UNIVERSITETET I TROMSO UiTFAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LiERERUTDANNING

Sak FS-6/2013

Til: FakultetsstyretMotedato: 18. mars 2013Arkivref.: 2013/375KSC001/MØTEBOK

Referat og meldinger

Tromso, 11.03.2013

Eirik Li landKonst. fakultetsdirektor

N0-9037 Tromso • postmottak@uit.no • http://uit.noSentralbord: 77 64 40 00 . Faks: 77 64 49 00

1. Brev av 1.2.2013 fra Universitetsdirektorenvedr. Oppfolging av NOKUTs evaluering av systemfor kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten ved UiT m/ vedlegg

2. Referat fra mote i instituttstyret for Institutt for sosiologi, statsvitenskap ogsamfunnsplanlegging (ISS) 25.2.2013

3. Referat fra mote i instituttstyret for lnstitutt for arkeologi og sosialantropologi (IAS) 11.3.2013

4. Referat fra mote i instituttstyret for lnstitutt for Iaererutdanning og pedagogikk (ILP) 28.1.2013

5. Referat fra instituttstyret for Institutt for kultur og litteratur (IKL) 28.2.2013

6. Referat fra mote i instituttstyret for Institutt for spràkvitenskap (IS)27.2.2013

UNIVERSITETET I TROMSOUrrUNIVERSITETSDIREKTORENAVDELING FOR UTDANNING

Fa kultetene

Avdeling for forskning og utvikling

Studentparlamentet

Deres ref.:Var ref.: 2010/4203 JSE001/302Dato: 01.02.2013

Oppfolginq av NOKUTs evaluerinq av system for kvalitetssikring avutdanningsvirksomheten ved Universitetet i TromsoNOKUT gjennomforte i 2012 evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomhetenved Universitetet i Ti.pr1nso. NOKUT evaluerer jevnlig system for kvalitetssikring av utdanningen vedinstitusjoner som gir hoyere utdanning og Universitetet i Tromsos kvalitetssystem ble sist evaluert oggodkjent av NOKUT i 2006. NOKUT bruker sakkyndige komiteer i sine evalueringer som skal vurderehvorvidt institusjonens kvalitetssikringssystem er tilfredsstillende I henhold til forskrift omkvalitetssikring og kvalitetsutvikling i ?were utdanning og fagskoleutdanning. Den sakkyndigekomiteen baserer sine vurderinger pa dokumentstudier og pa samtaler med relevante aktorer vedinstitusjonen. Komiteen besokte Universitetet i Tromso 13. mars og 27.-29. august 20121. I detinnledende besoket hadde komiteen samtaler med universitetsledelsen og sentralestudentrepresentanter.Ved hovedbesoket hadde komiteen samtaler med tillitsvalgte studenter,emne- og programansvarlige, instituttledere og ledelsen ved Fakultet for humaniora,samfunnsvitenskap og laererutdanning og Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Rapporten fraden sakkyndige komiteen ble lagt frem for NOKUTs styre 12. desember 2012 som fattet folgendevedtak: System for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Tromso godkjennes (ephorte nr.2010/4203).

Den sakkyndige komiteen konkluderer i rapporten med at Universitet i Tromso har et system forkvalitetssikring som omfatter alle sider ved utdanningsvirksomheten. Komiteen skriver at "systemeter eg net til a avdekke kvalitetssvikt, og universitetet har dokumentert at systemet er i aktiv bruk"2. Itillegg til innstillingen fra komiteen om at systemet anbefales godkjent, gir komiteen universitetetanbefalinger for videreutvikling det systematiske arbeidet med utdanningskvalitet.Universitetsdirektoren vil i det folgende gjennomga de fire anbefalingene fra komiteen medhenblikk pa hvordan disse vil bli fulgt opp.

Videreutvikle evalueringsrutinerKomiteen anbefaler at universitetet tar en gjennomgang av dagens bruk av evalueringsverktoyetquestback. Komiteen har observert at bruk av questback oppleves som lite motiverende forstudentene og har lay deltakelse. lnnhold og tidspunkt for evalueringene synes heller ikke a vaarehensiktsmessig. Komiteen anbefaler at universitetet i storre grad innforer systematiskeunderveisevalueringer.

Kvalitetssystemet ved Universitetet i Tromso gir en beskrivelse av formal med og metode forevaluering av emner og studieprogram. Emner anbefales evaluert underveis og det fremgar at valgav metode for evaluering ma tilpasses emnets egenart slik at det legges til rette for bred medvirkning

' Komiteens hovedbesok var planlagt 30. mai til 1. juni, men matte utsettes da flere sentrale aktorer varomfattet av streik.

2 Rapport fra sakkyndig komité, side 14

N0-9037 Tromso • postmottak@uit.no • http://uit.no • Sentralbord: 77 64 40 00 • Fa ks: 77 64 49 00seksjonsleder Julia Hoke Sempler • Tlf.: 77 6468 17 • Faks: 77 64 49 00 • julia.sempler@uit.no

UNIVERSITETET I TROMSOUM I 4

Kvalitetssystemet side 18

4 Rapport fra sakkyndig komité, side 15

og dokumentasjon av evalueringen. Dersom evalueringsverktoyet questback skal benyttes masporreskjemaet tilpasses det aktuelle emnet.3

NOKUTs observasjoner under institusjonsbesoket avdekker imidlertid et behov for a videreutvikleevalueringsrutinene slik at praksis pa dette feltet i storre grad er i overensstemmelse medintensjonene i kvalitetssystemet. Det kan synes som at det er behov for swore erfaringsutvekslingmellom fagmiljoene og rAdgiving i forhold til valg av evalueringsmetode slik at dette kan bedretilpasses det enkelte emnets egenart og behov. Universitetsdirektoren anbefaler at fakultetene tar engjennomgang av evalueringsrutiner med henblikk pa komiteens anbefaling, samt kvalitetssystemetsbeskrivelser. Dette er ogsS et tema som gjerne kan droftes pa tvers mellom fakultetene slik at godeerfaringer kan deles mellom fagmiljoene. Det henvises i den sammenheng til nyopprettet forum forstudiekvalitetsarbeid som omtales under punktet "Styrke institusjonsnivAet".

Etablere "student-mobiliserende" prosjektKomiteen anbefaler at universitetet etablerer et prosjekt eller en prosess i samarbeid medstudentparlamentet. Formâlet bor i folge komiteen vre a oke studentenes engasjement pa bredfront, ogsS innen kvalitetsarbeidet. Til tross for at studentene er representert i rAd og utvalg, harkomiteen observert at studentene likevel ikke er like godt involvert i kvalitetsarbeidet vedinstitusjonen.

Et slikt prosjekt forutsetter at studentene er involvert i utviklingen av prosjektet. Avdeling forutdanning vil derfor invitere Studentparlamentet til a diskutere muligheter innenfor dette forslagetfra komiteen. Lwringsmiljoutvalget vil ogsa bli benyttet som diskusjonsforum for utviklingen ogoppfolgingen prosjektet. Prosjektet vil videre bringes inn i eksisterende forum for bade faglig ogadministrativ ledelse fra fakultetene, slik at prosjektet kan forankres ogsS pa fakultetsniva.

Styrke institusjonsnivietKomiteen trekker frem i rapporten at institusjonsnivaet bor styrkes. Det papekes at "fakultetsnivaetforetar alle vurderinger av den pagaende utdanningen i forhold til nasjonale standarder, og atuniversitetsdirektoren ikke foretar kontroll eller egne beregninger av dette4". Denne observasjonenstemmer ikke helt overens med praksis ved Universitetet i Tromso, noe som ble papekt iuniversitetets kommentarer til rapporten. Det at gradsforvaltningen er delegert til fakultetsnivSet,innebrer at det er fakultetsnivAet som er faglig myndighet for det samlede programtilbudetfakultetet tilbyr. Dette betyr at fakultetene har ansvar for evaluering og oppfolging avpOgOendestudieprogram. En &lig gjennomgang av studiekvaliteten pa studieprogrammene frainstitusjonsnivA skjer gjennom universitetets utdanningsmelding. Kvalitetssystemet krever imidlertidat nyestudieprogram og studieprogram med vesentlige endringer behandles av universitetsstyret.Programmene far i disse tilfellene en svwrt grundig behandling i forhold til a pAse at NOKUTs oginstitusjonens egne krav er mon.

Komiteen anbefaler likevel at institusjonsnivaet styrkes i denne typen saker gjennom A etablere enkontrollrutine pa institusjonsniva som kan kvalitetssikre de faglige vurderingene som er gjort pafakultetsniva. I forbindelse med forbedringsprosessen ved Universitetet i Tromso, erstudieplanarbeid en av de prosessene som skal gjennomgas. Denne prosessen har som hensiktforbedre arbeidsflyten og tydeliggjore roller i ulike faser i studieplanarbeidet. NOKUTs anbefalingerog observasjoner rundt dette punktet vel trekkes inn i arbeidet med denne prosessen.

Komiteen anbefaler ogsa at det bor vurderes a opprette et fakultetsovergripende forum forkvalitetsarbeid og kvalitetsutvikling med formal om a styrke nodvendig harmonisering ogkoordinering pa tvers i kvalitetsarbeidet. I folge komiteen vil et slikt forum ogsa kunne spille en rolle

2

UNIVERSITETET 1 TROMSOUIT I S

nar det gjelder a kvalitetssikre faglige vurderinger gjort pa fakultetsniva. Ogsa i utdanningsmeldingafor 2010/2011 er det foreslatt a opprette et forum hvor prosess og innhold i den arligerapporteringen kan diskuteres. Avdeling for utdanning har med den bakgrunn invitert fakultetene tila delta i et slikt fakultetsovergripende forum for kvalitetsarbeid. Forumet vil ha som formal a badestyrke og harmonisere kvalitetsarbeidet hos fakultetene. Det vil vwre relevant a kunne drofteproblemstillinger og dele erfaringer for a sikre koordinering pa tvers av fakultetene ikvalitetsarbeidet. Forumet vil ogsa ha en rolle i forhold til rapporteringen til utdanningsmeldinga for

bedre kunne avstemme forventinger til innhold og form pa rapportene. Med henblikk pa atfakultetene i tiden fremover kun skal rapportere til utdanningsmeldinga hvert tredje Sr, vil forumetkunne spille en viktig rolle i forhold til a sikre informasjonsflyt og erfaringsdeling mellom nivaene iorganisasjonen i arene mellom hver rapportering.

Forbedre elektronisk kommunikasjon med studenteneKomiteen anbefaler at universitetet sikrer at studentene far tilsendt viktig informasjon elektronisk tile-postadresser som er i bruk. Universitetet onsker i utgangspunktet at studentene skal benytte e-postadressen de far tildelt fra universitetet, men komiteen har observert ved institusjonsbesoket atdet synes som at en del studenter ikke bruker disse adressene.

Avdeling for utdanning sender i dag ut informasjon til bade privat e-post og student e-post, oguniversitetsdirektoren anbefaler at fakultetene ogsa benytter denne praksisen der det erhensiktsmessig. Det er videre relevant a informere om prosjektet med den nye studentportalen "Minside". Pa min side vil hver enkelt student blant annet fa info om sin timeplan, studentstatus (status forsemesterregistrering, adresse, fakultetstilhorighet, etc.), meldinger fra Fronter og mulig het til 3 se e-poster mottatt pa student-eposten. Dette vil gjore den elektroniske informasjonsflyten til studentenesikrere, i tillegg til at det for studentene vil v2ere enklere a holde seg orientert da de vil finne allrelevant informasjon pa samme sted. Det er forelopig uavklart nar prosjektet er klart for lansering.

Universitetsdirektoren ber om at fakultetene tar NOKUTs anbefalinger til etterretning og setter i gangtiltak der det er nodvendig.

Vennlig hilsen

Heidi Adolfsen e.f.studiedirektor

Kopi: RESULT

Julia Hoke Semplerseksjonsleder

3

NOKUTs tilsynsrapporter

NOKUT Nasjonalt organ torkvalitet i utdanningen

• :A

ForordIfolge lov om universiteter og hoyskoler skal alle institusjoner som tilbyr hoyere utdanning ha etsystem for kvalitetssikring av utdanningen. NOKUT har fatt i oppdrag a evaluere institusjonenessystem for kvalitetssikring. Det skal ikke gà mer enn seks àr mellom hver gang en institusjonskvalitetssikringssystem blir evaluert. Den sakkyndige komiteen som har evaluert system forkvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Tromso, besokte institusjonen 13. mars og iperioden 27. til og med 29. august. Komiteen leverte sin rapport 2. november 2012. Komiteen haddefolgende sammensetning:

• Professor Asbjorn Roiseland, Universitetet i Nord land (leder)

• Professor og prorektor Hanne Leth Andersen, Roskilde universitetet

• Studentrepresentant Borge Alexander Aunan, Hogskolen i Telemark

• Professor emeritus Kirsten Lycke, Universitetet i Oslo

• Studiedirektor Bjorn J. Monstad, Universitetet i Agder

Seniorradgiver Wenche Froestad var komiteens sekretxr. NOKUT onsker a takke den sakkyndigekomiteen for vel utfort arbeid. NOKUT vil ogsa takke alle ansatte og studenter ved Universitetet iTromso som har bidratt til komiteens arbeid gjennom intervjuer med videre.

Denne tilsynsrapporten bestar av rapporten fra den sakkyndige komiteen og Universitetet i Tromsosuttalelse til rapporten. Begge disse dokumentene var grunnlaget for behandlingen i NOKUTs styre 12.desember 2012, hvor folgende vedtak ble fattet:

System for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Tromso godkjennes.

Oslo, 12. desember 2012

Terje Morland

direktor

11

Innhold1 Evaluering av universiteters og hoyskolers system for kvalitetssikring avutdanningsvirksomheten 1

1.1 Evaluering kvalitetssikringssystemet ved Universitetet i Tromso 1

1.2 Kort beskrivelse av Universitetet i Tromso 2

2 Kvalitetssikringssystemet ved Universitetet i Tromso 2

3 Komiteens vurdering av universitetets bruk og nytte av kvalitetssikringssystemet4

3.1 Evalueringens opplegg og innretting 4

3.2 Kvalitetsarbeid og kvalitetssikringssystem pa fakultetsnivh 5

3.3 Kvalitetsarbeid og kvalitetssikringssystem pa studienivä 8

3.4 Sam let vurdering av kvalitetssikringssystemet i lys av evalueringskriteriene 11

4 Konklusjon 14

5 Komiteens rfid om videreutvikling av kvalitetsarbeidet 14

6 Vedlegg 15

Appendiks: Uttalelse til rapport fra sakkyndig komité fra Universitetet i Tromso 20

1 Evaluering av universiteters og hoyskolers system forkvalitetssikring av utdanningsvirksomheten

I forskrift til lov om universiteter og hoyskoler heter det at «Universiteter og hoyskoler skal ha etsystem for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillendedokumentasj on av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet» (§ 2-1, (1)).

Kvalitetssikringssystemet er utdanningsinstitusjonenes redskap for a skaffe seg nodvendig kunnskapfor a kunne vurdere kvaliteten i egne utdanningstilbud. Innenfor rammene av lov og forskrift er detinstitusjonene selv, som ut fra egen storrelse, faglige profil og andre forhold ved institusjonen,bestemmer hvordan systemet skal utformes.

I henhold til lov om universiteter og hoyskoler er det NOKUTs oppgave a evaluere institusjonenessystemer for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten etter kriterier som organet fastsetter. NOKUThar gjennomfort slike evalueringer siden 2003, og innledet \Jaren 2009 sin andre runde med slikeevalueringer. Evalueringskriteriene er i andre runde i stone grad rettet inn mot a vurdereinstitusjonenes bruk og nytte av kvalitetssikringssystemene.

NOKUT bruker sakkyndige komiteer i sine evalueringer. Komiteene skal vurdere hvorvidtinstitusjonene tilfredsstiller kravene til kvalitetssikring av egne studietilbud. En evaluering av etkvalitetssikringssystem er saledes ikke en faglig vurdering av innhold og kvalitet i de enkelte studier,men en evaluering av institusjonens systematiske arbeid for a sikre og forbedre slik kvalitet.

Den sakkyndige komiteen baserer sine vurderinger pa dokumentstudier og pa samtaler med relevanteaktorer ved institusjonen. Det gjennomfores to institusjonsbesok. Under det innledende besoketdiskuterer institusjonsledelsen og evalueringskomiteen status i kvalitetsarbeidet og innrettingen paevalueringen. Komiteens hovedbesok ved institusjonen vil inneholde samtaler med ulike grupper ogaktorer. Komiteen kan her velge a gh mer detaljert inn i utvalgte deler av institusjonenskvalitetssikringssystem og kvalitetssikringsarbeid.

1.1 Evaluering kvalitetssikringssystemet ved Universitetet i TromsoDen sakkyndige komiteen som har evaluert systemet for kvalitetssikring av utdanningen vedUniversitetet i Tromso har bestatt av:

• Professor Asbjorn Roiseland, Universitetet i Nord land (leder)• Professor og prorektor Hanne Leth Andersen, Roskilde universitetet• Studentrepresentant Borge Alexander Aunan, Hogskolen i Telemark• Professor emeritus Kirsten Lycke, Universitetet i Oslo• Studiedirektor Bjorn J. Monstad, Universitetet i Agder

Seniorradgiver Wenche Froestad i NOKUT har weft komiteens sekretwr. Komiteen besokteinstitusjonen 13. mars og 27. - 29. august 2012'. I det innledende besoket hadde komiteen samtalermed universitetsledelsen og med sentrale studentrepresentanter. Ved hovedbesoket hadde komiteensamtaler med tillitsvalgte studenter, emne- og programansvarlige, instituttledere og ledelsen ved tofakulteter. Oversikt over tilsendt dokumentasj on og program for hovedbesoket er lagt ved. Forrapporten ble avlevert, har institusjonen sett et rapportutkast for a. vurdere eventuelle feil ellermisforstaelser.

Komiteens hovedbesok var planlagt til 30. mai til 1. juni, men besoket matte utsettes da flere sentrale aktorer var omfattet av streik.

1

2

1.2 Kort beskrivelse av Universitetet i TromsoUniversitetet i Tromso ble Apnet 1. september 1972, og fusjonerte med Hogskolen i Tromso undernavnet Universitetet i Tromso fra 1. januar 2009. Universitetet har i dag 2533 ansatte og 8324studenter. Det er 6,3 studenter per ansatt i undervisnings- og forskerstillinger, menslandsgjennomsnittet for universiteter er 8,52. Universitetet har seks fakulteter med tilsammen 28institutter og sentre. I tillegg er seks enheter direkte underlagt styret:

FakulteterDet helsevitenskapelige fakultetDet juridiske fakultetDet kunstfaglige fakultetFakultet for biovitenskap, fiskeri og okonomiFakultet for humaniora, samfunnsvitenskap ogIxrerutdanningFakultet for naturvitenska o teknolo i

I folge den tilsendte dokumentasjonen vektlegger universitetet ansvaret for A utdanne kandidater medgode og relevante kvalifikasjoner til sentrale yrker innenfor velferdssamfunnet, som helse, omsorg,kultur og utdanning Samtidig anser institusjonen at innovasjon og verdiskapning i naeringslivet krevergodt kvalifiserte kandidater pa omrdder som naturvitenskap, teknologi og okonomi. Utviklingsarbeidetinnenfor disse omildene skal foregà i et nxrt samarbeid med nazringslivet, kunst- og kulturlivet,offentlig sektor og samfunnet for ovrig. Universitetet skal tilby forskningsbasert utdanning innenforbade tradisjonelle universitetsutdanninger og profesjonsutdanninger, og er alene i Norge om a tilbyutdanning innen blant annet:

• fred og konflikttransformasj on• telemedisin• femarige integrerte grunnskolelxrerutdanninger som hovedform for grunnskolelwrerutdanning• offentlig trafikkflygerutdanning

Universitetet i Tromso ble i 2011 tildelt et S enter for fremragende utdanning i samarbeid medUniversitetet i Oslo — Centre for Professional Learning in Teacher Education (ProTed) som skalutvikle en forskningsbasert og helhetlig lxrerutdanning i samarbeid med partnerskoler.

Universitetet har to sentre for fremragende forskning og deltar i tre sentre for forskningsdrevetinnovasjon. I universitetets strategi heter det at «universitetet skal arbeide for at forskerutdanningenkan forega i strukturerte og godt kvalitetssikrede forskerutdanningsprogram som kan lofte fram nyeforskertalenter». Forskerutdanningen er omfattet av universitetets kvalitetssikringssystem. I 2011 avla114 kandidater doktorgraden ved universitetet, mot 96 kandidater dret for'.

2 Kvalitetssikringssystemet ved Universitetet i TromsoKvalitetssikringssystemet ved Universitetet i Tromso har en fellesdel og en spesiell del som blirtilpasset det enkelte fakultet. Den generelle delen av systembeskrivelsen omhandler elementer somformalet med systemet, sentrale aktorer og ansvarsomrAder for kvalitetssikring og forvaltning avutdanningene, evaluering og analyse. Systembeskrivelsen viser hvordan de ulike aktorene og nivAenerapporterer til universitetets &lige utdanningsmelding. Den omtaler formal, retningslinjer og ulike

2 Tall fra DBH varen 2012.Tall fra DBH.

Andre enheter under st retSenter for kvinne- og kjonnsforskning (Kvinnforsk)Senter for samiske studier (Samisk senter)Tromso Museum --- UniversitetsmuseetUniversitetsbiblioteketUniversitetets videre- og etterutdanning (U-vett)Barentsinstituttet i Kirkenes

metoder for evalueringsaktiviteten. Videre omtales omrAder som bor analyseres for A vurdereutdanningskvalitet, og hvilke nokkeltall og annen informasjon analysene kan bygge pa. Hvert fakultetskal ha egne prosedyrebeskrivelser som inneholder prosedyrer, rutiner og arbeidsfordeling forkvalitetssikring og forvaltning av utdanningsvirksomheten. He le kvalitetssikringssystemet ernettbasert.

Universitetets mal for utdanningsvirksomheten skal vxre utgangspunkt for analyser og rapportering ikvalitetsarbeidet. Universitetets overordnede mai for utdanningsvirksomheten er A ha gode ogrelevante utdanningstilbud som er basert ph forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, ogopprettholde bredde og mangfold i utdanningstilbudet.

Kvalitetssikringssystemet skal bidra til a skape en kultur der utvikling og forbedring av kvalitet star ifokus. God kvalitet skal bli identifisert, og kvalitetssvikt skal avdekkes og bli korrigert. Al le enheterved universitetet har ansvar for A konkretisere arbeidsrutiner og tiltak for a na mAlene forutdanningsvirksomheten. Arbeidet med utdanningskvalitet er inndelt i folgende sju aspekter:

• Styringskvalitet omfatter universitetets evne til a styre og utvikle kvalitetssikringen avutdanningsvirksomheten.

• Rammekvalitet omfatter universitetets arbeid med studentens fysiske, psykososiale ogorganisatoriske lwringsmiljo. Det vil si alle forhold som har betydning for studentenshelse og trivsel.

• Relevanskvalitet omfatter utdanningenes relevans i forhold til samfunnets og arbeidslivetsbehov for kompetanse, og den langsiktige verdiskapningen som utdanningene bidrar til forsamfunnet, kulturen og den enkelte student.

• Inntakskvalitet omfatter nivhet ph studentenes faglige forkunnskaper nAr de begynner pa etstudieprogram slik disse er vektlagt i opptaksregelverk og studieplaner.

• Studieprogramkvalitet omfatter programmets faglige innhold og organiseringen av de ulikedeler som inn& i programmet.

• Undervisningskvalitet omfatter det faglige og pedagogiske nivAet ph, og gjennomforingen av,undervisningsaktiviteter og veiledning.

• Resultatkvalitet omfatter studentenes faglige prestasjoner og lwringsutbytte.

Systembeskrivelsen har 20 kapitler som omhandler ansvar og arbeidsprosesser vedrorendeforvaltningsoppgaver knyttet til utdanningsvirksomheten. Den overordnede beskrivelsen lister opp deulike oppgavene og har lenke til mer konkrete beskrivelsene. Fra universitetets nettsider kan en gá inni de enkelte fakultetenes prosedyrebeskrivelser. Fakultetene har ansvar for a utarbeide egne rutiner for:

• Eksamensadministrasj on• Opptaksarbeid• Kvalitetssikring av praksis i studiene• Etablering/nedlegging/endring av studietilbud• Ansvars- og arbeidsfordeling for fastsetting av emnebeskrivelser og fag- og studieplaner• Tidsbegrensning av studierettigheter• Behandling av permisjonssoknader• Godkjenning/innpassing• Evaluering• System for ekstern evaluering av utdanningene• Kvalitetssikring av konvensjonsrelaterte utdanninger System for handtering av avvik og

korrigerende tiltak skal innga i dette, og det skal foreligge minimumsbeskrivelse painstituttnivh.

Fakultetene kan selv utarbeide flere prosedyrer.

3

4

3 Komiteens vurdering av universitetets bruk og nytte avkvalitetssikringssystemet

I dette kapitlet gir komiteen innledningsvis en begrunnelse for innrettingen av evalueringen. Deretterfolger komiteens vurdering av hvordan systemet brukes og gir nytte i kvalitetsarbeid pa henholdsvisfakultets- og studieniva. Avslutningsvis oppsummerer komiteen sine vurderinger av universitetetskvalitetssikringssystem i henhold til NOKUTs evalueringskriterier.

3.1 Evalueringens opplegg og innrettingNOKUT godkjente kvalitetssikringssystemene ved davxrende Hogskolen i Tromso og Universitetet iTromso i 2006. Etter fusjonen har Universitetet i Tromso et nytt system for kvalitetssikring avutdanningen. Komiteen har merket seg at begge institusjonene ble anbefalt a vurdere graden avvariasjon mellom ulike enheter i organisasjonen og helheten i kvalitetssikringssystemene, og A styrkelwring pa tvers i organisasjonen. Etter komiteens mening beskriver universitetets generellesystembeskrivelse kvalitetssikringssystemets elementer og prosesser ph en oversiktlig og tydelig mate.Ansvarsdelingen mellom sentralt niva og fakultetsniva. framstAr som velbegrunnet og klart definert.Det er ogsa. beskrevet klart hvilke personer og organer som har ansvar for gjennomforing ogoppfolging av tiltak og vedtak i kvalitetsarbeidet. Anbefalingene som de to fusjonerte institusjonenefikk i forrige evalueringsrunde, tyder imidlertid pi at det kan vaere aktuelt A folge opp hvordan dettefungerer i praksis.

I sitt skriv om status og utfordringer i kvalitetsarbeidet forut for komiteens innledende besok,framholder universitetsledelsen utfordringer med studentenes involvering i det systematiskekvalitetsarbeidet, i arbeidet med A fornye studienes lwrings- og vurderingsformer, det A sikre at denomfattende rapporteringen til utdanningsmeldingene bidrar til kvalitetsutvikling og forbedringer avutdanningsvirksomheten og at det systematiske kvalitetsarbeidet ikke synes A va2re tilstrekkeligprioritert ved alle enheter. I skrivet framkommer det at universitetet selv vil evaluererapporteringsrutinene og modeller for utdanningsledelse i lopet av Aret. Tre fakulteter har fattforlenget frist til a ferdigstille sine prosedyrebeskrivelser med begrunnelse i at fusjonsprosessen fortetil omlegginger i organisering og tilpassing av innholdet i flere av studiene. Se lye fusjonsprosessen bledermed mer tidkrevende enn beregnet.

Universitetsledelsen har ukentlige faste moter med studenttillitsvalgte ph institusjonsniva. Studenteneframholdt at de har posisjoner i alle aktuelle organer, at de opplever a bli bort og at de i stor grad fargjennomslag for sine synspunkter. I henhold til kvalitetssikringssystemet skal det ogsh vxre fastemoter mellom ledelsen og studenttillitsvalgte pa andre nivAer i organisasjonen. Studentenes reellemedvirkning er viktig i kvalitetsarbeidet. Komiteen valgte derfor A ha samtaler med tillitsvalgtestudenter fra flere organisasjonsnivaer under sitt hovedbesok.

Universitetets utdanningsmeldinger inneholder adekvat informasjon og analyser, og disse folges oppmed forslag til tiltak og krav til fakultetene. Meldingene viser eksempler pA at vedtatte tiltak er Mittimplementert, og resultater av gjennomforte tiltak droftes i pafolgende utdanningsmelding.Universitetet synes a ha et bevisst forhold til hvilke problemer som krever innsats over tid, ogutdanningsmeldingene omtaler tiltak som ennA ikke er blitt lost. Gjennom innledende dokumentstudierog besok fikk komiteen inntrykk av at universitetet har utarbeidet og implementert et system forkvalitetssikring som favner hele utdanningsvirksomheten, og at systemet er i aktiv bruk. Komiteen har

derfor valgt a vurdere universitetets bruk og nytte av kvalitetssikringssystemet gjennom astudereutvalgte deler av kvalitetsarbeidet noe nxrmere, framfor a innrette evalueringen mot en bredgjennomgang av systemet.

Komiteen har merket seg at fakultetene har store friheter til selv a utforme kvalitetssikringen rundt deenkelte studiene. Mye av ansvaret for det studienwre kvalitetsarbeidet ligger naturlig nok pastudienivaet, og rapporteringene fra dette nivaet gar i all hovedsak til instituttene som igjen rapporterervidere til fakultetsniva. Komiteen har derfor valgt a se nwrmere pa kvalitetsarbeidet pa fakultetsniva,og vurdere i hvilken grad fakultetene oppfyller de forpliktelser de er tillagt i den overordnedesystembeskrivelsen. For a avgrense evalueringen har komiteen valgt a studere dokumentasjon og hasamtaler med sentrale aktorer ved to fakulteter, henholdsvis Fakultet for naturvitenskap og teknologiog Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lxrerutdanning. For a fa innblikk i hvordanfakultetenes prosedyrer og rutiner innvirker pa kvalitetsarbeidet i praksis, har komiteen ogsd mattetvurdere kvalitetsarbeidet pa studieniva. I denne forbindelse har komiteen, av kapasitetsgrunner,konsentrert sine vurderinger til kvalitetssikring av studienes faglige innhold og pedagogisk kvalitet.4De to studiene som er vurdert er henholdsvis bachelorstudiet i sosiologi og bachelorstudiet isamfunnssikkerhet og miljo.

3.2 Kvalitetsarbeidogkvalitetssikringssystem pa fakultetsnivhEt av de fakultetene som ble valgt ut som case, har fra universitetsledelsens side fatt forlenget frist for

utarbeide prosedyrebeskrivelser. Tilsendt dokumentasjon viste at prosedyrer for kvalitetssikring avutdanningen var blitt utarbeidet og vedtatt for komiteens hovedbesok.

Fakultetenes prosedyrer fastslar at alle emner skal evalueres en gang i lopet av en trearssyklus og alltid

forste gang det undervises i emnet. Evalueringen gjennomfores i all hovedsak mot slutten avundervisningsperioden og skal omfatte vurderinger fra bade studenter og faglaerere. Begge fakulteteneoppfordrer til dialogbasert evaluering, men instituttene har frihet til selv a velge metode for evalueringav emner. Begge fakulteter tilbyr bistand i form av web-baserte sporreskjemaundersokelser. Iprosedyrene for Fakultet for naturvitenskap og teknologi fastslas at sporreskjemaet skal tilpasses detenkelte studieprogram. I henhold til fakultetenes prosedyrer skal evalueringer dokumenteres.Resultater av evalueringer og oppfolging av dem skal formidles til studentene.

Systemene for studentevaluering er i funksjon pa begge fakulteter. Informasjon samles inn, analyseresog aggregeres opp til fakultetsniva. Det utarbeides arlige rapporter og handlingsplaner bade pafakultets- og instituttniva. Dokumentasjonen viser eksempler pa at informasjon frastudentevalueringer har fort til konkrete tiltak.

Komiteen ser likevel noen problemer i fakultetenes opplegg for studentevalueringer. Tidspunktet foremneevalueringene er ett problem. Nar det evalueres forst mot slutten av undervisningen i ernnet, vileventuelle tiltak forst komme neste studentkull til gode. Evalueringer som gjennomfores etteravsluttende emneoppgave, stimulerer lite til respons, da studentene ofte har flyttet sin oppmerksomhettil neste emne. Studentene mente at dette virket demotiverende. Tiltak som igangsettes neste semesterer vanskeligere a fonnidle tilbake til de studentene som svarte pa evalueringen. Evalueringsformensynes ogsa ofte a vxre et problem. Samtalene komiteen hadde med lwrere og studenter, tyder pa

4 Dette betyr blant annet at komiteen ikke har hatt fokus pa kvalitetssikring av relevans i studiene.

5

6

utstrakt bruk av de web-baserte sporreskjemaene som fakultetene tilbyr. Skjemaene blir ikke alltidtilpasset de enkelte studiene. Dersom slike undersokelser skal viderefores, bor det stilles krav til atfaglwrere og tillitsvalgte studenter bidrar til a utarbeide sporsmAl som er tilpasset det enkelte studium.Etter komiteens mening bor fakultetene vurdere a utarbeide forslag og maler ogsh for andre

evalueringsformer.

Fakultetene er noe forskjellige nàr det gjelder kvalitetssikring av praksis. Fakultet for humaniora,samfunnsfag og lwrerutdanning har studier med mye obligatorisk praksis, og fakultetet har utarbeidetgrundige retningslinjer for gjennomforing og forvaltning av studentenes praksis. For derammeplanstyrte utdanningene fore& praksis i hovedsak ved praksisinstitusjoner som instituttet haravtale med. Det er egne praksisplaner og emneplaner for det enkelte studietilbud som spesifisererpraksisopplwringen. Tilde ling av praksisplass skal skje pa bakgrunn av en faglig vurdering av utbyttestudenten vil fa. Praksis anses som et emne og evalueres pa samme mate som andre emner. Al lelwrerutdanningene skal ha egne praksisplaner, som blant annet beskrivelser studentenesegenvurderinger og veiledende vurdering.

Fakultet for naturvitenskap og teknologi har ogsh utarbeidet rutiner for kvalitetssikring av praksis istudiene. Instituttene er ansvarlige for godkjenning og administrasjon av praksisen.Sivilingeniorstudiet har krav om seks ukers praksis. Det vanlige her er at praksisen gjennomfores somen sommerjobb. Denne praksisen er ikke organisert som et emne, og det gjennomfores heller ingenemne-evaluering. I ingeniorutdanningene kan studentene ha praksis med et omfang pa inntil 10

studiepoeng. Denne kan inngâ i valgfrie emner eller i tekniske spesialiseringsemner. Denne praksiseninn& i et emne og skal evalueres som et hvert annet emne. Det er utarbeida egne retningslinjer forpraksisen. Etter komiteens mening har begge fakultetene utarbeidet adekvate prosedyrer forkvalitetssikring av praksis.

Det er utarbeidet prosedyrer for intern evaluering av hele studieprogram ved begge fakulteter. Iprosedyrebeskrivelsen for Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lwrerutdanning framgar detat studieprogramevalueringer skal gjennomfores en gang per hr av programledelsen. Mater mellomansatte i programledelse og studenter anbefales, men programledelsen bestemmer selv metode ogtidspunkt. Ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi tilsier prosedyren at det skal gjennomfores engrundig studieprogramevaluering som omfatter alle studenter ph programmet hvert annet hr. I periodenmellom disse evalueringene skal det gjennomfores en kortere evaluering av forste studiehr. Ogsá dettefakultetet anbefaler instituttene a benytte dialogbasert evaluering. Begge fakulteter henviser tiluniversitetets overordnede kvalitetssikringssystem for beskrivelse av innholdet i programevaluering.De nettbaserte systembeskrivelsene har lenke til det sentrale systemet. Det er angitt frister forgjennomforing og rapportering i begge prosedyrene.

Begge fakulteter har utarbeidet prosedyrer for ekstern evaluering av studieprogram. Ved Fakultet forhumaniora, samfunnsvitenskap og lwrerutdanning skal det hvert ar velges ut to studier for eksternevaluering. Utvelgelsen skjer ph bakgrunn av nokkeldata og interne programevalueringer. Utvalg avprogram og fastsetting av mandat for komiteen skjer ph fakultetsniv5., men instituttene kan gi innspilltil komiteens mandat. Rapporter fra den interne evalueringen av studieprogram skal sendes tilfakultetene som skal vurdere kvalitetsutvikling over tid og gi tilbakemelding til instituttene omkvalitetsforbedrende tiltak. Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og la:rerutdanning har ogsâgjennomfort eksterne programevalueringer, og komiteen har hatt tilgang til to slike rapporter. De torapportene er relativt forskjellige, og det er tydelig at mandatene for evalueringskomiteene blir

tilpasset den enkelte evaluering. Fakultetsledelsen opplevde disse evalueringene som sywrt nyttige.Etter komiteens vurdering kan det vxre fornuftig 5 ha vide rammer, slik at evalueringer kan vinklesulikt etter behov. Dette apner ogsa. for at evalueringens treffsikkerhet kan forbedres gjennom at ulikeinteressenter (ledelse, fagmiljo, studenter eller eksterne aktorer) trekkes inn ved utformingen av denenkelte evaluering. Fakultet for naturvitenskap og teknologi planlegger a gjennomfore slikeevalueringer fra og med hosten 2012 eller varen 2013, og gjennomfore evaluering av minst ettstudieprogram minimum annethvert hr.

Sam let sett mener komiteen at begge fakulteter har tydelige og gode evalueringsprosedyrer.

Fakultetene har ansvar for a samle inn rapportering fra instituttene og gi innspill til universitetetsutdanningsmelding. Komiteen har fat tilsendt siste ars rapport og arsplan fra begge fakultetene. Beggefakulteter har tilfredsstillende rapporter og arsplaner som viser at resultater fra kvalitetsarbeidet bliranalysert, og at tiltak iverksettes. Dokumentasj on og samtaler tyder pa at kvalitetssikringssystemetframbringer relevant informasjon som analyseres og forer til at tiltak blir satt i gang. Samtalenekomiteen hadde med tillitsvalgte studenter og emne- og programansvarlige, tyder imidlertid pa atfakultetenes formidling om oppfolging av evalueringene ikke helt fungerer etter intensjonen.

Fakultetene har organisert doktorgradsutdanningen som ett program pa fakultetsniva medspesialiseringer eller studieretninger innen ulike disipliner. Komiteen har merket seg at beggefakultetene hadde relativt mange studieretninger. De to fakultetsledelsene mente atdoktorgradsprogrammene har fagmiljoer som er robuste nok til a tilfredsstille nasjonale standarder, ogat det er programnivaet som ma males opp mot nasjonale standarder, ikke de enkelte studieretninger.

Universitetsstyret har ansvar for a vedta oppretting og nedlegging av studieprogram ogstudieretninger, herunder se til at alle kriterier og standarder er oppfylt ved etablering av nyestudieprogram. Fakultetene har ansvar for a kvalitetssikre all utdanning som tilbys ved fakultetet, ogfremmer forslag om oppretting av nye studier for universitetsstyret. Fors lag til nye studier skalbeskrives i henhold til fastsatte maler. Fakultetene har ansvar for a sikre at pagaende og planlagtestudieprogram tilfredsstiller nasjonale standarder. Komiteen har ratt inntrykk av at slike vurderingerkan va2re utfordrende for en fakultetsledelse som befinner seg nxrt de aktuelle fagmiljoene. I lys avdette vil komiteen anbefale at Universitetet i Tromso styrker de prosedyrene pa institusjonsnivd sombidrar til a kvalitetssikre de vurderinger som gjores pa fakultetsnivd med hensyn til innfrielse avnasjonale standarder.

I forbindelse med fusjonsprosessen ble alle universitetets studier gjennomgatt, og ved eksempelvisFakultet for humaniora, samfunnsfag og lxrerutdanning ble fire studier nedlagt i denne prosessen.Fakultetsledelsen ved dette fakultetet framholdt ogsa. at ekstern evaluering av studieprogram er etviktig verktoy for a vurdere hvorvidt det er behov for vesentlig endringer eller ayvikling avstudieprogram.

Fakultetene har organisert deltakelse i studieutvalg/utdanningsutvalg noe ulikt. Ved Fakultet forhumaniora, samfiinnsvitenskap og lwrerutdanning bestar utdanningsutvalget av prodekan(leder), toansatte i undervisnings- og forskerstillinger, en teknisk/adrninistrativt ansatt og to studenter. Fakultetfor naturvitenskap og teknologi har et studieutvalg som bestar av prodekan(leder), instituttlederne forhvert institutt og fire studentrepresentanter. Dekanen er vararepresentant for prodekan. Studiesjefen ersekretwr for utvalget. Denne sammensetningen gjor at utvalget har medlernmer som er sywrtkompetente og i posisjon innen de enkelte studier. Organiseringen kan styrke iverksetting og

7

8

oppfolging av tiltak. Pa den annen side kan en risikere at instituttlederne i for stor grad fungerer somrepresentanter for sitt eget institutt. Etter komiteens vurdering kan dette gjore at utvalget fungererkonserverende. Komiteen ser at universitetet har prosedyrer, maler og organer for a kvalitetssikre nyestudietilbud. Uavhengig av organisering av utvalg, anser komiteen at nwrheten til fagmiljoene alltid vilkunne gjore det vanskelig for fakultetsnivaet a fatte vedtak om a legge ned et studietilbud. Destudenttillitsvalgte mente de i liten grad var involvert i arbeidet med a analysere infonnasjon ogforesla tiltak. De hadde heller ikke fatt tilfredsstillende opplwring i rollen som tillitsvalgt. Studentenehar representanter, men innkallinger blir enkelte ganger oversett og det er ingen systematikk ioverforing av informasjon til nye studentrepresentanter. Etter komiteens mening, er det behov for astyrke studentenes involvering i kvalitetsarbeidet.

Pa institusjonsniva har lwringsmiljoutvalget ansvar for a vurdere kvaliteten i lwringsmiljoet og istudiene. I samtalene med komiteen framsatte fakultetsledelsen et onske om at det i tillegg bleopprettet et forum hvor fakultetenes ledelse og universitetsledelsen samlet kunne diskutereutdanningskvalitet. Komiteen stotter dette onsket.

Sam let sett er det komiteens inntrykk at fakultetsnivazt forst og fremst har en strategisk ogoppfolgende rolle. Fakultetet fastsetter prosedyrer og tilbyr hjelp for gjennomforing av den web-baserte emneevalueringen. Ingen av fakultetene har egne kvalitetssikringsutvalg. Ved Fakultet forhumaniora, samfunnsfag og lwrerutdanning blir kvalitetssikringsrapporter behandlet i programstyrerog i utdanningsutvalget. Ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi behandles rapportene istudieutvalget og i fakultetsstyrene. Komiteen ser at fakultetene har fora for a rapportering og vurderetiltak. Komiteen fikk imidlertid ikke inntrykk av at utvalgene var involvert i a spre ideer til god praksiseller til pedagogisk utvikling. Etter komiteens mening bor fakultetene utvikle fora, eller benytteeksisterende organer til aspre god praksis, ideer til undervisningsformer og liknende. Studentenesinvolvering i kvalitetsarbeidet ma styrkes.

3.3 Kvalitetsarbeid og kvalitetssikringssystem pa studieniváInstituttene har ansvar for a sikre faglig og pedagogisk kvalitet i undervisningen. Det instituttet somhar ansvar for et studieprogram, skal ivareta helheten i programmet og sikre den tematiskeorganiseringen av det, uavhengig av de organisatoriske avgrensninger som instituttene og fakultetenerepresenterer. Instituttene ledes av ansatte instituttledere. Studieprogrammene kan ha programstyrersom ledes enten av instituttleder eller en oppnevnt leder, eller det kan vxre en ansatt studieleder forprogrammet. I samtalene med instituttledere og programansvarlige hevdet flere at det var «lang veiopp». painstituttniva var det ogsá vanskelig afinne igjen forslag som ble spilt inn i rapporteringen.Det var imidlertid stor enighet i at fakultetet ga god service. Instituttlederne ved Fakultet fornaturvitenskap og teknologi var fornoyd med organiseringen av studieutvalget som gir dem et fellesforum for a diskutere utdanningskvalitet.

Instituttene har ansvar for a foreta emneevaluering, og kan selv velge evalueringsopplegg innenforrammene av fakultetenes prosedyrer. Instituttene lager handlingsplaner og har arlig gjennomgang avstudieplanene. Instituttledeme sa det som viktig a skape motivasjon i fagmiljoene, sorge for progresjoni studiet, vurdere emnebeskrivelser, tenke helhet og relevans i studiene, og a sikre at emner som tilbyshar et studentantall som kan gi et studentmiljo. Instituttlederne skal folge opp ansatte gjennom arligemedarbeidersamtaler. Instituttlederne framholdt kontakten med de tillitsvalgte studentene som viktig,og var tillegg apne for ad hoc henvendelser fra studenter.

Komiteen fikk inntrykk av at institutt- og programnivh.et hadde god kjennskap til og bruktefakultetenes prosedyrer, og at systemet ble ansett som viktig. Samtidig brukte emne- ogprogramansvarlige ogsá mer uformelle metoder for a utvikle undervisningen. De skaffet segvurderinger fra studentene i forbindelse med undervisningen, gjennom innleveringer og de bertillitsvalgte studenter ta opp ulike forhold i klassemoter. Det var ogsh vanlig at studentene tok direktekontakt med faglaerer, emne-ansvarlige, programansvarlige eller instituttlederne for a ta opp forhold deonsket a endre. Komiteen fikk inntrykk av at slike ad-hoc henvendelser var akseptert og kunne fungerefor bade studenter og ansatte. Denne mer uformelle kvalitetsutviklingen kan va2re egnet til a justereenkle forhold i den daglige arbeidet. Imidlertid er det et problem at denne type kvalitetsarbeid ikkedokumenteres, det blir sva2rt personavhengig og det er lite egnet til a lose vanskelige problemer. Det erogsh viktig at slike ordninger ikke undergraver det systematiske kvalitetsarbeidet.

Studentene mente quest-back-opplegget for emneevalueringer var passiviserende og onsket fleremuntlige, engasjerende evalueringsformer. De enme- og programansvarlige syntes atevalueringsformen ga for lite interessant informasjon. Samtidig fikk komiteen inntrykk av at denneevalueringsformen nwrmest alltid ble anvendt ph studier med mange studenter. I tillegg til atstudentene ofte er lite motiverte for a evaluere pa slutten av semesteret, synes kommunikasjonsformeni seg selv h were et problem. Universitetet har som prinsipp at studentene skal kontaktes via denepostadressen de har fátt fra universitetet. Studentene mente at fastudenter brukte denne aktivt, og atstudentene ikke alltid sorger for at universitetets henvendelser videresendes. Studentene overserdermed ogsh gjerne henvendelser om evaluering. Komiteen mener universitetet bor bidra til athenvendelser fra universitetet blir videresendt til adresser studentene anvender jevnlig.

Studentene etterlyste systematiske underveisevalueringer. Det er mer motiverende for studentersvare ph evalueringer Ilk de selv kan ha fordeler av eventuelle endringer. Komiteen anbefaler atuniversitetet vurderer metoder for studentevaluering og legger stone vekt ph evalueringer underveis istudiet. Samtalene under institusjonsbesoket tyder ph at det finnes gode evalueringsmetoder sominvolverer flere studenter i mange fagmiljoer. Universitetet har ogsh sterke pedagogiske miljoer somkan bidra med ideer.

Ifolge systembeskrivelsen skal studentene ratilbakemelding om resultater av evalueringer. Detillitsvalgte studentene komiteen motte, mente at dette i liten grad ble gjort. Studentene syntes likevelha tiltro til at tiltak ble satt i verk, og som tillitsvalgte merket de enkelte ganger at ting var rettet oppInstituttlederne innsá at manglende tilbakemeldinger kunne were et problem. Forklaringen kan oftevxre at det tar tid fra en evaluering er analysert og tiltak satt i gang, for en kan gi tilbakemelding.Studentene som deltok i evalueringen, kan vxre vanskelig a fa kontakt med fordi de er spredt ph nyeemner eller studier.

Instituttledere og programansvarlige la stor vekt ph oppfolging av evalueringer og mente det var stortengasjement i faggruppene. De ansh at tilfeller av gjentatte klager pa enkelte faglxrere, var detvanskeligste a lose. Flere mente «verktoykassa» inneholdt for fa effektive virkemidler i dissevanskelige sakene. Universitetet har gode universitetspedagogiske kurs, men disse opplevdes gjernesom lite relevante for ansatte med lang ansiennitet. Komiteen anser at spesialtiltak overforenkeltpersoner kan virke lite motiverende, og kan oppleves som stigmatiserende. Det kan derfor vxrebedre med pedagogiske tiltak som involverer hele fagmiljoet.

9

10

Som nevnt anser komiteen at fakultetene har tilfredsstillende prosedyrer for kvalitetssikring av praksis.Komiteen vil likevel knytte noen kommentarer ut fra samtalene ph programniva. I bachelorstudietsamfunnssikkerhet- og miljo er det mulig a velge praksis som valgfag, og i samtalene kom det fram atstudentene kjente til at det hadde vwrt problemer knyttet til praksisstudiene. Komiteen mener derfor atuniversitetet bor vurdere sine metoder for a kvalitetssikre denne type praksis, og sorge for atpraksisplassene blir formelt evaluert av studentene.

Komiteens samtaler pa de to fakultetene tydet pa at bade institutt- og programnivA har lagt ned myearbeid i a utarbeide lxringsutbyttebeskrivelser. Dette arbeidet ble omtalt som sywrt positivt. Det ertydelig at bade overordnet studieplan og emnebeskrivelser er omarbeidet i betydelig grad. Dette harfort til nye arbeidsformer for studentene og nye vurderingsformer. Studentene komiteen traff, kjentegodt til arbeidskrav og hadde mye skryt av undervisningen. Studieplanen var ny, og det variertehvordan studentene opplevde den. Enkelte syntes det var vanskelig A f oversikt over helheten, men atenmebeskrivelsene var gode. Studentene mente at arbeidskrav var veldig godt beskrevet. Studentenevar ogsa godt fornoyd med eksamensformer. Mye bruk av problemlosende oppgaver med realistiskeeksempler gjorde at de opplevde eksamen som relevant, og at studentene fikk vist sine kunnskaper ogforstaelse ph en god mate.

Program- eller instituttstyrene far tilsendt bearbeidede nokkeldata to ganger i aret. Dataene brukessammen med emne- og programevalueringer i vurdering av studiene pa program- og instituttnivA. Derapporter og Arsplaner som komiteen har fatt tilsendt, viser at den informasjonen systemet frambringerblir analysert i forhold til fastsatte mM. I arsplanene er det fastsatt tiltak og angitt ansvar foroppfolging. Det framkommer at det er relativt hoyt frafall i enkelte studier. Fagmiljoene forklarte dettemed at mange studenter kornmer direkte fra videregaende skole uten a ha gode nok forutsettinger fordet studiet de hadde valgt. Universitet har forsokt ulike tiltak for A redusere frafallet. Deprogramansvarlige framholdt at det ma vxre en grense for spesielle tiltak overfor studenter som star ifare for a stryke eller falle fra. Enkelte studenter har valgt et fag de ikke har kunnskaper nok tilmestre. Studentene mente at universitetet bor pase at informasjon om studiene er tydelig nok nar detgj elder krav til forkunnskaper.

Pa begge fakulteter var instituttene inndelt i faggrupper eller fagteam som syntes A were viktige forafor a diskutere utdarmingskvalitet. Fra de to utvalgte studiene fikk komiteen inntrykk av at det vargode rutiner for den arlige gjennomgangen av studieplanene. Fagmiljoene syntes a vxre godt integrertog organisert med felles diskusjoner i fagteam og lwrennoter. Det er viktig at fagmiljoene har godekollegiale diskusjoner. Studentene er involvert i formelle organer som programstyrene. For atstudentene skal ha reell innflytelse, er det viktig at fagmiljoet ikke i realiteten har avgjort saker somskal droftes i programstyrene. Komiteen fikk inntrykk av at det ikke var organisert fagutvalg i allestudier. Fagutvalg kan fungere godt som arena for a engasjere studentene, og komiteen vil anbefale atuniversitetet stoner dannelse av fagutvalg der studentene tar initiativ til slike. Det synes a vxre etproblem at studentene i liten grad deltar i kvalitetsarbeidet. Studentorganisasjonen far valgtrepresentanter til formelle utvalg. Studentorganisasjonen har ogsa arrangert kurs for tillitsvalgtestudenter, men har ikke kapasitet til a gjennomfore dette pa arlig basis. Fusjonen har fort til endringersom ogsa gir utfordringer for studentorganisasjonen. Komiteen anser det som viktig atstudentorganisasjonen bidrar i kurs for studentrepresentanter, men vil understreke universitetets ansvarfor at studenter som patar seg tillitsverv i kvalitetsarbeidet, far nodvendig opplwring.

Lay studentdeltakelse i kvalitetsarbeidet kan skyldes at studentene i liten grad er pa campus utenom

undervisningen. Komiteen fikk ogsa forstaelse av at enkelte studier hadde swrskilte utfordringer. Etproblem ved flere studier er at studentene ikke kjenner hverandre swrlig godt. Dette gjaldt studier som

besto av mange spredte emner hvor studentene kommer fra ulike studier. Studentene mente ogsa at det

var vanskelig a bli kjent med andre studenter dersom undervisningen i stor grad foregikk i

forelesninger, og hvor det var lite bruk av seminarer eller grupper. Komiteen fikk hore flere eksempler

pa at tiltak fra instituttenes side, blant annet ble det avhold fagdager og organisert fagutvalg. StudietSamfunnssikkerhet og miljo er tverrfaglig, relativt nyopprettet og lokalisert utenfor campus. Det er

heller ikke fagutvalg ved studiet, men klassetillitsvalgte forsoker a opprette dette. Klassetillitsvalgte

har heller ikke posisj on i direkte tilknytning til studentorganisasjonen. Det syntes vxre liten stotte

rundt rollen som klassetillitsvalg, og komiteen fikk hore at det kunne ywre vanskelig a fa gjennomslagfor studentenes synspunkter og forslag. Komiteen mener universitetet aktivt ma bidra til at fagutvalg

opprettes der slike ikke finnes.

De tillitsvalgte studentene hadde mye godt si om undervisning, arbeidsformer og vurderingsformer.Den gode tilgjengeligheten til faglwrere, emne- og programansvarlige og instituttledere er yiktig for

dem. Systemet legger ogsa opp til formaliserte moter mellom tillitsvalgte studenter og ledelse pa

program- og instituttniva. Studentenes deltakelse i kvalitetsarbeidet er sva:rt viktig, og syntes likevel avxre en utfordring. Komiteen anbefaler at universitetet prioriterer ressurser til aarbeide med dette i

samarbeid med studentorganisasjonen.

3.4 Sam let vurdering av kvalitetssikringssystemet i lys av evalueringskriterieneKriterium 1: Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskulturNOKUT skal vurdere hvorvidt kvalitetssikringssystemet fremmer bred deltakelse i kvalitetsarbeidet

blant ansatte og studenter og deres demokratiske organer, om det stimulerer til et kvalitetsarbeid som

er preget av bpenhet engasjement og forbedringsvilje, og om informasjon og vurderinger er

dokumenterte og tilgjengelige.

Etter komiteens mening er kvalitetssikringssystemet tydelig beskrevet bade i trykte hefter og somnettbasert system. Det er lett a orientere seg i systemet som har egne innganger for studenter og

ansatte. Samtalene under komiteens besok tyder pa at systemet er vel ansett blant ledere og andreansatte. Komiteen fikk inntrykk av at kvalitetssikringssystemet ble oppfattet som et viktig verktoy iarbeidet med a utvikle kvalitet i studiene. Det er opprettet utvalg og moteplasser i kvalitetsarbeidet pa

alle nivã. Komiteens moter med emne- og programansvarlige og instituttledere tydet pa at fagmiljoenevar engasjert i arbeidet med utdanningskvalitet, og at de hadde moteplasser som var relevante.

Studentenes involvering i det formelle kvalitetsarbeidet syntes a fungere svxrt godt pa

institusjonsniva. Studentene komiteen traff pa dette nivaet, var sywrt godt orientert om

kvalitetssikringssystemet, de deltok aktivt i kvalitetsarbeidet og hadde ukentlige moter medinstitusjonsledelsen. Studentene opplevde at deres synspunkter ble hort og at de fikk gjennomslag.Selv om det er studentdeltakelse i formelle organer, fikk komiteens inntrykk av det representative

studentdemokratiet pa fakultets- og instituttniva var noe svakere. Universitetet bor finne tiltak for a

styrke studentenes deltakelse pa disse nivaene i organisasjonen. Det synes ogsâ a ywre et problem atmange studenter ikke sjekker e-postadressen de far fra universitetet. Universitetet bor pase at

studentene sorger for at henvendelsene automatisk videresendes til e-postadresser som de anvender

11

12

jevnlig.

Kriterium 2: Mal, plan og ledelsesforankringNOKUT skal vurdere hvorvidt kvalitetssikringssystemet er beskrevet slik at det angir de malsettinger,prosesser, aktorer og fora som inngar, om det er forankret i ledelsen og besluttende organ pa de ulikenivaer, om arbeids- og ansvarsfordeling i kvalitetsarbeidet er fastsatt, og om selvekvalitetssikringssystemet gjores til gjenstand for jevnlig evaluering og utvikling med sikte painstitusjonens eget behov.

Kvalitetssikringssystemet er organisert med tydelig arbeidsdeling og fastsetting av ansvar pa allenivaer i organisasjonen, og systemet framstar som godt integrert i universitetets ovrige plan- ogstrategiprosesser. Komiteen vil imidlertid anbefale at institusjonsnivaet styrkes nar det gjelder avurdere eksisterende og planlagte studier opp mot nasjonale standarder, samt at det etableres et fellesfakultetsovergripende kvalitetsforum. Universitetet bor selv vurdere hvorvidt et slikt forum skal havedtaksmyndighet og dermed organiseres med representasjon fra ansatte og studenter, eller om detsnarere er et behov for en uformell moteplass for alle faglige ledere pa fakultets- og institusjonsniva.

Komiteen har gjennomgatt universitetets utdanningsmelding og rapporter fra programniva, institutt ogfakultet, samt arsplaner fra institutt- fakultets- og institusjonsniva. Etter komiteens vurdering haruniversitetet et godt system for a fastsette mal og planer for kvalitetsarbeidet. Systembeskrivelsen ertydelig med hensyn til roller og ansvar i kvalitetsarbeidet. Samtalene under institusjonsbesoket tydetpa at kvalitetssystemet er godt forankret i ledelsen pa alle niva i organisasjonene. De lederne komiteensnakket med, hadde adekvate fora og moteplasser for a integrere kvalitetsarbeidet.

Kriterium 3: Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studieneNOKUT skal vurdere hvorvidt sikring og vurdering i hvert enkelt igangsatt studium bygger painformasjon som innhentes systematisk og fraflere kilder, og om systemet har scerskilte prosesser for akvalitetssikre oppretting av nye studier.

Etter komiteens mening har universitetet utarbeidet et godt system for a samle kvantitative data somsendes program og institutt flere ganger arlig. Universitetet har utarbeidet gode prosedyrer forevalueringer fra studenter og faglwrere. Systembeskrivelsen har tydelige beskrivelser av de ulikeevalueringene, og studenter og ansatte kan velge tilpassede innganger i det nettbaserte systemet.Dokumentasjonen viser at evalueringene gjennomfores pa alle nivaer.

Samtalene under institusjonsbesoket tydet pa at quest-back-systemet ble brukt uten at evalueringeneframbrakte mye nyttig informasjon til de emne- og programansvarlige. Komiteen vil anbefale atuniversitetet i stone grad anvender andre evalueringsformer, endrer pa emneevalueringstidspunkt oggj or mer bruk av underveisevaluering.

De emne- og programansvarlige hadde mange uformelle metoder for a fa studentenes vurderinger, oguniversitetet har en generell apen-dor-holdning overfor studentene. Komiteen ser ikke noe problem i atslik kontakt anvendes ad hoc i undervisningen, eller for a lose enkle problemer i det daglige. Dettedokumenteres imidlertid ikke, og det bor ikke komme i stedet for det systematiske kvalitetsarbeidet.

Etter komiteens vurdering har universitetet iverksatt gode opplegg for interne evalueringer av helheteni studiene, og for eksterne evalueringer av studieprogrammer.

Kriterium 4: Analyse, vurdering og rapporteringNOKUT skal vurdere hvorvidt den informasjon som systemet genererer analyseres, vurderes ogframstilles for ansvarlige fora og ledelsesniva.

I tillegg til resultater fra evalueringer blir det fra sentralt hold utarbeidet statistiske data med nokkeltallsom sendes program- og instituttstyrer og fakultetene. Etter komiteens mening har universitetet goderutiner for hvordan innsamlet informasjon skal analyseres, og hvordan vurdering av tiltak skal forega.Komiteen fikk inntrykk av god aktivitet i dette arbeidet bade pa emne-/programniva og painstituttniva. Fagmiljoene syntes ogsa a ha gode rutiner for systematisk arlig gjennomgang avstudieplanene. Lwrerne diskuterte ofte kvalitetsarbeid pa lxrermoter hvor studentene ikke deltar.

Studentene har medvirkningsmulighet i alle formelle forum som programstyrer, instituttstyrer ogutvalg pa fakultetsniva. Samtalene med tillitsvalgte studenter tydet likevel pa at studentene ikke alltiddeltok i arbeidet med a analysere data og vurdere tiltak. Det er viktig at studentene bidrar i dennedelen av kvalitetsarbeidet, og universitetet bor sammen med studentrepresentantene vurdere behov fortiltak for a styrke studentenes medvirkning i dette.

Den tilsendte dokumentasjonen viser at det er satt mal for kvalitetsarbeidet og at disse rapporteres pa.Det utarbeides handlingsplaner pa alle nivaer. De rapporter og planer komiteen har sett, gir inntrykkav en god oppfolging av mM og tiltak. Etter fusjonen gjennomforte universitetet en systematiskgjennomgang av alle studier, blant armet med hensyn til rekruttering, gjennomstromming og frafall.Prosessen resulterte i at enkelte studier ble avviklet. I dagens system vil eksteme evalueringer avstudieprogram kunne brukes for a vurdere hvorvidt studier skal avvikles, dersom nokkeltall og interneevalueringer gir grunn til bekymring.

Kriterium 5: Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedringNOKUT skal vurdere hvorvidt tiltak for forbedringer vurderes og iverksettes pa grunnlag av dekvalitetsanalysene som gjores. Dette gjelder bade tiltak i tilfeller av svikt i forhold tilakkrediteringskravene, og tiltak for a videreutvikle studiekvaliteten.

Tilsendt dokumentasjon tyder pa at gjennomforte analyser leder til konkrete tiltak. Komiteens inntrykkvar at det i fagmiljoene og pa instituttniva foregikk et aktivt kvalitetsarbeid med sikte pa avidereutvikle studiene. Analysene som gjennomfores, forer til at det blir foreslatt tiltak. Tiltakene blirimplementert, og resultatene av dem blir vurdert i pafolgende rapporter. Systemet avdekker i enkeltetilfeller avvik, som for eksempel gjentatte klager pa forelesere. Samtalene tydet pa at dette ble fulgtopp med medarbeidersamtaler og i noen tilfeller omdisponering av personalressurser. Komiteen fikklikevel home at det er en begrenset «verktoykasse» i slike tilfeller. I samtalene med komiteen ble detogsa fremmet onske om tydeligere informasjon om evalueringsresultater til studenter og ansatte.

13

14

4 KonklusjonEtter komiteens vurdering har Universitetet i Tromso et system for kvalitetssikring som omfatter allesider ved utdanningsvirksomheten. Kvalitetssikringssystemet er presist beskrevet med hensyn tilaktiviteter, ansvar, delegering og tidsfrister, og systemet er godt integrert mot ovrig planverk.Kvalitetsarbeidet er organisert slik at det legges til rette for bred deltakelse fra ansatte og studenter.Studentene syntes ywre sva:rt godt involvert i kvalitetsarbeidet pa institusjonsniva, og de harrepresentanter i aktuelle fora pa studie- institutt- og fakultetsniva. Det syntes likevel a were behov for

styrke studentenes medvirkning og innflytelse.

Komiteen mener at systemet er egnet til a avdekke kvalitetssvikt, og universitetet har dokumentert atsystemet er i aktiv bruk. Gjennom kvalitetssikringssystemet blir informasjon innhentet systematisk.Informasjonen blir analysert og rapportert oppover i organisasjonen. Rapportene inneholder forslag tiltiltak, og resultater av igangsatte tiltak blir vurdert i pafolgende rapporter.

I lys av dette anbefaler komiteen at system for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet iTromso godkjennes.

5 Komiteens rid om videreutvikling av kvalitetsarbeidetI tillegg til a gi innstilling om hvorvidt systemet bor godkjennes, har komiteen som oppdrag a giuniversitetet anbefalinger for a videreutvikle det systematiske arbeidet med utdanningskvalitet. Flereav komiteens anbefalinger er allerede omtalt i teksten foran. Avslutningsvis onsker komiteen a latefram fire forhold som komiteen antar vil kunne styrke kvalitetsarbeidet ved universitetet

Videreutvikle evalueringsrutinerKomiteen anbefaler at universitetet tenker kritisk gjennom dagens bruk av quest-back iemneevalueringer. Evalueringsformen oppleves lite motiverende for studentene og har lay deltakelse.Sporsmalene synes heller ikke a were tilpasset de enkelte studiene i tilstrekkelig grad. Universitetetbor legge tidspunktet for evalueringen noe fram i tid, slik at den ikke kommer helt pa sluttenundervisningsperioden i emnet. Komiteen anbefaler generelt at universitetet i stone grad innforersystematiske underveisevalueringer. Samtalene under institusjonsbesoket tydet pa at emne- ogprogramansvarlige anvendte mange metoder for a skaffe seg tilbakemeldinger fra studentene, mendenne informasjonen syntes i liten grad a bli dokumentert. For a oke muligheter til bering iorganisasjonen, anbefaler komiteen at en finner metoder for a dokumentere adekvat informasjon fradenne praksisen.

Etablere «student-mobiliserende» prosjektStudentene har representanter i alle rad og utvalg i kvalitetsarbeidet, men syntes likevel ikke a ywreswrlig godt involvert i dette. Universitetet bor derfor systematisere studentenes opplxring i ulikefunksjoner, og spesielt i kvalitetssikringssystemet. Eksempelvis bor universitetet vurdere a opprettefagutvalg der slike ikke finns, og vurdere hvorvidt dagens system fungerer tilfredsstillende for a sikrestudentenes aktive involvering. Dersom kvalitetsarbeidet skal fungere etter hensikten, ma detinkludere studentenes aktive deltakelse pa alle nivaer og i alle faser av arbeidet. Studentene ma delta ia utforme sporsmal og evalueringsformer, og de ma delta i a analysere resultater og foresla tiltak. Detma sikres at informasjon om evalueringsresultater og iverksatte tiltak nar frem til studentene.

Komiteen antar at den gjennomforte fusjonsprosessen — som i noen grad fortsatt pagar, ogsa harimplikasjoner for studentenes interne organisering og deltakelse i kvalitetsarbeidet. Komiteen viloppfordre universitetet til a etablere et prosjekt eller en prosess i samarbeid med

studentorganisasjonen. Formâlet bor vxre a oke studentenes engasjement pa bred front, ogsa innen

kvalitetsarbeidet.

Styrke institusjonsnivâet:

Fakultetene har vide fullmakter, bade nar det gjelder faglige vurderinger og nar det gjelder den

konkrete utformingen av prosedyrer og prosesser. Komiteen har merket seg at institusjonens

kvalitetssikringssystem forutsetter at fakultetsnivaet foretar alle vurderinger av den pagaendeutdanningen i forhold til nasjonale standarder, og at universitetsdirektoren ikke foretar kontroll eller

egne beregninger av dette. Det er dermed ingen formell behandling av studieprogramsaker

institusjonsnivaet utenom universitetsstyret. Se lv om det pa institusjonsniva fore& saksforberedelser

i tilknytning til universitetsstyrets behandling, mener komiteen at institusjonsnivaet i storre grad borgjore selvstendige vurderinger. Dette har sin bakgrunn i komiteens inntrykk av at vurderinger opp mot

eksterne standarder kan vxre krevende for en fakultetsledelse med nxre band til de enkelte

fagmiljoene. Komiteen vil derfor anbefale at Universitetet i Tromso styrker institusjonsnivaet i denne

typen saker, for eksempel gjennom a etablere en kontrollrutine ph institusjonsniva som kan

kvalitetssikre de faglige vurderingene som er gjort pa fakultetsniva.

Komiteen har videre registrert et uttrykt behov blant enkelte ledere pa fakultets- og instituttniva om

ha et fakultetsovergripende forum for kvalitetsarbeid og kvalitetsutvikling. Komiteen vil anbefale at

det etableres et slikt forum med formal om a styrke nodvendig harmonisering og koordinering pa tversi kvalitetsarbeidet. Et slikt forum kan muligens ogsa spille en rolle nar det gjelder a kvalitetssikre

faglige vurderinger gjort pa fakultetsniva (jamfor kapittel 3.4).

Forbedre elektronisk kommunikasjon med studenteneUniversitetet har som prinsipp at kommunikasjon med studentene skal skje via e-postadresser de far

tildelt av universitetet. Komiteen horte flere eksempler pa at mange studenter sjelden bruker disse

adressene. Komiteen anbefaler at universitetet revurderer dette prinsippet eller bistar slik at studentene

far videresendt viktig informasjon til en aktiv e-postadresse.

6 Vedlegg

6.1 Program for den sakkyndige komiteens hovedbesok ved institusjonen

27. au ust: Fakultet for naturvitenska o teknolo i08.30 - 09.00 Komitémote09.00 - 10.00 Mote med studenter med tillitsverv pa program- og fakultetsniva

o summerin10.20 - 11.20 Mote med program- og emne-ansvarlige

o summerin11.40 - 12.30 Luns.

15

16

12.30 - 13.30 Mote med instituttledereO summerin

13.50 - 14.50 Mote med fakultetsledelsenOp summering

15.10 - 15.30 Pause15.30 - 16.40 Komitémote28. au ust: Fakultet for humaniora, samfunnsvitenska o lwrerutdannin08.30 - 09.00 Ankomst o forberedelse09.00 - 10.00 Mote med instituttledere

O summerin10.20 - 11.20 Mote med studenter med tillitsverv ph program- og fakultetsnivi

O summerin11.40 - 12.30 Luns*12.30 - 13.30 Mote med program- og emne-ansvarlige

O summerin13.50 - 14.50 Mote med fakultetsledelsen

O summerin15.10 - 17.00 Komitémote, inkl. kort ause29. au ust: 0 summerin til ra ort o tilbakemeldin er til UiT09.00 - 11.00 Komitémote11.00 - 11.45 Luns*11.50 - 12.10 Kort tilbakemeldin til UiT

6.2 Dokumentasjon fra Universitetet i Tromso.

Dokumentasjon mottatt forut for innledende besokPresentasjon av Universitetet i Tromso

Studiekatalog for 2012

Graden philosophiae doctor ved Universitetet i Tromso: Oversikt over studietilbudet for Ph.D.-nivhetKvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i TromsoUtdanningsmeldingene for studiehrene 2008/2009, 2009/2010 og 2010/2011Forskningsmeldingen for 2010 og 2011

Status og utfordringer i kvalitetsarbeidet ved Universitet i Tromso

Dokumentasjon mottatt forut for hovedbesoket

HSL-faks prosedyrebeskrivelse for rapportering til UiTs irlige utdanningsmelding.pdf

•

HSL-faks prosedyrer for evaluering av emner og studieprogram.pdf

HSL-faks rapportering om kvalitetssikring av ph.d.-utdanningen 2010-2011.pdf

17.) HSL-faks rapportering om kvalitetssikring av utdanningsvirksomheta 2010-2011.pdf

•

HSL-faks retningslinjer for ekstern evaluering av studieprogrammene.pdf

HSL-faks retningslinjer for kvalitetssikring av praksis,pdf

HSL-faks irshjul for etablering, nedlegging og endring av emner og studieprogram.pdf

•

HSL-faks rsplan 2012.pdf

ca.Informasjon om motested og motedeltakere til Nokuts hovedbesok viren 2012.docx

Informasjon om revisjon av studieplanen.pdf

Kort oversikt over nylig gjennomforte og planlagtetiltak knytta til studiet.pdf

Kvalitetssikringsrapport for sosiologi studieiret 2010-2011.pdf

un„. NT-faks prosedyre for etablering, nedlegging og endring av studietilbud.pdf

NT-faks prosedyre for evaluering av studier.pdf

NT-faks prosedyre for kvalitetssikring av praksis i studiene.pdf

NT-faks prosedyre for system for ekstern evaluering av utdanningene.pdf

NT-faks rapport om kvalitetssikring av utdanningsvirksomheta 2010-2011 - TNF-S 28-11.pd

NT-faks rapportering irsplan 2011.pdf

•

NT-faks irsplan 2012.pdf

Oversendelsesbrev fra UiT til Nokut.pdf

Programrapport studieiret 2010-2011 for bachelor i samfunnssikkerhet og miljo.pdf

Prosedyre for oppdatering av fag- og studieplaner.pdf

•

Prosedyre for studentevaluering av undervisning ved IIS.pdf

Referat fra evalueringsmote med tillitsvalgte studenter pi bachelorstudiet i samfunnssikker.

Studieplan for bachelor i sarnfunnssikkerhet og miljo.pdf

Studieplan for bachelorgradsprogram i sosiologi.pdf

Arsplan2012 for Institutt for ingeniorvitenskap og sikkerhet (IIS).pdf

Arsplan2012 for Institutt for sosiologi, statsvitenskapg og samfunnsplanlegging (ISS).pdf

Etterspurt tilleggsinformasjon forut for og under besoket:Oversendelsesbrev som omhandler evaluering av praksis og kvalitetssikring av relevans.Evaluering av praksis, vedtatt av instituttstyret for Institutt for 1wrerutdanning og pedagogikk 8. mai2012.Veiviser for praksis, informasjonshefte til praksisskoler.Rapport fra eksterne evalueringsrapporter av oPohtikk, okonomi og filosofi» og «Spansk»

17

18

6.3 Sakkyndig komités mandat

MANDAT FOR SAKKYNDIGE KOMITEER VED EVALUERING AV INSTITUSJONENESKVALITETSSIKRINGSSYSTEM

Fastsatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, revidert 17.12. 2008, tilpasset Forskrift om kvalitetssikring og Icvalitetsutvikling ihoyere utdanning og fagskoleutdanning av 1. februar 2010.

Den sakkyndige komiteen skal evaluere institusjonens system for kvalitetssikring av utdanningen, ogvurdere om dette er tilfredsstillende i forhold til gjeldende forskrift og NOKUTs evalueringskriterier.

Komiteen skal gi en entydig og begrunnet konklusjon om hvorvidt institusjonens system forkvalitetssikring er tilfredsstillende.

Evalueringen skal gjennomfores med en konstruktiv holdning til institusjonen, og komiteen skal ogsagi rad om det videre kvalitetsarbeid ved institusjonen.

Hvis evalueringen avdekker klare indikasjoner pa alvorlig kvalitetssvikt i enkeltstudier, skal dettebemerkes i komiteens rapport. Komiteens vurdering skal baseres pa folgende materiale:

• Institusjonens beskrivelse av kvalitetssikringssystemet.• Dokumentasj on av utfort kvalitetssikring / kvalitetsarbeid som institusjonen legger• fram. Komiteen kan be om a fa seg forelagt et hvilket som helst materiale som den anser at

kan ha betydning for vurderingen.• Komiteens erfaringer og funn ved institusjonsbesok. Komiteen avgjor hvem den vil treffe og

hvilke enheter den vil besoke.

Komiteen skal nedfelle sine vurderinger, konldusjoner og anbefalinger i en skriftlig rapport. Komiteenskal kvalitetssikre rapportens faktiske opplysninger for den avgis. Komiteen arbeider pa oppdrag fraog avgir sin rapport til NOKUT. Oppdraget er avsluttet n5r NOKUT har fattet vedtak i saken. Inntiloppdraget er avsluttet, skal de sakkyndige ikke ta del i den offentlige debatt om saken.

6.4 NOKUTs evalueringskriterier

Evalueringskriteriene finnes i Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i hoyere utdanning (tilsynsforskriften), vedtatt avNOKUT 27. januar 2011, Kapittel 3.

Kvalitetssikringssystemet skal frambringe den kunnskapen som institusjonen trenger for a kunnevurdere kvaliteten i studiene. Kvalitetssikringen skal omfatte alle studietilbud som en institusjon gir,internt og eksternt, alle deler av studiet og alle formidlingsformer. Institusjonen skal ha faste rutiner ogprosesser som i en arlig syklus frambringer, vurderer og anvender informasjon om det enkelte studiumog om utdanningsvirksomheten generelt. Systemet skal bidra til at institusjonen vurderer resultatene iutdanningsvirksomheten, avdekker svakheter, iverksetter forbedringstiltak og foretar kontinuerligevurderinger med sikte pa kvalitetsutvikling. Vesentlig informasjon og vurderinger skal vxretilstrekkelig dokumentert.

Institusjonen utformer sitt system, hvilke data og informasj on som inngar, og hvilken dokumentasj ondet frambringer ut i fra egen storrelse, faglig profil og lokale behov. Jamfor ogsa Forskrift omkvalitetssikring og kvalitetsutvikling i hoyere utdanning og fagskoleutdanning § 2-1. 7

§ 3-1 NOKUTs evalueringskriterier1. Sakkyndige oppnevnt av NOKUT vurderer institusjonens kontinuerlige og systematiske

arbeid for a sikre og forbedre kvaliteten i utdanningen.

2. De sakkyndige skal foreta en helhetlig bedommelse av kvalitetssikringssystemet oginstitusjonenes aktive bruk av det, der kriteriene nevnt i § 3-1.3 ses i sammenheng, jamforForskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i hoyere utdanning og fagskoleutdanning §2.2.

3. Institusjonenes kvalitetssikringssystem evalueres ut fra folgende kriteriesett:

a. Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur NOKUT skal vurdere hvorvidtkvalitetssikringssystemet fremmer bred deltakelse i kvalitetsarbeidet blant ansatte ogstudenter og deres demokratiske organer, om det stimulerer til et kvalitetsarbeid somer preget av apenhet engasjement og forbedringsvilje, og om informasjon ogvurderinger er dokumenterte og tilgjengelige.

b. Mil, plan og ledelsesforankring NOKUT skal vurdere hvorvidtkvalitetssikringssystemet er beskrevet slik at det angir de malsettinger, prosesser,aktorer og fora som inngar, om det er forankret i ledelsen og besluttende organ pa deulike nivaer, om arbeids- og ansvarsfordeling i kvalitetsarbeidet er fastsatt, og omselve kvalitetssikringssystemet gjores til gjenstand for jevnlig evaluering og utviklingmed sikte pa institusjonens eget behov.

c. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene NOKUT skalvurdere hvorvidt sikring og vurdering i hvert enkelt igangsatt studium bygger painformasjon som innhentes systematisk og fra flere kilder, og om systemet harsxrskille prosesser for a kvalitetssikre oppretting av nye studier.

d. Analyse, vurdering og rapportering NOKUT skal vurdere hvorvidt den informasjonsom systemet genererer analyseres, vurderes og framstilles for ansvarlige fora ogledelsesnivâ.

e. Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring NOKUT skal vurdere hvorvidt tiltak forforbedringer vurderes og iverksettes pa grumilag av de kvalitetsanalysene som gjores.Dette gjelder bade tiltak i tilfeller av svikt i forhold til akkrediteringskravene, og tiltakfor a videreutvikle studiekvaliteten.

19

20

Appendiks:Uttalelse til rapport fra sakkyndig komité fra Universitetet i Tromso

UNIVERSITETET I TROMSO UIT gUNIVERSITETSLEDELSEN

NOKUTKronprinsens gate 9Postboks 1708 Vika0121 OSLO

Deres ref.: 10/292-301/Ar ref.: 2010/4203 K10000/302Dato; 30.112012

Evaluering av kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten -Universitetet i Tromsos svar pA NOKUTs rapportVi viser til sakkyndlg rapport datert 2. november 2012 om evalueringen av Universitetet i Tromses(Un) kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten.

Vi oppfatter rapporten som god og konstruktiv. Hovedkonklusjonene i rapporten stemmer godtoverens med de tilbakemeldingene som ble gitt under komiteens besok ved institusjonen, og desammenfaller I stor grad med Are egne vurderinger. UiT har allerede satt i gang en prosess for abedre kvalltetssikringen av utdanningene og vil ta med seg komiteens innspill i dette arbeidet.

Vi vil imidlertid knytte noen kommentarer til rapportens anbefaling om A Styrke institusjonsnivclet. HerpApekes det, pA side 18, at kvalitetssystemet "forutsetter at fakultetsnivSet foretar alle vurderinger avden pagAende utdanningen i forhold til nasjonale standarder, og at universitetsdirektoren ikkeforetar kontroll eller egne beregninger av dette". Ved LAT er gradsforvaltningen delegert tilfakultetsnivaet, hvilket innebmrer at det er fakultetsnivaet som er faglig myndighet for det samledeprogramtilbudet fakultetet tilbyr. Dette betyr at fakultetene har ansvar for evaluering og oppfolgingavprIgdende studieprogram. En Arlig gjennomgang av studiekvaliteten pA studieprogrammene frainstitusjonsnivA skjer gjennom universitetets utdanningsmelding. Vi onsker imidlertid A understrekeat kvalitetssystemet krever at nyestudieprogram og studieprogram med vesentlige endringerbehandles av universitetsstyret. Programmene fAr i disse tilfellene en svwrt grundig behandling 1forhold til A pAse at NOKUTs og institusjonens egne krav er mon. De vurderingene somuniversitetsdirektoren og universitetsstyret gjor I disse tilfellene, er i hoyeste grad selvstendlge, ogdersom et foreslAtt studieprogram lkke tilfredsstiller kravene, fAr fakultetene beskjed om A gjoreendringer. Der universitetsdirektoren avdekker store mangler ved soknader om oppretting avstudieprogram, legges ikke soknaden frem for universitetsstyret.

lforbindelse med dette punktet onsker vi A nevne at det allerede er satt i gang en gjennom-gang av hele studieplanprosessen ved UiT og at det i den forbindelse vil sees nmrmere pA behovetfor et Institusjonsovergripende organ, eventuelt et fakultetsovergripende forum, som kanbehandle/diskutere denne type saker.

NAr det gjelder problemene med kommunikasjonen med studentene, kan vi meddele at UiTallerede holder pA A forbedre sine systemer. UiT fAr snart en ny studentportal (Win side))) derstudentene skal finne all relevant informasjon om studiene.Vi mener den nye portalen vil losekommunlkasjonsproblemene med studentene.

N0-9037 Tromso • postrnottaktouit.no • httrJ/uitno • Sentra I bord: 77 64 40 00 • Faks: 77 64 49 00.1*. 77 64 65 69. Fa ks: 77 64 49 00 kristin.killie@uit.no

UNIVERSITETET I TROMSO UiT I it

Til sist onsker vi a takke komiteen for et grundig og konstruktivt arbeid.

Vennlig hilsen-14.0c--01..ceL

iv. Jade Aarbakkerektor 147444,.

Lasse Lonnt4(4444"---.universitetsdkekter

2

21

UNIVERSITETET I TROMSO UiTFAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LARERUTDANNINGINSTITUTT FOR SOSIOLOGI, STATSVITENSKAP OG SAMFUNNSPLANLEGGING

MOTEREFERAT

Mote i: Instituttstyret ved sosiologi, statsvitenskap Motedato: 25. februar 2013, kl 09.15-10.10og samfunnsplanlegging (ISS) Arkivref.: 2013/984 RME000/MØTEBOKMote leder/referent: Instituttleder Anne BrittFlemmen / radgiver Randi S. Meleng

Til stede:Professor Anne Britt Flemmen (instituttleder), professor Kjell Arne Rovik (representant fastvitenskapelig ansatte), forstelektor Tor Dahl-Eriksen (representant fast vitenskapelig ansatte),forsteamanuensis Sissel H. Eriksen (representant fast vitenskapelig ansatte), professor Roar Hagen(vararepresentant fast vitenskapelig ansatte), Tone Huse (representant midlertidig vitenskapeligansatte) og Ingvild Angel Bakke (studentrepresentant)

Fra administrasjonen:Hege Folkedal (kontorsjef) og Randi S. Meleng (radgiver).

Forfall:Jan PetterJenssen (studentrepresentant), forsteamanuensis Anniken Forde (representant fastvitenskapelig ansatte), professor Hi Ide Bjorn5 (vararepresentant fast vitenskapelig ansatte) ogforsteamanuensis Jorid Anderssen (vararepresentant fast vitenskapelig ansatte).

Ingen merknader til innkalling og dagsorden.

21/2013 Referatsaker (Arkivref. 2013/984)

1 Motereferat fra instituttstyret 13. desember 2012.

Ingen merknader til referatsakene.

22/2013 Regnskap 2012 og endelig budsjett 2013 —155(Arkivref. 2012/5960)

"Instituttstyret ved 155 godkjenner regnskapet for 2012 og vedtarjusteringen av budsjett for 2013."

NO-9037 Tromso • postmottak@uit.no - http://uit.noSentralbord: 77 64 40 00 • Faks: 77 64 49 00

Muntlige orienteringssaker:

Instituttleder orienterte om sokerlistene til stillingen som forstelektor/universitetslektor istatsvitenskap, stipendiatstillingen i statsvitenskap "Arctic Shipping through Challenging Waters" ogstilling som professor i nordomradestudier "The Barents Chair in Politics".

2 Saker behandlet pa fullmakt av instituttleder og sirkulasjon i perioden 14. desember 2012 —19. februar 2013.

UNIVERSITETET I TROMSOUIT I It

23/2013 Neste instituttstyremote ved ISS

"Neste instituttstyremote ved ISS berammes til fredag 22. mars 2013, kl 09.15-11.00."

Tromso, 25.02.2013

Anne Britt Flemmeninstituttleder Randi S. Meleng

râdgiver

2

UNIVERSITETET I TROMSO MTFAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG L/ERERUTDANNINGINSTITUTT FOR ARKEOLOGI OG SOSIALANTROPOLOGI

MOTEREFERAT I INSTITUTTSTYRET IAS

Mote leder: &gill Nilsen Motedato: 11.02.2013Referent: Merete Johansen Arkivref.: 2013/xxx MJ0012/

Til stede (med stemmerett):

Forfall:

NO-9037 Tromso • postmottak@uit.no • http://uit.noSentralbord: 77 64 40 00 Faks: 77 64 49 00

Gorill NilsenBryan HoodBjorn ArntsenMarianne Skandfer (rep. midl. vit. ansatte)

Til stede (med talerett): Bror Olsen (programstyreleder sosialantropologi)Hans-Peter Blankholm (programstyreleder arkeologi)

Jorun Brzeck RamstadBjorn BjerkliElisa Haddeland (rep. BA)Robert Pengeberg Hansen (rep. MA)

Ingen merknader til innkalling og dagsorden framkom.

Beslutnin ssaker:

1/2013 Prolongering av dagens valgte instituttstyre

Vedtak: lnstituttstyret vedtok enstemmig prolongering av styret til 1. juli 2013.

2/2013 Arbeidsgruppe interne forskningsmidler

Vedtak: Instituttstyret vedtok enstemmig at arbeidsgruppa som skal vurdere tildeling av interne forskningsmidler skalbesta av Bror Olsen (sosialantropologi), Bryan Hood (arkeologi) og Bjorn Arntsen (visuelle kulturstudier).Instituttleder fungerer som gruppas sekret r. Skulle noen av medlemmene i arbeidsgruppa selv levere soknad, vilmedlemmet matte erstattes av noen andre.

3/2013 Tildeling av stone til feltarbeid for masterstudenter 2013

Vedtak: Instituttstyret vedtok enstemmig tildeling i nedenforstaende tabell. Tildeling til sokere som ikke har levertrisikoanalyse skjer med forbehold om at dette leveres for feltarbeid kan pabegynnes. Risikoanalysene skalgjennomgas og godkjennes av instituttleder.

UNIVERSITETET I TROMSOUiT I *

4/2013 Endring av samisk kulturkunnskap I og II

Vedtak: Emnene ble vedtatt endret med de endringer som framkom i motet, sannt folgende hovedpunkter:SVF-6001 (30 stp): Samisk kulturkunnskap I: Samling i Karasjok erstattes med samling i Tromso.SVF-100X (10 stp): Samiske tilpasninger: Sosial organisering, ressurser og rettigheter: Undervisningen bestâr av toav samlingene i SVF 6001, samt en halv dags introduksjonsseminar til emnet.SVF-2001: Samisk kulturkunnskap II: Reduseres fra 15 til 10 studiepoeng.

Under forutsetning av tilgjengelige Irerkrefter, utlyses SVF-6001 samt en modul pa 10 studiepoeng basert p5SVF-6001 med oppstart hosten 2013.

5/2013 Oppnevning av eksamenskommisjon for ph.d.-emnet ARK-8003 Vitenskapelige tekster ogargumentasjon

Vedtak: Instituttstyret ved lnstitutt for arkeologi og sosialantropologi godkjente folgende kommisjon for eksamen og evt.kontinuasjonseksamen i emnet ARK-8003 Vitenskapelige tekster og dokumentasjon, var 2013 (med undervisninghost 2012):

2

UNIVERSITETET I TROMSO UiT *

• Ekstern sensor: Forsteamanuensis Lars Fredrik Stenvik, seksjon for arkeologi og kulturhistorie vedVitenskapsmuseet, NTNU.

• Interne sensorer: Forsteamanuensis Jorun Br ck Ramstad og professor Hans Peter Blankholm, begge IAS.

6/2013 Programendring bachelor i arkeologi fra hosten 2014

Vedtak: lnstituttstyret vedtok den godkjente endring av BA-programmet i arkeologi for oppstart hosten 2014.

7/2013 Programendring master i arkeologi fra hosten 2014

Vedtak: Instituttstyret vedtok den godkjente endring av MA-programmet i arkeologi for oppstart hosten 2014.

Tromso, 14.02.2013

Gorill Nilseninstituttleder Merete Johansen

kontorsjef

3

UNIVERSITETET I TROMSO UMFAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LRRERUTDANNINGINSTITUTT FOR LIERERUTDANNING OG PEDAGOGIKK

MOTEREFERAT

Mote i: Instituttstyret ILP Motedato: 28. januar 2013Moteleder/referent: Sonni Olsen/Chris Bull-Berg Arkivref.: 2013/373 OLC101/012

Til stede: Sonni Olsen, Anne Fyhn, Ole Anton Haugland, Audhild Nedberg, Arne Kjetil Eidsvik, AneBjorn-Bergstad, Trude Steing5rd (fra administrasjonen) og Chris Bull-BergForfall: Tina Owre

Saksliste

Sak nr.:Sak ILP 1-2013

Sak ILP 2-2013

Sak ILP 3-2013

Arkivref.:

2013/337-4 KRI121

Tittel/beskrivelse:Godkjenning av innkalling og dagsordenInnkallingen og dagsorden ble godkjent.

Referat og orienteringssakerDet var ingen merknader til referatet fra forrigemote.Instituttleder orienterte om:

• Fusjonen• Arbeidet med 5 innfore ny rammeplan for

lektorutdanningen 8-13• Ny yrkesfagl rerutdanning• Fakultetets gjennomgang av ILP• Kompetansekatalogen• Arbeidet emd internasjonalisering

Endring av emnebeskrivelse for LRU-1100 Norskog LRU-2200 Kroppsoving

Forslag til vedtak:Instituttstyret pa lnstitutt for laererutdanning og pedagogikk anbefaler folgende endringer i emnebeskrivelsen til norsk,profesjonsfag 1. studiear og kroppsoving

LRU-1100:

• Muntlighet styrkes under Ixringsmal

• Flere av Ixringsmâlene endres for ô samsvare bedre med faglig innhold

• Noen omformuleringer under laeringsmed og faglig innhold

• Lxringsrmil om lese- og skrivevansker synliggjores

• Arbeidskrav om kunnskaps- og ferdighetstest omformuleres til kunnskapstest for 1. og 2. studiar

• Arbeidskrav 1. studiear:

aktiv deltakelse i et fortelleverksted omformuleres til deltakelse i et fortelleverksted

fagtekst og korttekst erstattes med tre notater (inntil 1000ord per notat)

• Arbeidskrav 2. studiear:

- En korttekst gjores om til ett notat

NO-9037 Tromso • postmottak@uit.no • http://uit.noSentralbord: 77 64 40 00 • Faks: 77 64 49 00

UN IVERSITETET I TROMSOUiT

Vedtak

-

Analyse og vurdering av et utvalg elevtekster fjernes

-

En empirisk undersokelse med refleksjonsnotat tas inn som arbeidskrav, og skal gjennomfores i tilknytning ill FoU-arbeid i praksis

LRU-1010

• Arbeidskrav om aktiv deltakelse i nettbasert diskusjonsforum fjernes

• Begrepet lek tas med i lxringsmal om kunnskaper og forstaelse, ny formulering blir slik: Kunnskap om betydningen avpraktiske og estetiske arbeidsmater for lxring, deriblant lek

LRU-2200

• Kunnskap om fagdidaktikk legges til i lxringsmól om kunnskaper og forstaelse

• Lxringsmal om ferdigheter omformuleres, og tre punkter tas vekk (beherske et bredt utvalg av motoriske aktiviteter ogbevegelsesleker, beherske et utvalg idretter og danser, uttrykke seg muntlig i utforming av regler for lek og ulike typerspill). Mal om a innhente, tolke og forsta informasjon fra fagspesifikke tekster legges til

• Kompetansemal om ó reflektere over fysisk aktivitet omformuleres, og tilpasset opplaering tas vekk

• Faglig innhold kortes ned til a nevne sentrale fagomrader i stikkordsform: Sentrale fagomrader er: Motorisk og fysiskutvikling, anatomi/ fysiologi, lek, idrett i ulike bevegelsesmiljo, friluftsliv og fagdidaktikk

• Under arbeidskrav legges det til en skriftlig individuell oppgave om motorisk utvikling pa 2000 ord/ 4 sider

• Under arbeidskrav kortes framlegg ned til 30 minutter, og gruppestorrelsen reduseres

• Eksamensformen utdypes og forklares nxrmere. Det gjores noen justeringer knyttet til varigheten pa framlegg

Endringene gjores gjeldende fra hosten 2013.

Innstillingen enstemmig vedtatt med den endring at planene for kroppsoving ma endres i trad medde kommentarer som framkom i motet.

Sak ILP 4-2013

Saken ble trukket fra sakskartet

Sak ILP 5-2013 2013/337 BPA001

2013/337-5 KRI121 Endring av LRU-2260 samfunnsfag 1.-7. trinn

Endring av emner i kroppsoving, matematikk,norsk og naturfag i master I Iwrerutdanning 5.-10. trinn

Forslag til vedtak:

Instituttstyret ved lnstitutt for Ixrerutdanning og pedagogikk anbefaler at folgende endringer gjores gjeldende fra hosten 2013:

LRU-1642 Kroppsoving 15.-10. trinn: Lxringsmal justeres og eksamen beskrives mer utforlig.

LRU-2640 Kroppsoving 1115.-10. trinn: Lxringsaktiviteter inkluderer digitale verktoy, et arbeidskrav fjernes og eksamen beskrivesmer utforlig. Tittel endres fra romertall 111 til romertalllldersom Avdeling for utdanning gir klarsignal for det.

LRU-2641 Kroppsoving 5.-10. trinn (fag 3): Lxringsmal og faglig innhold justeres, et arbeidskrav legges til og eksamen beskrives

mer utforlig.

LRU-2351 Matematikk 5.-10. trinn: Statistikk og sannsynlighet: Et Ixringsmal fjernes.

LRU-1400 Norsk 5.-10. trinn: Lxringsmal og emner sorteres, muntlighet og lesning slyrkes.

LRU-2400 Norsk 5.-10. trinn: tekst og sjanger i en digital verden: Lxringsmal og emner sorteres, multimodale tekster og lese-/skrivevansker styrkes, faglig innhold beskrives mer utforing, arbeidskrav endres og eksamen endres fra digital mappeeksamen til

muntlig eksamen.

LRU-1502 Grunnleggende naturfag: Faglig innhold justeres, et arbeidskrav legges til og en deleksamen endres fra muntlig til 6

timers skoleeksamen.

2

UNIVERSITETET ITROMSOUM •

LRU-25040 Naturfag 5.-10. trinn: naturfag i nordomradene: Fag lig innhold justeres, Ixringsaktiviteter utdypes og et arbeidskravlegges til.

Vedtak

Innstillingen enstemmig vedtatt med den endring at planene for kroppsoving m5 endres i trAd medde merknader som framkom i motet

Sak ILP 6-2013 2013/337 BPA001

Forslag til vedtak:

Instituttstyret ved Institutt for Ixrerutdanning og pedagogikk anbefaler at emneneLRU-2450 Samfunnsfag 5.-10. trinn:Naturgeografi og LRU-2451 Samfunnsfag 5.-10. trinn: Samfunnsgeografinedlegges set snort cane studentene som er registrertpa emnene har fullfort eksamen. Instituttstyret anbefaler at emnetLRU-2453 Samfunnsfag 5.-10. trinn: Geografiopprettes frahasten 2013.

Videre anbefaler instituttstyret at emnetLRU-2452 Samfunnsfag 5.-10. trinn (fag 3) (20 studiepoeng) nedlegges og at emnetLRU-2454 Samfunnsfag 5.-10. trinn (fag 3) (30 studiepoeng)opprettes fra hasten 2013.

Vedtak

Innstillingen enstemmig vedtatt med den endring at planen m5 konkretisere grunnleggende ferdigheter bedre.

Sak ILP 7-2013

Forslag til vedtak:

Instituttstyret ved ILP godkjenner forslag pa retningslinjer for innpassing av emner fraForskoIeIxrerutdanningen til BarnehageIxrerutdanningen

Vedtak

Innstillingen enstemmig vedtatt.

Sak ILP 8-2013

Forslag til vedtak:Instituttstyret vedtar a anbefale en oppretting av emnet Barnehagepedagogikk i trek/ med vedlagtemnebeskrivelse og budsjett. Emnet starter opp hosten 2013.

Vedtak:

lnnstillingen enstemmig vedtatt.

Sak ILP 9-2013 2013/337 RWA022

Forslag til vedtak:

Instituttstyretanbefalerâ godkjenne endringene i emnebeskrivelsen for Estetisk faggruppe (FLU-1011) iforskoIeIxrerutdanningen. Endringen gjelder fra hosten 2013.

Vedtak

Innstillingen enstemmig vedtatt.

Oppretting og nedlegging av emner isamfunnsfag pa master i lwrerutdanning 5.-10.trinn

2013/337 RWA022 lnnpass fra Forskolelmrerutdanning tilBarnehagelaererutdanning

2013/337 RWA022 Oppretting av nytt emne -Barnehagepedagogikk, 30 studiepoeng

Endring i emnebeskrivelse for Estetiskfaggruppe (FLU-1011),Forskolelaererutdanningen

3

UNIVERSITETET I TROMSO UiT

Sak ILP 10-2013 2013/337 RWA022

Forslag til vedtak

Instituttstyret anbefaler godkjenning av endringer for emnene Smabarnspedagogikk (FLU-2004) ogUtefag (FLU-2005) i samsvar med vedlagte emnebeskrivelser. Emnene vil fortsette som fordypningsemneri den ordinxre forsko1e1xrerutdanningen og lyses ut som videreutdanning for andre med bestattpedagogisk grunnutdanning. Endringene vil gjelde fra hasten 2013.

Vedtak

Innstillingen enstemmig vedtatt med den endring at planen ma spesifisere konkrete omr5der forsm5 barns utvikling (sprak, motorikk, m.m.)

Sak ILP 11-2013

Forslag til vedtak

Instituttstyret vedtar a anbefale en oppretting av emnet FLU-2007 IKT1 barnehagen i samsvar medvedlagt emnebeskrivelse. Emnet vil gjelde som fordypningsemne i den ordin,Treforskolelxrerutdanningen og som videreutdanning for andre med besteitt pedagogisk grunnutdanning.Emnet starter opp hasten 2013.

Vedtak

Endring i emnebeskrivelser for Smfibarnspedagogikk (FLU-2004) og Utefag (FLU-2005),Forskolelaererutdanningen

Sak ILP 12-2013

2013/337 RWA022 Oppretting av nytt emne: FLU-2007 IKT ibarnehagen

Innstillingen enstemmig vedtatt med de kommentarer som framkom i motet.

2013/312 SIL034 Saknad om godkjenning og innpassing avutdanning - Camilla Samuelsen

Forslag til vedtak:

Instituttstyret ved ILP innvilger godkjenning og innpassing av folgende emner fra Flogskolen iTelemark som fagvalg i Camilla Samuelsen sin allmennlwrerutdanning (4-arig)

SAM 101 Samfunnsfag 1 - Norske samfunnsforhold, trinn 1-7 (15 stp.)SAM 102 Samfunnsfag 2 - Ut i verden, trinn 1-7 (15 stp.)

Vedtak:

Innstillingen enstemmig vedtatt.

Sak ILP 13-2013 2013/191 SIL034 lnnpassing av HEL-0700 for EXF-0710 i BA iPedagogikk

Innstilling

1. HEL-0700 kan ikke innpasses i stedet for EXF-071 01 bachelorprogrammet i pedagogikk.

2. Vedtaket vil ikke ha tilbakevirkende kraft for studenten som har feta HEL-0700 innpasset i sittbachelorprogram.

Vedtak:Innstillingen enstemmig vedtatt.

4

UNIVERSITETET I TROMSO Uri' e

Sak ILP 14-2013

Vedtak: Instituttstyret tar planen til orientering

Tromso, 1.2.2013

Chris Bull-Bergreferent

Handlingsplan for etter- og videreutdanningved Institutt for Imrerutdanning og pedagogikkfor perioden 2012 - 2015

5

UNIVERSITETET I TROMSOUiTFAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LkRERUTDANNINGINSTITUTT FOR KULTUR OG LITTERATUR

MOTEREFERAT

Mote i: Styret ved Institutt for kultur og litteraturMote leder/referent: Cathrine Theodorsen /Lise Myrvang

Til stede: Cathrine Theodorsen, Roswitha Skare, Henning H. Wrp, Holger Pätzsch, Lise Myrvang

Forfall: Line Nilsen Sandanger

Saksliste

Sak nr.: Arkivref.: Tittel/beskrivelse:

IKL 8-13 2012/ 4547-11 Budsjett IKL 2013 - disponering av frie midler

Tromso,28.02.2013

LiseMyrvangkontorsjef

NO-9037 Tromso • postmottak@uit.no • http://uit.noSentralbord: 77 64 40 00 . Faks: 77 64 49 00

Matedato: 28.02.2013Arkivref.: 2013/1229 LMY000/

Enstemmi vedtak:Styret ved Institutt for kultur og litteratur vedtarforslaget til justert IKL-budsjett for 2013.

Frie avsetninger sØkes disponert til ei ph.d.-stilling innenprosjektet Arctic Modernity.

UNIVERSITETET I TROMSOUiTFAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LARERUTDANNINGINSTITUTT FOR SPRAKVITENSKAP

MOTEREFERAT

Mote i: Styret for Institutt for sprAkvitenskap Motedato: 27. februar 2013 kl. 1415-1515Moteleder/referent: Endre Morck/Jorun Nordmo Arkivref.: 2013/970 JN0000/MØTEBOK

Til stede: Endre Morck, Philipp Conzett, Kari Mathisen, Mikael Svonni, Trond Trosterud

Sak nr.:

Sak IS 1-2013 Referat- og orienteringssaker

Sak IS 2-2013

NO-9037 Tromso • postmottak@uit.no • http://uit.noSentralbord: 77 64 40 00 • Faks: 77 64 49 00

Arkivref.: Tittel/beskrivelse:

a) IS vilavvikle fire disputaser i vArsemesteret.b) Tre har sokt om overgangsstipend.c) Det var 7 sokere til stillinga som professor i

urfolkssprAk. Instituttleder jobber med A settesammen komité,

2012/4547-10 Budsjettsak. Disponering av frie midler

Enstemmig vedtak:

De frie midlene som IS har som folge av ledigestillinger i 2011 og 2012, nyttes som tidligere vedtatttil ei stipendiatstilling til prosjektet "LanguageEncounters in the Urban Arctic", og videre til eistipendiatstilling til prosjektet "Towards a completedatabase of morphological processes" og til eipostdoktorstilling til prosjektet "Grammaticaldisambiguation for Russian that will interface withthe Norwegian and SAmi languages".

Den foreslAtte stillingsomtalen til stipendiatstillingatil prosjektet "Language Encounters in the UrbanArctic" godkjennes, og instituttledelsen far fullmakttil A utarbeide stillingsomtaler til stipendiatstillinga tilprosjektet "Towards a complete database ofmorphological processes" og til postdoktorstillinga tilprosjektet "Grammatical disambiguation for Russianthat will interface with the Norwegian and Sárnilanguages" i samrAd med de involverte fagmiljoa.

lnnstilling til tilsetting av stipendiat i russiskSak IS 3-2013 2012/2483-15 sprAkteknologi

UNIVERSITETET I TROMSO (AT

Sak IS 6-2013 2013/824-24

Sak IS 7-2013

Sak IS 8-2013

Tromso, 28.02.2013

Jorun Nordmokontorsjef

Enstemmig vedtak:

Styret for Institutt for sprakvitenskap anbefaler atRobert Reynolds tilbys stillinga som stipendiat irussisk sprakteknologi. Dersom han takker nei, gartilbudet videre til Ilnar Salimzyanov.

Videre anbefaler styret at Robert Reynolds tas opp tilph.d.-programmet i humaniora ogsamfunnsvitenskap, studieretning sprakvitenskap.Professor Laura Janda oppnevnes som hovedveileder(50 %) og professor Trond Trosterud som biveileder(50 %).

Uttalelse fra lnstitutt for sprakvitenskap om «Forslag tilutfyllende regler for stipendiaters arbeidsoppgaver vedHSL-fakultetet»

Forslaget til uttalelse ble vedtatt.

Direkte tilsetting av Lars Borin som professor II i samisk2013/1142-1 sprakteknologi (10 %)

Enstemmig vedtak:

Styret for lnstitutt for sprakvitenskap ber om atstillinga som professor II (10 %) ved Giellatekno, IS,tilbys direkte til Lars Borin. Den vedlagtestillingsomtalen foreslas godkjent.

Fullmaktssaker

To saker ble tatt pa fullmakt i februar:

Sak IS 4-13 Oppretting, endring og nedlegging avemner studiearet 2013-2014

Sak IS 5-13 Oppretting av nye emner i samisk somfremmedsprak

2