løypeplan for turstier og turveier i sirdal ny

PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER

SIRDAL KOMMUNE 13.11.2012

1

Innholdsfortegnelse1. BAKGRUNN FOR PLANEN 3

2. RAMMER FOR PLANEN 4

2.1. Visjon 4

2.2. Hovedmål 4

2.3. Delmål 4

3. PLANSTATUS 5

3.1. Virkninger av planen 5

4. RETNINGSLINJER 6

4.1. Allemannsretten 6

4.2. Naturvennlig tilrettelegging 6

4.3. Kulturminner 6

4.4. Muntlige avtaler med grunneier 6

4.5. Skriftlige avtaler med grunneier og adgang for tilrettelegging 7

4.6. Grunneiersamarbeid 7

5. TRASSEVALG 8

5.1. Nærhet til befolkningskonsentrasjoner 8

5.2. Estetikk 8

5.3. Løypestruktur 8

5.4. Kulturminner 9

5.5. Gamle ferdselsårer 9

5.6. Spesielle interesser 9

5.7. Vanskelighetsgrad 9

5.8. Flerfunksjon/allsidig bruk 9

5.9. Grad av opparbeidelse 9

5.10. Grunneiers ønsker 10

6. INFORMASJON, SKILTING OG MERKING 11

6.1. Informasjon 11

6.2. Skilting, gradering og merking 11

7. LØYPEKATEGORIER 12

7.1. Hovedkategorier turløyper 12

7.1.1. Turveier 12

7.1.2. Turstier 13


2

7.1.3. Turløyper (ski) 13

7.1.4. Andre prosjekter 14

8. METODE 15

9. PRIORITERT HANDLINGSPLAN 16

9.1. Rangering turveiprosjekter prioritetsgruppe en og to 16

9.2. Rangering turstiprosjekter prioritetsgruppe en og to 17

10. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 18

11. VEDLIKEHOLDSPLAN 19

12. FINANSIERING/TILSKUDDSORDNINGER 20

12.1. Sirdal kommunes økonomiplan 20

12.2. Løypefond (utbyggingsavtaler) 20

12.3. Infrastrukturfondet 20

12.4. Gjensidigestiftelsen 20

12.5. Spillemidler 20

12.6. Tilskudd for friluftslivstiltak 20

12.7. SMIL-midler, til private tiltakshavere 20

13. KILDER 21

14. VEDLEGG 22

Vedlegg 1: Avtale om skiløyper og turstier 22

Vedlegg 2: Avtale om leie av grunn til skiløype og turvei 27

Vedlegg 3: Merkeinstruks 30

Vedlegg 4: Vurdering av tiltak 34

Vedlegg 5: Kart 35


3

1. BAKGRUNN FOR PLANEN

I forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel i 2001 ble det tydeliggjort for kommune og

utbyggere at infrastruktur- og fellestiltak i for liten grad var innarbeidet i kommuneplanen i forhold til

den tunge utbyggingen som ble igangsatt. Et fellestiltak som ble nevnt var et sammenhengende

tursti- og løypesystem.

I kommunestyresak 11/41 ble det vedtatt at det i forbindelse med prosjekt for turstier og turveier

nedsettes en administrativ arbeidsgruppe. Gruppen kan ved forespørsel bli supplert med daglig leder

for Sirdalsferie AS og lokale idrettslag/foreninger. Gruppa fikk i mandat å utarbeide en plan/oversikt

over aktuelle prosjekt som grunnlag for en politisk sak med tilhørende prioritert handlingsprogram.

Prosjektet med å utarbeide plan for turstier og turveier i Sirdal ble organisert som skissert under:

Prosjekteier: Sirdal kommune

Prosjektansvar/Ressursgruppe: Alf S. Haughom, enhetsleder kultur og fritid, Sirdal kommune

Frank Haughom, enhetsleder teknisk drift, Sirdal kommune

Prosjektleder: Anita Buckley, daglig leder, Sirdalsferie AS

Arbeidsgruppe/referansegrupper: Grendelag, grunneierlag, innbyggere, idrettslag,

næringsdrivende, løypenemd, løypekjørere og hytteeiere.

Sirdal, 13.11.12

________________________ _____________________

Alf Sveinung Haughom Frank Haughom

________________________

Anita Buckley


4

2. RAMMER FOR PLANEN

2.1.Visjon

Sirdal kommune skal legge til rette for ett sti- og turløypenett, til beste for fastboende og tilreisende,

og med dette ha regionens beste tilbud innen friluftsliv1.

2.2.Hovedmål

Formålet med denne planen er å identifisere aktuelle tursti- og turvei prosjekter i Sirdal kommune.

Planen har som mål å øke tilretteleggingen og opparbeidelsesgraden av eksisterende traseer, samt

opparbeide nye. Dette vil skje i nært samarbeid med grunneiere.

En bedre tilrettelegging av turstier og turveier i Sirdal skal øke attraktiviteten for egne innbyggere og

tilreisende turister. Planen skal bidra til bedre folkehelse, bolyst, trivsel og livskvalitet.

Planen skal sikre aktuelle turområder mot omdisponering, for å bevare attraktive turområder for

fremtiden.

Planen skal vektlegge en lik utforming og naturvennlig tilrettelegging, også når det gjelder

informasjon.

2.3.Delmål

Plan for turstier og turveier i Sirdal skal:

-Omfatte tilretteleggingstiltak for friluftsliv og danne grunnlag for prioritering av tiltak.

-Inneholde en vurdering av eksisterende sti – og turveinett, hvilke stier og veier som skal etableres

eller tas ut, samt beskrive standarden på stier og turveier.

-Gi forslag til arbeidsfordeling mellom kommunen og frivillige organisasjoner når det gjelder tiltak

innen oppgradering, drift og vedlikehold.

-Definere ulike kategorier for sti – og turveier, og angi standard for skilting og merking i kommunen.

-Foreslå en standard grunneieravtale.

1 Kommuneplanens samfunnsdel 2006-2018


5

-Foreslå en informasjonsstrategi for markedsføring av turene.

3. PLANSTATUS

3.1. Virkninger av planen

Løypeplan for turstier og turveier i Sirdal er en såkalt temaplan. Den er ikke juridisk

bindende, men skal være retningsgivende for kommunal saksbehandling. Planen skal legges

til grunn i fremtidig arbeid med kommuneplanen, reguleringsplaner og annen

detaljplanlegging.

Med tanke på prioritering av spillemidler til idrettsanlegg og friluftslivsanlegg vil løypeplanens

tiltaksdel inngå i kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet.


6

4. RETNINGSLINJER

Før man legger til rette for friluftsliv finnes det en del retningslinjen man må forholde seg til.

4.1.Allemannsretten

Friluftsloven gir allmenheten rett til ferdsel, høsting, opphold og aktivitet i naturen, uavhengig av

hvem som eier grunnen. Alle har lov å ferdes på eksisterende ferdselsårer og stier til fots, og

kommunen kan utarbeide turkart der eksisterende stier er inntegnet uten at det må foreligge avtale

med grunneier om dette. Likevel bør en alltid søke å holde grunneier informert.

4.2.Naturvennlig tilrettelegging

Når en tilrettelegger for friluftsliv må en avveie mellom det å bevare natur- og kulturlandskapet mot

det å legge til rette for at hele befolkningen skal kunne utøve friluftsliv. Med naturvennlig

tilrettelegging mener vi alle de hensyn og tilpasninger som må gjøres for at tilretteleggingstiltak for

friluftsliv skal bidra til å ivareta opplevelseskvaliteter samtidig som man ikke fører til unødige inngrep

i naturmiljøet og kulturlandskapet. Sirdal kommune bør legge prinsippene for naturvennlig

tilrettelegging og universell utforming som man finner i DN-håndbok 27-2006 samt veileder for

tilrettelegging av turveier, løyper og stier utarbeidet av kultur – og kirkedepartementet i 2008, til

grunn i alle prosjekter som igangsettes. Ved tilrettelegging i vernede områder skal fylkesmannens

miljøvernavdeling kontaktes.

4.3.Kulturminner

I Sirdal finnes det over 300 registrerte kulturminner, som det er viktig å ta hensyn til ved etablering

og oppgradering av stier, turveier og turløyper. De automatisk fredete kulturminnene er det spesielt

viktig å unngå konflikter med. Ved opparbeidelse av stier, turveier og turløyper utover rydding av

vegetasjon, skal kulturminneavdelingen i Vest Agder fylkeskommune kontaktes for å vurdere behov

for kartlegging av evt. kulturminner.

4.4.Muntlige avtaler med grunneier

Ved tilrettelegging og merking av enkle stier er det ofte tilstrekkelig å få muntlige tillatelser av

grunneier. Der man velger å basere seg på muntlige avtaler bør disse dokumenteres ved at det

sendes brev til grunneier med kart over traseen og en oppsummering av de vilkår man er blitt enige

om.


7

4.5.Skriftlige avtaler med grunneier og adgang for tilrettelegging

Tilretteleggingstiltak ut over vanlig bruk, f.eks. opparbeiding av nye stier og turveier, vesentlige

utvidelser eller endring av eksisterende stier/veier, fjerning av vegetasjon og steiner, bygging av

klopper og gjerdeklyvere, merking og skilting krever avtale med grunneier eller rettighet sikret på

annen måte. Avtalene bør være skriftlige for å forhindre fremtidige konflikter. I vedlegg 1 finnes

forslag til skriftlig tursti/skiløype avtale. I vedlegg 2 finnes forslag til skriftlig turvei/skiløype avtale.

Når avtalen tinglyses, har en sikret seg at retten også kan gjøre seg gjeldende overfor nye grunneiere.

I områder hvor stien skal tinglyses og går over mange eiendommer vil dette bli en stor kostnad.

Tillatelse må være innhentet før tilretteleggingsarbeidet settes i gang.

Rettighet for tilrettelegging kan skaffes gjennom:

Frivillige avtaler med eller uten vederlag, tinglyst eller ikke tinglyst.

Rett til å merke turtraseer etter friluftsloven § 35.

Erverv (avtale om kjøp, bruk av offentlig forkjøpsrett, ekspropriasjon).

Dersom en grunneier motsetter seg merking for lovlig ferdsel, er det fullt lovlig å anviser ferdsel over

eiendommen ved f.eks. skilt eller enkelt kart på naboeiendommen.

Kommuneplanens samfunnsdel (2006-2018) har som mål å sikre områder for løypenettet med

forpliktende grunneieravtaler, og regulere hovedløypetraséer ved behov.

4.6.Grunneiersamarbeid

Grunneiersamarbeid er en viktig nøkkel for suksess i arbeidet med turstier og turveier. Alle grender

har derfor blitt innkalt til møter hvor de har fått muligheten til å komme med innspill hvor de ønsker

og ikke ønsker ferdsel. Det er likevel viktig å understreke at forslagene i denne planen ikke formelt er

meldt til eller forhandlet med de aktuelle grunneierne. En bør til enhver tid tilstrebe og få til

muntlige eller skriftlige grunneieravtaler der en ønsker å øke tilretteleggingen for friluftsliv.


8

5. TRASSEVALG

Det finnes i dag et spekter av tilrettelagte stier og turveier i Sirdal, med ulik grad av tilrettelegging.

Både kommunen, Sirdalsferie, frivillige organisasjoner (spesielt DNT), grunneiere og andre har bidratt

til dette. Det er behov for å skaffe seg en oversikt over dagens situasjon og sette det inn i et system,

slik at man skaffer seg en oversikt og kan prioritere tiltak, samtidig som en sørger for at det som

allerede har blitt opparbeidet blir ivaretatt. Med unntak av løypen fra Donsen til Kvinen, tar ikke

denne planen for seg det omfattende DNT løypnettet som finnes i kommunen, ettersom DNT selv

står for skiltingen, merkingen, vedlikeholdet og oppgraderingen av disse stiene.

Valg av traseer i løypeplanes tiltaksplan bygger på en rekke kriterier:

5.1.Nærhet til befolkningskonsentrasjoner

90% av turfolket benytter stier og løyper framfor å gå i terrenget. Dette gir muligheter til å lede

publikum utenfor sårbare områder så vel som beiteområder. Av hensyn til miljøet bør det være et

mål å begrense bruken av bil for å komme seg til de ulike stier og turveier. I planleggingen vil derfor

nærhet til befolkningskonsentrasjoner (hus eller hytter) være et viktig kriteria ved prioritering av

tiltak. Gode korridorer for å komme seg inn og ut på stien er bra, også for å sikre en god distribusjon

av folk langs traséen. Der hvor en er avhengig av bil for å komme til trasèen er det viktig med gode

tilrettelagte parkeringsplasser.

5.2.Estetikk

Løyper som fremstår som mer attraktive visuelt sett, vil bli prioriterte først. Dette kan være løyper:

langs elver, vann eller foss;

i skogen;

med flotte utsiktspunkter;

med spesielle fjellformasjoner;

som gir følelse av å være i villmark; eller lignende.

5.3.Løypestruktur

Rundløyper er bedre enn løyper hvor en må gå samme vei tur/retur. Løyper som linker med andre

stier i nærheter er også bra, slik at en har flere valgmuligheter.


9

5.4.Kulturminner

De fleste turgåere vil ha stor glede av kulturminner langs ruten om det finnes tilstrekkelig med

informasjonsskilt. Det er derfor positivt om traséer legges i tilknytning til kulturhistoriske verdier. Se

også punkt 4.3 for mer om kulturminner.

5.5.Gamle ferdselsårer

Kommuneplanens samfunnsdel (2006-2018) fokuserer på at merking, rydding og skilting av gamle

ferdselsårer må prioriteres. Slike løyper finnes det mange av i Sirdal. Løyper hvor man kan knytte opp

gamle historier eller sagn gjør turen straks mer spennende for folk å oppsøke.

5.6.Spesielle interesser

Turer med severdigheter for de med interesser innen flora, fauna, geologi, jordbruk, industri o.l. er

også ett kriteria for utvelgelse av stier/veier.

5.7.Vanskelighetsgrad

Gode stier bør ikke tilrettelegges i for bratt terreng. I denne planen vil vi strebe etter å finne en god

kombinasjon av stier og veier av ulik vanskelighetsgrad og lengde.

5.8.Flerfunksjon/allsidig bruk

Trasévalget må planlegges for tilrettelegging for flest mulig brukere og funksjoner. Dette kan være:

Trase som stimulerer til idrett og friluftsliv for alle inkl. unge, gamle, trente, utrente og

personer med ulike funksjonshemninger.

Mosjons- og trenings trasé, noen med fast dekke for rulleski/rulleskøyter

Skiløype der det er naturlig

Turtrase for gående, de med barnevogn, joggere og syklister

Disse retningslinjene er i tråd med kommuneplanen samt kultur og kirkedepartementets veileder for

tilrettelegging av turveier, løyper og stier.

5.9.Grad av opparbeidelse

Stiene/veiene vil også bli vurdert opp mot hverandre utfra et kostnadsperspektiv i både

opparbeidelsen og vedlikehold. Stier/veier som er lette å opparbeide vil bli prioriterte.


10

5.10 Grunneiers ønsker

Samarbeid med grunneiere er i stor grad blitt vektlagt under utarbeidelsen av denne planen. Tiltak

fremmet fra de ulike grendelagene har derfor havnet høyt oppe på prioriteringslisten.


11

6. INFORMASJON, SKILTING OG MERKING

6.1.Informasjon

Som en del av planprosessen har ulike turplanleggere blitt vurdert med tanke på å markedsføre de

ulike turstiene og turveiene i kommunen. Løsningen en har valgt å satse på er turportalen Godtur.no,

som er utarbeidet at Statskog i samarbeid med flere andre friluftsorganisasjoner. På denne

turportalen er det gratis å legge inn turforslag. Brukerne kan laste ned kart og turbeskrivelsen lagt inn

som en pdf fil til å ta med seg ut på tur. GPS filer av turruten er det også mulig å laste ned. Turene i

Sirdal lagt ut på denne turplanleggeren skal markedsføres lokalt på kommunens hjemmeside så vel

som på Sirdal.no

6.2.Skilting, gradering og merking

For å øke brukervennligheten og sikkerheten i turløypenettet er det nødvendig med god skiltning og

merking.

Ettersom standarden til Innovativ Fjellturisme allerede er tatt i bruk i Sirdal, samt i store deler av det

øvrige landet, anbefales det å fortsette med denne standarden. Ved begynnelsen av hver sti/turvei

bør det stå en starttavle med kart som viser hvor turen går, med tilhørende høydeprofil Skilt om husk

båndtvang bør også settes opp ved starten av en turlsti/turvei. Løypene graderes med fargekoder ut

fra vanskelighetsgrad. Denne graderingen tydeliggjøres med ulik farge på piktogrammene på

retningsskiltene. Når det gjelder merking underveis utføres dette med maling (punktmerking),

varding og merkepåler etter merkeinstruks for prosjektet «Opplev Dalane» (Dalane friluftsråd 2000).

Merkingen bør skje på en skånsom måte, og det må være mulig å se fra merke til merke uansett

hvilken vei en går. En tommelfingerregel kan være at det under vanlige forhold merkes med en

avstand på 50 meter (100 meter på vei). I vedlegg 3 har vi sammenfattet en egen merkeinstruks for

turstier og turveier i Sirdal.


12

7. LØYPEKATEGORIER

Sti og turløypenettet i Sirdal består av en rekke forskjellige stier, turveier, rulleski løyper,

anleggsveier, landbruksveier, hytteveier, lysløyper så vel som gamle ferdselsveier. Sti og

turløypenettet vil delvis kunne fungere som langrennsløyper om vinteren. Selv om denne planen er

avgrenset til og i hovedsak gjelde turstier og turveier, er det ved prioritering av tiltak lagt stor vekt på

at løypene også skal kunne brukes på vinteren.

7.1.Hovedkategorier turløyper

I denne planen opererer vi med turveier og turstier som hovedkategori for barmarksbruk. Lysanlegg

eller tilpasning til flere brukergrupper (eks. rulleski) kommer som tillegg spesifikasjoner til denne

inndelingen. Enkelte turstier fungerer i dag som skiløyper på vinteren, og krever litt ekstra

opparbeiding om sommeren. Vi har derfor også tatt med kategorien for turløyper (ski) i denne

planen, ikke minst fordi det å legge tursti og skiløype i samme trase minsker belastningen på naturen.

7.1.1. Turveier

Turveier er flerfunksjonelle trasserer med høy utnyttelsesgrad for ferdsel til fots, med sykkel,

barnevogn eller rullestol. De har stor grad av opparbeiding, gir god fremkommelighet, må tåle

kjøring med vedlikeholdsmaskiner og skal ha en fast og jevnt toppdekke. Partier kan være

spesielt tilrettelagt for rullestol/rulleski gjennom asfaltering. Veiene er ryddet, merket og skiltet.

Helåsbruk er ønskelig.

Ved asfaltering min 4m bredde- asfaltbredde 2,5 m, resten grus.

Hvis skiløype- min 4 meter helst 5-6 meter (plass til preparering).

Nærmere spesifikasjoner:

Lys Bør være belysning

Bredde Anbefalte mål: samlet ryddebredde (bruksbredde + kanter) 4-5 meter. Bruksbredde 2,5-3 meter. Andre mål kan benyttes

Min. lengde 2 km (1 km i spesielle tilfeller).

Avtaleperiode 40 år skriftlig avtale, 25 år i spesielle tilfeller

Krav om tinglysing Ja


13

7.1.2. Turstier

Turstier er primært for ferdsel til fots. Traseen er ryddet, merket og med en begrenset grad av

opparbeiding. Turstien er oftest knyttet til natur – og friluftsområder og fremkommeligheten, i

forhold til en vanlig sti, forbedret ved å lede bort overvann, bygge klopper/mindre bruer og

kalver.

Normalt ingen belysning

Dersom ski aktuelt- bearbeid grunnen

Nærmere spesifikasjoner

Lys Kan være belysning

Bredde Anbefalte mål: samlet ryddebredde (bruksbredde + kanter) 2 meter. Bruksbredde 1-1,5 meter. Andre mål kan benyttes

Min. lengde Ingen krav


Krav om tinglysing Nei

7.1.3. Turløyper (ski)

Turløyper er traseer for turgåere på ski som er ryddet og gjort godt fremkommelig for skiløypere

og for løypemaskiner og nødvendig vedlikeholdsutstyr. De har en større grad av opparbeiding av

grunnen enn en tursti (god bæreevne), har et jevnt toppdekke og er normalt grøftet/har

stikkrenner.

Solid og godt drenert underbygging

Ikke tilrettelagt for trening eller konk.

Nærmere spesifikasjoner

Lys Bør være belysning

Bredde Samlet ryddebredde (bruksbredde + kanter) 6-8 meter. Bruksbredde 3-4 meter, andre mål kan benyttes.

Min. lengde 2 km


Krav om tinglysing Ja


14

7.1.4. Andre prosjekter

I tillegg til turstier og turveier åpner også planen for andre prosjekter som eks. broprosjekt,

lysløyper, opparbeidelse av mindre parkeringsplasser, skilting, aktivitetsløyper, gapahukprosjekt

etc.

Ved tilrettelegging av turveier, løyper og stier henvises det til Kultur og kirkedepartementets

veileder av 2008.


15

8. METODE

I utarbeidelsen av denne planen ble det lagt stor vekt på å involvere Sirdals innbyggere, hyttefolk,

skoler, barnehager, grunneiere og idrettslag i arbeidet med å foreslå prosjekter som kan inngå i

planen. To grendemøter med grunneiere ble avholdt, og et enkelt elektronisk skjema for innspill

til planen ble lagt ut på sirdal.no og markedsført i ulike kanaler.

Totalt fikk vi inn nærmere 90 innspill, som arbeidsgruppen har prioritert ut fra tidligere beskrevet

kriterier for utvelgelse. Flere av innspillene går igjen og har dermed fått en høyere prioritet.

Grunneiers ønsker som kom frem på grendemøtene har blitt ekstra vektlagt. Innspill hvor

grendene eller andre ser for seg å bidra økonomisk eller i form av arbeidsinnsats har også blitt

vektlagt ekstra, og gjort at tiltakene har havnet høyere opp på handlingsplanen.


16

9. PRIORITERT HANDLINGSPLAN

For å gi en ryddig oversikt over de tiltakene som spilt inn til planen, har vi delt opp turområdene i

13 geografiske områder (ut fra hvor turen starter) og prioritert tiltakene innen for disse basert på

en helhetlig vurdering. Kriteriene vi har lagt til grunn ved prioritering er beskrevet i punkt 5.

I vedlegg 4 vises en oversikt over de ulike turområdene med tilhørende tiltak rangert etter

prioritet 1-3. Alle tiltakene er også tegnet inn på kart sortert på prosjektnummer, se vedlegg.

9.1.Rangering turveiprosjekter prioritetsgruppe en og to

Innenfor prioriteringsgruppe en (dvs. høyest prioritet) har arbeidsgruppen følgende forslag til

rangering:

NRPROSJEKT NR TURVEI/STØRRE PROSJEKT GEOGRAFISK OMRÅDE PRIOR

VEI FRA FØR

GRAD AV OPPARB.

1 18 Bro over Sira v/Nessetfossen Sinnes/Haugen 1 Stor

2 1 Sirekrokløypa Ådneram 1 Sti/skiløype Middels

3 29 Fåråsen (7 km) Tjørhom 1 Skiløype Stor

4 23 Turvei rundt Sinnesvatnet Sinnes/Haugen 1 Skiløype Stor

5 2 Flatstøldalen retur (inkl. bro) Ådneram 1 Sti/skiløype Middels

6 19 Tursti rundt Forsbergløypa (til Svåb.tj) Sinnes/Haugen 1 Sti/skiløype Stor

7 41 Turvei til Kvinen Nesset/Solheim/Donsen 1 Sti Stor

8 57 Gamle stølsvei Tonstadli/Tonstadtippen Tonstad 2 Ja Middels

9 36 Lysløypa Tjørhom 2 Ja/skiløype Middels

10 60 Turvei Feed-Kuli Tonstad 2 Delvis Middels

11 24 Turvei Langetjødn-Riksveien Sinnes/Haugen 2 Nei Stor

12 34 Turvei rundt Orreknuten Tjørhom 2 Sti/skiløype Middels

13 32 Gangbro over Sira fra Sageneset Tjørhom 2 Middels

14 26 Haugen-utløpet av Høna Sinnes/Haugen 2 Delvis Middels

15 30 Forlengelse turvei Tj.fjellet-Slettekvæven Tjørhom 2 Delvis Middels

16 3 Ny forbindelse Bergetjødn/Sirekrokløypa Ådneram/Suleskard 2 Nei Stor

17 14 Turvei Kvæven-Haugen (bro + skilt) Kvæven 2 Ja Middels

18 45 Nessetdalen-Farskvæv-Sesilåmitrasee Nesset/Solheim/Donsen 2 Delvis Stor

19 4 Bro over bekk (Fjellbutikken-Ådneram) Ådneram/Suleskard 2 Middels

20 43 Restaurere Solheimsbrua Nesset/Solheim/Donsen 2 Stor

*Når det gjelder prosjekt 41 Donsen-Kvinen samt prosjekt 45 Nessetdalen-Farskvæv-Sesilåmitrasee er

det kommet inn innspill om forbedring av eksisterende sti, så vel som å lage turvei inn. Dagen sti kan

derfor evt. forbedres før det bygges turvei.


17

9.2.Rangering turstiprosjekter prioritetsgruppe en og to

Innenfor prioriteringsgruppe to har arbeidsgruppen forslag til følgende rangering:

NR

PROSJEKT NR TURSTI/MINDRE PROSJEKT GEOGRAFISK OMRÅDE

PRIOR

STI FRA FØR

GRAD AV OPPARB.

1 66 Grubbehei (Ovedalsgruvene-Postveien) Haughom/Øksendal/Ovedal 1 Nei Middels

2 10 Urdalsskaret Fidjeland 1 Ja Middels

3 7 Fidjeland-Jogledalen (Steinbu) Fidjeland 1 Ja Liten

4 58 Tonstad-Klovsteinen Tonstad 1 Ja Liten

5 41 Donsen-Kvinen (tursti) Nesset/Solheim/Donsen 1 Ja Liten

6 22 Stølstjødn-Storeknut Sinnes/Haugen 1 Ja Liten

7 16 Stølstjødn-Røseknuten m/avstikker Røsefoten Sinnes/Haugen 1 Ja Liten

8 67 Postveien m/avstikker til Sødebergto Haughom/Øksendal/Ovedal 1 Ja Liten

9 21 Haugen-Fidjeland Sinnes/Haugen 1 Ja Liten

10 52 Havsynsknuten-Midtstøl Lindeland 1 Delvis Liten

11 17 Stølstjødn rundt Sinnes/Haugen 1 Delvis Middels

12 64 Ovedalsvatnet rundt Haughom/Øksendal/Ovedal 1 Nei Middels

13 65 Øksendalskleiva Haughom/Øksendal/Ovedal 2 Ja Liten

14 33 Rekkverk over bro v/Tj.vatn-Åmlidstølane Tjørhom 2 Liten

15 37 Øysteinshedlar Tjørhom 2 Ja Liten

16 47 Nedre og Øvre Kløvjeveg Ausdalsdalen Ousdal 2 Ja Liten

17 44 Løjedalen (Donsen-Ausdalsdalen) Ousdal 2 Nei Middels

18 63 Bergehei Josdal 2 Ja Liten

19 56 Trodledalsveien ink. Bjørndalen Tjomlid 2 Delvis Middels

20 25 Hønedalen (Sesilåmitraseèn) Sinnes/Haugen 2 Delvis Middels

21 8 Hilleknuten rundt Fidjeland 2 Delvis Middels

22 45 Nessetdalen-Farskvæv-Sesilåmitraseèn Nesset/Solheim/Donsen 2 Delvis Middels

23 49 Grøneli Omlid/Eigeland/Dorga 2 Delvis Liten

24 62 Stakkhomfjellet Tonstad 2 Ja Liten

25 39 Kvinen-Haugen Nesset/Solheim/Donsen 2 Ja Liten

26 15 Degdammen-Appelsinhaugen Kvæven 2 Nei Middels

27 53 Hest Lindeland 2 Nei Middels

For 2013 er det allerede vedtatt politisk at det skal lages tursti fra Tonstad til Feed skiarena.

Når det gjelder prioriteringsgruppe 3 så er det ikke hensiktsmessig å rangere disse på dette

tidspunktet, da de ligger så langt frem i tid og bør heller tas frem ved en revidering av planen.

Innspillene kan ses i vedlegg 4.

10. DRIFT OG VEDLIKEHOLD


18

Det bør hvert år settes av midler til drift og vedlikehold av de stier og turveier som blir tilrettelagt

gjennom dette prosjektet. De større prosjektene (turveier, lysløyper evt. skiløyper med

tilhørende installasjoner) bør inngå i kommunens årlige internkontroll, og driftes og

vedlikeholdes av kommunen.

Vedlikeholde av turveier kan bestå av:

Ettersyn og planering/høvling av gruslagt trase

Ettersyn og rengjøring/kosting av asfaltert trase, evt. utbedring av skader og sår

Ettersyn og rensk av grøfter og stikkrenner

Klipping av kanter og sideareal

Klipping og slått av gras i skiløypetrase

Skjøtsel og beskjæring av busker og trevegetasjon langs traseen.

Ettersyn og kontroll av lysarmatur og lamper, sikringsskap og sikringer

Mindre prosjekter (turstier med tilhørende installasjoner som skilt, gjerdeklyvere etc.) bør en

sette vekk til lag og foreninger som har tilsyn med disse minst hvert 3. år. For dette ytes det

tilskudd ut fra omfanget av arbeidet og lengden på turstien. Kommunen som oppdragsgiver bør

inngå skrevne avtaler med det enkelte lag eller forening, som igjen inngår avtale med

grunneierne om merking og rydding. Sirdal kommune skal stå for prioritering og ledelse av

vedlikeholdsarbeidet, samt påse at arbeidet skjer i henhold til de retningslinjer utarbeidet i

denne planen med tanke på skilting, merking og naturvennlig tilrettelegging. Som en del av

informasjonsstrategien i denne planen er det også ønskelig at hver tur som tilrettelegges også

gås opp med GPS og at det lages en turbeskrivelse for turen som kan presenteres på internett

(www.godtur.no). Denne oppgaven vil også tilfalle lag og foreninger.

Vedlikeholdet av turstier består i hovedsak av kvisting, rydding (herunder også søppel), merking

samt sjekk av broer, klopper, gjerdeklyvere, skilt o.l.

11. VEDLIKEHOLDSPLAN


19

For mindre prosjekt/turstier som ble iverksatt i 2012 foreslås følgende drift, vedlikehold og

informasjonsplan:

NR TURSTIPROSJEKT Ansvarlig Merket/rydd. Starttavle Båndtvang skilt Skiltet underv. Turbesk. GPS Skiltes/beskr. Vedlikeh.

1 Josdal-Salmelid Historielaget 2012 Nei Nei Nei Nei Nei 2013 2015

2 Josdal-Homstøl Historielaget 2012 Nei Nei Nei Nei Nei 2013 2015

3 Hompland (byveien) Historielaget 2012 Nei Nei Nei Nei Nei 2013 2015

4 Seland-Guddal Historielaget 2012 Ja Ja Ikke nødvendig Nei Ja 2013 2015

5 Hilleknuten Roverne 2012 Ja Nei Ja Ja Ja 2013 2015

6 Hadvardshei Roverne 2012 Ja Nei Ja Ja Ja 2013 2015

7 Falkefjellstøl Tonstad IL 2012 Ja Ja Ja Ja Ja 2015

Etter hvert som prosjektene iverksettes i årene fremover må det utarbeides drift, vedlikehold og

informasjonsplaner for alle tursti og turveiprosjekter. Sirdal kommune er ansvarlig for dette.


20

12. FINANSIERING/TILSKUDDSORDNINGER

Her følger en kort oversikt over hvordan tiltakene er tenkt finansiert, samt aktuelle tilskuddsordninger som kan være aktuelle ved tilrettelegging av stier, turveier og turløyper i Sirdal.

12.1. Sirdal kommunes økonomiplan

I Sirdal kommunes økonomiplan 2013-2016 er det foreslått avsatt 0,5 millioner til prosjekt for turstier og turveier.

12.2. Løypefond (utbyggingsavtaler)

Løypefondet i utbyggingsavtalene forplikter utbygger til å overføre kr 5000,- per enhet for tilrettelegging for ski- og turløyper. Dette fondet er i dag i underkant av kr 300 000,- og det vil være naturlig at en rekke av prosjektene skissert i denne planen benytter dette fondet ved iverksetting.

12.3. Infrastrukturfondet

Ved enkelte prosjekt kan det bli aktuelt å bruke midler fra infrastrukturfondet i Sirdal kommune, som i dag er på ca kr 1 300 000. Bruk av infrastrukturfondet vil kreve politisk godkjenning.

12.4. Gjensidigestiftelsen

Sirdalsferie søkte i samarbeid med Lister Friluftsråd om midler til skilting og merking av 10 turløyper i hver av Lister kommunene for 2013. Får vi tilslag på søknaden vil de fleste turstiprosjektene i prioriteringsgruppe 1 kunne bli utført allerede til sommeren da dette vil betyr en stor kostnadsbesparelse.

12.5. Spillemidler

Tilskuddsordninger fordeler en del av overskuddet i Norsk Tipping til idrett og fysisk aktivitet, og omfatter ordinære anlegg, nærmiljøanlegg og anlegg for friluftsliv i fjellet. Prosjektene det søkes om spillemidler til må stå i plan for idrett og fysisk aktivitet. Søknadsfrister varierer med type søknad, og elektronisk søknadsskjema finnes på idrettsanlegg.no

12.6. Tilskudd til friluftslivstiltak

Det finnes en rekke tilskuddsordninger frivillige friluftsorganisasjoner kan søke. På nettsiden til Friluftslivets fellesorganisasjon finner en oversikt over en rekke av disse: http://www.frifo.no/Default.asp?WCI=ViewNews&WCE=550&DGI=138&frame=doc

12.7. SMIL-midler, til private tiltakshavere

Tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) har bl.a. som formål å ivareta natur- og kulturminneverdiene i landbrukets kulturlandskap. Aktuelle tiltak kan være tilrettelegging for større tilgjengelighet og opplevelser i landskapet. Midlene forvaltes over Landbruksdepartementets budsjett til tiltak i regi av eiere/drivere av landbrukseiendommer, mens kommunen behandler og innvilger søknadene.


http://www.frifo.no/Default.asp?WCI=ViewNews&WCE=550&DGI=138&frame=doc

21

13. KILDER

Tilrettelegging av turveier, løyper og stier, Kultur –og kirkedepartementet, veileder 2008

Merkehåndboka, Håndbok for tilrettelegging og merking av turruter i fjellet, skogen og langs kysten,

Den Norske Turistforening, Forbundet KYSTEN, Friluftsrådenes Landsforbund, 2009.

Sti og løypeplan, Arendal kommune, Arendal, 2009

Kommuneplanens samfunnsdel 2006-2018, Sirdal kommune, Tonstad, 2006

Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv, Direktoratet for naturforvaltning, håndbok 27-2006

Skilting og gradering av turløyper og andre aktivitetstilbud i naturen, Innovativ fjellturisme as, mai

2011, 2. utgave.

Merkeinstruks for prosjekt «Opplev Dalane», Dalane friluftsråd, 2000.

Fotokreditering: Terje Rakke/Nordic Life/Sirdalsferie AS, Hemsedal.com og Sirdalsferie


22

VEDLEGG 1: Avtale om skiløyper og turstier

Avtaleformularet ble utarbeidet i 1991 av Norges Skogeierforbund og Friluftslivets Fellesorganisasjon

i fellesskap. Formuleringene er godkjent av Kulturdepartementet for bruk i forbindelse med søknader

om tippemidler. Direktoratet for naturforvaltning har godkjent avtalen for bruk i forbindelse med

søknad om tilskudd fra statlige friluftslivsmidler.

1. Avtaleparter

Grunneier/utmarkslag……………. og Forening/kommune………………………..

v/leder……………………………… v/leder………………………………………

Adresse…………………………….. Adresse……………………………………..

Postnr. og poststed………………… Postnr. og poststed…………………………

Tlf. nr. arbeid……………………… Tlf. nr. arbeid………………………………

Tlf. nr. privat………………………. Tlf. nr. privat……………………………….

har inngått følgende avtale:

2. Avtalens intensjon og formål

Avtalen endrer ikke det lovfestede og hevdvunne prinsippet om fri ferdsel.

Avtalen brukes bare i forbindelse med tilrettelegging av tursti og skiløype.

Avtalen tar sikte på å tilrettelegge for friluftslivet et godt tursti- og skiløypetilbud for

turgåing/skiløping og naturoppleving, mosjon og trening året rundt. Tilretteleggingen skal skje på en

måte som imøteser allmennhetens behov samtidig som det skapes minst mulig ulempe for

grunneiers næringsmessige utnyttelse av eiendommen.

3. Definisjon av løyper

Med løyper i henhold til denne avtale menes:

A) Tursti

Tursti er trase for ferdsel til fots som kan være ryddet for vegetasjon, men uten eller i liten grad av

opparbeiding av grunnen. Den er vanligvis merket, og bredden er 0,5 m til 1,0 m.

Slik tursti er merket med tynn, blå strek på vedlagte kart. Antatt lengde er ca. ........ km innen

området. Det skal ikke foretas terrenginngrep i traseen.


23

B) Skiløype klasse I

Slik løype er ikke beregnet for maskinpreparering. Den kan ha største ryddebredde mellom

trestammene på 2 meter. Slik løype bør i minst mulig grad ha preg av å være en bearbeidet trase.

Etter avtale med grunneier kan løypen sikres tilstrekkelig snødekke ved oppkvisting av trestammene,

og den kan om nødvendig utvides i skarpe svinger eller i svinger i bratt terreng.

Slik skiløype er merket med tynn, rød strek på vedlagte kart. Antatt lengde er ca. ...... km innen

området.

Det skal ikke foretas terrenginngrep i traseen.

C) Skiløyper klasse II

Slik løype er beregnet for maskinpreparering. Den kan ha en største ryddebredde mellom

trestammene på 3 meter.

Etter avtale kan løypene sikres tilstrekkelig snødekke ved oppkvisting av trestammene, og de kan om

nødvendig utvides i skarpe svinger eller i svinger i bratt terreng.

Slik løype er merket med tykk, rød strek på kartet. Antatt lengde er ca. ... .km innen området.

Terrenginngrep i traseen avtales særskilt.

D ) Skiløyper klasse III

Slik løype er beregnet for maskinpreparering. Den kan ha en største ryddebredde mellom

trestammene på 4 meter.

Etter avtale kan løypene kan sikres tilstrekkelig snødekke ved oppkvisting av trestammene, og den

kan om nødvendig utvides i skarpe svinger eller i svinger i bratt terreng.

Slik løype er merket med tykk, blå strek på kartet. Antatt lengde er ca. ........ km innen området.

Terrenginngrep i traseen avtales særskilt.

4. Rettigheter

Grunneiers rettigheter er i prinsippet uberørt av denne avtalen.

Foreningen har rett til merking, skilting og vedlikehold av turstiens/skiløypens farbarhet og bredde.

Dette omfatter:

Merking og skilting etter standarden til Innovativ Fjellturisme/Dalane Friluftsråd

Skilt skal ikke festes på levende trær, men plasseres på nedsatt stolpe.

Rydding av vegetasjon i traseen.


24

Mindre tiltak i grunnen (fjerning av stein og stubber).

Utlegning av bru/klopp og vedlikehold av disse.

Kavlelegging/svilling.

Oppsetting av gjerdeovergang og/eller grind.

Preparering.

Foreningen har grunneiers samtykke til å nytte tidsmessig maskinelt utstyr for oppkjøring av skiløype

innenfor løypeklassens bredde. For øvrig gjelder lov om motorisert ferdsel i utmark.

5. Ansvar

Valg av trase for tursti og skiløype skal skje i samarbeid mellom grunneier og forening. Dette for å

sikre færrest mulig potensielle konfliktpunkter.

Traseen skal ikke hindre naturlig og påregnelig utnytting av eiendommen. Dersom tursti eller

skiløype legges i eksisterende skogsvei eller krysser slik vei, medfører dette ingen begrensning i

grunneiers rett til å bruke veien.

Dersom grunneiers virksomhet i vesentlig grad vanskeliggjør bruk av tursti eller skiløype (f. eks. større

skogsdrift eller endringer i arealbruken) plikter grunneier å varsle foreningen om dette i god tid, samt

eventuelt foreslå alternativ trase. (Det skal avtales om det skal settes opp, og eventuelt hvem som

skal sette opp varselskilt i skiløypen).

Under hogst og framkjøring forutsettes det at grunneier tar rimelig hensyn til at traseen ikke unødig

sperres eller ødelegges.

Foreningen har rett til og ansvar for å vedlikeholde bru/klopp som den har lagt ut. Hvis grunneier

ødelegger bru/klopp bygget av foreningen skal grunneier reparere den. Dersom det skal bygges

bru/klopp i tømmervei, skal dette avtales særskilt. Det samme gjelder hvor det kan være aktuelt å

legge om traseen for å unngå slik bru/klopp.

Der skiløyper krysser vedlikeholdte gjerde, sørger foreningen for at grind lages og settes opp og

vedlikeholdes, og at denne blir satt opp innen 10. mai om våren og ikke tatt ned før etter 20. oktober

om høsten. Foreningen plikter å rydde opp avfall og søppel langs traseen etter hver sesong.

Der tursti passerer grinder eller gjerder som er i bruk, plikter foreningen å sette opp innretning som

skal hindre at beitedyr slipper ut.


25

Dersom foreningen, dens ansatte eller engasjert personell skader skog utenom avtalt trase-bredde,

kan grunneier kreve erstatning. Erstatningens størrelse fastsettes ved avtale eller etter

skogbruksetatens beregning.

Eventuell breddeutvidelse utover avtalt løypeklasse, skal avtales mellom grunneier og forening

særskilt.

Andre terrenginngrep i traseen enn de som er nevnt i pkt. 4 avtales.

6. Vederlag

Dersom anlegg av skiløyper fører til tap for grunneier som overskrider det som følger av

allmennhetens rett til fri ferdsel, kan vederlag avtales.

Tilrettelegging for tursti og skiløype klasse I vil normalt ikke påføre grunneier noe tap og utløser

derfor normalt heller ikke avtale om vederlag.

Et vederlag til grunneier er ikke betaling for bruk eller merking av traseen, men godtgjørelse for tap

ved hogst av trær, tap av skogproduksjon i traseen og merkostnad ved hogst og transport.

Der vederlag avtales må partene bli enige om dette skal være som et engangsbeløp eller som årlige

beløp fra foreningen.

Engangsbeløp kr ________________

Årlige beløp i avtaleperioden kr ________________

Beløpet forfaller til betaling ________________

Vurdering av eventuell vederlagsstørrelse bør fastsettes i samarbeid med skogbruksetaten.

7. Varighet

Denne avtalen gjelder i 10 år.

Dersom ingen av partene sier opp eller ønsker å endre avtalen løper den automatisk for 10 nye år.

Dersom en av partene ønsker endring/oppsigelse, må den andre part informeres om dette 1 år før

avtalens utløp.

Dersom partene i løpet av 10 års perioden er enige om endring/oppsigelse av avtalen, kan dette

gjøre på et hvilket som helst tidspunkt.


26

8. Ansvar ved opphør

Dersom avtalen opphører, skal foreningen fjerne skilting/merking. Etter avtale med grunneier skal

bru/klopp fjernes eller overføres vederlagsfritt til grunneier. Slik avtale gjøres skriftlig.

Traseen skal være ryddet innen 1 år fra avtalens opphør.

9. Tvist

Tvist som måtte oppstå vedrørende denne kontrakt, avgjøres ved voldgift etter tvistemålslovens kap.

32 - Bestemmelser.

..........................................

Sted, dato, år

Underskrift ............................................. .................................……….

Grunneier Forening


27

VEDLEGG 2: Avtale om leie av grunn til skiløype og turvei

Navn på turvei/skiløype:……………………………………………………………………….

1. Avtaleparter

Leier er: Sirdal kommune

Grunneier er: ………………………………. Kommune nr: 1046 Gnr:………….. Bnr:………….

2. Avtalens formål

Avtalen tar sikte på å tilrettelegge et godt løypetilbud for trening, mosjon, rekreasjon og

naturopplevelse året rundt. Turveien/skiløypa kan også fungere som skogsvei etter nærmere

avtale (der grunneier ønsker det).

3. Avtalens omfang

Avtalen gjelder trase for løype/turvei uten lys. Leid trase har en bredde på 10 m (kan

reduseres til minimum 7 m) og en lengde på xxx m på nevnte eiendom, jf kartvedlegg, datert

xx.yy.zzzz.

Skogen kan ryddes i traseen, men ryddebredden skal minimaliseres men gi tilfredsstillende

funksjon for turveien/skiløypa. Turveien/skiløypa forutsettes opparbeidet av stedlige masser

i en bredde på standard skulderbredde på 3,5 m (maksimalt 4,5 m). Denne kan opparbeides

og gruses. (grusingsbredden kan snevres inn til minimum 1,5 m dersom grunneier ønsker

det).

Leieren kan rydde, opparbeide og vedlikeholde turveien/skiløypa innenfor den leide traseen.

Fører leierens virksomhet til skade utenom leid trasebredde, skal skadene erstattes etter

avtale etter skogoppsynets beretning. Eventuell nødvendig rydding utover leid trase skal

avtales særskilt.

4. Opparbeidelse, bruk og preparering

Traseen skal brukes som kombinert turløype/skiløype og skogsvei der dette er et ønske fra

grunneier. Opparbeidelsen skal skje uten kostnader for grunneier.

Leietaker kan preparere skiløype i hele snøsesongen.

Alt vedlikehold av traseen er leietakers ansvar.


28

Leieren har grunneiers samtykke til å nytte tidsmessig maskinelt utstyr for oppkjøring av

løyper og vedlikehold i traseen. For øvrig gjelder lov om motorisert ferdsel i utmark.

Grunneier har rett til å transportere skogsvirke og –utstyr der løypa er kombinert skogsvei /

turvei/skiløype etter nærmere avtale med leier. Når avtale er gjort, skal leier informere om

dette i løypa.

5. Skilting

Leietaker har rett til å skilte og merke tuveien/skiløypa

6. Ansvar

Traseen skal ikke hindre naturlig og påregnelig utnytting av eiendommen.

Ved utnytting som i vesentlig grad vanskeliggjør leiers bruk av traseen, for eksempel større

skogsdrift, massetak og lignende, plikter grunneier å varsle leieren om dette i god tid, samt

anvise alternativ trase innenfor avtalens rammer.

Under hogst og framkjøring forutsettes det at grunneieren tar rimelig hensyn til at traseen

ikke unødig sperres eller ødelegges. Eventuelle skader som påføres traseen gjennom

grunneiers rettmessige bruk, er grunneiers ansvar.

Leietaker har alt ansvar knyttet til vedlikehold og drift av turvei/skiløype herunder bruer,

eventuelle klopper og grus. Grunneieren har ikke ansvar for ulykker som skyldes uforsvarlig

trasevalg, vedlikehold eller preparering.

Leieren plikter å rydde avfall og søppel i traseen.

7. Permanent omlegging

I tilfelle endrede forhold kan begge partene ta opp spørsmålet om omlegging av tidligere

avtalt trase.


29

8. Vederlag

Vederlag for leie i 99 år (evt 40 år om ikke avtale oppnås) er en engangsutbetaling på kr

xx.xxx,- for den delen av traseen som ligger på foran nevnte eiendom (xxx m/yyy m2), jf

kartvedlegg, datert xx.yy.zzzz.

9. Varighet

Denne avtalen gjelder i 99 år (evt 40 år) og forlenges i perioder på 40 år ut over dette, så

lenge den ikke er oppsagt. Oppsigelsen må i tilfelle foretas med minst ett års varsel før

utløpet av den til enhver tid gjeldende avtaleperiode.

10. Ansvar ved opphør

Dersom leieavtalen opphører skal leieren fjerne eventuelle anlegg og rydde etter grunneiers

anvisninger innen ett år fra opphørstidspunkt. Dersom dette ikke blir gjort, kan grunneier

utføre rydding på leiers bekostning.

11. Tvister

Hvis det oppstår tvist om forståelsen av de enkelte punkter i avtalen, skal tvisten avgjøres

med bindende virkning av en voldgiftsnemnd på 3 personer hvor hver av partene oppnevner

en representant, og formannen oppnevnes av tingretten i Salten. Voldgiftsnemnden skal også

ta stilling til fordeling av kostnader knyttet til tvistebehandlingen.

12. Tinglysning

Leieren kan tinglyse denne avtalen på gnr…bnr…… Utgifter til tinglysning bæres av leietaker.

Tonstad, den xx.yy.zzzz ………………, den xx.yy.zzzz

………………………….. ………………………………..

leier grunneier

Vedlegg: Kart over traseen datert xx.yy.zzzz


30

VEDLEGG 3: Merkeinstruks

Denne merkeinstruksen skal fungere som et verktøy for dem som skal tilrettelegge stier og turveier i

Sirdal, samtidig som vi ønsker å senke terskelen for å få folk ut på tur.

I påvente av revisjonen av merkehåndboka (ferdig mai 2013) som vil kombinere Innovativ

Fjellturisme standarden for merking av løyper, samt standarden til DNT, Forbundet Kysten og

Friluftsrådenes Landsforbund, anbefales det å merke løyper i Sirdal etter følgende instruks:

Informasjonstavler ved starten av en tur:

Ved starten av en tursti/turvei settes det opp A4 informasjonstavler som minimum skal inneholde:

Navn på turen

Kart med inntegnet rute

Høydeprofil

Tegnforklaringer

For turer med behov for ytterligere informasjon, vises det anbefalt innhold jfr. Innovativ fjellturisme

standarden 2011. Evt. ny merkehåndbok av 2013.

Kartet er utarbeidet av Karttjenester

AS, Tonstad

Kartet er trykket på aluminiumsplater

og laminert av Grafika AS, Hamar

Tavlen er utarbeidet av Asker

Produkter AS, Asker

Skilt (plast) som minner om båndtvang bør også settes opp ved starten av hver tursti/turvei. Husk

båndtvangskilt fås kjøpt av Norsk Sau og Geit, Feiring.


31

Retnings- og graderingsskilt:

Retnings- og graderingsskilt skal gi informasjon om hvilken retning turen går, samt

vanskelighetsgraden på stien/turveien. Disse skiltene skal plasseres alle steder man kan komme i tvil

om hvor løypen går.

© Hemsedal.com

Turene graderes ut fra vanskelighetsgrad ved bruk av disse fargekodene:

For ytterligere informasjon om skilting og gradering, vises det til Innovativ Fjellturismes håndbok for

skilting og gradering, 2011.


32

Maling (punktmerking):

Punktmerking (sirkelrundt punkt) er et nøytralt og godt synlig stimerke som kan benyttes både på

trær og på steiner og varder.

Til maling av punkter trengs følgende:

Maling: signalrød bengalakk (kode 1481-Y93R 0256)

Rund malerkost (ca 30 mm i diameter)

Ketchupflaske etc. med skrulokk til å ha malingen i under selve merkearbeidet.

Sjablon med diameter på 8 cm (eks. en rekeboks med utskåret bunn)

Stålbørste

Greinsaks.

Ved feilmerking eller fjerning av gamle merker på stein, benyttes gråmalingen Drygolin Bergknatt

(kode s7000-N 9925).

Slik gjør du:

Skrubb underlaget rent med stålbørsten (fjern lav, mose og bark)

Plasser sjablongen der du vil male, og mal sirkelrunde merker med diameter på 8 cm

Plasser merkene fortrinnsvis i yttersving av stien

Husk og merk i begge gangretninger

Ved merking på trær skal merkene plasseres i øyehøyde (ca 1,5 m)

På mindre trær merkes det med et ringmerke med bredde på 8 cm

Fjern evt. kvister på trær som er i veien for merkingen.

Mal aldri direkte på kulturminner, gamle steinbruer el.

Merk der hvor blikket faller naturlig, tilpasset terrenget og stiens standard. Merking er kun

en bekreftelse på at en er på riktig veg. Ved dårlig markert sti skal du kunne se fra et punkt

til ett annet.


33

Vardemerking:

Ved bygging av varder skal dette gjøres så grundig at ruten kan følges uten sti og når det er

dårlig sikt.

Vardene må kunne følges like lett i begge retninger.

Siktevarder byggers på rygger. Disse skal være store og helt plassert slik at de kan ses på lang

avstand.

Mellom siktevardene bygges det mindre barder.

Merk vardene med punktmerking (maling), unngå å mal på den øverste steinen, da disse lett

faller ned.

Fjern ikke stein fra steingjerder, kulturminner eller andre byggverk for å lage varder.

Vær observant på stein som kan være eiendomsgrenser (byttesteiner).

Merkepåler:

Merkepåler brukes over beiter, myrer e.l. Pålene skal være 90 cm lange, med en diameter på 5 cm og

dreiet topp på 10 cm som er merket med rødmaling (samme som ved punktmerking).

Minimum 1/3 av pålen skal slås ned i marka. Bruk spett ved behov. Det er gjerne tilstrekkelig å banke

pålene ned med stein en finner langs ruten eller ved å bruke en annen påle å slå dem ned med.

Dersom det går husdyr der du merker med påler kan det være lurt å sette disse nære trær eller større

steiner for å unngå at de bruks til «kløstokker» og dermed rives ned.

For ytterligere informasjon om merking med påler, punkt og varder vises det til merkeinstruks for

prosjekt «Opplev Dalane», Dalane friluftsråd, 2000.

VEDLEGG 4: Vurdering av tiltak


34PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER

35

VEDLEGG 5: Kart

Alle innspillene har i dette vedlegget blitt tegnet inn på kart. Det er viktig å presisere at disse kartene

kun er tenkt som illustrasjon. Alle kartene er tegnet for frihånd, og det er ikke tatt hensyn til

eiendomsgrenser. Det foreligger heller ingen muntlige eller skriftlige avtaler med grunneier for noen

av foreslåtte prosjektene.

PROSJEKT 1: SIREKROKLØYPAOmråde: Ådneram/Suleskar


36

Prosjekttype: Tursti/turløype

Denne løypen fungerer i dag som skiløype, men ønskes bedre planert for helårsbruk. Stikkrenner, drenering, rørlegging, planering og skilting/merking for sommerbruk vil være hovedtiltakene.

PROSJEKT 2: FLATSTØLDALEN RETUROmråde: Ådneram/Suleskar


37

Prosjekttype: Tursti/turløype

Denne løypen fungerer i dag som skiløype, men ønskes bedre planert for helårsbruk. Stikkrenner, drenering, rørlegging, planering og skilting/merking for sommerbruk vil være hovedtiltakene, i tillegg til bro over Flatstølåni. Løypen følger gammel sti.

PROSJEKT 3: NY FORBINDELSE BERGETJØDN (SIREKROKLØYPA)Område: Ådneram/Suleskar


38

Prosjekttype: Turvei/Turløype

Omlegging av Sirekrokløypa (skiløype) til å gå utenom skitrekket, slik at en får en turveiforbindelse til Bergetjødn sommerstid.

PROSJEKT 4: BROPROSJEKT ÅDNERAM


39

Område: Ådneram/SuleskarProsjekttype: Bro

Bro over elv og bekk på Ådneram slik at en lettere kommer ut på Sirekrokløypa (tursti/turløype). Evt. utlegging av stokker/klopper over myrområdet.

PROSJEKT 5: JONSDALSLØYPA


40

Område: Ådneram/SuleskarProsjekttype: Tursti

Rydding, skilting/merking og oppsett av påler fra Suleskar til Flatstøldalen. Sti finnes ikke fra før.


41

PROSJEKT 6: STRONDEFJEDLE Område: Ådneram/Suleskar

Prosjekttype: Tursti

Rydding, skilting/merking og oppsett av påler fra Suleskar opp til Strondefjedle. Sti finnes ikke fra før.


42

PROSJEKT 7: FIDJELAND-JOGLEDALEN (Steinbu)Område: FidjelandProsjekttype: Tursti

Rydding, skilting/merking og oppsett av påler fra Sirdal Høyfjellshotell til Steinbu lang tidligere merket sti på nordsiden av Jogla.


43

PROSJEKT 8: HILLEKNUTEN RUNDTOmråde: FidjelandProsjekttype: Tursti

Rydding, skilting/merking og oppsett av påler fra Fidjeland skitrekk til Hilleknuten via Sandtjødndalen/Gunnarskvæv med retur på nordsiden av Jogla i Jogledalen.

Stien er i dag merket til Hilleknuten, herfra finnes i dag vintermarkeringsstenger, men ingen god sti før en kommer til Jogledalen.


44

PROSJEKT 9: GAPAHUK HØNESTØLOmråde: Fidjeland

Prosjekttype: Gapahuk

Ønske om oppsett av Gapahuk på flatt berg i nærheten av Hønestøl (Urdalsskaret). Prosjektet er ikke ønsket av grunneier grunnet beitedyr, og vil derfor ikke bli prioritert.


45

PROSJEKT 10: URDALSSKARETOmråde: Fidjeland

Prosjekttype: Rydding (sprenging av stein) i turløype/tursti

For at denne turløypen skal fungere bedre er det behov for sprengning av større steinblokker spesielt med tanke på bedre fremkommelighet tidlig i vintersesongen, eller i år med lite snø/mye vind.


46

PROSJEKT 11: TURVEI DEGODDEN-DEGEVEIEN INKL. BROOmråde: Fidjeland

Prosjekttype: Turvei, bro, turløype

For å få sammenhengene turvei/gang- og sykkelsti fra Fidjeland til Sinnes Skole/G.P. er det ønske om turvei fra Degodden til Degeveien inkl. bro over Deg åni. Dette vil også være gunstig med tanke på å sikre fremkommeligheten i vinterløypen ved milde vintre. Grunneier på Kvæven ønsker ikke dette tiltaket, og prosjektet har derfor fått lav prioritet i denne omgang.


47

PROSJEKT 12: EVENTYRLØYPE KVÆVENOmråde: Kvæven

Prosjekttype: Eventyrløype

En eventyrløyper på Sirdal Fjellmuseum ville hatt stor stoppeffekt spesielt om sommeren (barnefamilier). Eksempel på eventyrløyper er:

The Gruffalo Trail, Moors Valley Country Park and Forest. http://www.moors-valley.co.uk/

En evt. Eventyrløype på Kvæven kan ha et «lokalt» tema f.eks. bundet opp mot et gammelt sagn eller lignende. En eventyrløype trenger ikke bli spesielt kostbar.


48

PROSJEKT 13: HAUGEN-KVÆVENOmråde: Kvæven

Prosjekttype: Turvei

Turvei langs riksveien mellom Haugen og Kvæven. I dag finnes det allerede turvei på østsiden av Sira, dette prosjektet har derfor fått lav prioritet.


49

PROSJEKT 14: TURVEI KVÆVEN-HAUGENOmråde: Kvæven

Prosjekttype: Skilting av eksisterende turvei, bro

Dagens turvei mellom Kvæven og Haugen bør skiltes bedre jfr. skiltmal foreslått i denne planen. Det trengs to starttavler, en ved Haugen og en på Kvæven med kart og gradering av turen jfr. standarden til Innovativ Fjellturisme. I tillegg trengs ett par retningsvisende skilt. Broen over Sira må i tillegg oppgraderes.


50

PROSJEKT 15: DEGDAMMEN-APPELSINHAUGENOmråde: Kvæven


Merke og opparbeide sti. Her finnes ikke sti fra før.


51

PROSJEKT 16: STØLSTJØDN-RØSEKNUTENOmråde: Sinnes/Haugen


Merke sti fra Stølstjødn til Røseknuten, med avstikker til Røsefoten om vi klarer å finne denne (fotavtrykk av troll i fjell nær Røsetjødn). Det finnes i dag delvis god sti og varder til toppen av Røseknuten. Noen merkepåles trengs over myrområdet før Nyestøl, deretter kan en male på stein og sette opp skilt på gamle vintermarkeringsstenger. Prosjektet bør ses i sammenheng med prosjekt 22. Stølstjødn-Storeknut.


52

PROSJEKT 17: STØLSTJØDN RUNDTOmråde: Sinnes/Haugen


Opparbeide (gruse) sti på østsiden av Stølstjødn på Sinnes. I dag finnes delvis god smalasti og turløype (vinter) på denne siden av vannet. På vestsiden finnes god kjerrevei/turvei, ingen tiltak trengs her.


53

PROSJEKT 18: BRO OVER SIRA VED NESSETFOSSENOmråde: Sinnes/HaugenProsjekttype: Broprosjekt

Prosjektet bro over Sira ved Nessetfossen er ett av de prosjektene i denne planen som blir mest etterspurt, spesielt med tanke på vinterløyper. Sirdalsutvalget har bevilget kr 200 000 til prosjektet i tillegg til evt. utbygningsavtaler på begge sider av elven. Annen ekstern finansiering bør søkes. Broen bør ha bredde og bæreevne nok slik at det kan kjøres med tråkkemaskin om vinteren.


54

PROSJEKT 19: FORSBERGLØYPA (til Svåbergtjødn)Område: Sinnes/Haugen

Prosjekttype: Turvei/turløype

Denne løypen fungerer i dag som skiløype, men ønskes bedre planert for helårsbruk. Stikkrenner, drenering, planering, rørlegging og skilting/merking for sommerbruk vil være hovedtiltakene. I dag finnes god turvei fra Ålsheia til Vreistevrådet (Valevatn). Mulig området fra Kilen til Stølstjødn bør legges om i skråbakken slik at denne stigningen blir mindre bratt. Vinterløyper er i dag omlagt her.


55

PROSJEKT 20: HELLARLONIOmråde: Sinnes/Haugen

Prosjekttype: Via Ferrata (klatresti)

Ønske om Via Ferrata (klatresti) i området rundt Hellarloni på Haugen. Via Ferrata er et italiensk begrep og betyr ”jern vei” og er enkelt fortalt klatreruter som går på installasjoner i form av vaiere og bolter i bratt eller vertikalt terreng. Opprinnelig ble denne klatremetoden utviklet i Dolomittene under 1. verdenskrig for å hjelpe soldatene komme seg opp og over bratte, utilgjengelig fjellområder. I dag er dette en meget populær klatreform som kan gjøres av så å si alle. Prosjektet ved Hellarloni vil være avhengig av en kommersiell aktør til å ta ansvar for et slikt tilbud. Prosjektet har fått lav prioritet.


56

PROSJEKT 21: HAUGEN-FIDJELANDOmråde: Sinnes/Haugen


Merking av eksisterende sti (gammel ferdselsvei) mellom Haugen (bommen i Hønedalen) og Fidjeland. Utlegging av stolper/klopper over myrområdet, spesielt rundt Hønetjødn. Merking med påler vil være nødvendig fra anleggsveien (der hvor stien starter) til Hønestøl (mye myr).


57

PROSJEKT 22: STØLSTJØDN-STOREKNUTOmråde: Sinnes/Haugen


Merke sti fra Stølstjødn til Storeknut. Prosjektet bør ses i sammenheng med merking til Røsenkuten (prosjekt 16). Det finnes i dag delvis god sti og varding til toppen av Storeknut.Noen merkepåles trengs over myrområdet før Nyestøl, deretter kan en male på stein og sette opp skilt på gamle vintermarkeringsstenger frem til varden på toppen.


58

PROSJEKT 23: TURVEI RUNDT SINNESVATNETOmråde: Sinnes/Haugen


Opparbeiding av turvei rundt Sinnesvatnet (sørsiden), med avstikker langs Nessetfossen. Turveien vil til dels følge vinterløypen, og bør ses i sammenheng med prosjekt 29. Turvei Fåråsen. Stikkrenner, drenering, rørlegging, planering og skilting/merking for sommerbruk vil være hovedtiltakene. Eksterne finansieringskilder bør søkes.


59

PROSJEKT 24: TURVEI LANGETJØDN-RIKSVEIENOmråde: Sinnes/Haugen


Opparbeiding av turvei fra Langetjødn til riksveien. Turveien vil til dels følge vinterløypen. Stikkrenner, drenering, rørlegging, planering og skilting/merking vil være hovedtiltakene


60

PROSJEKT 25: HØNEDALEN (Sesilåmitraséen)Område: Sinnes/Haugen


Merke og opparbeide sti langs Sesilåmitrasèen som i dag er vinterløype. Klopper, merking med påler og skilting vil være hovedtiltakene. Prosjektet bør ses i sammenheng med prosjekt 45. Nessedalen-Farskvæv-Sesilåmi rundløype.


61

PROSJEKT 26: HAUGEN-UTLØPET AV HØNAOmråde: Sinnes/Haugen


Opparbeide turvei fra Haugen Camping til broen ved utløpet av Høna. I dag finnes det til dels gårdsvei på området, slik at prosjektet vil ikke være av de største/mest kostbare. Vinterløypen følger samme trasèe.


62

PROSJEKT 27: GAPAHUK JUVKNUTENOmråde: Sinnes/HaugenProsjekttype: Gapahuk

Ønske om oppsett av Gapahuk på Juvknuten. Fin utsikt, og nærhet til både sommer- og vinterløyper.


63

PROSJEKT 28: SKARKELONI (HØNEDALEN-KVINEN)Område: Sinnes/Haugen


Merking av delvis vardet sti fra Skarkeloni til Kvinen. Fra Rotledalstjødn følger løypen eksisterende sti til broen som går over bekken som renner ut fra Slåttekvævvatnet.


64

PROSJEKT 29: FÅRÅSEN (7 km)Område: Tjørhom


Opparbeiding av turvei rundt den eksistrenede 7 km skiløypen i Fåråsen. Prosjektet bør ses i sammenheng med prosjekt 23. turvei rundt Sinnesvatnet, da de til dels følger samme traséen. Stikkrenner, drenering, rørlegging, planering og skilting/merking for sommerbruk vil være hovedtiltakene.


65

PROSJEKT 30: FORLENGELSE TURVEI TJØRHOMFJELLET-SLETTEKVÆVENOmråde: Tjørhom


Opparbeiding av turvei rundt Beinesvatnet til Slettekvæven. Denne turveien vil forbinde Tjørhomfjellet med Slettekvæven/Sinnes, og vil kunne benyttes som skiløype om vinteren. Stikkrenner, drenering, rørlegging, planering og skilting/merking for sommerbruk vil være hovedtiltakene.


66

PROSJEKT 31: ÅMLISTØLANE-BRENDEMYRANEOmråde: Tjørhom


Opparbeiding av turvei fra Åmlistølane til Brendemyrane. Turveien vil kunne benyttes som turløype om vinteren. Dagens skiløype i dette området er svært bratt og dårlig. Stikkrenner, drenering, rørlegging, planering og skilting/merking for sommerbruk vil være hovedtiltakene.


67

PROSJEKT 32: GANGBRO OVER SIRA FRA SAGENESETOmråde: Tjørhom

Prosjekttype: Gangbro

Ønske om gangbro (stål) over Sira fra Sageneset via Holmen, til sti/turvei ved Orreknuten. Broen vil forbinde Sageneset med sommer- og vinterturløypenettet på en bedre måte.


68

PROSJEKT 33: REKKVERK OVER BRO V/TJØRHOMVATNET (SIRA)Område: Tjørhom

Prosjekttype: Rekkverk

Broen over Sira ved utløpet til Tjørhomvatnet benyttes både sommer og vinter (skiløype), og er spesielt farlig for uerfarne skiløpere i det det ikke finnes sikringer på sidene. Det er ofte stor vannføring i elven, spesielt på våren, og skiløypen på denne tiden er gjerne ennforhøyet isklump midt på broen som det er lett å miste styringen på. Ett evt. rekkverk må ta hensyn til at tråkkemaskiner fremdeles må kunne komme over, samt evt. flom.


69

PROSJEKT 34: ORREKNUTENOmråde: Tjørhom


Opparbeiding av en bedre turvei rundt Orreknuten. I dag finnes her kjerrevei og sti (over dyrket mark) som man lett kan ta seg frem på til fots og på ski om vinteren. En oppgradering av kjerreveien til turvei ville muliggjort sykler, barnevogner m.m. å komme frem, samt knytte seg opp mot andre turveier i området.


70

PROSJEKT 35: TURSTI RUNDT TJØRHOMVATNETOmråde: Tjørhom


Opparbeidelse av tursti rundt Tjørhomvatnet. Det vil være ett utfordrerne prosjekt spesielt i området rundt Sira (bratt terreng). For å slippe å bygge bro, vil dammen ved Handeland være naturlig å benytte seg av. Prosjektet er ikke ønsket av grenden, og har derfor fått lav prioritet.


71

PROSJEKT 36: LYSLØYPAOmråde: Tjørhom


Opparbeidelse av turvei i lysløypa på Tjørhom. I dag finnes her skiløype, men om sommeren er her mye myr og svært vått. Løypen fra barnehagen til skytebanen er i dag asfaltert, og trenger kun å repareres litt. Stikkrenner, drenering, rørlegging, planering og skilting/merking for sommerbruk vil være hovedtiltakene i resten av løypen.


72

PROSJEKT 37: ØYSTEINSHEDLAROmråde: Tjørhom


Opparbeidelse av tursti fra Tjørhom kraftstasjon til Øysteinshedlar. I dag finnes her noe sti, men nær helleren er det mye løs ur som kan være krevende spesielt for små barn (barnehagen). Skilting (inkl. informasjon), merking og rydding vil være hovedtiltakene.


73

PROSJEKT 38: SALOMONSVEIOmråde: Nesset/Solheim/Donsen


Opparbeidelse av tursti langs Salomonsvei. Her finnes ikke sti i dag. Prosjektet har fått lav prioritet.


74

PROSJEKT 39: KVINEN-HAUGENOmråde: Nesset/Solheim/Donsen


Merking av eksisterende sti (gammel ferdselsvei) mellom Kvinen og Haugen. Utlegging av stolper/klopper over myrområder, spesielt nær kraftlinjen. Merking, skilting og rydding vil være hovedtiltakene.


75

PROSJEKT 40: FISKEBUDALENOmråde: Nesset/Solheim/Donsen

Prosjekttype: Tursti/belysning/turløype

Opparbeiding av tursti i Fiskebudalen. I dag finnes her skiløype (ikke sti), men det er bløtt å ta seg frem her om sommeren. Ved opparbeidelse av tursti bør en også bygge stikkrenner, drenere, rørlegge for vinterbruk. Belysning er også fremmet som et forslag i denne løypen. Skilting og merking vil også inngå i prosjektet.


76

PROSJEKT 41: DONSEN-KVINENOmråde: Nesset/Solheim/Donsen

Prosjekttype: Tursti/turvei/turløype

Utlegging av stolper/klopper for å oppgradere denne DNT løypen til Kvinen. Merking av løypen (rød T) vil DNT sør være ansvarlig for. Opparbeidelse av en turvei inn er også ønsket, men dette kan komme i annen omgang. Stikkrenner, drenering, rørlegging, planering vil da være hovedtiltakene. Turveien bør da ses i sammenheng med dagens skiløype.


77

PROSJEKT 42: KVINEN-SALMELIDOmråde: Nesset/Solheim/Donsen


Merking av eksisterende sti (gammel ferdselsvei) mellom Kvinen og Salmelid. Merking, skilting og rydding vil være hovedtiltakene. Partiene fra Turstistasjonen til Kvitjødn samt arm av Badstogfloni øst for Godfarknutane er etter oppdemningen av fjorden krevende partier og krever mye rydding.


78

PROSJEKT 43: RESTAURERE SOLHEIMSBRUAOmråde: Nesset/Solheim/Donsen

Prosjekttype: Broprosjekt

Restaurering av Solheimsbrua (gammel steinbru) over Sira mellom Sageneset og Orreknuten.


79

PROSJEKT 44: LØJEDALEN (DONSEN-AUSDALSDALEN)Område: Nesset/Solheim/Donsen


Opparbeiding av sti gjennom Løjedalen til sti i Ausdalsdalen (gammel kløvvei). Merking, skilting, utlegging av stolper/klopper vil være hovedtiltakene i Løjedalen, her finnes ikke sti fra før I Ausdalsdalen vil en komme inn på den gamle kløvveien, og rundt Vardetjødn finnes det i dag flott opparbeidet vei/planker mellom hyttene.


80

PROSJEKT 45: NESSETDALEN-FARSKVÆV-SESILÅMIOmråde: Nesset/Solheim/Donsen

Prosjekttype: Tursti evt. turvei/turløype

Rydding og merking av eksisterende sti i Nessedalen, samt opparbeiding av sti gjennom Farskvæv og i Sesilåmitrasseen. Utlegging av klopper. Bør ses i sammenheng med prosjekt 25. Sesilåmitrasseen. Evt. opparbeidelse av tursti kan komme på et senere tidspunkt. I dag finnes det skiløype rundt denne løypen.


81

PROSJEKT 46: RAUDÅKNUTENOmråde: Nesset/Solheim/Donsen


Opparbeiding av tursti til Raudåknuten. Her finnes ikke sti i dag. Merking, skilting og rydding vil være hovedtiltakene.


82

PROSJEKT 47: NEDRE OG ØVRE KLØVJEVEG AUSDALSDALENOmråde: Ousdal


Rydding, merking og skilting av eksisterende stier i Ausdalsdalen. Utlegging av klopper over myrer.


83

PROSJEKT 48: SMOGEDALENOmråde: Omlid/Eigeland/Dorga


Opparbeiding av sti inn Smogedalen. Her finnes ikke sti fra før og det er vanskelig å ta seg frem. Rydding, merking og skilting vil være hovedtiltakene. Prosjektet har fått lav prioritet.


84

PROSJEKT 49: GRØNELIOmråde: Omlid/Eigeland/Dorga


Rydding, merking og skilting av eksistrenede sti mellom Dorga og Eigeland.


85

PROSJEKT 50: TVEITEN-OUSDALOmråde: Omlid/Eigeland/Dorga

Prosjekttype: Turvei, bro

Rydding, merking og oppgradering av turvei langs den gamle kjerreveien på vestsiden av Sira mellom Tveiten og Ousdal. Bygging av ny bro over Skredåni.


86

PROSJEKT 51: RYDDALIOmråde: Omlid/Eigeland/Dorga


Rydding, merking og oppgradering av turvei langs den gamle kjerreveien mellom Dorgefoss og Handeland. Rasteplassen ved Dorgefoss er spesielt mye besøkt i sommersesongen.


87

PROSJEKT 52: HAVSYNSKNUTEN-MIDTSTØLOmråde: LindelandProsjekttype: Tursti

Rydding, merking og skilting av tursti fra Havsynsknuten til Midtstøl (tynn strek på kartet). Stien fra Lindeland til Havsynsknuten er i dag merket, og med videre merking via Midtstøl vil en få en fin rundløype. Det første stykket fra Havsynsknuten og ned til 736 meter vil kreve merkepåler. Deretter kommer en inn på tidligere merket sti via Midtstøl.


88

PROSJEKT 53: HESTOmråde: LindelandProsjekttype: Tursti

Opparbeiding, rydding, merking og skilting av tursti fra Elvi til fjelltoppen Hest på Lindeland. Prosjektet vil være krevende da det går i bratt og ulendt terreng, men utsikten fra toppen er storslått.


89

PROSJEKT 54: BJØRNØYOmråde: Tjomlid

Prosjekttype: Tursti, bro

Opparbeiding, rydding, merking og skilting av tursti fra Tjomlid til Bjørnøy, inkl. bygging av bro over til øya.


90

PROSJEKT 55: TJOMLID-BRUHØLOmråde: Tjomlid

Prosjekttype: Tursti, bro

Opparbeiding, rydding, merking og skilting av tursti fra Tjomlid til Bruhøl, inkl. bygging av bro over Sira.


91

PROSJEKT 56: TRODLEDALSVEIEN INKL. BJØRNDALENOmråde: Tjomlid (Tonstad)


Rydding, merking og skilting av eksisterende sti fra Fintlandsmonan til skogsvei fra Tjomlid. Videre opparbeiding, rydding, merking (påler) og skilting av tursti ned Bjørndalen til skogsveien her.


92

PROSJEKT 57: GAMMEL STØLSVEI TONSTADLI-TONSTADTIPPENOmråde: Tonstad


Rydding, merking og skilting og oppgradering av den gamle stølsveien mellom Tonstadli og Tonstadtippen.


93

PROSJEKT 58: TONSTAD-KLOVSTEINEN-OVEDALOmråde: Tonstad


Rydding, merking og skilting av vardet sti fra Tonstad via Klovsteinen og de gamle Ovedals gruvene til Ovedal. Steinlegging av den første stigningen vil være nødvendig. Deretter noen merkepåler og stolper/klopper over myrområde. Slettehei er stort sett tørr, og merking på stein/varding er tilstrekkelig.


94

PROSJEKT 59: MARITSHEIOmråde: Tonstad


Rydding, merking og skilting av sti fra Feed skiarena til Maritshei langs televerkets refleksmerket løype evt. via Stølsdalen. Foreløpig foreligger ikke grunneiertillatelse (Opplysningsvesenets fond), da stien ligger i et nylig vernet barskogreservat og evt. tillatelse må godkjennes av fylkesmannen. Prosjektet har av denne grunn fått lav prioritet.


95

PROSJEKT 60: TURVEI FEED-KULIOmråde: Tonstad

Prosjekttype: Turvei, turløype

Forslag om opparbeidelse og oppgradering av turvei mellom Feed skiarena og til start på anleggsveien til Kuli. Forslagsstiller har per i dag ikke foreslått en bestemt trassè for denne turveien. På sikt kan en se for seg en skiløype langs denne turveien.


96

PROSJEKT 61: FRILUFTEN-KLOVSTEINENOmråde: Tonstad


Merking, rydding og skilting av vardet sti fra Friluften til Klovsteinen.


97

PROSJEKT 62: STAKKHOMFJELLETOmråde: Tonstad


Rydding, merking og skilting av eksisterende sti.


98

PROSJEKT 63: BERGEHEIOmråde: Josdal


Merking, rydding og skilting av sti fra Josdal til Bergehei. Fra Josdalstippen til Mågeskaret er det god vei. Deretter god sti til enden Mågevatnan. Påler vil være nødvendig over myrområdet langs elven som renner ut av Mågevatnan til Budalsrinnen. Merking på fjell samt retningsvisende skilt er tilstrekkelig nærmere toppen.


99

PROSJEKT 64: OVEDALSVATNET RUNDTOmråde: Haughom/Øksendal/Ovedal


Opparbeiding, merking og rydding av sti på østsiden av Ovedalsvatnet. Utlegging av klopper over myr.


100

PROSJEKT 65: ØKSENDALSKLEIVAOmråde: Haughom/Øksendal/Ovedal


Rydding, merking og vedlikehold av tidligere merket sti opp Øksendalskleiva til parkeringsplassen opp forbi Listøl.


101

PROSJEKT 66: GRUBBEHEIOmråde: Haughom/Øksendal/Ovedal


Varding, merking, rydding og skilting av sti over Grubbehei fra Ovedalsgruvene til den gamle postveien. Her eksisterer det ikke sti fra før, varding og maling over toppen vil være tilstrekkelig, i tillegg til merkepåler i nedstigningen (skogsområder) til den gamle postveien. Stien vil by på fin utsikt over Sirdalsvatnet.


102

PROSJEKT 67: POSTVEIENOmråde: Haughom/Øksendal/Ovedal


Merking, rydding og skilting av tidligere merket sti fra Øksendal til Tonstad (den gamle postveien). Avstikker til Sødebergto under Husefjell på Øksendal. Dette er en stein som ser ut som en kirke.


løypeplan for turstier og turveier i sirdal ny

Documents