lysbilder fra kollektivhusseminar

s.1

Kollektivhusseminar Desember 2012

Kollektivhus-seminar

s.2


Innhold

I. Cohousing DesignII. Kollektive boformerIII. Boliger med service og fellesskapIV. Cohousing ModelsV. Borettslaget KollektivetVI. Danske erfaringerVII. Faktorer som styr utvecklingen av alterna-tiva bostadsformerVIII. Gemenskap og samarbete

s.3


I. Cohousing DesignProf. Emer, Dick Urban Vestbro

Fredag

s.4


Cohousing Design Prof. Emer, Dick Urban Vestbro, November 2012

Presentation based on Research on cohousing 1964 - today Experience as an activist, chairman of Swedish association Cohousing NOW Living in cohousing 16 years

Content of presentation Cohouse Tullstugan, Stockholm Utopian socialist models One-kitchen houses Modernist collective houses The self-work model The Stolplyckan and Färdknäppen models Overview of spatial models Coho situation in Sweden today Examples from USA, Hamburg

Cohousing = Residential build-ings with common spaces and shared facilities; private apts. NOT smaller communes, eco-villages or building communities

s.5


Tullstugan, Stockholm Initiated 1991 by group from old cohouse; built by public housing co. Two staircases with 23 apartments, 1-4 room & kitchen in urban block. Common spaces: kitchen, dining room, kids room, TV room, guest room (5% of total space). *50 adults, 16 teens, 4 kids below 12, incl. persons from neighbourhood; 17 men, 33 women (14 single). *All adults must cook (except 3 who are exempted); 5 cooking teams, 9-10 in each, responsible for one week each; dinners 4 evenings a week; 2

18 of 20 dinners we sit down to ready-made dinner table

Italian cooking exercise

s.6


19th century utopian socialism

The Falanstère A Versailles palace for the

people, Uniting industrial & agricul-

tural society. Joint cultivation, small indu-

strial workshops, communal kitchens, dining halls, schools, parks, sports grounds & a big marching area Arcade uniting apartments at

the mezzanine level

Charles Fourier (1772-1837) Collective ownership instead of private Order instead of anarchy Production instead of parasitism

Rational domestic work

Fourier

s.7


US communitarian settlements 1790-1930

Practice of critique/self-criticism

Oneida community Functioned collectively 1848-1878 Communal child care Economically successful Collective decisions about design and all aspects of communal and private life Noyes forced to leave 1878, one-family units

Determined by 3 ideals: 1. The machine ideal 2. The ideal (model) home 3. The garden city ideal

(Dolores Hayden 1977)

John Humphrey Noyes

s.8


Jean-Baptiste André Godin (1817-1888)

Factory owner, member of Senate Influenced by Fourier, allowed to

Familistère of Guise Built 1859-1865, all should be like a family. Collective ownership. Communal kitchen, dining hall, school, shop, theatre, library. No jobs for women: decollectivized. Factory worked until 1940.

Glaced yard, suitable for meetings and celebrations

s.9


Central kitchen projects 100 years ago Hemgården Centralkök Built 1905-07 in Stockholm. Food lifts to each apartment, without kitchens. Central kitchen in basement served breakfast, lunch, dinner. No aim that married women should work in production. Went bankrupt 1918.

built in Copen-hagen, Stockholm, Berlin, Hamburg, Z rich, Prague, Vienna, London

A bourgeois family should have a maid & a nanny expensive for the new middle class. To be solved by

s.10


The Hässelby family hotel Built 1955-56, 328 apartments Central kitchen, two dining halls, shop, cafeteria, reception, gymnastic hall, day-care centre, sauna, spiritual room, dry cleaning, club rooms, laundry, child care Service through employed staff Closed against the will of the active residents in 1976, self-work started

Olle Engkvist at the model of the family hotel

No idea about participation or community

s.11


A new model is born Communal living of radical youth movement, rejects conservative family and housing ideals

publishes book on the self-work model 1979. Housework not to be reduced but should be carried out communally. Men to participate. Cooking often by oneself is boring cooking less often with others is fun.

Abstain from 10% private space, allocate to communal areas

Community in Årsta 1970s

s.12


The first unit of the self-work model

Tower block in low-status area with vacancies Professor given task to save the situation Advertised for participants Rebuilt in 1979 with user participation Strongly ideological, conflicts, high turnover (Bought by youth group in 2004)

Prof. Ågren

s.13


Prästgårdshagen, Älvsjö Built by municipal housing Co 1983, 33 apts Active participation of residents-to-be

Photo lab, small office, ceramics, music room

Kitchen, dining hall, play room, daycare centre, workshop, sauna

Residents clean stair-cases them-selves

Easy to join common acti-vities, a cer-tain social control exists

s.14


The Stolplyckan model, Linköping grp; suppor-

ted by social director & leading politician; Built in 1980 by public housing co; Municipal services (child care, school, handicapped) as basis of cohousing; 184 apts (10% reduction) connected to 2000 sqm common spaces; No regular dinners but 22 workgroups.

s.15


The Färdknäppen Model 43 apts built by housing public company Familjebostäder 1993. Sense of community and mutual support are main objectives. Res. participation in design. Communal spaces: central kitchen, dining room, exercise room, sauna, roof terrace, weaving, library, guest rooms, computer space, garden, workshop. Dining room, 5 dinners a week

s.16


Many types of spatial organisations

Cluster of detached or row houses rare in Sweden (but common in DK & USA)

Most Swedish cohouses are urban inner city or suburban models in tower or lamella blocks.

Space Syntax to analyse depth,

Download summary at: http://www.kollektivhus.nu/pdf/PalmLinden92.pdf

s.17


2010

s.18


The situation in Sweden today

24 public rental, 1 private rental, 11 condos, 7 coop rental 33 new constructions, 10 rebuilding

Of 58 traced cohouses 15 are decollectivized 17 have reduced services 26 function as originally planned

communes not counted)

40 self-work model, of which

2 converted from services with employed staff 4 combined with municipal services Others: 1 combined with ecovillage, 1 group of 4 cohouses, 1 larger commune

Rio, Stockholm

Saettedammen, Copenhagen

s.19


Cohousing, USA

Frogsong, Cotati, California 78 persons, 30 families Designed by McCamant and Durrett Group started 1998, moved in 2003 Common spaces: dining/meeting room, kitchen, guest rooms, children's room, workshop; Decision by consensus.

Influenced by Danish bofaellesskab Charles Durrett & Kathryn McCamant book Chousing 1988 Emphasis on planning and designing together 220 projects listed in directory Part of Fellowship of Intentional Communities, FIC

s.20


UfaFabrik, Berlin Founded in 1970s 30 residents & 160 coworkers Int. Cultural Centre, two theatres, stages, conference, guest house

Organic Bakery, Café

s.21


Example from Hamburg Greves Garten, Bergedorf

Save and old building Self-construction 21 apts, 53 adults, 42 children Common spaces: dining/meeting space, youth room, workshop, laundry, garden Planning since 1990, moving in 2007

s.22


II. Kollektive BoformerEriksen Skajaa Arkitekter

Fredag

s.23


Eriksen Skajaa Arkitekter.

Fellesskapsløsninger

Eriksen Skajaa Arkitekter

s.24




s.25




s.26




1920 1950 2001

Antall personer per husstand Aleneboere

Arne Andersen, 100 års ensomhet? Norge og Sverige 1905-2005Fra bolignød via «folkhem» til boligmarked, SSB magasinet 14. Mars 2005Bofohold i storby, Utredninger til storbymeldingen del 4, Arne Andresen, Torkil Løwe og Elisabeth Rønning. Ssb 2003.

Prosent av alle husstander med kun en person.

Andel av befolkningen som bor alene.

52% 17%

s.27




Lange Engfamilieliv i Københavns forstad

s.28




11

2

2

3

3

3

3

3

3

4

4

16

5

5

5

5

5

5

6

6

7

8

8

8

9

10

1112

13

7

2

2

22

7

12

7

14

15

9

9

8

9

9 8

7

10

11

11

6

s.29




s.30




s.31




“Særlig etter at vi fikk barn synes jeg det var slitsomt å alltid skulle planlegge. Jeg liker å ta det litt mer som det kommer. Det kan man gjøre her. Det er bare å åpne døren ut og så skjer ting av seg selv. Vi bor i et mye tettere fellesskap enn man får ved å bo i en bygård. Det er som en liten landsby. Jeg vil bo tett på denne måten, også når jeg blir gammel, det er det ingen tvil om.” Cecilie Haavardsholm

s.32




s.33




Svanholm Godsøkologisk jordbruk og fellesøkonomi på

herregård utenfor Roskilde

s.34




s.35




s.36




s.37




s.38




“Jeg kunne egentlig ikke tenke meg å bosette meg på landet fordi jeg hadde hatt noen dårlige opplevelser med ensomhet. Mulighetene som bød seg her, å bo sammen med andre mennesker som drev med annet enn jordbruk tiltalte meg veldig.Vi trodde ikke på at en teoretisk diskusjon egentlig er et redskap for å lage kollektiv. Vi har ikke vært dogmatiske på noen som helst måte, vi har tvert imot vært svært pragmatiske. Hvis det er noen som har noen store teorier men som ikke kan omsettes til handling kan vi ikke bruke dem.”

Bo Læssøe

s.39




Friis’ gate 6bofellesskap med selveierleiligheter i

bygård på Tøyen

s.40




s.41




s.42




s.43




“Jeg har bodd her i 25 år i en av de minste leilighetene. Det som er det geniale ved å bo her er at man kan være sosial hvis man vil, og ikke være sosial hvis man ikke vil. Det valget er viktig for meg.”

Anette Boman

s.44




Färdknäppeneldrekollektiv i hjertet av Stockholm

s.45




s.46




s.47




s.48




“Det blir bare morsommere med flere mennesker. Man kan heller ikke regne med at alle barn bor i nærheten. Alt går an når man er ung og frisk og har en jobb, men ta vekk ung, ta vekk jobben, kanskje bevegeligheten. Hva sitter du igjen med da? Kan-skje fjernsynet og katten. Her kan man bli sur på noen andre sammenlignet med å sitte i din egen leilighet og være sur på deg selv.”

Mette Kjörstad

s.49




Boligen som investringsobjekt, mindre privat areale å selge

Det norske idealet? Ensomheten og naturen

Fordommer og få eksempler til etterfølgelse

Norske utfordringer

s.50


III. Boliger med service og fellesskapLene Schmidt, NIBR

Lørdag

s.51


Boliger med service og fellesskap – norske eksempler Kollektive boformer, seminar 7. – 9. desember i Oslo Lene Schmidt, NIBR

s.52


Noen aktuelle begrep

•  Bofellesskap: En gruppe selvstendige boliger med felles arealer og noe samvirke

•  Kollektivhus: Begrep som brukes lik bofellesskap i Sverige

•  Felleskjøkkenhus: Leiligheter med tekjøkken, matheis, restaurant og service

•  Toforsørgerhus: OBOS prosjekt 1939: Leiligheter med barnehage og restaurant mm

s.53


Fra service til samvirke

•  Felleskjøkkenhus, toforsørgerhus og lignende 1900 – 1939

•  Boservice, servicehus, eks. Grefsen terrassehus 1970

•  Bofellesskap basert på samvirke 1970 – 2012 •  Nye servicehus 1996 – 2012, eksempel

Selvaag Plussboliger

s.54


Felleskjøkkenhus, Oslo.1900 -1939. Gabelsgate. 13 leiligheter, restaurant, matheis, service

s.55


Borettslaget ”Kollektivet”, Oslo 1975. 138 leiligheter,restaurant,barnehage, gjesterom, mm

s.56


•  Intervju av beboere i 9 norske bofellesskap

•  Et paradis for barn •  Trygghet, sosialt fellesskap og avlastning •  En eller flere gode venner i huset •  Færre konflikter enn forventet •  Utfordringer ved rekruttering

s.57


Friisgate, Oslo 1987

27 leiligheter •  Felles stue, kjøkken,

bibliotek, hobbyrom med mer

s.58


Villa Holmboe, Tromsø, 1988. 8 leiligheter. Felles stue/spiserom, kjøkken, hobbyrom

s.59


Seniortun i Bærum, 1988. 14 leiligheter, svømmebasseng, felles stue, kjøkken og gjesterom

s.60


s.61


Preferanser for boliger med service og fellesskap (Brevik og Schmidt 2005)

•  8 av 10 seniorer er villige til å betale for hjelp til tyngre husarbeid

•  4 av10 har planer om eller ønsker å bo i et seniorbofellesskap med venner

•  3 av 10 vil betale ekstra for tilgang til treningsrom og svømmehall

s.62


Selvaag Plussbolig, Løren torg, Oslo 2008. 108 leiligheter med felles resepsjon, stue/kjøkken osv. og personal på dagtid.

s.63


Løren torg, Oslo. Felles treningsrom Opprinnelig planlagt for eldre, men nå for ”alle”

s.64


Plussbolig – service, sikkerhet, opplevelser (tall fra 2010)

•  Ca. 1000 boliger i 7 prosjekter (p.t.Oslo, Kristiansand, Bergen, Drammen, Tromsø, Stavanger, Spania)

•  Min. 80-100 boliger pr prosjekt •  Ca. 1000-1200 NOK pr. måned i serviceavgift •  Oppr. for folk >55 år, nå for ”alle” •  Komfort – alt. til hotell •  15 års kontrakt på service avtalen •  Resepsjonist på dagtid, lobby, møterom, kjøkken,

treningsrom, gjesterom •  Organiserer sosiale treff

s.65


Doyèn, Eidsvoll, 2010. 24 + 18 boliger Felles stue, spisestue, kjøkken, spa-avdeling

s.66


Veier videre

•  Behov for ”koblingsbit” mellom boligkjøpere og tilbydere?

•  Behov for ny forbrukerorganisasjon? Eksempel: Boligtrivsel i sentrum, Danmark

s.67


Modell for planlegging av bofellesskap, Danmark

s.68


IV. Cohousing ModelsProf. Emer, Dick Urban Vestbro

Lørdag

s.69


Cohousing Models Dick Urban Vestbro, December 2012

Content of presentation Cohouse Tullstugan, Stockholm The self-work model Stockholm initiatives

Swedish overview, tenure models Motives for cohousing Problems in cohousing Situation in Sweden today Examples from other countries

Presentation based on Research on cohousing 1964 - today Experience as an activist, chairman of

Swedish association Cohousing NOW Living in cohousing 16 years

Cohousing = Residential bldgs with common spaces and shared facilities; private apts. NOT communes or ecovillages

s.70


Tullstugan, Stockholm Initiated 1991 by group from old cohouse; Two staircases with 23 apartments, 1-4 room & kitchen units; Common spaces: kitchen, dining room, kids room, TV room, guest room (5% of total space) 52 adults, 19 teens, 4 kids below 12, incl. persons from neighbourhood; 18 men, 33 women (14 single); All adults must cook (except 2 who are exempted); Dinners 4 evenings a week; 5 cooking teams, 9-10 in each, res-ponsible for one week each;

(4 h); 18 of 20 dinners we sit down to ready-made table

s.71


The Self-Work Model Background: Problems of old model based on services by employed staff; communal living of radical youth movement, rejecting conservative family and housing ideals.

the self-work model 1982. Housework not to be reduced, to be carried out communally. Men to participate. Cooking often by oneself is boring cooking less often with others is fun.

15 households abstaining 10% of nor-mal private space allows access to 120 sqm common space; 40 households abstaining 10% of nor-mal private space allows access to 320 sqm common space; i.e. higher standards at the same cost (people accept fewer private rooms)

s.72


Initiatives for cohousing in Stockholm Patriarchal resistance broken 1980; Motions in City Council; Vice-Mayor interested, civil servants active; Competition for cohousing1981; 3 public housing companies ordered to build various types of cohouses; Agreements about self-administration under public rental tenure;

Vice-Mayor Mats Hulth

Cigarrlådan, walk-up taken over 1987, 20 apartments

Fristad, built 1984, 133 apts, only a minority participate s

Prästgårdshagen, 31 apts, 1984

Trekanten, 78 apartments, built 1986

s.73


The Stolplyckan model grp; supported

by social director & leading politician; Built in 1980 by public housing co; Municipal services (child care, school, handicapped) as basis of cohousing; 184 apts (10% reduction) connected to 2000 sqm common spaces; No regular dinners but 22 workgroups.

s.74


The Färdknäppen Model 43 apts built by public housing company Familjebostäder 1993. 40+ without kids, sense of commu-nity and mutual support are main objectives. Res. participation in design. Communal spaces: central kitchen, dining room, exercise room, sauna, roof terrace, weaving, library, guest rooms, computer space, garden, workshop. Dining room, 5 dinners a week

s.75


2010

s.76


People with rich social contacts live longer Everyone decides how much she/he wants to participate. There is always someone at hand when required. Individualism may flourish, but one has to adapt to others. Women have survival strategies.

Vildsvinet, Örebro

Fiolen, Lund

Single people are more often mentally disturbed.

s.77


A good environ-ment for children

Parents help each other I t is easy to pass between apartments An adult is always around

Dagis, YK-huset Outdoor games, Vildsvinet, Örebro

Party, Tullstugan, Stockholm

Snickeri, Prästgårds-hagen, Älvsjö

Blomstret, Gävle

s.78


Cohousing for gender equality

Reduced workloads at home is a pre-requisite for equal status in economic and political life.

In cohousing men and women work on equal conditions.

Färdknäppen, Stockholm

s.79


Save by sharing

Cultivation in cohouse Fristad

An individual is not motivated to act environmentally, but in a collective it is meaningful and fun to work for sustainable lifestyles.

In cohousing one can share things such as food, cooking, guest rooms, journals, books, tools, computer equipment,

Gardening and composting in cohouse Präst-gårdshagen

s.80


The situation in Sweden today Many types of spatial organisations

24 public rental, 1 private rental, 11 condos, 7 coop rental

33 new constructions, 10 rebuilding 10 starter and support groups.

Of 58 traced cohouses 15 are decol-lectivized 17 have reduced services 26 function as originally planned

production communes not counted)

40 of the self-work model, of which

2 converted from services with employed staff 4 combined with municipal services Others: 1 combined with ecovillage, 2 groups of small cohouses, 1 larger commune

s.81


Any problems? Some cohouses have been

... mainly because regulations for recruitment of tenants were missing Conflicts between residents exist

Residents have to agree upon: 1. Organisation and content of meals 2. Cleaning and order for kids 3. Rules about participation in meet-

ings, how to take decisions

Rotation of responsibilities Few but clear rules Encourage initiatives Positive attitude to variety More important to compromise than

Stacken, Göteborg

Blenda, Uppsala

Two early cohouses with conflicts

s.82


Findhorn, Scotland

Begun in 1962, NGO in 1997 Learning with nature Changing world through changing lives Centre of Gaia Education Network Spiritual community, education centre, ecovillage Renewable engergy, organic food, waste water treatment Conferences, guest house

s.83


Cohousing, USA

Frogsong, Cotati, California 78 persons, 30 families Designed by McCamant and Durrett Group started 1998, moved in 2003 Common spaces: dining/meeting room, kitchen, guest rooms, children's room, workshop; Decision by consensus.

Influenced by Danish bofaellesskab Charles Durrett & Kathryn McCamant book Chousing 1988 Emphasis on planning and designing together 220 projects listed in directory Part of Fellowship of Intentional Communities, FIC

s.84


UfaFabrik, Berlin Founded in 1970s 30 residents & 160 coworkers Int. Cultural Centre, two theatres, stages, conference, guest house

Organic Bakery, Café

s.85


Building communities in Hamburg

1990 2002: 31 proj, ca 600 lgh 2003 2011: 51 proj, ca 1200 lgh Pågående: 7 proj, 211 lgh Under planering: 10 proj, 233 lgh

s.86


Example from Hamburg Greves Garten, Bergedorf

Save and old building Self-construction 21 apts, 53 adults, 42 children Common spaces: dining/meeting space, youth room, workshop, laundry, garden Planning since 1990, moving in 2007

s.87


De Olen Smugglers, Bärenhof, Hamburg Start 1998, moving in 2007, 21 apartments for 60+ seniors, Desire for good neighbourliness, helping each other, Coop ownership through bldg community Fluwog Nordmark, Combined with coop Die Tarpens, family apts + group of dementia, Common spaces: meeting/dining, physical exercise, laundry.

s.88


V. Borettslaget KollektivetKari Husabø og Gry Hege Johansen

Lørdag

s.89


BORETTSLAGET KOLLEKTIVET PÅ HOVSETER – 1976 – 2012

Av Kari Husabø og Gry Hege Johansen

s.90


s.91


Det kvinnepoliLske perspekLv

•  Bore%slaget kollek-vet har si% utspring i et kvinnepoli-sk perspek-v.

•  I 1962 ble det i Arkitektenes Hus i Oslo holdt et møte hvor representanter for 3 kvinneorganisasjoner: Oslo krets av kvinnelige akademikere, Kvinnesaksforeningen og Oslo Yrkeskvinners klubb diskuterte muligheten for å bygge et BokollekLv.

s.92


Byggeprosessen •  ”Vi visste imidlerLd med en gang at de tre foreningene og det valgte styret ikke hadde kapasitet i egen regi Ll å få bygget et anlegg som vi ønsket oss.

•  Det var derfor av uvurderlig hjelp at usbl organiserte selve utbyggingen med ansvar for det økonomiske, administraLve og den rent byggetekniske fasen.”

•  De tre blokkene stod ferdige og innflytningsklare i 1976.

s.93


Fellesskapet

•  I eZerkrigsLden var det en radikalisering og holdningsendring som var med og endret holdninger og perspekLver i retning av større åpenhet og bevissthet for alternaLv tenkning og en livss-l hvor fellesskapet fikk en større betydning, framfor ”familien” som stod i sentrum i årene reZ eZer krigen.

s.94


KollekLvet som en Landsby i byen

•  I det moderne og urbane boliglandskapet er det få eller ingen strukturer som skaper enheter for Llhørighet/idenLtet, grovt seZ er det så å si bare slektsforhold, skolegang og foreningsliv som rommer trygg sosial kontakt og dermed gir rom for varige bånd mellom mennesker. Landsbyen er et neZverk av fellesskap bygd på lange tradisjoner – som ikke forsvinner.

s.95


Karen Sofie

•  hadde vært ved Finnmarkskontoret i Harstad og deltaZ i arbeidet med å gjenreise Finnmark eZer krigen og erfart hvordan det å spise middag sammen kunne gi et sosialt fellesskap, et torg eller en møteplass hvor diskusjoner, samvær, problemløsninger, hygge og mye annet kan utvikle seg.

s.96


Beboermassen

•  Det har haZ vesentlig betydning for sammensetningen av beboermassen at leilighetene fantes i 4 kategorier; 2-‐roms, 3-‐roms, 4-‐roms og 5-‐roms. BK har 138 leiligheter i ulike størrelser, 16 hybler og suppleringsrom. 3 av hyblene kan leies for eZ døgn Ll venner og famiie. I Lllegg disponeres det 815 m2 fellesareal; musikkrom, atelié, trimrom m/badstue, bordtennisrom, barnehage, vaskeri, felles takterasse og Camilla.

s.97


-‐ Camilla –

•  I dag er det 30 – 50 mennesker som benyZer seg av Llbudet. Dvs. noen flere enn det som deltar i Camillagruppene.

•  6 Camillagrupper -‐ Servering ca. 7 måneder pr. år.

•  Vaktmesteren – John Eriksen 50% sLlling

•  12-‐treffet

s.98


VI. Danske erfaringerOda Ellensdatter Solberg

Lørdag

s.99




Eriksen Skajaa Arkitekter

s.100




s.101




Lange Engfamilieliv i Københavns forstad

s.102




11

2

2

3

3

3

3

3

3

4

4

16

5

5

5

5

5

5

6

6

7

8

8

8

9

10

1112

13

7

2

2

22

7

12

7

14

15

9

9

8

9

9 8

7

10

11

11

6

s.103




s.104




s.105




s.106




s.107




s.108




s.109




“Særlig etter at vi fikk barn synes jeg det var slitsomt å alltid skulle planlegge. Jeg liker å ta det litt mer som det kommer. Det kan man gjøre her. Det er bare å åpne døren ut og så skjer ting av seg selv. Vi bor i et mye tettere fellesskap enn man får ved å bo i en bygård. Det er som en liten landsby. Jeg vil bo tett på denne måten, også når jeg blir gammel, det er det ingen tvil om.” Cecilie Haavardsholm

s.110




Svanholm Godsøkologisk jordbruk og fellesøkonomi på

herregård utenfor Roskilde

s.111




s.112




s.113




s.114




s.115




s.116




s.117




“Jeg kunne egentlig ikke tenke meg å bosette meg på landet fordi jeg hadde hatt noen dårlige opplevelser med ensomhet. Mulighetene som bød seg her, å bo sammen med andre mennesker som drev med annet enn jordbruk tiltalte meg veldig.Vi trodde ikke på at en teoretisk diskusjon egentlig er et redskap for å lage kollektiv. Vi har ikke vært dogmatiske på noen som helst måte, vi har tvert imot vært svært pragmatiske. Hvis det er noen som har noen store teorier men som ikke kan omsettes til handling kan vi ikke bruke dem.”

Bo Læssøe

s.118


VII. Faktorer som styr utvecklingen avalternative bostadsformer

Bertil Egerö

Lørdag

s.119


Faktorer som styr utvecklingen av alterna3va bostadsformer

Ber$l Egerö

Oslo, 8 december 2012

s.120


Utkast 3ll e8 ramverk

Staten Näringslivet

Civilsamhället

[Balansen mellan aktörerna, liksom hur de styrs av de tre dimensionerna nedan, varierar över 3d]

Ideologi Ekonomi

Livskvalitet

s.121


Sverige: 1900-‐talets välfärdsstat

Ideologi Ekonomi Livskvalitet

Materiellt bra för alla

Jämställdhet

Stat och fack i samspel med näringslivet

Staten styr: allmänny8an

”Staten vet bäst”:

Normer, regleringar

s.122


-‐ och civilsamhället


Högre levnads-‐standard

Jämställdhet

Miljö?

Husockupa3on storfamiljer

Landsbygds-‐kollek3v

Kollek3vhus -‐?

Egen bostad

Gemenskap/ samarbete

Social trygghet

s.123


Sverige: 2000-‐talets nyliberala stat


Allt mindre reglering/ kontroll

Priva3sering

Marknaden styr

Allmänny8an blir marknads-‐aktör

Växande skillnader

Den enskildes ansvar

s.124


-‐ och civilsamhället


Individen i centrum

Jämställdhet?

Miljö?

Allt fler fa\ga – allt fler rika

Kollek3vhus löser inte bostadsbehov

Egen bostad vik3gt

Gemenskaps-‐boende är bekvämt, ger social trygghet

s.125


Danmark – e8 annat samhälle?

•  Utrymme för utveckling nedifrån , även med statligt stöd.

•  Bostadsområden har all3d ha` lokal organisa3on, och förening med beslutsrä8 (gäller även det sociala boligbyggeriet)

•  Bostadsbrist/ockupa3on – Chris3ania •  Alterna3v: landsbygdskollek3v – Svaneholm •  Gemenskap/ Fællesboende i mindre radikala former; mest för seniorer -‐ ?

s.126


När offentliga sektorn är svag

•  London 1970-‐tal: många tomma hus, ockupa3oner i stor skala (Camden Town)

•  Berlin 1990-‐tal: Fabriker och andra lokaler töms, ockuperas; spontana kollek3va bo-‐ och arbetsformer

•  Spanien 2000-‐tal: Utslagning , hemlöshet, fas3ghetsägare accepterar lägre hyror; grannsamarbete nödvändigt

s.127


Dagens utmaning för staten: allt fler äldre

•  Gemenskapsboende bryter äldres isolering, ger social gemenskap och trygghet, och kan förenas med olika former av service

•  I Sverige s3muleras idag gemenskapsboende, men utan våra centrala punkter:

Gemenskap, samarbete, delat ansvar.

s.128


Kollek3vrörelsens utmaningar

När staten drar sig 3llbaka och ekonomierna försämras;

•  Kan kollek3vhus bli en lösning för resurs-‐svaga hushåll, för unga bostadslösa, för ensamstående föräldrar med låg inkomst?

•  Kan oanvända fas3gheter bli e8 vanligare och billigare alterna3v som kollek3vhus?

s.129


VIII. Gemenskap och samarbeteEG

Lørdag

s.130


GEMENSKAP OCH SAMARBETE En bok från Kollek-vhus Nu om a5 bygga upp och bo i kollek-vhus

-‐ boken sy7ar :ll a< väcka nyfikenhet och inspirera samt a< vara en vägledning för dem som blir engagerade i kollek:vhusprojekt

Kollek-vboende • förenklar vardagslivet • ger trygghet och gemenskap • ökar jämställdheten • underlä<ar hållbar livss:l E< boende som än så länge bara finns i mindre än 0,5 promille av alla bostäder i Sverige

Vi som bor så möts i föreningen Kollek:vhus NU

s.131


ur innehållet

Kollek:vhus idag

-‐ Vad är och för vem är kollek:vhus, frågor o svar

-‐ Olika sorters byggnader, ny-‐ eller ombyggnader, ger olika förutsä<ningar för det gemensamma livet

-‐ Sverige har valt BiG-‐modellen

-‐ Familjen under förändring

s.132


ur innehållet

Bostäder med gemenskap

• man lagar mat och sköter huset :llsammans

• alla har lägenheter med egna kök och badrum

• man bestämmer själv om man vill delta mycket

eller litet utöver vissa plikter

• det finns all:d någon :ll hands om man behöver

sällskap eller hjälp

• individualismen kan frodas – men man får naturligtvis anpassa sig och ta hänsyn :ll andra

s.133


ur innehållet

Storlek och uVormning Spelar det någon roll hur rummen ligger? Hur ser det bästa kollek:vhusköket ut?

s.134


•  Vad kan man göra :llsammans •  Beslutsformer: husmöten och arbetsgrupper •  Modeller för matlagning och matlag •  Inte bara gemenskap utan också lägre kostnader •  Vad man äga :llsammans: Bordtennisbord, Bärbuskar, Cyklar och repara:onsverktyg, Datorer,

Skrivare, DokumenVörstörare, Frysar för :llfällig extra belastning, Grill för uteplatsen, Gästrum med extra bäddutrustning, Högtryckstvä<, Kopieringsmaskin, Kryddland, Köksutrustning för vardag och fest, Mikrovågsugn, Målargrejor: färg och verktyg, Snickarverktyg, Spel, pussel och spel för utelekar, Strykjärn, Städgrejor, Symaskin, Tidningar och raba<kort, TV-‐apparater, Video-‐ och CD-‐spelare, Öppen spis/brasa

ur innehållet

Prak:ska frågor

s.135


•  Vik:gt a< vara medveten om vad man gör i starten

•  De flesta som fly<ar in vill gärna påverka kulturen •  Det är bra a< skriva ner de regler som gäller i e< hus för

nyinfly<ade, och för då kan man också se vad som är onödigt och vad som verkligen är ve_gt

•  Konflikter finns och ibland tär de •  Tolerans

ur innehållet

Boendekultur

s.136


•  Vilken profil ska huset ha? •  Hur ska man rekrytera?

•  Hur mycket :d orkar man lägga ned?

•  …….

ur innehållet

Hur kommer man igång

s.137


•  Upplåtelseformer: hyresrä<, bostadsrä<, koopera:v hyresrä</äganderä<

•  Fas:ghetsägaren kontra kollek:vet •  Stadgar

ur innehållet

Juridik och ekonomi

s.138


•  Bostadsföretagen/ägaren behöver kunskap och andras erfarenhet

•  Fler möten innan infly<ning – färre konflikter/ huset talar med en röst e7er infly<ning

•  Mindre förstörelse

ur innehållet

Bostadsföretagens roll

s.139


•  Platons idealsamhälle

•  Thomas Mores Utopia 1506 •  Fouriers falangstärer, början av 1800-‐talet •  Almqvists universalhotell 1835

•  Myrdal o Markelius funk:onella kollek:vhus 1932 •  Hässelby (Engkvists) familjehotell, •  BiG-‐gruppen, 70-‐talet •  ……..?

ur innehållet

Kollek:vhusens historia

lysbilder fra kollektivhusseminar

Documents