Liten i barnehagen

May Britt Drugli

Professor, RKBU, NTNU

Stavanger, 23/5-2013

Referanser i:

Tidlig start i barnehage

80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det

slik Noen foreldre opplever

ikke å ha et valg (økonomi)

Noen foreldre tror de selv ikke er nok for barnet

Effekt av barnehage – ulike hypoteser

”Kompenserende effekt” En del studier viser at barn i risiko har særlig nytte av

barnehageopphold (Burchinal et al., 2006)

”Tap av ressurser” Noen studier viser at barn fra omsorgsfulle og ressurssterke familier

kan miste noe ved å være i barnehage (Hill et al., 2005)

”Dobbel risiko” Studier som viser at noen barn opplever risikobelastninger både

hjemme og i barnehagen – negativ utvikling (Watamura et al., 2011)

Solheim (2013) fant ikke støtte for noen av disse, men indikasjoner på at effekt er ulik ut fra kjennetegn ved barnet og familieforhold Trenger mer forskning

Bra eller ikke bra å være i barnehage?

Det meste av barnehageforskningen er fra USA og Storbritannia Usikkert hvor generaliserbar denne er

MEN: etter hvert kommer også resultater fra store norske studier

Solheim med flere (2013) Ikke forhøyet nivå av atferdsvansker ved 4 år Internasjonalt: høyere nivå

Ikke bedre sosial kompetanse ved 4 år Internasjonalt: blandede funn

Noe høyere nivå av konflikt i relasjonen mellom personal og barn ved 4 år for barn som har tilbrakt mest tid i barnehagen Negative effekter på sikt?

Men: små effekter

Bra eller ikke bra…, forts

God barnehagekvalitet fremmer språklig og kognitiv utvikling (Phillips & Löwenstein, 2011) Godt dokumentert – flere

land Størst effekt for barn i familier

med store belastninger

God barnehagekvalitet = gode relasjoner mellom personal og barn ▫ Stiller også krav til strukturelle

faktorer (Phillips & Löwenstein, 2011) ▫ Ikke mer enn 3 barn pr

voksen ▫ Ikke for store grupper

Noen barn er mer sårbare

De som lever med dårlig omsorg hjemme Krever noe ekstra for å kompensere

Jfr Solheim og desorganisert tilknytning

Barn med et negativt temperament I risiko for negative relasjoner og forhøyet stressnivå Trenger positive relasjonserfaringer

Barn med et tilbaketrukket temperament De foreldrene beskriver som redde, engstelige = snakk med

foreldrene om barnet Kan bli oversett av personalet – blir alene med sine følelser Trenger mye nærhet og trygghet i barnehagen

Emosjonell utvikling – en grunnmur Sentralt utviklingstema 0-2 år

Biologisk behov for tilknytning Overlevelse – sterke krefter

Grunnleggende trygghet eller utrygghet

Erfaringer fra samspill med nære omsorgspersoner

”Bilder” av seg selv og andre

Foreldre - personal Foreldrene er barnets

viktigste tilknytningspersoner Betyr mest for barns

utvikling på kort og lang sikt – også barn som har vært mye i barnehage

Grunnleggende erfaringer fra samspill

Personalet i barnehagen – betyr mye mer enn før ”Betydningsfulle andre” Stiller krav til barnehagen

Tilknytning Barnet knytter seg til en eller flere

personer i løpet av 1-2 leveår En viktig utviklingsoppgave

Fysisk og emosjonell omsorg, rimelig stabil kontakt, inngår i en nær og positiv relasjon + hyppige trøste erfaringer

Barn kan knytte seg til flere voksne Har ofte et hierarki Hjemme og i barnehagen

Bør ha 4-5 tilknytningspersoner Minst en av disse må være i

barnehagen

Tilknytning, forts

Når trygg tilknytning er etablert fungerer denne personen som en trygg base/trygg havn for barnet = tilfører barnet trygghet Særlig viktig når barnet opplever stress, er lei

seg, sliten, redd osv Små barn trenger å ha en tilknytningsperson

tilgjengelig ved behov Gå til og fra Rom for både nærhet og autonomi

Hva fremmer trygg tilknytning

Sensitivitet – den viktigste enkeltfaktoren Den voksne viser at hun/han forstår barnet og gir raske og

tilpassede svar på barnets signaler

Må ”se” barnet som den barnet er = tolke barnet riktig

En sensitiv voksen tilpasser sitt samspill til barnet og kan sette egne behov til side Regulerer samspill og barnets atferd ved behov Ulik evne til sensitivitet, men kan oppøves

Mange barn pr voksen – reduserer evne til sensitivitet

Livsstress og psykiske vansker hemmer den voksnes sensitivitet

Tilknytning og andre utviklingsområder

Trygg tilknytning fremmer sosial og kognitiv utvikling Emosjonell utvikling en

nødvendig basis

Trygge små barn er kompetente barn Kan også bruke mye av

sin energi på utforskning Utrygge barn kan bli over-

fokusert på relasjoner eller ensomme utforskere

Relasjonskvalitet Positive relasjoner er preget av Sensitivitet Nærhet Varme Omsorg Deling av følelser

Fremmer barnets trivsel og trygghet

Fremmer også utforskning, mestring og læring

Voksen-barn relasjonen

Små barn er relasjonelle i sin fungering

Hver relasjon er et lite unikt mini-utviklingsmiljø

Ulike voksne vil tilføre barnet ulike erfaringer

Fra 2 år: viktig også å støtte opp under barn-barn relasjonene

Anerkjennelse • Anerkjennelse er sentralt i positive relasjoner

• Anerkjennelse av barnet har med en holdning hos den voksne å gjøre – noe man ER ▫ Menneskesyn - barnesyn ▫ Syn på egen betydning for barnet – syn på

voksenrollen ▫ Dette bør man snakke om på avdelingene

• Anerkjennelse uttrykkes i kommunikasjon og samspill med barnet ▫ Bekreftelse og aksept av barnet ▫ Barnet får være ekspert på egne erfaringer ▫ Barnet får være både avhengig og autonom

Anerkjennelse, forts • Barnet trenger anerkjennelse fra betydningsfulle

voksne for å bli kjent med seg selv

• Dette er et vågestykke – barnet trenger å få ”seg selv tilbake” på en positiv måte • Hva med barn som får mye negativ tilbakemelding frå

nære vaksne?

• Voksne har definisjonsmakt over barn – pga asymmetrisk maktforhold ▫ Ligger både i rollen som voksen og profesjonell ▫ Det den voksne formidler til barnet om barnet blir

”sant” for barnet ▫ Det har derfor noe å si for små barn hvordan

voksne forholder seg til dem ▫ Voksnes væremåte må kvalitetssikres!

Omsorg et viktig begrep Små barn trenger omsorgsfulle voksne i barnehagen

Omsorg – et begrep som må få konkret innhold i den moderne barnehagen Handler om væremåte og følelser i samspill med

små barn

Omsorg kjennetegnes ved en relasjon der den voksne retter sin oppmerksomhet mot barnet og handler på en måte som tjener barnets velbefinnende (NOU 2010:8)

Omsorg = det å bry seg om og ta vare på andre menneskers beste – her: små barns beste(Thyssen, 1991)

De høypotente omsorgssituasjonene

Relasjonskvalitet varierer – både mellom personer og situasjoner

Viktig å kvalitetssikre situasjoner med få/ett barn og en voksen Ofte for dårlig samspill i slike

situasjoner (Degotardi, 2010)

Bevisst på å gi ”overdose” av kvalitetssamspill Stell, påkledning, måltider,

smågruppeaktivitet Alle + de som trenger noe ekstra

Hvem ”får” de gode relasjonene?

Jenter

Barn med trygg tilknytning til foreldre

Barn med et lett temperament

Der det er god samarbeidsrelasjon med foreldre

HVORDAN SIKRE ALLE BARN POSITIVE RELASJONER?

Snakke om relasjoner og relasjonskvalitet

Sette tema relasjoner på dagsorden

Bør være fast tema for refleksjon i kollega-gruppen Normalt at relasjoner blir vanskelig – men det må

man gjøre noe med

Krever åpenhet, trygghet og ivaretakelse i gruppen

Alle må være innstilt på å rette fokus mot seg selv

Snakke om relasjoner, forts • Pedagogers egen vurdering – stemmer ofte med

det observatører ser ▫ Samtaler kan avdekke negative relasjoner

• Vær obs når noen i personalet ▫ Omtaler barnet negativt ▫ Omtaler sitt forhold til barnet negativt ▫ Vær særlig oppmerksom når den voksne

formidler at kontakt med barnet tapper den voksne for energi (blir sliten av barnet) Korrelerer med negativ relasjon

• Ekstern observatør – et godt utgangspunkt for refleksjon og endringsarbeid

Foreldresamarbeid

”Delt omsorg” – barnet tilbringer mye tid på to oppdragelsesarenaer

Små barn kan ikke formidle informasjon på tvers av disse

Samarbeid fremmer helhet i barnets liv

Noen foreldre tror at barnehagen er viktigere enn den faktisk er Foreldrene er uansett viktigst – minn dem på dette Barneoppdragelsen kan ikke overlates til barnehagen

Barnehagen skal samarbeide med foreldrene – som har hovedansvaret

Vær proaktiv – legg til rette for et godt samarbeid med alle foreldre Ikke vent til problemer har oppstått

God barnehagestart

Viktig for barnet at personal og foreldre ikke undervurderer barnets påkjenning ved å begynne i barnehage Trenger mye støtte hjemme og i barnehagen

Mange små barn er mer irritable og har dårligere humør den første tiden – både i barnehagen og hjemme

Mens andre ikke viser synlige reaksjoner Kan komme etter en stund

Noen barn blir emosjonelt avflatet – kan oppfattes som at de har tilpasset seg ”Depressiv” reaksjon som kan vare i mange måneder

God barnehagestart, forts

Mange små barn har et meget forhøyet stressnivå i 2 uker • Fleksbel start – hvorfor 3 dager? • Bør ha korte dager de første ukene alene – drøft med foreldre

Noe forhøyet stressnivå opptil 4-5 måneder • Trenger et semester bare på å bli kjent og trygg

Foreldrene må hjelpe barnet med å bli kjent med minst en av personalet Kjede trygghet fra relasjon til relasjon

Kan ta tid for noen Kontaktperson kan lette oppstart Etterspør foreldrenes kunnskap om barnet

Avsluttende kommentarer

Det er bare barnehager med god kvalitet som er bra for små barn

Burchinal (2010): Funn fra 5 store barnehagestudier Positive effekter av barnehageopphold krever høy kvalitet på

samspill mellom personal og barn + minst moderat kvalitet på stimulering/instruksjon

Strukturelle faktorer utgjør viktige rammer – men det er uansett hver enkelt ansatts væremåte overfor barna som er barnehagekvalitet for små barn

Tusen takk for oppmerksomheten