LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING

LILL IREN MILDE

STIFTELSEN BERGENSKLINIKKNENE

Historikk

 USA 1965, Nyswander & Doyle  Sverige, prosjekt i 1973, pasientene fikk ikke

tilgang på andre tiltak, prosjektet stoppet, reetablert som integrert tiltak på -80 tallet

 Danmark, liberal forskrivningspraksis utglidning – omorganisert i 1996

 Norge, HIV-met i 1991, MiO 1994, Landsdekkende fra 1998/99

Hva er LAR

 Frivillig behandlingstilbud til opiatavhengige

 Vektlegging av rehabilitering – tilrettelegges ut fra søkers ressurser og funksjonsevne

 Forpliktende samarbeid mellom kommunal sosialtjeneste, helsetjeneste og LAR-sentrene

Avhengighetssyndrom Diagnostiske retningslinjer/avhengighetskriterier

Diagnosen stilles vanligvis om tre eller flere av følgende kriterier har inntruffet samtidig i løpet av siste året. 1.Sterk lyst eller følelse av tvang til å innta opiater. 2.Problemer med å kontrollere atferd knyttet til inntak; start, avslutning og mengde. 3.Fysiologisk abstinens når bruken er redusert eller avsluttet eller bruk av samme/nært beslektet stoff for å lindre eller unngå abstinens. 4.Toleranseutvikling, økte doser er nødvendig for å oppnå samme effekt. Opiatavhengige individer kan innta doser som ville kunne ta livet av ikke-tolerante brukere) 5.Likegyldighet/forsømmelse: til andre gleder/interesser. 6.Fortsatt inntak på tross av klare tegn på skadelige

konsekvenser

Opiater: Abstinenssyndrom

  Ved heroinbruk utvikler det seg fra 8 til 12 timer etter siste dose, og kan vedvare fra ca.5 til 7 dager.

  ”Influensa”-symptomer: Svette, rennende nese/øyne, rastløshet,

diare, svetting/frysing, søvnproblemer, dilaterte pupiller, kvalme, gåsehud, muskel- og leggkrampe, magekrampe, generell utslitthet .

Hvem kan søke LAR

  Dokumentert opiatdominert misbruk over flere år

  Må ha utprøvd medikamentfri behandling   Være over 25 år   Unntak fra kriteriene ved kronisk

livstruende sykdom eller alvorlig psykisk lidelse

  Det skal foreligge helhetlig tiltaksplan

Medisinsk grunnlag

  Kortvirkende opiater utvikler neurobiologiske forandringer i opiatreseptorene i hjernen

  Neuroadapsjon   Endorfinsystemet blir skadet   Vedlikeholdsbehandling gir ikke rus, men

normaliserer de biologiske forholdene i hjernen

  Holder pasienten fri for abstinenssymptomer

Stabil medisinering

  Pasienten fungerer tilnærmet normalt i forhold til:

  Opplevelse av fysisk smerte   Psykiske reaksjoner   Nevropsykologisk fungering

(hukommelse, reaksjonsevne og oppmerksomhet)

  Intellektuell fungering nedsettes ikke av vedlikeholdsbehandling

Preparat

 Metadon  Subutex  Suboxone

Bivirkninger

  Obstitasjon   Svetting   Vannlatingsbesvær   Ødemer   Vektøkning   Søvnproblemer   Leddsmerter   Forstyrret seksualfunksjon   Kvalme og brekninger

Målsetning for LAR

  Bistå den aktuelle bruker med å:   Komme ut av de hardt belastede

misbruksmiljøene   Nyttiggjøre seg andre behandlings, -

rehabiliterings- og omsorgstiltak   Redusere skadene av misbruket og faren for

overdose   Bedre den fysiske og sosiale funksjonsevne   Oppnå rusfrihet, bedret livskvalitet og så langt

som mulig – yrkesmessig og sosial rehabilitering

Suksessfaktorer i LAR

Nytte av LAR øker ved:   Individuelle og realistiske målsettinger, evalueres/

revideres underveis   God behandlingsramme/fungerende ansvarsgruppe   Et intakt nettverk   Tidligere yrkeserfaring   Mindre grad av samtidig psykisk lidelse   Avklart forhold til benzodiazepiner   Erfaring fra ikke-medikamentell behandling

Utfordringer for LAR pasienter

  Omfattende rusmiddelinntak i LAR, medisinsk uforsvarlighet

  Nedsatt effekt ved inntak av rusmidler   Komorbide lidelser   Somatisk sykdom   Mangler nettverk/familie   Mangler skoleprestasjoner/jobberfaring

Psykisk helse

 Angst  Depresjon  Personlighetsforstyrrelser  Psykoser  PTSD  Spiseforstyrrelser  Kognitiv svekkelse  Neuropsykologiske ettervirkninger

Fysisk helse

 Redusert allmenntilstand  Alvorlige bakterielle infeksjoner

(abcesser, endocarditt m.f.)  Nerveskader  Hepatitt A, B, C  HIV  Diabetes  Økning i KOLS

Ulykker/skader/vold

  Rusmiddelbrukere er i høyrisiko   Hodeskader, nedsatt bevissthetstilstand pga. rus eller

hodeskade?

  Bruddskader, mindre bruddskader kan forbli ubehandlet

  Knusningsskader pga stump vold   Kuttskader   Sårinfeksjoner

What kills 2/3 of substance users kills less than 1/10 of the general population

Substance misusers

The rest of the population

ICD10 Description Number Pct. Number Pct.

B18 Viral hepatitis B 11 3,0 40 0,0

B20-24 HIV / AIDS 28 7,7 311 0,1

K70 Alcoholic liver disease 35 9,6 3235 1,1

R98.9 Found dead/Unknown cause of death 21 5,8 6411 2,2

V01-X59 Accident 62 17,0 11470 3,9

X60-84 Self mutilation by will 40 11,0 3911 1,3

X85-Y09 Violence 15 4,1 284 0,1

Y10-34 Harmful incident, not classifiable as

accident, suicide or violence 34 9,3 828 0,3

Sum 67,5 9,0

Retensjon

  Varierende behov for oppfølging i LAR   Relativt høy andel med tilbakefall/

manglende nytte av behandlingen   LAR er ikke en kurativ behandling   Utskrivning medfører oftest tilbakefall   Lengre behandlingsperiode synes å

predikere bedre utfall

Noen resultater fra Norge

  1/3 rapporterer ingen inntak av rusmidler siste 4 uker

  1/3 rapporterer noe inntak   2/3 profitterer klart på LAR ift

rusmestring   Klar overgang fra sosialstønad til

yrkesrettet attføring eller medisinsk rehabilitering

  Økning i antall som bor i egen bolig

REFERANSER

  Statusrapport fra Lar-sentrene i Norge   Haga, W. (2005), NPF, spesialistkurs.   Lezak, M. D (1995); Neuropsychological

Assesment. Oxford University Press. New York Oxford

  Lintzeris, N. (2004); Pharmacotherapies and individualising treatment for opiate dependence

  Petersen, H. (2005); Nordisk opiatkonferanse.   Skeie, I. (2007); LAR konferanse.   Thiesen, H. (2005); Prosjekt: Diseased bodies,

Chaotic Minds and Substance use among Copenhagen Homeless.