~ SAMFUNNSØKOf\l@f'1efllE

Jon Ludvig Andreassen:EURO-LANDENES SKJE8NE

Terje L. Møinichen-8erstad:HELSEUTGIFTER

Dog Flater Hwang:MAURICE ALLAIS

Simen Morkussen og Knut Røed:SYKEFRAVÆRETS ANATOMI

Intervju:KAREN HELENE ULLTVEIT MOE

Michael Walter Modsenog Rasmus 8øgh Holmen:VALUTASEMINARET

SAMFU NNSØKONOMEN

• ANSVARLIG NUMMERREDAKTØRTorberg Falch . NTNU

• REDAKTØRERRolf Jens Brunstad . Norges HandelshøyskoleTorberg Falch . NTNUHenrik Lindhjem . Vista Analyse AS

Manus. annonsebestilling og generell korrespondanse tilSamfunnsøkonomens redaksjon kan sendes til:tidsskrift@samfunnsokonomene.no

InnholdNR 3 • 20 12· 126. ÅRG.

• AKTUELLE KOMMENTAREREuro-landenes skjebneog hva det betyr for Norgeav Jan ludvig Andreassen

• UTGIVERSamfunnsøkonomenes ForeningLeder: Frode LindsethKonst. generalsekretær: Anne-Sophie Redisch

• ADRESSESamfunnsøkonomenes ForeningPostboks 1917. Vika0124 OsloTelefon: 22 31 79 90Telefaks: 22 31 79 91tidsskrift@samfunnsokonomene.no

www.samfunnsokonomene.no

• ARTIKLERHelseutgiftene i Norge sammenliknetmed andre landav Terje L. Møinichen-Berslad

12

Maurice Allais (1911-2010)1

av Dag Heter Hwang22

Postgiro: 0813 5167887Bankgiro: 8380 08 72130

• FORSKNINGSNYTTSykefraværets anatomiav Simen Markussen og knut Røed

32

Mediaplan 2012

• PU811SERINGSDATONR. 4: 16. MAINR. 5: 18. JUNI

NR. 6: 14. SEPTEMBER

NR. 7: 16. OKTOBER

NR. 8: 14. NOVEMBER

NR. 9: 13· DESEMBER

ANNONSEFRIST27. APRIL31. MAI29. AUGUST

28. SEPTEMBER

29. OKTOBER

27- NOVEMBER

• INTERVJUBalansekunstnerenav Camilla Bakken Øvald

Abonnenter iNorge må beregne 1-3 dager ekstra til postgang

Enkeltnr. inkl. porto kr. 17°·-

• REPORTASJEValutaseminaret anno 2012:

- Euroen på kanten av stupetav Michael Waller Madsenog Rasmus Bøgh Holmen

Samfunnsøkonomeneskandidattreff anno 2012:

- Fri flyt av samfunnsøkonomerav Rasmus Bøgh Holmenog Oscar Haavardsholm

38• PRISERAbonnement kr. 125°.-Studentabonnement kr. 300.-

• ANNONSEPRISER (ekskl. moms)

1/1 side kr. 6690.-3/4 side kr. 6040.-1/2 side kr. 539°·- NORGESBANKS MAKROPRIS <i8Byråprovisjon 10%

Opplag: 2550

Design: www.deville.noTrykk: 07 Aurskog, 2011

FOTO, © SEBASTIAN MARMADUKE / RF

SAMFUNNS0KONOMEN / ISSN 1890·5250

»--------1 ;o-j

AAmrr:

TERJE L. MØINICHEN-BERSTADCand. Polit. i medie vitenskap'

Helseutgiftene i Norge sammenliknetmed andre landTall fra OECD gir grunnlag for internasjonale sammenlikninger av helsekostnader, som i sintur er viktige premisser for norsk helsepolitikk. Tallene kan tyde på at norske helseutgifterer høye, og Regjeringen har videreformidlet dette budskapet til Stortinget hvor strammehelsebudsjetter vedtas. Flere forskere mener nå at tallene fra OECD er blitt feiltolket. Denneartikkelen viser at hvis en korrigerer OECD-tallene for kjøpekraftsparitet for helsetjenester(hentet fra Eurostat), slik flere mener er nødvendig, så har Norge ikke uvanlig kostbarehelsetjenester. Volumet av norske helsetjenester er tvert om under det sammenliknbare landkan vise til.

1. BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLINGDet er en vanlig påstand at Norge har høyere ressursbruktil helsetjenester enn andre land unntatt USA. Påstandenkommer fra både fagmiljøer knyttet til helsesektoren, hel-seøkonomer, sentrale politiske miljøer (Det kongelige helse-og omsorgsdepartement, 2011:10) og redaksjoner i betyd-ningsfulle medier.' Oppfatningen har medvirket til storeog radikale endringer, spesielt innen sykehusstruktur ogledelse. Små enheter er slått sammen til større og etablerte

styringssystemer er endret etter mønster fra forretnings-virksomhet. Endringene forsvares med henvisning til atNorge har høyere helseutgifter enn sammenliknbare landuten at bedre resultater kan dokumenteres. Endringer erderfor nødvendig og til det beste for folk flest.

I Forfatteren takker følgende for nyttige innspill og nid: Lars Svennebye iSSB, professor em dr med. Arnold Berstad, professor Bjarne Jensen, AdneCappelen iSSB, professor Steinar Strøm, professor Ola Grytten, NjdlEkern, Kenneth Gade, Are Berstad og en anonym konsulent

2 Se feks. lederartikkel i Bergens Tidende 14. desember 2011. Tilgjengeligpil: http://blogg.bt.no/btmener/2011112114/dodelig-helsevesenl. Lest28.12.2011.

I rapporten «Norsh. helsetjeneste sammenliknet med andreOECD-land» konkluderer for eksempel Nasjonalt kunn-skapssenter for helsetjenester med at: «Mens norske helse-utgifter er blant de høyeste i OECD, leverer den norske hel-setjenesten resultater på OECD-gjennomsnittet på områderder vi har pålitelige data.» (Helgeland og Nguyen, 2009:3)Myndighetenes oppfatning fremgår av statssekretær RobinKåss (Ap) sitt innlegg i Aftenposten 2. oktober 2011:

12 II SAMFUNNSØKONOMEN NR 3 2012 TERJE L. MØINICHEN-BERSTAO

«Norge bruker dobbelt så mye på helse som El.l-Iandene.» 'At det i Stortinget var bred enighet om helsebudsjettet for2012 tyder på at dette er en alminnelig oppfatning også iStortinget.

Endringene dette har ført med seg er imidlertid faglig ogpolitisk omstridte. Mange mener at planer og konsekvens-beregninger er mangelfulle og at endringene ikke vil gi deforventede resultater. Kritikken har vært sterk fra visse fag-miljøer og fra befolkningen i områder som opplever at demister helsetjenester.

At premissene for endringene, at de norske helsetjenesteneer uforholdsmessig dyre, kanskje ikke er riktige, er nyeinnvendinger. I rapporten «He15esektorens økonomiske ogorganisatoriske utfordringen> (2010) konkluderer professorBjarne Jensen og medforfattere ved Høgskolen i Hedmarkmed at «... Norges utgifter er helt normale sammenliknetmed andre land ... » (lensen m.fl., 2010:19). De mener atOECD-tallene er basert på feil bruk av kjøpekraftsparitetog at en må ta hensyn til ulik definisjon av langtidspleiehos OECD-Iandene.4 Dessuten har den danske professorenJes Sørgaard påpekt at Norge ikke har innrapportert syste-matiske data for langtidsplei.e til OECD (Sørgaard, 2009)

De angitte analysene er alle basert på tall fra OECD, menflere forskere mener nå at tallene fra OECD er blitt feiltol-ket. I en ny rapport viser forskeren Hans-Olav Melberg atsammenlikning av lands helseutgifter i stor grad er avhen-gig av hvilken paritet som brukes og at kjøpekraftsparitetbasert på BNP (betegnet PPP BNP), som OECD bruker,kan være misvisende for norske forhold (Melberg, 2011).For slike sammenlikninger, må en bruke kjøpekraftsparitetfor helsetjenester (PPP Helse), som ikke er tilgjengelig fraOECD (op.cit., s.B).

I denne rapporten har vi korrigert OECD-tallenefor kjøpekraftsparitet for helsetjenester hentet fraEuropakommisjonens statistikkontor (EUROSTAT)og jus-tert for langtidspleie (LTNC), og vi kan vise at Norge slettikke har uvanlig kostbare helseutgifter. Volumet av norskehelsetjenester er tvert om under det sammenliknbare landkan vise til.

J Innlegget er tilgjengelig pil.: httpJ/www.aftenpostenno/meninger/debatUarticle4244772.ece. Lest 14.10.2011.

• Langtidspleie, dvs. utgifter til sykehjem og hjemmesykepleie, utgjør over enfjerdedel av de norske helseutgiftene. I Sverige, for eksempel, føres utgiftertillangtidspleie i sosialregnskapet. At land har ulik praksis for hvor slikeutgifter føres, henger trolig sammen med uklar definisjon av langtidspleiehos OECD. Melberg anerkjenner metoden somjensen og medarbeiderebrukte i2010 for Il. justere for langtidspleie (Melberg 2011 :2-3).

TERJE L MØINICHEN-8ERSTAD

2. UTGIFTER TIL HELSETJENESTER I NORGE2.1 Vekst i helseutgifterInternasjonale sammenlikninger av veksten i helseutgif-tene beregnes i nasjonal valuta slik at svingninger i valu-takursene ikke skal påvirke resultatet. Ved å benytte fastepriser unngår en at forskjellig prisutvikling påvirker sam-menlikningen mellom landene. Beregnet på denne måten,viser OECD sine tall at Norge har hatt en relativt lav veksti helseutgifter per innbygger.

Figur 1. Arlig vekst i helseutgifter per innbygger iprosent avfjordrets utgifter:

8%r-------------~------------------------6%t-~~~----~~~~----------------------4%t-~~-~~._--~~1--',,--------------------2%t====:~~--~~~===~~~::~~~~~:===00/.

-2 % +----------------------------------~'.---4 % +----------------------------------,,~-6 % -'------------------------

'"'"~oooN

NooN

...ooN

'"ooN

"-ooN

~ooN

MooN

'"ooN

00 '"o oo oN N

Kilde: SSB'

Av figur 1 ser en at den årlige veksten i helseutgifter perinnbygger avtar over tid og at den fra 2008 til 2009 faktisker negativ. I perioden 1999 til 2009 er gjennomsnittlig årligvekst 1,7 prosent. I perioden 2004 til 2009 er veksten Oprosent.

Figur 2 viser gjennomsnittlig årlig vekst i helseutgifter perinnbygger siste 5 og 10 år for flere land. I perioden 1999 til2009 var gjennomsnittlig vekst ca. 4 prosent per år for devesteuropeiske landene. I samme periode hadde Norge envekst på 1,4 prosent. Ingen andre land hadde så lav vekst i

helseutgiftene i denne perioden.

5 Tilgjengelig pIl: httpJ/statbank.ssb.no/statistikkbankeniDefauICFRasp?PXSid~O&nvl~true&PLanguage~O&tilside~selecttableihovedtabellHjem.asp&Kortnavn We~helsesat. Data tatt ut oktober 2011.

SAMFUNNSØKONOM~N NR. 3 20 12 I1 13

»;o-i

AAmr-

Figur 2. Vekst i totale helseutgifter per innbygger 1999-2009 og2004-2009, basert pd nasjonal valuta ogfaste 2000 priser.

.2004-09 .1999-0916%~------------------------------------------------------------------------------------14%t--------------------------------------------------------------------------------. __~12%t-------------------------------------------------------------------------------~1_10%+--------------------------------------------------------------------------=-----8% +------------------------------------------------------------------------1-6%+---------------------------------------------------------=---~-----4 % +---------------------------------,.,.-__.._--.r- _2% ~--=-0% +-....,.-~-2%L------------------------------------------------------------------------------------

" -o a; !!l -e .~ " " E t: o <C -o " '" '" -o '" '" -o '" .!! -e '" " c -o '" '"~ c ~ .0; c~

.:>< .:><'" '"

u en c bil -o ·c c ·bo ·c c ·c :c c :;; c " c e :;;'" '" °E .;: ·x .;: æ '" '" '" æo > bil E => ~ c '" a; " c .:>< "O ~ o '"Z ~ .!!! en ::i< æ .:>< c " " '"

el. c: co > co ."! u -.:: " :I: e,""

>'" c => c ::E => > en u::: o " " ;F o~ '" e '" UJ en U en N .;: "O UJ en"<Sl. O ., -e "u..

~~ z" o

'" Z Vi.,>

·ccn<3'

Kilde: OECD.

l perioden 2004 til 2009 har den årlige veksten i helse-utgifter gått betydelig ned i forhold til i perioden 1999 til2009. Gjennomsnittet for den årlige veksten i de vestligeEU landene falt fra 4,0 til 2,7 prosent, men med 0,3 pro-sent årlige vekst var Norge også i denne perioden blantlandene med lavest vekst.

Dette gir et annet bilde av situasjonen enn det SSBskriveri helseregnskapet for Norge 2009: «Helseutgiftene fortsetterd øke, ... » og at «Mdit ifaste priser; har den gjennomsnittligeveksten i totale helseutgifter vært om lag 2,4 prosent de siste tidrene frem til og med 2009.» (Statistisk sentralbyrå, 20 ll)

2.2 Internasjonale sammenlikninger2.2.1 KjøpekraftsparitetFor sammenlikning av helsekostnader på tvers av lande-grensene konstruerer Europakommisjonens statistikkon-tor (EUROSTAT) en «varekurv» som består av de sammeproduktene i alle land (Eurostat and OECD, 2005:223;Svennebye, 2005:21). Prisen på varekurven, som blir sattpå grunnlag av undersøkelser hvert tredje år, blir en slags«vekslingskurs» for denne typen varekurv landene i mel-lom. Koster den l Euro i Tyskland og 13 kroner i Norge,blir kjøpekraftspariteten mellom Norge og Tyskland lik 13.

Grunnen til at OECD bruker BNP-basert paritet også forhelseutgifter er, i følge Melberg (20 II :8), en tidligere stu-die som konkluderte med at deres helsespesifikke paritet

1~ II SAMFUNNSØKONOMEN NR. 3 2012

hadde for dårlig reliabilitet og validitet. EUROSTATpubli-serer egen kjøpekraftsparitet for helsetjenester." Selv omden også har mulige feilkilder', representerer den trolig enforbedring og et nyttig verktøy for sammenlikning av nor-ske og andre lands helseutgifter og for studier av kostnads-drivende faktorer.

Prisen på varekurven for helsetjenester er satt sammenav kostnader for innsatsfaktorer fra en rekke personell-grupper, farmasøytiske produkter, tannhelsetjenester,medisinsk utstyr og terapeutiske prosedyrer. Kostnadeneinnhentes fra både offentlige, private og frivillige tjeneste-leverandører. Gjennornsnittsprisen for de 27 medlemslan-dene i EU danner basispariteten, som på den måten blir liteavhengig av forholdene i ett enkelt land.

Det er flere problemer knyttet til OECD sin BNP-relaterteparitet. En viktig innvending er at prisen på deres vare-kurv ikke er representativ for helsetjenester. lønnsutgiftertil personell utgjør en langt høyere andel av helseutgifterenn av BNP. Da blir forskjeller i reallønn mellom landeneen betydelig feilkilde. En helsespesifikk paritet korrigererfor reallønn og fanger opp forskjeller i kostnadsnivå forhelsetjenester mellom landene i større grad enn det paritet

6 Tilgjengelig pil Intemett: http://epp.eurostat.ec.europa.eu/portallpage/por-tallpurchasing....power-parities/dataidatabase. Data tatt ut oktober 2011.

7 Se J eks.: http://epp.eurostat.ec.europa.eu/cache/ITY_SDDS/enlprc-ppp_esms.htm#accuracy. Pkt. 14.1. Lest 28.12.2011.

TERJE L. MØINICHEN-8ERSTAD

basert på BNP gjør. Forenlig med dette ser en tendens tilat helseutgiftene beregnet med helseparitet faller for landmed høyt og øker for land med lavt inntektsnivå.

For eksempel viser Svennebye (2011: Figur 2) at etter jus-tering for prisnivå er gjennomsnittslønnen i Norge frem-deles 16 prosent høyere enn i Sverige. Når helseutgiftenekorrigeres vha. helsespesifikk paritet, reduseres de norskeutgiftene til svensk nivå. Resultatet er som forventet ogtyder på at det er riktigere å bruke helsespesifikk enn BNP-basert paritet for sammenlikning av lands helseutgifter.

2.2.2 Helseutgifter per innbygger målt medkjøpekraftsparitet for helsetjenester

Av figur 3 ser en at Norge og Belgia får redusert sine hel-seutgifter (og volumet av helsetjenestene) med omtrent15 prosent mens de tidligere østblokklandene, Slovakia,Polen, Tsjekkia og Ungarn får økt sine utgifter med over 20prosent når en bruker Eurostats paritet for helsetjenester istedet for OECDs BNP-baserte paritet.

Figur 3. Endring i helseutgifter for 2009 ved bruk av kjøpe-kraftsparitet for helsetjenester i stedet for BNP-basert paritet.

30 %25%20 %15%10%5%0%-5%

-10%-15%

.q, .,," ~'" ~.,c> ~ .'" .,," ~ ~ ~'" ~.{,b I:' .," ~<I-0''0 ~<lC ,i..' ~.. .,.~ ",••<I' i..w g,<I' ~••<I' 1-.••<1' i..' ~••<I' 1f i!'i-OJ ~ r!J

~ ~ ,-OJ g,<I' G) ,o; ei"'OJ c,~ «.'<1' :!f ••~ ~"'<. "'-0'" <1 ",c,f ~<I-~o; ~ ",-li ,<<' ~",,,, G)

- ..I ••••• -

I •• • -• •

Kilde: Eurostal og OECD.

Figur 4 viser samlede utgifter til helsetjenester pr innbyg-ger beregnet med både PPP Health og PPP BNP rangertetter utgifter beregnet med PPP Health. Norske helseut-gifter målt med PPP Health og justert for langtidspleie lig-ger på gjennomsnittet for de vestlige EU landene, sammenmed Sverige.. Danmark og Østerrike. Landene med dehøyeste helseutgiftene er Nederland, Sveits, Tyskland ogFrankrike. Nederst ligger Finland, Island og Belgia og detidligere østblokklandene.

Figur 4. Totale helseutgifter eksklusiv langtidspleie beregnet med forskjellig paritet (EVRPPP Health ogEVR PPP BNP) for 2009 .

• EUR PPP BNP • EUR PPP HEALTH

3500,1--------------------------------------------------------------------------------!

3000+------------------------------------------------ •• .-----------------------~

2000+---------------------

2500+-----------------------------------------~ __ ---

1500+-----------

1000

500

O~",<I- ••,<I- ~.. ~.. ~.. ~fb ~ ~ ~ l~ i..~'" /~ i..~'" ~ ,c> ~~

",••<I' ~••<I' ~.. ~••<I' fIJ' ~'?j<10 ~<I-"IO -~ ,,'li <oq} c,~" "'<. c,"'''' ~ c,'" ~"'<.",'o~ 9°

,o; ,,~ ~ ••<I' ~ ~~ ,<,'li ",4,:!f~OJ

Kilde: OECD og Eurostat.

TERJEL.MØ!N!CHEN-BERSTAD SAMFUNNSØKONOMENNR 320!2 I1 !5

»:AJ-i

;x::;x::m,

Figur 5. Totale helseutgifter per innbygger beregnet med EUR PPP Health. Vestlige EU land er Østerrike, Danmark, Finland,Frankrike, Tyskland, Island, Nederland, Spania og Sveits.

Gj.snitt vestlige EU land Norge - Sverige

2800 ,--2600 ~ -~

2400

2200

2000

1800

1

1600 ! :-:1

1400

1200 11000 I

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilder: PPP Health - Eurostat, Helseutgifter, andellangtidspleie og populasjonstall - OECD.

2.2.3 Utvikling av relative forskjeller i helseutgifterInnholdet i varekurvene en bruker i paritetsundersøkel-sene kan endre seg over tid avhengig av hva som defineressom representativt forbruk (Svennebye, 2005:23) Menselv om en ikke justerer for dette, er utviklingen av for-skjellene mellom landene over tid interessant.

Figur 5 viser at rundt årtusenskiftet lå Norge noe overSverige og gjennomsnittet for de vestlige EU-Iandene. l2007 ble Norge tatt igjen av Sverige og de vestlige EU lan-dene, og i 2009 ble vi passert. Dette betyr at veksten i hel-seutgifter de siste 10 år er lavere for Norge enn for land deter naturlig å sammenlikne oss med. Fra 2008 til 2009 gikkutgiftene faktisk litt ned i Norge i forhold til både vestligeEU land og Sverige.

Sintef og Frischsenteret beskriver en helt annen utviklingi sin rapport «Spesialisthelsetjenesten i Norden» (2011)om de norske helseutgiftene: «Målt per innbygger synesforskjellene store og økende. Alle landene har hatt ensterk vekst de siste 15 år og Finland har hele tiden ligget

16 1/ SAMFUNNSØKONOMEN NR. 3 2012

under nivået i Sverige, Danmark og Norge» (Kaltseth m.n. 2011:14-15).

2.2.4 Faktorer som forklarer kostnadsnivåetKjøpekraftsparitet for helsetjenester delt på valutakursfor Euro gir kostnadsnivå for helsetjenester. l figur 6 visesutviklingen i relativt kostnadsnivå for Norge, Sverige ogFinland. Her ser en at Norge skiller seg ut. Mens Sverigeog Finland har redusert kostnadsnivået i perioden 1999til 2009, har vårt kostnadsnivå steget betydelig i sammetidsperiode.

Siden personellutgifter utgj ør en relativt stor andel av totalehelseutgifter, har lønnsutviklingen avgjørende betydning.Det finnes imidlertid ikke tilgjengelige tall for lønnsutvik-lingen for ansatte i helsesektoren. Det tekniske beregnings-utvalget for inntektsoppgjørene i Arbeidsdepartementetpubliserer tall for relativ brutto timelønn for indus-trien i Norge sammenliknet med andre land i rapporten«Om inntektsgrunnlaget for lønnsoppgjørene 2011»

TERJE L. MØINICHEN-8ERSTAD

Figur 6. Relativt kostnadsnivd for helsetjenester 1999 til 2009 for utvalgte land mdlt mot EU. Gjennomsnittet for de 27EU-landene er 1.

- Norge - • Finland Sverige

1,8

1,6

1,4

1 .\

0,8 ~~---------------------------------------------------------------------------

1,2 -0,4

0,6

0,2

o2003 20091999 2000 2001 2002 2004 2007 2008

Kilde: Eurostat

(Arbeidsdepartementet, 2011:72-73). Antagelig avspeilerlønnsutviklingen i industrien lønnsnivået i helsesektoren.

Figur 7 viser kostnadsnivået for helsetjenester relatert tillønnsnivået i industrien over tid. Som ventet er der signifi-kant korrelasjon mellom lønnsnivået og helsetjenestekost-andene (r=0.86; p<0.0l).8 Avfiguren ser en at lønnsendrin-gene kommer litt før endringene i kostnadsnivået, forenligmed at det er lønnsendringene som er det primære og dendrivende faktoren i denne sammenhengen. For antall års-verk i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- ogomsorgstjenesten har vi tilgjengelige tall kun for perioden2003-2009 (Helsedirektoratet, 2011:68-69) Verken dissetallene for antall årsverk eller vekst i helseutgifter per inn-bygger (omtalt i kapt 2.1) korrelerer signifikant (p>O,05)med kostnadsnivået.

8 OECD publiserer bruttolønn for enpersonshusholdninger med fulltidsjobbfor flere land, inkludert de opprinnelige 15 EU landene og Norge (tilgjen-gelig pil: http://www.oecd.org/dataoecdJI4/7/47529515.xlsJ. For disse EUlandene finnes det en egen paritet for helsetjenester som gir tilsvarenderesultater for forholdet mellom lønnsutvikling og kostnadsnivIl for helsetjen-ester

TERJE l. MØINICHEN-BERSTAD

2005 2006

Figur 7. Norsk kostnadsnivd for helsetjenester og norskelønninger i industrien iforhold til utlandet i perioden 1999-2009.

- Norske lønninger - Norsk kostnadsnivåift. utlandet helsetjenester

1,65 .,------------------------------------

1,6 +------a---------------,,,..o;;;::-~~-

1,55 +-------.1-I-4"-:-----------~L------=----

1,5 +-----.f--I--~.___::_J,......-------

1,45

1,4 +--4-------------------------

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Kilde: Eurostat og Arbeidsdepartementet (2011).

SAMFUNNSØKONOMEN NR. 3 2012 I1 17

Kostnadsnivået har økt noe mer enn det lønnsnivået skulletilsi. Det kan ha flere årsaker, for eksempel helseforetaksre-formen, pensjonsendringen i 2007 og finanskrisen i 2009.Arbeidsledighet kan påvirke landenes kostnads- og lønns-nivå forskjellig.

2.2.5 Volum av helsetjenesterEUROSTAT har definert prisen på en standardisert vare-kurv av helsetjenester i ulike land. Ved hjelp av disse pri-sene, kan en beregne volumet av helsetjenester (utgift =

pris per enhet ganger volum).

Den årlige veksten i helseutgiftene per innbygger (omtalti kapt. 2.1) er klart relatert til volumet av helsetjenester(r=-0,66; p<0,03;). Antall årsverk, men ikke lønnsnivået(p>0,05), korrelerer sterkt med volum av helsetjenester(r=0,94;p<0,0l).

2.3 Helseutgiftenes andel av BNPHelseutgiftene utgjør en stor andel av et lands nasjonal-budsjett og det er hele tiden spørsmål om hvor stor andelav landenes samlede inntekter som skal brukes på helse.Blant OECD landene er det store forskjeller. l perioden

2004-09 varierer andelen mellom 5 og 16 prosent. Norgeligger med sine 9, l prosent på gjennomsnittet. De vest-lige ru landene (uten Luxemburg) har i gjennomsnitt 9,5prosent.

Figur 8 viser helseutgiftenes andel av BNP år for år i perio-den 1999-2009. I motsetning til Norge, bruker de vestligeEU landene en stadig større andel av BNP på helse. På trossav den generelle tendensen er det store forskjeller mellomlandene. l figur 8 er dette eksemplifisert med Sverige, somligger under El.l-snittet, og Danmark, som ligger over gjen-nomsnittet for de vestlige El.l-landene. Sverige har holdtet mer stabilt nivå, mens Danmark har økt sin andel noehvert år.

Justering for langtidspleie har store konsekvenser forNorges rangering. Figur 9 viser helseutgifter, eksklusiveutgifter tillangtidspleie, som andel av BNP for de EU lan-dene som har tall. Her ser en at andelen av BNp,som helse-tjenestene (bortsett fra langtidspleie) utgjør, er 7,1 prosent.

De fleste land eksporterer tilnærmet like mye som deimporterer. Noen land, som Norge, Sveits og Tyskland, har

Figur 8. Utvikling av totale helseutgifter som prosent av BNR VestligeEU land er Østerrike, Danmark, Finland, Frankrike,Tyskland, Italia, Nederland, Spania, Sverige, Sveits og Storbritannia. øvrige EU land mangler opplysninger.

2004 2007

- Norge - Danmark - Gj. snitt vestlige EU land - Sverige

12% ,------------------------------------------------------------------------------./

11%~-------------------------------------------~--~~~---

10% t~<,~~;;:~~~~~~:---~:::~;;=;;~~....,,-;-~~~=9% _--~8% +-~~~~~~-----------------------------------------------------------------

7% l6% _~-----------------------------------------------------------------------------

::+Jj-------------------------------------------------------------3%

2002 2003 20061999 2000 2001

Kilde OECD.

18 /I SAMFUNNSØKONOMEN NR. 3 2012

2008 20092005

TERJE L MØINICHEN-8ERSTAD

Figur 9. Helseutgiftene eksklusiv langtidspleie som prosent andel av BNP i2009.

11%10%9%8%7%6%5%4%3%2%1%0%

~~'b~

'<,~

Kilde OECD.

store handelsoverskudd mot utlandet. Det kan være slikat hele eller deler av landenes inntekter ikke brukes, meninvesteres eller spares. Siden BNP er all verdiskapning i etland, sier det lite om forbruket. Eksempelvis brukte vi iNorge 86,5 prosent av BNP i 2009 og 86,7 prosent i 2010(Det kongelige finansdepartement, 2011:165). y For bedresammenlikninger med andre land bør en også justere forprosent forbruk. På tross av at slik justering mangler, liggerNorge lavt i forhold til andre land.

2.4 Samvariasjon mellom BNP per innbygger oghelseutgifter

I «OECD health at a glance 2010 Europe» vises en klartendens til at helseutgiftene øker når BNP øker (OECD,2010:105). Norge har høyt BNP og helseutgiftene er i følgedenne analysen på forventet nivå.

En ser av figur 10 at Norge avviker med høyt BNP og lavehelseutgifter etter justering for langtidspleie. Frankrike,Tyskland og Østerrike er land med BNP per innbygger nærgjennomsnittet, men bruker betydelig mer på helse.

9 I nasjonalregnskapet er dette betegnet som "Innenlandsk sluttanvendelse"som består av alt konsum, bruttoinvestering ifast realkapital, lagerendringog eksport. Tilgjengelig på: http://www.ssb.no/09/01Ibegreper/

TERJE L. MØINICHEN-BERSTAD

Figur 10. Totale helse utgifter per innbygger eksklusiv lang-tidspleie (y-akse) og BNP per innbygger (x-akse). Begge iEURPPP BNR 2009.

~_~I!l-·'.,v-·~I.lor~ •••. $V6 fJi ~_ •.;:.~r!!.: "~~~f"..::..,{:.(tFIiY

l-":i1:!

!;.'i:IO

••• lIOOtI," 2i<.."Il

U=~ij~l? !»:o~ -,l I~'

I!'J(J

11II:."..r"-'

'toZO ,

'tom ~.:.: :€OJ .1tOX' L'XC ~ ~ #Xt~1OQIj;~~~~~~

".. .-~t.!~ lWl

I figur Il vises tilsvarende forhold dersom en bruker EURPPP Health som paritet for helseutgiftene.

SAMFUNNSØKONOMEN NR 3 2012 I1 19

Figur 11. Totale helseutgifter per innbygger eksklusiv langtids-pleie iEUR PPP Health relatert til BNP per innbygger iEURPPP BNP. 2009.

~-"'" 'f>.-';":r~-r~!".'.f'!"'tlt,[\.CJ~~j,T""~~'la~I""D5i~.ofI'~~1 ;;4pI!C~ .!'~: ,-.,._..~.. - -'-~::..""- ..~_.~ .

~, ~ ~~,

t!1t - ",1

':il'~.o;-

""I('i,f~ It!.,

i::i 'Yl'l'Xil ~-,:b!l6 ~-- --- -~--- --~-- -- --_._~

.~ '- -- .~ ~ --. - ",*-';:'lI) '~:>:Co ~Xl ~ _ ~'IJ lI!.X" ~

~•••..., J,W_

Sammenliknet med andre land er volumet av norske helse-tjenester eksklusivt langtidspleie relativt lavt. For å kommepå nivå med land som Frankrike, Tyskland, Sverige,Østerrike, Sveits og Nederland må helseutgiftene økesmed minst 10 prosent. For å bli best i Europa må økningenvære minst 20 prosent.

3. OPPSUMMERING OG KONKLUSJONTidligere sammenlikninger, som viser at Norge har relativthøye helseutgifter, er basert på korrigeringer vha. kjøpe-kraftsparitet for BNP Når en korrigerer vha. kjøpekrafts-paritet for helsetjenester, slik flere mener er riktig, er denorske helseutgiftene under gjennomsnittet for de vestligeEU landene. Den viktigste grunnen til dette er det høyelønnsnivået i Norge og at lønninger betyr mye mer for hel-seutgiftene enn for BNP

Beregnet med kjøpekraftsparitet for helsetjenester har engruppe mellomeuropeiske land (Sveits, Holland, Tyskland,Frankrike) de høyeste helseutgiftene. De nordiske landeneligger i en mellomgruppe med Sverige på topp, Norge ogDanmark i en mellomposisjon og Finland lavest. De syd-europeiske land har litt lavere utgiftsnivå enn de nordiskeland, mens de østeuropeiske landene har lavest utgifter.

I perioden 1999 til 2009 har volumet av helsetjenester iNorge utviklet seg svakere enn gjennomsnittet for de vest-lige EU landene. Norge har nå et lavere volum av helsetje-nester per innbygger enn gjennomsnittet for vestlige EUland.

20 / / SAMFUNNSØKONOMEN NR 3 2012

Jensen, B. S. østre og U. Hagen (2010): Helsesektorensøkonomiske og organisatoriske utfordringer. Forsknings-rapport 2010. Høgskolen iHedmark.

Norge er blant landene som bruker lavest andel av BNPpå helse. For å komme på nivå med land det er natur-lig å sammenlikne oss med (Frankrike, Tyskland, Sverige,Østerrike, Sveits og Nederland), må Norge øke volumet(og dermed kostnadene) av helsetjenester med 10 prosent.For å bli best i Europa må volumet økes med minst 20prosent.

LITTERATUR:Arbeidsdepartementet (2011): Grunnlaget forinntekstoppgjørene 2011. Endelig hovedrapport fra Dettekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.Oslo: Arbeidsdepartementet. Tilgjengelig: http://www.regjeringen.no/upload/ AD/publikasj oner/rapporterl2 O IIITBU_201Cendelig.pdf (Lest des. 2011)

Det kongelige finansdepartement (2011): Meld. St. l(2011-2012) Melding til Stortinget. Nasjonalbudsjettet2012. Oslo: Det kongelige finansdepartement. Tilgjengelig:http://www.regjeringen.no/pages/3 S169 344/PDFSISTM201120120001000DDDPDFS.pdf (Lest des, 2011)

Det kongelige helse- og omsorgsdepartement (2011);Prop. IS (2011-2012) Proposisjon til Stortinget (forslagtil stortingsvedtak). For budsjettåret 2012. Oslo: Detkongelige helse- og omsorgsdepartement. Tilgjengelig:http://www.regjeringen.no/pages/3S168389/PDFS/PRP201120120001HODDDDPDFS.pdf (Lest nov. 2011)

Eurostat and OECD (200S): Methodological manual onpurehasing power parities. Annex S, Part l, v.3. Officefor Official Publications of the European Communities,European CommunitieslOECD. Tilgjengelig: http://www.oecd.orgidataoecd/S9/10/379842S2.pdf (Lest nov. 2011)

Helgeland, Jon og Nguyen, Khang Ngoc (2009): Norskhelsetjeneste sammenliknet med andre OECD-land. Notatfra Kunnskapssenteret. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter forhelsetjenesten. Tilgjengelig: http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/8031.cms (Lest nov. 2010)

Helsedirektoratet (2011): Nøkkeltall for helsesektoren.Rapport 2010. Oslo: Helsedirektoratet. Tilgjengelig: http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nokkeltall-for-helsesektoren-2010/Sider/default.aspx (Lest Mai 2011)

TERJE L. MØINICHEN-BtRSTAO

Kaltseth, B. K. S. Anthun, ø. Hope, S. A. C. Kittelsen ogB. A. Persson (2011): Spesialisthelsetjenesten i Norden.Sykehusstruktur,styringsstrukturoglokalarbeidsorganiseringsom mulig forklaring på kostnadsforskjeller mellom landene.Rapport Helse. Trondheim: Sintef Teknologi og samfunn.Tilgjengelig: http://www.sintefno/speshnorden (Lest nov:2011)

Melberg, Hans Olav (2011): Some problems withinternational comparisons of health spending - and asuggestion about how to quantify the size of the problems.Health economics research programme, Working paper2011: 4. University of Oslo. Tilgjengelig: http://www.med.uio.no/helsamlforskninglnettverk/hero/publikasjonerlskriftseriel2011/201 C4.pdf (lest nov. 2011)

OECD (2010): Health at a Glance: Europe 2010. OECDPublishing Tilgjengelig: http://www.oecd-ilibrary.org/social-issues-migration-healthlhealth-at-a-glance-europe-2010_health~lance-2010-en (Lest nov: 2011)

Statistisk sentralbyrå (2011): Helseutgiftene fortsetterå øke. Nasjonalregnskap, Helseregnskap 1997-2009.Oslo: Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig: http://www.ssb.no/helsesat/ (Lest 12.10.2011)

Svennebye, Lars H. (2005): «Prisnivåjustertng av lønnsnivåi internasjonale sammenlikninger», Økonomiske analyser2/2005. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig: http://www.ssb.no/emner/08/0S/10/0a/200S02/svennebye.pdf(Lest 10.10.2011)

Svennebye, Lars H. (2011): Lønnsnivå og kjøpekrafti OECD-landene. Vanskelig å sammenlikne kjøpekraft.SSBmagasinet. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig:http://www.ssb.no/vis/magasinet/norge_verden/art-2011-09-12-01.html. (Lest 02.10.2011)

Sørgaard, les (2009): International Reliability of SHA TotalExpenditure on Health. Paper Nordie Health EconomicsStudy Group (NHESG). 2009 Iceland.

FLYTTEPLAN ER?Vi vet ikke om våre abonnenter flytter mer enn andre,men det virker slik. Hver måned får vi tidsskrifter i returfordi adressaten har flyttet.

Spar oss for ekstra porto og deg selv for forsinkelser:

M EL O FLYTT I N G !Telefon: 22 31 79 90E-post: post@samfunnsokonomene.no

www.samfunnsokonomene.no

TERJE L. MØINICHEN-8ERSTAO SAMFUNNSØI(ONOMEN NR 3 20 12 /I 2 I