leksion_2

46
slide 1 Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike Leksion 2 nga S. Haderi: Variablat dhe te dhenat makroekonomike Ne kete leksion do te mesoni kuptimin dhe matjen e te dhenave statistikore me te rendesishme makroekonomike: Produkti Brendshem Bruto(GDP) Indeksi Çmimeve te Konsumatorit (CPI) Norma e papunesise

Upload: vetushi123

Post on 01-Nov-2014

39 views

Category:

Documents


8 download

TRANSCRIPT

Page 1: Leksion_2

slide 1Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Leksion 2 nga S. Haderi: Variablat dhe te dhenat makroekonomike

Ne kete leksion do te mesoni kuptimin dhe matjen e te dhenave statistikore me te rendesishme makroekonomike:

Produkti Brendshem Bruto(GDP)

Indeksi Çmimeve te Konsumatorit (CPI)

Norma e papunesise

Page 2: Leksion_2

slide 2Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Produkti Brenshem Bruto: shpenzimet dhe te ardhurat

Dy perkufizime:

Shpenzimet totale per mallra dhe sherbime te prodhuara ne vend.

Te ardhurat totale te krijuara nga faktoret e prodhimit brenda vendit.

shpenzimet barazojne te ardhurat sepseçdo dollar i shpenzuar nga nje bleres behet e

ardhur per shitesin.

shpenzimet barazojne te ardhurat sepseçdo dollar i shpenzuar nga nje bleres behet e

ardhur per shitesin.

Page 3: Leksion_2

slide 3Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Fluksi rrethor

Familjet Firmat

Mallrat

Puna

shpenzimet ($)

te ardhurat ($)

Page 4: Leksion_2

slide 4Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Vlera e shtuar

perkufizim:

Vlera e shtuar firmes eshte vlera e produktit e saj mius vleren e mallrave te ndermjetme te perdorura nga ajo per te prodhuar kete produkt.

Page 5: Leksion_2

slide 5Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Ushtrim:

Nje fermer prodhon nje kg grure dhe e shet ate te prodhuesi miellit per $1.00.

Ai e kthen grurin ne miell dhe e shet te bukepjeksi per $3.00.

Bukepjeksi e perdor miellin per te prodhuar nje buke qe shet tek nje inxhinier per $6.00.

Inxhinieri thjesht e ha buken

Llogarisni & krahesoni vleren e shtuar ne secilin stad te prodhimit dhe se

fundi GDP

Page 6: Leksion_2

slide 6Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Mallrat perfundimtare, vlera e shtuar dhe GDP

GDP = vlera e mallrave perfundimtare te prodhuar

= shuma e vleres se shtuar ne te gjitha stadet e prodhimit.

Vlera e mallrave perfundimtare perfshin tashme edhe vleren mallrave te ndermjetem prandaj perfsgirja e ketyre te fundit bashke me mallrat perfundimtare ne GDP do te ishte llogaritje e dyfishte.

Page 7: Leksion_2

slide 7Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Perbersit e shpenzimeve te GDP

konsumi

investmet

shpenzimet qeviritare

eksportet neto

Page 8: Leksion_2

slide 8Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Konsumi (C) Mallrat jetegjate

zgjasin nje kohe te gjate p.sh.: auto, pajisje shtepiake

Mallrat jeteshkurter zgjasin nje kohe te shkurter p.sh.: ushqim, veshje

sherbimetpune e bere per konsumatoret p.sh.: pastrim kimik, udhetim ajror.

perkufizim: vlera e te gjitha mallrave dhe sherbimeve qe blejne konsumatoret. Perfshin:

Page 9: Leksion_2

slide 9Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

U.S. consumption, 2006

41.4

20.5

8.1

70.0%

5,483.7

2,714.9

1,070.3

$9,268.9

Services

Nondurables

Durables

Consumption

% of GDP$ billions

Page 10: Leksion_2

slide 10Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Investmet (I)Perkufizim 1: shpenzime ne [faktoret e prodhimit] kapital.Perkufizim 2: shpenzime per mallra qe blehen per perdorim te ardhshemPerfshin: Investmet fikse te biznesit

Shpenzime per fabrika dhe pajisje qe firmat do perdorin per te prodhuar mallra & sherbime te tjera.

Investmet residenciale fikseShpenzime per njesi banim mga konsumatoret dhe pronaret e shtepive.

Investmet per inventareNdryshimi ne vleren e inventareve te te gjithe firmave

Page 11: Leksion_2

slide 11Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Investment SHBA, 2006

0.4

5.8

10.5

16.7%

49.6

766.7

1,396.2

$2,212.5

Inventare

Residenciale

Fkse biznesi

Investmet

% of GDP$ billions

Page 12: Leksion_2

slide 12Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Investmet vs. Kapitalit

Vini re: Investmet perfaqesojne shpenzime per kapital te ri.

Shembull (supozojme jo amortizim): 1/1/2007:

ekonomia ka $500b vlere kapitali

gjate 2007:investmet = $60b

1/1/2008: ekonomia do te kete $560b vlere kapitali

Dallimi midis stok dhe flow

Page 13: Leksion_2

slide 13Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Stok vs. Flow

Flow perfaqeson nje madhesi qe matet per njesi kohe. P.sh., “Investmet ne SHBA ishin $2.5 trillion gjate 2006.”

Flow Stock

stoku perfaqeson nje sasi qe matet ne nje moment kohe.

P.sh., “Stoku kapitalit ne SHBA ishte $26 trillion me 1 Janar, 2006.”

Page 14: Leksion_2

slide 14Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

shembuj: Stok vs. Flows

Defiçiti buxhetitBorxhi qeveritar

# numuri njerzve te diplomuar kete vit

# njerzve me diplome universiare

Kursimet vjetore te personit

Pasuria e individit

flowstok

Page 15: Leksion_2

slide 15Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Perpiquni te percaktoni:

Stok apo flow?

Gjendja ne llogarine e kartes tuaj te kreditit

Sa kohe harxhoni jashte klase per te studjuar makroekonomi

Madhesia e koleksionit tuaj te disqeve

Norma e inflacionit

Norma e papunesise

Page 16: Leksion_2

slide 16Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Shpenzimet qeveritare(G)

G perfshin te gjtha shpenzimet qeveritare per mallra dhe sherbime..

G perjashton pagesat e transferueshme (p.sh., pagesat per papunesine), sepse ato nuk perfaqesojne shpenzime per mallra dhe sherbime.

Page 17: Leksion_2

slide 17Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Shpenzimet qeveritare ne SHBA, 2006

Federale

19.1%$2,527.7Shpenzimet qeveritare

lokale

mbrojtja

7.0

12.1

4.7

2.3

926.6

1,601.1

621.0

305.6jo per mbrojtjen

% of GDP$ billions

Page 18: Leksion_2

Eksportet neto: NX = EX – IM

def: vlera e eksporteve totale(EX) minus vleren e importeve totale(IM).

U.S. Net Exports, 1950-2007

-800

-600

-400

-200

0

200

1950 1960 1970 1980 1990 2000

bill

ion

s o

f do

llars

-8%

-6%

-4%

-2%

0%

2%

pe

rce

nt o

f GD

P

NX ($ billions) NX (% of GDP)

Page 19: Leksion_2

slide 19Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Nje identitet i rendesishem

Y = C + I + G + NX

Shpenzimet agregate Vlera e

produktit total

Page 20: Leksion_2

slide 20Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Pyetje per ju:

Supozojme se nje firme

prodhon $10 million mallra perfundimtare

Por shet vetem $9 million .

A prish kjo indentitetin: shpenzimet = output?

Page 21: Leksion_2

slide 21Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Pse outputi = shpenzimet

Produkti i pashitur shkon si inventar dhe llogaritet si investim inventaresh ……pavaresisht se ritja e inventareve ishte me deshire apo jo.

Ne fakt, ne supozojme se firmat blejne produktin e tyre te pashitur.

Page 22: Leksion_2

slide 22Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

GDP: nje koncept i rendesishem me shume dimensione

Kemi pare se GDP perfaqeson-mat

te ardhurat totale

autputin total

shpenzimet totale

shumen e vleres se shtuar n ete gjitha stadete prodhimit te mallrave perfundimtare.

Page 23: Leksion_2

slide 23Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

GNP vs. GDP

Produkt Kombetar Bruto (GNP): Te ardhurat totale te fituara faktoret e prodhimit qe zoteron nje vend, pavaresisht ku jane vendosur ato.

Produkti Brendshem Bruto (GDP): Te ardhurat totale qe marin faktoret e prodhimit brenda nje vendi, pavaresisht se kush i zotron ato.

(GNP – GDP) = (pagesat per faktoret nga jashte) – (pagesat per faktoret per

jashte)

Page 24: Leksion_2

slide 24Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Discussion question:

Ne vendin tuaj cilin do te donit te ishte me i madh, GDP, or GNP?

Pse?

Page 25: Leksion_2

slide 25Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

(GNP – GDP) si % e GDP vende te zgjedhura, 2005

Phillippines 9.2%

Bangladesh 5.1

U.K. 2.2

U.S.A. 0.3

Mexico -1.8

Russia -2.5

El Salvador -3.4

Argentina -5.4

Indonesia -6.5

Panama -7.3

Phillippines 9.2%

Bangladesh 5.1

U.K. 2.2

U.S.A. 0.3

Mexico -1.8

Russia -2.5

El Salvador -3.4

Argentina -5.4

Indonesia -6.5

Panama -7.3

sources:

World Development Indicators, World Bank

and

Bureau of Economic Analysis, U.S. Department

of Commerce

Page 26: Leksion_2

slide 26Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

GDP Reale vs. nominale

GDP perfaqeson vleren e te gjitha mallrave dhe sherbimeve perfundimtare te prodhurar.

GDP nominale mat kete vlere duke perdorur çmimet aktuale.

GDP reale mat kete vlere duke perdorur çmimet e vitit baze.

Page 27: Leksion_2

slide 27Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Ushtrim , pjesa 1

Llogarisni GDP nominale ne çdo vit.

Llogarisni GDP reale ne çdo vit duke marre 2006 si vit baze.

2006 2007 2008

P Q P Q P Q

Malli A $30 900 $31 1,000 $36 1,050

Malli B $100 192 $102 200 $100 205

Page 28: Leksion_2

slide 28Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Pergjigjet per ushtrimin, pjesa 1

GDP nominale shumzim P & Q per çdo vit

2006: $46,200 = $30 900 + $100 192

2007: $51,400

2008: $58,300

real GDP shumzim i Q te çdo viti me P 2006

2006: $46,200

2007: $50,000

2008: $52,000 = $30 1050 + $100 205

Page 29: Leksion_2

slide 29Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

GDP Reale merr parasysh inflacionin

Ndryshimet ne GDP nominale mund te vijne nga : Ndryshimet ne çmime. Ndryshimet ne sasi.

Ndryshimet ne GDP reale vetem per shkak te ndryshimeve ne sasi, sepse GDP reale llogaritet duke perdorur çmime konstante te nje viti baze.

Page 30: Leksion_2

slide 30Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

GDP Nominale dhe Real e ne SHBA, 1950–2007

0

2,000

4,000

6,000

8,000

10,000

12,000

14,000

16,000

1950 1960 1970 1980 1990 2000

(bil

lio

ns)

Nominal GDP

Real GDP(in 2000 dollars)

Page 31: Leksion_2

slide 31Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Deflatori GDP

Norma e inflacionit rritja ne perqindje e nivelit te pergjithshem te çmimeve.

Nje mase e nivelit te pergjithshemm te çmimeve eshte deflatori GDP, I percaktuar si

Nominal GDP

GDP deflator = 100Real GDP

Page 32: Leksion_2

slide 32Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

ushtrim, pjesa 2

Llogarisni Deflatorin e GDP per çdo vit

Perdorni deflatorin e GDP per te llogaritur normen e inflacionit nga 2006 ne 2007, dhe nga 2007 ne 2008.

GDP Nom. GDP Realdeflatori

GDP

Norma e inflacionit

2006 $46,200 $46,200 n.a.

2007 51,400 50,000

2008 58,300 52,000

Page 33: Leksion_2

slide 33Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

pergjigje, pjesa 2

Nom. GDP Real GDPdeflatori

GDP

Norma e inflacionit

2006 $46,200 $46,200 100.0 n.a.

2007 51,400 50,000 102.8 2.8%

2008 58,300 52,000 112.1 9.1%

Page 34: Leksion_2

slide 34Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Dy trike arithmetike per te punuar me ndryshimet ne %

EX: po qe se pagesa juaj orare rritet 5%

dhe ju punoni 7% ore me shume ,

tatehere te ardhurat tuaja nga paga rriten

afersisht 12%.

1. Per çdo variabel X dhe Y,

ndryshimi ne % i (X Y )

ndryshimin ne % i X

+ ndryshimin ne % i Y

Page 35: Leksion_2

slide 35Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Dy trike arithmetike per te punuar me ndryshimet ne %

EX: deflatori GDPr = 100 NGDP/RGDP.

po qe se NGDP rritet me 9% dhe RGDP

rritet me 4%,

norma e inflac eshte afersisht 5%.

2 ndryshimi ne % i (X/Y )

ndryshimin ne % i X

ndryshimin ne % i Y

Page 36: Leksion_2

slide 36Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Indeksi i çmimeve te konsumatorit(CPI)

Nje metode per matjen enivelit te pergjithshem te çmimeve

Llogartet nga INSTAT)

Perdoret per:

Matur ndryshimet e kostos se jeteses se konsumatorit

Pershtajen e kontratave me inflacionin

Lejon krahesimin evlarave ne leke ne kohe te ndryshme

Page 37: Leksion_2

slide 37Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Si ndertohet CPI

1. Percaktohet kompozimi i ”shportes” se mallrave te konsumatorit tipik nepermjet vrojtmeve.

2. Çdo muaj mblidhen te dhena per çmimet e artikujve te shportes dhe llogaritet kostoja e saj

3. 3. CPI ne çdo muaj eshte

Cost of basket in that month

Cost of basket in base period100

Page 38: Leksion_2

slide 38Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Ushtrim : llogarisni CPI

Shporta perbehet nga 20 pica dhe 10 kompakt disqe.

çmimet:

pica CDs

2002 $10 $15

2003 $11 $15

2004 $12 $16

2005 $13 $15

Per cdo vit llogarisni Koston e shportes CPI (perdorni 2002 si

vit baze) Normen e inflacionit

çdo vit

Page 39: Leksion_2

slide 39Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

kosto e shportes CPI norma inf

2002 $350 100.0 n.a.

2003 370 105.7 5.7%

2004 400 114.3 8.1%

2005 410 117.1 2.5%

Pergjigjet:

Page 40: Leksion_2

slide 40Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Arsyet pse CPI mund te mbivleresoje inflacionin

Paragjykimi i zvendesimit: CPI perdor pesha specifike fikse, prandaj nuk pasqyron aftesine e konsumatorit per te zvendsuar mallrat me ato qe u bie çmimi.

Futja e mallrave te reja: futja e mallra te reja permireson gjendjen e konsumatorit dhe rrit vleren e parase. Por ne fakt nuk e ul CPI, sepse CPI perdor pesha fikse.

Ndryshimet e pamatura ne cilesi: permiresimi cilesise rrit vleren e lekut por zakonisht ato nuk maten.

Page 41: Leksion_2

slide 41Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

CPI vs. Deflatori i GDP

Çmimet e mallrave kapitale Perfshihen ne deflatorin e GDP (po qe se prodhohen

ne vend)

Perjashtohen nga CPI

Çmimet e mallrave te iportuara te konsumit Perfshihen ne CPI

Perjashtohen nga deflatori GDP

Shporta e mallrave CPI: fiks

Deflatori GDP : ndryshon çdo vit

Page 42: Leksion_2

slide 42Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Kategorite e popullsise

Te punesuar punojne ne nje pune qe paguhet

Te papune nuk jane te punesuar po kerkojne pune

Force puntoresasia e punes disponibel per proshim mallrash dhe sherbimesh, te gjithe peronat epunesuar she te papune

Jashte forces punetorete papune qe nuk kerkojne pune

Page 43: Leksion_2

slide 43Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Dy koncepete te rendesishme te forces punetore

Norma e papunesise % e forces puntore qe eshte e papune

Norma epjasmarrjes ne purcen puntorepjesa e popullsise se rritur qe merr pjese ne forcen punetore

Page 44: Leksion_2

slide 44Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Ushtrim: llogarisni statistikat e forces punetore

Popullsia e rritur sipas grupeve ne SHBA, June 2007te punesuar = 146.1 million

te papune = 6.9 million

popullsia e rritur = 231.7 million

Perdorni te dhenat per te llogaritur Forcen punetore Popullsine jashte forces puntore Normen e pjesmarrjes ne forcen puntore Normen e papunesise

Page 45: Leksion_2

slide 45Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

pergjigje:

Te dhena: E = 146.1, U = 6.9, POP = 231.7

Forca punetore L = E +U = 146.1 + 6.9 = 153.0

Jashte forces punetoreNILF = POP – L = 231.7 – 153 = 78.7

Notma epapunesiseU/L x 100% = (6.9/153) x 100% = 4.5%

Norma e pjesmarrjes ne forcen punetoreL/POP x 100% = (153/231.7) x 100% = 66.0%

Page 46: Leksion_2

slide 46Leksioni 2 Te dhenat Makroekonomike

Ushtrim: llogarisni ndryshimet ne % ne statistikat e forces punetore

supozoni Popullsia rritet me1% Forca puntore rritet me 3% Numuri te papuneve rritet me 2%

Llogaritni ndryshimet e % ne

normen ee pjsemarrjes se FP:

normen e papunesise:

2%

1%