m-link 3-2012

Nytt fra Mediehøgskolen Gimlekollennovember 2012

LIN

K

Den nye høgskolen> Utvidet fagtilbud> Lengre rekkevidde> Bedre kompetanse> Bedre bruk av ressurser

side 3

Foto

: And

ers

Mar

tinse

n

Tre generasjoner på studieturside 5

Radiopris til tidligere studenterside 12

Få formell kompetanse for opphold i utlandet!side 14

32 MLink noveMBer 2012

TIL ETTERTANKE

av: steffen felle bentsen

-visjonen bak dette felles initiativet er å skape en ny høgskole av våre tre institusjoner, der vi samtidig viderefører mest mulig av nåværende identitet og profil som tre ulike studiesteder, sier rektor Lars Dahle ved Mediehøgskolen.

Det er én stor og to små høgskoler som nå slås sammen. nLA har 1.600 studenter, Mediehøgskolen Gimlekollen har 200, og Staffeldtsgate 170. når fusjonsprosessen fullføres, vil de to minste høgskolene på en måte krype inn under paraplyen til nLA Høgskolen. Dette er den eneste av de tre høgskolene som er «akkreditert høgskole», en status som nå også vil komme de små høgskolene til gode og gi langt større muligheter for faglig utvikling.

BREdERE fAGTILBudMediehøgskolen tilbyr utdanning innfor journalistikk-, medier- og kommunikasjonsfag, nLA Høgskolen tilbyr pedagogiske, interkulturelle og teologiske fag, og Høgskolen i Staffeldtsgate tilbyr fag innenfor musikk, menighet og ledelse. når disse ulike fagmiljøene møtes, åpnes muligheter for at det kan oppstå helt nye og spennende fagtilbud. Med studiesteder som Bergen, oslo og kristiansand blir høgskolene synlige med sine studietilbud på en langt større arena. Det blir også en mulighet for å rekruttere flere nye studenter til den nye høgskolen når fagtilbudet blir så bredt.

-Den fusjonerte høgskolen vil bli en nasjonal institusjon som vil utvide vårt arbeidsområde og skape bredde i fagtilbudet i de tre byene. På Mediehøgskolen Gimlekollen vil vi fremdeles ha hovedfokus på journalistikk og kommunikasjon, med en sterk forankring på Sørlandet. i tillegg vil vi gjerne på sikt tilby andre fag fra

våre miljøer i Bergen og oslo. Her er mulighetene for vekst meget store, sier Dahle.

SAMoRdNING Av RESSuRSERMediehøgskolens rektor synes avgjørelsen om fusjon er oppmuntrende og inspirerende.

-vi har mulighet til å levere et spisset faglig bidrag nasjonalt. Samtidig betyr det at vi kan samkjøre og samordne ressurser. Alle trenger ikke ha alle funksjoner på alle steder. en fusjonert høyskole står sterkere når det gjelder kompetanse, fagportefølje og formidling ut i samfunnet, påpeker Dahle.

Han sier videre at fremtiden for Mediehøgskolen ikke er avhengig av

denne fusjonen, men at det er den beste løsningen. De tre høgskolene kompletterer hverandre faglig og har delvis samme eiere. Mediehøgskolen er fortsatt avhengig av gaver fra givere og av statsstøtte, men fusjonen gjør at den får en mer rasjonell drift og mindre økonomisk sårbarhet.

NySKApENdE ModELLStyrene for nLA Høgskolen, Høgskolen i Staffeldtsgate og Mediehøgskolen Gimlekollen anbefalte overfor sine eiere i vår å vedta fusjon mellom de tre høgskolene, med virkning fra 1. januar 2013. i april 2012 ble forslaget vedtatt.- Lykkes vi med en slik nyskapende modell, kan jo dette åpne for at også andre samarbeidspartnere kan bli med på kortere eller lengre sikt, forteller Lars Dahle.

Den 1. januar 2013 slås Mediehøgskolen Gimlekollen sammen med NLA Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo. Det nye fellesskapet betyr en større og sterkere høgskole, samtidig som de enkelte institusjonene får ivareta sin egenart.

En større og sterkere høgskole

Her gjelder bare tro – virksom i kjærlighet Gal 5,6

Årets tv-aksjon, som gikk av stabelen sist måned, hadde Amnesty i sentrum. Denne organisasjonen er i utgangspunktet ingen kristen organisasjon, men den har et fokus på å bekjempe urett og umenneskelighet som har gode paralleller til kristne organisasjoner. i dette ligger også en oppfordring til ikke bare å bekjempe urett, men til å fremelske det gode blikket og den gode handlingen.

Begrepet synd blir gjerne forbundet med handlinger. Jeg er slett ikke stolt over alt jeg har sagt og gjort, men på sett og vis er jeg mer skamfull over det jeg ikke gjorde, de anledningene jeg bevisst overså, de bønner jeg ikke ba og de gangene jeg ikke stoppet opp.

vi snakker gjerne om frelse ved tro alene, men troen kommer aldri alene. Troens liv er å øve seg på Guds rikes livsstil som fortsetter inn i fullkommenheten.

Bibelen sier at Gud tar parti. Den store domsscenen i Matt 25 knyttes til hva vi gjorde mot ”en av disse mine minste” som Jesus har identifisert seg med. Det er ikke uten grunn at mange av de sterke domstekstene som vi i vesten grøsser over, blir håpstekster i den fattige del av verden. Tekstene blir en lengsel etter at Gud en gang skal rette opp uretten, og invitere inn til en livsstil hvor verdiene er helt annerledes.

Jeg var på en diakonikonferanse utenfor Helsingfors en gang. noen av oss ble

intervjuet av dagspressen om hva diakoni var, og vi liret av oss noen innlærte setninger. en mann med alvorlig CP ble også intervjuet. Hans definisjon ble ganske talende: ”Diakoni er det som ingen andre gjør”

Det sier meg noe om at det er fint med åndelig begeistring, men vårt medmenneske har mer nytte av den tro som gir seg uttrykk i diakoni enn av vår åndelige oppstemthet. Den som vil øve seg i se opp, må også vende seg til å se ned. Diakonien skal lære oss noe om balansegangen mellom ensidig dennesidighet – og svermeri på den andre siden.

Arne Tord Sveinall

ordspråkene 17,5 Den som spotter den fattige, håner hans skaper, den som gleder seg over ulykke, slipper ikke straff. Galaterne 2,10Det eneste de nevnte, var at vi alltid måtte huske å hjelpe de fattige. Jeg har også ivret for det.

LeDer AktueLt

rektor Lars Dahle kan i fremtiden ønske studentene velkommen til nLA Høgskolen, en høgskole med utvidet fagtilbud, bredere kompetanse og styrket konkurranseevne, uten at Mediehøgskolen Gimlekollen dermed vil miste sitt særpreg. Foto: egil Sæbø

Journalistikk og mediehus i endringI det aktuelle nyhetsbildet møter vi jevnlig meldinger og reportasjer om sterke nedskjæringer i norske mediehus. Men hva ligger egentlig bak disse dramatiske prosessene? og hvordan møter vi som journalistutdanning disse aktuelle utfordringene?

det vi nå ser av dramatiske endringer i nyhetsmediene beskrives av en rekke fagfolk som «den digitale transformasjonen». Denne «forvandlingsprosessen» innebærer at internett er i ferd med å bli den aller viktigste plattformen både for medieproduksjon og mediebruk. For avisene betyr dette at mange annonsører forlater papiravisene, og at særlig yngre lesere går over til nettaviser. For kanaler som nrk og Tv2 betyr dette et stadig økende antall konkurrerende kanaltilbud, samtidig med endrede brukervaner i retning av økt personlig valg.

parallelt med disse endringene i nyhetsmedienes rammebetingelser, øker stadig bruken av sosiale medier som facebook, twitter og blogging. Dessuten bør det nevnes at mobilen blir en stadig viktigere plattform for mediebruk. Unge

i norge ligger f.eks. på europa-toppen i bruk av smarttelefon. Alt dette fører til økt interaktivitet, med «publikum» både som «produsenter» og «leverandører».

på Mediehøgskolen Gimlekollen (MhG) er vi opptatt av å være proaktive i forhold til disse store endringsprosessene. Som verdibasert journalistutdanning, fokuserer vi særlig på journalistikkens innholdsmessige kvalitet og journalistens yrkesrolle. vi vil hevde at journalistikkens fokus på informasjon, debatt og samfunnskritikk er vesentlig som aldri før.

I en stadig økende informasjonsflom trenger vi journalister med kunnskap og integritet, som uavhengige portvakter til troverdig informasjon. Dessuten vil det alltid være jobbmuligheter for dyktige og kreative journalister med innsatsvilje og integritet. vi trenger også nye journalistiske virksomheter og formater for en ny medietid. ikke minst gjelder det god journalistikk for – og sammen med – barn og unge.

Midt i vår pågående fusjonsprosess er det viktig for MhG å fokusere på journalistikk som vårt største og

viktigste studietilbud også fremover. vi er opptatt av å løfte frem hvor vesentlig den journalistiske samfunnsrollen er i et demokrati. vi er også opptatt av hvordan et kristent menneskesyn og en kristen virkelighetsforståelse danner både grunnlag og motivasjon for kvalitativt journalistisk arbeid.

vi håper at også du som trofast MhG-venn lar deg engasjere av journalistikkens betydning og aktualitet i et mediesamfunn i endring. vi trenger deg som støttespiller i en avgjørende overgangsfase for vår institusjon, enten det er i rollen som talentspeider, giver eller forbeder. På vegne av MhG takker jeg for hver enkelt som står sammen med oss og ønsker deg en god senhøst- og førjulstid.

Lars dahlerektor ved MhG


av: anethe vidjelund birkeli

Dette sier ansvarlig redaktør Lars Dahle, som er glad for å presentere Mediehøgs-kolens tidsskrift Theofilos i ny drakt. –Theo-filos viderefører anliggendet fra før – nemlig en avdeling med populærvitenskapelige artikler («forum»).

nye Theofilos har i tillegg en helt ny avdel-ing – «academia» - med fagfellevurderte, vitenskapelige artikler.

Theofilos er et nordisk tidsskrift, som kom-mer ut to ganger årlig. Årets første utgivelse gikk i trykken med utvidet innhold og ny layout. Altså er det ikke bare interiørblog-gere og -lesere som er opptatt av fornyelse og opp-pussing. også et faglig solid tidsskrift med fokus på kristen apologetikk i bredde- og dybdeperspektiv, kan ha godt av en fornyelse innimellom.

Lars Dahle fremhever apologetikkens fire dimensjoner, når han skal forklare hva et apologetisk tidsskrift egentlig er. – Apologetikk som pre-evangelisering, som post-evangelisering, som faglig utforsk-ing og som kulturkritikk og kulturbidrag. Slik deler redaktøren apologetikken inn i fire underkategorier.

Lesere som kan ha nytte og glede av Theo-filos vil spesielt være kollegier ved private kristne høgskoler og kristne fagpersoner på den allmenne høgskole- og universitetsar-enaen. imidlertid er Theofilos også aktuell for mennesker utenfor skole-sfæren.

evangelisering er noe som angår alle kristne. Apologetikk som pre-evangelisering, handler om å argumentere for det kristne livssynet som troverdig og attraktivt for “outsiders”. Ar-tikler i Theofilos som omhandler apolo

getikken som post-evangelisering, vil drøfte hvordan det kristne livssynet kan bekreftes som legitimt og troverdig for “insiders”.

Tidsskriftet vil også presentere og drøfte kul-turskapende bidrag innenfor fakta, fiksjon og kunst. Dermed skulle Theofilos kunne by på en vitenskapelig eller populærvitenskapelig artikkel av interesse i mange ulike sammen-henger, det være seg i yrkesliv eller privat.

kommende nummer presenterer bl.a. forskningsfunn og artikler til prosjektet «10-25», som MhG har utført på oppdrag av nLM Ung i forbindelse med behovet for ny strategi for å nå denne aldersgruppen med kristen tro. redaktør for Theofilos er Stefan Lindholm. ordinær abonnementsprisen er kr 295,, studentpris kr 195,-. For mer info om tidsskriftet, se www.theofilos.nu.

av: heidi sørestrand jægtnes

i midten av september relanserte Damaris norge sin nettside under domenet www.damaris.no.

- Damaris er opptatt av å bygge bro mellom Bibel og samtid, kristen tro og populærkultur, sier team- og produksjonsleder, Margunn Serigstad Dahle.

Hovedintensjonen med utviklingen av den «nye» nettsiden har vært å få tydeligere fram hvilke ressurser Damaris utvikler og tilbyr – både på skole-, menighets- og mediearenaen. Som organisasjon er Damaris opptatt av å formidle kristen tro med tydelighet og respekt i møte med alle de ulike livssynene som er å finne i dagens postmoderne samfunn.

- vi ønsker å framheve relevansen og troverdigheten av kristen tro i vår samtid, hvor populærkulturen og

mediene er særlig viktige, sier Dahle. koblingen mellom Bibelens tekster og de populærkulturelle tekstene står sentralt, og på damaris.no kan du finne presentasjon av mange ressurser på dette området, blant annet abonnementssidene Snakk om tro, krdonline GrS, og krdonline vGS – og ikke minst gratisressursen kulturvinduet.no, hvor du kan se nærmere på hva som egentlig formidles i film, Tv-serier, musikk, litteratur og mer, og få innblikk i hvordan man kan møte dette ut i fra et kristent ståsted.

i tillegg er Damaris mye ute i felten, og tilbyr både kurs, foredrag og seminarer for de ulike arenaene. Dette kan for eksempel være skolebesøk med formidling i klasserommet, og kurs for ansatte. informasjon om tilbudene oppdateres jevnlig på nettsiden.

Damaris norge ble grunnlagt i 2008, etter en femårig innledende prosjektfase, og

drives av Mediehøgskolen Gimlekollen, Familie og medier, og Laget (nkSS). organisasjonen er også nært knyttet til studiet kommunikasjon og livssyn ved Mediehøgskolen, og tilbyr blant annet praksisplasser til studentene. Damaris norge er en selvstendig gren av det internasjonale Damaris Trust som har hovedsete i england.

Theofilos i ny drakt

damaris med ny nettside

– vi håper og tror at det “nye” Theofilos vil falle i smak.

kOMMuNikASJON OG LivSSyN


kL-student og småbarnsmor Mariann vågen Waaler (28) var den med mest bagasje da årets studenter på innføringsemnet i kommunikasjon og livssyn sammen med en baby, en bestemor og to lærere dro på studietur til england i september. Med Benjamin i bleier og alt som følger med en baby, hadde hun god grunn til å dra på litt ekstra.

– Det var alltid noen som hjalp til med å bære under turen, og jeg føler det gikk veldig greit. Jeg fikk med meg alt av opplegg og synes undervisningen både på LÀbri, i oxford og London var veldig bra, forteller Mariann.

Hun hadde lenge ønsket å studere kommunikasjon og livssyn, men det passet aldri med lærerjobben. Så fikk hun Benjamin, og med ham fulgte morspermisjon. –nå var anledningen her, men det hadde aldri gått hvis ikke mor hadde tilbudt seg å bli med på studieturen.

Marianns mor Målfrid vågen (64) tok ut 60-års-uka si og ble med som barnevakt. – vi fikk eget rom og hadde det veldig greit, sier Mariann. Benjamin og bestemor fikk ikke med seg foredrag og undervisning, men var ellers en del av studentfellesskapet under turen.

BRITISH MuSEuM oG BIBELENMariann trekker blant annet frem besøket på British Museum i London som viktig for henne. i sin refleksjon etter turen, sier hun det slik: – Det var spennende å høre om de funnene som kunne bekrefte og også styrke Bibelens troverdighet. noen ganger kan det føles som historier man har hørt mange ganger, så det var godt å bli minnet på at det faktisk har skjedd (…).

vARIERT pRoGRAM Lærer Bjørn Hinderaker er veteran som turleder, men presiserer at av de i alt

tolv studieturene siden starten i 2001, er det nok to-tre år at han ikke har vært med. ingvild Hellenes, som har bachelor i kL med studier i oxford som del av graden, var også med som leder under dagene på studiesenteret LÀbri i Hampshire, mens Lars Dahle sluttet seg til gruppen i London.

Dagene på LÁbri veksler mellom praktisk arbeid og individuelt tilpassede studier. Lange bordsamtaler er viktige. Her blir alle spørsmål lyttet til med respekt og grundig drøftet, med «Ærlige svar på ærlige spørsmål» som motto. Det er et mål at gjester på LÁbri skal få hjelp til å oppdage mer av hvorfor kristen tro er troverdig og relevant.

i oxford fikk studentene blant annet høre to foredrag på oxford Centre of Christian Apologetics, som Mediehøgskolen samarbeider med. Det første handlet om et kristent perspektiv på naturvitenskap, og

deretter var fokus på forfatteren C.S. Lewis´ vei fra ateisme til kristen tro.

Gudstjeneste i London-kirken All Souls hører alltid med på en kL-tur. Studentene fikk også et innblikk i hvordan John Stotts gamle menighet driver utadrettet arbeid i en storbykjerne. en gruppe med base i denne kirken ser på Speakers Corner som sitt kall og sin tjeneste. De samles etter gudstjenesten og går deretter til det berømte hjørnet av Hyde Park, hvor alle kan få si sin mening og tale for sin sak. kL-studentene ble med gruppen fra All Souls til Speakers Corner, og fikk møte muslimer som var aktive i å tale for sin sak. – en sterk opplevelse, sier Mariann.

et variert og innholdsmettet program gjør studieturen til et høydepunkt i kL-studiene. nå er det også blitt klart at kL passer for alle aldre.

ingen er for liten, ingen er for stor, til å dra på studietur med kL. Baby Benjamin, mor Mariann og bestemor er alle fornøyde med englands-turen.

Tre generasjoner på tur

Tre generasjoner på studietur: Mariann vågen Waaler med sønnen Benjamin og mor Målfrid vågen. (Foto: Privat)


kOMMuNikASJON OG LivSSyN kOMMuNikASJON OG MeDier


Menighetspedagogen fra Aurskog-Høland er denne høsten student på Mediehøgskolens aller nyeste emne, kristent ungdomsarbeid i apologetisk perspektiv (kL 104). også datteren Trine krogstad Hvesser tar dette emnet, som en del av sin bachelor-grad i kommunikasjon og livssyn (kL).

– Det er bare morsomt å studere det samme, sier Grethe. – Det var dattera mi som sa at jeg måtte bli med på dette. Jeg tar studiet fordi jeg ønsker å bli tryggere på å formidle Guds ord. Samtidig ønsker jeg å oppdatere meg litt i ungdommens livsverden.

Grethe forteller at de tre innføringsdagene i oslo i september, var en flying start. – Spesielt var det flott å høre på Stefan Gustavsson, forteller hun.

fEMTI pLuSS IKKE BARE MINuSSom voksen student på over femti, opplever Grethe at hun har både fordeler og ulemper. Det at hun kjenner seg selv godt, synes hun er en styrke i studiet. Lang erfaring med ungdomsarbeid er også et pluss. Hun har 12 år bak seg som menighetspedagog i Aurskog-Høland. – Jeg kan jo bruke både praksisen min og kjennskapene jeg har inn i dette studiet, sier hun.

– Det er litt tungt med pensumdelen på engelsk, men det blir jo en vanesak. Det vanskeligste for meg er nok å være standhaftig med å sitte og lese og lese.

Selvsagt er det også litt krevende å jobbe med oppgavene, men det er jo veldig lærerikt, sier Grethe.

Før hun ble ansatt i Den norske kirke, var Grethe butikkmedarbeider i mange år. Hun må altså ha et visst talent for salg, og et godt lag med mennesker. Som formidler av den kristne tro, kan begge deler komme til nytte i hverdagen.

GLAd I HjEMpLASSENMange yngre studenter er i en litt rotløs fase av livet hvor de er på vei et sted. På vei til en jobb, på vei til en plass de skal slå seg ned, kanskje på vei til å etablere en familie.

For Grethe Granerud er det annerledes. Hun har ingen planer om å flytte fra hjemplassen Aurskog-Høland eller fra arbeidet som menighetspedagog. Med tjue ferske studiepoeng i baklomma og friske perspektiver på kristent ungdomsarbeid, satser hun på mange nye år blant de barna og de ungdommene hun allerede kjenner og er glad i.


– Dette er team-arbeid. Lars Dahle, Margunn Serigstad Dahle og jeg begynte for alvor å arbeide med ideen i februar i år. Da ble symposiet for «10-25 prosjektet» arrangert. Dette var et forskningsprosjekt på

vegne av nLM Ung, ledet av Margunn Serigstad

Dahle. Prosjektet skulle kartlegge kristent barne- og ungdomsarbeid i norge i denne aldersgruppen samt gjøre noe feltarbeid, alt som bakgrunn for strategiarbeidet til nLM Ung.

i undersøkelsen ble det bl.a. tydelig at mye barne- og ungdomsarbeidet ikke tar nok innover seg ungdommens livsverden. Dette synliggjorde behovet for å utvikle emnet kristent ungdoms-arbeid i apologetisk perspektiv (kL104, 20 stp). Her legger vi vekt på å forstå kulturen og tankene som i særlig grad møter de unge i vår tid, forklarer Bjørn.

TEoRI oG pRAKSISBjørn fremhever vekslingen mellom teori og praksis som et kjennetegn ved kL104.— Fire ukers praksis inngår i emnet. Dermed får studentene anvende teorien på sin egen erfaring ute i felten. Studiet ble godkjent i juni av det nye organet i den

fusjonerende nLA Høgskolen. ved oppstart i september kunne vi skilte med 17 motiverte studenter i emnet, og det uten utgifter til annonsering. Men takket være et fleksibelt opplegg spesielt tilpasset ettåringer og ungdomsarbeidere, ser det nå ut til at over 30 studenter kommer til å fullføre dette emnet i juni neste år.

– vi opplever veldig positiv respons fra ungdommer og ungdomsledere, og ser på emnet som en viktig utvidelse av studiet kommunikasjon og livssyn. i kL104 har vi fått et emne som gir uttelling for praksis og er spesielt tilpasset dem som er ledere i kristent ungdomsarbeid, sier en engasjert Bjørn Hinderaker.

—Jeg ønsker å bli tryggere på å formidle Guds ord, sier Grethe Granerud (53). Det hender hun spør datteren trine (23) til råds i studiene. De går nemlig i samme klasse.

emnet kristent ungdomsarbeid i apologetisk perspektiv ble utviklet og godkjent i løpet av noen få måneder. – Det var intenst arbeid spesielt i april og mai, forteller emne-ansvarlig Bjørn Hinderaker.

Ønsker å bli tryggere

Nytt KL-emne raskt på plass

Grethe Granerud og datteren Trine krogstad Hvesser er begge studenter på kL104 denne høsten: kristent ungdomsarbeid i apologetisk perspektiv. (Foto: kjetil Fyllingen)

Bjørn Hinderaker (Foto: kristin Hauan)

kM-StuDeNteNe SOM HAr ArBeiDet MeD M-LiNk. Stående fra venstre: Heidi Sørestrand Jægtnes, Thomas Tengesdal, nicole Marie Carlsen, Silje Martinsen, Mats opsjøn, Arne Borgersen og Steffen Felle Bentsen. Sittende fra venstre: veronica Brocks, Martine B. nygård, Mari Styrkestad, nathalie Walland og ingrid Marie Skjøtskift. Linda Andersen var ikke til stede da bildet ble tatt.

tekst: nathalie walland og ingrid marie skjøtskift

foto: egil sæbø

Mandag 15. oktober startet praksisuken for kM-studentene ved Mediehøgskolen Gimlekollen, hvor de fikk en smakebit på hvordan det er å jobbe som informasjonsarbeider i en virksomhet som sender ut faste magasiner. Alle virket veldig fornøyde med å prøve seg på det virkelige arbeidslivet.- Jeg synes det er veldig greit å begynne å arbeide så tidlig med noe som er så aktuelt for arbeidet senere i livet, sier Mats opsjøn.

Dette er det første året studentene har fått mulighet til å skrive for bladet M-link som en del av studiet. Det var den nye kM-læreren egil Sæbø, som også er redaktør for bladet, som fikk ideen om å la studentene få muligheten til å bidra. Han synes dette

er en veldig fin anledning til å gi studentene relevant og nyttig praksis.- At studentene får trening som kommunikatører for en organisasjon som de allerede kjenner litt fra innsiden er jo både nyttig og greit, sier egil som er svært fornøyd med arbeidsinnsatsen til kM-studentene.

emnet kommunikasjonsarbeid utgjør 2/3 av høstsemesteret. Det innebærer teori om informasjonsarbeid, og praktisk opplæring i formidling og i produksjon av trykt informasjonsmateriell. emnet omfatter blant annet arbeid med fotografering, bildebehandling, kjennskap til og bruk av ulike sjangere, layout og sideombrekking.

Studentene er veldig fornøyde med å få mulighet for å skrive for M-link.- Jeg synes det er spennende. Det er en fin

måte å få praktisk erfaring ved å jobbe med informasjonsarbeid og produsere til en reell utgivelse, sier Heidi Sørestrand Jægtnes. Hun skriver om oppgraderingen av hjemmesiden til organisasjonen Damaris som jobber med å finne koblingspunkter mellom kristen tro og populærkulturen, og produsere ressurser for dette.- Jeg valgte å skrive om dette fordi det Damaris driver med er nært knyttet til kL-studiet jeg gikk på i fjor. også synes jeg det de driver med er både spennende og ikke minst aktuelt, sier hun.

Alt i alt har uken gått veldig fint, og alle studentene klarte å fullføre sine oppgaver innen deadline. Stemmingen blant elevene denne uken har vært god. Det har gått i produksjon, kaffe og litt humor som avkobling til tider.

Studentene på kommunikasjon og medier har fått prøve seg på den hektiske hverdagen som kommunikatører. Som en del av praksisen i emnet kommunikasjonsarbeid har de fått mulighet til å skrive for M-link.

KM lager M-link


påL GOrDON NiLSeN, Nrk SpOrteN

Hva har Mediehøgskolen Gimlekollen betydd for deg?Gimlekollen ga meg et grundig og godt innblikk i journalistikken. Jeg fikk en solid plattform å jobbe videre fra og ble mye tryggere på at dette var veien jeg ønsket å gå. Flinke lærere og et positivt og engasjerende miljø ga meg trygghet og selvtillit til å oppnå mine mål, som for meg var fast jobb i nrk. i tillegg fikk jeg venner for livet. Jeg har veldig mye å takke Gimle-kollen for.

Hvorfor er det viktig med et nytt emne i sportsjournalistikk?Sportsjournalistikk blir bare viktigere og viktigere fordi sport ikke bare er sport lenger. Ja, sport er opplevelser, drømmer og mellomtider. Men sport er også politikk, sport er økonomi, sport er kultur og sport er løgn og fanteri. Man kan jobbe med all type journalistikk innen sport, bare så synd vi sportsjournalister ikke er flinke nok til å grave i det… Her er det mange muligheter for «sultne» journalister!

ØyviND GuStAvSeN, vG.NO

Hvilken betydning hadde journalistikkstudiet på MhG for deg?Studietiden ved Gimlekollen var for meg et kapittelskifte i forståelsen av hva journalistikk handler om, og hvorfor det er viktig. Med erfaring som frilanser fra før, fikk jeg på MhG et mye mer helhetlig syn på pressens samfunnsansvar og hensikt, samt praktiske verktøy til hvordan ta dette ansvaret i det 21. århundre. At journalistikk kan fungere som demokratibygging var veldig inspirerende for meg å bli klar over. etikkundervisningen var grundig og et viktig fundament for meg i mitt videre arbeid i vårt Land, Aftenposten og vG, samt for videre studier ved Columbia University, nYC.

Hvorfor er det viktig at MhG satser på det globale perspektivet i vårt «nye» treårige journalistikkprogram?Hvis det er én ting verden blir mer og mer, så er det global. nyheter er ikke lenger noe som skjer her og nå, men det som skjer i andre steder av verden preger dagliglivet vårt. For å gjøre en god jobb som journalist, trenger man forståelse og perspektiv på hvordan verden henger sammen, og kunne se og forklare hvordan geo-politiske, økonomiske og klimatiske forhold gjensidig påvirker hverandre. Mitt studieopphold

i kenya, praksisopphold i Midtøsten og undervisning om global journalistikk ved MhG var milepæler i å bli rustet til å møte den globale medievirkeligheten.

Siden studiet i kommunikasjon og medier (kM) er et nytt tilbud ved MhG siden et par år tilbake, har vi spurt Hans-olav Hodøl som er en sentral lokal fagperson innenfor dette fagfeltet om dette studiets relevans. Hodøl er både tidligere MhG-student og var faglærer ved MhG i en årrekke.

HANS-OLAv HODØL, uiA (MeDiefAG) – MeN OGSå tiMeLærer MHG (kM) OG Aktiv BLOGGer.

Hvorfor er kM-studiet relevant inn i dagens mediesituasjon?Mediebransjen er i en sterk omstrukturering. De tradisjonelle redaksjonsmiljøene nedbemannes, men samtidig er det en vekst innenfor digitale medier – både allmenne og nisjebaserte. Det er også en stadig sterkere bevisstgjøring i bedrifter og organisasjoner i forhold til det å jobbe med sitt eget omdømme og hvordan man fremstår i mediebildet. kampen om oppmerksomheten hardner til, og dermed blir det viktigere enn noen

gang å ha de rette folka på plass til å stå i den kampen. og hvem er så de rette folka? Jeg tror det viktige er folk med en miks av kommunikasjonsfaglig kompetanse, saksfaglig kompetanse i forhold til arbeidsgiverens bransje, og en god porsjon livserfaring og menneskekunnskap. Hvis studentene har et klart mål, kan en kM-bachelor gi mye på alle disse tre områdene.

MeLiSSA JOceLyN LeSAMANA, uiA (ADMiNiStrASJON) OG LOkAL-pOLitiker (Sv) kan du si noe om ditt utbytte av ik-studiet?ik har bidratt til å forme meg kontinuerlig frem til dags dato mht. utvikling av min virkelighetsoppfatning, og også med tanke på hvem jeg ønsker å være og hvordan jeg ønsker verden skal være. Det har gitt meg et metodisk og empirisk grunnlag for å rette et kritisk blikk mot allmenne oppfatninger om rett-galt, bra-dårlig og logisk-ulogisk.

Hva er din respons på at MhG fra våren 2013 tilbyr Formidlingsantropologi (10 studiepoeng)?Formidlingsantropologi tiltaler meg umiddelbart. For å få maksimalt utbytte av hva man lærer på ik, må man være rustet til å formidle kunnskapen på en så presis måte som mulig. Det bildet man får og gir av seg selv og andre er enormt viktig for å øke respekten for mangfold og uensartethet oss mennesker imellom. Først når man forstår hvorfor folk handler og tenker som de gjør, er det mulig å oppnå større grad av toleranse og respekt. Dette er så spennende og viktig at jeg muligens vurderer oppmelding til eksamen i emnet selv!

tOr-erLiNG fAGerMOeN, LeDer fOr NkSS-LAGet (SOM OGSå er MeDeier i NLA HØGSkOLeN) Hvilken betydning har studiet i kommunikasjon og livssyn (kL) hatt for deg?kL-studiet gjorde at teologien jeg hadde studert tidligere ble satt i en praktisk og virkelighetsnær ramme. Særlig fokuset på kristen apologetikk (trosforsvar) var midt i blinken for meg, og jeg er fortsatt opptatt av apologetikk.

Hvorfor er det nye emnet om ungdomsarbeid og apologetikk viktig og aktuelt?Jeg ønsker Mediehøgskolens nye emne hjertelig velkommen! Dette kurset om ungdomsarbeid og apologetikk er høyaktuelt for ansatte i min organisasjon, og bør være det for alle i kristent ungdomsarbeid enten man er ansatt eller frivillig. vi trenger som kristne å øve oss i å svare ærlig på spørsmål fra dem som står «på utsiden», samt lære å stille gode spørsmål tilbake.

(Hentet fra rektor Lars Dahles blogg, larsdahle.no)

i forbindelse med programmet for den formelle åpningen i august, var vi i dialog med fem tidligere MhG-studenter for å spørre dem om hva høgskolen har betydd for dem. vi spurte også om deres synspunkter på høgskolens spennende faglige nysatsinger denne høsten.

kjent nrk-profil: “jeg har veldig mye å takke Gimlekollen for”

Foto: Anne Liv ekroll Foto: Silje Mikalsen

Foto: UiA

Foto: Privat

Foto: eirik Soldal

Nytt om stabenav: thomas tengesdal

renholdsleder Marit Hindenes gikk 1. september av med pensjon. Mediehøgskolens egen mor, som hun ble kalt, har jobbet som kokk og rengjører på MhG i 18 år.

Høgskolelektor/informasjonskonsulent Odd Aksnes sluttet i sommer etter fem år ved Mediehøgskolen. egil Sæbø har tatt over etter Aksnes, og begynte 1. august som informasjonskonsulent og høgskolelektor med faglig ledelse av studiet i kommunikasjon og medier. Sæbø har vært ansatt ved MhG tidligere, som lærer/høgskolelektor i journalistikk i perioden 1990-1998.

Høgskolelektor i journalistikk kenneth Andresen, som har vært ansatt ved Mediehøgskolen siden 1990, har gått over til Universitet i Agder og fortsetter ved Mediehøgskolen i 20 % stilling.

Høgskolelektor Hilde Margrethe Sæbø fjeldstad har permisjon fra sin stilling innenfor kommunikasjon og livssyn høsten 2012. i hennes sted virker høgskolelærer Anethe vidjelund Birkeli.

Høgskolelektor ingvild thu kro kom tilbake fra fødselspermisjon 1. november. Førsteamanuensis Henrik kjellingland, som på deltid har vært knyttet til ulike fagområder, sluttet sommeren 2012.Førstelektor terje Skjerdal har hatt delvis permisjon for arbeid med doktorgradsavhandling, samt foreldrepermisjon fram til utgangen av oktober.

Høgskolelektor espen Sørmo Strømme har delvis foreldrepermisjon høsten 2012.Førsteamanuensis Øyvind Økland har redusert stilling i 70 % inntil videre og har gått inn i en deltidsstilling ved Universitetet i Agder.


JOurNALiStikk / iNterkuLtureLL kOMMuNikASJON

av: veronica isabella brocks

- Afrikaturen med Gimlekollen var med å åpne øynene mine for Afrika på nye måter.

Den var også med på å øke interessen min for internasjonalt arbeid, forteller ryeng som alltid har hatt stor interesse for internasjonal politikk.

Utdanning for jenter kommer høyt opp på listen av hennes hjertesaker. Utdanning gjør at barn overlever, fordi jentene får bedre kunnskaper om hvordan de i fremtiden skal ta vare på seg selv og sin familie. UniCeF jobber i 190 land verden over, og er derfor en viktig informasjonskilde til barns situasjon i verden. ryengs arbeid består mye i å formidle denne informasjonen videre til media. Hun henter mye informasjon fra UniCeFs forskningssenter i Firenze og hovedkontoret i new York. i tillegg er hun med å arrangere seminarer, debatter og andre aktiviteter.

UniCeF tar utgangspunkt i barne-konvensjonen, og kjemper for sosial rettferdighet for de aller mest sårbare barna, og Helene har ingen planer om å skifte arbeid med det første.

- Jeg så heldig at jeg er med på å endre fremtiden til barn over hele verden. Jeg ønsker å lære nye ting, ha det gøy og utvikle meg intellektuelt. Det har jeg i UniCeF, sier den tidligere MhG-studenten.

av: mari styrkestad, silje martinsen og nicole marie carlsen

i disse dager går den årlige turen til Øst-Afrika for studenter innen journalistikk og interkulturell kommunikasjon. Det blir en tur fylt med spennende opplevelser, dype inntrykk og møter med en annerledes verden. i år som tidligere år går turen til kenya og Tanzania, hvor skolen har gode kontakter og mulighet til å tilby læring som er svært relevant for begge studieretningene. kåre Melhus har en del av ansvaret for planleggingen og gjennomføringen av opplegget i kenya.

- Journalistikkstudentene skal blant annet få lage nyhetsinnslag og saker som skal publiseres på nettstedet a24media.com – et nettsted som selger nyhetsinnslag gjort av frilansere for tv- og radiokanaler som dekker hele det afrikanske kontinentet. Parallelt med dette skal studentene i

interkulturell kommunikasjon være med journalistikkstudentene og observere og skrive blogg om det de opplever. etter to hektiske uker i kenya går turen videre til Tanzania. i Tanzania er det lagt opp til blant annet landsbyopphold, besøk på sykehuset i Haydom og safari i Serengeti. Dette er for første gang i år valgfritt for journalistikkstudentene. De som velger bort oppholdet i Tanzania, skal da den tredje og siste uken i kenya besøke et landsbyprosjekt i kisumu og dra på safari i Masai Mara.

- Det at journalistikkstudentene kan velge å bli igjen i kenya og reise hjem en uke tidligere er en av de største forandringene fra foregående år. vi har prøvd å tilpasse det litt bedre i år, og gjøre det litt mer valgfritt for de som ønsker en kortere tur forteller Melhus.

katarina Andersen er en av journalistikk-studentene som skal delta på årets

studietur. Studieturen til Øst-Afrika var en av hovedgrunnene til at hun søkte seg til Mediehøgskolen.

- Jeg ser frem til mange nye opplevelser, det å lære om en helt ny kultur og et land jeg aldri har vært i tidligere. og selvfølgelig gleder jeg meg til å se mange kule dyr på safari. Jeg tror turen blir helt fantastisk, og jeg gleder meg utrolig mye.

i utgangspunktet var det meningen at journalistikkstudentene skulle bruke en del av oppholdet i kenya til å dekke det forestående presidentvalget, som opprinnelig skulle finne sted i desember. valget har imidlertid blitt utsatt til mars neste år, og derfor blir ikke dekningen av selve valget like aktuell som tidligere antatt. valgkampen vil likevel være et sentralt tema i nyhetsbildet som journalistikkstudentene kommer til å dekke.

Helene Sandbu ryeng er kommunikasjonsrådgiver i uNicef, verdens største hjelpeorganisasjon for barn. Den tidligere fjernsyns- og radiostudenten ved Mediehøgskolen forteller at studieturen til Øst-Afrika har hatt innflytelse på henne i ettertid.

Kjemper for sosial rettferdighet

Studietur til Øst-Afrika

Helene Sandbu ryeng arbeider for å bedre fremtiden til barn over hele verden. Her et ferskt bilde fra et besøk i Colombia i slutten av oktober. (Foto: Privat)

– Selv om stadig flere har internett, finnes det ikke noen enkel løsning som gjør at vi kan nå alle med evangeliet og kallet til å bli en etterfølger av Jesus kristus. vi tar i bruk nye medier og fortsetter samtidig å bruke de gamle, sier Bjelajac Branko fra Trans World radio europe.

Branko var blant de rundt 30 deltakerne på The Lausanne regional Consultation for Media and the Gospel som Mediehøgskolen (MhG) var vertskap for i begynnelsen av november. Formålet med konsultasjonen var å gi råd til den internasjonale Lausannebevegelsen om veien videre innenfor mediearbeid. Bakgrunnen var Lausanne iii-kongressen i Cape Town i 2010, der MhG hadde ansvar for temaområdet «Medier og misjon» .

- erklæringen fra Cape Town fokuserer spesielt på tre utfordringer; 1) Bevisstgjøring i forhold til mediene, herunder mediekritikk og mediepedagogikk («media awareness»), 2) Troverdig kristent nærvær i allmenne nyhets- og underholdningsmedier («media presence»), og 3) kreativ bruk av medieteknologi i menighet og misjon («media ministries»), sier rektor ved Mediehøgskolen, Lars Dahle, som har stått sentralt i arbeidet med erklæringen.

Alle de tre utfordringene ble tatt opp under konsultasjonen på Mediehøgskolen. Behovet for mediebevisstgjøring møtte stor gjenklang hos deltakerne, som kom fra ulike deler av verden.- vi må ta på alvor at oppfatningen av virkeligheten, livet, oss selv og hverandre

lett formes av medienes fortellinger, sa Margunn Serigstad Dahle, høgskolelektor i kommunikasjon og livssyn ved MhG, og en av drivkreftene bak Damaris norge som arbeider med mediebevisstgjøring særlig blant ungdom. Damaris norge er en forlengelse av stiftelsen Damaris england som på konferansen var representert ved redaktør Tony Watkins.- Mediene skaper ikke et informasjonssamfunn, men et opplevelsessamfunn. For mange i dag spiller film den rollen som kirken en gang hadde, og folk går på kino for om mulig å finne løsninger på livets problemer, understreket Watkins.

når det gjelder nærvær i mediene, fikk deltakerne interessante presentasjoner ved Jenny Taylor (lapidomedia.com), Julia Bicknell (Åpne Dører), Arne Fjeldstad (gegrapha.com og themediaproject.org) og førstelelektor ved MhG, Terje Skjerdal. På ulike måter er de engasjert i arbeidet med å gjøre journalister bevisste på den religiøse dimensjonen i nyhetsbildet, og betydningen av denne dimensjonen for å kunne formidle et sannferdig bilde av virkeligheten. - Mediene får ikke taket på det, for de forstår ikke religion, sa en engasjert Julia Bicknell. etter en lang karriere som journalist for BBC på den internasjonale arena, skal hun nå arbeide for å øke nyhetsmedienes bevissthet om forfølgelse av kristne verden over.

Jenny Taylor fortalte levende om hvordan hun ble kristen som ung journalist, og deretter oppdaget religionens sterke rolle i saker som utspiller seg på verdensarenaen og som former vår virkelighet. i 2007 dannet hun nettstedet lapidomedia.com som allerede etter få år har bidratt til et mye sterkere fokus blant britiske journalister på betydningen av religion.- Bli glad i journalistene. elsk dem, og be for dem, oppfordret Taylor, vel vitende om at det står mye arbeid igjen overfor kirke- og organisasjonsledere som opplever journalister som fiender man helst bør unngå.

- kirkens ledere må gjenoppdage at det de står for og ønsker å formidle, hører hjemme i det offentlige rom, blant den sannhetssøken som foregår der. De må lære spillet og kaste seg ut i det, sa Taylor.

Særlig i forbindelse med den tredje utfordringen; mediemisjon, ble smart-telefonen nevnt som et medium å satse på. Den får stadig større utbredelse, og i store deler av verden er den hovedveien til internett. Men det betyr altså ikke at bruken av gamle medier går ut.- Sett ikke trykksaker på sidelinjen. De er viktig for fordypning, formante Julia Cameron, som er publikasjonsansvarlig i Lausannebevegelsen. Bjelajac Branko holdt fram radioens fortrinn i forhold evangelisering i lukkede land. - radio er et medium det er vanskelig å sensurere eller hindre tilgang til, og det er vanskelig for myndighetene å oppspore lytterne, sa Branko.

konsultasjonen munnet ut i en erklæring som stiller følgende spørsmål i forhold til den tredelte medieutfordringen man står overfor: Hvordan kan kristne kirkesamfunn og kristne organisasjoner i ditt land* gjøre kristne bedre i stand til å møte medienes formidling av verdier og livssyn? (Bevisstgjøring)* utruste flere unge kristne til et kreativt og profesjonelt engasjement i nyhets- og underholdningsmediene? (nærvær)* bli mer effektive i å bruke mediene til formidling av kristen tro, lokalt, nasjonalt og globalt? (Misjon)

- Deltakerne gav tydelig uttrykk for at de opplevde konsultasjonen svært positivt. Det var både oppmuntrende og lærerikt å dele erfaringer, kompetanse og strategier. konsultasjonen danner et meget godt grunnlag for det videre arbeidet med disse tre utfordringene innen Lausanne-bevegelsen, og for Mediehøgskolens sentrale rolle her, avslutter Lars Dahle.

Det globale mediesamfunnet stiller den kristne kirke overfor flere vesentlige og parallelle utfordringer. verden over spiller mediene en stadig større rolle på svært mange områder. Mangfoldet av holdninger, verdier og fortellinger utfordrer kristne, både som mediebrukere og som medieaktører. Samtidig gir nye medier nye muligheter for mediemisjon.

kirkens tre medieutfordringer:Bevisstgjøring, nærvær og misjon


JOurNALiStikk AktueLt / JOurNALiStikk

av: mats opsjøn og arne borgersen

- vi konkurrerte med sterke og flinke kandidater og seieren kom selvsagtsom en gledelig overraskelse, sier Gro Sivertsen Meinseth på vegne av de tre som vant i prisen i konkurranse med blant andre kulturhuset (P2) og verdens rikeste Land (P3).

Aspirantene er radio norges ungdoms-program. Programmet er for – og med ungdommer. De legger vekt på å gi lytterne innhold de kan lære noe av, noe til ettertanke samtidig som de vil speile unges hverdag på en underholdende og morsom måte.

Sørheim-Queseth, som for tiden også jobber som informasjonskonsulent i Misjonsalliansen, studerte radio og Tv ved Mediehøgskolen i tiden 2003 til 2005.

- Jeg var interessert i bøker, film, musikk, underholdning.. slike ting, og tenkte at kanskje en jobb i media kunne være noe for meg. Da ville jeg få mulighet til å jobbe med noe jeg synes var gøy, forteller han.

Studievalget var litt tilfeldig, men Bjørn syntes det virket veldig spennende med radio og Tv, og det var store muligheter for å leke og være kreativ. Arne Martin vistnes tenkte på samme måte og ville ikke ha et studium der man kun hadde forelesninger, men også kunne få praktiske utfordringer. Han hadde hørt at MhG var en skole der man fikk jobbe med mange forskjellige ting.

vistnes valgte samme studieretning som Sørheim-Queseth, radio og Tv, og forteller videre at han alltid har likt å filme og redigere.

- Mediehøgskolen er jo mye av grunnen til at jeg jobber med det jeg gjør i dag. Hadde aldri trodd at jeg skulle jobbe med radio, før jeg begynte å studere, men fant jo ut at radio er et veldig morsomt medium å jobbe med, sier vistnes som også har jobbet for flere ungdomsprogram i både kanal 24 og radio norge.

Gro Sivertsen Meinseth gikk Tv-linjen (det som den gang var en ren Tv-linje ved skolen). Gro har venner og familie som tidligere har studert ved MhG, helt tilbake til 80-tallet, som anbefalte skolen.

- Drømmen har alltid vært å lage barne-tv, men det var først i radio norge jeg begynte å produsere ting for barn og ungdommer. Det er kjempegøy, sier Gro som også har vært med på å lage de første sesongene av Skal vi Danse, idol og norske Talenter for Tv 2.

Hun nevner at Mediehøgskolen først og fremst ga henne venner, som i dag også er gode kollegaer i mediebransjen.

- Skolen ga meg en start og et godt grunnlag til å forstå mediefaget og ikke minst kontakter som har gitt meg jobb i både Tv og radio.

vil dere anbefale MhG for fremtidige studenter?- Ja, jeg anbefaler MhG. Det er en god skole hvor man blir “kastet ut i det” fra første dag. «Learning by doing», forteller Bjørn Jarle Sørheim-Queseth.

- Ja, det gjør jeg. Hadde det supert under hele studietiden og fikk en haug med nye venner, nevner Arne Martin vistnes.

- Jeg opplevde Gimlekollen som et fint og trygt sted å tilbringe studietiden, med lærere som bryr seg!

Årets øvelse foregikk i risør der scenarioet var en brann ved risør Hotell. Studentene fikk prøve seg som journalister i en krisesituasjon. De intervjuet folk på stedet og representanter fra politi og brannvesen. Det ble også arrangert flere pressekonferanser

der journalistene fikk øvelse i å stille kritiske spørsmål. Studentene var delt inn i flere konkurrerende redaksjoner. Utereporterne leverte tekst, bilde og video til sin redaksjon ved Mediehøgskolen. Utfordringen var å levere gode saker på en effektiv måte i en presset situasjon.

tekst og foto: martine nygård

Selv om Christina lenge har tenkt på journalistutdanningen, har hun ikke tenkt like lenge på MhG. Til tross for at begge hennes foreldre er tidligere studenter ved skolen, har de lagt stor vekt på at hun skulle få velge studiested selv. Christina kan fortelle at hun valgte MhG på grunn av god og tidlig tilbakemelding fra skolen. Med to foreldre som journalister har det vel lagt sitt preg på hverdagen?

- Hjemme har nyhetssendingene rullet over skjermen og avisene ligget åpne på bordet. interessen for journalistikk har nok bare blitt større etter hvert som jeg vokste opp.

i dag bruker begge foreldrene, Tone Stenbek og Finn Børge Stenbek, aktivt sin utdanning fra MhG. Tone har tidligere jobbet som journalist i avis, men jobber

i dag som informasjonssjef for Østfold fylkeskommune. Finn jobber som programleder i både radio og Tv for nrk Østfold. Christina kan fortelle at de begge er glade for sin utdanning på MhG og selvfølgelig for at de traff hverandre der.

Christina går nå radio og Tv Journalistikk, men er usikker på hvilken vei hun skal gå etter disse tre årene.

- Jeg har stor interesse for kriminal-journalistikk, samtidig syntes jeg også det er spennende med radio. Det er derfor jeg liker MhG så godt, her får vi god tid til å utfolde oss i de praktiste oppgavene. Jeg syntes i hvert fall det praktiske er utrolig gøy og det gir en påminnelse om hvorfor jeg studerer journalistikk!

Christina ler når hun får spørsmålet om det vil dukke opp en tredjegenerasjon Stenbek på MhG i fremtiden. Hun forteller

at det vil komme positive anbefalinger om MhG, men at hun selvfølgelig vil la han eller hun få bestemme selv.

De tre tidligere MhG-studentene Bjørn Jarle Sørheim-Queseth, Arne Martin vistnes og Gro Sivertsen Meinseth kunne i slutten av september motta prix-radio-prisen i kategorien «årets sendeflate» med programmet «Aspirantene» på radio Norge.

Onsdag 12. september deltok journaliststudentene på den årlige kriseøvelsen sammen med redningsetatene på Agder.

christina Stenbek er en av mange nye journalistikkstudenter ved Mediehøgskolen dette året, men har større kjennskap til skolen enn de fleste. Hennes foreldre var begge journalistikkstudenter på MhG og møtte hverandre der for 25 år siden. christina er dermed det nærmeste man kan kalle et «produkt» av MhG, hun er i hvert fall en andregenerasjons MhG student.

Tidligere studenter

vant radiopris!

Kriseøvelse i Risør

En andregenerasjons Mediehøgskolestudent

Gro Sivertsen Meinseth, Bjørn Jarle Sørheim-Queseth og Arne Martin vistnes lager meningsfull og underhold-ende radio for ungdom. De tre prisvinnerne anbefaler Mediehøgskolen som studiested. (Foto: radio norge)

Christina Stenbek

Studentene intervjuer politiet på øvelsesstedet i risør.(Foto: Caroline Ørvik)


Misjonærer, bistandsarbeider og andre personer med lengre opphold i et annet samfunn har tilegnet seg verdifull erfaring og innsikt i interkulturell kommunikasjon. via tilrettelagt studium ved Mediehøgskolen kan denne realkompetansen formaliseres. Faglig arbeid bidrar til å bearbeide erfaringene og utvide perspektivene. Studiet kan gi hjelp til nyorientering i møtet med det norske samfunnet, og samtidig forberede til nytt uteopphold.

våren 2013 tilbyr vi to emner (tilsammen 30 studiepoeng): ik101 Grunnlegggende teori og ik102 Studieopphold. emnene dekker følgende tema: konstruksjon av samfunn, kultur, religion, globalisering, kommunikasjon og representasjon av felterfaringer. i løpet av vårsemester er det lagt opp til to undervisningssamlinger og det er to hjemmeeksamener. For mer informasjon om studiets innhold, se www.mediehogskolen.no > interkulturell kommunikasjon > ik erfaring. Spørsmål? Ta kontakt med studieveileder olga kvitstein, 38 14 50 60, [email protected].

-Lokalt eierskap til egen utvikling er en forutsetning for god samfunnsbygging. Derfor er det avgjørende viktig å inkludere religion i bistandsarbeid, sier redaktørene Asle Jøssang og Arne olav Øyhus om boken som ønsker å bidra til å tette et hull i norsk bistand og utviklingsengasjement.Asle Jøssang er førsteamanuensis ved Mediehøgskolen, mens Arne olav Øyhus er professor ved institutt for utviklingsstudier ved Universitetet i Agder.

religionens rolle i bistand og utvikling er en respons til utfordringen til daværende utviklingsminister erik Solheim om å ta religion på alvor. Det var et vannskille i norsk utviklingspolitikk, som den nye ministeren, Heiki Holmås, har bekreftet betydningen av.

-nettopp fordi religion har vært et ikke-tema i alle år, hersker det både forlegenhet og kunnskapsløshet om denne tematikken. vi ønsker å følge opp utfordringen om å sette religionsspørsmålet på kartet, sier redaktørene om artikkelsamlingen, som inneholder bidrag fra åtte forskere fra ulike akademiske institusjoner i norge.

- Men er ikke religion ofte en konservativ faktor som bremser på utvikling?- Det kan være mange problematiske sider ved religionens rolle i et samfunn, men den dyrekjøpte lærdommen er at disse ikke løses ved å overse eller skyve religion til side. God og bærekraftig utvikling starter alltid innenfra og forholder seg til de aktuelle materielle, sosiale og forståelsesmessige forutsetningene. Slik utvikler vi vårt eget samfunn, og slik bør det være for alle andre også. i mange samfunn som mottar støtte utenifra har religion har en selvfølgelig plass på mange plan. Å ikke ta hensyn til det oppleves overkjørende, og fremprovoserer ofte spagataktig og vaklevoren utvikling hvor mange ressurser går til spille, hevder redaktørene.

-er sekulær utviklingshjelp kulturimperialistisk?-Slik oppleves det av mange, ja. Bokens hensikt er derfor også å problematisere maktdimensjonen i utviklingssamarbeid, noe som blir stadig mer viktigere i en globalisert verden. Å bli «primitivisert» på grunn av religion får bare negative ringvirkninger.

Snarere utfordres vi på hvordan religion kan inkorporeres i internasjonal virksomhet på en jevnbyrdig måte. Det skaper tillit og trygghet, noe som igjen åpner for skaper klima for konstruktiv endring.

Boken religionens rolle i bistand og utvikling har primært en samfunnsvitenskapelig innfallsvinkel til temaet. Det betyr at man ikke kun er opptatt av religionens innhold, men ser på hvordan det religiøse er knyttet til andre sektorer i samfunnet slik som politikk, sosial tilhørighet, økonomi og produksjonsliv osv. Dette sammensatte perspektivet får frem hvordan religionens plass blir forsterket av ulike interesser og behov og viser enda tydeligere hvilken forsømmelse det er å håndtere temaet på en lettvint måte.

av: thomas tengesdal

-ved å slå sammen skolene vil vi styrke vår posisjon og stå sterkere i konkurransen med større skoler. Dette gjør at gavene til skolen kan nå enda lenger enn før fusjonen. Skolens støttespillere vil fortsatt få M-Link tilsendt og bli oppdatert på skolens arbeid, sier administrasjonssjef ingar Hjelset.

Mediehøgskolen vil fortsette sitt arbeid innenfor fagfeltene medier, journalistikk og kommunikasjon, men blir en del av en større nasjonal kristen høgskole. etter fusjonen får man en helhet av

de tre forskjellige studiestedene, men samtidig vil de enkelte skolene fortsette å sende ut sine informasjonsblad til sine støttespillere. Dette betyr at M-Link kommer til å fortsette som før med informasjon fra Mediehøgskolen, samtidig som det etter hvert vil komme inn stoff om hele den fusjonerte høgskolen. Det vil også bli endringer i utseendet på bladet, men det vil fortsatt være til å kjenne igjen.

Givere og støttespillerne til Mediehøgskolen er fortsatt viktig for høgskolens økonomi. For å kunne holde studieavgiftene til studentene nede og driften oppe, er gaver og bidrag essensielt

for Mediehøgskolen og fremtiden til den nye fusjonerte høgskolen. rektor ved nLA og påtroppende rektor for den fusjonerte høgskolen, Bjarne kvam, poengterte i sin åpningstale på Mediehøgskolen i august at fusjonen vil gi oss en styrket posisjon både som institusjon og i forhold til å kunne realisere vår felles visjon.

i møte med stadig økende konkurranse om studenter, og stadig strengere krav til kompetanse, kvalitetssikring og forskning, gir fusjonen en større, sterkere og mer rasjonell enhet. Dette gjør at gavene til Mediehøgskolen kan nå enda lenger enn før fusjonen.

Dersom du har interkulturell erfaring etter lengere opphold i et annet samfunn, kan du nå gjøre om denne realkompetansen til formell kompetanse gjennom studier ved Mediehøgskolen.

1. januar 2013 blir Mediehøgskolen Gimlekollen slått sammen med NLA (Bergen) og Høgskolen i Staffeldtsgate (Oslo). Givere og støttespillere vil fortsatt spille en viktig rolle etter fusjonen for å holde driften ved Mediehøgskolen oppe.

formalisering av interkulturell realkompetanse

Religionens rolle i bistand og utvikling

etter fusjonen:Skolen trenger fortsatt givere

Foto: Asle Jøssang

iNterkuLtureLL kOMMuNikASJON

FAST GIVERTJENESTE

JA, jeg vil gi fast til Mediehøgskolen med Avtalegiro

Mottaker: Mediehøgskolen Gimlekollen. kontonr. 822.02.90174

Beløp: kr. 200 pr. mnd. kr. 400 pr. mnd. Annet:

Belast min konto nr:

Personnr. (for skattefradrag):

kid-nummer: (fylles ut av Mediehøgskolen)

Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen

navn: ...................................................................................................................................................................................................................................................

Adr.: .......................................................................................................................................................................................................................................................

Postnr.: Sted: .......................................................................................................................................................................................................................

Sted/dato: ................................................................................................... Underskrift: ............................................................................

Mlink: Ansv. red: Lars Dahle.

redaktør: egil Sæbø.

Trykk: Bjorvand & Skarpodde.

Mediehøgskolen Gimlekollen,

Bergtoras vei 120.

Postadresse: Pb 410 Lundsiden, 4604 kristiansand. Tlf: 38 14 50 00.

e-mail: [email protected] www.mediehogskolen.no

Gavekonto: 8220.02.90174

LINKOktober 2010

GIV

ER

TJE

NE

ST

E

15

●••••••••••••••••••••••••••••••••••••

••••••••••••••••••••••••••••••••••••• 11

•

GIV

ER

TJE

NES

TE

Mars 2010 LINK

14 September 2009 15September 2009

Endringer i personalet høsten 2009•••••••••••••••••••••••••••••••••••

•••••••••••••••••••••••••••••••••••• •

●GIV

ER

TJE

NES

TE

NINASKRåMEStøNEShEIMAnsvar for 2. år, avislinja (vikariat)

1. Jeg liker veldig godt å treffe student-ene, undervise i journalistikk, veilede og lage avis sammen med dem.

2. Jeg har undervist på Sinsen ungdoms-skole i Oslo i flere år, jeg har undervist på voksenopplæring, og de siste fem årene har jeg jobbet som journalist i Fædrelandsvennen.

ESpEN SEMSøRMoLærer i radio- og tv-journalistikk(fast fra 1.8.)

1. Det som betyr mest for meg er kontakten med spennende studenter og kolleger. Når man underviser i journa-listikk må man følge med i faget med andre øyne enn når man jobber som journalist. Dette gjør at jeg får brukt flere sider av meg selv her på Medie-høgskolen enn jeg fikk før.

2. Før jeg kom hit jobbet jeg primært med tv-journalistikk, men mye av det jeg gjorde var på flere plattformer - web-tv, radio, avis. Jeg har dessuten jobbet over store deler av landet, fra Narvik i nord, Trondheim og Molde og her i Kristiansand. Jeg har utdanning innen radiojournalistikk, grunnfag i IKT, et halvt

dokumentarfilmstudiet i Volda og jobber nå med mastergrad (MBA) i næringslivs-journalistikk.

SoLVEIGoMLANDLærer i tverrkulturellkommunikasjon(fast fra 1.8.)

1. Jeg liker best at jeg har en opplevelse om at skolen har en visjon og mange mål som det jobbes målrettet mot. Og i tillegg at jeg kan jobbe med fagfeltet jeg er interessert i.

2. Jeg har jobbet to år som høgskole-lektor på Ansgar Teologiske Høgskole innen Interkulturell forståelse, og før det var jeg i USA hvor jeg tok en Master og begynte på en PhD-grad innen Intercul-tural Studies.

CAtoLoRENtzAnsvar for 1. år, avislinja (vikariat)

1. Den interne praksisen er nok det som jeg setter mest pris på å jobbe med. Det er svært utfordrende å få muligheten til å være med å forme unge kommende journalister. Det er inspire-rende å se unge ferske studenter utvikle seg til å bli flinke journalister, og det er ingen tvil om at det i stor grad skyldes mange og gode praksisperioder her på skolen.

2. Før jeg begynte å jobbe på Medie-høgskolen, arbeidet jeg som journalist. I min tid har jeg jobbet i aviser som Fædrelandsvennen, Agderposten og VG. Sporten i VG var siste arbeidssted før jeg bestemte meg for å gå i en litt annen retning.

ChRIS WALESStudiesjef og kvalitetsleder(fra 1.8.)

1. Det er utrolig spennende å jobbe med en så dyktig og engasjert gruppe ansatte. Med den fagprofil vi har og fokus på felleskapet og utvikling synes jeg det er et flott sted å jobbe.

2. De fem siste årene har jeg vært stipendiat på BI i Oslo og før det tok jeg mastergrad på UiO. Begge studier har fokusert på utdanningsledelse, rettet mot organisasjoner, evalueringer og beslutninger. Jeg har også erfaring som barneskolelærer og skole og ungdoms-arbeider i Wales, mitt kjære hjemland!

Det har vært flere endringer i staben på Mediehøgskolen i løpet av

de siste månedene. Noen er nyansatt, noen er gått inn i vikariater.

Vi har stilt de som er i nye roller to spørsmål:

1. Hva liker du best ved å jobbe på Mediehøgskolen?

2. Hva har du gjort før du kom hit?

MhG-møterMediehøgskolen besøker blant an-net følgende steder i høst:

Rektor Lars Dahle taler og informerer.

Harald Hodne taler og infomerer.



•••••••••••••••••••••••••••••••••••• •

●GIV

ER

TJE

NES

TE



























•••••••••••••••••••••••••••••••••••• •

●GIV

ER

TJE

NES

TE

























FRA FORFATTEREN AV

F R A R E G I S S O R E N AV “ T I TA N I C ”

WWW.AVATAR.FOXFILM.NO

AND CILLIAN MURPHY DESIGNER COLLEEN ATWOOD MUSIC CRAIG ARMSTRONG EDITED ZACH STAENBERG, A.C.E. PRODUCTION ALEX MCDOWELL, RDI PHOTOGRAPHY ROGER DEAKINS, ASC/BSC PRODUCERS ARNON MILCHAN ANDREW Z. DAVIS COSTUME BY BY DESIGNER DIRECTOR OF

AND DIRECTED BY

EXECUTIVE

BY

REGENCY ENTERPRISES PRESENTS A NEW REGENCY / STRIKE ENTERTAINMENT PRODUCTION A FILM BY ANDREW NICCOL AMANDA SEYFRIED JUSTIN TIMBERLAKE "IN TIME" WITH ALEX PETTYFER

KRISTEL LAIBLIN AMY ISRAEL PRODUCED ERIC NEWMAN MARC ABRAHAM WRITTEN, PRODUCED

ANDREW NICCOLwww.intimemovie.com

COMING SOON#timeismoney

INTERNATIONAL ONE-SHEET CAMPAIGN “D” PROPERTY OF FOX. PROMOTIONAL USE ONLY. SALE, DUPLICATION OR OTHER TRANSFER OF THIS MATERIAL IS STRICTLY PROHIBITED. PRINTED IN U.S.A.

kommunikasjon og livssynBachelor / årsstudium / enkeltemner 2012–2013

jouRNALISTIKK- Bachelor radio og tv- Bachelor avis og nettavis- Årsstudium i mediekommunikasjon med radio/tv- Mye praksis, tett oppfølging- Fokus på etikk og livssyn- Studietur til Afrika

KoMMuNIKASjoN oG MEdIER- Bachelor, årsstudium og enkeltemner- rettet mot kommunikasjonsarbeid i virksomheter- Teori og analyse av digitale medier - Praktisk opplæring i multimedieproduksjon- Praksisperiode utplassert i virksomhet

KoMMuNIKASjoN oG LIvSSyN- Bachelor, årsstudium og enkeltemner- ny bachelorvariant med medier- Ungdomskultur og populærkultur- Livssynsmangfold og apologetikk- Studietur til england- Lokal og nettbasert undervisning

INTERKuLTuRELLKoMMuNIKASjoN- Bachelor, årsstudium, enkeltemner- et helt semester i Andes eller en måned i Øst-Afrika- Å forstå og håndtere en sammensatt verden- ny bachelorvariant med medier

m-link 3-2012

Documents