WllJlam Booth.Frelse511ntlretl9 grunnlegger.

ORGAN FOR FRELSESARMEENS(Sentralkontor:

'r. f. ØKrim, I<omllll\llcførfl .\. Icrrilor-l;,llr,l"r.

(JULIARBEID BL. DØVE OG BLINDEJacob AllllSIl1. 12, 0510.)

Nr..1. H1-1li. II Ul'~MMER I OSLO HVERT KV~RTAL. - POSTAl\.; KI"I. 1.00 PR. AR. 25 ØRE PR. EKSPL. Il 14. årg.

Kom

lil

meg,

alle

l

som

strever,

L

og

.Jeg

vil

•gl

eder

hvile

l

BKR

2 SOLCULL

EN LYTTENDE FRELSERAv brigader Gosta Blomberg, Sverige.

E I ay de vakreste trekk i J e$\I' lI1ellllcskcli~e ka­rakter var ham, villighet til li lytte lil alle som

kom Ul ham. Han var d<m store taler, den fC'np;s­lende forkynner, dell overbevisende predikant, menvi mll ikke glemme nt han også var den slore lyt­ter. Hvor tålmodig oJ.{ lorståclscsfullL lyllet banikke til alt som hans besokende !hadde på hjertet.

Er vi selv gode lyttere mh vi kommer til gud;;*tjenester op; moler? Fon dd av 00$ har hjerne oghjcrle så 0l>ptntt med jordiske lin/! al del er nestenumulig li folge med prekenen. Enor kan hende deter med oss som med tjeneren som av sin husbondble sendt til kirken for li hore på prekenen. Da.han ,kom tilbake splll'le 11'usbondcn ham Ihvol;danprekenen ha<lde vær\. Det vi.""te ikke tjooeren

~Du vet vel hva teksten vnr?, spurte. husbondeIl.~Nei, jcg kom for scnt, og d'a var tcksten al'­

HCre<le lest.»ci\len sluttcn da?~Det VCI jeg lkkc. for da var jeg allcrede J.,rålt

hjenuda men du vet \'el iaiH'lli noe om hva preke­

llcn inneholdt?J«Nei,. svarte tjeneren, ~jeg vct ikke, for jeg sov,,Enten vi "elv Cl' gode lyttere eller ikke, så vet

vi om en som er d'et, en som lytter til 'hvert ord,IH'er bon Il, ja. hvert sukk som stiger opp av elmenneskebl'yst,

Studiet av Jesus, den lyttende Frelser, hal' hraklmHl hjerte iillOr velsignelse. Fomte gang vi motcrden lyttende Jesus er i forlellingen om besaket iJerusalem og de letende foreldrene. Det sl1l.r omJosef og l\lnria at da de hadde lell etter ham i trcdogn, fant de 'ham i helligdonunen,; ~der 6alt h'lnmidt iblant lærerne 0A' horte på dem' og spurtedem.' Hvilken god lytter var han ikke allercde da!En god lytter horer forat og taler siden. Detle vrllkarakteristisk for l\Iffllercn hele hans liv. TIan lyt_Ict forst og lalte siden. Men han måtle ha værten god lyHer allerede fOr han som tolvårina komopp til templet. Maria hadde sikkert en grepen til­hOrcr i ~am da hun fortaltc jodcrolkels hislorie fOrsine barn ap; påvisle Gud~ vidunderli/ote ledelsc.Jesn unge hjcrte ble nok grepet av uuttalte anel­sel" da han horte om den forjettC<le befrielsen somsnart skulle komme. Hvor begjærlig måtte han ik­ke ha slukt hvert ord.

Evangelistene gir oss cil hel lanp; rekke av høvelil å mole dCIl lyllende Frelser. Den lærd'e veHa­I~nde Nikodemus kom Iil ~lam om nallen. og Jesuefikk lytte til alle <len rådville manns funderingeri intellektuclle og åndelige sporsmål. Hvor for­ståelseMullt horte ikke Mestercn på alt-i den lungesamtalen! Hvilkcn hjelp er det ikke å få tale ulme~l noen som tJar ~hjerlet på rette stcd. når ener l nod! Dennc hjelpen fant Nikodemus.

lh'or orte val' ikke Jesus nodt til å !hore på denheftige, impulsive Peler Peter som så lett ble in_spirert av det gode, Pel'er som så lell ble nedslåttay det on<l~. Det VAr bare en gang Jesus ikkevdle lytt(> III ham, ap; det var da han ville overtaleMesteren til ikke å vandre lidelsens veg. Da brakte

Jesus h:llll lil taushet med ordcne: «Vik bak ll1C,lLSatan! dlL el' meg til anstoL. HJ~fselsen val' hård,mell Petel" hadde allered<c f:'\tt så meget oppmunt­ring at det mer enn oJlp\'eide tilrettcvisningcn. Jeg\enker då særskilt på det hove da Jesus iilpurtedi·siplenc om hvcm folk Irodde hun val'. De svarte:~'Noell siel' Johanl1L"3 døpcren, andre Elias, andreigjen Jeremias eller ell annen :Iv profetenc.•

Jesns spurte da litt Illere l>el~..onlig; ~H\'elll sicrdere at jeg er? Og en kan nesten Inore pauscn el­ter hans spol'3mål, ell 'klin nesten se hvordan Jhanspuls banker, en fornemmer noe a\' den iver og fOr­venlning som han venter på deræ svar med, lT'lO

så deres blikk _ den eue eller den andre så på Pc.tCr og nikket til ham som Olll de ville si: <Si del du,Peler!) Imcns ventel og undret Jesus om de vir­kelig hadde fattet hvem hau var og forstllll hvahans misjon innebar. DeD< lyttende Frelser ble ogsåbelonnet da Peter opplOI ein mnnll og sa: ~I)ll Cl'

?Iessias, den levende Guds Sann.. Jesus ga der­eller Peter den vidunderlige 1'00 som er hoydepunk­1el i hans erft!ring: d(jad o~ blod hill' ikke åpen­bart deg del, men min Fadcr i 'himmelen.•

'Mesteren rikk ofte lytte til sånne eom kom fOr åfange ham i ord, og han lyttet alltid til det de haddeå 'iL Og nettopp for'di han Iyllel hadde han såmye slone kran i silt sval'.

Mell det som aller mest kjennetegnct .Jcsus idellne .samrncnsetninJ! er at han alltid stanste o~

lyttet når nDen som var i nød liltalte ham, La me~

fOI'lelle: Mesterell hadde bare en Ilke igjen til 001_, gala, en nke igjen å leve, og han visste Olll del.

Over hallS veg på vandringen opp mot Jerusalem,de store hoytidel"S by, falt allerede skyp,gt'n liV clkors, og skyggen ble dypere og <lypere fOr ll\'crdag som gikk. Akkurat mcniil han vandret fram,Over den brennnende, stovete veaen Ihorte han enblind tiggeri3 rop. Det haddr vært 'fullt forståeli.!!: •om han hadde vendl seg llO]·t og SAgt: .JeA: kanikke Jla tid fOr en blind ti,t;mer når jerr er på veJ{til å ofres, når jc~ vandrer mol korsfestelsen of!.fullbyrdelscn av Guds frclsespl'an. Noen annen fårstallse op; hjelpe den blinde.•

~Ien nei! Så sa han ikke, s('nn AlIlndleL han ikkc.Han stallste og lyttet og hjalp den blinde. ITaIlS{'gen \'ånde kunne ikke stenge til når nodens r(l~'

nådde ham. Del uttalte cller unc1el'lrykte behove~

rost nådde alltid fram til dell lyttende Frelsersore, ja til 'hans 'hjerte, og så Cl' det enn i dag.

Noen som lesel' disse linjer, bærer kanskje påe~l storre !lyrde enn han rår med. Kanskje en dO\'kjenner sin byrde l100ten overmenneskelig tunIt·Hvor godt er det ikke at Jesus kan lytte orrslt tilden dove. Tal fritt med ham! V~ å fortelleham alt om byrden får du hjelp. Køen har tiddme<! sin nod i årevis, holdt bekymringene i sitt ep;ethryst. Far, mQr, du som lider fOr barnas S'kyld.forlell om det alt for den lyttende Frelser. Ungemann. unge kvinne, si ham all din nod, forleIlIlamom alle dine problemer. Eldre bror eldre sosler.f~rtell ham om dine bekymringer. din skuffelse.dill enga-tel se, men la det ikke sluttc med detj laham også rå del i dine gleder, dine seire Of! dineforhåpninger. Gud være lovet at vi har en lyttcn"de Frelser som vi -kan fortelle alt til.

BKR

SOLGULL=- 3'---

~ommet før.

lell. Del ble lil del at hUn sviktetmor og Gud. Han bl'ydde se/.{ ikkeom fl være ~60lskinnsbnrlh lell­ger. Han loy, o~ 'hall fuske! p:'lskolen. 011 de ble storre, sa allekameratene at kristendommenV$l I' noe herk, en byrde som deville kaste frll. seg. ~Ied hlylull(!1hjet'le sa Erik det samme, slem.te i med. tulet med qllvenc. HnllVRI' en deserlor og en forræder.Tenk, nt del skullc gfJ. sånn.

Da hendte k~bl.slrorcn i hansli\'. Ingen hndde kunnet lenke se"III dell forslnndige ,g\ltten, vokerenSom han vnr, skulle g:i reg til fl.ringre med ammunisjon etler tvs_kerne. Et smell, en cksploiljol1tok fra ham SYlIe( O!! skamfertellnsiktet.

K:'J Cl' .han blind. men cnop\ip:ser (1811 <ly", i Guds l.ys •. Erik hnrllCg:ynl cl nytt liv i kaml) med sep;5('1\· mol J':~'llnll. Han h"r s~iel' Ognedcrlag. lIan tror hlln vct ·hynsom Cl' /-trullnCll lil nHln/-tc nv nC­dCJ'laAene, Han lwr odl det bcstcav silt ,!(ods, Karakteren Cr svek­'k<lt. Yiljcll egenrådig. Av oJ! lil\'i] han forhrile, mCn cl'angeliclhal' dype rotter i ham, op; Gudhar taket nå. - Men vitnesbyrdct'hall'> Cl' så ydmykt. Hadde haubnl'e blitt hos Jesus, sier han,så ville mange ting vært 3nnel'­lede.>. Eller: lian skullc kommellenge for. - _

Ja, Gud vel nok al Erik skullekommet for. Han skulle komll1'Ctda han var fem flI'.

bli rur i kl"c1d. Ha.dde vel "(Cl'!

fOr Illye med pfi molCr og bo 11­IlCIllOtJer. Nå tek den vesle pjok­k('n lil fl ~lel"lllC CI1C1' de \·okslIcshUn Iler og [fl og gl'ål pfi kne "cdslolen som om han skulle ,-ære«yakh, remhringcn. H:lll haddcvcl ikkl' vcll pfi alikt.

MOI' klcmte. rninslegultpll så'~oclt fflr ·h"11 l:J llan1> ou i kvelds_'i"'f'IH' la hun ham fram fOr r.\u!i h"nllen fnr sine. m('IIS maskin­i'iulf'l !urrct O!! p"ikk, 0,1{ denk'\'nC durcn ll'englp inn i sove­""n1Ou'l flI! bv!'S"1 !Htrna i sovn.'7esl(' Erik 1l11P"l'ct pil dcn h3nnen.Han ha iI.. k!' ',""I' sånn ~nm mol','cil kl'eldM'Hlakte". ne lo aY"ll.m, ~:'I. Sidon ~å tlan df't io lliehlpnf rolk Of!, De lo av (lem snll1kli]!/, <-O"" ('Gllds 1'lInn, ne 1,,,"11,:dnn med all snm ~"l"'ikk Oui!.Slik val' del ~isl sonrIa!!" Ol!", fl",mor huM" "lIm1r" dem alle' s~m­"'en. De "ku]l ... n!! moln. - «Derkommer den hellil!"c lr.eroldifthel.•~n llnp;domlTIcn pfi hjornet, Atikkc nU'r skjoll'e dplle VA" S'kam.rpnklo Erik, Men mOl' l!ikk frci­rli/1ll,ll llll'(! all<" unltene samlet sflj'odl det lot sel! .l!jore inllunderden svære, svarte ramilicpara­pl\'{'lI,

Tk'kc ror del al El'ik on"ket IllOrannel'ledes, Mora lil Olar hunl'oyktc og tok Gud,; navn rOrren­,gelig. Nei. mol' v,al' god. HunIwm lil1ilimmclcn. hUll. Erik had_rle neslen lcnkt å smelle inn ifolge med 11101' han. - l\len påmolet sa de noe annel: Barn:lkom ik·ke til himmelcn på for'Cl­drenes krislendom. Bver og enn-;åltc ha «fred med Gud.. OgErik hadde ikke ired med Gud.­Men ingen tenkte på det, for hanvar barc en guttunge på en 5-6år, I

Han fikk ikke fred med Gud si­ucn hellcr, da han hegynte på sko-

Han skulle

Av Eva Petter~e.

K vcldssolen fllll på skrå ,inllgjennom \'indlle~ i en hlen

,,'luc. :'110l"cn og barn:1. en In:, fi­re guttCl' og jenler ~H1ddc kycld''>_andakt. Mol' lå p:i. kne ved sy­maskinkl'ukken hvor hun hu/Ideholdl Pli. i dag;, og harn:l knelle\'€,/! h\'c .. sin slol.

Erik. fcmhl'illgcn, hM vond l foJ'fl holde nescll op; oynelle lorrc ik\'eld. Han kll"ll1lller pannen innmOl ~prinklclJc i (.,Iolrygl!<lll. Hen_liene Cl' opp i ansiktel all i eU.Merkelig o~sll - ellcrs Cl' dct såind.cl'liq ~odl m'lr mol' I)/'r, !\Icni kveJ(l er IllIling 1':å leitt. Han ho_reI' ikkp eller ort!pnc i mors bonn.Et lIlinll(' fra Icikcn om dfll!enslår fOr ~laUl. - Den lille, vcsle­voksne Benlc SCr pfi hnm 11100slore, bIll oyne Ol! sicl": «Du Iju­1-'1'1'. Jn, del triOr du del. For de"'Om sicr al 11(' ikke Iju)!cr ellel'~Ijeler, de liup;cr de. Alle hmljul!i, 0,1:( d~t er litl\'cri il In b"reen knappenål nftr hil ikkc er di.det sa besla, så .•

Han hadde oåståtl al il1ll1 alrlrilo)', for å ffI '<lem til li. lro noehan forIalte Jern, MCn nfl fOrsloallc du andrc at del "li l' ilH.'"cnltarllnli å si at han aldri 'hlldd~

loyet, fOr del var en log:n. Et'ikrorsto nh en ting til, og dd val'del ~lnn val' sft grenselos lei fOl'.Han som hadde «1jugi • .,1I lIl,yeo.g '~ljærh jordbærkarl og allIlIl)!. han kam ikke til himmelcn.- For lum var ikkc noe "501­~kinl\sbam. len,l:(er,.1?a mol' sa amen. hortc alle al

Enk grål, det Il)'ltet ikke å skju,le del. Ol! fOr de andre fikk reisl~ce;, lok hall lil med skjelvendeSlelllme, R\'brutl av snurs o,l:(~lik~t,-:-- fl be Padel'vår. - Dct var Fa_rernh. ja, lllen Gud horte det 0)1­p~ s-lik: «Kjære Jesus, Jea. Cl' så~ Cm. :\/Cn du må la meg værellarncI dilt. Frels mep;l.

Tor ap; Else kunne ikke la væ­re fl fnise av vcslehro!". Hau var

BKR

Fra de døves og blindes verden.

Takkog

farvel.Da jcJ.{ hll!' metta It Fnrvcl f["lI

al'heidel blaut (Ion.' og blinde OJ.(har Oycrhltl cl nUllet nrbeid, viliCI' hC1"\'~ fli ",ende (:11 hil~lI ogtakk lil Hlle Solgull-Iescl'c.

ne In nrCl\'I' jCI-! rikk virke idelle \'ikligc hjorne 11\' Guds slorevj"g!lrd ":]1' Cn velsignet o~ J.,(otllid

Sumnrheidct med d4' onigc (10_Y(;ofri,:-el'cr var det beste. og det"Ar en g-Il:de for llIeg li bringee\'lIl1~clicl og soke :'1 nl're tilOprl11l111lri1\(~ OA" vdsigllClsc fordove' og blinde vellllet', Jeg len­ker ph dCrc ol!. her ror licre. :\1:\Gud vcisigll{' derc alle! La o;u gi[-0111 for Jc~u" i ,,{ne h,k'rfcr. del('l' {len enesle n~I!Cn lil lykke" Ol!fred I'åde fOr [h'c! her nede ap;Fo,' {'\il":1Clen.

En hjcrl'cli2: tilkk lil alle fOl"­('Il i l1!!slllcdl{'1llmer. hjehlcForhulll1Ol! :"Indre venner "om hjul P Oss idenne _I\or'(' I!jeminjt

.Ln OSs I!.iOI'C del ~ode Oo!! ikkehli ll'clte, _ fol' vi sknl hOsle isin lill, ~Ml'cml vi ikke p:!lr II"cIL~

GnI. 6, 9.

Agnes Nielsen, bl-igndcr.

DØv la hjemmelage,t «led·

ning» til det indre Øre ­

fikk igjen hØrselen.

Delle merkelige Iilrelll' somblir omtnJt i d~n svenske .Låkar­tidningen. flV dr, B. Budberp:,i\Iulmo, JQcldCl' en 35-åTig <:Iek_trikcl' o~ rudiotekniker som pågllllln av orC>-1ykdommer ihnddemisteL både tl'ommdlinne og ore­ben. I noell år' kunne Glan med1'1 horenppnral med bentelefonliore på det ene oret, men eller~n ny s:ykdom i mai i fjor kunnelr:lll slel! ikke hore noe, HBn j!ikk~iden på labiologikurs. lllen hannnyde se,g ikke mcd den beskiedat horse-len synles 'lIbehi('lpeliL!Inpt. Han eksperimenterte selvmed sitt ';10reapparal. J februari år hadde hnn en dn!! koblrl hø­l'('tcleroPCn til rndioell OP.' nrO\'­lir' IIlen frnmj!antt fl n1u"'Cl'c ben_teldonen på forskjellige punkter'

SOLGULL

Omlegning av

døvearbeidets

administrasjon.

SOlli tidligere meddelt i Kl'igs­ropets offisielle mci{tiltger Iall~

der' medio 1l1ll;u,St. sled ('11 olJllcJ.::~

Iling H\' duvearhciclct.s atlmini~

sirilsjon, idet del umiddelbare' 1i1~

syn med dcnne .ll'beid,,'p:l'en illeo\'edOt't til dc rcspektiv(' divi~

sjonssjercl·.SOm en fol~e hernv bl(' scn­

Il'nlkollioret ror' ll(wf':lrbeillet0pll'hcyCI Ol! uen hittj\værellOOFekretær, hrirradcr Agnes Niel­:-ien, overfo-rt. til nnnen slillill,t(,

P:i \'C#I](, <lV ",ille I('scl'c vil.Solgulh relle en .hjrl'irlig lukklil den fr(lll'~utc sl'hetæl' fOr1'1'''''1'<: 1,1il'I"e'itlf' n'. nntlnf,"",,­rle innsni·' i dovf'nl'he;'let Ar_heirlsfonl1oldcnc vnr ofte ikkf' (lehest(' men med sin ki:T'rJil!het tilllr1lC'idcl Ol! sin vilje til sc1vOl)n­ofrel"'C nMdc hUn likcvel langl.og rrn de doves leir folges hun:w de beste oll3ker og forbOlllle,'i sin nye stilling' som eekretærn~ Senll'BJuivisjonens hoved­kvnl'(er.

for ii få en Iydimpuls. Del be­gynte å klo inue i oret o,g han tok'l::n lilen llletnl1l)insell som lå inærheten og pirket sep; i oretmed den. Derved kom han tiHeLdigvis i kontakl med bentelcfo­Ilen og plutselig hortc 11:111 helltydelig musik'ken i rnUiOCll.

lian konstruerle da en slnv 'IVvnllJi~ stfll som 'han reslet på bCll_te10foncn. Dn staven trnrr ctvisst Jlunkt inne i aret hortc hnnkonversasjon på flere melers1101d. Det \"nr bare 1IlC{1 horeap­paratet i en \'iss slilling han hor_te, o~ "ed plascrin!! a\' sla\'ellmot andre punkter rikk han inrtcnIydrornemmclse, Han hBr litentvil sall stIlven slik 'It den ledetden forstcrkeue lyden fra bente­lefonen direkte li1 labyrintcn.

Etler lægelles unvisllinl!er fnal"hnn siden .!tiorlon mykere op; me_re fjærcnde kontaklbru. som hall"å sokel' p3lent pil. .

Blinde kan lese vanliJ!eaviser.

Boks-luvcn blir til lyd gjennom(otoelt>ktrisk !lclle.

Bliude personcr' "il om kort tidhli i ,>t~1nu til ;1 .l{'sc~ alminne_li/Ie Irykle hoker og aviser s~

vcl som bre" skl'ev<'t pli skrivc­maskin vOc:l hjt·lp :lV et uyll ap·p,lrlll t'Olll Cl" en komhinasjon aven .stavGmnskhu og e'l hoylb·Icr. App:ll'alet el' Opphlllllct 11\'

den franske profctsor Paul deSnilIt Quentill. som kOlll lil \..ou­don dn tyskerne rykkct inn iFl'ilnhikC i 1910. Professorenberegnel' at de [o']"sle tusen appa_rnter' vil komme p:' om lag: 800kroner pl'. stykk, men pl'iN:II vilg'i'l belrnktcli\l: ne{1 nflr produk_sionen komlller ordentlig i gang:.Le!'emaskincll, SOm drives mcd('1f'ktriSk stram, fromFl\illes i for_skiclliac stonelscr. fro slor,~

sti1leståclHI" npparntel' tit slll:iC]"('isemodetler» med hattericr

BOlken eller ilvisen som ",I(:ll Ic­<;cs leggcs p:' et brett pli tOPP<;'ll avHppal'ntet. El op1isk instrument/Ilir HUtOIll3tiS'k henover sidene.«tal' opp. hokstuvcnc Ol! o\'crfo_rer dem lil C'l foloelOkitri<;k !'l'neTml)ul~ellc blir overfort lil ct l.vt!­bånd og Ol('ndt ut piennom Pil

hewltaler "lik ni (len blindr {ok­liSlk ka" .høre. boken Eiere"ny appnrntet kan o"'s:'1 (fl pf,~ .. t1horetl'lefonel' hvi;; 'nnn on!i.kerdel. Fnl'lnn 'kan rerrl1l('res Ol! s!n.­vcn13"kinen kn n lese like Iillt-ti,!SOm en sccnde IlCl"€'Oll.

Nye horeaDParateri Sveri2'e.

1ihnge dove eår nå. Ol!' venterpå de mel1kf'.lige hl)reOnp3rntcr"om er !bebudet skal komml' (rilTT,S.A. Jeser vi i .nOVas Vfln.Men fra ekspertholcl iIlar mllnimidlertid fått vitl' at di'lse ,l;)ore-­apparater finnes i Sverige. mcnlltVn]C"Ct ('l' ikke så mort nt man.hiUil hnr vill"t rekl3111ere me-]dem. Hverl ore må nemli{! ba ensåkRlt usvnlil! orepropp. sompass!'r nk,kural rar oreL!"llnj!en!'Ol! mlln ,hnr ennå ikke {ått lillestorreIser. Men de oppgis !l 'l"ærepå VCJ!,

E,!!entlil! kan cn ikke snllkkeom et nytt apparat, det el' bareen ~onstruksjonsdel som Cl' for­andret Ol! forbedret, Ol:!: forbcd­rin~en ligger i at n\'p3sningt!­stykket som tilvirkes flV englasskJar masse, paSSer ,bedreinn i oret og er meget v3nske­li/! å oppdage,

Sverige har under krigen hnttdet meget vanskelig med tilgnn.a:av høreapparater, men nå serdel ut til il lysne. De har igjenrått batlerier Ot!" ell kan fjom s<1i!rå iJojopt nye U,S.A._llppnratcr l

BKR

Takk, •mm

SOLGULL

Frelsar, for di liding!

5

•Takk, min FJ'('bHl". fOr di lidillp:!TIlkl. fOI" c..li del \':lr fo l' l1Ie~,

Takk ni du gn\' heile livct ­Takk :lI heil!. dll ofra deg!Når eA" €Cl" den lidillgsgåtamcd del indl'C aUf'1l milt,må i lakk mitt hj:ll"la ,!.(dla,T:lkk al dll !til\' \in'l dill!

~lidt i kHmpen dll ålcill('s!riddt' lrll(1 op; siger vantl.O~ (lill liv og blod del rcim'heil l Ol-( rulll 11l~ frclsa bn.lIjeip nwg då, min Gud, å lid:lA, eg lir s~, lilc, f'g.Ved di side \'il el! slddnlil Cll: snart skill mota deg,

Då ev: 1:1k~ka !<I>al med lo\'.~ol1t!

for din kjærl"'ik ,"terk og vunn.Då sk:!1 nil min [engt og livslrOl1l{k\lila i dill frclsal":lrm.Då ('~ srI' dci sårn mlHl~rt·

~om dn fpkk i siriden 'olel'Ofl cl=! sel' ni \,C(fPll ll'otH.(cFonle frruil til I"kb (ler.

Sigllrll HrdlflTui.

Slockr.loim selv om del forøyeblikket Cl' litt vanskelig fOrdem.

Et ~odL h9rcaPP:lTat koster iSverige ca, 500 kmner - Alvilkethores draYI ul men faktum Cl' ali U.S.A. ,k()sl~r apparatene 185dollar _ hvilket blir enda merOg vii en lia en spesialpropp fo~01"Ct må en lbetale 35 kronerekstra.

Det meget omtalte høreappara­tet Zcnith. billig o~ effektivt, som1.'1' blitt så populært i U.S,A. larvente på seg.

En blind som ser.

BiHedhog~ersken Malvinn Horr_man forteller hvordllll hun engang fikk bcsok i sitt atelier avden beromle nele-n Koller somhnr vært dov og blind siden hun'-ar to år gammel.~nel er en vi<1undcrlil-t opple­

velse fo]- meg en åpenbaring avdl'll sjette san'sl - Vi forte fro­ken Koller rram li] en statue utenl'. si hva dcn fOl'csliltc, Hun lotfJn~rcne gli o\'er hWr dct::a]j: ho­;~et, hårel. ::lIJsilo.tel og €'kulderen,

a hun folle rynkcnc i p::anncll,Fa hun:

.Denne mann Cr ikke i sin CV;I'I\t"~dCI\, ~{\Il brytes mcd el fryk­f'hg problem .. , Vcnl'!s

Fing-crhq>llcne hcnnes flllv:1('o.\'nl'nl;\~ orr kiT1nCIH'~ kon lurer

.Slavisk'" 1)'Jle, j:lhn - kra"ftiV;...... dyptliggende oync - mCn dl'

er lrelIe, IlOOsltlllc. JCg: bcgyn­nCr å Sl'. ham fOr meg. lian hal"\'inger pli ekuldl'cnc, mon Cl' iHpdc sl!ttt sammen'!s

Jel':( svarte: do, del Cl' ving-encpå en oru, hans lands symhol.s

Fingrene hennes famlel Yidercov; fnnt de opphoydc boksbwencpfi ..sokkelen,

«A, javissth utbrol hun.•])clf'r dell slore Paderwski, 'hnn somt:jcmpc "å lappcrl for sill Po­[cn. Han bcfilllH'l' seA" i ]Jolitik~

kells frcmste v~I"(lcn, så fjernl hl10ncnes vcrden ~l\'Or han l'clleliv;horer hiemmc. ,leA" kjenncr llan<l<lOl'lTCI', huns kamp.•

S~ f"l'le vi hpnni"! lil ell :Inllcnst<llUe - en mann i J1lllurlil!" slor_rel!'t'. rr ...nrl("S fint!rc l!led OYPI"

IIrakl"II" folder Ol! r('nel om mid_ien. Hon bO\'<I'(' se!! ned Of! rjn1'_I"et pfi de ,!!rove ~llndllielle p!t fot­lenc hans.

•Delte Cr en mUnk .• lilkiennc­<fa 'hUll. «Ol!' her står en Hiv somIrvkkpr .~onel telt inntil hAm ­men under nl'men har hnn en h:-­re - og hoverc opp, i foldcn p;'kuHen SOIll faller nedover rYl!rrenhal' en fu!!1 sIA Il se!! n-M. Sch'loffcr tinn 1111siklet mol himmelen- nel rT som ,han sier: Lille hrorfrykt ikke. Yi Cl" venncrh '

Plutselit! lysle henne:. f1nsikl~­trr-kk opp Ot! hun IIlbl"OI l!"lad:

c.Ja, Jeg ,"cl! Det Cl' den hclli~

J!e Frans :w Ar-lissi 0lt hans vel1~

nerh (Det Biista.)

DØv kvinne ble vekt av

brannkorpset.

IStIlvsill hrot <ler 111 I)ipf'­brann i en rniudre elue med etrom o~ kjokkcn, som \'nr bebodd11\' el1 cldn~ do\' dame. BrllnHcnble oppdllgol av naboene SOlli vc<1il hanke ph dora pro\'de å vekkeden v;amle. Hun horle imidlertidikke dette, men da bl'nnnkorpsetkom, ,klul'1e de li påk{lllc kvin­l1ent:> oppmerksomhet ved li slfl iJ;tvkker ct vindn i dora, llticllsom ikke Vflr Il:ått ned i leili.l!­helen, ble Fon slokl 8\' hrlllll1korpset.

Blind gikk på en lykte­

stolpe og fikk synet

Igjen.

D(!11 GG-åria:c forhcliværende~I'o\'nl"beidcr John I-lcnl1CS3V som'l'fu' vært blind i 22 !tI', p:ikk endag p:'! en Iyktestolpc <1'1 hanV:11' Ilå \'eg hjem. Del sjokkelb:1n fikk "flr så krnftig at hanfikk l'\ynel tilbake, forlellcr nccl1.'!clskc :lYisenc,

Del f(ll'l'11e han så Vllr l.vsct irommet siU. Om cn stund kunnehnn O~S;, ,ajcJlnom vinduet fi'{' folkprl gata. Lese kan han ikke CII~

nll; men hall 1'1' heil sikkel' I)tl<"Il ~1{1l1 J;~!\lI'l vil ~U!lII~ dl't.

BKR

SOLGULL

tok.

B 'V.

Herren

ga

ganger, Of{ h(,lld~IlC hcnllCs he,nJl"te i det samnw en bok medpunktskrift som l~'\ op~lfltt. lIull!lInIlsIc oJ.{ loL finl!l'CIlC fflrc OVN

punklellC'. ForsIlesIc hllll helllIlCklllliqk uien f! rulle h\'11 hUlllesle, mCIl sil lwgynle hUn ;, lell­ke p;'\ inn(loldel. Del \"ar Iloon\'crs SOIll t.., He om Guds fadC!I'OIll_"'or,!! rOI' menneskene. Hun lesle{lill al han flldri glemmcr sine,1ll('1l Cl' nær også i del svnrl~te

Illorke. Annll lesle og lesle 0A:hennes hcdrovede o~ forlviltehjerte SOIll neltopp kjl"ntc del somom det ikke klllrle mel'e, drakkiun Ol'dcne SOm en lorstig dert!rikk,er a\' kildens klal:e vaun.Med ett !;jenle hun flt Gud V:Ir Elill"'ip;elig nær henne. Visat var dela pene hun hadde lidd slllerielig:eo~ lom helen Ol! saknet slor!, menlrass i (leite kUlIne 'hUn takke Gudror I1lt. Hun hadde dn Gud å gå lilo~ han hadde lovet å værC! vedllCll\1eS side. Ennå mange flI' ellerAlo del oyehlikkel da Gud så lin,dm'barl motte hennes forpinle!hjerte så lcvende ror henne.

Ved al hun \>eh- levde sh nærGud ble hUn lil stor op; rik vel­si~nclse fOr :lllc Inun kom i ber(l­l'ing lI1('d. Venner vant hun hvorhun dro fram. Kjære vonner soll1gjorde all ror A g-ledo og opp­muntre henne. Selv I!.iorde hllnikke krav Ilå noe, men "ar alllidså inderlig lakkncmlig seh' forden minsIc vennli,:{heL

Hun var en bedende sjel. flv{'rmorgen slo h\ln tidlil! opp for iro og stillhet å lale med Gud oll1sine venner. Hun var en for\Je­(ler som rA. Glad, god op; fornoyd\·ull(h·et I/lUn sin veg. Stille konl

også hjcmbudel. Uten noell fore­gående e:ykdom sovneI hun inllfOl' å våkno i~jen hjemme hoSHerren.

I I

Herren

og

d:l!.! kalles den elskede IIll111n og;:'.I'hol<lle rar til de evi~e boliger.:\11111 kfln forstå III sOI-gcn over.'<kilsmissell k.jenles s·lor: mell

mOl' og dalhH· hadde jo hverflll­dre, o~ kjærliglllCtsbrlndct bleknyltet faslere mellom de lo, o~

eller hverl 'kunne de lakke Gudrordi ,han hadde lntt derC>:! elske­de fra lidelscn her til [redensholil! der oppe.

Anna~ daller var nå en un,1(. Ixl.ga\'ct pike, sotn drev sine studi­Cl' med intcresse og energi. Huntok sin ek3111nen llled glans Og varn'\ ferdig rOr den liv'3oppgave €1011lhun så SOlll l!in. Hun hndde forsllenkt li rorl'la en ulenlandsreisesammen med noen kamer:ller, mCnmor ville så p;jernc behold·~' sinpike hjemme ol! rcisen ble 1I1o<>a11.FfUn skulle isledet Il\'ilc Ul hjem_me ,hos mor elter del slilsommestlldicnrbeideL i\len plulselig ble~lIln rnrnnH'1 aven sykdom somlok krcftene rra henne og innenkort lid ha(lde o~så hun nådd detland hvorfra ingen vcnd-er lil­hnke.

Nf! va r Annn både cnsom Ol!.blind. Fortvileleen grep henneshjilrte op; ,hun 'hadde vanskeli~ fOrmed del samme å forslå nI Gudcr kjærlighet. Rastløsl vandrethUll fram og tilbake idel hun\'rcd sine hender i fortvilelse. Dakom hUll lil å kjenne på bordelSOlD hun 'hadde gåtl rundt rJere

A nila [odle3 en sju'lIkende kald\'interd:lg. I voggClfav~' fikk

Illllll Cl sft str:'llcndc hUlllo[- :It alleble ,1(lad i henne. Bill'nc:'!r()llc og dclidligste ungdolllsf1l'-enc sV:lnt gan_ske slille. Sf! kom d:l~{ln da An­na foren le.:; med en pl'ektiJ.{ mann,som ville gjore alt fOr .:lin ungehustrus lykke, De V:lr be~e go­de, gudrr,yklige mennesker, somhadde læl'\ ti gjol'c regning ,medGud, og rrnmliden elt I'iktiJ.{ lys

• ul. Omsider fikk de {len J.(letlc fl'hilse en Hten pike velkommen i~itt hjem, og nil synlcs dc at de­res lykke vnr rullkommen. De~Icdet sel! over å se hvordan delllille vokste og utviklet seg tilcl vidunderlig' skjont ham,

Men helt plulselig korn dc sv:1I'­te €>kycr og' la scg OVCr det 1i1l-e~ljclllmel. Annn ble allArepCI flYUll oyens)'kdom og det visle sel!gnnske snar[ at synet ikke Alo tilfl redde. Del var en slor provcl­se for henne, lllen trilSs i del V:lrhun ikke engsleliJ.{ fOr rramtiden,men l!lkkel'Gud flV 1H'lc Lilt hjerteror €lin gode mann oJ.{ sin prekligepike. Disse fOI'...okto ela også påallc måter il jevne Yegen ror ~len·

ne, slik al provelscn ikke skullekjennes altfor tung.

Bare noen få år seinere ~eslel

sor~en i~jen del lille hjemmet.De Ire som bodde der clskei hVCI-_andre og eynlcs de Ilehovde Jlver.andre så inderlig vel. 1\len en

BKR

7SOLGULL--------

EKKO FRA ARBEIDSFELlET

I Adresse .--_... _....._...._...._...-----------~Slott vårt arbeid ved li bli medlem av Solgull-foreningen!

Til Frelsesarmeens arbeidblant døve og blinde.

ada dis/rlkl: .Jacob ÅI15~t. 12. 0510.' 'nr. ~6 25:'1.'\Stovangu flistrikl.. Hetlandsgt. <IS, "tnvllnger.·)Nordre didrikl: Innåerred"'·. ;'1. Trondheim.') •ø~/. og Veslfolrl d14lrlk/; f'jellgt. 11, Langestrand. u..rvlk. )

'l Stryk det .'lom Ikke PIl55r.r,

Undertegnede anmoder herved om li bH med!em av ~Solgllftforenlngen~.

Kvarloiskonlingenl kr. 1.25 medfølger. .irskolltfngtnl kr. 5.00 medfølger.

.......................... , . .......

se på Anders lIc;;(;;(eclal. EivindHeggstad, Kari Bostad og HaneSlorkesen t'JQlll \'ar pli ferie. Vible godt lllOUlltt og forsto snal'tal de ~alte pris på besokel. Nesteda" "Ul' det dove omkring Ve..dnl:'l0l7J skulle besokes. Det var gildtå hilec på Gurianlle indal, Ar­nolda Haugan. Edv~lf(1 Kveislia0,1:( fru Veie 'SOlll alle var glad farå motta Gl:(la ord. På vegen tilSteinkjer hilste vi på \'år gamlevenn Kristian Ing-lill, 'helsen hans1'111' dårlig, lIlen han val' p:lad fol'at han eide livet i Gud. Neste besokgj:lldt Marie Bangsund. Vi over­nattet ~lOs henne og hadde detrjkli~ hyggelig. Så syklei vi .tilNllmsos. På malet sondaJ!: fornlld­dap; lIadde vi oa;3h to nv vl'lrc,·enne.., Ole Tuff op: LallriL~ Ste­ne. Fru Turr li\. dessvene Ilåsykehuset, men ,-ar nå. GU~I ,,~re

lakk. i good bC{iring. VI flk,kul'in,l!e henue en hilsen fra Jesu".På SkoJ.!lI1o hilste vi ph AndersHisvik som ble l'iktil! overrasketdn vi ,kom, Illen glad fOI' besoket.

Så p:ikk tmen til Nalllskogen lilFerdinand Sane61cdt OlT frue. Devar bhde g-Iade op: Illkknemli~e

rOr at vi ikke reiste forbi dcm.7 mil fra TrofOrs stasjon finner\'i Guttorm SOl'ensen o~ frUe iSusendal. Det vnr a:ildt å se hVOrdrå1enrie <le var for beso'k'!}t. Pfiretur til Tl'Ofors stnnste vi ol! hil."te på Ole SkoIllund. Nesle stedvar Mosioen, del' hilste vi p!J An_ton Drovinnd. 1\lllren Og MathiasHilUiel1 oa; den 90 1\1' L!amte Pe­troneIle 11a1s. likså Emilie .Tn_hanscn. Slat'l1lll op: Linn Onnicl­sen Dre\·ja.

, ElsFjord ble vi ,godt moltal.tav Olar Foss o~ fruc, o~ vi had­de det riktig ~ildt sammen meddem. 11\10 i Hana Fikk vi el hjel'_t ....lig samvær med Edvard Lan~­

eng. Emilie Lorsen, Amc Sor­[lkCr og hue.

NalJn ., .•.•..

Vi vil med del samme lakkebrigadc!" Nielsen for lt'ofast ar_beid nedlagt pA disse kautel'. Hunha,- 03ikkert vært mange til hjelpop; velsignelse. Vi onsker (1l~Ilt1e

Gud•.> si{:,'ning overdel nye Yll"ke.En varm hilsen sl'ndes fra allerlovC! Offiserene.

som fl'erndelc.. er i nkUvitel.Herr'Cll Jonne \'lhc. trofaste hjel·pere!

Del slo godt til pli Stoll!elle,likCi>li i Langesund.

Xoc mange horende burde 1:C1'C

av de doye er takknemlip;hel ap;respekt for G'uds ord. }'Ihtk> \'isom r.1ar rikere hove ai \'ill' tnkklil ham som hnr gilt oss del.

J. Urattcllg, Aa. Thol'slJy,kaptein. loytnant.

Nordre distrikt.

(Min nådc Cl' dc~ lIok.»

Også vi i NOI'dm di""trikt fårerfare at Guds nflde er nok forh\'Cl' dag. Og av Guds nådeskal vi også en dng få innta delhjem som han i siu store kjæl'Ug_':10t hal' beredt fOr "in hrud.

Lørdag dCII 17. aug;lIst reisteadjutant Sveen og jeg for å be­søkc dove fra TroneUl-eim til Bodo,en tUr som etrakte seg over 5uker. De fOrste vi besakte varMali Alslad i Skatval og Jon 501"­

uker og; r.-ue i Skogn.Til motel lordag kveld i Lev­

anp:er, som var rikt ilt yelsignet,hadde vi 0Wiå tre dove til slede.Sone/ap: formiddll~J men.> kirke­klokkene lJ'ingte lil gudstjene­sic syklet vi til vål' venn JulieBrostad fol' å &lolde gudstjene6tehos henne.. Vi h~dde et gOdt sarn­I'ær og kjenle al Gud var næl'. 1':'1ettermiddagen besakte vi forslRagnhild OJ!: Arvid Ro~ta,d. c1~r­el~er Dovehylta, !nYOr VI Fikk hIL

Larvik.Mandag: 28. september bl.c- lil.

sYl\slH1v?lI?~ fOr ?ovc:lrbC1clcl l

{}$\re dlYiSJon, brigadel" og fruLinderud ouske! vclkonunClI i enh)'ggclig fes\. Etlel" llpnillgsS~lllg

Oor honn hilste distriktets lederk~plcin Br'll!eng de dO\'c, fOI'cni!l+"ene og venner frll Sandefjord,(Jstre Halsen og Lal'vik velkom_men. men el særs Vllrmt velkomst_ord fikk brigader Liuderml. Dcr\'Ill' solo.:'llug o~ snnA" IlV våreegnestrengcmusikanter. rrk. Amund­~Cll fra Sallucfjol'd og forenill­JlCI1S formann i Larvik talte ogouskel allll"bcidet fremdeles mål_le bli \'cl.;ip;u<l( flV Gud ap; hnfrl"lIlgrwg. Begeistringen hos dekjære dm'c vur synlig stOl' dllbrigader LinJerud sang et VC)'S

i)A tolket fOr dem, likC-'311 tok de.ln('<I alvOr op; interesse imot det'l'ige vcrdier fru Gulo onl somhri~lldcr.en bmkte dem. Det Vill'

en helt igjennom god feststund.Vi fOI'Sto snllrl at brigaclcren valltIlc dovcs hjel'lcr og ble lllolllltllir dem mcd tillit og Iluerkjen­neIse, sikk-.crt fordi brigadcren11\ for dagen både sympati aukjærlip<Jlf't til de <love. Kaffc o~

tnrsteklllSSt'"S julekake ble ser­IWI. Det ihelt i/tiellnom hY~L!eli­

Ifc I.':nmvæl· hle a\'sluttet med atvi nlle ba Herrens bønn.

.Sh slevner V'l. hammed uu"tlct fOr o)'e:h ~~ Norges doverOr Kristus seg boye.~

N. R.

Vestfold distrikt.Forulen deg er på vår jordei uoen Frelsermann.Du cne hnr del livets ord.SOm synd're frelse klin.

Etter de siete reiser knn vimeddele at våre dove levc,- vcl.

Samlin::{en med, hjelpefel;bundeto.l!. dove i florten ble me~et p;od.Oberst DabJ::rt.rolll framla for ossGUds eget ord lH stOl' velsignelse.

Ved. hjelp av syklene kunne vifra Tonsber~ nå dove som bOl'på forskjeJli~e kanter utenfOrb)·en. Det vnr .minnp.rike stun­d.er da vi i de forskjellige hjemfIkk dele Guds ord med hver­Indre

BesOket til Sukke dovehjem,hVOr vi motte Ca. 25 duve, V:lr~odt. Det vnr hyggelig å hilsePå de dove i~jen, og andaktenp~ salcu gjOrde sikkert mangehjerter gJade. Korpsets offisererarljutanl Berg op; loytnant Hagenlalle 0,1:( sang.

T L:lrvik ovcrvar vi samværenelJIed døve op; begge foreningene

BKR

tIllIDt IL 1111 OlILIIDE _

l!u"illUmlllCj' H.I-I6,

unn fU rULH1UIIEU

(JIJLI 25 øre pr. ekspl.

osa

til

i

flir meg inIl

•

fa.vn

gi meg ved ditt hjff'lI

På norsk ved B. 1-'.

på,

Vc din nndcs overrJod

reus Ul synden av min btlrm,

gjor meg sann og ren og b'Od

ap, bevnr meg alltid nll'nl!

Du Bom jo er livets elv,

ay dilt vann meg drikke giv;

i milt hjerte bli du selv

til cn rlod av ('vil-{ liv,

meg, skjul du meg;meg, skjul du meg;

ta min ba..n· ge sjel

meg elsker

Frei· ser, i

ker ha.vn,sik

me·dens stor

meg,

Omkved.

Je.sus, som _ meg el·sker

--- ---

ly!

fly.

Tekst fl\" Ch3df'S Wesley.

Jesus. som

stor men skjul duun . der stor,men skjul du

Annen tilflukl har jOl! ei,

kun på deg min sjel berol',

Slipp, o Fl'el2cr, nldri meg,

styrk og- led me~ ved dill ord,

Hjelp og; Irost Cl" kUll hoo deg,

og til deg står all min hu.

0, min Frckcn', vern du meg,

med din vinge dekk meg du!ESither T.Allemo,

loylnanl.~lllll Svcen

adjutant.

1 Hognrlll tok Lokås og rrllcj:!;odL imoloss. P11 Frelseo:1l'lIlccn\'Ul' vi med om to \"clsip,nedc El::1l1l·

I'æl", Reisen ti] Sulitjelma "nrCll opplc\·clsc. Vi hilsle r>å EinarSandvik i bflll~ h'y~p;clige ifljem.[ F:111Skc lrarr vi ReidlIr Grim­stad, Ole Ols('ll og Ole Tofte SOmulle dell ok i arbeidet på vcgen.H03 Pec!ler' IJllndclwkk i Valncs­rjord hadde vi en hyggelig kveldsammen. Hele nesle dag ,lrikkmed lil bø·'ok. Del var gildt flfinne den kjære. g:mnlc PederI\OS1110, .!O!Ullllt<" 0s1cnsCll ap;I{onrad tok!!s friske og l'lIl"1kc.Likeså V:1r Olaf Jakoboon op;Ifanj Slem land riktig' kjekke. Visier lakk til I'åre \'crl..Sfolk. Pe­der Lundehakk og: rrue og de­re~ lo barn rOr hypp;c og vcnn­]ip;hcl. Med rnotorbM dro vi IilSkjærli.tnd. ~lVOr vi hadde dell~Iede" hilse på Ludvik 'Nilsen o~

fruc. Så bar det lil SRndkollenmcd båt og; videre dedra medsykkel til Oldcrcid hVOr vi besok_te Arnc Lal'scll og frue som med1',101' hel!ei~tring; hilsle oes vcl­kommen. Vi hadde en ::tad stundhos dem. l det vnkl"e værel eyk­lC't vi fra Vågan til Bodo hvoradjulant Of! fl'u ROIC'vatn Ol! løyt­nant Dypvik lok imot oss. Vi had­de den A:le<lc å iha frll Lundli medtil molene i Bodl").

Det val' gildt å ~lilse på Vål'vcnn Albert lloland på gamle­hjemmet. Iran salte stor pris påhesoket. Pelter RU'>1l1USSen rantvi i full aktivitct pfi verkstedel.

l stOrm og lIvæl' kom vi til Gil_t.h.'Elkål. men hle godt moUatt avAlberlha Karlsen, ~Iarie Tholll­masen salte stOl' pris på besokct.

'fi[ Sandncssjoen ankom vi med<Lofoten. etler en mindre heha­gelig; nal!, mCII i Andal'il hy~ge­

li~c hjem fikk \·i del l"iktij:!' qodt.1)<,( vur gild l l' !hilse på HemyGArvik og frue, Ol iver Jorgensenol-( frue, Ingeborg; i\lork og MarieIhu.gen,

Lørdag el1ermiddal-{ var \·i~arnlet Iil feet med dove og So[­~uIHoreninp;en, ihvor flittige hen­der hadde pynt!;l så vakkert.

Del var el "ldlcnde sam­vær. Vi takker A[fhild Andal o~

Kari TYS."llCS for det vellykte ar_r:llll!ement. Glid var nær oss ogvi trOr at uHe hadde godt utbyttea\' samværet.

Hilsen til alle .Solgulhs leÆiere.

Tr)'kl l F',eISeS/lnlle"IlS tro 11f. 20005

BKR