03 LEDER

SjefsredaktørEirin Stusdalstusdal@urbankunst.no

RedaskjonssjefRolf Thorénthoren@urbankultur.no

NettredaktørEmma Clareemma@urbankultur.no

FotoredaktørStephen Butkusbutkus@urbankunst.no

RedaksjonsassistenAgnes Maarjaagnes@urbankunst.no

Art DirectorMarte Olea Borgborg@urbankunst.noChristian Belgaux

FotograferEirin StusdalStephen Butkus

IllustrasjonMarta BravoChristian Belgaux

LEDER

KOLOFON

Kristin Clemet kritiserer i dag Aftenpostens lederartikler som meningsløse. Dette skal handle om hvordan man skrev ledere i aftennummeret da jeg jobbet der

– Det som ikke er bra er lederartiklene. Avpartifiseringen har ført til at de er blitt meningsløse i ordets mest bokstavelige forstand. Lederne er så konsensuspregede at de kunne stått i hvilken som helst avis, sier Kristin Clemet til Journalisten i dag.Da snakker hun om Aftenpostens morgen-nummer.

Jeg må innrømme at det er lenge siden jeg har lest en lederartikkel i aftennummeret, men da jeg jobbet i Aften opplevde vi journalister ofte å finne igjen artikkelen vår fra gårsdagens avis på trykk igjen dagen etter – som lederartikkel. De fleste jour-nalister har opplevd å bli kopiert, men det er kanskje ikke så vanlig med slike direkte “lån” fra sjefen?La meg ta et eksempel: Min artikkel om kultur i Bjørvika fra 4. mars 2002:– Blås liv i Bjørvika! Bjørvika bydel står neppe klar før om 10-20 år. Mens vi venter, vil Statsbygg fylle området med kultur.

Konsert? Film? Utstilling? Utepils? Nå har Statsbygg og det nystiftede prosjektet Kulturoppfølgingsprogrammet i Bjørvika

(KOP) tatt mål av seg å frese opp anleggs-perioden for Oslos nye havnebydel.- I Norge har større byutviklingsprosjekter ofte konsentrert seg om tekniske løsninger, form og struktur. Nå setter vi for første gang fokus også på innhold, sier Knut Felberg (43), seniorrådgiver i Statsbygg. Han trekker frem utbyggingene i Bilbao, Temple Bar-området i Dublin og South Bank-området i London som internasjonale paralleller.KOP har et realistisk håp om et kulturar-rangement allerede til sommeren. Kanskje får Øyafestivalen sette opp sin egen scene i Bjørvika under Musikkens Dag?- Jeg ser for meg dette som et gigantisk kulturelt laboratorium, sier Felberg.

Forrige helg arrangerte KOP en workshop med høy temperatur og glød på Teater-båten Innvik.

MarkedsavdelingAnders B. HansenMartin EspelandCamilla Kvalevågsalg@urbankultur.no

UtgiverUrban Kultur AS

TrykkMedia Norge Trykk Bergen

Urban KulturNedre Slotsgate 25N-0157 BergenPostboks 266 SentrumN-0103 Bergen

Telefon 48260228

For tips og pressekunst@urbankunst.no

www.urbankultur.no

04 INNHALD

“Det eneste jeg angrer på, er at jeg ikke startet med tatovering tidligere.”

05 INNHALD

Merket for livet 14

“Jeg føler meg litt rampete” 10

Knuste lysrør 9

En prat med Diplom 20

Gatekunst 22

Lidenskaplig illustratør 6

Nordstjernen 26

06 GUNVOR RASMUSSEN

Illustrasjon: Eirin StusdalGunvor Rasmussen og Godnatt boka side 152-153.

07GUNVOR RASMUSSEN

Gunvor Rasmussen holder til i Bergen og driver Gunvor R Illus-trasjon og nettbutikken. Gunvor driver bedriften sin fra kontor-fellesskapet, Designbryggeriet på Bryggen. Følg bloggen hennes!

Hvilke tjenester leverer du?

- Jeg leverer illustrasjonstjenester til magasiner, bøker, publikas-joner, og billedkunst for salg i nettbutikk og til private kunder.

Hvorfor startet du egen bedrift?

- Jeg startet et foretak i 2006 fordi jeg fikk jobb som illustratør i Bergens Tidende mens jeg gikk på Kunsthøyskolen (KHIB), så måtte hive meg rundt å lage et firma for å få betalt. Jeg ble hevet ut i det, og ser i ettertid at jeg kunne unngått en del forvirring hvis jeg hadde hatt noen å spørre om hvordan jeg skulle drive et enkelpersonsforetak overfor akkurat det jeg drev med, men med full jobb som illustratør og skole i tillegg ble mye erfart på veien. Men det var utrolig gøy! Kursene senteret tilbyr tar for seg forskjellige mange ulike sider av det å drive bedrift som økonomi, marked, personlig branding, motivasjon, og hele prosessen fra å starte opp til å drive bedriften sin.

Hvordan har Etablerersenterets hjulpet deg?

- Da jeg var ferdig på KHIB haddde jeg endelig tid til å gå på økonomikurs og andre typer kurs fra BRB, og det har gitt meg en del aha-opplevelser, og gjort den økonomiske delen av det å drive firma litt mer strukturert og oversiktelig enn jeg syntes det var tidligere, men jeg har fremdeles mye igjen å lære så kommer nok til å gå på en del flere kurs.

Hva er du mest stolt av det du har oppnådd hittil?

- Jeg er veldig stolt av å ha fått mange oppdrag som illustratør, og at jeg har jobb på fulltid. Jeg er nok mest stolt av er de tre barnebøkene jeg har illustrert for Skald Forlag. Det kreves mye energi og lidenskap til det jeg gjør.

LIDENSKAPLIG

Jeg er nok mest stolt av er de tre barnebøkene jeg har illustrert.“

Gunvor Rasmussen legger mye energi og lidenskap inn i arbeidet som illustratør. Hun må være stolt av hvert produkt hun leverer.

ILLUSTRATØR

TEKST: Gry Sæterdal

08 GUNVOR RASMUSSEN

For å overleve i denne bransjen må en være stolt av det man leverer!“

Hvem blir du inspirert av?

- Artister og næringsdrivende inspirer meg! - En god taler uansett felt kan være en god ”pep-talk” for å få motivasjon. Å treffe bedrifter og personer som lykkes med det de gjør, -og når jeg ser at lidenskap og stå på vilje har betalt seg- fantastisk gøy! Det er veldig inspirerende å følge med på sosiale medier; på blogger, -de som twittrer og de som gir et daglig innblikk i bedrifter som har et godt miljø.

Hva er din drivkraft?

- Drivkraften min er lidenskapen til uttrykket og mediet og det å jobbe med illustrasjon til tekst. Det å opprettholde god kvalitet og et sterkt uttrykk er viktig for meg. Hvis jeg begynner å ta lett på det jeg leverer fra meg, er det kanskje på tide å ta en pause. Nå holder jeg på å utvide bedrif-

ten min med illustrasjon trykket på tekstil i tillegg til et samarbeidsprosjekt med en keramiker med illustrasjoner på håndlaget porselen i små opplag.

Siden jeg startet har det gått slag i slag og har opplevd et trøkk på illustrasjonstjenest-ene som jeg aldri hadde forestilt meg, så jeg har hatt ikke hat tid til å planlegge fram-tiden.- Etablerersenteret har engasjerte og motiverende medarbeidere som oppriktig interesserer seg for meg og bedriften min! En av framtidsplanene mine er å kunne forutse hva som kommer rundt ”neste

sving”. Jeg har nettopp fått tilbud om en god stilling i et eksiterende firma som jeg godt kan tenke meg, -så det var litt morsomt at spørsmålet om framtiden dukket opp. Jeg ble hevet ut i det, med full jobb som illustratør og skole i tillegg ble mye erfart på veien. Men det var utrolig gøy!

Har du noen fordeler?

- I illustrasjonsmiljøet har jeg kun sett på andre utøvere som kollegaer og som et kollegium å dele erfaringer med, noe som er viktig når man jobber som for seg selv. De fleste utøverne som lykkes har gjerne så forskjellig uttrykk at man ikke kjemper om de samme oppdragene eller kundene.

Kan du gi tre råd om nyoppstartet?

• Ikke vær redd for å hive deg ut i det! ”Det er bedre å angre på ting man har gjort en ting man ikke har gjort”.

• Få deg kontorplass, og ta gjerne del i et kontorfelleskap, det er veldig bra å ha folk rundt seg, men også ha muligheten til å jobbe konsentrert. Da jeg fikk meg kontor, gikk produktiviteten min opp, jeg ble mer strukturert, og fikk faktisk mer fritid!

• Vær sosial og delta på forskjellige arrangementer forbindelse med det du gjør, men også på ting som ikke nødvendigvis gjelder deg, som man kanskje oppdager at man kan ha nytte av likevel. Man vet aldri hvor et oppdrag eller inspirerende mennesker kan dukke opp. Hvis man ikke i utgangspunktet er så flink å snakke for seg er dette en god måte å bli det på. Noen ganger er det skivebom, men jeg har mer erfaring med det motsatte.

09LEO PRESTON

Leikar ein nok, får ein gode idear.“

I ein gammal, nedlagt malingfabrikk på Damsgård hoppar kunstnar Leo Preston tilsynelatande rundt og speler på alt frå ventilasjonsrøyr og bosspann til lysrøyr. Ideen til å filma aktiviteten og klyppa det heile saman til eit musikkstykke fekk han rett og slett av å leika seg fram.

Knuste lysrøyr best

Leikar ein nok, får ein gode idear, seier Preston. Musikkstykket er blitt framført live på Den Nationale Scene under gjestespelet «The Damsgård Project», då han hadde sampla lydane og framførte dei på tromme-maskin. Leo Preston laget lydkunst med

KNUSTE LYSRØRLyden av knuste lysrøyr var hans eigen favoritt.- Dei har ein utruleg fin klang, så dei måtte med. Problemet er at å knusa dei slepp ut ein del kvikksølv, seier kunstnaren som ikkje anbefaler folk å prøva lysrøyrk-nusing heime.

Jobbar som kunstnar

Preston er ikkje den første som har brukt teknikken til å laga musikk. Nordmannen Lasse Gjertsen har laga fleire videoar på Youtube der han speler både piano, trom-mer og er beatbox på den noko uortodokse måten. Bergensbusette Preston kjem opphavleg frå Skottland, men flytta til vestlandshovudstaden i 1997 på grunn av kjærleiken.

Med bakgrunn innan både musikk og andre kunstformer, jobbar han no som kunstnar

Multikunstnar Leo Preston gjør søppel til musikk. I en nedlagt malingsfabrikk på Damsgård spiller Leo på sin favoritt, lyden av knuse lysrør.

i byen. På Damsgård har han studio, og han har drive prosjekt med vanskelegstilt ungdom på oppdrag frå Bergen kommune.- Sjølve videoen spelte eg inn for eit år sidan. Men då eg haldt på med ei framsyn-ing no i november, var det ein av ungdom-mane eg jobba med som såg filmen og sa eg berre måtte gjera han ferdig. Så då blei han ferdigstilt i haust, seier kunstnaren.

FOTO: Eirin StusdalMultikunstneren Leo Preston spiller i en forlatt malingsfab-rikk på damsgård.

TEKST: Ronald E. Hole , Harald Espeland

10 A

FOTO: Eirin Stusdal Tomas Espedal sykler i motbakker

11NHU DIEP

Jeg hadde som mål å gjøre ting litt upretensiøst, folk kommer til å bli møtt med noe usnobbete.“

“JEG FØLER MEG LITT

På veggene i Litteraturhuset har kjente og kjære bergensforfattere fått et nytt utseende. Det er det design og kunstneren Nhu Diep som står bak.

RAMPETE”TEKST: Siri Økland

12 NHU DIEP

- Her er ein kjend bergensforfattar på sykkel. Han er imot kunsten og naturen, og eg har teikna han i motbakke, seier Nhu og tar ein pause i teikninga.

Illustratøren har fått i oppdrag å dekorera veggane på Litteraturhuset, og no er ho i gang med vestlandsforfattarane. Gunnar Staalesen, Georg Johannesen og Nordahl Grieg er plassert i bauekorps samen med ein heil del kollegaer, mens Lars Vaular er rævedilter.

- Ungdommen får litteraturen inn gjen-nom musikken, og Vaular har veldig gode tekstar. I motsetnad til Oslo-rapparane, er tekstane originale og ikkje kommersielle, seier Nhu.

Skjulte bodskapar

Aller først går kvinnene, bl.a. Cecilie Løveid, Olaug Nilssen og Amalie Skram. - Dei har ikkje fått trommer, men har den største trommestikka – som også liknar eit lem eller ein rambukk. Det er fordi dei er banebrytande, dyktige og tøffe. I jubileum-såret for kvinners stemmerett, er det berre naturleg at damene går først. Det er mange skjulte bodskapar her, seier Nhu. Ho står midt i passasjen der bygningsarbeidarane

stryk forbi henne, fram og tilbake i stadig nye ærend for å bli ferdige til opninga torsdag. Ein kompressor durar kraftig og eit musikkanlegg har tatt opp konkurransen.

- Eg har faktisk lengre dagar enn dei for tida. Dei er veldig hyggelege og kjem med stige og lampe til meg – men så er eg jo einaste jenta her, då, seier Nhu.

Jon Fosse las korrektur

Utstyrt med hurtigtørkande tusj så ikkje støvet skal festa seg, teiknar ho ei due med sikker hand. Den symboliserer Vågsbun-nens eiga Dyveke, “duen fra Bergen”.- Har du nokon angrefrist viss du teiknar feil?

- Nei i grunnen ikkje. Små detaljar kan eg ta med neglelakkfjernar, og den måtte fram her om dagen. Jon Fosse var innom, og fann nokre skrivefeil i ein tekst eg har sitert.Elles er det nettopp den uvørne, handteikna stilen dei er ute etter på Litteraturhuset.- Eg har fått frie taumar. Det skal vera subtilt, delikat og litt frekt, seier Nhu.

Usnobbete streker

Litteraturhuskritikeren og den prisbelønte forfatteren Tomas Espedal er portrettert på Litteraturhuset. – Jeg synes det passer. En kjent bergensforfatter som er observert

Jeg liker Tomas Espedal. Det er gøy å kunne ha ham på veggen“

FOTO: Eirin StusdalSitat: Amalie Skram

FOTO: Eirin StusdalSitat: Georg Johan-nesen

13NHU DIEP

på sykkel. Jeg liker Espedal. Det er gøy å kunne ha ham på veggen, synes kunstner og barnebokforfatter Nhu Diep. Det er hennes streker mellom tegning og graffiti som pryder veggene i Litteraturhuset som åpner torsdag. Hun har kommet ut av tellingen over hvor mange vegger hun skal utsmykke. Veit du det ikkje, står også fasiten på veggen til Nhu.

Litterære gåter

- Skribla du på doveggene då du var yngre? - Nei, eg var så skik-keleg, men no får eg endeleg sjansen. Fire vegger skal vera ferdige til opninga. Utover våren skal eg teikna i alle rom, også i garderoben og toaletta. På ein vegg oppe i andre etasje har Nhu laga gåter for publikum. 13 sitat er skrivne inn mellom naivistiske og tøysete teikningar, så her kan publikum testa litteraturkunnskapane sine. Kven var det f.eks. som sa: “Det regna og eg gjekk ut i regnet for å bli litt våt. Dette sosialdemokratiske regnet som gjorde oss alle like våte.”?

– Jeg hadde som mål å gjøre ting litt upretensiøst. Forfatterne skulle ikke være i standardpositurer, det blir så pompøst. Folk kommer til å bli møtt med noe usnobbete, sier hun. Meningen er at folk skal lete seg frem til symboler, koder og skjulte budskap.

Det er jentetagging, fordi tusjen seIr så søt ut. “

Nhu Diep

• Grafisk designar, illustratør og forfattar. Underviser på Norges Kreative Fagskole.

• Debuterte i 2011 med biletboka “Lille Ting spiser”. Har sidan gitt ut tre biletbøker.

• Har fått oppdraget med å dekorera veggane på Litteraturhuset. Fire veggar skal vera ferdig til opninga, mens resten av huset skal vera ferdig seinare i år.

FOTO: Eirin StusdalPå veggen i i littera-turhuset, første etasje

14 KVINNELIGE TATOVØRER

MERKET FOR

I Bergen er det ikke bare menn som tegner på kropper. Det er også flere kvinner som har tatt denne kunstformen til nye høyder. En av dem er Sandy Brudvik.

TEKST: Bente-Line S. Flatekvål

LIVET

15A

FOTO: Eirin Stusdal Jannicke Wiese-Hansen frå Let’s Buzz.

16 KVINNELIGE TATOVØRER

42 år gamle Sandy Brudvik startet sin tatoveringskarriere i Austin, Texas for 16 år siden. Den gangen var hun en av få kvinnelige tatovører i Austin, og det åpnet en del dører for henne. – Jeg tror det er viktig å gi kundene tid til å prate og knytte ånd. Man kan aldri bli helt fornøyd med en tatovering dersom man var ukomfortabel med måten den ble laget på, sier Brudvik.

Jobb til alle

Sammen med Jannicke Wiese– Hansen (38) var Brudvik den første kvinnelige tatovøren i Bergen. Kjærligheten bragte henne ver havet i 1997, og siden da har hun tatovert sammen med sin mann, Tomas Brudvik på Let`s Buzz, den eldste av tatoveringsstu-dioene i Bergen. Nå finnes det seks studio i Bergen sentrum. – Så lenge man gjør godt arbeid, så er det nok å gjøre for alle.

Det er kjekt at det kommer nye krefter til, mener Sandy Brudvik. I lokalene i Marken er den første timen før åpningstid forholdsvis doven. Tatovørene får i seg sine nødvendige kopper med kaffe, klientlistene dobbeltsjek-kes, og like før klokken 1000 eksploderer plutselig studioet i folk og lyd. Noen skal ha sin første tatovering, noen skal fylle på litt farge, og 20 år gamle Marius Erlandsen skal ha nok en dag i stolen hos Wiese–Hansen.

Tatovører i Bergen

• Let`s Buzz, Marken, åtte tatovører. • Leading Light, Strandgaten, syv tatovører.• Bergen Ink Senter, Jon Smørs gate, to

tatovører.• MaMa Tattoo, Nikolaikirkealmenning, to

tatovører.• AU! Tattoo Bergen, Jonsvollsgaten, tre

tatovører.• Witchy Bitchy, Nikolaikirkealmenning, en

tatovør.• Skikkelig Ilt, Arna, en tatovør.• I tillegg har flere av studioene en rekke

gjestetatovører innom i kortere eller lengre perioder.

Én til slutt

Den 38 år gamle tobarnsmoren som startet i å tatovere i 1995, smiler stolt. Med ventelis-ter fulle helt til januar og bookingstopp, vet hun at hun er god på det hun driver med. – Jeg har alltid tegnet, og allerede som 14–åring bestemte jeg meg for at jeg skulle tatovere meg. I dag har jeg seks tatover-inger, og de blir stadig færre! Målet er at det skal bli bare én til slutt, smiler Wiese–Hansen. På Let`s Buzz jobber åtte tatovører. Fire av dem er jenter. Annlaug Tolo (29) har tatovert i seks år, og ser på seg selv først og fremst som kunster.

– Tatovering blir en måte å utøve kunsten på. Hun tror det er viktig at mannlige og kvinnelige tatovører jobber sammen. – Hver kunster har sin strek, men vi jenter har kanskje større detaljfokus og et mer raffinerte fargevalg. Jeg har personlig lært mye av guttene om å bli litt tøffere, smiler Tolo. 24 år gamle Christine Horvei er den yngste av tatovørene på studioet i Marken, men har likevel tatovert i fem år. – Jeg er glad i feminine motiver og skrift, men jeg håper selvfølgelig kundene velger meg for den jobben jeg gjør, ikke fordi jeg er jente, sier Horvei.

Så langt har hun brukt omkring ti timer på hans full–sleeve, altså en tatovering som dekker hele armen fra hånden til skulderen. – Jeg går hos Jannicke fordi hun har et godt rykte og er den beste, smiler 20–åringen.

Jeg kan kanskje aldri bli den beste, men jeg kan bli den snilleste!“

17KVINNELIGE TATOVØRER

Hjemmekoselig

Trine Lise Aasen Tunestveit driver eget studio hjemme like ved Trengereid. – Jeg har mange voksne kunder, og mange av dem sier at de kommer til meg fordi jeg er jente, men også fordi jeg har studio hjemme. Her er det hjemmekoselig, sier 31–åringen som studioet «Skikkelig ilt» som ligger i andre etasje i eneboligen hennes med nydelig utsikt over fjorden. En av kundene hennes er Karina Espeland John-sen (26) som har fått tatovert en blomst helt fra foten til hoften. – Man får en egen kontakt når man kommer hjem til noen.

Hardt arbeid

Nadja Asghar (22) har nettopp startet på sin tatoveringskarriere. Hun er utdannet illus-tratør fra London, og startet som lærlinghos Bergen Ink Senter i slutten av august. – Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med tatoveringer, og jeg er så glad for at jeg nå er lærling her. 22–åringen er forberedt på at det blir mye og hard jobbing de neste årene.

– Men det er dette jeg har lyst til, så jeg er klar, smiler hun. I en annen gate i Bergen sentrum, ikke så langt unna, sitter en annen 22–åring. Marielle Røyseth har vært lærling

i omkring tre år hos Leading Light. – Dette er den beste jobben man kan finne. Det er hardt arbeid, men det er så gøy! Cecilie Kverndokken (27) har vært lærling på AU! Tattoo Bergen i hele år. Nå har hun nettopp fått sitt andre barn, og det klør i tatovering-shånden. – Jeg kommer nok til å tatovere på kveldstid utover høsten. Jeg ser for meg å være lærling i omkring ett år til, sier hun. Hun gikk lenge rundt med drømmen om å

FOTO: Eirin Stusdal Jannicke Wiese-Hansen i aksjon.

18 KVINNELIGE TATOVØRER

FOTO: Eirin StusdalTrine Lise Aasen Tunestveit (31), Skikkelig Ilt

tatovere før hun hoppet i det. – Det eneste jeg angrer på, er at jeg ikke startet med tatovering tidligere. Jeg brenner virkelig for dette, men det er ikke bare enkelt å kombinere med familieliv. – Jeg liker godt feminine motiver, og vi har nok naturlig en feminin strek. Likevel er det sånn at alle har sin egen tegnestil, uavhengig av kjønn, sier Ljungberg.

Kvinnlige tatovører

– Igjen blir det kun et anslag, omkring 20 prosent er kvinner. Tendensen har vært økende de siste fem år – også på verdens-basis. Sikkert mye på grunn av kvinnelige stjernetatovører på TV. Det har også blitt lettere for kvinner å få lærlingplass på studi-oene. Bransjen i dag er mer åpen for å ta inn kvinnelige lærlinger nå enn for bare ti år siden. I Norge er kvinner godt represen-

tert i tattoobransjen og også når man er på tattoomesser verden over ser man den samme tendensen.- ikke være redd for å reise for å få det perfekte resultat.

Den første tatoveringen

– Når man beslutter å tatovere seg, står man ovenfor en rekke valg. Det er jo tross alt et livtidsvalg. Med hensyn til motiv anbefales det å se på foto, malerier og film, ikke nødvendigvis på tatoveringer for inspirasjon. Man bør finne sine visuelle preferanser. Det er så mange muligheter i den visuelle verden, og mulighetene for hva som kan lages i hud blir bare større og større ettersom dagens utstyr og farger er noe helt annet enn for

FOTO: Eirin StusdalNadja Asghar (22), Bergen Ink Senter.

19KVINNELIGE TATOVØRER

Mest populære stilen

– For tiden er den klassiske/ tradisjonelle seilerstilen veldig i vinden, og ymse avarter av denne, i tillegg ser vi at realisme og tatoveringer inspirert av den tradisjonelle japanske stilen også er populært. Skrifttatoveringer blir det også laget mye av. Man skal dog være litt forsiktig med å kaste seg på en motebølge når det gjelder tatoveringer, tatoveringen sitter på kroppen din selv om den ikke er trendy lenger. – Går det an å si noe om forskjel-len på kvinnelige og mannlige tatovører? – I utgangspunktet er det ingen store vesentlige forskjeller. Mulig man kan si at kvinnelige tatovører har en litt annerledes tilnærming til tatovering enn de mannlige. Noe som ofte kommer frem i et noe mykere og feminint

uttrykk. – Mer åpen for kvinner Det er også viktig at man kommer på et rent studio som overholder de gjeldende regler for tatoveringsvirksomhet satt av helsemyndighetene. Norsk Tattoo Union (NTU) er en forening for tatovører i Norge som har som hensikt å arbeide for bransjens beste, så vel som for kundens trygghet.

FOTO: Eirin StusdalMarielle Røyseth (22), Leading Light, Tatovert i tre år.

“ Jeg har alltid tegnet, og allerede som 14–åring bestemte jeg meg for at jeg skulle tatovere meg.

20 DIPLOM

EN PRAT MED

– Siden 2001. Det var i Bulgaria, men min første piece i Bergen var i 2003. Jeg har alltid hatt en forbindelse til Bergen, og har tegnet her mange ganger mellom 2003 og 2011, da jeg bosatte meg her.

Hva er det med måker?

– Generelt liker jeg å tegne både forskjellige bokstaver, karika-turer, og litt realistiske ting også iblant. Men måkene har blitt en gjenkjennelig ting hos meg. Jeg er en sjø-gutt, og de to byene mine Burgas – i Bulgaria – og Bergen ligner på hverandre: De ligger begge ved kysten, og det er alltid måker overalt. Jeg liker måkene også fordi de er alltid sultne, og de er noen frekke fugler som vet hva de vil.

Kurs for ungdom i grafitti

– Jeg gir en innføring i graffitibokstaver, karikaturer, generelle regler om komposisjon, fargebruk og så videre. Nivået på kursene er forskjellig. Noen kan tegne godt for alderen sin, noen er allerede vant til å tegne bokstaver, mens andre trenger litt mer hjelp. Jeg tilpasser meg nivået til elevene for å gi dem mest mulig kunnskap og erfaring. Det er ikke mulig å lære graffiti på noen uker.

Måke-grafittien på sentralbadet er gatekunsneren Diplom sitt verk. Det er ingen som vet hvem han egentlig er, men vi har klart å komme litt under huden på han.

DIPLOMBergen graffiti komité

– Vi er fem medlemmer: Stephan Markin (Bares), Slava Matisic (Nemesis), Dino Dikic (Bek), Rune Svendsen (Jedi) og meg. Gjennom vår innsats, anbefalinger og kompetanse skal vi bidra til å gjøre Bergen til et kraftsenter for graffiti og gatekunst.

Vi samarbeider med Bergen kommune, og følger graffitiplanen deres. Blant annet har vi et mål om å øke kvaliteten både blant amatører og profesjonelle. Vi vil ha vegger for lovlig graffiti i hvert byområde, og dele ut en årlig graffitipris. Du kan besøke nettsiden bergengraffiti.com for mer info og bilder. men det er en bra begynnelse. På kurset jeg har nå er det til og med en jente. Jeg håper at bildet mitt vil bidra til at noen gjør seg opp en mening om hvilke verdier som er viktige.

TEKST: Megafon, Mot Veggen

21DIPLOM

Jeg liker måkene, de er noen frekke fugler som vet hva de vil.“

Grafitti

– Det er rom for utvikling. Akkurat nå kommer det mange yngre folk som har mye motivas-jon men som ikke er så flinke. Noen av de erfarne kunstnerne har mistet motivasjonen til å tegne. Alle som har lyst til å utvikle seg må ha masse motivasjon, lage mange skisser, elske graffiti og se det som en utfordring.

Tilbakemeldinger

– De kommer stort sett fra andre gatekun-stnere eller gatekunstinteresserte. Til tross for en ganske modig graffiti-/gatekunstplan, opplever jeg ikke noe særlig debatt i media, hverken her eller i resten av landet. Dette har nok å gjøre med at vi til tross for en del aktiv-itet her i byen, ikke er tydelig differensiert fra de plakatene man alltid har sett i øyekroken på gaten. Kanskje vi må gjøre noe mer provoserende for å bli lagt merke til.

– Det har hendt at jeg har blitt observert av tilfeldig forbipasserende, men ingen har brydd seg foreløpig. – Det har hendt at jeg har blitt observert av tilfeldig forbipasserende, men ingen har brydd seg foreløpig. – Jeg begynte med tagging og graffiti på barneskolen, gatekunst har vært en glidende overgang derifra.

FOTO: Eirin StusdalFavoritt: Måke av Diplom, ved Bergen Sentralbad

22 A

FOTO: Eirin StusdalHjertemann av dolk, ved Bergen Kino

23GATEKUNST

GATEKUNSTMange tenker på grafitti som vandalisme og tagging. Rund om kring finnes det grafitti av en helt annen sort, nemlig den som bruker det offentlige rommet til å formidle kunst.

TEKST: Eirin Stusdal

FOTO: Eirin StusdalStensil kunst av Argus ved damsård malingfabrikk

24 GATEKUNST

FOTO: Eirin StusdalKunstnerisk tagging ved damsgård malingfabrikk

FOTO: Eirin StusdalEl-skap kunst ved Vestre torvgate

FOTO: Eirin StusdalEn av Argus sine skitne hyener ved nedre Nygårdshøyden

25GATEKUNST

FOTO: Eirin StusdalStensil av habitsu ved den damsgård malingfabrikk

FOTO: Eirin StusdalNasjonalisromantikk, Norge i svart, kvit og grå ved busstasjonen

26PAUL RENÉ GAUGIN

NORDSTJERNENKnut Ormhaug mener Paul René Gaugins dekor er det som gjør M/S «Nordstjernen» hel. Og at båten uten kunsten ville vært noe helt annet.

Sjefkonservatoren ved Bergen Kunstmuseum er en av dem som har anbefalt fredning av hurtigruteskipet - inkludert kunsten.Den norske kunstneren Paul René Gaugin hadde ansvaret for all kunstnerisk utsmykning om bord i hurtigruteskipet «Nordstjernen» da det ble bygget i 1955. Kunsten er en integrert del av interiøret.

Udelelig helhet

- Kunst og skip danner en udelelig helhet. Uten kunsten vil båten miste en del av seg selv, mener Ormhaug. Gaugin, som var sønnesønn av den franske impresjonisten Paul Gaugin, er mest kjent som grafiker og bokillustratør. Han var med i det som blir kalt Den norske fargetresnittskolen, der Thomas Breivik, Thorbjørn Egner og Knut Rumohr var noen av de toneangivende kunstnerne.

- Han laget flere mesterverk innen grafikken, mener Harald Flor, tidligere kunstanmelder i Dagbladet og Bergens Tidende. Typiske motiver for Gaugin var fabeldyr og fabulerende fremstillinger av fisker, fugler og andre skapninger. Dette går også igjen i dekoras-jonene på «Nordstjernen». Her finner vi havhester, fisker og andre skapninger hentet fra den norske kystkulturen og mytologien.

TEKST: Kari Fauskanger

Kystmytologi

Men Gaugin laget også mer politiske motiver. Han kjempet på anarkistenes side i den spanske borgerkrigen og har også brukt motiver derfra i noen av arbeidene sine.

Ormhaug trekker frem det tidstypiske både ved motiver og utførelse. - Dette er dekoras-joner som er laget for et skip som skulle gå langs norskekysten. Hadde det skullet gå i andre farvann, hadde dekorasjonene vært noe helt annet. Det er lang tradisjon for å smykke ut skip, men det er svært få som har tatt vare på den opprinnelige dekoren. På “Nordstjernen” er det som om tiden har stått stille. Derfor er det spesielt viktig å bevare skipet og dekorasjonene som en helhet, mener Knut Ormhaug. Gaugin valgte blant annet å dekorere veggene

Illustrasjon: Eirin Stusdaltidlegare hurtigruten Nordstjernen, som gjekk langs norskekysten.