lovhefte - idrettsforbundet.no...nif. § 1–2 formål (1) nif skal arbeide for at alle mennesker...

LOVHEFTE Ajourført per mai 2016

Lov for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

1

INNHOLDSFORTEGNELSE

Lov for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité .......................... 4

Kapittel 1: Innledende bestemmelser ................................................................................. 8

Kapittel 2: Felles bestemmelser for samtlige organisasjonsledd ...........................10

Kapittel 3: Idrettstinget ..........................................................................................................20

Kapittel 4: Idrettsstyret mv. ..................................................................................................24

Kapittel 5: Idrettskretser ........................................................................................................26

Kapittel 6: Særforbund ...........................................................................................................29

Kapittel 7: Særkretser/regioner ..........................................................................................31

Kapittel 8: Idrettsråd ...............................................................................................................32

Kapittel 9: Bedriftsidrett ........................................................................................................33

Kapittel 10: Idrettslag ...............................................................................................................34

Kapittel 11: Straffebestemmelser ........................................................................................38

Kapittel 12: Bestemmelser om doping ..............................................................................47

Kapittel 13: Avtaler og samarbeid

mellom idrettens organisasjonsledd og næringslivet ..........................59

Kapittel 14: Idrettens markeds- og rettighetsbestemmelser ....................................61

Lovnorm for idrettskretser .............................................................................................................65

Lovnorm for særforbund.................................................................................................................76

Lovnorm for særkretser/regioner ...............................................................................................88

Lovnorm for idrettsråd .....................................................................................................................98

Lovnorm for idrettslag .................................................................................................................. 108

Lovnorm for idrettslagsallianser ............................................................................................... 120

Idrettens barnerettigheter og bestemmelser om barneidrett ....................................... 124

Regnskaps- og revisjonsbestemmelser .................................................................................. 126

Forskrift om navn på idrettslag ................................................................................................ 130

Forskrift om meldeplikt og annen utøverinformasjon ...................................................... 134

Forskrift om idrettens medlems- og organisasjonsregister ........................................... 138


2


3

FORORD

Lovheftet inneholder NIFs regelverk og er à jour per mai 2016 med lovendringer vedtatt på Idrettstinget 2015. Regelverket finnes også på NIFs hjemmeside; www.idrettsforbundet.no. Eventuelle endringer i regelverket vil bli offentligjort samme sted. NIFs lov inneholder flere bestemmelser som gir myndighet til Idrettsstyret. Idrettsstyret har delegert noe av denne myndigheten til bl.a. idrettskretser og særforbund. NIFs delegasjons-reglement finnes på NIFs hjemmeside. NIF ber om at eventuelle organisatoriske/juridiske spørsmål rettes følgende tjenestevei:- Idrettslag og idrettsråd rettes til idrettskretsene- Særkretser rettes til særforbundene- Idrettskretser og særforbund rettes til NIF Idrettens Hus, Oslo, mai 2016 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité


4

LOV FOR NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE OG PARALYMPISKE KOMITÉ KAPITTEL 1 INNLEDENDE BESTEMMELSER.............................................................................. 8§ 1-1 Organisasjon og virkeområde ....................................................................................................8§ 1-2 Formål .................................................................................................................................................8§ 1-3 Oppgaver ...........................................................................................................................................8§ 1-4 Selvdømme ........................................................................................................................................8§ 1-5 Endring i NIFs lov ............................................................................................................................9§ 1-6 Kontingent .........................................................................................................................................9§ 1-7 Regnskapsår ......................................................................................................................................9§ 1-8 Oppløsning av NIF ..........................................................................................................................9 2 FELLES BESTEMMELSER FOR SAMTLIGE ORGANISASJONSLEDD ....10§ 2-1 Virkeområde ....................................................................................................................................10§ 2-2 Organisasjonsleddenes lover, lovnormer og lovendringer ............................................10§ 2-3 NIF og organisasjonsledd som overordnet myndighet ..................................................10§ 2-4 Kjønnsfordeling ..............................................................................................................................11§ 2-5 Generelle regler om stemmerett, valgbarhet, forslagsrett m.v. ..................................11§ 2-6 Valgbarhet og representasjonsrett for arbeidstaker og oppdragstaker..................12§ 2-7 Valgbarhet og representasjonsrett for andre personer med tilknytning til organisasjonsledd ...................................................................................13§ 2-8 Inhabilitet .........................................................................................................................................13§ 2-9 Vedtaksførhet, flertallskrav og protokoll .............................................................................14§ 2-10 Refusjon av utgifter. Godtgjørelse ..........................................................................................14§ 2-11 Regnskap, revisjon og kontrollkomité ...................................................................................15§ 2-12 Kontrollkomiteen ...........................................................................................................................15§ 2-13 Driftsbudsjett. .................................................................................................................................16§ 2-14 Utlån og garanti .............................................................................................................................16§ 2-15 Høyeste myndighet ......................................................................................................................16§ 2-16 Innkalling til årsmøte/ting .........................................................................................................17§ 2-17 Vedtaksførhet for årsmøte/ting – Behandling av saker .................................................17§ 2-18 Valgkomité .......................................................................................................................................17§ 2-19 Ekstraordinært årsmøte/ting ...................................................................................................18§ 2-20 Dirigent/sekretær .........................................................................................................................18§ 2-21 Stemmegivningen .........................................................................................................................19§ 2-22 Disposisjoner av ekstraordinær karakter eller betydelig omfang ..............................19§ 2-23 Oppløsning – Konkurs – Sammenslutning ...........................................................................19 3 IDRETTSTINGET .........................................................................................................20§ 3-1 Norsk idretts høyeste myndighet ...........................................................................................20§ 3-2 Representasjon ..............................................................................................................................20§ 3-3 Innkalling ..........................................................................................................................................21§ 3-4 Idrettstingets oppgaver ..............................................................................................................21§ 3-5 Mellomting .......................................................................................................................................22§ 3-6 Ekstraordinært Idrettsting .........................................................................................................22§ 3-7 Ledermøte .......................................................................................................................................22


5

4 IDRETTSSTYRET MV. ................................................................................................24§ 4-1 Idrettsstyrets myndighet ............................................................................................................24§ 4-2 Sammensetning. Vedtaksførhet ..............................................................................................24§ 4-3 Innkalling ..........................................................................................................................................24§ 4-4 Idrettsstyrets oppgaver ..............................................................................................................24§ 4-5 Generalsekretæren .......................................................................................................................25§ 4-6 Utvalg og komiteer .......................................................................................................................25 5 IDRETTSKRETSER ......................................................................................................26§ 5-1 Formål mv. .......................................................................................................................................26§ 5-2 Oppgaver .........................................................................................................................................26§ 5-3 Medlemmer ......................................................................................................................................26§ 5-4 Lover ..................................................................................................................................................26§ 5-5 Representasjonsrett på idrettskretstinget...........................................................................26§ 5-6 Reiseutgifter ....................................................................................................................................27§ 5-7 Innkalling ..........................................................................................................................................27§ 5-8 Ekstraordinært ting ......................................................................................................................27§ 5-9 Idrettskretstingets oppgaver ....................................................................................................27§ 5-10 Møter/fellesmøter .........................................................................................................................28§ 5-11 Idrettskretsens styre ....................................................................................................................28§ 5-12 Organisasjonssjefen .....................................................................................................................28 6 SÆRFORBUND ............................................................................................................29§ 6-1 Medlemmer. Organisering .........................................................................................................29§ 6-2 Oppgaver og kompetanse .........................................................................................................29§ 6-3 Opptak av særforbund, nye idretter og navneendring ..................................................29§ 6-4 Fleridrettsforbund.........................................................................................................................29§ 6-5 Utmelding.........................................................................................................................................30 7 SÆRKRETSER/REGIONER .....................................................................................31§ 7-1 Opprettelse – Sammenslåing – Nedleggelse ......................................................................31§ 7-2 Oppgaver .........................................................................................................................................31§ 7-3 Lover ..................................................................................................................................................31 8 IDRETTSRÅD ................................................................................................................32§ 8-1 Opprettelse ......................................................................................................................................32§ 8-2 Oppgaver .........................................................................................................................................32§ 8-3 Medlemmer ......................................................................................................................................32§ 8-4 Kontingent .......................................................................................................................................32 9 BEDRIFTSIDRETT .......................................................................................................33§ 9-1 Organisasjon ...................................................................................................................................33§ 9-2 Medlemmer ......................................................................................................................................33 10 IDRETTSLAG ................................................................................................................34§ 10-1 Søknad om medlemskap ............................................................................................................34§ 10-2 Utmelding – Idrettslagets tap av medlemskap ..................................................................34§ 10-3 Representasjonsrett .....................................................................................................................35


6

§ 10-4 Medlemskap i idrettslag .............................................................................................................35§ 10-5 Registrering av medlemmer i idrettslaget ...........................................................................35§ 10-6 Utmelding – Tap/fratakelse av medlemskap i idrettslag ...............................................36§ 10-7 Idrettslagsallianse .........................................................................................................................36 11 STRAFFEBESTEMMELSER .....................................................................................38§ 11-1 Alminnelige disiplinærforføyninger ........................................................................................38§ 11-2 Sanksjon etter kamp- og konkurranseregler ......................................................................38§ 11-3 Virkeområde for straffebestemmelsene ...............................................................................39§ 11-4 Straffebelagte handlinger/unnlatelser ..................................................................................39§ 11-5 Skyld ...................................................................................................................................................40§ 11-6 Forsøk. Medvirkning ....................................................................................................................40§ 11-7 Straffer ..............................................................................................................................................40§ 11-8 Påtaleunnlatelse .............................................................................................................................40§ 11-9 Suspensjon .......................................................................................................................................41§ 11-10 Foreldelse .........................................................................................................................................41§ 11-11 Domsorganene ...............................................................................................................................41§ 11-12 Saksbehandling ..............................................................................................................................41§ 11-13 Overordnet organisasjonsledds kompetanse .....................................................................43§ 11-14 Oppnevning av forsvarer og dekning av saksomkostninger ........................................43§ 11-15 Straffens ikrafttreden ...................................................................................................................43§ 11-16 Overprøving ....................................................................................................................................43§ 11-17 Offentliggjøring. Taushetsplikt.................................................................................................44§ 11-18 Gjenopptagelse ..............................................................................................................................44§ 11-19 Benådning ........................................................................................................................................44§ 11-20 Særlige bestemmelser om manipulering av idrettskonkurranser ..............................45 12 BESTEMMELSER OM DOPING ..............................................................................47§ 12-1 Virkeområde. ...................................................................................................................................47§ 12-2 Kontroll- og påtalemyndighet i dopingsaker .....................................................................48§ 12-3 Regelbrudd ......................................................................................................................................48§ 12-4 Dopingkontroll ...............................................................................................................................48§ 12-5 Skyldkrav ..........................................................................................................................................49§ 12-6 Bevis ...................................................................................................................................................49§ 12-7 Automatisk tap av premier, mesterskap og resultater ...................................................50§ 12-8 Sanksjoner........................................................................................................................................50§ 12-9 Bortfall av utelukkelse der det ikke er utvist skyld ..........................................................51§ 12-10 Reduksjon av utelukkelse ved ubetydelig utvist skyld ...................................................51§ 12-11 Reduksjon av utelukkelse ved tilståelse før innkalling til dopingkontroll eller ved varsel om regelbrudd ................................................................................................51§ 12-12 Reduksjon av utelukkelse ved umiddelbar tilståelse etter varsel om regelbrudd ...51§ 12-13 Betinget utelukkelse ved vesentlig bistand i avdekking av regelbrudd, lovbrudd m.m. ................................................................................................................................52§ 12-14 Utmåling der det foreligger flere grunnlag for redusert sanksjon .............................52§ 12-15 Flere regelbrudd ............................................................................................................................52§ 12-16 Suspensjon .......................................................................................................................................53§ 12-17 Utelukkelsens ikrafttredelse ......................................................................................................53§ 12-18 Status under utelukkelse ............................................................................................................54§ 12-19 Foreldelse .........................................................................................................................................54


7

§ 12-20 Saksbehandling før påtalebegjæring er inngitt.................................................................54§ 12-21 Forenklet saksbehandling i tilståelsessaker ........................................................................54§ 12-22 Saksbehandling etter at påtalebegjæring er inngitt .......................................................55§ 12-23 Avgjørelser som kan påankes ...................................................................................................55§ 12-24 Ankeberettiget ...............................................................................................................................56§ 12-25 Saksbehandling ved anke ..........................................................................................................56§ 12-26 Offentliggjøring. Taushetsplikt.................................................................................................57§ 12-27 Oppnevning av forsvarer og dekning av saksomkostninger ........................................57 § 12-28 Gjenopptagelse ..............................................................................................................................58§ 12-29 Benådning ........................................................................................................................................58 13 AVTALER OG SAMARBEID MELLOM IDRETTENS ORGANISASJONSLEDD OG NÆRINGSLIVET ................................................59§ 13-1 Formål ...............................................................................................................................................59§ 13-2 Idrettens frie stilling .....................................................................................................................59§ 13-3 Krav til idrettens avtaler og samarbeid med næringslivet ............................................59§ 13-4 Forvaltning av deler av et idrettslags virksomhet ............................................................59

14 IDRETTENS MARKEDS- OG RETTIGHETSBESTEMMELSER .....................61§ 14-1 Formål ...............................................................................................................................................61§ 14-2 Rettigheter til og samarbeid om idrettsarrangement.....................................................61§ 14-3 Medierettigheter ............................................................................................................................61§ 14-4 Idrettens markedsavtaler ...........................................................................................................61§ 14-5 Utøverens medvirkning og forbeholdsrett ..........................................................................62§ 14-6 Bestemmelser om konkurranseforbud ..................................................................................62


8

KAPITTEL 1INNLEDENDE BESTEMMELSER

§ 1–1 Organisasjon og virkeområde(1) Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er en

fellesorganisasjon for idretten i Norge.

(2) NIFs ting er norsk idretts høyeste myndighet. NIF er en frivillig, partipolitisk nøytral og uavhengig organisasjon. I spørsmål som angår Norges forberedelse til og deltakelse i De olympiske leker gjelder Den internasjonale olympiske komités (IOC) charter. I spørsmål som angår Norges forberedelse til og deltakelse i De paralympiske leker gjelder Den internasjonale paralympiske komités (IPC) regelverk.

(3) Under NIF hører følgende organisasjonsledd: Særforbund, idrettskretser, særkretser/regioner, idrettsråd og idrettslag. Idrettslag og særforbund er NIFs medlemmer.

(4) Denne lov gjelder for alle organisasjonsledd og all aktivitet organisert under NIF.

§ 1–2 Formål(1) NIF skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra

sine ønsker og behov, og uten å bli utsatt for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Med idrett menes aktivitet som oppfyller følgende vilkår: a) det er fysisk aktivitet av konkurranse-, trenings- og/eller mosjonskarakter, b) aktiviteten er som konkurranseaktivitet målbar etter godkjent regelverk, c) aktiviteten tilfredsstiller de etiske normer idretten i Norge bygger sin aktivitet på.

(2) Organisasjonen skal være en positiv verdiskaper for individ og samfunn og dermed styrke sin posisjon som folkebevegelse og drivkraft i samfunnet.

(3) Organisasjonens arbeid skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet.

§ 1-3 OppgaverNIFs formål søkes nådd gjennom samarbeid med medlemmer i idrettslag, med organisasjonsledd og med offentlige myndigheter, næringslivet og organisasjoner utenfor idretten, innenfor de rammer som gjelder for idretten nasjonalt og i IOCs charter og IPCs regelverk.

§ 1-4 SelvdømmeTvister med tilknytning til NIF og underliggende organisasjonsledd skal så langt det er mulig med endelig virkning løses innen organisasjonens styrende og dømmende organer.


9

§ 1-5 Endring i NIFs lov(1) Endringer i NIFs lov vedtas på ordinært eller ekstraordinært ting. Lovendringer

skal være oppført på saklisten og krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer. Endring av § 1-8 krever 3/4 flertall av de avgitte stemmer. Endringer i NIFs lov trer i kraft umiddelbart dersom vedtaket ikke sier noe annet.

(2) Et enstemmig Idrettsstyre kan, når særlige hensyn tilsier det, vedta midler-tidige lovendringer mellom idrettstingene. Lovendringsforslaget må først behandles og anbefales av lovutvalget. Endringene må godkjennes på først-kommende Idrettsting. Lovendringene trer i kraft straks og gjelder til neste Idrettsting. Idrettsstyret kan bare foreta midlertidige lovendringer i NIFs lov kapittel 11, 12, 13 og 14.

(3) Ved endring av bestemmelser i NIFs lov som tidligere er godkjent av IOC og IPC, skal loven oversendes IOC og IPC med anmodning om godkjenning.

§ 1-6 Kontingent(1) NIF og idrettskretser kan ikke kreve kontingent av idrettslagene. Særforbund,

særkrets/region, idrettsråd og idrettslag fastsetter selv sin kontingent. Kontingenten vedtas av årsmøtet/tinget.

(2) Idrettstinget kan fatte vedtak om omfang av kontingenter og avgifter, herunder vedta minstesatser.

§ 1-7 RegnskapsårNIFs regnskapsår regnes fra 1. januar til 31. desember.

§ 1-8 Oppløsning av NIFForslag om oppløsning av NIF kan bare behandles på ordinært Idrettsting etter å ha vært ført opp på saklisten. Blir forslaget vedtatt med minst 3/4 flertall, innkalles til ekstraordinært Idrettsting som avvikles 3 til 6 måneder senere. Blir vedtaket stadfestet av det ekstraordinære Idrettsting med minst 3/4 flertall, er NIF besluttet oppløst. Dette Idrettsting beslutter samtidig disponeringen av NIFs midler. Midlene må bare brukes til idrettslige formål og bruken må godkjennes av departementet.


10

KAPITTEL 2FELLES BESTEMMELSER FOR SAMTLIGE ORGANISASJONSLEDD

I. VIRKEOMRÅDE – OVERORDNET MYNDIGHET – LOVER

§ 2-1 VirkeområdeBestemmelsene i dette kapitlet gjelder for alle organisasjonsledd tilsluttet NIF. Dette gjelder uavhengig av om bestemmelsene er tatt inn i det enkelte organisasjonsledds eget regelverk.

§ 2-2 Organisasjonsleddenes lover, lovnormer og lovendringer(1) Organisasjonsledd tilsluttet NIF skal overholde NIFs regelverk og vedtak og

vedta lover som pålegger sine egne medlemmer det samme. I tilfelle et organisasjonsledd har lovbestemmelser som er i strid med bestemmelser i NIFs lov, går NIFs lov foran.

(2) Organisasjonsledd som er tilsluttet eller underordnet annet organisasjonsledd, plikter å overholde dette organisasjonsleddets regelverk og vedtak. NIFs organisasjonsledd plikter å bruke lovnorm fastsatt av Idrettsstyret. Særkretser/regioner plikter å bruke lovnorm fastsatt av særforbundet basert på NIFs lovnorm.

(3) Idrettslag og særforbund skal ved opptak i NIF benytte NIFs lovnorm. Loven med tillegg av eventuelle suppleringer godkjennes av Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt.1

(4) Endringer i et organisasjonsledds lov kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært årsmøte/ting etter å ha vært oppført på saklisten og krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer. Endring av § 2-23 krever 3/4 av de avgitte stemmer. Lovendringer må sendes Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt.2

(5) Lovendringer i et organisasjonsledds lov som følge av endringer i NIFs lov, trer i kraft straks. Lovendringer vedtatt av organisasjonsleddet selv trer ikke i kraft før de er godkjent av Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt.3 I forbindelse med godkjenningen kan Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt pålegge nødvendig endring for å unngå motstrid med NIFs regelverk. Godkjenningen er begrenset til de bestemmelser som NIFs lov omfatter.

§ 2-3 NIF og organisasjonsledd som overordnet myndighet(1) Overordnet organisasjonsledd kan kreve å få utlevert regnskaper, protokoller,

korrespondanse, bilag, medlemslister mv. fra underordnet organisasjonsledd. Underordnet organisasjonsledd plikter uoppfordret innen rimelig tid å sende kopi av mottatte revisorbrev til overordnet ledd.

(2) Overordnet organisasjonsledd kan, når det foreligger særlige grunner, innkalle til ekstraordinære ting/årsmøter og møter i underordnet organisasjonsledd.

1 Myndighet er delegert jf. NIFs delegasjonsreglement.2 Myndighet er delegert jf. NIFs delegasjonsreglement.3 Myndighet er delegert jf. NIFs delegasjonsreglement.


11

(3) Overordnet organisasjonsledd kan, når det foreligger særlige grunner, overta administrasjonen av underordnet ledd og oppnevne personer til nødvendige tillitsverv.

(4) Hvis et organisasjonsledd ikke er i stand til å betjene sine økonomiske forpliktelser etter hvert som de forfaller, skal dette organisasjonsledd umiddelbart meddele situasjonen til overordnet organisasjonsledd.

II. TILLITSVALGTE OG ANSATTE

§ 2-4 Kjønnsfordeling(1) Ved valg/oppnevning av styre, råd, utvalg/komité mv. og ved representasjon

til årsmøte/ting, skal begge kjønn være representert. Sammensetningen skal være forholdsmessig i forhold til kjønnsfordelingen i medlemsmassen, dog slik at det ved valg/oppnevning av mer enn tre personer skal velges/oppnevnes minst to personer fra hvert kjønn. Bestemmelsen gjelder også der det velges mer enn ett varamedlem. Ansattes representant teller ikke med ved beregningen av kjønnsfordelingen.

(2) Ved valg/oppnevning til styrer, råd, utvalg/komité mv. i strid med bestem-melsen, skal styret innen én måned etter årsmøtet/tinget sende ut innkalling til ekstraordinært årsmøte/ting der nytt valg foretas. Eksisterende medlemmer i det aktuelle styret, komiteen mv. blir sittende til nytt styre, komité mv. er valgt.

(3) Ved representasjon må den delegasjon som faktisk møter tilfredsstille bestemmelsen, hvis ikke mister organisasjonsleddet det antall representanter som mangler for å oppfylle bestemmelsen.

(4) Idrettsstyret4 eller idrettskretsen kan pålegge organisasjonsledd å oppfylle bestemmelsen, herunder å innkalle til nytt årsmøte/ting, jf. § 2-3, eller foreta ny oppnevning.

(5) Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt5 kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon fra denne bestemmelsen. Det skal så langt mulig søkes om dispensasjon i forkant. Søknad om dispensasjon må være sendt til det organ som avgjør dispensasjonssøknaden innen 14 dager etter årsmøtet/tinget. Dispensasjon kan kun gis for én valgperiode/oppnevning av gangen.

§ 2-5 Generelle regler om stemmerett, valgbarhet, forslagsrett mv.(1) For å ha stemmerett og være valgbar må man ha fylt 15 år, vært medlem av

idrettslaget i minst én måned og ha oppfylt medlemsforpliktelsene, jf. § 10–4. Det samme gjelder der en person skal oppnevnes som representant til årsmøte/ting i overordnet organisasjonsledd. Ingen kan møte eller avgi stemme ved fullmakt, jf. § 2–21.

(2) Et medlem som er arbeidstaker eller oppdragstaker, jf. § 2-6 (4), i et idrettslag har ikke stemmerett på idrettslagets årsmøte. Dette gjelder ikke for spiller/utøver med kontrakt og medlemskap i laget.

4 Myndighet er delegert jf. NIFs delegasjonsreglement. 5 Myndighet er delegert jf. NIFs delegasjonsreglement.


12

(3) En person kan ikke samtidig innen ett organisasjonsledd inneha mer enn ett av følgende verv: medlem av styre, valgkomité, kontrollkomité, lovutvalg, revisor, sanksjonsutvalg, domsutvalg, appellutvalg.

(4) En person kan ikke ha tillitsverv knyttet til samme idrett i flere idrettslag som deltar i samme konkurranse.

(5) En person som er utelukket som medlem av IOC, er ikke valgbar til Idretts-styret og kan ikke være representant til Idrettstinget.

(6) Forslagsrett på årsmøte/ting: a) Et medlem har forslagsrett til og på årsmøtet i idrettslaget. b) Styret i et organisasjonsledd har forslagsrett til og på eget årsmøte/ting. c) Et representasjonsberettiget organisasjonsledd har forslagsrett til årsmøte/ting i overordnet organisasjonsledd, og dets representant(er) har forslagsrett på dette årsmøtet/tinget. d) Møteberettiget komité/utvalg har forslagsrett til årsmøte/ting i saker som ligger innenfor komiteens/utvalgets arbeidsområde, og dets representant har forslagsrett på årsmøtet/tinget innenfor komiteens/ utvalgets arbeidsområde. e) Et medlem under 15 år har forslagsrett til og på årsmøtet i idrettslaget.

(7) Talerett på årsmøte/ting: a) Revisor har talerett på årsmøte/ting i saker som ligger innenfor sitt arbeidsområde. b) Representant fra overordnet organisasjonsledd har talerett på årsmøte/ ting i underordnet organisasjonsledd.

§ 2-6 Valgbarhet og representasjonsrett for arbeidstaker og oppdragstaker(1) En arbeidstaker i et organisasjonsledd er ikke valgbar til styre, råd, utvalg/

komité mv. i organisasjonsleddet eller overordnede organisasjonsledd. En arbeidstaker i et lag i en idrettslagsallianse er ikke valgbar til verv i øvrige lag i samme idrettslagsallianse. Tillitsvalgt som får relevant ansettelse plikter å fratre tillitsvervet ved tiltredelse av stillingen, og kan ikke gjeninntre før ansettelsesforholdet er opphørt.

(2) En arbeidstaker i et organisasjonsledd kan ikke velges eller oppnevnes som representant til årsmøte/ting eller ledermøte i overordnede organisasjonsledd. Det kan heller ikke velges eller oppnevnes representant som er arbeidstaker i det organisasjonsledd representasjonen skjer.

(3) Bestemmelsen får tilsvarende anvendelse på person som har oppdragsavtale som kan sammenlignes med et ansettelsesforhold med organisasjonsledd.

(4) Bestemmelsen gjelder ikke for arbeidstaker som er spiller/utøver med kontrakt og medlemskap i laget, og er ikke til hinder for at et organisasjonsledd gir de ansatte rett til å utpeke ansattrepresentant(er) til organisasjonsleddets styre.

(5) En person som er valgt eller oppnevnt i strid med bestemmelsen anses ikke som valgt eller oppnevnt.

(6) Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt6 kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon fra bestemmelsen. Det skal så langt mulig søkes om

6 Myndighet er delegert jf. NIFs delegasjonsreglement.


13

dispensasjon i forkant. Det kan bare gis dispensasjon for én valgperiode/oppnevning av gangen.

§ 2-7 Valgbarhet og representasjonsrett for andre personer med tilknytning til organisasjonsledd

(1) En person som har en avtale med organisasjonsledd som gir vedkommende en økonomisk interesse i driften av organisasjonsleddet er ikke valgbar til styre, råd, utvalg/komité mv. innen organisasjonsleddet eller overordnet ledd. Det samme gjelder styremedlem, ansatt eller aksjonær med vesentlig innflytelse, i en juridisk person som har slik avtale som nevnt i første setning. Begrensningen gjelder ikke for styremedlem oppnevnt av organisasjonsledd. Tillitsvalgt som får en slik avtale, styreverv, ansettelse eller eierandel, plikter å fratre tillitsvervet, og kan ikke gjeninntre før ansettelsesforholdet er opphørt. En person som er valgt i strid med bestemmelsen anses som ikke valgt eller oppnevnt.

(2) Person som i henhold til første ledd ikke er valgbar, kan heller ikke velges eller oppnevnes som representant til årsmøte/ting eller ledermøte i overordnede organisasjonsledd eller i det organisasjonsledd representasjonen skjer.

(3) Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt7 kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon fra bestemmelsen. Det skal så langt mulig søkes om dispensasjon i forkant. Det kan bare gis dispensasjon for én valgperiode/ oppnevning av gangen.

§ 2-8 Inhabilitet(1) En tillitsvalgt, oppnevnt representant eller ansatt i et organisasjonsledd er

inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse: a) når vedkommende selv er part i saken, b) når vedkommende er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken, c) når vedkommende er eller har vært gift med eller er forlovet eller samboer med en part, d) når vedkommende leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret i et organisasjonsledd eller annen juridisk person som er part i saken.

(2) Likeså er vedkommende inhabil når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet; blant annet skal det legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for vedkommende selv eller noen som vedkommende har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om inhabilitetsinnsigelse er reist av en part.

(3) Er en overordnet inhabil, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av direkte underordnet i samme organisasjonsledd.

(4) Inhabilitetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at den tillitsvalgte, oppnevnte representanten eller ansattes tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke vedkommendes standpunkt og idrettslige interesser ikke tilsier at vedkommende viker sete.



14

(5) Med part menes i denne bestemmelsen person, herunder juridisk person, som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder.

(6) I styrer, komiteer og utvalg treffes avgjørelsen av organet selv, uten at ved-kommende medlem deltar. Dersom det i en og samme sak oppstår spørsmål om inhabilitet for flere medlemmer, kan ingen av dem delta ved avgjørelsen av sin egen eller et annet medlems habilitet, med mindre organet ellers ikke ville være vedtaksført i spørsmålet. I sistnevnte tilfelle skal alle møtende medlemmer delta. Medlemmet skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre vedkommende inhabil. Før spørsmålet avgjøres, bør varamedlem eller annen stedfortreder innkalles til å møte og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad.

(7) I øvrige tilfeller avgjør vedkommende selv om vedkommende er inhabil. Dersom en part krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller vedkommende ellers finner grunn til det, skal vedkommende selv forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse.

(8) Bestemmelsen gjelder ikke på årsmøter i idrettslag.

§ 2-9 Vedtaksførhet, flertallskrav og protokoll(1) Når ikke annet er bestemt, er styrer, komiteer og utvalg i organisasjonsledd

vedtaksføre når et flertall av medlemmene er til stede. Vedtak fattes med flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende.

(2) Vedtak kan fattes ved skriftlig saksbehandling eller ved fjernmøte. Ved skriftlig saksbehandling sendes kopier av sakens dokumenter samtidig til alle medlemmer med forslag til vedtak. For gyldig vedtak kreves at flertallet av medlemmene gir sin tilslutning til det fremlagte forslaget, og til at dette treffes etter skriftlig saksbehandling. Ved fjernmøte skal alle møtedeltakerne kunne høre og kommunisere med hverandre.

(3) Ethvert organisasjonsledd forpliktes ved sitt styre. For idrettslag med gruppestyrer vil det si hovedstyret.

(4) Det skal føres protokoll fra styremøter.

§ 2-10 Refusjon av utgifter. Godtgjørelse(1) Tillitsvalgt kan motta refusjon for nødvendige, faktiske utgifter som påføres

vedkommende i forbindelse med utførelsen av vervet.

(2) Tillitsvalgt kan motta en rimelig godtgjørelse for sitt arbeid.

(3) Godtgjørelse til styret og daglig leder skal klart fremgå av vedtatt budsjett og regnskap.


15

III. ØKONOMI

§ 2-11 Regnskap, revisjon og kontrollkomité(1) Alle organisasjonsledd er regnskaps- og revisjonspliktige. Regnskapsåret er

kalenderåret. Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt8 kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon til å benytte avvikende regnskapsår.

(2) Små organisasjonsledd skal følge NIFs regnskaps- og revisjonsbestemmelser, men kan velge å følge regnskapsloven.

(3) Med små organisasjonsledd menes særkretser/regioner, idrettsråd, idrettslag og bedriftsidrettslag med en årlig omsetning på mindre enn fem millioner kroner.

(4) Store organisasjonsledd skal følge regnskapsloven og revisorloven, men skal alltid engasjere revisor uavhengig av hva som følger av disse lovene.

(5) Med store organisasjonsledd menes NIF, særforbund, idrettskretser og øvrige organisasjonsledd med en årlig omsetning på mer enn fem millioner kroner.

(6) Alle organisasjonsledd som har engasjert revisor skal velge en kontrollkomité med minst to medlemmer.

(7) Bankkonti skal være knyttet til organisasjonsleddet og skal disponeres av to personer i fellesskap. Underslagforsikring skal være tegnet for dem som disponerer.

(8) Årsregnskap og årsberetning skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Idrettsstyret kan sette en tidligere frist for de enkelte organisasjonsleddene.

(9) Årsregnskap og årsberetning skal underskrives av samtlige styremedlemmer. Dersom organisasjonsleddet har daglig leder skal også vedkommende signere.

§ 2-12 Kontrollkomiteen9

(1) Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med organisasjonsleddets økonomi. Kontrollkomiteen skal påse at organisasjonsleddets midler er anvendt i henhold til lover, vedtak, bevilgninger og økonomiske rammer, samt at de foretatte økonomiske disposisjoner er i samsvar med organisasjonsleddets lov og beslutninger fattet av årsmøte/ting. Kontrollkomiteen skal videre forsikre seg om at organisasjonsleddets interne økonomiske kontroll er hensiktsmessig og forsvarlig.

(2) Kontrollkomiteen skal påse at organisasjonsleddets regnskapsførsel er pålitelig og at dets årsregnskap og delårsrapporter gir et korrekt uttrykk for organisasjonsleddets drift og finansielle stilling. Kontrollkomiteen skal ved gjennomgang av regnskapene vurdere organisasjonsleddets finansielle stilling, forvaltning og drift.

(3) Kontrollkomiteen skal ha adgang til samtlige regnskaper og de forskjellige styre- og utvalgsprotokoller og skal gjøre seg kjent med avgitte rapporter fra den engasjerte revisor. Kontrollkomiteen kan bygge på det arbeid som den engasjerte revisor har utført der den finner det hensiktsmessig.

8 Myndighet er delegert jf. NIFs delegasjonsreglement.9 Denne bestemmelsen gjelder kun for de organisasjonsledd som har valgt kontrollkomité, jf. § 2-11 (6).


16

(4) Kontrollkomiteen skal føre protokoll over sine forhandlinger og avgi beretninger til årsmøtet/tinget om sin gjennomgåelse av årsregnskapet/årsregnskapene og organisasjonsleddets anliggender for øvrig, herunder budsjetter og budsjettoppfølging, forvaltning generelt og styrets arbeid/beretning.

(5) For organisasjonsledd som ikke har ting hvert år, skal kontrollkomiteen avgi en beretning til det enkelte årsregnskap. For øvrig skal kontrollkomiteen løpende ta opp forhold den finner nødvendig og rapportere gjennom nummererte rapporter til organisasjonsleddets styre og revisor.

(6) Kontrollkomiteen kan be engasjert revisor utføre spesielle revisjonshandlinger som den ønsker utført, dersom kontrollkomiteen finner det påkrevd. Slike arbeidsoppgaver kan ikke være i strid med gjeldende revisorlovgivning. Særskilt instruks må i slike tilfeller utarbeides av kontrollkomiteen. Styret må informeres om eventuelle økonomiske konsekvenser av ekstra arbeidsoppgaver for revisor.

§ 2-13 Driftsbudsjett(1) På årsmøte/ting skal det fastsettes et budsjett som inneholder alle

hovedposter i resultatregnskapet.

(2) Særforbund og idrettskretser skal på årsmøtet/tinget fastsette et langtids-budsjett på minst 2 år. For særforbund og idrettskretser som ikke avholder ordinært årsmøte/ting hvert år, fastsetter styret årlige budsjetter innenfor rammen av langtidsbudsjettet, og hvis hensiktsmessig fremlegges disse på eventuelle ledermøter eller tilsvarende i perioden mellom årsmøtet/tinget.

(3) Budsjettet skal være realistisk, og resultatet skal ikke vise underskudd med mindre det dekkes av positiv egenkapital.

(4) Det vedtatte budsjettet bør fremkomme i egen kolonne når årsregnskapet fremlegges.

§ 2-14 Utlån og garantiOrganisasjonsledd kan ikke gi lån eller stille garantier for lån hvis ikke lånet eller garantien er sikret med betryggende pant eller annen betryggende sikkerhet. Sikkerheten for lån og garantier skal opplyses i note til årsoppgjøret. Organisasjonsledd kan dog delta i NIFs konsernkontoordning etter søknad fra organisasjonsledd og beslutning fra Idrettsstyret.

IV. ÅRSMØTE OG TING

§ 2-15 Høyeste myndighetÅrsmøte/ting er organisasjonsleddets høyeste myndighet. Mellom årsmøtene/ tingene er styret høyeste myndighet.


17

§ 2–16 Innkalling til årsmøte/ting(1) Årsmøte/ting innkalles med følgende minimumsfrister:

NIF: 5 måneder Idrettskretser: 3 måneder Særforbund: 2 måneder Øvrige organisasjonsledd: 1 måned

(2) Forslag til årsmøte/ting skal sendes inn senest innen følgende minimumsfrister: NIF: 4 måneder Idrettskretser: 2 måneder Særforbund: 1 måned Øvrige organisasjonsledd: 2 uker

(3) Fullstendig sakliste og andre nødvendige saksdokumenter med forslag til årsmøte/ting må være gjort tilgjengelig innen følgende minimumsfrister: NIF og idrettskretser: 1 måned Særforbund: 2 uker Øvrige organisasjonsledd: 1 uke

(4) Ved innkalling i strid med bestemmelsen, avgjør årsmøtet/tinget hhv. under godkjenning av innkalling og godkjenning av saklisten, om årsmøtet/tinget er lovlig innkalt og om det er saker som ikke kan behandles.

(5) Innkalling skal skje direkte overfor de representasjonsberettigede. Idrettslag kan innkalle på annen forsvarlig måte, herunder ved kunngjøring i pressen, eventuelt på idrettslagets internettside.

(6) Innkalling kan henvise til at saksdokumentene gjøres tilgjengelig på organisasjonsleddets internettside eller på annen forsvarlig måte. I så fall skal det fremgå at dokumentene vil bli gjort tilgjengelige innen fristen i tredje ledd.

§ 2-17 Vedtaksførhet for årsmøte/ting - Behandling av saker (1) Et årsmøte/ting er vedtaksført med det antall godkjente medlemmer/

representanter som møter.

(2) Årsmøte i idrettslag er vedtaksført dersom det møter et antall stemme-berettigete medlemmer som minst tilsvarer antallet styremedlemmer iht. idrettslagets lov. Dersom årsmøtet ikke er vedtaksført, kan det innkalles til årsmøte på nytt uten krav til minimumsdeltakelse.

(3) På årsmøte/ting kan ikke behandles forslag om endring i lov eller bestemmelser som ikke er oppført på den saklisten som er gjort tilgjengelig eller sendt ut. Andre saker kan behandles når 2/3 av de fremmøtte stemmeberettigede vedtar det ved godkjenning av saklisten.

§ 2-18 ValgkomitéValgkomiteen velges på fritt grunnlag, etter innstilling fra styret, og skal legge frem innstilling på kandidater til alle øvrige tillitsverv som skal velges på årsmøte/ting. Medlemmer til NIFs valgkomité velges etter reglene i §§ 3-4 og 3-7. Medlem av valgkomité som selv blir kandidat til verv, plikter å tre ut av valgkomiteen.


18

§ 2-19 Ekstraordinært årsmøte/ting(1) Ekstraordinært årsmøte/ting innkalles av organisasjonsleddets styre etter:

a) vedtak av organisasjonsleddets styre, b) vedtak av organisasjonsleddets årsmøte/ting, c) vedtak av styrende organ i overordnet organisasjonsledd. d) I tillegg: For særforbund: Skriftlig krav fra de organisasjonsledd som på siste særforbundsting representerte 1/4 av de stemmeberettigede representanter. For idrettskrets: Skriftlig krav fra de organisasjonsledd som på siste idrettskretsting representerte 1/4 av de stemmeberettigede representanter. For særkrets/regioner: Skriftlig krav fra 1/4 av idrettslagene i særkretsen/regionen. For idrettsråd: Skriftlig krav fra 1/3 av idrettslagene tilsluttet idrettsrådet. For idrettslag: Skriftlig krav fra 1/3 av idrettslagets stemmeberettigede medlemmer.

(2) Ekstraordinært årsmøte/ting innkalles med følgende frister: NIF og idrettskretser: Minst 1 måned Øvrige organisasjonsledd: Minst 2 uker Innkalling skal skje direkte overfor de representasjonsberettigede. Idrettslag kan innkalle på annen forsvarlig måte, herunder ved kunngjøring i pressen, eventuelt på idrettslagets internettside.

(3) Saklisten og andre nødvendige dokumenter skal enten følge vedlagt inn-kallingen eller være gjort tilgjengelig på organisasjonsleddets internettside eller annen forsvarlig måte. I sistnevnte tilfelle skal det fremgå av innkallingen at saksdokumentene er gjort tilgjengelig på annen måte og dokumentene skal være gjort tilgjengelig på innkallingstidspunktet.

(4) Et ekstraordinært årsmøte/ting er vedtaksført med det antall godkjente representanter/medlemmer som møter. Ekstraordinært årsmøte i idrettslag er vedtaksført dersom det møter et antall stemmeberettigede medlemmer som minst tilsvarer antallet styremedlemmer. Dersom det ekstraordinære årsmøtet ikke er vedtaksført, kan det innkalles til årsmøte på nytt uten krav til minimumsdeltakelse.

(5) Ekstraordinært årsmøte/ting skal bare behandle de saker som er angitt i vedtaket eller i kravet om innkalling av årsmøtet/tinget.

(6) Ved innkalling i strid med bestemmelsen, avgjør det ekstraordinære årsmøtet/tinget hhv. under godkjenning av innkalling og godkjenning av saklisten, om det ekstraordinære årsmøtet/tinget er lovlig innkalt og om det er saker som ikke kan behandles.

§ 2-20 Dirigent/sekretærTing og årsmøte ledes av valgt dirigent. Verken dirigent eller valgt sekretær behøver å være medlem eller valgt/oppnevnt representant. Det kan velges flere dirigenter og sekretærer.


19

§ 2-21 Stemmegivningen(1) Med mindre annet er bestemt i denne lov, skal et vedtak, for å være gyldig,

være truffet med alminnelig flertall av de avgitte stemmer. Ingen representant har mer enn én stemme. Ingen kan møte eller avgi stemme ved fullmakt. Blanke stemmer skal anses som ikke avgitt.

(2) Valg foregår skriftlig hvis det foreligger mer enn ett forslag eller det fremmes krav om det. Hvis det skal være skriftlige valg, kan bare foreslåtte kandidater føres opp på stemmeseddelen. Stemmesedler som er blanke, eller som inneholder ikke foreslåtte kandidater, eller ikke inneholder det antall det skal stemmes over, teller ikke, og stemmene anses som ikke avgitt.

(3) Når et valg foregår enkeltvis og ingen kandidat oppnår mer enn halvparten av de avgitte stemmer, foretas omvalg mellom de to kandidater som har oppnådd flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.

(4) Når det ved valg skal velges flere ved en avstemning, må alle, for å anses valgt, ha mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Dette gjelder ikke ved valg av vararepresentant. Hvis ikke tilstrekkelig mange kandidater har oppnådd dette i første omgang, anses de valgt som har fått mer enn halvparten av stemmene. Det foretas så omvalg mellom de øvrige kandidater og etter denne avstemning anses de valgt som har fått flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.

§ 2-22 Disposisjoner av ekstraordinær karakter eller betydelig omfangDisposisjoner, herunder låneopptak, av ekstraordinær karakter eller betydelig omfang i forhold til organisasjonsleddets størrelse eller virksomhet, kan kun vedtas av årsmøtet/tinget.

§ 2-23 Oppløsning – Konkurs – Sammenslutning(1) Forslag om oppløsning av særforbund og idrettslag må først behandles

på ordinært årsmøte/ting. Blir oppløsning vedtatt med minst 2/3 flertall, innkalles ekstraordinært årsmøte/ting tre måneder senere. For at oppløsning skal skje må vedtaket her gjentas med 2/3 flertall.

(2) Særkrets/region kan bare nedlegges av vedkommende særforbund. Idrettskrets kan bare oppløses av NIF. Idrettsråd kan bare oppløses av vedkommende idrettskrets.

(3) Ved oppløsning eller annet opphør av organisasjonsledd tilfaller organisasjonsleddets overskytende midler etter avvikling et formål godkjent av Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt.10 Underretning om at idrettslag skal oppløses, skal sendes til vedkommende idrettskrets 14 dager før laget holder sitt ordinære årsmøte til behandling av saken.

(4) Ved konkurs anses organisasjonsleddet som oppløst når konkurs er avsluttet og det mister således sitt medlemskap i NIF.

(5) Sammenslutning anses ikke som oppløsning. Vedtak om sammenslutning og nødvendige lovendringer i tilknytning til dette treffes i samsvar med bestemmelsene om lovendringer, jf. § 2-2.



20

KAPITTEL 3IDRETTSTINGET

§ 3-1 Norsk idretts høyeste myndighetIdrettstinget er NIFs høyeste myndighet og holdes hvert fjerde år innen utgangen av juni.

§ 3-2 Representasjon(1) På Idrettstinget møter med stemmerett:

a) Idrettsstyret b) 75 representanter fra idrettskretsene fordelt etter rekkefølgen basert på antall lag slik: nr. 1-4 får 5 representanter, nr. 5-14 får 4 representanter, nr. 15-19 får 3 representanter, c) 75 representanter fra særforbund, fordelt slik: hvert særforbund: 1 representant forbund med minst 1200 lag: 3 tilleggsrepresentanter forbund med 600-1199 lag: 2 tilleggsrepresentanter. De resterende særforbundsrepresentanter fordeles på andre forbund i forhold til antall lag (så langt representanttallet rekker).

Representasjon etter bokstavene b) og c) foran beregnes av Idrettsstyret etter det antall lag som fremgår av rapport innsendt pr. 1. januar året før Idrettstinget og meddeles organisasjonene samtidig med innkallingen til Idrettstinget. Idrettsstyret fastsetter nærmere regler.

Som representanter møter lederne i idrettskretser og særforbund. Ved lederens forfall, eller hvor denne er medlem av Idrettsstyret, møter nestlederen. De øvrige representanter må være valgt på idrettskrets- eller særforbundsting eller oppnevnt av styret etter fullmakt fra tinget i idrettskrets eller særforbund og meldt til Idrettsstyret senest 1 måned før Idrettstinget.

d) 3 representanter for idrettsutøvere. En representant for olympiske idretter, en representant for paralympiske idretter og en representant for ikke- olympiske eller ikke-paralympiske idretter. Idrettsstyret fastsetter regler om oppnevning av utøverrepresentanter.

Videre møter uten stemmerett: e) lovutvalgets medlemmer, f) lederne i de faste utvalg, g) kontrollkomiteens medlemmer, h) valgkomiteens medlemmer, i) NIFs generalsekretær, j) NIFs revisor.

Ved lederens forfall møter nestlederen. Er både lederen og nestlederen forhindret fra å møte, kan det velges et annet medlem.


21

(2) Ved behandling av olympiske saker, herunder Norges forberedelse til eller deltakelse i De olympiske leker, skal representanter for de særforbund som er tatt opp på det olympiske program, alltid utgjøre det stemmeberettigede flertall.

(3) Representantenes reise- og diettutgifter betales av NIF etter satser godkjent av Idrettsstyret.

§ 3-3 Innkalling(1) Innkalling til ordinært Idrettsting sendes ut av Idrettsstyret innen 5 måneder

før tinget holdes.

(2) Forslag til Idrettstinget må være sendt Idrettsstyret innen 4 måneder før tinget holdes.

Fullstendig sakliste og andre nødvendige saksdokumenter med forslag må av Idrettsstyret være sendt ut eller tilgjengeliggjort senest innen 1 måned før Idrettstinget avholdes.

§ 3-4 Idrettstingets oppgaver(1) Idrettstinget skal:

a) godkjenne de fremmøtte representantene, b) godkjenne innkalling, sakliste og forretningsorden, c) velge dirigent(er) og sekretær(er) samt en redaksjonskomité på 5 medlemmer for tinget, d) behandle beretninger for NIF, e) behandle de avsluttede og reviderte regnskaper for NIF, f) tilsette statsautorisert revisor til å revidere NIFs regnskaper og fastsette dennes honorar, g) behandle norsk deltakelse i De olympiske og De paralympiske leker, h) vurdere spørsmål som angår norsk søknad om arrangement av De olympiske og De paralympiske leker, i) fastsette retningslinjer for søknad om stats- og spillemidler, j) fastsette retningslinjer for fordeling av de midler som er til disposisjon for NIF, k) fastsette særidrettenes organisasjonsmessige tilknytning til NIF, herunder status som særforbund, l) vedta endringer i NIFs lov, m) behandle innkomne forslag og saker, n) behandle langtidsbudsjett og langtidsplan, o) foreta følgende valg til Idrettsstyret: – president, – 1. og 2. visepresident, – 8 styremedlemmer. Minst ett medlem av Idrettsstyret skal ved valget være 26 år eller yngre. Et flertall av Idrettsstyrets medlemmer skal representere de olympiske idretter. Presidenten og visepresidentene velges enkeltvis. De øvrige styremedlemmene velges samlet.


22

p) foreta følgende øvrige valg: – kontrollkomité bestående av leder, 2 medlemmer med 2 varamedlemmer, – lovutvalg bestående av leder, nestleder og 3 medlemmer med 2 varamedlemmer, – domsutvalg bestående av leder, nestleder og 4 medlemmer med 2 varamedlemmer. Leder og nestleder skal være utdannet jurist og ha domstolserfaring. Halvparten av medlemmene og varamedlemmene skal være utdannet jurist, – appellutvalg bestående av leder, nestleder og 4 medlemmer. Leder og nestleder skal være utdannet jurist og ha domstolserfaring. Halvparten av de øvrige medlemmer skal være utdannet jurist, – leder og personlig varamedlem i valgkomiteen for neste Idrettsting. Valgkomiteen forøvrig velges på ledermøtet året før Idrettstinget, jf. § 3–7.

Leder og nestleder i utvalgene velges enkeltvis. De øvrige utvalgs- medlemmer og varamedlemmer velges samlet.

(2) Valgreglene fremgår av § 2–21.

§ 3-5 Mellomting(1) Idrettsstyret kan innkalle til mellomting hvert annet år for å:

a) vedta endringer i NIFs lov, b) behandle innkomne forslag og saker, c) foreta suppleringsvalg.

(2) Bestemmelsene i §§ 3-2 og 3-3 vedrørende innkalling og representasjon gjelder tilsvarende.

§ 3-6 Ekstraordinært idrettsting(1) Ekstraordinært idrettsting innkalles av Idrettsstyret med minst én måneds

varsel etter: a) vedtak av Idrettstinget, b) enstemmig vedtak av Idrettsstyret, c) krav fra idrettskretser og/eller særforbund som representerte minst 40 stemmeberettigede representanter på forrige ting, d) krav fra minst 2/3 av særforbundene.

(2) Ekstraordinært idrettsting skal bare behandle de saker som er angitt i vedtaket eller i kravet om innkalling av tinget.

§ 3-7 Ledermøte(1) Hvert år mellom idrettstingene holdes ledermøter for Idrettsstyret og lederne

for idrettskretsene og særforbundene. Ledermøte avholdes ikke det år det avholdes mellomting.

(2) Ved lederens forfall møter nestlederen. Er både lederen og nestlederen forhindret fra å møte, kan det velges et annet styremedlem.

(3) Ledermøtet innkalles av Idrettsstyret med 3 måneders varsel. Særforbund og idrettskretser kan komme med forslag til saker. Sakliste utarbeides av


23

Idrettsstyret og sendes ut 1 måned før møtet. Ved utarbeidelsen av saklisten skal det særlig legges vekt på spørsmål om statusrapportering i henhold til Idrettstingets vedtatte langtidsplan og langtidsbudsjett, eventuelle endringer i prioriteringer, regnskaps- og budsjettrapportering og prinsipielle organisasjonsmessige saker.

(4) På ledermøtene behandles spørsmål som angår Norges forberedelse til og deltakelse i De olympiske leker og De paralympiske leker.

(5) På ledermøtet året før Idrettstinget foretas valg av 6 medlemmer og 4 varamedlemmer til valgkomiteen. Særforbundenes representanter velger 3 medlemmer og 2 varamedlemmer, og idrettskretsenes representanter velger 3 medlemmer og 2 varamedlemmer.

(6) Representantenes reise- og diettutgifter betales av NIF etter satser fastsatt av Idrettsstyret.


24

KAPITTEL 4IDRETTSSTYRET MV.

§ 4-1 Idrettsstyrets myndighetIdrettsstyret er NIFs høyeste myndighet mellom idrettstingene med de unntak som følger av § 6-2. Idrettsstyret har det overordnede ansvar for allmenn idrettspolitikk og andre felles oppgaver nasjonalt og internasjonalt.

§ 4-2 Sammensetning. Vedtaksførhet(1) Idrettsstyret består av:

- president, - 1. og 2. visepresident, - 8 styremedlemmer, - IOCs representant(er) i Norge, - en representant for de ansatte i NIF-linjen valgt av og blant de ansatte. Vedkommende har personlig varamedlem, - en representant for NIFs utøverkomité. Vedkommende har personlig varamedlem.

(2) Minst ett medlem av Idrettsstyret skal ved valget være 26 år eller yngre.

(3) Styret er vedtaksført når et flertall av medlemmene møter.

(4) Ved behandling av olympiske saker skal flertallet representere de olympiske idretter.

(5) Presidenten eller den/de Idrettsstyret gir fullmakt, representerer og tegner for NIF.

§ 4-3 InnkallingPresidenten innkaller til styremøter som skal holdes minst 4 ganger om året. Styremøter skal dessuten holdes når minst fire av styrets medlemmer krever det.

§ 4-4 Idrettsstyrets oppgaverIdrettsstyret skal blant annet:

a) iverksette Idrettstingets vedtak, b) besørge den alminnelige forvaltning, c) vedta lovnormer. Lovnormene skal sendes til idrettskretsene og særforbundene på høring før endelig vedtak i Idrettsstyret, d) godkjenne samtlige organisasjonsledds lover,11 e) fastsette idrettskretsenes grenser og godkjenne deres navn, f) utarbeide beretning og legge frem revidert regnskap samt tilrettelegge alle saker for Idrettstinget, g) behandle søknad om stats- og spillemidler, h) vedta budsjett og fordele de midler som er til disposisjon, i) føre kontroll med organisasjonsleddenes økonomi. Denne kontrollen utøves blant annet ved at Idrettsstyret: - utarbeider og vedtar bestemmelser og instrukser vedrørende regnskap og revisjon for alle organisasjonsledd,



25

- hvor det er ønskelig, forlanger innsendt regnskaper, medlemsprotokoller mv. til gjennomgåelse, j) forby internasjonal representasjon eller internasjonalt arrangement som vil være uheldig av hensyn til landets og idrettens interesser, k) oppnevne utvalg etter behov samt utarbeide instruks for disse, l) påse at lover og bestemmelser overholdes, m) etter innstilling fra de enkelte særforbund, ta ut deltakere og ledere til De olympiske leker og De paralympiske leker.

§ 4-5 Generalsekretæren(1) Generalsekretæren er leder for sekretariatet. Generalsekretæren er ansvarlig

for alle administrative funksjoner innen NIF og utfører de pålegg og setter i verk de vedtak som er truffet av Idrettsstyret. For øvrig arbeider generalsekretæren etter instruks utarbeidet av Idrettsstyret.

(2) Generalsekretæren møter med tale- og forslagsrett på Idrettstinget, ledermøtet, i Idrettsstyret og i alle komiteer og utvalg.

§ 4-6 Utvalg og komiteer(1) Idrettsstyret kan utarbeide instruks og retningslinjer for komiteer og utvalg

oppnevnt av Idrettsstyret.

(2) Lovutvalget skal avgi uttalelser om innkomne lovforslag og om fortolknings-spørsmål som Idrettsstyret12 forelegger. Lovutvalget kan også selv fremkomme med forslag.

(3) Kontrollkomiteen skal utføre sitt arbeid i henhold til bestemmelsene i § 2-12 og avgir sin beretning til Idrettstinget.

(4) Doms- og appellutvalg arbeider i henhold til bestemmelsene i kapitlene 11 og 12 og er ikke underlagt de styrende organers instruksjonsmyndighet.

12 Myndighet er delegert, jf. NIFs delegasjonsreglement.


26

KAPITTEL 5IDRETTSKRETSER

§ 5-1 Formål mv.Idrettskretsen er et felles organ for idretten innen sitt geografiske område. Idrettskretstinget er høyeste myndighet, og avholdes året før og etter Idrettstinget. Tingperiodens lengde er 2 år.

§ 5-2 Oppgaver(1) Idrettskretsen skal arbeide med:

a) lovpålagte oppgaver og saker av felles interesse for idretten, b) idrettspolitiske innsatsområder, spesielt overfor fylkeskommunen, regionale organer/etater og kommunene, for å styrke idrettens rolle og bedre idrettslagenes rammevilkår, c) service- og støtteoppgaver overfor idrettsråd, særkretser/regioner og idrettslag for å styrke aktivitets-, kompetanse- og anleggsutviklingen, d) informasjons- og opplysningsvirksomhet om idrettens verdier og verdiskapning.

(2) Idrettskretsen skal arbeide for å utvikle gode rammevilkår for et mangfoldig idrettstilbud uavhengig av særidrettens organisering.

(3) Idrettskretsen har ansvar for at det opprettes idrettsråd i kommunene.

§ 5-3 MedlemmerAlle idrettslag innen vedkommende område, som er opptatt i NIF, er medlemmer av idrettskretsen.

§ 5-4 LoverIdrettskretsene skal ha lover som er i samsvar med lovnorm vedtatt av Idrettsstyret. Den enkelte idrettskretslov skal være godkjent av Idrettsstyret, jf. § 2-2.

§ 5-5 Representasjon på idrettskretstinget(1) På idrettskretstinget møter med stemmerett:

a) idrettskretsens styre, b) representanter iht. idrettskretsens lov, dog slik at idrettsråd skal være representert.

(2) Videre møter uten stemmerett, men med tale- og forslagsrett13 i de saker som ligger innenfor utvalgets/komiteens arbeidsområde: a) lederne i de faglige utvalg/komiteer, eventuelt nestleder eller styremedlem dersom leder er forhindret fra å møte, b) kontrollkomiteens medlemmer, c) valgkomiteens medlemmer, d) revisor.

(3) Organisasjonsjefen møter med tale- og forslagsrett.

(4) Representasjon etter første ledd bokstav b) fordeles av idrettskretsens styre.

13 Se § 2-5 (9).


27

Idrettskretstinget fastsetter hvor mange som til sammen skal kunne møte og vedtar regler for hvordan fordelingen skal skje. Fordelingen av representanter kunngjøres fra idrettskretsen ved innkalling til idrettskretstinget. Represen-tanter må være valgt på årsmøte/ting eller oppnevnt av styret etter fullmakt og meldt idrettskretsen senest én uke før tinget.

§ 5-6 ReiseutgifterIdrettskretsens styre fastsetter hvor stor del av representantenes reiseutgifter som skal dekkes av idrettskretsen. Reiseutgiftsfordeling kan benyttes.

§ 5-7 InnkallingIdrettskretstinget innkalles av idrettskretsens styre med 3 måneders varsel. Forslag som ønskes behandlet, må være sendt inn 2 måneder før tinget. Fullstendig sakliste og andre nødvendige saksdokumenter med forslag må være sendt ut senest 1 måned før tinget.

§ 5-8 Ekstraordinært ting(1) Ekstraordinært idrettskretsting innkalles av idrettskretsstyret med minst

1 måneds varsel etter: a) vedtak av idrettskretsting, b) vedtak av idrettskretsstyret, c) krav fra de organisasjonsledd som på siste idrettskretsting representerte minst 1/4 av de stemmeberettigede representanter.

(2) Ekstraordinært idrettskretsting skal bare behandle de saker som er angitt i vedtaket eller i kravet om innkalling av tinget.

§ 5-9 Idrettskretstingets oppgaver (1) Idrettskretstinget skal:

a) godkjenne de fremmøtte representantene, b) godkjenne innkalling, sakliste og forretningsorden, c) velge dirigent(er), sekretær(er) samt 2 representanter til å underskrive protokollen, d) behandle beretning og regnskap for idrettskretsen, e) behandle langtidsplan og langtidsbudsjett for idrettskretsen, f) behandle innkomne forslag og saker, g) engasjere statsautorisert/registrert revisor til å revidere kretsens regnskap, h) behandle retningslinjer for fordeling av de midler som er til disposisjon for kretsen, i) foreta følgende valg: – leder og nestleder(e), – …styremedlemmer og …varamedlemmer, – kontrollkomité på 2 medlemmer med 2 varamedlemmer, – representanter til Idrettstinget, – valgkomité med leder og 2 medlemmer med en vararepresentant for neste idrettskretsting.


28

(2) Leder og nestleder(e) velges enkeltvis. De øvrige medlemmer til styret velges samlet først og deretter velges varamedlemmene samlet. Valg skjer etter bestemmelsene i § 2-21.

§ 5-10 Møter/fellesmøterIdrettskretsen avholder møter med organisasjonsleddene etter behov og bestemmer selv arrangementsformen.

§ 5-11 Idrettskretsens styreIdrettskretsen ledes og forpliktes av styret som er kretsens høyeste myndighet mellom tingene. Lederen innkaller til styremøte. Styret skal:

a) iverksette idrettskretstingets og overordnede organisasjonsledds vedtak og bestemmelser, b) vedta budsjett og fordele de midler som er til disposisjon, c) påse at idrettskretsens midler brukes og forvaltes på en forsiktig måte i samsvar med de vedtak som er fattet på ting eller av overordnet organisasjonsledd. Styret skal videre påse at idrettskretsen har en tilfredsstillende organisering av regnskaps- og budsjettfunksjonen, og har en forsvarlig økonomistyring, d) arbeide med saker som er nevnt i § 5-2, e) oppnevne utvalg/råd etter behov samt utarbeide mandat/instruks for disse, f) oppta nye lag i NIF og godkjenne lagets navn, jf. § 10-1.

§ 5-12 Organisasjonssjefen(1) Organisasjonssjefen er leder for sekretariatet. Organisasjonssjefen er

ansvarlig for alle administrative funksjoner innen idrettskretsen og utfører de pålegg og setter i verk de vedtak som er truffet av idrettskretsstyret.

(2) Organisasjonssjefen har tale- og forslagsrett på idrettskretstinget, ledermøtet, i idrettskretsstyret og arbeidsutvalg og i alle komiteer og utvalg.


29

KAPITTEL 6SÆRFORBUND

§ 6-1 Medlemmer. OrganiseringDe enkelte idretter ledes av særforbund. Flere idretter kan gå sammen i et fleridrettsforbund. Et særforbund består av idrettslag som er tatt opp i NIF og i særforbundet. Representasjon til særforbundsting bestemmes i særforbundenes lov, dog slik at idrettslagene skal være representert.

§ 6-2 Oppgaver og kompetanse(1) Særforbundet er den høyeste faglige myndighet på sin(e) idrett(er)s område.

Med faglig myndighet menes myndighet i saker som omfatter vedkommende særidrett med følgende unntak: a) spørsmål av organisasjonsmessig art som er felles for flere idretter, b) spørsmål vedrørende barne- og ungdomsidrett som er felles for flere idretter, c) økonomisk kontroll i henhold til § 4-4 i). Dette er ikke til hinder for at særforbundene selv iverksetter kontrollrutiner, d) internasjonal representasjon i henhold til § 4-4 j).

(2) Særforbundet skal utvikle egen aktivitet, organisasjon, økonomi og ansatte slik at den imøtekommer de krav og utfordringer særidrettens medlemmer, norsk idrett og internasjonal idrett stiller.

(3) Samarbeid med idrettsorganisasjoner/utøvere utenfor NIF må være godkjent av og underlagt kontroll av særforbundet.

§ 6-3 Opptak av særforbund, nye idretter og navneendringOpptak av særforbund skjer på Idrettstinget. Idrettsstyret utarbeider regler for opptak som godkjennes av Idrettstinget i forbindelse med behandlingen av søknaden om opptak. Opptak av nye idretter samt endring av særforbundets navn, må godkjennes av Idrettsstyret. Idrettsstyret avgjør om den nye aktiviteten er forenlig med NIFs formål og oppfyller NIFs definisjon av idrett. Ved avslag kan særforbundet fremme forslag om opptak av den nye idretten på Idrettstinget.

§ 6-4 Fleridrettsforbund(1) Et fleridrettsforbund er et forbund som organiserer flere idretter, hvor en

eller flere idretter er organisert av ulike internasjonale forbund.

(2) Fleridrettsforbund skal følge lovnormen for særforbund. Det skal fremgå av forbundets lov at fleridrettsforbundet er én juridisk enhet, herunder ett organisasjonsledd tilsluttet NIF. Fleridrettsforbundets høyeste organ er forbundstinget og forbundsstyret er høyeste organ mellom forbundstingene.

(3) De enkelte idretter som organiseres av fleridrettsforbundet kan organiseres med avdelinger/seksjoner. Avdelingene/seksjonene er underlagt forbundstingets og forbundsstyrets instruksjonsmyndighet.


30

§ 6-5 Utmelding(1) Særforbund som ønsker å tre ut av NIF, sender melding om dette direkte til

Idrettsstyret og anses trådt ut 3 måneder etter at Idrettsstyret har mottatt meldingen.

(2) Ved utmelding eller tap av medlemskap tilfaller særforbundets eiendeler NIF eller formål godkjent av Idrettsstyret hvis det er ytet offentlig støtte/ spillemidler til disse eiendeler.


31

KAPITTEL 7SÆRKRETSER/REGIONER

§ 7-1 Opprettelse - Sammenslåing - Nedleggelse(1) Særkretser/regioner opprettes, sammenslås og nedlegges av særforbundet.

(2) Særkretser/regioner kan opprettes av særforbundet når det er minst fem lag som utøver vedkommende idrett. Særkretsens/regionens grenser fastsettes av særforbundet. Særforbundet kan også opprette egne konkurranseområder. Organisering av bedriftsidretten er beskrevet i kapittel 9.

(3) Med region menes sammenslåtte særkretser og særkretser som har et geografisk område som er større enn et fylke.

§ 7-2 OppgaverSærkretsens/regionens formål er å arbeide for idrettens utvikling innen kretsen/regionen og å fremme samarbeidet mellom lagene. Den skal bistå sitt forbund i alle spørsmål som gjelder idretten innen kretsen/regionen.

§ 7-3 LoverSærforbundene utarbeider en egen lovnorm for sine særkretser/regioner basert på lovnorm for særkretser/regioner utarbeidet av Idrettsstyret. Særkretsenes/ regionenes lover godkjennes av Idrettsstyret14 etter innstilling fra særforbund. For øvrig gjelder reglene i § 2-2 annet ledd.



32

KAPITTEL 8IDRETTSRÅD

§ 8-1 Opprettelse(1) I alle kommuner med mer enn tre idrettslag skal det være idrettsråd for

idrettslag som er medlem i NIF. Idrettskretsen har ansvar for at det opprettes idrettsråd i kommunene.

(2) Med dispensasjon fra Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt15 kan det opprettes felles idrettsråd for to eller flere kommuner.

§ 8-2 Oppgaver(1) Idrettsrådet skal arbeide for best mulige forhold for idretten i kommunen.

Idrettsrådet skal være en arena for samarbeid mellom lagene, mellom lagene og de kommunale myndigheter og mellom lagene og idrettskretsen.

(2) Idrettsrådet skal: - styrke idrettens rolle og rammevilkår i lokalsamfunnet, - foreta prioriteringer på vegne av idrettslagene, - dokumentere og synliggjøre idrettens lokale omfang samt utvikle lokale idrettspolitiske handlingsprogram, - være en møteplass og utviklingsarena i skjæringspunktet mellom offentlig og frivillig virke.

(3) Idrettsrådet skal være et idrettspolitisk organisasjonsledd med oppgaver primært på lokalt nivå.

(4) Alle saker som er av felles interesse for idretten skal sendes til kommunen gjennom idrettsrådet.

§ 8-3 Medlemmer(1) Alle idrettslag innen vedkommende område, som er opptatt i NIF, er

medlemmer av idrettsrådet. Et idrettslag kan bare være medlem av ett idrettsråd.

(2) Bedriftsidrettens tilknytning til idrettsrådet blir fastsatt på idrettsrådets årsmøte.

§ 8-4 Kontingent(1) Er kontingent innført, fastsettes denne av årsmøtet i idrettsrådet.

(2) Idrettslag som skylder kontingent for mer enn ett år, har ikke tale- eller stemmerett på årsmøtet i idrettsrådet.



33

KAPITTEL 9BEDRIFTSIDRETT

§ 9-1 Organisasjon(1) Bedriftsidretten ledes av Norges Bedriftsidrettsforbund som er en organisasjon

tilsluttet NIF med status som særforbund. Norges Bedriftsidrettsforbund skal ha lov godkjent av Idrettsstyret. For øvrig gjelder reglene i § 2-2.

(2) Hvor det er hensiktsmessig, oppretter Norges Bedriftsidrettsforbund innen idrettskretsene bedriftsidrettskretser som har status som særkretser. Innen en bedriftsidrettskrets kan Norges Bedriftsidrettsforbund opprette lokale kretser (bedriftsidrettsråd).

§ 9-2 Medlemmer(1) I Norges Bedriftsidrettsforbund kan tas opp som medlemmer bedriftsidrettslag

ved bedrifter, firmaer, etater, yrkesgrupper, fagforeninger og andre faglige sammenslutninger hvis idrett og friluftsliv drives etter de til enhver tid gjeldende retningslinjer og konkurranseregler for bedriftsidretten.

(2) Søknad om medlemskap sendes bedriftsidrettskretsen som avgir innstilling om opptak til idrettskretsen som foretar opptaket.

(3) Norges Bedriftsidrettsforbund medlemmer plikter å overholde NIFs lov og bestemmelser, og forbundet skal vedta særskilt lovnorm som foreskriver at lagsmedlemmer plikter å underkaste seg NIFs lov og bestemmelser og påse at denne blir brukt.


34

KAPITTEL 10IDRETTSLAG

§ 10-1 Søknad om medlemskap(1) Søknad om medlemskap i NIF sendes idrettskretsen som innhenter uttalelse

fra idrettsrådet og særforbundet eller den særforbundet gir fullmakt.

(2) For at laget skal opptas må det: a) ha til formål å drive idrett som er godkjent av Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt, b) være selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Gruppe av idrettslag regnes ikke som idrettslag. Startfelleskap eller annen samarbeidsform mellom idrettslag regnes ikke som idrettslag, c) forplikte seg til å overholde NIFs og dets organisasjonsledds regelverk og vedtak, jf. § 2–2, d) ha en lov som er i samsvar med NIFs lovnorm. Lovnormen med eventuelle tillegg må godkjennes av idrettskretsen, e) ha et navn som er i samsvar med forskrift om navn på idrettslag, vedtatt av Idrettsstyret, f) ha gjort opp sine økonomiske forpliktelser til NIF og andre organisasjonsledd i NIF.

(3) Idrettskretsen treffer avgjørelse om opptak og godkjenning av navn, jf. annet ledd. Opptak kan nektes hvis det foreligger saklig grunn. Avgjørelsen om opptak kan påklages av idrettslaget eller særforbundet til Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt16. Klagefristen er 3 uker fra vedtak ble mottatt. Klagen sendes til idrettskretsen, som eventuelt omgjør vedtaket. Dersom vedtaket opprettholdes, sendes klagen til NIF innen 14 dager. For opptak av nye bedriftsidrettslag gjelder kapittel 9. Idrettsstyret kan gi forskrift om kretsens opptak av lag.

(4) Idrettslaget må være medlem i de(t) særforbund som organiserer idretten(e) laget driver, med mindre laget utelukkende driver mosjonsidrett som ikke tilrettelegges av et særforbund i NIF.

§ 10-2 Utmelding - Idrettslagets tap av medlemskap(1) Idrettslag som ønsker å tre ut av NIF, sender melding om dette til vedkommende

idrettskrets og anses trådt ut av NIF 3 måneder etter at meldingen er mottatt av kretsen. Underretning om at lag skal utmeldes av NIF skal sendes til vedkommende idrettskrets 14 dager før lagets årsmøte behandler saken.

(2) Ved utmelding eller tap av medlemskap tilfaller idrettslagets eiendeler NIF eller formål godkjent av Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt1 hvis det er ytet offentlig støtte/spillemidler til disse eiendeler.

(3) Dersom et idrettslag vesentlig misligholder sine medlemsforpliktelser, herunder oversitter rapporteringsfrist for organisasjonsdata fastsatt av Idrettsstyret, kan idrettskretsen etter å ha varslet idrettslaget og latt det få anledning til å uttale seg, beslutte at idrettslaget taper sitt medlemskap i NIF.



35

Avgjørelsen kan påklages til Idrettsstyret17. Klagefristen er 3 uker fra vedtak er mottatt. Klagen skal sendes til idrettskretsen, som eventuelt kan omgjøre vedtaket. Dersom vedtaket opprettholdes, sendes klagen til NIF innen 14 dager. Idrettskretsens vedtak trer ikke i kraft før klagefristen er utløpt, eventuelt når klagesaken er avgjort.

(4) Idrettslag som taper sitt medlemskap, kan etter søknad gjenopptas mot å betale den gjeninnmeldelsesavgift som Idrettsstyret til enhver tid fastsetter. Idrettslag som tidligere har blitt fratatt sitt medlemskap, kan av idrettskretsen ilegges inntil ett års karantene før gjenopptagelse.

§ 10-3 Representasjonsrett(1) Idrettslag får representasjonsrett i andre organisasjonsledd fra det tidspunkt

det har vært medlem av NIF i seks måneder og de pålagte forpliktelser er oppfylt. Idrettslaget har da representasjonsrett etter antall dokumenterte medlemmer etter seks måneders virksomhet.

(2) Idrettslaget kan delta i konkurranser etter bestemmelsene i de særforbund laget er medlem av.

§ 10-4 Medlemskap i idrettslag(1) For at en person skal opptas i et idrettslag må vedkommende:

a) akseptere å overholde idrettslagets og overordnede organisasjonsledds regelverk og vedtak, b) ha gjort opp eventuelle økonomiske forpliktelser til idrettslaget og andre organisasjonsledd i NIF.

(2) Medlemskap i idrettslag er først gyldig fra den dag kontingent er betalt.

(3) Styret i et idrettslag kan i særlige tilfeller nekte en person medlemskap. Før vedtak treffes, skal personen gjøres kjent med bakgrunnen for saken og gis en frist på 2 uker til å uttale seg. Vedtaket skal være skriftlig og begrunnet samt informere om klageadgang. Vedtaket kan påklages til idrettskretsen innen 3 uker etter at det er mottatt. Klagen skal sendes til idrettslagets styre, som eventuelt kan omgjøre vedtaket. Dersom vedtaket opprettholdes, sendes klagen til idrettskretsen innen 2 uker.

(4) Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt18 kan, når det foreligger særlige forhold, flytte klagebehandlingen til en annen idrettskrets.

§ 10-5 Registrering av medlemmer i idrettslagetAlle idrettslag plikter å føre elektroniske medlemslister i idrettens nasjonale medlemsregister i tråd med forskrift gitt av Idrettsstyret.

17 Myndighet er delegert jf. NIFs delegasjonsreglement18 Myndighet er delegert jf. NIFs delegasjonsreglement.


36

§ 10-6 Utmelding – Tap/fratakelse av medlemskap i idrettslag(1) Utmelding skal skje skriftlig og får virkning når den er mottatt.

(2) Idrettslaget kan frata medlemskap fra medlem som etter purring ikke betaler fastsatt medlemskontingent. Medlem som skylder kontingent for to år taper automatisk sitt medlemskap i laget og skal strykes fra lagets medlemsliste.

(3) Styret i et idrettslag kan i særlige tilfeller frata en person medlemskapet for en periode på inntil 1 år. Før vedtak treffes, skal vedkommende gjøres kjent med bakgrunnen for saken og gis en frist på 2 uker til å uttale seg. Vedtaket skal være skriftlig og begrunnet samt informere om klageadgang.

(4) Ved fratakelse av medlemskap kan den saken gjelder kreve at vedtaket behandles av ordinært/ekstraordinært årsmøte, og har rett til å være til stede ved årsmøtets behandling av saken. Kravet må fremsettes innen én uke etter at vedtaket er mottatt, og årsmøtet må deretter avholdes innen én måned.

(5) Ved fratakelse av medlemskap kan idrettslagets vedtak påklages til idretts-kretsen innen 3 uker etter at vedtaket er mottatt. Klagen skal sendes til idrettslagets styre, som eventuelt kan omgjøre vedtaket dersom det er fattet av styret selv. Dersom vedtaket opprettholdes, sendes klagen til idrettskretsen innen 2 uker. Idrettslagets vedtak trer ikke i kraft før klagefristen er utløpt, eventuelt når klagesaken er avgjort. NIFs lov § 10-4 (4) gjelder tilsvarende19.

§ 10-7 Idrettslagsallianse(1) En idrettslagsallianse kan opprettes der det foreligger en særskilt grunn

knyttet til organisering av idretten i laget. Alliansen skal bestå av et allianseidrettslag og ett eller flere idrettslag. Alliansen kan ikke bestå av mer enn ett idrettslag innen hver særidrett.

(2) Allianseidrettslaget og idrettslag(ene) må ha som formål å drive idrett organisert i NIF.

(3) Idrettslag i idrettslagsalliansen kan ikke drive mer enn én særidrett.

(4) Idrettslag i en idrettslagsallianse plikter å benytte samme navn og logo som allianseidrettslaget, i tillegg til angivelse av drett, og er i den forbindelse bundet av allianseidrettslagets lov og vedtak. Medlemmer i idrettslagene plikter å inneha medlemskap også i allianseidrettslaget.

(5) Etablering av en idrettslagsallianse samt opprettelse av nye idrettslag i alliansen krever samtykke fra Idrettsstyret20.

(6) Oppløsning av en idrettslagsallianse med påfølgende sammenslutning av allianseidrettslaget og idrettslag(ene) til et ordinært idrettslag, krever vedtak med 2/3 flertall på berørte årsmøter. Sammenslutning av allianseidrettslaget med ett eller flere idrettslag i idrettslagsalliansen uten oppløsning av idrettslagsalliansen krever vedtak med 2/3 flertall på berørte årsmøter. Idrettslag i en idrettslagsallianse har ikke adgang til å tre ut av idrettslags-alliansen.

19 Myndighet er delegert jf. NIFs delegasjonsreglement.20 Myndighet er delegert jf. NIFs delegasjonsreglement.


37

(7) Idrettsstyret kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra bestemmelsens første ledd. Før vedtak fattes skal Idrettsstyret innhente uttalelse fra vedkommende særforbund. Idrettsstyret kan gi forskrift til bestemmelsen, og kan delegere sin myndighet etter denne bestemmelse21.



38

KAPITTEL 11ALMINNELIGE DISIPLINÆRFORFØYNINGER, SANKSJONER ETTER KAMP- OG KONKURRANSEREGLER OG STRAFFEBESTEMMELSER

I. SANKSJONER SOM IKKE ER STRAFF

§ 11-1 Alminnelige disiplinærforføyninger(1) Organisasjonsledd kan tildele dem som omfattes av § 11-3 (1) alminnelige

disiplinærforføyninger for brudd på idrettens regelverk, vedtak eller alminnelig god oppførsel. Følgende disiplinærforføyninger kan benyttes, uten at det regnes som straff etter dette kapittel: a) irettesettelse, b) bortvisning, c) utelukkelse jf. § 11-7 e) i inntil én måned, d) bot på inntil kr 5.000 for enkeltperson og kr 25.000 for organisasjonsledd såfremt mulighet for bot fremkommer av et skriftlig regelverk som er gjort kjent.

(2) Alminnelige disiplinærforføyninger må ikke tildeles uten at saken er undergitt en forsvarlig saksbehandling, hensett til forseelsens art og alvorlighet, graden av skyld og reaksjonens strenghet.

§ 11-2 Sanksjon etter kamp- og konkurranseregler(1) Særforbund kan ha egne kamp- og konkurranseregler som gir hjemmel for

sanksjoner ved overtredelse. Følgende sanksjoner kan benyttes, uten at det regnes som straff etter dette kapittel: a) irettesettelse, b) bot oppad begrenset til kr 50 000 pr. person og kr 500 000 pr. organisasjonsledd, c) tap av plassering/resultat/poeng, d) utelukkelse jf. § 11–7 e) på inntil tre måneder fra deltakelse i et bestemt tidsrom eller et bestemt antall kamper/konkurranser. Utelukkelse kan besluttes slik at den helt eller delvis sones i terminfestet konkurranse- sesong.

(2) Dersom det påstås strengere sanksjoner enn de som fremkommer av første ledd, skal saken påtales til et domsorgan, jf. § 11-11.

(3) I særlige tilfeller kan Idrettsstyret godkjenne andre sanksjoner inntatt i kamp- og konkurransereglene.

Sanksjoner etter kamp- og konkurranseregler må ikke tildeles uten at reglene er gjort kjent og saken er undergitt en forsvarlig saksbehandling, hensett til forseelsens art og alvorlighet, graden av skyld og sanksjonens strenghet.


39

II. STRAFF

§ 11-3 Virkeområde for straffebestemmelsene(1) Straffebestemmelsene gjelder for:

a) organisasjonsledd og medlem av idrettslag, b) utøver som deltar på idrettsarrangement, trening eller annen idrettslig aktivitet organisert av et organisasjonsledd innen NIF, c) utøver som representerer organisasjonsledd på konkurranser eller organisert trening, d) trener, leder, funksjonær, helsepersonell eller annen person som i sammenheng med idrettsaktivitet bistår utøver eller organisasjonsledd, eller på annen måte deltar i den idrettslige aktivitet, e) utøver eller annen person som overfor organisasjonsledd har forpliktet seg til å følge straffebestemmelsene.

(2) Organisasjonsledd har en plikt til å informere om straffebestemmelsene og kan sette som vilkår for deltakelse i organisasjonsleddets aktivitet at utøver eller annen person aksepterer å overholde NIFs straffebestemmelser.

(3) Straffebestemmelsene får anvendelse på regelbrudd begått i Norge og utlandet.

(4) Straffebestemmelsene får ikke anvendelse på personer under 15 år.

(5) Organisasjonsledd i NIF kan ikke ha egne straffebestemmelser. I særlige tilfeller kan Idrettsstyret godkjenne at særforbund foretar suppleringer til straffebestemmelsene for bruk innen angjeldende særforbund. Ved tolkningstvil skal NIFs straffebestemmelser gjelde.

§ 11-4 Straffebelagte handlinger/unnlatelser(1) Straff etter disse bestemmelser kan ilegges dersom person eller

organisasjonsledd: a) bryter NIFs eller NIFs organisasjonsledds regler eller vedtak, b) utøver rettsstridig vold, begår seksuelle overgrep eller seksuell trakassering, eller opptrer uredelig eller uhøvisk, c) bryter de særlige bestemmelsene om manipulering av idrettskonkurranser i § 11-20-3, d) begår økonomiske misligheter, betaler, lar betale, tar imot eller inngår avtale om å ta imot godtgjørelse som er i strid med idrettens bestemmelser, e) gir uriktige eller villedende opplysninger eller forklaringer, f) arrangerer eller deltar i arrangement eller organisert trening med utelukket eller ekskludert idrettslag eller medlem av idrettslag tilsluttet NIF, g) ikke håndhever eller respekterer straff eller suspensjon gitt i medhold av straffebestemmelsene i kapittel 11 eller dopingbestemmelsene i kapittel 12, h) nyter alkohol/rusmidler på bane/anlegg eller garderobe for spillere, ledere eller lag, eller serverer alkohol ved arrangementer i regi av NIF eller underordnede ledd der personer under 18 år deltar, eller i) på annen måte opptrer slik at det klart kan skade idrettsarbeidet eller idrettens anseelse.

(2) Ved tribunevold og andre alvorlige tilfeller av bråk og uorden i tilknytning til et idrettsarrangement, kan idrettslag og andre organisasjonsledd som har ansvar for eller deltar i arrangementet, ilegges straff uavhengig av om forholdet rammes av reglene foran og uten at det kan påvises skyld.


40

§ 11-5 Skyld(1) For å kunne straffedømmes må det foreligge forsett eller uaktsomhet med

unntak av de tilfeller som er beskrevet i § 11-4 (2).

(2) En forutsetning for at organisasjonsledd kan straffes, er at noen som har handlet for organisasjonsleddet har utvist skyld.

(3) Manglende kjennskap til bestemmelsene i dette kapittel etter at disse er trådt i kraft er ikke straffbefriende eller straffnedsettende.

§ 11-6 Forsøk. Medvirkning(1) Forsøk likestilles med fullbyrdet forgåelse, dog slik at forsøk kan straffes

mildere.

(2) Medvirkning rammes med mindre det motsatte er bestemt.

§ 11-7 Straffer(1) De straffene som kan idømmes er:

a) irettesettelse, b) bot, c) inndragning av fordel vunnet ved straffbar handling, d) tap av rett til å ha valgte eller oppnevnte tillitsverv, e) tap av rett til å delta i konkurranser og organisert trening (utelukkelse). I særlige tilfeller kan utelukkelsen begrenses til deltakelse i konkurranser. Utelukkelse gjelder som hovedregel deltakelse i nasjonale og internasjonale konkurranser, dog kan domsorganet begrense utelukkelsen til internasjonale konkurranser, f) tap av rett til medlemskap og derav følgende rettigheter (eksklusjon), g) tap av rett til å avholde arrangement, eventuelt andre arrangementsmessige reaksjoner, h) tap av premier, mesterskap, poeng, resultat eller plassering når den straffbare handlingen kan ha hatt innflytelse på det oppnådde resultat, i) tap av hedersbevisning.

(2) Straff etter bokstav d) til g) kan idømmes for en begrenset tid eller for alltid. Idømt straff omfatter alle organisasjonsledd i NIF. Domsorganet kan begrense straffen slik at den kun skal gjelde for en eller flere bestemte idretter eller organisasjonsledd.

(3) Det kan gis betinget dom med angivelse av prøvetid.

§ 11-8 Påtaleunnlatelse(1) Selv om overtredelse av straffebestemmelse anses bevist, kan påtaleberettiget

organisasjonsledd unnlate påtale såfremt slike særlige forhold er til stede at organisasjonsleddet, etter en samlet vurdering, finner at overveiende grunner taler for ikke å påtale handlingen. Organisasjonsleddet kan gjøre unnlatelse av påtale betinget av slike vilkår det finner hensiktsmessig. Kopi av beslutning om påtaleunnlatelse sendes NIF.


41

(2) Dersom den som er meddelt påtaleunnlatelse mener at straffeskyld ikke foreligger, kan vedkommende bringe saken inn for NIFs domsutvalg innen én måned etter at påtaleunnlatelsen er meddelt.

(3) Beslutning om å unnlate påtale kan omgjøres av Idrettsstyret. Frist for beslutning om omgjøring av vedtak er 14 dager etter at Idrettsstyret ble kjent med påtaleunnlatelsen.

§ 11-9 Suspensjon(1) Når det er grunn til å anta at en person vil bli dømt til straff etter § 11-7

(1) d), e) eller f) og særlige grunner taler for det, kan den domsmyndighet som behandler saken, beslutte at den det gjelder suspenderes. Suspensjon kan besluttes for inntil to måneder av gangen. Den samlede suspensjonstid må ikke overstige den tid vedkommende antas å ville miste sine rettigheter ved endelig dom.

(2) I suspensjonstiden taper vedkommende de rettigheter som domsmyndigheten bestemmer, innenfor de rammer som fremgår av § 11-7. Suspensjonstiden skal komme til fradrag i den straff som måtte bli utmålt.

(3) Den som blir suspendert skal straks underrettes om beslutningen og at suspensjonsvedtaket kan ankes inn for høyere domsinstans.

§ 11-10 Foreldelse(1) Fristen for foreldelse er 5 år. Den regnes fra den dag det straffbare forhold er

opphørt. Foreldelsen avbrytes når en sak påtales til en domsmyndighet.

(2) Når offentlig straffeforfølging er innledet, regnes saken likevel ikke som foreldet før to måneder etter den avgjørelse som avslutter saken.

§ 11-11 Domsorganene(1) Alle straffesaker behandles av NIFs domsutvalg og appellutvalg.

(2) Særforbund kan ha eget domsutvalg og appellutvalg dersom det er krav om dette fra internasjonalt særforbund. Videre kan særforbund som har tilstrekkelig sakstilfang og kompetanse eller hvor det foreligger særlige grunner søke NIF om å ha egne domsorgan.

(3) Påtalebegjæring fra særforbund med eget domsutvalg rettes til særforbundets domsutvalg. Øvrige påtalebegjæringer rettes til NIFs domsutvalg. NIFs domsutvalg kan treffe beslutning om å overføre en sak til et særforbunds domsutvalg. Særforbundes domsutvalg kan treffe beslutning om å overføre en sak til NIFs domsutvalg for behandling.

§ 11-12 Saksbehandling(1) Så vel enkeltperson som organisasjonsledd kan anmelde brudd på § 11–4,

men bare styret i idrettslag, idrettskrets, særkrets/region, særforbund og NIF22 kan reise straffesak (påtale forholdet). Særforbund kan etablere eget påtaleorgan med samtykke fra NIF.

22 Myndighet er delegert jf. NIFs delegasjonsreglement


42

(2) Påtalebegjæring skal inngis skriftlig til vedkommende domsmyndighet så snart som mulig. Domsinstansen må først vurdere om den er inngitt til riktig instans. I motsatt fall videresendes påtalebegjæringen til rette vedkommende med underretning herom til vedkommende som innga påtalebegjæringen.

(3) En påtalebegjæring kan helt eller delvis avvises av domsutvalget dersom utvalget enstemmig finner det klart at det ikke foreligger et reelt behov for en avgjørelse, påtalebegjæringen ikke har et fornuftig formål eller fremstår som åpenbart grunnløs. Beslutningen om å avvise en påtalebegjæring kan ankes, jf. § 11-16.

(4) Er mottakeren riktig instans, sendes påtalebegjæringen snarest mulig og senest innen 2 uker til den saken gjelder, som gis en svarfrist på minst 21 dager til å komme med sine bemerkninger til påtalebegjæringen. Vedkommende skal ved utsendelsen gjøres oppmerksom på at saken kan bli avgjort på grunnlag av påtalebegjæringen dersom svar ikke gis innen den fastsatte fristen.

(5) Enhver sak skal avgjøres så raskt som mulig. Domsinstansen skal påse at saken under forberedelsen ikke forsinkes ugrunnet og kan i den forbindelse sette frister, avskjære bevis og foreta annen forberedende saksbehandling. Enhver sak skal utredes nøye før den blir avgjort. Enhver part har rett til å kreve muntlig forhandling med mindre domsutvalget enstemmig finner at dette ikke er nødvendig. Dersom det tas opp muntlig forklaring av parter eller vitner, skal partene varsles og ha rett til å være til stede eventuelt sammen med rådgiver. Bare de bevis som foreligger i saken og som begge parter er gjort kjent med, kan legges til grunn for avgjørelsen. Enhver rimelig tvil skal komme den saken gjelder til gode.

(6) Ingen i domsorganet kan være med på forberedelsen av saken eller avgjørelsen dersom vedkommende selv har interesse i saken, har inngitt anmeldelse eller påtalebegjæring, eller vært med på behandlingen av saken i lavere instans, på forhånd offentlig har gitt sin oppfatning av saken til kjenne eller det foreligger andre særlige grunner som er egnet til å svekke tilliten til dennes habilitet.

(7) Avgjørelser skal begrunnes. Det skal redegjøres for hvilket forhold som anses som bevist og hvilken straffebestemmelse som legges til grunn.

(8) Melding om avgjørelse og begrunnelsen for denne skal sendes partene. Samtidig skal underretning gis om ankefrist og hvilken instans anken skal sendes til.

(9) Domsutvalget settes med tre medlemmer under behandlingen av hver sak, slik at enten leder eller nestleder er representert. Der domsutvalget har fattet avgjørelse om suspensjon, skal domsutvalget ved den videre behandling av saken så langt det er mulig settes med andre medlemmer enn de som deltok ved behandlingen av suspensjonsspørsmålet.

(10) Appellutvalget settes med tre medlemmer under behandlingen av hver sak, slik at enten leder eller nestleder skal være representert. Der appellutvalget har fattet avgjørelse om suspensjon, skal appellutvalget ved den videre behandling av saken så langt det er mulig settes med andre medlemmer enn de som deltok ved behandling av suspensjonsspørsmålet.


43

§ 11-13 Overordnet organisasjonsledds kompetanseDersom et overordnet organisasjonsledd blir kjent med at det kan ha blitt begått en straffbar handling i et underordnet organisasjonsledd, kan det underordnede ledd pålegges å behandle saken for å vurdere om det foreligger en straffbelagt handling som nevnt i § 11-4.

§ 11-14 Oppnevning av forsvarer og dekning av saksomkostninger(1) Som hovedregel skal partene dekke sine egne omkostninger tilknyttet saken.

Dersom en part helt eller delvis frifinnes, kan domsinstansen tilkjenne saks-omkostninger. Tilsvarende kan domfelte i særlige tilfeller pålegges å dekke saksomkostninger.

(2) Når særlige grunner taler for det, kan domsinstansen oppnevne og bekoste forsvarer, tolk og sakkyndig.

(3) Utgifter til saksomkostninger og oppnevnt forsvarer dekkes i den utstrekning de er rimelige og nødvendige. Honorarberegning for advokat skjer etter de samme regler som gjelder offentlig oppnevnt forsvarer for tingrett. Domsinstansen godkjenner honorarenes størrelse. Domsutvalgets fastsettelse av honorar til oppnevnt forsvarer kan påklages særskilt til appellutvalget av partene og NIF innen 14 dager etter at vedkommende er blitt kjent med avgjørelsen. Der appellutvalget skal avgjøre spørsmål om saksomkostninger etter ankeforhandlingen, skal NIF gis adgang til å kommentere omkostnings-spørsmålet før avgjørelse treffes.

(4) Nødvendige utgifter til vitner erstattes kun når disse er innkalt av doms-instansen. Utgifter til sakkyndige erstattes kun når disse er oppnevnt av domsinstansen og utgiftene anses som rimelige.

(5) Når en part er til stede under muntlige forhandlinger etter anmodning fra domsinstansen, kan instansen beslutte å erstatte dennes reise- og diettutgifter etter statens satser. Tapt arbeidsfortjeneste erstattes ikke.

§ 11-15 Straffens ikrafttreden(1) Dommen trer i kraft når saken er endelig avgjort. Eventuell suspensjon går til

fradrag i straffen, jf. § 11-9 (2).

(2) Soning av dom regnes kun i den tid den dømte er medlem av NIF. Ved utmeldelse blir soning utsatt og løper videre ved en eventuell innmeldelse.

§ 11-16 Overprøving(1) Partene kan anke en avgjørelse til NIFs appellutvalg. Avgjørelser fattet av et

særforbunds domsutvalg påankes til særforbundets appellutvalg, eventuelt til NIFs appellutvalg dersom særforbundet ikke har opprettet eget appell-utvalg.

(2) Anken må fremsettes skriftlig og senest innen 14 dager etter at vedkommende er blitt kjent med avgjørelsen. Anken fremsettes for den domsinstans som har behandlet saken og sendes av denne sammen med sakens dokumenter til ankeinstansen.


44

(3) En anke som er fremsatt etter at ankefristen er utløpt, skal avvises med mindre ankeinstansen finner at oversittelsen ikke bør legges den ankende til last eller det av særlige grunner finnes rimelig at anken likevel blir prøvd.

(4) En anke kan helt eller delvis avvises av appellutvalget dersom utvalget enstemmig finner det klart at anken ikke vil føre frem. Dette gjelder ikke anke over avgjørelser der det med hjemmel i § 11-7 (1) bokstav d), e) eller f), er ilagt sanksjon ut over ett år.

(5) Anken skal behandles så snart som mulig. Bestemmelsene i § 11-12 får tilsvarende anvendelse.

(6) Ankeinstansen kan: a) avvise saken pga. formelle feil, b) oppheve underinstansens avgjørelse, sende saken tilbake til ny behandling og gi retningslinjer for den nye behandling, c) stadfeste den påankede avgjørelsen, d) avsi ny dom.

§ 11-17 Offentliggjøring (1) En straffesak er ikke offentlig før det er besluttet å påtale forholdet. Det

organisasjonsledd som har påtalt forholdet kan bestemme at beslutningen om påtalebegjæring skal gjøres offentlig kjent, etter at varsel om regelbruddet er gitt vedkommende.

(2) Forhandlingene i domsinstansene er offentlige med mindre domsinstansen selv, eller domsinstansen etter begjæring fra en av partene, finner at forhandlingene skal gå for lukkede dører.

(3) Domsinstansens avgjørelse er i sin helhet offentlig. Domsinstansen kan, når det foreligger spesielle grunner, bestemme at kun slutningen skal gjøres offentlig kjent.

§ 11-18 Gjenopptagelse(1) Til fordel for den som er ilagt straff, kan en sak som ellers er endelig avgjort

av NIFs dømmende instanser, gjenopptas når det fremkommer opplysninger som man antar ville ha medført et annet resultat. Til skade for den som er frifunnet, kan en sak som ellers er endelig avgjort, gjenopptas når det på grunn av egen tilståelse eller andre nye opplysninger eller bevis er overveiende sannsynlig at vedkommende er skyldig i en straffbar handling.

(2) Begjæringen om gjenopptagelse sendes den instans som sist har avgjort saken. Blir begjæringen om gjenopptagelse avslått, kan den overprøves unntatt for avslag behandlet av NIFs appellutvalg.

(3) Blir begjæringen om gjenopptagelse tatt til følge, bestemmer gjenopptakelses-instansen hvordan saken videre skal behandles og kan selv avgjøre saken.

(4) Bestemmelsene i § 11-12 får anvendelse så langt de passer.

§ 11-19 BenådningIdrettsstyret kan etter søknad, når særlige omstendigheter taler for det, gi benådning.


45

§ 11-20 Særlige bestemmelser om manipulering av idrettskonkurranser§ 11-20-1 Virkeområde mv.

(1) De øvrige bestemmelsene i kapittel 11 får anvendelse så langt de passer. Ved motstrid eller tolkningstvil skal de særlige bestemmelsene i § 11-20 ha forrang.

(2) NIF og tilsluttede organisasjonsledd skal anerkjenne rettskraftige avgjørelser avsagt i samsvar med reglene i «Olympic Movement Code on the Prevention of the Manipulation of Competitions (Koden).

(3) Idrettsstyret kan gi utfyllende retningslinjer til § 11-20 i henhold til Koden.

§ 11-20-2 DefinisjonerFordel: Direkte eller indirekte økonomisk fordel. Dette omfatter, men er ikke be-grenset til, bestikkelser, gaver eller andre fordeler, gevinster og mulige gevinster. Økonomiske fordeler som pengepremier, deltakelseshonorarer eller utbetaling i henhold til sponsoravtale eller annen avtale i samsvar med idrettens regelverk, omfattes ikke.

Konkurranse: Enhver idrettskonkurranse, turnering, kamp eller stevne organisert i samsvar med regelverket til et organisasjonsledd i NIF eller annen idrettsorgani-sasjon NIF eller NIFs organisasjonsledd er tilsluttet.

Innsideinformasjon: Informasjon om en konkurranse som en person innehar som følge av sin relasjon til idretten eller konkurransen. Dette omfatter ikke informa-sjon som er publisert, allment kjent, offentliggjort eller enkelt tilgjengelig for offentligheten.

Deltaker: Personer og organisasjonsledd som er omfattet av NIFs lov § 11-3.

Pengespill: Ethvert veddemål av økonomisk verdi med formål å vinne en premie med økonomisk verdi, der veddemålet er knyttet til en tilfeldig hendelse relatert til en fremtidig idrettskonkurranse.

§ 11-20-3 Straffbelagte handlinger/unnlatelser(1) Følgende handlinger/unnlatelser kan straffes etter dette kapittelet:

a) Å delta i pengespill relatert til en konkurranse der vedkommende deltar. b) Å utføre handlinger eller unnlatelser som medfører en uregelmessig endring eller påvirkning av forløpet eller resultatet av en konkurranse eller dens enkeltbegivenheter for å oppnå en økonomisk fordel for seg selv eller andre med formål å fjerne hele eller deler av den usikkerhet som er forbundet med konkurranser på en måte som er i strid med idrettens regelverk eller verdigrunnlag. c) Å tilby, kreve, motta, forsøke å oppnå eller akseptere en fordel knyttet til manipulering av en idrettskonkurranse. d) Å bruke innsideinformasjon til pengespill, til manipulering av konkurranser eller til annet formål i strid med idrettens regelverk eller verdigrunnlag, til fordel for seg selv eller andre. e) Å avsløre innsideinformasjon når vedkommende visste eller burde vite at en slik avsløring kunne lede til at informasjonen ble brukt i forbindelse med pengespill, manipulering av konkurranser eller annet formål i strid med idrettens regelverk. f) Å gi eller motta en fordel for utlevering av innsideinformasjon, uavhengig av om innsideinformasjonen faktisk utleveres.


46

g) Å unnlate å rapportere ved første mulighet til det berørte organisasjonsleddet eller et overordnet organisasjonsledd, fullstendige detaljer knyttet til enhver tilnærming eller invitasjon til å foreta handlinger eller unnlatelser som kan innebære brudd på bestemmelsene i § 11-20. h) Å unnlate å rapportere ved første mulighet til det berørte organisasjonsleddet eller overordnet organisasjonsledd, fullstendige detaljer knyttet til hendelser som har ledet til eller kan lede til brudd på disse bestemmelser. Dette omfatter informasjon som vedkommende har blitt eller burde ha blitt kjent med om andre som har mottatt tilnærmelse eller invitasjon til å foreta handlinger eller unnlatelser som kan innebære brudd på disse bestemmelsene. i) Å ikke samarbeide med et organisasjonsledd som foretar undersøkelser for å avdekke mulige brudd på bestemmelsene i § 11-20. Dette innebærer blant annet en plikt til, uten ugrunnet opphold, å gi nøyaktig og fullstendig informasjon eller dokumentasjon om mulige brudd på bestemmelsene, samt å gi nødvendig bistand til andre organisasjonsledd som foretar undersøkelser. j) Å motarbeide eller forsinke undersøkelser foretatt av et organisasjonsledd i forbindelse med å avdekke mulige brudd på bestemmelsene i § 11-20. Dette inkluderer blant annet å unndra, manipulere eller ødelegge dokumentasjon eller annen informasjon som kan være relevant for undersøkelsene.

(2) Ved vurderingen av om det foreligger overtredelse av første ledd skal følgende forhold ikke vektlegges: a) Om deltakeren faktisk deltok i den aktuelle konkurransen. b) Utfallet av konkurransen der pengespillet ble plassert eller var tiltenkt plassert. c) Om en fordel eller ikke-økonomisk fordel faktisk ble gitt eller mottatt. d) Type pengespill, eller utfallet av dette. e) Om deltakerens innsats eller ytelse eller bidrag i den aktuelle konkurransen ble eller kunne bli påvirket av den/de aktuelle handlingene/unnlatelsene. f) Om utfallet av den aktuelle konkurransen ble eller kunne bli påvirket av den/de aktuelle handlingene/unnlatelsene. g) Om manipuleringen samtidig innebar en overtredelse av en teknisk regel gitt av nasjonalt eller internasjonalt særforbund. h) Om en representant fra NIF, nasjonalt eller internasjonalt særforbund var til stede under konkurransen.

§ 11-20-4 SuspensjonHvis en person med overvekt av sannsynlighet mistenkes for brudd på § 11-20-3 og idrettens anseelse kan skades, kan domsmyndigheten beslutte å suspendere vedkommende. Suspensjon kan besluttes for inntil to måneder av gangen. For øvrig gjelder § 11-9 (2) og (3).


47

KAPITTEL 12BESTEMMELSER OM DOPING

§ 12-1 Virkeområde(1) Dopingbestemmelsene gjelder for

a) enkeltmedlem og organisasjonsledd, b) utøver som deltar på idrettsarrangement arrangert av et organisasjonsledd i NIF. Med idrettsarrangement menes konkurranse og organisert trening, c) utøver som representerer organisasjonsledd på konkurranser eller trening, d) trener, leder, funksjonær, helsepersonell eller annen person som i sammenheng med idrettsaktivitet bistår utøver eller organisasjonsledd, e) utøver eller annen person som overfor organisasjonsledd har forpliktet seg til å følge dopingbestemmelsene.

(2) Organisasjonsledd har en plikt til å informere om dopingbestemmelsene og kan sette som vilkår for deltakelse i organisasjonsleddets aktivitet at utøver eller annen person aksepterer å overholde NIFs dopingbestemmelser.

(3) Dopingreglene får anvendelse på regelbrudd begått i Norge og utlandet.

(4) Den som melder seg ut av et idrettslag tilsluttet NIF, er fortsatt pliktig til å underkaste seg dopingkontroll i ett år etter utmelding.

(5) Dopingbestemmelsene regulerer alle deler av antidopingarbeidet og er i samsvar med World Anti-Doping Code (WADC) og internasjonale standarder gitt av World Anti-Doping Agency (WADA). WADC og de internasjonale standardene skal anses som en del av dopingbestemmelsene og skal gjelde for alle forhold som ikke er direkte regulert i dopingbestemmelsene. Ved motstrid og tolkningstvil skal WADC og de internasjonale standardene ha forrang.

(6) NIF vil anerkjenne rettskraftige avgjørelser avsagt av internasjonale idretts-organisasjoner, nasjonale antidopingorganisasjoner og Court of Arbitration for Sport (CAS) som er i samsvar med reglene i WADC.

(7) Organisasjonsledd i NIF kan ikke ha egne dopingbestemmelser. Dersom internasjonale særforbund delegerer myndighet til nasjonale særforbund i dopingsaker, skal slike saker behandles iht. NIFs dopingbestemmelser.

(8) Idrettsstyret kan gi forskrift til kapittel 12.

(9) Idrettsstyret kan gi særskilte regler om doping av hest og hund. Dersom slike regler ikke er gitt, gjelder de regler om doping av hest eller hund som til enhver tid er fastsatt av relevant internasjonalt eller nasjonalt særforbund. Dersom særskilte regler ikke er gitt av Idrettsstyret, kan det reises sak etter NIFs straffebestemmelser § 11-3 flg. for brudd på regler gitt av internasjonalt eller nasjonalt særforbund.23

23 Idrettsstyret har vedtatt bestemmelser om doping og ulovlig medisinering for hest.


48

§ 12-2 Kontroll- og påtalemyndighet i dopingsaker(1) Kontroll- og påtalemyndigheten i dopingsaker er tillagt Stiftelsen Antidoping

Norge (Antidoping Norge).

(2) Med kontrollmyndighet menes at personer nevnt i § 12-1 plikter å akseptere dopingkontroll bestemt av Antidoping Norge.

(3) Med påtalemyndighet menes myndighet til å fatte påtalemessige avgjørelser i medhold av dopingbestemmelsene, herunder adgang til å undersøke mulige regelbrudd og opptre som part i dopingsaker. Påtalemyndigheten omfatter også saker som involverer doping av hest og hund.

(4) Antidoping Norge kan gi regler for antidopingvirksomheten i henhold til WADAs internasjonale standarder.

§ 12-3 Regelbrudd(1) Følgende forhold anses som regelbrudd:

a) tilstedeværelse av et forbudt stoff, dets metabolitter eller markører i utøvers dopingprøve, b) bruk av et forbudt stoff eller metode, c) unnlate å møte til pålagt dopingkontroll, nekte å avgi dopingprøve eller unndra seg dopingkontroll på annen måte, d) tre brudd på meldeplikten innenfor en tolv måneders periode, jf. forskrift til NIFs lov, e) manipulere, forbytte eller ødelegge dopingprøve, gi uriktige eller villedende opplysninger eller forhindre dopingkontroll på annen måte, f) innføre, erverve eller besitte forbudt stoff eller metode til eget bruk, g) tilvirke, innføre, utføre, oppbevare, distribuere, sende eller overdra et forbudt stoff eller metode til tredjeperson, h) forskrive eller gi et forbudt stoff eller metode, i) profesjons- eller idrettsrelatert omgang med støttepersonell som er utelukket eller som har begått lov- eller regelbrudd som ville ha utgjort brudd på dopingbestemmelsene, jf. WADC art 2.10, j) medvirkning til regelbrudd, medvirkning til forsøk på regelbrudd og medvirkning til brudd på ilagt utelukkelse, jf. § 12-8 (10).

(2) Forsøk på brudd på § 12-3 (1) b), e), g) og h) likestilles med fullbyrdet forgåelse.

(3) Dopinglisten omfatter forbudte stoffer og metoder. Dopinglisten spesifiserer enkelte stoffer som særskilte stoffer (heretter kalt særskilte stoffer). Doping-listen trer i kraft etter beslutning fattet av WADA. Dopinglisten er gjeldende og håndheves inntil ny liste trer i kraft.

§ 12-4 Dopingkontroll(1) Antidoping Norge kan gjennomføre dopingkontroller uten forvarsel i og

utenfor konkurranse.

(2) Dopingkontroll kan også foretas av andre organisasjoner når det følger av avtale med Antidoping Norge eller av internasjonale regler.


49

(3) Dersom utøver på meldepliktutøverlisten24 legger opp, og deretter ønsker å fortsette som aktiv utøver, må utøver skriftlig varsle sitt internasjonale sær-forbund og Antidoping Norge senest 6 måneder før slik deltakelse for å gjøre seg tilgjengelig for dopingkontroll. Utøver kan ikke delta i nasjonale eller internasjonale konkurranser i denne 6-månedersperioden, jf. WADC art. 5.7. WADA kan gi fritak fra denne regelen, jf. WADC art. 5.7.1. Utøver som deltar i nasjonale eller internasjonale konkurranser i denne 6-månedersperioden, mister automatisk plasseringer i disse konkurransene.

(4) Utøver som er utelukket for brudd på dopingbestemmelsene plikter å akseptere dopingkontroll i utelukkelsesperioden.

§ 12-5 Skyldkrav25

(1) Utøver plikter å sørge for at intet forbudt stoff tilføres utøvers kropp og at ingen forbudt metode benyttes. Utøver er uten hensyn til skyld ansvarlig for ethvert forbudt stoff som blir funnet i utøvers dopingprøve, eller bruk av forbudt stoff eller metode, jf. § 12-3 (1) a) og b).

(2) Manglende kjennskap til dopingbestemmelsene gir verken fritak for sanksjon eller redusert sanksjon.

§ 12-6 Bevis(1) Antidoping Norge har bevisbyrden for at et regelbrudd har funnet sted.

Bevisbyrden som skal anvendes er om Antidoping Norge kan bevise at et regelbrudd er begått, hensyntatt forholdets alvorlighetsgrad. Ved bevis- vurderingen skal domsinstansen anvende en høyere bevisbyrde enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men lavere enn at all rimelig tvil skal komme den det gjelder til gode (klar sannsynlighetsovervekt).

(2) Dersom dopingbestemmelsene pålegger utøver eller person å føre bevis for et særskilt faktisk forhold eller en omstendighet, skal beviskravet være sannsynlighetsovervekt.

(3) Bevis for faktiske omstendigheter tilknyttet et regelbrudd kan bringes til veie på enhver pålitelig måte.

(4) Avvik fra regler gitt av Antidoping Norge i henhold til WADAs internasjonale standarder, jf. § 12-2 (4), skal kun få betydning dersom avviket har medført et positivt analyseresultat eller annet regelbrudd. Dersom det med sannsynlighets-overvekt kan føres bevis for avvik fra slike regler som med rimelighet kan ha forårsaket en positiv prøve eller annet regelbrudd, må Antidoping Norge bevise at avviket ikke er årsaken til den positive prøven eller regelbruddet. Antidoping Norge må i så fall oppfylle bevisbyrden nevnt i første ledd. Det legges til grunn at WADA-akkrediterte laboratorier har utført analyse og oppbevaring av dopingprøve i samsvar med WADAs internasjonale standard for laboratorieanalyse.

24 Jf. meldepliktforskriften §§ 2 og 3.25 For å kunne dømme for brudd på § 12-3 (1) c)-j), må det foreligge skyld.


50

§ 12-7 Automatisk tap av premier, mesterskap og resultaterEt regelbrudd avdekket gjennom positiv prøve under konkurranse medfører at utøver automatisk taper premier, mesterskap og resultater fra konkurransen.

§ 12-8 Sanksjoner(1) Et regelbrudd avdekket under stevne kan medføre tap av premier, mesterskap

og resultater fra alle konkurranser i stevnet. Dersom utøver kan bringe på det rene at regelbruddet er forårsaket uten skyld, skal utøvers resultater fra øvrige konkurranser under stevnet beholdes, med mindre regelbruddet kan ha påvirket de øvrige resultatene.

(2) Med mindre det anses som urimelig, taper utøver premier, mesterskap og resultater oppnådd i tiden etter regelbruddet og frem til suspensjon eller utelukkelse trer i kraft.

(3) Utelukkelse omfatter tap av retten til å delta i konkurranser og organisert trening, samt retten til å ha valgte og oppnevnte tillitsverv.

(4) For brudd på § 12-3 (1) a), b) og f) skal det ilegges fire års utelukkelse dersom; a) regelbruddet ikke gjelder et særskilt stoff, og utøver eller person ikke kan bevise at regelbruddet ikke ble begått med forsett eller grov uaktsomhet, jf. WADC art. 10.2, b) regelbruddet gjelder et særskilt stoff og Antidoping Norge kan bevise at regelbruddet ble begått med forsett eller grov uaktsomhet, jf. WADC art. 10.2.

Dersom pkt. a) eller b) over ikke kommer til anvendelse, skal det ilegges to års utelukkelse.

(5) For brudd på § 12-3 (1) c) og e) skal det ilegges fire års utelukkelse. Der utøver ved unnlatt oppmøte til dopingkontroll kan bevise at regelbruddet ikke var utført med forsett eller grov uaktsomhet skal det ilegges to års utelukkelse, jf. WADC art. 10.3.1.

(6) For brudd på § 12-3 (1) d) skal det ilegges to års utelukkelse med mulighet for reduksjon til inntil ett år avhengig av skyldgrad, jf. WADC art. 10.3.2.

(7) For brudd på § 12-3 (1) g) og h) skal det ilegges fire års utelukkelse med mulighet for ileggelse av inntil livstids utelukkelse avhengig av forholdets alvorlighet. Brudd på § 12-3 (1) g) og h) som involverer mindreårige anses som et særlig alvorlig regelbrudd som skal medføre livstids utelukkelse dersom regelbruddet er begått av støttepersonell og det ikke er knyttet til et særskilt stoff, jf. WADC art. 10.3.3.

(8) For brudd på § 12-3 (1) i) skal det ilegges to års utelukkelse med mulighet for reduksjon til inntil ett år avhengig av skyldgrad og omstendighetene i saken, jf. WADC art. 10.3.5.

(9) For brudd på § 12-3 (1) j) skal det ilegges fra to til fire års utelukkelse, avhengig av forholdets alvorlighet, jf. WADC art. 10.3.4.

(10) Brudd på ilagt utelukkelse medfører at utelukkelsen skal starte på nytt fra og med tidspunkt for brudd på ilagt utelukkelse. Ny utelukkelse kan reduseres avhengig av utøvers skyldgrad og omstendighetene i saken, jf. WADC art. 10.12.3. Beslutning om ny utelukkelse fattes av Antidoping Norge. Antidoping Norges beslutning kan påankes, jf. § 12-23.


51

(11) Idrettsstyret kan ilegge organisasjonsledd som bryter dopingbestemmelsene følgende reaksjoner: a) irettesettelse, b) bot som ikke må overstige grense fastsatt i § 11-1, c) reduksjon av økonomisk støtte.

§ 12-9 Bortfall av utelukkelse der det ikke er utvist skyldDersom utøver eller person kan bevise at regelbrudd er forårsaket uten skyld, skal utelukkelse falle bort. Regelbruddet regnes heller ikke som første gangs regel-brudd der dette senere kan ha betydning.

§ 12-10 Reduksjon av utelukkelse ved ubetydelig utvist skyld(1) Dersom brudd på § 12-3 (1) a), b) og f) omhandler særskilt stoff og utøver

eller person kan bevise at regelbrudd skyldes ubetydelig utvist skyld, skal sanksjonen være minimum en advarsel og maksimalt to års utelukkelse.26 Skyldgraden er avgjørende for fastsettelsen av sanksjonen.

(2) Dersom brudd på § 12-3 (1) a), b) og f) skyldes et forurenset produkt som inneholder et forbudt stoff, og det forbudte stoffet ikke fremgår på pakningen eller avdekkes gjennom et rimelig internettsøk, skal sanksjonen være minimum en advarsel og maksimalt to års utelukkelse. Utøver eller person må i tillegg bevise at regelbruddet skyldes ubetydelig utvist skyld. Skyldgraden skal være avgjørende for fastsettelse av sanksjonen.

(3) Dersom utøver eller person i andre tilfeller enn de som er omfattet av første og andre ledd kan bevise at brudd på § 12-2 (1) a), b) eller f) skyldes ubetydelig utvist skyld, kan utelukkelsen reduseres til minimum halvparten av laveste angitte utelukkelsestid, før eventuell ytterligere reduksjon etter §§ 12-11 til 12-13. Dersom angitt utelukkelse for regelbruddet er livstids utelukkelse, kan utelukkelsen ikke reduseres til mindre enn åtte år. Skyldgraden skal være avgjørende for fastsettelsen av utelukkelsestiden.

§ 12-11 Reduksjon av utelukkelse ved tilståelse før innkalling til dopingkontroll eller varsel om regelbrudd

Ved tilståelse av regelbrudd før innkalling til dopingkontroll eller før varsel om brudd på § 12-3 (1) b) til j) er gitt iht. § 12-20 (2), der tilståelsen på dét tidspunkt utgjør det eneste bevis for regelbruddet, kan utelukkelsen reduseres med inntil en halvpart.

§ 12-12 Reduksjon av utelukkelse ved umiddelbar tilståelse etter varsel om regelbrudd

Utøver eller person som har begått regelbrudd som ellers ville gitt fire års utelukkelse etter § 12-8 (4) og (5), kan få utelukkelsen redusert til minimum to år etter samtykke fra WADA og Antidoping Norge dersom tilståelse gis umiddelbart etter at varsel om regelbruddet er gitt. Forholdets alvorlighet og skyldgrad skal være avgjørende for fastsettelsen av utelukkelsestiden.

26 Utøver som er 18 år eller eldre må i tillegg bevise hvordan det forbudte stoff ble tilført utøvers kropp eller kom i vedkommendes besittelse.


52

§ 12-13 Betinget utelukkelse ved vesentlig bistand i avdekking av regelbrudd, lovbrudd m.m.

Dersom utøver eller person yter vesentlig bistand til Antidoping Norge, politi eller profesjonsmessig disiplinærorgan som resulterer i avdekking av brudd på doping-bestemmelsene, alminnelig lovgivning eller forskrifter begått av en annen person, kan Antidoping Norge gjøre inntil 3/4 av ilagt utelukkelse betinget, jf. WADC art. 10.6.1.1 - 10.6.1.3. Dersom angitt utelukkelse for regelbruddet er livstids utelukkelse, kan ubetinget del av utelukkelsen ikke utgjøre mindre enn åtte år. Etter rettskraftig avgjørelse kan ilagt utelukkelse kun gjøres betinget etter samtykke fra WADA og relevant internasjonalt særforbund.

§ 12-14 Utmåling der det foreligger flere grunnlag for redusert sanksjonSanksjon skal vurderes etter §§ 12-8 til 12-10 før sanksjonen eventuelt gjøres betinget eller reduseres ytterligere i medhold av §§ 12-11 til 12-13. Dersom utøver eller person er berettiget til redusert utelukkelse eller betinget sanksjon etter §§ 12-11 til 12-13, kan utelukkelse ikke reduseres eller gjøres betinget med mer enn 3/4 av den utelukkelse som ellers ville ha blitt ilagt.

§ 12-15 Flere regelbrudd(1) For andre gangs regelbrudd skal utelukkelsen fastsettes som den lengste av

følgende alternativer: a) seks måneder, b) halvparten av ilagt utelukkelse for første regelbrudd, uten å hensynta eventuell reduksjon etter §§ 12-11 til 12-13, eller c) det dobbelte av den utelukkelse som ville ha blitt ilagt dersom regelbruddet hadde vært første gangs regelbrudd, uten å hensynta eventuell reduksjon etter §§ 12-11 til 12-13.

Utelukkelse beregnet etter a) - c) over kan reduseres i henhold til §§ 12-11 til 12-13.

(2) Ved tredje gangs regelbrudd skal alltid livstids utelukkelse ilegges, med mindre §§ 12-9 eller 12-10 kommer til anvendelse, eller det er et brudd på § 12-3 (1) d). I slike tilfeller skal det ilegges utelukkelse på minimum 8 år og opp til livstids utelukkelse.

(3) Det regnes som flere regelbrudd dersom det kan fastslås at det senere regel-bruddet ble begått av utøver eller person etter at vedkommende fikk varsel om det tidligere regelbruddet eller etter at det beviselig ble gjort rimelig forsøk på å varsle vedkommende om det tidligere regelbruddet. Dersom det fastslås at begge regelbrudd ble begått før varsel ble gitt eller forsøkt gitt, anses det å foreligge ett forhold, og den strengeste utelukkelsestiden benyttes.

(4) Dersom det etter rettskraftig dom avdekkes fakta knyttet til regelbrudd som fant sted før utøver eller person ble varslet om det tidligere regelbruddet, skal saken bringes inn for domsutvalget for ileggelse av tilleggssanksjon der den strengeste utelukkelsestiden benyttes. Utøver taper også premier, mesterskap og resultat, jf. § 12-8 (2).

(5) For at første til fjerde ledd skal komme til anvendelse, er det en forutsetning at regelbruddene fant sted i samme tiårsperiode.


53

§ 12-16 Suspensjon(1) Ved positiv prøve for annet enn særskilt stoff eller bruk av forbudt metode,

skal utøver eller person suspenderes så snart innledende saksbehandling iht. § 12-20 er gjennomført. Suspensjon kan besluttes for inntil to måneder av gangen. Den samlede suspensjonstiden må ikke overstige den tid vedkommende antas å ville bli utelukket ved endelig dom. Beslutning om slik suspensjon fattes av Antidoping Norge. Antidoping Norges beslutning kan påankes, jf. § 12-23. Ilagt suspensjon kan bortfalle dersom den det gjelder kan bevise overfor domsutvalget at den positive prøven skyldes et forurenset produkt. Doms-utvalgets beslutning om å forkaste anke begrunnet i at den positive prøve skyldes et forurenset produkt, kan ikke ankes videre. Tredje til sjette ledd gjelder så langt de passer.

(2) Når det er grunn til å anta at en utøver eller person vil bli ilagt sanksjon etter disse dopingbestemmelsene, kan domsutvalget i andre saker enn de som følger av første ledd beslutte at den det gjelder skal suspenderes. Suspensjon kan besluttes for inntil to måneder av gangen. Den samlede suspensjonstiden må ikke overstige den tid vedkommende antas å ville bli utelukket ved endelig dom.

(3) Suspensjon innebærer utelukkelse i samsvar med § 12-8 (3). Utholdt og over-holdt suspensjon skal komme til fradrag i den sanksjon som måtte bli utmålt.

(4) Den som blir suspendert, skal straks underrettes om beslutningen og at suspensjonsvedtaket kan ankes inn for høyere domsinstans.

(5) Den det gjelder kan be om muntlig behandling av suspensjonsspørsmålet enten før eller umiddelbart etter at vedtaket om suspensjon er fattet. Dette gjelder ikke suspensjon ilagt etter første ledd.

(6) Utøver eller person kan skriftlig akseptere suspensjon uten at spørsmålet behandles av domsutvalget eller Antidoping Norge. Vedkommende skal orienteres om adgangen til frivillig suspensjon samtidig med at det gis varsel om regelbrudd.

§ 12-17 Utelukkelsens ikrafttredelse(1) Utelukkelse trer i kraft den dag utelukkelse først blir ilagt.

(2) Dersom det har vært vesentlige forsinkelser i saksbehandlingen som ikke kan tilbakeføres til utøver eller person, kan domsorganet fastsette tidligere ikrafttredelse av utelukkelse. Ilagt utelukkelse kan tidligst tre i kraft på tidspunkt for prøvetaking ved positiv prøve eller tidspunkt for annet regelbrudd. Ved slik tilbakevirkende utelukkelse skal utøver tape premier, mesterskap og rekorder fra tidspunkt for utelukkelsens ikrafttredelse.

(3) Dersom utøver eller person tilstår et regelbrudd umiddelbart etter å ha blitt varslet om regelbruddet iht. § 12-20 (2), kan domsorganet la utelukkelsen tre i kraft fra tidspunkt for prøvetaking ved positiv prøve eller tidspunkt for annet regelbrudd. Utøver eller person må likevel sone minst halvparten av ilagt utelukkelse. Denne bestemmelse kommer ikke til anvendelse der utelukkelse allerede er redusert i medhold av § 12-12.


54

§ 12-18 Status under utelukkelse(1) Utelukket utøver eller person taper retten til å delta i konkurranser og organisert

trening, samt retten til å ha valgte og oppnevnte tillitsverv, jf. § 12-8 (3).

(2) Utøver eller person som er ilagt lenger utelukkelse enn fire år, kan etter fire år og i den resterende utelukkelsesperioden delta i idrett på lokalt nivå i andre idretter enn den vedkommende utøvet da regelbruddet fant sted. Dette omfatter ikke konkurranser som kan kvalifisere til nasjonalt eller internasjonalt mesterskap.

(3) Utøver som ønsker å gjeninntre i idretten etter avsluttet utelukkelse må under eventuell suspensjonstid og under utelukkelsen være tilgjengelig for dopingkontroll og på forespørsel oppgi pliktig utøverinformasjon.

(4) NIF og organisasjonsledd i NIF skal helt eller delvis frata økonomisk støtte til utøver eller person som er utelukket som følge av brudd på bestemmelsene i § 12-3. Dette gjelder ikke dersom §§ 12-9 eller 12-10 kommer til anvendelse.

(5) Utelukket utøver kan delta i organisert trening de siste to måneder av ilagt utelukkelse, eventuelt siste fjerdedel av ilagt utelukkelse dersom den perioden er kortere.

§ 12-19 ForeldelseFristen for foreldelse er 10 år. Fristen regnes fra den dag det sanksjonsbare forhold er opphørt. Foreldelsen avbrytes når utøver eller person er varslet om regelbruddet iht. § 12-20 (2), eller det er gjort rimelig forsøk på å varsle vedkommende.

§ 12-20 Saksbehandling før påtalebegjæring er inngitt(1) Saksbehandlingen i dopingsaker skal være forsvarlig og følge WADC og de

til enhver tid gjeldende internasjonale standarder fastsatt av WADA.

(2) Ved regelbrudd skal utøver eller person informeres så raskt som mulig etter at Antidoping Norge har foretatt nødvendige undersøkelser. Vedkommende skal informeres om sine rettigheter.

(3) I medhold av § 12-2 har Antidoping Norge rett til å inngi påtalebegjæring med krav om at sak blir reist for brudd på dopingbestemmelsene.

(4) Påtalebegjæring skal inngis skriftlig til domsutvalget i NIF så snart som mulig etter at nødvendige undersøkelser er utført.

§ 12-21 Forenklet saksbehandling i tilståelsessaker(1) Antidoping Norge kan gi utøver eller person som tilstår et regelbrudd anled-

ning til å velge forenklet saksbehandling gjennom vedtakelse av en sanksjon uten domsbehandling. Forenklet saksbehandling kan kun gjennomføres der det nedlegges påstand om utelukkelse på inntil fire år.

(2) Den saken gjelder skal forelegges alle sakens dokumenter før det tilbys forenklet saksbehandling. Ved tilbud om forenklet saksbehandling skal vedkommende motta et utkast til en begrunnet avgjørelse av saken, og gis en frist på 14 dager til å vedta sanksjonen. Vedkommende kan innen 14 dager etter at sanksjonen er vedtatt, trekke tilbake vedtakelsen og kreve saken behandlet av domsutvalget.


55

(3) En vedtatt sanksjon har samme virkning som en dom. Dommen kan ikke påankes av partene. For andre enn sakens parter kan avgjørelsen påankes i medhold av § 12-23 flg.

§ 12-22 Saksbehandling etter at påtalebegjæring er inngitt(1) Domsutvalget skal snarest mulig og innen 14 dager sende påtalebegjæringen

til den saken gjelder. Vedkommende skal gis en svarfrist på minst 21 dager til å komme med bemerkninger til påtalebegjæringen. Vedkommende skal ved utsendelsen gjøres oppmerksom på at saken kan bli avgjort på grunnlag av påtalebegjæringen dersom svar ikke gis innen den fastsatte frist.

(2) Enhver sak skal avgjøres så raskt som mulig. Domsinstansen skal påse at saken under forberedelsen ikke forsinkes ugrunnet og kan i den forbindelse sette frister, avskjære bevis og foreta annen forberedende saksbehandling. Enhver sak skal utredes nøye før den blir avgjort. Part har rett til å kreve muntlig forhandling med mindre domsutvalget enstemmig finner at dette ikke er nødvendig. Dersom det tas opp muntlig forklaring av parter eller vitner, skal partene varsles og ha rett til å være til stede eventuelt sammen med rådgiver. Bare de bevis som foreligger i saken og som begge parter er gjort kjent med, blir å legge til grunn for avgjørelsen. Dersom utøver eller person ikke behersker norsk skal domsinstansen bekoste tolk.

(3) Ingen i domsorganet kan være med på forberedelsen av saken eller avgjørelsen dersom vedkommende selv har interesse i saken, har inngitt påtalebegjæring, vært med på behandlingen av saken i lavere instans, på forhånd offentlig har gitt sin oppfatning av saken til kjenne eller det foreligger andre særlige grunner som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes habilitet.

(4) Avgjørelsen skal begrunnes. Det skal redegjøres for hvilket forhold som anses som bevist og hvilken dopingbestemmelse som legges til grunn.

(5) Melding om avgjørelse og begrunnelsen for denne skal sendes Antidoping Norge og den saken gjelder, samt andre ankeberettigede. Samtidig skal underretning gis om frist for overprøving av avgjørelsen og til hvem kravet om overprøving skal rettes.

(6) Domsutvalget settes med tre medlemmer under behandlingen av hver sak, slik at enten leder eller nestleder skal være representert. Der domsutvalget har fattet avgjørelse om suspensjon, skal domsutvalget ved den videre behandling av saken om mulig settes med andre medlemmer enn dem som deltok ved behandlingen av suspensjonsspørsmålet.

(7) Appellutvalget settes med tre medlemmer under behandlingen av hver sak, slik at enten leder eller nestleder skal være representert. Der appellutvalget har fattet avgjørelse av suspensjon, skal appellutvalget ved den videre behandling av saken om mulig settes med andre medlemmer enn de som deltok ved behandling av suspensjonsspørsmålet.

§ 12-23 Avgjørelser som kan påankesFølgende avgjørelse kan påankes:

a) avgjørelser fattet av NIFs domsorgan, b) avgjørelser fattet av Antidoping Norge etter §§ 12-8 (10), 12-13, 12-16 og 12-21, c) øvrige avgjørelser nevnt i WADC art. 13.2.


56

§ 12-24 Ankeberettiget(1) Ankeberettigede er:

a) utøver eller person som saken gjelder, b) Antidoping Norge, c) WADA, d) relevant internasjonalt særforbund, e) nasjonal antidopingorganisasjon i det land utøver er bosatt, f) Den internasjonale olympiske komité (IOC) og Den internasjonale paralympiske komité (IPC) der saken har betydning for De olympiske leker eller De paralympiske leker.

(2) Avgjørelse som ilegger suspensjon kan kun påankes av den som er suspendert.

§ 12-25 Saksbehandling ved anke(1) Anke over beslutning fattet av Antidoping Norge, jf. §§ 12-8 (10), 12-13, 12-16

og 12-21, behandles av domsutvalget. Annet til ellevte ledd gjelder så langt de passer ved domsutvalgets behandling av slike ankesaker.

(2) Anker over domsutvalgets avgjørelser behandles slik: a) Avgjørelse som gjelder internasjonale topputøvere som definert av internasjonalt særforbund, eller avgjørelse knyttet til et internasjonalt stevne, kan påankes direkte til CAS uten behandling i NIFs appellutvalg, b) WADA kan anke alle avgjørelser direkte til CAS uten behandling i NIFs appellutvalg, c) Øvrige avgjørelser påankes til NIFs appellutvalg.

(3) WADA, IOC, IPC og relevant internasjonalt særforbund kan påanke avgjørelse avsagt av NIFs appellutvalg til CAS.

(4) Anken må fremsettes skriftlig og senest innen 14 dager etter at vedkommende er blitt kjent med avgjørelsen. Anken fremsettes for NIFs domsutvalg og sendes av domsutvalget sammen med sakens dokumenter til NIFs appellutvalg.

(5) En anke som er fremsatt etter at ankefristen er utløpt, skal avvises med mindre NIFs appellutvalg finner at oversittelsen ikke bør legges den ankende til last, eller det av særlige grunner finnes rimelig at anken likevel blir prøvd.

(6) Ved vesentlig forsinkelse i å ta stilling til om utøver eller person har begått et regelbrudd, kan WADA påanke saken til CAS.

(7) Anken skal behandles så snart som mulig. Bestemmelsene i § 12-22 får tilsvarende anvendelse.

(8) NIFs appellutvalg kan: a) avvise saken pga. formelle feil, b) oppheve underinstansens avgjørelse, sende saken tilbake til ny behandling og gi retningslinjer for den nye behandling, c) stadfeste den påankede avgjørelsen, d) avsi ny dom.

(9) Anken gir ikke utsatt iverksettelse med mindre ankeinstansen bestemmer annerledes.

(10) Fristen for å anke til CAS er 21 dager fra mottak av avgjørelsen. Følgende gjelder for parter som ikke var part i avgjørelsen, men som har ankerett til CAS:


57

a) parten har innen 15 dager fra mottak av avgjørelsen rett til å anmode om kopi av saksdokumentene fra den instans som avsa avgjørelsen, b) dersom anmodning er gjort innenfor fristen i pkt. a) over, har parten en frist på 21 dager fra mottak av saksdokumentene til å anke til CAS.

(11) Uavhengig av ovennevnte utløper WADAs ankefrist det seneste tidspunkt av enten 21 dager etter den ordinære ankefristens siste dag eller 21 dager etter WADAs mottak av avgjørelsen og sakens dokumenter.

§ 12-26 Offentliggjøring. Taushetsplikt(1) En sak som reises iht. dopingbestemmelsene er ikke offentlig før det er

besluttet å påtale saken. Antidoping Norge kan bestemme at beslutningen om påtale skal gjøres offentlig kjent, etter at varsel om regelbruddet er gitt utøver eller person, samt relevant antidopingorganisasjon, jf. WADC art. 14.3.

(2) Forhandlingene i domsinstansene er offentlige med mindre domsinstansen selv, eller domsinstansen etter begjæring fra en av partene, finner at forhand-lingene skal gå for lukkede dører.

(3) Domsinstansens avgjørelse er i sin helhet offentlig. Domsinstansen kan, når det foreligger spesielle grunner, bestemme at kun slutningen skal gjøres offentlig kjent.

(4) Dopingsaker publiseres iht. WADC art. 14.3, jf. 14.6.

§ 12-27 Oppnevning av forsvarer og dekning av saksomkostninger(1) Som hovedregel skal partene i en dopingsak dekke sine egne omkostninger

tilknyttet saken. Dersom den saken gjelder helt eller delvis frifinnes, kan domsinstansen tilkjenne saksomkostninger. Tilsvarende kan domfelte i særlige tilfeller pålegges å dekke saksomkostninger.

(2) Når særlige grunner taler for det, kan domsinstansen oppnevne og bekoste forsvarer og sakkyndig.

(3) Utgifter til saksomkostninger og oppnevnt forsvarer dekkes i den utstrekning de er rimelige og nødvendige. Honorarberegning for advokat skjer etter de samme regler som gjelder offentlig oppnevnt forsvarer for tingrett. Doms-instansen godkjenner honorarenes størrelse. Domsutvalgets fastsettelse av honorar til oppnevnt forsvarer kan påklages særskilt til appellutvalget av partene og NIF innen 14 dager etter at vedkommende er blitt kjent med avgjørelsen. Der appellutvalget skal avgjøre spørsmål om saksomkostninger etter ankeforhandling, skal NIF gis adgang til å kommentere omkostnings-spørsmålet før avgjørelse treffes.

(4) Nødvendige utgifter til vitner erstattes kun når disse er innkalt av domsinstansen. Utgifter til sakkyndige erstattes kun når disse er oppnevnt av domsinstansen og utgiftene anses som rimelige.

(5) Når en part er til stede under muntlige forhandlinger etter anmodning fra domsinstansen, kan instansen beslutte å erstatte dennes reise- og diettutgifter etter statens satser. Tapt arbeidsfortjeneste erstattes ikke.


58

§ 12-28 Gjenopptagelse(1) Til fordel for den som er ilagt sanksjon, kan en sak som ellers er endelig

avgjort av NIFs dømmende instanser, gjenopptas når det fremkommer opplysninger som man antar ville ha medført et annet resultat. Til skade for den som er frifunnet, kan en sak som ellers er endelig avgjort gjenopptas når det på grunn av egen tilståelse eller andre nye opplysninger eller bevis er overveiende sannsynlig at vedkommende er skyldig i en sanksjonsbar handling.

(2) Begjæringen om gjenopptagelse sendes den instans som sist har avgjort saken. Blir begjæringen om gjenopptagelse avslått av NIFs domsutvalg, kan den overprøves.

(3) Blir begjæringen om gjenopptagelse tatt til følge, bestemmer gjenopptagelses-instansen hvordan saken videre skal behandles og kan selv avgjøre saken.

(4) Bestemmelsene i § 12-22 får anvendelse så langt de passer.

§ 12-29 BenådningIdrettsstyret kan etter søknad, når særlige omstendigheter taler for det, gi benådning for ilagt utelukkelse knyttet til retten til å ha valgte og oppnevnte tillitsverv.


59

KAPITTEL 13AVTALER OG SAMARBEID MELLOM IDRETTENS ORGANISASJONSLEDD OG NÆRINGSLIVET

§ 13-1 FormålFormålet med bestemmelsene i dette kapittelet er å regulere vilkårene for samarbeid mellom idretten og næringslivet (kommersielle aktører) og samtidig ivareta idrettens særtrekk og ideelle verdigrunnlag.

§ 13-2 Idrettens frie stilling(1) Ved inngåelse av avtaler og etablering av samarbeid med næringslivet skal

NIF og tilsluttede organisasjonsledd ta vare på sin frie stilling, herunder opprettholde sin posisjon som et selveiende og frittstående rettssubjekt.

(2) Organisasjonsleddene skal beholde bestemmende myndighet over alle forhold knyttet til medlemskapet og den sportslige aktiviteten.

§ 13-3 Krav til idrettens avtaler og samarbeid med næringslivet(1) Avtaler og samarbeid mellom idretten og næringslivet skal være i overens-

stemmelse med idrettens regelverk og etiske grunnverdier.

(2) Reklame og markedsføring tilknyttet idretten skal ikke stride mot NIFs formål eller idrettens etiske grunnverdier. Firma-/produktnavn må ikke brukes i navnet til offisielle norgesmesterskapskonkurranser.

(3) Inngåelse av avtaler og etablering av samarbeid mellom idretten og nærings-livet skal skje skriftlig. Kun organisasjonsledd kan være part i slike avtaler/samarbeid med mindre annet fremgår av NIFs lov § 14-4 (2).

(4) En henvisning til idrettens regelverk skal inntas i alle avtaler/samarbeids-forhold, og det skal der fremkomme at bestemmelser i tilfelle motstrid skal fortolkes i samsvar med idrettens regelverk. Organisasjonsledd skal gjøre avtalemotpart/samarbeidspartner oppmerksom på idrettens regelverk.

(5) Særforbundene kan utarbeide egne bestemmelser for inngåelse av avtaler og etablering av samarbeid mellom deres tilsluttede organisasjonsledd og næringslivet. Slike bestemmelser skal være i overensstemmelse med NIFs regelverk samt vedkommende internasjonale særforbunds regelverk.

(6) Særforbundenes bestemmelser skal sendes NIF til orientering.

§ 13-4 Forvaltning av deler av et idrettslags virksomhet(1) Et idrettslag kan la andre forvalte deler av idrettslagets virksomhet i henhold

til denne bestemmelsen og de øvrige bestemmelsene i kapittel 13.

(2) Ved inngåelse av avtaler og etablering av samarbeid hvor et idrettslag lar andre forvalte deler av idrettslagets virksomhet, skal idrettslaget: - opprettholde sin posisjon som et selveiende og frittstående idrettslag, - ikke direkte eller indirekte overføre rettigheter eller beslutningsmyndighet over idrettslagets sportslige virksomhet til avtaleparten, - beholde alle de inntekter idrettslaget oppebærer som er knyttet til


60

idrettslagets medlemskap i NIF, - ha rett til å utnevne minst en representant i avtalepartens styre, - besørge at idrettslaget er part, herunder arbeidsgiver og oppdragsgiver mv, i alle avtaler som vedrører idrettslagets sportslige virksomhet, - sikre at avtalen/samarbeidet er tidsbegrenset med balanserte oppsigelsesvilkår, og - til enhver tid påse at avtalen/samarbeidet etterleves i henhold til særforbundets bestemmelser, jf. § 13-3.

(3) Inngåelse av avtaler/samarbeid som nevnt over skal forhåndsgodkjennes av idrettslagets årsmøte. Idrettslaget må også innhente godkjenning fra særforbundet før avtalen/samarbeidet etableres.


61

KAPITTEL 14IDRETTENS MARKEDS- OG RETTIGHETSBESTEMMELSER

§ 14-1 FormålFormålet med bestemmelsene i dette kapittelet er å regulere idrettens interne rettighetsforhold hva gjelder arrangementsmessige og markedsmessige forhold under iakttakelse av idrettens oppbygning og organisering samt hensynet til solidaritet innen idrettsorganisasjonen.

§ 14-2 Rettigheter til og samarbeid om idrettsarrangement(1) Det organisasjonsledd som arrangerer et idrettsarrangement, har eiendoms-

retten til dette med tilhørende aktiviteter, så langt det ikke er i strid med overordnet organisasjonsledds rettigheter.

(2) Særforbund har eiendomsretten til de særidrettsarrangementer det selv arrangerer og til særidrettsarrangementer som er en del av et arrangements-system regulert av særforbundets regelverk.

(3) Eiendomsretten til et idrettsarrangement innebærer blant annet rett til å stille betingelser for deltakelse, rett til å kreve vederlag fra publikum og rett til å utnytte de økonomiske muligheter som arrangementet gir grunnlag for, herunder medierettigheter.

(4) Organisasjonsledd som samarbeider med annet rettssubjekt om et idretts-arrangement skal besørge at arrangementet er underlagt og gjennomføres i henhold til idrettens regelverk. Organisasjonsleddet skal besørge at det får en rimelig andel av de inntekter arrangementet genererer. Samarbeidet skal reguleres skriftlig og overordnet organisasjonsledd har rett til innsyn i alle avtaler og dokumenter knyttet til arrangementet og samarbeidet.

(5) NIFs lov § 13-4 kommer ikke til anvendelse ved et slikt samarbeid som nevnt i (4).

§ 14-3 Medierettigheter(1) Med medierettigheter forstås rett til å oppta, overføre eller videreformidle

lyd, bilde, tekst og liknende fra et idrettsarrangement via tv, radio, internett eller på annen måte.

(2) Særforbundet innehar medierettighetene knyttet til de arrangementer særforbundet har eiendomsretten til, jf. § 14-2 (2). Avtaler om medierettighetene skal inngås av det enkelte særforbunds styre.

(3) De organisasjonsledd som deltar i arrangementer som eies av særforbundet og som gir medieinntekter, har krav på en rimelig godtgjørelse for sin deltakelse. Ved denne vurderingen skal det blant annet legges vekt på medvirkningens omfang og hensynet til solidaritet mellom særforbundets medlemmer.

§ 14-4 Idrettens markedsavtaler(1) Retten til å inngå markedsavtaler tilhører idrettens organisasjonsledd. Som

markedsavtale regnes enhver avtale som gir et rettssubjekt rett til å utnytte et organisasjonsledd og/eller dets tilknyttede utøvere i sin markedsføring eller øvrige virksomhet.


62

(2) Et organisasjonsledd kan tillate at en utøver gis rett til å inngå egne markedsavtaler innenfor de rammer som er fastsatt av særforbundet. Dette gjelder både utøvere som er medlem i et idrettslag og utøvere som deltar på landslag eller har andre representasjonsoppgaver. Organisasjonsleddet skal godkjenne slik avtaler og besørge at det mottar en rimelig andel av de inntekter utøvernes egne markedsavtaler genererer.

(3) En utøver kan bare etablere ansettelsesforhold knyttet til sin sportslige virksomhet med et organisasjonsledd.

(4) Innenfor de begrensninger som følger av NIFs regelverk og særforbundets rammer, har utøver selv eiendomsretten til eget navn, bilde og signatur.

§ 14-5 Utøverens medvirkning og forbeholdsrett(1) Et organisasjonsledd kan i rimelig utstrekning kreve at deres tilknyttede

utøvere medvirker i gjennomføringen av markedsavtaler mellom organisasjonsleddet og næringslivet.

(2) Ved vurderingen av hva som er rimelig i henhold til foregående ledd skal det blant annet legges vekt på:

- medvirkningens omfang, herunder hensynet til utøverens personlige integritet og privatlivets fred,

- den godtgjørelse eller andre fordeler utøveren har hatt eller får gjennom tilknytningen til organisasjonsleddet,

- hensynet til solidaritet mellom særforbundets tilrettelegging av elite- og breddeidretten.

(3) En utøver kan ta forbehold om ikke å bli benyttet i markedsføring dersom slik medvirkning vil stride mot utøverens etiske eller moralske overbevisning.

(4) Alle avtaler som omfatter utbetaling av godtgjørelse til utøvere som medvirker, skal inneholde bestemmelse om at sponsorstøtte til utøver som omfattes av avtalen, faller bort dersom utøver blir dømt for brudd på dopingbestemmelser som er i samsvar med World Anti-Doping Code.

§ 14-6 Bestemmelser om konkurranseforbudIdrettsstyret og styret i særforbund kan nekte organisasjonsledd og medlem av organisasjonsledd tilsluttet NIF rett til å utøve eller til å medvirke i konkurrerende virksomhet gjennom deltakelse, medlemskap eller samarbeid med andre retts-subjekter. Nektelse krever saklig grunn.


63

Lovnorm for idrettskretser

65

LOVNORM FOR IDRETTSKRETSERVedtatt av Idrettsstyret 22. oktober 2015.

Veiledning til lovnorm for idrettskretser

Idrettskretsen skal ha en lov som er i samsvar med NIFs regelverk og denne lovnormen. Lovnormen er ufravikelig og inneholder et minimum av det idrettskretsen må ha i sin egen lov. Alle lovendringer må vedtas på ordinært eller ekstraordinært idrettskretsting etter å ha vært oppført på saklisten og krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer. Lovendringene må sendes til NIF for godkjenning. Fotnotene i lovnormen er kun til informasjon, og utgjør ikke en del av loven. Det er valgfritt å ta med fotnotene i egen lov. NIFs regelverk er tilgjengelig på www.idrettsforbundet.no

LOV FOR [NAVN PÅ IDRETTSKRETSEN]

Stiftet [stiftelsesdato]Vedtatt av idrettskretstinget [dato], med senere endringer av [dato], godkjent av NIF [dato].

I. INNLEDENDE BESTEMMELSER

§ 1 Formål(1) Idrettskretsen skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve

idrett ut fra sine ønsker og behov, og uten å bli utsatt for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Idrettskretsen skal være en positiv verdiskaper for individ og samfunn.

(2) Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet.

§ 2 Organisasjon(1) Idrettskretsen er et felles organ for idretten innen sitt geografiske område.

(2) Idrettskretsen består av alle idrettslag, idrettsråd og særkretser/regioner tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) innen idrettskretsens grenser.

(3) Idrettskretsen skal følge NIFs regelverk og vedtak. NIFs regelverk gjelder for idrettskretsen uavhengig av hva som måtte stå i idrettskretsens egen lov.


66

§ 3 Oppgaver(1) Idrettskretsen skal arbeide med:

a) Lovpålagte oppgaver og saker av felles interesse for idretten. b) Idrettspolitiske innsatsområder, spesielt overfor fylkeskommunen, regionale organer/etater og kommunene, for å styrke idrettens rolle og bedre idrettslagenes rammevilkår. c) Service- og støtteoppgaver overfor idrettsråd, særkretser/regioner og idrettslag for å styrke aktivitets-, kompetanse- og anleggsutviklingen. d) Informasjons- og opplysningsvirksomhet om idrettens verdier og verdiskaping.

(2) Idrettskretsen skal arbeide for å utvikle gode rammevilkår for et mangfoldig idrettstilbud uavhengig av særidrettens organisering.

(3) Idrettskretsen har ansvar for at det opprettes idrettsråd i kommunene.


§ 4 Kjønnsfordeling(1) Ved valg/oppnevning av styre, råd utvalg/komité mv. og ved representasjon


(2) Ved valg/oppnevning til styre, råd, utvalg/komité mv. i strid med bestemmelsen, skal styret innen én måned etter årsmøtet/tinget sende ut innkalling til ekstraordinært årsmøte/ting der nytt valg foretas. Eksisterende medlemmer i det aktuelle styret, komiteen mv. blir sittende til nytt styre, komité mv. er valgt/oppnevnt.


(4) Idrettsstyret kan pålegge organisasjonsledd å oppfylle bestemmelsen, herunder å innkalle til nytt årsmøte/ting eller foreta ny oppnevning.

(5) Idrettsstyret1 kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon fra denne bestemmelsen. Det skal så langt mulig søkes om dispensasjon i forkant. Søknad om dispensasjon må være sendt til det organ som avgjør dispensasjonssøknaden innen 14 dager etter årsmøtet/tinget. Dispensasjon kan kun gis for én valgperiode/oppnevning av gangen.

1 Deler av myndigheten er delegert til NIFs generalsekretær iht. NIFs delegasjonsreglement.


67

§ 5 Generelle regler om stemmerett, valgbarhet, forslagsrett m.v. (1) For å ha stemmerett og være valgbar må man ha fylt 15 år, vært medlem

av et idrettslag i idrettskretsen i minst én måned og ha oppfylt medlems-forpliktelsene jf. NIFs lov § 10-4. Det samme gjelder der en person skal oppnevnes som representant til årsmøte/ting i overordnet organisasjonsledd. Ingen kan møte eller avgi stemme ved fullmakt, jf. § 16.

(2) En person kan ikke samtidig inneha mer enn ett av følgende verv i idrettskretsen: medlem av styre, valgkomité, kontrollkomité, lovutvalg, revisor.

(3) Forslagsrett: a) Styret i idrettskretsen har forslagsrett til og på idrettskretstinget. b) Et representasjonsberettiget organisasjonsledd har forslagsrett til idrettskretstinget, og dets representant(er) har forslagsrett på idrettskretstinget. c) Møteberettiget komité/utvalg, jf. § 13 (2), har forslagsrett til idrettskretstinget i saker som ligger innenfor komiteens/utvalgets arbeids- område, og dets representant(er) har forslagsrett på idrettskretstinget innenfor komiteens/utvalgets arbeidsområde.

(4) Talerett:2 a) Revisor har talerett på idrettskretsting i saker som ligger innenfor sitt arbeidsområde. b) Representant fra NIF har talerett på idrettskretsting.

§ 6 Valgbarhet og representasjonsrett for arbeidstaker og oppdragstaker (1) En arbeidstaker i et organisasjonsledd er ikke valgbar til styre, råd, utvalg/

komité mv. i organisasjonsleddet eller overordnet organisasjonsledd. Tillitsvalgt som får relevant ansettelse i organisasjonsleddet, plikter å fratre tillitsvervet ved tiltredelse av stillingen, og kan ikke gjeninntre før ansettelsesforholdet er opphørt.

(2) En arbeidstaker i et organisasjonsledd kan ikke velges eller oppnevnes som representant til årsmøte/ting eller ledermøte i overordnet organisasjonsledd. Det kan heller ikke velges eller oppnevnes representant som er arbeidstaker i det organisasjonsledd representasjonen skjer.

(3) Bestemmelsen får tilsvarende anvendelse på person som har oppdragsavtale som kan sammenlignes med et ansettelsesforhold.

(4) Bestemmelsen er ikke til hinder for at organisasjonsleddet gir de ansatte rett til å utpeke ansattrepresentant(er) til organisasjonsleddets styre.

(5) En person som er valgt eller oppnevnt i strid med bestemmelsen, anses ikke som valgt eller oppnevnt.

(6) Idrettsstyret3 kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon fra bestemmelsen. Det skal så langt det er mulig søkes om dispensasjon i forkant. Det kan bare gis dispensasjon for én valgperiode/oppnevning av gangen.

2 Idrettskretstinget kan også beslutte å gi talerett til andre personer.3 Deler av myndigheten er delegert til NIFs generalsekretær iht. NIFs delegasjonsreglement.


68

§ 7 Valgbarhet og representasjonsrett for andre personer med tilknytning til idrettskretsen

(1) En person som har en avtale med et organisasjonsledd som gir vedkommende en økonomisk interesse i driften av organisasjonsleddet, er ikke valgbar til styre, råd, utvalg/komité innen organisasjonsleddet eller overordnet ledd. Det samme gjelder styremedlem, ansatt eller aksjonær med vesentlig innflytelse, i en juridisk person som har slik avtale som nevnt i første setning. Begrensningen gjelder ikke for styremedlem oppnevnt av organisasjonsleddet. Tillitsvalgt som får en slik avtale, styreverv, ansettelse eller eierandel, plikter å fratre tillitsvervet, og kan ikke gjeninntre før ansettelsesforholdet mv. er opphørt.

(2) Person som i henhold til første ledd ikke er valgbar, kan heller ikke velges eller oppnevnes som representant til årsmøte/ting eller ledermøte i overordnet organisasjonsledd. Det kan heller ikke velges eller oppnevnes representant som har en tilsvarende tilknytning til det organisasjonsledd representasjonen skjer.

(3) En person som er valgt eller oppnevnt i strid med bestemmelsen anses som ikke valgt eller oppnevnt.


§ 8 Inhabilitet (1) En tillitsvalgt, oppnevnt representant eller ansatt i idrettskretsen er inhabil til

å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse: a) når vedkommende selv er part i saken, b) når vedkommende er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken, c) når vedkommende er eller har vært gift med eller er forlovet eller samboer med en part, d) når vedkommende leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret i et organisasjonsledd eller annen juridisk person som er part i saken.

(2) Likeså er vedkommende inhabil når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet; blant annet skal det legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for vedkommende selv eller noen som vedkommende har nær per-sonlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om inhabilitetsinnsigelse er reist av en part.

(3) Er en overordnet inhabil, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av direkte underordnet i idrettskretsen.


4 Deler av myndigheten er delegert til NIFs generalsekretær iht. NIFs delegasjonsreglement.


69

(5) Med part menes i denne bestemmelsen person, herunder juridisk person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder.



§ 9 Vedtaksførhet, flertallskrav og protokoll (1) Når ikke annet er bestemt, er styrer, komiteer og utvalg i idrettskretsen


(2) Vedtak kan fattes ved skriftlig saksbehandling5 eller ved fjernmøte6. Ved skriftlig saksbehandling sendes kopier av sakens dokumenter samtidig til alle medlemmer med forslag til vedtak. For gyldig vedtak kreves at flertallet av medlemmene gir sin tilslutning til det fremlagte forslaget, og til at dette treffes etter skriftlig saksbehandling. Ved fjernmøte skal alle møtedeltakerne kunne høre og kommunisere med hverandre.


§ 10 Refusjon av utgifter. Godtgjørelse(1) Tillitsvalgt kan motta refusjon for nødvendige, faktiske utgifter som påføres



(3) Godtgjørelse til styret og organisasjonssjef/generalsekretær skal klart fremgå av vedtatt budsjett og regnskap.

5 For eksempel per e-post.6 For eksempel møte per telefon/videokonferanse.


70

III. ØKONOMI

§ 11 Regnskap, revisjon, budsjett mv. (1) Idrettskretsen er regnskaps- og revisjonspliktig, og skal følge regnskapsloven

og revisorloven. Regnskapsåret skal følge kalenderåret.7

(2) Idrettskretsen skal engasjere statsautorisert/registrert revisor og velge en kontrollkomité. Kontrollkomiteens oppgaver følger av § 21.

(3) Bankkonti skal være knyttet til idrettskretsen og skal disponeres av to personer i fellesskap. Underslagforsikring skal være tegnet for dem som disponerer.

(4) På idrettskretstinget skal det fastsettes et budsjett som inneholder alle hovedposter i resultatregnskapet, og et langtidsbudsjett på minst to år. Styret fastsetter årlige budsjetter innenfor rammen av langtidsbudsjettet, og hvis hensiktsmessig fremlegges disse på eventuelle ledermøter eller tilsvarende i perioden mellom tingene. Budsjettet skal være realistisk, og resultatet skal ikke vise underskudd med mindre det dekkes av positiv egenkapital. Det vedtatte budsjettet bør fremkomme i egen kolonne når årsregnskapet fremlegges.

(5) Årsregnskap og årsberetning skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Årsregnskap og årsberetning skal underskrives av samtlige styremedlemmer. Dersom idrettskretsen har organisasjonssjef/ generalsekretær, skal også vedkommende signere.

(6) Idrettskretsen kan ikke gi lån eller stille garantier for lån hvis ikke lånet eller garantien er sikret med betryggende pant eller annen betryggende sikkerhet. Sikkerheten for lån og garantier skal opplyses i note til årsoppgjøret. Idrettskretsen kan dog delta i NIFs konsernkontoordning etter søknad fra idrettskretsen og beslutning fra Idrettsstyret.

(7) Disposisjoner, herunder låneopptak, av ekstraordinær karakter eller betydelig omfang i forhold til idrettskretsens størrelse eller virksomhet, skal vedtas av idrettskretstinget.

IV. TING, STYRE, UTVALG MV.

§ 12 Idrettskretstinget

(1) Idrettskretsens øverste myndighet er idrettskretstinget som avholdes året før og etter Idrettstinget innen utgangen av [måned]. Tingperioden er to år.

(2) Idrettskretstinget innkalles av styret med minst tre måneders varsel, direkte til de organisasjonsledd som har representasjonsrett. Innkallingen kan henvise til at saksdokumentene gjøres tilgjengelig på idrettskretsens internettside eller på annen forsvarlig måte. I så fall skal det fremgå at dokumentene vil bli gjort tilgjengelige senest én måned før tinget. Forslag som skal behandles på tinget må være sendt til styret senest to måneder før tinget. Fullstendig

7 Idrettsstyret kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon til å benytte avvikende regnskapsår.


71

sakliste og andre nødvendige saksdokumenter med forslag må være gjort tilgjengelig senest én måned før tinget.

(3) Ved innkalling i strid med bestemmelsen, avgjør tinget hhv. under godkjenning av innkalling og godkjenning av saklisten, om tinget er lovlig innkalt og om det er saker som ikke kan behandles.

(4) Idrettskretstinget er vedtaksført med det antall godkjente representanter som møter.

(5) På idrettskretstinget kan ikke behandles forslag om endring i lov og bestemmelser som ikke er oppført på den saklisten som er gjort tilgjengelig eller sendt ut. Andre saker kan behandles når 2/3 av de fremmøtte stemme-berettigede vedtar det, ved godkjenning av saklisten.

§ 13 Representasjon på idrettskretstinget(1) På idrettskretstinget møter med stemmerett:

a) Idrettskretsens styre. b) Representanter iht. idrettskretsens lov, dog slik at idrettsråd skal være representert.

(2) Videre møter uten stemmerett:8 a) Lederne i de faglige utvalg/komiteer, eventuelt nestleder eller styremedlem dersom leder er forhindret fra å møte. b) Kontrollkomiteens medlemmer. c) Valgkomiteens medlemmer. d) Revisor.

(3) Organisasjonssjefen møter med tale- og forslagsrett.

(4) Representasjon etter første ledd bokstav b) fordeles av idrettskretsens styre. Idrettskretstinget fastsetter hvor mange som til sammen skal kunne møte og vedtar regler for hvordan fordelingen skal skje. Fordelingen av representanter kunngjøres fra idrettskretsen ved innkalling til idrettskrets-tinget. Representanter må være valgt på årsmøte eller oppnevnt av styret etter fullmakt og meldt idrettskretsen senest én uke før tinget.

(5) Idrettskretsens styre fastsetter hvor stor del av representantenes reiseutgifter som skal dekkes av idrettskretsen. Reiseutgiftsfordeling kan benyttes.

§ 14 Ledelse av idrettskretstingetIdrettskretstinget ledes av valgt dirigent. Verken dirigent eller valgt referent behøver å være valgt/oppnevnt representant. Det kan velges flere dirigenter og referenter.

§ 15 Idrettskretstingets oppgaver Idrettskretstinget skal:

1. Godkjenne de fremmøtte representantene.2. Godkjenne innkalling, sakliste og forretningsorden.3. Velge dirigent, referent, samt to representanter til å underskrive protokollen.

8 De idrettskretser som har lovutvalg, må legge til et nytt pkt. e): «Lovutvalgets medlemmer».


72

4. Behandle beretning og regnskap for idrettskretsen.5. Behandle langtidsplan og langtidsbudsjett for idrettskretsen.6. Behandle forslag og saker.97. Engasjere statsautorisert/registrert revisor til å revidere kretsens regnskap.8. Behandle retningslinjer for fordeling av de midler som er til disposisjon for

kretsen.9. Foreta følgende valg:10

a) Leder og nestleder(e). b) [antall] styremedlemmer og [antall] varamedlemmer. c) Kontrollkomité på minst to medlemmer og to varamedlemmer. d) Representanter til Idrettstinget.11 e) Valgkomité med leder og to medlemmer og ett varamedlem for neste idrettskretsting. Leder og nestleder velges enkeltvis. De øvrige medlemmer til styret velges samlet først og deretter velges varamedlemmene samlet. Valg skjer etter bestemmelsene i § 16.

§ 16 Stemmegivning på idrettskretstinget(1) Med mindre annet er bestemt i denne lov, skal et vedtak for å være gyldig





9 Tinget bør gi kretsstyret fullmakt til å oppdatere loven i samsvar med fremtidige endringer i NIFs lovnorm for idrettskretser.

10 Dette er minimum av de tillitsvalgte som skal velges på idrettskretstinget. Idrettskretstinget kan i tillegg velge andre tillitsvalgte det er behov for.

11 Eventuelt kan idrettskretstinget gi styret fullmakt til å oppnevne representanter til Idrettstinget.


73

§ 17 Ekstraordinært idrettskretsting(1) Ekstraordinært idrettskretsting innkalles av idrettskretsstyret med minst én

måneds varsel etter: a) Vedtak av idrettskretsting. b) Vedtak av idrettskretsstyret. c) Vedtak av Idrettstinget eller Idrettsstyret. d) Skriftlig krav fra de organisasjonsledd som på siste idrettskretsting representerte 1/4 av de stemmeberettigede representanter.

(2) Ekstraordinært ting innkalles direkte overfor de representasjonsberettigede.

(3) Saklisten og andre nødvendige dokumenter skal enten følge vedlagt innkallingen eller være gjort tilgjengelig på idrettskretsens internettside eller annen forsvarlig måte. I sistnevnte tilfeller skal det fremgå av innkallingen at saksdokumentene er gjort tilgjengelig på annen måte, og dokumentene skal være gjort tilgjengelige på innkallingstidspunktet.

(4) Et ekstraordinært idrettskretsting er vedtaksført med det antall godkjente representanter som møter.

(5) Et ekstraordinært idrettskretsting skal bare behandle de saker som er angitt i vedtaket eller i kravet om innkalling av det ekstraordinære idrettskretstinget.

(6) Ved innkalling i strid med bestemmelsen, avgjør det ekstraordinære tinget hhv. under godkjenning av innkalling og godkjenning av saklisten, om det ekstraordinære tinget er lovlig innkalt og om det er saker som ikke kan behandles.

§ 18 Møter/fellesmøterIdrettskretsen avholder møter med organisasjonsleddene etter behov, og bestemmer selv arrangementsformen.

§ 19 Idrettskretsens styre(1) Idrettskretsen ledes og forpliktes av styret som er kretsens høyeste

myndighet mellom tingene.

(2) Styret skal: a) iverksette idrettskretstingets og NIFs vedtak og bestemmelser, b) vedta budsjett og fordele de midler som er til disposisjon, c) påse at idrettskretsens midler brukes og forvaltes på en forsiktig måte i samsvar med de vedtak som er fattet på idrettskretstinget eller av overordnet organisasjonsledd. Styret skal videre påse at idrettskretsen har en tilfredsstillende organisering av regnskaps- og budsjettfunksjonen, og har en forsvarlig økonomistyring, d) arbeide med saker som er nevnt i § 3, e) oppnevne utvalg/råd etter behov samt utarbeide mandat/instruks for disse, f) oppta nye lag i NIF og godkjenne lagets navn, jf. NIFs lov § 10-1.

(3) Styret skal avholde møter når lederen bestemmer det eller minst to av styremedlemmene forlanger det.


74

§ 20 Organisasjonssjefen(1) Organisasjonssjefen er leder for sekretariatet. Organisasjonssjefen er

ansvarlig for alle administrative funksjoner innen idrettskretsen og utfører de pålegg og setter i verk de vedtak som er truffet av idrettskretsstyret.

(2) Organisasjonssjefen har tale- og forslagsrett på idrettskretstinget, ledermøtet, i idrettskretsstyret og arbeidsutvalg og i alle komiteer og utvalg.

§ 21 Faste komiteer(1) Kontrollkomité

a) Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med idrettskretsens økonomi. Kontrollkomiteen skal påse at idrettskretsens midler er anvendt i henhold til lover, vedtak, bevilgninger og økonomiske rammer, samt at de foretatte økonomiske disposisjoner er i samsvar med idrettskretsens lov og beslutninger fattet av idrettskretstinget. Kontrollkomiteen skal videre forsikre seg om at idrettskretsens interne økonomiske kontroll er hensiktsmessig og forsvarlig.

b) Kontrollkomiteen skal påse at idrettskretsens regnskapsførsel er pålitelig og at dets årsregnskap og delårsrapporter gir et korrekt uttrykk for idrettskretsens drift og finansielle stilling. Kontrollkomiteen skal ved gjennomgang av regnskapene vurdere idrettskretsens finansielle stilling, forvaltning og drift.

c) Kontrollkomiteen skal ha adgang til samtlige regnskaper og de forskjellige styre- og utvalgsprotokoller og skal gjøre seg kjent med avgitte rapporter fra den engasjerte revisor. Kontrollkomiteen kan bygge på det arbeid som den engasjerte revisor har utført der den finner det hensiktsmessig.

d) Kontrollkomiteen skal føre protokoll over sine forhandlinger og avgi beretninger til idrettskretstinget om sin gjennomgåelse av årsregnskapet/ årsregnskapene og idrettskretsens anliggender for øvrig, herunder budsjetter og budsjettoppfølging, forvaltning generelt og styrets arbeid/ beretning.

e) Kontrollkomiteen skal avgi en beretning til det enkelte årsregnskap. Forøvrig skal kontrollkomiteen løpende ta opp forhold den finner nødvendig og rapportere gjennom nummererte rapporter til idrettskretsens styre og revisor.

f) Kontrollkomiteen kan be engasjert revisor utføre spesielle revisjonshandlinger som den ønsker utført, dersom kontrollkomiteen finner det påkrevd. Slike arbeidsoppgaver kan ikke være i strid med gjeldende revisorlovgivning. Særskilt instruks må i slike tilfeller utarbeides av kontrollkomiteen. Styret må informeres om eventuelle økonomiske konsekvenser av ekstra arbeidsoppgaver for revisor.

(2) Valgkomité Valgkomiteen velges på idrettskretstinget på fritt grunnlag, etter innstilling fra styret, og skal legge frem innstilling på kandidater til alle øvrige tillitsverv som skal velges på tinget. Medlem av valgkomité som selv blir kandidat til verv, plikter å tre ut av valgkomiteen.


75

V. ØVRIGE BESTEMMELSER

§ 22 Alminnelige disiplinærforføyninger og straffesaker For alminnelige disiplinærforføyninger og straffesaker gjelder NIFs lov § 11-1 og § 11-3 flg.

§ 23 Lovendring(1) Lovendring kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært idrettskretsting

etter å ha vært oppført på saklisten, og krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer.

(2) Lovendringer som følge av endringer i NIFs lov, trer i kraft straks. Lovendringer vedtatt av idrettskretsen selv trer ikke i kraft før de er godkjent av Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt. Godkjenningen er begrenset til de bestemmelser som NIFs lov omfatter.

(3) I forbindelse med godkjenningen kan Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt pålegge nødvendig endring for å unngå motstrid med NIFs regelverk.

(4) Endringer i §§ 23 og 24 kan ikke vedtas av idrettskretsen selv med mindre endringene følger av NIFs regelverk eller lovnorm.

§ 24 OppløsningIdrettskretsen kan bare oppløses av NIF. Ved oppløsning eller annet opphør av idrettskretsen tilfaller idrettskretsens overskytende midler etter avvikling et formål godkjent av Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt.

Lovnorm for særforbund

76

LOVNORM FOR SÆRFORBUNDVedtatt av Idrettsstyret 22. oktober 2015.

Veiledning til lovnorm for særforbund

Særforbundet skal ha en lov som er i samsvar med NIFs lov og denne lovnormen. Lovnormen er ufravikelig og inneholder et minimum av det særforbundet må ha i sin egen lov.

Alle lovendringer må vedtas på ordinært eller ekstraordinært særforbundsting etter å ha vært oppført på saklisten og krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer. Lovendringene må sendes til NIF for godkjenning.

Fotnotene i lovnormen er kun til informasjon, og utgjør ikke en del av loven. Det valgfritt å ta med fotnotene i egen lov.

NIFs regelverk er tilgjengelig på www.idrettsforbundet.no

LOV FOR [NAVN PÅ SÆRFORBUND]Stiftet [stiftelsesdato] Vedtatt av særforbundstinget [dato], med senere endringer av [dato], godkjent av NIF [dato].


§ 1 Formål(1) Særforbundets formål er å fremme [angi de(n) aktuelle idretten(e)] i Norge,

og representere idretten[e] internasjonalt.


§ 2 Organisasjon(1) Særforbundet er en sammenslutning av alle idrettslag som organiserer [angi

de(n) aktuelle idretten(e)] og som er medlemmer av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Idrettslagene kan organiseres i særkretser/regioner.

(2) Særforbundet er medlem av NIF og [angi de(t) aktuelle internasjonale forbund(ene)], og skal følge deres respektive regelverk og vedtak. NIFs lov gjelder for særforbundet uavhengig av hva som måtte stå i særforbundets egen lov.

(3) Opptak av nye idretter samt endring av særforbundets navn, må godkjennes av Idrettsstyret. Idrettsstyret avgjør om den nye aktiviteten er forenlig med


77

NIFs formål og oppfyller NIFs definisjon av idrett. Ved avslag kan særforbundet fremme forslag om opptak av den nye idretten på Idrettstinget.

§ 3 Oppgaver og myndighet (1) Særforbundet skal utvikle egen aktivitet, organisasjon, økonomi og ansatte

slik at det imøtekommer de krav og utfordringer særidrettens medlemmer, norsk idrett og internasjonal idrett stiller.

(2) Særforbundet er den høyeste faglige myndighet på sin idretts område. Med faglig myndighet menes myndighet i saker som omfatter vedkommende særidrett med følgende unntak: a) spørsmål av organisasjonsmessig art som er felles for flere idrettsgrener, b) spørsmål vedrørende barne- og ungdomsidrett som er felles for flere idrettsgrener, c) økonomisk kontroll i henhold til NIFs lov § 4-4 bokstav i). Dette er ikke til hinder for at særforbundene selv iverksetter kontrollrutiner, d) internasjonal representasjon i henhold til NIFs lov § 4-4 bokstav j).

(3) Samarbeid med idrettsorganisasjoner/utøvere utenfor NIF må være godkjent og underlagt kontroll av særforbundet.

§ 4 Medlemskap(1) Alle idrettslag som organiserer [angi de(n) aktuelle idretten(e)] og er

medlem av NIF, har rett til å bli medlemmer i forbundet.

(2) Søknad om medlemskap sendes særforbundet via idrettskretsen. Utmelding skjer på samme måte.

§ 5 Kontingent/avgifter(1) Forbundstinget kan fastsette kontingent og avgifter for sine medlemslag.

(2) Skyldig kontingent/avgifter medfører tap av stemmerett og andre rettigheter på forbundstinget. Styret kan frata lag som skylder kontingent eller avgift for mer enn ett år etter forfall, medlemskapet i særforbundet, og anbefale overfor NIF at laget fratas medlemskap i NIF, jf. NIFs lov § 10-2 (3).


78


§ 6 Kjønnsfordeling (1) Ved valg/oppnevning av styre, råd, utvalg/komité mv. og ved representasjon


(2) Ved valg/oppnevning til styre, råd, utvalg/komité mv. i strid med bestemmelsen, skal styret innen én måned etter årsmøtet/tinget sende ut innkalling til ekstraordinært årsmøte/ting der nytt valg foretas. Eksisterende medlemmer i det aktuelle styret, komiteen mv. blir sittende til nytt styre, komité mv. er valgt/oppnevnt.



(5) Idrettsstyret1 kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon fra denne bestemmelsen. Det skal så langt det er mulig søkes om dispensasjon i forkant. Søknad om dispensasjon må være sendt til det organ som avgjør dispensasjonssøknaden innen 14 dager etter årsmøtet/tinget. Dispensasjon kan kun gis for én valgperiode/oppnevning av gangen.

§ 7 Generelle regler om stemmerett, valgbarhet, forslagsrett mv. (1) For å ha stemmerett og være valgbar, må man ha fylt 15 år, vært medlem

av et idrettslag tilsluttet særforbundet i minst én måned og ha oppfylt medlemsforpliktelsene, jf. NIFs lov § 10-4. Det samme gjelder der en person skal oppnevnes som representant til årsmøte/ting i overordnet organisasjonsledd. Ingen kan møte eller avgi stemme ved fullmakt.

(2) En person kan ikke samtidig inneha mer enn ett av følgende verv i særforbundet: medlem av styret, valgkomité, kontrollkomité, lovutvalg, revisor.2

(3) Forslagsrett: a) Styret i særforbundet har forslagsrett til og på særforbundstinget. b) Et representasjonsberettiget organisasjonsledd har forslagsrett til særforbundstinget, og dets representant(er) har forslagsrett på særforbundstinget. c) Møteberettiget komité/utvalg, jf. § 15 (4), har forslagsrett til særforbundstinget i saker som ligger innenfor komiteens/utvalgets arbeidsområde, og dets representant(er) har forslagsrett på særforbundstinget innenfor komiteens/utvalgets arbeidsområde.

1 Deler av myndigheten er delegert til NIFs generalsekretær iht. NIFs delegasjonsreglement. 2 De særforbund som har fått tillatelse av NIF til å opprettholde egne doms- og appellutvalg for behandling av

straffesaker, må legge til «domsutvalg, appellutvalg» i denne bestemmelsen. De særforbund som har opprettet egne sanksjonsutvalg/disiplinærutvalg, må legge til «sanksjonsutvalg» evt. «disiplinærutvalg».


79

(4) Talerett:3 a) Revisor har talerett på særforbundstinget i saker som ligger innenfor sitt arbeidsområde. b) Representant fra NIF har talerett på særforbundstinget.

§ 8 Valgbarhet og representasjonsrett for arbeidstaker og oppdragstaker

(1) En arbeidstaker i et organisasjonsledd er ikke valgbar til styre, råd, utvalg/komité mv. i organisasjonsleddet eller overordnet organisasjonsledd. Tillitsvalgt som får relevant ansettelse i organisasjonsleddet, plikter å fratre tillitsvervet ved tiltredelse av stillingen, og kan ikke gjeninntre før ansettelses-forholdet er opphørt.

(2) En arbeidstaker i et organisasjonsledd kan ikke velges eller oppnevnes som representant til årsmøte/ting eller ledermøte i overordnet organisasjons-ledd. Det kan heller ikke velges eller oppnevnes representant som er arbeidstaker i det organisasjonsledd representasjonen skjer.

(3) Bestemmelsen får tilsvarende anvendelse på person som har oppdrags-avtale som kan sammenlignes med et ansettelsesforhold.




§ 9 Valgbarhet og representasjonsrett for andre personer med tilknytning til særforbundet

(1) En person som har en avtale med et organisasjonsledd som gir vedkommende en økonomisk interesse i driften av organisasjonsleddet, er ikke valgbar til styre, råd, utvalg/komité innen organisasjonsleddet eller overordnet ledd. Det samme gjelder styremedlem, ansatt, eller aksjonær med vesentlig innflytelse i en juridisk person som har slik avtale som nevnt i første setning. Begrensningen gjelder ikke for styremedlem oppnevnt av organisasjonsleddet. Tillitsvalgt som får en slik avtale, styreverv, ansettelse eller eierandel, plikter å fratre tillitsvervet, og kan ikke gjeninntre før ansettelsesforholdet mv. er opphørt.



3 Særforbundstinget kan også beslutte å gi talerett til andre personer.4 Deler av myndigheten er delegert til NIFs generalsekretær iht. NIFs delegasjonsreglement.


80


§ 10 Inhabilitet (1) En tillitsvalgt, oppnevnt representant eller ansatt i særforbundet er inhabil til



(3) Er en overordnet inhabil, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av direkte underordnet i særforbundet.





§ 11 Vedtaksførhet, flertallskrav og protokoll(1) Når ikke annet er bestemt, er styrer, komiteer og utvalg i særforbundet

vedtaksføre når et flertall av medlemmene er til stede. Vedtak fattes med

5 Deler av myndigheten er delegert til NIFs generalsekretær iht. NIFs delegasjonsreglement


81

flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende.

(2) Vedtak kan fattes ved skriftlig behandling6 eller ved fjernmøte7. Ved skriftlig saksbehandling sendes kopier av sakens dokumenter samtidig til alle medlemmer med forslag til vedtak. For gyldig vedtak kreves at flertallet av medlemmene gir sin tilslutning til det fremlagte forslaget, og til at dette treffes etter skriftlig saksbehandling. Ved fjernmøte skal alle møtedeltakerne kunne høre og kommunisere med hverandre.


§ 12 Refusjon av utgifter. Godtgjørelse (1) Tillitsvalgt kan motta refusjon for nødvendige, faktiske utgifter som påføres



(3) Godtgjørelse til styret og generalsekretær/daglig leder skal klart fremgå av vedtatt budsjett og regnskap.

III. ØKONOMI

§ 13 Regnskap, revisjon, budsjett mv. (1) Særforbundet er regnskaps- og revisjonspliktig, og skal følge regnskapsloven

og revisorloven. Regnskapsåret skal følge kalenderåret.8

(2) Særforbundet skal engasjere statsautorisert/registrert revisor og velge en kontrollkomité. Kontrollkomiteens oppgaver følger av § 21.

(3) Bankkonti skal være knyttet til særforbundet og skal disponeres av to personer i fellesskap. Underslagforsikring skal være tegnet for dem som disponerer.

(4) På særforbundstinget skal det fastsettes et budsjett som inneholder alle hovedposter i resultatregnskapet og et langtidsbudsjett på minst to år. Budsjettet skal være realistisk, og resultatet skal ikke vise underskudd med mindre det dekkes av positiv egenkapital. Det vedtatte budsjettet bør frem-komme i egen kolonne når årsregnskapet fremlegges. For særforbund som ikke avholder ordinært særforbundsting hvert år, fastsetter styret årlige budsjetter innenfor rammen av langtidsbudsjettet, og hvis hensiktsmessig fremlegges disse på eventuelle ledermøter eller tilsvarende i perioden mellom tingene.

(5) Årsregnskap og årsberetning skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Årsregnskap og årsberetning skal underskrives av samtlige styremedlemmer. Dersom særforbundet har generalsekretær/ daglig leder, skal også vedkommende signere.

6 F.eks. per epost.7 F.eks. møte per telefon/videokonferanse.8 Idrettsstyret kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon til å benytte avvikende regnskapsår.


82

(6) Særforbundet kan ikke gi lån eller stille garantier for lån hvis ikke lånet eller garantien er sikret med betryggende pant eller annen betryggende sikkerhet. Sikkerheten for lån og garantier skal opplyses i note til årsoppgjøret. Særforbundet kan dog delta i NIFs konsernkontoordning etter søknad fra særforbundet og beslutning fra Idrettsstyret.

(7) Disposisjoner, herunder låneopptak, av ekstraordinær karakter eller betydelig omfang i forhold til særforbundets størrelse eller virksomhet, skal vedtas av særforbundstinget.


§ 14 Særforbundstinget(1) Særforbundets høyeste myndighet er særforbundstinget som avholdes

[årlig/annethvert år] [innen utgangen av/i] [måned]9.

(2) Tinget innkalles av styret med minst to måneders varsel til de organisasjons-ledd som har representasjonsrett. Innkallingen kan henvise til at saksdoku-mentene gjøres tilgjengelig på særforbundets internettside eller på annen forsvarlig måte. I så fall skal det fremgå at dokumentene vil bli gjort tilgjengelig senest to uker før tinget. Forslag som skal behandles på tinget må være sendt til styret senest fire uker før tinget. Fullstendig sakliste og andre nødvendige saksdokumenter med forslag til særforbundstinget må være gjort tilgjengelig senest to uker før tinget.

(3) Ved innkalling i strid med bestemmelsen, avgjør tinget hhv. under godkjenning av innkalling og godkjenning av saklisten, om tinget er lovlig innkalt og om det er saker som ikke kan behandles.

(4) Tinget er vedtaksført med det antall godkjente representanter som møter.

(5) På særforbundstinget kan ikke behandles forslag om endring i lov eller bestemmelser som ikke er oppført på den saklisten som er gjort tilgjengelig eller sendt ut. Andre saker kan behandles når 2/3 av de stemmeberettigede representantene vedtar det ved godkjenning av saklisten.

§ 15 Representasjon på særforbundstinget(1) På særforbundstinget møter med stemmerett:

a) Særforbundets styre. b) Representanter fra særkretser og/eller idrettslag etter følgende skala:10 [legg inn skala]

(2) Representantene må være valgt på ordinært eller ekstraordinært årsmøte/ting, eller oppnevnt av styret etter fullmakt.

(3) Styret fastsetter hvor stor del av representantenes reiseutgifter som skal dekkes av særforbundet. Reiseutgiftsfordeling kan benyttes.

9 Det enkelte særforbund avgjør ved tingvedtak når tinget skal avholdes og tingperiodens lengde. 10 Representasjon til særforbundsting bestemmes i særforbundets lov, dog slik at idrettslagene skal være

representert.


83

(4) Videre møter uten stemmerett:11 a) Ledere i de faglige utvalg/komiteer, eventuelt nestleder eller styremedlem dersom leder er forhindret fra å møte. b) Kontrollkomiteens medlemmer. c) Valgkomiteens medlemmer. d) Revisor.

§ 16 Ledelse av særforbundstingetTinget ledes av valgt dirigent. Verken dirigent eller referent behøver å være valgt/oppnevnt representant. Det kan velges flere dirigenter og referenter.

§ 17 Særforbundstingets oppgaverSærforbundsstinget skal:

1. Godkjenne de fremmøtte representantene.2. Godkjenne innkallingen, sakliste og forretningsorden.3. Velge dirigent, referent, samt to representanter til å underskrive protokollen.4. Behandle beretning for særforbundet.5. Behandle særforbundets regnskap i revidert stand.6. Behandle forslag og saker.127. Fastsette kontingent og avgifter.8. Behandle langtidsplan og langtidsbudsjett.9. Engasjere statsautorisert/registrert revisor til å revidere særforbundets

regnskap.10. Foreta følgende valg13, 14

a) Leder og nestleder.15 b) [antall] styremedlemmer og [antall]varamedlemmer.16 c) Kontrollkomité med minst to medlemmer. d) Representanter til ting og møter i de organisasjoner særforbundet er tilsluttet eller gi styret fullmakt til å oppnevne representantene. e) Valgkomité med leder, to medlemmer og ett varamedlem.

Leder og nestleder velges enkeltvis. De øvrige medlemmer til styret bør17 velges samlet. Deretter velges varamedlemmene samlet, og ved skriftlig valg avgjøres rekkefølgen i forhold til stemmetall.

11 De særforbund som har lovutvalg, må legge til et nytt pkt. e): «Lovutvalgets medlemmer».12 Tinget bør gi forbundsstyret fullmakt til å oppdatere loven i samsvar med fremtidige endringer i

NIFs lovnorm for særforbund.13 Dette er minimum av de tillitsvalgte som skal velges på tinget. Tinget kan i tillegg velge andre tillitsvalgte det

er behov for.14 Uten tillatelse fra NIF kan ikke særforbund ha egne doms- og appellutvalg for behandling av straffesaker,

se dog NIFs lov § 11-11 (2). Særforbundet må vurdere om det skal ha et eget disiplinær-/sanksjonsutvalg for behandling av saker etter egne kamp- og konkurranseregler. Dette utvalget bør velges på særforbundstinget.

15 I stedet for leder/nestleder kan betegnelsen president/visepresident eller lignende anvendes.16 Antall styremedlemmer og varamedlemmer fastsettes ved vedtakelse av loven. Styremedlemmene kan velges

til spesifikke oppgaver.17 Særforbundet kan velge om de øvrige styremedlemmene skal velges samlet eller ikke. For å unngå varierende

praksis fra særforbundsting til særforbundsting, bør det presiseres i loven om de skal velges samlet eller ikke.


84

§ 18 Stemmegivning på særforbundstinget(1) Med mindre annet er bestemt i denne lov, skal et vedtak for å være gyldig



(3) Når et valg foregår enkeltvis og en kandidat ikke oppnår mer enn halvparten av de avgitte stemmer, foretas omvalg mellom de to kandidater som har oppnådd flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.


§ 19 Ekstraordinært særforbundsting(1) Ekstraordinært særforbundsting innkalles av styret med minst 14 dagers

varsel etter: a) Vedtak av særforbundstinget. b) Vedtak av særforbundsstyret. c) Vedtak av Idrettsstinget eller Idrettsstyret. d) Skriftlig krav fra de organisasjonsledd som på siste særforbundsting representerte 1/4 av de stemmeberettigede representanter.

(2) Ekstraordinært ting innkalles direkte overfor de representasjonsberettigede.

(3) Saklisten og andre nødvendige dokumenter skal enten følge vedlagt innkallingen eller være gjort tilgjengelig på særforbundets internettside eller annen forsvarlig måte. I sistnevnte tilfeller skal det fremgå av innkallingen at saksdokumentene er gjort tilgjengelig på annen måte, og dokumentene skal være gjort tilgjengelige på innkallingstidspunktet.

(4) Et ekstraordinært særforbundsting er vedtaksført med det antall godkjente representanter som møter.

(5) Et ekstraordinært særforbundsting skal bare behandle de saker som er angitt i vedtaket eller i kravet om innkalling av det ekstraordinære særforbundstinget.

(6) Ved innkalling i strid med bestemmelsen, avgjør det ekstraordinære tinget hhv. under godkjenning av innkalling og godkjenning av saklisten, om det ekstra-ordinære tinget er lovlig innkalt og om det er saker som ikke kan behandles.


85

§ 20 Særforbundets styre(1) Særforbundet ledes og forpliktes av styret som er særforbundets høyeste

myndighet mellom tingene.

(2) Styret skal bl.a.: a) Iverksette særforbundstingets og NIFs vedtak og bestemmelser. b) Forestå særforbundets daglige administrasjon, representere dette utad og utøve dens faglige myndighet. c) Påse at særforbundets midler brukes og forvaltes på en forsiktig måte i samsvar med de vedtak som er fattet på tinget eller av overordnet organisasjonsledd, og sørge for at særforbundet har en tilfredsstillende organisering av regnskaps- og budsjettfunksjonen, og har en forsvarlig økonomistyring. d) Arbeide med saker som er nevnt i § 3. e) Oppnevne utvalg, råd og komiteer etter oppdrag fra tinget eller som styret finner påkrevet, samt utarbeide mandat/instruks for disse.

(3) Styret skal avholde møter når lederen bestemmer det eller minst to styremedlemmer forlanger det.

§ 21 Faste komiteer(1) Kontrollkomité

a) Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med særforbundets økonomi. Kontrollkomiteen skal påse at særforbundets midler er anvendt i henhold til lover, vedtak, bevilgninger og økonomiske rammer, samt at de foretatte økonomiske disposisjoner er i samsvar med særforbundets lov og beslutninger fattet av særforbundstinget. Kontrollkomiteen skal videre forsikre seg om at særforbundets interne økonomiske kontroll er hensiktsmessig og forsvarlig.

b) Kontrollkomiteen skal påse at særforbundets regnskapsførsel er pålitelig og at dets årsregnskap og delårsrapporter gir et korrekt uttrykk for særforbundets drift og finansielle stilling. Kontrollkomiteen skal ved gjennomgang av regnskapene vurdere særforbundets finansielle stilling, forvaltning og drift. c) Kontrollkomiteen skal ha adgang til samtlige regnskaper og de forskjellige styre- og utvalgsprotokoller og skal gjøre seg kjent med avgitte rapporter fra den engasjerte revisor. Kontrollkomiteen kan bygge på det arbeid som den engasjerte revisor har utført der den finner det hensiktsmessig.

d) Kontrollkomiteen skal føre protokoll over sine forhandlinger og avgi beretninger til særforbundstinget om sin gjennomgåelse av årsregnskapet/ årsregnskapene og særforbundets anliggender for øvrig, herunder budsjetter og budsjettoppfølging, forvaltning generelt og styrets arbeid/ beretning.

e) For særforbund som ikke har ting hvert år, skal kontrollkomiteen avgi en beretning til det enkelte årsregnskap. For øvrig skal kontrollkomiteen løpende ta opp forhold den finner nødvendig og rapportere gjennom nummererte rapporter til særforbundets styre og revisor.


86

f) Kontrollkomiteen kan be engasjert revisor utføre spesielle revisjonshandlinger som den ønsker utført, dersom kontrollkomiteen finner det påkrevd. Slike arbeidsoppgaver kan ikke være i strid med gjeldende revisorlovgivning. Særskilt instruks må i slike tilfeller utarbeides av kontrollkomiteen. Styret må informeres om eventuelle økonomiske konsekvenser av ekstra arbeidsoppgaver for revisor.

(2) Valgkomité Valgkomiteen velges på særforbundstinget på fritt grunnlag, etter innstilling fra styret, og skal legge frem innstilling på kandidater til alle øvrige tillitsverv som skal velges på tinget. Medlem av valgkomité som selv blir kandidat til verv, plikter å tre ut av valgkomiteen.


§ 22 Alminnelige disiplinærforføyninger, sanksjoner etter kamp- og konkurranseregler, straffesaker og dopingsaker

For alminnelige disiplinærforføyninger, sanksjoner etter kamp- og konkurranseregler, straffesaker og dopingsaker gjelder NIFs lov kapittel 11 og 12.

§ 23 Avtaler og samarbeid mellom særforbundet og næringslivetAvtaler og samarbeid mellom særforbundet og næringslivet reguleres i NIFs lov kapittel 13.

§ 24 Idrettens markeds-, medie- og arrangementsrettigheterMarkeds-, medie- og arrangementsrettigheter reguleres i NIFs lov kapittel 14.

§ 25 Bestemmelser om konkurranseforbudIdrettsstyret og styret i særforbundet kan nekte organisasjonsledd og medlem av organisasjonsledd tilsluttet NIF rett til å utøve eller til å medvirke i konkurrerende virksomhet gjennom deltakelse, medlemskap, eller samarbeid med andre rettssubjekter. Nektelse krever saklig grunn.

§ 26 Lovendring(1) Lovendring kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært særforbundsting


(2) Lovendringer som følge av endringer i NIFs lov, trer i kraft straks. Lovendringer vedtatt av særforbundet selv trer ikke i kraft før de er godkjent av Idrettsstyret.18 Godkjenningen er begrenset til de bestemmelser som NIFs lov omfatter.

(3) I forbindelse med godkjenningen kan Idrettsstyret19 pålegge nødvendig endring for å unngå motstrid med NIFs regelverk.

18 Myndigheten er delegert til NIFs generalsekretær iht. NIFs delegasjonsreglement. 19 Myndigheten er delegert til NIFs generalsekretær iht. NIFs delegasjonsreglement.


87

4) Endringer i §§ 26 og 27 kan ikke vedtas av særforbundet selv med mindre endringene følger av NIFs regelverk eller lovnorm.

§ 27 Oppløsning – Sammenslutning – utmelding (1) Forslag om oppløsning av særforbundet må først behandles på ordinært

særforbundsting. Blir oppløsning vedtatt med minst 2/3 flertall, innkalles ekstraordinært særforbundsting tre måneder senere. For at oppløsning skal skje, må vedtaket her gjentas med 2/3 flertall.

(2) Ved oppløsning eller annet opphør av særforbundet, tilfaller særforbundets overskytende midler etter avvikling et formål godkjent av Idrettsstyret. Ved utmelding eller tap av medlemskap tilfaller særforbundets eiendeler NIF eller formål godkjent av Idrettsstyret hvis det er ytet offentlig støtte/spillemidler til disse eiendeler.

(3) Sammenslutning med annet særforbund anses ikke som oppløsning. Vedtak om sammenslutning og nødvendige lovendringer i tilknytning til dette treffes i samsvar med bestemmelsene om lovendring, jf. § 26.

Lovnorm for særkretser/regioner

88

LOVNORM FOR SÆRKRETSER/REGIONERVedtatt av Idrettsstyret 22. oktober 2015.

Veiledning til lovnorm for særkretser/regioner

Lovnormen gjelder for særkretser og regioner. Med region menes sammenslåtte særkretser og særkretser som har et geografisk område som er større enn et fylke. I lovnormen brukes særkrets som et felles begrep for både særkrets og region. Særkretsen skal ha en lov som er i samsvar med NIFs lov og særforbundets lovnorm for egne særkretser som er basert på NIFs lovnorm for særkretser. Lovnormen er ufravikelig og inneholder et minimum av det særforbundet må ha i sin egen lov. Alle lovendringer må vedtas på ordinært eller ekstraordinært særkretsting etter å ha vært oppført på saklisten og krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer. Lovendringene må sendes til særforbundet for godkjenning. Fotnotene i lovnormen er kun til informasjon, og utgjør ikke en del av loven. Det er valgfritt å ta med fotnotene i egen lov. NIFs regelverk er tilgjengelig på www.idrettsforbundet.no

LOV FOR [NAVN PÅ SÆRKRETSEN/REGIONEN]Stiftet [stiftelsesdato] Vedtatt av særkretstinget [dato], med senere endringer av [dato], godkjent av [navn på særforbundet [dato].


§ 1 Formål(1) Særkretsens formål er å arbeide for [angi de(n) aktuelle idretten(e)s] utvikling

innen kretsen, og å fremme samarbeidet med idrettslagene. Kretsen skal bistå [navn på særforbundet] i alle spørsmål som gjelder [angi de(n) aktuelle idretten(e)] innen kretsen.


§ 2 Organisasjon(1) Særkretsen er opprettet av [navn på særforbundet], og består av alle idrettslag

innen særkretsens grenser som er medlem av særforbundet. Særkretsens grenser fastsettes av særforbundet.


89

(2) Gjennom [navn på særforbundet] er særkretsen et organisasjonsledd innen Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF).

(3) Særkretsen skal følge NIFs og særforbundets regelverk og vedtak. NIFs regelverk gjelder for særkretsen uavhengig av hva som måtte stå i særkretsens egen lov.

(4) Saker av felles interesse for idretten, bør forelegges idrettskretsen.

§ 3 OppgaverSærkretsen skal bl.a.:

a) Representere sitt særforbund og bistå det i saker knyttet til den enkelte idrett. b) Stimulere til samarbeid mellom de idrettslag som driver vedkommende idrett. Bistå idrettskretsen i spørsmål av felles interesse for flere idretter. c) Godkjenne idrettsarrangementer, oppnevne nødvendige dommere, samt utarbeide terminliste. d) Forestå særidrettsfaglig utdanning i samsvar med særforbundets planer. e) Sørge for gjennomføring av kretsmesterskap, samt stimulere til annen idrettslig virksomhet med størst mulig variasjon og omfang. f) Gi faglig bistand ved planlegging og bygging av idrettsanlegg. g) Avgi beretning og regnskap innen fastsatte frister, og søke om økonomisk støtte fra særforbund og idrettskrets.

§ 4 Kontingent(1) Kontingenten fastsettes av særkretstinget og betales forskuddsvis.

(2) Skyldig kontingent/avgift medfører tap av stemmerett og andre rettigheter på særkretstinget. Styret kan anbefale overfor særforbundet at lag, som skylder kontingent eller avgift for mer enn ett år, mister sitt medlemskap1 i særforbundet.


§ 5 Kjønnsfordeling (1) Ved valg/oppnevning av styre, råd, utvalg/komité mv. og ved representasjon


(2) Ved valg/oppnevning til styrer, råd, utvalg/komité mv. i strid med bestemmelsen, skal styret innen én måned etter årsmøtet/tinget sende ut innkalling til ekstraordinært årsmøte/ting der nytt valg foretas. Eksisterende medlemmer i det aktuelle styret, komiteen mv. blir sittende til nytt styre, komité mv. er valgt/oppnevnt.

1 Med skyldig kontingent for mer enn ett år menes kontingent som er forfalt til betaling i tingperioden.


90



(5) Idrettsstyret2 kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon fra denne bestemmelsen. Det skal så langt mulig søkes om dispensasjon i forkant. Søknad om dispensasjon må være sendt til det organ som avgjør dispensasjonssøknaden innen 14 dager etter særkretstinget. Dispensasjon kan kun gis for én valgperiode/oppnevning av gangen.

§ 6 Generelle regler om stemmerett, valgbarhet, forslagsrett mv. (1) For å ha stemmerett og være valgbar må man ha fylt 15 år, vært medlem

av et idrettslag tilsluttet særkretsen i minst én måned og ha oppfylt medlemsforpliktelsene, jf. NIFs lov § 10-4. Det samme gjelder der en person skal oppnevnes som representant til årsmøte/ting i overordnet organisasjons-ledd. Ingen kan møte eller avgi stemme ved fullmakt.

(2) En person kan ikke samtidig inneha mer enn ett av følgende verv i særkretsen: medlem av styret, valgkomité, kontrollkomité, lovutvalg, revisor.

(3) Forslagsrett: a) Styret i særkretsen har forslagsrett til og på særkretstinget. b) Et representasjonsberettiget organisasjonsledd har forslagsrett til særkretstinget, og dets representant(er) har forslagsrett på særkretstinget. c) Møteberettiget komité/utvalg, jf. § 14(3), har forslagsrett til særkretstinget i saker som ligger innenfor komiteens/utvalgets arbeidsområde, og dets representant(er) har forslagsrett på særkretstinget innenfor komiteens/ utvalgets arbeidsområde.

(4) Talerett:3 a) Revisor har talerett på særkretsstinget i saker som ligger innenfor sitt arbeidsområde. b) Representant fra overordnet organisasjonsledd har talerett på særkretstinget.

§7 Valgbarhet og representasjonsrett for arbeidstaker og oppdragstaker (1) En arbeidstaker i et organisasjonsledd er ikke valgbar til styre, råd, utvalg/

komité mv. i organisasjonsleddet eller overordnet organisasjonsledd. Tillitsvalgt som får relevant ansettelse i organisasjonsleddet, plikter å fratre tillitsvervet ved tiltredelse av stillingen, og kan ikke gjeninntre før ansettelses-forholdet er opphørt.


2 Myndighet er delegert iht. NIFs delegasjonsreglement.3 Særkretstinget kan også beslutte å gi talerett til andre personer.


91





§ 8 Valgbarhet og representasjonsrett for andre personer med tilknytning til særkretsen



(3) En person som er valgt eller oppnevnt i strid med bestemmelsen, anses som ikke valgt eller oppnevnt.


§ 9 Inhabilitet (1) En tillitsvalgt, oppnevnt representant eller ansatt i særkretsen er inhabil til å

tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse: a) når vedkommende selv er part i saken, b) når vedkommende er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken, c) når vedkommende er eller har vært gift med eller er forlovet eller samboer med en part, d) når vedkommende leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret i et organisasjonsledd eller annen juridisk person som er part i saken.

(2) Likeså er vedkommende inhabil når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet; blant annet skal det

4 Myndighet er delegert iht. NIFs delegasjonsreglement.5 Myndighet er delegert iht. NIFs delegasjonsreglement.


92

legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for vedkommende selv eller noen som vedkommende har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om inhabilitetsinnsigelse er reist av en part.

(3) Er en overordnet inhabil, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av direkte underordnet i særkretsen.





§ 10 Vedtaksførhet, flertallskrav og protokoll (1) Når ikke annet er bestemt, er styrer, komiteer og utvalg i særkretsen vedtaksføre

når et flertall av medlemmene er til stede. Vedtak fattes med flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende.

(2) Vedtak kan fattes ved skriftlig behandling6 eller ved fjernmøte7. Ved skriftlig saksbehandling sendes kopier av sakens dokumenter samtidig til alle medlemmer med forslag til vedtak. For gyldig vedtak kreves at flertallet av medlemmene gir sin tilslutning til det fremlagte forslaget, og til at dette treffes etter skriftlig saksbehandling. Ved fjernmøte skal alle møtedeltakerne kunne høre og kommunisere med hverandre.




93

§ 11 Refusjon av utgifter. Godtgjørelse (1) Tillitsvalgt kan motta refusjon for nødvendige, faktiske utgifter som påføres




III. ØKONOMI

§ 12 Regnskap, revisjon, budsjett mv. (1) Særkretsen er regnskaps- og revisjonspliktig. Regnskapsåret skal følge

kalenderåret.8

(2) Dersom særkretsen har en årlig omsetning på mindre enn kr 5 millioner, skal særkretsen følge NIFs regnskaps- og revisjonsbestemmelser, men kan, etter beslutning av styret, velge å følge regnskapsloven. Dersom særkretsen har en årlig omsetning på kr 5 millioner eller mer, skal særkretsen følge regnskapsloven og revisorloven, og skal alltid engasjere statsautorisert/registrert revisor uavhengig av hva som følger av disse lovene. Alle organisasjonsledd som har engasjert revisor skal velge en kontrollkomité med minst to medlemmer. Kontrollkomiteens oppgaver følger av NIFs lov § 2-12.

(3) Bankkonti skal være knyttet til særkretsen og skal disponeres av to personer i fellesskap. Underslagforsikring skal være tegnet for dem som disponerer.

(4) På særkretstinget skal det fastsettes et budsjett som inneholder alle hoved-poster i resultatregnskapet. Budsjettet skal være realistisk, og resultatet skal ikke vise underskudd med mindre det dekkes av positiv egenkapital. Det vedtatte budsjettet bør fremkomme i en egen kolonne når årsregnskapet fremlegges.

(5) Årsregnskap og årsberetning skal underskrives av samtlige styremedlemmer. Dersom særkretsen har daglig leder skal også vedkommende signere.

(6) Særkretsen kan ikke gi lån eller stille garantier for lån hvis ikke lånet eller garantien er sikret med betryggende pant eller annen betryggende sikkerhet. Sikkerheten for lån og garantier skal opplyses i note til årsoppgjøret. Særkretsen kan dog delta i NIFs konsernkontoordning etter søknad fra særkretsen og beslutning fra Idrettsstyret.

(7) Disposisjoner, herunder låneopptak, av ekstraordinær karakter eller betydelig omfang i forhold til særkretsens størrelse eller virksomhet, kan kun vedtas av særkretstinget.



94


§ 13 Særkretstinget (1) Særkretsens høyeste myndighet er særkretstinget som avholdes

[valgfritt årlig/annethvert år] innen utgangen av [måned].

(2) Særkretstinget innkalles av styret med minst én måneds varsel direkte til de organisasjonsledd som har representasjonsrett. Innkallingen kan henvise til at saksdokumentene gjøres tilgjengelig på særkretsens internettside eller på annen forsvarlig måte. I så fall skal det fremgå at dokumentene vil bli gjort tilgjengelige senest én uke før særkretstinget. Forslag som skal behandles på særkretstinget, må være sendt til styret senest to uker før særkretstinget. Fullstendig sakliste og andre nødvendige saksdokumenter med forslag til særkretstinget må være gjort tilgjengelig senest én uke før særkretstinget.

(3) Ved innkalling i strid med bestemmelsen, avgjør særkretstinget hhv. under godkjenning av innkalling og godkjenning av saklisten, om tinget er lovlig innkalt og om det er saker som ikke kan behandles.

(4) Særkretstinget er vedtaksført med det antall godkjente representanter som møter.

(5) På særkretstinget kan ikke behandles forslag om endring i lov og bestemmelser som ikke er oppført på den saklisten som er gjort tilgjengelig eller sendt ut. Andre saker kan behandles når 2/3 av de fremmøtte stemmeberettigede vedtar det, ved godkjenning av saklisten.

§ 14 Representasjon på særkretstinget(1) På særkretstinget møter med stemmerett:

a) Særkretsens styre. b) Representanter fra idrettslagene etter følgende skala: [Representasjonsskalaen kan baseres på medlemstall og/eller antall aktive medlemmer.]

(2) Representantene må være valgt på årsmøte i idrettslaget, eller oppnevnt av styret etter fullmakt.

(3) Videre møter uten stemmerett: a) Lederne i de faglige utvalg/komiteer, eventuelt nestleder eller medlem dersom leder er forhindret fra å møte. b) Kontrollkomiteens medlemmer. c) Valgkomiteens medlemmer. d) Revisor.

(4) Reiseutgiftsfordeling kan benyttes.

§ 15 Ledelse av særkretstingetSærkretstinget ledes av valgt dirigent. Verken dirigent eller valgt referent behøver å være valgt/oppnevnt representant. Det kan velges flere dirigenter og referenter.


95

§ 16 Særkretstingets oppgaver Særkretstinget skal:1. Godkjenne de fremmøtte representantene.2. Godkjenne innkalling, sakliste og forretningsorden.3. Velge dirigent, referent, samt to representanter til å underskrive protokollen.4. Behandle beretning.5. Behandle regnskap for særkretsen i revidert stand.6. Behandle forslag og saker.9 7. Fastsette kontingent.8. Behandle budsjett for særkretsen.9. Foreta følgende valg:10

a) Leder og nestleder. b) [antall] styremedlemmer11 og [antall] varamedlemmer. c) To revisorer.12 d) Representanter til ting i overordnede organisasjonsledd eller gi særkretsstyret fullmakt til å oppnevne representantene. e) Valgkomité med leder, to medlemmer og ett varamedlem for neste særkretsting.

Leder og nestleder velges enkeltvis. De øvrige medlemmer til særkretsstyret bør velges samlet. Deretter velges varamedlemmene samlet, og ved skriftlig valg avgjøres rekkefølgen i forhold til stemmetall.

§ 17 Stemmegivning på særkretstinget(1) Med mindre annet er bestemt i denne lov, skal et vedtak, for å være gyldig,



(3) Når et valg foregår enkeltvis og en kandidat ikke oppnår mer enn halvparten av de avgitte stemmer, foretas omvalg mellom de to kandidater som har oppnådd flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.


9 Tinget bør gi styret fullmakt til å oppdatere loven i samsvar med fremtidige endringer i NIFs lovnorm for særkretser/regioner.

10 Dette er minimum av de tillitsvalgte som skal velges på særkretstinget. Særkretstinget kan i tillegg velge andre tillitsvalgte det er behov for. Dette skal i tilfelle fremgå av den enkelte særkrets’ egen lov.

11 Antall styremedlemmer fastsettes ved vedtakelse av loven. Styremedlemmene kan velges til spesifikke oppgaver.12 Særkretser med årlig omsetning på kr 5 millioner eller mer plikter å ha engasjert revisor, jf. NIFs lov § 2-11, og

må innta følgende som nytt pkt. 9: ”Engasjere statsautorisert/ registrert revisor til å revidere idrettsrådets regn-skap.” Pkt. 9 forskyves til nytt pkt. 10 og bokstav c) endres til ”Kontrollkomité med minst to medlemmer.”.


96

§ 18 Ekstraordinært særkretsting(1) Ekstraordinært særkretsting innkalles av særkretsstyret med minst 14 dagers

varsel etter: a) Vedtak av særkretsstyret. b) Vedtak av særkretstinget. c) Vedtak av styre eller ting i overordnet organisasjonsledd. d) Skriftlig krav fra 1/4 av idrettslagene i særkretsen.

(2) Ekstraordinært særkretsting innkalles direkte overfor de representasjons-berettigede.

(3) Saklisten og andre nødvendige dokumenter skal enten følge vedlagt innkallingen eller være gjort tilgjengelig på særkretsens internettside eller annen forsvarlig måte. I sistnevnte tilfeller skal det fremgå av innkallingen at saksdokumentene er gjort tilgjengelig på annen måte og dokumentene skal være gjort tilgjengelig på innkallingstidspunktet.

(4) Et ekstraordinært særkretsting er vedtaksført med det antall godkjente representanter som møter.

(5) Ekstraordinært særkretsting skal bare behandle de saker som er angitt i vedtaket eller i kravet om innkalling av tinget.

(6) Ved innkalling i strid med bestemmelsen, avgjør det ekstraordinære tinget hhv. under godkjenning av innkalling og godkjenning av saklisten, om det ekstra-ordinære tinget er lovlig innkalt og om det er saker som ikke kan behandles.

§ 19 Særkretsens styre(1) Særkretsen ledes og forpliktes av styret som er særkretsens høyeste

myndighet mellom tingene.13

(2) Styret skal bl.a.: a) Iverksette særkretstingets og overordnede organisasjonsledds vedtak og bestemmelser. b) Forestå særkretsens daglige administrasjon, representere særkretsen utad og utøve faglige myndighet innen særkretsens grenser. c) Påse at særkretsens midler brukes og forvaltes på en forsiktig måte i samsvar med de vedtak som er fattet på tinget eller av overordnet organisasjonsledd, og sørge for at særkretsen har en tilfredsstillende organisering av regnskaps- og budsjettfunksjonen, og har en forsvarlig økonomistyring. d) Arrangere eller la arrangere kretsmesterskap og andre konkurranser innen kretsen og utarbeide terminlister for dette. e) Utvikle særkretsens organisasjon og aktivitetstilbud. f) Oppnevne utvalg, råd og komiteer etter behov samt utarbeide mandat/ instruks for disse. g) Sende foreskrevne rapporter til overordnede organisasjonsledd til fast satte frister.

(3) Styret skal avholde møter når lederen bestemmer det, eller minst to av styremedlemmene forlanger det.

13 Denne høyeste myndighet kan ikke, verken helt eller delvis, delegeres til andre organer/personer innen særkretsen, for eksempel trenings-/konkurransegrupper på tvers av særkretsgrensene.


97

§ 20 ValgkomitéValgkomiteen velges på særkretstinget på fritt grunnlag, etter innstilling fra styret, og skal legge frem innstilling på kandidater til alle øvrige tillitsverv som skal velges på særkretstinget. Medlem av valgkomité som selv blir kandidat til verv, plikter å tre ut av valgkomiteen.



§ 22 Avtaler og samarbeid mellom særkretsen og næringslivetAvtaler og samarbeid mellom særkretsen og næringslivet reguleres i NIFs lov kapittel 13.

§ 23 Idrettens markeds-, medie- og arrangementsrettigheterMarkeds-, medie- og arrangementsrettigheter reguleres i NIFs lov kapittel 14.

§ 24 Bestemmelser om konkurranseforbudIdrettsstyret og [navn på særforbundet] kan nekte organisasjonsledd og medlem av organisasjonsledd tilsluttet NIF rett til å utøve eller til å medvirke i konkurrerende virksomhet gjennom deltakelse, medlemskap, eller samarbeid med andre rettssubjekter. Nektelse krever saklig grunn.

§ 25 Lovendring(1) Lovendring kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært særkretsting


(2) Lovendringer som følge av endringer i NIFs lov, trer i kraft straks. Lovendringer vedtatt av særkretsen selv trer ikke i kraft før de er godkjent av [navn på særfor-bundet]. Godkjenningen er begrenset til de bestemmelser som NIFs lov omfatter.

(3) I forbindelse med godkjenningen kan [navn på særforbundet] pålegge nødvendig endring for å unngå motstrid med NIFs regelverk.

(4) Endringer i §§ 25 og 26 kan ikke vedtas av særkretsen selv med mindre endringene følger av NIFs regelverk eller lovnorm.

§ 26 Nedlegging – Sammenslutning (1) Særkretsen kan bare nedlegges av [navn på særforbundet].

(2) Særforbundet har myndighet til å foreta sammenslutning av særkretser. Sammenslutning regnes ikke som nedlegging.

(3) Ved nedlegging eller annet opphør av særkretsen tilfaller særkretsens overskytende midler etter avvikling et formål godkjent av [navn på særforbundet].

Lovnorm for idrettsråd

98

LOVNORM FOR IDRETTSRÅDVedtatt av Idrettsstyret 22. oktober 2015.

Veiledning til lovnorm for idrettsråd Idrettsrådet skal ha en lov som er i samsvar med NIFs regelverk og denne lovnormen. Lovnormen er ufravikelig og inneholder et minimum av det idrettsrådet må ha i sin egen lov. Alle lovendringer må vedtas på ordinært eller ekstraordinært årsmøte etter å ha vært oppført på saklisten og krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer. Lovendringene må sendes til idrettskretsen for godkjenning. Fotnotene i lovnormen er kun til informasjon, og utgjør ikke en del av loven. Det er valgfritt å ta med fotnotene i egen lov.


LOV FOR [NAVN PÅ IDRETTSRÅDET]Stiftet [stiftelsesdato] Vedtatt av årsmøtet [dato], med senere endringer av [dato], godkjent av [navn på idrettskrets] [dato].


§ 1 Formål(1) Idrettsrådet skal arbeide for best mulige forhold for idretten i [navn på

kommune].1 Idrettsrådet skal være en arena for samarbeid mellom lagene, mellom lagene og de kommunale myndigheter og mellom lagene og idretts-kretsen.


§ 2 Organisasjon(1) Idrettsrådet er et felles organ for all idrett i kommunen som er organisert i

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) gjennom idrettskretsen. Idrettslag i [navn på kommune] med medlemskap i NIF blir automatisk medlem av idrettsrådet.

(2) Bedriftsidrettens tilknytning til idrettsrådet blir fastsatt på idrettsrådets årsmøte, jf. § 14 (1) bokstav c).

1 Med dispensasjon fra Idrettsstyret kan det opprettes felles idrettsråd for to eller flere kommuner.


99

(3) Idrettsrådet skal følge NIF og tilsluttede organisasjonsledds regelverk og vedtak. NIFs regelverk gjelder for idrettsrådet uavhengig av hva som måtte stå i idrettsrådets egen lov.

§ 3 Oppgaver (1) Idrettsrådet skal:2

a) styrke idrettens rolle og rammevilkår i lokalsamfunnet, b) foreta prioriteringer på vegne av idrettslagene, c) dokumentere og synliggjøre idrettens lokale omfang samt utvikle lokale idrettspolitiske handlingsprogram, og d) være en møteplass og utviklingsarena i skjæringspunktet mellom offentlig og frivillig virke.

(2) Idrettsrådet skal være et idrettspolitisk organisasjonsledd med oppgaver primært på lokalt nivå.

(3) Alle saker som er av felles interesse for idretten skal sendes til kommunen gjennom idrettsrådet.

§ 4 Kontingent(1) Er kontingent innført, fastsettes denne av årsmøtet i idrettsrådet for det

påfølgende kalenderår.

(2) Idrettslag som skylder kontingent for mer enn ett år, har ikke tale- eller stemmerett på årsmøtet i idrettsrådet.


§ 5 Kjønnsfordeling(1) Ved valg/oppnevning av styre, råd, utvalg/komité mv. og ved representasjon

til årsmøte/ting, skal begge kjønn være representert. Sammensetningen skal være forholdsmessig i forhold til kjønnsfordelingen i medlemsmassen, dog slik at ved valg/oppnevning av mer enn tre personer, skal det velges/opp-nevnes minst to personer fra hvert kjønn. Bestemmelsen gjelder også der det velges mer enn ett varamedlem. Ansattes representant teller ikke med ved beregningen av kjønnsfordelingen.

(2) Ved valg/oppnevning til styre, råd, utvalg/komité mv. i strid med bestemmelsen, skal styret innen én måned etter årsmøtet/tinget sende ut innkalling til ekstra-ordinært årsmøte/ting der nytt valg foretas. Eksisterende medlemmer i det aktuelle styret, komiteen mv. blir sittende til nytt styre, komité mv. er valgt/oppnevnt.


2 Listen over idrettsrådets arbeidsoppgaver er minimum av hva idrettsrådets lov skal inneholde. I tillegg kan andre oppgaver også tillegges idrettsrådet.


100

(4) Idrettskretsen kan pålegge organisasjonsledd å oppfylle bestemmelsen, herunder innkalle til nytt årsmøte/ting eller foreta ny oppnevning.

(5) Idrettskretsen kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon fra denne bestemmelsen. Det skal så langt mulig søkes om dispensasjon i forkant. Søknad om dispensasjon må være sendt til idrettskretsen innen 14 dager etter årsmøtet. Dispensasjon kan kun gis for én valgperiode/ oppnevning av gangen.

§ 6 Generelle regler om stemmerett, valgbarhet, forslagsrett mv.(1) For å ha stemmerett og være valgbar må man ha fylt 15 år, vært medlem

av et idrettslag tilsluttet idrettsrådet i minst én måned og ha oppfylt medlemsforpliktelsene, jf. NIFs lov § 10-4. Det samme gjelder der en person skal oppnevnes som representant til årsmøte/ting i overordnet organisasjonsledd. Ingen kan møte eller avgi stemme ved fullmakt.

(2) En person kan ikke samtidig inneha mer enn ett av følgende verv i idrettsrådet: medlem av styret, valgkomité, kontrollkomité, revisor.

(3) Forslagsrett: a) Et representasjonsberettiget organisasjonsledd har forslagsrett til årsmøte i idrettsrådet og dets representant(er) har forslagsrett på årsmøtet i idrettsrådet. b) Styret i idrettsrådet har forslagsrett til og på eget årsmøte. c) Idrettsrådet har forslagsrett til idrettskretsting, og dets representant(er) har forslagsrett på idrettskretstinget. d) Møteberettiget komité/utvalg, jf. § 14 (3), har forslagsrett til årsmøtet i saker som ligger innenfor komiteens/utvalgets arbeidsområde, og dets representant(er) har forslagsrett på årsmøtet innenfor komiteens/ utvalgets arbeidsområde.

(4) Talerett:3 a) Revisor har talerett på årsmøtet i saker som ligger innenfor sitt arbeidsområde. b) Representant fra overordnet organisasjonsledd har talerett på årsmøtet.

§ 7 Valgbarhet og representasjonsrett for arbeidstaker og oppdragstaker(1) En arbeidstaker i et organisasjonsledd er ikke valgbar til styre, råd, utvalg/

komité mv. i organisasjonsleddet eller overordnet organisasjonsledd. Tillitsvalgt som får relevant ansettelse i organisasjonsleddet, plikter å fratre tillitsvervet ved tiltredelse av stillingen, og kan ikke gjeninntre før ansettelses-forholdet er opphørt.



3 Årsmøtet kan også beslutte å gi talerett til andre personer.


101



(6) Idrettskretsen kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon fra bestemmelsen. Det skal så langt det er mulig søkes om dispensasjon i forkant. Det kan bare gis dispensasjon for én valgperiode/oppnevning av gangen.

§ 8 Valgbarhet og representasjonsrett for andre personer med tilknytning til idrettsrådet




(4) Idrettskretsen kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon fra bestemmelsen. Det skal så langt det er mulig søkes om dispensasjon i forkant. Det kan bare gis dispensasjon for én valgperiode/oppnevning av gangen.

§ 9 Inhabilitet(1) En tillitsvalgt, oppnevnt representant eller ansatt i idrettsrådet er inhabil til å

tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse: a) når vedkommende selv er part i saken, b) når vedkommende er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken, c) når vedkommende er eller har vært gift med eller er forlovet eller samboer med en part, d) når vedkommende leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret i et organisasjonsledd eller annen juridisk person som er part i saken.



102

(3) Er en overordnet inhabil, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av direkte underordnet i idrettsrådet.



(6) I styrer, komiteer og utvalg treffes avgjørelsen av organet selv, uten at vedkommende medlem deltar. Dersom det i en og samme sak oppstår spørsmål om inhabilitet for flere medlemmer, kan ingen av dem delta ved avgjørelsen av sin egen eller et annet medlems habilitet, med mindre organet ellers ikke ville være vedtaksført i spørsmålet. I sistnevnte tilfelle skal alle møtende medlemmer delta. Medlemmet skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre vedkommende inhabil. Før spørsmålet avgjøres, bør varamedlem eller annen stedfortreder innkalles til å møte og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad.


§ 10 Vedtaksførhet, flertallskrav og protokoll (1) Når ikke annet er bestemt, er styrer, komiteer og utvalg i idrettsrådet vedtaks-

føre når et flertall av medlemmene er til stede. Vedtak fattes med flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende.



§ 11 Tillitsvalgtes refusjon av utgifter. Godtgjørelse(1) Tillitsvalgt kan motta refusjon for nødvendige, faktiske utgifter som påføres






103

III. ØKONOMI

§ 12 Regnskap, revisjon, budsjett mv.(1) Idrettsrådet er regnskaps- og revisjonspliktig. Regnskapsåret skal følge

kalenderåret.6

(2) Dersom idrettsrådet har en årlig omsetning på mindre enn kr 5 millioner, skal idrettsrådet følge NIFs regnskaps- og revisjonsbestemmelser, men kan, etter beslutning av styret, velge å følge regnskapsloven. Dersom idrettsrådet har en årlig omsetning på kr 5 millioner eller mer, skal idrettsrådet følge regnskaps-loven og revisorloven, og skal alltid engasjere statsautorisert/registrert revisor uavhengig av hva som følger av disse lovene. Alle organisasjonsledd som har engasjert revisor skal velge en kontrollkomité med minst to medlemmer. Kontrollkomiteens oppgaver følger av NIFs lov § 2-12.

(3) Bankkonti skal være knyttet til idrettsrådet og skal disponeres av to personer i fellesskap. Underslagforsikring skal være tegnet for dem som disponerer.

(4) På årsmøtet skal det fastsettes et budsjett som inneholder alle hovedposter i resultatregnskapet. Budsjettet skal være realistisk, og resultatet skal ikke vise underskudd med mindre det dekkes av positiv egenkapital. Det vedtatte budsjettet bør fremkomme i en egen kolonne når årsregnskapet fremlegges.

(5) Årsregnskap og årsberetning skal underskrives av samtlige styremedlemmer. Dersom idrettsrådet har daglig leder skal også vedkommende signere.

(6) Idrettsrådet kan ikke gi lån eller stille garantier for lån hvis ikke lånet eller garantien er sikret med betryggende pant eller annen betryggende sikkerhet. Sikkerheten for lån og garantier skal opplyses i note til årsoppgjøret.

(7) Disposisjoner, herunder låneopptak, av ekstraordinær karakter eller betydelig omfang i forhold til idrettsrådets størrelse eller virksomhet, kan kun vedtas av årsmøtet.

IV. ÅRSMØTE, STYRE, UTVALG MV.

§ 13 Årsmøtet(1) Årsmøtet er idrettsrådets høyeste myndighet som avholdes hvert år i innen

utløpet av juni måned.

(2) Årsmøtet innkalles av styret med minst én måneds varsel direkte til de idrettslag som har representasjonsrett, og sendes idrettskretsen til orientering. Innkallingen kan henvise til at saksdokumentene gjøres tilgjengelig på idrettsrådets internettside eller på annen forsvarlig måte. I så fall skal det fremgå at dokumentene vil bli gjort tilgjengelige senest én uke før årsmøtet. Forslag som skal behandles på årsmøtet, må være sendt til styret senest to uker før årsmøtet. Fullstendig sakliste og andre nødvendige saksdokumenter med forslag til årsmøtet må være gjort tilgjengelig senest én uke før årsmøtet.



104

(3) Ved innkalling i strid med bestemmelsen avgjør årsmøtet hhv. under godkjenning av innkalling og godkjenning av saklisten, om årsmøtet er lovlig innkalt og om det er saker som ikke kan behandles.

(4) Årsmøtet er vedtaksført med det antall godkjente representanter som møter.

(5) På årsmøtet kan ikke behandles forslag om endring i lov og bestemmelser som ikke er oppført på den saklisten som er gjort tilgjengelig eller sendt ut. Andre saker kan behandles når 2/3 av de fremmøtte stemmeberettigede vedtar det, ved godkjenning av saklisten.

§ 14 Representasjon på årsmøtet(1) På årsmøtet i idrettsrådet møter med stemmerett:

a) Idrettsrådets styre. b) Inntil fem representanter fra idrettslag etter skala fastsatt av årsmøtet. c) Representanter for bedriftsidretten etter skala fastsatt av årsmøtet.

(2) Representanter må være valgt på årsmøte i idrettslaget eller oppnevnt av styret etter fullmakt.

(3) Videre møter uten stemmerett: a) Lederne i de faglige utvalg/komiteer, eventuelt nestleder eller medlem dersom leder er forhindret fra å møte. b) Kontrollkomiteens medlemmer. c) Valgkomiteens medlemmer. d) Revisor.

§ 15 Ledelse av årsmøtetÅrsmøtet ledes av valgt dirigent. Verken dirigent eller valgt referent behøver å være valgt/oppnevnt representant. Det kan velges flere dirigenter og referenter.

§ 16 Årsmøtets oppgaver (1) Årsmøtet skal:

1. Godkjenne de fremmøtte representantene. 2. Godkjenne innkalling, sakliste og forretningsorden. 3. Velge dirigent, referent, samt to representanter til å underskrive protokollen. 4. Behandle årsmeldingen. 5. Behandle idrettsrådets regnskap i revidert stand. 6. Behandle forslag til arbeidsprogram. Drøfte og prioritere planer for anleggsutbygging og aktivitetsutvikling. 7. Behandle forslag og saker.7

7 Årsmøtet bør gi styret fullmakt til å oppdatere loven i samsvar med fremtidige endringer i NIFs lovnorm for idrettsråd.


105

8. Vedta budsjett. 9. Foreta følgende valg:8 a. Leder og nestleder. b. [antall] styremedlemmer og [antall] varamedlemmer.9 c. To revisorer.10 d. Representanter til idrettskretstinget, eller gi styret fullmakt til å oppnevne representantene. e. Valgkomité med leder, to medlemmer og ett varamedlem.

Leder og nestleder velges enkeltvis. De øvrige medlemmer velges samlet. Deretter velges varamedlemmene samlet, og ved skriftlig valg avgjøres rekkefølgen i forhold til stemmetall.

(2) Bedriftsidrettslagene i idrettsrådet velger et styremedlem med varamedlem, som tiltrer styret i idrettsrådet.11

§ 17 Stemmegivning på årsmøtet(1) Med mindre annet er bestemt i denne lov, skal et vedtak for å være gyldig





8 Dette er minimum av de tillitsvalgte som skal velges på årsmøtet. Årsmøtet kan i tillegg velge andre tillitsvalgte det er behov for.

9 Antall styremedlemmer fastsettes ved vedtakelse av loven, minimum ett styremedlem og ett varamedlem. Styremedlemmene kan velges til spesifikke oppgaver.

10 Idrettsråd med årlig omsetning på mer enn kr 5 millioner plikter å ha engasjert revisor, jf. NIFs lov § 2-11, og må innta følgende som nytt pkt. 9: ”Engasjere statsautorisert/registrert revisor til å revidere idrettsrådets regnskap.” Pkt. 9 forskyves til nytt pkt. 10 og bokstav c) endres til ”Kontrollkomité med minst to medlemmer.”

11 Bedriftsidretten lager egne rutiner for valg av styremedlem og varamedlem og melder dette til idrettsrådets styre/årsmøte.


106

§ 18 Ekstraordinært årsmøte i idrettsrådet(1) Ekstraordinært årsmøte i idrettsrådet innkalles av idrettsrådets styre med

minst 14 dagers varsel etter: a) Vedtak av styret i idrettsrådet. b) Vedtak på årsmøtet i idrettsrådet. c) Vedtak av styre eller ting i overordnet organisasjonsledd. d) Skriftlig krav fra 1/3 av idrettslagene tilsluttet idrettsrådet.

(2) Ekstraordinært årsmøte innkalles direkte overfor de representasjonsberettigede. Saklisten og andre nødvendige dokumenter skal enten følge vedlagt innkallingen eller være gjort tilgjengelig på idrettsrådets internettside eller annen forsvarlig måte. I sistnevnte tilfeller skal det fremgå av innkallingen at saksdokumentene er gjort tilgjengelig på annen måte, og dokumentene skal være gjort tilgjengelige på innkallingstidspunktet.

(3) Et ekstraordinært årsmøte er vedtaksført med det antall godkjente representanter som møter.

(4) Ekstraordinært årsmøte i idrettsrådet skal bare behandle de saker som er angitt i vedtaket eller i kravet om innkalling av det ekstraordinære årsmøtet.

(5) Ved innkalling i strid med bestemmelsen, avgjør det ekstraordinære årsmøtet hhv. under godkjenning av innkalling og godkjenning av saklisten, om det ekstraordinære årsmøtet er lovlig innkalt og om det er saker som ikke kan behandles.

§ 19 Idrettsrådets styre(1) Idrettsrådet ledes og forpliktes av styret som er idrettsrådets høyeste

myndighet mellom årsmøtene.

(2) Styret skal bl.a.: a) iverksette årsmøtets og overordnede organisasjonsledds vedtak og bestemmelser, b) forestå idrettsrådets administrasjon, og representere dette utad, c) arbeide med saker som er nevnt i § 3, d) oppnevne utvalg/komiteer etter behov samt utarbeide mandat/instruks for disse, e) gi uttalelse til idrettskretsen ved opptak av nye idrettslag i NIF, f) påse at idrettsrådets midler brukes og forvaltes på en forsiktig måte i samsvar med de vedtak som er fattet på årsmøtet eller av overordnet organisasjonsledd, sørge for at idrettsrådet har en tilfredsstillende organisering av regnskaps- og budsjettfunksjonen, og har en forsvarlig økonomistyring.

(3) Styret skal avholde møter når lederen bestemmer det eller minst to av styremedlemmene forlanger det.

§ 20 Valgkomité Valgkomiteen velges på fritt grunnlag, etter innstilling fra styret, og skal legge frem innstilling på kandidater til alle øvrige tillitsverv som skal velges på årsmøtet. Medlem av valgkomité som selv blir kandidat til verv, plikter å tre ut av valgkomiteen.


107


§ 21 Lovendring (1) Lovendring kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært årsmøte i

idrettsrådet etter å ha vært oppført på saklisten, og krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer.

(2) Lovendringer som følge av endringer i NIFs lov, trer i kraft straks. Lovendringer vedtatt av idrettsrådet selv trer ikke i kraft før de er godkjent av idrettskretsen. Godkjenningen er begrenset til de bestemmelser som NIFs lov omfatter.

(3) I forbindelse med godkjenningen kan idrettskretsen pålegge nødvendig endring for å unngå motstrid med NIFs regelverk.

(4) Endringer i §§ 21 og 22 kan ikke vedtas av idrettsrådet selv med mindre endringene følger av NIFs regelverk eller lovnorm.

§ 22 Oppløsning Idrettsrådet kan bare oppløses av idrettskretsen. Ved oppløsning eller annet opphør av idrettsrådet tilfaller idrettsrådets overskytende midler etter avvikling et formål godkjent av idrettskretsen.

Lovnorm for idrettslag

108

LOVNORM FOR IDRETTSLAG Vedtatt av Idrettsstyret 22. oktober 2015.

Veiledning til lovnorm for idrettslag

Idrettslaget skal ha en lov som er i samsvar med NIFs regelverk og denne lovnormen. Lovnormen er ufravikelig og inneholder et minimum av det idrettslaget må ha i sin egen lov.

Alle lovendringer må vedtas på ordinært eller ekstraordinært årsmøte etter å ha vært oppført på saklisten og krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer. Lovendringene må sendes til idrettskretsen for godkjenning. (www.idrettsforbundet.no/idrettskretser/)

Fotnotene i lovnormen er kun til informasjon, og utgjør ikke en del av loven. Det er valgfritt å ta med fotnotene i egen lov.


LOV FOR [NAVN PÅ IDRETTSLAGET]1 Stiftet [stiftelsesdato] Vedtatt av årsmøtet [dato], med senere endringer av [dato], godkjent av [navn på idrettskrets] [dato].


§ 1 Formål(1) Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og

olympiske og paralympiske komité (NIF).


§ 2 Organisasjon(1) Idrettslaget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige

medlemmer.

(2) Idrettslaget er medlem av de(t) særforbund som lagets årsmøte bestemmer.2

1 Idrettslagets navn må være i overensstemmelse med forskrift om navn på idrettslag.2 Idrettslaget må være medlem av de(t) særforbund som organiserer idretten(e) laget driver, med mindre laget

utelukkende driver mosjonsidrett som ikke tilrettelegges av et særforbund i NIF, jf. NIFs lov § 10-1 (4). Dette skal fremkomme av idrettslagets organisasjonsplan som vedtas av årsmøtet. Det er også årsmøtet som vedtar innmelding/utmelding i de(t) aktuelle særforbund.


109

(3) Idrettslaget er medlem av NIF gjennom [navn på idrettskrets] idrettskrets, hører hjemme i [navn på kommune] kommune, og er medlem av [navn på idrettsråd] idrettsråd3.

(4) Idrettslaget skal følge NIFs og tilsluttede organisasjonsledds regelverk og vedtak. NIFs regelverk gjelder for idrettslaget uavhengig av hva som måtte stå i idrettslagets egen lov.

§ 3 Medlemmer(1) For at en person skal opptas i idrettslaget må vedkommende:

a) akseptere å overholde idrettslagets og overordnede organisasjonsledds regelverk og vedtak, b) ha gjort opp eventuelle økonomiske forpliktelser til idrettslaget og andre organisasjonsledd i NIF.

(2) Styret i idrettslaget kan i særlige tilfeller nekte en person medlemskap. Før vedtak treffes, skal personen gjøres kjent med bakgrunnen for saken og gis en frist på to uker til å uttale seg. Vedtaket skal være skriftlig og begrunnet samt informere om klageadgang. Vedtaket kan påklages til idrettskretsen innen tre uker etter at det er mottatt. Klagen skal sendes til idrettslagets styre, som eventuelt kan omgjøre vedtaket. Dersom vedtaket opprettholdes, sendes klagen til idrettskretsen innen to uker.

(3) Medlemskap i idrettslaget er først gyldig fra den dag kontingent er betalt.

(4) Medlemmet plikter å overholde NIFs, tilsluttede organisasjonsledds og idrettslagets regelverk og vedtak.

(5) Utmelding skal skje skriftlig og får virkning når den er mottatt.

(6) Idrettslaget kan frata medlemskap fra medlem som etter purring ikke betaler fastsatt medlemskontingent. Medlem som skylder kontingent for to år, taper automatisk sitt medlemskap i idrettslaget og skal strykes fra lagets medlemsliste.

(7) a) Styret i idrettslaget kan i særlige tilfeller frata et medlem medlemskapet for en periode på inntil ett år. Før vedtak treffes, skal vedkommende gjøres kjent med bakgrunnen for saken og gis en frist på to uker til å uttale seg. Vedtaket skal være skriftlig og begrunnet samt informere om klageadgang. b) Ved fratakelse av medlemskap kan den saken gjelder kreve at vedtaket behandles av ordinært/ekstraordinært årsmøte, og har rett til å være til stede ved årsmøtets behandling av saken. Kravet må fremsettes innen én uke etter at vedtaket er mottatt, og årsmøtet må deretter avholdes innen én måned. c) Ved fratakelse av medlemskap kan idrettslagets vedtak påklages til idrettskretsen innen tre uker etter at vedtaket er mottatt. Klagen skal sendes til idrettslagets styre, som eventuelt kan omgjøre vedtaket dersom det er fattet av styret selv. Dersom vedtaket opprettholdes, sendes klagen til idrettskretsen innen to uker. Idrettslagets vedtak trer ikke i kraft før klagefristen er utløpt, eventuelt når klagesaken er avgjort.

(8) Idrettslaget skal føre elektroniske medlemslister i idrettens nasjonale medlemsregister i tråd med forskrift gitt av Idrettsstyret.

3 Idrettslag kan bare være medlem av ett idrettsråd. Hvis et idrettslags naturlige område strekker seg over mer enn én kommune, avgjør idrettslagets årsmøte hvilket idrettsråd det tilhører.


110

§ 4 Medlemskontingent og avgifterMedlemskontingenten fastsettes av årsmøtet.4 Andre avgifter/egenandeler kan kreves for deltakelse i idrettslagets aktivitetstilbud.


§ 5 Kjønnsfordeling(1) Ved valg/oppnevning av styre, råd, utvalg/komité mv. og ved representasjon

til årsmøte/ting i overordnet organisasjonsledd, skal begge kjønn være representert. Sammensetningen skal være forholdsmessig i forhold til kjønnsfordelingen i medlemsmassen, dog slik at ved valg/oppnevning av mer enn tre personer, skal det velges/oppnevnes minst to personer fra hvert kjønn. Bestemmelsen gjelder også der det velges mer enn ett varamedlem. Ansattes representant teller ikke med ved beregningen av kjønnsfordelingen.

(2) Ved valg/oppnevning til styre, råd, utvalg/komité mv. i strid med bestem-melsen, skal styret innen én måned etter årsmøtet sende ut innkalling til ekstraordinært årsmøte der nytt valg foretas. Eksisterende medlemmer i det aktuelle styret, komiteen mv. blir sittende til nytt styre, komité mv. er valgt/oppnevnt.

(3) Idrettskretsen kan pålegge idrettslaget å oppfylle bestemmelsen, herunder innkalle til nytt årsmøte eller foreta ny oppnevning.

(4) Idrettskretsen kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon fra denne bestemmelsen. Det skal så langt mulig søkes om dispensasjon i forkant. Søknad om dispensasjon må være sendt til idrettskretsen innen 14 dager etter årsmøtet. Dispensasjon kan kun gis for én valgperiode/ oppnevning av gangen.

§ 6 Generelle regler om stemmerett, valgbarhet, forslagsrett mv.(1) For å ha stemmerett og være valgbar må man ha fylt 15 år, vært medlem

av idrettslaget i minst én måned og ha oppfylt medlemsforpliktelsene, jf. § 3 (1). Det samme gjelder der en person skal oppnevnes som representant til årsmøte/ting i overordnet organisasjonsledd. Ingen kan møte eller avgi stemme ved fullmakt, jf. § 16.

(2) Et medlem som er arbeidstaker i eller har oppdragsavtale med idrettslaget, jf. § 7 (3), har ikke stemmerett på idrettslagets årsmøte. Dette gjelder ikke for spiller/utøver med kontrakt og medlemskap i laget.

(3) Et medlem kan ikke samtidig inneha mer enn ett av følgende verv i idretts-laget: medlem av styret, valgkomité, kontrollkomité, lovutvalg, revisor.

(4) Et medlem kan ikke ha tillitsverv knyttet til samme idrett i flere idrettslag som deltar i samme konkurranse.

4 Idrettslaget kan innføre forskjellige kontingentkategorier (f.eks. for familier, pensjonister, studenter). Kontingenten må være på minst kr 100 per medlem. Årsmøtet kan vedta at æresmedlemmer skal være fritatt for betaling av kontingent.


111

(5) Forslagsrett: a) Et medlem har forslagsrett til og på årsmøtet i idrettslaget. b) Styret i idrettslaget har forslagsrett til og på årsmøtet i idrettslaget. c) Et idrettslag har forslagsrett til årsmøte/ting i overordnet organisasjonsledd, og dets representant(er) har forslagsrett på dette årsmøtet/tinget. d) Møteberettiget komité/utvalg har forslagsrett til årsmøtet i saker som ligger innenfor komiteens/utvalgets arbeidsområde, og dets representant(er) har forslagsrett på årsmøtet innenfor komiteens/ utvalgets arbeidsområde. e) Et medlem under 15 år har forslagsrett til og på årsmøtet.

(6) Talerett:5 Representant fra overordnet organisasjonsledd har talerett på årsmøtet i idrettslaget.

§ 7 Valgbarhet og representasjonsrett for arbeidstaker og oppdragstaker(1) En arbeidstaker i idrettslaget er ikke valgbar til styre, råd, utvalg/komité

mv. i idrettslaget eller overordnede organisasjonsledd. Tillitsvalgt som får relevant ansettelse, plikter å fratre tillitsvervet ved tiltredelse av stillingen, og kan ikke gjeninntre før ansettelsesforholdet er opphørt.

(2) En arbeidstaker i idrettslaget kan ikke velges eller oppnevnes som representant til årsmøte/ting eller ledermøte i overordnede organisasjonsledd. Det kan heller ikke velges eller oppnevnes representant som er arbeidstaker i det organisasjonsledd representasjonen skjer.

(3) Bestemmelsen får tilsvarende anvendelse på et medlem som har oppdrags-avtale som kan sammenlignes med et ansettelsesforhold.

(4) Bestemmelsen gjelder ikke for arbeidstaker som er spiller/utøver med kontrakt og medlemskap i idrettslaget, og er ikke til hinder for at idrettslaget gir de ansatte rett til å utpeke ansattrepresentant(er) til idrettslagets styre.


(6) Idrettskretsen kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon fra denne bestemmelsen. Det skal så langt det er mulig søkes om dispensasjon i forkant. Det kan bare gis dispensasjon for én valgperiode/oppnevning av gangen.

§ 8 Valgbarhet og representasjonsrett for andre personer med tilknytning til idrettslaget

(1) Et medlem som har en avtale med idrettslaget som gir vedkommende en økonomisk interesse i driften av idrettslaget, er ikke valgbar til styre, råd, utvalg/komité mv. innen idrettslaget eller overordnet organisasjonsledd. Det samme gjelder styremedlem, ansatt eller aksjonær med vesentlig

5 Årsmøtet kan også beslutte å gi talerett til andre personer. Dersom idrettslaget har engasjert revisor, må følgende punkt legges inn i (6): «Engasjert revisor har talerett på årsmøtet i saker som ligger innenfor sitt arbeidsområde.»


112

innflytelse, i en juridisk person som har slik avtale som nevnt i første setning. Begrensningen gjelder ikke for styremedlem oppnevnt av idrettslaget. Tillitsvalgt som får en slik avtale, styreverv, ansettelse eller eierandel, plikter å fratre tillitsvervet, og kan ikke gjeninntre før ansettelsesforholdet mv. er opphørt.

(2) Person som i henhold til første ledd ikke er valgbar, kan heller ikke velges eller oppnevnes som representant til årsmøte/ting eller ledermøte i over-ordnede organisasjonsledd. Det kan heller ikke velges eller oppnevnes representant med tilsvarende tilknytning til det organisasjonsledd representasjonen skjer.



§ 9 Inhabilitet(1) En tillitsvalgt, oppnevnt representant eller ansatt i idrettslaget er inhabil til



(3) Er en overordnet inhabil, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av direkte underordnet i idrettslaget.



(6) I styrer, komiteer og utvalg treffes avgjørelsen av organet selv, uten at vedkommende medlem deltar. Dersom det i en og samme sak oppstår spørsmål om inhabilitet for flere medlemmer, kan ingen av dem delta ved avgjørelsen av sin egen eller et annet medlems habilitet, med mindre organet


113

ellers ikke ville være vedtaksført i spørsmålet. I sistnevnte tilfelle skal alle møtende medlemmer delta. Medlemmet skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre vedkommende inhabil. Før spørsmålet avgjøres, bør varamedlem eller annen stedfortreder innkalles til å møte og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad.


(8) Bestemmelsen gjelder ikke på årsmøtet i idrettslaget.

§ 10 Vedtaksførhet, flertallskrav og protokoll (1) Når ikke annet er bestemt, er styrer, komiteer og utvalg i idrettslaget




§ 11 Tillitsvalgtes refusjon av utgifter. Godtgjørelse(1) Tillitsvalgt kan motta refusjon for nødvendige, faktiske utgifter som påføres




III. ØKONOMI

§ 12 Regnskap, revisjon, budsjett mv. (1) Idrettslaget er regnskaps- og revisjonspliktig. Regnskapsåret skal følge

kalenderåret.8

(2) Dersom idrettslaget har en årlig omsetning på mindre enn kr 5 millioner, skal laget følge NIFs regnskaps- og revisjonsbestemmelser, men kan, etter beslutning av styret, velge å følge regnskapsloven. Dersom idrettslaget har

6 For eksempel per e-post.7 For eksempel møte per telefon/videokonferanse. 8 Idrettsstyret kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon til å benytte avvikende regnskapsår.


114

en årlig omsetning på kr 5 millioner eller mer, skal laget følge regnskaps-loven og revisorloven, og skal alltid engasjere statsautorisert/registrert revisor uavhengig av hva som følger av disse lovene. Alle organisasjonsledd som har engasjert revisor skal velge en kontrollkomité med minst to medlemmer. Kontrollkomiteens oppgaver følger av NIFs lov § 2-12.

(3) Bankkonti skal være knyttet til idrettslaget og skal disponeres av to personer i fellesskap. Underslagforsikring skal være tegnet for dem som disponerer.

(4) På årsmøtet skal det fastsettes et budsjett som inneholder alle hovedposter i resultatregnskapet. Regnskap og budsjett for idrettslag som er organisert med grupper/avdelinger, skal også omfatte regnskapene og budsjettene for gruppene/avdelingene. Budsjettet skal være realistisk, og resultatet skal ikke vise underskudd med mindre det dekkes av positiv egenkapital. Det vedtatte budsjettet bør fremkomme i en egen kolonne når årsregnskapet fremlegges.

(5) Årsregnskap og årsberetning skal underskrives av samtlige styremedlemmer. Dersom idrettslaget har daglig leder skal også vedkommende signere.

(6) Idrettslaget kan ikke gi lån eller stille garantier for lån hvis ikke lånet eller garantien er sikret med betryggende pant eller annen betryggende sikkerhet. Sikkerheten for lån og garantier skal opplyses i note til årsoppgjøret.

(7) Disposisjoner, herunder låneopptak, av ekstraordinær karakter eller betydelig omfang i forhold til idrettslagets størrelse eller virksomhet, kan kun vedtas av årsmøtet.

IV. ÅRSMØTE, STYRE, UTVALG MV.

§ 13 Årsmøtet(1) Årsmøtet er idrettslagets høyeste myndighet, og avholdes hvert år innen

utgangen av mars måned9.

(2) Årsmøtet innkalles av styret med minst én måneds varsel direkte til medlemmene eventuelt på annen forsvarlig måte, herunder ved kunngjøring i pressen, eventuelt på idrettslagets internettside. Innkallingen kan henvise til at saksdokumentene gjøres tilgjengelig på idrettslagets internettside eller på annen forsvarlig måte. I så fall skal det fremgå at dokumentene vil bli gjort tilgjengelige senest én uke før årsmøtet. Forslag som skal behandles på årsmøtet, må være sendt til styret senest to uker før årsmøtet. Fullstendig sakliste og andre nødvendige saksdokumenter med forslag til årsmøtet må være gjort tilgjengelig senest én uke før årsmøtet.

(3) Ved innkalling i strid med bestemmelsen, avgjør årsmøtet hhv. under godkjenning av innkalling og godkjenning av saklisten, om årsmøtet er lovlig innkalt og om det er saker som ikke kan behandles.

9 Vedtak om årsmøte innen mars måned er fastsatt av Idrettsstyret, jf. NIFs lov § 2-11 (8) siste setning.


115

(4) Alle idrettslagets medlemmer har adgang til årsmøtet. Årsmøtet kan invitere andre personer og/eller media til å være tilstede, eventuelt vedta at årsmøtet kun er åpent for medlemmer.

(5) Årsmøtet er vedtaksført dersom det møter et antall stemmeberettigede medlemmer som minst tilsvarer antallet medlemmer i styret iht. idrettslagets lov. Dersom årsmøtet ikke er vedtaksført, kan det innkalles til årsmøte på nytt uten krav til minimumsdeltakelse.

(6) På årsmøtet kan ikke behandles forslag om endring i lov eller bestemmelser som ikke er oppført på den saklisten som er gjort tilgjengelig eller sendt ut. Andre saker kan behandles når 2/3 av de fremmøtte stemmeberettigede vedtar det ved godkjenning av saklisten.

§ 14 Ledelse av årsmøtetÅrsmøtet ledes av valgt dirigent. Verken dirigent eller valgt referent behøver å være medlem. Det kan velges flere dirigenter og referenter.

§ 15 Årsmøtets oppgaverÅrsmøtet skal10:

1. Godkjenne de stemmeberettigede. 2. Godkjenne innkallingen, saklisten og forretningsorden. 3. Velge dirigent, referent, samt to medlemmer til å underskrive protokollen. 4. Behandle idrettslagets årsberetning, herunder eventuelle gruppeårsmeldinger. 5. Behandle idrettslagets regnskap i revidert stand. 6. Behandle forslag og saker.11 7. Fastsette medlemskontingent på minst kr 100, og treningsavgift, eller gi gruppestyrene fullmakt til å fastsette treningsavgift for gruppens aktivitet.12 8. Vedta idrettslagets budsjett. 9. Behandle idrettslagets organisasjonsplan.13 10. Foreta følgende valg:14 a) Leder og nestleder. b) [antall] styremedlem og [antall] varamedlem15. c) Øvrige valg i henhold til vedtatt organisasjonsplan, jf. pkt. 9. d) To revisorer.16

10 Dersom saklisten ikke fullføres, kan det innkalles til fortsettende årsmøte. Slik innkalling skjer på tilsvarende måte som for ordinært årsmøte, men eventuelt med kortere frist godkjent av årsmøtet. Fortsettende årsmøte kan bare behandle saker som var med i godkjent sakliste for årsmøtet.

11 Årsmøtet bør gi styret fullmakt til å oppdatere loven i samsvar med fremtidige endringer i NIFs lovnorm for idrettslag.

12 Årsmøtet kan fastsette en øvre grense for treningsavgiftens størrelse. 13 Organisasjonsplanen skal regulere idrettslagets interne organisering og aktivitet.14 Dette er minimum av de tillitsvalgte som skal velges på årsmøtet. Årsmøtet kan i tillegg velge andre

tillitsvalgte det er behov for.15 Idrettslaget kan velge om styremedlemmer skal velges for ett eller to år av gangen. Antall styremedlemmer

og varamedlemmer må fylles ut ved vedtakelse av loven, minimum ett styremedlem og ett varamedlem. Styremedlemmer kan velges til spesifikke oppgaver.

16 Idrettslag med årlig omsetning på kr 5 millioner eller mer plikter å ha engasjert revisor, og må innta følgende som nytt punkt 10: «Engasjere statsautorisert/registrert revisor til å revidere idrettslagets regnskap.» Punkt 10 forskyves til nytt punkt 11 og nytt punkt 11 bokstav d) endres til: «Kontrollkomité med minst to medlemmer.»


116

e) Representanter til ting og møter i de organisasjonsledd idrettslaget har representasjonsrett eller gi styret fullmakt til å oppnevne representantene. f) Valgkomité med leder, to medlemmer og ett varamedlem.

Leder og nestleder velges enkeltvis. De øvrige medlemmer velges samlet. Deretter velges varamedlemmene samlet, og ved skriftlig valg avgjøres rekkefølgen i forhold til stemmetall.

§ 16 Stemmegivning på årsmøtet(1) Med mindre annet er bestemt i denne lov, skal et vedtak, for å være gyldig,





§ 17 Ekstraordinært årsmøte (1) Ekstraordinært årsmøte i idrettslaget innkalles av idrettslagets styre med

minst 14 dagers varsel etter: a) Vedtak av årsmøtet i idrettslaget. b) Vedtak av styret i idrettslaget. c) Vedtak av styret eller årsmøte/ting i overordnet organisasjonsledd. d) Skriftlig krav fra 1/3 av idrettslagets stemmeberettigede medlemmer.

(2) Ekstraordinært årsmøte innkalles direkte til medlemmene eventuelt på annen forsvarlig måte, herunder ved kunngjøring i pressen, eventuelt på idrettslagets internettside. Saklisten og andre nødvendige dokumenter skal enten følge vedlagt innkallingen eller være gjort tilgjengelig på idrettsla-gets internettside eller annen forsvarlig måte. I sistnevnte tilfeller skal det fremgå av innkallingen at saksdokumentene er gjort tilgjengelig på annen måte, og dokumentene skal være gjort tilgjengelige på innkallingstidspunktet.


117

(3) Ekstraordinært årsmøte er vedtaksført dersom det møter et antall stemme-berettigede medlemmer som minst tilsvarer antall medlemmer av styret iht. denne lov. Dersom det ekstraordinære årsmøtet ikke er vedtaksført, kan det innkalles til årsmøte på nytt uten krav til minimumsdeltakelse.

(4) Ekstraordinært årsmøte i idrettslaget skal bare behandle de saker som er angitt i vedtaket eller i kravet om innkalling av det ekstraordinære årsmøtet.

(5) Ved innkalling i strid med bestemmelsen, avgjør det ekstraordinære årsmøtet hhv. under godkjenning av innkalling og godkjenning av saklisten, om det ekstraordinære årsmøtet er lovlig innkalt og om det er saker som ikke kan behandles.

§ 18 Idrettslagets styre(1) Idrettslaget ledes og forpliktes av styret, som er idrettslagets høyeste

myndighet17 mellom årsmøtene.

(2) Styret skal bl.a.: a) Iverksette årsmøtets og overordnede organisasjonsledds regelverk og vedtak. b) Påse at idrettslagets midler brukes og forvaltes på en forsiktig måte i samsvar med de vedtak som er fattet på årsmøtet eller i overordnet organisasjonsledd, og sørge for at idrettslaget har en tilfredsstillende organisering av regnskaps- og budsjettfunksjonen samt en forsvarlig økonomistyring. c) Etter behov oppnevne komiteer/utvalg/personer for spesielle oppgaver og utarbeide mandat/instruks for disse. d) Representere idrettslaget utad. e) Oppnevne ansvarlig for politiattestordningen.18 f) Oppnevne en ansvarlig (tillitsvalgt eller ansatt) for barneidretten19.

(3) Styret skal avholde møter når lederen bestemmer det eller minst to av styrets medlemmer forlanger det.

§ 19 Grupper og komiteer(1) Valgkomiteen velges på årsmøtet på fritt grunnlag, etter innstilling fra styret,

og skal legge frem innstilling på kandidater til alle øvrige tillitsverv som skal velges på årsmøtet. Medlem av valgkomité som selv blir kandidat til verv, plikter å tre ut av valgkomiteen.

(2) Idrettslagets årsmøte kan beslutte å opprette og nedlegge grupper, og hvordan disse skal organiseres og ledes. Dette vedtas i forbindelse med årlig behandling av idrettslagets organisasjonsplan, jf. § 15 pkt. 9.

(3) Dersom lagets årsmøte ved behandlingen av organisasjonsplanen har vedtatt å opprette grupper med gruppestyrer, gjelder følgende:

17 Hovedstyret leder og forplikter laget. Dette innebærer at det er hovedstyret som kan foreta ansettelser og inngå evt. andre avtaler som forplikter idrettslaget juridisk. Hovedstyret kan imidlertid gjennom særskilt instruks eller vedtak gi idrettslagets gren-/gruppestyrer fullmakt til å forplikte laget innenfor instruksens/ vedtakets rammer.

18 Gjelder for idrettslag som organiserer aktivitet for mindreårige og/eller personer med utviklingshemming.19 Gjelder for idrettslag som organiserer aktivitet for barn til og med fylte 12 år.


118

a) Hver gruppe skal ha et gruppestyre på minst tre medlemmer. Gruppe styret velges på årsmøtet. Gruppen foreslår kandidater til gruppestyret til valgkomiteen. Eventuelt kan årsmøtet gi hovedstyret fullmakt til å oppnevne gruppestyrer etter forslag på kandidater fra gruppen. b) Gruppen avholder et årlig møte før årsmøtet i idrettslaget. Hovedstyret fastsetter en siste frist for avholdelse av det årlige møtet. Møtet innkalles av gruppestyret med minst én ukes frist. c) Det årlige møtet skal: 20 i. Behandle regnskap. ii. Behandle gruppens årsberetning. iii. Fastsette budsjett. iv. Fastsette eventuell årlig treningsavgift, jf.§ 15 nr. 7. v. Fremme innspill til årsplan for gruppens aktiviteter til hovedstyret. d) Gruppestyret konstituerer seg selv, med mindre annet er besluttet av årsmøtet. e) Grupper kan ikke inngå avtaler eller representere idrettslaget utad uten hovedstyrets godkjenning, jf. § 18.




§ 21 Lovendring(1) Lovendring kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært årsmøte i

idrettslaget etter å ha vært oppført på saklisten, og krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer.

(2) Lovendringer som følge av endringer i NIFs lov, trer i kraft straks. Lovendringer vedtatt av idrettslaget selv trer ikke i kraft før de er godkjent av idrettskretsen. Godkjenningen er begrenset til de bestemmelser som NIFs lov omfatter.

(3) I forbindelse med godkjenningen kan idrettskretsen pålegge nødvendig endring for å unngå motstrid med NIFs regelverk.

(4) Endringer i §§ 21 og 22 kan ikke vedtas av idrettslaget selv med mindre endringene følger av NIFs regelverk eller lovnorm.

20 Dette er minimumsoppgaver for det årlige møtet, som også kan behandle andre saker, f.eks. å foreslå kandidater til gruppestyret til valgkomiteen, jf. (3) bokstav a).


119

§ 22 Oppløsning. Sammenslutning. Annet opphør(1) Forslag om oppløsning av idrettslaget må først behandles på ordinært

årsmøte. Blir oppløsning vedtatt med minst 2/3 flertall, innkalles ekstra- ordinært årsmøte tre måneder senere. For at oppløsning skal skje må vedtaket her gjentas med 2/3 flertall.

(2) Sammenslutning med andre idrettslag anses ikke som oppløsning av laget. Vedtak om sammenslutning og nødvendige lovendringer i tilknytning til dette treffes i samsvar med bestemmelsene om lovendring, jf. § 21.

(3) Ved oppløsning eller annet opphør av idrettslaget tilfaller lagets overskytende midler etter avvikling et formål godkjent av idrettskretsen. Underretning om at idrettslaget skal oppløses, skal sendes til idrettskretsen 14 dager før idrettslaget holder sitt ordinære årsmøte for behandling av saken.

Lovnorm for idrettslagsallianser

120

LOVNORM FOR IDRETTSLAGSALLIANSERVedtatt av Idrettsstyret 22. oktober 2015.

Veiledning til lovnorm for idrettslagsallianser

En idrettslagsallianse består av et allianseidrettslag og ett eller flere idrettslag.

Både allianseidrettslaget og idrettslagene som inngår i alliansen skal benytte lovnorm for idrettslag (se denne). Idrettslagene må imidlertid innarbeide et eget tillegg til lovnormen for idrettslag, som regulerer idrettslagsallianse spesielt. Det er utarbeidet to ulike tillegg. Det ene er for allianseidrettslaget (A) og det andre er for øvrige idrettslag som inngår i idrettslagsalliansen (B).

A. Tillegg til lov for allianseidrettslag

Allianseidrettslaget skal benytte lovnorm for idrettslag (se denne). I tillegg skal laget: 1) innta en ny bestemmelse i loven (§ 2B), og 2) erstatte § 7 i lovnorm for idrettslag med en ny bestemmelse som angitt nedenfor (§ 7).

§ 2 B Idrettslagsallianse (1) [Navn] allianseidrettslag inngår i en idrettslagsallianse med følgende idrettslag:

[Navn]. Allianseidrettslagets formål er å drive idrett1 organisert i NIF.

(2) Idrettslagene i idrettslagsallianse plikter å benytte samme navn og logo som allianseidrettslaget, i tillegg til angivelse av idrettsgren, og er i den forbindelse bundet av allianseidrettslagets lov og vedtak. Medlemmer i idrettslagene i idrettslagsalliansen plikter å inneha medlemskap også i allianseidrettslaget.2

(3) Opprettelse av nye idrettslag i alliansen krever samtykke fra Idrettsstyret.3

(4) Oppløsning av en idrettslagsallianse med påfølgende sammenslutning av allianseidrettslaget og idrettslag(ene) til et ordinært idrettslag, krever vedtak med 2/3 flertall på berørte årsmøter. Sammenslutning av allianseidrettslaget med ett eller flere idrettslag uten oppløsning av idrettslagsalliansen krever vedtak med 2/3 flertall på berørte årsmøter. Idrettslag i en idrettslagsallianse har ikke adgang til å tre ut av idrettslagsalliansen.

1 Tidligere kunne allianseidrettslag ha som formål å organisere idrettslag. Denne bestemmelsen ble endret i 2011. Bestemmelsen om at allianseidrettslaget plikter å drive idrett gjelder kun for allianseidrettslag som er etablert etter 08.05.11

2 Årsmøtet i allianseidrettslaget kan vedta at disse medlemmene ikke skal betale kontingent til allianseidrettslaget.

3 Myndighet er delegert iht. NIFs delegasjonsreglement.


121

§ 7 Valgbarhet og representasjonsrett for arbeidstaker og oppdragstaker(1) En arbeidstaker i idrettslaget er ikke valgbar til styre, råd, utvalg/komité mv. i

idrettslaget eller overordnede organisasjonsledd. En arbeidstaker i et idrettslag i en idrettslagsallianse er ikke valgbar til verv i øvrige idrettslag i samme idrettslagsallianse. Tillitsvalgt som får relevant ansettelse, plikter å fratre tillitsvervet ved tiltredelse av stillingen, og kan ikke gjeninntre før ansettelses-forholdet er opphørt.






B. Tillegg til lov for idrettslag i idrettslagsallianse Idrettslag i en idrettslagsallianse skal benytte lovnorm for idrettslag (se denne). I tillegg skal laget: 1) innta en ny bestemmelse i loven (§ 2B), og 2) erstatte § 7 i lovnorm for idrettslag med en ny bestemmelse som angitt nedenfor (§ 7).

§ 2 B Idrettslagsallianse(1) Idrettslaget inngår i en idrettslagsallianse med [navn] allianseidrettslag.

Lagets formål er å drive idrett organisert i NIF.

(2) Idrettslaget kan ikke drive mer enn én særidrett.

(3) Idrettslaget plikter å benytte samme navn og logo som allianseidrettslaget, i tillegg til angivelse av idrettsgren, og er i den forbindelse bundet av allianse-idrettslagets lov og vedtak. Medlemmer i idrettslaget blir automatisk medlem av allianseidrettslaget ved innmelding i idrettslaget og plikter å opprettholde medlemskap i allianseidrettslaget.4

4 Årsmøtet i allianseidrettslaget kan vedta at disse medlemmene ikke skal betale kontingent til allianseidrettslaget.


122

(4) Idrettslaget har ikke adgang til å tre ut av idrettslagsalliansen, eller vedta sammenslutning med idrettslag utenfor idrettslagsalliansen.

(5) Oppløsning av en idrettslagsallianse med påfølgende sammenslutning av allianseidrettslaget og idrettslag(ene) til et ordinært idrettslag, krever vedtak med 2/3 flertall på berørte årsmøter. Sammenslutning av allianseidrettslaget med ett eller flere idrettslag uten oppløsning av idrettslagsalliansen krever vedtak med 2/3 flertall på berørte årsmøter.

§ 7 Valgbarhet og representasjonsrett for arbeidstaker og oppdragstaker(1) En arbeidstaker i idrettslaget er ikke valgbar til styre, råd, utvalg/komité mv.

i idrettslaget eller overordnede organisasjonsledd. En arbeidstaker i et idrettslag i en idrettslagsallianse er ikke valgbar til verv i øvrige idrettslag i samme idrettslagsallianse. Tillitsvalgt som får relevant ansettelse, plikter å fratre tillitsvervet ved tiltredelse av stillingen, og kan ikke gjeninntre før ansettelsesforholdet er opphørt.






Idrettens barnerettigheter og bestemmelser om barneidrett

124

IDRETTENS BARNERETTIGHETER OG BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT Vedtatt av Idrettstinget 2007. Revidert av Idrettstinget 2015.

Idrettens barnerettigheter med utviklingsplan Barneidrett er idrettsaktivitet for barn til og med det året de fyller 12 år. Idrettens barnerettigheter gjelder for alle barn, uten forskjellsbehandling og uten hensyn til barnet og dets foreldres kjønn, etniske bakgrunn, livssyn, seksuelle orientering, vekt/fysiske utvikling og funksjonshemning.

1. Trygghet Barn har rett til å delta i et trygt treningsmiljø, fritt for utilbørlig press eller utnyttelse. Skader skal forebygges. Barn under 6 år skal ha med seg en voksen på aktivitetene.

2. Vennskap og trivsel Barn har rett til å delta i trenings- og konkurranseaktiviteter der det er lagt til rette for

at de skal utvikle vennskap og solidaritet. Trivsel gir grobunn for læring og læring gir grobunn for trivsel.

3. På barnas premisser Barn har rett til å delta i trenings- og konkurranseaktiviteter som er tilpasset deres

alder, fysisk utvikling og modningsnivå.

4. Mestring Barn har rett til å oppleve mestring og lære mange ulike ferdigheter. De skal også ha muligheter for variasjon, øving og samspill med andre.

5. Påvirkning Barn har rett til å si sin mening og bli hørt. De skal ha muligheten til å være med på planlegging og gjennomføring av egen idrettsaktivitet sammen med trenere og foresatte.

6. Frihet til å velge Barn har rett til å velge hvilken idrett eller hvor mange idretter de vil delta i, og bestemmer selv hvor mye de vil trene.

7. Konkurranser for alle Barn har rett til å velge om de vil delta i konkurranser eller ikke, og ha like muligheter til

å delta. Barn som melder overgang fra en klubb innen samme idrett skal ha full rett til å delta i konkurranser for en ny klubb straks overgangen er registrert.

Utviklingsplan Alle som driver barneidrett bør følge en felles utviklingsplan for å sikre barna størst mulig variasjon og muligheter for stor bevegelseserfaring. Innholdet i de enkelte særforbunds utdanningsplaner og trenernes praksis bør følge denne planen:

Opp til 6 års alder Lek og varierte aktiviteter som skal stimulere barnas utvikling og de grunnleggende bevegelsene.

Idrettens barnerettigheter og bestemmelser om barneidrett

125

7-10 år Gode muligheter til å utforske og øve på ulike fysiske aktiviteter eller idrettsøvelser

med forskjellige bevegelsesmønstre, slik at de får bred bevegelseserfaring. Dette gir et godt grunnlag for senere bevegelseslæring. Dette kan gjøres innenfor en eller flere idretter, men hver idrett har ansvaret for å gjøre tilbudet sitt variert og tilpasset barnas utviklingsnivå.

10-12 år Varierte aktiviteter og høyt aktivitetsnivå som sikrer gode basisferdigheter. Fordypning i en eller noen få idretter kan sikre et godt teknikkgrunnlag for senere utvikling innen idrettsgrenen.

Bestemmelser om barneidrett1. Med barneidrett menes idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år.

2. For konkurranser i barneidretten gjelder følgende: a) Barn kan delta i lokale konkurranser og idrettsarrangement fra det året de fyller 6 år og først og fremst i egen klubb. b) Barn kan delta i regionale konkurranser og idrettsarrangementer fra det året de fyller 9 år. c) Barn kan fra det året de fyller 11 år delta i åpne konkurranser og idrettsarrangement i Norge, Norden og Barentsregionen. d) Barn fra nordiske land og Barentsregionen kan fra det året de fyller 11 år delta på konkurranser og i idrettsarrangementer i Norge. e) Det kan benyttes resultatlister, tabeller og rangeringer i konkurranser for barn fra det året de fyller 11 år, dersom dette er formålstjenlig. f) Barn til og med det året de fyller 12 år kan ikke delta i mesterskap som NM, EM, VM og tilsvarende. g) Alle barn skal få premie i et idrettsarrangement dersom premiering skjer.

3. Idrettslag som organiserer barneidrett skal oppnevne en person (tillitsvalgt eller ansatt) som er ansvarlig for barneidretten.

4. Et særforbund kan gi egne regler som utdyper bestemmelsen innenfor rammen av sin idretts egenart, herunder definere lokale og regionale konkurranser i 2 a) og b) og i særlige tilfeller gjøre unntak fra 2 c) og d). Reglene skal godkjennes av Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt.1

5. Særforbund plikter å innta sanksjonsbestemmelser for brudd på barneidrettsbestemmelsene i eget kamp- og konkurransereglement, herunder hjemmel til å ilegge bøter til idrettslag og til å frata utøvere retten til å delta i konkurranser. Sanksjonene skal være i samsvar med NIFs lov § 11-2. Ved gjentatte eller alvorlige brudd på bestemmelsene, skal saken anmeldes til NIFs domsutvalg.

1 Myndighet er delegert iht. NIFs delegasjonsreglement.

NIFs regnskaps- og revisjonsbestemmelser

126

NIFs REGNSKAPS- OG REVISJONSBESTEMMELSER

1 VIRKEOMRÅDE

§ 1 Virkeområde (1) Særkretser, idrettsråd, idrettslag og bedriftsidrettslag som har en årlig

omsetning på mindre enn fem millioner kroner (små organisasjonsledd) er regnskaps- og revisjonspliktige etter disse bestemmelsene. Med årlig omsetning menes organisasjonsleddets brutto samlede inntekter.

(2) Små organisasjonsledd skal likevel følge regnskapsloven dersom organisasjonsleddet i året har hatt eiendeler med verdi over 20 millioner kroner, eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk, eller selv har besluttet å følge regnskapsloven.

(3) Små organisasjonsledd som følger regnskapsloven plikter å følge revisorloven og å engasjere registrert eller statsautorisert revisor, samt velge kontrollkomité, jf. NIFs lov § 2-12.

(4) Disse bestemmelsene begrenser ikke organisasjonsleddenes plikt til å følge alminnelig lovgivning.

2 BOKFØRING, REGNSKAP OG BUDSJETT

§ 2-1 Regnskapsår og budsjett (1) Regnskapsåret skal følge kalenderåret.1

(2) Organisasjonsleddet skal utarbeide budsjett for hvert regnskapsår. Budsjettet skal være realistisk og resultatet skal ikke vise underskudd med mindre det dekkes av positiv egenkapital.

§ 2-2 Styrets ansvar Styret skal sørge for at organisasjonsleddets midler brukes og forvaltes på en forsiktig måte i samsvar med de vedtak som er fattet på årsmøtet/tinget eller i overordnet organisasjonsledd, og sørge for at organisasjonsleddet har en tilfredsstillende organisering av regnskaps- og budsjettfunksjonen samt en forsvarlig økonomistyring.

§ 2-3 Regnskapsprinsipper (1) Regnskapet skal utarbeides i tråd med følgende:

a) Inntekter skal resultatføres når de er opptjent. b) Kostnader skal resultatføres når de er påløpt.

(2) Regnskapet skal være spesifisert i henhold til Norsk Standard kontoplan.

1 Idrettsstyret, eller den Idrettsstyret gir fullmakt kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon til å benytte avvikende regnskapsår, jf. NIFs lov § 2-11 (1).


127

(3) Regnskapet skal være ajourført innen fristene for pliktig regnskaps- rapportering. Opplysninger skal bokføres og spesifiseres så ofte som opplysningenes karakter og organisasjonsleddets art og omfang tilsier.

(4) Alle transaksjoner i regnskapet skal dokumenteres på en måte som viser deres berettigelse.

(5) Regnskapet med alle bilag, bokførte opplysninger og underdokumentasjon skal oppbevares på en trygg måte i minimum fem år etter regnskapsårets slutt.

§ 2-4 Disposisjonsrett Bankkonto skal tegnes i organisasjonsleddets navn og skal disponeres av to personer i fellesskap. Underslagsforsikring skal være tegnet for dem som disponerer.

§ 2-5 Regnskapsprogram Organisasjonsledd med flere enn 600 bilag i løpet av regnskapsåret skal benytte elektronisk regnskapsprogram. Øvrige organisasjonsledd kan benytte låsbare regneark som regnskapsprogram.

§ 2-6 Årsregnskap med noter (1) Årsregnskapet skal bestå av resultatregnskap, balanse og noter. Resultat-

regnskapet skal inneholde sammenligningstall fra fjoråret, og bør inneholde sammenligningstall fra budsjett.

(2) Årsregnskapet skal omfatte hele virksomheten til organisasjonsleddet og skal på en oversiktlig måte gi et rettvisende bilde av organisasjonsleddets aktivitet (aktivitetsregnskap). Dersom organisasjonsleddet er inndelt i flere grupper/avdelinger, skal de enkelte grupper/avdelingers aktiviteter også vises i årsregnskapet.

(3) Årsregnskapet og årsberetning skal avgis innen seks måneder etter utløpet av regnskapsåret, og skal behandles og vedtas på årsmøte/ting.2 Årsmøtet/tinget avgjør hvordan overskudd skal anvendes eller hvordan underskudd skal dekkes.

(4) Årsregnskapet og årsberetningen skal underskrives av samtlige styremedlemmer. For organisasjonsledd som har daglig leder, skal også daglig leder underskrive.

(5) Noter til årsregnskapet skal minimum omtale følgende: a) Generelle opplysninger Det skal gis opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges stilling og resultat som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig.

b) Spesifikasjon av inntekter Hvis inntektene ikke er spesifisert i resultatregnskapet, skal inntektene spesifiseres i egen note med minimum følgende oppdeling: tilskudd, sponsorinntekter, kontingenter og andre inntekter.

2 Idrettsstyret har vedtatt at idrettslag skal avholde årsmøte innen utgangen av mars, jf. NIFs lov § 2-11 (8) siste setning.


128

c) Spesifikasjon av kostnader Hvis kostnader ikke er spesifisert i resultatregnskapet, skal kostnadene spesifiseres i egen note. Det skal opplyses om totale lønnskostnader dersom dette ikke fremkommer i resultatregnskapet.

d) Ytelser til daglig leder og styret.

e) Antall medlemmer ved årsslutt.

f) Eventuelle anlegg Anleggets historiske anskaffelseskost, totale avskrivninger, årets avskrivninger og forsikringsbeløp.

3 REVISJON

§ 3-1 Revisors oppgave (1) Revisjonen skal utføres av to revisorer valgt på årsmøte/ting. Valgte revisorer

skal vurdere om årsregnskapet er utarbeidet og fastsatt i samsvar med ovennevnte bestemmelsene, og om styret har oppfylt sine forpliktelser etter § 2-2.

(2) Revisjon av regnskapet skal foretas minimum en gang i året i forbindelse med avleggelse av årsregnskapet.

(3) Valgte revisorer skal hvert år uten unødig opphold etter at årsregnskapet er avgitt av organisasjonsleddets styre, dog senest seks måneder etter regnskapsårets slutt3, legge frem sin revisjonsuttalelse. Revisjonsuttalelse skal avgis også der årsregnskapet er ufullstendig. Revisjonsuttalelsen skal dateres og underskrives av valgte revisorer. Revisjonsuttalelsen skal være avgitt i tråd med NIFs standard revisjonsuttalelse for organisasjonsledd som følger NIFs regnskaps- og revisjonsbestemmelser.

(4) Valgte revisorer skal fortløpende vurdere om det er forhold som kan påvirke egen habilitet og valgbarhet, jf. NIFs lov §§ 2-5, 2-6, 2-7 og 2-8.

(5) Organisasjonsleddets ansatte og tillitsvalgte skal gi de valgte revisorer adgang til å foreta de undersøkelser de valgte revisorene finner nødvendig, og skal sørge for at de valgte revisorene får de opplysninger, og den bistand, som kreves for utførelsen av oppdraget.

§ 3-2 Gjennomføring av revisjon (1) Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger

informasjon i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i, og presentasjonen av, årsregnskapet.

(2) Valgte revisorer skal innhente tilstrekkelig sikkerhet for at regnskapet ikke inneholder feil vedrørende utgående balanse, og transaksjoner og hendelser i den perioden som revideres.

3 Jf. fotnote 2.

Forskrift om navn på idrettslag

130

FORSKRIFT OM NAVN PÅ IDRETTSLAGVedtatt av Idrettsstyret 4. desember 2003.

1. Navnet: 1.1 Skal gi en troverdig og lettforståelig ramme omkring laget. Navnet skal

være kort, enkelt og meningsfylt.

1.2 Skal vise at det er et idrettslag ved å bruke f.eks. lag/klubb/forening i navnet.

1.3 Skal helst referere til sted/område/kommune.

1.4 Skal være norsk eller samisk, kan også være hentet fra mytologien. Dersom samisk navn benyttes, må idretten i idrettslagsnavnet være på norsk (for eksempel Duoddara Fotballklubb).

1.5 Kan unntaksvis være utenlandsk i idretter hvor utenlandsk terminologi er vanlig.

2. Navn som ikke er tillatt: 2.1 Navn som allerede er i bruk av lag tilsluttet NIF.

2.2 Navn på avdøde eller nålevende personer.

2.3 Fylkes- eller landsdelsnavn.

2.4 Sjikanerende, diskriminerende og blasfemiske navn.

2.5 Utenlandske navn når navnet ikke har noen direkte tilknytning til idretten(e) som laget skal drive, eller til nasjonalitet eller etnisk bakgrunn til lagets medlemmer.

2.6 Navn på næringsdrivende juridisk person.

3. Godkjenning av navn: 3.1 Godkjenning av navn foretas av vedkommende idrettskretsstyre eller den

idrettskretsstyret gir fullmakt.

3.2 Vedtak om navnegodkjenning kan påklages til NIF av laget selv eller av andre lag som mener at bestemmelsene i disse forskrifter er overtrådt.

3.3 Klagen skal fremmes til idrettskretsen, som videresender den til NIF sammen med eventuell uttalelse.


131

KOMMENTARER:

Generelle kommentarer:Hensikten med å ha detaljerte retningslinjer for idrettslagsnavn er å sikre en mest mulig ensartet praksis ved godkjenning av navn.

I saksbehandlingen skal det så langt det er mulig tas hensyn til medlemmenes ønske, men en må også vektlegge at laget skal være seriøst og fungere i forhold til allmennheten. På grunn av ønske om alfabetisk sortering av idrettslagene skal egennavnet alltid komme først (f.eks. Molde FK og ikke FK Molde).

Kommentar til de enkelte bestemmelser:Til pkt. 1.1: Det er viktig at idrettskretsene informerer om at et idrettslagsnavn ikke bare er et internt anliggende. Navnet skal fungere i egen organisasjonen, i forhold til det offentlige, omtale i presse/media, samt være troverdig overfor allmennheten. Til pkt. 1.2 og 1.3: Det ideelle er å kombinere geografisk navn med definisjon av hvilken type idrettslag det er snakk om. Til pkt. 1.4: Det innskjerpes at det offisielle navnet i sin helhet skal være norsk. Enkelte lag har et sterkt ønske om å få tilføye et utenlandsk navn med litt «sus» over, f.eks. «Pirates». Dette kan aksepteres som et «terminlistenavn», uten at dette godkjennes som offisielt navn. Til pkt. 1.5: Utenlandske navn i idretter hvor utenlandsk terminologi er vanlig kan godkjennes når dette skal beskrive hvilken idrett/idrettsgren det er snakk om. Her kan det være nødvendig å kommunisere med det aktuelle særforbund, for å få bekreftet korrekt beskrivelse av aktiviteten. Til pkt. 2.1: Bestemmelsen begrunnes i ønsket om å unngå forvekslinger, men er ikke til hinder for at samme stedsnavn kan benyttes av flere idrettslag. Dette når stedsnavnet etterfølges av en beskrivelse av aktiviteten som klart avviker med eksisterende lag.

Bestemmelsen er heller ikke til hinder for at flere lag kan benytte navn som har samme stamme eller utgangspunkt, når bare navnet til lagene har forskjellig form eller grammatisk bøyning (f.eks. er Sprint IL og Sprinten IL begge tillatt). Til pkt. 2.2: Bestemmelsen begrunnes i et ønske om ikke å støte slektninger og pårørende eller minnet til avdøde eller nålevende personer.


132

Til pkt. 2.3: Organisatorisk er fylkesnavn forbeholdt idrettskretsene og særkretsene, og bestemmelsen er ment å være absolutt. Det samme gjelder bruk av landsdels-navn som vil kunne skape uklarhet i forhold til tilknytning til idrettskrets og særkrets(er). Et idrettslag som har eksistert i lang tid utenfor vår organisasjon, og som søker medlemskap på grunn av at en ny idrett er tatt opp i NIF, må behandles spesielt i forhold til bestemmelsen. Til pkt. 2.4: Bestemmelsen begrunnes med hensynet til idrettens anseelse og skal hindre at det blir brukt navn som kan oppfattes som støtende, rasistiske og odiøse.

For å unngå at en i for stor grad innbyr til bruk av skjønn, skal idrettskretsene her være restriktiv i sin behandling og godkjenning. Et avslag om navnegodkjenning i forhold til dette pkt. kan ankes, og da vil en i alle fall få en enhetlig praksis. Til pkt. 2.5: Bestemmelsen begrunnes med at NIF er en norsk organisasjon, og da bør fortrinnsvis norske stedsnavn brukes. Unntak fra dette forbudet er norske og utenlandske mytologiske navn. Til pkt. 2.6: Firmanavn kan ikke under noen omstendigheter godkjennes som idrettslags-navn. Til hovedpunkt 3 - Godkjenning av navn: Saksgangen er beskrevet i detalj. Det som er viktig er at de som får avslag på navnesøknaden får beskjed om at det er anledning til å anke avgjørelsen.

Forskrift om meldeplikt og annen utøverinformasjon

134

FORSKRIFT OM MELDEPLIKT OG ANNEN UTØVERINFORMASJON Vedtatt av Idrettsstyret med hjemmel i NIFs lov § 12-1 (8), med endringer sist vedtatt av Idrettsstyret 10. mai 2016.

§ 1 HjemmelDenne forskriften er gitt med hjemmel i NIFs lov § 12-1 (8) og er i samsvar med World Anti-Doping Code (WADC) og World Anti-Doping Agencys (WADA) «International Standard for Testing and Investigations». Nevnte regelverk skal anses som en del av forskriften og skal gjelde alle forhold som ikke er direkte regulert i forskriften. Ved motstrid eller tolkningstvil skal nevnte regelverk ha forrang.

§ 2 DefinisjonerADAMS: WADAs nettbaserte informasjons- og dokument- håndteringssystem.

Garantitid: En periode på en time mellom kl. 05.00 og 23.00 hvert døgn der utøver med meldeplikt er tilgjengelig for uanmeldt dopingkontroll.

Meldeplikt: Plikt til å gi utøverinformasjon etter denne forskrift.

Meldepliktutøver: Utøver som står på meldepliktutøverlisten fastsatt av Antidoping Norge.

Toppidrettsutøver: Utøver som står på toppidrettsutøverlisten fastsatt av Antidoping Norge.

Utøver: Enhver som plikter å underkaste seg dopingkontroll i medhold av NIFs lov § 12-1 (1).

Utøverinformasjon: Informasjon som er nødvendig for å lokalisere utøvere ved uanmeldt dopingkontroll.

§ 3 MeldepliktutøverlistenAntidoping Norge beslutter hvem som skal anses som meldepliktutøvere og som føyes til meldepliktutøverlisten. Utøvere vil bli skriftlig informert av Antidoping Norge når de er utpekt som meldepliktutøvere, og når de ikke lenger anses som meldepliktutøvere og er fjernet fra meldepliktutøverlisten.

§ 4 ToppidrettsutøverlistenListen angir grupper av utøvere innen hvert særforbund og fastsettes av Antidoping Norge etter råd fra særforbundene.


135

§ 5 Plikter for særforbund(1) Særforbund plikter å bistå Antidoping Norge i innhenting av utøver-

informasjon for toppidrettsutøvere, samt å informere Antidoping Norge fortløpende om følgende forhold: a) hvilke utøvere som inngår i gruppen av toppidrettsutøvere i særforbundet, b) utøverinformasjon om samtlige fastsatte konkurranser, treninger, samlinger og fellesaktiviteter i regi av det aktuelle særforbundet som involverer toppidrettsutøvere.

(2) I tillegg plikter særforbund på forespørsel fra Antidoping Norge å gi utøverinformasjon, herunder informasjon om samtlige fastsatte konkurranser, treninger, samlinger, fellesaktiviteter i regi av særforbundet som involverer toppidrettsutøvere.

(3) Informasjonen skal oversendes Antidoping Norge elektronisk, i papirform eller, etter avtale med Antidoping Norge, gjøres tilgjengelig på annen måte.

§ 6 Plikter for idrettslag(1) Idrettslag plikter på forespørsel fra Antidoping Norge å gi utøverinformasjon,

herunder informasjon om samtlige fastsatte konkurranser, treninger, samlinger, fellesaktiviteter i regi av idrettslaget som involverer toppidrettsutøvere.

(2) Utøverinformasjonen skal oversendes Antidoping Norge elektronisk, i papir-form eller gjøres tilgjengelig på idrettslagets nettsider, eventuelt på annen måte etter avtale med Antidoping Norge.

§ 7 Plikter for toppidrettsutøverToppidrettsutøvere plikter å gi utøverinformasjon på forespørsel fra Antidoping Norge.

§ 8 Plikter for meldepliktutøver(1) Meldepliktutøver plikter å oppgi følgende utøverinformasjon kvartalsvis for

det påfølgende kvartal før henholdsvis 1. januar, 1. april, 1. juli, 1. oktober: a) fullt navn, telefonnummer, e-postadresse, bopelsadresse og postadresse, b) funksjonshemming som kan ha betydning for prøvetaking, c) samtlige idrettsgrener som utøver deltar i, d) overnattingsadresse for hver dag, e) planlagte konkurranser, inkludert tidspunkt, sted og adresse for konkurransen, f) faste treningstider og faste treningsadresser, g) adresse med detaljert informasjon om tilgang slik at utøver kan nås for dopingkontroll uten forhåndsvarsling i garantitiden, h) garantitid.

(2) Utøverinformasjonen skal være oppdatert og tilstrekkelig detaljert slik at utøver kan nås for dopingkontroll uten forhåndsvarsel. Oppgitt postadresse skal være til en adresse der utøver kan motta post fra Antidoping Norge. Post anses mottatt fem arbeidsdager etter at brev er sendt. Utøver skal på forespørsel fra Antidoping Norge oppgi annen utøverinformasjon.


136

(3) Utøverinformasjonen skal oppgis i ADAMS, med mindre annet er avtalt med Antidoping Norge.

(4) Meldepliktutøver er ansvarlig for at egen utøverinformasjon er tilstrekkelig, korrekt og gitt til rett tid, også der informasjonen er oppgitt av utøvers oppnevnte representant.

(5) Meldepliktutøver er ansvarlig for å oppdatere all oppgitt informasjon fortløpende, slik at denne til enhver tid er korrekt. Oppdatering av informasjon relatert til garantitid skal skje før oppgitt garantitid begynner.

(6) Oppgitt utøverinformasjon kan deles med og benyttes av andre organisasjoner som har myndighet til å gjennomføre dopingkontroll av utøver.

§ 9 Reaksjoner overfor meldepliktutøver ved brudd på forskriften(1) Følgende forhold anses som brudd på forskriften:

a) Meldepliktutøver gir ikke utøverinformasjon til rett tid, b) meldepliktutøver gir ikke tilstrekkelig, korrekt og/eller oppdatert utøverinformasjon, c) meldepliktutøver gjør seg ikke tilgjengelig i garantitiden.

(2) For å ilegge advarsel for brudd på forskriften etter bokstav a)-c) må det foreligge uaktsomhet eller forsett.

(3) Dersom utøver i løpet av en 12-månedersperiode mottar 3 skriftlige advarsler for brudd på forskriften, anses dette som et brudd på NIFs lov § 12-3 (1) d). 12-månedersperioden beregnes ut fra når forskriftsbruddene faktisk finner sted. Et opphold i rapporteringsplikten som meldepliktutøver er uten betydning for beregningen.

(4) Advarsel vedtas av Meldepliktkomiteen, og vedtak om advarsel kan påklages til en klagenemnd. Begge organer er uavhengige, og oppnevnes av styret i Antidoping Norge.

(5) Advarsler tildelt utøver av internasjonal idrettsorganisasjon i medhold av WADAs «International Standard for Testing and Investigations», inngår i beregningen av antall advarsler.

§ 10 Reaksjoner overfor organisasjonsledd ved brudd på forskriftenVed brudd på forskriften kan Idrettsstyret sanksjonere organisasjonsledd iht. NIFs lov § 12-8 (11).

§ 11 Regler for gjennomføringAntidoping Norge kan gi nærmere regler om praktiseringen av denne forskriften, jf. NIFs lov § 12-2.

Forskrift om idrettens medlems- og organisasjonsregister

138

FORSKRIFT OM IDRETTENS MEDLEMS- OG ORGANISASJONSREGISTERVedtatt av Idrettsstyret med hjemmel i NIFs lov §§ 10-5 og 10-2 (3), med endringer sist vedtatt av Idrettsstyret 26. januar 2016.

§ 1 Krav til føring av elektronisk medlems- og organisasjonsregister(1) Idrettslaget skal føre elektronisk medlemsliste og oppdatere opplysninger

om idrettslagets medlemmer, tillitsvalgte og ansatte i idrettens medlems- og organisasjonsregister.

(2) Opplysningene skal føres i et datasystem som er godkjent av Norges idretts-forbund.

§ 2 Registrering og oppdatering(1) Idrettslaget plikter å sørge for at følgende medlemsopplysninger er registrert

og oppdatert: a) Navn b) Fødselsdato c) Kjønn d) Adresse e) Telefonnummer f) E-postadresse g) Dato for betaling av medlemskontingent og trenings-/aktivitetsavgift h) Dato for innmelding og avslutning av medlemskap i) Medlemmets tilknytning til idretter j) Andre relevante opplysninger

(2) Idrettslaget plikter å sørge for at alle idrettslagets tillitsverv og ledende stillinger er registrert.

§ 3 Rapportering til NIFFormell rapportering til NIF skjer årlig innen 30.04. Mangelfull registrering og oppdatering, samt oversittelse av rapporteringsfristen, kan anses som et brudd på idrettslagets plikt etter NIFs lov § 10-2 (3) til å innrapportere organisasjonsdata.

§ 4 FullmaktIdrettsstyrets presidentskap kan gi utfyllende regler til forskriften.

139

NOTATER

Forskrift om idrettens medlems- og organisasjonsregister

140

NOTATER

lovhefte - idrettsforbundet.no...nif. § 1–2 formål (1) nif skal arbeide for at alle mennesker...

Documents