Solund har en lang historie som går helt tilbake til steinalderen. Navnet Solund er kjent

allerede i Egilssoga, «Sol» har stamme fra sólh, et gammelt ord for «fure, fordypning»,

beslektet med angelsaksisk sulh, som betydde «plog, plogfure». Særlig landskapet på Indre

Sula er sterkt gjennomskåret av furer. Det er også mulig at navnet Solund kommer fra

urgermansk og er et hund-navn, hvor hund har betydningen «god fiskeplass”

Øyriket består av lagdelte bergarter fra Devon-tiden, først og fremst den sjeldne

konglomeraten som har stor geologisk verdi.

LYSKUNSTFESTIVAL……….

LYSTURSTI PÅ HÅNESET…..

UNDERVANNS

LYSLØYPE……………………

LYSSEMINARER……………..

Solund på kartet

kunst

teknologi

energibevistgjøring

utvikling av natur og

kulturopplevelser

Lyset er lenket til våre følelser

Lyset styrer naturens syklus, inkludert våre bio. rytmer.

Våre behov

Lys og kontraster

Orientering

Sikkerhetsfølelse

Energibruk og reduksjon

Kostnadsreduksjon

Estetikk og funksjon

Kunst , design og arkitektur

Solund

lyskunstfestival

lyskunst festival i mørketiden

møteplass stille november

prosjektområdet

H A R D B A K K E

fasader

naust

bryggeområdet

åpne plasser

kirken

solundheimen

skolen

næringsbygget

grendahuset

Ramnenipa

varierbar lysinnstilling

som en ramme rundt sentrum

utforsking av lys i stor skala

synlighet

ikon

permanente

og

temporære

verk

lyskunstnere og lysdesignere

lysverksteder

lysaktiviteter

lokale aktører

skoler

barnehagen

kunstnere

alps

Lys kunst

Lysdesign

Lyddesign

Lys vandring

Lys show

Lys båt

Lys mat

Lyspadling

Lys bad

Lys terapi

Lysmesse

Lyskonsert

Et lite stykke Solund i Pittsburgh USA

en utstilling med verk av Hc.Gilje

seminar

lys som fysisk fenomen

eller

åndelig størrelse

lys og skygge

matproduksjon

transport

organisering

kunnskap og kompetanse

25

bærekraftig energi

utvikling

utstillings vindu

led teknologi

miljømerket energi

kunst opplevelser

nye medium

arbeidsplasser

digital kompetanse

teknologiske

muligheter

visuelle

virkemiddel

tidstypiske

uttrykksformer

eksperimentering og

kreativitet

Vi får kunnskaps effekter.

Moderne teknologi på

bygda.

Kompetanse- og

kunnskapsbygging av

ungdom i distrikta

26

lyskommunen

lysplan

aktivitet

opplevelser

engasjement

kajakk lysløype

Håneset tursti

møteplassar

bærekraftig lyssetting

lokal flora og fauna

kulturhistorie

geologi

oplevelser /aktiviteter

kunnskapsformidling

helse

lokal byggemateriale

geologi

lokal flora og fauna

kulturhistorie

aktivitet og medansvar

helårs mosjonsløype

lek og rekreasjon

vann og lysterapi

sosiale møtepunkt

lokal byggematerial

BULYST

NKKA

TURIST NÆRINGA

LOKALMAT PRODUSENTENE

KOMMUNEN

ALPS

NÆRINGSLIVET

FRIVILLIGSEKTOR

hva er mulig..

når Kunst og kultur møter

teknologi-digitalisering?

Moderne, allmenn og rimeleg

teknologi har revolusjonert

muligheter for komplekse bilde og lyd

overføringar.

Moderne teknologibruk stimulerer

framtid-satsingen

store og nye muligheter for kultur og

nærings livet.

39

ekstra-ordinære

opplevelser på

helt uventede

steder

40

vi er knyttet til galaksen gjennom lys og lyset er regnbuen

der fargene gir innsikt

alt er lys ,og selv er vi stjernestøv gjennomlyst av

milliarder fotoner som bringer med seg informasjon

fra tidenes morgen,

bølger av lys

forteller

historien

om øyeblikket

da vi blir til.

SOLUND

LYSKUNSTFESTIVAL 2015

9-15 november

Alt lys på Solund i samarbeid med Zenisk , Sosial light movement, Leo Smith, Hc.

Gilje, BEK (Bergen senter for elektronisk kunst)

Kunst og kultur som skapande

krefter

Tettstdsutvikling som styrker

lokalsamfunna

Kulturnæringa som motor for

kreativitet og nyskaping

Kultur som brubyggjar mellom dei

ulike samfunnsaktørane

Kultur som drivkraft for folkehelsa

http://www.flickr.com/photos/hcgilje/sets/72157638149453334/

http://vimeo.com/hcgilje/sveip

http://www.flickr.com/photos/hcgilje/sets/72157638149453334/http://www.flickr.com/photos/hcgilje/sets/72157638149453334/http://vimeo.com/http://vimeo.com/

• http://nervousvision.com/download/hc_portfolio_2014_screen.pdf

http://www.solundlys.comhttp://www.solundlys.comhttp://www.solundlys.comhttp://www.solundlys.comhttp://www.solundlys.comhttp://www.solundlys.com

H.C.GILJE

ANNE MARTHE DYVI

LARS STURE

JETELOVA

FACTORY LIGHT FESTIVAL PROGRAM Fredag 30.august
20:00
ÅPNING PÅ FESTIVALOMRÅDET FORAN HAVNA VED KNUSERIET

Markedet trenger en klart definert profesjon.

-Hva identifiserer en lysdesigner?

-Det er viktig å fremme lysfaget / Lysdesigneren. -Fortsatt kommer ofte lysdesigneren så sent inn i prosjektet at det ikke er så mange muligheter til å påvirke og heller ikke mye penger. -Man ma ̊ jobbe lysfaget høyere opp pa ̊ agendaen.

Lysdesign som en måte å kommunisere

betinget av en tydelig dialog mellom arkitektur og lys-setting påvirker menneskers opplevelse og tolkning av verden

positive estetiske forsterkninger av natur

LYSÅR

• http://www.momentfactory.com/en/project/street/Ode_à_la_vie_on_the_Sagrada_familia

http://www.momentfactory.com/en/project/street/Ode_%C3%A0_la_vie_on_the_Sagrada_familiahttp://www.momentfactory.com/en/project/street/Ode_%C3%A0_la_vie_on_the_Sagrada_familia

• Når det kommer til lagring av lys slår kaos orden ned i støvlene, i følge et internasjonalt forskerteam.

• Lagring av lys – å fange lysstråler – er naturligvis ikke bare, bare. Likevel har teknologien flere viktige bruksområder innen grener av fysikk og teknologi som for eksempel kvanteoptikk og prosessering av optiske signaler over internettet. Også solcellepaneler kan bli mer effektive hvis man kan fange lys. Jo lenger lyset er fanget i en solcelle, jo mer energi kan man få ut av det.

• En metode for å fange lys er å bruke såkalte optiske hulrom; en rekke speil som lagrer lyset ved at lyset spretter frem og tilbake mellom speilene.

• Den nye studien brukte deformerte speil for å forstyrre den normale lysbanen i det optiske hulrommet, og overraskende nok, resulterte den nye kaotiske lysbanen i en økning i mengden lys som ble lagret.

• Det internasjonale samarbeidet ble ledet av the King Abdullah University of Science and Technology i Saudi Arabia. Forskningen er lagt frem i tidsskriftet Nature Photonics. (forskning.no/SPØ)

Fra de eldste tider har menneskene anvendt glødelys fra tyristikker, oljelamper, talg- og vokskjerter. De gir lite lysutbytte, ca. 0,1 lm/W og fra én til noen få lumen fra hvert bluss. Ved oppfinnelsen av lampeglasset i 1765 og lysstøping i 1786 fikk man lyskilder som var omtrent dobbelt så effektive, men fremdeles for svake til å gi brukbar arbeidsbelysning. Omkring 1800 ble lysgass tatt i bruk til belysning, og fra 1850 begynte man å bruke petroleum i stedet for olje. Lysutbyttet var da steget til 0,25 lm/W. Auerlyset eller gassglødelyset skriver seg fra 1886, som en videreutvikling av lysgass- og petroleumslampen. Her blir metalloksid oppvarmet i en gassflamme til så høy temperatur at det begynner å stråle med sin karakteristiske stråling (termoluminescens). Auerlyset representerer den første luminescerende lyskilde. Lysutbyttet var ca. 2 lm/W. Det er fortsatt i bruk, særlig til gatebelysning, på steder som ikke har tilgang på rimelig elektrisk strøm. I petroleumslamper for hyttebruk kan flammen kan være omgitt av en «Auerstrømpe» som lyser meget hvitere enn flammens glødelys. Fra 1891 har man hatt acetylengassbelysning (karbidlamper). Den første elektriske lyskilden, kullbuelampen, skriver seg også fra omkring 1850. Det var en meget effektiv lyskilde med et lysutbytte på 5 lm/W (nyere buelamper gir opptil 30 lm/W). Konstruksjonsmessig egnet den seg dårlig for belysning, men ble brukt en del til gatebelysning. Kulltrådlampen ble oppfunnet engelskmannen Joseph Wilson Swan og amerikaneren Thomas A. Edison, uavhengig av hverandre i 1879. Den gav et lysutbytte på 2 lm/W og var den første lyskilden som egnet seg til allment bruk.

• Belysningens farge er i første rekke bestemt av tre faktorer:

• 1) Fordelingen av elektromagnetisk strålingsenergi innenfor det synlige spektrum, dvs. bølgelengdeområdet ca. 380–760 nanometer. Vår viktigste lyskilde, Solen, har et sammenhengende spektrum med høyest intensitet i den midtre (grønne) delen (ca. 480 nm). Glødelampen har sitt intensitetsmaksimum i den langbølgete (infrarøde) delen av spekteret.

• 2) Øyets følsomhetsspektrum, dvs. dets relative følsomhet for de enkelte bølgelengdenes strålingsenergi. Lys fra den langbølgete delen av spekteret oppfattes som rødt. Med synkende bølgelengde går fargetonen suksessivt gjennom oransje, gult, grønt, blått og fiolett. En belysning bestående av en blanding av lys fra spekterets to endepunkter (rødt og fiolett) har en fargetone, purpur (magenta), som ikke finnes blant spektralfargene. Et normalt øye har om dagen sin maksimale følsomhet ved 555 nanometer (gulgrønt) (dagsyn), om natten ved 505 nanometer (nattsyn), men da er samtidig kulørfornemmelsen opphevet (purkinjeskift,.

• 3) Øyets tilpasning (adaptasjon) til den rådende belysning. Øyet vil etter en tid tilpasse seg lyskilden og oppfatte den som hvit. Utendørs glødelampelys blir i dagslys oppfattet som gulaktig, om natten som hvitt.

http://snl.no/Jan_Evangelista_Purkyn%C4%9Bhttp://snl.no/Jan_Evangelista_Purkyn%C4%9B

elv om vår beskyttende atmosfære beskytter de mest energiske utvalgene av sollys, vi har fortsatt begrenset kontakt med resten av universet, takket være brøkdel av lyset som når oss fra verdensrommet. Atmosfæren er transparent for lavenergi-ultrafiolett lys, synlig lys, noen radiobølger og begrensede mengder av infrarød stråling. Slike lav-energispektrum fremdeles kan anvendes i omdannelse av sollys. Organismer, som utviklet fotosyntese, som bakterier, alger og planter, bruker lys for å produsere organiske forbindelser og molekylært oksygen (O2). Sollys betydelig bidratt i utviklingen av eksisterende liv på planeten vår. Lenge siden, alt oksygen som produseres i fotosyntesen, som ikke var kombinert med karbon for å gjenskape CO2, akkumulert i atmosfæren. Etter virkningen av harde kosmisk stråling i den øvre atmosfære, oksygen splittet for reaktive enkeltatomer, som er bundet til oksygenmolekylene og opprettet ozon (O3). En ozonlaget dukket opp rundt 600 millioner år siden å kutte av biologisk dødelig UV-stråling (fra 200 til 300nm). Tilstedeværelsen av denne beskyttende ozon skjold aktivert organismer å utvikle seg og lov liv å eksistere på jorden. Hvordan får lyset oppfatning utviklet seg? Vi kunne gjøre rede for tre ulike retninger: Visuelle system Visuelle systemer utviklet seg til å oppfatte og prosessere ulike meldinger fra miljøet som form, farge og bevegelse. Vision er ansett å være den mest komplekse og mest utviklet sans. Den grunnleggende rolle for det visuelle systemet er å oppfatte lys stimuli av lysfølsomme reseptorproteinene - rhodopsins - og transduce stimuli i nevronale aksjonspotensialer. Elektrokjemiske signaler i fotoreseptorcellene forsterkes, filtreres og sorteres via flere interneuronal lag og bli overført til høyere visuelle sentre i hjernen, hvor kompleks signalbehandling finner sted. Den mest primitive noensinne oppdaget form av øyet kalles stigma, som er en photoreceptive organellum inne encellede grønnalger, Euglena. I fluer, endrer andelen av det visuelle systemet til resten av kroppen dramatisk. Insektet visuelle systemet opptar nesten 2/3-deler av hjernens volum. De mest avanserte og komplekse øyne i dyreriket tilhører ... en mantis reker! De inneholder 16 forskjellige fotoreseptorlidelser pigmenter, 12 for fargefølsomhet, andre for fargefiltrering (for sammenligning, mennesker har bare fire visuelle pigmenter, tre for å se farger, og ett for den biologiske klokke innstilling). Mantis reker kan oppfatte både polarisert lys og multispektrale bilder. I tillegg har hvert øye se objekter med tre deler av det samme øyet (såkalt trinocular syn), og dybden persepsjon. Hos mennesker, den photoreceptive lag som kalles retina består av 6-7000000 kjegler, som kan deles inn i "rød" (64%), "grønn" (32%), og "blå" kjegler (2%) basert på målte respons kurver. De gir øyets fargefølsomhet. Hundre millioner stenger håndtere visjon i dårlig lys, og kjegler håndtere fargesyn og detalj. Når lyset kontakter disse to typer celler, oppstår det en rekke kompliserte kjemiske reaksjoner. Den aktiverte rhodopsin er dannet, som er det som skaper elektriske impulser i synsnerven. Interessant, vi alle ser forskjellig avhengig av hvor mange stenger og typer kjegler vi har i vår netthinnen. Noen mennesker kan observere forskjeller i temperatur og oppfatter forskjellig nyanse av farger (1). Biologiske klokke entrainment Det visuelle systemet justerer kontinuerlig for å EXOGENIC lys stimuli og de endogene signaler som kommer fra den biologiske klokken, men også til feedbacks grunn av atferds situasjoner og homeostatiske (2) kontroll. De fleste organismer på jorden viser rytmiske aktivitet mønstre: de er aktive om dagen og sove om natten eller vice versa. Slike aktivitets rytmene er også synlig på cellulært og molekylært nivå, for eksempel nerveceller svelge i løpet av dagen, og krympe om natten. Behavioral, metabolske og cellulære prosesser er synkronisert med daglige endringer i miljøet på grunn av den robuste modulering av det indre biologiske klokke lokalisert i hjernen. Klokke celler inneholder cellen-autonome fotoreseptor cryptochrome (i de fleste, men ikke alle klokke celler), og flere klokke proteiner uttrykt av klokkegener (for eksempel periode, tidløs, klokke, sykle, double). Syklisk uttrykk for klokkegener indusert av lys generere svingninger som driver utgangs stier og generere rytmisk atferd som bevegelsesaktivitet, fôring, parring og så videre. Desynchronisation av den biologiske klokken kan indusere søvnforstyrrelser, jetlag eller helseproblemer. Temperaturavkjenning Thermoreceptors er sannsynligvis mindre forstått elementer av lyset persepsjon. Alt vi vet er at de er aktivert av endringer i temperatur og de befinner seg i ulike områder av kroppen som hud, hornhinnen, urinblæren og inne i hjernen i hypothalamus regioner. Denne delen av hjernen er involvert i termoregulering, en prosess, hvor thermoreceptors tillate fôr-forward svar på en anslått endring i kroppstemperatur som svar på endrede miljøforhold. Nyere funn i optogenetics (neuromodulation teknikk), avslørte dypere mening av lys for levende organismer, spesielt i lys sans sammenheng. Lys synes å være avgjørende faktor for å opprettholde sunn tilstand av levende systemer. Slike spørsmål som lys engasjement i omprogrammering DNA-kode ved å endre genuttrykk i celler, tilbakestille minner fra hjernen eller lys kommunikasjon, fortsatt venter på dyp etterforskning og forståelse. På den annen side, mangel på lys påvirker også levende organismer. Hos mennesker for eksempel, vi observere hemmet syntese av vitamin D eller sesongmessige depresjon. Fra det siste tiåret av det 20. århundre før nå vi opplever evolusjonære endringer i teknologi. Luminotherapy og laserteknikker begynt å bli vanlig brukt i medisin. Definitivt her kommer tiden for lys og sin opplysning!

«Lys» har flere betydninger Lys er en form for

elektromagnetisk stråling.

Det har både bølgeegenskaper og

partikkelegenskaper.

Lys består av fotoner.

Synlig lys er visse bølgelengder

av elektromagnetisk stråling som

forårsaker synsinntrykk i det

menneskelige øye.

Vi snakker også om ultrafiolett lys

(UV-stråling) og infrarødt lys (IR-

stråling), men disse «fargene»

ligger utenfor det synlige

spektrum for mennesket, og kan

ikke oppfattes av det

menneskelige øyet. Det synlige

spektrum har omtrentlige

bølgelengder mellom 380–750 nm

(frekvensområde: 790–400 THz).

Bølgelengde

lys

94

inspirasjon

lokalt

nasjonalt

internasjonalt

engasjement for lys

lyset

havet

konglomeratet

øyriket