20 1

Skadeforebyggende forumPostboks 2473 Solli0202 Oslo

Telefon 23 28 42 00post@skafor.orgwww.skafor.org

Skadeforebyggende forum – samarbeid for en sikrere hverdag

Skadeforebyggende forum er en medlemsorganisasjon som samler aktører fra privat og offentlig sektor til et nasjonalt og tverrsektorielt samarbeid og felles innsats.

Målsettingen er å forebygge skader og ulykker og begrense konsekvensene av alvorlige ulykker. Forumet arrangerer møteplasser, formidler kunnskap, initierer og utvikler samarbeids-prosjekter og forskning, motiverer til innsats og fungerer som pådriver for utviklingstiltak. Skadeforebyggende forum deltar i nordiske, europeiske og internasjonale nettverk og medvirker til økt internasjonal kontakt- og erfaringsutveksling.

Frivillige organisasjoner, kommuner, helse- og forskningsinstitusjoner, forsikringsselskaper og næringslivsaktører deltar i virksomheten. Det er opprettet egne fagråd som samler kompetanse innenfor ulike sektorer. Skadeforebyggende forum er nasjonalt knutepunkt for WHOs program Safe Communities / Trygge lokalsamfunn.

Skadeforebyggende forum får sin grunnfinansiering gjennom medlemskontingenter og en samarbeidsavtale med Helse- og omsorgsdepartementet og Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). Aktiviteter og tiltak finansieres gjennom eksterne bidrag og samarbeidsløsninger.

DET ER VÅRT YRKEÅ VÆ

RE LIT

T R

EDDOG PÅ FORHÅND

STYRKEDET

SVAKESTE LEDD

Skadeforebyggende forum1985 - 201025 års innsats for et sikrere Norge!

2 3

Vi jubilerer!

25 års innsats for et aktivt og sikrere Norge!

Skadeforebyggende arbeid i 2025

Utviklingen av Skadeforebyggende forum 1985 – 2010 - Fem hovedfaser

Opprinnelsen til etablering av SF i 1985

SF - Strategi Visjon, virksomhet, kjerneverdier, mål

Tanker om SFs rolle 10 år framover

Hva har SF oppnådd gjennom 25 år?

Spissinnsatser i Skadeforebyggende forum i 25 års perioden

Formidling er viktig!

– eksempler på SF-publikasjoner fra perioden 1993 - 2009

SFs organisasjon

Internasjonal kontakt og samarbeid

Skadeutvikling i Norge over 25 år

Barnesikkerhetspris og sikkerhetspris

Framtidsforslag fra 1988: 34 konstruktive forslag - noen 20 år for tidlig!

Et Skadeforebyggende råd i Norge?

Satser politikere på forebygging?

– Analyse av de politiske partiers programmer i 1993 og 2009

SFs styreverv 1985 - 2010

Skadeforebyggende forums litteraturliste 1988 - 2010

Sentrale konferanser i Skadeforebyggende forum 1993 – 2010

Norwegian Safety Forum – 25th Anniversary in 2010

SFs medlemmer

Copyright ©2010 Skadeforebyggende forum, Oslo. All Rights Reserved

Materialet er vernet etter åndsverksloven. Men ut fra ønsket om å fremme den informa-sjon

som dette jubileumsskriftet inneholder, vil Skadeforebyggende forum tillate kopiering, ned-

lasting, utskriving, gjengivelse og distribusjon av dette materialet i uendret form – såfremt

en slik anvendelse ikke kommer i konflikt med andre bidragsyteres rettigheter – og under

forutsetning av korrekt kildeangivelse. All annen bruk av dette materialet kan bare skje etter

skriftlig tillatelse fra Skadeforebyggende forum.

Skadeforebyggende forum er ikke ansvarlig for noen form for tap eller skade som måtte

oppstå som følge av bruk av innholdet i dette jubileumsskriftet.

Redaktør: Sverre Røed-LarsenRedaksjonsgruppe: Sverre Røed-Larsen, Eva Jakobson Vaagland, Johan LundDesign: Gate Design as. www.gate.noProduksjon: Fokus Trykk asISBN 978-82-7771-038-9 www.skafor.org

Et jubileum er en anledning til å stoppe opp, tenke etter, reflektere over det som har vært og det som skal komme. Med denne jubileumspublikasjon har vi tatt oss tid til å se tilbake på 25 års virksomhet i Skadefore-byggende forum. Vi oppsummerer aktiviteter og spissinnsatser, men ser også framover.

Vi står ved en milepæl. Regjeringens nye nasjonale strategi for forebygging av ulykker med personskader, samhandlingsreformen, fylkenes nye rolle i folkehelsearbeidet, ny plan og bygningslov og krav om universell utforming er tegn i tiden som gir oss tro på at skadeforebyggende tiltak vil gis økt prioritet. Vi skal gjøre hva vi kan for å øke interessen for fagfeltet, og vi har lang erfaring å bygge på.

Sett i 25 års perspektiv går utviklingen på mange områder den rette veien. Men vi møter stadig nye utfordringer. Vår målsetting er klar – vi skal arbeide tverrsektorielt for å redusere risikoen for alvorlige skader og ulykker, og vi skal være nytenkende når det gjelder samarbeidsformer og aktiviteter. Vi skal ligge i forkant, analysere behov og foreslå nødvendige tiltak.

Med faglig integritet og en effektiv organisasjon vil vi fortsette vårt virke som pådriver og vaktbikkje og være en ledende faglig møteplass for utvikling av det skadeforebyggende arbeidet i Norge. Vi skal tilstrebe høy kvalitet i alt vårt virke slik at vi blir en attraktiv samarbeidspart for offentlige instanser, interesseorganisasjoner og næringslivet.

Gjennom 25 år har vi vist at vi som en liten aktør med store nettverk, kan nå gode resultater med små ressurser. Vi noterer med glede og stolthet at andre land ser med interesse på det arbeid vi gjør, og den brobyggerfunk-sjon vi har mellom offentlig sektor, frivillige organisasjoner og næringsliv / forsikring. Vi trives i brobyggerrollen og har som målsetting og utvikle modellen i årene framover. Kanskje kan vi fungere som modell for andre land?

Vi hadde ikke kommet dit vi er i dag uten dedikert innsats fra mange gode medspillere. Takk til alle som har bidratt i arbeidet. Forumet er en samfunnsaktør med et oppdrag – med en aktivitet som har verdi, og som skaper verdi. Sammen skal vi utvikle verdien i årene framover.

Kari Aursand Styreleder i Skadeforebyggende forum, avdelingsleder i Klinikk for kreft og kirurgived Oslo universitetsssykehus.

Vi jubilerer!

3

5

6

8

10

11

12

14

16

22

24

25

26

32

33

34

35

36

38

40

42

43

Innhold

54

Frivillighetsnorge har opp gjennom årene ytt viktige enkeltbidrag og moralsk og praktisk bistand gjennom organisasjoner som Trygg Trafikk, Norsk Brannvernforening, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp og mange andre. Representanter for slike organisa-sjoner inngår nå i SFs ulike Råd – Barnesikkerhetsrådet, Eldre-sikkerhetsrådet, Drukningsforebyggende Råd og Nettverk for Trygge lokalsamfunn – som utgjør viktige, nye fora for kontakt, samarbeid og koordinering.

Samarbeidet med kunnskapsprodusenter som forsknings-institutter, Statistisk Sentralbyrå, helseinstitusjoner osv. har vært viktig for å utvikle faktagrunnlag for mange forslag og tiltak. Utenlandske skadeforebyggende organer – både i de andre nordiske land og langt utenfor Europa – har stått i et tosidig kontakt- og utvekslingsforhold til SF: den norske modellen har vært høyt verdsatt, og utredninger og tiltak i utlandet har gitt nyttig inspirasjon.

Dette jubileumsskriftet forsøker å gi et lite innblikk i bruddstykker av den høyst mangslungne virkeligheten som SF har vært en del av i 25 år.

Dessverre setter plassen strenge grenser for den historiske formidlingen – mye, kanskje det meste - er unevnt. Men konklusjonen er enkel: det skadeforebyggende arbeidet i Norge ville ikke ha nådd sine resultater uten den innsatsen som Skadeforebyggende forum har stått for i perioden 1985 – 2010.

Sverre Røed-Larsen

25 års innsats for et aktivt og sikrere Norge!

Enkeltpersoner i sekretariatet og styret som over år og gjennom en idealistisk holdning og med innsikt, kunnskaper og engasje-ment har klart å gi forumet en høy faglig profil, en nyskapende evne, et bredt samarbeid med frivillige organisasjoner, næringsliv og offentlige myndigheter og en ukuelig og standhaftig arbeids-innsats over år. Oppbygging og bruk av personlige nettverk har spilt en viktig rolle. Svakheten har vært den sårbare person-avhengigheten.

Forsikringsbransjens økonomiske og praktiske støtte under hele prosessen: fra idéstadiet i 1984, via den formelle etablering av forumet i 1985 og under hele periden fram til nå: uten den solide og kontinuerlige finansieringsstøtten til den daglige driften ville ikke SF ha overlevd! Først het bidragsyteren Norges Forsikringsforbund, dernest Finansnæringens Hovedorganisasjon og nå Finansnæringens fellesorganisasjon.

Enkeltbidrag fra noen forsikringsselskaper har også kommet godt med. Bevilgningen fra Gjensidigestiftelsen på 3,6 mill. kr fordelt på 3 år fra 2010 for å styrke arbeidet med Trygge lokalsamfunn er likevel unik. Sentrale, offentlige myndigheter har periodevis støttet SFs drift økonomisk, men i et 25-års perspektiv er summen svært liten. Helsemyndighetenes støtte til konkrete prosjekter og tiltak har vært viktig. Mange kommuner har vært trofaste medlemmer i SF.

Den nye 5-årige samarbeidsavtalen fra 2008 mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Finansnæringens fellesorganisasjon om årlig samfinansiering av driften av Skadeforebyggende forum sikrer endelig SF en langsiktig og forutsigbar basisøkonomi.

”Medlemmene har positiv erfaring med forumet

som koordinerende og nettverksbyggende instans,

og de mener at forumet har høy kompetanse.

Forumet har god oversikt over det skadeforebyggende

arbeidet i Norge, og har ifølge evalueringen bidratt til

å opprettholde oppmerksomheten på risikofaktorer.

Forumet har også bidratt til å fremme samarbeidet

i det skadeforebyggende arbeidet.”

Sitat fra "Den stygge andungen" Evaluering av Skadeforebyggende forum - Rapport fra Rogalandsforskning RF-95/195.

Skadeforebyggende forum (SF) har vært en aktiv paraplyorganisasjon i 25 år – mot alle odds! SF har ikke bare overlevd, men forumet har bidratt aktivt, engasjert, konstruktivt og markert i det skadeforebyggende arbeidet i Norge, spesielt innenfor ulykkesarenaen hjem, skole og fritid. Dette jubileumsskriftet evner bare å speile en liten del av den mangfoldige aktiviteten som forumet har initiert og medvirket i – trass i svært små ressurser! Den posisjon som Skadeforebyggende forum har i dag innenfor skadeforebygging, skyldes flere forhold, noen av de viktigste er:

6 7

Skadeforebyggende arbeid i 2025 Det er alltid vanskelig å spå om framtida. Men vi trenger framtids-visjoner for å ha noe å strekke oss etter, og som poeten Åse-Marie Nesse sier:

Visjonenav ein betre verdener ein betre verden- litt på veg

Vi har tatt oss friheten til å fabulere om en litt bedre verden. Vi tenker oss 15 år fram i tid, og later som vi i 2025 har fått i opp-gave å gi et tilbakeblikk på de siste 15 års utvikling. Vi har tatt ut-gangspunkt i en aktiv og levedyktig organisasjon og noen av de perspektiver og muligheter vi kan se i dagens samfunn. Vi tegner en utvikling der Skadeforebyggende forum har fått gjennomslag for flere av sine merkesaker – en verden der skadeforebygging har blitt et markert politikkområde.

Et tilbakeblikk i 2025Når vi ser tilbake, kan vi konstatere at 2010 på mange måter ble et merkeår for det skadeforebyggende arbeidet i Norge. Strategi-planen ”Ulykker i Norge – nasjonal strategi for forebygging av ulykker med personskade” fikk større gjennomslag enn mange av oss hadde håpet og trodd for femten år siden. Parallelt med at ulike arbeidsgrupper utviklet tiltaksplaner for å gjennom-føre strategiens intensjoner, ble det lagt fram nye økonomiske modeller som viste de store besparinger som kan gjøres ved å forebygge i stedet for å reparere. Slikt faktagrunnlag talte for seg selv. En økende politisk bevissthet om mulighetene for å forebygge skader og ulykker og dermed spare penger, liv og lidelser, vokste seg sterkere. Skadeforebygging ble et politisk satsingsområde.

Når et enig Storting krevde en aktiv og konkret videreføring av strategiplanen fra alle de involverte departementene og deres underliggende etater, ble det en prioritert oppgave å samarbeide for å redusere antallet alvorlige skader og ulykker. I de statlige virksomhetenes årsmeldinger ble det stilt krav om rapportering av skader, ulykker og planlagte tiltak for å nå fram til den ”null-visjon” som var styrende for arbeidet.

Den politiske interessen ledet til at man også innenfor privat sektor i høyere grad fokuserte på skadeforebygging. Gode strat-egier for forebygging og skadehåndtering hvis ulykken var ute, ble stadig viktigere i omdømmebygging og markedsføring.

Skadeforebyggende arbeid i 2025

Insentivordninger som motiverer til innsatsI 2010 startet også arbeidet med å implementere ”Samhandlings-reformen” som initierte et tettere samarbeid mellom de ulike partene i helsesektoren. De nye insentivordninger som ble innført noen år seinere, innebar bl.a. at kommuner som kunne dokumentere gode resultater av forebyggende tiltak, fikk til-bakeført midler. Ordningen motiverte til nytenking og gjennom tettere samarbeid mellom ulike kommunale sektorer, ikke minst mellom plan- og bygning og helse, kunne flere kommuner redusere antallet skader og ulykker. Resultatet ble færre og kortere sykehusopphold, og penger spart.

Forum for forebygging i alle fylkerNår forebygging nå ble et prioritert kommunalt anliggende, vokste interessen for den kunnskap og den kompetanse som Skadeforebyggende forum utviklet gjennom mer enn 35 år. De 43 kommuner som hadde oppnådd status som Trygge lokal-samfunn, fikk et spesielt ansvar for å fungere som ambassadører for skadeforebygging i egen region, og det ble utviklet egne Forum for tryggere lokalsamfunn i samtlige fylker og i mange kommuner.

Disse tverrsektorielle fora med representanter fra kommunale og fylkeskommunale etater, frivillige organisasjoner og nærings-liv har som oppgave å se på lokalsamfunnet med skadefore-byggende briller. De skal registrere og analysere risikosituasjoner, gjøre konsekvensanalyser og sette befolkningens sikkerhet i sentrum. Disse fora rapporterer direkte til kommunens/fylkets ledelse.

En annen viktig oppgave i disse fora er å sette spesielt fokus på sårbare og risikoutsatte grupper, herunder minoritetsspråklige. Viktige tverrsektorielle samarbeidsprosjekt med frivillige organ-isasjoner som drivkraft bidro til å skape nye arenaer for sikkerhets-informasjon.

Milepæler for en sikrere hverdagForsikringsselskapenes aktive rolle og rabattordninger til de som hadde gjennomført ”HMS for borgere” med kursing om hjemme-sikkerhet, bruk av sikkerhetsutstyr etc. ga gode resultater. Årlige kampanjer i landets største aviser som jevnlig minnet om den enkeltes ansvar for egen sikkerhet, og at vi alle har et felles ansvar for sikkerheten i nærmiljøet, bidro til økt bevissthet. Her bør VGs store bilagskampanje VG-trygg som gikk over flere år, nevnes spesielt.

Barneorganisasjonen ”Sikkerhetsdetektivene” utviklet i sam-arbeid med Speiderne og Skadeforebyggende forums barne-sikkerhetsråd et eget program for å avdekke potensielle ulykkes-situasjoner i nærmiljøet. Disse enkle ROS-analysene ble også tatt opp av flere vel-foreninger og andre organisasjoner. ”Kreativ mistenksomhet” ble en måte å ”tenke etter på forhånd”. Det er ikke gjort noen overgripende evaluering av denne virksom-heten men skadereduksjonen viser at den har hatt betydning.

Idrettsforbundets kampanje for en skadefri fritid var en suksess. Med tippemidler og bevisste satsinger lokalt og sentralt og et bredt forankret skoleringsprogram for idrettsledere på alle nivåer, ga satsingen uttelling.

Skadeforebyggende forums prosjekt ”Trygge eldre” var et fore-gangsprosjekt som fungert som en veiviser for å redusere det høye antallet fallulykker blant eldre. Gjennom Eldresikkerhets-rådet og vår eldrekoordinator har vi kunnet bidra til at mer enn 90 kommuner har utviklet egne ”Trygge eldre-program”. ”Høyanger-modellen” som sikrer hjemmebesøk og sikkerhets-kontroller hos eldre og involverer frivillige i arbeidet, er spredd over hele landet.

Branner og branntiløp er blitt redusert betydelig etter at det ble innført ny nasjonal standard med strengere kontroll av elektriske anlegg, og antallet trafikkulykker som involverer ungdommer er redusert med de nye kjøreopplæringsordningene. Dette er kun to eksempler på at endret regelverk gir oss en tryggere hverdag.

På lag med statsminister og kongehusEnkelthendelser har også hatt stor betydning for å skape inter-esse for skadeforebygging i ulike sammenhenger, f eks stats-ministerens nyttårstale der han hyllet ”hverdagsheltene” - de som tar ansvar for sikkerheten i nærmiljøet - og omtalte Trygge lokalsamfunn som de klokeste kommunene i landet.

Kongehuset har også bidratt i holdningskampanjer for sikker-het. Etter Dronning Sonjas lårhalsbrudd bidro hun til å skape oppmerksomhet rundt bruk av sikkerhetsutstyr og for fallfore-byggende tiltak. Kronprinsesse Mette Marit med interesse for design har bidratt til å vise fram gode norske sikkerhetsprodukter, og prinsesse Ingrid Alexandra har vært nøye med å bruke sikker-hetsutstyr og forklare nytten med det.

Vi er på rett veiDet nasjonale skadebildet som er blitt publisert årlig siden 2011, viser den samlede utviklingen og gir oss skadeforebyggere et nyttig faktagrunnlag for å sikre at utviklingen går den rette veien. Gjennom oppdaterte registre kan vi raskt se følgene av f. eks. nye produkter, regelendringer etc., og vi kan sette inn ressurser der våre innsatser gjør mest nytte.

Mye er blitt bedre: skaderegistrering, samarbeid på tvers og universell utforming har bidratt til en sikrere hverdag. Vårt arbeid har gitt gjenklang internasjonalt og ”Look to Norway” er en av overskriftene på neste års ”Safety World Conference”. Men nye utfordringer venter. Flom og ras rammer alt flere. Klimautford-ringen og økt produktsikkerhet vil stå høyt på agendaen i årene som kommer.

Kari Aursand, Styreleder i Skadeforebyggende forum, avdelingsleder Klinikk for kreft og kirurgi ved Oslo universitetsssykehus

Eva Vaagland, daglig lederSkadeforebyggende forum

En økende politisk bevissthet om mulighetene for å fore-bygge skader og ulykker og dermed spare penger, liv og lidelser, vokste seg sterkere.

Skadeforebygging ble et politisk satsingsområde.

Historisk kan en noe forenklet beskrive utviklingen av Skadefore-byggende forum gjennom en inndeling i 5 viktige faser basert på tidsperioder:

1. fase: 1985 – 1992

Etter den formelle etableringen av Skadeforebyggende forum (SF) i 1985 ble sekretariatsfunksjonen i perioden 1985 - 1992 (ca. 0,3 årsverk) ivaretatt av Norges Forsikringsforbund, som også dekket drifts- og prosjektutgifter. Fire oppgaver var viktige:

• Handlingsplan for det ulykkesforebyggende arbeidet frem mot år 2000• SYNAPS - system for nasjonal personskadestatistikk• Samfunnets ulykkeskostnader• Opprette et nasjonalt skadeforebyggende råd.

SF utgav i 1988 en Handlingsplan for det ulykkesforebyggende arbeidet i Norge frem mot år 2000. Den inneholdt en rekke konkrete forebyggende forslag på alle ulykkesarenaer.

Økt interesse for og oppmerksomhet omkring SFs virksomhet, kombinert med flere arbeidsoppgaver, medførte en styrket og utvidet samordningsmodell. I et ekstraordinært årsmøte i mai 1992 ble det etablert et fire års samarbeidsprosjekt mellom Norges Forsikringsforbund og fire departementer: Barne- og familie- (BFD), Kommunal- og arbeids- (KAD), Samferdsels-(SD) og Sosial- og helsedepartementet (SHD). Disse partene bidro med 1,3 millioner årlig for å drive et styrket sekretariat for peri-oden 1992 -1996. Det ble også vedtatt å ha en formell medlems-organisasjon basert på årlig medlemskontingent.

2. fase: 1992 – 1996

Det styrkede sekretariatet startet sitt arbeid 1. september 1992 og var i mars 1993 etablert med 2 ½ årsverk. Dessuten ble barne-sikkerhetsarbeidet til SamBa (Samarbeidsutvalget for barne-sikkerhet) overført til SF våren 1993 med 800 000 kroner årlig fra SHD. Dette medførte at sekretariatets arbeidskraft økte til 4 årsverk.

Det ble satt opp tre hovedmål for denne perioden:1. Kunnskap: Bidra til at oversikten over skadebildet og det skadeforebyggende arbeidet i Norge bedres. 2. Samarbeid: Stimulere til tverrsektorielt og tverrfaglig skade- forebyggende arbeid. 3. Formidle: Fremme det skadeforebyggende arbeidet i Norge.

Det styrkede sekretariatet muliggjorde at mange aktiviteter innenfor disse tre hovedmålene ble gjennomført. Mange rapporter, notater og nummer av meldingsbladet “Balder” ble utgitt.

Virksomheten til SF og til barnesikkerhetsprosjektet ble evaluert i 1995/96 av henholdsvis Rogalandsforskning og Universitetet i Bergen/HEMIL-senteret. Konklusjonene på evalueringene var at Norge har bruk for en organisasjon som kan utføre de opp-gaver SF har arbeidet med. SF vil være et viktig virkemiddel og en samarbeidspart for å nå de nasjonale målsettingene om en samordnet planlegging og utvikling av en sikkerhetskultur innen år 2002 (fra Stortingsmelding nr. 37, 1992/93). Imidlertid ønsket ikke staten å videreføre grunnfinansieringen av SF (sommeren 1996). Staten mente likevel at SF var en viktig organisasjon i det skadeforebyggende arbeidet, og staten ville kunne bidra med støtte til prosjekter som kunne bli utført i SF-regi.

Norges Forsikringsforbund valgte å opprettholde Skade-forebyggende forum som en bred medlemsorganisasjon og videreførte sitt årlige bidrag på 650 000 kroner. Derved kunne SF fortsatt ha et sekretariat, imidlertid redusert til 0,4 årsverk.

3. fase: 1997 – 2003

En ny nasjonal handlingsplan for forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid ble utarbeidet av Sosial- og helsedepartementet i 1997 i samarbeid med åtte andre departementer. Endrede rammebetingelser og mindre sekretariatsressurser gjorde det nødvendig å utarbeide en ny strategiplan for Skadeforebyggende forum i 1999.

Fire hovedmål ble fremsatt:• SF skal være et møtested for aktørene i det skadeforebyggende feltet.• SF skal ha oversikt over det skadeforebyggende feltet, både over aktører, statistikk, metoder, informasjonsmateriell og aktivt bidra til å formidle dette.• SF skal være pådriver og vakthund i det skadeforebyggende feltet, særlig på hjem-, skole- og fritidsfeltet.• SF skal drive kompetanseutvikling og formidling mot sentrale og lokale skadeforebyggende aktører, særlig på hjem-, skole- og fritidsfeltet.

I denne planen blir SF omtalt som en viktig aktør i det nasjonale skadeforebyggende arbeid. I 2008 ble det så fremforhandlet en avtale mellom Finansnæringens Hovedorganisasjon og Helse- og omsorgsdepartementet om at de to partene årlig vil bidra med ca. 1 million kroner hver i en fem-årsperiode fra 2009. En ny sekretariatsleder blir ansatt i en 100 % stilling fra 1.1.09.

5. fase: 2009 - Skadeforebyggende forum er nå kommet inn i en ny fase. Avtalen sikrer grunnfinansieringen i en fem-års periode. Som tidligere skal SF samle aktører fra offentlig sektor, frivil-lige organisasjoner og næringsliv til felles innsats for å fremme skadeforebyggende arbeid, på tvers av fag-, sektor- og organ-isasjonsgrenser. Videre skal man formidle kunnskap, vurdere samfunnets totale skadeforebyggende innsats og motivere til innsats. Rådsstrukturen fortsetter.

Staten utviklet en ny strategiplan for skadeforebygging 2009 – 2014, og Skadeforebyggende forum inviteres av myndighetene til å delta som observatør i arbeidsgruppen for implementering av den nasjonale strategiplanen. Det er en anerkjennelse av Skadeforegyggende forums rolle som viktig aktør i det skade-forebyggende arbeidet utenfor forvaltningen.

Gjensidigestiftelsen støttet i 2010 utviklingen av Trygge lokalsamfunn med en bevilgning på 3,6 millioner til Skadefore-byggende forum for en tre-års periode. Dette gjør det mulig å gjennomføre en nasjonal dugnad for Trygge lokalsamfunn, utvikle nettverket, vise fram gode eksempler på lokale tiltak som nytter, utvikle nye tiltak og invitere nye kommuner og aktører til å ta del i arbeidet.

Skadeforebyggende forum inviteres av myndighetene til å delta som observatør i arbeidsgruppen for implementering av den nasjonale strategiplanen for forebygging av ulykkesskader. Det er en anerkjennelse av Skadeforebyggende forums rolle som viktig aktør i det skadeforebyggende arbeidet utenfor forvaltningen.

Johan Lund, Tidligere daglig leder Skadeforebyggende forum 1992 - 2008

På bakgrunn av et forslag på SFs årsmøte i 2000 ble det dannet en nasjonal aksjon for eldresikkerhet. Et råd med representanter fra 25 organisasjoner, kommuner og fylker ble etablert. Høsten 2003 ble det bevilget 400 000 kroner fra Sosial- og helsedirek-toratet, som muliggjorde ansettelse av en heltids prosjektleder på eldresikkerhet. Samarbeid i en europeisk barnesikkerhets-allianse aktualiserte opprettelse av et Drukningsforebyggende råd med representanter fra de viktigste nasjonale aktører på feltet. Skadeforebyggende forum utviklet seg i denne perioden til å bli et aktivt og uavhengig møtested for samordning av det skadeforebyggende arbeidet på enkelte ulykkesområder.

4. fase: 2003 – 2008

I hele denne perioden bidro Finansnæringens Hovedorganisa-sjon med 7-800 000 kroner årlig som muliggjorde kontinuerlig bemanning av sekretariatet med 0,4 årsverk. Rådsstrukturen under Skadeforebyggende forum ble bygget videre opp. Sekre-tariatet for Nettverksrådet for Trygge lokalsamfunn ble overført fra Sosial- og helsedirektoratet til Skadeforebyggende forum. Nettverksrådet ble omdannet til Nasjonalt Råd for de etter hvert 17 Trygge lokalsamfunn som er utnevnt i Norge. I tillegg ble et Barnesikkerhetsråd opprettet i 2006, ledet av tidligere barne-ombud Målfrid Grude Flekkøy. Denne rådsstrukturen medfører at mange organisasjoner har fått et møtested hvor de drøfter saker av felles interesse, fremmer samarbeid og initierer nye prosjekter. Rådene møtes årlig 2-6 ganger. De er etablert med en leder og nestleder. Skadeforebyggende forum har sekretariatet i rådene.

Skadeforebyggende forum var redaksjon for ”Sikkert! for et tryggere samfunn”, et felles nyhetsbrev om skadeforebygging for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Statens Vegvesen, Sosial- og helsedirektoratet og Direktoratet for Arbeidstilsynet som kom med 2 nummer årlig i årene 2006-08. Skadeforebyggende forum mottok prosjektstøtte fra Sosial- og helsedirektoratet på 350 000 kr til råds- og redaksjonsarbeide. Det muliggjorde engasjement av en timelønnet person til dette arbeidet.

De to siste årene av perioden ble det gjennomført en omfattende informasjons- og lobbyvirksomhet mot Stortinget, departementer og direktorater ved hjelp av en innleid informa-sjonsrådgiver med målsetting at Staten burde gå inn i Skadefore-byggende forum med langsiktige midler for å få kontinuitet i sekretariatet.

Utviklingen av Skadeforebyggende forum 1985 – 2010 - Fem hovedfaser

8 9

Opprinnelsen til etablering av SF i 1985 SFs StrategiVisjon, virksomhet, kjerneverdier, mål

På slutten av 1990-tallet ble savnet av et strategisk dokument som klart uttrykte Skadeforebyggende forums overordnede mål følbart. Styret nedsatte en egen arbeidsgruppe som la fram et forslag til strategi for SFs videre arbeid. Forslaget ble vedtatt av årsmøtet i 1997 og identifiserte SFs fire hovedmål sammen med tilhørende aktiviteter. Strategien omfattet perioden 1998 – 2002 og førte til en konstruktiv, intern drøfting av forumets aktivitetsprofil og innsatsområder i årene framover. Mens strategiperioden var 4 - 5-årig, ble det hvert år utarbeidet en egen handlingsplan. Strategiprosessen medførte at styret flere ganger foretok en inngående drøfting av forumets sterke og svake sider, muligheter og trusler (SWOT-analyse). Strategien er gjennom årene blitt tilført en visjon, virksomhetsidé, kjerneverdier og omformuleringer av mål og satsnings-områder. Det nåværende strategidokumentet gjelder for perioden 2009 - 2012 og er gjengitt nedenfor:

VisjonSamlet for et aktivt og sikrere Norge! VirksomhetsidéSkadeforebyggende forum vil, som et uavhengig møtested, initiere og utvikle samarbeidsprosjekter mellom offentlig sektor, frivillig organisasjoner og næringslivsaktører for å styrke og ef-fektivisere arbeidet for et aktivt, levende og sikrere samfunn. Den overgripende målsettingen er å fremme det skadeforebyggende arbeidet innenfor alle sektorer i samfunnet. KjerneverdierOrganisasjonen skal være åpen, tverrfaglig og samhandlende. Tiltak, prosjekter og utredninger skal være faglig fundert og samfunnsnyttige. Overordnet mål og satsningsområder Skadeforebyggende forum skal være et nasjonalt kontakt- og samarbeidsorgan for skadeforebyggende arbeid. Forumet skal medvirke til økt tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid mellom offentlige og ikke-offentlige aktører for å redusere ulykkesrisiko og skader på liv og helse. Styret har valgt følgende satsningsområder for perioden.

”Forsikringens Dag” 12. april 1984. Norges Forsikringsforbunds adm. dir. Gunnar Brask inviterer til drøftelse av spørsmålet om hvordan skadeforebyggende arbeid kan planlegges og samordnes bedre for å få større effekt.

De håndplukkede menn …..Innledere og paneldeltakere er nøye utvalgt. Det er ekspedisjons-sjef Jan Kristiansen (Kommunal- og arbeidsdepartementet), dir. Leif A. Ellevset (Trygg Trafikk), dir. Odd Højdahl (Arbeidstilsynet), forbrukerombud Hans Petter Lundgaard og overing. Sverre Thar-aldsen (Elkem) i tillegg til Gunnar Brask. Godt forberedt til innlegg og paneldebatt er de mange håndplukkede menn.

….. og deres uttalelserDe uttaler seg med alvor og tyngde. Skadeforebyggende arbeid i samfunnet er helt nødvendig og viktig. Myndigheter, forsi-kringsselskap og organisasjoner har alle et skadeforebyggende ansvar. Sats på menneskene som skal leve i og med de tekniske systemene. Holdningsløsheten er et problem. Holdningsskap-ende adferd må utvikles. Det vi bruker av ressurser på skadefore-byggende arbeid, vil alltid være en god investering.

De samme menn har mer å fortelle. Vi må ta i bruk virkemidle som gir høy sikkerhet uten at det går på bekostning av den enkeltes utfoldelsesmuligheter. Forskningen må skaffe kunnskap. Forsikringsnæringens skadedata må utnyttes bedre. Det er behov for samarbeid.

…..og de uunngåelige spørsmåleneKan ikke forsikring bli ved sin lest og la organisasjonene drive skadeforebygging? Hvilken virkning har informasjon? Er skadeforebygging sløsing med ressursene?

Skadeforebyggende forumVi vet nok om årsakene og om virkemidler som kan settes inn. Det vi savner, er et organisert samarbeid mellom de forskjellige aktørene, understreket Gunnar Brask. Da foreslår jeg at Norges Forsikringsforbund oppretter ”forum for skadeforebyggende arbeid”, repliserte Leif A. Ellevset. Dermed var grunnsteinen lagt for Skadeforebyggende forum.

Senere samme år ble ideen konkretisert og materialisert gjennom en egen konferanse på Klækken hotell 16. – 17. oktober 1984. Brask innledet, og dir. Ole S. Gilbo (Storebrand-Norden), dir. Leif A. Ellevset (Trygg Trafikk) og andre fulgte opp. Representanter for 26 myndigheter og organisasjoner deltok. Konklusjonen ble at Skadeforebyggende Kontor i Norges Forsikringsforbund var ønsket som koordinerende organ. Slik ble det.

I dag er Skadeforebyggende Forum et innovativt og kraftfullt kontakt- og samarbeidsforum som formidler kunnskap og moti-verer til innsats. Med 25-åringens ungdommelighet og vitalitet lover det godt for de neste 25 årene.

Andreas Pihl SeksjonsdirektørFinansnæringens Fellesorganisasjon

• Styrke forumets rolle som møtested for medlemmer og aktuelle samarbeidspartnere, og invitere nye kontakter til fellesskapet • Videreføre forumets rolle som kunnskapsformidler og utvikle nye kommunikasjonskanaler

• Utvikle forumets rolle som pådriver, og motivere til innsats, aktiviteter og forskning • Synliggjøre og profilere forumet overfor aktuelle målgrupper • Spre kunnskap om Trygge lokalsamfunn og utvikle nettverket av Trygge lokalsamfunn i Norge. Strategiplanen skal også være styrende for aktivitetene i forumets tre råd: Barnesikkerhetsrådet, Drukningsforebyggende råd, Eldresikkerhetsrådet og programområdet Trygge lokalsamfunn. Det vil bli utviklet egne arbeidsplaner og målsettinger for de prioriterte satsningsområdene. Det kan bli aktuelt å opprette nye råd, og/eller omorganisere rådstrukturen.

Kilde: SFs strategidokument 2009 - 2012

1110

Vi vet nok om skadeårsaker, og vi vet hvilke virkemidler som bør settes inn. Det vi mangler, er politisk vilje til bevilgninger og handling. Denne politiske vilje får vi tydeligvis ikke uten at opinionen blir vekket - uten at velgerne forlanger av de folkevalgte at de tar skadeforebyggende arbeid alvorlig. For å oppnå noe her, må vi løfte i flokk.

Fra et foredrag av adm. dir. Gunnar Brask, Norges Forsikringsforbund, under Forsikringens dag 1984.

1312

En viktig aktør i skadeforebyggende arbeid i Norge jubilerer!Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folke-helsen. Regjeringen la i 2009 frem en ny strategi mot ulykker; ”Ulykker i Norge. Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade 2009-2014”. I alt 11 departementer står bak strategien, og Helsedirektoratet skal koordinere imple-menteringen på tvers av sektorene. Strategien legger særlig opp til å forbedre oversikten over skadebildet i Norge og styrke det tverrsektorielle samarbeidet om det ulykkesforebyggende arbeidet - både lokalt og nasjonalt.

Forebygging av skader og ulykker er et felt som ingen eier alene, men som mange har et delansvar for. Dette gjelder både innad i offentlig sektor, men også i forhold til andre viktige samfunnsak-tører som frivillig sektor og næringsliv. Utfordringen er å trekke sammen og i samme retning.

Den viktigste oppgaven er å være det kompetanse-, informasjons-utvekslings- og samarbeidsforumet som Skadeforebyggende Forum er ment å være.

I tillegg må Skadeforebyggende forum aldri unne seg selv rast eller ro, men stadig lansere de nye idéene og forme de nye inno-vative forslagene til bedre administrasjon, organisering, finan-siering, samarbeid om og gjennomføringen av tiltak som kan gi Norges borgere høyere livskvalitet gjennom en tryggere hverdag.

Skadeforebyggende forum må være statisk i sin trofasthet mot egne idealer og eget formål om å redusere risikoen for person-skader og dødsfall. Samtidig må Skadeforebyggende forum være dynamisk i sin kontinuerlige leting etter de til enhver tid beste argumentene slik at nye, eksistensberettigede skadeforebyggen-de tiltak, blir realisert.

Skadeforebyggende forum må tilstrebe høy kvalitet i alt sitt virke slik at medlemskap i og bruk av Skadeforebyggende forum blir attraktivt for offentlige instanser og et kvalitetsstempel for inter-esseorganisasjoner og næringslivet.

Mest effektive form for organiseringOrganiseringen må være slik at Skadeforebyggende forum kan fungere ubyråkratisk med korte beslutningsveier, kan opptre uhildet og uttale seg på et rent faglig grunnlag, kan tiltrekke seg offentlige instanser og interesseorganisasjoner som medlemmer og kan få tilfredsstillende og forutsigbare økonomiske ramme-betingelser.

Skadeforebyggende forum bør være en medlemsorganisasjon for å få tilstrekkelig legitimitet. Kostnadsnivået ved medlemskap må ikke være til hinder for at Skadeforebyggende forum tiltrekker seg dem som bør være medlemmer. Konsekvensen i praksis blir at myndighetene og forsikringsnæringen bør fortsette sin rolle som viktigste finansieringskilder.

Samarbeidet mellom Skadeforebyggende forum og Sogn og Fjordane fylkeskommune startet i 1992. Fylkeskommunen hadde da startet et stort prosjekt i fylket som omfattet registrering av alle skader og ulykker som ble behandlet hos kommunelegene, i legevakt og sykehus, samt systematisering av de innsamlede data som grunnlag for et sektorovergripende tiltaksarbeid i kommunene. Skadeforebyggende forum sin fagkompetanse og deltagelse i tiltaksarbeidet var av avgjørende betydning. Sogn og Fjordane er i dag det eneste fylket i Norden med status som et Safe Community i WHO sitt globale nettverk.

Skadeforebyggende forum er det eneste organ i Norge som samarbeider med aktører på hele ulykkesfeltet og derfor kan trekke på en omfattende kompetanse ved behov. Forumet har videre en rolle som arena der medlemmer (og andre) kan møte hverandre på tvers av ulykkesområder. Å skape møteplasser for kunnskaps- og erfaringsformidling er viktig for dem som deltar, men også for å kunne utforme en politikk basert på fakta og kunnskap om hvor skoen trykker.

Skadeforebyggende forum har de siste årene samarbeidet med sentrale myndigheter og har tatt på seg oppgaver på vegne av staten samtidig som forumet har beholdt sin selvstendige og uavhengige rolle. Dette er viktig. Samarbeidet med fagmiljø i Sverige om en evidensbasert utvikling av skadefeltet knyttet spesielt til eldre og til konseptet trygge lokalsamfunn gir forumet en legitim og viktig rolle overfor kommuner og frivillige organi-sasjoner.

Skadeforebyggende forum bør fortsatt bidra til å styrke ulykkes-feltet politisk, faglig og operativt gjennom arenabygging, fag-utvikling/forsking og erfaringsformidling, fokus og innsats på problemområder og samarbeid med statlige instanser, fagmiljø i og utenfor Norge. Forumet må styrke sin kontakt med kommuner og frivillige organisasjoner.

Tanker om SFs rolle 10 år framover

Ole Trygve StigenAvdelingsdirektør i Helsedirektoratet

Andreas PihlSeksjonsdirektør i Finansnæringens Fellesorganisasjon

Emma BjørnsenFolkehelsekoordinator i Sogn og Fjordane fylkeskommune

Representanter for den sentrale og regionale offentlige forvaltningen og forsikringsbransjen ble stilt følgende spørsmål:

• Hva er etter din mening de viktigste oppgavene for Skadeforebyggende forum de neste 10 år?• Hva slags form for organisering syns du vil være mest effektiv?

Skadeforebyggende forum har vært en viktig bidragsyter når det gjelder samarbeid og erfaringsutveksling mellom det offentlige, frivillige og næringslivet i sine 25 år - gjennom å ha vært en viktig møteplass på tvers av samfunnssektorer, og ha hatt en tydelig stemme inn i det skadeforebyggende arbeidet. Helsedirektoratet har samarbeidet med Skadeforebyggende forum gjennom en årrekke, blant annet om Trygge lokalsamfunn. Samarbeidet ble i 2009 formalisert gjennom en avtale mellom Helse- og om-sorgsdepartementet og Finansnæringens hovedorganisasjon som trekker opp viktige mål og arbeidsoppgaver for Skadefore-byggende forums virksomhet i en femårsperiode. I tilegg har forumet blitt trukket inn i oppfølgingen av ”Ulykker i Norge”.

Helsedirektoratet vil ønske Skadeforebyggende forum til lykke med de 25 år! Vi ser frem til et fortsatt nyttig samarbeid med Skadeforebyggende forum i årene som kommer.

1514

SF har vært avgjerande for å samle dei skadeførebyggande aktørane og trekke erfaringar og kunnskap mellom ulike sektorar og satsingsområde. Gjennom prosjektarbeid og utgreiingar/analyser om sentrale utfordringar innan feltet, er det skapt ny og heilt avgjerande kunnskap for å kunne lukkast i dei førebyggande strategiane. SF har vore eit korrektiv og utvikla ein supplementær kompetanse til det offentlege og vore i stand til å utvikle nye og enkle system for skaderegistrering.

Å ha ein organisasjon som kan drive eit langsiktig og systematisk arbeid uavhengig av vekslande prosjektregime og politisk inter-esse har vore heilt avgjerande. I dette ligg og at ein heile tida har hatt nasjonale politikarar som ei viktig målgruppe.Gjennom å kople kunnskapsproduksjon/utvikling og konkrete førebyggande strategiar, har ein klart å skape forståing for å samhandle mellom ulike departement, andre offentlege aktørar, næringslivet (med vekt på forsikring og storindustri) og frivillig sektor med sine landsdekkande profesjonelle organisasjons-apparat. Skape forståing for kor viktig det er å utvikle gode data som kan nyttast i aktivt førebyggande arbeid (”eit ukjent problem kan sjeldan lukkast”).

Møteplassfunksjonen er kanskje den aller viktigaste. Ingen andre kan fylle rolla i å få alle aktørar til å snakke saman, diskutere strategiar saman og sjå heilskapen i det ein driv med.

Skal møteplassen ha noko konsistens må ein halde opp over-sikten over feltet, og presentere den med nye dimensjonar og vinklingar som gjer at vi kan tenkje nytt og vidareutvikle arbeidet.

Svein Arne Skuggen HoffFylkesdirektør i Plan- og samfunnsavd.Sogn og Fjordane fylkeskommune. Fagsjef i SFs sekretariat 1993-1996

Hva har SF oppnådd gjennom 25 år?

Skadeforebyggende forum har etter mi vurdering vore i stand til å kaste lys over ei rekkje problemstillingar som har falle noko utanfor det ulykkesforebyggjande arbeidet som blir drive avandre organisasjonar. Vidare har forumet vore i stand til å utfordre statlege styremakter, om enn kanskje på ein til tider litt for høflig måte. Likevel har den kanskje viktigaste funksjonen vore å skape ei plattform for kontakt mellom verksemder og organisasjonar som ønskjer å gjere ein spissinnsats innanfor lokalt tryggleiks-arbeid. Det er god grunn til å spørje om vi i det heile hadde hatt systematisk skadeforebyggjande arbeid med lokalt ankerfeste nokon som helst stad i landet utan ei slik plattform. Eg har særleg lagt merke til arbeidet med trygge lokalsamfunn og eldreulykker. Ikkje minst den siste tematikken har hatt stort behov for sentral stimulering, og det er knapt nokon andre som har gjort landsdekkjande innsats på dette feltet dei siste 15 åra. Det er ikkje berre syn, men tragisk - for her er det gevinstar å hente, både for einskildpersonar og for samfunnet. Eg meiner at rolla som møteplass og plattform for personar og organisasjonar som ønskjer å løfte fram det skadeforebyggjande arbeidet har vore den viktigaste rolla.

Geir Sverre BrautAssisterende direktør i Helsetilsynet

Jeg ble kjent med Skadeforebyggende forum da jeg begynte å arbeide i Drammen kommune på slutten av 1980-tallet. Gjennom den nasjonale satsingen ”samlet plan” ble det i kommunen fokusert på skade- og ulykkesforebyggende arbeid. Kommunen hadde en helsesjef og en leder for miljørettet helsevern som var spesielt opptatt av temaet og fikk mye fokus bla for en kartlegging av ”farlige” lekeplasser. Det hjalp nok også for å få fokus og interessen opp på skadetall og skadesammen-henger at Johan Lund brukte data fra Drammen i sin doktorgrad. Jeg ble selv ansatt som prosjektleder for det skade- og ulykkes-forebyggende arbeidet i kommunen i 1994. Vi startet da å jobbe med å bli et trygt lokalsamfunn.

På den tiden var det ikke som i dag organiserte nettverk gjennom fylkeskommunen innenfor folkehelse. Skadeforebyggende forum ble derfor veldig viktig for å få tilført kompetanse og for nettverks-bygging. Årskonferansene til Skadeforebyggende forum var et viktig påfyll for de i kommunen som arbeidet sammen med meg i prosjektet. Vi var ofte en 5-6 personer som dro sammen.

Det gav inspirasjon til videre arbeid i egen kommune. Samar-beidet Skadeforebyggende forum har hatt med næringslivet, for eksempel forsikringsbransjen, gav ansporing til oss i kommunen til å gjøre det samme. Et slikt eksempel er en aktivitetsdag for eldre, ”Vårspretten”, som ble arrangert en gang i året. Fokus var fysisk aktivitet og forebygging av skader.

Arrangeringen av denne aktiviteten ble etter hvert ”overtatt” av pensjonistforeningen og blir fortsatt avholdt 15 år etter. Etter en pause fra dette arbeidet på ca 10 år er jeg nå ansatt som folke-helsekoordinator i en annen kommune. Utviklingen med partner-skapssamarbeid med fylkeskommunene og nettverk i fylkene i forhold til trygge lokalsamfunn og folkehelsearbeid har vært veldig positivt og har bidratt til å øke status på arbeidet. Grepet med å la Skadeforebyggende forum bli sekretariat for Trygge lokalsamfunns-arbeidet tror jeg er en genistrek. Det virker veldig bra, og jeg ser frem til å få lov til fortsatt å jobbe med dette feltet.

Anne Sofie LauritsenCand. Polit./Folkehelsekoordinator i Sande kommune i Vestfold

Arbeidet som er gjort for å forebygge barneulykker innenfor hjem, skole og fritid, har etter min oppfatning hatt en stor og viktig betydning for den positive holdningsendringen som har skjedd innenfor feltet. Her vil jeg spesielt trekke inn Johan Lunds utrettelige arbeid gjennom mange år.

Det er spesielt SFs rolle som kunnskapsformidler og pådriver som har vært viktig for det ulykkesforebyggende arbeidet. I tillegg vil vi understreke nytten av å ha en møteplass hvor landets kompetanse innenfor ulykkesforebyggende arbeid samles.

Inger Sylvia JohannessonSeniorrådgiver i Norsk Folkehjelp

Representanter for sentralforvaltningen, kommuner og frivillige organisasjoner og en representant for SFs sekretariat ble stilt følgende spørsmål:

• Hvilken betydning mener du at Skadeforebyggende forum har hatt for utviklingen av det skade- forebyggende arbeidet i Norge 1985 – 2010?• Er det særlig ett eller et par innsatsområder som du vil framheve hvor SFs medvirkning har vært viktig?• Er det noen av SFs tradisjonelle roller, – som møteplass, ha oversikt, være pådriver og vakthund, drive kompetanseutvikling og kompetanseformidling som har vært særlig vesentlig?

16 17

Spissinnsatser i Skadeforebyggende forum i 25 års perioden

Noen arbeidsområder peker seg ut som viktige, omfattende og langvarige i denne perioden: oversikt over ulykkenes omfang og kostnader, barne- og eldresikkerhetsfeltet, Trygge lokalsamfunn, tidsskriftet ”Sikkert!” og nettsidene.

Ulykkenes omfang og kostnaderTo av de fire første viktigste arbeidsoppgavene for Skadeforebyggende forum var å få oversikt over skadebildet i Norge og hvilke kostnader ulykkene påfører samfunnet. Ved Folkehelsa hadde man fra 1985 satt i gang utprøving av et nasjonalt skaderegister. Dette ga en del data om skadebildet, men var langt fra komplett. SF nedsatte en arbeidsgruppe som i 1991 utredet et ”System for nasjonal personskadestatistikk – SYNAPS”. Arbeidsgruppens forslag ble oversendt myndighetene og også studert i Statistisk sentralbyrå. Da Folkehelsas skaderegister ble nedlagt i 2003, ble det sendt flere henvendelser til myndighetene om nødvendigheten av å få et nasjonalt skaderegistreringssystem. Sosial- og helsedirektoratet startet et planleggingsarbeid om å få til et nytt nasjonalt skaderegister. Skadeforebyggende forum ble invitert med i dette arbeidet og deltok i flere arbeidsgrupper.

Et nytt skaderegister er nå startet opp ved alle sykehus i Norge som en del av Norsk pasientregister. Fra 2011 forventes at alle sykehus registrerer skadedata. Dette er en viktig del av den nye nasjonale strategiplanen for ulykkesforebygging. Et av hovedmålene er nemlig at man innen 2014 skal få frem et nasjonalt skadebilde som kan brukes til å sette opp måltall og til å prioritere innsatsen mer målrettet enn tidligere. På mange måter ser vi nå at det er SYNAPS-forslaget som blir gjennomført. Dersom det nye skaderegisteret blir vellykket og får tilstrekkelig høy kvalitet, vil Norge ha et skaderegister som vil være et av de ledende i verdenssammenheng.

Transportøkonomisk institutt (TØI) gjennomførte på oppdrag fra SF to utredninger, en om ”Hva koster ulykkene samfunnet?”, utgitt i 1991, og en om ”Hva koster skadeforebygging?”, utgitt i 1993. Begge disse rapportene, særlig den første, ble referansedokumenter som ble mye brukt i diskusjoner om hvor samfunnsnyttig skade-forebygging vil være.

Ulykkenes omfang og kostnader har hele tiden vært et sentralt arbeidsfelt, og på nesten alle de årlige konferansene til Skadeforebyggende forum er skadebildet, utviklingen og kostnader blitt presentert.

EldresikkerhetPå årsmøtet i 2000 i Skadeforebyggende forum ble det foreslått å etablere en nasjonal eldresikkerhetsaksjon. Etter et forarbeid ble den igangsatt i 2003 med et råd, en styringsgruppe og vedtekter. Aksjonens råd ble i 2004 omdannet til et Eldresikkerhetsråd. Dette rådet har nå ca. 25 medlemmer som representerer kommuner, faglige foreninger og frivillige organisasjoner.

I 2003 ble det gitt økonomisk støtte fra Sosial- og helsedirektoratet, og en heltids prosjektleder ble ansatt i SF. Det ble utarbeidet en brosjyre/opprop på 8 sider om ”Hvor trygge er de eldre i din kommune?”, et samarbeid mellom prosjektet og fagorganisasjonene. Det ble sendt ut ca. 1000 eksemplarer til en rekke pensjonist-foreninger i Norge. Det ble også utarbeidet en forebyggende brosjyre på 22 sider i samarbeid med Norges Røde Kors, rettet inn mot besøksvenner som oppsøker eldre i deres hjem.

Det var mye arbeid med finansiering av eldresikkerhetsprosjektet. En rekke institusjoner ble stadig søkt om midler. Vi fikk etter hvert årlige midler fra forsikringsselskapet Terra og fra Sosial- og helsedirektoratet, som ble fornyet i en tre års periode. Dette muliggjorde å ha en prosjektleder ansatt, som varierte mellom 40 og 100 % stilling avhengig av midlenes størrelse.

SF deltok i et europeisk nettverk for eldresikkerhet (EUNESE) og ledet en arbeidsgruppe som i 2006 utarbeidet en europeisk handlingsplan (policy manual) for forebygging av eldreulykker. Det ble også arbeidet på tre bros-jyrer: en til pårørende, naboer og kommunalt ansatt hjemmebesøkende, en til den eldre selv (som deles ut av den forrige gruppen) og en til ansatte på sykehjem. Erfaringene fra dette nettverksarbeidet kunne tilføres det nasjonale eldresikkerhetsarbeidet.

Strategien i eldresikkerhetsprosjektet ble endret til å få til et konkret samarbeidsprosjekt mellom frivilligheten og det offentlige i kommuner om å forebygge fallulykker. Etter hvert ble arbeidet forankret i 16 kommuner: Ski, Hamar, Lærdal, Årdal, Luster, Balestrand, Høyanger, Førde, Gloppen, Stryn, Namsos, Fosnes, Namdalseid, Overhalla, Flatanger og Laksevåg bydel i Bergen. Hver kommune hadde en lokal ansvarsperson, og prosjektet ble i alle kommunene forankret i kommunens helseplan. Ulike typer tiltak og aktiviteter ble gjennomført, og ulike kommunale sektorer og frivillige lag har deltatt. De fleste av tiltakene og samarbeidsløsningene som er iverksatt, er blitt permanente i løpet av prosjektperioden. Foreløpige resultater tyder på at hoftebrudd er blitt redusert i mange av de deltakende kommunene. Det funnet antyder at antall fallulykker kan reduseres ved hjelp av enkle tiltak. En sluttrapport fra prosjektet ble utgitt i 2010.

Hvordan utvikler det nasjonale ulykkesskadebildet seg innenfor eldresikkerhetsområdet? I figur 1 (se neste side) er gjengitt ulykkesdødeligheten for de to aktuelle aldersgruppene: 65-79 år og 80+ for perioden 1971-2008. Det er vesentlig fallulykker som er dødsårsaken, særlig for de over 80 år. Vi ser at dødeligheten for alders-gruppen 80+ har ligget på to tilnærmet horisontale nivåer: i perioden 1971 – 1990 med 500 og i perioden 1996-2008 på ca. 400 døde pr. 100 000. I perioden 1991-1995 skjedde en nedgang på 20 %. Det var en stor nasjonal aksjon mot hjemmeulykker i årene 1988-91. Dessuten ble det fra Fylkeslegekontoret i Rogaland gjennomført en stor nasjonal eldresikkerhetskampanje på begynnelsen av 1990-tallet rettet mot hjemmehjelpere og teknisk etat i kommunene: ”Olga, hold deg på beina!” Etter 1995 ble kampanjen avsluttet. Det kan være at disse to kam-panjene har bidratt mye til denne nedgangen.

For aldersgruppen 65-79 år er det et annet mønster, en tilnærmet jevn nedgang i hele 37 års perioden, noe sterkere i siste del av perioden. Og i denne aldersgruppen har nedgangen vært på nesten 50 % i perioden, en formidabel nedgang. Årsakene til denne nedgangen er ikke kjente. Det antydes at det kan ha sammenheng med at denne aldersgruppen blir sprekere, faller mindre og tåler fall bedre. Det kan selvfølgelig også ha sam-menheng med at de forebyggende kampanjene nevnt ovenfor har gitt effekt også i denne aldersgruppen.

18 19

BarnesikkerhetViktige hendelser som direkte eller indirekte hadde innvirkning på barnesikkerhetsarbeidet i Norge er vist i figur 2 (se neste side). Allerede i 1923 ble Norsk brannvernforening dannet. NBF arbeider mye mot brann i bolig, hvor barn også er inkludert. Trygg Trafikk ble dannet i 1956. Arbeidet med barns trafikksikkerhet har hele tiden vært sentralt. På 1960-tallet ble to landsråd etablert av Norsk folkehjelp - mot drukning og mot hjemmeulykker.De ble imidlertid nedlagt i 1974 på grunn av manglende offentlige bevilgninger. Inspirert av Barneåret i 1979 ble et Handlingsutvalg mot barneulykker (HUMBU) etablert i 1981. Mange aktiviteter ble gjennomført, og arbeidet mot barne-ulykker ble virkelig satt på dagsorden over hele Norge. Mens man arbeidet med å forankre barnesikkerhet i en permanent organisasjon, ble HUMBU etterfulgt av flere aksjoner og utvalg. SamBa arbeidet i flere år og hadde årlig et budsjett på 800 000 kroner. I 1992 ble disse midlene og dette arbeidet overført til Skadeforebyggende forum. En person på heltid ble ansatt i sekretariatet til å arbeide med barnesikkerhet.

Siden man nå i en årrekke hadde arbeidet med barnesikkerhet for førskolebarn, ble nå søkelyset satt på skole-barns sikkerhet. Det ble arbeidet på skole-, sports- og fritidsulykker i denne aldersgruppen. Det ble laget læreplaner for førskolelærer- og lærerskoler som ble forsøkt innført på høgskolene. Det ble årlig delt ut en barnesikkerhetspris. Barnesikkerhetsarbeidet i Skadeforebyggende forum ble evaluert av Hemilsenteret i Ber-gen. Evalueringen pekte på at SFs barnesikkerhetsprosjekt hadde virket som en betydelig pådriver og koordi-nator i forhold til barnesikkerhetsarbeidet. Det ble konkludert med at barnesikkerhetsprosjektets oppgaver best kunne videreføres dersom de ble integrert i Skadeforebyggende forum. I 1997 ble imidlertid den årlige økonomiske støtten på 800 000 kroner trukket tilbake, og barnesikkerhetsarbeidet som var blitt drevet av Skadeforebyggende forum, ble i det vesentligste nedlagt. Et forsøk på å få Barneombudet til å ta et pådriver- og driveransvar på dette feltet førte ikke fram.

I 2001 ble Skadeforebyggende forum medlem i en europeisk barnesikkerhetsallianse (ECSA) som arbeider for å fremme barnesikkerhet i de europeiske landene. Som et første arbeid startet man med en europeisk druknings-forebyggende aksjon. Dette medførte at Skadeforebyggende forum samlet de nasjonale aktørene på druknings-forebygging, og et Råd for drukningsforebygging ble dannet i 2004. Dette kan nærmest ses på som en opplivning av det tidligere Landsrådet mot drukningsulykker. Det kan også ses på som et uttrykk for et behov for bedre sam-ordning og koordinering på dette feltet.

På Skadeforebyggende forums årsmøte i 2005 var barnesikkerhet tema. Det ble opprettet et Barnesikkerhetsråd i Skadeforebyggende forum, som en oppfølger av arbeidet til de tidligere samarbeidsutvalgene HUMBU og SamBa, og barnesikkerhetsarbeidet som ble gjennomført i Skadeforebyggende forum i perioden 1992 -1996. I ECSA er det nå i gang et EU-prosjekt hvor det tas sikte på å utvikle nasjonale handlingsplaner for barnesikker-het i mange europeiske land, deriblant i Norge, og også å gjennomføre kartlegginger av status for barnesikker-hetsarbeidet i de fleste land i Europa.

80 +

65-79

Fig. 1

600

500

400

300

200

100

0

Ulykkesdødelighet pr 100 000 i aldersgruppene 65-79 år og 80+ i bosatt befolkning i Norge, gjennomsnittlig i fem års perioder

1971-75 1976-80 1981-85 1986-90 1991-95 1996-00 2001-05 2006-08

Fig. 2

1960 1970 1980 1990 2000 2010

Viktige institusjoner, aksjoner, planer, utredninger, etc. som har hatt og har betydning for utviklingen av barnesikkerhetsarbeid i Norge

Norsk brannvernforening fra 1923

Trygg Trafikk fra 1956

Landsrådet mot drukningsulykker

Landsrådet mot hjemmeulykker

NOU 1977:54, Foreb. av ulykker hjem og fritid (Harvei-utredningen)

Prøveprosjekt om skaderegistrering ved sykehus – produktulykker

Internasjonalt barneår - barneulykkesseminar

Handlingsutvalget mot barneulykker (HUMBU)

Aksjon mot barneulykker (AMBU)

NOU 1984:28, Helserådstjenesten (i ”Johannes evangelium”)

Samarbeidsutvalget for barnesikkerhet (SamBa)

Skadeforebyggende forum

Skaderegisteret på Folkehelsa basert på 4 sykehus

Sikkerhet for aktive barn (SAB)

Barnesikkerhetsbøkene til Tone Bergli Joner

Aksjon mot nærmiljø og trafikk (AMT)

Skadeforebyggende forums handlingsplan

Aksjon mot hjemmeulykker (AMH)

Samlet plan - Helsedirektoratet

NOU 1991:10, Flere gode leveår for alle (Forebyggingsmeldingen)

Rød bok 91 – nasjonal handlingsplan - ulykker

Skadeforebyggende forums barnesikkerhetsarbeid

Nasjonal handlingsplan hjem, skole og fritidsulykker

SF medlem i europeisk barnesikkerhetsallianse (ECSA)

Drukningsforebyggende råd i Skadeforebyggende forum

Nasjonal strategiplan for skadeforebygging

Barnesikkerhetsrådet i Skadeforebyggende forum

Nasjonal strategiplan for ulykkesforebygging (2009-2014)

Nytt skaderegister ved alle sykehus, del av Norsk pasientregister

7465 74

77

7779

83

8584

85 92

85

85 02

87

89 94

9191

96

97 02

05 0706

0909

62

81

83

89

88

88 91

92

87 8987 89

01

04

20 21

Har så barnesikkerhetsarbeidet i Norge hatt effekt? Ca. 80 % av alle dødsulykkene i barnegruppen skjer i trafikken, ved drukning og ved brann i bolig. Resten er andre ulykker i hjem- og fritid. Fra figur 3 ser vi at det er særlig fra 1970 at nedgangen i ulykkesdødelighet for barn 0-14 år skyter fart. I løpet av de 55 årene som er vist i oversikten, har dødeligheten sunket fra 30 til 2 døde pr.100 000 barn, en formidabel nedgang (93 %)! Nå har vi ikke statistikk over legebehandlede barneulykker, innlagte og ulykker med varig mên, det kan gi et annet bilde. Men i alle fall kan vi si at arbeidet med å redusere ulykkesdød blant barn i Norge har vært en stor suksess! Trygge lokalsamfunnPå 1990-tallet startet en utvikling av ”Trygge lokalsamfunn” i Norge etter en modell fra Verdens helseorganisasjon (WHO), som administreres ved Karolinska Institutet i Stockholm. I 1994 ble Harstad utnevnt til det første Trygge lokalsamfunn i Norge. Nå er 17 fylkeskommuner/ kommuner/bydeler i Norge utnevnt til Trygge lokalsamfunn. Flere andre kommuner forbereder seg på å søke om godkjennelse.

For å bli godkjent som et Trygt lokalsamfunn må seks kriterier oppfylles, for eksempel å ha en tverrfaglig forebyggende gruppe, ha et langsiktig program, arbeide mot alle aldersgrupper og ulykkestyper og lignende. Etter fem år må godkjennelsen fornyes.

Alle Trygge lokalsamfunn var medlemmer i et Nettverksråd med sekretariat. Dette var først lokalisert i Harstad, så til Nasjonalt folkehelseinstitutt, og så til Sosial- og helsedirektoratet. I 2005 ble sekretariatet overført til Skade-forebyggende forum. Nettverksrådet endret navn til Nasjonalt råd for Trygge Lokalsamfunn i 2007 med egne vedtekter. Sekretariatsarbeidet ble drevet med rammeavtale og bevilgning fra Sosial- og helsedirektoratet til 2009. Nå er det en integrert del av Skadeforebyggende forums nye fem års avtale med Helse- og omsorgs-departementet.

Et stort fremskritt i det norske Trygge lokalsamfunnsarbeidet kom i 2010 da Skadeforebyggende forum ble opp-nevnt til såkalt ”Certifying center” som det 10. i verden. Dette betyr at Skadeforebyggende forum dermed kan administrere prosessen med å regodkjenne de norske Trygge lokalsamfunn. Prosessen blir vesentlig mindre byråkratisk og kan foregå på norsk.

Et annet vesentlig fremskritt er en bevilgning fra Gjensidigestiftelsen i 2010 på over 3 millioner over tre år som skal gå til Trygge lokalsamfunnsarbeidet. Det gir muligheter til et større og mer omfattende arbeid enn før på dette området.

Trygge lokalsamfunnsarbeidet er et laboratorium for lokal skadeforebygging. En vesentlig del av det skade-forebyggende arbeidet må gjøres lokalt, der ulykkesdødsfall og skader skjer. Gjennom dette arbeidet utvikles organiseringsformer og metoder. Disse kommunene er nasjonale fyrtårn i arbeidet, og erfaringene man høster kan overføres til andre kommuner og regioner.

Tidsskriftet ”Sikkert!”Et tidsskrift ”Sikkert!” ble utgitt med 2 nummer årlig i perioden 2006-08. Dette skjedde i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet, Direktoratet for arbeidstilsynet, Statens vegvesen – Vegdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Opplaget var på ca. 6000 og ble distribuert via Sosial- og helsedirektoratet. Det inneholdt relevant nasjonalt og internasjonalt skadeforebyggende stoff fra de forskjellige direktorater og fra Skadeforebyggende forum. SF hadde redaktøransvaret, og arbeidet ble finansiert med støtte fra myndighetene. Dette var et unikt samarbeidsprosjekt. Vi kjenner ikke til at man i noe annet land har fått til et slikt nyhetsbrev i samarbeid med de mest sentrale myndigheter innenfor skadeforebygging på områdene: arbeids-, trafikk-, hjem- og fritidsulykker.

Nettsidene og nyhetsbrevAllerede i 1999 ble det opprettet en internettside i Skadeforebyggende forum (www.skafor.org). Den er blitt forbedret og utvidet en rekke ganger. Den har lenker til andre aktører og oversikt over informasjonshjelpe-midler, kurs, møter og konferanser. Kunnskap om skadeforebyggende forhold, aktører, statistikk og metoder formidles. Det er opprettet sider for bl.a. eldresikkerhet og Trygge lokalsamfunn. Tidsskriftet ”Sikkert!” er lagt ut. I forbindelse med etablering av nytt sekretariat i 2009 har sidene fått ny og frisk design sammen med en omorganisering og revisjon av utdatert stoff. Det sendes nå jevnlig ut elektroniske nyhetsbrev som orienterer om virksomheten og aktuelle saker.

Fig. 3

35

30

25

20

15

10

5

0

51-55 56-60 61-65 66-70 71-75 76-80 81-85 86-90 91-95 96-00 01-05 06-08

Ulykkesdødelighet pr. 100 000 av barn 0-14 år i bosatt befolkning i Norge 1951-2008, gjennomsnitt i fem års perioder

22 23

Formidling er viktig!– eksempler på SF-publikasjoner fra perioden 1993 - 2009

2524

Internasjonal kontakt og samarbeid

Skadeforebyggende forum har hele tiden deltatt i internasjonale samarbeidsprosjekter og har gjennom årene kunnet bygge opp et stort kontaktnett i Norden, Europa og USA. SF meldte seg tidlig inn i nettverket ECOSA (European Consumer Safety Association), som ble ledet fra Amsterdam. Organisasjonen har senere endret navn til EuroSafe (European Association for Injury Prevention and Safety Promotion) for å kunne utvide sitt arbeidsområde. SF har opprettholdt sitt medlemskap og har gjennom dette og andre nettverk vært en aktiv deltaker i ulike EU-prosjekter, bl. a. om registrering og statistikk, barne- og eldresikkerhet.

Helt siden midten på 1980-tallet er det i Europa blitt gjennomført prosjekter innenfor registrering av skader som ble behandlet i helsevesenet. Et av de første prosjektene var EHLASS (European Home and Leisure Accident Sur-veillance System). Skadeforebyggende forum deltok i arbeidet. Kunnskap og ikke minst inspirasjon ble formidlet til Norge. Det bidro til å få frem skaderegistrering ved norske sykehus og legevakter. SF deltar i et forsknings-prosjekt (INTEGRIS) som bl. a søker å finne frem til en indikator på alvorlighet som kan brukes i registreringer av skadedata i helsevesenet. I så fall kan omfanget av varig men anslås. I dette året (2010) har EU bevilget midler til et større registreringsprosjekt: JAMIE (Joint Action on Monitoring Injuries in Europe). Her har Skadeforebyggende forum fått en rolle (med godkjennelse av Helse- og omsorgsdepartementet) til å bidra til at data som samles inn i det norske skaderegisteret, kan sendes til og bli en del av en europeisk skadedatabase.

På slutten av 1990-tallet ble SF invitert med i ECSA (European Child Safety Alliance). Denne alliansen har gjennom-ført flere prosjekter, og gjennom deltakelsen får vi direkte tilgang til kunnskapen og nettverket på barnesikker-het i hele Europa. Et meget aktivt og kompetent sekretariat i Amsterdam koordinerer aktivitetene. ECSA har gjennomført en kartlegging av barnesikkerhetssituasjonen i de fleste landene i alliansen, slik at det nå er blitt mulig å rangere de forskjellige landene mht. status i barnesikkerhetsarbeidet. Et meget nyttig og omtalt pros-jekt, som har fått frem konkurransementalitet mellom landene! ECSA har nettopp fått innvilget et stort euro-peisk barnsikkerhetsprosjekt fra EU, TACTICS (Tools to Address Children on Trauma, Injury and Children’s Safety). Det skal gjennomføres i tre år fra 2011. Skadeforebyggende forum deltar i dette prosjektet sammen med de fleste andre land i Europa.

I 2004 ble SF involvert i et europeisk eldresikkerhetsprosjekt ledet fra Universitetet i Athen, EUNESE (EUropean NEtwork on Safety among Elderly). Sekretariatsleder i SF ledet en arbeidsgruppe som utviklet en rapport ”Priorities for elderly safety in Europe – Agenda for action” med oversikt over problemområdet i Europa og evidens-baserte effektive tiltak innenfor alle ulykkestyper blant eldre. Tre brosjyrer om eldre og forebygging ble utviklet. Etter prosjektavslutning i 2007 er dette nettverket ikke lenger aktivt, men eksisterer.

Skadeforebyggende forum er og har vært en aktiv deltaker i europeisk og internasjonalt samarbeid. Arbeidet med Trygge lokalsamfunn/Safe Communities har ytterligere forsterket den internasjonale profilen på virksom-heten. Gjennom disse samarbeidsprosjektene har informasjon, erfaringer og resultater flytt begge veier, både fra og til Norge. Skadeforebyggende forum som modell vekker stor interesse internasjonalt. Så vidt vi vet har man ikke tilsvarende tverrsektorielt møtested i noe annet land i verden. Mange misunner oss dette forumet. Så det kan tenkes at også Skadeforebyggende forum kan bli en norsk eksportartikkel.

SFs organisasjon

Valgkomité

Arbeidsutvalg

Vedtekter

Strategi

Samarbeidsavtale med Helse- og omsorgsdepartementet og Finansnæringens fellesorganiasjon

ÅRSMØTE

ST YRE

ProgramområdeTrygge lokalsamfunn

(NASJONALT RÅD)

VirksomhetsområdeBarn

(SF FAGRÅD)

VirksomhetsområdeEldre

(SF FAGRÅD)

VirksomhetsområdeDrukning(SF FAGRÅD)

Trygge lokalsamfunn(Programsekretariat)

SEKRE TARIATAdministrasjon og

daglig virksomhet (daglig leder)

SFs organisasjonsform har endret seg en del i perioden 1985 – 2010. Forandringene i struktur avspeiler endringer i ytre og indre rammebetingelser. SF har hele tiden vært ledet av et styre, til dels med et eget arbeidsutvalg, og et årsmøte. Driften gjennom sekretariatet er derimot blitt dimensjonert etter SFs trange, økonomiske rammer, som gjennomgående har satt strenge begrensninger for sekretariatets størrelse (i lange perioder bare én deltids-stilling, som daglig leder i 40 % stilling; i enkelte perioder supplert med prosjektansatt(e) og timebetalte). En del av kunnskapsproduksjonen og informasjonsformidlingen har skjedd i form av prosjekter, men en stor del av innsatsen har skjedd som frivillig, ubetalt bistand. Den nåværende organisasjonsstrukturen har vokst fram i løpet av 2000-tallet, og de ulike rådene har medvirket sterkt til økt kontakt og samordning mellom offentlige instanser, næringsliv og frivillige organisasjoner. En skisse av dagens struktur er gjengitt nedenfor:

2726

Skadeutvikling i Norge over 25 år

InnledningVi vil sette utviklingen av dødelighet av skader de siste 25 årene inn i en lengre sammenheng. I figur 1 er dødeligheten av skader vist fra 1951 – 2008 i fem-års gjennomsnitt (siste periode 2006-2008 er tre år). Vi ser at dødeligheten av skader i 1951-56 starter på noe over 50 pr. 100 000, stiger til en topp på nærmere 70 i 1976-80, for deretter å falle til ca. 50 i 2006-08, tilbake til utgangspunktet. For hele perioden 1951-2008 har ulykkesdøde-ligheten sunket, mens selvmordsraten har steget. I den videre fremstillingen vil vi se på ulykkesutviklingen de siste 25 årene, fra 1985. Det må understrekes at i alle figurene er vist såkalt ”crude rates”, dvs. at de ikke er aldersstandardiserte. Ulykkesdødelighet fra 1985I figur 2 er vist ulykkesdødeligheten i den bosatte befolkningen i Norge hvert år fra 1985. Vi ser at den sterke nedgangen i perioden 1991-95 (se fig 1) kommer først og fremst av nedgang i fallulykker og transportulykker (som for det meste er trafikkulykker). Økning i dødelighet av forgiftninger fra 2003 har sin årsak i at over-dosedødsfall da ble kodet som skader, for å følge anbefalingene fra WHO. Dermed ble ca. 200 dødsfall fra da av kodet som ulykkesskader, dødsfall som tidligere var kodet med andre diagnoser utenfor kapitel 19 i ICD-10 (skadekapitlet). Disse utgjør nå 10 % av alle ulykkesdødsfall. Det er disse som gjør at totaldødeligheten for ulykker stiger i årene 2003 og 2004. Uten dem hadde ulykkesdødeligheten i 2008 vært lavere enn i 2001/2002.

En annen utvikling som har sammenheng med endret kodepraksis, gjelder fallulykkene. Vi ser at dødeligheten for fall synker jevnt fra 1985 og til 2004. I 2005 synker dødeligheten pga. fall fra ca. 18 til ca. 8. Vi ser også at dødeligheten for andre ulykker stiger tilsvarende. Dette kommer av at uspesifiserte tall før 2005 ble kodet som fall, fra 2005 kodes disse som andre ulykker. Også dette er en anbefaling fra WHO, en anbefaling som for øvrig bidrar til at tolkningen av slike figurer blir vanskelige. Det er å håpe at 11. versjon av ICD som nå er under utvikling, blir klarere på dette punktet.

En annen gruppering av ulykkestypene er vist i figur 3. Dette er basert på en annen tabell i Statistikkbanken som viser fordeling etter skadested og aktivitet da skaden skjedde. Økningen i dødeligheten for hjem- og fritids-ulykker i 2003/4 er forårsaket av de ca. 200 overdosedødsfall som er lagt til ulykkesskadene.

Vi ser at trafikkulykkesdødeligheten er omtrent halvert på disse 25 årene. Døde etter arbeids- og brannulykker er relativt få. Mens arbeidsulykkesdødeligheten er sterkt redusert, har brannulykkesdødeligheten holdt seg på et ganske stabilt nivå. Hjem- og fritidsulykkene hadde vært på et noe lavere nivå i 2008 dersom overdosedøds-fallene ikke var blitt lagt til denne gruppen

Denne registreringen er basert på dødsmeldingene som legene fyller ut, og hvor gjenpart sendes SSB for koding. Årsaken til at man etter 1996 ikke kan skille ut fritids- og hjemmeulykker henger sammen med at dødsmeldingene har for få opplysninger til å kunne bestemme typen ulykkesskader. Det betyr også at vi ikke kan telle opp sport, utdanning, barnehage og andre viktige ulykkestyper. Det er foreslått at SSB skal sende dødsmeldinger med for få opplysninger tilbake til legene for å få dem komplettert. I så fall vil vi kunne få en dødsulykkesstatistikk over flere viktige ulykkestyper.

En annen viktig utvikling er ulykkesdødeligheten i aldersgrupper. Disse er vist i figur 4. Fordi det er ganske store forskjelliger i dødelighet mellom aldersgruppene, er de vist relativt til hverandre, og fra et utgangspunkt hvor dødeligheten settes til 100 % i perioden 1981-85.

Totalt

Fall

Transport

Andre

Forgiftning

Totalt

Hjem, fritid

Hjemme

Trafikk

Fritid

Arbeid

Brann

Alle skader

Ulykker

Selvmord

Vold

Figur 1

Figur 2

Figur 3

70

60

50

40

30

20

10

0

51-55 56-60 61-65 66-70 71-75 76-80 81-85 86-90 91-95 96-00 01-05 06-08

Dødelighet av skader pr. 100 000 av bosatt befolkning i Norge 1951-2008, totalt og fordelt på ulykker, selvmord og vold

Kilder: Historisk statistikk, fig. 4.11 og Statistikkbanken tab 03265, SSB

60

50

40

30

20

10

01985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005

Ulykkesdødsfall pr. 100 000 av bosatt befolkning i Norge 1985-2008, totalt og fordelt på ulykkestyper etter ICD-10, kap. 20

Kilde: Statistikkbanken i SBB, tab 03265

2007

60

50

40

30

20

10

0

1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005

Ulykkesdødsfall pr. 100 000 av bosatt befolkning i Norge 1985-2008, totalt og fordelt på hovedtyper etter sted og aktivitet (Fra 1996 kan ikke hjem- og fritidsulykker skilles ut som to kategorier)

Kilde: Statistikkbanken i SBB, tab 03516 Dødstallene i denne tabellen er 0-3 % lavere enn i tabell 03265, forrige figur.

2007

2928 29

Det må understrekes at aldersgruppen 80+ er absolutt den største av de som dør av ulykker hvert år, nesten halvparten. Tabell 1 viser aldersfordelingen av ulykkesdøde i 2008. Ved at andelen 80+ er så stor, vil utviklingen av dødeligheten i den aldersgruppen ha stor innvirkning på hvordan totaldødeligheten utvikler seg.

Vi ser dette tydelig i figur 4. Totaldødelighetskurven følger stort sett dødelighetskurven for aldersgruppen 80+. Det har vært reist forslag om at man burde operere med to dødelighetsutviklinger, en for aldersgruppen 0-79, og en for totalen som inkluderer 80+.

Vi ser videre hvordan barneulykkesdødeligheten har sunket dramatisk på disse 25 årene, med nesten 80 %! Også for aldersgruppen 15-24 er det en stor reduksjon, på nesten 40 %. Den hadde vært større uten over-dosedødsfallene, som rammer denne aldersgruppen, og som forårsaker økningen i 2001-05.

Overdosedødsfallene innvirker også på tallene for døde i aldersgruppen 25-64 år. Også her ser vi i figur 4 en økning i perioden 2001-05.

En meget interessant utvikling gjelder aldersgruppen 65-79 år. I perioden fra 2001 synker ulykkesdødeligheten i denne aldersgruppen vesentlig, ca. 20 %. Fallulykker utgjør en stor del av ulykkesdød i denne aldersgruppen. Betyr denne nedgangen at befolkningen i denne aldersgruppen blir sprekere og har større mestringsevne, faller mindre og tåler fallene bedre? Denne utviklingen bør studeres nærmere for å finne frem til bakgrunnsfaktorene til denne positive utviklingen. Den samme utviklingen finner vi i flere andre land.

Tabell 1.

Ulykkesskadenes epidemiologi 1985-2008I de tidligere avsnitt er det utelukkende dødeligheten som følge av skader og ulykker som har vært diskutert. Hva med de andre alvorlighetsnivåene: legebehandlede, innlagte og uføre?

I figur 5 er vist det vi vet eller mener å vite om utviklingen i ulykkesdødelighet, legebehandlede og uførepen-sjonister i denne tidsperioden eller deler av denne.

Ulykkesdødelighetens utvikling disse årene er den samme som er vist i tidligere figurene, en nedgang på ca. 20 % fra 1985 (til tross for en tilgang på ca. 200 overdosedødsfall i 2003/4).

Nedgang i antall legebehandlede ulykkesskadepasienter ble beregnet til å være en halv prosent årlig i perioden 1990 – 1997 på bakgrunn av Folkehelsas skaderegister. Dette er en usikker utvikling siden registeret baserte seg på data fra sykehus/legevakter i fire byer med et befolkningsunderlag på 7-8 % av befolkningen i Norge.

En oversikt over beregnet antall legebehandlede ulykkesskader i Norge årlig og fordeling på hovedtyper er gitt i tabell 2.

Figur 4

Figur 5

Totalt

0-14

15-24

25-64

65-79

80+

120

100

80

60

40

20

01981-85 1986-90 1991-95 1996-00 2001-05 2006-08

Ulykkesdødelighet i aldersgrupper av bosatt befolkning i Norge, relative tall i forhold til dødeligheten 1981-85 (100%)

Kilde: Statistikkbanken i SBB, tab 03498 og tab 05839

Ulykkesdøde i bosatt befolkning i Norge i 2008 totalt og fordelt på aldersgrupper

Aldersgruppe

Antall ulykkesdøde

%

80+

904

47

15-24

133

7

65-79

249

13

25-44

302

16

45-64

312

16

0-14

19

1

Totalt

1919

100

Tabell 2.

Ulykkestyper

Antall

%

Sport

85 000

18

Arbeid

80 000

16

Utdanning

30 000

6

Trafikk

40 000

8

Gate, ikke trafikk

45 000

9

Hjemme

150 000

32

Annet

50 000

11

Totalt

480 000

100

De største gruppene i annet-gruppen er ulykker i:a) natur, sjø, vann; b) barnehage/lekeplass og c) sykehjem/aldershjem.

Beregnet antall som ble legebehandlet på norske sykehus, legevakter og av primærleger pga. en ulykkesskade, fordelt på ulykkestyper

Ulykkesdødelighet

Legebehandlede

Uførepensjonister

140

120

100

80

60

40

20

0

Ulykkesskadenes epidemiologi 1990-1997, ulykkesdødelighet 1985-2008 (1992=100%)

Kilder: Dødsårsaksstatistikken SSB, Folkehelsas skaderegister og Lund og Bjerkedal 2004

1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2008

3130

Et nytt skaderegister er under oppstart ved alle sykehus i Norge, som en del av Norsk pasientregister (NPR). Fra 2011 antas at alle sykehus registrerer skadene som behandles der, samt ved legevaktene i Oslo, Bergen og Trondheim. Når dette registeret begynner å fungere med tilstrekkelig kompletthet og kvalitet, vil vi kunne være i stand til å anslå omfanget av legebehandlede skader mer nøyaktig, og å kunne følge utviklingen over tid.

I figur 5 er vist en utvikling av antall uførepensjonister i Norge etter en ulykkesskade. Dette var en studie basert på registrene i daværende Rikstrygdeverket (nåværende NAV). Den viste at antall uførepensjonister (16-66 år) etter ulykkesskader steg i denne perioden med 4 % årligi perioden 1992-97. Av disse uførepensjonistene hadde 44 % skadd seg i en arbeidsulykke og 37 % i en trafikkulykke. Utviklingen senere er ikke kjent. Raten for ulykkesskadde uførepensjonister (16-66 år) stiger noe mer enn raten for ulykkesskadde i aldersgruppen 15-64 år synker. Det betyr at summen av disse to ratene er svakt stigende. Disse to gruppene, død og uførhet, er meget alvorlige ulykker. Mens ulykkesdødeligheten synker, så har altså de meget alvorlige ulykkesskader i en del av denne perioden (1985-2008) steget. Mer forskning er nødvendig for å finne ut om dette er en utvikling som har vært i hele denne perioden.

Oppsummering av skadeutviklingen i Norge de siste 25 årene Ulykkesdødeligheten har sunket med ca. 20 %. Det er særlig trafikkulykker som står for den største nedgangen, men det er også nedgang på dødelige fallulykker. Barneulykkesdød har sunket dramatisk i denne perioden med hele 80 %, og ulykkesdød for aldersgruppen 15-24 år har sunket med 40 %. I de seneste 10 årene har ulykkesdød for aldersgruppen 65-79 år sunket med 20 %, en meget interessant utvikling som må studeres nærmere.

Mens ulykkesdødeligheten synker, kan det se ut som om antall uførepensjonister etter ulykkesskader stiger. Dette er en alvorlighetsgruppe vi vet lite om. Det er en utfordring å kunne få mer kunnskap om denne gruppen, som belaster samfunnet og den enkelte familie vesentlig.

Vi vet lite om utviklingen av legebehandlede ulykkesskader. I disse dager er utvikling av et nytt skaderegister i Norge i full gang. Det kan forventes at vi vil få en mer komplett og presis statistikk over legebehandlede ulykkespasienter når dette registeret når et tilstrekkelig høyt kvalitetsnivå.

Johan LundForsker, dr. philos. Universitetet i Oslo

”Om hver tiende skade hadde vært forebygget, hadde vi spart 17 milliarder årlig.”’Sikkert!’ (2007)

”Det norske velferdssamfunnet bygger på samspill og stor tillit mellom offentlig og frivillig sektor.”’Partnerskap for folkehelse’ (2005)

”Folkehelsearbeidet skal gi rom for ildsjelene, men ikke være avhengig av dem.”’Resept for et sunnere Norge’ (2003)

3332

Barnesikkerhetspris og sikkerhetspris

Årene 1994 – 1999: Barnesikkerhetspris1994 To prisvinnere Forfatter Tone Bergli Joner og Stavanger kommune1995 En prisvinner Sikkerhetsuka i Ski1996 To prisvinnere Farnes skule i Øvre Årdal og Helse- stasjonstjenesten i Harstad kommune1997 Ingen pris ble utdelt 1998 To prisvinnere Inggard Lereim og Thor G. Norås1999 En prisvinner Langesund barneskole i Bamble kommune Ingen pris ble utdelt i perioden 2000 - 2001 Årene 2002 og framover: Sikkerhetspris2002 To prisvinnere Helseavdelingen i Stovner Bydel i Oslo og Ambulansesjåfør Hans Jensen, Ski kommune 2003 En prisvinner Helsesøster og sykepleier Ingrid Hallan, Sykehuset i Levanger Hederlig omtale Regionalavdelingen og Fylkestrafikk- tryggingsutvalet i Sogn og Fjordane fylkeskommune Ærespris Johan Lund, Skadeforebyggende Forum 2004 En prisvinner Andreas Pihl, Finansnæringens Hovedorganisasjon 2005 To prisvinnere Overlege Børge Ytterstad, Håloga landssykehuset og helsesøster Solveig Rostøl Bakken, Harstad kommune Ingen pris ble utdelt i perioden 2006 - 2009

Skadeforebyggende forums sikkerhetsprisStatutterVedtatt i styremøte 30.8.01

For å stimulere interessen og innsatsen for gode tiltak innenfor alle områder på sikkerhetsfeltet: brann, trafikk, arbeid, hjem, skole og fritid, er det opprettet en Sikkerhets-pris i Skadeforebyggende forum. Beløpet – kr. 10 000 - skal gå til en fast årlig pris for fremragende skadeforebyggende arbeid. Ved utdeling av prisbeløpet skal det overrekkes en særskilt utformet statuett og diplom, begge påført pris-vinner og årstall.

Ved bedømmelsen skal det legges vekt på at tiltaket har/har hatt betydning for å fremme sikkerhet, dets over-føringsverdi, informasjonsverdi og at tiltaket har/har hatt en tverrsektoriell tilnærmingsmåte. Sikkerhetsarbeid medfører at risikoforhold forbedres, farer fjernes eller ut-bedres og/eller befolkningen blir bedre i stand til å mestre de farer som er vanskelige eller ikke ønskelige å fjerne. Sikkerhet måles ved at antall person- og materiellskader reduseres og/eller at alvorligheten reduseres.

Utlysning bør skje senest et halvt år før utdeling.

Prisen kan tildeles fylker, kommuner, organisasjoner/lag, bedrifter, eller enkeltpersoner som har gjort seg fortjent til det. Dokumenterte forslag skal fremmes til Skadefore-byggende forum, i regelen innen to måneder før utdeling.

Styret i Skadeforebyggende forum er jury. Prisen deles ut på Skadeforebyggende forums årskonferanse.

I de tilfeller hvor det står om to eller flere kandidater, kan styret foreta en fordeling av prisbeløpet.

Styret avgjør selv om det skal gis hederlig omtale til ett eller to tiltak utover det som får prisen.

Styret kan også bestemme at prisen for et enkelt år ikke blir utdelt. Prisbeløpet vil da kunne overføres til neste år, slik at to prisvinnere kan utpekes.

Framtidsforslag 198834 konstruktive forslag -noen 20 år for tidlig!

De konkrete forslagene til økt eller bedre skadeforebyggende arbeid favnet over en lang rekke tiltak: fra opprettelsen av et Skadeforebyggende Råd, via aktiv bruk av internkontroll i næringslivet til et forslag om norsk FN-initiativ for å etablere et internasjonalt meldesystem for forbudte stoffer og produkter. Kostnadene for å gjennomføre alle de 34 tiltakene ble anslått til 110 millioner kroner – stigende til 200 mill. kr etter 5 år. Men den samfunnsøkonomiske gevinsten ble anslått til å være langt større! Dessuten ville det medføre en verdi som ikke ble målt i penger: en tryggere hverdag for alle.

De foreslåtte tiltakene har fått en høyst forskjellig skjebne: noen er fremdeles ”gode idéer”, en del er gjennomført i nokså lik form (til dels lovpålagt fra myndighetenes side!), mens en del andre er realisert i andre versjoner. Enkelte er utredet, men så seinere forkastet. Noen få er så preget av ”tidens tann” at de nå er uaktuelle, men mange er faktisk fremdeles viktige og ønskelige.

Utredningsgruppa bestod av 7 medlemmer – en kvinne (leder) og seks menn. Men sammen representerte de et bredt utvalg av skadeforebyggende instanser: frivillige organisasjoner, forskningsinstitutter, offentlige organer og bransjeforening. Sammensetningen var: Sonja Stenmarck, Nasjonalforeningen for folkehelsen (leder), Terje Assum, TØI, Jan Hovden, SINTEF, Sverre Røed Larsen, Statens forurensningstilsyn, Johan Lund, Statens institutt for folkehelse, Niels Øistein Rimstad, Direktoratet for brann og eksplosjonsvern, Andreas Pihl, Norges Forsikringsforbund (sekretær).

Handlingsplanens forslag stimulerte SFs styre til å fremme anmodning om utredning eller gjennomføring av en rekke tiltak overfor ansvarlige instanser. Selve Handlingsplanen ble så etterspurt at den måtte trykkes i flere opplag.

I 1988 la Skadeforebyggende forum fram rapporten fra et utvalg som det selv hadde nedsatt: Handlingsplan for det ulykkesforebyggende arbeidet frem mot år 2000. Den rommet en rekke konkrete forslag - i alt 34 konkrete forslag fordelt på 10 innsatsområder. Innsatsområdene var:

1. Modernisering av sikkerhetsforvaltningen2. Lovgivning, kontroll og sanksjoner3. Ulykkesstatistikk og informasjonssystemer4. Samarbeid i det ulykkesforebyggende arbeidet5. Næringslivets ulykkesforebyggende funksjon6. Massemedienes og politikernes ansvar7. Ulykkes- og sikkerhetsforskning8. Utdanning til forebyggende virksomhet9. De frivillige organisasjonene10. Økt nordisk og internasjonalt samarbeid

3534

Et Skadeforebyggende råd i Norge?

Opp gjennom tidene har det vært, og det er fremdeles, mange forebyggende råd i Norge. De har vært og er knyttet til fagmyndighetene for å kunne gi dem råd om aktuelle saker innenfor rådenes arbeidsfelt. Eksempler på slike råd er: Tobakkskaderådet, Ernæringsrådet, Seniorrådet, Kriminalitetsforebyggende råd. Hva med et Skadeforebyggende råd?

En av de første aktivitetene til Skadeforebyggende forum var utarbeidelsen av en ”Handlingsplan for det ulykkesforebyggende arbeidet i Norge frem mot år 2000". For første gang ble en samlet beskrivelse av "ulykkes-Norge" utgitt (i 1988). Planen anbefalte en rekke konkrete tiltak for redusert ulykkesrisiko. Et av de som man tok tak i var:- å arbeide for en bedre organisering av det skadeforebyggende arbeidet i Norge ved å få opprettet et nasjonalt Skadeforbyggende råd.

I løpet av 1989/1990 arbeidet styret i SF og sekretariatet målrettet med henvendelser til alle politiske partier gjennom bl.a. flere møter med politikere på Stortinget og brev til en rekke statsråder. Det ble tilslutt sendt et brev til daværende statsminister Jan Syse med anmodning om opprettelse av et slikt råd underlagt Stats-ministerens kontor. Begrunnelsen for å legge det dit var at det skadeforebyggende feltet er meget fragmentert med ansvar og tiltak fordelt på mange departementer. Derfor var det nødvendig å ha en overordnet styring av dette feltet.

Dette brevet ble imidlertid videresendt fra Statsministerens kontor til daværende Sosialdepartement, som dermed ble ansett som den rette adressat. Og etter en stund (i 1991) kom et svarbrev fra Sosialdepartementet som avviste forslaget.

Denne avvisningen medførte at daværende Norges Forsikrings-forbund (NFF) mente at SF kunne være en felles koordinerende instans. Man så SF som et alternativ til det tidligere foreslåtte Skadeforebyggende råd. NFF inviterte ved utgangen av 1991 syv departementer (Barne- og familie-, Justis-, Kirke-, utdannings- og forsknings-, Kommunal-, Miljøvern-, Samferdsels- og Sosialde-partementet) til å delta i et styrket samarbeidende SF for en prosjektperiode på 4 år. Fire departementer svarte positivt på henvendelsen, og et finansielt og organisatorisk samarbeid om et styrket SF ble etablert sommeren/høsten 1992.

Satser politikere på forebygging? Analyse av de politiske partiers programmer i 1993 og 2009

Erkjennelsen av at forebygging er politikk ble uttalt allerede under lanseringen av forslaget om å etablere et Skadeforebyggende forum (Forsikringens Dag, 1984). Politikere av alle aktuelle fargesjatteringer hevder nødvendigheten av og fordelene med forebygging både samfunnsøkonomisk, for helsevesenet og for den enkelte, men i praksis er det helsereparasjon og akuttmedisin som prioriteres.

En ambulanse med en ulykkesskadd pasient kan ikke avvises av akuttmottaket, men mangelen på å iverk-sette et skadeforebyggende tiltak er ikke på samme måte akutt, er ikke synlig eller får nevneverdige parti-politiske eller næringspolitiske konsekvenser. Død pga. ulykkesskader og dermed tapte leveår, invalidisering, funksjonsproblemer, redusert livskvalitet osv. synes ikke å være et prioritert politisk problem.

Siden den omfattende kunnskapen om ulykkesskadenes konse-kvenser ikke synes å være nedfelt i politisk praksis, har styret i Skadeforebyggende forum ved flere anledninger kartlagt inn-holdet i de politiske programmer til Stortingsvalg – først i 1993 og så seinest i 2009.

Om Stortingsvalget 1993Analysene av de politiske partienes programmer til stortings-valget i 1993 er samlet i SFs statusrapport nr. 1/93 og forfattet av Tore Frisell Haagensen og Johan Lund. Bakgrunnen var at SF 27. februar 1989 hadde sendt brev til samtlige partier på Stortinget i forbindelse med valget i 1989. På det tidspunkt var imidlertid de aller fleste partiprogrammer allerede vedtatt. Derfor ønsket styret å innvirke på utformingen av tiltakserklæringene i programmene til valget i 1993 ved å stile henvendelsen til hvert enkelt parti og formidle resultatet av analysen av programutkastet for vedkom-mende parti. Brevet var undertegnet av sekretariatets daglige leder. Ett parti – Høyre – tok imot utfordringen og endret sitt partiprogram mht. punktet om trafikkskader på bakgrunn av brevets faktaopplysninger. De fire støttedepartementer til SF reagerte svært negativt og trakk sine representanter fra styret. De partipolitiske konsekvensene av SFs analyser og forslag ble følgelig små, mens konsekvensene for SF som et bredt samarbeidsforum ble store. Departementenes medfinansiering av SF opphørte også etter at den avtalte samarbeidsperioden var avsluttet.

Ideen om opprettelse av et Skadeforebyggende råd levde imidlertid videre i Skadeforebyggende forum, og den dukket frem ved passende anledninger. En av dem var da de sentrale helsemyndigheter ble omorganisert (2002). Det ble fra SF sendt et forslag til daværende helseminister Dagfinn Høybråten om både å opprette en avdeling for skadeforebygging i Sosial- og helsedirektoratet og opprette et eget Skadeforebyggende råd. Helseministeren sendte brevet videre til Sosial- og helsedirektoratet som på en høflig og vennlig måte avslo å gjennomføre forslaget.

Ennå er ikke et Skadeforebyggende råd blitt etablert i Norge. På mange måter har Skadeforebyggende forum arbeidet som om det er et slikt råd. Det er etablert fire råd i organisasjonen: Eldresikkerhetsrådet, Barnesikkerhetsrådet, Drukningsforebyggende råd og Rådet for Trygge lokalsamfunn. Men det mangler ennå å gi SF et mandat til å være et Skadeforebyggende råd i Norge. Infrastrukturen er langt på vei lagt. Det som mangler er den politiske og administrative viljen til å gi SF et slikt mandat og ressurser til å være det. Det vil bli spennende å se om man ved neste jubileum er kommet til veis ende i denne prosessen!

Om Stortingsvalget 2009Også i forbindelse med stortingsvalget i 2009 gjennomførte styret i SF en analyse av innslaget av skadeforebyggende forslag og tiltak i partiprogrammene. Analysen ble foretatt og forfattet av Sverre Røed-Larsen (SF-notat 1/09).

Både prinsipp- og handlingsprogrammer ble gjennomgått. Gjennomgangen ble oppsummert i seks konklusjoner. Et hovedinntrykk var at forebygging og skadeforebyggende innsats bare ble perifert og fragmentarisk nevnt. Når det ble nevnt, var det ofte i et større folkehelseperspektiv eller i mer konkret sammenheng, som trafikksikkerhet eller arbeidsmiljø-sikkerhet. Frivillighetsarbeidet ble ofte trukket fram, og betydnin-gen av samarbeidet med frivillige organisasjoner vektlagt.

Styret i Skadeforebyggende forum fulgte denne gangen ikke opp analysen av partiprogrammene med konkrete innspill eller utspill.

3736

SFs styreverv 1985 - 2010

(Tall i parentes: antall år i styret pr. okt. 2010) Styreledere:Ole Gilbo, Storebrand, 1985 (1)Leif Agnar Ellevset, Trygg Trafikk, 1986-1987 (2), nestleder (1),styremedlem (9), totalt (12)Lars Austin, Gjensidige Forsikring 1988-1993 (5)Sverre Høegh Krohn, Gjensidige Forsikring 1994-96 (3)Målfrid Grude Flekkøy, Nic Waals Institutt, 1997-2003 (7)Suzette Paasche, Studentsamskipnaden i Trondheim, 2004-06 (3), nestleder (2), styremedlem (2), totalt (7)Geir Trulserud, Finansnæringens Hovedorganisasjon, 2007-08 (2),styremedlem (6), totalt (8)Kari Aursand, Rikshospitalet, 2009- (1), styremedlem (2), totalt (3)

Nestledere:Leif Agnar Ellevset, Trygg Trafikk, 1985 (1)Sonja Stenmarck, Nasjonalforeningen for folkehelsen, 1986-91 (6), medlem (1), varamedlem (5), totalt (12)Sverre Røed-Larsen, Barne- og familiedepartementet, 1992-94 (3), Arbeidsforskningsinstituttet, 2004-6 (3), styremedlem (13), varamedlem (1), totalt (20)Jan Erik Thoresen, Norges brannvernforening, 1995-97 (3), styremedlem (10), totalt (13)Marit Rognerud, Statens institutt for folkehelse, 1998-2001 (4), styremedlem (2), totalt (6)Suzette Paasche, Studentsamskipnaden i Trondheim, 2002-03 (2)Tori Grytli, Trygg Trafikk, 2007- (3), styremedlem (5), varamedlem (2), totalt (10)

Styremedlemmer:Jan Erik Thoresen, Norsk brannvernforening, 1985-94 (10)Odd Grann, Norges Røde Kors, 1985-1986 (2)Sonja Stenmarck, Nasjonalforeningen for folkehelsen, 1985 (1)Nils Øistein Rimstad, UNI, 1986 (1) Helge Dietrichson, Storebrand, 1987 (1)Sverre Røed-Larsen, Statens forurensningstilsyn, 1987-1991 (5), Norges Statsbaner/ Arbeidsforskningsinstituttet 1999-2003, (5), 2007-09 (3)Odd Enge, Norges Røde Kors, 1987-91 (5)Leif Agnar Ellevset, Trygg Trafikk, 1988-96 (9)Jon Hilmar Iversen, Helsedirektoratet, 1989-92 (4)Marit Benterud, Samferdselsdepartementet, 1992-93 (2)Dagfinn Habberstad, Direktoratet for arbeidstilsynet, 1992-93 (2)

Geir Sverre Braut, Fylkeslegen i Rogaland, 1992-93 (2)Elin Asbjørnsen/Gerrard, Norges Røde Kors, 1992-96 (5)Jan Hovden, Norge Tekniske Høgskole, 1992-96 (5)Barbro Hamre, Norges Forsikringsforbund, 1992-93 (2)Turid Wickstrand Iversen, Drammen kommune, 1993-96 (4)Elisabeth Lillegård, Fylkeslegen i Buskerud, 1993 (1)Reidar Knutsen, Verneledernes samarbeidsforum, 1994-96 (3)Odd Einar Dørum, Norges Velforbund, 1994-97 (4)Anders Smith, Bærum kommune, 1996 (1), varamedlem (2), totalt (3)Olav Breen, Storebrand, 1997-98 (2)Marit Rognerud, Ullevål sykehus, 1997-98 (2)Lillian Skullerud/Grund, Nasjonalforeningen for folkehelsen,1997-99 (3)Per Valset, Trygg Trafikk, 1998-99 (2), varamedlem (1), totalt (3)Willy Bjerke, Norsk Hydro, 1998 (1), varamedlem (1), totalt (2)Peter Koren, Gjensidige Forsikring, 1999-2000 (2)Suzette Paasche, Studentsamskipnaden i Trondheim, 2000-2001 (2)Thor Adolfsen, Norges Brannvernforening, 2000-01 (2), varamedlem (2), totalt (4)Geir Trulserud, Finansnæringens Hovedorganisasjon, 2001- 06 (6)Tori Grytli, Trygg Trafikk, 2002-06 (5), varamedlem (2), totalt (7)Børge Ytterstad, Harstad sykehus, 2003- 08 (6), varamedlem (5), totalt (11)Knut Melhuus, Oslo legevakt, 2005- 06 (2), varamedlem (2), totalt (4)Kari Aursand, Rikshospitalet, 2007-08 (2)Dagfinn Kalheim, Norges brannvernforening, 2007- (3), varamedlem 2003-06 (4), totalt (7)Solveig Rostøl Bakken, Harstad kommune, 2009 – (1), varamedlem (10), totalt (11)Per Vetaas, Tryg Vesta, 2009- (1)Jan Harsem, Stiftelsen Kraft, 2009- (1)

Varamedlemmer:Sonja Stenmarck, Nasjonalforeningen for folkehelsen, 1992-96 (5)Bjørn Thømt, Vesta, 1992-93 (2)Tormod Lunde, Statens institutt for forbruksforskning, 1992-93 (2)Fred-Ivar Syrstad, Samferdselsdepartementet, 1992-93 (2)Leif N. Olsen, Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund, 1992-96 (5)Thorfrid Hansen, Kommunaldepartementet, 1992-93 (2)Finn Mørch Andersen, Direktoratet for brann og eksplosjons-vern,1992-93 (2)Svein Arne Hoff, Drammen kommune, 1992-93 (2)Terje Sten, SINTEF, 1992-94 (3)

Andreas Pihl, Norges Forsikringsforbund, 1992-93 (2)Jorid Grimeland, Helsedirektoratet, 1992 (1)Barbro Hamre, Norges Forsikringsforbund, 1994-95 (2)Elisabeth Lillegård, Fylkeslegen i Buskerud, 1994 (1)Kjell Schmidt Pedersen, Norges Branntekniske Laboratorium,1994-96 (3)Thor Guldbransen, Arbeidsmiljøsenteret, 1994-95 (2)Anders Smith, Bærum kommune, 1994-95 (2)Knut Enger, Norges Velforbund, 1995-96 (2)Pål Kraft, Universitetet i Bergen, 1995-96 (2)Jostein Rovik, Sandnes kommune, 1995-96 (2) Jon Hippe, UNI Storebrand, 1996 (1)Espen Schei, Arbeidsmiljøsenteret, 1996 (1)Per Valset, Trygg Trafikk, 1997 (1)Willy Bjerke, Norsk Hydro, 1997 (1)Svein Gismervik, Trondheim kommune, 1997-98 (2)Sverre Røed-Larsen, Norges Statsbaner, 1998 (1)Thor Adolfsen, Norsk Brannvernforening, 1998-99 (2) Wenche Heksem, Nasjonalforeningen for folkehelsen, 1998 (1)Børge Ytterstad, Harstad sykehus, 1999-02 (4), 2009- (1)Solveig Rostøl Bakken, Harstad kommune, 1999-2008 (10)Tori Grytli, Trygg Trafikk, 2000-01 (2)Eva Schjoldager, Norges Røde Kors, 2002-03 (2)Knut Melhuus, Oslo legevakt, 2003-04 (2) Dagfinn Kalheim, Norsk brannvernforening, 2003-06 (4)Inger Sylvia Johannesen, Norsk Folkehjelp, 2005-06 (2)Liv Marit Bølset, Ski kommune, 2007- (3)Tor Eyvind Bertheussen, Norsk Folkehjelp, 2007-08 (2)Terje Engevik, Bergen, 2009- (1)

Observatører:Jon Hilmar Iversen, Helsedirektoratet, 1993 (1)Jorid Grimeland, Helsedirektoratet, 1993 (1)Mari Hagtvedt Vik, Helsedirektoratet, 2009- (1)

Personer i styret/sekretariatet med 10 års deltakelse eller mer:Sverre Røed-Larsen, 20 år, derav 6 som nestlederJohan Lund, 16 år som sekretariatslederJan Erik Thoresen, 13 år, derav 3 som nestlederSonja Stenmarck, 12 år, derav 6 som nestlederLeif Agnar Ellevset 12 år, derav 2 som styreleder og 1 som nestleder

Børge Ytterstad, 11 årSolveig Rostøl Bakken, 11 årTori Grytli, 10 år, derav 3 år som nestlederAndreas Pihl, 10 år, derav 8 år i sekretariat og 2 år som varamedlem i styret

Personer i styret/sekretariatet med mellom 5 og10 års deltakelse:Geir Trulserud, 8 år, derav 2 som styrelederIngfrid Løken, 8 år som sekretærMålfrid Grude Flekkøy, 7 år som styrelederSuzette Paasche, 7 år, derav 3 som styreleder og 2 som nestlederDagfinn Kalheim, 7 årMarit Rognerud, 6 år, derav 4 som nestlederLars Austin, 5år som styrelederOdd Enge, 5 årElin Asbjørnsen/Gerrard, 5 årJan Hovden, 5 årLeif N. Olsen, 5 årPeter Koren, 5 år som koordinator i sekretariatet og redaktør

Skadeforebyggende forum oversikt overansatte i sekretariatet 1985-2010(Tall i parentes: antall år i sekretariat pr. okt. 2010)Andreas Pihl, sekretær, deltid, 1985-92 (8)Ingfrid Løken, sekretær, deltid, 1985-92 (8)Barbro Hamre, sekretær, deltid, 1989-92 (4)Johan Lund, daglig leder, fulltid 1992-1996 (4), deltid 1996-2008 (12), totalt (16) Svein Arne Hoff, fagsjef, fulltid, 1993-96 (4)Kristin Tandberg, prosjektleder, fulltid, 1993-96 (4)Wenche Karlsen, sekretær, 1993-96 fulltid, (4)Torild Dramstad Nilsen, prosjektleder, fulltid 2004-5 (2)Peter Koren, nettredaktør, koordinator, deltid, 2004-08 (5)Anne Grethe Solhaug, prosjektleder, deltid 2005-07 (2)Jan Harsem, informasjonsrådgiver, deltid 2006-08 (2)Elisabeth Saghaug, prosjektleder, deltid og fulltid 2007-10 (3)Eva Vaagland, daglig leder, fulltid 2009- (2)

3938

Skadeforebyggende forums litteraturliste 1988 - 2010

Oversikten viser trykte publikasjoner, etter 1997 har flere rapporter kun blitt publisert elektronisk.

Rapporter (1993 - 2007)1/07 Koren P (red). På vei mot et tryggere Norge. Årsrapport fra norske utnevnte Trygge lokalsamfunn 2006. 135 s1/06 Koren P, Lund J (red). Eldres sikkerhet og sikkerhets-arbeid i Norge og Sverige 69 s.2/05 Lund J, Koren P (red). Drowning prevention in Europe and in the Nordic countries. 40s.1/05 Lund J, Røed-Larsen S (red). Barneulykker og barne-sikkerhetsarbeidet i Norge. 55 s.2/04 Lund J (red). Samfunnsplanlegging i et sikkerhetspers-pektiv. SFs årskonferanse 2004, 134 s.1/04 Lund J (red). Arbeidslivsikkerhet i Norge. Temamøte 27.4.04. 50 s.1/03 Lund J (red). Ny strategi: samordne sentralt – støtte lokalt. SFs årskonferanse 2003. 68 s.1/01 Aursand K, Lund J (red). Eldresikkerhet – Plan for en nasjonal aksjon 2002-2006. 50 s.1/99 Lund J (red). Forebygging nytter! Innlegg på SFs årskon-feranse 1999. 86 s.2/98 Lund KG (red). Barnesikkerhetskatalogen, revidert 1998. 50 s. 1/98 Hoff SA og Lund J. "24-timersmennesket". Sikkerhetskul-tur hos de ansatte i Norsk Hydro. 45 s.3/97 Lund J. "Årdal - tenk tryggleik". Virkemidler og resul-tater. 108 s. 2/97 Hoff SA, Lund J. Utvikling av Trygge lokalsamfunn, med vekt på regionale aktørers medvirkning. 32 s.1/97 Tandberg K. Et tryggere barneliv i Norge? Barnesikker-hetsprosjektet i Skadeforebyggende forum 1993 - 1996. 26 s.6/96 Lund J. Ulykkesskader i Norge. Antall og konsekvenser. 47 s. 5/96 Aarø LE, Rise J. Den menneskelige faktor. Kan ulykker forebygges ved holdningsendring? 226 s.5a/96 Kortversjon av rapporten ovenfor. 32 s. 4/96 Lund, J, Hoff SA. "24-timersmennesket". Næringslivets rolle i skadeforebygging. 57 s.3/96 "Felles innsats gir resultater". Rapport fra den 1. nasjo-nale konferanse om Trygge lokalsamfunn i Årdal 3 - 5.9.95. 122 s.2/96 Tørstad S, Tandberg K. Skadeforebygging i førskolelærer- utdanningen. 28 s.1/96 Tandberg K. Forebygging av skoleulykker, 73 s.Hemilrapport 1/96. Thuen F. Nytter det å forebygge? En eva-luering av barnesikkerhetsprosjektet i Skadeforebyggende forum.

RF rapp 195/95 Sitter Å. ”Den stygge andungen”. Evaluering av Skadeforebyggende forum. Rogalandsforskning3/95 Tandberg K. Rapport fra den 4. internasjonale konfer-anse om Safe Communities, 5.-8. juni 1995, Fort McMurray, Alberta, Canada, 50 s.2/95 Lund J, Nyblin SG. NOFS'95 Konferanserapport - Risiko-samfunnet og risikosøking, 131 s.1/95 Lang KT. Forebygging av sportsulykker, 47 s. 7/94 Lund J. Organisering av ulykkesforebyggende arbeid i enkelte land, 63 s.Vol 2 No. 2 av International Journal for Consumer Safety, et num-mer med leder av Johan Lund og Leif Svanström og artikler fra konferansen i Harstad. 6/94 Lund J (red). Workshops proceedings from Third Inter-national Safe Communities Conference, Harstad 6-8 June 1994, 526 s.5/94 Lund J (red). Plenary proceedings from Third Internation-al Safe Communities Conference, Harstad 6-8 June 1994, 90 s.4a/94 Revised programme and collection of all abstracts for presentations and poster at the Third International Safe Com-munities Conference in Harstad4/94 Graitcer PL. Report from Third International Safe Com-munities Conference, Harstad, 6-8 June 1994, 30 s.3/94 Lang KT. Oversikt over Barnesikkerhetsarbeidet i Norge 1994, 65 s.2/94 Thuen F, Aarø LE. Samarbeidsutvalget for barnesikker-het (SamBa), oppsummering og vurdering, 32 s.1/94 Schjetne AS (red). Barnesikkerhetskatalogen, 70 s.4/93 Elvik R. Hva koster skadeforebygging? Oversikt over hva samfunnet betaler for dagens sikkerhetsnivå. 162 s.3/93 Hoff SA, Lund J. Verdenskonferanse om skadefore-bygging 20.-23. mai 1993, Atlanta, USA, 55 s og vedlegg2/93 Lund H. Verdens helsedag 1993 "Sikker på ski", 16 s og vedlegg1/93 Haagensen TF, Lund J. Om Stortingsvalget 1993. 4 s.

Notater 1/09 Røed-Larsen S. Oversikt over omtale av og tiltak for skadeforebygging i politiske partiers programmer 2009 -2013. 7s3/96 Tandberg K. Forebygging av idrettsulykker og -skader - hva nå? 41 s.2/96 Tandberg K. Forebygging av skoleulykker - hva nå? 20 s.1/96 Tandberg K. Sikkerhetsaspekter i utdanningsplaner. Virkemiddel for å oppnå sikkerhetskultur i Norge? 21 s.

1/95 Elvik R, Lund J (red). Kostnader til skadeforebygging, innlegg presentert på seminar på Vettre Hotell, Asker 28. og 29.8.95, 95 s.3/93 Lund J. Erfaringer med Skadeforebyggende forum etter 1 år, 19 s.2/93 Atlantakonferansen om skadeforebygging 20.-23. mai 1993. Norske bidrag1/93 Hoff SA. Kommunalt skadeforebyggende arbeid. Sam-menstilling av norske erfaringer, 65 s. (også oversatt til engelsk).

Årskonferanserapporter 1993 – 2002 med årsmeldingFor årene 2003 og 2004 - se rapportene 1/03 og 2/04). Fra og med 2005 ble årskonferanserapporter og årsmøtereferat publisert på nettsidene: www.skafor.org.

2002 Et tryggere og bedre liv i eldre år. Årskonferanse 3. oktober og årsmøte 18. april 20022001 Et tryggere Norge – for eldre. Årskonferanse 20. september og årsmøte 25. april 20012000 Risiko og sårbarhet i kommunene. Forebygging av og beredskap overfor de sjeldne katastrofene og de daglige ulykkene. Årskonferanse 4. oktober og årsmøte 27. april 20001999 Et tryggere Norge – forebygging nytter, men vil vi? Årskonferanse 30. september og årsmøte 22. april 19991998 Et tryggere Norge - et kjedeligere liv? Årskonferanse 30. september og årsmøte 15. april 19981997 Et tryggere Norge ved lokal innats. Årskonferanse og årsmøte 24. april 19971996 Et tryggere Norge - veien videre. Årskonferanse og årsmøte 24. april 1996 1995 Et tryggere Norge - til hvilken pris? Årskonferanse og årsmøte 26. april 1995.1994 Tryggere Norge - felles innsats. Årskonferanse og årsmøte 20. april 1994.1994 Safe Norway - Joint Effort. Annual conference and annual meeting 20th of April 1994.1993 Et tryggere Norge mot år 2000. Virkelighet, visjoner, virkemidler. Årskonferanse og årsmøte 28. april 1993.

Rapporter/notater fra perioden 1988 til 20102010 ”Barn, vann og sikkerhet”, skrevet av Drukningsfore-byggende råd / Skadeforebyggende forum, utgitt av Tryg Vesta i samarbeid med Utdanningsforbundet

2010 Sluttrapport for prosjekt ”Trygge eldre.”: Forebygging av fallulykker hos eldre Iverksetting og utprøving av tverrsektorielle tiltak og samarbeidsløsninger2010 Årsmelding for virksomheten 20091992 Fornyet handlingsplan for det skadeforebyggende arbeidet i Norge frem mot år 2000.1991 SYNAPS - engelsk utgave, med 2 av 12 vedlegg, 56 s.1991 SYNAPS - System for nasjonal personskadestatistikk. Forslag til samordning av eksisterende ulykkes- og skaderegistre for å få frem et prioriterings- og evalueringsverktøy til det skadefore-byggende arbeidet, 101 s. 1991 Elvik R. Hva koster ulykkene samfunnet? 110 s.1990 Oversikt over skadeforebyggende aktører innenfor sektorene hjem, skole, fritid, trafikksikkerhet og brann, 16 s. 1989 Forsikringens skadeforebyggende arbeid.1988 Handlingsplan for det skadeforebyggende arbeidet i Norge frem mot år 2000.

Nettsidene og nyhetsbrevet Sikkert!Fra 2009 sendes det jevnlig ut elektroniske nyhetsbrev som orienterer om virksomheten og aktuelle saker.Nettsidene, www.skafor.org, oppdateres jevnlig.

Nyhetsbrevet i samarbeid med fire direktorater:Nyhetsbrevet Sikkert!2008 Nr 1,22007 Nr. 1,22006 Nr. 1, 2

Meldingsbladet Balder1999 Nr. 1, 21998 Nr. 1, 2, 31997 Nr. 1, 21996 Nr. 11995 Nr. 1, 21994 Nr. 1, 2, 31993 Nr. 1, 2

Brosjyrer2009 Vi kan alltid bli utsatt for ulykker – men mange kan forebygges (generell presentasjonsbrosjyre)1995 Aktive barn trenger et trygt miljø (norsk og engelsk) 1994 Tryggere Norge – felles innsats (norsk og engelsk)1994 Tryggere Norge – felles innsats (norsk og engelsk)

4140

Sentrale konferanser i Skadeforebyggende forum 1993 – 2010

I perioden 1993-2003 varte årskonferansen én dag, alt foregikk i plenum og alle ble arrangert i Oslo. I 2004 gikk konferansen over to dager, alt i plenum. I 2005 strakk konferansen seg over tre dager (jubileum), en dag var det to parallelle sesjoner. Et fast innslag på alle årskonferansene har vært utviklingen av skadebil-det i Norge. SF har også arrangert noen konferanser i samarbeid med andre. I tillegg har Rådene arrangert en del egne konferan-ser og seminarer.

1993 Et tryggere Norge mot år 2000, de forskjellige hovedsektorene (arbeid, trafikk osv.) la frem sin statistikk og hvordan de arbeidet forebyggende.1994 Tryggere Norge - felles innsats, de tre store kostnadsbærerne, det offentlige, næringsliv og forsikring, la frem hvilken vekt de la på skadeforebygging.1995 Et trygt Norge - til hvilken pris? Det var tre temaer: ulykkeskost-nader, holdninger og sikkerhetsatferd og Årdalprosjektet.1996 Et tryggere Norge - veien videre. Handlingsplanen for forebyg-ging av ulykker i hjem, skole og fritid, holdninger og sikkerhets-atferd.1997 Et tryggere Norge ved lokal innsats. Det lokale sikkerhets-arbeidet, sentrale og lokale aktører, Trygge lokalsamfunn.1998 Et tryggere Norge - et kjedeligere liv? Lek og barns sikkerhet. Hvilke farer trenger vi for å mestre livet?1999 Et tryggere Norge. Forebygging nytter, men vil vi? Det er mange eksempler på at forebygging nytter, men likevel er det vanskelig å få midler til forebygging. Hvorfor?2000 Risiko og sårbarhet i kommunene. Forebygging av og bered-skap overfor de sjeldne katastrofene og de daglige ulykkene.2001 Et tryggere Norge – for eldre. Problemet, gjort og ugjort, og hva kan gjøres på eldresikkerhetsområdet.2002 Et tryggere Norge og bedre liv i eldre år. Regjeringens arbeid for å forebygge eldreulykker. Forebyggende ideer overfor spreke eldre og hjelpetrengende eldre.

2003 Ny strategi: samordne sentralt - støtte lokalt. Forslag til ny nasjonal strategi for skadeforebygging utarbeidet av Sosial- og helsedirektoratet ble lagt frem til drøfting.2004 Samfunnsplanlegging i et sikkerhetsperspektiv. Stavanger (i samarbeid med SHdir og DSB). Miljørettet helsevern, produkt-sikkerhet, nasjonal enhetlig statistikk, risiko- og sårbarhetsana-lyser i kommuneplanlegging.2005 Trygghet i hverdagen. Trondheim (i samarbeid med SHdir og DSB). Jubileumskonferanse, oppsummering av 20 års skadefore-byggende arbeid og utfordringer videre på alle sektorene, ”offer”-foreninger og lobbyvirksomhet, frivilligheten – det profesjonelle og det offentlige, annen dag to parallelle sesjoner på barne- og eldresikkerhet.2006 Sammen om trygghet i lokalsamfunnet. Oslo. Tema var: Lokalt skadeforebyggende arbeid, ny plan og bygningslov, barnesikker-het, tre parallellsesjoner: trafikksikkerhet lokalt, barnesikkerhet og Trygge lokalsamfunn og beredskap.2008 Skadeforebygging og Trygge lokalsamfunn. Tønsberg, i sam-arbeid med Norsk forening for folkehelse. Tema var: folkehelse, fysisk aktivitet, skadeforebygging, helse i plan, universell utform-ing, sikre havner og kaiområder.2009 Åpen årsmøteforelesning. ”Hvilke utfordringer gir hjernens utvikling gjennom livet oss som skadeforebyggere?”2009 Åpent idéseminar for å samle innspill til forarbeidet til regjerin-gens nye strategi for forebygging av ulykker med personskader.2009 Vi gjør Norge tryggere. Oslo. Hovedtema var eldresikkerhet og lokalt skadeforebyggende arbeid. 2010 Åpen årsmøteforelesning. ”Ungdomshjernen – en utfordring for oss skadeforebyggere?” 2010 Samspill for sikkerhet. Drammen. SFs 25-års jubileums-konferanse.

Positiv evaluering av SF

"Den stygge andungen"

Skadeforebyggende forum er etablert av Norges forsikringsforbund, og har ca. 60 medlemmer som representerer frivillige organisasjoner, næringslivet, offentlige myndigheter og mål med et styrket forum har vært å;

• medvirke til oversikt over skadebildet og det skadeforebyggende arbeidet i Norge• stimulere til tverrsektorielt og tverrfaglig skadeforebyggende arbeid• fremme det skadeforebyggende arbeidet i Norge.

Det er gjennomført evaluering av forumet. Medlemmene har positiv erfaring med forumet som koordinerende og nettverksbyggende instans, og de mener at forumet har høy kompetanse.

Forumet har god oversikt over det skadeforebyggende arbeidet i Norge, og har ifølge evalueringen bidratt til å opprettholde oppmerksomheten på risikofaktorer. Forumet har også bidratt til å fremme samarbeidet i det skadeforebyggende arbeidet.

Medlemmene i forumet er ulikt organisert, og de samhandler med offentlige myndigheter i varierende grad. Evalueringen viser at medlemmene har hatt ulike forventninger til forumet. Medlemmene etterlyste i evalueringen flere typiske service-tjenester som kurs og møter for medlemsorganisasjonene, foredrags-virksomhet og etterutdanning innenfor aktuelle tema. De fleste etterlyste arbeid for å synliggjøre ulykkes-forebyggende innsats som tema på den offentlige dagsorden.

Evaluering av Skadeforebyggende forum - Rapport fra Rogalands-forskning RF-95/195.

42 43

SFs medlemmer

AAutoriserte trafikkskolers landsforbundAkershus fylkeskommuneAlstahaug kommuneAlvdal kommuneArbeidstilsynet Oslo

B Bergen kommune, Bydel Stovner - Oslo kommuneBykle kommune

DDet Norske Veritas, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

E Energibedriftenes landsforeningEnhet for geriatri og hukommelse - Lovisenberg Diakonale Sykehus

FFalck NutecFinansnæringens fellesorganisasjon - FNOFredrikstad kommuneFylkeskomiteen for helseutvikling i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i HedmarkFylkeskommunen i Sogn og Fjordane – regionalavdelingenFylkesmannen i Møre og Romsdal – beredskapsavdelingenFylkesmannen i Rogaland – helseavdelingen

GGjensidige HHamar kommuneHammerfest sykehus - skaderegistrering Harstad kommuneHelsedirektoratet – GiftinformasjonenHerøy kommune - FosnavågHøyanger kommune

I If Skadeforsikring

KKlepp kommuneKommunal landspensjonskasse (KLP)Kvam heradKvinners Frivillige Beredskap

LLandbrukets HMS-tjenesteLandsforeningen for trafikkskaddeLandslaget Fysisk Fostring i SkolenLarsen HVO-senter, Larvik kommuneLillehammer kommune

MMotorførernes Avholdsforbund (MA)

NNasjonalforeningen for folkehelsen Nissedal kommuneNordland fylkeskommuneNorges Automobilforbund - NAFNord-Trøndelag fylkeskommune – avd. for tann- og folkehelseNorges LivredningsselskapNorges RytterforbundNorges Røde KorsNorges VelforbundNORSAFETYNorsk Brannvernforening Norsk ErgoterapeutforbundNorsk FolkehjelpNorsk LuftambulanseNorsk PensjonistforbundNorsk sikkerhetsforeningNorske Kvinners SanitetsforeningNæringslivets Hovedorganisasjon

OOslo forsikringOslo kommune – beredskapsetaten Oslo kommune - helse- og velferdsetaten

Norwegian Safety Forum – 25th Anniversary in 2010

The Norwegian Safety Forum is designed to provide information on all aspects of injuries and safety, and to promote co-operation between business, public sector and non-governmental organizations. It is a well esta-blished meeting place, with 80 membership organizations, stakeholders with a wide range of experience in the field of injury prevention and safety promotion. The forum, established in 1985, is now economical supported by The Ministry of Health and Care services (HOD) Finance Norway (FNO); earlier the Norwegian Financial Ser-vices Association (where all the major insurance companies were stakeholders).

Four councils – four lines of actionThe Forum has established four council groups that focus on different themes and target groups: prevention of drowning, children safety, senior safety and Safe Communities. All groups have international networks and contacts.

GoalsFive goals are set for the 2009 – 2012-period:• Strengthen the forum’s role as a meeting place for old and new partners• Further increase the forum’s role as a source of knowledge and information and develop new channels of communication• Motivate partners, collaborating groups and institutions to further develop safety promotion programs, injury prevention efforts and plans for research• Promote and visualize the organization to specially selected target groups• Focus on Safe Communities, spread knowledge of the movement and work for expanding the national network of Safe Communities

Cross sector programsThe Forum promotes cooperation between private and public sector and non-governmental organizations. Cooperation makes us stronger, and the committed accomplishment from non-governmental organizations is of vital importance. It makes it possible to reach new groups and to integrate safety promotion and injury prevention in everyday activities.

The Forum strongly supports the idea of forming cross sector Safety Promotion-programs on all level of society; in the local community, in the counties as well as on a national level. The Forum also focuses on the need of knowledge and the importance of sound data bases on accidents and injuries and updated statistics, as well as research on methodology so that future plans of action can be based on knowledge of the present situation and knowledge about what activities that gives the best results.

For more information in English: post@skafor.org

RRakkestad kommuneRe kommuneRedningsselskapetRingerike kommune

SSafetec NordicSarpsborg kommuneSauda kommune SintefSki kommune

TTeknaTelemark fylkeskommuneTransportøkonomisk institutt (TØI)Trondheim kommuneTrygTrygg TrafikkTynset kommune UUiO - seksjon for forebyggende medisinUllensaker kommune

VVang kommuneVikna kommuneVågå kommune

ØØksnes kommune Å

Årdal kommune