lesesenteret.no

14.10.2015

Lesing som grunnleggande ferdigheit i

yrkesfaglege programfag

Helse og oppvekstfag

FYR-skulering Oslo hausten 2015

Grunnleggande ferdigheiter

3

Lesing som grunnleggande ferdigheit?

Ferdigheter som ikkje tilhøyrer eit bestemt fag,

men alle fag.

Ordet ”grunnleggande” er ikkje det same som

«enkel».

Er ein forutsetning for å utvikle fagleg

kompetanse.

4

Slik yrkesfaglæreren ser det

”Elevene begynner i videregående opplæring med for svake

grunnleggende kunnskaper og ferdigheter”

”De er i realiteten ikke motivert for a ̊ legge ned den

nødvendige arbeidsinnsatsen som er nødvendig for a ̊ kunne

gjennomføre viderega ̊ende opplæring”

Rapport 1 2009: Frafall i fagopplæringen slik yrkesfaglæreren ser det.

Utdanningsforbundet.

5

”Mester – lærling” også i lesing og skriving?

• Fagspesifikke ferdigheter

mester – lærling

• Grunnleggende ferdigheter

mester – lærling?

modellering

6

Læreplanane om grl. Å kunne lese i helse- og oppvekstfag inneber å tileigne seg ny

kunnskap og innsikt. Å forstå det ein les i faglitteratur, statistikk,

lovtekstar og plandokument, er sentralt og gjer den enkelte og

fagmiljøet rikare.

Å kunne lese i ambulansefaget

innebærer å forstå prosedyrer, aktuell

merking, regelverk, instrukser og

pasientrapporter for å ivareta sikkerheten.

Å kunne lese innebærer også å kunne sette

seg inn i og forstå faglitteratur for å holde

seg faglig oppdatert.

Å kunne lese i barne- og

ungdomsarbeiderfaget innebærer å

forstå og sette seg inn i faglitteratur for å

holde seg faglig oppdatert. Det innebærer å

kunne forstå innholdet i tekster og planer

for virksomheten og i relevant regelverk

som gjelder for arbeidsplassen. Det

innebærer å kunne holde seg orientert om

barne- og ungdomslitteratur.

Å kunne lese i

fotterapi og

ortopediteknikk

innebærer å forstå og

tolke innholdet i ulike

fagspesifikke tekster.

Det vil også si å kunne

forstå og sette seg inn i

relevant faglitteratur. Å kunne lese i helsearbeiderfaget

innebærer å forstå innholdet i ulike

tekster og skjemaer, pasientdokumenter

og planer, statistikk og relevant

regelverk. Å kunne lese innebærer også å

kunne forstå og sette seg inn i

faglitteratur for å holde seg faglig

oppdatert.

Å kunne lese i

helseservicefaget inneber å

forstå og tolke innhaldet i ulike

fagspesifikke tekstar. Det vil også

seie å kunne forstå og setje seg

inn i relevant faglitteratur.

Å kunne lese i hudpleiefaget

innebærer å forstå innholdet i

faglitteratur, brukerveiledninger,

kartoteker og relevant regelverk,

og å tilegne seg ny kunnskap og

innsikt i faget.

7

Mål, vurdering og undervisning er tre sider

av same sak.

FØR

UNDER

ETTER

Baklengs

planlegging

MÅL

VURDERING

UNDERVISNING/

STRATEGIAR

8

Mål for økta

Lære meir om lesing og lesemetodar og føle det er nyttig for

arbeidet ditt i klasserommet.

Vurdering

Munnleg oppsummering.

9

10

Å lese

Sprutskriv i 3 minutt Kva erfaringar har du med elevane sine

lesevanar?

Fleip eller fakta

Legg vekk testen inntil vidare…..

11

Å lese

Ordavkoding x forståing

« handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster»

(Utdanningsdirektoratet, Rammeverk for grunnleggende ferdigheter)

Å lese ein fagtekst ( UiS Lesesenteret)

12

Leseoppdrag 1 til «Å lese fagtekst»

Finn viktige ord og uttrykk om lesing

Skriv dei inn i ordbanken din

13

Å jobbe med omgrep er ein prosess

14

15

Å forstå orda

Å mestre fagenes språk og sjangrer er på mange måter det

samme som å mestre fagene (Astrid Roe 2007)

Naudsynt å lære elevane faguttrykka før lesinga startar – elles

vil lesinga stoppe opp og motivasjonen svekkast.

Kroppen vår består av mange organsystem, og organsystema

består av mange organ. Dei ulike organa i kroppen jobbar

saman for å utføre bestemte oppgåver. Desse organa

samarbeider, og dei er til saman eit organsystem.

I tillegg til dette samarbeider alle organsystema og utgjer til

saman heile kroppen. (Helse og livsstil; Aschehoug)

Kroppen består av mange billionar celler. Kvar enkelt celle er

lita. Sædcella, som er den minste cella, er 1/1000 millimeter.

Den største cella i kroppen er eggcella. Ho er 1/5 millimeter.

Cellene i kroppen ser ulike ut, avhengig av kva oppgåver dei

har. Ei nervecelle har lange utløparar for at ho skal kunne

sende beskjedar rundt omkring i kroppen.

16

Å forstå orda

Mange har rekna ordavkoding som særs viktig for at elevane skal utvikle god leseforståing.

Den aller viktigaste komponenten er avkoding av einskildord.

Det er heilt grunnleggjande for eleven å ha ei automatisk ordavkoding for å kunne forstå innhaldet i det han les.

17

Forkunnskapar

Eit motsett syn til ordavkoding som den viktigaste

komponenten til leseforståing, er tydinga av elevane sine

forkunnskapar om emnet.

Desse kunnskapane vil hjelpe eleven til å sjå heilskapen i

teksten, og forstå kva bodskap teksten freistar å formidle.

Ordavkoding + forkunnskapar =leseforståing Bråten (2007)

18

Førlesing

Eit viktig undervisningsprinsipp og ein læringsstrategi.

Ein hentar fram, deler og nyttar bakgrunnskunnskap.

-livserfaring er ei kjelde til kunnskap

Leseprosessen må vere omgitt og gjennomsyra av bakgrunnskunnskapen.

-Det vil seie at bakgrunnskunnskap blir nytta heile tida, både før, undervegs og etter at ein har lese.

19

Veldig få elevar…

tenkjer gjennom

kva dei kan om

emnet frå før.

les nøkkelord på

fyrste side i

kapitlet.

ser på bileta i

teksten.

blar gjennom sidene

for å få ei oversikt

over teksten.

ser på overskriftene

i teksten.

stiller spørsmål til

føremålet med

lesinga.

reflekterer over

kva kapitlet kjem til

å handle om.

Mortensen-Buan, 2009

20

Dei fleste …

les for å bli fort

ferdige

reknar med at dei

skal svare på

spørsmål i boka i

etterkant

Mortensen-Buan, 2009

21

22

Undervegslesing

Merksemda er vendt både bakover og

framover på ein gang. Lesaren får enten

stadfesta eller avkrefta meininger eller

hypoteser etter kvart som han les.

Skape ny læring på grunnlag av

bakgrunnskunnskap

Det gjeld å få elevane til å stoppe undervegs

og tenke etter kva dei har lese. elevene lærer å vere «til stades» (metakognitive) medan dei les.

23

Å lese fagtekst

Førebuing:

Lim inn 1 post-it-lapp per side i teksten

Oppdrag:

1. Les ei side

2. Summer og skriv viktige faktaopplysningar frå sida på post-it lappen din

3. Fortset slik så langt du kjem på 5 min.

4. Samanlikne dine notat med sidemann sine. Forklar vala dine.

24

25

Etterlesing

Etter at lesingen er avslutta, er det viktig å summere opp og forsøke å sjå heilskapar.

Tenke utover teksten og reflekterer over kva ein har lært, om ein har fått eit anna syn eller ei anna forståing.

Lage samandrag og konklusjon.

Eleven skal her finne ut kva han kan om emnet og kva han må jobbe meir med. Jamfør vurderingskriteria.

26

Oppsummering

hittil ….

I par:

Eitt ark per par.

De skal løyse annakvar oppgåve

slik:

o 1-aren skal løyse fyrste

oppgåve ved å forklare

munnleg kva som skal

skrivast ned.

o 2-aren er skrivar og noterer

det 1-aren seier.

Han kan og supplere.

Når neste oppgåve skal løysast

byter de roller.

27

Sjekk testen ….

28

Mål, vurdering og undervisning er tre sider

av same sak.

FØR

UNDER

ETTER

Baklengs

planlegging

MÅL

VURDERING

UNDERVISNING/

STRATEGIAR

29

Å lese med ulike «briller».

Elevane får ei oppgåve som skal hjelpe dei å vere konsentrerte om leseoppgåva dei har fått.

Til dømes:

Å leite etter konkrete opplysningar.

Finne faguttrykk og omgrep.

Sjå etter kva i teksten som gir assosiasjonar til tidlegare erfaringar og kunnskap.

Skaffe seg oversikt over kva teksten eigentleg handlar om.

Ser etter positive ord og morosame setningar.

Finne kva i teksten som irriterer eller provoserer.

30

Lesestrategiar

Norske lærarar brukte lesestrategiar i

undervisninga si, men ikkje så systematisk

og målretta som i mange andre land, og dei

ventar gjerne lenger før dei sette inn tiltak

til elevar som ikkje følgde normalen for

leseutvikling.

(Utdanningsdirektoratet, 2003)

31

Oppgåve

Gruppe på 5-6:

Oppgåve:

1) Myldre omkring ulike før-, under- og etterlesingsmetodar ein kan nytte i temaet konflikthandtering.

Læringsmål: få kunnskap om ulike typar konfliktar og ulike måtar å handtere dei på.

Vurdering: Skriftleg innlevering, faktaprøve, munnleg prøve ……

32

«Rundskriv»

Utstyr: Eit A4 – ark til kvar person.

Førebuing:

1. Del dykk i A-arar, B-arar og C-arar.

2. A-arane skriv førlesing, B-arane skriv undervegslesing og C-arane skriv etterlesing øvst på sida.

Metode:

A) Noter dine forslag på arket ditt. 3 minutt

B) Send arket til sidemann på di venstre side. Han/ho les forslaga og noterer sine forslag. 3 minutt

C) Arket går rundt til det kjem attende til deg. Ein A-arar, B-ar og C-ar les forslaga. Diskuter og suppler.

33

Heilt på tampen…..

Nokre idéar til før-, under-

og etterlesingsstrategiar for

temaet konflikt…….

«Bit for bit» på neste side:

Her er linken:

https://evabra.wordpress.com/2013/02/10/lag-puslespill-i-

powerpoint/

9

5

1

13

2

6

10

14 15

3

11

7 8

12 16

4

Vi skal byrje med nytt tema: Kva skjuler seg?

Tema: Konfliktar

A)Film: (1 minutt)

IGP – individuelt – to og to – plenum

B) Tenkeskriv

• i 3 min. om kva du legg i ordet «KONFLIKT»

• Summ med sidemann i 2 min.

• Plenum: Kva har de snakka om?

Kva legg de i ordet «konflikt»?

B)Les diktet «Episode» Oppgåve:

Kva tyder ordet episode?

Kva ord/uttrykk seier noko om konflikt?

Finn du skildring av kroppsspråk i diktet?

Ser denne tolkinga av diktet

«Episode» av Inger Hagerup

C) Les gjennom side ? til ? og skriv ned det du meiner er faguttrykk i tema konflikt.

D) Gå saman to og to og diskuter kva de meiner faguttrykka tyder.

Episode

Inger Hagerup

Det var på ingen måte noen trette.

Aldeles ikke, sa han. - Takk for mat

Og ordene falt høflige og lette

og blinkende av gammelt, islagt hat.

Og: Velbekomme! svarte bare hun.

Så skjøv hun stolen inn til spisebordet,

mens hennes smale, sammenknepne munn

bygget en uforsonlig mur bak ordet.

De stod et lydløst øyeblikk på vakt

og lette begge etter nye våpen,

den spisse setningen de skulle sagt,

den aller siste beske, lille dråpen.

Hun følte ordene bli giftig til.

Den gule fryden ved å kunne såre

slo ut i henne, hensynsløs og vill.

Da strøk hans fingrer rådløst gjennom håret.

Og plutselig ble hennes øyne fulle i en avmektig, uforklarlig smerte.

Hun merket dypt bak hat og nag og kulde den spente streng fra hans til hennes hjerte

1. Skriv overskriftene på lysarka 2. La elevane fylle på med det dei meiner høyrer heime på kvart 3. Fullfør førelesinga saman med elevane.

Maks 3-4 deltakarar.

A trekkjer ein lapp med spørsmål frå tema, og svarar. Når

A er ferdig kan fyrst B utfylle A sitt svar, så C og til slutt

D.

B trekkjer eit nytt spørsmål og svarer. C utfyller, så D og

til slutt A.

C trekkjer ……

NB!! Tenk at spørsmålsstillinga skal ha ulik vanskegrad.

Spørsmålstilling:

Case: Anne har bilen i dag fordi ho har det travelt. Først skal ho på arbeid, så må ho handle. Dessutan skal ho hente

ungane i barnehagen.

Nivå 1: Kven har bilen? (pinsettspørsmål)

Nivå 2: Kvifor har Anne bilen? (tenk og leit)

Nivå 3: Kor gamal er Anne? (dra slutningar)

Nivå 4: Korleis påverkar me barna når me har det travelt? (bruke kunnskap ut over det som står i teksten. Reflektere)

Før arbeidskrav:

Eleven tek fram kriteria for tema og vurderer

seg sjølv.

• Lag fuskelapp på det du ikkje kan.

• Om ein ikkje har brukt andre etterlesings-metodar er kriteria på fagplanen eit godt verkty.

Kjelder: • Kunnskapsdepartementet. (2014). Kunnskapsdepartementet Ny GIV.

• Lesesenteret. (2006). Fagbok i bruk. Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking.

• Maagerø, E., & Tønnessen, E. S. (2001). Samtaler om tekst, språk og kultur. Cappelen Akademisk Forlag.

• Maagerø, E., & Tønnessen, E. S. (2012). På vandring i fortellingenes og kulturens skoger. I A.-M. Bjorvand, & E. S.

Tønnesen, Den andre leseopplæringa (ss. 11-34). Universitetsforlaget

• Mortensen-Buan, A.-B. (2009). Lesestrategier og metoder.

• I E. Maagerø, & E. S. Tønnessen, Å lese i alle fag (ss. 165-189). Oslo: Iniversitetsforlaget.

• Roe, A. (2011). Lesedidaktikk-etter den første leseopplæringen. Universitetsforlaget.

• Roe, A. (2013). Lesing. I M. Kjærnsli, & R. V. Olsen, Fortsatt en vei å gå. Oslo: Universitetsforlaget.

• Skjelbred, D. (2010). Fra Fadervår til Facebook. Bergen: Fagbokforlaget.

• Skjelbred, D., & Aamotsbakken, B. (2010). Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet. Oslo: Novus forlag.

• Skrivesenteret. (2011). I skrivende stund Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier. Nasjonalt senter for

skriveopplæring og skriveforsking.

• Smidt, J. (1989). Seks lesere på skolen Hva de søkte, hva de fant. Oslo: Universitetsforlaget.

• Strømsø, H. I. (2011). Høytlesing, hurtiglesing og leseforståelse-en historie om lesing og forskning om leseforståele. I I.

Bråten, Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet - teori og praksis (ss. 20-44). Oslo: Cappelens Forlag.

• Utdanningsdirektoratet. (2006a). Udir.no. Læreplanar

• Utdanningsdirektoratet. (2006b). Grunnleggende ferdigheter i LK06.

• Utdanningsdirektoratet. (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter.

• NDLA

• NOU 2015: 8 Fremtidens skole — Fornyelse av fag og kompetanser