lærerveiledning til avisheftet mitt - ungdomstrinnet · 2019. 4. 2. · reglene i...

Lærerveiledning. Avisheftet mitt for ungdomstrinnet

Avis i Skolen http://www.avisiskolen.no

Lærerveiledning til ”Avisheftet mitt” - ungdomstrinnet

Avis i Skolen januar 2012

Innhold:

1. Om heftet og arbeidet med det.

2. Side for side. - Side 3: Bli kjent i avisen - Side 4 – 7: Journalistikk - side 8 – 9: Bilder og illustrasjoner - side 10 og 11: Pressens funksjoner - side 12 – 13: Aviser vil skape debatt - side 15: Underholdning - side 16 – 17: Avissjangrer og skrivemodeller - side 18 – 19: Annonser og reklame

3. Aktuelle mål i Kunnskapsløftet.



1. Om heftet og arbeidet med det tilbake til indeks

Heftet skal bidra til kunnskap om journalistikk og nyhetsmedier, og inspirere til aktiv bruk av aviser på papir og digitalt i skole og hverdag. Innholdet kan kategoriseres slik:

- Bli kjent i avisen - Journalistikk - Pressens funksjoner

En får ikke tid til alt i løpet av en ”avisuke”. Det anbefales at lærer leser gjennom heftet på forhånd for å få oversikt over emner og oppgaver. Da kan en prioritere og tilpasse til aktuell tidsressurs. Vi legger opp til at elevene skal arbeide aktivt med stoffet gjennom oppgaver. Oppgavetypen i heftet er i liten grad ”kontrollspørsmål” til teksten, men legger opp til vurderinger og aktiviteter i tilknytning til det aktuelle emnet. Under ”side for side” i denne veiledningen finner du flere forslag til oppgaver og aktiviteter. Frilesing og/eller styrt undervisning Hver avisdag bør starte med en fri leseøkt. Dette er den måten aviser leses på i dagliglivet, og kan stimulere til leseinteresse og leseglede. De fleste elevene vil finne noe av interesse og ev. noe å snakke om. Arbeidet med lærestoffet og oppgavene i heftet krever også lærerstyrt undervisning. Samtale Tekstene i heftet kan med fordel gjennomgås / samtales om i plenum. Stoffet egner seg godt for diskusjon og samtaler. Vi anbefaler å bruke samtalen som metode for å utvikle kunnskap og forståelse. Mange av oppgavene legger også opp til dette. Avis i Skolen På avisiskolen.no kan du finne oversikt over hva Avis i Skolen tilbyr. Her er også oversikt over lokale tjenester og skolekontakter i avisene. De fleste avisene tilbyr frieksemplarer til undervisningsbruk for en avtalt avgrenset periode.

http://www.avisiskolen.no/



1. Side for side Side 3: Bli kjent i avisen tilbake til indeks

Mål: Bevisstgjøre elevene på - hva avisene inneholder. - hvordan avisene publiserer stoffet (plattform). - hvilke typer aviser vi har i Norge.

”Avis” er et nyhetsmedium som publiserer stoffet på papir og på internett, og arbeider etter reglene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Undervisningen:

Elevene trenger tilgang på lokal-, region- og riksaviser. Papirutgaver og /eller nettaviser. Alle oppgavene i heftet kan gjøres i små grupper. Avslutt med presentasjon / gjennomgang / samtale.

Flere tips til oppgaver for å bli kjent i avisen: Skattejakt (tema selvsagt avhengig av hvilken type avis eleven har tilgang til):

Finn så mange nyheter som mulig - fra egen kommune - fra nabokommunen - fra andre deler av Norge - fra Europa - fra andre verdensdeler - der barn og unge er omtalt - om helse Finn så mange - adjektiv som mulig (og finn synonymer til fem av dem) - verb som mulig - tallord som mulig - klisjeer som mulig Finn - den dyreste bilen til salgs - den billigste pizzaen - det beste tilbudet under 100 kroner beste tv-programmet før kl. 20 i kveld



Side 4 – 7: Journalistikk tilbake til indeks

Mål: Gi elevene kunnskap om journalistikk, journalistiske arbeidsmåter og nyheter.

Bakgrunn for undervisningen Journalistikken har en viktig rolle i vårt demokrati. Vi ønsker en uavhengig og mangfoldig presse. Den skal gi oss bakgrunn og kunnskap slik at vi er orientrert om vesentlige hendelser og forhold, og gi oss grunnlag for meningsdannelse, engasjement og reaksjon. Det er viktig samfunnskunnskap å sette seg inn i pressens rolle og journalistikkens arbeidsregler. Da kan en vurdere medieinnholdet på en bevisst og kritisk måte. Nyhetsjournalistikken finner vi i de redigerte mediene. Dvs medier som arbeider etter reglene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Sosiale medier er også blitt viktige ”nyhetsmedier” for mange. Dette er subjektive og uredigerte medier som ikke erstatter de tradisjonelle mediene, men som i mange tilfeller supplerer nyhetsmediene med personlige vinklinger og ikke minst gir innspill og bidrag til nyhetsjournalistikken.

Undervisningen Tips til oppgaver / problemstillinger til teksten:

Side 4: Journalistikk handler om virkeligheten. En kulturjournalist har naturlig nok kultur som sitt hovedområde når han/hun arbeider. Kan du nevne andre spesialområder som journalister kan ha? Hva vil det si å være en «gravende» journalist?

Side 5: Den journalistiske arbeidsprosessen. Hva er nytt?

Hvilke «gode hjelpere» er det journalistene har? Finn en interessant nyhetsartikkel i avisa og finn svarene på spørsmålene som de «gode hjelperne» stiller! Hvilke faser i arbeidet må journalisten gjennom før han/hun er ferdig til å publisere artikkelen sin? Hva er kjennetegnene på en nyhet? Hva står bokstavene i VISAK for? Ta for deg noen nyhetsartikler og finn hvilke nyhetskriterier som begrunner nyheten.



Side 6: Hvor kommer nyhetene fra? tilbake til indeks

Hva er en kilde i journalistikken? Hvilke forskjellige kilder har vi? Nevn noen «portvakter» en nyhet må passere før den når leseren. Hvor får journalistene nyhetene fra? Hvorfor bør journalisten ha mer enn en kilde til en nyhet? Når er det spesielt viktig å sjekke kilden nøye?

Side 7: Vinkling

Hva vil det si å vinkle en overskrift eller en artikkel? På hvilke måter kan avisen vinkle en sak? På hvilke måter kan vi vinkle en overskrift? Hva er forskjellen på avis-design og avis-layout? Hvilke tre hovedgrupper fonter (skrifttyper) har vi? Undersøk hvilke hovedgruppe fonter din avis bruker i tittel, i ingress og i brødtekst.



Side 8 – 9: Bilder og illustrasjoner tilbake til indeks Mål: Gi elevene kunnskap om ulike typer illustrasjoner, og at bilder, videoer og illustrasjoner i avisene er en viktig del av journalistikken. Undervisningen

Faktastoffet gir kunnskap som kommer til nytte i arbeidet med oppgavene på side 9. Stoffet egner seg godt til plenumsundervisning, men kan også leses individuelt. Oppgavene på side 9 oppfordrer elevene til analyse, diskusjon, vurderinger og å gjøre seg opp egne meninger.

Tips til oppgaver fra teksten:

Hva menes med en ”sammensatt tekst”? Hva er forskjellen på et dokumentarisk bilde og et illustrasjonsbilde? Hvem tar avisbildene? (Hvor får avisene bildene fra?) Hva er et bildebyrå? Hva er forskjellen på et pressebilde og et reklamebilde?



Side 10 og 11: Pressens funksjoner tilbake til indeks Mål:

- Gi elevene kunnskap om at pressens hovedrolle er å informere, kritisere og å være arena for debatt og meninger. I tillegg er avisene en markedsplass der det annonseres for varer, tjenester og arrangementer,

- og la elevene reflektere over hva dette betyr for samfunn og individ (dem selv). Undervisningen

Teksten på side 10 gir elevene bakgrunnsinformasjon. I tilknytning til ”Kritisk vurdering av en tekst”på side 11, bør elevene øve seg på vurdering av aktuelle tekster i avisen. Dette kan med fordel gjøres i smågrupper.

Noen aktuelle problemstillinger/oppgaver i forhold til temaet:

Kan mediene skrive hva de vil? Ja, det er trykkefrihet i Norge. Det betyr at en redaktør kan publisere hva han eller hun vil i sitt medium, men kan risikere straff etter norsk lov og/eller felling i Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Hva er PFU? Et frittstående og ikke-statlig klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). De fleste europeiske land har lignende ordninger.

Kan jeg klage et medium inn for retten?

Ja, du kan saksøke et medium for ærekrenkelse (injurie, forbrytelse som består i å krenke en annens æresfølelse, eller opptre på en måte som er egnet til å skade en annens gode navn og rykte) eller for brudd på privatlivets fred. Begge forhold reguleres av Straffeloven. Det er svært få slike saker i Norge, og nesten alltid er etikken strengere enn jussen.

Hvorfor er pressen satt til å vokte seg selv?

Ut fra prinsippet om frihet og uavhengighet kan ikke pressen overføre denne oppgaven til staten.

Hvilken straff får mediene? Mediene får ikke noen straff i form av bøter. Et brudd på god presseskikk betyr at mediene må publisere en fellende uttalelse på godt synlig plass.

Norsk Presseforbund har en database der alle sakene som PFU har behandlet ligger.

http://www.presse.no/



Side 12 og 13: Aviser vil skape debatt tilbake til indeks Mål: Gjøre eleven bevisst på at

- for å delta i en debatt trenger en kunnskap, - debatt utvikler nye tanker - debatt er viktig for demokratiet.

Undervisning La elevene finne frem til meningstekster i avisene. Finn ut hvordan disse er sortert ut fra hvem som ytrer seg (leder, kommentar, leserbrev osv). Velg gjerne ut en ytring og diskuter med eleven hvor skribenten har problemstillingen fra. Er det ytring om en sak i nyhetene, eller er det en privat /egen problemstilling? Elevene kan i smågrupper velge en aktuell sak i avisen og vurdere den ut fra punktene ”Beskrive, granske, vurdere, handle” på side 12. Noen aktuelle problemstillinger i forhold til temaet:

Kan en avis nekte å trykke leserinnlegget mitt?

Ja, en redaktør har rett til å bestemme hva som skal publiseres og ikke publiseres. Det finnes ingen trykkeplikt og ingen har krav på å få sine meninger på trykk. Unntaket gjelder tilsvarsretten, det vil si at de eller den som er utsatt for angrep snarest mulig skal få adgang til tilsvar.

Kan jeg klage inn ting skrevet på blogger?

Ja, det kan du dersom de er knyttet til medier som er omfattet av klageordningen.

Kan avisene slette nettkommentarene mine?

Ja, det kan de. Det er opp til redaktøren å bestemme hva som skal publiseres eller ikke. Ingen har krav på å få sine meninger på trykk.

Jeg vil ha mitt navn fjernet fra nettet, hva gjør jeg?

PFU kan ikke pålegge noen medier å fjerne innhold. Vi oppfordrer til å ta kontakt med redaksjonene. Det er ulik praksis hvordan redaksjonene forholder seg til spørsmålet om sletting. Også Datatilsynets slettmeg- tjeneste er et sted å henvende seg.

http://www.slettmeg.no/



Side 15: Underholdning tilbake til indeks Mål: Gi eleven kunnskap om at

- avisen kan være ”blot til lyst” - underholdings- og kulturstoff kan være nyttig informasjon.

Tips til undervisningen Legg opp til diskusjon i klassen:

- Hva er underholdning? - Hva er underholdningsstoff i aviser? Oppgavene i heftet er konkrete og kan løses på ulike nivå. De kan med fordel gjøres i smågrupper.

Side 16 - 17: Avissjangrer og skrivemodeller Mål: Å gi eleven kunnskap om ulike avissjangrer og

- at det er sammenheng mellom målet med en tekst og hvilken sjanger den presenteres i

- at sjangeren har betydning for hvordan vi tolker teksten - at avisartikkelen bygges opp av ulike elementer for å gi leseren ulike innganger til

teksten og gjøre den lettere å lese

Tips til undervisningen: Sjangerlære må konkretiseres gjennom eksempler. Et viktig skille går mellom meningssjangrer (leder, kommentar, leserbrev) og nyhetssjangrer (nyhetsartikkel, notis, reportasje). Forståelse av dette er viktig for tolking av teksten, men også viktig når han selv skal skrive / velge sjanger. Oppgavene på side 17 krever kunnskap fra lesestoffet på side 16. Første oppgaven er en god og enkel øvelse som kan gjøres flere ganger.



Side 18 og 19: Annonser / Reklame tilbake til indeks Mål: Gi eleven kunnskap om

- hvorfor avisene inneholder reklame - ulike typer annonser / reklame - utforming av en salgsreklame - regler for hva reklame kan inneholde

Undervisningen Elevene kan arbeide med stoffet ut fra oppgavene, men også her er det en fordel å samtale om temaet for å gi et anslag, f.eks om elevenes forhold til annonser / reklame. Elevene / gruppene kan presentere sitt arbeid. Det kan skape en nyttig og god diskusjon i plenum.

Side 20: Prøv deg som journalist

Mål: Gi eleven et ”lynkurs” i journalistisk arbeidsprosess. Undervisning: Teksten er i praksis en konkret oppgave, og må sees i sammenheng med annet stoff om journalistikk i heftet. Det kan likevel være en fordel å gå gjennom teksten med elevene for å hjelpe dem til å forstå at det legges opp til et arbeid i flere faser; finne en idé, undersøke, intervjue, velge og fortelle (presentere).



2. Aktuelle mål i Kunnskapsløftet tilbake til indeks

Arbeidet med stoffet støtter mål i mange fag i Kunnskapsløftet. Her trekker vi frem norsk og samfunnfag:

NORSK etter 10. trinn:

Grunnleggende ferdigheter:

Å kunne lese i norsk... Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og kunne være deltaker i samfunnet. Å kunne regne i norsk… Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa blir arbeidet med grafiske framstillinger, tabeller og statistikk viktig for forståelse. Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk.Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.

Kompetansemål:

Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

bruke tekster hentet fra bibliotek, internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder

Sammensatte tekster

tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster

bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster

vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder

gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster



SAMFUNNSFAG etter 10. trinn: tilbake til indeks

Grunnleggjande ferdigheiter

Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i samfunnsfag … Skriftleg og munnleg uttrykksevne vil seie å kunne reflektere over meiningsinnhaldet i tekstar, bilete, film og gjenstandar, og å kunne samanlikne, argumentere og drøfte verdiar i informasjon og kjelder, i hypotesar og i modellar. Å kunne lese i samfunnsfag ... Å kunne lese vil samtidig seie å behandle og bruke variert informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar, globus og kart. For å forstå og delta aktivt i samfunnet ein lever i, er det òg nødvendig å kunne lese og samle informasjon frå oppslagsverk, aviser og nternett og vurdere dette kritisk. Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema. Digitale ferdigheiter vil òg seie å vere orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følgje reglar og normer som gjeld for internettbasert kommunikasjon. Å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsreiskapar inneber å utarbeide, presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt, kommunisere og samarbeide med elevar frå andre skular og land.

Kompetansemål:

Historie Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i eit historisk og

notidig perspektiv med elevar frå andre skular ved å bruke digitale

kommunikasjonsverktøy

Samfunnskunnskap

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for

politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale

kanalar for utøving av demokrati

lærerveiledning til avisheftet mitt - ungdomstrinnet · 2019. 4. 2. · reglene i...

Documents