lyse sider nr 4 2015

ALTIBOX’ RÅ REKLAME | LYSE IDEER | KONSERNHATT TIL BEGJÆR

INT

ER

NM

AG

AS

IN F

OR

LY

SE

|

NR

. 4

20

15

Kunden på hjernenI Lyse tenker vi på kunden dag og natt.

OPPDATERTHJELPSOM

TIL STEDE

SMILTI

LGJE

NGEL

IG FACE

BOOK

WEB TJENESTER

HØFLIG

MODIG

SVAR

TID

TYDE

LIG

TWITTER RELE

VANT

PEDA

GOGI

SK

BUTIKKSPØRSMÅL

RASK

LAGSPILLER

KUND

ESER

VICE

ANSV

ARLI

GTE

LEFO

NKØ

KREA

TIV

LØSNINGSORIENTERT

KLAGEHÅNDTERING KUNDEBEHANDLINGKUNDEMØTET

TELE

FON

TILF

REDS

HET

E-POSTTÅLMODIG

TYDE

LIG

Staal G8 har fått nye fotballer!

Det spirer og gror godt her i regionen vårBarn og ungdom har den herlige entusiasmen som gir både trivsel og gode prestasjoner. Nettopp denne viljen til å få ting til å skje ønsker Lyse å støtte. Årlig deler Lyse, i regi av Lyse spirer, derfor ut midler til lag, foreninger og prosjekter som bidrar til en meningsfyllt oppvekst for barn og ungdom.

Søk om midler

du også!

spirer.lyse.no

4 5

LYSE SIDER NR. 4 • 2015

INNHOLD Lyse på sosiale medier

6LYS IDÉ OM MIDDAGSSELSKAPERHvordan forene eldre, ensomme og matglade personer? Løsningen hadde gruppen Vift som under Lyse Ideer var en gruppe blant mange med flere gode forslag.

18KUNDE NR 400 000Antall kunder i Altibox fosser fram og på senhøsten nådde vi et stort og flott tall – 400 000 kunder! Det var det Istad Fiber som stod for.

22TEKNOLOGIDRØM FOR HELE KONSERNETDet nærmer seg innvielse av en ny leilighet på Mariero, et vidunder av en teknologisk boenhet, som hele konsernet vil kunne dra nytte av.

38LÅNER ET ØRE TIL INNSAMLINGTretti ansatte fra Lyse Dialog bidrar i telefonpanelet på TV2s TV-innsamling. – Det er det vel verdt å bruke tiden på, sier Rune Eriksen i Lyse Dialog.

42MER ENN BARE MATChristian Ottesens matvaner har også en stor betydning for andre nødvendigheter.

46EIN BLÅE DAG Hva kan vel være kjekkere enn å få besøk av Vikings egen Blåskalle på trening? For fotballjentene på Randaberg jenter 9 ble det i hvert fall en ekstraordinær treningsøkt.

KUNDEN I SENTRUMMange av oss som jobber i Lyse er ofte i kontakt med kunden. Vi dukker opp både i kundens hjem, i telefonen og på sosiale medier. Møt noen av de som møter kunden.

KONSERNHATTENDet hender rett som det er at den grønne plastikkhatten som ligger på Ove Jølbos kontor, er i bruk. – Konsernhatten kimser vi ikke av, sier konserndirektøren med glimt i øyet.

ACTIONFYLT INNSPILLING Kampen dreier seg om båndbredden og moralen er at alle vinner når båndbredden er uslåelig. Altibox nye reklamefilm kommer garantert til å få fart på folk i de tusenvis av norske hjem.

SYKLER UTEN TIGHTSStein Stornes Nordal gikk til anskaffelse av en elsykkel etter å ha sneglet seg fram i kø fra Dusavik til Mariero i ett år.

ELEKTRISK FORBRUKERGjestekommentator Finn Myrstad er fag direktør i Forbrukerrådet. Han gir sine synspunkt på hvilken endring strømmarkedet har og hva slags makt forbrukeren skal ha.

20

248

28

32

Design: Ivar Oftedal Design Etc.Trykk: Centrum trykkeriOpplag: 2500

Forsidebilde: Anette Djupevik Li Foto: Espen Schiager

Redaksjonen: Kristin Støle Kalgraff (red.), Herbjørn Tjeltveit, Ingvild Ween, Espen Schiager og Lars Rasdal

Redaksjonen avsluttet 11. desember 2015

LYSE PÅ FACEBOOK• 16 274 personer liker Lyse på Facebook• 134 637 personer så Lyses Facebook- poster i uke 38. Rekord! • 1326 personer deltok i vår Viking- konkurranse før NM-semifinalen. Rekord!

LYSE PÅ TWITTER• 2450 følgere• 52 700 personer så våre tweets i september

LYSE PÅ LINKEDIN• 2883 følgere

LYSE PÅ INSTAGRAM• 872 følgere

LYSE PÅ SNAPCHAT• 844 følgere

6 7


Og vinnergruppen ble Vift, som gjennom kommunen skal finne fram til matglade og ressurssterke eldre som ønsker å invitere til en måltidsopplevelse enten hjemme hos seg eller i egnede lokaler. Tjenesten Vift skal gjøre det lett å finne et slikt middagsselskap, samt fasilitering med leveranse av råvarer og forslag til lokaler. I premie får gruppen 30 000 kroner til opprettelse av et AS, samt en dags workshop og 20 timers oppfølging fra Lyses avdeling for forskning og utvikling. − Vi prøver nå å finne et passende tidspunkt

− Den sammensetningen av ulik kompetanse her gjør at gruppene tenker mye bredere. Samtidig er målgruppen eldre så stor og utfordringene så mange, at noe av det viktige for gruppene blir å ikke lage løsninger for alle men heller spisse den inn mot en spesifikk brukergruppe, sier Stine Johansen Haaland fra Stavanger kommune, som var en av flere mentorer under årets Lyse Idéer.

Hilde Marie Hunsbedt, innovasjonstrainee i Lyse AS og prosjektleder for arrangementet.

VARIERTE LØSNINGERAv ideer som ble presentert var nettportaler og applikasjoner som skal gjøre det lettere for eldre å finne aktiviteter å gjøre sammen med like sinnede, en tjeneste som legger til rette for at unge pensjonister skal dele kunnskap og kompetanse med andre, samt en skybasert løsning som skal gjøre det lettere for eldre å både ta vare på og vise fram bilder og minner fra livshistorien sin.

for å gjennomføre workshopen. I tillegg skulle de på gruppen som jobber i Klepp kommune presentere ideen for kommunen for å se om den kunne tas videre der, forteller André Tønnesen fra Altibox’ markedsavdeling.

BREDT SAMMENSATTE GRUPPERUnder helgen jobbet seks grupper for å finne den beste ideen. Hver gruppe bestod av to Lyse-ansatte med kompetanse innen teknologi og forretnings-utvikling, en student, en helsefagarbeider fra kom-munen, en eldre person og en tjenestedesigner.

Lyse Idéer 2015 ble avholdt i Lyses kantine på Mariero fredag og lørdag 20. – 21. nov ember. Over 50 personer fra akademia,

det offentlige, private og samfunnet forøvrig del -tok for å finne nye løsninger til hvordan eldre kan bo lengre hjemme. − Godt samarbeid gir best resultat. Derfor kan ikke teknologieksperter hos Lyse sitte alene og utvikle løsninger for at eldre skal leve tryggere og bedre hjemme. Vi trenger innspill og hjelp fra kom-munalt ansatte innenfor eldreomsorgen, pårørende, studenter og ikke minst eldre selv, under streker

Vift, med blant annet Toril Tønnesen fra Lyse AS og André Tønnesen fra Altibox på laget, vant årets Lyse Idéer.

Målet deres er å fasilitere lokale middags selskaper for eldre.

TEKST ESPEN SCHIAGER • FOTO ALEX ASENSI

LYS IDÉ OM MIDDAGSSELSKAPER

1

2 3

4

5

6

1. Post-it-lapper blir flittig brukt. 2. Gruppene jobbet intenst hele lørdagen for å utvikle ideene sine. 3. Papir, saks og fargetusjer er viktige ingrediensen når idéer skal skisseres. 4. Mentor Therese Sivertsen fra Smartly innser at noen gode ideer må slippes til fordel for andre. 5. Vinnergruppen Vift, med Toril Tønnesen fra Lyse AS helt til venstre og André Tønnesen fra Altibox nummer to fra høyre. 6. Det blir god stemning når alle skal tegne hverandre uten å se på arket. Her er André Jonvik fra Altibox i aksjon

DISKUSJON: Lilja Nordfjord Jakobsen fra Lyse dialog og innovasjonstrainee Sindre Tøsse diskuterer.

KUNDENI SENTRUM

Menneskene på disse to sidene er alle innbyggere i regionen, og dermed kunder av Lyse. På de neste sidene treffer du noen av de som har konsernets viktigste møter,

nemlig møtet med kunden.

TUSEN TAKK til alle kundene våre som blidt stilte opp for et bilde en hustrig formiddag i Stavanger.

10 11


Det tar Jon Øyjord omtrent 10 sekunder å finne ut om han klarer å selge internett- og tv-tjenester til deg.

TEKST OG FOTO LARS RASDAL

Dørbankeren Jon

kunden, og om å speile vedkommende slik at man snakker samme språk. Dersom man går frem på en varsom og ydmyk måte, øker sjansen for at kunden får den tilliten som trengs for å bli kunde. Da øker du også sjansen for at kunden ringer deg opp igjen og har ombestemt seg etter først å ha sagt «nei takk» dagen før. Enkelte trenger nemlig litt mer tid å bestemme seg på enn andre.

Selgeren tilbringer mye tid i felten, men også faste oppgaver på kontoret hver dag. Tilbudene han har gitt skal følges opp, kontrakter skal registreres og nye felter skal planlegges. Når andre går hjem fra jobb begynner feltarbeidet. Som en hovedregel avsluttes dørsalget før klokken 20 på kvelden. – Det handler om at vi ikke skal vekke barn eller forstyrre folk unødig. Når vi har på jakkene med Lyse-logen skal vi bygge videre på det gode arbeidet som så mange kolleger før oss har lagt ned over så mange år. Vi skal være «mer enn en selger», sier Jon.

TV I FJØSETHan er positivt overrasket over hvor vennlig innstilte folk flest er. Etter hvert har han fått en slags syvende sans som i løpet av de 10 første sekundene forteller ham om det blir salg eller ikke. Slett ikke alle er like lette å overbevise. – De mest krevende å selge til er advokater og økonomer. De er over gjennomsnittet interes-sert i detaljer og skal ha absolutt alt svart på hvitt. Da skjerper man seg litt mer enn vanlig og får ekstra motivasjon til å lykkes med salget. I løpet av en uke får vi treffe utrolig mange hyggelige og morsomme mennesker. Alt fra eldre mennesker som ønsker oss «fra e-verket» velkommen inn på kaffe og kaker, til bonden som vil ha installert tv-dekoder i fjøset slik at han slipper å kjede seg under melking, forteller Jon lattermildt.

-Merkevaren og tilliten Lyse har skapt seg i regionen gjennom alle årene gjør at folk stoler på selskapet,

og de stoler på oss som bærer logoen på jakken. Denne tilliten er gull verdt. Derfor risikerer vi ikke omdømmet til Lyse for et salg, sier Jon Øyjord.

– LIKER FOLKSom selger i Lyse Fiber har han banket på drøs-sevis av dører i regionen de to siste årene. Det innebærer å tilbakelegge kilometervis til fots på ettermiddager i det som måtte komme av vær og vind. Interessen for teknologi kombinert med forkjærligheten for mennesker er drivkraften. – Som datanerd har jeg alltid vært interessert i bits og bytes. Jeg liker å tro at folk verdsetter min kunnskap når den blir formidlet på en måte de kan forstå. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at jeg ekstremt glad i å prate med mennesker, forteller Jon.

Han husker godt sitt aller første salg. En iskald vinterdag i februar 2014 var han ute i et nytt felt på Hjelmeland. Det var snøstorm, og han var iført stor parkas med hetta godt snurpet inn over hodet. – Jeg ble invitert inn hos kunden, og da fikk jeg en god start. Vi fikk god anledning til å snakke grundig sammen, og han skrev under på kontrak-ten. I ettertid har jeg erfart at det faktisk er litt enklere å selge når været er dårlig, humrer den blide selgeren.

«MER ENN EN SELGER»Siden da har Jon lært mye om hvordan kundene tenker når de åpner døra. Da handler det om å bruke den knappe tiden til å etablere tillit. Den skal ikke bare skal vare minuttene møtet varer, men aller helst gi grobunn til et langvarig kunde-forhold, forteller Jon. – Salg handler om å bli bedre kjent med

«Jeg liker å tro at folk verdsetter min kunnskap når den blir formidlet på en måte de kan forstå.»

JON ØYJORD

12 13


bredbåndsopplevelse kunne farge kundens opp-fatning av strømleveransen eller motsatt, mens nå har kundene blitt flinkere til å skille disse to. Men fortsatt blander de lett strøm- og nettleveransen, legger Ellen til.

RINGER MED STOLTHETDet er forskjell på kundene. Noen ringer og spør hele tiden, mens andre hører hun ingenting fra. Alle storkundene får minst to bedriftsbesøk i året. Ellen merker at folk flest har et positivt inntrykk av Lyse. − Vi blir alltid tatt godt imot når vi ringer og inviterer oss selv inn til en potensiell kunde. Vi må aldri mase. Det gjør at vi ringer med stolthet, sier bedriftsrådgiveren med et smil.

LYSE ER LYSEEllen er en av flere KAM (key account managers) i Lyse. Det vil si at hun er kontaktperson uansett produkt i Lyse for våre største kunder. − På denne måten framstår Lyse mindre som et mangehodet troll og mer som én leverandør. Det er lett for kunden å ringe og si takk for sist. Så kan jeg hjelpe dem å finne svar eller rett kontakt-person enten det dreier seg om strømnett eller Altibox, forklarer hun. − Samtidig er det ikke bare positivt at Lyse er Lyse for kunden. Tidligere merket vi at en dårlig Der privatkundene som Lyse Dialog prater

med kan til tider være opprørte og sinte, er bedriftskundene til Lyse Energisalg

stort sett i godt humør når de ringer. − Vår kontakt med kunden dreier seg typisk om en gjennomgang av forbruket og avtalen. Om strømmen går eller gassen forsvinner, kontakter de driftssentralen. Sånn sett er vi heldige som kan konsentrere oss om å bygge en stadig sterkere relasjon til kundene, forklarer bedriftsrådgiver Ellen Brueland. − Det er stor konkurranse om bedriftskun-dene, og derfor er det viktig med gode relasjoner.

– De presenterer seg med ID-kort fra Lyse, så alt de gjør vil ha en positiv eller negativ innvirkning på Lyses omdømme. Derfor legger vi mye arbeid i å lære dem skikkelig opp, forteller Norleiv, prosjektleder i Smartly.

HAR GÅTT OVER ALL FORVENTNINGTil nå har 60 montører fra OneCo gått gjennom både teoretisk og praktisk opplæring i måler installasjon i lokaler Lyse leier i Jåttåvågen. Til enhver tid er det 40 montører ute på oppdrag, og 1800 målere installeres hver uke. − Jeg husker jeg var litt bekymret først, for mange av montørene vi fikk inn hadde aldri vært borti et sikringsskap før. Kravet var at de er sertifiserte el-installatører. Men det har gått over all forventning, sier Norleiv. − Det har fungert godt at de har noen dager med en fadder med erfaring før og etter kurset, legger han til.

HÅNDHILSER OG RYDDERNorleiv er ofte ute på stikkprøver for å sjekke at montørene følger instruksen. Og både Norleivs egne erfaringer samt kundenes tilbake meldinger viser at montørene representerer Lyse på en god måte. Av 30 000 installasjoner har det til nå kommet få kundeklager av betydning. − I tillegg til det fagtekniske rundt måler byttet, er etikette en viktig del av opplæringen. De skal håndhilse, spørre om de har parkert greit, ta av sko eller ta på skoovertrekk og rydde etter seg, sier prosjektlederen. Innen 2015 skal Lyse passere 35 000 målere installert. Og både i 2016 og 2017 er målet 45 000 målere per år. − Nøytralitetsprinsippet er en annen ting vi terper på. Montørene er ute på oppdrag for Lyse Elnett, og da kan de ikke markedsføre andre pro-dukter eller tjenester med mindre det er kunden som på eget initiativ spør om noe, forklarer Norleiv.

Det handler om å hjelpe privatkunder så raskt og godt som mulig. For bedriftskundene til Ellen Brueland i Lyse Energi-salg handler det vel så mye om god kontakt.

TEKST OG FOTO ESPEN SCHIAGER

Når 150 000 strømmålere skal installeres må Lyse få ekstern hjelp. Norleiv Haugvaldstad i Smartly er ansvarlig for at de 40 montørene som hver dag representerer Lyse er høflige, ryddige og følger et sett med regler.


Bygger relasjonerLyses forlengede arm

STORKUNDE: Ellen er Lyses kontaktperson for blant annet Skretting, en storforbruker av både strøm og gass.

«Det er stor konkurranse om bedriftskundene, og derfor er det viktig med gode relasjoner.»

ELLEN BRUELAND

KLASSEROMMET: Denne dagen lærer Norleiv opp montører fra Relacom som skal montere ny måler i borettslag.

Endestasjon for klager

I en høflig tone svarer hun alle kunder som tar kontakt, uansett hvor mye pepper som kommer andre veien. – Det er ikke noen som ringer inn for å si jeg gjør en god jobb. Ofte er det mye kjeft å få, og da er det ikke alltid like lett å forholde seg rolig og profesjonelt. Jeg prøver å speile kunden, og forstå deres situasjon, men er selvsagt høflig uansett hvor sint kunden er, sier Lisbeth Kyllingstad, skade- og reklamasjonsrådgiver i Lyse Elnett.

130 KLAGER I ÅRET I 2014 kom det inn 130 klager til Lyse Elnett fra nettkunder som ba om, eller krevde erstatning. Altså nesten tre klager hver uke. De fleste klagene gjelder skade på elektrisk utstyr som følge av spenningsfeil eller strøm-brudd, dekning av utgifter til elektriker ved strømbrudd, spenningsfeil eller jordfeil og skade på kundens eiendom. Alle sakene må behandles og besvares.

LOVVERK OG AVTALER STYRER – Mange kunder tenker at hvis det er et strømbrudd eller feil som handler om strøm, så skal de få erstatning. De skjønner ikke hvorfor de må sende inn skriftlig klage med dokumentasjon, og vi ikke bare kan sette penger inn på kontoen deres, sier Lisbeth. Lyse Elnett er monopolbedrift, og det stilles strenge krav til likebe-handling av kunder. Lovverket og standardavtale for privatkunder danner grunnlaget for hvordan klager skal behandles. I tillegg gir Elklagenemda sin praksis føringer, men likevel er det en grad av skjønn i den enkelte sak. Lisbeth har til nå ikke opplevd at kunder har klaget til Eklagenemda og fått medhold i saker hun har behandlet. – Det tar jeg som en bekreftelse på at vi behandler klager korrekt. Det vanskeligste er å gi et svar som viser medfølelse for situasjonen hvis det er nødvendig, samtidig som jeg skal henvise til lovverk og avvise kravet, sier hun. I tillegg til å behandle kundeklager, har Lisbeth ansvaret for å fremme erstatningskrav ved graveskader og reklamasjon mot leverandører.

På et kontor helt innerst i gangen på Tronsholen sitter Lisbeth Kyllingstad. Kontoret ligger litt gjemt, men ikke fordi jobben hun gjør skal holdes skjult. Tvert i mot gjør Lisbeth en viktig jobb.

TEKST OG FOTO INGVILD WEEN

14 15


Salgslærling Anette Djupevik Li i Lyse Dialog møter kunden både i butikken på Mariero og over telefon. – Jeg er mest komfortabel med å se kunden, sier hun.


Best ansikt-til-ansikt

INGEN DAGER ER LIKEFor hun møter både glade, sinte og mellomfor-nøyde kunder. − Det varierer fra gullsmedeieren som var så glad for at jeg hjalp ham med å samle alt på en faktura og som ville gi meg et smykke som takk, til kunder som roper og banner. Jeg har lov til å legge på om en kunde oppfører seg truende på telefon, og heldigvis har jeg ikke opplevd noen veldig ubehagelige situasjoner i butikken, forteller salgslærlingen. Anette legger ikke skjul på viktigheten av et godt arbeidsmiljø i Lyse Dialog. − Etter å hjulpet en krevende kunde er det godt å kunne diskutere seg gjennom ting med gode kolleger som jobber med det samme som deg selv, legger hun til.

I en typisk uke står Anette i kundebutikken på Mariero to dager og sitter på kundesenteret tre dager i uken. Og hun er ikke i tvil om

hvilket sted det er best å møte kunden. − Det er lettere når du kan lese kroppsspråk og ansiktsuttrykk, og jeg ser raskere om kunden har forstått meg eller ikke i butikken enn på telefon, forklarer hun.

TELEFON GIR GOD ERFARING20-åringen fra Karmøy, som skal ta fagbrev innen kundeservice og salg på nyåret, ser også verdien av å være på telefonen med kunder for sin egen del. − Jeg har stått mye i butikk, og å hjelpe kunden over telefon er en ny kompetanse jeg har tilegnet meg. Tydelighet er ekstra viktig når en forklarer noe over telefon, og jeg merker at jeg stadig blir bedre og bedre der, forteller Anette. − I butikken er det også lettere å vise og forklare, og det er mindre sjanse for misforståel-ser. Men de sinteste kundene er det greiere å ha på telefon, legger Anette til og ler.

SMIL: Anette smiler enten hun møter kunden ansikt til ansikt eller over telefonen.

«Det er lettere når du kan lese kroppsspråk og ansiktsuttrykk, og jeg ser raskere om kunden har forstått meg eller ikke i butikken enn på telefon.»

ANETTE DJUPEVIK LI

16 17


Ikledd gul jakke med Lyse-logo på ryggen og kjørende i bil med logo på alle sider er det ingen tvil om hvor Erlend Nesse jobber.


Strøm til alle

Hver dag snakker han med kunder. Den typiske kontakten med kunder er når han setter opp ny strømmåler hjemme

hos dem eller ved vedlikehold eller tilkobling i strømskap. Denne gangen er det et blått bygge-strømskap som skal kobles til strømnettet og forsyne en juletreselger med strøm. Etter å ha tatt byggestrømskapet ut av bilen og åpnet strømskapet på stedet, begynner han på selve koblingsjobben. Erlend skjærer i den svarte plasten som er rundt strømkabelen på byggestrømskapet. Deretter kobler han den til sikringslisten. – Sånn. Nå skal det være strøm til dette blå skapet, sier han etter en stund. Når han jobber hvor det ferdes folk, er det

ikke uvanlig at noen nysgjerrige barn eller pensjonister kommer bort og spør hva han gjør. Noen ganger er det greit å gi et svar slik som denne gangen, mens andre ganger må han være forsiktig med hva han sier. – Det kan av og til være litt ringt for eksempel når vi skal stenge strøm til en kunde som ikke har betalt. Da unngår jeg å svare og sier eventuelt at jeg gjør vedlikehold. Ellers varierer det veldig hvilke spørsmål kunder har, men en del handler om hjemmesentralen til Altibox og når de får ny strømmåler. Jeg har da et kort jeg kan gi dem der det er henvisninger til nettsider hvor de finner mer informasjon, forteller Erlend. Når han er hjemme hos kunder er han opp-tatt av å oppføre seg slik han forventer at andre er når de kommer til ham. – Som regel har kunder jeg besøker bestilt oss for å få gjort en jobb, så det hender det vanker litt skryt også. Jeg føler det er mindre klager nå enn det var før. Det tror jeg henger sammen med at kundene opplever at de får bedre service og at de kan få kontakt med Lyse på ulike måter, sier montøren.

«Jeg føler det er mindre klager nå enn det var før.»

ERLEND NESSE

Halvparten av boligbranner i Norge skyldes det elektriske anlegget eller feil bruk av det. Eltilsynet har blant annet

som oppgav å få flere til å bli bevisst på hva som kan forårsake brann i et hjem. – Det er veldig viktig at vi får til en god dialog med kunden, og finner ut hvilke behov den enkelte kunde har. Noen har et veldig avslappet forhold til bruk av strøm, og tenker lite over at dette kan være farlig. Mens andre er svært opptatt av elsikkerhet, sier leder for Det lokale eltilsynet Oddny Kristin Midtbø.

SKAPE TRYGGHETDet er tre selskaper som utfører tilsyn for Lyse Elnett, deriblant Lyse Infra. I det første infor-masjonsbrevet blir alle oppfordret til å tenke gjennom hva de lurer på eller er usikker på enten når det gjelder selve anlegget eller bruk av elek-triske produkter. – Strøm er en vare som brukes av alle i ulike aldersgrupper. Målet for eltilsynet er å skape trygghet ved at elektrisitet blir brukt riktig og forebygge alvorlige ulykker, sier Oddny.

Hun forteller at de aller fleste kundene er fornøyde med at de kommer på tilsyn. Kun et fåtall klager kommer inn i året, og da er det fordi kunden er uenig i avviket som er gitt. – Kunden påpeker gjerne i klagen at de ikke klager på selve tilsynet, og at de synes det er bra slike tilsyn gjennomføres. Det er avvik som innebærer brann- og berøringsfare vi ser etter. Et eksempel kan være manglende deksel på strøm førende deler, for eksempel en stikkontakt i områder hvor barn leker, sier tilsynslederen.

FORSTÅ HVORFOR VIKTIGUnder et tilsyn av elektrisk anlegg kan det fort bli snakk om faguttrykk som er vanskelig å forstå for kunde. Jordingsanlegg og jordfeil er typiske tema som ikke alltid er like lett hverken å forklare eller forstå. – Det er viktig å forklare kunden på en god måte hvorfor det er viktig å rette et avvik. Kunden må forstå hvorfor dette er nødvendig, og at ansvaret for å ha en bolig som er elsikkert ligger hos kunden selv. Det som går igjen hos mange er at de ønsker å sikre familien og barnas trygghet i hjemmet, og det er det vi jobber for, sier hun.

Gjør hverdagen tryggereRundt 6500 privatkunder i Lyse Elnett får hvert år besøk av Det lokale eltil synet. Kontrollen av det elektriske anlegget er gratis. Men det er ikke bare feil og mangler på selve anlegget som skal avdekkes.


DET LOKALE ELTILSYN:

Det lokale eltilsyn (DLE) er en del av nettselskapene

• Oppgaven er å redusere antall skader

og ulykker med elektrisk årsak•

Alle nettselskaper er pålagt å føre tilsyn med elektriske anlegg innen

sitt område•

Tilsyn utøves etter retningslinjer fra Direktoratet for samfunnssikkerhet

og beredskap (DSB)•

lysenett.elsikkerhetsportalen.no•

Dette er noe av det som sjekkes:inntakssikringer

sikringsskapjordingsanlegg

defekt materiellskjøteledninger

bruk av apparater og utstyr

FAKTA

«Målet for eltilsynet er å skape trygghet ved at elektrisitet blir brukt riktig og forebygge alvorlige ulykker.»

ODDNY KRISTIN MIDTBØ

BRANNFELLENEKomfyrbrannerTørrkoking og antenning av olje/fett på komfyrer er vanligste årsak til boligbrann. Kjøp komfyrvakt som sikrer at ovn og/eller stekeplater ikke blir stående på. Ikke bruk komfyren når du er trøtt eller full.

OppvarmingTildekking av varmeovner og lignende utstyr beregnet til oppvarming forårsaker mange branner. Brennbare materialer som for eksempel møbler, gardiner, sengetøy og dører kommer for nær varmeovner. Varmeovner, hvitevarer og andre elektrisitetskrevende produkter skal ikke kobles til skjøteledning

BelysningLyspærer kan være veldig varme. Ved tildekking, feilmontering eller nærhet til brennbart materiell kan det oppstå brann. Pass på å bruke rett styrke i lyspæren og vær særlig forsiktig med løse lamper på barnerommet

Vaskemaskin og tørketrommelPåkjenninger som varme, fuktighet, vibrasjon og støv/lo medvirker til at dette er utsatte apparater. Bruk derfor kun maskinene når du er hjemme ogikke om natten. Husk å tømme lofilteret ofte.

Feil på elektrisk anleggHver fjerde brann i norske hjem skyldes feil på det elektriske anlegget. Gamle skrusikringer er som regel ikke dimensjonert for et moderne strømforbruk. Dette kan være brannfarlig og rådet er å oppgradere sikringsskapet. Varmgang og brann starter ofte med gnistring på grunn av dårlig kontakt eller jordfeil. Ser du det gnistrer når du setter i eller tar ut en kontakt, så gjør noe med det før brann oppstår. Blinker det i taklampen eller lukter det svidd, så få det kontrollert.

18 19


Mindre enn et halvt år etter at Istad Fiber startet med fiberutbygging til privatkunder i Molde, er nesten 3000 kontrakter solgt. Familien Adhell på Skåla er en av de over 200 husstandene som nå er koblet opp.

– Raskere internett har vært etterspurt lenge i området. Da Istad Fiber kom på banen og kunne bygge fiber raskt, takket vi ja, sier Andreas Ahdell.

FEMTEN ENHETER I HUS Familien har en rekke forskjellige enheter som er koblet til nettet. Fem mobiltelefoner, fem nettbrett, tre laptoper og to tver. Det er de ikke alene om.Behovet for båndbredde er med på å øke etterspørselen etter fiber. Totalt 1500 årsverk nå er sysselsatt med utvikling, drift og fiberutbygging blant de 43 Altibox-partnerne i Norge og Danmark. I 2014 ble en ny Altibox-kunde koblet opp hvert 12. minutt, og veksten har fortsatt i 2015. Første halvår ble 19.000 nye kunder koblet opp, og ved årets utgang vil dette tallet ha vokst seg til mer enn det dobbelte. – Da vi koblet opp vår aller første kunde i 2002 var vi overbevist om at fibernett hadde livets rett. Ingen av oss kunne imidlertid forestille seg at tjenestene skulle bli så viktige for så mange mennesker i løpet av så kort tid, sier konserndirektør for Lyses televirksomhet, Toril Nag.

ØKER MARKEDSANDELENAltibox-partnerskapet har bidratt sterkt til at det det totale antallet fiberkunder

I midten av november fikk familien Adhell i Molde internett- og tv-tjenester fra Altibox. De ble dermed kunde nummer 400.000 i Altibox-partnerskapet.

TEKST LARS RASDAL • FOTO ISTAD FIBER

2011 260.602 238.501

2010 232.377 212.039

2009 193.514 165.056

2012 299.680 281.923

2013 339.251 319.645

2014 386.147 364.157

2015(uke 47) 430.321 400.543

Solgt Oppkoblet

Oversikt over kundeutvikling i Altibox fra 2009 til 2015 (uke 47)

AKTIVE BRUKERE: Familien Andreas og Elin Ahdell i Molde ble Altibox-kunde 400.000. De fem bruker nettet til TV, surfing og strømming av filmer og musikk.

i Norge øker. Bredbånd over fiber utgjorde 31 prosent av de private bred - bånds abonnementene ved utgangen av første halvår 2015, ifølge Nasjonal kommuni kasjonsmyndighet (Nkom). Antall abonnement for xDSL, kabel- TV-nett og fiber er i ferd med å nærme seg hverandre i antall, men bred-bånd over fiber har størst vekst. Ved utgangen av første halvår 2015 var det mer enn 587.000 fiber abonnement i privatmarkedet. Det er en økning på over 38.000 siden utgangen av 2014. Målt ved antall privatabonnement på fast bredbånd har Altibox økt markedsandelen fra 17,5 prosent i 2014 til 19 prosent første halvår i 2015.

VELGER HØYERE HASTIGHETER – Fibernettet er kjernen i vår kundeleveranse. Vi leverer attraktive tjenester, har sterk lokal tilstedeværelse og tilbyr kundene hjelp døgnet rundt. Det genererer høy tilfredshet blant eksisterende kunder, og gjør at vi klarer vi å holde oppe tempoet i fiberutbyggingen i nye områder, sier Toril. Også bredbåndshastighetene er på vei oppover. Fiber er bredbåndetmed høyest økning i andelen med hastighet på 100 Mbit/s eller mer. Nesten 7,7 prosent av alle fiberkunder abonnerte ved utgangen av første halvår 2015 på 100 Mbit/s eller mer i nedstrøms hastighet, ifølge Nkom. 20.000 av Altibox- kundene har allerede 100/100 Mbit/s eller høyere hastighet.

400.000KUNDE NR.

Innovasjonspris til VideoForAlleSamarbeidsprosjektet VideoForAlle fikk Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universellutforming. − Åpner opp for en svært enkel måte å kommunisere med andre, skriver juryen.

VideoForAlle gjør det enkelt for brukere å ringe familie og venner med krystallklart videobilder på tv-skjermen i stuen. Design og utvikling av komponenter er et sam-arbeid mellom Norsk Telemedisin, Lyse og Westcontrol. − Dette var svært uventet men desto kjekkere. Det er en fin anerkjennelse av at en har gjort seg mange gode tanker når en har designet og utviklet dette, og jeg må rette en takk til alle som har bidratt. Dette er en lagseier, sier Arild Stapnes Johnsen fra Norsk Telemedisin i Eger-sund.

Utviklet med norske verdierRogaland fylkeskommune skriver på sine nettsider litt om hvorfor VideoForAlle fortjener denne prisen: «Video-ForAlle er utviklet i Norge, med norske verdier innenfor personvern, design, materialvalg og kvalitet som viktige bærebjelker for videre optimalisering og forbedringer. VideoForAlle-systemet er utviklet med tanke på mennesker med fysiske funksjonshemminger eller manglende kompetanse/interesse innen data, og åpner opp for en svært enkel måte å kommunisere med andre på en moderne måte.» VideoForAlle, som også vant innovasjonspris under teknologimessen CES i Las Vegas i januar 2015, settes nå opp hos de første pilotbrukerne i Randaberg, Stavanger og Sandnes.

Arild Stapnes Johnsen, fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal, Dagfinn Wåge fra Lyse og Raymond van Der Rots fra Electrocompaniet.

FOTO

: ING

EBO

RG

DIR

DA

L/RO

GA

LAN

D FY

LKESK

OM

MU

NE

20 21


tjenestene bygger på åpne standarder som gjør det mulig for forbrukeren å flytte sine data, noe som er viktig for å sikre konkurranse, reell valgfrihet og person vern. Vi jobber også internasjonalt med disse spørsmålene fordi mange av aktørene som setter premissene for konkurransen kommer fra land utenfor Norge. EU er en sentral aktør i utviklingen av felles standarder og regler. Det er blant annet ventet at det veldig snart vedtas ny personvernlovgivning som både vil gjøre det mulig med nye, datain-tensive forretningsmodeller, samtidig som at det setter helt nye og strenge krav for innsamlingen og bruken av dataene. Dette vil det være viktig for aktører som tilbyr digitale tjenester til forbrukere å sette seg godt inn i, slik at tjenestene blir skrudd sammen på en god og forbrukervennlig måte. I tillegg har EU en ambisiøs agenda på energifeltet spesielt. Vi tror at etter hvert som EU begynner å få velfunge-rende engrosmarkeder på plass, vil EU- Kommi sjonen i større grad begynne å rette fokuset mot sluttbrukermarkedene. Forbrukerne har en sentral plass i EUs langsiktige strategiske rammeverk med tittelen «Energy Union». Men enn så lenge har EU ikke lykkes å implementere rettsakter som virkelig legger til rette for effektiv og harmonisert konkurranse i alle medlemsland.

Nordmenns strømbehov og forbruk er i stor endring, i takt med teknologiutvikling som gjør det mulig å bruke strøm på nye måter (som å lade en elbil), lage egen strøm og mulig-

gjøre en hel rekke nye tjenester og produkter som drives av strøm. Dette drives blant annet frem av klimautfordringen, demografiske endringer og av at alt digitaliseres. Forbrukerrådet har derfor i stadig større grad jobbet med energirelaterte spørsmål den siste tiden og vil gjøre det mer i tiden fremover. For oss er det viktig, uavhengig av hvilket felt vi jobber på, at forbrukeren har makt og mulighet til å ta gode valg. Da er det viktig med markeder hvor det er lett å orientere seg, få god informasjon og hvor det er valgfrihet og konkurranse. Forbrukerne oppfatter i dag strøm som et homogent produkt, der et av de viktigste beslutnings-kriterier er samlede strømkostnader. For å bidra til dette lanserte vi i 2014 tjenestene strømpris.no som vi håper vil bidra til nettopp dette på strømmarkedet. Den samlede strømregningen er helt sentral og derfor er også fordelingen av nettleie fremover av interesse for forbrukeren. Kostnaden for den nødvendige oppgraderingen og utbyggingen av nettet må fordeles mer forholdsmessig, slik at de som har størst nytte av utbygging også betaler en større del av regningen enn det som kanskje legges til grunn i dag. Automatiske strømmålere innføres i norske hjem i årene frem-over. Det vil forhåpentligvis øke forbrukervelferden ved at forbrukere i større grad får «riktig» strømregning, fordi de mer enn i dag vil betale for det faktiske forbruket. Automatiske strømmålere vil, kombinert med god og stabil internettilgang, åpne opp for den virkelige digitali-seringen av hjemmet, hvor en hel rekke spennende tjenester vil kunne gjøre hverdagen bedre for forbrukeren. Varme- og energistyring og velferdstjenester er opplagte kandidater til å virkelig bevege seg inn i norske hjem i årene fremover. Samtidig er Forbrukerrådet opptatt av at de nye tjenestene respekterer prinsipper og regler for personvern og datasikkerhet. Dette er avgjørende for å skape tillit, som igjen er helt avgjørende for at den digitale økonomien skal lykkes. Videre er det avgjørende at

Elektrisk forbruker

«Varme- og energistyring

og velferd-stjenester

er opplagte kandidater til å virkelig bevege seg inn i norske

hjem i årene fremover.»

Finn Myrstad

KOMMENTAR

Finn Myrstad, fagdirektør for digitale tjenester i Forbrukerrådet.

Myrstad har vært leder for digitale tjenester siden 2013, etter å ha vært spesialrådgiver

for Statnett i Brussel. I jobben som fag-direktør jobber han særlig med å styrke

forbrukeres rettigheter innen det digitale feltet både i Norge og EU.

22 23


brukervennlig for alle, også for mennesker med spesielle behov. At kjøkkenbenken kan justeres ned og at dobbeltsengen består av to enkle senger der begge kan styres, er helt vesentlig. – Universell utforming er noe vi kjenner tilfra alle offentlige bygninger, men universelt designsnakker vi ikke så mye om. Forskjellen er at det som lages skal kunne brukes av alle, det skal se pent ut og fungere godt, forklarer Harmanen, sjef for design i Smartly. Vi ser fram til å få leverandører på besøk for å komme og teste ut sine produkter, og vi vet allerede nå at interessen innen forskning knyttet til dette er økende.

UTALLIGE GJESTERDemoleiligheten har vekket enorm interesse både innenlands og utenlands. – Vi har fått maks uttelling og fått besøk av nesten alle statsråder og ministere, IKT Norge, brukerorganisasjoner, handikappede barns forening, senior foreninger og teknologirådet.Og listen er lang. Vi holdt styr på antall besøk inntil et visst punkt, da var vi oppe i 250 besøk, men det er langt flere enn det. Innovasjons-avdelingen har vært modne for en fornyelse av leiligheten lenge. Men i tillegg til en fornyet boenhet, som det i prinsippet kunne vært mulig å overnatte i, er det mulighetene dette konseptet nå gir for videre utvikling som kanskje er det mest spennende. – For øyeblikket er det verste at vi ikke har noen leilighet å vise fram, verken gammel eller ny, i de månedene som gjenstår før den er ferdig. – Det blir den hardeste nøtten.

Alle som har innredet en bolig vet at det er mange avklaringer som må tas i en slik prosess. Da kan du bare tenke deg hva

det vil si å innrede en boenhet som skal se ut som en vanlig leilighet, oppleves som et brukervennlig hjem med tilpasset styring og som skal kunne brukes som et teknologisk testsenter.

EN NY STOLTHET– Leiligheten skal både være et sted man kan teste ut styring av hjemmet med ny og brukervennlig teknologi og som en hyggelig møteplass. Her vil vi kunne demonstrere styringsenheter og ta imot besøkende til en drøs over kjøkkenbenken, sier Gunnar Crawford fornøyd. Sammen med designerne Andrea Marie Stangeland og Theresa Harmanen har han vært sterkt involvert i hvordan leiligheten skal fremstå, og laget et best mulig fundament for at leiligheten vil kunne forandres ettersom behovene endres. – Begrepet «Demoleilighet» endres nå til å være mer enn det. Vi kaller det for et «testsenter», i tillegg til å være en demoleilighet, et testsenter for universelt design, sier Gunnar. Både Smartly, Altibox, Elnett og nye energi-produkter fra Energisalg vil benyttes i leiligheten. Målet er å vise frem bredden i konsernet for alle interessenter, både eiere, potensielle partnere, kunder og sluttbrukere. Leiligheten vil stå klar tidlig på våren 2016 med vask, komfyr, TV, sofa og seng, opplyst av manipulert dagslys. Det mest elementære som finnes i en vanlig leilighet vil også finnes her. Men det meste som tilsynelatende ser vanlig ut, vil ha en ekstra finesse som gjør det

Det nærmer seg innvielse av Lyses nye stolthet. En smell-lekker leilighet full av det som tenkes kan av velferdsteknologi.

TEKST OG FOTO KRISTIN STØLE KALGRAFF • ILLUSTRASJONER ARKIDEA

Teknologidrøm for hele konsernet

UNIVERSELT DESIGN: Andrea Marie Stangeland, Theresa Harmanen og Gunnar Crawford har vært designere i prosjektet med å etablere en ny demolei-lighet, med det siste innen teknologi. Leiligheten skal stå klar i mars 2016.

24 25


KonsernhattenDen er grell og grønn og av simpel plast, men

betydningen er ikke til å ta feil av. Konsernhatten hjelper oss å huske hvilket lag vi spiller på. For konsern-

direktør Ove Jølbo har hatten stor betydning.

TEKST KRISTIN STØLE KALGRAFF • FOTO LARS RASDAL

26 27


Eierne satte seg sammen og utviklingen av det som ble Lyse, var i gang. Ove var sekretær i ord-førerutvalget – det som la det store puslespillet da de 16 eierne tok det viktige valget. I 1999 ble skuta sjøsatt. – Den rivende utviklingen siden da har gjort at jeg føler jeg har fått en ny jobb hvert år. Spennende, med andre ord. Ikke en kjedelig dag. Gode kolleger har mye å si, kombinert med viljen til å satse og til å utvikle oss, hele tiden med et langsiktig og industrielt perspektiv. Da kan det ikke bli kjedelig. I sin rolle som konserndirektør for organi-sasjon har Ove, sammen med Eimund, mye med eierne å gjøre. Han kjenner mange av dem godt, og den gode relasjonen har ført til et stødig og godt samarbeid. – Eierne står samlet bak Lyses strategi. Det føles trygt når vi går inn i 2016.

(utrygt og) turbulent farvann, er det ekstra viktig å sette hatten på hodet, mener Ove. Selv har han den i aller høyeste grad på. I løpet av høsten har det vært mange saker som har krevd hans helhet-lige konserntanker som leder av konsernstab or-ganisasjon, en stor og viktig enhet. HR har jobbet hardt med pensjons-, lønns- og arbeidstidsvilkår, i eiendom pågår en stor utbygging av kontor-lokaler. Avdeling for anskaffelser sørger for gode betingelser og priser på alle konsernets innkjøp , små og store. Og både juridisk og kommunikasjon har mye å henge fingrene i. HMS-koordinatoren forbereder akkurat nå neste møte i konsern- arbeidsmiljøutvalget. Alle under Oves paraply, eller hatt om man vil. – Vi hadde den med på ledergruppe 2- samling på Preikestolen fjellstue i høst – og tror du ikke vi glemte den! Himmel og jord ble satt i bevegelse for å få hatten tilbake til Mariero, ler Ove, som etterpå fikk så hatten passet!

NY JOBB HVERT ÅRJuristen Ove kom til datidens Stavanger Energi i 1991. Da hadde han jobbet som journalist i Stavanger Aftenblad i ni år, vært leder for Oslo-kontoret i avisen og dekket lokalstoff og næringsstoff. Noen få år etter at Ove begynte i energiselskapet, bidro den nye Energiloven til at de små, lokale selskapene måtte tenke nytt.

På kontoret til konserndirektør Ove Jølbo, eller kanskje vi skal si «kaptein» Jølbo, ligger den grønne konsernhatten trygt og

godt. Til daglig påminnelse for ham selv og for laget – den minner blant annet om at ingen er større enn laget, og at vi skal ta avgjørelser som er til beste for konsernet samlet sett. Helt siden hatten var en del av et stunt den gang konsernet ble sjøsatt i 1999, har den spilt en rolle for mange, og særlig for konsernledelsen og ledergruppene. De har med jevne mellomrom fått stifte bekjent-skap med hatten. – Hvis man får hatten på hodet er det en påminnelse om å tenke helhet for konsernet. Ikke ens eget team, selskap eller forretningsområde, sier Ove. – Vi har ledd mye av situasjoner som har oppstått rundt hatten, men lått og løye har også en alvorlig undertone. Begge deler er bra, mener Ove. I mange år var hatten med på møtene i konsernledelsen, og noen hadde den på mer enn andre. Hvem som hadde den mest vil ikke Ove svare på, til det bare ler han. – Det viktigste er at Lyse-laget klarer seg godt, og hvis hatten kan bidra til det er den vel verdt det.

MED HATTEN PÅ SNEINår Lyse-skuta i 2016 seiler inn i et noe mer

MANNEN MED HATTEN: Konserndirektør organisasjon, Ove Jølbo, har et langt og til tider festlig forhold til konsernhatten, men han foretrekker en sort herrehatt i det daglige.

«Vi har ledd mye av situasjoner som har oppstått rundt hatten, men lått og løye har også en alvorlig undertone. Begge deler er bra.»

OVE JØLBO

28 29


Det er en tidlig onsdag morgen i november. På innsiden av en eldre mursteinsbygning syder det av liv. Lukten av tørris, sagspon, krutt og røyk henger tykt mellom veggene. I midten av en stor hall er det

satt opp en liten stue med møbler, tv og bilder som er hengt opp på de tynne veggene. Området er omringet av lyskastere, skjermer og kameraer. Et tyvetalls personer iler rundt for å bli ferdige med de aller siste detaljene før kamera settes i opptak. Stuntkvinnen gjør seg klar for å bli slynget gjennom rommet etter stålwire. Små sprengladninger festes i vegger og dører, og en ung kvinne tripper rundt med en rosa plastikk-bazooka.

HÅPER PÅ «SNAKKIS»Dette er ikke innspilling av Die Hard 6, men av de nye reklamefilmene til Altibox. Stedet er ikke Hollywood, men Studio C i Bærum. Halvannet år etter forrige reklamefilm ble vist på tv, skal Altibox nok en gang innta tv-ruta. Denne gang med ny profil og en betydelig større dose adrenalin i oppskriften. – Vi ønsket å lage utradisjonelle reklamefilmer som skiller seg litt ut i mengden, og som representerer underholdningen og de lekne opplevelsene vi som tv- og bredbåndsleverandør kan by på. Det ønsker vi å gjøre på en måte som gjør at publikum snakker om filmene og vil se dem flere ganger, sier Aleksander Eikeberg, konstituert markedssjef i Altibox.

ACTIONFYLT INNSPILLINGDet lukter krutt av de nye reklamefilmene til Altibox.

TEKST LARS RASDAL • FOTO STEPHAN WETAAS OG ANTI

Magnus Carlsen og duoen Racka Racka.

30 31


resultat av tett samarbeid mellom Altibox, byrået Anti, produksjonsselskapet One Big Happy Family og regissørene RackaRacka fra Australia. Sistnevnte brødrepar har to millioner følgere på Youtube, og er kjent for sine sprø og underholdende filmsnutter. – Duoen er spesialisert på nøyaktig det vi var på jakt etter. Høyoktan action med en særegen, underholdende og rå stil som er godt egnet for sosiale kanaler, sier Aleksander.

VIL GJØRE ALTIBOX VIDEN KJENTDet manglet verken energi, stå-på-vilje eller humør verken foran eller bak kamera under den tre dager lange innspillingen. Markedssjefen er godt fornøyd med resultatet. – Vi er fornøyde med måten filmene viser «nye» Altibox på. Vi har et sterkt behov for å gjøre merkevaren vår enda bedre kjent nasjonalt slik at vi stiller sterkere i den tøffe konkurransen om brebånds- og tv-kundene. Håpet er at filmene faller i smak og gir oss merkbar effekt, sier Aleksander.

STORMESTER I HOVEDROLLENAction er stikkordet for de nye filmene, som blir å se på norske tv- og kino-skjermer fra midten av desember. Hovedrollene er besatt av to nordmenn med høy kjendisfaktor. Sjakkverdensmester Magnus Carlsen har fascinert en hel verden siden han som 13-åring ble verdens yngste stormester i sjakk. Blogger Sophie Elise Isachsen har i en alder av 20 år skapt sin egen forretning gjennom nettet, og er også blitt en viktig stemme i samfunnsdebatten. – De to er først og fremst representanter for noe av innholdet målgrup-pene våre er interessert i, og er symboler på mangfoldet man kan bruke nettet til. Uansett om man foretrekker direktesendt sport, blogging, strømming eller spilling skal seerne tenke at «det er fett å ha Altibox hjemme», sier Aleksander.

TO MILLIONER FØLGEREI filmene kjemper sjakkmesteren og bloggeren så det ryker av veggene mot fiktive underholdningskarakterer. Kampen dreier seg om båndbredden, og moralen er at alle vinner når bredbåndet er uslåelig. Reklamefilmene er

1

3

2

4

6

5

1. Regissør Danny Philippou fra Racka Racka gir blogger Sophie Elise instruk-sjoner under et av de mange actionfylte sekvensene. 2. Hull i veggen hører med når man lager actionreklame. Sophie Elise, produsenter og kameramann under et «take». 3. Sophie Elise gir stuntmannen et skikkelig «spark», og han blir slynget bakover med stålwire. I midten regissør Michael Philippou fra Racka Racka. 4. Hull i «stueveggen». 5. Sjekk av kamera på velfylt rekvisittlager. 6. «Stua» ble bygd midt i Studio C.


I27 minutter til jobb om morgenen, og like lenge om ettermiddagen, er det Stein Stornes Nordal og sykkelen som gjelder. Tid til å

tenke, reflektere, eller ikke tenke i det hele tatt. Bare se på det han sykler forbi. Det er herlig synes han. Etter to år i Lyse på Mariero, hvorav ett år i bil, er han elsykkel-frelst. – På kontoret der jeg sitter er vi fire menn. To sykler elsykkel, en kjører elbil og så har vi ham vi kaller «utslippsgjøken», sier Stein og flirer, litt engstelig for hvilke represalier litt slenging med leppa kan føre med seg. «Utslippsgjøken» kjører vanlig bil – og dem er det ganske mange av i Lyse.

SMILER TIL KØENEtter ett år i bil mellom Dusavik og Mariero hadde nemlig Stein sett nok røde baklykter som stod i ro. Nå kommer han både kjappere fram, får bedre humør, slipper å lete etter parkeringsplass, kan fryde seg over å se på bilene i kø, og sist men ikke minst, unngå å forurense byen. – Men det at jeg sykler elsykkel finnes ikke idealistisk. Det er kun praktiske årsaker. Bilen står i garasjen stort sett hver dag hele året, så det

finnes jo mer enn en hyggelig bieffekt ved å ta beina – og elmotoren i bruk smiler han. Bak på sykkelen har Stein det han kaller en gubbetaske. En ny, men i hans øyne en veldig gubbete veske. Der oppbevarer han alt han trenger for det som måtte komme av vær. – De ti kilometrene krever ikke at jeg har på treningstøy. Jeg sykler i det jeg går på jobb i, og i vesken har jeg regnbukse, trekk til skoene og trekk til hjelmen. En allværsjakke har jeg alltid på, i tillegg til hansker. That’s it. Jeg kunne hatt det i en sekk på ryggen, men da blir jeg varm – mye bedre med en sykkelveske, konstaterer Stein. Gubbete eller ei.

HOBBYINGENIØRStein kom fra jobben som økonomisjef i Rygg Maskin da han fattet interesse for det nye kraft-verket som skulle bygges i Lysebotn. Han søkte på jobben som prosjektcontroller og fikk den. – 1, 8 milliarder skal forvaltes. Det er faktisk en tredjedel av totalbudsjettet i Lyse, legger han til, men det går bare godt, konstaterer han idet første fase er ferdig.

En slank mann på en slank sykkel – en elsykkel. Og det er grunnen til at Stein ikke trenger tricot.

TEKST OG FOTO: KRISTIN STØLE KALGRAFF

Sykler uten tights

MED DANSK DESIGN MELLOM BEINA: Stein Stornes Nordal har fått et nytt og bedre liv etter at han tok elsykkelen i bruk. – Nå kan jeg sykle som en danske, med vanlige klær – uten å bli svett, og smile mens jeg passerer bilene i kø. Gubbetasken lå på kontoret for anledningn.

For noen år tilbake var Stein controller på det 1200 km lange, undersjøiske Ormen Lange- prosjektet. – Jeg tror jeg har blitt en slags prosjektjunkie, på den måten får jeg gjort den økonomiske delen av joben slik jeg skal, i tillegg til å være tett på spennende prosjekt.

VINTERKLARElsykkelen av det danske merket «Diavelo Travel» med tre gir er klar for den kaldeste årstiden. Ikke med piggdekk, men med det sterkeste som finnes av gummihjul. «Kevlar» må det være skal det være noe vits, mener syklisten. Sykkelen har fått full service og ny lås er montert. Heller ikke den får henge rundt Stein, han vil ha minst mulig som henger og slenger. Bare en ting gjenstår før både utstyr og rute er perfekt. Statens Vegvesen. – Det er god plass til å sykle langs hele riks-veien, bortsett fra ved Statens Vegvesen, ironisk nok. Så der sykler jeg rett over parkeringsplassen deres, det er tryggest.

32 33

24 v 25 km/t

34 35


Innen 2019 skal digitale strømmålere installeres i alle norske husholdninger. Dette gir nye muligheter – både for kraft-bransjen og forbrukerne. Enova og NVE ønsker at målerne

får følge av smarte løsninger som kan motivere forbrukerne til å spare strøm. I samarbeid med NVE utlyste derfor Enova tidligere i år konkurransen hvor kraftbransjen fikk mulighet til å delfinan-siere pilotprosjekter som prøver ut ulike teknologier, tjenester og forretningsmodeller for slike løsninger. Nå er det klart at Lyse Energisalg er en av syv vinnere som skal dele 59,7 millioner kroner i støtte fra Enova og NVE. Erfaringer fra andre land viser at informasjon om faktisk strømforbruk og kostnader gjør kunder mer bevisste eget forbruk, og kan gi en umiddelbar energibesparelse på rundt ti prosent – men at det avhenger av både løsning, gjennomføring og oppfølging. Det er en kjensgjerning at kunder ikke bare sparer strøm fordi de vet mer om den. Like viktig er det at lavere strømfor-bruk ikke gir en reduksjon i komfort. Fryser vi på beina, hjelper det ikke hvor mange kroner vi sparer på strømregningen. Lyse er langt framme både med tanke på utrulling av auto-matiske målere og tilbudet av smarthjemteknologi, og potensi-alet for å øke bevissthet og kunnskap rundt strøm i Rogaland er stort. Samtidig vet vi at vår evne til å gi kunder gode og nyttige råd rundt deres strømforbruk er gull verdt. 2016 vil være et år der vi gir full gass for at flere skal vite mer om strøm. Vi har mange spennende planer, og gleder oss til å vise dem fram for dere alle. God elektrisk jul!

Vi bruker den uhemmet, men vet mini-malt om den. Det er først når den blir borte at vi blir bevisste på at deneksisterer. Nå er det flere enn oss som slår et slag for mer kunnskap om strøm.

KOMMENTAR

Magnus OlsenMarkedsdirektørLyse Energisalg

SLÅR ET SLAG FOR STRØM-KUNNSKAP

«Fryser vi på beina, hjelper det ikke hvor mange kroner vi sparer på strømregningen.»Nå

tennes tusen julelys

Hvor mye strøm bruker du, og hva koster den? Den nye appen gir full kontroll over forbruket og kostnadene. Enkelt å se hvor mye strøm du brukte forrige måned – ikke bare i kilowatt, men i kroner og øre. Du som har fått automatisk strømmåler kan i tillegg sjekke forbruket fra dag til dag, helt ned på timesnivå.

Last ned appen på www.lyse.no/app

Sjekk strømforbruket ditt med den nye appen vår

Nå tennes tusen julelys

Tekst: “Nå tennes tusen julelys” av Em

my K

öhler

36 37


SISTE NYTT FRA LYSE FINNER DU ALLTID PÅ WWW.LYSEKONSERN.NO

I vår kom Lyse på Snapchat, en av de nyeste kanalene for deling av bilder og video. Hver snap kan være på inntil 10 sekunder, så her gjelder det å gå rett på sak. 1,1 millioner nordmenn er på Snapchat, og det er det nest mest brukte sosiale mediet etter Facebook. Lyse har drøyt 1000 følgere, og en tidel av dem kom da Kjell Arild Nielsen, CRM-analytiker i Altibox, hadde ansvaret i en uke. Han «skiftet jobb» i alle sine digitale nettverk, og ble intervjuet av NRK Rogaland som Norges første ordentlige Snapchat-direktør. Lyses Snapchat-konto eies av markedsavdelingen, men alle selska-pene har bidratt til å lage innhold ved at ansvaret har gått på rundgang hver uke. Målet har vært å vise frem mer av det som skjer i Lyse, og det har vært en lett blanding av fag og underholdning, samt konkurranser og gode historier. Det kan se ut som det gule spøkelset er kommet for å bli i Lyse. Følg Lyse på Snapchat: lyseas

Den gode spøkelseshistorien


Kjell Arild Nielsen forteller om Snapchat i studio hos NRK-journalist Øystein Ellingsen.

FOTO

: STEPHA

N W

ETAA

S.

Rådet etableres ved nyttår, og skal tilby kvalitetssikring i alle faser av digitaliseringsprosjekter ved å gjennomgå beslutningsgrunnlag og styringsdokumenter. Et av kriteriene for at å bruke Digitaliserings-rådet er at prosjektene må ha kostnader på mellom 10 og 750 millioner kroner. – Statlige IKT-prosjekter må gi mer nytte og færre må sprenge budsjettene. Digitaliseringsrådet vi nå oppretter skal gi råd til og kvalitets sikre statlige IKT-prosjekter slik at vi får mest mulig igjen for digitaliseringsarbeidet, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding. Rådet skal være uavhengig og hurtigarbeidende. Rådet skal behandle sakene innen tre uker og gjennomgangen skal ikke forlenge prosjektgjennomføringen. – God bruk av teknologi gir mindre administrasjon og bedre tjenester til innbyggerne. Da er det viktig at offentlige etater lærerav hverandres suksesser og fiaskoer og får kunnskap fra privat sektor. Digitaliseringsrådet skal bidra til dette, sier Sanner. Direktoratet for forvaltning og IKT vil utgjøre sekretariat for rådet. Behandling av Digitaliseringsrådet er en frivillig, men anbefalt ordning.

Rådets medlemmer:• Leder Svein R. Kristensen• Toril Nag, konserndirektør i Lyse• Nina Aulie, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet• Kjetil Århus, direktør for IKT Konsern i Bergen kommune• Magne Jørgensen, forsker ved Simula Research Laboratory• Jan-Olav Styrvold, direktør for økonomi og IT i Vinmonopolet• Eli Stokke Rondeel, prosjektleder i Sykehuspartner• Øivind Christoffersen, spesialrådgiver

Toril Nag inngår i samfunnsnyttig råd

Lyse Energisalg er i gang med en reklamekampanje for den oppdaterte mobilapplikasjonen for sine strømkunder. – Applikasjonen har fått et ansiktsløft, og vi ønsker at flere av våre strømkunder skal laste den ned og begynne å bruke den, sier markeds-rådgiver Agnethe Larsen i Lyse Energisalg. Applikasjonen har også blitt tilrettelagt for visning av timesforbruk og strømpriser kommende døgn. Dette er noe stadig flere AMS-kunder kan nyte godt av.

Kampanje for strømapp

Største strømbrudd på over 10 år

Arbeidet med å se på hvordan Lyse Elnett skal være organisert etter fusjon med Lyse Infra har så vidt startet. De tillitsvalgte blir involvert i arbeidet med hvordan fusjonen skal skje og ny organisasjon skal være.

Konsernstyret i Lyse vedtok i slutten av november at Lyse Infra skal fusjonere med Lyse Elnett. Styret anbefaler at det meste av elektro-montasjen beholdes internt i selskapet. Videre anbefaler styret å redusere egenproduksjon av tjenester og åpne for mer konkurranse på de områder som ikke er kjernevirksomhet, og hvor det samtidig er et velfungerende eksternt marked. Bak grunnen for vedtaket er endringer i Kontrollforskriften som pålegger nettsel skapet at konserninterne kjøp skal ut på anbud fra 1. juli 2016. – Lyse Elnett og Lyse Infra vil nå sammen lage en plan for gjennomføring av fusjonen. Det er viktig at begge selskap er med i dette arbeidet slik at vi sammen får en god og fremtidsrettet organisasjon, sier Torbjørn Johnsen, administrerende direktør i Lyse Elnett. Han understreker at det ikke er tatt stilling til hvordan egen-aktivitet som er utenfor kjernevirksomhet skal reduseres og når dette skal skje. – Vi vil først og fremst konsentrere oss om å finne den rette organiseringen for det nye selskapet. Vi skal bruke den tid som er nødvendig for å få et godt resultat, men heller ikke mer tid enn nødvendig, sier Torbjørn.

Infra og Elnett blir ett selskap

Større områder i Stavanger, Sandnes og Ryfylke samt Oltedal og Gilja ble den første desember berørt av strømbrudd. Strømbruddet er det største som har vært siden 2002. De fleste Lyse Elnett-kun-dene fikk strøm tilbake etter fem minutter.

– Statnett fikk feil på transformatorstasjon i Lysebotn. Dette skjedde samtidig som man hadde en planlagt utkobling av kraftledning mellom Feda og Åna-Sira knyttet til vedlikeholdsjobb. Stavanger-området ble derfor strømløs som følge av feilen, og det beklager Statnett sterkt, sier kommunikasjonssjef Berit Erdal i Statnett. Strømbruddet skjedde ca. kl. 09.25. Flere transformator stasjoner som forsyner større områder med strøm lå uten strøm på grunn av feilen. Det førte til at kunder i Strand, Hjelmeland, deler av Finnøy, deler av Sandnes (Vatne, Riska, Sandnes sentrum, Malmei), Oltedal og Gilja i Gjesdal og deler av Stavanger (Stavanger sentrum, Hillevåg, deler av Tjensvoll) mistet strøm. Totalt var rundt en tredjedel av Lyse Elnett sine kunder berørt av strømbruddet. Lyse Elnett koblet fortløpende inn igjen transformatorstasjoner så raskt det lot seg gjøre. De fleste hadde strømmen tilbake etter fem minutter, mens de siste kundene fikk strøm igjen klokken 09.37.

Digitaliseringsrådet er et organ som skal hjelpe statlige virksom-heter i å lykkes med digitaliseringsprosjekter. Konserndirektør for Lyses televirksomhet, Toril Nag representerer Lyse.

38 39


Tretti ansatte fra Lyse Dialog skal nemlig sørge for at givervillige nordmenn blir møtt av en vennlig stemme og blir godt ivaretatt når de ringer inn for å melde seg som givere under TV2s direktesending.

ØNSKER Å HJELPEMottoet for artistgallaen er «Sammen redder vi liv». Målet er å skaffe flest mulig faste givere til Leger Uten Grenser, som er en frittstående internasjonal hjelpeorganisasjon som gir medisinsk hjelp til mennesker som ellers ikke får helsetjenestene de trenger. Kundeveileder Rune Eriksen er en av medarbeiderne fra Lyse Dialog som har sagt seg villig til å sitte i telefonpanelet under sendingen. Sammen med ti kolleger fra Mariero, ni fra Jørpeland og ti fra Østlandet skal Rune fortløpende registrere kontaktinformasjonen til giverne. – Innsamlingen går til en god og viktig sak. Det tar så få timer av min tid at det definitivt er verdt å stille opp på, sier Rune.

– VIL TA SOSIALT ANSVARAltibox støtter innsamlingsaksjonen ved å betale kosten for de ansatte som

skal sitte i telefonpanelet under arrangementet. Dette er ikke et sponsor-initiativ på vanlig måte, men mer et slags stunt for å ta sosialt ansvar, forteller konstituert markedssjef Aleksander Eikeberg. – Vi ønsker at Altibox skal være en merkevare som bryr seg og kan invol-vere seg i viktige saker. Under artistgallaen får vi først og fremst en mulighet til å hjelpe til med den praktiske gjennomføringen. Samtidig får de involverte fra Lyse Dialog en spennende og annerledes arbeidsdag som kan bidra til å gi økt motivasjon. Det kan godt tenkes at vi vil gjøre tilsvarende igjen ved en annen anledning, sier Aleksander.

ARTISTSPEKKET INNSAMLINGTV2s Artistgalla sendes lørdag 19. desember klokken 21.40 på TV2. Katarina Flatland og Sturla Berg-Johansen er programledere, mens Davy Wathne skal lede telefonpanelet. En rekke kjente artister skal stå på scenen i Christiania Teater i Oslo, deriblant Donkeyboy, Maria Arredondo og Sølvguttene, Ravi & Jo Nesbø, Karoline Krüger, Martin Halla, Melissa Horn, Tommy Fredvang og Thomas Dybdahl.

Dersom du ringer inn for å gi penger til Leger Uten Grenser under TV2s Artistgalla 19. desember, kan det være at du treffer en Lyse-kollega i andre enden av røret.

TEKST LARS RASDAL • FOTO ESPEN SCHIAGER

LÅNER ET ØRE TIL INNSAMLING

DE ER KLARE TIL INNSATS: Bak fra venstre: Rune Eriksen, Therese Nygaard, Ruth Helene Olsen, Hilde Johnsen. Foran fra venstre: Jeanette Løvik, Lindis Kolstad, Leif A. Fløysvik.

40 41



For femte år på rad har Altibox de mest tilfredse bredbånds- og digital- TV-kundene. Over 2500 nordmenn har svart på spørsmål i EPSI Norges kundeundersøkelse. Altibox fikk en score på 69,3 poeng, av 100 mulige, på TV- tjenesten og 71,4 poeng på bredbånd. Det var konklusjonen da det uavhengige analysebyrået EPSI onsdag 29. oktober la fram resul tatene fra sin kunde-tilfredshetsstudie av telekombransjen. – Vi er stolte av at vi har de mest fornøyde kundene. EPSI- under-søkelsen gir oss en bekreftelse på at vi gjør mye riktig, samtidig som den gir hele Altibox-partnerskapet en vitamininnsprøytning til å fortsette med det gode arbeidet, sier styreleder Toril Nag i Altibox.

Altibox er best i bransjen

Rundt 700 strømkunder fikk et stemningsfullt møte med Sigvart Dagsland og hans stemmeprakt i St. Petri kirke fredag 4. desember.

– Vi ønsker å gi positive kundeopplevelser og en merverdi av å være strømkunde i Lyse. Kundene får en god opplevelse sammen med oss, og dermed et nærere forhold til oss. Nærmere ni tusen kunder søkte om billetter til denne konserten, sier Agnethe Larsen, markedsrådgiver i Lyse Energisalg.

Mange går inn i det nye året med ambisiøse nyttårsforsett. Få slår allikevel nyttårsforsettet til Margrethe Undheim fra Lyse Dialog. Allerede trener hun fem til seks ganger i uken. Og fra mai neste år setter hun inn det ekstra giret: et rigid kosthold og tre trenings-økter hver eneste dag fram til hun står på scenen under NM i bodyfitness høsten 2016. – Målet er å gå direkte videre til nordisk mesterskap. Jeg er supermotivert og ser fram til å jobbe hardt mot å nå det målet, sier Margrethe.

Nyttårsforsett versjon 2.0


Gledet kunder med gratiskonsert

Magiske Ole PetterKundeveilederen skapte en fortryllende dialog med kunden.

Rett før lunsj onsdag 2. desember tikker det inn en melding til Ole Petter Gjøse i Lyse Dialog. Strømbrudd på Hommersåk. Det kan skje, og er ikke noe spesielt i seg selv. Men en av meldingene som kom på Facebook, fanget Ole Petters oppmerksomhet. – Kan dokker trylla den tebage igjen? Eg har prøvd, men får det ikkje t ;-), skriver Kevin Lunde, profesjonell tryllekunstner og humorist og kjent av mange fra NRK-programmet ”Rundlurt”. Ole Petter ser fort at dette er en melding han kan svare litt løst og ledig på, og tar den derfor opp på en annen skjerm mens han svarer de mer tradisjonelle spørsmålene på en ryddig og effektiv måte. Så lader han tryllekanonen, og den elleville dialo-gen med Kevin er i gang. Kevin er selv profesjonell tryllekunstner, og mange trodde kanskje at det var derfor Ole Petter svarte ham på en slik måte. Men det var det altså ikke. Ole Petter visste ikke hvem Kevin var før en kollega bemerket det etter at dialogen var ferdig. Det tok helt av. Den fortryllende kundeservicen ble fanget opp av Stavanger Aftenblad, og ble den mest leste nettsa-ken på aftenbladet.no med 20 000 lesere. Én ting gjenstår før tryllestøvet legger seg helt. Ole Petter lovet nemlig å ordne opp på selveste julaften dersom Lundes julestjerne ikke lyser da. Han har planen klar. – Jeg skal jobbe på julaften, så jeg har allerede tenkt på hva jeg skal gjøre. Enten får jeg ta et bilde av sykkelen og sende til ham og spørre om han trenger hjelp, eller spørre om det er lys i stjerna, sier Ole Petter.

Tekst: Marita Omdal

42 43


For fem år siden skjedde det en dramatisk endring i Christian Ottesens liv. Han ble veganer.

TEKST MARITA OMDAL • FOTO CHRISTIAN OTTESEN OG ELISABETH TØNNESEN

Mer enn bare mat

MATGLEDEFor et utrent veganøye ser maten Christian og samboeren Sandra lager ut som helt vanlig hamburger, kake og vaffel. Skal vi tro Christian, smaker det også helt likt. Matglede er viktig for ham, og det skal ikke være tørt eller kjedelig.

Smaken av kjøtt liker han fortsatt, og bruker derfor kjøtterstatning og krydder for å lage pølser, burger og taco. Det nærmer seg jul. Pinnekjøtt vekker verken nostalgi eller savn hos Christian.

Istedenfor forteller han om en avlssau på Sviland. – Jeg har hest, og den står på Sviland tre måneder i året. Der er det en avlssau som alltid kommer byksende og hopper opp på to bein for å hilse på oss. Å holde de små lammene gjør også noe med meg. Jeg er så følelsesmessig knyttet til dyr at tanken på pinnekjøtt får meg bare til å tenke på dyrene igjen. Det betyr i kke at julemiddagen har blitt en kjedelig affære. Nøttestek av butterdeig, rosenkål og nøtter er en fullgod erstatning, og kålrabistappe med tyttebær gjør retten komplett.

ETISK RIKTIG JULEANTREKK Dress og pensko skal han selvsagt også ha på seg i julen. Men går en nærmere etter i sømmene, er det tydelig at Christians valg av livsstil også påvirker kleshandelen. Han kan ikke kjøpe ull eller skinn, selv om det har best kvalitet. Det inne holder animalske produkter, og han må derfor enten velge

syntetisk og dårligere kvalitet, eller bestille ting på nettet som koster mye, sier han. Livsstilen koster. Det kan både være dyrt og ikke minst følelsesmessig krevende. Det vekker sterke følelser hos mange når han omtaler skinn som hud, og melk som morsmelk. Men for Chris-tian er det dyrenes hud og dyrebarnas morsmelk. Han har stor respekt for at andre ikke vil eller kan være veganer, selv om han synes at alle kan gjøre små, enkle grep. – For å produsere én hamburger trengs det like mye energi som to måneders dusjing. Hvis Norge hadde hatt én kjøttfri dag, ville det spart CO2

-utslipp tilsvarende 360 000 biler. Det er så enkelt som å bytte ut karbonadedeigen med soyabønner eller røde linser. De inneholder mer protein enn kylling, sier veganeksperten. Jeg skjønner fort at kjøttregnskapet tipper i feil retning for meg. Men én kjøttfri dag i kantina kan jeg klare. Klarer du?

En dokumentar om kjøttindustrien gjorde så sterkt inntrykk at han ikke fant noen argumenter for å fortsatt spise kjøtt.

– Kjøtt er ikke et personlig valg, men et standpunkt for dyrenes rettigheter og at alt liv er hellig, uansett. Mennesker bruker dyr kun for profitt. Å være veganer handler ikke bare om mat, forteller Christian. Valget om å kutte ut alle animalske produkter, inkludert melk og egg, skjedde ikke før han var 27. Til gjengjeld har han brukt de siste fem årene på å lære seg omtrent alt om hva mat inneholder, og hvordan den blir produsert. Den energiske gruppe lederen i Lyse Dialog kan prate uten stopp om ulike tilsetningsstoffer, og bruker gjerne ordene smågodt og knuste biller i samme setning. – Rødfargen i syltetøy og smågodt kommer fra e-stoffet E 120, kamin. Det er altså laget av knuste biller, sier mannen som omtrent har svart belte i å lese bakpå matvarer.

«Kjøtt er ikke et personlig valg, men et standpunkt for dyrenes rettigheter og at alt liv er hellig, uansett.»

CHRISTIAN OTTESEN

«Hvis Norge hadde hatt én kjøttfri dag, ville det spart CO2-utslipp til svarende 360 000 biler.»

CHRISTIAN OTTESEN

CHRISTIAN OTTESEN (32)

GRUPPLEDER I LYSE DIALOG

ANSATT I LYSE SIDEN 2008

SAMBOER MED SANDRA

44 45


Norges mest fornøyde tv– og bredbåndskunder 6 år på rad.

Takk for tilliten.

1 ½ ÅR I TELEFONENTil nå i 2015 har Altibox tatt i mot over 9000 samtaler fra montører i felt, og snakket kontinuerlig på telefonen med kunder tilsvarende 467 arbeidsdager. Kunde sentrene har hjulpet med ulike feil og problemer over 240 000 ganger, og support har håndtert mer enn 25 000 tekniske saker.

TV-FACTS:Hvis en gjennomsnittsbok er på 300 sider og har cirka 1000 bokstaver (1 bokstav = 8 bit) per side, så kan VOD-plattformen vår spille av cirka 50 000 bøker per sekund!

Mer enn 30 prosent av dekoderne i nettet vårt står på NRK. Og i 60 prosent av dekoderne i nettet vårt er de fem mest sette kanalene våre NRK1, TV2, NRK3, TVNorge og TV3.

I løpet av et døgn i Altibox er det:

• 1 250 000 innkommende e-poster (hvorav 1/3 er spam som blir filtrert ut)

• 215 000 utgående e-poster (hvorav 3 prosent er spam)

• 8 000 000 pålogginger til e-post-tjenesten

• DHCP (IP adressetilordninger og fornyinger): 75 000 000 – et hus får tildelt en adresse, det samme gjør PC-en din.

• DNS-oppslag: opp til 3 000 000 000 – DNS gjør om en van-skelig IP adresse (195.88.55.16) til en lettere adresse (vg.no)

TeknotingMikal Sande – Systemingeniør i Altibox

Teknologi i Altibox er komplisert men har noen morsomme fun factssider ved seg som kan være nyttig å dra fram når venner skal imponeres.

Visste du at ...• Vi har verdens kraftigste kjernerutere

i nettverket vårt

• Enkelte rutere har linjekort som koster over 1 million USD hver

• Vi kjører 80 forskjellige farger med lys i samme fiber (og 100 Gbit/s på hver farge)

• Kundene leier dobbelt så mange filmer på lørdag som på fredag

• Kundene leier like mye film på lørdag som fra mandag til torsdag

• Enkelte uker er omsetningen for film - leie og filmkjøp tilnærmet lik (det er vel kanskje forretningshemmelig)

• 1000 kunder endrer sine hjemme-sentralinnstillinger per dag

• 50 kunder starter å se film kl. 03.00 natt til lørdag

• De fleste kundene starter å se film kl. 20.30 på lørdag

INFRASTRUKTUR

I 2016 kommer vi til å: • indeksere 20 TGB data (cirka 1,2 millioner

bøker) per dag

• lage 25 000 000 000 meldinger

• ha over 5 000 aksessnoder i nettverket

Internasjonale Altibox’ereVisste du at det er mer enn 14 ulike nasjonaliteter som daglig jobber i ogfor Altibox Teknologi?• belgiere• tyskere• nederlendere• italienere• dansker• algeriere• amerikanere• colombianere• irer• svensker• kinesere • indere• engelskmenn• nordmenn

47


25 MUSEHALER OG ÉN VIKINGOppmerksomheten vendes mot Blåskalle idet han runder hjørnet. Jentene er ikke like utstyrlige som guttene i andre enden av hallen, men de samler seg rundt Blåskalle og summer nysgjerrig. Med kroppsspråk og litt hjelp fra trenerne klarer Blåskalle å stille jentene opp på rekke. Én etter én får de hver sin refleksvest og Viking-skjerf. Etterpå samles de til gruppeklem. – Kanskje Blåskalle vil være med oss å trene? roper en av trenerne. Jentene svarer for ham, og vips så er kampen i gang. Blåskalle spiller med livet som innsats. Han kaster seg inn i taklinger, dribler, skyter, gestikulerer og danser. Da han på mirakuløst vis får ballen i mål, feirer han til 20 i stil. På sidelinjen står Marianne og smiler. Det er tydelig at jentene storkoser seg, og stadig flere kommer til for å bevitne den bemerkelsesverdige fotballkampen. Nesten 20 minutter senere er Blåskalle ferdig. Helt ferdig. Han takker for seg med high-fives og klemmer, før han setter kurs mot garderoben. Kostymet skal tilbake i sekken. Marianne følger etter ham gjennom hallen. Barn fortsetter å flokke seg rundt ham. Mannen i drakten er svett og sliten, men tar seg likevel god tid. Marianne smiler. Når alt kommer til alt, er det dette Lyse Spirer handler om.

46

LYSE SPIRER

Lyse Spirer er opprettet for å stimulere mangfoldet

av organiserte barne og ungdomsaktiviteter som finnes i SørRogaland. Lag, foreninger

og prosjekter kan søke om støtte til sitt arbeid for barn og unge, og hvert år deler Lyse ut over 500 000 til slike formål.

Refleksvester er én av tingene det har vært mulig å søke om.

FAKTA

En kald trekk siver gjennom foajeen idet døra til Randaberg Arena går opp. Mannen som kommer inn bærer en stor, svart søppel-

sekk over skulderen. Han setter den fra seg og går med raske skritt mot kiosken. I bytte mot en tier får han et pappbeger med kaffe. Den er svart og tjukk som oljesøl, men varmer og gir energi etter en lang mandag på jobb i hustrig høstvær. Mannen

Ein blåe dag

er sliten, men gleder seg likevel. Han elsker dette; å gå inn i rollen, å se gleden i de små ansiktene. Han setter seg ned på en vaklevoren pinnestol, drikker kaffe, småprater. På bordet foran ham står en ekse med refleksvester, og på stolen ved siden av sitter Marianne Langeland fra Lyse. – Jeg tok med en egen vest til deg. Tror du det går? spør hun. Mannen tar opp en vest, studerer den. – Den kan åpnes på sidene ser jeg, så det bør gå bra. Jeg lirker den bare på meg før hodet er på plass. Mannen reiser seg og lemper den tunge sekken over skulderen. Han ser ut som en nisse som har vært opp og ned gjennom pipa en del ganger. Krumbøyd, med sekken på ryggen og refleksvesten i hånda, går han mot herregarde-

roben. Om bare noen minutter er det showtime. Blåskalle er klar.

PÅ TOKT TIL RANDABERGMannen forsvinner inn i garderoben, Marianne blir sittende å vente. Hun er spent – det er første gang Lyse gjør dette. I 14 år har konsernet delt ut refleksvester til førsteklassinger i eierkommunene. Over 5000 refleksvester deles ut på over 100 skoler i Sør-Rogaland. Men i år kunne også idrettslag søke om å få gjennom Lyse Spirer. Til slutt lå 232 søknader i innboksen, og 50 lag ble trukket ut til å motta 25 vester hver. Og for alle første gang er det selveste Blåskalle som skal stå for utdelingen. Maskoten er et kjent og kjært skue for tilskuere på Viking Stadion. I kveld er Austbø, Danielsen og

Lyse har delt ut refleksvesteri 14 år, men aldri før har en stor og glisende viking tatt seg av leveringen.

TEKST OG FOTO VEGARD TERØY

Adegbenro byttet ut med Randaberg J9. Lite visste Blåskalle at han skulle forlate arenaen utslitt, rød-sprengt og gjennomvåt av svette.

BARNLIG BISVERMDøra til herregarderoben går opp. Det første som kommer ut er en stor kulemage. Så kommer resten til syne: Den lange hvite shortsen, skjegget, hjelmen, det store gliset, de trillrunde øynene, og selvsagt; Viking-drakten, i dag delvis dekket av en kledelig refleksvest fra Lyse. Blåskalle er klar til dyst. Han leder an inn i hallen. Umiddel-bart begynner barn å rope. Ekkoene av ivrige barnestemmer ljomer mellom vegger og tak. Den store hallen er delt i tre baner, adskilt av store, grå vegger som forsterker lydene. På kunstgresset kryr det av små fotballspillere som fyker hit og dit på jakt etter ballen. Nå rettes oppmerksomheten mot Blåskalle. Noen vinker fra trygg avstand, andre styrter til og flokker seg rundt den store vikingen. Gutter i sin villeste alder nærmest henger i short-sen til den populære maskoten. Han vinker tilbake og deler ut klemmer og high-fives i øst og vest. Han tar seg god tid, men beveger seg samtidig målrettet videre. Målet er banen helt innerst, hvor intetanende jenter på Randaberg J9 terper på pasninger og mottak.

HIGH FIVE: Blåskalle er Viking-høvding for alle unge blåskaller

Retur:Lyse ASPostboks 81244069 Stavanger

Retur:Lyse Energi ASPostboks 81244069 Stavanger

A

flere ganger om dagen truet med at den siste time var kommet. Nå er det bare fryd og gammen. Jeg trodde togpendlere var sosiale? – Dæ æ jyslig gjildt å treffa kjende, men av og te e det hærligt å kun se ud på jærhimmelen med god musikk i «Bose’n.» Bose er for de som ikke vet det, et headset som evner å stenge ute andre lyder slik at man kun hører musikken. Gjennom alle årene på toget har bekjentskaps - kretsen stadig utvidet seg. Politifolk på kammerset, lagerarbeider på coop, psykolog, frisøren på Løkkeveien. – Jeg er glad i alle og vi har alltid mye å snakke om. Men vi trenger ikke gjøre det hver dag. Berge setter seg alltid på en trerader, gjerne inn mot vinduet, der han kan se ut og kanskje til og med koble ut noen minutter. – Jeg setter meg aldri på setene som står vendt mot hverandre. Det blir for kleint at jeg med mine lange bein skal sitte kne mot kne med vil fremmede, sier han og ler. Når toget kommer til Gausel kommer foto-

grafen på, og der sitter Berge, kne mot kne med en vilt fremmed fyr. – Til ære for fotografen, sier Berge med et glimt i øyet. Etter syv minutter ankommer toget Mariero. Klokken er 07:30. God morgen Lyse!

Med Jærbladet under armen og musikk på ørene stiger Berge om bord i togsettet hver morgen klokken 06:44. Turen går fra Vigrestad til Mariero og er dagens fredeligste pusterom. Berge Opstad Rugland har tilbrakt så mye tid på toget at han føler en slags plikt til å bidra til trivsel og effektivitet om bord i togsettet. – Det koster meg lite å gi et hint til den yngre generasjon at beina skal være på gulvet og ikk e i setet foran. Etter å ha kjørt tog to ganger daglig siden 1992 har Berge det tross alt langt bedre enn han ville hatt om han var lenket til en bil hver dag, i endeløse køer og med fare for fartskontroll. – Tog e det einaste reelle alternativet for meg. I tre kvarter på vei til jobb har Berge tid til å nå over både dagens nyheter, litt Kygo og P3- musikk på ørene og respondere lynraskt på mailer som måtte komme så tidlig. Musikken strømmes fra spotify fra Berges iPhone. Akkurat det er et kjærkomment element på togreisen, etter seks år med en HTC som måtte lades konstant og som

Neste stasjon: Mariero

MIT TKJØRE-

TØY

NSB lokaltog type 72Kjører rute 59 mellom Egersund

og Stavanger Byggeår: 2001-2003Toppfart: 160 km/h

Andre kjennetegn: «Toget er perfekt tilpasset passasjerer

som reiser lokalt, ettersom det har mange seter, god plass, store

vinduer og klimaanlegg.»

TEKNISKEDATA

TEKST OG FOTO: KRISTIN STØLE KALGRAFF

TOGMAEN: Berge Opstad Rugland kaller seg bare «togmaen». Det skyldes at han alltid tar toget og at han av og til irettesetter små og store som ikke følger reglene. Men han gjør det alltid med med et glimt i øyet.

lyse sider nr 4 2015

Documents