ling 1105 – psykolingvistikk språktilegnelse

LING 1105 – PsykolingvistikkSpråktilegnelseForelesning 16. mars 2009

Kristian Emil Kristoffersen

2 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier

Kapittel 19: Tidlig språk-utvikling (< 3 år) – oversikt

Førspråklig kommunikasjon

Tidlig lydutvikling

Tidlig grammatisk utvikling

Tilegnelse av tegnspråk


Førspråklig kommunikasjon: sosiale forutsetninger Spedbarn oppfatter språk før de blir født

Spedbarn foretrekker barneretta tale (child directed speech)

– høyere og mer variert grunnfrekvens

– mer overdrevet intonasjon

– tydelig markering av nye ord

Spedbarn blir ”opplært” til å delta i samtaler

– omsorgsperson tolker ikke-språklige vokaliseringer, raping og andre kroppslyder som samtalebidrag

Fra ca. 8 md er spedbarn kognitivt modne for kommunikasjon (kan ses blant anna gjennom bruk av gester for å fortelle og spørre)

Førspråklig kommunikasjon er en viktig forutsetning for senere språkutvikling

Tidlig lydutvikling


Refleksjon:

Hva er persepsjon?


Metode for å undersøke språkpersepsjon

Måling av sugefrekvens (High amplitude sucking):

– Etabler ”normalfrekvensen”

– Venn barnet til stimuli A (f.eks. en lyd, en stavelse):

– Når stimuliet er nytt, øker sugefrekvensen.

– Når barnet har vent seg til stimuliet, går det tilbake til normalfrekvensen

– Barnet får stimuli B. Dersom barnet oppfatter B som forskjellig fra A, øker sugefrekvensen

Metoden kan brukes til å undersøke om barn

– oppfatter to stimuli som tilhørende samme kategori (to p-lyder)

– oppfatter to stimuli som tilhørende ulike kategorier (f.eks. en p-lyd og en b-lyd)


Å skille mellom ulike språklyder Ved fødselen: både i eget språk og i andre språk

Ved 1-års alder: bare i eget språk

Janet Werker og kolleger:

– 6 – 8 md: Skiller språklyder både i eget og i andre språk

– 8 – 10 md: Bare noen gjør dette

– 10 - 12 md: Skiller språklyder bare i eget språk

Perseptuell reorganisering av evna til å oppfatte språklyder, sannsynligvis ved ca. 10 måneders alder

Lyder som ikke passer inn i målspråkets kategorier, blir ikke reorganisert


Spedbarn innretter seg på målspråket fra dag 1

Fire dager gamle spedbarn kan skille mellom eget språk og et annet språk

– grunnlag: gjenkjenner prosodiske strukturer som de har vært eksponert for alt før fødselen

Ved 8-9 måneder: skiller mellom sannsynlige og usannsynlige stavelser i målspråket

– grunnlag: frekvensen til stavelsene

Ved 8 måneder: kan dele talestrømmen inn i ord

– grunnlag: Hvilke stavelser som forekommer ofte sammen


Utvikling av ferdigheter gjennom det første året

0 6 9 12

Kan skille ulike språklyder fra hverandre uansett språk

Kan skille eget fra andres språk

Kan bare skille ulike språklyder fra hverandre i eget språk

Kan identifisere stavelser i flytende tale

Kan finne pauser ved hjelp av trykk, fonotaks, allofoner

Kan identifisere betydninger med lydsekvenser

Perseptuell reorganisering


Babling

Starter ved ca. 6-7 måneders alder

Form: Konsonant + vokal: gaga, baba, dada

Ulike barn foretrekker ulike konsonanter

To stadier:

– 6-7 md: Reduplisert babling: Samme stavelse repteres – dadadadada

– 11-12 md: Variert babling: Ulike stavelser kombineres – dabaga

Gradvis tilnærming til segmenter og prosodiske egenskaper i målspråket


Rundt 12 måneder

Variert babling

Perseptuell reorganisering av lydinventaret mot målspråket

Barnet er i ferd med å lære seg det fonologiske systemet i målspråket

I tillegg: Motorisk modning legger til rette for produksjon av ord

Ikke-kommunikativbabling (lyd)

Kommunikativgestbruk (betydning)

De første orda


Autonome og målrelaterte beskrivelser av barnespråk

Autonom beskrivelse: Beskriver barnets språk på egne premisser.

– Perspektiv: Barnet har et språk her og nå som det bruker til å kommuniserere med

– Dette språket har ikke den samme strukturen og de samme kategoriene som voksenspråket

Målrelatert beskrivelse: Beskriver barnets språk i forhold til målspråket.

– Perspektiv: Barnet er på vei mot et mål, språket som blir snakka i omgivelsene

– Språket barnet er på vei mot, kalles målspråket.


Fonologiske prosesser i tidlige ord

Navn på ulike avvik i barns uttale fra målspråket (altså målrelatert beskrivelse)

Hovedtyper:

– Reduksjoner

– Sammensmeltinger

– Assimilasjoner

– Redupliseringer


Reduksjoner

Definisjon: En eller flere språklyder blir utelatt

Eksempler:

– Utelatelse av enkeltkonsonanter: [ba] for ball; [fa] for far

– Utelatelse i konsonantgrupper: [pade] for spade; [tu:l] for stol (Kristoffersen & Simonsen, 2006)


Sammensmeltinger

Definisjon: Lyder fra ulike stavelser i et ord blir kombinert i en stavelse.

Eksempel:

– ban for banan

– trokile for krokodille


Assimilasjoner

Definisjon: En lyd påvirker en annen lyd i omgivelsene sine

Eksempel:

– blonst for blomst,

– tlonster for blomster


Redupliseringer

Definisjon: Repetisjon av lik stavelse

Eksempel:

– pæpæ for bade

– mæmæ for hjelm

– koko for klokke


Hvorfor fonologiske prosesser?

Alternativ 1: Barnet hører ikke hvordan lydstrukturen i orda er?

Alternativ 2: Barnet klarer ikke produsere orda riktig

Alternativ 3: Barnet er opptatt med mange andre sider ved språkpersepsjon og -produksjon, og klarer ikke å prossesere orda riktig

Alternativ 3 ser ut til å være det mest sannsynlige

Leksikalsk utvikling


Utvikling av ordforrådet i et fugleperspektiv

Fra ca. 8 måneder: De første tegn på ordforståelse

Fra ca. 12 måneder: De første ord i produksjon

Fra ca. 18 måneder: De første ordkombinasjoner

Barns ord er ulik orda i målspråket:

– Fonologisk (fonologiske prosesser)

– Semantisk (Overekstensjoner og underekstensjoner)


Tidlige ordforråd

Barns første ord er knytta til erfaringer med ting som skjer rundt dem – ting, personer, rutiner

De første ytringene er ettordsytringer, som det blir gradvis blir flere av, inntil barnet begynner å kombinere ord til større enheter


Leksikalsk utvikling hos norske barn 8 - 20 måneder

Forståelse Produksjon

Grammatisk utvikling


Mean length of utterance (MLU)

Gjennomsnittlig ytringslengde

Måler barnets evne til å kombinere morfem (orddeler) til større ytringer

Metode:

– 100 spontane ytringer

– Tell antall morfem i hver ytring

– Del totalt antall morfem på 100


Toordsytringer (produsert av E. – 1; 10.14)

Stå der

Fine blomster

Vaske denne

I munnen

Pappa bort

Ikke pappa

Ferdig spise

På joggeskoene

Alternative analyser av forholdet mellom de to orda:

1. Syntaktisk forhold (f.eks. Verb-objekt)

2. Semantisk forhold (f.eks. Handling-gjenstand)

3. Posisjonelt forhold (posisjon 1 - posisjon 2)


Kapittel 20: Seinere språkutvikling – oversikt


Metaspråklige ferdigheter og diskursferdigheter

Språk i skolen

Flerspråklighet og andrespråkstilegnelse


Grammatisk kompleksitet Grammatiske ord

Bøyningsmorfologi

Komplekse setninger

Preposisjoner: på, av, i

Hjelpeverb: vil, ha

Bindeord: og, som

Bøying av substantiv: bil-en

Bøying av verb: tenk-te

Hun sa at hun kom

Vi lurte på om hun ville gå


Hva styrer rekkefølgen på tilegnelsen av grammatiske trekk?

Statistikk?

Barn tilegner seg grammatiske ord og morfem i en bestemt rekkefølge, jf. læreboka tabell 11.2, s 287.

Hva bestemmer denne rekkefølgen?

Kompleksitet?


Skandinaviske språk: Plunkett & Strömquist 1992

Adverbliknende ord: dæ, upp, bort

Preposisjoner: i, på, med

Substantivbøying: Tallbøying > bestemthetsbøying

Verbbøying: presens > perfektum partisipp > preteritum (Hvorfor?)


Produktivitet Barn ser regelmessigheter i

bøyning, og lager seg ”regler” (eller former nettverk mellom like former)

Reglene/nettverka er utgangspunkt for nye former (wug-wugs)

De danner også utgangspunkt for overgeneraliseringer:

gådde for gikk

sedde for så

QuickTime™ og en-dekomprimerer

kreves for å se dette bildet.

Berko 1958


Utvikling av flertallsbøying hos ei svensk jente

Fase Entall Flertall Alder

1 bok 1;2

2 bok bok-ar 1;8

3 bok böck-er 2;4

4 böck/bok böck-er 3;5

5 bok böck-er 4;6

ling 1105 – psykolingvistikk språktilegnelse

Documents