lokal læreplan i naturfag ved ortun skole overordnet plan ... · • gjøre rede for begrepene...

Lokal læreplan i naturfag ved Ortun skole Den lokale læreplanen er organisert i to deler. Først kommer en overordnet plan der alle kompetansemålene er konkretisert med delmål og plassert inn på de trinnene de er lagt til. Deretter følger en periodisert plan for hvert av de tre årene. Til hvert år hører det et sett med vurderingskjema som inneholder en detaljert oversikt over hvordan ulike delkompetanser og prestasjoner blir vurdert etter karakterskalaen.

Overordnet plan med delmål på de ulike trinn. Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte (Na 1)

8. trinn 9. trinn 10. trinn

Planlegger og gjennomfører undersøkelser med enkle hypoteser

Undersøkelser med mer vekt på forskningsdesign og holdbarhet.

Gjennomfører undersøkelser som skal publiseres som artikkel, digital historie, powerpoint presentasjon eller muntlig mulitimediapresentasjon. Elevene skal ha kompetanse til å kunne velge hensiktsmessig.

• skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler (Na 2)


Rapportskriving i word eller powerpoint, med diagram fra excel. Levering på ITL. Muntlig presentasjon.



• forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen (Na 3)


Fokus på sammenhengen mellom årsak og virkning. Arbeid med vitenskapelig metode.

Tverrfaglig fokus på kildekritikk og hvordan argumentering og uenighet kan bidra til fremskritt innen forskning.

Kompetansemålet i fokus gjennom hele året!

• demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen (Na 4)


Innføring av labrutiner og gjennomgang av sikkerhet.

Ivaretas der det er naturlig! Ivaretas der det er naturlig!

Mangfold i naturen Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding (Na 5)


Lage preparater av dyre- og planteceller. Studere celler og i mikroskop (eks. gjær-, løk-, blodceller). Fotosyntesen som grunnlag for liv og vekst på jorden.

Repetisjon

• gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv (Na 6) 8. trinn 9. trinn 10. trinn

Gjøre rede for vanlig celledeling og kjønnscelledeling.

Gjøre rede for arv og kjønnsbunden arv.

Arvestoff.

• forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien (Na 7) 8. trinn 9. trinn 10. trinn

Darwin, tilpasning til miljø

• forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene (Na 8)


• gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene (Na 9)


Innføring i økologi, skogen som økosystem.

Vann og fjell som ulike økosystem

• observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner (Na 10)


Arbeide med aktuelle interessekonflikter.

• gi eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen (Na 11) 8. trinn 9. trinn 10. trinn

Reindrift, fangst

Kropp og helse Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner (Na 12)


Drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner

• forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom (Na 13) 8. trinn 9. trinn 10. trinn

Immunforsvaret,

• beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer (Na 14)


vaksiner og antibiotika.

• beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen (Na 15) 8. trinn 9. trinn 10. trinn

Kjønnshormoner. Kjønnsmodning. Pubertet. Menstruasjonssyklus.

• forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen (Na16 ) 8. trinn 9. trinn 10. trinn

Forklare hvordan hjernen kommuniserer med resten av kroppen vha. sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet. Kjenne til ulike hormoner, hormonproduserende kjertler og deres plassering og funksjon.

• beskrive fosterutvikling og hvordan en fødsel foregår (Na 17) 8. trinn 9. trinn 10. trinn

Befruktning, fosterutvikling, naturlig fødsel, keisersnitt

• gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges (Na 18)


Kosthold, mosjon, passiv (stillesitting,/aktiv livsstil), PC-, TV-bruk og lignende Eksempler på skader; hjerte- og karsykdommer, fedme, spiseforstyrrelser (anoreksi, bulimi)

• gi eksempler på folkemedisin, blant annet den samiske, og samtale om forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin (Na 19)


Gi eksempler på folkemedisin, blant annet den samiske, og samtale om forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin

• gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan

den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene (Na 20) 8. trinn 9. trinn 10. trinn

Misbruk av alkohol, tobakk, narkotika, medikamenter Eksempler på helseskader; leverskader, kols, sirkulasjonsproblemer, kreft, skader på nervesystemet. Bevisstgjøring (opplysningsvirksomhet i skole og samfunn)

Individuelle valg

Verdensrommet Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg (Na21 ) 8. trinn 9. trinn 10. trinn

Verdensrommet, galakser, solsystemet

Det store smellet og nyere teorier, religiøse forklaringer

• gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet (Na

22) 8. trinn 9. trinn 10. trinn

Optiske teleskoper, radioteleskoper, kunstige satelitter, romsonder, romskip, romstasjoner, robotteknologi

• presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter (Na 23)


Høydepunkter fra romfartens historie

Kriterier for liv

Oppdagelse av andre solsystemer

• beskrive planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av simuleringer og forklare hvordan sol- og måneformørkelse og årstider oppstår (Na 24)


Innsamling og analyse av data og prøver fra andre planeter i vårt solsystem

Tellurium, PC-simulering av solsystem

Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet (Na 25) 8. trinn 9. trinn 10. trinn

Innfører de begrepene som er nødvendig for å forklare

Grunnstoff, kjemiske symboler, atomnummer, periodesystemets

egenskapene som blir studert. For eksempel faseoverganger, agregattilstand, partikkelmodell osv.

oppbygning (grupper, hovedgrupper, perioder, metaller, halv-metaller, ikke-metaller), ulike atommodeller (Bohrs atommodell, elektronskymodellen), elementærpartikler, ioner, ioneforbindelser/salter, molekyler, elektronparbinding, kjemiske reaksjoner, kjemiske formler.

• gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer (Na 26)


Gjør enkle forsøk med syrer (sterke og svake), baser (sterke og svake), pH, indikatorer, nøytralisering.

• undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen (Na 27) 8. trinn 9. trinn 10. trinn

Aktuelt forsøk er koking av vann og forsøk med vanlige stoff fra hverdagen, bruk av natron, sitronsyre, rødkål, salmiakk, eddik i syre-base forsøk.

• planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff (Na 28)


• gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater (Na 29)


Forbrenning av olje, mekanisk og kjemisk rensing etter oljeutslipp, påvise vann og karbon i sukker

• forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes (Na 30)


Karbonets kretsløp, sedimentering/trykk/temperatur/anaerob prosess/lang tid, fossile brennstoffer, energiproduksjon, produkter

• forklare resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon (Na 31)


Sluttet strømkrets, koplingsskjema, likestrøm, elektromagnetisk induksjon, vekselstrøm, Ohms lov, begrepsforklaringer, målenheter

Sluttet strømkrets, koplingsskjema, likestrøm, elektromagnetisk induksjon, vekselstrøm, Ohms lov, begrepsforklaringer, målenheter

• forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare

energikilder (Na 32) 8. trinn 9. trinn 10. trinn

Fornybare: vann/vind/bølge/sol/bioenergi, ikke-fornybare: olje/gass/kull/kjerneenergi, generator, transformator (se Na31) Bruk av elab og Lego

• gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler

og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon (Na 33) 8. trinn 9. trinn 10. trinn

Vei/fart/tid, bruk av legokonstruksjoner for å måle størrelser, målenheter

• gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt (Na 34) 8. trinn 9. trinn 10. trinn

Definisjon av begreper, målenheter, forsøk/beregning av arbeid, forsøk energioverføring, forsøk som viser sammenheng mellom arbeid, energi og effekt ifm. mat

• gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker (Na 35)


Barneseter, sikkerhetsseler, air-bag, sykkelhjelm, div. verneutstyr

• gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene (Na 36) 8. trinn 9. trinn 10. trinn

Lysspekteret, lysbrytning, speiling, øyets oppbygning

Teknologi og design Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet (Na 37)


Lego og teknologi

• teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess (Na 38) 8. trinn 9. trinn 10. trinn

Plast

• gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike (Na 39)


Fasttelefon-, mobiltelefon- og datanett, kommunikasjonssatelitter. Hvordan virker de?

Arbeidsmetoder i naturfag ved Ortun skole Generelt Generelt jobbes det i tråd med prinsippene i forskerspiren, der elevenes egne problemstillinger brukes som utgangspunkt for øvelse i vitenskapelig metode. Dette både på mikronivå (enkelttimer) og makronivå (tverrfaglige samarbeid og prosjektarbeider). Eksperimenter og forsøk kan gjøres i ulike hensikter:

• Bli kjent med utstyr. (Ofte instruerende; mikroskop, datalogger/måleutstyr etc) • Innføring i et nytt emne. • Illustrasjon/demonstrasjon av et fenomen. (høy risiko) • Øving i utforming av forsøk. • "Fasit" i forhold til hypotesetesting. • Modellering. • Repetisjon og testing. • Differensieringsmiddel.

Undervisningen bygges generelt opp etter mønsteret:

1. Gjør og observer det. 2. Les det. 3. Skriv det. 4. Si det.

Der den praktiske delen samt observasjoner (sanseinntrykk) underveis bør legges mest vekt på. Trening i og bevisstgjøring av begrepet observasjon er av stor betydning fra første periode på 8. trinn, i forbindelse med "Laboratoriesertifikat" og "Labteknikker". Derfor skal det legges særlig vekt på dette i oppstart med nytt kull. Logg skrives med hvilke observasjoner som gjøres under gjennomføringen. Bruk av måleinstrumenter i videre forløp er å regne som en forlengelse av menneskelige sanser. Trening i observasjon og forsøksplanlegging kan være et mål i seg selv, men budskapet i hvert enkelt forsøk, må rendyrkes for at koblingen til teoristoffet skal bli tydeligst mulig. For enkelttimer skrives det logg i skrivebok. For større undersøkelser/eksperimenter skrives det rapport digitalt. Det skilles her mellom "logg" og "rapport" på følgende måte. Logg - kortere notater fra enkelttimer, der en kort forsøksbeskrivelse, hypotese, observasjoner og konklusjon noteres. Rapport - lengre arbeid der eksperimentets problemstilling går tydelig frem. Hypotese(r) formuleres, og testmetode forklares trinnvis. Resultater presenteres ved bruk av digitale verktøy. Konklusjon med utgangspunkt i problemstilling, resultater og eventuelle feilkilder. Rapporten kan være skriftlig eller som photostory/film. Publiseres på ITL, GoogleSites, Youtube eller lignende. Det tilstrebes å bruke utforskende metoder og problembasert læring. "Detektivoppgaver" fra læreboken egner seg bra for å øve opp systematikk i planlegging, og identifisering av parametre i forsøk. Ellers kan konseptene Nysgjerrigper og Earth Learning Idea fungere bra som utgangspunkt for utforsking og PBL. Boken "Kule eksperimenter" har en del mindre forsøk som egner seg godt for enkeltøkter.

Hypotetisk-deduktiv metode Illustrasjonen under viser hvordan undervisning med utgangspunkt i elevenes erfaringer, danner utgangspunkt for hvordan man kan gå frem i arbeid med forsøk. Med erfaringer menes det også gitte lekser i forkant av en undervisningsøkt. Hypotetisk-deduktiv metode tar utgangspunkt i forestillinger som eleven bringer med seg til læringsopplegget. Gjennom en hypotese eller kognitiv bro, kobles den nye kunnskapen til det elevene kan fra før, og det skjer en assimilering til elevens kognitive strukturer når hypotesen blir bekreftet. Hvis hypotesen ikke blir bekreftet opplever elevene en kognitiv ubalanse og må foreta en akkomodasjon i sine kognitive strukturer for å gjenopprette kognitiv likevekt. De lager så en ny hypotese som testes mot de nye kognitive strukturene. Slik fortsetter prosessen til den nye kunnskapen kan assimileres i elevenes kognitive strukturer.1

1 Thomassen, Kjell 2008: "Fagdidaktikk naturfag"

Teknologisk undervisningsmetode Metoden tar utgangspunkt i et problem som elevene skal løse. De skal anvende teori på praktiske og målrettede oppgaver og vil få opplevelsen av at teorien kan brukes til noe. Det kan være et større problemområde som løses best ved prosjektarbeid eller mindre oppgaver som kan løses på en time eller to. Begge ovenstående metoder har en ulempe ved at de kan være svært tidkrevende, samt at en del elever har lite erfaringsgrunnlag for hypotesedannelser, og i forhold til å legge en strategi. I slike tilfeller kan en bruke induktiv metode på innledende tema for å gi elevene tilstrekkelig med opplevelser og erfaringer slik at de etter hvert kan fremsette hypoteser.2 Modellering av fenomener blant annet under lenken: Earth Learning Idea. Her finnes undervisningsopplegg i hovedsakelig geologiske emner.

2 Thomassen, Kjell 2008: "Fagdidaktikk naturfag"

Standard gjennomføringer ved Ortun skole. 8. trinn Periode 1 Laboratoriesertifikat. Labteknikker. Periode 1-2 (overgang)

Se på løkceller og blodceller med digitale mikroskop. Ta bilder/film og skrive rapport. Eventuelt lage photostory eller film. Lage utstilling om emnet.

Periode 3 (Artikkel om verdensrommet i samarbeid med norsk?) Bygge kastemaskin

Periode 4 Artikkel om økosystemet i samarbeid med norsk. Karbonsyklus. Kartlegge Ortuvannet og området rundt. Besøk på akvariet.

9. trinn Periode 1 LEGO Mindstorm. FLL Periode 2 Forskerspiren. Større rapportarbeid. Velg egen problemstilling.

Periode 2-3 Dissekere kuøye. Periode 4 Loddesertifikat. Lage stødighetsspill, kjøleskapsvarsler eller lignende.

Plastforming. Design og bygg en liten bil3. 10. trinn Periode 1 Bygge vannrakett. Periode 1-2 Artikkel om evolusjon i samarbeid med norsk.

Besøk på Bergen Museum (Naturhistorisk) Gjennomføre forsøk med hydrokarboner, alkohol og karboksylsyrer. Og detektivoppgaver i sammenheng med dette.

Periode 3 Hvor skal vi lete etter olje? Lage modell av en oljefelle. Destillasjonsprosessen.

Periode 4 BKK "Kraft og spenning" på VilVite Bygg eLab

Hyperkoblingene er å regne for forslag til ressurs. Grunnet periodisering og begrensninger i utstyrsmengde kan det være nødvendig å holde tilpasset tidsplan for noen av klassene.

3 Teknologi- & designboka

Årsplan naturfag 8. trinn Når Kompetansemål

Peri

ode

1 Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte. (Na 1) Gå til vurderingsskjema

Skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler. (Na 2) Gå til vurderingsskjema

Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen. (Na 3) Gå til vurderingsskjema

Demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen. (Na 4) Gå til vurderingsskjema

Undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen (Na 27) Gå til vurderingsskjema

Planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff (Na 28) Gå til vurderingsskjema

Beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding (Na 5) Gå til vurderingsskjema

� Planlegger undersøkelser/forsøk og feltarbeid, lager hypoteser og gjennomfører � Årsak og virkning � Vitenskapelig metode � Rapportskriving og levering på ITL og/eller PowerPoint. � Innføring av labrutiner og gjennomgang av sikkerhet. � Lage preparater av dyre- og planteceller. Studere celler og i mikroskop (eks. gjær-, løk-, blodceller).

Fotosyntesen som grunnlag for liv og vekst på jorden.

Peri

ode

2

Vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet (Na 25) Gå til vurderingsskjema

Undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen (Na 27) Gå til vurderingsskjema

Gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer (Na 26) Gå til vurderingsskjema

� Gjør enkle forsøk. Innfører de begrepene som er nødvendig for å forklare egenskapene som blir studert. For eksempel faseoverganger, agregattilstand, partikkelmodell osv.

� Syrer (sterke og svake), baser (sterke og svake), pH, indikatorer, nøytralisering.

Peri

ode

3

Beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg. (Na 21) Gå til vurderingsskjema

Gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet. (Na 22) Gå til vurderingsskjema

Presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter. (Na 23) Gå til vurderingsskjema

Beskrive planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av simuleringer og forklare hvordan sol- og måneformørkelse og årstider oppstår. (Na 24) Gå til vurderingsskjema

� Verdensrommet, galakser, solsystemet � Det store smellet og nyere teorier, religiøse forklaringer � Optiske teleskoper, radioteleskoper, kunstige satelitter, romsonder, romskip, romstasjoner,

robotteknologi � Høydepunkter fra romfartens historie � Kriterier for liv � Oppdagelse av andre solsystemer � Innsamling og analyse av data og prøver fra andre planeter i vårt solsystem � Tellurium, PC-simulering av solsystem

Peri

ode

4

Forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene (Na 8) Gå til vurderingsskjema

Gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene. (Na 9) Gå til vurderingsskjema

Observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner. (Na 10) Gå til vurderingsskjema

Gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon. (Na 33) Gå til vurderingsskjema

Ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet (Na 37) Gå til vurderingsskjema

� tverrfaglig med samfunnsfag om jordens historie, og indre og ytre krefter. � Økologi � Skogen som økosystem. � Tverfaglig med matematikk om veg, fart, tid . Bruk av legobiler.

(Na 1) - planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte

(Na 2) - skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler (Na 3) - forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare

hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen

Karakter Vurderingskriterier Side Kan Kan bruke begrepet observasjon om en måling eller en hendelse. 86-87 Kan bruke begrepet hypotese om påstand eller gjetning. 86-87 Kan gjennomføre en forsøksbeskrivelse for å teste en hypotese. 102-103 Kan vise frem et måleresultat. 90-91

2

Kan bruke tall i en presentasjon. 90-91 Kan formulere en hypotese. 86-87 Kan finne en fremgangsmåte for å teste en hypotese. Kan bruke begrepet variabel om det som kan påvirke testresultater.

90-91

Kan bruke begrepet usikkerhet/feilkilde i forhold til måling. 90-91 Kan finne feilkilder ved en test. 90-91 Kan presentere måleresultater i en tabell eller at diagram. 90-91

3

Kan bruke riktige størrelser og enheter i en presentasjon. 92-93 Kan formulere en hypotese med begrunnelse for denne. 86-87 Kan finne en fremgangsmåte for å teste en hypotese, og beskrive denne nøyaktig.

88-89

Kan identifisere variabler for en test av hypotese. 90-91 Kan finne feilkilder ved en test, og begrunne hvordan de kan påvirke resultatet.

90-91

Kan presentere måleresultater på flere ulike måter. 90-91

4

Kan bruke riktige størrelser og enheter i en presentasjon, og begrunne viktigheten av dette.

92-93

Kan finne flere alternative fremgangsmåter for å teste en hypotese.

88-89

Kan identifisere variabler for en test av hypotese og finne måter å kontrollere disse på.

90-91

Kan finne metoder for å redusere usikkerhet ved målinger. (for eksempel gjennomsnitt)

90-91

Kan presentere måleresultater på flere ulike måter og begrunne valg av presentasjonsform.

90-91

Kan forklare hvorfor en hypotese aldri kan bevises. 86-87

5

Kan forklare hvordan en hypotese kan styrkes gjennom testing. 86-87 Kan finne flere alternative fremgangsmåter for å teste en hypotese, og begrunne valg av foretrukket måte.

90-91

Kan beskrive hovedtrinnene i den naturvitenskapelige arbeidsmåten.

1. Observasjon og måling. 2. Spørsmålsformulering. 3. Hypoteseformulering. 4. Planlegging og gjennomføring av testing. 5. Resultatets konsekvens for hypotesen. 6. Flere tester og forsøk.

94-95

Kan forklare viktigheten av nøyaktige beskrivelser av hypoteser, tester og resultater.

94-95

6

Kan forklare viktigheten av publisering av hypoteser, tester og resultater.

94-95

(Na 4) - demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen

Karakter Vurderingskriterier Side Kan

2 3

Kan faresymbolene for farlige stoffer.

4

5

.

6

(Na 28) - planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff Karakter Vurderingskriterier Side Kan

Kan navnet på noen komponenter som benyttes på laboratoriet. (Gassbrenner, begerglass)

20

Kan tenne på en gassbrenner og justere lufttilførsel. 18-19 Øvelse 3, s.32

2

Kan forklare begrepet "blanding". 24 Kan navnet på de mest brukte komponenter som benyttes på laboratoriet. (Gassbrenner, trådnett, begerglass, reagensglass, treklype, trakt)

20

Kan teknikk for filtrering. 21, 24-25 Kan teknikk for oppvarming med gassbrenner (koking). 21 Kan forklare begrepet "analyse". 22 Kan forklare begrepet "hypotese". 18-19 Kan forklare begrepet "observasjon". 18-19 Kan forklare begrepet "konklusjon". 18-19

3

Kan sammenhengen mellom 1 ml og 1 cm3 21 Kan navnet på de fleste komponenter som benyttes på laboratoriet.

20

Kan teknikk for oppvarming i vannbad for å unngå støtkoking. 21 Kan teknikk for oppsamling av gass. 21 Kan forklare hva som skjer i oppsamlingsprosessen av gass. 21 Kan skrive en rapport med en hypotese, observasjoner og en konklusjon.

18-19

Kan utføre en analyse av matvarer for å finne stivelse, ved å bruke jodløsning.

22 Øvelse 4, s.32

Kan forklare begrepet "mekanisk blanding". 24-25 Kan gi eksempel på en mekanisk blanding. 24-25 Kan skille en mekanisk blanding ved filtrering. 21, 24-25

4

Kan teknikk for kromatografi. 25 Øvelse 6, s.33

Kan forklare begrepet "løsning". 24-25 Kan gi eksempel på en løsning. 24-25 Kan teknikk for destillasjon. 24-25 Kan forklare hva som skjer i destillasjonsprosessen. 24-25 Kan skille en løsning ved destillasjon. Øvelse 5, s.33

5

Kan forklare begrepet "inndamping". 25 Kan forklare begrepet "kokepunkt" som temperaturen der væske går over til gass.

24-25

6

Kan gi noen eksempler på hvordan filtrering og destillasjon kommer til nytte for samfunnet, gjennom avsalting av sjøvann.

26-27

Side 18 - 27 i Eureka 8 kapittel 1

(Na 5) - beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding Karakter Vurderingskriterier Side Kan

Kan fortelle i korte trekk hva som er særegent hos en dyrecelle. 76-77 Kan fortelle i korte trekk hva som er særegent hos en plantecelle. 58-59 Kan fortelle hva som dannes under fotosyntesen. 60-61

2

Kan fortelle hva som dannes under celleånding. 68-69 78-79

Kan forklare hvordan en celle er bygget opp med membran og cellekjerne.

38-39

Kan forklare med ord hva fotosyntesen er. 60-61

3

Kan forklare med ord hva celleånding er. 68-69 78-79

Kan forklare forskjellen på en dyrecelle og en plantecelle. 58-59 76-77

Kan forklare hvordan en celle er bygget opp med de viktigste organeller.

58-59 76-77

Kan forklare fotosyntese med ord og sette opp reaksjonsligningen. 60-61 Kan forklare celleånding med ord og sette opp reaksjonsligningen. 68-69

78-79

4

Praktisk kompetanse: Kan lage et preparat av celler, og vise frem ved å bruke mikroskop.

36-37 +Timer

Kan forklare hvordan en celle er bygget opp med alle organeller og hvilken funksjon noen av disse har.

58-59 76-77

Kan forklare hva anaerob og aerob forbrenning og forskjellen på disse.

78

Kan forklare formlene for de ulike delene i reaksjonsligningene for fotosyntese og celleånding.

• Druesukker, C6H12O6

• Vann, H2O • Karbondioksid, CO2

• Energi, sollys/varme

Viten.no

5

Kan forklare sammenhengen mellom fotosyntese og celleånding. 68-69 Kan forklare hvordan dyre- og planteceller kan ha oppstått. ITL

40-41

6

Kan forklare hvilke funksjoner celleorganellene har. • Cellevegg • Cellemembran • Cellevæske • Grønnkorn, klorofyll • Saftrom • Mitokondrier • Kjerne, DNA

58-59 76-77 Viten.no

(Na 25) - vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet. Karakter Vurderingskriterier Side Kan

Kan de tre tilstandene, fast stoff, væske og gass. 90-93 Vet at stoffer kan gå fra en tilstand til en annen. 92

2

Vet at atomer er de minste "byggesteinene". 102-103 Kan forklare forskjellen på fast stoff, væske og gass, med begreper som flytende, damp, gass og lignende.

90-93

Kan forklare overgangen mellom tilstandene. 92 Kan gi eksempel på stoffer i ulike tilstander. 90-93 Kan forklare uttrykket "sublimere". 93 Kan gi et eksempel på stoffer som sublimerer. 93 Kan forklare at et atom er "byggesteiner", som alle stoffer er bygget opp av.

102-103

Kan forklare at et molekyl består av flere sammensatte atomer.

102-103

3

Kan forklare at et grunnstoff består av kun èn type atomer. 106-107 Kan forklare forskjellen på fast stoff, væske og gass, med begreper som form og volum.

90-93

Kan forklare forskjellen på fast stoff, væske og gass, med partiklenes plassering og bevegelse.

90-93

Kan forklare overgangen mellom tilstandene med begrepene; smelte, fordampe, kondensere og størkne.

92

Kan forklare begrepet "diffusjon". 96-97 Kan forklare begrepet "osmose". 96-97 Kan forklare forskjellen på smelting og oppløsning. 95 Kan forklare hva massetetthet er. 98-99 Kan forklare og tegne hvordan et atom er bygget opp med protoner, nøytroner og elektroner.

102-103

Kan forklare at en kjemisk forbindelse består av flere ulike

atomer er. 106-107

Kan forklare at et ion er et elektrisk ladd atom. 106-107

4

Kan forklare det periodiske system som en oversikt over grunnstoffene.

106-107

Kan forklare forskjellen på fast stoff, væske og gass, med partikkelmodellen.

90-95

Kan forklare overgangen mellom tilstandene med partikkelmodellen.

90-95

Kan regne ut massetetthet når masse og volum er oppgitt. 98-99 Kan forklare ulike grunnstoffers egenskaper (vekt og atomnummer) ut fra grunnstoffenes periodesystem.

106-107

Kan skrive og uttale systematiske navn på kjemiske forbindelser.

108-109

5

Kan forklare og tegne hvordan et atom er bygget opp med protoner, nøytroner og elektroner med utgangspunkt i atomnummer.

6

Kan forklare atomers kretsløp som byggesteiner i forskjellige molekyler.

104-105

(Na 26) - gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer

Karakter Vurderingskriterier Side Kan Kan forklare at en indikator viser om en løsning er syre eller base.

130-131

Vet at en syre smaker surt. 130-131 Vet at en base smaker bittert. 130-131

2

Kan faresymbolet for etsende stoff.

Kan gi eksempler på indikatorer. 130-131 Kan forklare at pH-skalaen viser hvor sure eller basiske syrer og baser er.

132-133

Vet at en sur løsning har pH lavere enn 7. 132-133 Vet at en basisk løsning har pH høyere enn 7. 132-133 Vet at en nøytral løsning har pH 7 132-133

3

Kan avgjøre om en løsning med en gitt pH er sur, nøytral eller basisk.

132-133

Kan forklare flere egenskaper til syrer. 130-131 Kan gi eksempler på bruk av syrer i hverdagen. 136-137 Kan forklare flere egenskaper til baser. 130-131 Kan gi eksempler på bruk av baser i hverdagen. 138-139

4

Kan forklare hvordan en syre og en base nøytraliserer hverandre.

130-131

Kan forklare at konsentrasjonen avgjør om en syre eller base er etsende.

134

5

Kan regelen SIV om blanding av syre og vann. 134 Kan forklare hva som kalles sur nedbør. 136-137

6

Kan forklare hvorfor kalk kan brukes til å nøytralisere surt vann i en innsjø.

138-139

(Na 21) - beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg (Na 24) - beskrive planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av simuleringer og forklare

hvordan sol- og måneformørkelse og årstider oppstår

Karakter Vurderingskriterier Side Kan Kan fortelle at universet er bygd opp av stjerner og galakser. 2 Kan navngi noen planeter i vårt solsystem. Kan navngi alle planetene i vårt solsystem. Kan fortelle hvordan planetene beveger seg rundt solen. Kan fortelle om noen forskjellige typer galakser Kan fortelle om noen forskjellige typer stjerner.

3

Kan fortelle noe om en stjernes utvikling fra gass og støv til svarte hull/hvite dverger

Kan fortelle om stjerners utvikling fra gass og støv til svarte hull/hvite dverger.

Kan fortelle om størrelser og avstander i universet. Kan gi en kort forklaring på hvordan solen vår er bygd opp. Kan gjøre greie for ulike tanker om universets fremtid. s. 192 Kan kort gjøre greie for hva som skjedde i Big Bang. Kan fortelle om de fire typene galakser og størrelsen på galaksene.

Kan gi en beskrivelse av vårt eget solsystem med planetnavn og plassering.

Kan fortelle om de fire hovedtypene av stjerner. Kan fortelle hva et lysår er. Kan til en viss grad forklare hvorfor vi har årstider ved hjelp av illustrasjoner.

4

Kan til en viss grad forklare hvordan sol-og måneformørkelser oppstår ved hjelp av illustrasjoner.

Kan fortelle om hvordan solen bruker hydrogen som drivstoff. Kan forklare hvorfor vi får måne- og solformørkelser ved hjelp av tegninger og tekst.

s. 182-183

Kan fortelle om teorier som støtter tanken om Big Bang. s. 194-195

Kan forklare hvordan jordaksen er med å påvirker årstidene. s. 180-181

Kan med eller uten digitale hjelpemiddel simulere solsystemet vårt med planeter og solen, og forklare hvordan planetene beveger seg i forhold til solen.

6 5

Kan grunngi hvorfor kosmisk bakgrunnstråling støtter teorien om Big Bang

(Na 22) - gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet” (Na 23) - presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger

muligheter for liv på andre planeter

Karakter Vurderingskriterier Side Kan 2 Kan nevne noen hjelpemidler vi har for å utforske

verdensrommet.

Kan navngi flere instrumenter som blir brukt i utforskingen av verdensrommet og forklare bruken av minst ett av dem.

3

Kan nevne noen viktige hendelser i romfartens historie. Kan navngi og forklare bruken av noen ulike instrumenter som blir brukt i utforskingen av verdensrommet.

Kan si noe om hvilke instrumenter som blir brukt for å lete etter liv i verdensrommet.

4

Kan fortelle om noen av de viktigste hendelsene i romfartens historie

s. 209

Kan fortelle kort om historien bak teleskopet, forklare hvordan vi bruker ulike instrumenter i utforskingen av verdensrommet, inkludert spektroskop og romteleskop.

Kan forklare hvorfor vi har utviklet instrumenter for å utforske verdensrommet, og hvilken nytte vi har av denne forskningen i hverdagen.

5

Kan fortelle om de viktigste hendelsene i romfartens historie. s.209 Kan fortelle kort om historien bak teleskopet, forklare hvordan vi bruker ulike instrumenter i utforskingen av verdensrommet, inkludert spektroskop og romteleskop.

Kan forklare hvorfor det var viktig for land å være tidlig ute i forhold til romteknologi.

6

Kan trekke slutninger i forhold til liv på andre planeter med utgangspunkt i kunnskaper vi har om størrelsen på universet og hva som skal til for å lage liv.

(Na 8) - forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene Karakter Vurderingskriterier Side Kan

Kan dele inn jorden i kjerne, mantel og jordskorpe. 218-219 Kan dele inn jordskorpen i kontinentalskorpe og havskorpe. 218-219

2

Kan med utgangspunkt i verdenskart fortelle om tegn som tyder på at jordskorpen beveger seg.

220, 224

Kan dele inn jordskorpen i kontinentalskorpe og havskorpe og fortelle om forskjellen på disse.

218-219

Kan forklare "platetektonikk" som bevegelse av jordskorpeplater.

220-221

3

Kan forklare hvordan jordskorpeplatene beveger seg i forhold til hverandre.

220-221

Kan forklare hvordan plategrenser kan oppdages. 220-221 222-223

Kan forklare hvordan fjellkjeder blir til. 222-223 Kan forklare årsaken til at jordskorpeplater beveger seg. 224-225

4

Kan gi eksempler på tegn som tyder på at jordskorpen beveger seg.

240-241

Kan ved hjelp av illustrasjoner forklare hvordan jordskorpen har forandret seg fra Pangea til i dag.

224-225

5

Kan forklare hvorfor enkelte områder er mer utsatt for vulkansk aktivitet og jordskjelv enn andre områder.

220-221 222-223

Kan forklare hvordan teorien om platetektonikk har oppstått, og bakgrunnen for dette.

240-243

6

Kan forklare hvordan jorden har endret seg fra Pangea til i dag, ved hjelp av teorien om platetektonikk, og tegn som støtter denne teorien.

224-225 240-243

(Na 9) - gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene

Karakter Vurderingskriterier Side Kan Vet hva et økosystem er. 250-251 Kan gi et eksempel på et økosystem. 250-251 Vet hva biotiske faktorer er. 250-251 Kan gi et eksempel på biotiske faktorer. 250-251 Vet hva abiotiske faktorer er. 250-251 Kan gi et eksempel på abiotiske faktorer. 250-251 Vet hva en tilpasning er. 252-253 Kan gi et eksempel på en tilpasning. 252-253 Vet hva en næringskjede er. 256-257 Kan gi et eksempel på en næringskjede. 256-257 Vet hva et næringsnett er. 256-257

2

Vet hva en næringspyramide er. 258 Kan gi flere eksempler på økosystemer. 250-251 Kan gi flere eksempler på biotiske faktorer. 250-251 Kan gi flere eksempler på abiotiske faktorer. 250-251 Kan gjøre rede for planter sine behov. (Trenger for å leve) Kan gjøre rede for dyr sine behov. (Trenger for å leve) Kan gi flere eksempler på tilpasninger. 252-253 Kan gi flere eksempler på en næringskjede. 256-257 Kan gi et eksempel på et næringsnett. 256-257

3

Kan gi et eksempel på en næringspyramide. 258 Kan bruke faglig språk om de biotiske faktorene. (Produsenter, konsumenter og nedbrytere)

254-255

Kan forklare sammenhengen mellom de fire delene i økosystemet. (Produsenter, konsumenter, nedbrytere og abiotiske faktorer)

254-255

Kan gjøre rede for klimaet sin betydning for økosystemet. 250-251 Kan gjøre rede for konkurransen mellom organismer, som biotisk faktor.

250-251

Kan forklare sammenhengen mellom tilpasning og miljø. 252-253 Kan gi eksempler på nedbryterkjeder. 256-257 Kan forklare hvordan næringskjeder er bygget opp. 256-257

4

Kan forklare hvordan næringsnett er bygget opp. 256-257 Kan forklare på hvilken måte organismer er avhengige av hverandre i et økosystem.

254-255

Kan forklare energioverføringene mellom trinnene i en næringspyramide.

258-259

Kan forklare energitap i en næringspyramide. 258-259

5

Kan forklare sammenhengen mellom næringskjeder og næringsnett.

256-257

Kan forklare stoffsirkulasjon gjennom økosystemet. 258-259 Kan forklare energistrøm gjennom økosystemet. 258-259

6

Kan forklare begrepet "bæreevne" i sammenheng med økosystem.

Årsplan naturfag 9. trinn

Når Kompetansemål

Peri

ode

1 ”undersøke kjemiske egenskaper til noen kjemiske stoffer i hverdagen” (Na 27)

”vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet” (Na 25) Gå til vurderingsskjema

� Grunnstoff, kjemiske symboler, atomnummer, periodesystemets oppbygning (grupper, hovedgrupper, perioder, metaller, halv-metaller, ikke-metaller), ulike atommodeller (Bohrs atommodell, elektronskymodellen), elementærpartikler, ioner, ioneforbindelser/salter, molekyler, elektronparbinding, kjemiske reaksjoner, kjemiske formler.

Peri

ode

2

”planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte” (Na 1) Gå til vurderingsskjema

”skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler” (Na 2) Gå til vurderingsskjema

”forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen” (Na 3) Gå til vurderingsskjema

”undersøke kjemiske egenskaper til noen kjemiske stoffer i hverdagen” (Na 27)

”gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene” (Na 36) Gå til vurderingsskjema

� Lysspekteret, lysbrytning, speiling, øyets oppbygning

Peri

ode

3

”beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen” (Na 15) Gå til vurderingsskjema

� Kjønnshormoner. Kjønnsmodning. Pubertet. Menstruasjonssyklus.

”forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen” (Na 16) Gå til vurderingsskjema

� Forklare hvordan hjernen kommuniserer med resten av kroppen vha. sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet. Kjenne til ulike hormoner, hormonproduserende kjertler og deres plassering og funksjon.

”drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner” (Na 12) Gå til vurderingsskjema

� Drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner

”beskrive fosterutvikling og hvordan en fødsel foregår” (Na 17) Gå til vurderingsskjema

� Befruktning, fosterutvikling, naturlig fødsel, keisersnitt

Peri

ode

4

”forklare resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon” (Na 31) Gå til vurderingsskjema

� Sluttet strømkrets, koplingsskjema, likestrøm, elektromagnetisk induksjon, vekselstrøm, Ohms lov, begrepsforklaringer, målenheter

”gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike” (Na 39) Gå til vurderingsskjema

� Fasttelefon-, mobiltelefon- og datanett, kommunikasjonssatelitter. Hvordan virker de?

(Na 25) - vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet. Karakter Vurderingskriterier Side Kan

Kan med utgangspunkt i periodesystemet finne atomsymbolet for et oppgitt stoff.

Kan forklare begrepet atomsymbol. 10-11 Kan forklare hva et grunnstoff er. 8-9 Kan gi et eksempel på et grunnstoff. 8-9 Kan forklare periodesystemet som en oversikt over grunnstoffene. 10-11 Kan forklare hva en kjemisk forbindelse er. 8-9

2

Kan gi et eksempel på en kjemisk forbindelse. 8-9 Kan gi noen eksempler på grunnstoffer. 8-9 Kan gi noen eksempler på kjemiske forbindelser. 8-9 Kan klassifisere grunnstoffer som metaller, halv-metaller og ikke-metaller.

12-13

Kan oppgi noen vanlige egenskaper til metaller (gode ledere, høyt smeltepunkt etc) og ikke-metaller (dårlige ledere, lavt smeltepunkt etc).

12-13 22-23

Kan klassifisere grunnstoffer som fast stoff, væske og gass. 12-13 24-25

Kan oppgi noen stoffers tilstand ved 25◦C. 12-13 Kan forklare hva et proton er. 10-11 Kan forklare hvordan et atom er bygget opp med protoner, nøytroner og elektroner.

10-11

Kan forklare begrepet modell som en forenkling av virkeligheten. 14-15 Kan tegne et atom ved å bruke skallmodellen. 14-15 Kan forklare begrepene periode og gruppe. 16-17 Kan forklare at et atom i utgangspunktet har like mange elektroner som protoner.

20-21

3

Kan forklare at et ion har pluss- eller minusladning. 20-21 Kan reglene for plassering av elektroner i skall. 14-15 Kan åtteregelen. 14-15 Kan forklare hvorfor et ion har pluss- eller minusladning. 20-21 Kan forklare plassering i gruppe med tilsvarende egenskaper og likt antall ytterelektroner.

16-17

Kan forklare plassering i periode med antall elektronskall. 16-17

4

Kan oppgi navn på noen hovedgrupper (alkalimetaller, jordalkalimetaller, halogener og edelgasser.

18-19

Kan forklare grunnstoffenes plassering i periodesystemet med antall protoner i kjernen, og kjemiske egenskaper.

16-17

Kan med utgangspunkt i periodesystemet finne ioneladning. 20-21 Kan oppgi måter et atom kan skaffe seg åtte ytterelektroner på. 14-15 Kan forklare metallbinding (elektronsjø). 22-23

5

Kan forklare elektronparbinding (enkel-, dobbel- og trippelbinding).

24-25

Kan forklare hvorfor et metallion har plusslading og ikke-metaller har minusladning.

20-21

6

Kan forklare sammenhengen mellom grunnstoffers kjemiske egenskaper og antall elektronskall og ytterelektroner.

16-17 20-21



hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen (Na 27) - undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen

Karakter Vurderingskriterier Side Kan Kan bruke begrepet observasjon om en måling eller en hendelse. 86-87 Kan bruke begrepet hypotese om påstand eller gjetning. 86-87 Kan gjennomføre en forsøksbeskrivelse for å teste en hypotese. 102-

103

Kan vise frem et måleresultat. 90-91

2


90-91


3


88-89


90-91


4


92-93


88-89


90-91


90-91


90-91


5


90-91


1 Observasjon og måling. 2 Spørsmålsformulering. 3 Hypoteseformulering. 4 Planlegging og gjennomføring av testing. 5 Resultatets konsekvens for hypotesen. 6 Flere tester og forsøk.

94-95


94-95

6


94-95

(Na 36) - gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene

Karakter Vurderingskriterier Side Kan Kan forklare hvordan skygge oppstår. 107 Vet at lys brytes i overgangen fra luft til vann. 110

2

Kan hvilke farger som er grunnfarger. 118-119 Kan tegne hvordan lys blir reflektert på en jevn overflate. 108-109 Kan bruke begrepene konkav og konveks når vi snakker om en overflate

112-113

Kan tegne en konkav og en konveks linse. 112-113

3

Kan fortelle hvilke to typer sanseceller vi har i øyet. 116-117 Kan tegne og forklare hvordan lys blir reflektert på en jevn overflate.

108-109

Kan forklare hvordan lys reflekteres på en ujevn overflate. 108-109 Kan forklare hva totalrefleksjon er. 111 Kan forklare begrepet brennpunkt. Kan tegne og forklare hvordan en konkav linse bryter lys 112-113 Kan tegne og forklare hvordan en konveks linse bryter lys. 112-113 Kan tegne et øye med hornhinne, pupill, linse, regnbuehinne, netthinne, blodårer og den gule flekken.

115

Kan forklare hvordan lyset brytes gjennom hornhinnen og linsen.

115

Kan forklare forskjellen på staver og tapper. 116-117 Kan forklare hvorfor vi ser forskjellige farger. 116-117 Kan forklare hvorfor en svart gjenstand blir varmere enn en hvit gjenstand i solen

4

Kan forklare hva komplementærfarge er. 118-119 Kan si noe om når vi trenger at et stoff har totalrefleksjon. 111

120-121

Kan bruke begrepene innfallsvinkel og refleksjonsvinkel når en forklarer refleksjon.

108-109

Kan forklare refleksjonsloven. 108-109 Kan forklare hvordan vi kan få ting til å brenne ved hjelp av et forstørrelsesglass.

108-109

Kan forklare brytning av lys med ord som innfallsvinkel, brytningsvinkel og innfallslodd.

108-109 110-111

Kan forklare hvorfor lys brytes når det går fra et stoff til et annet.

110-111

Kan forklare hvordan lyset brytes i øyet til en person som er nærsynt.

112-115

Kan forklare hvordan lyset brytes i øyet til en person som er langsynt.

112-115

Kan forklare hvilke type brilleglass som er nødvendige for personer som er langsynt eller nærsynt.

112-115

Kan forklare hva som er den gule flekkens oppgave. 116-117 Kan forklare hvorfor noen mennesker har vansker med å skille mellom fargene rød og grønn.

116-117

5

Kan gi eksempler på hvordan vi bruker lys i teknologien. 120-121

6

Kan ved hjelp av ulike forsøk vise hvordan lys brytes og forklare dette.

(Na 15) - beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen (Na 16) - forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen

Karakter Vurderingskriterier Side Kan Kan gjøre greie for menneskenes fem sanser. Kan oppgi hjernen som kroppens "datamaskin" eller lignende uttrykk. 60 Kan oppgi ryggmargen som kroppens "hovedkabel" eller lignende uttrykk. 60 Kan skille mellom sentralnervesystem og perifert nervesystem. 60-62 Kan oppgi hormoners betydning for kjønnsutvikling. 76-77

2

Kan navnet på kjønnshormonene (testosteron og østrogen) 76-77 Kan fortelle hvilke to hoveddeler sentralnervesystemet består av. 60 - 61 Kan fortelle hvilke deler hjernen består av. 60 - 61 Kan fortelle hvilke to hoveddeler det perifere nervesystemet består av. 62 - 63 Kan gi eksempel på en refleks. 64 - 65 Kan kort si hva som skjer i hypofysen. 61,

76-77

Kan fortelle hvilke hormonproduserende kjertler vi har i kroppen. 76-77 Kan fortelle hvor adrenalin blir produsert. 78-79

3

Kan fortelle hvor insulin blir produsert. 80-81 Kan tegne nerveceller med aksoner, dendritter og myelin 56 - 57 Kan tegne en synaptisk spalte med bildeforklaringer. 58 - 59 Kan kort gjøre greie for sentralnervesystemets bestanddeler. 60 - 61 Kan gjøre greie for noen av hjernens bestanddeler og dets funksjoner. 60 - 61 Kan fortelle hvordan kroppen er designet for å beskytte sentralnervesystemet. 60 Kan kort gjøre greie for det autonome (ikke viljestyrt) nervesystemet. 62 - 63 Kan kort gjøre greie for det somatiske (viljestyrt) nervesystemet. 62 - 63 Kan gi eksempler på ulike reflekser. 64 - 65 Kan kort gjøre greie for epilepsi. 66 - 67 Kan kort si hva som skjer i hypofysen. 61

76-77

Kan fortelle hvilke kjertler i kroppen som produserer hormoner og hvor i kroppen de ligger.

76-77

Kan forklare hvilken funksjon adrenalin har i kroppen. 78-79

4

Kan forklare hvilken funksjon insulin har i kroppen. 80-81 Kan tegne nerveceller med aksoner, dendritter og myelin, og kan gi en forklaring på hvordan disse delene fungerer og henger sammen.

56 - 57

Kan tegne en synaptisk spalte og forklare hva som skjer der. 58 - 59 Kan gjøre greie for sentralnervesystemet og dets bestanddeler. 60 - 61 Kan gjøre greie for de ulike delene av hjernen og dets funksjoner. 60 - 61 Kan gjøre greie for det perifere nervesystemet med egne eksempler på hvilke muskelbevegelser de to delene styrer.

62 - 63

Kan gjøre greie for det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. 62-63 Kan forklare hva en refleks er. 64 - 65 Kan gjøre greie for epilepsi og hva som er årsakene til denne sykdommen. 66 - 67 Kan gjøre greie for hvilken funksjon de viktigste hormonene produsert i kroppens kjertler har.

76-77

Kan forklare hvorfor adrenalin produseres i kroppen, og hvorfor dette er viktig for oss mennesker.

78-79

5

Kan forklare hvorfor insulin er så viktig for kroppen, og hvordan en manglende insulinproduksjon vil påvirke kroppen.

80-81

Kan forklare sammenhengen mellom sentralnervesystem og det perifere nervesystemet.

56-69

Kan forklare nervesystemets oppbygning fra cellenivå til systemnivå. 56-69

6

Kan forklare sammenhenger mellom nervesystemet og hormonsystemet. Likheter og ulikheter..

56-69 76-81

(Na 17) - beskrive fosterutvikling og hvordan en fødsel foregår Karakter Vurderingskriterier Side Kan

Kan oppgi tegn på at en kvinne er gravid. 152-153 2 Kan oppgi hvor lenge et vanlig svangerskap varer. 152-153 Kan oppgi hvilke forutsetninger som må være tilstede for at det skal skje en befruktning.

148-149

Kan forklare hvorfor menstruasjonen stopper opp ved graviditet. 152-153 Kan oppgi hvilken funksjon morkaken har. 148-149 Kan oppgi at fosterutviklingen foregår i livmoren. 150-151 Kan forklare hva som menes med "at vannet går". 154-155

3

Kan beskrive hvordan fødselen foregår. 154-155 Kan forklare hvordan en eggcelle og en sædcelle "smelter sammen" i egglederen.

148-149

Kan oppgi hva som skjer med kvinnen i de tre periodene. 152-153 Kan oppgi hva som skjer med embryoet/fosteret i de tre periodene.

150-151

Kan forklare forskjellen på et embryo og et foster. 150-151 Kan beskrive hva som skjer ved en flerlingfødsel med flereggede fostre.

152-153

Kan beskrive hva som skjer ved en flerlingfødsel med eneggede fostre.

152-153

Kan beskrive fødselen foregår med de ulike fasene. 154-155

4

Kan forklare hva keisersnitt er og hvorfor dette kan være nødvendig.

154-155

Kan forklare hvordan barnets hjerte og lunger omstiller seg etter fødselen.

154-155

Kan oppgi noen unormale forhold ved fødsler og svangerskap. 156-157

5

Kan forklare hvorfor spontanaborter kan oppstå. 156-157

6

(Na 12) - drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner

Karakter Vurderingskriterier Sidetall Kan X

2

3

4

.

5

6

(Na 31) - forklare resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon Karakter Vurderingskriterier Side Kan

2 Vet at positive og negative ladninger trekker på hverandre. 206-207 Kan gjøre/forklare et forsøk som viser statisk elektrisitet. 206-207 Vet hvilken enhet vi bruker for å måle strøm. 208-209 Kan illustrerer et batteri, et lys og en bryter som er koplet sammen.

210-211

Vet hvilken enhet vi bruker for å måle spenning. 212-213 Vet hvilken enhet vi bruker for å måle resistans. 212-213 Vet hvilket instrument vi bruker for å måle elektrisk strøm, spenning og motstand.

214-215

Kan skrive opp Ohms lov 214-215

3

Vet hvilken enhet vi bruker for å måle effekt. 218-219 Kan forklare hva elementærladninger er. 206-207 Kan bevaringsloven for ladninger. 206-207 Kan forklare hva statisk elektrisitet er. 206-207 Kan forklare hva elektrisk strøm er. 208-209 Kan tegne et koplingsskjema med en batteri, lys og en bryter. 210-211 Kan gjøre rede for kravene for at det skal gå en elektrisk strøm i en krets.

210-211

Kan forklare hva som skjer når vi kopler et batteri til en krets. 210-211 Kan forklare hva spenning er. 212-213 Kan forklare hva resistans er. 212-213 Kan forklare hva som skjer i en motstand når strømmen går gjennom.

212-213

Kan forklare Ohms lov. 212-213 214-215

Kan tegne og forklare hva en seriekopling er. 216-217 Kan tegne og forklare hva en parallellkopling er. 216-217 Kan formelen for å regne ut effekt. 218-219 Vet hva en kWh er. 218-219

4

Kan fortelle om ulike ledere. Kan forklare hvorfor en lyspære lyser Kan tegne og forklare hvordan vi kopler inn en strømmåler og/eller en spenningsmåler i en krets.

214-215

Kan bruke Ohms lov til å regne ut spenning, motstand og strøm. 214-215 Kan forklare hvordan vi får større og mindre resistans ved hjelp av koplingsmåter.

216-217

Kan forklare hvordan vi kan får større spenning ved hjelp av koplingsmåter

216-217

Kan forklare hva effekt er 218-219

5

Kan bruke formelen for å regne ut effekt. 218-219

6

Kan ved hjelp av forsøk regne ut hvor stor motstand det er i en krets. Kan ved hjelp av forsøk finne ut hva som skjer med en krets når motstandene er seriekoplet og parallellkoplet

Årsplan naturfag 10. trinn Når Kompetansemål

Peri

ode

1 ”gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon” (Na 33) Gå til vurderingsskjema

� Vannraketter sammen med matematikk

”gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv” (Na 6) Gå til vurderingsskjema

� Gjøre rede for vanlig celledeling og kjønnscelledeling. � Gjøre rede for arv og kjønnsbunden arv. � Arvestoff.

”forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien” (Na 7) Gå til vurderingsskjema

Peri

ode

2

”gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater” (Na 29) Gå til vurderingsskjema

� Forbrenning av olje, mekanisk og kjemisk rensing etter oljeutslipp, påvise vann og karbon i sukker

”forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes” (Na 30) Gå til vurderingsskjema

� Karbonets kretsløp, sedimentering/trykk/temperatur/anaerob prosess/lang tid, fossile brennstoffer, energiproduksjon, produkter

Peri

ode

3

”gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges” (Na 18) Gå til vurderingsskjema

”gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet ”kan forebygge helseskadene” (Na 20) Gå til vurderingsskjema

”forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom” (Na 13) Gå til vurderingsskjema

”beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer” (Na 14) Gå til vurderingsskjema

”gi eksempler på folkemedisin, blant annet den samiske, og samtale om forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin” (Na 19) Gå til vurderingsskjema

� Kosthold, mosjon, passiv (stillesitting,/aktiv livsstil), PC-, TV-bruk og lignende � Eksempler på skader; hjerte- og karsykdommer, fedme, spiseforstyrrelser (anoreksi, bulimi) � Misbruk av alkohol, tobakk, narkotika, medikamenter � Eksempler på helseskader; leverskader, kols, sirkulasjonsproblemer, kreft, skader på nervesystemet.

Bevisstgjøring (opplysningsvirksomhet i skole og samfunn) � Individuelle valg � Immunforsvaret, vaksiner og antibiotika. Gi eksempler på folkemedisin, blant annet den samiske, og

samtale om forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin

Peri

ode

4

”gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt” (Na 34) Gå til vurderingsskjema

� Vei/fart/tid, bruk av legokonstruksjoner for å måle størrelser, målenheter � Definisjon av begreper, målenheter, forsøk/beregning av arbeid, forsøk energioverføring, forsøk som

viser sammenheng mellom arbeid, energi og effekt ifm. mat

”gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker” (Na 35) Gå til vurderingsskjema

� Barneseter, sikkerhetsseler, air-bag, sykkelhjelm, div. verneutstyr

”forklare resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon” (Na 31) Gå til vurderingsskjema

� Sluttet strømkrets, koplingsskjema, likestrøm, elektromagnetisk induksjon, vekselstrøm, Ohms lov, begrepsforklaringer, målenheter

”forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder” (Na 32) Gå til vurderingsskjema

� Fornybare: vann/vind/bølge/sol/bioenergi, ikke-fornybare: olje/gass/kull/kjerneenergi, generator, transformator (se Na 31)

”gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene” (Na 9) Gå til vurderingsskjema

� Skogen som økosystem.

”observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner” (Na 10) Gå til vurderingsskjema

(Na 34) - gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt

Karakter Vurderingskriterier Side Kan Kan sette opp en energikjede i to ledd. Kan forklare når en gjenstand har stillingsenergi Kan forklare når en gjenstand har bevegelsesenergi.

2

Vet at energi aldri blir borte, men går over til andre former. Kan definisjonen på 1 joule Vet enhetene for arbeid og effekt. Kan gjengi energibevaringsloven. Kan gjengi formelen for stillingsenergi. Kan gjengi formelen for bevegelsesenergi.

3

Kan sette opp en energikjede med flere enn to ledd. Kan forklare med eksempel hvordan stillingsenergi går over til bevegelsesenergi.

Kan forklare hva arbeid er. Kan forklare energibevaringsloven med eksempel. Kan forklare begrepene kjemisk energi, termisk energi, elektrisk energi, fjærenergi, kjerneenergi, vindenergi og bølgeenergi.

Kan forklare begrepet energioverføring. Kan gjøre greie for begrepet energikvalitet Kan gjøre greie for begrepet virkningsgrad. Kan forklare hvilke to måter energi overføres på. Kan bruke formelen for stillingsenergi for å regne ut energien en gjenstand har

Kan bruke formelen for bevegelsesenergi for å regne ut energien en gjenstand har.

4

Kan forklare begrepet effekt. Bruker riktig enheter når en regner på energi, kraft og effekt Kan regne ut arbeid utført på en gjenstand løftet loddrett. Kan regne ut effekten på et bestemt arbeid vi har utført.

5

Kan utføre forsøk som illustrerer hvordan stillingsenergi går over til bevegelsesenergi.

Kan forklare hvordan enheten Joule er satt sammen av ulike andre enheter.

Kan med hjelp av fysikkens lover forklare hvorfor sikkerhetsutstyr beskytter oss i trafikken.

Kan ved hjelp av ulike forsøk forklare energioverganger

6

Kan ved hjelp av forsøk forklare og illustrere begrepet effekt. s. 190-211



hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen

Karakter Vurderingskriterier Side Kan Kan bruke begrepet observasjon om en måling eller en hendelse.

86-87

Kan bruke begrepet hypotese om påstand eller gjetning. 86-87 Kan gjennomføre en forsøksbeskrivelse for å teste en hypotese.

102-103

Kan vise frem et måleresultat. 90-91

2


90-91


3


88-89


90-91


4


92-93


88-89


90-91


90-91


90-91


5


90-91


1. Observasjon og måling. 2. Spørsmålsformulering. 3. Hypoteseformulering. 4. Planlegging og gjennomføring av testing. 5. Resultatets konsekvens for hypotesen. 6. Flere tester og forsøk.

94-95


94-95

6


94-95

(Na 6) - gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv

Karakter Vurderingskriterier Side Kan Kan oppgi DNA sin funksjon. 8-9 Kan oppgi at vekstdeling fører til to datterceller som blir like morcellen

8-9

Kan oppgi at reduksjonsdeling fører til fire datterceller med 23 kromosomer i hver.

10-11

Kan oppgi antall kromosomer i en menneskecelle. 8-9

2

Kan oppgi kjønnskromosomer for mann og kvinne. 8-9 Kan beskrive hvordan vekstdeling foregår. 8-9 Kan beskrive hvordan reduksjonsdeling foregår. 10-11 Kan forklare hva kjønnet formering er. 10-11 Kan forklare hva ukjønnet formering er. 10-11

3

Kan forklare begrepet gen. 14-15 Kan beskrive de ulike fasene i vekstdeling. 8-9 Kan beskrive de ulike fasene i reduksjonsdeling. 10-11 Kan forklare begrepet klon. 10-11 Kan begrepet overkrysning. 20-21 Kan begrepet mutasjon. 20-21 Kan forskjellen på dominante og vikende gener. 14-15

4

Kan forklare et krysningsskjema. 16-17 Kan forklare hvordan en overkrysning kan oppstå. 20-21 Kan forklare hvordan en mutasjon kan oppstå. 20-21

5

Kan tegne et krysningsskjema og forklare dette. 16-17 Kan tegne et krysningsskjema og forklare dette, samt diskutere konsekvenser av de ulike kombinasjonsmulighetene.

16-17 12-13

Kan forklare hvordan en mutasjon kan oppstå, samt diskutere fordeler og ulemper ved dette.

20-21 18-19

6

Kan forklare hvordan en overkrysning kan oppstå, samt diskutere fordeler og ulemper ved dette.

20-21 18-19

(Na 7) - forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien

Karakter Vurderingskriterier Side Kan Kan gi eksempler på ulike arter. 28-29 Kan oppgi en observasjon som utgjør grunnlag for teorien om naturlig utvalg.

30-31

Kan begrepet naturlig utvalg. 30-31

2

Kan begrepet kunstig utvalg. 32-33 Kan forklare hva som skal til for at en gruppe av organismer kalles en art.

28-29

Kan forklare en observasjon som utgjør grunnlag for teorien om naturlig utvalg.

30-31

Kan beskrive evolusjon som en utvikling av en art. 30-31 Kan forklare hva som menes med naturlig utvalg. 30-31 Kan forklare hva som menes med kunstig utvalg. 32-33

3

Kan beskrive en måte nye arter kan oppstå på. 32-33 Kan forklare evolusjon som en tilpasning til miljø. 30-31 Kan forklare ulike observasjoner som utgjør grunnlag for teorien om naturlig utvalg. (Kampen for tilværelsen, ingen er like og egenskaper arves.)

30-31

Kan forklare hvordan naturlig utvalg foregår, òg gi eksempler på dette.

30-31

Kan forklare hvordan kunstig utvalg foregår, òg gi eksempler på dette.

32-33

4

Kan forklare en måte nye arter kan oppstå på. 32-33 Kan forklare ulike måter nye arter kan oppstå på (geografisk isolasjon og feil i celledeling).

32-33

Kan forklare uttrykket den sterkestes rett i sammenheng med naturlig utvalg.

30-31

Kan forklare forskjellen på naturlig og kunstig utvalg. 30-31 32-33

5

Kan forklare hva miljøet har å si for utviklingen av en art. 30-31

Kan diskutere hvordan artsdannelser foregår, og begrunne med kunnskaper om genetisk variasjon.

32-33

6

Kan forklare hva miljøet har å si for utviklingen av en art, samt gi et praktisk eksempel på dette (for eksempel bjørkemåleren).

28-33 Oppgave 4 s. 38

(Na 10) - observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for

framtidige generasjoner (Na 11) - gi eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen (vurderes ikke)

Karakter Vurderingskriterier Side Kan Kan nevne et naturområde som mennesker har påvirket i negativ grad

2

Kan nevne en norsk nasjonalpark Kan kort fortelle hva biologisk mangfold er. Kan nevne ulike naturtyper.

3

Kan nevne flere norske nasjonalparker. Kan forklare biologisk mangfold med begrepene genetisk mangfold, artsmangfold og økosystemmangfold.

Kan fortelle hva Norsk rødliste er. Kan forklare hvilke naturtyper vi har i Norge. Kan forskjellen på en nasjonalpark og et naturreservat. Kan fortelle hva en interessekonflikt er.

4

Kan fortelle om ulike områder der menneskelig påvirkning har vært negativ.

Kan fortelle om naturområder som per i dag er aktuelle i forhold til naturvern og menneskelig påvirkning.

5

Kan komme med argumenter for og i mot at et område skal utnyttes av mennesker.

Kan diskutere argumenter for og i mot at et aktuelt naturområde skal utnyttes av mennesker.

6

Kan komme med forslag til hvordan vi kan endre holdninger til miljøvern i vårt eget nærområde.

s. 241-259

(Na 13) - forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom (Na 14) - beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer

(Na 19) - gi eksempler på folkemedisin, blant annet den samiske, og samtale om forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin

Karakter Vurderingskriterier Side Kan Kan gi eksempler på mikroorganismer. 152-153 Kan oppgi at en infeksjon motarbeides av kroppen immunforsvar.

154-155

Kan oppgi hvilke funksjoner hvite blodceller har. 154-155 Kan oppgi at en vaksine gjør at kroppen blir motstandsdyktig mot et virus.

156-157

Kan gi eksempler på alternativ behandling (akupunktur, homøopati og healing).

158-159

Kan gi eksempler på folkemedisin. 158-159

2

Kan gi eksempler på skolemedisin. 158-159 Kan dele inn mikroorganismer i bakterier og virus. 152-153 Kan forklare forskjellen på bakterier og virus. 152-153 Kan gi eksempler på ulike typer hvite blodceller (eteceller, lymfocytter).

154-155

Kan forklare hva et antigen er. 154-155 Kan forklare hva antistoffer er. 154-155 Kan beskrive hvordan en vaksine fungerer med at svekket virus tilføres kroppen, som da kan lage antistoffer.

156-157

Kan forklare hva som menes med skolemedisin. 158-159

3

Kan forklare hva som menes med alternativ behandling. 158-159 Kan forklare hva en etecelle er og dennes funksjon. 154-155 Kan forklare hva en T-lymfocytt er, og dennes funksjon. 154-155 Kan forklare hva en B-lymfocytt er, og dennes funksjon. 154-155 Kan forklare hva en hukommelsescelle er, og dennes funksjon. 154-155 Kan trinnvis forklare prosessen fra der en etecelle oppdager et virus til der antistoffene binder seg til antigenene.

154-155

Kan forklare forskjellen på skolemedisin og alternativ behandling.

158-159

4

Kan trinnvis forklare hvordan vaksineprosessen foregår fra at kroppen får tilført til hukommelsesceller er dannet.

156-157

Kan forklare forskjellen på en vaksine og antibiotika. 156-157

5

Kan forklare hvordan virkningen av en vaksine kan være forskjellig avhengig av virusets stabilitet i arvestoffet.

156-157

Kan diskutere årsaker til at virkning av en vaksine uteblir, og hvordan bruken av antibiotika kan skape resistente bakterier.

156-157

6

Kan diskutere forskjellen på skolemedisin og alternativ behandling, blant annet med utgangspunkt i den naturvitenskapelige metode.

158-159

(Na 18) - gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges (Na 20) - gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den

enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene

Karakter Vurderingskriterier Side Kan Vet at røyking er usunt for kroppen. Vet at maten en spiser er med å påvirke helsen vår. Vet at nikotin er vanedannende. Vet at kroppen blir sunnere når vi mosjonerer.

2

Kan nevne noen narkotiske stoffer. Kan gjøre greie for noen stoffer kroppen treng gjennom maten vi spiser.

Kan fortelle om hvor mye vann vi trenger hver dag. Kan nevne flere narkotiske stoffer.

3

Kan nevne noen skadevirkninger fra alkoholmisbruk. Kan gjøre greie for stoffene kroppen treng gjennom maten vi spiser.

Kan kort gjøre greie for sykdommen diabetes 2. Kan kort gjøre greie for hvordan vi pådrar oss hjerte -og karsykdommer.

Kan gjøre greie for flere positive sider av å jevnlig mosjonere. Kan gjøre greie for noen skadelige stoffer tobakksrøyk inneholder.

Kan kort gjøre greie for hvilke skader vi kan påføre kroppen ved røyking.

Kan fortelle om sykdommer forårsaket av røyking. Kan forklare hvorfor nikotin er vanedannende. Kan nevne flere narkotiske stoffer og hvilke effekt de har på kroppen.

Kan fortelle hvordan alkoholbruk påvirker kroppen vår.

4

Kan nevne flere skadevirkninger fra alkoholmisbruk Kan gjøre greie for stoffene kroppen treng gjennom maten vi spiser og hvorfor vi trenger disse stoffene.

Kan gjøre greie for hvordan vi kan forebygge sykdommen diabetes 2.

Kan gjøre greie for hvordan vi kan forebygge hjerte -og karsykdommer.

Kan gjøre greie for skadevirkningene ulike narkotiske stoffer har på oss(fysisk og psykisk).

5

Kan forklare hvorfor for stort inntak av alkohol kan være farlig.

Kan diskutere hvorfor alkoholmisbruk er vanlig her i Norge. Kan diskuterer hva som er fornuftig bruk/misbruk av alkohol. Kan diskuterer hvordan vi bør gå fram for å påvirke unge mot røyking og alkoholmisbruk.

Kan diskutere hva som skal til for å ha en sunn livsstil.

6

Kan diskutere hvorfor vi i den vestlige verden er mer utsatt for livsstilsykdommer enn mennesker i andre deler av verden.

s. 145-171 med unntak av sidene 150-159.

(Na 29) - gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater

Karakter Vurderingskriterier Sidetall Kan X Kan skrive en molekylformel. 44-45 Kan sette sammen en kulepinnemodell. 44-45 Kan oppgi hvilke atomtyper hydrokarboner er bygget opp av.

46-47

Kan gi eksempler på hydrokarboner. 46-47 Kan beskrive en egenskap ved hydrokarboner (Brennbarhet, løselighet i vann, kokepunkt).

48-49

Kan gi eksempler på ulike alkoholer. 50-51 Kan gi eksempler på ulike karbohydrater (sukker, stivelse, cellulose)

132-133

2

Kan gi eksempler på ulike karboksylsyrer. 54-55 Kan lage en strukturformel. 44-45 Kan sette navn på hydrokarboner når formel er oppgitt. 46-47 Kan beskrive en enkeltbinding. 46-47 Kan beskrive en dobbeltbinding. 46-47 Kan beskrive et alkan. 46-47 Kan beskrive et alken. 46-47 Kan beskrive flere egenskaper ved hydrokarboner (Brennbarhet, løselighet i vann, kokepunkt).

48-49

Kan oppgi hvilken atomgruppe som finnes i alle alkoholmolekyler.

50-51

Kan gi eksempler på ulike alkoholer, og bruk av disse. 50-51 Kan oppgi hvilken atomgruppe som finnes i alle karboksylsyrer.

54-55

Kan oppgi hvilke atomtyper som finnes i alle karbohydrater.

132-133

Kan beskrive et monosakkarid. 134-135 Kan beskrive et polysakkarid. 134-135

3

Kan beskrive et disakkarid. 134-135 Kan lage en elektronprikkmodell. 44-45 Kan forskjellen på alkaner og alkener. 46-47 Kan forskjellen på enkeltbinding og dobbeltbinding. 46-47 Kan forklare hva som menes med et umettet hydrokarbon.

46-47

Kan sette navn på alkoholer når formel er oppgitt. 50-51 Kan gi eksempler på bruk av etanol (rus, løsemiddel, desinfisering, drivstoff)

52-53

Kan sette navn på karboksylsyrer når formel er oppgitt. 54-55 Kan beskrive et monosakkarid, og gi eksempler på dette. 134-135 Kan beskrive et polysakkarid og gi eksempler på dette. 134-135

4

Kan beskrive et disakkarid og gi eksempler på dette. 134-135 Kan forklare hvordan en ester kan lages av karboksylsyre og alkohol.

5

Kan forklare hvordan karbohydrater brukes av kroppen for å lage energi.

Kan beskrive hvordan karbohydrater brukes av kroppen for å lage energi.

136-139

6

Kan planlegge og gjennomføre forsøk med hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og karbohydrater.

Se under

Forslag til forsøk for Na 29 Modeller av hydrokarboner. Side 64 Hydrokarboner og løselighet i vann. Side 64 Antall C-atomer og vannløselighet for alkohol. Side 66 Lag en ester. Side 69 Påvisning av druesukker. Side 142 Påvisning av stivelse. Side 143 (Na 30) - forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes

Karakter Vurderingskriterier Side Kan Kan oppgi hva olje og gass er dannet av. 74-75 Kan gi eksempler på hvordan olje og gass anvendes til daglig.

2

Kan oppgi at olje og gass består av hydrokarboner. 74-75 Kan forklare hvordan sedimenter av organisk materiale har dannet kildebergarter.

74-75

Kan oppgi noen geologiske forutsetninger for å få dannet olje (kildebergart, reservoarbergart, takbergart, olje- og gassfeller).

74-75

3

Kan beskrive hvordan olje og gass ligger "fanget" under en takbergart.

74-75

4

Kan beskrive hvordan olje og gass siver opp fra kildebergartene, og kan fanges av olje- og gassfeller under en takbergart.

74-75

5

Kan forklare hvordan de geologiske forutsetningene står i sammenheng med hverandre for at det skal kunne dannes olje og gass.

74-75

6

Kan sette dannelse av olje og gass i sammenheng med oppbundet solenergi gjennom fotosyntesen.

(Na 31) - forklare resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon Karakter Vurderingskriterier Side Kan

2 Kan fortelle hva som får en turbin til å rotere i et vannenergiverk.

Kan kort fortelle hvordan et vannenergiverk fungerer. Kan kort forklare hva en magnet er.

3

Kan kort forklare hva en spole er. Kan fortelle hva en turbin er Kan fortelle hva en generator er. Kan tegne og forklare hvordan en magnet fungerer. Kan tegne og forklare hvordan en spole er bygd opp.

4

Kan gi eksempel på ulik bruk av induksjon i teknologien. Kan gjøre greie for hvordan vi produserer elektrisitet i et vannenergiverk.

Kan gjøre kort greie for hvordan vi produserer elektrisitet i solceller.

Kan forklare hvordan vi kan lage induksjonsstrøm ved hjelp av en magnet og en spole.

Kan forklare hvordan vi kan øke den induserte spenningen i en spole.

5

Kan forklare hva vekselspenning er.

6

Kan ved forsøk forklare og vise hvordan vi induserer strøm. s. 212-225

(Na 32) - forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Karakter Vurderingskriterier Side Kan 2 Kan si noe om forskjellen på fornybar og ikke fornybar energi.

Kan kort fortelle om forskjellen på fornybar og ikke fornybar energi.

Kan nevne noen fornybare energikilder. Kan nevne noen ikke fornybare energikilder

3

Kan fortelle hva et vannmagasin er. Kan kort forklare hvordan vi lager elektrisk energi i et vannverk.

Kan gjøre greie for forskjellen på fornybar og ikke fornybar energi.

Kan gi flere eksempler på fornybare og ikke fornybare energikilder.

Kan gjøre greie for begrepet fisjon. Kan gjøre greie for begrepet fusjon.

4

Kan kort fortelle om hvordan vi lager elektrisk energi ved hjelp av olje, kull og gass.

Kan gjøre greie for hvordan vi lager elektrisk energi ved hjelp av olje, kull og gass..

Kan tegne og forklare hvordan vi lager elektrisk energi i et vannverk og/eller en vindmølle

Kan forklare hvordan vi lage elektrisk energi i et kjernekraftverk.

Kan fortelle om og diskutere hvilke energikilder vi bør bruke.

5

Kan fortelle om de ulike fornybare energikildene og hvordan vi lager elektrisk energi.

Kan diskutere for og imot ulike energikilder.

6

Kan diskutere hvilke energikilder vi må ha i fremtiden.

s. 226-237

(Na 33) - forklare gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon

Karakter Vurderingskriterier Side Kan Vet en enhet for å måle fart 2 Kan si noe om hva akselerasjon er. Kan gjengi formel for å regne ut gjennomsnittsfart. Kan de vanligste måleenhetene for fart.

3

Kan kort forklare hva akselerasjon er.

Kan bruke formel for å regne ut gjennomsnittsfart. Kan regne mellom ulike måleenheter for fart. Kan forklare forskjellen på gjennomsnittsfart og momentanfart.

Kan forklare hva akselerasjon er. Kan gjengi formel for å regne ut akselerasjon. Kan gjengi Newtons første lov.

4

Kan gjengi Newtons andre lov. Kan forklare hva akselerasjon er, og hvordan vi regner ut akselerasjonen til et objekt.

Kan regne ut sin egen hastighet ved løp og gange. Kan regne ut hastighetene til ulike objekter ved hjelp av stoppeklokke og avstandsmåler.

Kan forklare hvordan akselerasjon oppstår ved hjelp av Newtons første lov.

Kan forklare hvordan kraft endrer seg med akselerasjonen.

5

Kan forklare sammenhengen mellom tyngdekraft og akselerasjon.

6

Kan i flere ulike praktiske sammenhenger regne ut gjennomsnittshastighet og akselerasjon til objekter i bevegelse.

s. 172-189

lokal læreplan i naturfag ved ortun skole overordnet plan ... · • gjøre rede for begrepene...

Documents