linn herning

Linn Herningrådgiver

Velferdsstaten i fare?Kommersialisering og privatisering av velferd

18. februar 2014 1Storkurs Utdanningsforbundet Hordaland


”Regjeringen mener i utgangspunktet at produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester. ”

Velferdsstat – hva er det?

• Ordninger som skaper forutsigbarhet og trygghet i hverdagen for det store folkeflertall

• Sosial sikkerhet, inntektssikring – dvs. du får trygder/stønader om du ikke kan jobbe

• Gratis helsetjenester, omsorg og utdanning

• Felles finansiering gjennom å betale skatt, heller enn at hver enkelt må betale for seg

• Et regulert arbeidsmarked med rettigheter13. februar 2014 Storkurs Utdanningsforbundet Hordaland 3

Offentlige sektor – hva skal vi med det?• Arbeiderbevegelsen og andre sosiale bevegelser har

kjempet fram en bred og sterk offentlig sektor ut ifra erfaringen om at mange samfunnsoppgaver man ønsket å løse, ikke ble løst i det private markedet.• Velferdstjenester for alle etter behov, ikke etter kjøpekraft.• Finansiering etter yteevne gjennom progressiv beskatning.• Helhet og samfunnsøkonomi framfor kortsiktig bedriftsøkonomi for

den enkelte bedrift/resultatenhet.• Samfunnsnyttig infrastruktur.• Offentlig eierskap i strategiske sektorer, ut ifra politiske

målsetninger.

• I tillegg bidrar en stor offentlig sektor til at større andel av økonomien er under demokratisk kontroll heller en markedskreftene.

Tøyling av markedskreftene

Faste vekslingskurserKapitalkontroll

Etablerings-/kredittkontroll Konsesjonslover

Lov- og avtaleverki arbeidslivet Stor offentlig sektor

Privat kapital

13. februar 2014 Storkurs Utdanningsforbundet Hordaland 5

Det markedsliberale omslag• 1970-tallet: Krise i verdensøkonomien• Markedskreftene kommer på offensiven og går til angrep

på den etablerte maktbalansen.• Starten på klassekompromissets sammenbrudd og

oppsmuldringen av velferdsstatens grunnmur• Ideologienes død, historiens slutt og kapitalismens triumf.

• Liberalisering, avregulering, privatisering

• Det offentliges andel av økonomien redusert

• Offentlig sektor det mest attraktive området for kapitalens ekspansjon inn på nye markeder

• Det grunnleggende menneskesynet endres


Bakgrunn

• Liberalisering, avregulering, privatisering

• Det grunnleggende menneskesynet endres

• Det offentliges andel av økonomien redusert

• Offentlig sektor det mest attraktive området for kapitalens ekspansjon inn på nye markeder


Den markedsliberale offensiv

Faste vekslingskurserKapitalkontroll



Privat kapital



Kapitalkontroll



Privat kapital





Privat kapital



Konsesjonslover


Privat kapital




Privat kapital



Angrep pålov- og avtaleverk Redusert offentlig sektor

Privat kapital


Arbeidsgivernes offensiv

• Fleksibilisering som hovedstrategi• Angrep på lov- og avtaleverket (arbeidstid)• Flere midlertidige jobber• Mer lokal og individuell lønnsfastsettelse• Nye organisasjons- og ledelsesmodeller• Økt styringsrett svekker medbestemmelsen• Sosial dumping brer seg til stadig flere områder• Mer aggressive arbeidsgiverorganisasjoner


Nye trender i arbeidslivet

• Målstyring som hovedmetode i det offentlige• Ny-taylorisme (vitenskapelig ledelse)• Lean production (taylorisme i ny forkledning)• Human Resource Management / Hard HR• Massiv bruk av eksterne konsulenter

• Svekker fagorganisering og medbestemmelse• Splitt og hersk!


Medbestemmelse - medvirkning

• Mange melder om svekket medbestemmelse

• Fra organisert medbestemmelse til individuell medvirkning – svekker kollektivet

• Heller enn å anerkjenne interessekonflikter stilles det økende krav om enhet og lojalitet

• Fagorganisasjonene spilles ut over sidelinjen• Ytringsfriheten under økende press – varsling


Nyliberalismens menneskesyn

• Homo økonomikus – maksimere egennytte• Konkurranse, del av menneskets natur• Grunnsteinen i økonomi og samfunn• Problemet: En ren ideologisk konstruksjon• Nyliberalismens menneskesyn, målstyring og

markedstenking har sneket seg inn i skolen


Synet på de ansatte

• Offentlig ansatte forfølger sine egeninteresser• Fagforeningene forsvarer de ansattes privilegier• Befolkningens behov kommer i annen rekke• Skapes en karikatur av de offentlig ansatte• Underslår at man motiveres av profesjonsetikk,

faglige utfordringer, lojalitet og solidaritet• Toppstyring, økt kontroll, samlebåndsmodeller• I skolen innført gjennom test- og rapportregimet


’Utnytter kunder til egne formål’

«[Lærerne] har sterke, klart definerte interesser, som høyere lønn, et kort skoleår, fravær av konkurranse, og ingen å stå til ansvar for – ikke akkurat identisk med fellesskapets eller elevenes interesser… Lærernes fagforeninger og skolens administratorer kan utnytte kunder som står uten valgfrihet til sine egne formål, som er å minimere arbeidsbyrden og maksimere lønn og andre goder.»

(Amerikansk forsker og skolepolitiker, Herbert J. Walberg)


«Ledere bør bestemme»

«Ansatte er naturlig nok mest opptatt av sine egne revirer og agendaer, og deres kompetanse er avgrenset til operative og lokale forhold. Siden de ikke er ansvarlige for overordnede resultater har de heller ikke samme forpliktelse til å ta hensyn til disse. Ansattes deltagelse bør derfor begrense seg til å medvirke, ikke til å bestemme. Det bør ledere gjøre.»

(BI-rektor Tom Colbjørnsen)


Krigen mot de danske lærerne

• Den rød-grønne regjeringen vedtok en ny skolereform, heldagsskole, i desember 2012

• Forutsatte utvidet arbeidstid for lærerne• KL (danske KS) kjørte bevisst for lockout• Nær 70.000 lærere lockoutet i fire uker• Regjeringen stanset konflikten med lov• Arbeidstidsavtalen opphevet – forberedelse

og undervisningstid ble del av styringsretten


Ultimatum om arbeidstid

«Enten giver man Danmarks Lærerforening magten over lærernes arbejdstid, eller også lader man skolelederen, i dialog med lærerne, bestemme fordelingen av arbejdstiden. Der er ikke nogen mellomvej, og vi kommer ikke til at forhandle, før lærerne giver sig på det punkt.» Michael Ziegler, forhandlingsleder for KL


Krigen mot de norske lærerne

• KS kjemper for å endre maktforholdene i skolen ved at arbeidstidsbestemmelsene underlegges arbeidsgivernes styringsrett

• Dette representerer et grunnskudd mot det som i festtalene hylles som ’den nordiske modellen’

• Alvoret i dette forstås knapt av de rødgrønne representantene i KS sitt styre – hvorav noen til og med er enige i KS sitt hardkjør mot lærerne

• Forstås det fullt ut av fagforeningene i skolen?


KS-lederens argumenter

• ”KS har ikke krevd at lærernes arbeidsår skal utvides fra 39 til 45 uker, at lærerne skal være på jobb i 37,5 timer pr. uke, eller at lærerne skal ha mindre tid til forberedelse og etterarbeid.”

• Nei, men KS har krevd at hvorvidt det skal være slik, skal være prisgitt arbeidsgivers styringsrett.

• ”Vi vet at bedre ledelse gir bedre lærere og en bedre skole.”

• Blir ledelsen bedre av å kunne bruke styringsretten over lærernes arbeidstid?


Summing

Diskuter:Hvorfor har kampen om arbeidstida blitt så skjerpet nå?

Hva ønsker man å oppnå?

Hvorfor?


Økt press for privatisering

• Kapitalkreftens ekspansjonsbehov utgjør den viktigste drivkraften bak privatiseringspolitikken

• Et enormt overskudd av finanskapital på desperat jakt etter profitable investeringer

• Den økonomiske krisa benyttes som et påskudd til ytterligere privatisering (eks.: Hellas)

• Møter en defensiv og mer moderat fagbevegelse


Finans- / realkapital

13. februar 2014 Storkurs Utdanningsforbundet Hordaland

020406080

100120140160180

1980 1995 2000 2005 2006

BNP globaltFinansformue

Trillioner $

27

Kapitalen søker nye markeder

«400 milliarder kroner, er det et marked dere, som representerer våre medlemmer, har lyst på? You bet.»

John G. Bernander på NHOs årskonferanse 2012

«Våre medlemsbedrifter har et veldig sterkt ønske om å få slippe til.»

NHO-direktør Petter Brubakk, Dagsavisen, 5.5.2011


Mål: Avkastning på investering

Espiras høringsuttalelse til barnehageloven, 2010:

«Utgangspunktet for at investorer skal investere i en bedrift eller en sektor, i dette tilfellet i barnehager, er at de tror de kan få en merverdi til investeringen som overstiger ordinær bankrente. Sagt på en annen måte: Hensikten med investeringen er å oppnå en avkastning som er større enn begrensningene som settes i forslaget som er på høring.»


Espira X barnehage ASEspira X barnehage AS Espira X barnehage AS

Espira barnehage II AS19 datterselskaper

Espira X barnehage AS Espira X barnehage AS Espira X barnehage AS

Foreldrebetaling Offentlige kapitaltilskudd Offentlige driftstilskudd

69,10 Capman Buyout Viii Fund Alp.

15,36% Capman Buyout Viii Fund B.K.B

2,10% Maneq 2008 AB

CapMan – 91,1%Guernsey, Luxembourg, Kypros

5,25% Maneq 2007 AB

12 småaksjonerer (1,8-0,09%)

Espira Gruppen AS

Barnebygg AS

Espira barnehager

AS54 datterselskaper

Espira Eiendom AS12 datterselskaper

Espira Entreprenør

AS

Espira X barnehage AS

Espira X barnehage AS

Espira Gruppen AS


Offentlige tilskudd i 2012 909.424.298 kr

De største barnehagekjeder• Noen få store kjeder dominerer

• Trygge Barnehager AS – over 150 barnehager

• Espira Gruppen AS – 75 barnehager

• Læringsverkstedet AS – 60 barnehager

• Kanvas (ideell stiftelse) – 56 barnehager

• Norlandia AS – 52 barnehager

• En rekke mellomstore og enkeltstående


Barnehager er god butikk

Eli Sævareid - daglig leder og medeier i Trygge Barnehager:

Barnehager ble pengebingeDagens Næringsliv, 12.09.2012


Holbekk Barnehagetun ASBarnehageselskap

Emmek ASEiendomsselskap

MKE Holding ASMorselskap

Askeladdens SjarmtrollBarnehageselskap og arbeidsformidling

(enkeltmannsforetak)

Askeladden Barnehage ASBarnehageselskap

Mereo ASInkassoselskap

Bare en barnehage?

Kjøper arbeidskraft fra

Leier eiendom av....

Offentlig driftstilskudd Offentlig investeringstilskudd

100%100%50%

100% 100%

Forvalter investeringstilskudd..

Foreldrebetaling


2008:Offentlige driftstilskudd:15 millioner krUtbytte: 0 krFortjeneste: 3,5 millioner kr

Utvikling fra 2005 til 2009

• Andelen private barnehager drevet av idelle og foreldre redusert fra 50 til 37%

• Andelen foreldredrevne redusert fra 36 til 26%

• Andelen private barnehager drevet av aksjeselskaper har økt fra 12 til 20%

• Antallet barnehageplasser som drives av aksjeselskaper har økt fra 25 til 55 tusen


Rødgrønn kommersialisering


2005 2009 20120

200

400

600

800

1000

1200

1400

562

1045

1291

748685

523

Kommersielle Ideelle

Nye tendenser i privatiseringen

• Ny finansieringsmodell for ikke-kommunale barnehager oppmuntrer til privatisering

• Private barnehager skal ha tilskudd på samme nivå som kommunens egne barnehager

• Dersom kommunens egne kostnader er høyere enn statens satser, lønner det seg å selge.

• Dersom kommunens egne kostnader er lavere enn statens satser, lønner det seg å konkurranseutsette.

• Vi frykter et ras av privatiseringer i tida framover, enten gjennom slag eller konkurranseutsetting av drift,


Konkurranseutsetting av barnehagedrift i Oslo• Oslo er første kommune i landet som nå

tar i bruk anbud innen barnehagesektoren.

• Lykkes de, vil dette spre seg!• Først ut: Nyetableringen av Sørenga.• Vedtak høst 2012:

- konkurranseutsette 7 eksisterende.


Utbytteregulering? –Symbolpolitikk, sier PBL

«–Dette smaker av symbolpolitikk, for de aller fleste private barnehager driver allerede slik denne forskriften legger opp til, og de fleste driver med underskudd. Men det betyr samtidig at de foreslåtte reglene er til å leve med», sier administrerende direktør Arild M. Olsen i Private barnehagers landsforbund (PBL).

(NTB, 25.10.2011.)


Vil kommersielle drive som ideelle?

- Medlemmene våre er jo verksemder. Ingen er interesserte i å drive om regjeringa stenger alle høve til forteneste.

Dag Ekelberg, NHO-ServiceKlassekampen, 2.3.2011


S


Summing

Diskuter:Hvordan er utviklinga i barnehagemarkedet i Hordaland?

Hvordan jobber vi med det?

Hva må vi lære oss for å møte disse nye utfordringene?


Spesiell kamp om skolen

• Skolens innhold – ideologi og verdier• Skolen som oppdrager – menneskesyn• Skolen som produsent av arbeidskraft• Skolen som redskap for næringslivets

konkurranseevne (Lisboa-strategien)• Skolen som arena for privatøkonomisk

avkastning – utdanning som vare


Privatisering av skolen

• Høyresidas massive frislipp av privatskoler ble stanset av de rødgrønne etter valget i 2005

• De som hadde kommet i gang, fikk fortsette – John Bauer, Akademiet, BPG og Sonans

• Alle ”felt” av Utdanningsdirektoratets tilsyn

• Tross fortjenesteforbud klarer de kommersielle skolene likevel å melke statsstøtten

• Krav om alternativt formål har vært viktigere enn fortjenesteforbud for å hindre kommersialisering


Gjenåpning for kommersielle”Regjeringen vil åpne for at flere kan drive offentlig finansierte friskoler, og gjeninnføre en lov om frittstående skoler der kravet til formål erstattes med krav til innhold og kvalitet. Skoler som oppfyller vilkårene skal ha rett til godkjenning, med mindre en helhetsvurdering tilsier at godkjenning vil gi negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Regjeringen vil vurdere kapitaltilskudd til etablerte friskoler for oppgradering av eldre bygnings-masse. Friskoler skal ikke kunne betale utbytte til eierne.”

(Politisk plattform, s. 56)


Sonans AS

Sonans Holding

AS

Sonans VGS Drammen

AS

Sonans VGS Oslo

AS

Sonans VGS Bergen

AS

Sonans Privat- gymnas AS

Classware

IT-Akademiet AS

Innfusjonert i 2013

Andre små eiere:

Helge Midttun

Leif Morten Midtlyng

Procuritas Capital lnvestors IV

Co-Investment AB(Sverige)

Procuritas Capital

Investors IV Gp Limited

(Guernsey)

Visento AS

Hentet fra proff.no 07.11.13+ Årsregnskap 2012+ Bolagsstämma 2012

82,52 %

4,14 %

1,95 %

1,95 %

Totaltca. 10 %

Sonans-konsernetLille SvalsundGmbh, Sveits

MCA HoldingGmbh, Sveits

Tils >50%

4513. februar 2014 Storkurs Utdanningsforbundet Hordaland

Alle unndrar offentlige midler


Hva sier forskningen?

«Privata alternativ och konkurrensutsättning inom välfärdssektorn har inte blivit den mirakelmedicin som många hoppades på. För första gången har nu en grupp av Sveriges ledande välfärdsforskare studerat följderna av de senaste 20 årens privatiseringspolitik. (...) Vi kan inte hitta några vetenskapliga belägg för att de högt ställda förhoppningarna har infriats, skriver SNS forskningschef Laura Hartman.» (Dagens Nyheter, 7.9.2011)


Ingen gevinst av anbud

En rapport fra Anvendt kommunal-forskning (AKF) i Danmark slår fast at det ikke er dekning for påstanden om

at konkurranseutsetting av velferds-tjenester gir noen generell gevinst.

Ole Helby Petersen, Ulf Hjelmar, Karsten Vrangbæk & Lisa la Cour: «Effekter ved udlicitering af offentlige opgaver. En forskningsbaseret

gennemgang af danske og internationale undersøgelser fra 2000-2011». Anvendt KommunalForskning (AKF)-rapport. København 2011.


Ingen oversikt over kostnader

• Ny FAFO-rapport (nr. 24/2013):«Konsekvenser av konkurranseutsetting»

• Studert fem kommuner som har erfaring med konkurranseutsetting

• Ingen hadde oversikt over de totale kostnadene• Særlig gjaldt dette transaksjonskostnadene• Stor avstand mellom selskapenes løfter og

påstander og den faktiske situasjonen


Anbudsbyråkrati for 16 mrd kr

«EU kommisjonen slår fast at konkurranseutsetjing i Noreg skapar byråkrati for 16 milliardar kroner i året. Vi ligg i kostnadstoppen i Europa.»

Klassekampen 9.9.2011

Transaksjonskostnadene ligger mellom 5 og 30 % av anbudsverdien


«Privat mer effektivt» - Tja?!

«Våre analyser viser at størstedelen av forskjellen skyldes forskjeller i bemanningsgrad og lønnsnivå. Det viktigste man oppnår ved å privatisere sektoren, er altså å redusere den gjennomsnittlige bemanningsgraden og lønnsnivået i sektoren.» (Telemarksforsking, TF-rapport 243/08.)


Anbud presser ned lønna

«Renholdsbransjen opplever stort press på pris i anbudsrunder.Det går utover de ansatte, ifølge en ny rapport.»

Aftenposten, 19.8.201113. februar 2014 52Storkurs Utdanningsforbundet Hordaland

Ulike pensjonskostnader

«I kommunale barnehager utgjorde pensjonskostnadene i 2008 gjennomsnittlig 50.700 kroner per årsverk, mens opplysninger fra ikke-kommunale barnehager tyder på pensjonskostnader på 14.500 og fra private familiebarnehager 2.900 per årsverk.» (Kunnskapsdepartementets analyse, 2008.)


Summing

Diskuter:Skolen og barnehagene, lærerne og før-skolelærerne og deres organisasjoner angripes på mange fronter: Kommersialisering, endring av skolens innhold, stadig mer måling og kontroll, arbeidstidsordningene, prestasjonslønn, ny lærerrolle.

Hvordan kan Utdanningsforbundet møte denne offensiven?


Et omfattende systemskifte

• Fra offentlig forvaltning til kommersiell forretning

• Fra demokratiske prosesser til manipulering

• Fra fagbevegelsens kollektiv medbestemmelse til enkeltpersoners individuell medvirkning

• Fra partsforhold til lojalitet, sensur og sanksjoner

• Fra motivasjon til mistillit og kontroll ovenfra

• Fra intern kompetanse til eksterne konsulenter


Privatisering av en ny type

• De nye private aktørene er av en annen karakter enn de tidligere private innslagene

• Formålet profitt, framfor alternativ/supplement

• Konkurrerer særlig på lavere personalkostnader

• Omfattende strategisk selskapsstrukturering

• Utviklingen skutt fart de siste årene – ikke minst ved omfattende finansialisering av økonomien

• Mao: Det er kommersialisering som er problemet


Så hva kan og bør gjøres?• Mobiliser og hold presset oppe til spørsmålet om

arbeidstid er avgjort på en akseptabel måte• Bekjemp de amerikansk-dominerte

ledelsesmodellene og forsvar medbestemmelsen• Lær av Sandefjord-lærerne – stans målemanien• Erstatte kontroll og målemani med tillit og frihet• Press den politiske opposisjonen til å love at

eventuell kommersialisering av skoler og svekking av arbeidstidsordninger vil bli omgjort

• Kun sterke fagorganisasjoner med sterk indre samhold samt brede folkelige allianser vil duge


Velferdskonferansen 2014

• Skal brukes til å bygge brede allianser

• Utvikles langs samfunnets viktigste konfliktlinjer• Maktforholdene i arbeidslivet

• Organiseringen av det offentlige

• Sentralisering av makt og ressurser

• 7. oktober – Oslo kongressenter (Folkets Hus)

• Kan vi regne med dere i alliansen – hele tida?


Verktøy i velferdskampen• Aktuelle dokumenter

• Når tall blir politikk (hefte FV)

• Private sugerør i fellesskapets kasser (hefte FV)

• Ta tjenestene tilbake (hefte FV)

• Mål – eller mening? (hefte FV)

• NHO på ville veier (notat FV)

• Kommersielle skoler i Norge (notat FV)

• For velferdsstatens verktøykasse


http://www.velferdsstaten.no/Forsiden/?article_id=106339

Postboks 7003 St. Olavsplass, 0130 Oslo

Tlf.: +47 91611312

Hjemmeside: www.velferdsstaten.no

Abonner på elektronisk nyhetsbrev:[email protected]

For velferdsstaten


linn herning

Documents