene til grunn for planleggingen etter plan- og

bygningsloven, (jf. § 17-1, 1. ledd).

Retningslinjene skal også legges til grunn ved behandlingen av enkeltsaker i forhold til planer vedtatt i

samsvar med retningslinjene, og de bør tas med i vurderingen av enkeltsaker i forhold til øvrige planer.

Kommunale og fylkeskommunale organer bør også ta hensyn til retningslinjene i sin øvrige

forvaltningsvirksomhet innenfor de rammer plan- og bygningsloven og vedkommende sektorlov gir.

15. feb 2018

I FØRESEGNENE TIL AREALDELEN

AV KOMMUNEPLANEN I OS STÅR:

5.4 GEOGRAFISK AVGRENSA RETNINGSLINJER

5.4.1 OSELVVASSDRAGET

1. Oselvvassdraget er varig verna mot kraftutbygging. Rikspolitiske retningsliner (RPR) for verna

vassdrag legg opp til ei differensiering av vassdragsbeltet etter registrerte verneverdiar og

arealtilstand. I vedtektene til kommuneplanen er det sett ei byggegrense på 30 m frå strandlina, og ei

grense på 10 m der det ikkje er høve til å setja i gang fysiske tiltak av noko slag. Faremoment for

vassdraget, som t.d. flaum, erosjon, isgang, er vurdert som liten risiko.

2. 2. Prinsipp om differensiert forvalting av Oselvvassdraget er lagt inn i planen. Det vert lagt til grunn ei

inndeling i tre klassar, med tilhøyrande forvalting:

Klasse 1: Os sentrum og Søfteland sentrum: Her bør ein unngå inngrep som er til skade for

pedagogiske verdiar, friluftsverdiar og opplevingsverdiar. Under friluftsliv inngår fiske og ferdsel

langs vasstrengen.

Klasse 2: Moberg, Lyssand, Hegglandsdalen, Ulvenbygda og Søfteland: I desse områda bør

hovudtrekka i landskapet takast vare på. Ein bør unngå inngrep som endrar kantvegetasjonen og

vassdragsnaturen. Leveområde for truga plante- og dyreartar og mindre område med store

verneverdiar bør sikrast.

Klasse 3: Prestegardskogen, Borgafjellet - Rødsfjellet, Ulven - Gåsakilen, Krokvatnet -

Steindalsvatnet, Haukeland - Raudlia, vestre del av Midtsæterfjellet og sør-austre delen av

Svinningen: I klasse 3 er det viktig å ta vare på villmarkspreget. Ein bør unngå alle former for

omdisponering av areala i vassdragsbeltet. Vasskvalitet og naturleg vassføring må sikrast.

15. feb 2018

GRENSER FOR TILTAK

100? 30? ELLER 10 M?

PBL §1-8, 1. og 5. ledd- 100-metersbeltet

KPA Os Planskildring 2012 kap 5.4.1 (på linje med RPR vedlegg 1

Byggjegrense 30 m frå strandlinja

Grense for alle typar tiltak –

10 m frå strandlinja

UNNTAK for Landbruk i RPR:

KPA gir ikke mulighet til å styre all slags

verksemd

15. feb 2018

LNF-OMRÅDENE

OG LANDBRUKET I RPR

Kommuneplanens arealdel gir ikke mulighet til å styre all slags virksomhet. Det tenkes i

denne sammenheng spesielt på inngrep som er knyttet til landbruk. I kommuneplanens

arealdel kan landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder) bare legges ut som

kombinerte arealbruksformål. Videre er det ikke adgang til å gi utfyllende bestemmelser med

bindende rettslig virkning i LNF-området for bebyggelse som er knyttet til stedbunden næring

(§ 20-4, andre ledd bokstav c). Heller ikke bestemmelser om 100-meters beltet langs

vassdrag (§ 20-4, andre ledd bokstav a og f) vil hjemle forbud mot tiltak og anlegg som har

direkte tilknytning til tradisjonell landbruksvirksomhet.

Dette innebærer at LNF-områdene ikke regulerer fysiske tiltak som har sammenheng med

vanlig landbruksvirksomhet, herunder landbruksbebyggelse, landbruks-/skogbruksveger,

masseuttak til husbehov, o.l. Derimot vil bygge- og anleggstiltak som ikke er ledd i

stedbunden næring, i utgangspunktet være i strid med planen og dermed forbudt.

Vil det seie at alle tiltak innanfor LNF føremålet kan tillatast innanfor 100m beltet og nærare?

15. feb 2018

MANGE OMSYN

Grenser for kor nære vassdraget ein kan gjere tiltak, men kor langt går unntaka for

Landbruk i LNF-området langs elva?

Kven spør vi?

FMHO – Landbruksavdelinga – kan sikkert hjelpe med unntaka frå

vernebestemmelsane som gjeld Landbruk, og kva for tiltak som fell inn under trad.

Landbruk og landbruk pluss?

FMHO – Planavdelinga – kan sikkert svare på korleis unntaka i Kommuneplanen

skal tolkast i høve det retningslinjene og PBL seier

FMHO – Miljøvernavdelinga veit sikkert kva for tiltak det er rimeleg å tillate nær

vassdraget og kor mykje omsyn ein må ta til naturverdiane – laksen, auren og

muslingen.

Det har vore vanskeleg å få ein samstemt uttale frå Fylkesmannen

15. feb 2018

Mange

interesser

15. feb 2018

FLAUMFARE PÅ TØSDAL

• NVE starta på senking av vatnet på 60-70 talet. Grov opp massar som

vart lagt på breidda. Prosjektet vart avslutta før senkinga var ferdig.

• 2015 vart det lagt ny vassleidning langs elva. Det vart bygd turveg oppå

og breidda vart sikra ved plastring. Grunneigarar meiner løpet kan ha

blitt snevra inn

• 2017 løyve til skogsveg på andre sida som etter skogsarbeid skal verte

turveg

• Grunneigarar bekymra for hyppig oversvømte jorder ønsker ferdig

senking

• Miljøomsyn (Musling laks og aure) forbyr graving og utviding av elveløp

og skogsvegen mpå flyttast lengre vekk frå breidda

15. feb 2018

ANDRE VASSDRAG I

BJØRNEFJORDREGIONEN

Skjelåna i Samnanger, Hopselva, Femangerelva og Fossåa i Fusa

har elvemusling

Døsjaelva i Os fekk påvist elvemusling i 2016

Hegglandsdalselva har kanskje elvemusling, men er alt verna –

Her er aktive bønder og andre med ønskjer om

utbygging/ymse næringsutvikling, nært vatnet

Tysnes Samnanger og Fusa har laks og sjøaure og kan ha

muslingar

Storelva i Børdalen i Samnanger er verna mot m.a. utbygging

15. feb 2018

Bilete frå Presentasjon av Magnus Steinsvåg FMHO 2015

15. feb 2018

TAKK FOR MEG

Utsikt mot nedre del av Oselva,

Bjørnafjorden og Sunnhordland frå «linken»