lo ka lt mediemangfold€¦ · med lokalvalget i 2015 samarbeidet nrk med aviser og mediehus over...

LOKALT MEDIEMANGFOLD

RAPPORT OM MEDIEMANGFOLD OG NRKS MØTER OM SAMARBEID MED LOKALE MEDIER I 2017

Skrevet av prosjektleder Hilde Thoresen, Øyvind Werner Øfsti, Heidi Pleym, Jade Nordahl og Per Arne Kalbakk.

På oppdrag av direktør Grethe Gynnild Johnsen og resten av ledergruppen i Distriktsdivisjonen.

NRK har et selvstendig ansvar for å bidra til det norske mediemangfoldet

1 NRK, desember 2017

1. Innledning

Mediebransjen er i en historisk omstillingsprosess. Digitaliseringen gjør at alle medier i realiteten står i en global konkurranse om folks tid og oppmerksomhet. Aktører som Google og Facebook tar også en stadig større andel av annonsemarkedet. Den danske rapporten «Globalisering af den danske mediebranche» (2017) har nylig dokumentert at stort sett all vekst i online-markedet vil tilfalle de to dominerende aktørene Google og Facebook – estimert til mellom 75 og 90 prosent i et globalt perspektiv. Som mediebrukere har vi aldri hatt mer å velge i enn nå, men det norske mediemangfoldet er under press fra globale aktører. Det fins fortsatt et stort mangfold av norske medier; over 220 aviser, kommersielle tv- og radiokanaler, samt en offentlig finansiert allmennkringkaster med bred oppslutning. Men sviktende forretningsmodeller vil kunne påvirke norske medieaktørers evne til å levere journalistikk med bredde, kvalitet og dybde. Stortinget vedtok i juni 2017 følgende endring i NRK-plakaten: «NRK skal ha eit sjølvstendig ansvar for å bidra til det norske mediemangfaldet (regionalt og nasjonalt)».. Den nye plakaten blir en del av NRKs nye vedtekter fra og med 2018. NRK forstår ansvaret for å bidra til norsk mediemangfold som en todelt oppgave. For det første bidrar NRK til mediemangfold gjennom å oppfylle allmennkringkasteroppdraget. For det andre bidrar NRK gjennom samarbeid og deling med andre norske medieaktører. NRK har gjennom mange år hatt ulike former for samarbeid med andre mediehus, både lokalt og nasjonalt. De siste par årene har NRK tatt flere initiativ for å finne ut hvordan samarbeid med andre medier kan videreutvikles, til beste for publikum og det norske mediemangfoldet. I forbindelse med lokalvalget i 2015 samarbeidet NRK med aviser og mediehus over hele landet om lokale og regionale arrangementer i form av folkemøter, skoledebatter eller valgvaker. Hensikten var å løfte det demokratiske oppdraget som valg faktisk er. I november 2015 inviterte NRK til et åpent bransjemøte for å diskutere hvordan NRK kan bidra. Her ble også NRKs arbeid med egne retningslinjer for sitering og kreditering presentert. 31. mars 2016 arrangerte NRK en konferanse i Tromsø kulturhus om hvordan vi kan bevare og styrke samisk språk og kultur i møte med nye medievaner. Våren 2017 har NRK invitert til samarbeidsmøter rundt om i hele landet med redaktører fra små og store mediehus. Over 130 redaktører har deltatt på til sammen 16 møter med NRKs redaksjonelle ledere og direktører. I tillegg har Nordnorsk Redaktørforening og Nordnorsk Medieforening besøkt NRK på Marienlyst. Formålet med møtene har vært å diskutere og utveksle ideer og tanker rundt samarbeid, der målet er å styrke det samlede medietilbudet til befolkningen på lokalt og regionalt plan.



Vi håper erfaringene og innspillene kan være til inspirasjon og nytte både for de som har vært med og de som ikke hadde anledning til å delta på samarbeidsmøtene. Målet er at dette ikke blir et "stunt", men fortsettelsen på et bredt og godt samarbeid som springer ut fra lokale initiativ og ideer rundt om i hele Norge og Sápmi.

2. Noen hovedfunn fra samarbeidsmøtene:

1. Det er generelt en interesse for økt samarbeid mellom mediene i de ulike regionene.

2. Mange har positive erfaringer fra samarbeid i forkant av kommune- og fylkestingsvalg og Stortingsvalget. Dette er en type samarbeid som kan videreføres og utvikles også til andre typer lokale og regionale begivenheter, som man sammen kan løfte ut til et større publikum.

3. Mange redaktører fra lokalaviser uttrykker en bekymring over manglende ressurser til å drive kritisk journalistikk i eget område. På de fleste møtene ble det diskutert hvorvidt en kan få til felles «graveprosjekter»

4. Tillit og personlige relasjoner er viktig for å få til samarbeid. Nettverk og kjennskap til

hverandre senker terskelen for å ta kontakt og utveksle ideer.

5. Felles kompetansetiltak er «lavt-hengende frukter»..



3. NRKs rolle i mediemangfoldet

Denne rapporten handler først og fremst om samarbeid for å styrke mediemangfold på lokalt og regionalt nivå. NRKs forståelse av oppdraget om å ha et selvstendig ansvar for å bidra til norsk mediemangfold har imidlertid flere aspekter. Her vil vi kort gjøre rede for vår tilnærming til det nye punktet i NRK-plakaten.

NRKs allmennkringkastingsoppdrag er å fylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet. NRK skal tilby alle som bor i Norge unik innholdsbredde i tema og sjangere, samt innhold fra hele landet til hele landet. NRK har også ifølge den nye NRK-plakaten et selvstendig ansvar for å bidra til norsk mediemangfold regionalt og nasjonalt.

Mediemangfold forstås gjerne som en forutsetning for et velfungerende demokrati der alle har mulighet til å ytre seg fritt. Men det er ikke nok å bare ha retten til å kunne ytre seg. Ulike meninger må også ha et sted å møtes og brynes på hverandre. I 2004 ble det gjort omfattende endringer i Grunnlovens §100, en paragraf som fram til da ikke hadde vært endret siden opprettelsen i 1814. I siste ledd kom det inn en helt ny setning, det såkalte infrastrukturkravet: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale». Ytringsfrihetskommisjonen foreslo dermed at det faktisk er et offentlig ansvar å sørge for – ikke bare at enkeltmennesket får ytre seg fritt – men at det også er arenaer der de frie ytringer kan brytes mot hverandre. Infrastrukturkravet dannet utgangspunkt for mediemangfoldsutvalgets vurderinger av statens mål for mediepolitikken, da de la fram sin utredning i mars 2017 (NOU 2017:7).

Det finnes mange former for fellesarenaer i det norske samfunnet. Mediene står likevel i en særstilling. I tillegg til å informere om samfunnsforhold og å tilrettelegge for diskusjon, leverer tradisjonelt mediene råmaterialet til samtalene folk imellom og informasjonsdelingen i de andre offentlighetene, inkludert sosiale medier.

Allmennkringkasting og NRK har vært og er et av statens viktigste virkemidler for å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. I NRKs vedtekter heter det at "NRK skal fremme den offentlige samtale og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser." NRK har dermed et oppdrag med en ordlyd som er tilnærmet lik den vi finner i Grunnlovens §100 og det såkalte infrastrukturkravet. NRK bidrar til mediemangfold gjennom oppfyllelse av allmennkringkastingsoppdraget. Videre skal NRK løse oppdraget på en måte som gjør at vi styrker mediemangfoldet i samspill med andre medieaktører.

NRK forstår ansvaret for å bidra til norsk mediemangfold som en todelt oppgave. For det første bidrar NRK til mediemangfold gjennom å løse allmennkringkasteroppdraget. For det andre bidrar NRK til mediemangfold gjennom samarbeid og deling med andre norske medieaktører, slik at vi sammen kan fremme et bredt innholdstilbud og synliggjøre norsk virkelighet, styrke innovasjon og kompetansedeling innenfor mediebransjen. Fo rm ål e t e r å g i f o l k i N or ge e t br e dt o g man gf ol d ig n o rs k og s a mis k me di e t i l b ud . D e t e r fø rs t n år e t man gf ol d av uav h e n g ig e m e die r b l i r br u kt av p u bl ik u m, at me di e m an g fo l de t h ar e n v e r d i .



Det er avgjørende med en god balanse mellom de to sidene ved NRKs bidrag til norsk mediemangfold. Evnen og styrken til å oppfylle allmennkringkastingsforpliktelsene er en viktig forutsetning for at NRK kan være en attraktiv samarbeidspartner. Som allmennkringkaster er det viktig å være uavhengig, ha redaksjonell frihet og verne om vår integritet. Høy tillit og bruk, samt et godt omdømme i befolkningen er en forutsetning for å kunne løse oppdraget. Det er også avgjørende for NRKs legitimitet at innholdet fra NRK er tydelig merket. NRKs legitimitet og posisjon i samfunnet er avhengig av at folk vet når de bruker innhold som er finansiert av kringkastingsavgiften. NRKs tilnærming er at vi skal være åpen for samarbeid med andre norske medieaktører som blir redigert etter prinsippene i redaktørplakaten. NRK skal være rause og inkluderende, og sørge for åpenhet rundt ulike former for samarbeid, slik at andre aktører i bransjen får innsyn i hvilke muligheter som finnes. Et samarbeid forstås som at ulike parter kommer inn med felles eierskap og skaper et produkt som gir merverdi til publikum utover det aktørene hadde fått til hver for seg. Det er ikke NRKs ansvar å få alle til å bli en del av et samarbeid. Slike samarbeid fungerer best når de oppstår ut fra initiativ og nettverk i de ulike redaksjonelle miljøene. NRK legger så langt det lar seg gjøre til rette for å dele arkivinnhold med aktører som primært publiserer for publikum i Norge. Det kan være deling av levende bilder/ strømming med for eksempel lokalaviser. En slik praksis foregår allerede i dag. NRK må ha trygghet for at arkivinnhold gjenbrukes på måter som ikke bryter med presseetiske krav og god sitat- og krediteringsskikk, og for deler av vårt arkivinnhold må det fortsatt være slik at viderebruk rettighetsklareres i hvert enkelt tilfelle.

NRK OPPDRAG

Bidra gjennom samarbeid og deling

Balanse mellom de to sidene

NRK har et selvstendig ansvar for å bidra til norsk

mediemangfold regionalt og

nasjonalt

Oppfylle allmennkringaster- oppdraget



Fra samarbeidsmøtet i Sogn og Fjordane 14. februar 2017. Her er det redaktør Jan Inge Fardal i Sogn Avis som presenterer mulige samarbeid.

4. Formålet med samarbeidsmøtene

I starten av 2017 inviterte NRK til samarbeidsmøter med redaktører fra lokale medier. Til sammen er det nå blitt holdt 16 møter fra Varangerbotn i nord til Kristiansand i sør. Møtene har vært åpne og uformelle, og vi har lagt vekt på å komme fram til konkrete tiltak som kan bidra til at vi sammen løfter fram den lokale journalistikken og gir publikum et bedre og mer mangfoldig medietilbud. Det har vært skrevet referat fra alle møtene, som er distribuert til samtlige redaktører – både de som har deltatt og de som har vært forhindret fra å komme. I denne rapporten trekker vi fram noen generelle temaer og innspill, som vi opplever har gått igjen i mange av møtene. Det vil selvfølgelig være noen lokale variasjoner med hensyn til konkurransesituasjon og geografi, men vi mener likevel at dette dekker de viktigste innspillene som har kommet opp i samarbeidsmøtene. Målet er at samarbeidet i sum skal gi et bedre og mer mangfoldig tilbud til publikum. Videre er det et mål at samarbeidet ikke underminerer de ulike medienes forretningsmodeller eller hindrer konkurranse om de store lokale sakene og det som gjør de ulike mediene unike.



5. «Dette kan vi bare gjøre»

• Samarbeide om ulike arrangementer som debattmøter, folkemøter, valgdebatt med mer. • Felles meningsmålinger • Følge god sitering- og krediteringspraksis • NRK kan løfte fram lokale journalister og redaktører i den daglige nyhetsdekningen, som eksperter og kommentatorer. • Opprette gruppe på sosiale medier for lokale redaktører. • Ta initiativ til medielunsj, uformelle samlinger og faglig påfyll for journalister i området. • Snakke mer om mulig samarbeid, selv om man kanskje lander på et «nei». • Invitere til ulike former for kursvirksomhet på tvers av mediehus • NRK kan etablere enkle kontaktpunkt for mulig samarbeid/utveksling av stoff.

Kritisk journalistikk: «Lokale medier skal være vaktbikkje i samfunnet, men møter et stort fylkeskommunalt og statlig maktapparat med profesjonelle kommunikasjonsmedarbeidere. Dersom et av mediene oppdager noe det er verdt å sette et kritisk søkelys på, vil det kunne være interessant å forene krefter og skape nettverk på tvers av de lokale mediene for å drive kritisk journalistikk – et slags Panama Papers på trøndersk».

Fra samarbeidsmøte på Hell 12.januar: Fra venstre rundt bordet: Sigrid Gjellan, Bjørn Lie Rønningen, Kim Riseth, Tore Aasheim, Hilde Thoresen, Andreas Reitan, Bård Danielsen, Thor Gjermund Eriksen, Tor Olav Mørseth, Per Roar Bekken og Per Ole Aalberg.



Buskerud 18.oktober: «Ofte vet journalister at det er en forhistorie i en sak, men i små redaksjoner har en ikke krefter til å gå bakover i tid og trekke saken videre alene. NRK kan være «navet» og sørge for kontinuiteten i et felles journalistisk prosjekt» sa Katrine Strøm fra Dagsavisen Fremtiden (foran til venstre). De andre er Chris Carlsen, Bente Elise Wemundstad og Eivind Bulie. Bak f.v. Jørn Steinmoen og Bjørn Harald Blaker.

NRK Østlandssendingens lokaler 26.oktober: NRK blir stort sett ikke oppfattet som en konkurrent som «tråkker i bedene» til lokalavisene.



6. Samarbeid foran valg

Lokalmediene har allerede erfaring med å samarbeide foran politiske valg. I 2015 arrangerte NRK over 120 lokale debatter, skolearrangement og folkemøter sammen med andre mediebedrifter i forbindelse med kommune - og fylkestingsvalget. Lokalavisenes unike kunnskap om lokalpolitiske forhold og deres kildenettverk, ble kombinert med NRKs regionale ekspertise og publiseringskompetanse. I forbindelse med Stortingsvalget i 2017 var det naturlig å bygge videre på de gode erfaringene, og ulike former for valgsamarbeid ble gjennomført også i år.

Felles meningsmå linger

I flere fylker bestilte mediehusene felles meningsmålinger. Fordelene ved dette er mer effektiv bruk av ressurser og mulighet for å bestille kvalitativt bedre undersøkelser. Dette vil kunne gi større innholdsmangfold forutsatt at mediene publiserer ulike saker basert på resultatene i målingene. NRK Hedmark og Oppland samarbeidet for første gang med Østlendingen, Glåmdalen og Oppland Arbeiderblad om å bestille en felles meningsmåling i begge fylkene. Mediehusene bestilte tre målinger i forkant av valget, og ble enige om felles spørsmål og publiseringsdag for ulike temaer. I Trøndelag gjennomførte også NRK og Adresseavisen tre felles målinger. I Sogn og Fjordane hadde NRK felles meningsmåling med fire små nordfjordaviser. NRK Sápmi gjennomførte to meningsmålinger i samarbeid med de samiske avisene Ságat og Ávvir.

Felles va lgdeba tter og va lgva ke

Å arrangere felles valgdebatter og valgvaker kan skape større oppmerksomhet og gjennomslagskraft enn om hvert enkelt mediehus gjør det hver for seg. Felles arrangementer foran Stortingsvalget ble gjennomført i Tromsø, Bodø, Ålesund, Førde, Moss, Hamar, Lillehammer, Elverum, Porsgrunn, Tønsberg, Stavanger, Bergen, Stjørdal, Trondheim og Drammen. I Østfold jobbet NRK og flere Amedia-aviser med å lage en felles journalistisk dekning av "Østfoldbenken", men dette prosjektet strandet litt av ulike årsaker. Noe av grunnen kan være at det var for mange aktører involvert.



Hedmark og Oppland 14.mars: På Lillehammer ledet samarbeidsmøtet til at NRK, Østlendingen, Glåmdalen og Oppland Arbeiderblad for første gang bestilte en felles meningsmåling i begge fylkene foran Stortingsvalget.

Hordaland 6.april: Bergens Tidende merket trafikkøkning da NRK lenket inn til BTs direktestrøm fra et ras i Hordaland. Det er et eksempel på hvordan NRK kan bidra til at en sak når ut til et bredere publikum. Bak fra venstre: Eirik Langeland, Kai Aage Pedersen, Terje Olsen, Sigbjørn Linga og Trond Roger Nydal. Foran: Eva Berget, Dyveke Buanes og Jan Stian Vold.



7. Strømming av innhold

Strømming av innhold er et satsningsområde for mange og et hyppig nevnt tema på samarbeidsmøtene. Mange lokalmedier bygger opp betalingsviljen hos sine digitale abonnenter ved å lage flere pluss-saker, samt å ta betalt for levende bilder. Dette har mange lykkes med. I følge redaktør Rene Svensen i Fredrikstad Blad er strømming av innhold både attraktivt og lojalitetsbyggende, og brukes for å rekruttere nye abonnenter. Det varierer fra avis til avis hvorvidt de ønsker å benytte seg av tilbud om gratis strømming av begivenheter fra NRK. Samarbeid om NM i fotball har vært positivt mottatt. NRK har visningsrettighetene til alle kampene i NM for menn i perioden 2016-2021. NRK Sport har tatt initiativ til et samarbeid med alle distriktskontorene om dekningen. Videre har NRK delt strømmer fra fotballkampene med lokale mediehus, og samarbeidet om dekningen. Det nye samarbeidet har resultert i at både NRK og de lokale mediehusene har nådd bredt ut med viktig regionalt innhold. Det har skapt entusiasme hos publikum rundt mange lokaloppgjør, og gitt muligheter for å bruke ressurser mer effektivt enn om man jobber hver for seg. Samlet sett gir det et bredere og bedre tilbud til publikum. Lokalavisene har fått tilgang til levende bilder fra cupen med anledning til å pakke det inn som en del av det lokale fotballproduktet, noe som har generert både kjøp og gode seertall på nettet.



8. Redaksjonelt samarbeid

Felles journa listiske "gra vesa ker"

Regionalisering av offentlig og privat sektor har vært tema på flere av møtene. Blant annet for å møte denne utviklingen virker mange å være åpne for felles gravejournalistikk på regionalt plan. Det gjelder særlig for små mediehus og lokalaviser som ikke har ressurser til å drive undersøkende journalistikk på en så grundig måte som de skulle ønske. Et slikt samarbeid krever at man tipser hverandre om saker og lager tydelige samarbeidsplaner, inkludert publisering og redaktøransvar. Felles tema på da gsorden

Mange små saker får ofte mindre oppmerksomhet enn et felles løft. I Tromsø ble veistandarden i hele regionen og fiskerinæringen nevnt som to helt konkrete samfunnsspørsmål som de lokale mediene i større grad burde kunne gjøre interessante sammen i et regionalt perspektiv. Løfte fra m loka le medieprofiler

Flere lokale redaktører og journalister er interessert i å stille opp som eksperter og kommentatorer i NRKs flater for å kommentere aktuelle hendelser i nyhetsbildet. De har innsikt og kunnskap om sitt lokalmiljø som NRK og andre større medier bør benytte seg av. Samtidig vil det kunne bidra til å bygge opp lokale medieprofiler.

Bedre ra mmebetingelser

Et område for samarbeid er også å presse på for å få kontakt med offentlige institusjoner som gjør seg utilgjengelige. Dette var et av temaene på samarbeidsmøtet i Østfold. Elisabeth Skovly fra Dagsavisen Østfold mente mediene sammen kan gjøre en felles innsats for å fortelle de ulike offentlige etater at manglende åpenhet er et problem flere opplever.



Løfte fra m loka le sa ker

NRK har en viktig rolle når det gjelder å løfte frem lokale nyheter fra andre medier, eventuelt også bidra til at de settes på dagsorden regionalt og nasjonalt. Denne formen for samarbeid forutsetter (som alt annet) at god skikk for sitering og kreditering overholdes. Redaktør Sigbjørn Linga i Hordaland Folkeblad trakk fram en varslersak i Jondal kommune som et eksempel på at NRK bidro til å gi saken større tyngde og oppmerksomhet. Hordaland Folkeblad var først ute med å skrive om kritikkverdige arbeidsforhold over langt tid i den lille kommunen med rundt 1000 innbyggere. Etter hvert koblet en av NRKs journalister seg på saken og NRKs oppfølging signaliserte ifølge Linga at varslersaken var både viktig og relevant for et større publikum. Han opplevde saken som krevende å stå i, men da den også ble dekket av en større medieaktør bidro det til å lette noe av presset på den lokale redaksjonen.



Lokale medieprofiler: «Lokale journalister og redaktører kan være reportere og eksperter i større medier når det skjer noe lokalt. Det er god valuta for en lokalavis å bli eksponert i et annet og større mediehus». Over er det bilde fra samarbeidsmøte i Stavanger 27.februar. Fra venstre foran Einar Tho, Hilde Thoresen, Helene Pahr Iversen, Esther Moe, Ragnar Christensen og Hilde Garlid. Bak fra v: Håkon Jonassen Norheim, Lars Helle, Kirsti K. Sømme, Jørund Kopren, Eugen Hammer og Kai Aage Pedersen.

Samarbeidsmøte i Ålesund 10.februar. Fra venstre Robin Røkke, Steinar Høydal, Linda Eikrem, Øyvind Johan Heggstad, Frank Kjøde, Hilde Thoresen, Odd Solnørdal, Audhild Rotevatn, Rolf Hansen, Sindre Halkjelsvik, Hallstein Vemøy, Sigrid Gjellan og Ole Knut Alnæs



9. Kompetansedeling

Samarbeidsmøtene har avdekket gjennomgående bred enighet om at vi kan bli bedre til å dele kompetanse. Felles kurs og kompetansetiltak er ressursbesparende og relativt uproblematisk å sette i gang. Det er kun en utfordring dersom en går i næringen på andre kurstilbydere med tilsvarende tilbud eller dersom enkelte aktører ekskluderes. Å effektivisere opplæring gjennom å spleise på kurs eller invitere hverandre inn til planlagte kompetanseløft, er en enkel måte å forene krefter på. NRK har flere kurs som kan åpnes opp til å gjelde flere, mens lokalavisene på sin side kan bidra med kunnskap om politikk og styring i lokaldemokratiet. NRK i Møre og Romsdal og Buskerud er blant distriktskontorene som har invitert folk fra lokalavisene til sine etikksamlinger på distriktskontorene. Faglige samlinger som «medielunsj» eller annen form for uformelt faglig påfyll for journalister som arbeider i samme område er også kommet opp som ideer. I Trøndelag kom det forslag om å etablere en hospitantordning. Det vil si å utveksle journalister og redaktører mellom mediene for å lære av hverandre og øke kompetansen om ulike arbeidsmetoder.

En variant av hospitering er allerede etablert i Rogaland. NRK-reporter Mathias Oppedal har fått en plass på desken i Dalane Tidende som han kan bruke når han vil. Som "takk for lånet" av plassen bidrar Oppedal med sine kunnskaper og arbeidsmetoder i redaksjonen i Dalane Tidende. I tillegg kan NRK bidra til at saker fra nærområdet løftes opp til et regionalt og nasjonalt nivå ved å være tilstede i Dalane.

10. Nettverksbygging og sosiale samlinger

Samarbeidsmøtene gjenspeiler enighet om at det å snakke mer sammen om mulige samarbeid er bra, uansett om ideene blir gjennomført eller ikke. Det er viktig å ha en lav terskel for å ta kontakt. Flere steder var en umiddelbar konsekvens av samarbeidsmøtet at det ble opprettet en kontaktgruppe for redaktører i sosiale medier, da dette er kanaler som er enkelt å ta i bruk. Gruppenes funksjon er i første omgang å gjøre det lettere å komme i kontakt med hverandre på en uformell måte. I Tromsø førte samarbeidsmøtet til felles sommerfest for alle redaksjoner i Tromsø. I tillegg dukket det opp en ide om å ha en egen faglig samling for redaktører i forbindelse med Nordnorsk Mediekonferanse "Svarte Natta", med tema mer samarbeid.



Samarbeidsmøte i Tromsø 15.mai endte med felles sommerfest for alle medieredaksjonene i Tromsø. Fra venstre Stig Jakobsen, Grethe Gynnild Johnsen, Pål Hansen, Nina Birgitte Einem, Jan Johnsen, Skjalg Fjellheim, Tone Kunst, Helge Nitteberg og Steinulf Henriksen.

11. NRKs distriktsoppdrag

Sjefredaktør Helge Nitteberg sa på møtet i Tromsø at Nordlys stort sett har et godt samarbeid med NRK. Det mest problematiske er når NRK publiserer innhold som har direkte effekt på forretningsmodellen til avisene. Bekymringen for at NRK går for lokalt i sin nyhetsdekning ble tatt opp i flere samarbeidsmøter. Dette er også en av hypotesene som Medietilsynet er bedt om å se nærmere på når de innen 1.mars 2018 skal foreta en vurdering av NRKs bidrag til norsk mediemangfold.

Distriktsdivisjonen har i løpet av 2017 presisert og oppdatert nyhetsoppdraget for de 15 kontorene. Det generelle oppdraget for hele divisjonen er å bidra med innhold «Fra hele landet til hele landet», og for nyhetsproduksjonen betyr det at

- Distriktskontorene skal ha en nasjonal ambisjon med alt innhold. - NRKs distriktstilbud verken er eller skal være en lokalavis.

NRK er tilstede over 50 steder i landet og med det som utgangspunkt har NRK mulighet til å løfte historier og viktige saker fra ulike steder i landet til et større publikum. Ambisjonen er derfor å



produsere nyheter som kan interessere brede lag av befolkningen og som er egnet til å ligge som sak på forsiden til nrk.no. Denne ambisjonen gjenspeiles i brukertallene. De aller fleste sakene fra distriktskontorene som får mange lesere publiseres på forsiden til nrk.no. Videre viser tall fra NRK Analyse at lokalavisene stort sett har høyere daglig bruk, mens NRK henter totaltrafikk ukentlig på saker som når ut nasjonalt.

12. NRKs arkiv

Et annet tema som også har vært oppe i flere av samarbeidsmøtene er ønsket om bedre tilgang til NRKs arkiv. Her har NRK også tydeliggjort prinsippene for bruk av NRKs arkiv i løpet av 2017. To viktige prinsipper er følgende:

- Klipp fra NRKs arkiver skal prinsipielt være tilgjengelig for alle aktører som primært publiserer for norsk publikum.

- NRK tar ikke betalt for egne opphavsrettigheter

NRK sluttet å ta betalt for egne rettigheter til programinnhold fra arkivet. Andre aktører som primært publiserer for et norsk publikum kan vederlagsfritt gjenpublisere arkivinnhold NRK alene har rettigheter til, men innhold andre aktører har rettigheter til, må naturlig nok fortsatt klareres med rettighetshaverne det gjelder. NRK må fortsatt fakturere andre medier for reelle kostnader til administrasjon, materiale og arbeid med utkopiering av programmer. For å få klipp fra NRKs arkiv må man henvende seg til [email protected]. Navnet er noe misvisende fordi dette ikke er en tjeneste NRK tjener penger på. NRK tar kun betalt for det det koster å hente ut det aktuelle klippet. NRK har de siste 10-15 årene nedlagt betydelig arbeid og brukt store ressurser på å digitalisere historisk programinnhold fra tv- og radioarkivene og gjøre dette fritt tilgjengelig og søkbart for publikum. I dag er nærmest alt historisk tv-innhold NRK har rettigheter til blitt publisert i tv-spilleren NRK TV, og det jobbes løpende med digitalisering og publisering av radioarkivet på samme måte. Selv om denne tjenesten primært er rettet mot publikum har den også gjort det lettere for andre medier å søke etter arkivmateriale. NRK arbeider også med å gjøre hele radioarkivet tilgjengelig for publikum. Dette vil forenkle søk i arkivet ytterligere. Vi vurderer nå muligheten for å gjøre denne tjenesten tilgjengelig for andre mediehus før den lanseres for publikum, slik at de kan gjøre research på alt tilgjengelig materiale i radioarkivet på lik linje med NRKs redaksjoner.

mailto:[email protected]



Møtedatoer og deltakere for samarbeidsmøtene i 2017

Distriktskontor

Sted og møtedato

Deltakere fra NRK Deltakere fra lokale og regionale medier

NRK Trøndelag

Hell 12.januar

Thor Gjermund Eriksen, Merete Verstad, Sigrid Gjellan, Grethe G. Johnsen, Hilde Thoresen og Øyvind Werner Øfsti

Kim Riseth (Namdalsavise), Tor Olav Mørseth (Adresseavisa), Tore Aasheim (Opdalingen), Bjørn Lie Rønningen (Hitra-Frøya), Andreas Reitan (Nea Radio), Bård Danielsen (Radio Trondheim), Per Roar Bekken (Mediehuset Opp), Per Ole Aalberg (Mediehuset Opp).

Telemark Skien 12. januar

Heidi Pleym, Stig Bolme, Lorentz Berg, Christina Førli Aas og Thomas Nikolai Blekeli.

Tom Erik Thorsen, sjefredaktør i Varden, Ove Mellingen, sjefredaktør i Telemarksavisa, Hilde Eika Nesje, ansvarlig redaktør i Bø Blad og Tor Espen Simonsen, ansvarlig redaktør i avisa Kanalen.

Finnmark og NRK Sápmi

Alta 25.janaur

Morten Ruud (NRK Finnmark), Rolf Jakobsen (NRK Finnmark), Merete Jørstad (NRK Finnmark), Pål Hivand (NRK Sápmi) og direktør Mona Solbakk (NRK Sápmi).

Raymond Elde (Radio Nordkapp), Rolf Edmund Lund (Altaposten), Lars Birger Persen (Ságat), Marius Thorsen (Ságat), Kari Lisbeth Hermansen (Ávvir), Berit Marie Lise Eira, (Ávvir), Tor Sara (Nordavis), Vidar Kristensen (Altaposten), Bjørn Egil Jakobsen og Marius Stavli (Hammerfestingen).

Finnmark og NRK Sápmi, Varangerbotn

Varangerbotn 27.janaur

Morten Ruud, Rolf Jakobsen og Merethe Jørstad (NRK Finnmark). Pål Hivand og direktør Mona Solbakk (NRK Sápmi).

Tor Sandø (Sør-Varanger Avis), Ole Tommy Pedersen og Eilif Aslaksen (Finnmarken).

NRK Østfold

Fredrikstad 2.februar

Grete Ruud, Jannicke Engan, Hilde Thoresen, Jade Nordahl Eli Halvorsen og Pål Andersen

Hans Petter Kjøge, ansvarlig redaktør/daglig leder Halden Arbeiderblad, Renee Svendsen, ansvarlig redaktør/daglig Leder Fredriksstad Blad, Bernt Lyngstad, ansvarlig redaktør/daglig leder Sarpsborg Arbeiderblad, Pål Enghaug ansvarlig redaktør/daglig leder Moss Avis, Elisabeth Skovly, leder utgivelsen av Dagsavisen Østfold.

NRK Vestfold

Tønsberg 6. februar

Mette Stensholt Schau, Ulf Morten Davidsen Heidi Pleym og Jan Henrik Aubert.

Sigmund Kydland, Tønsbergs blad, Terje Svendsen, Østlands-Posten i Larvik, Steinar Ulrichsen, Sandefjords Blad, Tor Aslesen, Øyene fra Nøtterøy



Møre og Romsdal

Ålesund 10. februar

Hallstein Vemøy, Sigrid Gjellan, Hilde Thoresen og Kjell Myklebust

Hanna Relling Berg og Sindre Halkjelsvik fra Sunnmørsposten, Robin Røkke fra Nordre, Rolf Hansen fra Øy-Blikk, Ole Knut Alnæs fra Tidens Krav Øyvind Johan Heggstad, Nytt i uka, Odd Solnørdal fra Sulaposten, Linda Eikrem Vikebladet Vestposten og Frank Kjøde fra SykkylvSbladet. Fra Medielinje Volda Steinar Høydal og Audhild Gregoriusdotter Rotevatn.

Sogn og Fjordane

Førde 13.februar

Terje Gilleshammer Øyvind Werner Øfsti Kai Aage Pedersen og Geir Bjarte Hjetland.

Tormod Flatebø (Fjordabladet), Bengt Flaten (Fjordingen), Jan Inge Fardal (Sogn Avis), Yngve Årdal (Firda) Truls Sylvarnes (Porten.no), Bjørn Grov (Firda Tidend), Rune Sviggum (Ytre Sogn)

Rogaland Stavanger 27. februar

Ragnar Christensen, Hilde Thoresen, Kai Aage Pedersen og Otto Voldsund

Gunnar Kvassheim, Dalane Tidende, Lars Helle Stavanger Aftenblad, Jørund Kopren, TV Vest, Håkon Jonassen Norheim, Øyposten, Esther Moe, Suldalsposten, Eugen Hammer, Gjesdalbuen, Hilde Garlid, Jærbladet, Kirsti K. Sømme, Bygdebladet, Einar Tho (Haugesunds avis), Helene Pahr Iversen (Solabladet).

Sørlandet Kristiansand 2.mars

Grethe Gynnild-Johnsen, Heidi Pleym, Morten Rød, Thomas Sommerset og Øyvind Werner Øfsti.

Eivind Ljøstad (Fædrelandsvennen), Roar Vigeland Osmundsen (Søgne & Songdalen Budstikke), Ole G. Sørensen (Kristiansand Avis), Sigurd Haugsgjerd (Setesdølen)

Nordnorsk redaktørforening

Oslo 8. mars

Thor Gjermund Eriksen, Grethe Gynnild-Johnsen, Alexandra Beverfjord, Hilde ThoresPå en og Øyvind Werner Øfsti.

Totalt 35

Hedmark og Oppland

Lillehammer 14.mars

Inger Johanne Solli, Karianne Stordal, Alexander Nordby, Kjell Åge Kampestuen, Lars Kristian Seierstad, Jade Nordahl, Annika Biørnstad og Jørgen Heid.

(Østlendingen) Tom Martin Hartviksen, (Oppland Arbeiderblad) Line Ramsrud, (Hamar Arbeiderblad) Anne Ekornholmen og Per-Erik Stømner (Glåmdalen) Thor Sørum Johnsen, (GD) Kristian Skullerud, (Avisa Hadeland) Sissel Skjervum Bjerkehagen (Solørradioen) Bjørn-Martin Brandett, (Stangeavisa)

Hordaland Bergen 6.april Dyveke Buanes, Hilde Thoresen og Kai Aage Pedersen og Eva Berget

Terje Olsen (Schibsted eide AS lokalavisene), Eirik Langeland (Bygdanytt), Trond Roger Nydal (Avisa Nordhordland), Jan Stian Vold (BT) og Sigbjørn Linga (Hordaland Folkeblad).



Tromsø 15.mai Pål Hansen, Tone Kunst, Grethe Gynnild-Johnsen, Hilde Thoresen, Nina Birgitte Einem og Tone Lein.

Stig Jakobsen (Itromsø), Helge Nitteberg, Skjalg Fjellheim og Silje Charlotte Solstad (Nordlys), Steinulf Henriksen (Folkebladet), Jan Johnsen (Radio Bardufoss)

Nordland 19.juni Øyvind Werner Øfsti, Per Arne Kalbakk, Eivind Undrum Jacobsen, Anna Brandal og Adrian Dahl Johansen.

Geir Olsen, direktør, Saltenposten. Radio Bø – Ted Ivar Paulsen. Radio Bø/Radio 3 Sortland – Arne Osnes, Mediehuset Meløy, Framtia – Edmund Ulsnæs. AN –Jan Eirik Hanssen, redaktør og Børje K. Eidissen. Lofotposten - Marianne S. Kjelland. Helgelendingen – Marit Almendingen. Geir Bjørn Nilsen, redaktør, Andøyposten, Sortlandsavisa.

Buskerud 18.oktober Chris Carlsen Hilde Thoresen Eivind Bulie

Bjørn Harald Blaker - (Ringerikes Blad) Katrine Strøm- (Dagsavisen Fremtiden) Jørn Steinmoen- (Laagendalsposten) Bente Elise Wemundstad - (i Byavisa Drammen) Svein Larsen (Radio Metro)

Østlands-sendinga

26.oktober Anne Karin Pessl Øyvind Werner Øfsti Jannicke Engan Bjørnar Brechan Ingrid Vestre Haram

Fredrik Echoff, redaktør Akersposten Karl Andreas Kjelstrup, redaktør Nordre Aker Budstikke og Sagene Avis Roger Aarli-Grøndalen ansv redaktør/daglig leder Eidsvoll Ullensaker Blad Martin Grey, ansv redaktør/daglig leder Østlandets blad Nordstrand Blad Kjersti Sortland, ans redaktør Budstikka Dag Otter Johansen, redaksjonssjef Budstikka Anders B. Sørensen Budstikka Vegar Velle, Vårt Oslo

lo ka lt mediemangfold€¦ · med lokalvalget i 2015 samarbeidet nrk med aviser og mediehus over...

Documents