lokal energiutredning rauma kommune · 2014. 8. 28. · rauma energi as 2 sammendrag...

2009

Lokal energiutredning

Rauma Kommune

Rauma Energi AS 2

Sammendrag Energiforbruket i Rauma kommune i 2007 var 185 GWh. Elektrisitetsforbruket det samme året var 160 GWh, og stod dermed for ca. 86 % av det totale energiforbruket. Ved og treavfall var på 13,6 GWh og stod for ca. 7 % og olje / parafin for ca. 4 %. Bruk av gass var ca. 1,5 %. I 2009 var elektrisitetsforbruket på 150 GWh.

Husholdningene og privat tjenesteytende sektor er de største forbrukerne av energi i kommunen og det er derfor de to gruppene og offentlig sektor som har størst påvirkning på forbruket. Vannbåren varme i større bygg og potensialet for fleksibilitet ved å kunne bruke forskjellige energikilder er her tilstede. Dette er vist i denne rapport og i prosjekt ”Fjernvarme basert på fastbrensel, mulighetsstudie for Rauma kommune, KanEnergi AS, 2000.

I husholdningene antas siste års utvikling i kraftpris og innføring av tilskuddsordning i 2003, at det er etablert varmepumpeløsninger. I tillegg viser nedgang i elektrisitetsforbruket i 2003 at prismekanismen har fungert, da forbruket er redusert og andre energibærere er brukt der det er mulig. Strømforbruket til husholdning, har stabilisert seg på rundt 57-58 GWh/år.

Prognoser for elektrisitet frem i tid er fremskrevet i to alternativ Prognose 1 er basert på lite innslag av alternative energikilder og økningen anslås til 6,5 % i perioden 2009 til 2017.

Prognose 2 er et scenario med større innslag av alternative energikilder, med økning i elektrisitetsforbruket på ca 3 %. Denne prognose avhenger av hvilken forskyvning mellom energikildene som kan brukes.

Gassbruk er i vekst til varmebehov, spesielt innen industri. Veksten reduserer strøm/oljeforbruk og bidrar til lavere utslipp av klimagasser/NOx, sett i globalt perspektiv.

Dagens kraftproduksjon utenom Statkraft er på ca.123 GWh/middelår. Det er planer for ytterligere utbygging på til sammen 196 GWh/år, som totalt gir 319 GWh/år. Dette er et betydelig bidrag innen fornybar energi.

Prosjektet Fjernvarme basert på fastbrensel har kartlagt energipotensialet for alternativ energibruk og kan være en mulighet til konvertering til alternative energikilder for større bygg i Åndalsnes-området.

Lokal Energiutredning for Rauma kommune 2009

Rauma Energi AS side 3 av 44

Innhold

1 INNLEDNING ....................................................................................................................... 5

1.1 FORMÅL MED LOKAL ENERGIUTREDNING......................................................................... 5

1.2 MÅLGRUPPE ..................................................................................................................... 7

1.3 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGENE ............................................................................ 7

1.4 UTREDNINGSPROSESSEN I RAUMA KOMMUNE .................................................................. 7

1.5 AKTØRER OG ROLLER ...................................................................................................... 8

1.5.1 Rauma Energi AS ........................................................................................................ 8

1.5.2 Kraftprodusenter i Rauma kommune .......................................................................... 9

1.5.3 Industri og næring ..................................................................................................... 13

1.5.4 Statkraft AS ................................................................................................................ 13

2 DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM ........................................................................... 13

2.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ......................................................................................... 13

2.1.1 Distribusjonsnett for elektrisitet i Rauma Kommune ................................................ 13

2.1.2 Feil og avbrudd siste år: ........................................................................................... 14

2.1.3 Aldersprofil for fordelingsnettet: .............................................................................. 15

2.2 DISTRIBUSJONSNETT FOR ANDRE ENERGIBÆRERE .......................................................... 15

2.3 ENERGIBRUK (STASJONÆR BRUK) .................................................................................. 16

2.3.1 Temperaturkorrigering av energiforbruk .................................................................. 17

2.3.2 Elektrisk energi ......................................................................................................... 18

2.3.3 Statistikk energibruk pr. brukergruppe (SSB) ........................................................... 19

2.3.4 Totalt energibruk ....................................................................................................... 20

2.4 INDIKATORER FOR ENERGIBRUK ..................................................................................... 21

2.5 UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME FOR OPPVARMING ............................................... 22

2.6 LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON ............................................................................... 23

3 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I RAUMA KOMMUNE ................ 25

3.1 FOLKETALLSUTVIKLING I RAUMA KOMMUNE ................................................................ 25

3.2 FORVENTET UTVIKLING AV ETTERSPØRSEL ETTER ULIKE ENERGIKILDER ....................... 26

3.2.1 Elektrisk energi ......................................................................................................... 27

3.2.2 Biobrensel .................................................................................................................. 29

3.2.3 Oljeprodukt ................................................................................................................ 30

3.2.4 Gass ........................................................................................................................... 30

3.2.5 Total energibruk ........................................................................................................ 30



3.3 FORVENTET UTVIDELSE AV EKSISTERENDE INFRASTRUKTUR ......................................... 30

3.3.1 Elektrisitet ................................................................................................................. 30

3.4 FORVENTET ETABLERING AV NYE ENERGIANLEGG ......................................................... 30

3.4.1 Vindkraft .................................................................................................................... 30

3.4.2 Distribusjonsnett for gass, gassrør ........................................................................... 31

3.4.3 Vannkraft ................................................................................................................... 31

3.5 ANDRE FAKTORER SOM BETYR NOE FOR UTVIKLING AV ENERGIBRUK ............................ 32

3.6 UTVIKLING I KOMMUNEN ............................................................................................... 32

3.6.1 Boligbygging ............................................................................................................. 32

3.6.2 Etablering av næringsvirksomhet .............................................................................. 32

3.7 MULIGHETER FOR Å EFFEKTIVISERE OG REDUSERE ENERGIBRUK ................................... 33

4 FREMTIDIGE UTFORDRINGER OG TILTAK ........................................................... 33

4.1 ANALYSE AV MULIGHETSSTUDIE FOR FJERNVARME BASERT PÅ FASTBRENSEL. ............. 33

4.2 AKTUELLE TILTAK FOR Å EFFEKTIVISERE OG REDUSERE ENERGIBRUK ........................... 34

4.2.1 Effektstyring .............................................................................................................. 34

4.2.2 Energiøkonomisering, industri og kommunale bygg ................................................. 36

4.2.3 Varmepumper generelt .............................................................................................. 37

4.2.4 Varmepumpeløsninger .............................................................................................. 38

4.2.5 Gass ........................................................................................................................... 39

4.3 NASJONALE OG FYLKESPLANER ...................................................................................... 39

4.4 AKTUELLE LØSNINGER ................................................................................................... 41

4.5 MILJØMESSIG OG SAMFUNNSØKONOMISK VURDERING AV AKTUELLE ALTERNATIV ....... 41

5 REFERANSER .................................................................................................................... 42

6 VEDLEGG ........................................................................................................................... 43

6.1 BEGREP OG ORDFORKLARINGER ..................................................................................... 43



1 INNLEDNING Dette er en oppdatering av den lokale energiutredningen for Rauma kommune for 2009. Det er liten endring i energisituasjonen fra første utgave som ble utarbeidet i 2007, men det er satt i gang flere tiltak som vil få betydning for fremtidig utvikling i energiforsyningen.

Rauma kommune vedtok i sak KS-043/06 ”Vassdragsplan for elvene i Rauma”. http://www.rauma.kommune.no/Filnedlasting.aspx?MId1=199&MId2=115&FilId=1100&back=1 Regelverket vil være et vedlegg til kommunens innledende uttalelse til planene som oversendes NVE. Som grunnlag for NVE`s vurdering av konsesjonsplikt og som en del av kommunens høringsuttalelse til en eventuell konsesjonssøknad.

Rauma kommune arbeider også med en Energi- og klimaplan for Rauma kommune. Rauma Energi er representert i planutvalget, som jobber med denne planen. En anser at Energi- og klimaplanen vil brukes som et underlag for politiske beslutninger i kommunen, og en ønsker at den blir samordnet med Lokal energiutredning..

Rauma Energi AS oppgraderer lokal kraftsystemplan etter hvert som nye småkraftverk forhåndsmelder nettilknytning. Nødvendige tiltak i nettet i forbindelse med økt innmating fra småkraftverk utredes og kostnadsberegnes. Investeringer i fordelingsnettet som utløses av økt innmating fra nye kraftverk må i all hovedsak dekkes av utbygger.

1.1 Formål med lokal Energiutredning NVE har utarbeidet en veileder for Lokale energiutredninger [2]. Under kapittelet Mål for utredningsarbeidet, står det:

”Målet om en langsiktig kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning søkes oppnådd gjennom informasjon og samarbeid for å klarlegge alle relevante fakta og aktuelle alternative energiløsninger. God informasjon gjør at ulike aktører kan få økt kunnskap og dermed bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger.

Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativ på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Områdekonsesjonær har monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område, og gjennom den lokale energiutredningen ønsker en å gjøre informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet, tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet

Både områdekonsesjonær og kommunen har viktige roller å ta vare på i forhold til valg av lokale energiløsninger. Et godt samarbeid mellom disse aktørene vil være vesentlig for å oppnå rasjonelle lokale energiløsninger. Energiutredninger skal være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger vil være et viktig tema. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, som blant annet innebærer ett årlig møte mellom kommune og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål.”

Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetning i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Den skal dessuten inneholde en beskrivelse av forventet stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper og en utredning av de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i



energietterspørselen. Herunder muligheter for bruk av fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, gass, tiltak for energiøkonomisering, virkning av energisystemer på forbrukssiden med mer.



1.2 Målgruppe Energiutredningen skal fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i kommunen. Lokal energiutredning kan være hjelpemiddel for å styrke kompetansen til kommunens politikere slik at de kan etablere en energipolitikk som er integrert med annen kommunal politikk. Energiutredningene kan bidra til å øke bevissthet og kunnskap om lokal energiforsyning hos byggeiere, eiendomsutviklere, kommunenes ansatte og aktører i energimarkedet lokalt, og dermed gi grunnlag for videre vurderinger og et utgangspunkt i forbindelse med planvedtak og investeringsbeslutninger. I tillegg kan lokal energiutredning gi kunnskap om det lokale energisystemet hos ulike sluttbrukergrupper, som husholdning, industri og private tjenesteytende.

1.3 Forutsetninger for utredningene En lokal energiutredning vil ikke være lik fra kommune til kommune. Områdene vil variere etter viktighetsgrad og kompleksitet. Det er derfor ulikt omfang og innhold.

Typiske områder der det er viktig å legge ned en stor innsats: Stor utvikling i bebyggelsen. Tett bebyggelse. Nettanlegg med stor belastning og begrensning i kapasitet. Nettanlegg som er på slutten av sin levetid. Områder hvor det allerede finnes eller kan etableres alternative energikilder Områder med miljøproblem

Datakvalitet i underlagene forbedres ved at aktører vurderer dataene og kommer med forbedrede underlag. I tabeller for oppstilling totalt energibruk har SSB forbrukstall for årene 2000, 2004, 2005, 2006 og 2007. Det er 2007 som omtales i fordelingen i stasjonær energibruk i sammendraget. I tabelloppstillingene er det også tatt med tall for elektrisitetsforbruket i 2008 og 2009, da en her egen statistikk på dette.

1.4 Utredningsprosessen i Rauma kommune I forbindelse med arbeidet med Lokal energiutredning, er det deltakere fra Rauma kommune og områdekonsesjonær Rauma Energi AS. Formålet med dette arbeidet er med underlag fra aktører å beskrive nå-situasjonen og planer frem i tid.

Utredningsarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette i årene framover. Hvis det er innspill til utredningen, kan en ta kontakt med følgende personer:

Navn Selskap Telefon E-post

Bjørn Dybhavn

Rauma Energi AS (RE)

71226722 [email protected]

Ørger Thokle

Rauma Energi AS (RE)


Brit Grønmyr

Rauma kommune (RK)


Tabell 1.1: Kontaktpersoner Lokal Energiutredning for Rauma kommune



1.5 Aktører og Roller Det er flere aktører som har vært med i prosessen med lokal energiutredning i Rauma Kommune. I dette kapittelet omtales mer utførlig de aktører som har vært sentrale i prosessen og hvilke roller de har.

Følgende instanser har vært med på utforming og gjennomføring av lokal energiutredning for Rauma Kommune:

- Rauma Energi AS (RE) Områdekonsesjonær

- Rauma Kommune (RK) Kommunal planlegger

Andre aktører i energi-/kraftbransjen som har betydning i kommunen:

- Statkraft AS Kraftprodusent

1.5.1 Rauma Energi AS

Rauma Energi AS (RE) er et energiselskap med hovedparten av sin virksomhet i kraftbransjen, er lokalisert på Øran Vest og er 100 % eid av Rauma kommune.

Selskapet er organisert som et konsern bestående av morselskapet Rauma Energi AS og datterselskapene Rauma Energi Kraft AS, Rauma Energi Bredbånd AS og Rauma Energi Eiendom AS. Rauma Energi AS er medeier i Trønderkraft AS og Energi 1 Kraft. Under beskrives virksomhetens avdelinger som berører denne utredningen.

Utdrag av forretningsideen:

− Produsere, transportere og omsette kraft mest mulig effektivt.

Hovedmålsettinger beskrives i to hovedretninger. Den ene går ut på å drive effektivt og rasjonelt og å søke allianse på områder som gir merverdi for virksomheten. Dette for å oppnå det andre hovedmålet som er lokal forankring, utvikling og eierskap til beste for kommunen og innbyggerne. Rauma Energi skal fremstå som en attraktiv samarbeidspartner i Rauma og være foretrukket som leverandør innen sine forretningsområder. Derfor er også datterselskapet Rauma Energi Bredbånd AS etablert. Selskapet har to ansatte og er en satsing på høykvalitet kommunikasjon. Formålet er å utnytte eksisterende infrastruktur og å tilby kommunen bredbånd og nye tjenester som ønskes av næring, kommune og innbyggere. Det er totalt 32 årsverk i konsernet ved utgangen av 2009.

Det vises til hjemmesiden: www.rauma-energi.no

1.5.1.1 Nettdriften/Driftsavdelingen

Denne avdelingen har ansvaret for planlegging, bygging og drift av selskapets distribusjonsnett for elektrisk kraft, som består av 790 km linjer og kabler, 361 nettstasjoner med transformatorer, med total ytelse på 70 MVA. Leder for avdelingen er driftssjef Helge Gjerde.

Det er 16 ansatte i driftsavdelingen, fordelt på drift, vedlikehold og nybygging.

1.5.1.2 Rauma Energi Kraft AS

Omsetningsselskapet Rauma Energi Kraft ble stiftet sommeren 1994. Forretningsideen er kjøp av kraft på børsen for deretter å selge den videre til sluttbruker. Omsetning i 2005 utover eget nettområde var 25,6 GWh. Det er 1,5 årsverk i avdelinga.



1.5.1.3 Produksjonsavdelingen i Rauma Energi AS

Produksjonsavdelingen, har ansvaret for kraftproduksjon i Rauma Energi AS. I 2009 var produksjonen 132,1 GWh, som er lokalt produsert i egne kraftstasjoner lokalisert i Rauma kommune. Selskapet har satset på utvikling av lokale vannkraftressurser, som gjenspeiles i virksomheten sin forretningsidé. Det er to årsverk i avdelingen.

Konsernet eier og driver to kraftstasjoner. I januar 2006 ble det sendt konsesjonssøknad for utvidelse av Verma kraftverk med flytting av inntaket lenger opp i vassdraget. 5. mai 2006 fikk man avslag fra NVE på søknaden blant annet pga av Stortingets vedtak om Verneplan for vassdrag. Det ble derfor i 2007 bli sendt ny konsesjonssøknad med inntak ved dagens. De nye planene vil gi en årlig produksjon på ca.120 GWh ved installert effekt på 22,5 MW.

I januar 2006 ble konsesjonssøknad for Herje Kraftverk sendt NVE. Planen innebærer en installasjon på 4,5 MW med årsproduksjon 17,5 GWh. Befaring med grunneiere og NVE ble foretatt høsten 2006. NVE har gitt konsesjon. Konsesjonen er påklaget, og ankebehandling pågår. De to nye prosjektene, Verma og Herje vil gi økning i egenproduksjon til Rauma Energi AS.

Sammendrag for 2009: I Verma kraftstasjon ble det produsert 77,4 GWh, mot rekordåret 2005 som var på 79,8. I Berild kraftverk ble det produsert 46,7 GWh mot 54,7 GWh i 2005. Grunnen til dette er blant annet betydelig mindre nedbør i 2009 enn i 2005.

1.5.2 Kraftprodusenter i Rauma kommune

Foruten Rauma Energi AS, har Statkraft AS produksjon i Grytten kraftstasjon, med en installert ytelse på 160 MVA og en middelproduksjon på 585 GWh. I tillegg er det ti kraftverk i størrelse fra mikro- til minikraftverk, som er lokalt eid. Se tabell 2.13 under pkt. 2.6.

Søknad om utbygging av Kvanndøla i Isfjorden er endelig avslått av Olje og Energidepartementet. I henhold til vassdragsplanen innebærer dette at prosjektet flyttes til rød sone. Prosjektet er tatt ut av lokal kraftsystemplan.

Grunneiere har fått om konsesjon for Berdøla i Innfjorden. Ktaftverket er under bygging, og meldt idriftssatt høsten 2010. Totalt er det forhåndsmeldt nettilkobling for 10 MW ny produksjon i området. Dette vil i tilfelle kreve betydelige forstekninger i lokalt linjenett, som pr. i dag overfører 12,5 MW produksjonen fra Berild kraftverk og Vikdalskraft. Rauma Energi har søkt NVE om konsesjon til å bygge en ny 132 kV

Berild Kraftstasjon: Flom i 2003



transformatorstasjon i Bø i Innfjorden, for på en driftsmessig og økonomisk god måte få denne kraften ut på nettet. NVE har søknaden under behandling, men har bedt om at andre alternative nettløsninger også utredes før man fatter et vedtak. Stipulert investering for transformatorstasjonen er 19,6 mill. kroner

I området Skorgen til Mittet er det forhåndsmeldt 5 småkraftverk med en samlet maksimal ytelse på 16,5 MW. Forsterkninger i nettet er stipulert til ca 4 mill. kroner.

Rauma kommune

Areal: ca 1 501,0 km2

Folketall:: 7376 pr. 01.01.2009

Kilde: SSB [4]

Generelt: Åndalsnes er kommunesenter og ligger ved enden av Romsdalsfjorden under Nesaksla i Romsdal, og fikk bystatus i 1996 og er kalt ”Alpebyen ved fjorden”:

Kilde: Rauma Energi AS

Litt om kommunen Rauma, kommune i Møre og Romsdal, 1501 km2, 7376 innb. (2009). Ligger omkring indre del av Romsdalsfjorden og strekker seg innover Romsdalen til fylkesgrensen mot Oppland og er en stor jordbruksbygd. Lakseelva Rauma, som har gitt kommunen navn, er det lengste vassdraget og renner gjennom Romsdalen. I sørvest når Pyttegga og andre fjelltopper over 1900 moh, og Norsk Tindemuseum ligger i kommunen. Tettstedet Åndalsnes er endestasjon på Raumabanen som ble bygget i tidsrommet 1912 – 1924 og var stor ingeniørkunst med Stavem vendetunnel og Kylling bro. Nordvest i kommunen, ligger Rødven stavkirke fra 1100-tallet, ved Rødvenfjorden.

Bosettingen er spredt, men foruten ”byen” Åndalsnes, kan følgende tettsteder/bygder nevnes: Isfjorden, Måndalen, Åfarnes, Vågstranda, Innfjorden, Veblungsnes, Mittet, Rødven, Eidsbygda, Marstein og Verma.

Folketallutvikling i kommunen er noe negativ i henhold til SSB sin framskriving i perioden 2005 – 2020. Historiske tall på nettoflytting og folketilvekst viser reduksjon i antall innbyggere på ca. 449 innbyggere fra 1990 til 2009.

Arbeid og sysselsetting viser at det pr. 2002 er overvekt av årsverk i privat sektor i forhold til offentlig forvaltning, sammenholdt med resten av fylket og landet forøvrig. Dette er positivt for inntekter til kommunen og at det finnes muligheter for nye arbeidstakere.



Utsnitt fra Arbeid/sysselsetting i % i Rauma Kommunen Fylket Landet Sysselsatte fordelt på næring 2002. Prosent

Primær 6,6 9,3 9,0Sekundær 31,1 29,9 24,1Tertiær 62,2 60,8 66,3

Sysselsatte fordelt på sektor. 2002. Prosent Offentlig forvaltning 26,0 28,7 32,0Privat sektor og offentlige foretak 74,0 71,3 67,3

Tabell 1.2: Kilde: SSB

Kommunen har et rikt reiseliv med svært stor turisme. Videre er kommunen et transportknutepunkt mot Sunnmøre og ytre Romsdal, som tilsier at det er tilgang på det meste av energivarer i tillegg til lokal kraftproduksjon. I trafikknutepunktet ved Åndalsnes knyttes Romsdal sammen med Sunnmøre.

E 136 til Ålesund tar to timer og Dombås litt under to timer, og Rv. 64 til Molde tar i underkant av en time med bil. Rv. 63 til Valldal er sommeråpen over Trollstigen.

Åndalsnes avis er lokalisert i kommunen og dekker lokalstoff som 4124 abonnenter leser, som tilsier at 90 % av innbyggerne i Rauma leser avisen. Avisen har en lokalprofil med egen hjemmeside, med nyttige lokale linker.

Kommunen er i indre del av Møre og Romsdal og har stort sprang klimatisk mellom vinter og sommer, med mildvær om sommeren og kjølige vintre.

Administrasjonen, og organiseringen er i disse instanser:

Sentraladm .Rådmann

Oppvekst / KulturAdm.

Helse og sosialAdm.

Næring / Miljø / TekniskAdm.

Sentraladm .Rådmann

Oppvekst / KulturAdm.

Helse og sosialAdm.

Næring / Miljø / TekniskAdm.

Figur 1.2: Kilde: Rauma kommune

Kommuneplan Det er utarbeidet arealplaner for bolig-, offentlig- og industriformål for kommunen og i disse planene er gjeldende: [5]

− Mittet ved Langfjorden

− Åfarnes ved Rv 64, på hjørnet av Langfjorden og Rødvenfjorden

− Kolmannsneset/Skorgen

− Skorgedalen/Ljøsådalen friluftsområde og hytteområde

− Isfjorden innerst i Romsdalsfjorden

− Åndalsnes/Veblungsnes –området, kommunesenteret



− Innfjorden på sørsida av Romsdalsfjorden

− Måndalen på sørside av Romsdalsfjorden

− Vågstranda sør og vest ved Romsdalsfjorden

− Medalen i Romsdalen

Med hensyn til energibruk og forbruksvolum, er det områdene Isfjorden, Åndalsnes, Måndalen og Vågstranda som en antar har størst potensial for påvirkning til alternativ energibruk til oppvarmings- og industriformål. Her er omsorgsenter og offentlige bygg lokalisert i større enheter, samt produserende næringsliv som nevnt tidligere.

Kommuneplan Rauma kommune:

Figur1.3: Kommuneplan Rauma



1.5.3 Industri og næring

Industri og næring i kommunen er innen produksjon, tjenesteyting og jordbruk.

Industrien har ca. 15 % av sysselsettingen i kommunen. Tekstil og konfeksjon har vært strekt representert i næringsbildet og Wenaas konfeksjon i Måndalen er en av landets største. Innen transport er Veøy AS, som er tilhørende i kommunen, samt at Raumabanen fra Dombås er fylkets eneste jernbane og denne ender på Åndalsnes.

Westnofa Industrier A/S er en moderne industribedrift lokalisert på Åndalsnes. Her produseres skorne og formstøpte skumplastprodukter for møbelindustrien, samt skumplastmadrasser. Videre lages hardt og fleksibelt integralskum. Westnofa har også et moderne modell/formverksted.

Transportbransjen har 10-12 aktører og transportkompetansen er stor i Rauma. Eksempel på nasjonale aktører er Tollpost Globe AS, Nettlast AS, Linjegods AS, samt ca. ti lokale aktører. Innen transportkompetanse er Timpex AS, som leverer IT systemer for transportbransjen for transporthåndtering, lagerhold, fortolling og fiskeeksport.

Ellers er Rauma en stor jordbrukskommune, og har betydelig turisttrafikk, spesielt om sommeren over Rv. 23 Trollstigen mot Valldal og Geiranger.

Turistnæringen Grunnet spektakulær natur er turisme og reiseliv store inntektskilder i kommunen. Det dreier seg om internasjonale og nasjonal turisme og denne er mangesidig ettersom det dreier seg om mye mellom sjø og alpine fjellparti, i tillegg til at Rauma og Romsdalen er lett tilgjengelig kommunikasjonsmessig.

Her kan nevnes Trollveggen, Trollstigen, og Trolltindene som grenser mot Romsdalsfjorden som gir grunnlag for mektige opplevelser i naturopplevelser, til alle årstider. Her kan nevnes de imponerende og kjente Romsdalsalpene med Vengetindene og Romsdalshorn på østsiden av Romsdalen og Trolltindene på vestsiden.

Se omtale og bilder på www.visitandalsnes.com. [12]

1.5.4 Statkraft AS

Lokalt er Statkraft AS er en betydelig produsent i Rauma kommune i Grytten kraftstasjon med installert ytelse på 160 MW og en midlere produksjon på 585 GWh. Denne produksjonsenheten er tilknyttet Grytten transformatorstasjon i sentralnettet i Møre og Romsdal. Dette er også uttakspunkt for Rauma Energi via to 35 MVA transformatorer. Det vises til www.statkraft.no for opplysninger om virksomheten.

2 DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM

2.1 Infrastruktur for energi

2.1.1 Distribusjonsnett for elektrisitet i Rauma Kommune

Hoveddelen av det stasjonære energiforbruket i kommunen er dekt av elektrisk energi. Andelen av forbruk mellom fossilt brensel, oljeprodukter og elektrisitet er vist i utredningen og er typisk nok preget av vannkraftproduksjonen i Norge.

Infrastruktur for elektrisitet er godt utbygd i kommunen og nettet har korte føringer fra sentralnettet i Møre og Romsdal ved Grytten transformatorstasjon, via to 35 MVA



transformatorer, som tilsier at forsyningen i normalsituasjon i distribusjonsnettet er tilfredsstillende. Nettet til Rauma Energi drives som radiell mating på 22 kV nivå. Ved feil i en av radialene er nettet utformet med muligheter for ringmating, som tilsier kortere avbrudd ved en eventuell feilsituasjon. Nettanalyse fra 1996 basert på belastningsutvikling og reserveforhold for nettet ved utfall av nettdeler, med tidshorisont frem til 2016 er oppdatert i 2005. Analysen viser god kapasitet i nettet i både normalsituasjon og i reservesituasjon. For å ha kontroll på eventuelle nye tiltak som er ønskelig for å opprettholde tilstrekkelig kvalitet i forbindelse med økende innmating fra småkraftverk er det regnet på ulike lastsituasjoner og potensielle nye kraftverk. Dette gir netteier god innsikt i alternative tiltak i nettet og nødvendige tiltak ved idriftsettelse av ny produksjon. Fordelingsnettet i Rauma Energi består av kombinasjon av kabelnett i bystrøk og luftlinje i mer grisgrendte strøk.

2.1.2 Feil og avbrudd siste år:

ILE = Ikke levert energi som følge av avbrudd

Årsak til rapportering 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

ILE ILE ILE ILE ILE ILE ILE ILE ILE ILE Fordelingsnett Varslet 16,9 8,2 6,4 8,9 8,9 16,1 5,4 1,6 2,0 6,1Fordelingsnett Ikke varslet 15,5 36,8 29,5 47,8 7,3 49,6 27,7 6,3 12,2 4,2Regionalnett Varslet 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0Regionalnett Ikke varslet 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0

Sum 32,4 45 35,9 56,7 17,2 65,7 33,1 7,9 14,2 10,3

Tabell 2.1: Avbrudd Rauma kommune [MWh].

Figur 2.1: Grafisk fremstilling av strømavbrudd siste år.



2.1.3 Aldersprofil for fordelingsnettet:

Aldersfordeling på distribusjonsnett Rauma Energi AS(km) pr jan 2010 År Hs-Linje(km) Hs-kabel(km) Ls-linje(km) Ls-kabel(km) Nettstasjoner(stk)

Ukjent 14,8 4,1 14,1 25,0 4

1940-1950 4,9 3,0 4,7 2

1950-1960 48,0 2,5 46,0 4,2 17

1960-1970 13,6 1,5 13,0 15,6 19

1970-1980 46,0 16,5 44,1 55,9 63

1980-1990 91,2 21,0 87,5 62,0 156

1990-2000 18,3 25,4 17,5 64,5 88

2000-2010 0,2 2,0 0,1 1,8 15

Sum 237,0 76 227 229 364

Tabell 2.2: Aldersprofil fordelingsnett

Alder fordelingsnettet

020406080

100120140160

Ukjent 1940-1950

1950-1960

1960-1970

1970-1980

1980-1990

1990-2000

2000-2010

Hs-linjeHs-kabelLs-linjeLs-kabelNettstasjon

Fig. 2.2: Grafisk fremstilling fordelingsnettet alle år i Rauma Energi AS

2.2 Distribusjonsnett for andre energibærere Det eksisterer pr. ikke dato fjernvarmenett, i kommunen. Vannbåren varme for oppvarmingsformål er enheter som ”nærvarme” i hvert bygg, basert på elektrisitet eller olje. Det vises for øvrig til prosjekt ”Fjernvarme basert på fastbrensel”[7].



2.3 Energibruk (Stasjonær bruk) Statistikker viser anslag av stasjonær energibruk i Rauma Kommune, foruten elektrisitet. I denne antas nasjonal statistikk for biobrensel, olje og gass. Frem i tid kan en tenke seg en dreining i bruken, til større andel av gass, olje eller biobrensel ettersom knapphet på elektrisk energi og effekt i Norden fører til høyere priser over tid. Dette vil gi grunnlag for større forbrukere med vannbåren varmeløsning til å se på alternativer og ikke minst en kombinasjon som gir fleksibilitet. I de siste åra har det vært tilfeller av lavere magasinfylling i kraftanleggene i Norge og det har vært knapphet i energitilgangen. Under er begrepene beskrevet både for lavere magasinfylling og effektknapphet.

Med nasjonal energiknapphet forstås knapphet over tid, eksempelvis lite magasinfylling. Redusert mulighet for å levere energi varer over lengre tidsrom, i større eller mindre deler av landet.

Effektknapphet forstås som underskudd i levering momentant som følge av knapphet i produksjon i øyeblikket energien skal forbrukes. Effektknapphet kan også oppstå som følge av flaskehalser i nettet, for eksempel som følge av feil/utfall.

Derfor er nasjonale målsettinger:

− Reduksjon i energiforbruket, herunder elektrisitet − Bruk av alternativ energi − Overgang til nye energikilder − Redusere knapphet / flaskehalser

Myndighetene satser derfor på fornybare energikilder og alternative energikilder, til dagens bruk av elektrisk energi. Vindkraft, varmegjenvinning, varmepumper, er noen eksempler. Vannbåren varme i bygg ansees hensiktsmessig for å kunne benytte alternative energikilder. Enova, som er statens organ for bedret energibruk, har tidligere hatt refusjonsordning for investering av varmepumper i 2003. I tillegg har de ansvaret for offisielt opplysning/veiledning i energispørsmål og kan gi støtte til prosjekter som bedrer energibruken. Fossile brensel som tyngre fyringsolje søkes også erstattet og bruk av gass til landbasert oppvarmingsformål ansees som et av alternativene.

Nasjonal målsetting er 30 TWh innen 2016.

Tendensen er at bioenergi/fastbrensel og til dels gass, har hatt økning i den senere tid og de siste års priser på elektrisk kraft har steget. Priser er hentet fra NordPool ASA sine hjemmesider og er satt opp i tabell under. Pris for 2007 er perioden januar-oktober. År 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Øre/kWh 11,95 10,14 18,89 20,01 29,09 24,39 23,53 39,46 23,68 42,13 31,1

Tabell 2.3: Elspotpriser gjennomsnitt pr. år, Trondheim/Molde. Kilde NordPool ASA [13].



Figur 2.3: Kraftprisen i Romsdal, gjennomsnitt pr. år.

Elektrisitetsforbruket til utkoplbart forbruk har gradvis gått ned siden 1998/1999 og det begrunnes med at alternativene, olje, biobrensel og gass har vært billigere. De aller fleste kjeler har utkoplbar nettariff, som krever alternativ energikilde. Det viser at fleksibilitet gir gevinst for forbruker og knappheten på elektrisitet blir mindre.

2.3.1 Temperaturkorrigering av energiforbruk

Energibruken er benyttet til både oppvarming av inneareal, lys, innsats i produksjon, varmtvann, og tekniske apparat i samfunnet og i hjemmet. Det historiske energiforbruket som brukes til oppvarmingsformål, påvirkes av utetemperaturen og er korrigert i forhold til et normalår. Den prosentvise andelen som temperaturpåvirkes er satt til 50 %, og er tatt hensyn til i beregningene og vi ser bort fra bruk av varmtvann som ikke brukes til oppvarming. Vi har valgt å benytte graddag korrigert energibruk, og benytte interpolering mellom målestasjoner for å finne kommunens graddager, ref. K. Isaksen Meterologisk institutt [8], som har beregnet graddagstall aktuelt år.

Normale energigradtall (Heating degree days) 1960 – 1990 av Bjørn Aune [9], er benyttet for graddager normal år.

Graddagskorrigert forbruk = Energiforbruk * åraktueltllGraddagsta

årnormalGraddager



2.3.2 Elektrisk energi

Historisk elektrisk energiforbruk er henta fra Rauma Energi sitt kundeinformasjonssystem for årene 1999 og til og med 2009. Forbruket for prioritert forbruk eks. kjelkraft:

Tabell 2.4: Elektrisitetsforbruk eks. utkoplbart forbruk i perioden 1999 – 2009 (GWh).

Figur 2.4: Elektrisitetsforbruk pr. forbruksgruppe 2006.

Tabell 2.5: Elektrisitetsforbruk til utkoplbart forbruk i perioden 1999 – 2009 (GWh)



Figur 2.5: Elektrisitetsforbruk til uprioritert forbruk i perioden 1999 – 2006 (GWh)

2.3.3 Statistikk energibruk pr. brukergruppe (SSB)

Statistikken nedenfor viser energibruk for de ulike brukergruppene:

Tabell 2.6: Energibruk i primærnæringen i Rauma [GWh]

Tabell 2.7: Energibruk i industri, bergverk.[GWh]



Tabell 2.8: Energibruk i tjenesteyting. [GWh]

Tabell 2.9: Energibruk i husholdning [GWh]

2.3.4 Totalt energibruk

Tabell 2.10: Energibruk totalt [GWh]



Figur 2.5: Grafisk visning totalt forbruk.

Det kan synes som om forbruket av ved har steget noe fra 2000, mens forbruk av elektrisitet og olje har gått ned. En årsak til dette kan være at prisnivået på elektrisitet var høyt i 2002 og 2003. Oljeprisen har også vært høy i disse årene.

2.4 Indikatorer for energibruk

Tabell 2.11: Energiforbruk til husholdning, pr innbygger i Rauma kommune [kWh]



2.5 Utbredelse av vannbåren varme for oppvarming KanEnergi AS (KE), har utarbeidet en rapport for Rauma kommune som omhandler mulighet for fjernvarme basert på fastbrensel i Åndalsnes [7]. Det er her sett på hvordan fjernvarme kan betjene offentlige bygg og industri i Åndalsnes med en årlig energileveranse på 6,1 GWh. Forutsetningen for at fjernvarmen kan leveres, er at det er vannbåren sentralvarme i bygget, stort varmtvannsbehov eller bygg med store ventilasjonsanlegg med elektriske batterier som enkelt kan konverteres til vannbåren varme.

I denne utredningen pekes det på muligheter og trusler ved etablering av fjernvarme. Det er sett på økonomisk og miljømessig påvirkning, samt transportøkning i forbindelse med varmesentralen. Miljømessige konsekvenser som påvirkes av transport er beskrevet, samt forbrenningsutslipp for alternativene.

Det er identifisert ca. 13 kunder pr. år 2000 som har vannbåren oppvarming i sine bygg. I tillegg er det 10 anlegg i området der det er muligheter å konvertere til vannbåren varme. Bygg der det er installert vannbåren varme, har den fordelen at infrastruktur er etablert i bygget og det kan benyttes annet brensel til oppvarming foruten elektrisk energi.

KanEnergi AS har på oppdrag fra private skogeiere, og med støtte fra Rauma kommune og Innovasjon Norge gjennomført et prosjekt for å vurdere varme basert på fastbrensel til nytt kulturhus. Samtidig er hotell og Samfunnshus med svømmebasseng tenkt forsynt med fjernvarme. I tillegg vurderes separat anlegg for en bedrift med stort varmebehov, der det antas at forholdene ligger spesielt godt til rette for etablering av fastbrenselanlegg. På grunnlag av rapporten er det gjennomført forhandlinger med nevnte bedrift. Bedriften kunne ikke garantere mengder eller pris som var nødvendig for gjennomføring, og leveransen er foreløpig lagt på is. Skogeierne som startet prosjektet arbeider videre med leveranse til kulturhus og svømmebasseng.

Utviklingen i Romsdalsregionen viser at det er interesse for bruk av gass, og dette kan gi flere muligheter enn olje som i hovedsak er dagens alternativ [11]. På grunn av økte strømpriser i Norge har antall installasjoner med vannbåren varme økt. I 1997 var det på landsbasis installert vannbåren varme i 11,5 % av eneboligene. I 2002 var det hele 38 % av boligene i Norge som fikk installert vannbåren varme. Dette kan tyde på at husbyggerne tenker på muligheter og fleksibilitet i forhold til tradisjonell elektrisk oppvarming.

I følge statistikk fra Enova er vannbåren varme mer utbredt i næringsbygg enn i eneboliger. I rapporten ”Bygningsnettverkets energistatistikk” [14], er andelen av bygg med installert vannbåren varme 42 % på landsbasis. Dette kan antas også å gjelde i Rauma kommune.



2.6 Lokal elektrisitetsproduksjon Statkraft eier og driver Grytten kraftstasjon som har en ytelse på 165 MVA og en midlere produksjon på 515 GWh. I tillegg er det en rekke lokale produksjonsenheter i kommunen i skalaen små- og mikrokraftverk, fra 20 kW opptil 11,3 MW installert ytelse.

I Rauma er det mange enheter og det stor kompetanse på småkraftverk. Det er også betydelig kompetanse på prosessen fra vurdering til etablering av prosjekt for småkraftverk. Vilje og evne til identifisering og prosjektering til ferdigstilling er stor. Rauma Energi AS kan bidra med tilrettelegging for potensielle utbyggere, dersom det er potensial for utbygging av vannkraft som er økonomisk forsvarlig. Siste prosjekt som er driftsatt er Unhjemskraft i elva Røndøla, hvor kraftstasjonen er etablert på Unhjem i Isfjorden. Dette er et elvekraftverk med installert ytelse på 865 kW. Historien viser at det er kultur i å se mulighetene for å nyttiggjøre vassdragene i Rauma.

Utviklingen innen bygging av småkraftverk er sterkt avhengig av hvilken linje Rauma kommune som reguleringsmyndighet legger seg på. Vassdragsplan for elvene i Rauma avklarer Rauma kommunes syn på utbygging ved at områdene er delt i soner:

Grønn sone: Områder hvor kommunen er positiv til å utnytte vassdragene til kraftproduksjon.

Gul sone: Vassdrag med allmenne interesser og antakelig en del interessekonflikter. Kommunen vil overfor utbygger signalisere et høyt krav til prosjektering og søknad. Utbygger må forvente at kommunen ovenfor NVE vil anbefale å kreve konsesjonsbehandling.

Rød sone: Vassdrag med viktige allmenne interesser som gjør at kommunen på det sterkeste vil anbefale NVE å kreve konsesjonsbehandling. Kommunen er negativ til utbygging og vil ovenfor utbygger og NVE signalisere en svært restriktiv holdning til arealbruksendringer i disse vassdragene.



Figur: 2.7: Lokal kraftproduksjon utenom Statkraft AS



Navn/ sted Idriftsatt/forventet

Kraftverk / generator

Kontaktperson

Dato Pn Energi [MW] [GWh/år]

Eksisterende Verma Kraftstasjon 1949 9,30 64,00 Rauma Energi AS Berild kraftverk 1999 sept. 11,60 40,00 Rauma Energi AS Unhjemskraft AS 2004 okt 0,90 3,50 Birger Morstøl Vikdalskraft 2001 1,10 3,20 Magne Vik Tverrå kraft 2004 1,00 4,60 Per Paus Rødstøl kraftverk| 2001 0,10 0,35 Torbjørn Rødstøl Våge kraft 2003 0,10 0,46 Herje Kraftverk 2001 0,09 0,65 Knut Herje Holmemkraft 2009 0,65 1,07 Grunneierfellesskap Glutra kraftverk 2009 0,99 2,80 Svein Magne Dahle Krogset Kraftverk Ute av drift 0,02 Johan Ivar Frisvold Sandneselva Microkraftverk 2001 0,18 1,00 Inge Flovik Friisvoll Energi 1998 0,01 1,03 Bjarte Friisvoll Total 24,40 118,79

Mulige framtidige Verma Kraftverk 2009 22,50 120,00 Rauma Energi AS Herje Kraftverk 2008 4,50 17,50 Rauma Energi AS Vengåkraft 2008 0,76 Arne Hoem Berdal kraftverk (Berild Innfjorden) 2008 4,00 13,00 Pål Engen Berild kraftverk 2 2,00 Bjørn Dybhavn Smøråna (Gjerde Innfjorden) 1,70 7,00 Pål Engen/Odd Sætre Stokkeelva Stokke Innfjorden 1,30 5,50 Småkraft Kavlifossen 1,45 Bjørn Dybhavn Dale og Staurset kraft 1,10 4,70 Grunneierfellesskap Slemmå kraft 2013 1,30 5,55 Anders Slemmen Skorgeelva 2013 5,00 17,5 Rauma Energi AS Steinselva 1,00 3,60 Statkraft Energi AS Kvernhushaugen fallrettslag (Innfjorden) 0,40 1,80 Endre Engen

Tabell 2.13 Kraftverk i Rauma.

Kilde: Rauma Energi AS

3 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I RAUMA KOMMUNE

3.1 Folketallsutvikling i Rauma Kommune Pr. januar 2009 bor det 7 376 personer i Rauma kommune. Folketallet i kommunen har variert mellom 7 312 og 7 785 i de siste 20 årene. Tabell 3.1 nedenfor viser folketallet historisk sett for perioden 1991-2009. Gjennomsnittlig årlig endring i folketallet i perioden har vært -0,4 %.



Tabell 3.1: Folketallsutvikling siden 1991

Det er gjort framskrivinger av folketallsutviklingen 10 år fram i tid. Dette er basert på beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Tabell 3.2 viser fremskrevne tall til 2019, basert på SSB’s prognose for middels vekst. Gjennomsnittlig prognosert reduksjon i folketallet i perioden 2010 – 2019 er på 0,3 % pr. år.

Tabell 3.2: Prognose for folketallsutviklingen for perioden 2010-2019

Figur 3. 1: Statistikk og prognose for folketallet i kommunen

3.2 Forventet utvikling av etterspørsel etter ulike energikilder For å finne forventet utvikling i energibruk benyttes fremskriving av folketallet. Videre vil prisutvikling for de ulike energikildene påvirke etterspørselen. Det kan antas at langvarige høye prisbilder for elektrisitet og fossilt brensel, vil initiere tiltak for energiøkonomisering innen flere forbruksgrupper. Med økte priser på energi, er det sannsynlig med en dreining av energi til oppvarming bort fra spesielt elektrisitet. Husholdningene vil i større grad ta i bruk ved, varmepumper og generell energiøkonomisering. Industri, tjenesteytende sektor kan gå over til fjernvarme med avfall, bio eller gass som energikilde, avhengig av tilgjengelighet og lønnsomhet.

Kommuneadministrasjonen kan påvirke utviklingen i energibruk som grunneier og regulerende myndighet. Kommunen bør gå foran som eksempel i forvaltning av egen byggmasse og ved utvidelse av denne. Ved reguleringsarbeidet, kan administrasjonen pålegge seg selv å håndheve prinsippet med å samle og samordne offentlige bygg, næringsbygg og nye boligfelt slik at det legges til rette for vannbåren varmeløsning både internt i bygg og infrastruktur i grunnen mellom byggmassene. Dette gir



energifleksibilitet. Energifleksibilitet betyr at det kan veksles mellom ulike energikilder til oppvarming, avhengig av priser, tilgjengelighet og miljøhensyn.

3.2.1 Elektrisk energi

Historisk utvikling på landsbasis Dersom en ser på totalforbruket av elektrisk energi siden 1993 har gjennomsnittlig årlig økning ligget på ca. 0,6 %. I alle sektorer øker strømforbruket noe. For industrien har økningen vært på over 0,6 %, mens for alminnelig forsynig har økningen i perioden vært noe under 0,6 %. I årene 2002-03 var økningen totalt sett negativ, pga. høye priser på elektrisk kraft. I 2004 og 2005 økte forbruket igjen slik at forbruket igjen var oppe på nivå som før 2002. I 2006 har forbruket gått noe ned. Figur 3.2 viser forbruksutviklingen for alminnelig forsyning og industri.

20,0

30,0

40,0

50,0

60,0

70,0

80,0

90,0

100,0

110,0

120,0

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Forb

ruk

[TW

h]

Total netto innenlands forbruk Alminnelig forsyning Industri og bergverk

Figur 3.2: Netto innenlands forbruk.

Historisk utvikling Rauma kommune Forbruksstatistikk for kommunen er gjengitt fra år 2000. På grunn av de høye strømprisene i 2003 var det en nedgang i elektrisitetsforbruket dette året. Forbruket i Rauma har holdt seg relativt konstant fram til 2005, for så å øke noe fra 2006. Forbruket av elektrisk kraft ble redusert i perioden 2000 – 2006 med 4,3 %. Gjennomsnittlig årlig endring pr. innbygger var -0,5 %.

Disse tallene sammen med statistikk for hele landet og kunnskap om lokale forhold, danner grunnlaget for framskrivning av elektrisitetsforbruket.

Framskriving for Rauma kommune Som tidligere nevnt antas det at det i framtiden vil bli et større innslag av alternative energikilder, særlig til oppvarming. Dette gjør prognoser for etterspørselen etter elektrisitet usikker. Det er derfor her valgt å sette opp to framskrivninger av elforbruket. Et ”basecase” (prognose 1) med lite/ingen nye innslag av alternative energikilder



(Tabell 3.3) og et scenario (prognose 2) der en forutsetter moderat overgang fra elektrisitet til andre energikilder i husholdninger og offentlige bygg (Tabell 3.4), dvs. at det antas at et en viss andel av potensialet for alternativ energibruk tas ut. Tabellene viser elektrisitetsforbruket inkludert industri og ekskludert uprioritert forbruk.

Tabell 3.3: Prognose 1. Framskriving av elektrisitetsforbruket fram i tid, med liten

utbygging av alternative energikilder.

Tabell 3.4: Prognose 2. Framskriving av elektrisitetsforbruket fram i tid, med moderat

overgang til alternative energikilder.

Figur 3.3: Statistikk og prognose for elektrisitetsforbruket.

Utkoplbart elektrisitetsforbruk Utkoplbart forbruk inngår i statistikken ovenfor. Feil! Fant ikke referansekilden. viser utkoplbart forbruk fra 1999 til 2009.

Utkoplbart elektrisitetsforbruk sier noe om prisfølsomheten og potensialet for alternative energikilder. Etter en nedgang i utkoplbart elektrisitetsforbruk i årene 2003/04, økte forbruket tydelig i 2005.

Det kan antas at utkoplbart elektrisitetsforbruk vil ligge på ca. 4 GWh ved ”normale” forhold i kraftmarkedet, for så å gå ned mot 1,5 GWh, ved vedvarende høye strømpriser eller lett tilgang på alternative energikilder.



Pumpekraft Ved Grytten kraftverk blir det pumpet vann opp fra to magasiner som ligger lavere enn regulert vannstand i hovedmagasinet.. Dette forbruket ligger også i Rauma kommune, men er ikke nedberegnet i statistikken og framskrivningene. Pumpekraftforbruket er oppstilt i Tabell 2.5.

Prognose for elektrisitetsforbruk pr. brukergruppe Det er kun foretatt prognoseberegning av elektrisitetsforbruket for husholdning. Dette på grunn av at en anser forbruk per innbygger som et usikkert mål på øvrige brukergrupper. For å anslå forbruksutviklingen på øvrige brukergrupper må en ta utgangspunkt i kommunale planer for etablering og utvikling av næringsliv, landbruk og utvikling av andre energiformer.

Rauma kommunes Energi- og klimaplan, som er under utarbeidelse, vil formodentlig være et egnet verktøy til dette.

3.2.2 Biobrensel

Brensel basert på biomasse er lite utbredd i Norge med ett unntak, vedfyring. Vedfyring har den lengste tradisjonen til oppvarming av boligareal i landet og den vil brukes videre som oppvarmingsformål. Tidligere ble også ved brukt som innsatsmiddel i industrien, noe som er avsluttet i dag. Andre biobrenselprodukt er flis og briketter. I andre land er dette energibruk som er utbredd, eksempelvis i Sverige. Tidligere omtalte prosjekt i Rauma Kommunes regi, er basert på fastbrensel og et av alternativene er biomasse som briketter/flis og avfallsvirke. Det er også beskrevet miljøgevinster som utslipp av karbondioksid, svovel, nitrogengasser og karbonmonoksid, sammenlignet med oljefyring. Lokal forbrenning vil også minske utslipp fra transport av avfall fra kommunen. Markedsprisen for briketter er 400-450 kr/tonn, som tilsvarer ca. 10-11 øre/kWh, ref 2000. Kantrydding gir at kostnadsbilde fra 7-8 øre/kWh opptil ca.15 øre/kWh [7]. Pellets og pelletsovner er i handelen med enhetspriser per ovn, fra ca. kr. 20.000.-.

De mest vanlige biobrenselproduktene er:

- Ved fra skogsvirke er mest vanlig. Rundt 25 % av alle norske bolighus har vedfyring som viktigste oppvarmingskilde. Langt flere har ved som tilleggsoppvarming. Nye vedovner med 2-trinns forbrenning gir en vesentlig høgere virkningsgrad og renere avgasser.

- Brenselflis kan produseres av skogsvirke, avfall fra industrien eller av rivningsvirke. Flis produsert av skogsvirke blir gjerne kalt skogsflis. Flis kan brukes i alle typer fyrkjeler, fra små villakjeler til store anlegg for produksjon av fjernvarme. Flisfyringsanlegg er ofte konstruert slik at varmemengden reguleres gjennom tilførsel av brensel og ikke gjennom tilførsel av luft som for vedovner. Dette gir normalt en renere forbrenning og en høgere virkningsgrad enn for vedovner.

- Brenselbriketter er kvernet eller oppfliset trevirke som er presset sammen til briketter. Brikettene kan brukes som vanlig ved i ovner eller på samme måte som flis i større fyringsanlegg. Markedsprisen for briketter er 400-450 kr/tonn, som tilsvarer ca. 10-11 øre/kWh, ref 2000. Kantrydding gir at kostnadsbilde fra 7-8 øre/kWh opptil ca.15 øre/kWh [7].



- Pellets er det mest foredlede av de faste brenselprodukt innen biobrensel. Enhetspriser i bulksekk for pellets er i 2006 fra ca. 45-54 øre/kWh, ref Norsk bioenergiforening. Internett: www.nobio.no.

3.2.3 Oljeprodukt

Oljeprodukter har en stor andel av tyngre oppvarming i kommunen. Det gjelder oljefyrte kjelanlegg og til dels oljebrennere i husholdning.

3.2.4 Gass

Energibehovene som i dag dekkes av elektrisitet og eller olje, kan blant annet konverteres gass. Med tanke på miljøaspektet kan gass være positivt som alternativ til oljeforbrenning. Anlegg av størrelse som bruker større energimengder for oppvarming, kan ved vannbåren oppvarming være fleksibel mellom flere energibærere også dra nytte av fleksibilitet mellom alternativene.

3.2.5 Total energibruk

Vi har på grunnlag av tilgjengelig materiale for fremskriving av forbruk funnet å måtte avstå fra å fremskrive fossilt brensel. Vi har konsentrert oss om elektrisitet som for øvrig er indikator for etterspørsel etter energi i kommunen. Det vil si at konvertering mellom energikilder kan endre bildet over tid. Det er derfor fornuftig å se på faktisk forbruk av elektrisitet fremover og søke å finne pålitelige statistikk for øvrige energikilder. Dette for å få et bedre grunnlag for prognoser for alle energikilder.

Elektrisitetsbruk i årene 2002 og 2003 har gått ned, ref tabell for kjelkraft. Det eksisterer ikke pålitelig statistikk for forbruk av ved/olje i perioden. Det antas at forbruket av fossilt brensel har økt i denne perioden, da prisen på elektrisitet har økt betraktelig.

3.3 Forventet utvidelse av eksisterende infrastruktur

3.3.1 Elektrisitet

Elektrisitetsnettet utvikles i henhold til lokal kraftsystemplan. Denne er revidert i løpet av 2005 for å gi et godt planverk for eventuelle tiltak i nettet som følge av utviklingen i elektrisitetsforbruket. Lokal kraftproduksjon og forbrukerprofiler i kundemassen er lagt inn i planverket. For å oppnå en best mulig og samfunnsnyttig utbygging av elektrisitetsnettet og alternative energikilder for kommunen må kundene og kommunen ha et bredt og godt samarbeid. Det dreier seg om at aktører og kunder tilkjennegir sine planer for Rauma Energi AS og Rauma kommune, slik at disse kan bearbeides og eventuelt samordnes til alles beste. Det er vesentlig å unngå overinvesteringer og løsninger som er fordyrende. Punktene i denne utredning skal peke på alternativer som er nyttig for næring og innbyggere i kommunen, samt at aktører kan se muligheter i kommunen.

3.4 Forventet etablering av nye energianlegg

3.4.1 Vindkraft Det er ikke etablert vindkraft i kommunen. Markedsavdelingen i Rauma Energi AS har gjennomført et prosjekt med målinger for å registrere vindforhold. Vindmålere, trykkmålere og temperaturfølere ble plassert i eksisterende mast hos Norkring ved Mjelva. Prosjektet ble avsluttet løpet av 2008, og en har ikke gått videre med planer om konsesjonssøknad.



3.4.2 Distribusjonsnett for gass, gassrør

Det foreligger ingen kjente planer om nett for distribusjon av gass. Det vises til muligheter som er beskrevet i prosjektet om fjernvarme basert på fastbrensel. Distribusjonsnett for naturgass krever større investeringer og er omfattende. En gassløsning kan tenkes for større forbrukere som kan gå inn på løsning med kortere føringer og med et gassdeponi i nærhet av forbrukssted, eksempelvis ett i sentrum og ett i Øran området.

3.4.3 Vannkraft

Som nevnt i pkt. 2.6 om lokal energiproduksjon er det kjent at det er planer for utvidelse av elektrisitetsproduksjon i kommunen. Det dreier seg om utvidelse i eksisterende anlegg og nye prosjekter med en økning i ytelse på ca. 26 MW, se tabell 2.13.



3.5 Andre faktorer som betyr noe for utvikling av energibruk Energipriser i Norge for elektrisk energi er som vist i tabell 2.3 sterkt økende de siste år. Er dette et varig nivå for Norge? En kan trekke sammenligninger med priser i Norden og landene i Nord-Europa, som vi fysisk er i krafthandel med. Der er ikke prisene lavere og utviklingen kan antas jevnes ut i forhold til utvekslingskapasitet.

Folketallsutvikling i Rauma er ikke positiv og det vil være påvirkende for energibruk i husholdninger og næring. Tendensen er også en sentralisering til tettbygde strøk og da står valget mellom Åndalsnes by eller omkringliggende byer. Denne trenden er ikke undersøkt i denne utredningen.

Endringer i lokalt næringsliv og muligheter for tiltrekking av arbeidstakere og rammevilkår som påvirker lokalisering av virksomhet i kommunen.

Endring i boligstruktur som fortettet utbygging kan påvirke varmeløsinger for brukerne og gir muligheter for stordriftsfordeler som i eksemplet med gass. Det vil også kunne brukes vannbåren varme som fellesløsning. Gassløsning er raskere og har større effekt lokalt i boenheten enn vannbåren varme som krever store volum varmtvann, og som må pumpes rundt til enhver tid.

Muligheter for gass, kan bli påvirket av utviklingen av priser på strøm, olje og aktiviteten som er beskrevet i pkt. 3.2.4. Trender og volum av gassbruk i regionen kan påvirke større forbrukere til å adoptere planer som medfører konvertering til gass. Dette gjelder spesielt for byggeiere som må ta beslutning om å sette inn ny kjel for olje/elektrisitet eller gå over til kjel for gass/elektrisitet.

3.6 Utvikling i kommunen

3.6.1 Boligbygging

I henhold til lovverket kan kommunen pålegge boligbyggere å utføre i tilpasninger som gir energisparing. Eksempel kan være forberedelser i byggeprosessen for vannbåren varme. Et annet er eksempelvis å prosjektere inn energibærer inn i byggefelt eller inntil næringsområdet som fjernvarme eller gassdistribusjon. Da styrer kommunen større deler av energibruken til et geografisk område. Dette kan være hensiktmessig dersom analyser viser at det er minimal økonomisk risiko. Derimot kan det være en stor hemsko i fremtid for boligeier dersom fremtid gir et negativt utfall. Derfor bør graden av styring ligge på et nivå som sammen med profesjonell rådgivning for utbygger gir valgmuligheter og fleksibilitet. Gass kan gi svært god fleksibilitet sammen med elektrisitet, til oppvarmingsformål.

Elektrisitet er svært dominerende for oppvarming på landsbasis, ref tabell 4.4 Oppvarmingsutstyr i boliger på landsbasis. Varmepumper luft/luft bidrar til redusert energibruk i husholdningene, og mindre næringsbygg. Som følge av dette er det installert et stort antall i de senere år, og det vil sannsynligvis fortsette, som en positiv utvikling innen oppvarming av bygg.

3.6.2 Etablering av næringsvirksomhet

Næringslivet i Rauma har hatt ekspansjon og utbygging i løpet av 1980- og 1990- tallet, og med en stille periode på begynnelsen av 2000 tallet. For perioden 2007 til 2010 er det betydelig utvidelse med økt elektrisitetsbehov planlagt for flere bedrifter i Rauma. Utvidelsene krever mindre investeringer til økt overføring av elektrisk energi, og utbyggingene er spredt over et stort geografisk område.



I Åndalsnes sentrum er det ferdigstilt nytt kulturhus for kommunens innbyggere. Energibruk i dette bygget er basert på vannbåren varme med varmebatteri på ventilasjon, radiatorer og gulvvarme. Vannet skal varmes opp med elektrisitet eller olje. Ny reguleringsplan er vedtatt i Kammen-område, dette er regulert til industri og det er under oppføring ett større industribygg, samt under godkjennelse ett større lager. I dette område vil det bli en betydelig økning i energiforbruk.

3.7 Muligheter for å effektivisere og redusere energibruk Det er naturlig at det er kommunen og netteier sammen med næringene, som vurderer behov og muligheter for at innbyggere, næring og offentlig virksomhet har gevinster og synergi ved fellesløsninger eller utnyttelse av eventuell spillvarme.

Industri og næring samt offentlig virksomhet kan også vurdere:

− SD anlegg for energikontroll

− Gass

− Fjernvarme

For boligeiere vil aktuelt alternativ til tradisjonell oppvarming være varmepumpe luft/luft. Forutsetningene for vellykket investering og nytte er forbruk over 20000 kWh/år og relativ åpen løsning i arealet som skal varmes opp. Da kan en profesjonell montasje bidra til fornøyd bruker og besparelse i energibruk.

Andre aktuelle tiltak er styresystemer for el-varmeanlegg med tidsstyring og temperaturovervåking, samt pellets/biobrensel kaminer.

4 FREMTIDIGE UTFORDRINGER OG TILTAK

4.1 Analyse av Mulighetsstudie for fjernvarme basert på fastbrensel. I rapport fra prosjektet ”Fjernvarme basert på fastbrensel” er det beskrevet to alternativer av varmesentralløsninger. Alternativene er flis/brikettanlegg i sentral forbrenning og multibrenselanlegg for brenning av restavfall fra. Disse har relativ stor avstand i resulterende priser for de to alternativene. I tabellen nedenfor er det satt opp alternativene elektrisitet og olje. Prisene for de omtalte alternativ forutsettes fremskrevet til og med 2004 på samme nivå som i 2000. Olje og elektrisitet er beskrevet med dagens nivå. I tabellen kan en se en utvikling som følge av høye kraftpriser. Elektrisitet 2004 er nettleie for utkoplebart forbruk lagt til grunn. Det er imidlertid ikke regnet på gass som alternativ i 2000. Vi har funnet det interessant å se på gasspriser, se pkt 4.2.5, levert Rauma for å måle lønnsomhet:



Fjernvarme prosjekt i Rauma kommunePriser i 2000 og i 2004Ved beregning av elektrisitet er Rauma hallen brukt som eksempel i rapporten fra 2000. Snittpris hittil i år for el og nettleie for kjeltariif er lagt til grunn for 2004. (Utkoplebar nettariff)Elektrisitet 2000* 2002 2003 2004Overføring 4,0 øre/kWh 9,3 øre/kWhKraftpris antatt snitt over året 15,0 øre/kWh 20,01øre/kWh 29,08 øre/kWh 24,77 øre/kWhEffektledd -eksempel* 20-25 øre/kWhEl.avgift 8,6 øre/kWh 9,3 øre/kWh 9,5 øre/kWh 9,67 øre/kWhSum eksl.mva 48-55 øre/kWh* 43,74 øre/kWhDifferanse 00-04 - 6,3 øre kWh

OljeLett fyringsolje levert Rauma 2000 2002 2003 2004Literpris fratrekt rabatt +mva. 2,7 kr/liter 3,63-3,71 kr/liter 3,06-3,81 kr/liter 3,39-4,3 kr/literOljepris med rabatt eks. mva. 36 øre/kWh* 49,3 øre/kWh 50,7 øre/kWh 52 øre/kwHDifferanse pr. år: 1,0 kr/liter 1,0 kr/liter 1,2 kr/literSnittpris fordeling mellom olje og el i 2000: 50 øre/kWh (75% el og 25% olje)

Fastbrensel ref 2000*: 2000 2002 2003 2004Flis /brikettanlegg ˜ 40-45 øre/kWh* (------------>) (------------>) (------------>)Lønnsomhet mot el: 5,0 øre/kWh 0 øre/kWhLønnsomhet mot olje: - 9 øre/kWh 4 øre/kWh 6 øre/kWh 7 øre/kWh

Multibrenselanlegg ˜ 49-54 øre/kWh* (------------>) (------------>) (------------>)Lønnsomhet mot el: 0 7 øre/kWhLønnsomhet mot olje: - 18 øre/kWh - 5 øre/kWh - 3 øre/kWh - 2 øre/kWh

* Ref rapport Fjernvarme basert på fastbrensel KanEnergi AS, 2000 Tabell 4.1: Fremskrevet lønnsomhet for fjernvarme prosjekt fra 2000 til 2004.

4.2 Aktuelle tiltak for å effektivisere og redusere energibruk

4.2.1 Effektstyring

Elektrisitetsbruken i Rauma kommune er målt og avregnet i henhold til gjeldende forskrifter fra NVE. Det er inndeling i kategoriene husholdning og hytter, teknisk og utkoplbart forbruk. Tekniske tariffer er timemålte dersom forbruket overstiger 100 000 kWh/år. Dette gir netteier og kunde oversikt over strømuttak i nettet og hvordan virksomheten tar ut strøm over døgnet. Kunden kan styre strømuttaket i henhold til nettariffen slik at det gir lavere effektregning, som gir besparelser. Dette gir også gevinst på kraftdelen av strømregningen ved spotprisavtaler, i det at strømmen som tas ut prises på børsen pr. klokketime i døgnet. Høyt uttak i en klokketime gir høyere pris og da kan forbrukere som har mulighet til styring av uttaket jevne dette ut og senke uttak ved døgnets ”dyreste” timer. Det har tradisjonelt vært dyreste timer på formiddag mellom kl. 09.00 – 11.00. Dette gjelder spesielt vinterstid ved lave temperaturer over større deler av landet. Kraftprisen hver klokketime settes hverdag på Nord Pool ASA, og kan sees på Internett. Timene på døgnet med størst forbruk styrer prisen opp og gir samfunnsmessige ulemper. Derfor er effektuttak lønnsomt å minimalisere for kunden. Noe som også gir samfunnsnytte for kraftsystemet.

Nettleie tariffene i Rauma Energi OF5 for næring:

Fastbeløp Energi

vinter øre/kWh

Energi sommer øre/kWh

0-200 kWkr/kW

200-400 kW kr/kW

Over 400 kW kr/kW

8000.- 8,00 8,00 383,00 280,00 208,00

Tabell 4.2: Nettleie priser Rauma Energi AS for 2009



En kunde kan spare ved å styre sitt uttak ved å unngå topper i strømuttaket, og ved å bruke minst mulig volum i vinterhalvåret. Dette kan være en stor utfordring.

Eksempel på effektuttak for næring uten styring:

Effektuttak pr. mnd uten styring

0

50

100

150

200

250

300

jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Snitt

Mnd

kW

Figur 4.1: Eksempel på uttaksprofil i nettet for næringskunde

Dersom samme kunde benytter styring på strømuttaket vil en teoretisk profil se slik ut:

Effektuttak pr. mnd med styring

0

50

100

150

200

250

jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Snitt

Mnd

kW

Figur 4.2: Eksempel på uttaksprofil i nettet for næringskunde med effektstyring



Besparelse i effektuttak er : 44kW * 307,- kr/kW = 13508,- Kr/år.

Kraftprisene i spotmarkedet varierer etter etterspørsel. Prisene er lavest på de varmeste tider av året. Dersom en kan veksle i bruk av energikilder for eksempel til oppvarming, vil det kunne gi besparelser.

4.2.2 Energiøkonomisering, industri og kommunale bygg

Energiøkonomisering (enøk) er et begrep som dekker alt som har med optimalisering av energibruk. Det er ca. 3150 boliger i Rauma kommune (2001) og av disse har ca.96 % elektrisk oppvarming og ca. 84 % har vedfyring i tillegg til elektrisitet.

Industri kan ha energi som innsatskilde direkte i produksjon og som produkt for å kunne utføre produksjon og virksomhet. Optimalisering stiller krav om kjennskap til virksomhet og til midler som tas i bruk. Historisk sett var tradisjonell enøk for husholdninger å senke temperaturen i boligen om natta og kanskje midt på dag når boligen ikke var i bruk. Dette gir gevinst i mindre forbruk av elektrisk energi. Det stilte krav til styresystemer eller manuell styring, som er likeverdig. Hele prosessen til tiltak er viktig fordi det skaper holdninger. I boliger som bygges i dag planlegges dette og tilordnes for energibevissthet. Næringsbygg og offentlige byggeiere har kommet etter, men er ikke like bevisst som privathusholdningene. Eksempler kan være skolebygg med dårlig ventilasjon og vinduer benyttes for lufting. Dette kan da føre til mer bruk av energi da termostater slås inn som følge av temperatursvingning. Det vil si at bevisstgjøring og automatikk gir gevinster.

Eksempel på system for energiøkonomisering i studenthjem i Møre og Romsdal: Systemet ble formelt startet opp 1. jan 2003. I tabellen nedenfor er forbruket i perioden 01.01.03-01.12.03 sammenlignet med forbruket i tilsvarende perioder i årene 2000-2002. Tabellen viser at det hittil i 2003 er registrert en reduksjon i energiforbruk på ca 12 %, som ikke er temperaturkorrigert. Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Sum

Gj. snitt forbruk 2000-2002 [kWh] 90536 89718 89684 66401 57782 33949 30199 32659 48822 64721 80957 77099 762526

Forbruk 2003 [kWh] 82523 71913 71507 51327 51478 33162 25533 30477 42824 60810 67491 589045

Differanse [kWh] 8013 17805 18177 15074 6304 787 4666 2182 5998 3911 13466 96382

Reduksjon 8,9 % 19,8 % 20,3 % 22,7 % 10,9 % 2,3 % 15,4 % 6,7 % 12,3 % 6,0 % 16,6 % 12,6 %

Tabell 4.3: Reelt forbruk i boligkompleks og reduksjon som følge av energikontroll. Kilde: Istad Kraft AS

Økonomiske vurderinger for valg av styresystem

Investeringer for valgt system for energikontroll er kr. 200 000,-. Estimert tilbakebetalingstid på forhånd pr. 2002 var 4,5 år. Med utviklingen i de siste års kraftpriser er faktisk tilbakebetalingstid ca. 3 år. Her ligger usikkerhet i at forbrukstall ikke er temperaturkorrigert. Det gir god lønnsomhet i prosjektet.

Kunden har fått bedre forståelse for energioppføling og styrer sitt forbruk fra driftsenter:

• Enklere hverdag. Driftsansvarlig slipper å gå rundt til alle rom for å justere temperatur på panelovner og styre vifter.

• Brukervennlig web-grensesnitt. Opplæring unødvendig. • Er mer motivert til å gjøre tiltak. Ser at det gir raske resultater.



• Tiltak med å spesifisere energikostnader på studentenes husleiefaktura har også medført motivasjon til redusert energiforbruk også på øvrige bygg.

4.2.3 Varmepumper generelt

En varmepumpe er et miljøvennlig og energieffektivt alternativ for oppvarming av nye og eksisterende boliger. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, og kan gi ut 2-4 ganger så mye energi.

Varmepumpen utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Dermed blir behovet for høyverdig energi redusert med 40 – 80 % i forhold til bruk av konvensjonelle oppvarmingssystemer basert på elektrisitet eller petroleumsprodukter. Den mest aktuelle varmepumpen for eksisterende boliger er en varmepumpe som utnytter uteluft som varmekilde, såkalte luft/luft-varmepumper eller komfortvarmepumper. Disse anleggene har relativt lave investeringskostnader, og vil derfor kunne gi god lønnsomhet, selv i mindre boliger.

Figuren under viser prinsippet for varmepumpen.

Figur 4.3: Prinsippskisse varmepumpe

Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg.

Enova har beregnet lønnsomhet i varmepumper med årsvarmefaktor (virkningsgrad):

• Vann/vann VP: e = 3,3

• Luft/luft VP: e = 2,4

• Luft/vann VP: e = 2,7

Nøkkeltall for varmepumper luft til luft er angitt i Figur 4.4.



Figur 4.4: Her vises CoP-resultat for ulike varmepumper målt under like forhold i laboratoriet. Tallene viser hvor mye varme som avgis i forhold til den elektrisitet som tilføres. Jo høyere CoP-tall, desto bedre.

Tabell 4.4: Sparepotensialet for et godt isolert hus (109 W/K), strømpris 0,75 kr/kWh

[16]

Fordeler:

- Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket

- Lave driftskostnader

- Miljømessig et godt alternativ

Ulemper:

- Høye investeringskostnader.

- Kan også ha høye drift og vedlikeholdskostnader

4.2.4 Varmepumpeløsninger

Tidlig 1990 tallet ble det utført utredninger for varmepumpe fra sjø. Alternativene for plassering var sentrum og Øran området. I utredningene er dette ikke beskrevet i Fastbrensel prosjektet skrevet i rapporten fra KanEnergi AS [7]. I følge Rauma kommune ble prosjektet komplisert og ikke regningssvarende på dette tidspunkt.

I de siste års tørrår med lave magasinfyllinger har utbredelsen av luft til luft varmepumper økt betraktelig. Det ble også satt opp tilskuddsordning for installering av

Ulike luft-luft varme-pumper

Ulike luft-luft varmepumper



energibesparende løsninger i boliger i 2003, som ble håndtert av Enova. Det medførte økt interesse for varmepumper for villa eiere. Statistikk på landsbasis for 2003 fra Norsk varmepumpeforening ble salget av varmepumper tredoblet i 2002 i forhold til året før, og denne utviklingen fortsatte inn i 2003. Totalt antall installasjoner er ca. 50 000 systemer i 2003, og ca. 18 000 søkte tilskuddsordningen i Enova.

4.2.5 Gass

Gass levert i Rauma til større forbruk kan anslås til en pris på 43-45 øre/kWh. Det er kun et anslag. Konkrete prosjekt vil kunne gi eksakte priser ifølge Naturgass Møre AS. Energi til bruker må sees på i hele logistikkjeden grunnet lokal forhold ved kunde og transportmessige forhold fra dagens sentrallager i Sunndalsøra. Det er utviklingen i etterspørsel i kommunen som vil påvirke drift av gasstransport til kunde. Videre vil lokalisering av kundegruppe og nødvendig infrastruktur til enkeltkunde være avgjørende, ved en løsing for fremføring av gass til hver kunde. Et annet eksempel vil være fjernvarmesystem med vannbåren varme, som varmes opp med brensel/varmepumpe og spissvarmes med gass.

4.3 Nasjonale og fylkesplaner Boligbyggingen i Norge har vært basert på elektrisk oppvarming og statistikk viser at boliger har strøm med vedovn eller peis som oppvarmingskilde. Det er få boliger med andre alternativ:



Kombinasjoner av oppvarmingsutstyr i husholdningene. 2001.

Prosent I alt

Enebolig og

våningshus

Rekkehus, tomannsbolig

mv.

Blokk mv.

I alt 100 100 100 100 Elektrisk ovn/varmekabler alene 20 7 25 49 Elektrisk ovn/varmekabler + vedovn/peis1 52 61 57 25

Elektrisk ovn/varmekabler + vedovn/peis + olje/parafinovn 17 24 14 3

Elektrisk ovn/varmekabler + olje/parafinovn 2 2 2 1

Felles sentralfyr/fjernvarme 6 0 3 22 Egen sentralfyr (elektrisk ovn+olje eller elektrisk ovn+olje+ved) +diverse2 1 1 0 0

Egen sentralfyr (olje eller olje+ved) og elektrisk ovn/varmekabler+ diverse2 1 1 0 0

Egen sentralfyr (olje eller olje+ved) og diverse2 ekskl. elektrisk oppvarming 0 0 0 0

Egen sentralfyr (elektrisk ovn+ved eller bare ved) + diverse2 0 0 0 0

Egen sentralfyr (elektrisk ovn) + diverse2 1 1 0 0

Andre uspesifiserte oppvarmingskombinasjoner3 1 1 0 0

1 inkluderer også husholdninger med ved, elektriske ovner/varmekabler

og/eller ESWA, varmelister osv. 2 Diverse omfatter andre typer oppvarmingsutstyr som kommer i tillegg. 3 Omfatter kombinasjoner av utstyr der uspesifisert eller spesifisert annet utstyr

inngår, eller kombinasjoner av utstyr som bare noen få husholdninger har.

Tabell 4.5: Varmeløsninger i boliger i 2001

Kilde: SSB

Nasjonal målsetting er å redusere og å overføre energibruk til fornybare energikilder, varmepumper, alternativ energikilder. Måltallet er 30 TWh innen 2016.

I Rauma viser tallene fra folke og boligtellingen i 2001 at 140 av totalt 3121 boliger har vannbåren varme. Dette er ca. 4,5 % av alle boliger bygget mellom 1901 og 2001.

Tabell 4.6: Antall boliger med vannbåren varme i Rauma fra 1901-2001

1901-1920 21-40 41-45 46-60 61-70 71-80 81-90 91-01 Sum Total1 8 6 25 26 29 24 21 140 3121

Boliger med vannbåren varme i Rauma 4,5 %



Fylkesplaner for energi er vedtatt for perioden 2001-2004.

Pkt. 10.3 Mål, Strategier, Retningslinjer og Tiltak:

1. Energibruken skal baseres på fornybar energi uten utslipp som påvirker Kyotoavtalen i Norge.

2. Fylkeskommunen som energibruker skal legge til rette for vannbåren varme med fornybare energikilder i alle nybygg og vurdere omlegging i eksisterende bygg.

4.4 Aktuelle løsninger For boliger er det i 2005 til 2009 montert ett betydelig antall varmepumper. Rauma Energi AS har en avbetalingsordning på dette, og i perioden 2005 til 2009 er det blitt installert ca. 300 varmepumper. Dette tilbudet virker attraktivt, og det forventes at antall installerte varmepumper, da fortrinnsvis luft/luft, vil øke. I tillegg er det også andre leverandører av varmepumper, uten at en har noe pålitelig statistikk over dette.

4.5 Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativ Fylkesplaner for energibruk og tilrettelegging for fornybare energikilder har i følge Fylkesrevisjonens rapport fra november 2004, delvis blitt fulgt opp [6]. Det er konkludert med tilfredshet over at målsettinger for egne bygg og anlegg delvis har blitt utført. Det mangler derimot korrigering av plan eller innsats for måloppnåelse av å utvikle alternative energikilder eller energiøkonomisering for fylket for øvrig.

I den forbindelse vil vi anbefale at Møre og Romsdal fylke samordner og spiller på lag med netteiere i fylket og kommunene som aktører og regulatorer. Det vil sette fokus på oppgaven samt at aktører kan se et større marked i regionen for større potensiell og gi grunnlag for satsing som for eksempel vindkraft, gass og spillvarme, med eksempel fra Sunndalsøra og fjernvarmenett med spillvarme fra Hydro [10].

Landføring av gass fra Ormen Lange gir et potensial for bruk av gass og tilhørende infrastruktur. Gass har bedre forbrenning enn fyringsolje. Naturgass har mindre utslipp av CO2 og NOx en olje. Utslipp av SO2 og partikler er lik null [11].

Fjernvarme prosjektet i Åndalsnes med forbrenning av trevirke og treavfall vil også kunne gi sekundæreffekt ved opprettelse av arbeidsplasser samt kantrydding i kommunen og mindre transport av avfall ut av kommunen.



5 REFERANSER 1. Forskrift om energiutredninger, NVE, 16. desember 2002

2. Veileder for lokale energiutredninger, NVE, 2003.

3. REN-mal for lokal energiutredning, REN, 2003

4. Kommunedata og fakta fra SSB

5. Kommuneplan for Rauma kommune, Rauma Kommune, 1995

6. Møre og Romsdal Fylke, Fylkesplan 2001-2004 – kap. 10 Klima og Energipolitikk

7. Fjernvarme basert på fastbrensel, mulighetsstudie for Rauma Kommune, KanEnergi, 2000

8. Klimaforhold, graddagsstatistikk, Meteorologisk Institutt

9. Normale energigradtall (Heating degree days) 1960 – 1990 av Bjørn Aune

10. Ormen Lange, Markedsundersøkelse for lokal/regional gassanvendelse i Midt-Norge, Molde Næringsforum

11. Planer for Regional gassbruk, Naturgass Møre AS, 2004

12. Internettsider: www.visitandalsnes.com, www.rauma-energi.no, www.rauma.kommune.no, www.statkraft.no

13. Nordpool ASA, Den Nordiske kraftbørsen for omsetning av elektrisitet.

14. Bygningsnettverkets energistatistikk, Enova, 2003.

15. Kommunal vassdragsplan Rauma kommune.

16. Test varmepumper. Forbrukerrapporten 09-04.



6 VEDLEGG

6.1 Begrep og ordforklaringer Bioenergi/biobrensel Energi basert på ved, flis, bark, skogsavfall, trevirke, torv, halm,

avfall, deponigass. Fornybare energikilder (kort reproduksjonstid).

Deponigass Gass som blir dannet i avfallsdeponi ved anaerob nedbryting (liten tilgang på oksygen). En blanding av metan, karbondioksid (CO2), fukt og andre gasser (i mindre mengder).

Distribusjonsnett Ledningsnettet som fører strømmen fra transformatorstasjoner til forbruker.

Effekt Energi eller utført arbeid pr. tidsenhet, benevning i watt (W).

Energi Evne til å utfør arbeid eller varme, produkt av effekt og tid. Energimengden blir målt i Watt-time (Wh). 1 kWh = 1000 Wh. Finnes i en rekke former: potensiell, kinetisk, termisk, elektrisk, kjemisk, kjernefysisk etc.

Energibærer Fysisk form som energien er bundet i. Energikilder som olje, kull, gass og elektrisitet kan også være energibærere. I bygg kan vann, vanndamp, væsker (som kjølemedium, for eksempel glykol) og luft også være energibærere.

Energikilde Energiressurs som kan utnyttes direkte eller omdannes til en energibærer.

Høylast Tidsperiode med høyt forbruk, og dermed stor ”trafikk” på linjenettet.

Høyspenningsnett Overføringsnett, høyspenningslinjer og -kabler med spenning over 1 kV (vekselspenning). Høyspenningsnettet brukes til å før frem strøm over store avstander. Jo høyere spenningen, desto lavere tap av energi i linjenettet.

Fjern- og nærvarme Større anlegg for produksjon og fordeling av vannboren varme til brukerne (tettsteder, byer etc.).

Fornybare energi Energiressurs som inngår i jorden sitt naturlige kretsløp (sol-, bio- og vindenergi).

Fossile brensel Energi som kommer fra hydrokarbon (olje, kull, gass). Blir produsert over relativt svært lang tid.

Graddag Differanse mellom middeltemperaturen over døgnet (utetemperatur) og den valgte innetemperaturen (ofte 17oC)

Graddagstall Summen av graddager i en periode.

Kogenerering Produksjon av elektrisk kraft med tilhørende prosessvarme (som blir utnyttet i fjernvarmesystem).



Kyoto-protokollen Tidsbestemte utslippsforpliktelser av klimagasser vedtatt under FN sin klimakonferanse i Kyoto i desember 1997. Enda ikke ratifisert og derfor ikke juridisk bindende.

LA 21 Lokal Agenda 21. Utformet under Rio-konferansen i 1992, der lokalsamfunn i hele verden ble oppfordret til å utarbeide en lokal dagsorden for miljø og utvikling i det 21. århundret.

LNG Flytende naturgass (Liquefied Natural Gas).

LPG Flytende propan og butan (Liquefied Petroleum Gas).

Naturgass Fellesbenevnelse på hydrokarbon som vesentlig er i gassfase når den blir utvunnet.

NVE Norges vassdrags- og energidirektorat.

OED Olje- og energidepartementet.

Spenning Elektrisk spenning sier noe om kraften strømmen blir drevet med. Vi kan sammenligne med vann i et rørsystem. Dersom trykket er lavt, er det lite kraft i strålen. En høytrykkspyler spruter ut vannet med stor kraft. Spenningen i en strømkrets minner om trykket i en vannslange. Elektrisk spenning måles i volt. I Norge bruker vi spenning på 230 Volt til de aller fleste formål hjemme og på arbeidsplassen. 1 kV = 1000 Volt.

SSB Statistisk Sentralbyrå.

SFT Statens forurensningstilsyn.

Transformator Apparat som endrer et elektrisk spenningsnivå, fra høy til lav eller omvendt. Et eksempel på dette kan være transformator som omformer spenningen fra høyspent 22 kV til lavspent 230V for boliger.

Vannboren varme Varme (energi) som blir utvekslet mellom varmt og kaldere vann / andre medium og luft; eksempelvis vannrør i gulv.

Vannkraft Elektrisk energi som har utgangspunkt i vannets stillingsenergi (potensielle energi) og blir overført til bevegelsesenergi (kinetisk energi) i f.eks. ei elv.

Varmepumpe Maskin som med tilførsel av elektrisitet transporterer varme fra omgivelsene til et høyere temperaturnivå, der varmen blir avgitt. En varmepumpe gir vanligvis ca. 3 ganger så mye varme som den mengden elektrisitet som blir tilført.

lokal energiutredning rauma kommune · 2014. 8. 28. · rauma energi as 2 sammendrag...

Documents