lommedalen. litt historisk geologi og mineralogi fra søndre
TRANSCRIPT
LOMMEDALENnordover. Nå følger en basalt, B2som er, ihvertfalliokalt, delt i to avet rombeporfyrlag, RP10. Disse finner man helt nord og nordvest i da·len. RP11 finner man helt nord og inordskråningen av Kolsås. Omtrent i samme høyde som RP1. Dette tyder på en forkastning, noesom jeg skal komme tilbake til.RP12 fulgte etter, og denne finnesved gården Skollerud. Denne rom·beporfyren har stedvis tydeligestrømningsstrukturer. Det sistelava-lag som er direkte representert i Lommedalen er et basaltlag,B3, som er dominerende over heleSkollerudåsen, Steinshøgda, Garløshøgda, samt helt nord i dalen. Idenne basalten er det lag med aglomerat og sandstein. Fenokrystallen med plagioklas og pyroksen erogså relativt vanlig. Det er sannsynlig at det har vært enda flerelag over disse som er blitt fjernetav erosjon. Under disse lavalageneer det intrudert syenittisk magma(Lathus porfyr). Flere av de gange·ne med diabas, månaitt, som finnes i området ble dannet etter syenittens inntrusjon, noen kanskjeogså samtidig.Nå begynner store ting å skje. Enstor plugg av nordmarkitt trengeropp under de tidligere lagene. Gravimetriske undersøkelser tyder påat toppen av denne pluggen liggeromtrent tre kilometer under dennåværende overflaten og har sittutspring omtrent ni kilometer
5
I overgangen karbon-perm var området rundt Oslo slitt ned til et peneplan. Rester av hva man antar erdette peneplanet kan man iakta påsydsiden av Kolsåstoppen, rett førman kommer ti I den første trappen. Høyere opp kommer man til etmørkt parti i fjellet. Dette basaltlaget (B1) danner innledningen tilden kraftige vulkanske aktivitetsom fulgte innsynkningen av Oslofeltet. Denne aktiviteten førte til atmektige lag med ekstrusive bergarter rant ut over landskapet. Førstkom som nevnt B1 som er en blåsort, ikke porfyrisk basalt. Av og tilhar denne fenokrystaller av pyroksen og/eller plagioklas. Denne finner man sør og sørvest i Lommedalen. Etter dette kommer en rombeporfyr, RP1. På Kolsås og flere andre steder i Oslofeltet er det funnet et relativt tynt lag med sandstein mellom dette og en basalt.Om dette gjelder Lommedalen vetjeg ikke. Det viser ihvertfall at dethar vært et opphold mellom basalten og RP1. RP1, også kalt «Kolsåstype», er rødaktig rombeporfyrmed centimeterstore feltspattfeno-krystaller. Denne finner man iden sørvestre delen av Lommedalen. Nå fulgte flere rombeporfyrer,fra RP2 til RP9. Alle disse har dettypiske utseende, rombeformedefenokrystaller av feltspat i en relativt homogen matriks. DisseRP'ene er representert fortløpendefra midten av Lommedalen og
LITT HISTORISK GEOLOGIOG MINERALOGI FRA SØNDRELOM M EDALEN Hans-Jørgen Berg.86
46
Y
8,
Tettere bebygd område.
Kartet er tegnet november 1984.Senere bygging og anleggsvirksomhet kan ha forårsaket uoverensstemmelser mellom kart ogterreng etter dette.
85
L
84
':( Skjerp.
Bergartstype. Grensene mellombergartene er ikke angitt.
Tegneforklaring til kart.-I I Cauldrongrense. Takkene peker
imot den siden som er sunketned.
y Steinbrudd.
Lommedalen er en landlig idyll ca. 7 km. nord for Sandvikaog ca. 15 km vest for Oslo sentrum. Hovedbeskeftigelsen idalen har vært landbruk og litt småindustri. I den senere tidhar det vært hektisk byggeaktivitet i den søndre delen av dalen, da spesielt ved området rundt Bærum verk, og i forbindelse med dette utført mye spregning og graving.4
Nordover i Lommedalen sett fra Øvre Toppenhaug.
nede. Under opptrengningen skyver pluggen på de omliggende lagene, «steker» dem i varierendegrad, eller smelter dem helt.Den mest dramatiske hendelse iLommedalens historie inntreffernå. Taket med lavabergarter overpluggen bryter sammen, og det heIe synker inn og danner en storringformet cauldron. Den vertikaleforskyvningen varierer mellom 800og 2000 meter avhengig hvor icauldrousonen man måler. Områdets diameter er 7 ti I 8 ki lometer.Her er årsaken til at man finnerRP1 i samme nivå som RP11, selvom sistnevnte opprinnelig ble avsatt omlag 1000 meter høyere i lagrekken. Langs kanten av innsynkningen trengte magma fra pluggen opp og dannet en ringformet6
gang rundt cauldronen. Innsynkningen har neppe foregått som enplutselig kollaps, men har vært enprosess over lang tid.De siste spor av vulkansk aktiviteti området er noen diabasganger. Vier nå omtrent i overgangen til trias.Bortsett fra noen indikasjoner pådiabasganger fra mesozoikum erden vulkanske aktiviteten i Oslofeltet over og erosjonen har relativt fritt spillerom. Landskapet fårgradvis det utseende det har idag.
Under intrusjonen av nordmarkitt idypet samt innsynkningen, ble store deler av lavaen og basalten utsatt for andre temperaturer ogtrykk enn de var dannet under.
Mange av de mineraler som opprinnelig var i de ekstrusive bergartene ble ustabile under de nye forholdene, og andre mer stabile mineraler ble dannet. Typiske mineraler i dette området er epidot, kloritt og amfi bol, blant geologer kalles dette epidot - amfi bol facies.Dette vil si metamorfose undermoderate trykk og temperaturforhold. Nå varierer dette litt i det området jeg har sett på. Jeg har derforvalgt å dele området i tre, ikke barefordi metamorfosegraden varierer,men også andre prosesser har innvirket, samt at typen av opprinnelig bergart er forskjellig.
På nordskråningen av Steinshøgda (lokalitet 5) ble det i forbindelsemed veibygging sprengt ut endelfjell. Bergarten her besto av basalt(B3). Homogeniteten varierersterkt, fra massiv grålig basaltmed fenokrystaller av pyroksen tilstore druser fylt med blant annetkalkspatt. Homogeniteten så ut tilå tilta sydøstover, men jeg har ikkefått anledning til å få bekreftet dette. Det var ikke sprengt ut noe iden retningen da jeg var der. Drusene forekom i meterbrede soner.En av sonene besto av opptil 5mm. store druser. Disse inneholdtfor det meste gulbrun kalsedon, oglitt kvarts. Andre soner besto avfylte druser opp til 30x15 cm. I disse var epidot, kvarts, kalkspatt,hornblendeasbest og et svart belegg, sannsynligvis goethitt, meget vanlig. Bournitt, magnetitt ogmalakitt forekom også ofte. Underfølger en mer detaljert beskrivelseav mineralene.EPIDOT... klar grønn. Opptrer somkrystaller opp til 5 mm. Oftest i
Kvartskrystall med amfibolinne-slutninger. Lokalitet 2. 2 mm.
sammenfiltrede masser. «Krystaller» opp til 1 cm. lengde viste segved nærmere undersøkelse medmikroskop å bestå av millimeterstore krystaller som dannet enslags «monolitt».KVARTS... klar eller hvit. Opptrersom krystaller eller masser. Sjelden over 5 mm. store krystaller.KALKSPATT ... gråhvit. Massiv medgode spalteflater.HORNBLENDEASBEST... grågrønn til hvit. Forekom som fibrige, bløte masser, ofte dekket medet svart belegg, sannsynligvis goethitt.BOURNITT ... blålig metalliske«klumper», dekket med klar grønnmalakitt. Sjelden større enn 1 cm.MAGNETITT ... metallisk med tydelig magnetisme. Forekom som bladete masser, ofte med horn blendeasbest mellom hvert lag. Pseudomorfose etter hematitt?
7
Kloritt (klinoklor) på kvarts. Lokalitet 2. 3x1 mm.8 9
C. ANDERSEN & CO.A.B.C. Gaten 5, 4000 Stavanger - Tlf. (04) 520882
følger denne type ressurser. Malmdannelse i forbindelse med hydrotermai - pneumatolytiske prosesser er vanlig. Dette er en konsekvent av områdets geologiske historie med ekstrusiv vulkanisme inærheten og cauldrondannelse.Begge skjæringene består av rombeporfyr 11. På venstre side i begge skjæringene er det et mørkereparti, ca. 1 m. bredt, omgitt av rombeporfyr på begge sider. Dette ermuligens en diasbasgang. Mineraliseringen består her av epidotisprengt i rombeporfyr. I den nedreskjæringen var det endel kalkspatfylte druserom, opptil 20x15 cm.store. I kalkspatten fant jeg myekloritt, kvarts og kobberkis, samtnoe flusspat. I den øvre skjæringen var det også druserom, mendisse var endel mindre og mangletkobberkis. Kalkspatt var også mindre fremtrendende. Hematitt derimot var relativt vanlig. Mikroskopi·ske magnetittkrystaller var temmelig tallrike i enkelte av drusene.Her følger beskrivelse av druseromsmineralene:
STENKJELLEREN ~~~kp
MINERALER, SLIPEUTSTYR, RAsTEINSKIVER, INNFATNINGER, CABOCHONER.
Apen;:5.30 STOR 50 SIDERS KATALOG MedMle~08.30 - N...
Tilsendes for 15 kr. som fratrekkes bestilling.
Azurittbelegg og noe som kan havært cupritt ble også funnet. En artig detalj er at noe av kobberkisenhar et oksydasjonsbelegg med etfarvespill som ligner den syrebehandlede kobberkisen fra Sulitjelma.Lokalitet 3 ser ut til å ha vært utsatt for endel hydrotermal - pneumatolytiske prosesser som har anriket soner med kobberkis. Det kanha sin forklaring i at stedet liggernærmere ringgangen enn lokalitet4,5 og 6. Tegn på metamorfose avbasalten ble som nevnt ikke observert i fast fjell. Lokaliteten antas åvære overbygd sommeren 1985.
De beste funnene av mineraler,sett fra en samlers synspunkt dukket opp i området rundt lokalitet 2.Det er sprengt ut to skjæringer her,en for rundkjøringen ti den nyeLommedalsveiparsellen, og enlangs gangveien til boligfeltetovenfor. I disse skjæringene kanman iakta kontaktmetamorfose avbergarter og mineraldannelse som
Bærum Verk, på høyre side nårman kommer fra Steinshøgda, ligger lokalitet 3. Prosessene som basalten (B3) har gjennomgått her erannerledes enn ved de tidligere lokalitetene. Blant annet ser epidotamfibol facies ut til å mangle helt.Jeg har funnet en stutt med epidot, men matriks ser ikke ut til åstemme helt med omgivelsene.Den ble funnet i en fylling som muligens er blandet med tilkjørt materiale. Det som ser ut til å særpregedenne lokaliteten er kobbermaImdannelse. Flere steder går det årergjennom basalten. Spesielt tydeliger en åre i en liten skjæring ved enavkjørsel like før fotgjenger undergangen på den nye Lommedalsveisparsellen. Her er kobbermalmenstedvis centimetertykk, med en like tykk sekundærsone med tildels«råtten» malakitt. Malakittbeleggpå basalten kan observeres fleresteder.
Lokaliteten er sannsynligvis overbygd til sommeren 1985.På lokalitet 4 forekom de sammemineralene som på lokalitet 5, bare i mindre mengder. Bournitt bleikke funnet, men en nevestorklump med grumsete malakitt lå ien av haugene. Meterstore sonermed gulgrønn «råtten» epidot fantes flere steder. Tilsvarende sonerfinnes oså på lokalitet 6. En av drusene i en kumgrøft inneholdt klorittkrystaller av samme sort som ilokalitet 2. Basalten var relativt homogen, utenom sonene med druser og epidot, men med noe pyroksen. Området er nå overbygd.Lokalitet 4,5 og 6 synes å bestå avbasalt (B3) som i soner er delvismetamorfisert, mineraldannelsertyder på epidot - amfi bol facies.Noe hydrotermal virksomhet ersannsynlig. Det tyder dannelsenav bournitt på.Noen hundre meter før krysset ved
Hornb/endeasbest. Loka/itet 4. 4x4 mm.
10
Sekretariat:Postboks 30
N-4820 FROLAND
NORSKE MINERALHANDLERESFORBUND
Gull
Den store mineralogiske overraskelsen var funnet av gedigentgull. Det ble funnet 6-7 stuffer medet til to flak med gull på hver. Ingenav flakene var større enn 0,5 mm.Matriks var litt uvanlig, beståendeav tildels krystallinsk malakitt, Iimonitt, kvarts, magnetitt og litt hematitt. Flakene satt i en blandingav malakitt og kvarts. Stuffene ble
med hematitt og magnetitt. Noenmassive klumper med kobbermalm, både kobberkis og bournitt,med en sekundærsone av malakitt,satt inne i jernmalmen. Noe avmagnetitten viste tydelige tegn påpseudomorfose etter hematitt. Påen stutt jeg samlet her et det tydelige glidespeil. Det spørs om ikkedenne malmgangen utgjør selveforkastningen eller deler av denne.I boligfeltet 100 meter ovenfor vardet druser med epidot, kvarts oghematitt.
- STIFTET 1982
KENT'S AlSKONGLOMERAT, ELLEFSEN & CO.NORSK STEIN-HOBBYSTEINHAUGEN, JENSEN & CO.STEINKJELLEREN ROCK-SHOPSTEN BODENSTRYN STEINSENTERTHULITTEN STENHUSTORGEIR T. GARMO
B.B. PRODUKTERBERGKRYST.ALLENB. GJERSTAD AlSBJØRN STR0MNÆSEINAR FIVBLSDALFROLAND MINERAL CENTERGEO-HOBBY AlSGRENLAND STEINHOBBYJOHANSSONS STENSLIPERI
raler som ved lokalitet 2. De var pålangt nær så pent utviklet og satt ismå druserom eller massivt i rombeporfyren. I motsetning til lokalitet 1 var pyritt relativt vanlig her.Både lokalitet 1 og 2 viser tydeligetegn på svak metamorfose og hydrotermal - pneumatolytiske prosesser. Begge lokalitetene liggerikke mer enn et par hundre meterunna ring-gangen og cauldrongrensen. Så man kan vel med rimelighet anta at mye av de sulfidløsningene som har forårsaket malmdannelsen, har sin opprinnelse i eller forbindelse med syenitt ringgangen.I en veiskjæring lokalitet 7 kanman .se cauldrongrensen blottet.Syenitt ring-gangen mangler ogeventuell breksje i kontaktoverflaten ble ikke observert. Et ca. 10meter bredt område med mye epidot i rombeporfyren utgjør antagelig grensen her. Midt i denne sonen går en ca. 5 cm. bred gang
KVARTS... hvit til klar. Opptrer somregel som krystallgrupper langskanten av drusen. Innesluttningerav et grønt, fibrig mineral, antagelig hornbledeasbest, er vanlig.HEMATITT... metallisk. Forekommer mest som massive klumper irombeporfyr. I en av de få kalkspattfylte druserommene vedgangveien satt det pene centimeterstore hematittrosetter.MAGNETITT... metallisk med tydelig magnetisme. Sjelden i størrelser opp mot millimeteren. Pent utviklet i bipyramidale krystaller.FLUSSPATT... grønn til grønnblå.Ble kun funnet i et fåtall av stuttene, da som centimeter store subhedrale krystaller.Noen hundre meter lenger borte, iretning Rykkin, lokalitet 1, i en veiskjæring fant jeg de samme mine-
KLORITT ... svart eller grønn. Vedgjennomlysing viser de et grønnligtil brunlig skjær. Glassglans. Krystallene er opp til 2 mm. store oghar en slags tønneform. De spalterlett i flak og viser da en radiærstruktur og et tydelig grønnskjær.Feltopptreden og heksagonalttverrsnitt tyder på klinoklor, enMg/Fe holdig kloritt. En annen hvittil klar variant er ikke nærmere bestemt. Den opptrer sammen medklinoklor som millimeterstore rosetter.
KOBBERKIS ... messinggul, oftemed blålig anløpsfarve. Opptrermassivt, eller som litt grove krystaller på opp ti I 1,5 cm. størrelse.De fleste krystallene har tydelig utviklet striping på krystallflatene.Malakitt forekommer sammenmed kobberkisen noen få steder.
11
funnet ved lokalitet 7, i malmgan- Pseudomorfosegen, og i en haug noe unna. Mat- Som tidligere nevnt er det funnetriks i denne haugen er identisk endel pseudomarf magnetitt, antamed den i malmgangen, så man geli9 etter hematitt. Andre pseudokan vel anta at de stammer fra morfoser er også funnet da særligsamme plass. ved lokalitet 2 og 4. Disse er nærDet ser ut til at denne gangen e~ mest «negative» pseudomorfoser,dannet i to trinn, først hydrotermal'dvs. de fremtrer som avtrykk i mat(-pneumatolytisk?) dannelse av· riks når kalkspatten er fjernet. Detkvarts, kobberkis, bornitt, hematitt dreier seg antagelig om feltspattog gull. Senere har hematitten gått krystaller som er blitt dekket avover til magnetitt samtidig elLerse- kIoritt og kvarts. Senere er feltnere er også malmgangen oksy- spatten fjernet og avtrykket er blittdert med dannelse av Iimonitt og fylt med kalkspatt. Noen stedermalakitt som resultat. Gangen er ser det ut til at kvartskrystallene erfremdeles tilgjengelig, men er nå blitt skåret over i et plan. Her hargangske forvitret og oppløst. den krystallen som har hindret vekDet er også gjort enkeltfunn av no- sten av kvartsen senere bl itt borteen andre mineraler i Lommedalen. og kvartskrystallene har blitt ståVed lokalitet 2 fant jeg et par kry- ende igjen med flat topp.staller med heksagonalt tverrsnitt, 'Disse pseudomorfosene gir en pelengde under en mm og klar. blå" ~~pihn om hvilken rekkefølge mifarge. Disse ble funnet Sar1)mei"L~'n.'rålelieer- blitt dannet. Jeg harmed kvarts og klinoklor. Det dreiEJr,'kMnm~t it! følgende mulige rekkeseg sannsynligvis om beryll, ellef'føt~e for lokalitet 2:apatitt. Noen blågrønne, ti/dels fi·brige -mineraler, også funnet sam- "'men med kvarts, er forløpig ikke 1. H()rnblendeasbest er blitt danidentifisert. net på bekostning av pyroksen.
2. Epidot og klinoklor. Disse er antagelig dannet på bekostning avfeltspatt, sannsynligvis plagioklas. Kvarts er dannet omtrentsamtidig som disse, men ser uttil å være av hydrotermal opprinnelse. Det er lokale variasjoner.Noen steder er kloritt krystallisert på kvarts, andre steder delvis i kvarts.
3. Ny dannelse av kloritt, dennegang var en lys/klar type, somsitter på kvarts og klinoklor.
4. Malmdannelse. Kobberkis ognoen steder magnetitt.
5. Fortsatt dannelse av kvarts, klinoklor, hornblendeasbest og lyskloritt. Noen steder sitter dissepå kobberkiskrystallene.
6. Feltspattkrystallene er bl ittfjernet/oppløst og etterlatt segavtrykk.
7. Avtrykkene fylles med kalkspatt.
8. Dannelse av malakitt, skjer i beskjeden grad.
Rekkefølgen av punktene 2·5 kanvariere lokalt.
fra Sognsvann litt nord for Oslo ogfra Arendal. Noen spede forsøk påskjerping har det rikgitnok vært,men dette har nok gitt eierne merarbeid enn inntekter. Det skalvisstnok befinne seg et gammeltjernskjerp på nordsiden av Steinshøgda. I hagen på en av gårdeneved lokalitet 3 er det et lite kobberskjerp, sannsynligvis drevet på enav kobberårene som går i basalten.Ved skogsveien som går opp vedverket er det to hull som muligenskan være skjerp. Noen spor ettermalm kunne jeg ikke observereder. Litt perifert er det litt mer seriøse forsøk på bergverksdrift. På Eineåsen (vest på kartet) er det noengamle gruver/skjerp drevet på hematitt. Malmen gikk sannsynligvistil jernverket. Ved Fiskelaustjern(nordøst på kartet) ligger et kobberskjerp. Dette inneholder endelpyritt, kobberkis, mørk sinkblendeog kvarts og er av hydrotermalopprinnelse. Ellers så driver Franzefoss bruk storstilt uttak av pukkpå Steinshøgda. Det er blitt et anseelig steinbrudd etter hvert.
gullsmebene60nna og mA~t:J.••t1t1
Guiding på Kongsberg:Det vil i år være mulig å bestille guiding på Kongsberg i tidsrommet 1. mai til16. september. Guidingen vil foregå på de steder som ønskes. Interessertebes ta kontakt så tidlig som mulig. Overnatting kan ordnes, camping/hotell.
Kjell S. EngedalenSulusåsveien 203600 KongsbergTlf. (03) 73 1727 e. kl. 16.00.
Nå er det meste av byggevirksomheten i det området jeg har beskrevet avsluttet og det meste av løsmasssene kjørt bort eller planert
Et av norges eldste jernverk lå iLommedalen, nemlig Bærum Verk.Men så ognsi nesten all jernmalmen kom andre steder fra, nemlig
,
. M6bi:LL~MYKKER I GULL OG SØLV
MINERALER
KRYSTALLER
GEMMOLOGER F.G.A,
DRONNINGENSGT, 27, OSLO 1.TELEFON 41 4407
VERKSTED - FORRETNING
I PARKEN BAK DOMKIRKEN
12 13
p.' •.
r::I 1+
+ + 1T+~++-j-
·:·';;-::·o~·."",:.~
Forenklet skisse over hvordan en eaulron dannes. Hullet i overflatenkalles kaldera.Dannelsen av Lommedalseauldronen er mye mer komplisert enn hvadenne skissen antyder.
over. Noen praktstuffer ble imidlertid reddet fra å ende som fyllmasse og pukk. 20 centimeter storestuffer med opp til fem centimeterstore klinoklorgrupper, kvarts medamfibolinnesluttninger og klinok·lorkrystaller langs flatene, og kobberkiskrystaller pent dandert innimellom er høydepunktet fra denne
byggvirksomheten. Det kostet riktignok en formue i saltsyre for åfjerne kalspatten, men det varverdt det. Nye byggeprosjekter erimidlertid planlagt og blir vel iverk·satt i løpet av 1985. Det er derforslett ikke umulig at Lommedalenvil gi nye bidrag til diverse mineralsamlinger i tiden framover.
LITTERATUR
Dons, J.A.: Geologisk fører for Oslo-trakten. Dons, J.A. & Gyøry, E.:Permian sediments, lavas, and faults in the Kolsås area W of Oslo. NGT47. Falk - Muus, R.: Spor etter gammel bergverksdrift i Oslo og omegn.St. Halvard 13, 1935. Holtedahl, O.: Some structural features of the district near Oslo. Studies on the igneous rock complex of the Oslo region,I. Huseby, S.: Rombeporfyrstrømmer ved Skollerudveien i Lommedalen.Nytt fra Oslofeltgruppa, nr. 1, 1970. Oftedal, Chr.: Norges geologi.Segaidstad, T.V.: Grubedriften ved Sognsvann. St. Halvard 45, 1967.Smithson, S.B.: A reginal gravity study over the Permian Bærum caul·dron of the Oslo region. NGT 41. Sæther, E.:The southeastern part of theBærum - Sørkedal cauldron. Studies on the igneous rock complex of theOslo region, Ill. Holtedal, O. & Dons, J.A.: Geologisk kart over Oslo ogomegn.
- Flere bilder av Lommedalsmineraler kan studeres på omslaget tilNags Nytt nr. 2 - 1985.14