looking for farmers

2
E n oppfinner som døde. En enke som ikke kunne bestemme seg. Finanskrise. Veien lå ikke akkurat åpen, men likevel var de ikke i tvil: – Vi hadde aldri sett et produkt med et så stort potensial i et så stort marked. Men det ble ikke utnyttet. Vi så en sjanse man bare får én gang i livet. Vi måtte prøve, sier Kjetil Bøhn. Han har vært med på flere oppstartsprosjekter, og har til og med skrevet en håndbok for gründere, men hadde ikke forut- sett utfordringene som kom. Den amerikanske oppfinneren som fant ut en blanding av reke- og krepseskall og andre biostoffer IDA GRIEG RIISNÆS LYSAKER Reker rundt etter bønder INDUSTRI Etablert i 2009. Omsetter for 25 millioner kroner i år. Forventer å øke til 250 millioner i 2012. Har 90 ansatte og hovedkontor på Lysaker. Produksjon i Mexico. Skal hente inn 180 millioner kroner. De tre gründerne eier i dag 60 pro- sent. Andre eiere er Morten Bergesen (15 %), Thorleif Enger (8 %), Anders Farestveit og Trond Mohn (5 % hver) og Tom Rysst-Jensen (1,4 %). Produserer et supplement til tradi- sjonell mineralgjødsel – HYT – som skal gi større avlinger og mindre be- hov for kunstgjødsel. HYT (High Yield Technology) be- står av tre organiske produkter: HYT Efficiency, Nutrition og Protection. Efficiency er en organisk væskekom- ponent med flere hundre ulike bakte- riekulturer. Nutrition- og Protection- produktene er basert på rekeskall. ga klart større avlinger, døde før mulighetene ble realisert. Deretter tok det tid før enken ville selge rettighetene, og så kom finanskrisen. Men Bøhn og kompanjongen Aaron Powers bestemte seg for å gå ut av telekom og satse på gjødseltil- skudd for fullt. Har en plan Powers’ bror hadde jobbet for oppfinneren. Han visste at den illeluktende blandingen virket. I Mexico sto produksjonsutstyret, en søppeldynge med rekeskall og tysk-meksikanske Karl Fick, som videreutviklet produktene. – Vi la en plan. Vi er vel ikke halvveis ennå, men i løpet av et par år er vi klare for børs, sier Bøhn. Få måneder etter at Thorleif Enger sluttet som sjef i Yara, gikk han inn som styreleder i Agrinos. Deretter kom Tom Rysst-Jensen fra Hydro inn som administrerende, mens inves- torer som Trond Mohn og Bergesen-familien gikk inn på eiersiden. Alle så de potensialet i behovet for mer bærekraftig jordbruk i lys av prognosene om at vi innen 2050 må mate over to milliarder flere mennesker enn i dag. Ikke minst i Kina er store områder overmettet av mineral- gjødsel, som innebærer at avlin- gene blir mindre. Best i varme strøk Nå har selskapet nådd en fase hvor dets produkter skal rulles ut i verdens største markeder, Kina, India og USA. 180 millioner kroner skal hentes inn. Av disse skal dagens eiere bidra med 30 millioner. De tre gründerne skal ned til rett under 50 prosent. Bøhn er nå ansvarlig for Asia, Powers jobber med forretnings- utvikling, mens Fick er teknolo- gidirektør. Selskapet prises før emisjonen til en halv milliard kroner av rådgiverne Fondsfinans og Platou, basert på antatt omset- ningsvekst i de markedene Agrinos nå har lisenser for salg og er etablert med egen organisa- sjon. Selv om produktet ikke fungerer like bra overalt, mener Rysst-Jensen å ha solid doku- mentasjon. – Brukerne kan forvente en volumøkning i avlingene på 25 prosent. Jo dårligere jordsmonnet er, desto bedre uttelling gir våre produkter. Vi har positiv effekt på nær sagt alle produkter overalt, men det norske klimaet er nok det tøffeste for oss, sier Rysst- Jensen. Hver bonde Gjødselproduktet er forlengst godkjent i Mexico og Colombia, der det har størst utbredelse. For blomsterproduksjon i Colombia er markedsandelen 50 prosent. Også i Indonesia, Malaysia og Norge har Agrinos fått godkjent- stempel, og i høst også i Kina, der 30 ansatte jobber og produktene nå testes ut på 600 steder. Neste er India og USA, der selskapet foreløpig kan selge i fem stater. I Kina, India og USA har Agrinos inngått avtaler med store distri- butører. – Vi får stadig spørsmål om hvorfor vi ikke har slått igjennom mer når vi har så gode resultater å vise til. Noe av bakgrunnen er mangel på systematisk industriell tilnærming. Det jobber vi nå intenst med flere steder i verden. I denne bransjen må du overbe- vise både vitenskapelig og lokalt, for jordbruk er lokalt. Bønder er ikke opptatt av om dette fungerer på tomater i Mexico når de skal dyrke hvete i Norge. Vi må over- bevise hver eneste bonde, sier Tom Rysst-Jensen. [email protected]

Upload: -

Post on 07-Mar-2016

225 views

Category:

Documents


6 download

DESCRIPTION

Looking for farmers

TRANSCRIPT

Page 1: Looking for farmers

En oppfinner som døde. En enke som ikke kunne bestemme seg. Finanskrise.

Veien lå ikke akkurat åpen, men likevel var de ikke i tvil:

– Vi hadde aldri sett et produkt med et så stort potensial i et så stort marked. Men det ble ikke utnyttet. Vi så en sjanse man bare får én gang i livet. Vi måtte prøve, sier Kjetil Bøhn.

Han har vært med på flere oppstartsprosjekter, og har til og med skrevet en håndbok for gründere, men hadde ikke forut-sett utfordringene som kom.Den amerikanske oppfinneren som fant ut en blanding av reke- og krepseskall og andre biostoffer

IDA GRIEG RIISNÆSLYSAKER

Reker rundtetter bønder

INDUSTRI

� Etablert i 2009. Omsetter for 25 millioner kroner i år. Forventer å øke til 250 millioner i 2012.� Har 90 ansatte og hovedkontor på Lysaker. Produksjon i Mexico.� Skal hente inn 180 millioner kroner. � De tre gründerne eier i dag 60 pro-sent. Andre eiere er Morten Bergesen (15 %), Thorleif Enger (8 %), Anders Farestveit og Trond Mohn (5 % hver) og Tom Rysst-Jensen (1,4 %).

� Produserer et supplement til tradi-sjonell mineralgjødsel – HYT – som skal gi større avlinger og mindre be-hov for kunstgjødsel.� HYT (High Yield Technology) be-står av tre organiske produkter: HYT Efficiency, Nutrition og Protection. Efficiency er en organisk væskekom-ponent med flere hundre ulike bakte-riekulturer. Nutrition- og Protection-produktene er basert på rekeskall.

ga klart større avlinger, døde før mulighetene ble realisert. Deretter tok det tid før enken ville selge rettighetene, og så kom finanskrisen. Men Bøhn og kompanjongen Aaron Powers bestemte seg for å gå ut av telekom og satse på gjødseltil-skudd for fullt.

Har en planPowers’ bror hadde jobbet for oppfinneren. Han visste at den illeluktende blandingen virket. I Mexico sto produksjonsutstyret, en søppeldynge med rekeskall og tysk-meksikanske Karl Fick, som videreutviklet produktene.

– Vi la en plan. Vi er vel ikke halvveis ennå, men i løpet av et par år er vi klare for børs, sier Bøhn.

Få måneder etter at Thorleif Enger sluttet som sjef i Yara,

gikk han inn som styreleder i Agrinos. Deretter kom Tom Rysst-Jensen fra Hydro inn som administrerende, mens inves-torer som Trond Mohn og Bergesen-familien gikk inn på eiersiden. Alle så de potensialet

i behovet for mer bærekraftig jordbruk i lys av prognosene om at vi innen 2050 må mate over to milliarder flere mennesker enn i dag. Ikke minst i Kina er store områder overmettet av mineral-gjødsel, som innebærer at avlin-gene blir mindre.

Best i varme strøkNå har selskapet nådd en fase hvor dets produkter skal rulles ut i verdens største markeder, Kina, India og USA. 180 millioner kroner skal hentes inn. Av disse skal dagens eiere bidra med 30 millioner. De tre gründerne skal ned til rett under 50 prosent. Bøhn er nå ansvarlig for Asia, Powers jobber med forretnings-utvikling, mens Fick er teknolo-gidirektør.

Selskapet prises før emisjonen til en halv milliard kroner av rådgiverne Fondsfinans og Platou, basert på antatt omset-ningsvekst i de markedene Agrinos nå har lisenser for salg og er etablert med egen organisa-sjon.

Selv om produktet ikke fungerer like bra overalt, mener Rysst-Jensen å ha solid doku-mentasjon.

– Brukerne kan forvente en volumøkning i avlingene på 25 prosent. Jo dårligere jordsmonnet er, desto bedre uttelling gir våre produkter. Vi har positiv effekt på nær sagt alle produkter overalt, men det norske klimaet er nok det tøffeste for oss, sier Rysst-Jensen.

Hver bondeGjødselproduktet er forlengst godkjent i Mexico og Colombia, der det har størst utbredelse. For

blomsterproduksjon i Colombia er markedsandelen 50 prosent. Også i Indonesia, Malaysia og Norge har Agrinos fått godkjent-stempel, og i høst også i Kina, der 30 ansatte jobber og produktene nå testes ut på 600 steder. Neste er India og USA, der selskapet foreløpig kan selge i fem stater. I Kina, India og USA har Agrinos inngått avtaler med store distri-butører.

– Vi får stadig spørsmål om hvorfor vi ikke har slått igjennom mer når vi har så gode resultater å vise til. Noe av bakgrunnen er mangel på systematisk industriell tilnærming. Det jobber vi nå intenst med flere steder i verden. I denne bransjen må du overbe-vise både vitenskapelig og lokalt, for jordbruk er lokalt. Bønder er ikke opptatt av om dette fungerer på tomater i Mexico når de skal dyrke hvete i Norge. Vi må over-bevise hver eneste bonde, sier Tom Rysst-Jensen.

[email protected]

Page 2: Looking for farmers

Mens Agrinos kan vise til avlingsøkninger på godt over 100 prosent i enkelte varme områder, har de første testene i kalde Norge gitt svakere uttel-ling.

Agronom og rådgiver i Solør Odal Landbruksrådgivning Otto Sveen mener likevel resultatene for poteter med bruk av Agrinos gjødseltilskudd lover godt.

– Testene på bygg, havre og hvete ga ikke slike resultater som i andre land, men på potet fikk vi en meravling på 10-15 prosent. Det er absolutt inter-essant etter et års forsøk. Neste år skal vi utvide testene og prøve i større skala, slik at vi får et bedre grunnlag, sier Sveen.

– Vi har i løpet av sommeren testet våre produkter på salat, ulike kornslag og poteter ved en rekke steder i Norge. Det er

naturligvis variasjon i resulta-tene, men de viser at vi evner å få tilsvarende avling med en markant reduksjon i bruk av gjødsel eller en økning i avling med samme bruk av gjødsel, hvilket vi er særdeles godt fornøyd med gitt de klimatiske forutsetninger vi har i Norge. Bruken av våre produkter må

optimaliseres til temperatur og jordsmonn, og vi vil til sommeren utvide testingen med henblikk på å forbedre resulta-tene ytterligere gjennom mer og hyppigere bruk av våre produkter. Målsetningen er å være i fullt kommersielt salg i Norge i løpet av 2012, sier Kjetil Bøhn.

Absolutt interessant