magma #09/09

LOGITEAM ECONOMY AS– ET SELSKAP I LOGITEAM-GRUPPEN

Logiteam Economy tilbyr spisskompetanse innenfor et bredt spekter av fagområdet økonomi. Selskapet består av høyt kompetent personell med bred erfaring fra blant annet olje- og energibransjen. Vi bistår blant annet i følgende aktiviteter:• Prosjektledelse• Økonomisk rådgivning• Økonomistyring• Økonomiske analyser• Estimering• Budsjettering

Kontakt:Bjørn Arild TyssenDaglig Leder Logiteam Economy ASE-post: [email protected].: 990 05 769www.logiteam.no

Logiteam-gruppen er Norges ledende konsulentmiljø innen strategisk logistikk for selskap med omfattende logistikkutfordringer i olje-, gass- og energibransjen. Grunnet kompleksiteten i logistikkfaget har vi valgt å rendyrke kompetansen innen de ulike områdene i egne selskap. På den måten spisser vi kompetansen uten å miste helhetsperspektivet. Logiteam AS er morsel-skap i gruppen, med datterselskapene Logiteam Offshore, Logiteam Process, Logiteam System og Logiteam Economy.

returadresse: SiviløkonomenePostboks 1869 Vika

0124 oslo

siviløkonomenes tidsskrift for økonomi og ledelse

årgang 12

FAGSTOFFkultur Som næring – møter Som SammenStøter?Av Elisabeth Fosseli Olsen og Britt KramvigkulturkapitalenS bevegelSer i vår tidAnne-Britt Graninternett-baSert piratkopiering av muSikk og film: Økonomiske konsekvenser og forutsetninger for overgang til bærekraftig nettbasert distribusjonTerje Gaustadendring av kunStorganiSaSjoner – ekSemplet naSjonalmuSeet for kunSt Donatella De Paoliutvikling av kultur Som en StrategiSk kraft – et konSeptuelt bidrag Sett ut fra et kunnSkapSperSpektiv Hans Jørgen Wallin Weihe og Carsten Syvertsen dobbeltbindingSledelSe og den «Schizofrene» organiSaSjonBjørn HennestadegenkapitalinStrumenter i akSje- og allmennakSjeSelSkaper Karl-Anders Grønland

AkTuelT

når kunSt og kapital foreneS i Samme målFor Sparebankstiftelsen DnB NOR er bildekunst og verdifulle musikkinstrumenter en investering på linje med tradisjonelle verdipapirer.

ku

lTu

r O

G k

Ap

iTAl

kulTur OG kApiTAl

#0909

#0

909

Eier selger selv en 3 etasjer villa med; 3 stuer, trappehall, galleri, 7 soverom med takvifte, 3 flislagte bad, 2 kjøkken (inkl. tjenerleilighet). Marmor på alle gulv. I kjeller mot front; flislagt garasje for 10 biler, WC, 5 lagerrom og vaskerom. 35 kvm takterrasse med panoramautsikt over hav og fjell. Flislagt patio/terrasse rundt huset. Under bakre terrasse; separat seksjon inkludert stor hall med 5 m takhøyde og kjøreport, for ballspill eller lager, samt mindre hall for gymutstyr, toalett og dusj, mesanin og 2 kontorer - eller for annet bruk.

Kort gangavstand til privatskoler, herunder med Cambridgepensum. Villaen egner seg følgelig godt for barnefamilie som ønsker at barna skal beherske flere av verdensspråkene flytende, samt få studiekompetanse til verdens led-ende universitet. Villaen egner seg ellers som kontorvilla for internasjonal forretningsdrivende, som romlig pensjonistvilla for hageinteressert, som ferie og/eller kursbolig for ett eller flere firma sammen, etc.

Sentral 600 kvm villa i Puerto de la Cruz på Tenerife til salgs

Nedsatt prisantydning

€899.000,- Bud mottas

Heke Propiedad, S.L. Apdo. de Corr. No 430 E-38400 Puerto de la Cruz

Email: [email protected] Telefon: +34-922 37 66 96 Fax: +34-922 37 01 47

Finn kjøper - tjen kr 100.000,- Be om betingelsene

Eiendommen kan også overtas enkelt ved kjøp av eierselskapets aksjer

WWW.GANT.COM/NORWAY

0_FW09_Fullpage_Gant:Layout 1 2009-10-12 14:03 Page 1

– Vi ser på oss selv som en kunstmesén. I motsetning til mer tradisjonell bedriftssponsing, har vi lite fokus på egenprofilering og gjenytelser.

– Anders Bjørnsen

6 Aktuelt5 Leder

6 Med kunst soM investeringsstrAtegiCharlotte Hartvigsen Lem

10 kuLtur og næring gir sysseLsettingsvekstCharlotte Hartvigsen Lem

13 koMMentArTor W. Andreassen Klimafortenking?

16 Forskningsnytt nHH og Bi

FAgArtikler22 kuLtur soM næring - Møter soM

sAMMenstøter?Av Elisabeth Fosseli Olsen og Britt Kramvig

30 kuLturkApitALens BevegeLser i vår tidAnne-Britt Gran

38 internett-BAsert pirAtkopiering Av Musikk og FiLM:

Økonomiske konsekvenser og forutsetninger for over-gang til bærekraftig nettbasert distribusjonTerje Gaustad

48 endring Av kunstorgAnisAsjoner – ekseMpLet nAsjonALMuseet For kunst Donatella De Paoli

56 utvikLing Av kuLtur soM en strAtegisk krAFt – et konseptueLt BidrAg sett ut FrA et kunnskApsperspektiv Hans Jørgen Wallin Weihe og Carsten Syvertsen

67 doBBeLtBindingsLedeLse og den «scHizoFrene» orgAnisAsjonBjørn Hennestad

74 egenkApitALinstruMenter i Aksje- og ALLMennAksjeseLskAper Karl-Anders Grønland

Foreningsnytt79 Leder

Adm. dir i Siviløkonomene, Elisabeth Kristensen

80 kuLturAMBAssAdøren

83 AdvokAtkontoretHvem eier kompetansen?

86 MedLeMssidene

#0909

– Mange av dagens kultursponsingsrelasjoner er langt mer enn tradisjonell sponsing.

– eLizABetH c. Bjørn-HAnsen

10

MAgMAsreDAksJonsrÅD

Magmas formål er å bidra til kunnskapsutvikling, refleksjon og debatt innenfor hele feltet økonomi og ledelse. Tidsskriftet er en vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1, jf. Universistets- og høyskolerådets oversikt.

Redaktør: Charlotte Hartvigsen LemFagbokforlagetKanalveien 51Postboks 6050Postterminalen5892 BergenTelefon: 92 81 60 36Telefaks: 55 38 88 01e-post: [email protected]/magma

Utgitt av Fagbokforlaget i samarbeid med Siviløkonomene© Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke

ABonneMentMagma utkommer med ti nummer i året. Abonnementet koster kr 1490,– per år. Abonnementet løper til det blir skriftlig oppsagt. For medlemmer av Siviløkonomene er Magma inkludert i medlemsskapet. Adresseendringer skjer ved henvendelse til Siviløkonomene. [email protected]

AnnonserADD MediaRune WoldTelefon: 93 03 59 10Telefaks: 22 17 25 08e-post: [email protected] sendes til Laboremus Design AS:e-post: [email protected]

Design og sats: Laboremus Design ASTrykk og innbinding: John Grieg AS, BergenOmslagsfoto: © Sang Tan, AP

Annonsepriser 2009

Produktannonserformat pris2/1-side 35 1001/1-side 23 4001/2-side 15 5001/3-side 11 7002/3-side 19 4001/4-side 9 900Annonsebilag Pris etter avtale

Spesialsiderformat pris2. omslag 28 5003. omslag 28 500Baksiden 38 000

Stillingsannonserformat pris1/1 side 18 5001/2 side 12 3001/4 side 8 200

Prisen inkluderer en oppføring på www.sivilokonomene.no. Siviløkonomene bekjentgjør også stillingsannonser via elektronisk nyhetsbrev til medlemmer. Annonsering på kun nettsiden har samme pris som print + nettannonse. For stillingsannonser gjelder egne materiellfrister. Ta kontakt med annonseselger.

Alleprisererekskl.mva.

ISSN: 1500-0788

Arne seLviker siviløkonom og sosiolog. Han er kommunikasjonsdirektør, redaktør og fagbokforfatter i AFF ved NHH. Jobber blant annet i Solstrandprogrammet og med styreutvikling. Har vært direktør for Industriøkonomisk Institutt, admininstrasjonsdirektør i Bergen Kommune og meklingsmann hos Riksmeklingsmannen.

MAriAnne M. AAModter Chief Controller i Aker Solutions. Hun er siviløkonom og MBA, og har hatt flere ledende stillinger i Hydro Aluminium, sist som fabrikksjef på Raufoss.

oLAv rune øverLAnder partner og daglig leder i Wassum Investment Consulting AS. Han er siviløkonom, sosialøkonom og autorisert finansanalytiker (AFA), og har har blant annet vært adm. dir. for Skandia Kapitalforvaltning ASA.

inge jAn HenjesAnder leder for forsknings- og innovasjonspolitikk i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Han har doktorgrad fra Norges Handelshøyskole.

� charlotte�hartvigsen�lem

� [email protected]

en skApende syMBiose

den gjensidige AvHengigHeten mellom kultur og kapital er et fascinerende samspill. Når kunst eller en kulturopplevelse blir omsatt, reflekteres kapitalen gjennom den verdsettelse som skjer i transaksjonen. Når et kunstverk blir et objekt for

spekulasjon øker verdien, men er det den kunstneriske eller den finansielle verdien som stiger når avkastning blir målet?

Noen kunstnere proklamerer en uforbeholden uavhengighet av kapital, og går så langt som å si at selve kommersialiseringen tømmer kunstverket for innhold. Men uansett holdning til kommersialisering, så lever heller ikke kunstnere av luft alene. Pengene er nødvendige, om de genereres av omsetning av kunsten, eller kommer fra offentlig støtte eller mesenér.

Den viktige balansen ligger verken i utgangspunktet til dem som ser kunst som ren spekulasjon, eller hos dem som mener dem som selger best har tapt. Kunst- og kulturopplevelsen tilfører en verdi som er viktige for alle mennesker, langt ut over det pengemessige aspektet. Men penger legger til rette grunnlaget for at god kunst og kultur blir skapt, som igjen kan gi opplevelser som gir næring til verdiskapning.

Det er denne symbiosen som er bakgrunnen for at dialogen mellom kul-turliv og næringsliv stadig blir bedre og mer profesjonell. Mange har erfart hvordan ulike kultur og tilnærmingsmetoder kan gi læring og inspirasjon til å se egne arbeidsoppgaver på en ny måte.

Det er grunn til å tenke seg at denne samhandlingsarenaen kan blir sta-dig mer aktuell, ettersom det norske næringslivet stadig blir mer kunns-kapsbasert og kravet til innovasjon og nyskaping øker. Kunnskapsbaserte organisasjoner hviler i stor grad på enkelthoder, og i miljøer med høye krav til utdannings- og kompetansenivå, oppfattes kultur som en viktig kilde til kreativitet og inspirasjon til mot for tankevekst. Her kan de gode kultur-organisasjonen lære bort mye om lagarbeid, presentasjon og skaperglede.

Kulturbasert aktivitet er dessuten i ferd med å bli en voksende næring i seg selv. Politisk er begrepet kulturbaserte næringer satt på dagsorden, og brakt inn i virkemiddelapparatet. Utvilsomt ligger det også mye læring andre veien, fra næringsliv til kulturliv, når ideer skal kommersialiseres.

Den økte oppmerksomheten om kultur- og kapitalsymbiosen speiles også i forskningen som skjer innenfor økonomifagene. I dette nummeret av Magma formidler vi forskning fra flere av fagdisiplinene, som viser hvordan problemstillinger i kunst og kapital-symbiosen kan betraktes in-nenfor et fagøkonomisk rammeverk. De viser også hvordan møtene mellom kapital og kultur ikke nødvendigvis er enkle. Men nettopp den friksjonen som oppstår nå ulike kulturer og tankemåter møtes, gir muligheter for å tenke utenfor boksen.

En symbiose blir det først når begge parter utnytter sameksistensen. Sier man at man har satt seg i samme båt, nytter det lite å forvente at den andre skal ro. m

magma�0909 AktueLt 5Leder

AktueLt magma�09096 intervju

gjennoM sine to datterselskaper Dextra Musica AS og Dextra Artes AS, er Spare-bankstiftelsen en betydelig kulturaktør i Norge. De forvalter flerfoldige millioner

som investeres i kunst, strykeinstrumenter og i kul-turproduksjon. I tradisjonell sparebank-ånd er det et uttalt mål at aktiviteten skal være samfunnsnyttig.

Derfor benyttes både norske museer, internett og uli-ke konsertarenaer som kanaler, for å sikre at flest mulig får glede av investerte midler. Pengene er plasserte i en stor samling av bildekunst, som vises på norske museer, en imponerende samling av musikkinstrumenter som disponeres av dyktige, norske musikere og en fotosam-ling som er deponert på Teknisk Museum.

ALLMennyttig gLedeStiftelsen ble etablert høsten 2002, etter at Gjensidige NOR Sparebank og DnB slo seg sammen til DnB NOR. Eierandeler i bankene ble omgjort til aksjer i DnB NOR

ASA, som nå er eid av Sparebankstiftelsen. I dag eier stif-telsen ca 11 prosent i storbanken, og av det overskuddet som genereres fra aksjene og andre plasseringer, kan inntil 25 prosent deles ut som gaver mens ytterligere 25 prosent kan investeres i allmennyttige formål.

Det er stiftelsens generalforsamling som beslutter hvordan overskuddet skal disponeres. I 2008 ble det delt ut 90 millioner kroner i gaver, mens finanskrisen har ført til at beløpet er noe lavere for 2009.

De allmennyttige investeringene skjer gjennom Dex-tra Artes og Dextra Musica, som ledes av siviløkonom Anders Bjørnsen.

– Vi har definert kunst og klassiske strykeinstrumen-ter som allmennyttige investeringer. Vi ser på oss selv som en kunstmesén. I motsetning til mer tradisjonell bedriftssponsing, har vi lite fokus på egenprofilering og gjenytelser. Det vi får igjen er at investeringene bringer glede til et stort publikum, samtidig som vi sitter på gode formuesobjekter, sier Bjørnsen.

Med kunst soM investeringsstrAtegi

Da�Kredittilsynet�ga�sin�velsignelse�til�at�bildekunst�og�musikkinstrumenter�kunne�ansees�som�en�investering�på�linje�med�tradisjonelle�verdipapirer,�kunne�sparebankstiftelsen�DnB�nor�sette�pengene�sine�i�investeringer�

som bringer glede både�til�hverdags�og�på�sluttseddelen.�

teKst:cHArLotte HArtvigsen LeM • Foto:sverre cHr. jAriLd

magma�0909 AktueLt 7intervju

sikret Astrup-sAMLingenDextra-selskapenes første store innkjøp var samlingen av arbeidene til billedkunstneren Nikolai Astrup, som ble gjennomført høsten 2005.

Astrup-samlingen viser alle aspektene av kunstneren Nikolai Astrups virksomhet og består i dag av over tusen arbeider, med både oljemalerier, tresnitt og andre pa-pirarbeider. En betydelig del av samlingen er barne- og ungdomstegninger. Samlingen ble kjøpt fra samler og siviløkonom, Jon Chr. Brynildsen, som møysommelig bygde den opp over tyve år, med gode råd fra kunsthis-toriker og Astrup-biograf, Øystein Loge.

I dag er samlingen forvaltet av Bergen Kunstmuseum, som har inngått en langsiktig avtale med Sparebank-stiftelsen om at en betydelig del av malerisamlingen til enhver tid skal stilles ut ved museet.

Deler av samlingen vil årlig bli lånt ut til Astrup-tunet i Jølster, museet som er opprettet på den lille gården hvor Astrup bodde og arbeidet.

ForMidLing er viktigOg får du ikke sett de praktfulle Astrup-arbeidene i virkeligheten, kan du glede deg over å se dem på in-ternett, sammen med de øvrige arbeidene som eies av Dextra Artes.

– Formidling er viktig for oss. Vi har bygd opp et før-steklasses nettgalleri, der du kan se bildene og få omfat-tende informasjon om den, sier Bjørnsen.

Norske museer er en viktig samarbeidspartner for Dextra Artes

– Vi har et meget godt samarbeid med kunstmuse-

– Den er som fløte; den flyter. Den passet meg perfekt fra første stund, sier Elise Båtnes, som spiller på en Stradivari-fiolin, datert 1689. Fiolinen har tilnavnet Arditi etter en tidligere eier, den italienske fiolinisten Luigi Arditi.

–ViserpÅossselVsomenkunstmesén.imotsetning

tilmertrADisJonellbeDriFtssponsing


ene, både når det gjelder innkjøp og formidling, sier Bjørnsen. – Vårt mål er å tette hull i samlingene ved å deponere verk som mussene selv ikke har råd til å anskaffe.

Samarbeidet er viktig for begge parter. Bjørnsen på-peker at de midlene Dextra Artes bruker på kunstinn-kjøp, er et betydelig tilskudd til innkjøpsbudsjettet norske, offentlige museer har til rådighet.

– Vi har også signert en viktig avtale med Nasjonal-museet, der vi på sikt skal bidra med internasjonal kunst, som skal tas til Norge. I første omgang har vi kjøpt Andy Warhols Munch-adopsjoner. Internasjonal kunst blir et viktig satsingsområde for oss fremover.

sAMLing Av internAsjonAL kLAsse I løpet av tre år har Dextra Musica bygget opp en sam-ling av verdifulle strykeinstrumenter, til å bli en av verdens fem fremste samlinger i sitt slag. Samlingen består i dag av nærmere 50 instrumenter, der halvpar-ten av dem er i det absolutt toppsjiktet hva gjelder pris og kvalitet. Disse lånes gratis ut til norske utøvere på et høyt nivå. Den andre halvparten er nyere instrumenter som er lånt ut til Norges Musikkhøyskole og Barrat-Due Musikkinstitutt hvor lovende studenter får låne instrumentene i sin studieperiode.

Det vekker internasjonal oppsikt at de verdifulle in-strumentene er i daglig bruk, og ikke bare står til utstil-ling. Alle som får disponere instrumenter fra Dextra Musica har forpliktet seg til å stille seg til disposisjon inntil fem dager i året for konserter eller andre aktivite-ter. Flere av utøverne er da også svært aktive medspiller for utdanningsinstitusjonene, og inspirerer potensielle musikere på den måten.

– Med investeringene i instrumenter sørger vi for at mange får gleden av å spille, samtidig som mange får gle-

den av å oppleve klassisk musikk, sier Anders Bjørnsen. En annen satsing er videreutvikling av instrument-

makerfaget. Dextra Musica har så langt kjøpt inn 16 strykeinstrumenter som er laget av dagens fremste instrumentmakere.

På sikt er det også et mål at instrumentsamlingen skal presenteres på internett, over samme lest som bildesamlingen.

FALLer ikke i verdiMen instrumentsamlingen har en tredje kvalitet, det rene kinderegget.

- Denne typen instrumenter har historisk vært et sik-kert investeringsobjekt. Det er et svært begrenset antall instrumenter på verdensbasis, og disse er utelukkende plassert hos institusjoner eller andre eiere som har et svært langsiktig eierperspektiv. Dette er ikke objekter som blir lagt ut for salg i dårlige tider, og er dermed ikke utsatt for svingninger i samme grad som andre investeringsobjekter, sier Bjørnsen. m

Andy Warhols TheScream(afterMunch) er et av de internasjonale verkene som er tatt hjem til Norge. Et godt eksempel på at kunst er inspirerende også langt ut over landegrensene.

iløpetAVtreÅrhArDextrAmusicAbyggetoppensAmlingAVVerDiFulle

strykeinstrumenter,tilÅblienAVVerDensFemstørstesAmlinger

isittslAg


det skjer en stAdig økt profesjonalisering i dialogen mellom kulturliv og næringsliv. Begge parter har mye å vinne på det sam-arbeidet, konkluderer Elizabeth C. Bjørn-

Hansen. Hun er direktør og initiativtaker for Forum for kul-

tur og næringsliv, en organisasjon som har som mål å styrke samarbeidet mellom kulturliv og næringsliv, og bidra til vekst innen kulturbasert næringsutvikling og stedsutvikling.

Forene koMpetAnseForumet ble startet i 2001, etter at Bjørn-Hansen kom hjem fra å ha jobbet ute, og så at andre land var betyde-lig flinkere enn Norge til å dele den kunnskapen som trengs, om samarbeidet mellom kultur og næringsliv skal føre til nyskaping og vekst for både næringslivet og kulturlivet.

– Jeg så at det var behov for både å spre kompetanse og dele den kunnskapen vi tross alt satt på. Samtidig var det et viktig mål å sette denne problemstillingen på den offentlige agendaen.

Og de siste årene har det vært en betydelig vekst i samarbeidet mellom kulturinstitusjoner og nærings-liv. Kultursponsing har forandret seg, fra å være en enveis-dialog, der bedrifter betalte for et banner eller en logo, til å bli en prosess som begge parter kan lære av. Pengene som kommer fra næringslivet er heller ikke rene mesén-midler, som tilflyter kunsten uten at det stilles krav.

– Mange av dagens kultursponsingsrelasjoner er langt mer enn tradisjonell sponsing. Både næringslivet og kulturlivet har blitt flinkere til å spørre seg selv både hva de selv og den andre parten kan lære av samarbei-det. Kultur og næringsliv møtes ofte i et spennende brytningsfelt, som er utviklende for begge parter, selv om de er svært ulike, sier Bjørn-Hansen.

Hun konkluderer med at økt bevissthet på begge si-der har ført til økt kvalitet i samhandlingen.

LokAL ForAnkringSelv om flere av de store bedriftene etter hvert har egne ansatte dedikert til å arbeide med kultursponsing, er det ikke bare de store bedriftene i Norge som bruker penger på kultursponsing.

I en undersøkelse gjennomført av Perduco Kultur AS etter første halvår 2009, svarer 41 prosent av norske bedrifter ja på spørsmålet «Har din bedrift i løpet av de 12 siste måneder sponset og/eller samarbeidet med kulturlivet, slik som teater, musikk og kunst?» Tallet er stabilt sammenliknet med året før.

Hotell- og restaurantbransjen, bygg- og anlegg og primærnæringene som er de bransjene der prosent-

kuLtur og næring gir sysseLsettingsvekstsamarbeid�mellom�kultur�og�næringsliv�blir�stadig�mer�profesjonelt.�hele�41�prosent�av�norske�bedrifter�sponser�kulturaktiviteter.�samtidig�er�kultur�som�næring�en�av�de�bransjene�som�har�høyest�sysselsettingsvekst.�

–


Elizabeth C. Bjørn-Hansen

andelen som sponser er størst, henholdsvis 52, 47 og 46 prosent. Bedriftene i Nordland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal topper listen.

– De siste tallene sier noe om hvor nært stedsutvik-ling, lokal identitet og kultursponsing henger sammen. Norske bedrifter har skjønt at levekår er grunnlaget for tilgang til god arbeidskraft, og dermed også lønnsomhet, oppsummerer Bjørn-Hansen.

kuLtur er næringBjørn-Hansen tror dialogen mellom kultur og nærings-liv også er noe av forklaringen på den offentlige erkjen-nelsen av at kultur i seg selv er næring.

En fersk rapport fra Østlandsforskning viser at 95 500 personer var sysselsatt i kulturnæringene i 2007. Det er en økning på 35 prosent siden 1995, en vekst som er langt høyere enn den generelle sysselsettingen i pe-riode, som var på 14 prosent.

– Den kunst- og kulturbasert kompetansen, som ofte er kjernen i kulturnæringene, betyr mye for stedsutvik-ling og næringsutvikling, både i storbyer og i distriktene, påpeker Bjørn-Hansen.

Allerede i 2004 sto kulturnæringene for så mye som 3,5% av sysselsettingen i Norge. I 2007 var dette økt til 4%, like mye som i hotell- og restaurantnæringen. Verdiskapingen innen kulturnæringene i 2005 var på nesten 47 milliarder kroner.

– Offentlige myndigheter har i stor grad satt kultur-basert næring på dagsorden, og gjennom virkemiddel-apparat og økt oppmerksomhet ellers, har man fått en betydelig vekst i disse næringene. Jeg tror potensialet her fremdeles er stort. Og jeg tror også at det ligger betydelig læring mellom denne typen næringer og mer tradisjonelt næringsliv, konkluderer Elizabeth C. Bjørn-Hansen. m

Målet er å få flere til å bevisst bruke kunst som er virkemiddel for å øke trivsel, motivasjon og kreativitet. Samtidig er arbeidsplasser et viktig hverdagsgalleri for kunstnere.

Flere norske bedrifter har lang tradisjon for å in-vestere i kunst, og flere av de tradisjonelle, norske bed-riftene har store samlinger, som gleder både ansatte og andre skuelystne. For mange er kunstsamlingen en viktig del av identitetsbyggingen, samtidig som den skal være inspirerende i gjennom arbeidsdagen.

Gjennom heftet «Kunst på jobb» har Forum for Kultur og Næringsliv, sammen med Kultur- og kirkedeparte-mentet, som mål å bidra til at flere norske bedrifter får et bevisst forhold til arbeidsplass og kultur, enten det er som utsmykking, identifikasjon eller som et rent investeringsobjekt.

– Men satsingen er viktig også for kulturlivet. På ar-beidsplassene får de tilgang til en helt ny arena, som er et viktig verktøy for markedsføring. Og ved å vise seg frem kan en også danne kimen for allianser som kan danne grunnlag for nye prosjekter, sier Bjørn-Hansen. m

Gøril Wallin er en av kunstnerne som er representert i GC Riebers nybygg i Bergen. Tidskapslene er fylt med boss, som er samlet over tid i de ulike avdelingene i selskapet. Kapslene er støpt inn i en glassvegg, og danner en vegg mellom to møterom.

viL Bringe kunst inn på ArBeidspLAssenProsjektet�«Kunst�på�jobb»�er�et�konkret�eksempel�på�et�av�virkemidlene�der�kultur møter�kapital.


For eksempel:• Meldinger til Stortinget • Proposisjoner til Stortinget• Innstillinger til Stortinget• NOU-er

• Statsbudsjettet• Brosjyrer• Blanketter• Temahefter

Fagbokforlaget distribuerer

offentlige publikasjoner

[email protected] • www.fagbokforlaget.no/offpub • Tlf: 55 38 66 00 • Faks: 55 38 66 01

tor W. AndreAssen, ph.d., er professor og leder av Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI.

kLi MA For ten king?Stor tings mel ding nr. 30 (2008–2009) Kli ma for fors-kning er frem lagt. I for hold til den tid li ge re forsk nings-mel din gen – Vil je til forskning – er det på ett punkt en mar kant end ring. Et re sul tat ba sert fi nan sie rings sy-stem er stat ter nå det tid li ge re må let på tre pro sent av brut to na sjo nal pro duk tet. Et sam let Forsknings-Nor ge er ikke im po nert over ar beids vil kå re ne sine som grunn-lag for å ten ke frem en bæ re kraf tig ut vik ling for Nor ge. Nå er Soria Moria 2 fremlagt, og forskerne er fremdeles ikke imponert. Hvilke vilkår er det for tenking i Norge? Hvorfor er tenking viktig, og hvilke signaler er det vi som samfunn sender om tenking? Hvor dan blir vil kå-re ne for ten king nå? Og hvor for er ten king vik tig, og hvor dan for hol der vi oss som sam funn til ten king?

Vårt glo ba le sam funn står over for kre ven de opp ga ver hvor løs nin ge ne ikke er enk le el ler åpen ba re. Løs nin-ge ne må fin nes et ter at ny kunn skap er ut vik let og for-mid let. Det kre ver både tid og pen ger til ten king. Alle er eni ge om at det er po li ti ker ne som kan gjøre noe med si tua sjo nen. Men kan skje lig ger ikke pro ble met ale ne hos po li ti ker ne. Kan skje lig ger det like mye i hold nin-ge ne våre. Er det kli ma for ten king i Nor ge?

Selv om de al ler fles te sier at vi tror på ut dan ning, set ter vi ikke all tid like stor pris på in tel lek tu ell ak ti-vi tet. Sam fun net sen der på uli ke må ter ster ke sig na ler om hva som verd set tes. En na tur lov til si er at ta len te ne vil strøm me dit hvor pen gene er. Det at vi i dag reg ner livs løn nen til en rek ke aka de mis ke yr ker til da gens

kro ne ver di og sammenligner den med livs løn nen til en rek ke and re prak tis ke yr ker, er i bes te fall uguns tig. Høy ere ut dan ning er med and re ord en in ves te ring med dår lig av kast ning for den en kel te. Fot ball spil le re har ikke det te pro ble met. Hvil ket sig nal er det vi sen der til kom men de ge ne ra sjo ner med hen syn til ut dan ning og in tel lek tu ell ak ti vi tet?

De al ler fles te av oss er som kei ser Ju li us Cæ sar – vi li ker ikke folk som ten ker for mye – noe Jo nas Gahr Stø-re opp lev de i en tid lig fase av sin uten riks mi nis ter kar-rie re. Han ble be skyldt for å være for klok. Gjen nom et opp slag i A-ma ga si net ga han ut trykk for hva han tenk te om det: «Jeg vil hel ler være klok enn dum!» Vel talt. Men det er li ke vel noe skum melt med velutdannede og ten ken de men nes ker – noe man ge av våre gode stu-den ter opp le ver i prak sis. De res kunn skap og lær dom blir ofte de fi nert som teo re tisk og fjern og der med lite re le vant i det prak tis ke liv. Der som dis se stu den te ne ikke til pas ser seg, er or ga ni sa to risk iso la sjon al ter na-ti vet. Til det vil jeg si at in tet er mer prak tisk enn en god teo ri!

Til tross for be tyd nin gen av en god teo ri, tror jeg at det er svært få som høy lytt vil si at de dri ver ak tiv ten-king. Tenk om na bo en sa til deg: «Jeg kan ikke bli med på trim men i dag for di jeg tren ger litt tid for å ten ke.» El ler hva om din ten årings dat ter sa til deg: «Jeg rei ser hel ler på hyt ta i mor gen tid lig for di jeg tren ger å ten ke litt i kveld.» Mens du i det første eks em pe let vil le lure på

magma�0909 AktueLt 13koMMentAr

om na bo en had de mis tet gre pet, vil le du sann syn lig vis i det and re eks em pe let prø ve å over ta le dat te ren din til ikke å ut set te av rei sen.

Jeg tror det er en all menn opp fat ning at en per son som sit ter og le ser el ler ten ker, gjør svært lite pro duk-tivt. I jak ten på å være syn lig ak tiv har vi langt på vei klart å fjer ne all le dig tid – også i det pri va te. «Re turn on time» er da gens man tra. En over fylt av ta le bok er for man ge sy no nymt med ak ti vi tet og vik tig het. Tra vel he ten som ver di ori en te ring ser vi klart ut trykt i re kla mer fra blant an net te le ope ra tø rer. Her blir vi for talt at vi for en hver pris må unn gå død tid – mo-bilt kon tor er løs nin gen. Jeg vil våge å på stå at det i dag er po li tisk ukor rekt å sit te i ro – og ten ke.

Det er lett å for stå en for-ut inn tatt hold ning til ten-king og tan ke ut vik ling. Jeg kan ten ke på to ut ford rin ger el ler pro ble mer. Et pro-blem er at for de al ler fles te ser ten king ut som lat skap. Man gjør in gen ting an net enn å sit te der med hen de ne i fan get på trik ken, på fly et, på kon to ret el ler hjem me

– stir ren de rett frem. Et men nes ke i dyp tan ke virk som-het er ikke mye ener gi gi ven de for and re. Sli ke per so-ner øns ker vi at skal gjøre noe – høre på mu sikk, sen de tekst mel din ger, be ve ge seg, snak ke i te le fo nen el-ler del ta i mø ter. Man må for en hver pris unn gå pas-si vi tet! Men har vi i jak ten på den ak ti ve livs stil gitt av kall på svært ver di full tid til ten king?

Vår re ser va sjon mot en til sy ne la ten de in ak tiv per-so nen er for ståe lig. Pas si vi tet sig na li se rer i vers te fall lat skap. Men ten king er alt an net enn lat skap. Ten king er en av de mest pro duk ti ve ak ti vi te te ne et men nes ke kan be dri ve. Hver enes te vak re og nyt ti ge ting vi har skapt – in klu dert de mo kra ti, yt rings fri het og re li gi-ons fri het – ek si ste rer for di noen tok ti den og bry de ri et med å ten ke.

La det være sagt med en gang: Ten king kre ver tid og inn sats. Det er en van lig mis for stå el se at der som et men nes ke er klokt el ler smart, vil fan tas tis ke ide er og tan ker åpen ba re seg let te re og of te re. Dess ver re fun-ge rer ikke in tel lek tet slik. Selv ge ni et Al bert Ein stein måt te stu de re og ten ke i må neds vis før han kun ne for-

mu le re sin re la ti vi tets teo ri. De av oss som er litt mind-re be ga vet, sli ter med å unn fan ge selv en mo de rat god idé. Gjen nom gå en de fin ner vi at ba ne bry ten de tan ker og ide er er fruk te ne av in tens ten king over leng re tid. Man må be visst ten ke på å ten ke.

En an nen grunn til at vi er skep tis ke til ten king, er at det vir ker una tur lig. Mens men nes ker er so sia le av na tur, kre ver ten king ofte iso la sjon el ler en som het. Av den grunn li ker vi ikke så godt men nes ker som fin ner gle de i å ten ke. Vi blir uro li ge av en per son som be visst fore trek ker å sit te ale ne og ten ke frem for å gjøre noe ak-

tivt sam men med and re.Vår be kym ring er uten

grunn. In tel li gens er like mye en na tur lig del av et men nes ke som det so sia-le. På sam me måte som det vil le være una tur lig for et men nes ke å gå i iso-

la sjon, vil le det være una tur lig å ikke sti mu le re in tel-lek tet sitt. Tan ke ut vik ling slut ter ikke når man er fer dig ut dan net – tan ke ut vik ling skjer gjen nom hele li vet. I det øye blik ket man de fi ne rer seg som fer dig ut dan net, er man ikke bare ut dan net, men fer dig.

Det kan kan skje sy nes som om jeg er pes si mis tisk, men Nor ge kan ikke fort set te å leve av ol jen. Så langt har

den gitt oss en fan tas tisk mu lig het til å byg ge opp en av de bes te vel ferds sta te ne i ver den. Den har gitt oss en for mue som er svært få for unt. Men det kan ikke fort set te. Vi må er kjen ne at vi dri ves frem over av ten king som le der til ge ni-ale ide er og ba ne bry ten de

in no va sjo ner. Et na tur lig spørs mål kan da være: Hvor-dan kan ol je for mu en be nyt tes til å gi det nor ske folk en bed re evne el ler for ut set ning til ten king som kan ha ba ne bry ten de im pli ka sjo ner?

Mo ra len er at vi som sam funn må til ret te leg ge for bed re ten king av flere of te re – el lers er vi fer dig! In-gen ten king, in gen in no va sjon – så en kelt er det. Forsk-nings mel din gen bur de der med un der støt te et bed re kli ma for ten king i Nor ge. I Kli ma for forskning vir ker det som om de rød grøn ne har vært mer opp tatt av å hand le kort sik tig enn av å ten ke lang sik tig. Man kan spør re hva som er vik tigst for frem ti di ge ge ne ra sjo ner: en ol je ka pi tal el ler en in tel lek tu ell ka pi tal? m

JegtrorDeterenAllmennoppFAtningAtenpersonsomsitterogleserellertenker,gJørsVærtliteproDuktiVt.

mensmenneskerersosiAleAVnAtur,kreVertenking

oFteisolAsJonellerensomhet.AVDengrunnlikerViikkesÅgoDtmennesker

somFinnergleDeiÅtenke.

AktueLt magma�090914 koMMentAr

sport soM underHoLdning er big business. Da Norges Fotballforbund og Norsk Toppfotball solgte medierettighetene til den norske toppfotballen i 2008 hadde pakkene en totalramme på ca. 1,4 milliar-der kroner for årene 2009-2013. Nesten alle kampene fra Tippeligaen, Addeccoligaen og Toppserien kan nå ses og følges på TV, nett, radio og andre plattformer, og kampen om konsumentene er hard blant de ulike tilbyderne.

et sAMFunnsproBLeMI oktober arrangerte stiftelsen Samfunns- og nærings-livsforskning (SNF) ved Norges Handelshøyskole en stor konferanse om salg av sportsrettigheter til medi-ebedrifter. Her advarte professor Knut Helland mot at mediene nå kaster sine presseetiske idealer over bord i krigen om dekningen av norsk fotball.

– Medienes viktigste kapital er en annen enn den øko-nomiske. De har sin viktigste kapital i uavhengigheten.

FotbAllAVtAlenunDerlupenKaster�mediene�presseetikken�over�bord�når�de�selv�har�kommersielle�interesser innen�sporten?�Det�var�et�av�de�sentrale�spørsmålene�under�en�konferanse på�nhh�i�oktober.

teKst:knut André kArLstAd • Foto:HALLvArd LyssAnd

Professor ved Norges Handelshøyskole, Knut Helland.

AktueLt magma�090916 Forskningsnytt FrA nHH

Forholdet rettigheter og medieetikk er veldig uavklart. Dette er ikke bare et medieproblem, men et samfunns-problem, hevder Helland.

Professoren mener at fotballavtalen kan skade medi-enes uavhengighet på to måter: For det første ved at redaksjonenes kritiske sans til å gi redaksjonell omtale til egne produkter svekkes. Blant annet kritiserte han avisenes omtaler av egne livedekninger på nett i forkant av årets fotballsesong.

– I denne saken har avisene vist verken integritet eller uavhengighet, mener han.

For det andre reagerer Helland også på avtalen i seg selv kan diskriminere den frie presse å dekke arrange-menter som den vil. Slik det er i dag stiller journalister fra medier uten rettigheter sist i køen når sportsarran-gementer skal dekkes.

– Hva skjer når Dolly Parton kommer til Norge for å holde konsert og nekter avisene å ta bilder? Da blir det et helvete, sier han.

kLAsseskiLLe?Journalist Mette Bugge i Aftenposten har dekket sport for avisen i en årrekke og deler enkelte av Hellands synspunkter:

– Det er to klasser journalister: De som komme fra medier som har rettigheter og de som kommer fra medier uten rettigheter. På de store mesterskapene står journalistene som kyr på rekke nedover. De med rettigheter fremst, og avispapirjournalistene bakerst. Utfordringen fremover blir å få tak i de interessante sakene. Det er begrensninger hele veien og det går ut-over journalistikken, som blir veldig overfladisk, sier hun.

Direktør Knut Kristvang fra Norges Fotballforbund understreker at det ofte er praktiske årsaker som gjør at de mediene med rettigheter stiller mye sterkere enn de uten. Det er rett og slett for mange medier til at alle journalister kan få stille på første klasse.

– Økonomi er viktig for oss. Pengene vi får er med på å drifte norsk fotball, breddefotball, barne- og ungdoms-fotball, anleggsutbedring, dommerrekruttering osv. Det er også viktig å påpeke at vi ønsker en medieavtale som sikrer en bred dekning av norsk fotball. For oss er det viktig at avtalen stimulerer interessen for produktet, sier han.

nFF BA oM diALogTotalpakken som ble avtalefestet i fjor består av hele 23 separate rettighetsavtaler. Konkurransetilsynet var involvert i anbudsprosessen, men kun som rådgivende organ.

– Det var NFF som kom til Konkurransetilsynet og ba om en dialog, sier sjeføkonom Tommy S. Gabrielsen.

Han sier at tilsynet i utgangspunktet var skeptiske, men ønsket å se hvordan fotballen selv forvaltet ret-tighetene før de eventuelt ville ta grep. Det unngikk man, i motsetning til i Danmark, hvor konkurranse-myndighetene annullerte salget av TV-rettighetene til én, eksklusiv kanal i 2006. Gabrielsen peker på at vi i Norge nå har brutt TV-monpolet på fotball, at vi har fått et bredt utvalg av plattformer og økt tilgjengelighet.

– Da er vi inne på det vi kaller «soft enforcement», at vi gir veiledning til partene. Dette er et minefelt, der både vi og partene må være forsiktige. Hvis vi er for tydelige i en sak kan det hende partene avstår fra aktiviteter som i utgangspunktet er uproblematiske, forklarer han. m

Journalist Mette Bugge i Aftenposten.

magma�0909 AktueLt 17Forskningsnytt FrA nHH

det kLAssiske ekseMpeLet på en politisk U-sving (Policy Reversal) er hentet fra amerikansk politikk. Det var republikaneren og hauken Richard Nixon som åp-net døren til Kina, og som dermed fikk gjennomslag for en radikal endring av amerikansk utenrikspolitikk.

«Nixons rykte som hauk gjorde det altså lettere for ham å implementere en tilsynelatende venstreorien-tert utenrikspolitikk», fremholder professor Espen R. Moen ved Handelshøyskolen BI.

Moen har sammen med professor Christian Riis ved BI fått akseptert artikkelen «Policy Reversal» for publisering i det svært anerkjente internasjonale vi-tenskapelige tidsskriftet American Economic Review.

det usAnnsynLige pArtietBegrepet «Policy Reversal» henspiller på det fenomen at radikal politikk i enkelte tilfeller implementeres av politikere med politiske preferanser på den andre siden av det politiske spektrum.

«Et eksempel på policy reversal fra norsk politikk kan være at det var Arbeiderpartiet som i sin tid reduserte marginalskatten fra opp mot 80 til ca 50 prosent», sier Moen. Det ville nok ikke vært like enkelt for Høyre å få gjennomført en slik omlegging av skattepolitikken.

Ideen om at radikale endringer kan skje når det usannsynlige partiet tar føringen, er velkjent og do-kumentert.

Samfunnsøkonomene Espen R. Moen og Christian Riis har gått videre og analysert hvordan fenomenet kan oppstå i et demokrati, og gir med dette et bidrag til fagfeltet politisk økonomi.

økonoMisk ModeLLEspen R. Moen og Christian Riis har utviklet en øko-nomisk modell som viser at slike politiske U-svinger (policy Reversal) kan eksistere som et likevektsfeno-men.

Modellen tar utgangspunkt i at både politikere og velgere er rasjonelle. Velgerne har imidlertid ofte man-gelfull informasjon om hva politikerne egentlig står for. De har heller ikke alltid tilstrekkelig kunnskap om hvordan omstendighetene i verden er.

«Velgeren er ikke helt sikker på politikernes ståsted, og hva som er den beste politikken for landet. Velgerne oppdaterer seg gjennom å følge politikernes handlin-ger», forklarer Moen.

Da Nixon dro til Kina, kunne dette tolkes som om han plutselig var blitt venstrevridd, eller også at det måtte være en rasjonell politikk for å ivareta USAs interesser.

Det var imidlertid få som tolket åpningen mot Kina som om Nixon plutselig var blitt mer kommunistvenn-lig. Snarere ble det sett på som et uttrykk for at en til-nærming til Kina var ønskelig av hensyn til realpolitiske hensyn.

usVingeripolitikkenDet�kan�være�enklere�å�få�gjennomført�radikale�endringer�når�partiet�som�tar�føringen,�er�kjent�for�å�ha�et�helt�annet�politisk�ståsted.�to�Bi-forskere�belyser�fenomenet.�

Professor Christian Riis ved Handelshøyskolen BIProfessor Espen R. Moen ved Handelshøyskolen BI

AktueLt magma�090918 Forskningsnytt FrA Bi

proFessor AndreW M. pettigreW ved anerkjente Saïd Business School ved Oxford Universitet har takket ja til å bli professor II ved Institutt for ledelse og organi-sasjon ved Handelshøyskolen BI. Han vil bli tilknyttet faggruppen for kunnskapsledelse ved BI.

«Vi har svært glad for at professor Andrew M. Pet-tigrew blir en del av fagmiljøet ved BI. Det er en stor ære. Han vil kunne inspirere oss videre i arbeidet med å utvikle forskning og undervisning i internasjonal toppklasse», sier rektor Tom Colbjørnsen ved Han-delshøyskolen BI.

internAsjonAL toppkLAssePettigrew regnes som en av verdens fremste forskere innenfor fagområdene organisasjon, lederskap og stra-tegi. Han kan vise til en imponerende vitenskapelig produksjon, og har hatt betydelig innflytelse på fors-kning, faglig debatt og faglig utvikling innen økonomi- og ledelsesfagene.

Frem til 2008 var Pettigrew Dean ved den velre-nommerte School of Management ved Universitetet i Bath. Han har tidligere hatt stillinger ved Yale, Harvard Business School, London Business School og Warwick Business School.

Pettigrew er Fellow (founding father) ved British Academy of Management og var den første og er den eneste ikke nordamerikaner som fått æren av å bli ut-

nevnt som «Distinguished Scholar» av US Academy of Management. Han mottok i januar i år Order of the British Emprire (OBE) for sin innsats for høyere ut-danning.

sAMMenHenger MeLLoM LederskAp og prestAsjoner

Andrew Pettigrew er i sin pågående forskning særlig opptatt av å finne frem sammenhenger mellom leder-skap, endring og ytelse/måloppnåelse (performance).

Ansettelsen av Andrew M. Pettigrew som professor II er i tråd med Handelshøyskolen BIs mål om å knytte til seg fagfolk med høyt internasjonalt renommé. Tidli-gere i år ble professor Adrian Furnham ved University College London ansatte som professor II ved BI. Furn-ham er en internasjonalt ledende forsker og forfatter innenfor organisasjonspsykologi.

«Vi ser frem til å kunne trekke veksler på Andrew M. Pettigrews erfaring og innsikt», fremholder Astrid M. Richardsen, som leder Institutt for ledelse og organisa-sjon ved BI. Dette vil kunne gi et løft både innen fors-kning, forskerutdanning og Executive-, Corporate- og Masterprogrammer ved Handelshøyskolen BI. m

teKst: Audun FArBrot

Fagsjef�forskningskommunikasjon�ved�BI.�

Handelshøyskolen�BIs�forskningsportal: www.bi.no/forskning

mAnAgementguruenAnDrewpettigrewtilknyttetbiandrew�m.�Pettigrew er�ansatt�som�professor�ii�ved�institutt�for�ledelse�og�organisasjon�ved�handelshøyskolen�Bi.�han�regnes�blant�verdens�fremste�forskere�i�lederskap�og�strategi.�

Dersom en demokratisk due à la Carter hadde gjort det samme, ville velgerne lett kunne tolke en slik poli-tikk som svært venstrevridd.

Modellen, som nå presenteres et internasjonalt publikum gjennom American Economic Review, er enkelt fortalt en signaliseringsmodell som ser på hvordan velgerne tolker politikernes handlinger og utspill.

Ifølge Moen og Riis studie er det imidlertid ikke slik at det bare er det usannsynlige partiet som kan gjen-nomføre radikale endringer av politikken. m

reFerAnse:Moen, Espen R. and Riis, Christian (forthcoming): «Po-licy Reversal». Akseptert for publisering i American Economic Review.

magma�0909 AktueLt 19Forskningsnytt FrA Bi

AktueLt magma�090920

Arbeidsrett • Beta • Digital kompetanse • Edda • Fokus på familien • Historisk tidsskrift • Internasjonal Politikk • Jussens Venner • Kirke og Kultur • Kunst og Kultur • Lov og Rett • Maal og Minne • Naturen • Nordisk Domssamling • Nordisk Pedagogik • Nor-disk sosialt arbeid • Nordisk tidsskrift for maskulinitetsstudier • Nordisk Tidsskrift for Menneskerettigheter • Nordisk tidsskrift for spesialpedagogikk • Nordisk Østforum • Norsk antropo logisk tidsskrift • Norsk Filosofisk tidsskrift • Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift • Norsk medietidsskrift • Norsk pedagogisk tidsskrift • Norsk statsvitenskapelig tidsskrift • Norsk Teologisk Tidsskrift • Nytt Norsk Tidsskrift • Plan • Praktisk økonomi & finans • rus & avhengighet • Rus & Samfunn • Samtiden • Skatterett • Sosi-ologisk tidsskrift • Stat & Styring • Studia Musicologica Norvegica • Tidsskrift for Eiendomsrett • Tidsskrift for Erstatningsrett • Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål (FAB) • Tidsskrift for Forretningsjus • Tidsskrift for psykisk helse-arbeid • Tidsskrift for Rettsvitenskap • Tidsskrift for samfunnsforskning • Tidsskrift for Strafferett • Tidsskrift for Teologi og Kirke

Nordens ledende nettsted for fagtidsskrifteridunn.no gir unike søkemuligheter på tvers av 48 ulike tidsskrifter. Hos oss finner du kvalitetssikret forsknings stoff og fagartikler fra Norge og Nordens ledende fagformidlere.

#0909

22

48

56

67

74

38

30

kuLtur soM næring – Møter soM sAMMenstøter?Av eLisABetH FosseLi oLsen og Britt krAMvigArtikkelen gjenonmgår hvordan offentlige institusjoner kan organisere det mulige verdiskapnings-potensialet som ligger i koplingen mellom næring og kultur. Det lanseres også noen antagelser om hvilke restriksjoner dette kan gi for de etableringer som skjer i randsonen til kunst- og kulturfeltet.

kuLturkApitALens BevegeLser i vår tidAnne-Britt grAnArtikkelen tar for seg noen av de overordnede endringer som har pågått i kulturfeltet de siste 20 årene, med utgangspunkt i variablene globalisering og digitalisering, økt behov for differensiering blant bedrifter og dedifferensiering mellom samfunnssektorer. Artikkelen er bygget på forfatterens tiltredelsesforelesning i sitt professorat.

internett-BAsert pirAtkopiering Av Musikk og FiLM: Økonomiske konsekvenser og forutsetninger for overgang til bærekraftig nettbasert distribusjonterje gAustAdVed å se på kostnadsstrukturen i film og musikkbransjene, viser forfatteren hvordan ulovlig fildeling i dag har større konsekvenser for bransjens inntjeningsevne enn det vi har sett i andre former for piratkopiering tidligere. Forfatteren diskuterer videre bransjens muligheter til å håndtere utfordringene ved nye distribu-sjonskanaler.

endring Av kunstorgAnisAsjoner – ekseMpLet nAsjonALMuseet For kunst donAteLLA de pAoLiArtikkelen bruker Nasjonalmuseet for Kunst i perioden 2003–2009 som et organisasjonseksempel. Ved å beskrive hendelsene knyttet til uenighet og lederstrid, gjennomgår forfatteren kjennetegn ved endringer av kunstorganisasjoner.

utvikLing Av kuLtur soM en strAtegisk krAFt – et konseptueLt BidrAg sett ut FrA et kunnskApsperspektiv HAns jørgen WALLin WeiHe og cArsten syvertsen Forfatterne belyser hvordan kunnskap er en viktig faktor ved kunstinstitusjoner. Artikkelen er et et konsep-tuelt bidrag for å forstå hvordan kunstinstitusjoner kan oppnå et konkurransemessig fortrinn sett i lys av endrede rammebetingelser, og hvordan ledelse blir en særlig utfordring ved kunstinstitusjoner.

doBBeLtBindingsLedeLse og den «scHizoFrene» orgAnisAsjonBjørn HennestAdArtikkelen handler om en type situasjon hvor ledelsen og organisasjonen «skyter seg selv i foten» ved å (re)produsere betingelser som gjør det umulig å styre utvikling, «genesen», eller den kontinuerlige tilbli-velse av organisasjonene, begrepet «schizo-genetisk». Forfatteren diskuterer hva ledelsen kan gjøre for å komme ut av uføret.

egenkApitALinstruMenter i Aksje- og ALLMennAksjeseLskAper kArL-Anders grønLAndArtikkelen gjennomgår problemstillinger knyttet til utstedelse og eksistensen av tegningsretter. Sentralt for forfatteren er spørsmålet om hvilken innflytelse de som ikke har ytt hele sitt egenkapitalinnskudd, kan og bør ha.

FAgArtikLer magma�090922

Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke vekst og løse sen tra le sam funns mes si ge ut ford rin ger. I den ne ar tik ke len ser vi kri tisk på hvor dan off ent li ge in sti tu sjo ner sø ker å or ga ni se re det mu li ge ver di skap nings po ten sia let som koblingen mel lom kul tur og næ ring har. I til legg vil vi lan se re noen antagelser om hvil ke re strik sjo ner det te kan gi for de etab le rin ge ne som skjer i rand so ne ne til kunst og kul tur fel tet.

ikke-Møter«En sta dig stør re del av øko no mi en knyt tes til va rer og tje nes ter som skal gi opp le vel se og ska pe iden ti tet. I den ne ut vik lin gen er kul tur næ rin ge ne sen tra le. De-sign, kunst og kul tur, un der hold ning og opp le vel ses in-du stri er blitt vik ti ge de ler av øko no mi en, både i Nor ge og in ter na sjo nalt.»1

Slik åp ner re gje rin gens nye hand lings plan for kul-tur og næ ring som ble lan sert i 2007. Hand lings pla nen har en ram me på 50 mil li oner kro ner, og mål set tin gen er å ut lø se det ver di skap nings po ten sia let som lig ger i gren se lan det mel lom kul tur og næ ring. I til legg er de for mu ler te in ten sjo ne ne at kul tur næ rin ge ne skal bi-dra med krea ti vi tet og in no va sjon i sam funns li vet og gjøre lo kal sam fun ne ne mer at trak ti ve. Am bi sjo ne ne

1 Handlingsplan for Kultur og Næring, Nærings- og handelsdepar-tementet, 2007.

er sky hø ye, sam ti dig som kul tur be gre pet som nøs tes opp og be nyt tes, er ul lent og til ti der ufor ståe lig.

Iføl ge off ent lig sta tis tikk er kul tur næ rin ge ne al le-re de en vik tig del av norsk øko no mi. Øst lands forsk-ning2 an slo i 2004 at kul tur næ rin gen ut gjor de cirka 3,5 % av BNP, mens den i 2007 had de økt til ca 3,8 % og sys sel sat te nes ten 4 % av den nor ske ar beids styr-ken.3 Da had de de in klu dert off ent li ge in sti tu sjo ner som mu se um og bib lio tek, og dess uten NRK og de res stat li ge an sat te, i sta tis tik ken. Spørs må let er hva kul-tur en tre pre nø re ne – de som er uten fast stil ling, og de som job ber uten for de stat li ge in sti tu sjo ne ne – fak tisk kla rer å bi dra med i det te hand lings rom met som po li-ti ke re og by rå kra ter har skapt.

Hand lings pla nen tar ut gangs punkt i en antagelse om at nye ver di skap nin ger kan ut lø ses hvis kul tur virk-som he ter og næ rings li vet sam ar bei der. Krea ti vi te ten man fin ner i kul tur li vet, øns kes som inn sats fak tor og mer ver di også for ut vik lin gen av norsk næ rings liv. Det un der stre kes at det er vik tig å in te gre re både kul tur-po li tis ke og næ rings po li tis ke as pek ter sam ti dig som det må tas hen syn til kunst og kul tur fag li ge kva li te-ter og til næ rings po li tis ke krav om ver di skap ning for å lyk kes. I pres se mel din gen til knyt tet lan se rin gen av

2 T. Haraldsen, S.K. Flygind, K. Overvåg & D. Power, Kartlegging av kulturnæringene i Norge, Østlandsforskning rapport nr. 10, 2004.3 T. Haraldsen, S.E. Hagen & P.K. Alnes, Kulturnæringene i Norge Muligheter og utfordringer, Østlandsforskning rapport nr. 12, 2008.

kuLtur soM næring – Møter soM sAMMenstøter?

eLisABetH FosseLi oLsen erantropologogentreprenør.olsenharværtmedpååstartebedrifterirandsonenkulturognæringoghunvarinitiativtakerogstyrelederikulturellDialogAs,somgjennom10årjobbetmedinnovasjoneripraksisgjøringavantropologiskeogsamfunnsvitenskapeligeteorierogmetoder.olsentokinitiativtiletableringavgründerinsentivetAkademikerbedriftenogledetoppstartenavikada–norgesførstekulturinkubator,beggefinansiertogeidavinnovasjonnorge.hunjobberfortidenmedproblemstillingertilknyttetprivatnæringslivsinntogibistandssektorengjennomfilantropiogsosialtentreprenørskap.

Britt krAMvig erantropologogseniorforskervednorut,northernresearchinstituttitromsø.kramvigharienårrekkejobbetmedulikeproblemstillingerknyttetopptilsamiskforskning,kjønnsforskningogkulturforskningmedfokusmøtermellomulikekunnskapstradisjoner.

�magma�0909 FAgArtikLer 23

hand lings pla nen ble det lagt vekt på at re gje rin gen øns ket å bi dra «til å etab le re gode ram me be tin gel ser for kul tur næ rin ge ne slik at de sto re mu lig he te ne som lig ger i skjæ rings fel tet mel lom kul tur og næ ring, kan rea li se res og styr ke in no va sjons- og ny ska pings ev nen i hele lan det».

Vi har gjen nom en år rek ke job bet, både forsknings-messig4 og prak tisk5, med å for stå og ska pe pro ses ser i det te spen nen de fel tet, blant an net ved å ut vik le in sen-ti ver og kunn skap for å imø te kom me re gje rin gens mål om ver di skap ning i kul tur sek to ren. Det te er bak grun-nen for våre re flek sjo ner og del vi se be kym rin ger. Vår uro er knyt tet til at den ne for søks vi se sam men ve vin-gen av kul tur og næ ring frem står mer som ikke-mø ter enn som krea ti ve mø te plas ser og som ikke-in no va sjo-ner, hvor mer ver di som krea ti vi tet, iden ti tet og po si tiv lo kal ut vik ling for sø kes avskrelt fra de mo del le ne som tas i bruk når mål set tin ge ne skal im ple men te res.

kuLturArBeiderenEn tre pre nør skap kjen ne teg nes av kom mer si el le pro-ses ser, og de er ofte ny ska pen de. Iføl ge øko no men Schumpeter er en tre pre nø rens rol le å bry te li ke vek-ten med in no va sjo ner.6 In no va sjo ne ne tar form som nye pro duk ter, nye rå ma te ria ler, nye mar ke der el ler nye må ter å or ga ni se re pro duk sjon på. Det en de li ge må let er å ska pe øko no misk av kast ning. Sam fun net tje ner på det te ved at ar beids plas ser ska pes og kjø pe-kraf ten til sam fun nets bor ge re øker. For stå el sen av inn ova sjo ners bi drag til et sam funns øko no mi opp sto i re nes san sen.7 Før re nes san sen rå det et ver dens bil de hvor rik dom ble sett på som en de lig, og hvor rik dom kun ne skaff es ved å byt te eier, det vil si et null sum spill. Det nye in no va sjons be gre pet som tok form – og som

4 Denne artikkelen bygger blant annet på materialet fra vårt felles kulturanalyseoppdrag for Hålogaland Teater i 2007. B. Kramvig & E.F. Olsen, «Det er vårt teater», Tromsø, Norut. I tillegg hentes fors-kningsmateriale fra det pågående forskningsprosjektet Nature based tourism: the importance of hosting in the experience economy, ledet av Senter for bygdeforskning.5 De praktiske erfaringene er basert på Olsens egne entreprenør-skapsprosjekter og dessuten på utvikling og drift av inkubatorene Akademikerbedriften og Inkubator for Kunst, Arkitektur, Design og Akademiske fag. Kramvig har arbeidet med flere dokumentarfilmpro-sjekter og har vært etablerer av Sonar Film.6 Se blant andre J. Schumpeter, The theory of economic develop-ment: an inquiry into profits, capital, credit, interest, and the busi-ness cycle, New York: OUP, 1961.7 Se E. Reinert., Global Økonomi Hvorfor de rike blir rike og de fat-tige blir fattige, Spartacus Forlag, Oslo, 2003.

nå lig ger til grunn for vår for stå el se av en tre pre nør-skap og in no va sjo ner – sa at ny vel stand kun ne ska-pes, ikke bare erob res. En kelt in di vi dets be tyd ning og ska per kraft ble gjen fun net og lig ger til grunn for vår for stå el se av en tre pre nør skap og in no va sjon selv den dag i dag.8 Tro en på den ne ind re in di vi dua li te ten og krea ti vi te ten som kil den til in no va sjon lig ger iføl ge Siri Mey er9 til grunn for den rå den de tenkningen om in no va sjon, som sam ti dig ved li ke hol der et hie rar kisk skil le mel lom kunst og vi ten skap og kan skje òg mel lom kul tur og næ ring. Sam ti dig knyt tes be gre pet in no va-sjon til vi ten skap og næ ring, mens be gre pet krea ti vi tet knyt tes til kunst og kul tur. Re sul ta tet blir at det er næ-rings ak tø re ne og næ rings per spek ti ve ne som ryk ker inn i kul tur sek to ren når in no va sjon skal ut lø ses der.

8 Reinert ibid.9 S. Meyer, Det innovative mennesket, Fagbokforlaget, Oslo, 2007.

sAMMendrAgKul tur næ rings be gre pet er blant årets snakkiser. Kul tur næ rin gen blir alt så reg net som en vekst-næ ring som skal både ge ne re re øko no misk vekst og løse sen tra le sam funns mes si ge ut ford rin ger. Dis se ut ford rin ge ne spen nes opp over et bredt ler ret. Kul tur næ rin gens sat sin ger skal føre til steds ut vik ling og om døm me byg ging og økt bo-lyst og dess uten ska pe nye iden ti te ter. I til legg sø ker ste der, pro duk ter og be drif ter å be nyt te opp le vel ser, es te tikk og de sign for å byg ge opp un der en be drifts el ler et steds pro fil, iden ti tet el ler om døm me, som er blitt et mo te ord i den senere tid. Det er de luf ti ge og flyk ti ge ver di ene – den ma gi en og sym bo lik ken man byg ger opp rundt en ma te ria li tet, som skal rea li se re kon kur-ran se kraft og at trak ti vi tet. Vi vil i den ne ar tik ke-len se kri tisk på de fø ren de dis kur se ne som sø ker å or ga ni se re det mu li ge ver di skap nings po ten sia-let som koblingen mel lom kul tur og næ ring har. I til legg vil vi lan se re noen antagelser om hvil ke re strik sjo ner det te kan gi for ut fol del sen i kul tur-li vet og de etab le rin ge ne som skjer i rand so ne ne til kunst og kul tur fel tet.


Kul tur ak tø re ne som sø ker å ska pe seg en le ve vei av egen krea tiv virk som het, blir i vers te fall pres set inn i ut vik lings pro gram mer og en type tenkning om egen virk som het som ikke har for stå el se for el ler leg ger til ret te for å ut lø se krea ti ve pro ses ser. De fi ni sjo ne ne og for stå el se ne av kul tur næ rin gen far ges av øko no me nes mo del ler og mål set tin ger og pres ser ut sær trek ke ne og kjen ne teg ne ne ved kul tur næ rin ge ne. Det ska per en kul tur næ ring pre get av ikke-mø ter, ikke-in no va sjo ner og mid del må di ge suk ses ser.

Vi vil i den ne ar tik ke len gå nær me re inn på de mål-set tin ge ne, stra te gi ene og pro ses se ne som kjen ne teg-ner kul tur ar bei de ren og hen nes pro ses ser frem mot det kul tu rel le en tre pre nør ska pet. Gjen nom det te vil vi blant an net for ster ke Mey ers ar gu ment ved å vise til og ar gu men te re for at in no va ti ve pro ses ser først og fremst er so sia le, og at krea ti vi tet ut lø ses i re la sjo ner og i mø tet mel lom men nes ker, ting, na tur, tek no lo gi og ide er.

Kul tur ar bei de re som i dag vil etab le re egne virk-som he ter, er en vik tig mål grup pe i re gje rin gens hand-lings plan for kul tur og næ ring. Vår be kym ring bun ner i re gje rin gens mang len de for stå el se av en tre pre nør-skap i kul tur næ rin gen. Vi ar gu men te rer for at en vel-lyk ket til nær ming til ver di skap ning i kul tur næ rin gen må ta ut gangs punkt i og søke å for stå kul tur ar bei de ren som en kul tu rell en tre pre nør dre vet av and re ver di-skap nin ger enn de rent øko no mis ke. Vårt for slag er å se på en per son som dri ver en tre pre nør skap i kul tur-sek to ren, som en som pres ser og strek ker gren se ne, og som gjen nom det bi drar til ut vi del se av det som er ens egen – og i bes te fall and res – kul tu rel le for stå el ses ho-ri sont. Det in ne bæ rer at egne gren ser for sky ves sam ti-dig som fel les ska pet man til hø rer, ut ford res av det som lan se res fra det te gren se lan det.10 En tre pre nør skap i kul tur næ rin gen ford rer et krea tivt sam men støt som ska per ut vi del se og der med ny ener gi og gjen nom det te nye ut trykk el ler ver di for skyv nin ger. Men er det vir-ke lig sli ke krea ti ve sam men støt re gje rin gen leg ger til ret te for gjen nom hand lings pla nen?

skyggenes dAnsKul tur fel tet er et sam men satt og mang fol dig felt med pro sjek ter som spen ner over alt fra kom plekst sam-

10 Se V. Crapanzano, Imaginative Horizons, The University of Chi-cago Press, Chicago, 2004.

men sat te ar ran ge men ter som in vol ve rer sto re bud-sjet ter, man ge ak tø rer og et mang fold av tilpassede pro blem løs nin ger, til en kelt stå en de kunst- og kul tur-pro sjek ter. Hvem er kul tur ar bei de ren, og hva kjen-ne teg ner ver di skap nings pro ses se ne i kul tur fel tet? Det er man ge ut øve re og unge folk un der ut dan ning in nen for om rå der som kunst, de sign, film, ar ki tek tur, mu sikk, poe si og lit te ra tur, tea ter og foto, til tross for at dis se kunn skaps om rå de ne kjen ne teg nes av svært tve ty di ge kar rie re po ten si aler der bare noen få lyk kes in nen for de etab ler te ram me ne for ut øv el se. Frem-ti den for de kunst fag li ge yr kes grup pe ne er usik ker, og den gjen nom snitt li ge inn tek ten er lav. Iføl ge Te-lemarksforskning var den gjen nom snitt li ge inn tek-ten på kunst ne risk ar beid for en rek ke ka te go ri er på kr 191 000 i året.11 Det in ne bæ rer at man ge fort satt le ver helt på det mar gi na le og må kom bi ne re uli ke yr kes mes si ge til pas nin ger for å få til væ rel sen til å gå opp. I til legg dri ver svært man ge i den ne yr kes grup-pen en kelt manns fore tak el ler er fri lan se re, noe som in ne bæ rer at de stil ler sva ke re med hen syn til ret tig-he ter og til gang til vel ferds go der som sy ke pen ger og fød sels per mi sjo ner. De har i til legg dår li ge ut sik ter til å få en lå ne av ta le til kjøp av egen bo lig el ler til opp-fi nan sie ring av egen virk som het. Li ke vel er kunst og kul tur et et ter trak tet ar beids felt, og kan skje er det det enes te ar beids fel tet i sam fun net hvor de sym bol ske si-de ne ved ar bei det har stør re ver di enn de øko no mis ke. Sym bo le ne fin ner man ikke bare i kul tur næ rin ge ne, det er på sin plass å min ne om at alle næ rings ak ti vi te-ter i kunn skaps øko no mi en har sym bolsk be tyd ning.12

Kul tur næ rin gen in ne hol der mye sym bolsk ka pi tal som i øken de grad tas i bruk for å es te ti se re den ka-pi ta lis tis ke øko no mi en.13 Med det te me ner vi at pro-duk te nes el ler tin ge nes es te tis ke di men sjon til leg ges sta dig stør re be tyd ning og er med på å be stem me den

11 M.T. Heian, K. Løyland & P. Mangset, Kunstnernes aktiviteter, ar-beids- og inntekstnivå og arbeidsforhold, rapport 241, 2008.12 Det vil derfor være på sin plass å få i gang en diskusjon omkring det kulturnæringsbegrepet som legges til grunn for både handlingspla-nen og grunnlagsrapportene der kulturnæringer defineres med basis i egenskapene til produktene som de fremstiller, der det kommuni-kative aspektet fremheves. Kulturnæringer er ifølge denne definisjon næringer som fremstiller kommersielle kulturelle uttrykk som kom-muniserer gjennom estetiske symboler, tegn, bilder, farger, bevegel-ser, former, lyder og fortellinger (ØF-rapport 2008, s. 16). Vi spør: Er det andre kjennetegn det kunne vært mer fruktbart å legge vekt på?13 Se A. Gran & D. De Paoli, Kunsten og kapital Nye forbindelser mel-lom kunst, estetikk og næringsliv, Pax forlag, Oslo, 2005.


ver di en som vi kol lek tivt blir eni ge om at et ob jekt som lan se res på et mar ked, har. Det blir i øken de grad ob jek-tets inn pak ning mer en funk sjon som mar ke det knyt-ter sin be ta lings vil je til. I til legg kjen ne teg nes fak tisk kul tur fel tet av at man ge ak tø rer byg ger virk som he te ne sine ikke nød ven dig vis med ut gangs punkt i en ut dan-nings mes sig ka pi tal, men med ut gangs punkt i kunst-ne ris ke in ter es ser, nett verk og de er fa rin ger som man ak ku mu le rer i prak sis fel te ne sine over tid. Ak tø re ne ar ran ge rer mu sikk fes ti va ler, roc ke kon ser ter, ope ra i fri luft og tea ter opp set nin ger i ned lag te lå ver. Og ak-tø re ne har noe til fel les: De har in ves te rings vil je i rea-li se rin gen av egne ide er, og de sø ker i en tid lig fase å be skyt te og nære det som ofte er et uty de lig pro sjekt, men som de sam ti dig har en opp fat ning av at er i ferd med å fin ne form og vil ha over le vel ses kraft. De be-nyt ter seg av ener gi, nett verk, vil je til hardt ar beid og kom pro miss løs het på vei en mot sin mål rea li se ring. Det te er ut ford ren de for kul tur ar bei de ren, for di hun må bære på og tåle den uro en dis se ut ford rin ge ne in-ne hol der. Man er i gren se so nen for ens egen for stå el se og det som ens egen kropp kan tåle av ut ford rin ger og nye er kjen nel ser.

Gjen nom er fa rin ger fra ut vik ling og drift av en kul-tur in ku ba tor har vi del tatt i og ob ser vert et utall mø-ter hvor kunst ne ren og kul tur ar bei de ren for sø ker å ek ster na li se re sine ofte vik ti ge, men vagt for mu ler te ide er til et vir ke mid del ap pa rat, en spon sor el ler en in-ves tor som kun har øko no mis ke mo del ler å vur de re ide en ut fra. I man gel av kunn skap om kunst og kul-tur fel tet be nyt ter de po ten si el le øko no mis ke ori en-ter te bi drags yter ne el ler in ves to re ne ofte de res egne (og ofte svært begrensede) per son li ge kul tur- og kunst-er fa rin ger som må le verk tøy og be slut nings grunn lag for å vur de re kul tur en tre pre nø rens idé.14 Re spon sen kul tur ar bei de ren får på ide en sin, blir der for for han el ler hen ne ufor ståe lig el ler uten me ning, og et ikke-møte har fun net sted mel lom kul tur ar bei de ren og hen-nes po ten si el le øko no mis ke hjel pe re og in ves to rer. En av be drif te ne i Ikada-in ku ba to ren øns ket å ska pe et norsk kles de sig ner mer ke som koblet øko lo gis ke og so sia le for plik tel ser i egen pro duk sjon til den tred je ver den og dis tri bu sjo nen glo balt. Ide en kom et par år før øko lo gisk mote «tok av» og før den sto re dis kur sen

14 Se A. Gran & D. De Paoli, Kunsten og kapital Nye forbindelser mel-lom kunst, estetikk og næringsliv, Pax forlag, Oslo, 2005.

om kli ma kri se og bæ re kraft møt tes på tab lo id avi se nes for si der. Be drif ten ble i første om gang stop pet på dør-stok ken til In no va sjon Nor ge med be skjed om at det ikke lå i de res man dat å støt te tek stil bran sjen. Man ge and re etab le re re i kul tur næ rings fel tet, el ler det som be skri ves som opp le vel ses øko no mi en, har til sva ren de er fa rin ger med at de off ent li ge vir ke mid del pro gram-me ne ikke er til pas set pro duk sjon av kunn skap, kul tur el ler kunst. Man ge er der for skep tis ke til å slip pe inn de off ent li ge in sti tu sjo ne nes per spek ti ver i idé ver de-nen i den ne sår ba re fa sen, og de vel ger seg and re vei er for å nå må le ne sine. Man ge en tre pre nø rer ar bei der pla ne ne sine frem skritt vis og prø ver ut sin egen for-mu le rings ev ne og ide ens ro bust het gjen nom å grad vis lan se re den for folk de har tillitt til, og som har ve sent-lig kom pe tan se og kan bi dra inn i den ska pen de pro ses-sen. De som bom mer i den ne fa sen, mis ter ofte mo tet.

Det and re vik ti ge for hol det er at et fel les skaps gren-ser ikke kan ut ford res uten at det har om kost nin ger, uten at det gjø res kol lek tivt mot stand mot den opp løs-nin gen av po si sjo ner og makt ful le re la sjo ner som den etab ler te for stå el sen av hva som er gyl di ge sam men-hen ger og gode pro sjek ter, fak tisk kan in ne bæ re. La oss ta byg gin gen av ba de bå ten Vul ka na som eks em pel. To her rer i vår be kjent skaps krets plei de å ta natt bad på våre år li ge fe ri er ved Hel ge lands kys ten. Man gel på bad stu fa si li te ter og noe var me var en kropps lig pre kær er fa ring i dis se vær mes sig lu ne ful le nord lands net te-ne. En vak kert re stau rert sjark ved ba de plas sen skap-te rom for å spør re om ikke byg ging av en ba de sjark med sau na kun ne være et mu lig rea li ser bart pro sjekt. En an nen be kjent som had de inn sikt i hvil ke bå ter i Nord som lå inne til struk tu re ring15, holdt øye med det te mar ke det og vars let be geist ret på et tids punkt at det på yt ter si den av Sen ja lå en svært pas sen de og godt ved li ke holdt tid li ge re fis ke båt på 74 fot til hugging. Sam men med en tra di sjo nell tre båt byg ger, som kun ne vur de re tre ver kets be skaff en het, og en finsk ar ki tekt, kjent for å ha byg get vak re bad stu er and re ste der i ver-den, ble skøy ten vur dert og fun net å in ne ha de kva li-te te ne som en frem ti dig ba de båt måt te ha. Skøy ta ble kjøpt, og det var en kol lek tiv pro sess å ar bei de frem ide er om hvil ke ba de fa si li te ter og løs nin ger som kun ne

15 Strukturbåter er en kategori som peker mot de fiskefartøyene som ikke lenger har kvote, og som dermed heller ikke ses som verdifulle. De fleste strukturbåtene hugges opp for å sikre at de er ute av fiskeri-ene for godt.


leg ges inn i de be grens nin ge ne, men òg mu lig he te ne som en båt form mes sig gir rom for. Øns ket om «bad» i flere eta sjer og både hamam og ved fyrt bad stue var del av ram me ver ket for den krea ti ve pro ses sen. Sam-ti dig øns ket man å la bå ten form mes sig – og der med òg med den his to ri en som den bar – få tren ge gjen nom og være syn lig in nen for den nye ma te ria li te ten og det virk som hets uni ver set skøy ta var i ferd med å bli en del av. I sin spe de be gyn nel se var om gi vel se nes do mi ne-ren de re ak sjo ner først og fremst at det te er gal skap og kom mer ald ri til å gå! Det var in gen etab ler te mo del ler å job be et ter, slik at flek si bi li tet ut fra løs nin ger og tro på at pro sjek tet lot seg rea li se re, ble bæ ren de i om byg-gin gen som løp sam ti dig med ut vik lin gen av pro sjek tet. Pro sjek tet ble ut vik let og ble til gjen nom den kon kre te byg ge pro ses sen og gjen nom de kon kre te er fa rin ge ne man gjor de seg når ba de bå ten kom i bruk og man fikk se hva som fun ger te, og hva som ikke fun ger te. Den-ne pro ses sen vil le ikke, nett opp for di den var in no va-tiv, la seg ar ti ku le re og ma ni fes te re i for kant av sel ve pro ses sen – det var noe som skjed de sam ti dig med at pro ses sen på gikk. I til legg gjør det at pro sjek tet ikke vil le kun ne la seg ned fel le i plan do ku men ter som har den sta bi li te ten, klar he ten og artikulerbarheten som for eks em pel In no va sjon Nor ge øns ker før de støt ter ut vik lin gen av et pro sjekt.

Den mang len de for stå el sen kul tur en tre pre nø ren ofte mø ter uten for kul tur sek to ren, gjør at hun gjer ne vel ger å hand le og sam hand le med likesinnede i den tid li ge idé fa sen. Ver di set tin gen i den ne fa sen er van-ske lig å be skri ve og kvan ti fi se re, og den ten de rer mot å ha ga ve øko no mi ens kjen ne tegn. Når en idé lan se res, tren ger den be skyt tel se. Der for kan man bare ta den ufer di ge ide en med seg inn i re la sjo ner til folk man har tillitt til. De krea ti ve pro ses se ne er selv føl ge lig re la sjo-nel le. Det nye, det man sø ker å gi et ut trykk, er så pass skjørt at det må be hand les med om sorg og om tan ke. Sam ti dig tren ger man at and re er med i de krea ti ve for-lø sen de pro ses se ne og bi drar med å fa bu le re uto pis ke tan ke rek ker som gir ener gi og mot til å ta ide en vi de re. Lit te ra tur vi te re som øns ker å lage en for tel ler fes ti val, sø ker til ven ner og be kjen te som er glad i lit te ra tur, el-ler til gam le stu die ven ner som job ber med lit te ra tur, og som vil det sam me: spre poe si ens po ten si aler til fol-ket. Dis se re le van te and re blir der for men nes ker som al le re de er inn løst i nett verk og re la sjo ner man er etab-lert i. Mye mot stand koblet med noe ufor stand i den ne

tid li ge fa sen er svært ri si ko fylt. Det er et vik tig po eng at ide en nød ven dig vis er flyk tig, trans pa rent og opp-trer som en skyg ge som unn drar seg en klar form gi ving.

LyskAsteren sLås påI in no va sjons pro ses sen vil den livs kraf ti ge ide en på et tids punkt tre frem i ly set. Den blir mer syn lig for idé ska pe ren og trer der med òg frem med stør re ty de-lig het for and re. Ide er ska pes i den ne fa sen, som i alle and re fa ser, i re la sjo ner – de er so sia le fe no me ner som sir ku le rer, men som noen har mot, teft el ler ener gi nok til å se og hen te ned. De pro ses se ne som ble på be gynt i den første fa sen, får mer ener gi da de går i re la sjon til, el ler får mot stand fra, et stør re nett av re la sjo ner. Det-te er pro ses ser som kre ver god re la sjons kom pe tan se hos kul tur en tre pre nø ren. Hun må lyt te, tol ke og sy-ste ma ti se re råd og kunn skap fra men nes ke ne rundt hen ne, og hun må kun ne både be slut te og hand le ut fra dis se inn spil le ne. I sli ke pro ses ser kan det være van ske lig å vite hva som er vik tig in for ma sjon, og hva som er støy. En tre pre nø rer blir om talt som dris ti ge for di de ev ner å gå vi de re selv om de mø ter man ge «nei» på vei en. Sann he ten er en an nen. En tre pre nø ren trår var somt og nyt ter de nære re la sjo ne ne sine og re le van-te nett verk sam ti dig som det te ofte er mer stra te gisk bruk av res sur ser enn det man har gjort seg nyt te av i tid li ge re fa ser. Om fan get av re la sjo ner eks pan de rer i den ne fa sen, og ide en må tåle å få lys på seg. Også i den ne fa sen pre ges re la sjo ne ne av ga ve byt ter.16 Kunn-skap, in for ma sjon og nett verk byt tes mel lom de nære re la sjo ne ne og ska per et bånd av for stå el se for ide en sam ti dig som det leg ges grunn lag for po ten si elt frem-ti dig sam ar beid. Kon sert ar ran gø ren sam ska per ide er med bran sje folk, ar tis ter, an tro po lo ger og for fat te re. Sce ne kunst ne ren sam ska per med bon den som eier lå-ven, og pro du sen ten som er tid li ge re stu die ka me rat fra Tea ter høy sko len. Fort satt er det in gen som vet ut fal let, kon se kven se ne el ler ver di ene som ide en kan ge ne re re. De kan ska pe in no va sjo ner, fal lit ter el ler kom mer si el le suk ses ser. Ide en de les, sam ten kes og ela bo re res vi de re ut fra mø ter med sig ni fi kan te and re fra uli ke nett verk, og det te ska per ofte et kol lek tivt an svar og en kol lek-tiv om sorg for vi de re ut vik lin gen og rea li se rin gen av

16 B. Kramvig, «Le langage silencieux du don dans les communautés arctiques» («The Silent language of the gift in Arctic communities»). I Ethnologie francaise, XXXIX, 2009, 2, p. 275–284.


ide en. Dis se pro ses se ne er imid ler tid ikke sær eg ne for kul tur fel tet, noe et si de blikk til aka de mia kan be ly se.

Pro fes sor Godske ved Teo re tisk me tro lo gi ved Uni-ver si te tet i Ber gen had de på 50-tal let be hov for en reg-ne ma skin med stor reg ne ka pa si tet. Han tok ini tia ti vet til an skaff el sen av en IBM-ma skin, og fikk med seg flere in ter es sen ter som sam men dan net et ak sje sel skap i 1958 for å hen te da ta ma ski nen EMMA på Fles land fly-plass, hvor den an kom med fly di rek te fra Pa ris. EMMA ble, da hun fikk i opp drag å reg ne ut skat te ne til folk over hele lan det, en su per kjen dis.17 Pro fes sor Godske var utvil somt en in no va tør, med et pro sjekt som han had de tro på, sam ti dig som at rek ke vid den av pro sjek-tet over ho det ikke var mu lig å over skue. Den go des te Godske vil le bare ha tak i ver dens bes te reg ne ma skin for å kun ne gjøre de mest so fis ti ker te ut reg nin ger. Ener gi og eks pan sjon i ett felt kun ne over fø res til et om rå de som en tre pre nø ren i ut gangs punk tet ikke kun ne over skue.

teMMing eLLer teppeFALLNår ide en har blitt ar ti ku lert og har tålt da gens lys, er vi i den fa sen som man kan snak ke om som ka pi ta li se ring og rea li se ring av ide er. Det er i den ne fa sen at for mel le av ta ler skal inn gås, kon tak ter skal skri ves, bud sjet ter skal leg ges og fi nan sie rings kil der og øko nom sty rings-verk tøy må kom me på plass. Det er for kul tur ar bei-de ren en tung og kre ven de pro sess. Det in ne bæ rer for hand lin ger både i de eks ter ne nett ver ke ne og i de mer in ter ne om hva ide en tå ler av på kjen nin ger. Det in ne bæ rer møte med ra sjo nel le øko no mis ke sy ste mer og in sti tu sjo ner og de kra ve ne og ret nings lin je ne som dis se er bæ re re av. Hvor for in ne bæ rer den ne fa sen for de fles te den ab so lutt stør ste og mest be las ten de pe ri oden?

Vi vil hev de at selv om ide en har tålt da gens lys, har den en kom plek si tet som er me nings full, og som nett-opp kan skje bæ rer kul tur sek to rens kjen ne tegn i sin sub stans. Ide en er først og fremst re la sjo nell og in ne-hol der in ves te rin ge ne til alle de som har hatt tillitt til og der med på ulikt vis har del tatt i den ska pen de pro-ses sen som har lig get for ut for temmingsangrepene. Uli ke og sam men sat te inn spill fra det nett ver ket av uli-ke kunn skaps ak tø rer man om gir sine ide er med, ma ni-fes te rer seg for eks em pel gjen nom den fer di ge pro fi len

17 Se mer på http://www.uib.no/elin/emma/index.htm

til et nytt pro dukt, en kunst in stal la sjon, en film el ler en mu sikk fes ti val. Ide en har gjen nom alle mø te ne og sam hand lin gen fått fin ne sin form.

Sto re ut ford rin ger opp står og blir ofte svært be-las ten de for kul tur en tre pre nø re ne i mø tet med vir-ke mid del ap pa ra tet, in ves tor el ler spon sor. I lø pet av den ne tem min gen, der pro sjek tet skal til pas ses and re vir ke lig he ter og and re vur de rin ger, opp le ves det ofte som en frag men te ring mot et ut trykk som er tro løst og der med me nings løst i til knyt ning til den opp rin ne li ge ide en, fel les ska pet og pla nen. Det te er si tua sjo ner der man rett og slett for hand ler om vir ke lig he ter. De unge de sig ner ne øns ker å inn ove re og ak ku mu le re ka pi tal ut fra de res egen vir ke lig hets for stå el se. De res ver den er tru et av kli ma kri ser, og de opp le ver mo ral ske kva ler ved ver dens skje ve øko no mis ke ut vik ling. De øns ker å ska pe mote og tje ne pen ger, men ikke for en hver pris. Som unge kunst ne re og in tel lek tu el le ser de at unge folk i sto re de ler av ver den de ler den sam me vir ke lig-hets opp fat nin gen, og at de der for vil ha en stor kun-de grup pe som vil et ter spør re de res in no va ti ve må ter å pro du se re og dis tri bu ere kles de sign på. Og så mø ter de et vir ke mid del ap pa rat som vi ser at de ikke for står ver ken de res kunn skap, kom pe tan se el ler vi sjo ner ved å sva re at de ikke støt ter tek stil bran sjen. Bak grun nen for det te ikke-mø tet er at det nor ske vir ke mid del ap pa-ra tet vur de rer og hand ler ut fra sitt eget ver dens bil de, som er for met av øko no mis ke mo del ler og et by rå kra-tisk re gel verk. Ide er skal kun ne tall fes tes og vur de res gjen nom reg ne styk ker og tall kunst og by rå kra ti ets lo-gikk, som kjen ne teg nes av ob jek ti vi tet, ver di nøy tra li-tet og et ter ret te lig het.

Dess ver re er det ofte slik at de øko tek no lo gis ke ra-sjonalitetene har størst tyng de og får de fi ne re ide ens inn hold og po ten si aler, både øko no misk og sym bolsk. Det er man ge som i den ne pe ri oden en der opp som drop-outs, og som ikke len ger ser det som me nings fylt å skul le gå vi de re med pro sjek tet. I kul tur fel tet opp-le ver en tre pre nø ren at de kul tu rel le ver di ene i alt for stor grad avskrelles i kon ver te rin gen. En tre pre nø ren kla rer der for ikke å pres se gren se ne og nå må let om å ut vi de sin egen og den fel les kul tu rel le for stå el ses ho-ri son ten, som var den opp rin ne li ge am bi sjo nen. Ide en går tom for me ning. Det er i den ne fa sen at det vi har kalt ikke-mø tet, kan opp stå, det vil si ikke-krea ti ve sam men støt mel lom kul tur og næ ring. Det er her det i sin yt ter ste kon se kvens ikke len ger er kul tur næ ring,


men kul tur an nek tert av næ ring i mot set ning til krea-ti ve sam men støt som har po ten si al til å ut vi de for stå-el ses ho ri son ter og ska pe nye me nin ger, iden ti te ter og ver di er. Me nings dan nel se har tapt ter reng i mø tet med en eks pan de ren de øko no misk lo gikk som ser seg om et ter nye jakt mar ker, der den sø ker å leg ge un der seg og eks pan de re inn i nye om rå der hvor den frem de les vil ha vekst og ak ku mu le ring av ka pi tal som den over-ord ne de mål set tin gen.

De ver di ska pen de mo del le ne i kul tur sek to ren in-ne bæ rer, som vi har vist i den ne ar tik ke len, kom plek-se byt te re la sjo ner. Et pro sjekt kan ta form gjen nom vel vil li ge innvesteringer fra sam boe re, for eld re el ler ven ner. Kon takt strøm mer ge ne re res sjel den in nen for sek to ren, men der imot ofte fra (del tids)ar beid i and-re sek to rer. Og det fore går en rek ke ut lån av tje nes ter, va rer og nett verk, der man ikke for ven ter umid del bar gjen ytel se. Et film ka me ra vil gjen nom den ne øko no mi-en sir ku le re mel lom ak tø rer og pro sjek ter og kan være den helt av gjø ren de inn sats fak to ren i mål rea li se rin-gen, sam ti dig som at tillitt be kref tes, kunn skap byg ges, og nett verk ut vi des – el ler inn skren kes, om man får ord på seg for ikke å bi dra i sam svar med de uskrev ne reg le ne i byt te pro ses se ne.

De øko no mis ke sir ku la sjons møns tre ne som er ka-rak te ris tis ke for kul tur sek to ren, lar seg ikke lett fan ge opp av kvan ti ta tivt in spi rer te me to dis ke kart leg gin ger som man ser ut til å ha stort be hov for å leg ge over den-ne sek to ren i vår sam tid. Vi kan hel ler ikke fin ne spor av den ne ver di skap nings mo del len i de rå de ne do ku-men te ne og de do mi ne ren de by rå kra ti ske for stå el se ne av ver di skap ning i kul tur sek to ren. De ufor mel le, tau se og re la sjo nel le as pek te ne som også er vik ti ge ka rak-te ris tik ker for ver di skap nin gen i kul tur sek to ren, ver-ken ses el ler for stås og kan der for ikke in kor po re res i ver di skap nings mo del le ne som er skapt og for val tet av eks ter ne ak tø rer i vir ke mid del ap pa ra tet.

Er det te en mo dell man vil bort fra? Hvis pro fe-sjo na li se ring in ne bæ rer at de ver di ska pen de sir ku-la sjons sfæ re ne ord nes på de må te ne vi kjen ner fra and re øko no mis ke fel ter, må man re flek te re over den mer ver di en som ta pes på vei en. Hva skjer om ga ve-byt te ne, tillitten, nett ver ke ne og kunn ska pen ver ken verd set tes, må les el ler aner kjen nes? Vår gry en de uro er at po li tikk fel tet ikke ev ner å in ne ha den kom plek se for stå el sen, yd myk he ten og sen si ti vi te ten en tre pre-nør skap i ikke-øko no mis ke sam funns sek to rer kre ver.

Be gre pet kul tur næ ring kre ver en sek tor over skri del se hvor kul tu rel le ar bei der og ut trykk skal vir ke lig gjø res ved bruk av blant an net øko no mis ke verk tøy. Det te me-ner vi kre ver evne til ikke bare sek tor over skri del ser, men også gren se ut vi del ser, in klu dert i de øko no mis-ke for stå el ses ram me ne. Tea ter fore stil lin gen skal ikke bare trek ke ful le sa ler som gir inn tekts grunn lag for teat ret, og som gjen nom det te ba lan se rer bud sjet ter og til freds stil ler kul tur de par te men tets re sul tat krav. Tea ter fore stil lin ge ne skal også bi dra til me nings ful le opp le vel ser for pub li kum og for de an sat te, og de skal in spi re re oss til å eks pan de re vår livs ver den. De re gio-na le teat re ne skal i til legg gi stolt het og til hø rig het. Og det stop per ikke her: Tea ter fore stil lin ge ne skal iføl ge de par te men tet også bi dra til steds ut vik ling. In gen av dis se mer ver di ene fan ges imid ler tid opp i de ek si ste-ren de ver di skap nings mo del le ne, og vi und rer oss over om po li ti ker ne og vir ke mid del ap pa ra tet fak tisk øns ker mer ver di ene i kul tur næ rin gen. Da vi i Kul tu rell Dia log AS ut vik let Nor ges første kul tur in ku ba tor, Ikada18, var hon nør or de ne og fest ta le ne fylt med hyl lest til kuns-ten. Men da In no va sjon Nor ge skul le eva lue re og måle re sul ta te ne av kul tur be drif te ne, ar bei det de kun ut fra føl gen de in di ka to rer: vekst i an tall ar beids plas ser, vekst i om set ning og hvor vidt de had de in ter na sjo na le ak ti vi te ter (el ler am bi sjo ner). De sym bol ske, me nings-ful le as pek te ne som kjen ne teg net kul tur be drif te ne, ble der med ikke målt el ler sett på som re le van te. Ikke nok med det. Selv om in ku ba to ren ble sett på som en øko no misk suk sess – kul tur be drif te ne kun ne vise til svært gode re sul ta ter og vekst i om set ning og an tall an sat te – valg te In no va sjon Nor ge som stør ste eier å ned leg ge in ku ba to ren med føl gen de ved tak: «Sty ret har be slut tet å leg ge ned for en in gen Ikada. Sty ret ser Ikada som et me get vel lyk ket pro sjekt og me ner det er et stort be hov og et ter spør sel et ter til tak som Ikada. År sa ken til av vik lin gen er kun av øko no misk art (…).»

BAsunenes kLAngI ste det for å møte kul tur en tre pre nø re nes mot og eks-pan sjons vil je med til sva ren de dia lo gisk kom pe tan se og til ret te leg ging for den sek tor ut vi del sen kul tur næ-rin gen tren ger, er vi red de for at po li ti ker ne vel ger å

18 Ikada – Inkubator for Kunst, Arkitektur, Design og Akademiske fag. Inkubatoren ble utviklet og drevet av Kulturell Dialog, mens Innovasjon Norge, Universitetet i Oslo, Kunsthøyskolen i Oslo og Ar-kitektur- og designerhøyskolen i Oslo var eiere.


gå på lag med den ka pi ta lis tis ke vir ke lig hets for stå-el sen. Et slikt per spek tiv med fø rer ikke mø ter, men ikke-krea ti ve sam men støt der man ri si ke rer at den opp rin ne li ge ener gi en tap pes og mis ter sitt me nings-ful le inn hold for de fel les ska pe ne som har bi dratt i in no va sjons pro ses se ne, og at kom plek si te ten i ide en som skal vir ke lig gjø res, tap pes i den til sva ren de pro-ses sen. Kan skje er ikke det te så far lig – vi ser at flere og flere gjør still ti en de mot stand gjen nom å unn gå å møte vir ke mid del ap pa ra tet. El ler er det et pro blem? Sva ret lig ger sann syn lig vis i en for stå el se av og i et ver di valg rundt hva slags type sam funn vi øns ker å ha.

Selv om noen vil på stå at kul tur fel tet all tid har vært av hen gig av øko no misk in ves te rings vil je, og at for søk på å hol de kul tur og kunst ren er et skyg ge spill, er det kan skje like fullt blo dig al vor? Er det kan skje slik at vår men nes ke lig het og vår vil je til fel les skap tren ger ste der, opp le vel ser og pro sjek ter som for et øye blikk

unn drar seg sty ring og kvantifiseringer fra sty rings-verk tøy som ten de rer mot å gjøre oss til ra sjo nel le ak tø rer uten be gjær, uto pi er og vi sjo ner om an ner le-des het? Siri Mey er pe ker på at det er det hie rar kis ke makt for hol det og skil let mel lom kunst og vi ten skap og mel lom for nuft og fø lel ser vi må ut ford re for å kun-ne kom me nær me re hva in no va ti ve pro ses ser fak tisk er. Vi må i til legg ut ford re de må te ne kul tur og næ ring hierarkiseres og or ga ni se res på,19 og vi må ha mis tro til den di sip li ne rin gen av ska per kraft som etab ler te in sti tu sjo ner og makt ap pa rat bi drar med, og som pa-ra dok salt nok bi drar til å hol de den ska per kraf ten som i vår tid opp høy es og hyl les, nede. m

19 Vi bør stille spørsmål som hvorfor det er Nærings- og handelsde-partementet og ikke Kulturdepartementet som har hovedansvaret for Handlingsplan for Kultur og Næring. I tillegg vil det bli interes-sant å se hvilke vitenskapelige kunnskapsfelt som ses som mest rele-vante når kultur og næring nå skal utforskes.

Konferanse Oslo25. – 26. november 2009

Controlleren– for privat og offentlig sektor> Norsk og internasjonal økonomi etter finanskrisen> Controllerrollen i Statoil – en virksomhet uten budsjetter> Dybdeinnlegg – kundelønnsomhet og forretningssystemer

www.kan.no

90144 KAN annonse Controlleren 190x130.indd 1 13.10.09 11.15


En ut ta lel se fra en av læ rer ne mine på idé his to rie stu-di et på mid ten av 1980-tal let har spilt en be ty de lig rol le i den aka de mis ke kar rie ren min, ja, den har så å si for met den over ord ne de forskningsinteressen min. Jeg me ner å hus ke at re plik ken falt for å opp kla re en slags all menn mis for stå el se blant stu den te ne, nem lig at 1980-tal let var en slags gørr kje de lig tid å leve i. Ja, i hvert fall sammenlignet med den ac tion fyl te ro mer-ti den el ler den stor slag ne re nes san sen el ler det akk så dy na mi ske og po li tis ke 1970-tal let. Det var på den ne bak grunn at en av læ rer ne, i et kurs jeg nå ikke kla rer å iden ti fi se re, kom med føl gen de ut ta lel se: «Vi le ver i en tid som er like full av om velt nin ger som re nes san sen.» Og si den den gang har jeg in ter es sert meg for spørs må-let – hva går vår tid ut på?

Man ge ble over ras ket da jeg for flyt tet meg fra In sti-tutt for mu sikk og tea ter på UiO til Han dels høy sko len BI. For meg var ikke over gan gen så stor og slett ikke noe brudd med hva jeg rent fag lig had de be skjef ti get meg med tid li ge re: BI var et like plau si belt sted for å lete et ter tids ån den som UiO. Og sær lig ut fra et av mine nye in ter es se felt, nem lig hva som skjer i for hol-det mel lom kul tur li vet og ka pi ta lis men, el ler mel lom kul tur og næ ring som det har blitt he ten de i kul tur- og

næ rings po li tik ken. Det er nett opp den re la sjo nen jeg skal for føl ge her, og slik hå per jeg også å kas te lys over hvor for Kul tur og le del se på BI ikke er noe brudd med mitt over ord ne de forskningsprosjekt, men en fort set-tel se av pro sjek tet i ny kon tekst.

en BegrepsAnALytisk introduksjonKul tur ka pi tal er en ny kon struk sjon for an led nin gen og må ikke for veks les med Bour di eus be grep om kul tu rell ka pi tal, hans be grep vi ser til kul tur som en so si al dan-nel ses res surs. For at kul tur skal gi me ning i den ne sam-men hen gen, må det av gren ses be ty de lig, og det sam me må ka pi tal be gre pet. Jeg av gren ser kul tur be gre pet fra den an tro po lo gi ske va ri an ten «the whole way of life» og fra id ret ten som i dag også sor te rer un der kul tur po-li tik ken. Vi be gren ser kul tu ren til: a) de tra di sjo nel le kunst for me ne tea ter, ope ra, bal lett, skjønn lit te ra tur, bil led kunst og klas sisk mu sikk og b) po pu lær kul tu ren, her re pre sen tert ved mu sikk og film. Som kjent be tyr kul tur opp rin ne lig å dyr ke, først jor da, så gu de ne (cultus) og til slutt ån den – det er her de skjøn ne kuns ter kom mer inn.

Som kul tur har ka pi tal sitt opp hav i la tinsk, og for ka pi ta len er det i grunn stam men cap vi skal fin ne dets

kuLturkApitALens BevegeLser i vår tid

Anne-Britt grAn harnyligtiltrådtsomprofessorikulturforståelseogkulturpolitikkvedhandelshøyskolenbi.granerutdannetdr.philosfrauniversitetetioslo.hundisputertei2000medavhandlingenhviteløgner/sortemyterdetetniskepåmodernitetensscene.hunbletilknyttethandelshøyskolenbii1999,derhunblantannetharværtsentraliutviklingenavetbachelorprogramikulturogledelse,hvorhunidagerfagligleder.


ety mo lo gis ke be tyd ning. Vi kjen ner igjen grunn stam-men i ord som kap tein og ca pi tol, alt så en båts over ho-de el ler et lands ho ved stad. Cap be tyr opp rin ne lig hode i be tyd nin gen «ho ved», et over ho de slik ho det all tid har stått over krop pen i vest lig kul tur his to rie. Ety mo-lo gisk vil kul tur ka pi tal i ett ord bety «dyr king av hode», for kor tet til «dyrkehode». Cap vi ser til det yp per ste og mest ve sent li ge i en be stemt kon tekst, og i vår tid har den ne cap-en blitt til ka pi tal for stått som kro ner og øre og det til be hø ret som må til for å ge ne re re mer kro ner og øre. I be drifts øko no mi fa ge ne be nyt tes ka pi tal be-gre pet i ret ning av å bety «res surs», og an ven del ses-om rå det er ut vi det til samt li ge pro duk sjons fak to rer i en virk som het:

• pen ge- el ler fi nans ka pi tal• na tur lig ka pi tal – rå va rer • re al ka pi tal – byg nin ger og ma ski ner og lignende, • hu man el ler in tel lek tu ell ka pi tal – be tyd nin gen av

men nes ket og ho det i kunn skaps sam fun net• so si al el ler re la sjo nell ka pi tal – be tyd nin gen av den

an sat tes so sia le nett verk (en re la tivt ny ka pi tal form, som vi må reg ne med vil styr kes – bli vik ti ge re, bli mer over ho de i frem ti dens in ter nett sam funn).

Jeg skal her ta for meg tre av dis se over ho de ne i øko no-mi en, nem lig pen ge ka pi ta len, som vil bli om talt som kul tur kro ner, re al ka pi ta len, som vil bli om talt som kul-tur are na er og vi ser til byg nin ger el ler avgrensede om-rå der som en fes ti val, og den hu ma ne og in tel lek tu el le ka pi ta len, som jeg her vil slå sam men til kul tur kom pe-tan ser. Jeg kom mer til å bru ke mest tid på «dyrkehode» i bok sta ve lig for stand, nem lig kul tur kom pe tan sen. De as pek te ne ved vår tid jeg skal ta for meg, er glo ba li-se ring, diff e ren sie ring og de diff e ren sie ring. In gen av fe no me ne ne er ty pisk nor ske, men vi skal også se på hvor dan dis se fe no me ne ne kom mer til ut trykk i Nor ge. I tid be fin ner vi oss in nen for de sis te 20 åre ne.

gLoBALisering, digitALisering og kuLturkroner

Glo ba li se ring be tyr at ver den blir mind re i den for stand at alle de ler av klo den blir in te grert i de sam me pro ses-se ne, det være seg i øko no mi en, kul tu ren el ler kli ma-po li tik ken. Glo ba li se rin gen fø rer til økt kon kur ran se i næ rings li vet og et be hov for in ten si vert diff e ren sie-ring be drif te ne imel lom, noe som er helt sen tralt for

kul tur ka pi ta lens be ve gel ser. Na sjo nal sta te ne blir ikke bor te med glo ba li se rin gen, slik noen glo ba li se rings teo-re ti ke re har spådd, men den svek kes på noen om rå der og får nye rol ler og opp ga ver på and re om rå der: Na-sjo nal sta ten set tes un der press, he ter det i glo ba li se-rings lit te ra tu ren, noe som også bi drar til å styr ke dens selv fø lel se og be ret ti gel se (Castells 1996-1998). Re le-vant i den ne sam men hen gen er at sta ten som en til ret-te leg ger av et in no va tivt og le ve dyk tig næ rings liv også får be hov for å diff e ren sie re seg, noe som blant an net kom mer til ut trykk i det An tho ny D. Smith kal ler kul-

sAMMendrAgArtikkelen er basert på forfatterens ny-lige tiltredelsesforelesning som professor ved Handelshøyskolen BI. Den tar for seg noen av de overordnede endringer som har pågått i kulturfeltet de siste 20 årene. Disse endringene er knyttet til globalisering og digitalisering, økt behov for differensiering blant bedrifter og dedifferensiering (utvisking av forskjeller) mel-lom samfunnssektorer. Endringene innebærer en spredning, eller en bevegelse, av kulturkapitalen fra kultursektoren til andre samfunnsområder, som blant annet det private næringslivet. Med kulturkapital siktes det til kulturkroner, kulturare-naer (bygninger, konsert- og festivalområder) og kulturkompetanseformer (kreativitet, kommuni-kasjon, opptreden ol). Kulturkronene beveger seg «mot strømmen» i det digitale kulturmarkedet, dvs at kronene ikke følger konsumet og at man må finne nye finansieringsløsninger, som f.eks at merkevareaktører går inn og sponser artister og konserter. Bedrifter benytter kulturarenaer og kulturkompetanser for å differensiere seg i et stadig mer globalt marked gjennom kulturspos-ning, kunstsamlinger og bruk av kunstnere i orga-nisasjons- og produktutvikling. Bedriftenes bruk av kulturkapitalformene i differensieringsøyemed fører til en økt dedifferensiering på samfunns-nivå, der grensene til den moderne og relativt autonome kultursektoren langsomt viskes ut.


tur kri ger, det vil si kam pen om å få OL, Me lo di Grand Prix-fi na ler og ver dens fi nes te ope ra (A.D. Smith 1990).

På kul tur fel tet ble glo ba li se rin gen først for stått som en si dig ho mo ge ni se ring (li ke ret ting) av kul tu ren og da sær lig i ame ri kansk fa vør. Men et ter som glo ba li se-rin gen har skre det frem, har sta dig flere teo re ti ke re på pekt at ho mo ge ni se rin gen har av let en dia lek tisk mot pro duk sjon, pre sist om talt som localization – en styr king av lo kal kul tur og iden ti tet (Fried man 1990, Gran 2003c). «Glokalisering» er det sam men sat te be-gre pet som ble lan sert for å iva re ta at glo ba li se rin gen in ne bæ rer både li ke ret ting og for skjells pro duk sjon.

Di gi ta li se rin gen er en helt sen tral driv kraft i glo ba-li se rin gen, sann syn lig vis den vik tig ste på sikt, og den mu lig gjør en fel les glo bal in for ma sjons bank (Goog le og Wi ki pe dia) og en enorm vekst av so sia le nett verk på tvers av lan de gren ser og kul tu rer. For kul tur li vet, spe si elt de bran sje ne som er ba sert på re pro duk sjon, som mu sikk, film og bok, be tyr di gi ta li se rin gen helt nye øko no mis ke ut ford rin ger si den ko pie rin gen av pro duk te ne kan fore gå i de pri va te hjem – på lov lig el-ler ulov lig vis.

I for bin del se med det BI-fi nan si er te forskningspros-jektet «Kul tur kon sum i kri se ti der», der vi un der sø ker

eff ek ten av fi nans kri sen på kul tur for bru ket, må ler vi også di gi talt kon sum. Gjen nom fø ring av un der sø kel-sen på te le fon ble gjort i første halv del av juni i år. Un-der sø kel sen har 1900 re spon den ter, 100 i hvert fyl ke, og den er vek tet ut fra al der, kjønn og geo gra fi. Un der-sø kel sen ble første gang gjen nom ført i no vem ber 2008, alt så gan ske kort tid et ter at fi nans kri sen var et fak tum.

Al ders grup pen 15–29 år (333 re spon den ter) re pre-sen te rer den di gi ta le ge ne ra sjo nen, nes ten halv par-ten av dem som be fin ner seg i den ne al ders grup pen, be nyt ter gra tis ned las ting og streaming-mu lig he ter som MySpace. Ja, selv abon ne ments tje nes ten Spotify, som ble lan sert høs ten 2008, har en an del bru ke re på 31 pro sent. An de len som be nyt ter gra tis ned las ting i den ne al ders grup pen, har dess uten gått opp fra må-lin gen i no vem ber 2008 – fra 40 pro sent til 49 pro sent for mu sikk og fra 29 pro sent til 35 pro sent for fil mer og TV-se ri er. An de len som be nyt ter be tal te tje nes ter, har der imot gått be ty de lig ned.

Hvis vi sammenligner det ana lo ge og det di gi ta le kon su met av mu sikk og film for den ne al ders grup pen, ser bil det slik ut:

Som vi ser, er det stor for skjell på mu sikk- og film-ned las ting i mu sik kens fa vør, noe som må til skri ves

Figur 1

Fi gur 1 Antall nedlastinger av musikklåter, film og TV-serier og antall kjøp av CD og DVD (aldersgruppen 15–29 år) – gjennomsnittlig nedlasting og kjøp i perioden des. 08 – juni 09 (kun konsumenter)

200

150

100

50

0

201,2

43,7

5,1 8,3

26,9

8,7

MusikklåterBETALT

MusikklåterGRATIS

CD Film og Tv-serierBETALT

Film og Tv-serierGRATIS

DVD


mu sik kens fortinn når det gjel der ned las tings tid og bruks om rå der – på alle dup pe dit ter til alle ti der. Vik-ti ge re er det de har fel les, nem lig at gra tis ned las tin gen er den su ve re ne vin ne ren. De un der 30 år har i lø pet av et halvt år i snitt las tet ned over 200 lå ter gra tis, og da har vi eli mi nert de som har svart mil li on vis, og 26,9 fil mer og TV-se ri er. Den be tal te ned las tin gen er be ty-de lig la ve re, 27 pro sent for mu sikk og 10 pro sent for fil mer og TV-se ri er. De un ges CD-kjøp lig ger litt over lands gjen nom snit tet som er på 4,9. DVD-kjø pet lig ger godt over lands gjen nom snit tet – 8,7 mot 6,3 DVD-er i lø pet av en pe ri ode på et halvt år.

I dis ku sjo nen om hvor vidt fil de ling øker el ler mins-ker CD- og DVD-sal get, det vil si sam spil let mel lom to dis tri bu sjons ka na ler av sam me pro dukt, hand ler det om hvor vidt fil de lin gen in ne bæ rer mar keds fø rings-eff ekt el ler sub sti tu sjons eff ekt: Vir ker fil de lin gen som mar keds fø ring som gir økt CD- og DVD-salg, el ler vir-ker fil de lin gen som sub sti tutt for det fy sis ke pro duk tet? In ter na sjo nal forskning på det te vi ser at sub sti tu sjons-eff ek te ne er ster kest, og det di gi ta le stor kon su met har der for en ne ga tiv eff ekt på den sam le de inn tje nin gen i bran sjen. Våre tall på det di gi ta le kon su met ty der på at sub sti tu sjons eff ek ten er ster kest også i Nor ge.

Nytt i det di gi ta le mar ke det er at kul tur kro ne ne ikke au to ma tisk føl ger kul tur kon su met i et om fang som ut ford rer hele bran sjer, selv om grun nen til det-te også er en stor an del ulov lig gra tis ned las ting. Det fø rer til et inn tekts tap hos en rek ke bran sje ak tø rer og i mu sikk bran sjen er det te et be ty de lig pro blem. Det har igjen ført til en revival for kon sert mar ke det som tid li ge re fun ger te som mar keds fø ring for pla te ne/CD-ene. Nå fun ge rer de di gi ta le dis tri bu sjons ka na-le ne sna re re som mar keds fø ring for kon ser te ne, noe som gjør kon sert mar ke det spe si elt in ter es sant for be-drif ter som sik ter seg inn mot en ung mål grup pe. Ikke minst har mer ke vare ak tø rer in nen klær og mote kjent sin be sø kel ses tid her. De som ope re rer in nen for dis se mar ke de ne, vet at mu sikk blant unge er en iden ti tets-mar kør, og at de ved å gå inn i det te mar ke det vil kun ne opp nå en image match med mu sik ken de spon ser/fi-nan si er er. Hvis for bru ke ren as so sie rer mu sik ken med kles mer ket, har sist nevn te truff et spi ke ren på ho det. Kles mer ker som Die sel, Levis og Lee har etab lert sine egne mu sikk pro fi ler. Og Nor ge had de ny lig be søk av Die sels mu sikk sat sing U:mu sic, som er en ver dens om-spen nen de kon sert se rie fulgt opp av egen ra dio ka nal

og pod cast. Die sel opp trer som en me get stra te gisk me sen som gjør dis se kon ser te ne mu lig og sam ti dig mer ke va re byg ger seg selv.

En mu sikk bran sje som er på jakt et ter nye inn tekts-kil der, og be drif ter som har økt be hov for å diff e ren sie-re seg i et glo balt mar ked, fø rer til nye kon stel la sjo ner mel lom mu sikk ak tø rer og be drif ter, noe vi kom mer til å se mye mer av i frem ti den i både mu sikk- og film-bran sjen.

diFFerensiering, kuLturArenAer og kuLturkoMpetAnse

Diff e ren sie rin gen vi ser til det fak tum at be drif ters be-hov for å skil le seg ut, ska pe for skjel ler til kon kur ren ter, har økt med glo ba li se rin gen av øko no mi en. Men det er ikke bare be drif ter som har be hov for å diff e ren sie re seg, det har også byer og ste der, ja, til og med na sjo-ner, og place mar ke ting be hand ler geo gra fis ke om rå der som and re pro duk ter som skal sel ges (Kotler et al 1999, Gran, kommer 2010).

Bru ken av kul tu rens ka pi tal for mer i diff e ren sie-rings øye med har bredt om seg de tjue sis te åre ne. Det kom mer til ut trykk i veks ten i spon sor mar ke det og i be drif ters bruk av både kunst sam lin ger og kunst ner-nes kom pe tan se. Både kul tur spon sing og be drif ters kunst sam lin ger – så kalt cor po ra te col lec tions – be-nyt tes i be drifts kom mu ni ka sjon til å vise be drif tens sam funns an svar (cor po ra te social responsibility) og til å for bed re be drif tens om døm me (reputation). Mer ke-va re byg ging og re la sjons mar keds fø ring er markeds-føringstenkning som gjør kul tur li vet in ter es sant som res surs (Gran og Hofplass 2007).

Kravstoresponsorer

I pe ri oden fra 1984 til 2006 voks te det in ter na sjo na le spon sor mar ke det fra 3,6 mil li ar der dol lar til 33,7 mil li-ar der dol lar, mar ke det ble alt så mer enn 9-dob let på 22 år. I Nor ge ble det først fart i kul tur spon sing ut over på 1990-tal let, før det had de skep si sen mot pri va te ure ne pen ger vært for stor i kul tur in sti tu sjo ne ne selv. I dag er det 4 av 10 be drif ter som opp gir at de har spon set el-ler sam ar bei det med kul tur li vet de sis te 12 må ne de ne. Spon sing kan sies å ha blitt et re la tivt van lig fe no men i Nor ge òg, noe veks ten i fes ti val mar ke det også har bi-dratt til (Gran og Hofplass 2007).

På 1990-tal let be ve get den in ter na sjo na le kul tur-spon sor virk som he ten seg fra å være vel de dig hets-


ori en tert til å bli mar keds fø rings ori en tert og mer sam ar beids ba sert. Skif tet var så mar kant at noen be-trak tet det som et slags pa ra dig me skif te (McNicholas 2004). Be greps ap pa ra tet er i dag i ferd med å be ve ge seg fra «spon sing» til «sam ar beid» og «part ner skap».

I bo ken Kul tur spon sing (Gran og Hofplass 2007) un der søk te vi om den ne ten den sen også gjor de seg gjel den de i Nor ge. Det gjor de den ge ne relt ikke. Nor-ske be drif ter har mo ti ver som «å styr ke kul tur li vet» og «å styr ke nær mil jø et/re gio nen der be drif ten er lo-ka li sert» på topp. Flere be drif ter spon ser ama tør ak-ti vi te ter frem for pro fe sjo nel le in sti tu sjo ner. Så kal te land kom mu ner har stør re an del be drif ter som spon ser enn by kom mu ner, og små og mel lom sto re be drif ter er frem de les svært vel de dig hets ori en ter te i sin støt te til kul tur li vet.

Det er spe si elt de sto re be drif te ne med over 100 an-sat te og bank- og fi nans in sti tu sjo ner det te pa ra dig me-skif tet gjel der – dis se er minst vel de dig hets ori en ter te og mest opp tatt av å ut nyt te spon sor re la sjo nen. De stør ste be drif te ne er der for, ikke over ras ken de, mer for nøyd med ut byt tet av spon so ra te ne enn de som er vel de dig hets ori en ter te. De pro fe sjo nel le kul tur ak tø re-ne på sin side opp le ver den ne ten den sen «på krop pen». I 2006 sa 59 pro sent av nor ske kul tur in sti tu sjo ner seg enig i på stan den «Spon so re ne har i lø pet av lø pet av de sis te fem åre ne flyt tet fo kus fra ren vel de dig het til ak tivt sam ar beid med kul tur in sti tu sjo ne ne» (Gran og Hofplass 2007). I Oslo var 91 pro sent av ak tø re ne enig i på stan den, noe som hen ger sam men med at de stør-ste og mest pro fe sjo nel le spon so ra te ne fin nes her. Av de uli ke kunst ne ris ke virk som he te ne var det sce ne-kunst, ope ra og or kes ter som var mest enig i på stan den, noe som kan skyl des at dis se or ga ni sa sjo ne ne har noe spon so re ne et ter spør, nem lig svært egnede are na er for be drif tens for mål.

Bru ken av kul tur li vets re al ka pi tal, sel ve byg nin ge-ne og de res fa si li te ter, har en svært vik tig funk sjon i spon sor re la sjo ner. Kul tur li vets are na er be nyt tes til events og in tern pleie, til re la sjons mar keds fø ring og til å de mon stre re at be drif ten tar sam funns an svar. Det er spe si elt de helt nye el ler de vel dig gam le og sym bol-tun ge hu se ne som vin ner spon so re nes opp merk som-het. Le del sen ved kunst mu se et Khiasma i Fin land har ut talt at det var let te re å få spon so rer to år før hu set åp net enn to år et ter at det had de åp net. Spon so re-ne vil ha med seg ny hets ver di en ved et nytt kunst hus.

Hvis ikke hu se ne er nye og hip pe, bør de være svært gam le og sym bol tun ge – spon so re ne vil ha den au ra en og mer ver di en som gam le kul tur byg nin ger kan by på. De sto re pro fe sjo nel le spon sor be drif te ne opp trer i dag som stra te gis ke og selv be viss te me se ner. Det kre ver en be ty de lig inn sats fra kul tur ak tø re ne.

I mer in te grer te spon so ra ter er be drif ten også in ter-es sert i kul tur kom pe tan sen til sam ar beids ob jek tet. I en an nen un der sø kel se av over 600 be drifts le de re om spon sing opp gir 19 pro sent, alt så nes ten 1 av 5, at det «å få til gang på kul tur li vets kom pe tan se og krea ti vi tet» er en mo ti va sjons fak tor for å spon se (Gran og Hofplass 2007). Det er også spon so re ne med det te kom pe tan-se mo ti vet som sy nes de får mest igjen for spon so ra tet. Det brin ger oss over til hvor dan be drif ter bru ker kul-tur kom pe tan se i diff e ren sie rings øye med.

Kunstnereibedriften–KulturKompetanseisentrum

Det fin nes uli ke må ter for å klas si fi se re hvor dan be-drif ter bru ker kunst ne re. Det skil les gjer ne mel lom bruk av kunst ne re i a) pro dukt-/tje nes te ut vik ling, b) mer ke va re- og om døm me byg ging, c) læ ring av kom mu ni ka ti ve fer dig he ter på in di vid-, grup pe- el ler le del ses ni vå, d) or ga ni sa sjons ut vik ling, e) un der hold-nings opp drag og f ) ut smyk kings opp drag (Darsø 2004; SINTEF-rap port 2009).

Hva slags type kom pe tan ser er det snakk om? Over-ord net kan man si at det er den krea ti ve og kom mu-ni ka ti ve kom pe tan sen be drif te ne er ute et ter, det at kul tur li vet re pre sen te rer en an nen måte å ten ke på og kom mu ni se re på. Vi de re kan det skil les mel lom de uli ke kunst ar te nes spe si fik ke kom pe tan se form, som teat rets per for ma ti ve kom pe tan se, mu sik kens mu si-kal ske kom pe tan se, bil led kuns tens vi su el le kom pe tan-se, dan sens kropps kom pe tan se, osv.

Opp vur de rin gen av kunst ne risk krea ti vi tet og alle de kunst ne ris ke kom pe tan se for me ne må ses i sam-men heng med en ny li be ra lis tisk ven ding i øko no mi-en som hyl ler in di vi det, en tre pre nø ren, in no va sjo nen og krea ti vi te ten. Sam ti dig fore går det iføl ge en rek ke stu di er en re ell vekst i sys sel set tin gen i de så kal te kul-tur næ rin ge ne – crea tive industries el ler opp le vel ses-næ rin ger – i Eu ro pa på 1990-tal let. I Nor ge var den ne veks ten på hele 35,2 pro sent i pe ri oden 1996–2007, mot 14,5 pro sent i res ten av øko no mi en (Øst lands-forsk ning, 2008).


Hvor ut bredt er egent lig bruk av kunstnere i bed-rifter i Nor ge? Forskning på det te fel tet har fore lø pig vært case-ori en tert, som SINTEFs nye rap port også er, og man har der for ikke over sikt over om fan get av sli ke ak ti vi te ter. I for bin del se med en med lems un-der sø kel se jeg gjor de for Norsk Skue spil ler for bund i 2008, fikk jeg an led ning til å fin ne ut hvor ut bredt det-te fe no me net er blant skue spil le re - 488 skue spil le re be svar te un der sø kel sen (Perduco Kultur 2008). Over 30 pro sent av Skue spil ler for bun dets med lem mer har hatt ar beids opp ga ver i det pri va te næ rings li vet i lø pet av en tre års pe ri ode. Hva er det de gjør? Un der hold-nings opp drag er det ab so lutt van lig ste, men 28 pro-sent av de som har ar bei det i pri va te be drif ter, sier at de har job bet med krea ti ve pro ses ser, 20 pro sent har vært kurs le de re, og 11 pro sent har job bet med or ga nisa sjons pro ses ser. Helt uten om fang er alt så ikke det te fe no me net i dag.

Be drif te nes inn drag ning av kunst ne re i om døm me-byg ging, pro dukt ut vik ling og or ga ni sa sjons ut vik ling er med på å end re sel ve kunst ner rol len i ret ning av kon su lent og opp drags kunst ner. Fo ku set på kom pe-tan se opp vur de rer hånd verks as pek tet i pro fe sjo nen. Dess uten tren ger skue spil ler ne flere øko no mis ke bein å stå på – veks ten i an tall fri lans skue spil le re er stor og kon kur ran sen om rol le ne li ke så. Skep si sen mot pri va-te kro ner er av øko no mis ke grun ner avtagende.

dedifferensiering,KompetansespredningogKulturpolitiKK

Mens diff e ren sie rin gen be fin ner seg på be drifts- og steds ni vå – be drif ter og ste der for sø ker å skil le seg fra hver and re for å bli sett og valgt – be fin ner de dif-fe ren sie rin gen seg på sam funns ni vå og sier noe om for hol det mel lom sek to rer, om rå der el ler sfæ rer i sam fun net. De diff e ren sie ring be tyr det mot sat te av å diff e ren sie re, nem lig å vis ke ut etab ler te for skjel ler, og de for skjel le ne som er i ferd med å bli vis ket ut, er de gam le – det vil si mo der ne i epokal for stand – gren se-drag nin ge ne mel lom om rå der som re li gi on, po li tikk, vi ten skap, kunst og øko no mi. Her skal det kun hand-le om for hol det mel lom mo der ni te tens yt ter punk ter, kuns ten og ka pi ta lis men, el ler mer pro sa isk kul tur li vet og næ rings li vet (Gran 2003a, 2003b; Gran og De Paoli 2005; Gran 2006; Gran og Hofplass 2007; Gran 2008).

Den nød ven di ge for his to ri en til de diff e ren sie rin-gen er selv sagt diff e ren sie rin gen som kjen ne teg ner

det mo der ne sam funn, som ble unn fan get på slut ten av 1700-tal let. En tiltagende diff e ren sie ring mel lom om rå de ne re li gi on, po li tikk, vi ten skap, kunst og øko-no mi ned fel te seg i uli ke rasjonaliteter, men ta li te ter og ver di er. Med se ku la ri se rin gen mis tet re li gio nen sin funk sjon som li met mel lom alle sam fun nets de ler; re li gio nen ble en sek tor på lin je med ut dan ning el ler kul tur. Det mo der ne sam funn frem står der for som diff e ren si ert, til dels frag men tert, og med en stor vil je til or den. Og minst like vik tig: Den ne se ku la ri se rin-gen og diff e ren sie rin gen ble be trak tet som et frem-skritt i men nes kets his to rie. I den ne mo der ni te tens be gyn nel se ble kuns ten fri fra me se ner, fra re li gi on, ja, til og med fra mo ra len og selv sagt fra vi ten ska pen. Men det fan tes en ulv i den ne mo der ne sko gen også, og den het mar ke det, en inn tje nings me ka nis me som kunst ner ne ikke ble for tro li ge med for di de måt te fire på den kunst ne ris ke fri he ten. For å over le ve måt te de av og til el ler hele ti den ska pe noe som mar ke det vil le ha. Slik kom det mo der ne mar ke det, den usyn-li ge me sen, til å bli kunst ner nes nød ven di ge, men for hat te led sa ger. Fri hets kra vet og fri hets lo gik ken i den mo der ne kunst in sti tu sjo nen end te et ter hvert opp med å være i op po si sjon til ka pi ta lis mens in stru-men tel le lo gikk: Løn ner det te seg el ler ikke. Fri he ten fra en hver nyt te – l’art pour l’art – og ka pi ta lis mens in stru men tel le lo gikk frem står som mo der ni te tens bi næ re op po si sjon.

Det fin nes uli ke teo re tis ke til nær min ger til den-ne pro ble ma tik ken, og dedifferensieringsfenomener duk ker opp un der navn som «trans es te tikk» og «trans-øko no mi» (Baudrillard 1990), hy bri der (La tour 1996), post se ku la ris me (Ha ber mas 2008) og struk tu rel le koblinger (Luhmann 2000). Over ord net kan man si at fran ske ten ke re trek ker i ret ning av å ten ke hy bri-der, mens tys ke ten ke re hol der seg til en be gren set og kon trol lert uor den.

Den på gå en de de diff e ren sie rin gen hand ler om en gry en de sam funns til stand som ikke føl ger mo der-ni te tens or dens reg ler. Det vi ser i dag, er en øken de uor den i sy ste met, der re li gio nen igjen set ter dags or-de nen, og der kunst ne re og kul tur ka pi ta len be ve ger seg langt uten for sin egen sek tor (Bjørk ås 1998; Gran 2003a; del III i Gran og De Paoli 2005; Gran kommer 2009). Be drif ters øken de bruk av kul tur ka pi tal i diff e-ren sie rings øye med for ster ker de diff e ren sie rin gen på sam funns ni vå. Kul tur ka pi ta len spres i næ rings li vet


på man ge ni vå er, og pri va te be drif ter frem står sta dig of te re som stra te gis ke og kom pe ten te me se ner – de vet hva de vil ha, og hvor for de vil ha det.

Helt sen tralt her er at den ne ten den sen til de diff e-ren sie ring ikke kun er be tin get av be drif te nes diff e ren-sie rings be hov og en ge ne rell es te ti se ring av sam fun net. Kunst ner ne vel ger selv å ar bei de kunst ne risk uten for de in sti tu sjo ne ne som ga ran te rer de res fri het og au to-no mi. Nye ten den ser på 1990-tal let som deltagende es-te tikk, steds spe si fikk kunst og re la sjo nell es te tikk sat te sø ke ly set på kon tekst og in ter ak sjon frem for ver ket og kon temp la sjon, noe som brak te kunst ner ne ut av in sti-tu sjo ne ne igjen (Bourriaud 2002). For noen er pri va te be drif ter og mar keds øko no mis ke sam men hen ger like in ter es san te som and re kon teks ter. En av de kunst-ner grup pe ne jeg har stu dert som be fin ner seg i det te land ska pet, er det dan ske kunst kon ser net Superflex, som er or ga ni sert som en be drift, og som pro du se rer både nye pro duk ter, ko pi er av kjen te mer ke va rer, som for eks em pel den dan ske PH-lam pen, og re la sjo nel le kunst hand lin ger (Gran kommer 2009).

I Nor ge er kom po nis ten Ole Ham res ar beid in ter-es san te i så måte. Iføl ge ham selv la ger han kunst av næ ring. Helt bok sta ve lig bru ker han be drif ters ly der i mu sik ken sin, be drif ten re pre sen te rer slik sett et nytt og unikt ma te ria le for kom po si sjo ne ne hans. Be drif ten på sin side be nyt ter Ham res mu sikk til å lage nytt im-age og for bed ret om døm me. Ham res verk er slik sett både et mu sikk verk og en lyd lo go i ett. Man kan be-

trak te det te nye av kom met som av les i mø tet mel lom kunst og næ rings kon tekst, for nye hy bri der. I Ham res ar bei der kan man ikke skil le mu sikk ver ket fra lyd lo go-en, men uli ke kon teks ter vil selv sagt kun ne føre kuns-ten og lo go en til ba ke til sine re spek ti ve fol der igjen.

Vi de re får dedifferensieringsprosessen dra hjelp fra glo ba li se rin gen og en noe svek ket na sjo nal stat som fun ge rer som til ret te leg ger av et in no va tivt og le ve-dyk tig næ rings liv. Fra å være et ikke-tema har kul tur og næ ring, kul tur næ rin ger og kul tur ba sert næ ring (som tu ris me) blitt et tema for både kul tur po li tik ken og næ rings po li tik ken. I 2001 kom an sat sen «Tan go for to – sam spill mel lom kul tur liv og næ rings liv», i regi av kul tur mi nis ter El len Horn og næ rings mi nis ter Gre-te Knut sen, fulgt av opp ret tel sen av Fo rum for kul tur og næ rings liv og den første stor tings mel din gen om kul tur og næ ring (2004–2005), Øst lands forsk nings kart leg ging av kul tur næ rin ge ne i Nor ge i flere om gan-ger (2004 og 2008) og re gje rin gens hand lings plan for kul tur og næ ring i 2007.

Na sjo nal sta tens sat sing på krea tivt kul tur- og næ rings sam ar beid, dens opp ford ring til mer pri vat kul tur fi nan sie ring og dens deltagelse i glo ba le kul tur-kam per om alt fra å få OL til å få ver dens fi nes te ope ra bi drar til yt ter li ge re spred ning av kul tur ka pi ta len og til in ten si vert de diff e ren sie ring. Syn lig het in nen for kul tur og krea ti ve næ rin ger skal gi po si ti ve ring virk-nin ger både for lan dets om døm me og for dets eks port. Sta ten frem står der for også som en stra te gisk og kom-

Figur 2 Kul tur ka pi ta lens be ve gel ser i vår tid

kulturkApitAlen beVegelser iVÅrtiD

Kulturkronene beveger seg «mot strømmen»; kronene følger ikke det digitale konsumet, og nye finansieringsmuligheter åpner seg i det globale digitale markedet

Kulturarenaene beveger seg med sponsing og samarbeid inn i bedrifters og steders markedsføring med differensiering og globalisering

Kulturkompetanser beveger seg inn i bedriftenes produkt-utvikling, organisasjonsutvikling og markedsføring med differensiering og globalisering

Kulturkapitalformene beveger seg via intensivert differensiering på bedrifts- og stedsnivå mot dedifferensiering på samfunnsnivå

beveger seg via kunstinitierte kontekstuelle prosjekter mot dedifferensiering på samfunnsnivå

Kulturpolitikken – offentlige kulturkroner beveger seg via nasjonal differensiering og kulturkamper mot dedifferensiering på samfunnsnivå


pe tent me sen – den vet hva den vil ha, og hvor for den vil ha det.

Den mo der ne kul tur sek to ren blir så å si dediffer-ensiert fra alle kan ter: in nen fra av kon teks tuel le og sek tor over gri pen de kunst ne re og uten fra fra et pri vat næ rings liv som bru ker kul tu rens ka pi tal for mer i diff e-ren sie rings øye med, og fra en nasjonalstat som støtter og oppmuntrer kultur- og næringssamarbeid. m

LitterAturListeBaudrillard, J. 1990. La Transparence du Mal. Paris: Galilée.Bjørkås, S. 1998. Det muliges kunst. Arbeidsvilkår blant utøvende

frilansskuespillere. Norsk kulturråds rapportserie nr 12Bourriaud. N. 2002. Esthétique Relationelle. Dijon: Les Presses

du Rèel.Castells, M. 1996–1998. The Information Age – economy, society

and culture. Oxford: Blackwell. Darsø, L. 2004. Artful Creation. Learningtales of Artsin

Business. København: Samfundslitteratur.Friedman. J. 1990. «Being in the world – globalization and

localization» i red. Featherstone, M. Global Culture, Nationalism, Globalization and Modernity. London: Sage.

Gran, Anne-Britt. 2003a. «En forestilling om implosjon og eksplosjon i det estetiske feltet» i Danielsen, A., D. De Paoli, A-B Gran og J. Langdalen Kunsten å hellige middelet – Nye forbindelser mellom kunst og næringsliv. Kristiansand: HøyskoleForlaget.

Gran, Anne-Britt. 2003b. «Estetisk kapital – mot en kapitalisering av estetikken», i Danielsen, A., D. De Paoli, A-B Gran og J. Langdalen Kunsten å hellige middelet – Nye forbindelser mellom kunst og næringsliv. Kristiansand: HøyskoleForlaget.

Gran, Anne-Britt. 2003c. «Mangfold i Norge – globaliseringsprosesser og norsk enfold» i red. Bjørkås, S. Kulturelle kontekster. Kulturpolitikk og forskningsformidling. Kristiansand: HøyskoleForlaget.

Gran, Anne-Britt og D. De Paoli. 2005. Kunst og kapital – nye forbindelser mellom kunst, estetikk og næringsliv, Oslo: Pax forlag.

Gran, Anne-Britt. 2006. «Forestillinger om æstetisering av økonomien» i red. Ulrik Bisgaard

Det æstetiskes aktualitet. København: Multivers. Gran, Anne-Britt og S. Hofplass. 2007. Kultursponsing. Oslo:

Gyldendal AkademiskGran, Anne-Britt. 2008 «Look who’s talking! Aesthetic

corporate communication in a dedifferentiated society», Aesthesis – International journal of art and aesthetic in management and organizational life, Volume 2/two: 2008.

Gran, Anne-Britt. 2009. «SUPERFLEX – et sted mellom kunstscenen, politikken og økonomisystemet», i red. Fyhn, H. Kreativ tverrfaglighet. Teori og praksis. Trondheim: Tapir forlag (kommer høsten 2009).

Gran, Anne-Britt. «Staging places as brands – visiting illusions, images and imaginations», i red. Knudsen, B.T. Reinvesting Authenticity. Tourism, Place and Emotions. Leeds: Tourism and Cultural Change Book Series/ View Channel Publication (kommer januar 2010).

Habermas, J. 2008. «Notes on a post-secular society», signandsight.com

Kotler, P., Asplund, C., Rein, I., Haider, D. (1999) Marketing Places. A ResourceBased Approach And Empirical Evidence From The European Experience. London: Prentice Hall.

Latour, B. 1996. Vi har aldri vært moderne. Essay i symmetrisk antropologi. Oslo: Spartacus.

Luhmann, N. 2000. Sociale systemer. Grundrids til en almen teori. København: Hans Reitzlers Forlag.

McNichols, B. 2004. «Arts, Culture and Business: A relationship transformation, a nascent field» i International Journal of Arts Management, vol 7, nr. 1, Montréal, HEC Montréal.

Smith, A.D. 1990. «Towards a Global Culture» i red. Featherstone, M. Global Culture, Nationalism, Globalization and Modernity. London: Sage.

rApporterØst lands forsk ning, Rap port nr. 12, 2008: Kulturnæringene

i Norge, muligheter og utfordringer – en oppdatering av kartleggingen i 2004.

SINTEF Rapport nr A9117, 2009: Kunst og næring – betingelser og bruksområder for kunsttjenester i bedrifters verdiskapende prosesser.

Perduco Kultur, 2008: Ekstern rapport Norsk skuespillerforbunds medlemsundersøkelse.

Figur 2

Hotellrom, -suiter/-leiligheter med kjøkken Private leiligheter

Heke Propiedad, S.L. Apdo. de Corr. No 430 E-38400 Puerto de la Cruz Tel.: +34-922 37 66 96 Fax: +34-922 37 01 47 Email: [email protected]

Naturlige strender

Havbasseng

Restauranter

Golfbaner 4-stjerners suite

Vi forsøker å være billigst og best


internett-BAsert pirAt-kopiering Av Musikk og FiLM: økonomiskekonsekvenserogforutsetningerforovergangtilbærekraftignettbasertdistribusjon

In ter nett er en svært eff ek tiv ka nal for å spre di gi ta-le kul tur pro duk ter som film og mu sikk. Men ut bredt pi rat ko pie ring i form av fil de ling re pre sen te rer iføl ge mu sikk- og film bran sje ne selv en al vor lig trus sel mot de res sam le de inn tje ning og der med de res evne til in-ves te rin ger i pro duk sjon av ny mu sikk og film (MPAA 2005, RIAA 2009, Si mon sen 2009). Pi rat ko pie ring av kul tur pro duk ter er in tet nytt fe no men, og det bloms-ter gjer ne for bi gå en de opp når ny tek no lo gi og nye dis tri bu sjons ka na ler tas i bruk. Da VHS (vi deo) ble bredt in tro du sert på be gyn nel sen av 1980-tal let, tok pi rat ko pi ene de første åre ne mar keds an de ler på over 70 pro sent selv i land med godt etab ler te opp havs retts-li ge re gi mer som Ne der land, Bel gia, Frank ri ke og Vest-Tysk land (Ba ker 1993). Tall fra Han dels høy sko len BIs be folk nings un der sø kel se om kul tur kon sum vi ser at kon su men te ne selv opp gir en pi rat an del for mu sikk og film dis tri bu ert over In ter nett i Nor ge på rundt 50 pro-sent (BI 2009a, BI 2009b). Li ke vel re pre sen te rer fil de-lin gen en stør re trus sel for film- og mu sikk bran sje nes inn tje nings ev ne enn det vi har sett i and re for mer for pi rat ko pie ring tid li ge re. Det skyl des blant an net at vik-ti ge øko no mis ke egen ska per hos film- og mu sikk pro-duk te ne end res i en fil de lings kon tekst (Gau stad 2002). For å for stå den ulov li ge fil de lin gens be tyd ning for mu sikk- og film bran sje ne må den sees i sam men heng med bran sje nes bruk av fler ka nal dis tri bu sjon. Og det er også in nen for ram me ne av dis se dis tri bu sjons sy ste-me ne og kra ve ne de stil ler til pro duk te nes øko no mis-ke egen ska per, at va ri ge og bæ re kraf ti ge løs nin ger for in ter nett ba sert dis tri bu sjon vil fin nes.

FLerkAnALdistriBusjon Av FiLM og Musikk

I både film- og mu sikk bran sje ne er kjer ne pro duk te ne im ma te ri el le verk be skyt tet av opp havs ret ten. Dis se ver ke ne ut gjør ko pi grunn la get for de eks em pla re ne som gjø res til gjen ge li ge for for bru ke re gjen nom for skjel li ge ka na ler. Kost na de ne ved å frem stil le sel ve ver ke ne kan være svært høye. En gjen nom snitt lig norsk spil le film kos ter 15–20 mil li oner kro ner å pro du se re (Gau stad 2008), mens til sva ren de kost na der for en Hol ly wood-film lig ger på i over kant av 350 mil li oner kro ner (MPAA 2007). For mu sikk bran sjen er det van ske li ge re å fin ne pre si se tall, og va ria sjo ne ne er sto re, men iføl ge EMI Mu sics nor ske kon tor kos ter pro duk sjon av et norsk pop al bum opp til to mil li oner kro ner, mens til sva ren de kost na der for kjen te in ter na sjo na le ar tis ter kan kom-me opp i flere ti talls mil li oner kro ner (Gor man 2009). Mar keds fø rings kost na de ne, som i til legg til pro duk-sjons kost na de ne er av gjø ren de for et ter spør se len av det en kel te verk, ceteris paribus, kan også være be ty de-li ge. De kan iføl ge EMI Mu sic kom me opp i om trent det sam me som pro duk sjons kost na de ne for et norsk pop-al bum og gå høy ere enn pro duk sjons kost na de ne for in ter na sjo na le ar tis ter. For en gjen nom snitt lig norsk spil le film lig ger mar keds fø rings kost na de ne på et par mil li oner kro ner (Gau stad 2008), mens det i snitt bru-kes over 200 mil li oner kro ner på en Hol ly wood-film (MPAA 2007). Både pro duk sjons- og mar keds fø rings-kost na der kan sies å være fas te før s te ko pi kost na der si-den beg ge i stor grad på lø per frem til lan se rin gen og er uav hen gi ge av an tall eks em pla rer som fak tisk er solgt.

terje gAustAd erførstelektorikulturledelsevedinstituttforkommunikasjon,kulturogspråkvedhandelshøyskolenbi.hansforskningsfelterprimærtinnenforinstitusjonelløkonomiogstyringsstrukturerikulturogunderholdningsbransjene.Vedsidenavsittakademiskearbeidharhanbrederfaringfradeninternasjonalefilmbransjenhvorhandesisteårenehararbeidetsomprodusent.


De va ri ab le kost na de ne knyt tet til frem stil ling og dis tri bu sjon av hvert en kelt eks em plar av ver ket er der imot svært lave i de al ler fles te dis tri bu sjons ka na-le ne, og hvert eks em plar sel ges med et over skudd som bi drar til å dek ke før s te ko pi kost na de ne.

For å unn gå tap på en film- el ler mu sikk pro duk sjon vil pro du sen te ne være av hen gi ge av en net to inn tje-ning fra dis tri bu sjo nen som dek ker før s te ko pi kost-na de ne. Off ent lig støt te til pro duk sjon og lan se ring bi drar til å re du se re det te inn tje nings kra vet, og hvor stor an del av før s te ko pi kost na de ne som må tje nes inn, av hen ger der for også av hvor mye som er dek ket av off ent lig støt te. Mens en kel te nor ske fil mer kan ha en støt te an del på over 70 pro sent (Gau stad 2008), vil den ne an de len være mar gi nal el ler null for de fles te pop mu sikk pro duk sjo ner og Hol ly wood-fil mer.

Den ne kost nads struk tu ren med høye før s te ko pi-kost na der og lave va ri ab le kost na der gjør at bran sje-nes øko no mi er pre get av be ty de li ge stor drifts for de ler (Wildman and Siwek 1988, 1993) og svært sto re va ria-sjo ner og høy usik ker het knyt tet til hvert en kelt pro-dukts (verks) for tje nes te (De Vany and Walls 1999; Gau stad 2008).

Til pas set en slik kost nads struk tur har bran sje ne over tid ut vik let dis tri bu sjons sy ste mer hvor flest mu lig eks em pla rer av sam me verk sel ges til pub li kum gjen-nom for skjel li ge ka na ler til for skjel lig pris. Inn tje ning per ki no be søk er høy ere enn per TV-seer på sam me måte som den er høy ere per CD- el ler iTunes-salg enn per Spotify- el ler ra dio lyt ter. Den ne fler ka nal dis tri bu-sjo nen er en form for pris dis kri mi ne ring som gjør det mu lig for bran sje ne bed re å ut nyt te be ta lings vil lig he-ten blant pub li kum (Owen og Wildman 1992: 27), og det te øker inn tje nin gen og der med mu lig he te ne for å in ves te re i pro duk sjon av ny mu sikk og film. For film er fler ka nal bru ken også strengt se kven si ell (og gjer ne om talt som windowing), noe som vil si at man be nyt-ter tids ak sen for å seg men te re pub li kum. Kun de som er vil li ge til å be ta le mest (alt så se fil men på kino), får se fil men først, før den der et ter blir slup pet på DVD/Blu-ray, vi deo-on-demand (VOD), be tal-TV og til slutt gra tis-TV. Tids punk tet en film slip pes på i hver ka nal, er be reg net å mak si me re dens sam le de inn tje ning fra alle ka na ler (Leh mann og Weinberg 2000).

Ulov lig fil de ling, og and re for mer for pi rat ko pie ring, re pre sen te rer i den ne kon teks ten uau to ri ser te ka na-ler uten for pro du sen te nes kon troll som inn går i det

fler ka nal sy ste met som brin ger film og mu sikk fra pro-du sen te ne og frem til pub li kum. Fler ka nal mo del le ne til film- og mu sikk bran sje ne med dis se uau to ri ser te ka na le ne in klu dert er il lust rert i fi gur 1a og 1b ne den for.

sAMspiLL MeLLoM kAnALeneSi den ulov lig fil de ling re pre sen te rer en ny ka nal i fler-ka nal sy ste met, er det av gjø ren de å for stå sam spil let mel lom ka na le ne for å vur de re den ulov li ge fil de lin-gens im pli ka sjo ner. Kon sum av film og mu sikk i en ka-nal vil på vir ke kon su met av sam me pro duk ter i and re ka na ler. Der som en ny ka nal etab le res som et til legg til etab ler te ka na ler, kan man i ut gangs punk tet ven te en kom bi na sjon av føl gen de tre eff ek ter:

(1) Sub sti tu sjon: En del av de ek si ste ren de kon su-men te ne be nyt ter den nye ka na len i ste det for en av de etab ler te. Det to ta le for bru kets vo lum for blir uend ret,

Figur 1 A og B

sAMMendrAgDen internett-baserte piratkopieringens økono-miske betydning for musikk- og filmbransjene sees best i lys av de formene for flerkanaldistri-busjon disse bransjene benytter. I denne kon-teksten representerer piratkopieringen, først og fremst i form av fildeling, uautoriserte kanaler for spredning av innholdsproduktene til publikum, og samspillet mellom alle uautoriserte og autoriserte kanaler blir avgjørende for det samlede økono-miske utfallet. Mens det finnes positive samspill-effekter viser en gjennomgang av internasjonal empirisk forskning at det er de negative effek-tene som i en dominerende grad kan påvises. Et viktig element i forståelsen av de negative effektene er hvordan film- og musikkproduktene mister sin ekskluderbarhet og dermed endrer karakter fra salgbare til ikke-salgbare fellesgoder i en fildelingskontekst. Ekskluderbarheten er i hovedsak avhengig av institusjonelle rammevilkår og teknologi, og her ligger derfor også viktige forutsetninger for arbeidet med å flytte musikk- og filmkonsumenter fra piratkanalene og over i de nye autoriserte nettbaserte kanalene.


men for de les med en re duk sjon i etab ler te ka na ler til-sva ren de den nye ka na lens vo lum. Om sub sti tu sjo nen gir po si tiv el ler ne ga tiv eff ekt på to tal inn tje ning, vil av hen ge av om net to inn tje ning per bru ker er høy ere el ler la ve re i den nye ka na len enn i de ka na le ne kon-su men te ne el lers vil le be nyt tet.

(2) Gjen bruk: En del av de ek si ste ren de kon su men-te ne be nyt ter den nye ka na len i til legg til de etab ler te

– de kon su me rer sam me mu sikk el ler film flere gan ger i for skjel li ge ka na ler. Det to ta le for bru ket vok ser med et vo lum til sva ren de det te gjen bru ket, og gjen bru ket vil ha en po si tiv eff ekt på to tal inn tje ning til sva ren de den nye ka na lens net to inn tje ning fra dis se kon su men te ne.

(3) Eks pan sjon: Den nye ka na len til trek ker nye kon su men ter som ikke be nyt tet noen av de etab ler te ka na le ne. Det to ta le for bru ket vok ser med et vo lum til sva ren de de nye kon su men te nes for bruk, og to tal inn tje ning øker til sva ren de net to inn tje ning fra dis se nye kon su men te ne.

Film- og mu sikk bran sje nes hold ning til nye ka na-ler må for stås i lys av dis se eff ek te ne. Bran sje ne blir be skyldt for å være for til ba ke hold ne med å ta i bruk nye nett ba ser te di gi ta le dis tri bu sjons for mer (se for eks em pel IKT-Nor ge 2009). Men at de er kon ser va-ti ve i for bin del se med nye ka na ler, er hel ler ikke nytt. For eks em pel var de sto re ak tø re ne i film bran sjen først skep tis ke til både TV og hjem me vi deo (Ravid 2005), til tross for at beg ge dis se ka na le ne et ter hvert vis te seg å gi en be ty de lig po si tiv eff ekt på bran sjens to ta le inn tje ning. Mye av grun nen til den ne skep si sen lå i at beg ge ka na le ne had de la ve re inn tje ning per seer enn kino, og i bran sjen så man for seg en be ty de lig sub sti-tu sjon mens man un der vur der te gjen bruk og eks pan-sjons eff ek te ne.

I et hvert fler ka nal sy stem av de ty pe ne vi ser her, vil en hver ka nal kun være in ter es sant for inn holds pro du-sen te ne der som den bi drar med en po si tiv net to inn-tje nings eff ekt sam men lik net med to tal inn tek te ne fra

Figur 1A og 1B Sekvensiell flerkanaldistribusjon

FiLM

pu

BLik

uM

pu

BLik

uM

Musikk

Kino Live

Betal og gratis TV Radio

Uautorisert online Uautorisert online

DVD / Bluray CD

Autorisert online Autorisert online

Annen uautorisert distribusjon

Annen uautorisert distribusjon


alle ka na le ne. Der som en ka nal gir en ne ga tiv net to ef-fekt på den to ta le inn tje nin gen, vil pro du sen te ne være bed re stilt ved å ute la te den ne ka na len. Net to eff ek ten be stem mes av ka na lens egen inn tje ning samt hvor dan ka na len på vir ker inn tje nin gen fra alle and re ka na ler, så for hver en kelt ka nal kan man si føl gen de:

(i) Net to inn tje ning = ka na lens inn tje ning + inn tje-nings eff ekt på and re ka na ler

Si den en hver ka nal kun er in ter es sant for pro du sen-te ne der som den kan vise en po si tiv net to eff ekt på den to ta le inn tje nin gen, kan eta ble rings kri te ri et for nye ka na ler ut tryk kes slik:

(ii) Inn tek ter fra ny ka nal + inn tje nings eff ekt på ek-si ste ren de ka na ler > 0

Der som en ny ka nal fø rer til re du sert inn tje ning i ek si ste ren de ka na ler, slik til fel let ofte vil være grun-net sub sti tu sjons eff ek ten (Owen og Wildman 1992), vil den nye ka na len med and re ord kun være av in ter es se for inn holds pro du sen te ne når den ne ka na lens bi drag til to tal inn tje ning er stør re en det sam le de ta pet den på fø rer alle etab ler te ka na ler.

FiLdeLingens eFFekt på sALg i Andre kAnALer

Si den den ulov li ge fil de lin gen ikke ska per noen di rek te inn tek ter for pro du sen te ne, føl ger det av (i) oven for at ka na lens net to inn tje nings eff ekt ute luk ken de vil være av hen gig av hvil ken eff ekt den har på sal get i de etab-ler te ka na le ne, og det føl ger av (ii) at den kun vil være in ter es sant el ler øns ke lig for bran sje ne der som den ne eff ek ten er po si tiv.

Hvis vi ser på den ne for ut set nin gen i for hold til de tre sam spill eff ek te ne som er dis ku tert oven for, ser vi at fil de lin gen er uin ter es sant når det gjel der både gjen-bruk og eks pan sjon. År sa ken er at den po si ti ve eff ek-ten på to tal inn tje ning fra beg ge dis se er knyt tet til de inn tek te ne som ge ne re res i den nye ka na len. Så selv om fil de lin gen skul le øke for bru ket av film og mu sikk be ty de lig i form av gjen bruk og eks pan sjon, vil det te ale ne være øko no misk uin ter es sant for mu sikk- og film pro du sen ter. Hvis vi ser på sub sti tu sjons eff ek ten, ser vi at den ne bare vil kun ne bi dra po si tivt til to tal inn tje ning der som for tje nes ten per seer el ler lyt ter er høy ere i den nye ka na len enn i de ka na le ne den ne blir sub sti tutt for, og det vil per de fi ni sjon her være umu-lig si den fil de lin gen bi drar med null di rek te inn tek ter. Sub sti tu sjons eff ek ten fra fil de ling kan der for kun bi-

dra ne ga tivt, og si den gjen bruk og eks pan sjon har null øko no misk virk ning, blir det te også det sam le de re sul-ta tet for alle dis se tre sam spill eff ek te ne.

I for bin del se med fil de lings de bat ten er det imid-ler tid ar gu men tert for en an nen mu lig samspilleffekt:

(4) Mar keds fø ring (el ler samp ling): Den nye ka-na len til trek ker nye kon su men ter som ikke be nyt tet noen av de etab ler te ka na le ne til å kon su me re det ak-tu el le pro duk tet. Gjen nom den nye ka na len blir dis se kjent med pro duk tet, og der som de li ker det, vil de kon-su me re det også gjen nom and re ka na ler. Sum men av an tall kon su men ter som be nyt ter den nye ka na len, og de av dis se som så kon su me rer pro duk tet også i and re ka na ler, bi drar til økt vo lum, og gjen bru ket til dis se nye kon su men te ne i etab ler te ka na ler bi drar po si tivt til den to ta le inn tje nin gen.

Vi ser at den ne mar keds fø rings- el ler samplingsef-fekten er en se kven si ell kom bi na sjon av eks pan sjons- og gjen bruks eff ek te ne som i den ne sam men set nin gen gir en po si tiv net to eff ekt på to tal inn tje ning, selv om den di rek te inn tje nin gen fra den nye ka na len skul le være null.

Un der vis se om sten dig he ter vil en slik mar keds-fø rings eff ekt ikke være usann syn lig. Den har for eks em pel len ge vært på vist i mu sikk mar ke det hvor ra dio eks po ne ring har en be ty de lig po si tiv eff ekt på pla-te salg, først og fremst for di bran sjen pre ges av over pro-duk sjon og ra dio-DJ-ene hjel per pub li kum med å vel ge mu sikk fra et over vel den de stort ut valg. Det føl ger av (ii) oven for at pro du sen te ne også vil være vil li ge til å snu pen ge strøm men i de ka na le ne som har en slik mar-keds fø rings eff ekt (det vil si be ta le for at mu sik ken blir dis tri bu ert, i ste det for å ta be talt) når økt inn tje ning i and re ka na ler mer enn kom pen se rer for det de be ta ler. Det te var for eks em pel til fel let i de så kal te payola-sa-ke ne på 1960-tal let hvor pla te sel ska pe ne be tal te for å få mu sik ken sin spilt i ra dio (Coase 1979, Ca ves 2000, Mol og Wijnberg 2007). Mar keds fø rings eff ek ten er der imot mye van ske li ge re å på vi se i film mar ke det selv om film bran sjen også har over pro duk sjon. Rik tig nok er fil mer som har hatt en ki no lan se ring, ge ne relt mer at trak ti ve i hjem me vi deo mar ke det enn de som ikke har hatt det, men det skyl des pri mært opp merk som he-ten dis se fil me ne får blant pub li kum gjen nom an non-se ring og pub li si tet i for bin del se ki no lan se rin gen, og dess uten at det i ut gangs punk tet er de mest at trak ti ve fil me ne som gis en ki no lan se ring.


Det er na tur lig å for ven te at for skjel le ne i mar keds-fø rings eff ek tens styr ke i stor grad vil av hen ge av kon-su men tens nyt te ved gjen tatt bruk av et pro dukt, og for film og mu sikk kan nyt te ved gjen bruk va rie re sterkt. I den ene en den av ska la en fin ner vi mu sikk som gjer ne kan gi like stor el ler stør re gle de ved gjen tatt lyt ting, mens vi i den and re en den fin ner fil mer som ikke len-ger er like spen nen de el ler in ter es san te å se igjen når vi vet hvor dan his to rie ne ut vik ler seg, og hvor dan de en der. Om det ak tu el le pro duk tet har øken de el ler syn-ken de nyt te ved gjen bruk, kan der for være av gjø ren de for om mar keds fø rings eff ek ten vil gjøre seg gjel den de el ler ikke.

Mar keds fø rings eff ek ten tar, som vi har sett, opp i seg gjen bruks- og eks pan sjons eff ek te ne, men må også sees i sam men heng med sub sti tu sjons eff ek ten. Når lyt te re blir opp merk som me på ny at trak tiv mu sikk gjen nom ra dio, er det na tur lig at de an skaff er seg den ne mu sik-ken gjen nom and re ka na ler, som for eks em pel gjen-nom CD-kjøp, for di eks em pla ret de får gjen nom ra dio, er et dår lig sub sti tutt for det de får i form av en CD. I ra dio er mu sik ken flyk tig og gir lyt te ren li ten kon troll med tan ke på når el ler hvor dan han el ler hun øns ker å lyt te til den, mens CD-for ma tet til byr den ne for men for kon troll. Fil de lings for ma tet er imid ler tid et mye bed re sub sti tutt for CD-for ma tet, og det er der for ikke gitt at man får sam me mar keds fø rings eff ekt fra fil de-ling som fra ra dio. Tvert imot kan fil de lin gen gi en sterk sub sti tu sjons eff ekt for di lyt te ren får til nær met sam-me nyt te av mu sik ken i fil for ma tet las tet ned fra net tet som i CD-for ma tet.

to HovedteorierMar keds fø rings eff ek tens po si ti ve virk ning på salg i and re ka na ler og sub sti tu sjons eff ek tens ne ga ti ve virk ning dan ner grunn la get for det som kan opp sum-me res som de kon kur re ren de ho ved teo ri ene i både den po pu læ re fil de lings de bat ten og forskningen på det te:

Po si tiv ef ekt (mar keds fø rings ef ekt): Fil de ling har en po si tiv ef ekt på salg i and re ka na ler si den kon su men tene kan gjøre seg kjent med mu sikk og film de el lers ikke vil le opp da ge, som de så kjø per i lov li ge ka na ler der som de li ker det.

Ne ga tiv ef ekt (sub sti tu sjons ef ekt): Fil de ling har en ne ga tiv ef ekt på salg i and re ka na ler si den kon su mente ne får til gang til pro duk tet i en form som i stor grad

gir sam me nyt te som lov lig dis tri bu er te ver sjo ner. Konsu men te ne har da in gen (el ler re du sert) mo ti va sjon til å kjø pe i lov li ge ka na ler.

resuLtAter FrA eMpirisk ForskningSi den fil de lin gen sta dig blir ras ke re og enk le re og blir en re ell dis tri bu sjons ka nal for spred ning av sta dig flere ty per kul tur- og in for ma sjons pro duk ter, har det også vokst frem en be ty de lig aka de misk in ter es se for å for-stå fil de lin gens øko no mis ke im pli ka sjo ner. Teo re tisk kan man, som vi har sett, ar gu men te re for både po si-ti ve og ne ga ti ve eff ek ter, og der for har det i lø pet av de sis te ti åre ne blitt gjen nom ført en rek ke em pi ris ke forskningsprosjekter som for sø ker å fin ne svar på hvil-ke øko no mis ke eff ek ter den ulov li ge fil de lin gen fak tisk har. De første åre ne var stu die ne ute luk ken de ret tet mot mu sikk si den det var de mind re lyd fi le ne som først ble ut satt for pi rat ko pie ring i form av fil de ling. Et ter hvert som ka pa si te ten i net tet er blitt be ty de lig ut-bed ret for sta dig flere bru ke re, har fil de lin gen i sta dig stør re grad også om fat tet film, og de sis te åre ne er det òg blitt gjort em pi ris ke stu di er på fil de ling av film. Opp-sum me rin gen ne den for om fat ter hyp pig si ter te aka-de mis ke stu di er, mens un der sø kel ser gjen nom ført av el ler på opp drag fra bran sje or ga ni sa sjo ner el ler and re bran sje ak tø rer og in ter es se grup per er holdt uten for. Re sul ta te ne fra stu die ne er opp sum mert i ta bell 1a og 1b for hen holds vis mu sikk og film.

Som ta bell 1a vi ser, er det kun én av de seks stu die ne av fil de lin gens eff ekt på mu sikk bran sjens inn tje ning som har fun net at fil de lin gen ikke har noen ne ga tiv innvirking på mu sikk sal get i and re ka na ler. Det te var en av de tid li ge stu die ne ba sert på data fra 2002 først pub li sert i form av et working pa per fra Har vard Bu si-ness School (Oberholzer og Strumpf 2004) og der et ter i Jour nal of Political Economy (Oberhozer og Strumpf 2007). For di re sul ta tet stod i strid med bran sjens egne på stan der, har stu di en fått svært stor opp merk som-het. Stu di en bestod av fire kva si-eks pe ri men ter som kon klu der te med at fil de lin gens eff ekt på mu sikk-sal get var sta tis tisk ube ty de lig, og at fil de ling der for ikke kun ne for kla re den ne ga ti ve salgs ut vik lin gen i CD-mar ke det. Den er imid ler tid blitt sterkt imø te-gått av Liebowitz (2007), som har ko pi ert de tre eks-pe ri men te ne som var ba sert på off ent lig til gjen ge li ge data, og kom met frem til mot satt kon klu sjon i alle tre. Liebowitz hev der vi de re at det fjer de eks pe ri men tet

tABeLL 1A


han ikke var i stand til å ko pie re, var ba sert på fals-ke pre mis ser, og at det der med ikke var in for ma tivt (Liebowitz 2007: 22).

De and re mu sikk stu die ne kon klu de rer med at fil-de ling har en sig ni fi kant ne ga tiv eff ekt på sam let salg og der med også på bran sjens to ta le inn tje ning, og at ulov lig ned las ting av mu sikk re du se rer kjøp av sam me mu sikk. Blant dis se er spe si elt Black burn (2004) in ter-es sant for di han i sin stu die iden ti fi se rer både po si ti ve og ne ga ti ve eff ek ter. De po si ti ve eff ek te ne fin ner han for re la tivt ukjen te ar tis ter. Ster ke ne ga ti ve eff ek ter, der imot, fin ner han for kjen te ar tis ter. Si den re la tivt få ut gi vel ser fra kjen te ar tis ter ut gjør mes te par ten av bran sjens sam le de salg, mens et stort an tall ukjen te ar tis ter til sam men kun ut gjør en mind re del, en der

man li ke vel opp med en be ty de lig ne ga tiv eff ekt på bran sjens to ta le CD-salg.

Film stu die ne er fore lø pig langt fær re, og her er det in gen som fin ner po si tiv el ler null eff ekt av fil de ling (se ta bell 1b). Hen ning-Thurau et al. (2007) gjen nom-før te en pa nel stu die av tys ke kon su men ter og fant på grunn lag av den ne at fil de lin gen i Tysk land gir en sam let ne ga tiv eff ekt på salg i kino og DVD-ka na le ne på til sam men 300 mil li oner dol lar per år. Rob og Wal-fogel (2007) fulg te film for bru ket til 500 ame ri kan ske uni ver si tets stu den ter, og kon klu der te med at mens om fan get av fil de lin gen var be skje dent, så er stat tet ulov lig ned las te de fil mer for bru ket av sam me fil mer i lov li ge ka na ler i svært stor grad. Re sul ta tet fra stu-di en de res vi ser at den ne er stat nings gra den for film

tABeLL 1A Empirisk forskning – musikk

positiVelleringeneFFekt

Oberholzer og Strumpf 2004 / 2007 Fildeling har ubetydelig eller ingen effekt på CD-salg

Harvard working paper / Journal of Political Economy

negAtiVeFFekt

Blackburn 2004 Fildeling har en betydelig negativ effekt på totalt CD salg, men positiv effekt for ukjente artister

Doktorgradsavhandling, Harvard

Peitz and Waelbroeck 2004 Betydelig salgsnedgang som resultat av fildeling (1998–2002)

Review of Economic Research on Copyright Issues

Zentner 2005 Betydelig salgsnedgang som resultat av fildeling (1997–1998 og 2001–2002)

Topics in Economic Analysis & Policy

Rob og Waldfogel 2006 Hvert nedlastet album reduserer kjøp med 0,2 eller mer

Journal of Law and Economics

Zentner 2006 Mindre sannsynlig at de som laster ned kjøper Journal of Law and Economics

Liebowitz 2008 Ulovlig nedlasting forklarer hele nedgangen i musikksalget, og hindrer vekst som ellers ville ha funnet sted

Management Science

tABeLL 1B Empirisk forskning – film

positiVelleringeneFFekt

Ingen studier

negAtiVeFFekt

Hennig-Thurau et al 2007 Finner betydelig kannibaliseringseffekt fra fildeling på kinobesøk, DVD utleie og DVD salg. Beregner tap til $300 millioner per år i Tyskland.

Journal of Marketing

Rob og Waldfogel 2007 Ubetalt forbruk erstatter og fortrenger betalt forbruk i betydelig grad.

Journal of Industrial Economics


er hele fem gan ger stør re enn for mu sikk. Så selv om fil de lin gen kun re pre sen ter te 5,2 pro sent av ut val gets film kon sum, re du ser te fil de lin gen li ke vel det to ta le kon su met i be tal te ka na ler med hele 3,5 pro sent.

Re sul ta te ne fra dis se em pi ris ke mu sikk- og film stu-die ne ty der alt så på at en ne ga tiv sub sti tu sjons eff ekt er den klart do mi ne ren de eff ek ten av fil de lin gen på både mu sikk- og film bran sjens salg i and re ka na ler. Eks em-pla re ne kon su men te ne får til gang til gjen nom fil de ling, har man ge av de sam me kva li te te ne som man ge av de eks em pla re ne de kan kjø pe gjen nom lov li ge ka na ler. Kon su men te ne har for eks em pel om trent sam me kon-troll når det gjel der tid og sted for bruk. Vi de re har eks em pla re ne også ofte til nær met sam me tek nis ke kva li tet som de lov lig om sat te eks em pla re ne (i stør re grad for film enn for mu sikk), og fil de lin gen unn går der med en ulem pe som har bi dratt til å be gren se om-fan get av tid li ge re for mer for pi rat ko pie ring.

Selv om mar keds fø rings eff ek ten er på vist i Black-burns stu die, sy nes den bare å slå po si tivt ut for mar-gi na le mu sikk ut gi vel ser. For ukjen te ar tis ter som i ut gangs punk tet opp når be gren set salg gjen nom etab-ler te ka na ler, gir fil de lin gen en sam let po si tiv øko no-misk eff ekt. Opp merk som he ten rundt dis se ar tis te ne er i ut gangs punk tet li ten, og fil de lin gen kan der for gan-ske en kelt bi dra med å øke den. For dis se pro duk te ne er også sal get i ut gangs punk tet så lavt at sub sti tu sjons ef-fek ten har be gren set be tyd ning – det er rett og slett lite salg fil de lin gen kan er stat te. Kjen te ar tis ter har der-imot stor opp merk som het fra star ten, så fil de lin gen har mye mind re å bi dra med i form av mar keds fø ring. Vi de re har dis se ar tis te ne al le re de et be ty de lig lov lig salg som gjør dem sår ba re for sub sti tu sjons eff ek ten.

In gen av film stu die ne på vi ser mar keds fø rings ef-fek ten. Rob og Waldfogels re sul ta ter ty der der imot på at film er et svært sår bart pro dukt for pi rat ko pie ring gjen nom fil de ling si den er stat nings gra den er så mye høy ere enn for mu sikk. Dis se fun ne ne kan sann syn lig-vis for kla res ved at nyt ten ved gjen bruk er sterkt syn-ken de for film, mens den kan være sti gen de for mu sikk. Så selv om mu sikk så langt har vært har de re ram met enn film, som i stor grad har vært be skyt tet av be ho vet for sto re da ta fi ler kom bi nert med be gren set ka pa si tet i net te ne, ty der Rob og Waldfogels re sul ta ter på at film fak tisk kan bli har de re ram met enn mu sikk et ter hvert som nett ka pa si te ten øker og fil stør rel sen der med ikke blir sam me hin der som den har vært.

vesensForskjeLLig FrA trAdisjoneLL pirAtkopiering

Em pi risk forskning gir alt så over vei en de støt te til bran sje nes på stand om at fil de lin gen ska der de res vir ke og at den ut gjør en al vor lig ut ford ring for sam let inn tje ning, selv om en kel te stu di er vi ser at de ne ga ti ve eff ek te ne er noe mind re dra ma ti ske enn det bran sje ak-tø rer selv hev der (Hennig-Thurau et al. 2007). Men et spørs mål som gjen står, er hvor dan fil de lin gen er for-skjel lig fra and re for mer for pi rat ko pie ring som man i stor grad har klart å hol de nede på et nivå hvor det ikke har på ført pro du sen te ne ve sent lig ska de. Sva ret på det te lig ger i ho ved sak i hvor dan mu sikk- og film-pro duk te nes øko no mis ke egen ska per end res når de over fø res fra etab ler te ka na ler til en fil de lings kon tekst (Gau stad 2002).

Både film og mu sikk kan klas si fi se res som fel les-go der si den beg ge kan de les uen de lig uten at det re-du se rer hver kon su ments nyt te av pro duk tet. De im ma te ri el le ver ke ne er alt så ikke-ri va li se ren de, og det er den ne egen ska pen som dan ner grunn la get for de be ty de li ge stor drifts for de le ne beg ge bran sje ne er pre get av (Wildman and Siwek 1988, 1993). For di den ikke-ri va li se ren de egen ska pen har vært kom pli men-tert med ekskluderbarhet, alt så mu lig he ten til å eks-klu de re de som ikke be ta ler, har film og mu sikk eg net seg for kom mer si ell pro duk sjon og dis tri bu sjon. Selv i ka na ler hvor pro duk te ne i ut gangs punk tet frem står som ikke-eks klu der ba re, har man in di rek te lyk tes i å etab le re ekskluderbarhet. Mu sikk gjen nom ra dio og film på gra tis TV-ka na ler er eks emp ler på det te. Her er det umu lig å skil le mel lom lyt te re og se ere som er vil li ge til å be ta le, og de som ikke er det, og der med er det umu lig å ta be talt fra noen. Så i ste det for å ta be talt fra lyt te re og se ere, tar man be talt fra ra dio- og TV-sta-sjo ne ne gjen nom li sens og ve der lags av gif ter.

Skil let mel lom fel les go der som er eks klu der ba re, og fel les go der som er ikke-eks klu der ba re, er av gjø ren de for om de kan ut nyt tes kom mer si elt el ler ikke, og det er på den ne bak grunn Adams og Mc Cor mick (1993) kal ler dis se hen holds vis marketable og nonmarketable pub lic goods, som vi kan over set te til salg ba re og ikke-salg ba-re fel les go der. Mens pri va te til by de re av salg ba re fel-les go der kan eks klu de re bru ke re som ikke er vil li ge til be ta le, vil de møte be ty de li ge be ta lings- og gra tis pas sa-sjer pro ble mer for ikke-salg ba re fel les go der, og der for blir dis se som re gel kun til budt av det off ent li ge.


Når mu sikk og film gjø res til gjen ge lig gjen nom fil-de lings nett verk, fin nes det ikke len ger noen eff ek ti ve me ka nis mer for å eks klu de re de som ikke er vil li ge til å be ta le. Vi de re har man li ten el ler in gen kon troll på hvem som gjør pro duk te ne til gjen ge li ge, noe som der med skil ler fil de lings ka na le ne fra ra dio og TV. Pro-duk te ne som i de etab ler te ka na le ne var salg ba re fel les-go der, frem står der for som ikke-salg ba re fel les go der i en fil de lings kon tekst. Når noen gjør en film el ler et al bum til gjen ge lig på et fil de lings nett verk, end rer de alt så det te pro duk tet fra et salg bart til et ikke-salg bart fel les go de (fi gur 2). Her er fil de lin gen ve sens for skjel-lig fra tra di sjo nel le for mer for pi rat ko pie ring. Salg av pi rat ko pi er te DVD-pla ter for eks em pel re pre sen te rer kun en uau to ri sert ka nal for et salg bart fel les go de pa-ral lelt med til sva ren de lov li ge ka na ler – fil men for blir et salg bart fel les go de.

Kon se kven se ne av at fil de lin gen end rer film og mu-sikk fra salg ba re til ikke-salg ba re fel les go der, vil le vært be gren set om den uau to ri ser te fil de lings ka na len had-de vært iso lert fra res ten av fler ka nal dis tri bu sjo nen. Da vil le det kun vært snakk om en at skilt ka nal hvor pro du sen te ne vil le stå uten inn tje ning. Men som vist oven for er sam spil let mel lom ka na le ne tett og be ty de-lig, og for hold som pris og til gjen ge lig het i en ka nal har be ty de li ge ut slag for et ter spør se len av sam me pro dukt i alle and re ka na ler. Med tan ke på hvil ke be ty de li ge før s te ko pi kost na der pro du sen te ne ofte er av hen gi ge av å tje ne inn, blir der for kon se kven se ne for holds vis dra ma ti ske, slik også flere av de em pi ris ke stu die ne i ta bell 1a og 1b re flek te rer.

iMpLikAsjonerDer som man øns ker å opp rett hol de pri vat fi nan si ert pro duk sjon og dis tri bu sjon av po pu lær mu sikk og film på et nivå til nær met da gens, må de ne ga ti ve øko no mis-ke kon se kven se ne av fil de lin gen slik den ar ter seg i dag, tak les. Si den det ikke fin nes di rek te øko no mis ke in cen-ti ver for pri vat til bud av ikke-salg ba re fel les go der, er det van ske lig å se hvor dan det te kan opp nås uten å etab le re ekskluderbarhet også for alle in ter nett ba ser te ka na ler.

In ter nett ba ser te eks klu der ba re ka na ler fin nes al le-re de i både bru ker- og re kla me fi nan si er te for mer (som for eks em pel hen holds vis iTunes og Spotify), men i kon kur ran sen mot fil de ling og and re for mer for uau to-ri sert in ter nett ba sert dis tri bu sjon har beg ge en ulem-pe gjen nom krav til mer avan sert tek no lo gi og en ikke

ube ty de lig ret tig hets ad mi ni stra sjon, og be ta lings tje-nes te ne har i til legg pris ulem pen. Beg ge ka na le ne har også en sub sti tu sjons eff ekt i for hold til and re ka na ler og trek ker der for bru ke re ikke bare fra fil de ling, men også fra etab ler te lov li ge ka na ler. Spe si elt den re kla-me fi nan si er te ka na len har der for en svært usik ker net-to eff ekt på to tal inn tje ning i fler ka nal sy ste met si den egen inn tje ning per kon su ment er lav. Å vi de re ut vik le dis se tje nes te ne er nød ven dig for å gi kon su men te ne et lov lig al ter na tiv in nen ram men av ny tek no lo gi, men ikke til strek ke lig for å lind re ta pet fil de lin gen på fø rer bran sje ne. Da må prin sip pet om ekskluderbarhet leg-ges til grunn for all in ter nett ba sert dis tri bu sjon.

Mens et fel les go des ikke-ri va li se ren de egen skap er gitt av pro duk tets na tur (det vil si i hvil ken grad det kan de les el ler ikke), er ekskluderbarhet pri mært be stemt av ei en doms rett, resurser brukt på å hånd he ve den ne og dess uten de tek no lo gis ke mu lig he te ne til å hånd-he ve ei en doms ret ten (Adams og Mc Cor mick, 1993). Myn dig he te ne spil ler der for en nøk kel rol le si den de fak to re ne som be stem mer et pro dukts ekskluderbar-het, for trinns vis lig ger i den in sti tu sjo nel le sfæ ren.

Både etab le ring og hånd he vel se av ei en doms rett inn går i myn dig he te nes an svars om rå de. Gjen nom

Figur 2

felles resurser(f.eks. havfiske)

private goder(f.eks. kakestykke)

salgbare fellesgoder(f.eks. svømmehall)

ikke-salgbare / rene fellesgoder(f.eks. fyrtårn)

Musikk og film i fildelingskontekst

Musikk og film i etablerte kanaler

rival

iser

ing

ekskluderbarhet

Figur 2 Fra salgbare til ikke-salgbare fellesgoder


opp havs ret ten kan man hol de fast på prin sip pet om ei ers rett til å eks klu de re ikke-be ta len de kon su men-ter, noe som er et av de grunn leg gen de prin sip pe ne i øko no misk ei en doms rett (Fu ru botn og Pejovich 1974). An ført av in ter na sjo na le kon ven sjo ner (WIPO Co py right Treaty og WIPO Phonograms and Per for-man ces Treaty) er opp havs ret ten opp da tert og jus tert med tan ke på In ter nett, så øko no misk ei en doms rett for film og mu sikk er som så dan etab lert også for In-ter nett. I Nor ge har imid ler tid hånd he vel sen av den-ne ei en doms ret ten vært svak og i stor grad over latt til ret tig hets ha ver ne selv (Ljostad 2009). For en hver ret tig hets ha ver vil det all tid være slik at ret tig he-te ne ikke har noen ver di der som kost na de ne ved å hånd he ve dem over går ge vins ten man opp når ved å hånd he ve dem. I en si tua sjon hvor opp havs ret ten un der gra ves av et mas sivt an tall brudd som hver for seg har be gren set øko no misk be tyd ning, men som i hvert en kelt til fel le vil le kre ve be ty de li ge resurser å for føl ge pri vat retts lig, vil ret tig hets ha ver lett stå uten øko no misk for nuf ti ge red ska per til å hånd he ve sine egne ret tig he ter. Uten til tak for øko no misk eff ek tiv hånd he vel se fra myn dig he te nes side vil det der for ikke være mu lig å etab le re ekskluderbarhet for film- og mu sikk pro duk ter i in ter nett ba ser te ka na ler uan-sett hvil ken vel vil je myn dig he te ne måt te sig na li se re gjen nom lov giv nin gen.

Tek no lo gi en er vik tig for de re el le mu lig he te ne til og kost na de ne ved å hånd he ve opp havs ret ten. Tid-lig er fa ring fra di gi ta li se ring av film og mu sikk til si er imid ler tid at det vil være svært van ske lig å etab le re tek no lo gis ke til tak som kan stop pe uau to ri sert eksem-plarspredning, men at in ves te rin ger i slik tek no lo gi hel ler kan bi dra til å øke gra den av ekskluderbarhet gjen nom å gjøre det van ske li ge re å spre uau to ri ser te eks em pla rer (Gau stad, 2002).

I prak sis kan det alt så være van ske lig å etab le re noe i nær he ten av ab so lutt ekskluderbarhet, men ny tek no lo gi og spe si elt økt opp merk som het fra myn-dig he te nes side på hånd he vel se skul le gan ske en kelt kun ne øke gra den av ekskluderbarhet si den den ne i ut gangs punk tet er lav. For kon su men ten vil dis se til-ta ke ne øke trans ak sjons kost na de ne for de ulov li ge eks em pla re ne og der med gjøre dem mind re at trak ti-ve i for hold til de som sel ges gjen nom lov li ge ka na ler. Trans ak sjons kost na de ne vil blant an net be stå av ju ri-dis ke kost na der (ri si ko for å bli tatt og sank sjo ner når

man blir tatt), sø ke kost na der (tid og kref ter brukt på å fin ne og til eg ne seg de ulov li ge eks em pla re ne) og dess-uten mo ral ske kost na der (etis ke be ten ke lig he ter med å stje le fra kul tur ar bei de re og ar tis ter) (Rochelandet og Le Guel, 2005). Først når trans ak sjons kost na de ne ved ulov lig fil de ling over går sum men av trans ak sjons- og an skaff el ses kost na de ne for lov li ge al ter na ti ver, vil kon su men te ne vel ge det sis te. Det igjen vi ser hvor dan etab le ring av ekskluderbarhet og lov li ge nett ba ser te al ter na ti ver til fil de ling er gjen si dig av hen gi ge av hver-and re. Grei er man ikke å heve trans ak sjons kost na de ne for ulov lig fil de ling, vil de lov li ge nett ba ser te al ter na-ti ve ne sli te med å til trek ke seg bru ke re.

AvsLuttende koMMentArerFil de ling og and re for mer for nett ba sert di gi tal dis tri-bu sjon re pre sen te rer en skjell set ten de mi le pæl i ut-vik lin gen av fler ka nal dis tri bu sjon for kul tur pro duk ter som film og mu sikk, og kre ver der for krea tiv nytenk-ning ikke bare når det gjel der hvor dan dis se nye ka na-le ne kan bru kes, men også når det gjel der de res plass og rol le i hele fler ka nal sy ste met. Det be tyr imid ler tid ikke at de øko no mis ke tyng de lo ve ne opp hø rer å ek si ste re, og nytenkningen må der for skje in nen for ram me ne av dis se. I den ne ar tik ke len er det ar gu men tert for hvor-dan for skjel le ne mel lom salg ba re og ikke-salg ba re fel les go der sam men lik net med pri va te in ves te rin ger i pro duk sjon og dis tri bu sjon leg ger fø rin ger for hvor va ri ge og bæ re kraf ti ge løs nin ger kan fin nes.

Selv om den ne ar tik ke len kun tar for seg film og mu-sikk, er pro blem stil lin ge ne og ar gu men ta sjo nen re le-vant også for and re kul tur pro duk ter som kan lag res i di gi ta le for ma ter, blant an net bø ker og spill.

Til slutt kan det være på sin plass å på pe ke at ikke all fil de ling er pi rat ko pie ring, og at fil de lin gen per se ikke er noe pro blem, det er det kun fil de ling som skjer mot ret tig hets ha ver nes vil je, som er. Forskningen vi-ser også hvor dan fri fil de ling på grunn av mar keds fø-rings eff ek ten i en kel te til fel ler kan inn gå i en eff ek tiv og øns ket ka nal stra te gi fra pro du sen tens side. Å etab-le re ekskluderbarhet i in ter nett ba ser te ka na ler er der-for ikke ens be ty den de med å eli mi ne re fil de ling. Men i jo stør re grad man kan etab le re mu lig he ter for å vel ge ekskluderbarhet, i des to stør re grad vil den gjen væ-ren de frie fil de lin gen re pre sen te re et po si tivt bi drag til fler ka nal dis tri bu sjon og der med også til pro duk sjon av nye kul tur pro duk ter. m


reFerAnserAdams, R.D. og K. Mc Cor mick (1993). The Traditional

Distinction between Pub lic and Pri va te Goods Needs to be Expanded, Not Abandoned, Jour nal of Theoretical Politics, 5 (1): 109–116.

Ba ker, J.B. (1993). The Gray Mar ket in Vi deo, Consumer Welfare, and Pub lic Po li cy: An Economic Analysis. I: The In ter na tional Mar ket in Film and Te le vi si on Pro grams, re di gert av EM Noam og JC Millonzi, s. 83–124, Nor wood, NJ: Ablex Pub lish-ing Cor po ra tion.

BI (2009). Ny he ter: Ned las ting av mu sikk og CDkjøp, Oslo: Han dels høy sko len BI, http://www.bi.no/Content/Article____74799.aspx (hen tet 25. sep tem ber 2009).

BI (2009). Ny he ter: Kul tur kon sum i kri se ti der – ned las ting av film og TVse ri er, Oslo: Han dels høy sko len BI, http://www.bi.no/Content/Article____75618.aspx (hen tet 25. sep tem ber 2009).

Black burn, D. (2004). Online Piracy and Re cor ded Mu sic Sa les, Har vard Uni ver si ty.

Ca ves, R.E. (2000). Crea tive Industries: Contracts Between Art and Commerce, Cam brid ge, MA: Har vard Uni ver si ty Press.

Coase, R.H. (1979). Payola in Ra dio and Te le vi si on Broad cas ting, Jour nal of Law and Eco no mics, 22 (2): 269–328.

De Vany, A. og W.D. Walls (1999). Uncertainty in the Mo vie Industry: Does Star Po wer Reduce the Ter ror of the Box Of -ce, Jour nal of Cultural Eco no mics, 23: 285–318.

Fu ru botn, E. og S. Pejovich (1974). The eco no mics of property rights, Cam brid ge, MA: Ballinger.

Gau stad, T. (2002). The Pro blem of Excludability for Me dia and En ter tain ment Pro ducts in New Elec tro nic Mar ket Chan nels, Elec tro nic Mar kets, 12 (4): 248–251.

Gau stad, T. (2008). Pri va te film financing: Gains and los ses in the Nor we gian film sec tor, Re search Re port 1/2008, Oslo: Han-dels høy sko len BI.

Gor man, P. (2009). Glossy ads to pay for al bums, Mu sic Week, 12. sep tem ber 2009, s. 2.

Hennig-Thurau T., V. Hen ning og H. Sattler (2007). Consumer File Sharing of Motion Pic tu res, Jour nal of Mar ke ting, 71 (Oc to ber): 1–18.

IKT-Nor ge (2009). Åpent brev til nor ske ar tis ter, låt skri ve re, øvri ge ret tig hets ha ve re og alle and re som job ber med el ler er opptatt av mu sikk, Oslo: IKT-Nor ge, http://www.ikt-nor ge.no/PageFiles/1872/%C3%85pent%20brev.pdf?epslanguage=no (hen tet 25. sep tem ber 2009).

Leh mann, D.R. og C.B. Weinberg (2000). Sa les Through Sequential Distribution Chan nels: An Application to Mo vies and Vi deos, Jour nal of Mar ke ting, 64: 18–33.

Liebowitz, S.L. (2008). Tes ting File-Sharing’s Impact by Examining Re cord Sa les in Cities, Ma na ge ment Scien ce, 54 (4): 852–859.

Ljostad, R. (2009). Retts li ge ram mer for et fun ge ren de mar ked, Oslo: Si mon sen Ad vo kat fir ma DA, http://www.hoyre.no//por tal/filearchive/20090415_fag se mi nar_pa_stor tin get_i_regi_av_hoyre_v2_ren.pdf (hen tet 25. sep tem ber 2009).

Merges, R.P. (1995). The Economic Impact of Intellectual Property Rights: An Overview and Guide, Jour nal of Cultural Eco no mics, 19: 103–17.

Mol, J.M. og N.M. Wijnberg (2007). Competition, Selection and Rock And Roll: The Eco no mics of Payola and Authenticity, Jour nal of Economic Is su es, 41 (3): 701–714.

MPAA (2005). The Cost of Piracy, New York, NY: Motion Pic tu re As so cia ti on of Ame ri ca, http://www.mpaa.org/leksummaryMPA%20revised.pdf (hen tet 25. sep tem ber 2009).

MPAA (2007). Theatrical Mar ket Statistics, Los An ge les, CA: Motion Pic tu re As so cia ti on of Ame ri ca.

Oberholzer, F. og K. Strumpf (2007). The Effect of File Sharing on Re cord Sa les: An Empirical Analysis, Jour nal of Political Economy, 115 (1): 1–42.

Oberholzer, F. og K. Strumpf (2004). The Effect of File Sharing on Re cord Sa les: An Empirical Analysis (working pa per), Har vard Bu si ness School.

Owen, B.M. og S.S. Wildman (1992). Vi deo Eco no mics, Cam brid-ge, MA: Har vard Uni ver si ty Press.

Peitz, M. og P. Waelbroeck (2004). The Effect of Internet Piracy on Mu sic Sa les: Cross-Section Evidence, Re view of Economic Re search on Co py right Is su es, 1 (2): 71–79.

Ravid, S.A. (2005). Film Pro duc tion in the Di gi tal Age – What Do We Know about the Past and the Fu tu re? I: A Concise Hand book of Mo vie Industry Eco no mics, re di gert av CC Moul, s. 32–58, New York, NY: Cam brid ge Uni ver si ty Press.

RIAA (2009). Piracy: On li ne and on the street, http://www.riaa.org/physicalpiracy.php (hen tet 25. sep tem ber 2009).

Rob, R. og J. Waldfogel (2007). Piracy on the Sil ver Screen, Journal of Industrial Eco no mics, 55 (3): 379–393.

Rob, R. og J. Waldfogel, (2006). Piracy on the High C’s: Mu sic Downloading, Sa les Displacement and Social Welfare in a Sample of Col le ge Stu dents, Jour nal of Law and Eco no mics, 49: 29–62.

Rochelandet, F. og F. Le Guel (2005). P2P Mu sic Sharing Net works: Why the Le gal Fight Against Copiers May Be Inefcient, Re view of Economic Re search on Co py right Is su es, 2 (2): 69–82.

Si mon sen (2009) An svar lig in ter nett: Bak grunn, Oslo: Si mon sen Ad vo kat fir ma DA, http://www.ansvarliginternett.no/?page_id=25 (hen tet 25. sep tem ber 2009).

Wildman S.S. og S.E. Siwek (1993). The Eco no mics of Tra-de in Re cor ded Me dia Pro ducts in a Multilingual World: Implications for Na tio nal Me dia Policies. I: The In ter na tional Mar ket in Film and Te le vi si on Pro grams, re di gert av EM Noam og JC Millonzi, s. 83–124, Nor wood, NJ: Ablex Pub lish-ing Cor po ra tion.

Wildman, S.S. og S.E. Siwek (1988). In ter na tio nal tra de in films and te le vi si on pro grams, Cam brid ge, MA: Ballinger Pub lish-ing.

Zentner, A. (2005). File Sharing and In ter na tio nal Sa les of Copyrighted Mu sic: An Empirical Analysis with a Pa nel of Countries, Topics in Economic Analysis & Po li cy, 5 (1), art. 21.

Zentner, A. (2006). Measuring the Effect of File Sharing on Mu sic Purchases, Jour nal of Law and Eco no mics, 49 (Ap ril): 63–90.


Inn hol det i den ne ar tik ke len er ba sert på bo ken Or gani se ring og le del se av kunst og kul tur som er skre vet av B. El stad og D. De Paoli. Bo ken ble ut gitt på Cap pe len Aka de misk For lag i 2008.

Et ter å ha fulgt med på alle pres se opp slag i kjøl van net av fu sjo ne rin gen av flere tid li ge re se pa ra te mu se er til ett stort na sjo nal mu se um for kunst, kan en und re seg på om kunst or ga ni sa sjo ner over ho det kan end res. Si-den be slut nin gen om fu sjo ne ring ble tatt i 2003, har det vært le der skif ter, tur bu lens og mot stand eks ternt og in ternt mot en rek ke for søk på end rin ger. Kunst or-ga ni sa sjo ner, kan skje mer enn for måls drev ne be drif ter, er me get van ske li ge å end re. Eks emp let Na sjo nal mu-se et for kunst er også in ter es sant for di kunst ne re og kunst or ga ni sa sjo ner har man ge fel les trekk med pro fe-sjons tun ge or ga ni sa sjo ner og be drif ter med stor an del

fors ke re, spe sia lis ter og pro fe sjo nel le. Le de re av den ne ty pen be drif ter opp le ver også at end rin ger er van ske lig å rea li se re. Stoff et i den ne ar tik ke len er der for i til legg in ter es sant for le de re av and re pro fe sjons tun ge or ga-ni sa sjo ner og be drif ter.

Mot stand mot end ring har selv føl ge lig flere år sa-ker, men her hev des det at i pro fe sjons tun ge or ga ni-sa sjo ner lig ger den vik tig ste år sa ken i in sti tu sjo nel le for hold, som his to ris ke over fø rin ger og tra di sjo ner, fag ideo lo gi og norm ba ser te for vent nin ger til or ga-ni sa sjo nen. I den ne ar tik ke len vil mot stan den mot end ring i Na sjo nal mu se et for kunst for kla res ved in sti tu sjo nell or ga ni sa sjons teo ri og rå den de kunst-ideo lo gi er in spi rert av en ny lig ut kom met bok om or ga ni se ring og le del se for kunst fel tet (El stad og De Paoli, 2008). Når nye le de re mang ler nød ven dig fag lig le gi ti mi tet, og når på før te end rin ger bry ter med de in-

endring Av kunst-orgAnisAsjoner – ekseMpLet nAsjonALMuseet For kunst

donAteLLA de pAoLierførsteamanuensisvedinstituttforkommunikasjon–kulturogspråkvedhandelshøyskolenbi.hunersiviløkonomutdannelsefrahandelshøyskolenbii1989ogdoktorgradsutdannelsefranorgeshandelshøyskoleibergenmedendtavhandlingom‘ledelseavkjernegruppeniprosjekt’i1996.depaoliermedansvarligforutviklingenavbachelorstudietikulturogledelseogharutvikletenrekkekursinnenfagområdetsomblantannetorganiseringogledelseavkunstogkultur,markedsføringavkunstogkultur, samtledelseavkreativeprosjekter.


sti tu sjo na li ser te for vent nin ge ne til or ga ni sa sjo nen og de an sat te, ut lø ses sterk mot stand. For di pro fe sjons-tun ge or ga ni sa sjo ner dri ves av fag ideo lo gi, blir mot-stan den stør re enn i and re or ga ni sa sjo ner. Men her tol kes sterk mot stand ikke nød ven dig vis som noe ne-ga tivt. Sterk mot stand er et ut trykk for sterk fag mo ral og sterk iden ti tet til his to ri en og tra di sjo ner, hvil ket be tyr høyt en ga sje ment og mo ti va sjon til de rå den de ver di ene i or ga ni sa sjo nen. End ring er mu lig og dess-uten på krevd i sli ke tra di sjons tun ge or ga ni sa sjo ner, men det er nød ven dig å for stå his to ri en, fag ideo lo gi-ene og de norm ba ser te for vent nin ge ne til or ga ni sa sjo-nen for å få til end ring, på stås det i den ne ar tik ke len. Det er også nød ven dig å an set te le de re med fag lig og in sti tu sjo nell le gi ti mi tet.

Na sjo nal mu se et for kunst kan trygt sies å være en av de mest om tal te og om dis ku ter te or ga ni sa sjo ne ne i end ring i Nor ge i pe ri oden 2003–2009. Det star tet med fu sjo ne ring av flere tid li ge re adskilte mu se er i 2003 og an set tel se av Sune Nord gren som di rek tør, og det fort sat te med inn fø ring av ny or ga ni sa sjons-mo dell og Nord grens av gang i 2006. Ali ce Hel le land ble an satt som ny di rek tør i 2007, men mot stan den og kri tik ken ute ble ikke helt fram til hun fri vil lig gikk av i au gust 2008. Sty re le der Chris ti an Bjel land ble også sterkt kri ti sert og gikk av like et ter på. Ny di rek tør ble Au dun Eck hoff, som ble an satt i ja nu ar 2009. Der et ter har me die stor men stil net, men det er li ke vel in ter es-sant å se nær me re på hva som har skjedd. Si den den ne ar tik ke len tar ut gangs punkt i det te or ga ni sa sjons eks-emp let, be skri ves de vik tig ste hen del se ne i den ne pe ri-oden kort, ba sert på avis ar tik ler og jour na lis ten Lot te Sand bergs bok om Na sjo nal mu se et (2008).

orgAnisAsjonsekseMpeL: nAsjonALMuseet For kunst i endring

oKtober2003–sunenordgrenpresenteressomnyleder

Na sjo nal mu se et for kunst, ar ki tek tur og de sign ble etab lert i 2003. Sty ret ut pek te Sune Nord gren som di rek tør for stif tel sen som in klu der te fire tid li ge re se-pa ra te mu se er: Na sjo nal gal le ri et, Kunst in du stri mu-se et, Mu se et for sam tids kunst og Ar ki tek tur mu se et. Fra og med 1.7.2005 ble også Riks ut stil lin ger in te grert i Na sjo nal mu se et. Val get av Sune Nord gren som ny le der var kon tro ver si elt. Han var ikke norsk, men

svensk. Han had de ikke tung kunst his to risk aka de-misk bak grunn, men var ut dan net gra fisk de sig ner. Han had de vist evne til å ska pe for and ring gjen nom le del se av Malmø Kunst hall og Bal tic Cen ter of Art i New cast le, men had de in gen er fa ring med å lede en tung og tra di sjons rik kunst in sti tu sjon. Sune Nord-gren had de vist seg å være en ka ris ma tisk og en ga-sje ren de le der.

oKtober–desember2003–fusjoneringavmuseeneogfroKostmøter

En av de vik tig ste opp ga ve ne Sune Nord gren skul le ta fatt på som ny le der, var byg ge sa ken: Na sjo nal mu se et til Tul lin løk ka. Som et ledd i sa ken ble fu sjo ne rin gen og sam kjø rin gen av de tid li ge re fire mu se ene sett på som vik tig. Det ble opp ford ret til mø ter på tvers av de uli ke funk sjo ne ne – kunst fag lig sam ling og ut stil lin-ger, for mid ling, mu se ums tje nes ter (sam lin ge nes be-va ring, do ku men ta sjon og til gjen ge lig het), kunst- og mu se ums fag lig forskning, drift og sik ker het, øko no-mi og regn skap og til slutt ad mi nist ra sjon og or ga ni-sa sjons ut vik ling. Dis se funk sjo ne ne ble i stra te gi en 2005–2008 egne av de lin ger. Noe av det første Sune Nord gren etab ler te, var fro kost mø ter der alle an sat te ble in vi tert. Nord gren pre sen ter te her en rek ke pro-blem stil lin ger og in vi ter te de an sat te til å del ta. Nye ide er duk ket opp om hvor dan fu sjo ne rin gen skul le få kon se kven ser for det nye mu se et.

desember2003–nasjonalmuseetsførstedriftsårmedtaptegenKapitalogundersKudd

I sam men heng med fu sjo ne ring og mang len de to tal-over sikt ble det øko no mis ke re sul ta tet ne ga tivt det første året. Sty ret var vel dig opp tatt av å få or den på øko no mi en ras kest mu lig.

april2004–integreringavfiremuseerognyorganisasjonsmodell

Sune Nord gren ved tar en plan om ett mu se um og fem av de lin ger. Like funk sjo ner sam les på tvers av tid li ge re mu se er i se pa ra te av de lin ger. De fem av de lin ge ne blir: 1) sam lin ger og ut stil lin ger, 2) for mid ling og kom mu-ni ka sjon, 3) mu se ums tje nes ter, 4) drift og sik ker het og 5) ad mi nist ra sjon. Sam ti dig med at dis se nye av de-lin ge ne ble opp ret tet, fikk mu se et også kon so li dert en fel les øko no mi mo dell. Det at de fire mu se ene ble in-te grert or ga ni sa to risk, og det at in gen av de tid li ge re


le der ne av mu se et fikk en plass i den nye le der grup pen, med før te mye kri tikk både in ternt og eks ternt. Sam-men set nin gen av den nye le der grup pen ble også kraf-tig kri ti sert, blant an net for di den ikke var kunst fag lig tung nok.

februar2005–basisutstillingeninasjonalgallerietframstårinydraKt

Ut stil lin gen «Alle snak ker om mu se et. Ba sis ut stil ling – Kunst 1» be sto i en ra di kal ny måte å pre sen te re den tra di sjo nel le sam lin gen av vik ti ge bil der i Na sjo nal-gal le ri et på. Tid li ge re hang bil de ne kro no lo gisk for hver tids epo ke og ikke minst for hver kunst ner. Men et ter den nye pre sen ta sjons må ten, ble bil de ne hengt te ma tisk, som i Tate Gal le rys te ma ba ser te opp hen ging. Før kun ne du fin ne fa vo ritt bil de ne dine av Munch i Munch-rom met, men et ter end rin gen måt te du lete et ter bil de ne over hele mu se et. En del bil der ble også fjer net og nye kom til. Den ne ut stil lin gen fikk enormt mye pres se dek ning, fak tisk av et slikt om fang en ald ri tid li ge re har sett i Nor ge. Det var en me get om dis ku tert ut stil ling, og man ge var kri tis ke til at vår na sjo na le kul-tur skatt skul le hen ge side om side med alt an net, både mo der ne og tra di sjo nell kunst.

juni2005–bilenefjernetfratullinløKKa,«KyssfrosKen»oglanseringavKunsthallen

Ut stil lin gen «Kyss fros ken! For vand lin gens kunst» var Na sjo nal mu se ets sto re sat sing i for bin del se med 100-års mar ke rin gen «Nor ge 2005». Mu se et tok vir-ke lig Tul lin løk ka i be sit tel se med et grønt, froskel-ignende plast rør med en ut stil ling der in ter na sjo na le kunst ne re ble in vi tert inn til å lage kunst som pas set i plast rø ret. Pro sjek tet skap te stor de batt, men det ble sam ti dig det mest be søk te kunst ar ran ge men tet i lan det ba sert på sam tids kunst noen sin ne. Sune Nord-gren klar te å gjen nom fø re et ha sar di øst pro sjekt der 25 mil li oner spon sor kro ner ble skaff et i det pri va te næ rings liv på kort tid. «Kyss Fros ken» in kar ner te som pro sjekt alt det Sune Nord gren sto for, nem lig et åpent kunst mu se um som in vi ter te alle til å kom-me inn, og en eks pe ri men tell ut stil ling som fikk stor pub li kums opp slut ning og stor me die om ta le, og som sam ti dig fikk fram kunst og kul tur i en de mo kra tisk fol ke opp lys nings ånd.

«Kyss Fros ken» var både en suk sess og en fi as ko. For det tra di sjo nel le kunst mil jø et var det en po pu lis tisk

framvisning av mu se et. Ut stil lings pro sjek tet ble også eva lu ert kri tisk og av slør te svak øko no mi sty ring, dår-lig for ank ring i or ga ni sa sjo nen, sik ker hets pro ble mer i ut stil lings hal len og dess uten en hals brek ken de pro-sjekt gjen nom fø ring pre get av tids nød og for vir ren de rol le- og an svars for de ling i pro sjek tet. Pro sjek tet før te til man ge og kri tis ke inn legg.

februar2006–sunenordgrenfratrerdireKtørstolen

Me die stor men og den mot stan den Sune Nord gren og mu se et fikk, før te dess uten til svik ten de til lit i sty ret til Sune Nord gren. Når også ster ke fag li ge grup pe rin ger in ternt i mu se et føl te seg svik tet og tråk ket på, ved at de res tra di sjons ri ke grunn ver di er og kva li te ter ikke ble verd satt av Sune Nord gren, var ut gan gen uunn gåe-lig. Sune Nord gren slut tet fri vil lig som le der un der det første sty re mø tet i 2006.

Men som kul tur re dak tør Per An ders Mad sen opp-sum me rer i en ar tik kel i Af ten pos ten lør dag 7. ja nu ar, like før Sune gikk av:

Na sjo nal mu se et og dets frem tid er et ter tryk ke lig satt på dags or den det sis te året. Men i dag er det ty de li ge-re enn noen gang at gode be søks tall og opp merk som-het ikke ale ne ut gjør noe suk sess kri te ri um, og tro lig i mind re grad enn mu se ets le del se har fore stilt seg. Både de bat ten om Na sjo nal gal le ri et og «Kyss fros-ken»-rap por ten vi ser hvil ke ver di er som er satt i høy se-tet gjen nom sty re for mann Chris ti an Bjel land og Sune Nord grens le del se, på godt og vondt. Entrepenørskap, ikke or ga ni sa to risk ryd dig het. Isce ne set tel se, ikke drift. Krea ti vi tet, ikke for ut sig bar het. Ny skap ning, ikke gjen-kjen ne lig het.

2007–dansKealicehellelandovertarsomnydireKtør

Hel le land får en gull kan tet lønns av ta le med Na sjo nal-mu se et, med ga ran ti om full lønn til 2013, selv om hun skul le få spar ken. Sty re for mann Chris ti an Bjel land men te at det var en nød ven dig pris å be ta le for å få re-krut tert det sty ret anså for å være den bes te le de ren for mu se et. Med ny di rek tør hå pet man ge at kon flik te ne skul le ta slutt, men det ser hel ler ut til at de es ka le-rer ved flere uenig he ter mel lom le der og an sat te som blir be hø rig dek ket i pres sen. Hel le land blir kri ti sert på fag lig grunn lag for kjø pet av Unni As ke lands Ca sa-


blan cas bil der. Like et ter det te kjø pet, den 22. feb ruar 2008, sen der 20 med lem mer av Na sjo nal mu se ets fag-stab et pro test skriv til sty re le der Chris ti an Bjel land der te ma et er di rek tør Hel le lands le der stil og fag li ge kom pe tan se. Pro test skri vet blir fulgt opp av et opp rop til kul tur mi nis ter Trond Gis ke der 20 aka de mi ke re og kunst per son lig he ter gir sin støt te til Na sjo nal mu se ets fag li ge an sat te og ber kul tur mi nis te ren ryd de opp i den kriserammede in sti tu sjo nen.

2009–tidligeredireKtørvedbergensKunstmuseumogKunsthistoriKeraudunecKhoffbliransattsomnydireKtørijanuar2009

I pres se mel din gen om den ny an sat te di rek tø ren står det føl gen de:

Han har ini ti ert, satt sam men og or ga ni sert et stort an tall ut stil lin ger med uten landsk og norsk kunst, og har et be ty de lig na sjo nalt og in ter na sjo nalt nett verk. Hans kunst his to ris ke kom pe tan se om fat ter norsk og uten landsk kunst med et tyng de punkt i det mo der ne.

Eck hoff vil stil les over for sto re ut ford rin ger, men i me-dia framstilles han som en per son som har de egen ska-pe ne som kre ves for å lede kunst in sti tu sjo nen ut av en van ske lig po si sjon.

Fu sjo ne rin gen av flere tid li ge re se pa ra te mu se er til ett stort mu se um er et kom plekst or ga ni sa sjons eks-em pel. Eks emp let il lust re rer godt hvor dan end rin ger som bry ter med his to ri en, inn ar bei det kunst syn og tra-di sjons ri ke or ga ni sa sjons- og le del ses struk tu rer, kan føre til ster ke re ak sjo ner og mot stand både in ternt og eks ternt. Sam ti dig av dek ker også or ga ni sa sjons eks-emp let at fu sjo ne ring av flere kunst in sti tu sjo ner er en kom pli sert øv el se. Fu sjo ner og end rin ger kre ver både sty rer og topp le de re med god inn sikt i og kunn skap om or ga ni sa sjons end rin ger, fag lig le der skap og or ga-ni sa sjons struk tur. En le der el ler et sty re som øns ker for and rin ger, må også ta hen syn til den his to ris ke kon-teks ten, hvil ket kunst kli ma som re gje rer, og selv føl ge-lig også til or ga ni sa sjons his to ri en. Når det drei er seg om en tra di sjons rik kul tur or ga ni sa sjon som et na sjo-nal mu se um, hand ler det også om å iva re ta den nor ske kul tur ar ven in nen kunst. Vi de re i ar tik ke len be ly ses og ut dy pes dis se te ma ene yt ter li ge re.

institusjonaliserteorganisasjonerervansKeligeåendre

Her hev des det at en av de vik tig ste år sa ke ne til at kunst or ga ni sa sjo ner og and re pro fe sjons tun ge or ga ni-sa sjo ner er van ske li ge å end re, er at de har høy ere grad av in sti tu sjo na li se ring enn mar keds drev ne be drif ter. Med ut gangs punkt i in sti tu sjo nell teo ri (Po well og Di-Maggio, 1991) de fi ne rer vi in sti tu sjo nel le om gi vel ser i kunst fel tet på den ne må ten:

De in sti tu sjo nel le om gi vel se ne til en kunst or ga ni sa-sjon er for ank ret i alt som ikke er mar keds styrt, det vil si de fø rin ge ne som på hvi ler kunst or ga ni sa sjo ne ne når det gjel der his to risk over før te for vent nin ger og nor mer for ank ret i kul tur po li tikk, pro fe sjo ne ne, kunst kli ma og an net.

(ElstadogDePaoli,2008:52)

In sti tu sjo nel le om gi vel ser er mer be va ren de enn mar-keds ba ser te om gi vel ser, her kalt tek nis ke om gi vel ser. Det skyl des at de er for ank ret i his to ri en, kunst kli ma, sta ten og sam funns ba ser te ak tø rer. Mens mar ke det vir ker klar gjø ren de, er de in sti tu sjo nel le om gi vel se ne mer tå ke lag te og van ske li ge re å for stå og kon kre ti se-re. Men de er der og har ab so lutt på virk ning på hva na sjo na le kunst or ga ni sa sjo ner gjør. Na sjo na le kunst-or ga ni sa sjo ner har med vår na sjo na le selv iden ti tet og be visst het å gjøre og rø rer der for ved ster ke fø lel ser, noe ikke minst mot stan den mot å end re på ba sis ut-stil lin gen ved Na sjo nal gal le ri et un der Sune Nord grens le del se var et ut trykk for. Her kom mer yt ter li ge re en be skri vel se av hvor dan de in sti tu sjo nel le om gi vel se ne på vir ker kunst or ga ni sa sjo nen:

De in sti tu sjo nel le om gi vel se ne fun ge rer slik at or-ga ni sa sjo ner må til pas se seg vis se nor mer og reg ler for å opp nå le gi ti mi tet og få støt te. Dis se nor me ne og ver di ene som kan ta form av ideo lo gi er, ri tua ler, på legg, stan dar der, kva li tets krav, for vent nin ger og pro se dy rer, er ofte his to risk for ank ret, men blir også på vir ket av sam funns end rin ger og po li tikk. Den his-to ris ke kon teks ten set ter fø rin ger på alle ak tø re ne i de in sti tu sjo nel le om gi vel se ne og lig ger der for som et sky dek ke over kunst in sti tu sjo nen. Det er noe som gjen nom sy rer tan ke ne og ver di ene; hand lings rom-met til alle. For å si det en kelt de fi ne rer det hva en


kan og hva en ikke kan gjøre med kuns ten og kunst-or ga ni sa sjo nen.


institusjonaliseringavKunstorganisasjonerførertilliKhetiorganisasjonsform,prosedyrer,rollerogspråKinnenforsammeKunstform

I bo ken til El stad og De Paoli (2008) il lust re res in sti-tu sjo na li se rings pro ses sen, der nye re or ga ni sa sjo ner imi te rer el ler her mer et ter and re stør re, etab ler te or ga ni sa sjo ner når det gjel der or ga ni sa sjons form, pro se dy rer, rol ler og språk. For det in ter es san te når en for sø ker å for kla re hvor for an sat te er opp tatt av å be va re ek si ste ren de or ga ni sa sjons struk tu rer, er en er-kjen nel se av at struk tu rer har tra di sjons ri ke røt ter. En kunst in sti tu sjons or ga ni sa sjons struk tur opp står ikke ved et tryl le slag el ler ved en le ders be slut nin ger, den opp står mest på grunn av at en imi te rer and re ek si-ste ren de sammenlignbare in sti tu sjo ner i hjem- el ler ut land.

Mo del len be skri ver hvor dan kunst in sti tu sjo ner som blir på lagt noen krav, ut vik ler en rek ke like trekk, her be skre vet som in sti tu sjo nel le reg ler. Det dan ner seg også nett verk av like or ga ni sa sjo ner som blir på lagt de sam me kra ve ne. På den må ten dan nes det et felt av like or ga ni sa sjo ner, et or ga ni sa sjons felt. Ved sta-dig på virk ning og ikke minst re la sjon og sam ar beid in nen or ga ni sa sjons fel tet blir kunst or ga ni sa sjo ne ne gan ske like el ler kon for me. Folk snak ker sam me språk og ut vik ler til og med sam me sjar gong. Opp ga ver or-ga ni se res på sam me måte, og or ga ni sa sjo nen får der-

med gan ske lik or ga ni sa sjons struk tur som de and re i or ga ni sa sjons fel tet. Det fin nes man ge sli ke nett verk og or ga ni sa sjons felt av like kunst or ga ni sa sjo ner i Nor ge. Både in sti tu sjons teat re ne, det off ent li ge mu se ums-fel tet in nen vi su ell kunst, kon sert hus og til dels ope-ra og dans ut gjør felt av like or ga ni sa sjo ner over hele lan det. Dis se or ga ni sa sjo ne ne in nen for hvert en kelt felt ut vik ler gan ske like trekk når det gjel der or ga ni-se ring og le del se. Det ser en ty de lig blant tea ter in sti-tu sjo ner i Nor ge som stort sett har en funk sjons delt, hie rar kisk or ga ni se ring, uav hen gig av stør rel se. To delt le del se med tea ter sjef og di rek tør un der kunst ne risk le der blir også prak ti sert over hele lin jen. Iføl ge Mey er og Ro wan (1991) ut vik ler det seg ster ke my ter om hva som er eff ek tiv or ga ni se ring, selv om det fak tisk ikke all tid er den mest eff ek ti ve må ten å or ga ni se re seg på ut fra ar beids opp ga ven.

KunstmuseersorganisasjonsstruKturinorgeharrøtterimuseumsmodellerutviKletiusapå1900tallet

Vi har hit til be skre vet in sti tu sjo nell or ga ni sa sjons-teo ri, som ble ut vik let av en rek ke or ga ni sa sjons so-sio lo ger i USA på 1980–90-tal let, og som for kla rer mot stand mot end rin ger vel dig godt. Men i til legg til å for kla re mot stand mot end rin ger, for kla rer den ne teo ri en også hvor dan or ga ni sa sjons struk tur, hand-ling, rol ler og språk ut vik ler seg i or ga ni sa sjo ner som er in nen for sam me bran sje el ler felt. Det te skal vi eks-em pli fi se re ved å for kla re hvor dan or ga ni sa sjons mo-del len på Mu se et for sam tids kunst i 1990 nær mest ble en di rek te blå ko pi av en ame ri kansk mu se ums mo dell ut vik let på be gyn nel sen av 1900-tal let av Ben ja min Ives Gil man. Un der teg ne de var selv or ga ni sa sjons-

Figur 1

krAv FrA oMgiveLsene– Retningslinjer– Standarder– Pålegg– Insentiver– Tradisjoner– Forventninger– Myter– Ideologi– Verdier

institusjonALisering– Institusjonelle regler utvikler seg

blant flere kunstinstitusjoner– Dannelse av nettverk av

Kunstinstitusjoner– Dannelse av organisasjonsfelt

orgAnisAsjonsAdFerd– Konformitet i språk og sjargong– Lik organisasjonsform– Like prosedyrer og roller i

kunstorganisasjonen

= Legitimitet + Aksept + Nødvendige ressurser

Figur 1 Mo dell av in sti tu sjo na li se rings pro sess


kon su lent i 2001 og fikk an sat te og le de re til å be skri ve hvor dan mu se et var struk tu rert. Nes ten alle an sat te i Mu se et for sam tids kunst syn tes lik he ten til Gil man-mo del len var slå en de. Det kan trek kes en pa ral lell til Na sjo nal mu se et for kunst. Selv om fu sjo nen vis-ket vekk sær trekk ved Mu se et for sam tids kunst, var mye av uenig he te ne un der Sune Nord grens le del se en kon flikt mel lom de to over ord ne de mu se ums mo-del le ne fra USA, der Gil man-mo del len var den som re gjer te, mens Sune Nord grens syn lignet mer Dana-mo del len.

Ben ja min Ives Gil man var sek re tær for Bos ton Mu-se um of Fine Arts og på vir ket sterkt hvor dan kunst mu-se ene i USA fun ger te.

Gil man-mo del len sat te inn kjøp og kon ser ve ring i høy se tet og var opp tatt av se lek te rin gen og hel lig gjø-rin gen av det som måt te være verdt å kal le mo der ne kunst. Det var «l’art pour l’art»-fi lo so fi en som re gjer te her, der den san ne kuns ten var sjel den, tidsløs, in ter-es se løs, unyt tig og kva li ta tivt for skjel lig fra ikke-kunst (DiMaggio, 1991). Gil man-mo del len var en eli tis tisk

gilmAn DAnA

Mi sjon Kol lek sjon Ut dan nel se

Kon ser ve ring Ut stil lin ger

Se lek te ring/ For stå el se

sak ra li se ring

De fi ni sjon av kunst «L’art pour l’art» Kunst for bruk

Sterkt be gren set Svakt be gren set

Sjeld ne verk Vel de sig ne de ob jek ter

Le gi tim per sep sjon Eks per ti se Læ ring

Di rek te, ube ar bei det Hjul pet av tolkning

Ri tu ell Plu ra lis tisk

Opp læ rings- Lav pri ori tet Høy pri ori tet

pro gram mer Yng re ge ne ra sjo ner Ho ved sa ke lig eld re

Skred der syd de pro gram mer for med lem mer og stu den ter

Skred der syd de pro gram mer for han del og innvand rergrup per

Mål grup pe Lo ka le eli ter Bredt pub li kum

Sam le re For ret nings dri ven de

Ut dan net mid del klas se De sig ne re/håndtverkere

Kon troll Gi ve re/sam le re Mu se ums pro fe sjo nel le

Kunst ut dan ne de Pe da go gisk ut stil lings an svar li ge

Stra te gi Spon so rer Sta ten

Rask vekst i kol lek sjon, Rask vekst i pub li kum og

mo de rat vekst i bud sjett, bud sjett, lav vekst i kol lek sjon,

in gen pub li kums øk ning tro fast tje nes te til in du stri,

tro fast tje nes te til sam le re, håndtverk og off sko ler

spon so rer, eks per ter og ut dan net mid del klas se

Byg ning Ele gant, ære full En kel, til gjen ge lig

Nå le ven de kunst ne re Eks klu siv In klu siv

To mo del ler for or ga ni se ring av kunst mu se er (Di Mag gio, 1991)


or ga ni se rings mo dell for mu se er som var in spi rert av ideo lo gis ke strøm nin ger i USA på be gyn nel sen av 1900-tal let. En ser det som mu se ets vik tig ste opp ga ve å ska pe et di rek te og ube ar bei det møte mel lom kuns ten og den be sø ken de. Her føl ger også en klar for stå el se av ku ra to ren som kjer nen i mu se et, or ga ni sert i en egen spe sia list av de ling.


Det er in ter es sant å trek ke fram Gil man-mo del len i lys av de til ta ke ne Sune Nord gren sat te i gang med for Na sjo nal mu se et. Grovt for enk let var han me get opp-tatt av at kuns ten skul le tale til fol ket, kuns ten skul le ikke minst kom mu ni se res og gjø res mer til gjen ge lig for folk flest. Nord grens vi sjo ner, ver di er og end rings-til tak for Na sjo nal mu se et ble der med en an ti te se til Gil man-mo del len. Hans syn gikk mer i ret ning av Dana-mo del len. Dana-mo del len er en mer pub li kums-ret tet or ga ni sa sjons mo dell for kunst mu se ene i USA, og mo del len ble ut vik let på 1920-tal let av John Cot ton Dana som var bib lio te kar. Se fi gu ren som vi ser de to mu se ums mo del le ne.

institusjonaliseringavKunstinstitusjonerførerogsåtilatdetutviKlersegfellesKunstsKapendeproduKsjonsKulturersomvirKerbevarende

Jeg har hit til be skre vet hvor dan in sti tu sjo na li se ring på vir ker or ga ni sa sjons form og -struk tur, og hvor dan det te vir ker vel dig be va ren de og be gren ser end ring. Men i til legg til struk tur er kul tur vik tig som be va ren-de ele ment.

Kunst ska pen de or ga ni sa sjo ner er alle gjen nom sy ret av me ning, tro og ver di er. Sel ve livs ner ven og driv kraf-ten i en hver kunst ne risk pro duk sjon byg ger på ster ke over be vis nin ger om hva god kunst er, og hvor dan den bør la ges. Kunst ne re har i sin ut dan nel se blitt for met og so sia li sert inn i be stem te kunst ideo lo gi er, og når de kom mer ut, er de som fis ken i van net, de mer ker ikke at de svøm mer i van net (kul tu ren) for di den er blitt en del av dem. Dis se so si alt over før te over be vis nin ge ne, nor me ne og ver di ene er for ank ret i his to ri en og ikke minst i de uli ke kunst ideo lo gi ene som fin nes.


In nen for kunst in sti tu sjo ne ne er det en ten dens til at det er noen ty per kunst ska pen de pro duk sjons kul tu-rer som do mi ne rer. Spe si elt den ro man tis ke kul tu ren do mi ne rer in nen for kunst in sti tu sjo ne ne (Gran og De Paoli, 1991). Sli ke kunst ska pen de kul tu rer vir ker også be va ren de på or ga ni sa sjo ne ne og fø rer til end rings-mot stand.

Kunst ska pen de pro duk sjons kul tu rer er nær knyt-tet til uli ke for mer for kunst ideo lo gi er el ler kunst syn for ank ret i kunst kli ma et. Kunst sy net er den over be-vis nin gen, den ideo lo gi en og de ver di ene kunst ne re og and re har i re la sjon til den kunst for men de ar bei der med. Kunst sy net har å gjøre med hva som de fi ne res som kunst, hva som er kva li tets kunst, og hva som er dår lig kunst. Det in ter es san te er hvor dan kunst kli ma et og kunst sy net for plan ter seg i pro duk sjons kul tu ren, her for stått som sy net på kuns ten som ska pes, sy net på men nes ker som er in vol vert i pro duk sjo nen, for eks em pel kunst ne re ver sus tek ni ke re, og til slutt sy-net på ar beid.

Ro man tisk pro duk sjons kul tur, som pre ger man ge kunst in sti tu sjo ner, også Na sjo nal mu se et, er for eks-em pel pre get av at kuns ten ska pes for kuns tens egen skyld, at kuns ten sees på som evig og uni ver sell, og at kunst ner ne på man ge må ter er for skjel li ge og he vet over det ad mi nist ra ti ve. Den ne kul tu ren vil vir ke fø-ren de på hva slags kunst som ska pes, men den vil også set te sitt preg på hold nin gen kunst ne re og ad mi nist-ra ti ve har til hver and re, og dess uten i hvil ken grad de kla rer å sam ar bei de. Sam ti dig vir ker pro duk sjons kul-tu ren også inn på or ga ni se rin gen av ar bei det.

Den ro man tis ke opphøyelsen av kunst ne ren le gi-ti me rer langt på vei de hie rar kis ke ar beids pro ses se-ne som pre ger man ge kunst in sti tu sjo ner. Re gis sø ren, mu si ke ren/di ri gen ten og ku ra to ren er pro duk sjo nens «hjer ne» og blir i god 1800-tallsånd pro sjek tets «før-s te ge ni». Der et ter kom mer de and re kunst ne ris ke pro fe sjo ne ne, og på bun nen fin ner vi tek ni ker ne og ad mi nist ra to re ne. Den ro man tis ke kunst ska pen de pro duk sjons kul tu ren er kon ser va tiv ved at den re-spek te rer fore lig gen de kunst ma te ria le, tekst, no ter og an net og ikke minst kunst le de rens fortolkning av det kunst ne ris ke ma te ria let. Re spek ten for kunst ne-ren og kuns ten gjør at den kunst ska pen de pro ses sen er inn hyl let i en spe si ell aura og re spekt. My te ne, over tro-en og språ ket er med på å un der byg ge den ro man tis ke fore stil lin gen om kunst ne ren og det kunst ska pen de.

tABeLL


De his to ris ke fø rin ge ne gjør det spe si elt van ske lig å end re dis se ar beids pro ses se ne på kunst in sti tu sjo ne-ne. Der med kom mer det ty de lig fram hvor dan de in-sti tu sjo nel le fø rin ge ne vir ker kon ser ve ren de på både kunst for men og kunst pro duk sjo nen på de sto re kunst-in sti tu sjo ne ne.

KunstinstitusjonerKanendresvedfagligelegitimelederesomtarhensyntilhistorisKoverførteverdierognormer

Et ter den ne gjen nom gan gen er det nær lig gen de å slut-te seg til den over vel den de grup pen av men nes ker som me ner at kunst in sti tu sjo ner er kul tur his to ris ke mas-to don ter som nær mest er umu li ge å end re. Selv om kunst fel tet står for ny ska ping og krea ti vi tet, er kunst-or ga ni sa sjo ner kan skje noe av det mest kon for me i vårt sam funn. Kunst or ga ni sa sjo ner er van ske li ge å end re nett opp for di de er et pro dukt av his to ri en og ster ke kunst ne ris ke fø rin ger. Høy grad av in sti tu sjo na li se-ring fø rer til be va ring av tra di sjo ner og kom pe tan se så vel som en treg og sta tisk or ga ni sa sjon. Det er der for ikke til å kom me bort fra at kunst in sti tu sjo ne ne får kri tikk for å være kon for me, by rå kra ti ske og stiv bein-te (Bjørk ås, 1998). Det te sy net er til dels be kref tet her ved å be skri ve hvor dan for vent nin ger og nor mer fra ak tø rer in ternt og eks ternt trek ker or ga ni sa sjo nen mot det be stå en de. Men selv om sli ke or ga ni sa sjo ner er van ske li ge å end re, er end ring mu lig ved å vel ge en le der / le de re som har le gi ti mi tet in ternt og eks ternt. For som det ble av dek ket i en stu die av det ita li en ske na sjo nal mu se et for vi ten skap og tek no lo gi (Bagdadli og Paolino, 2006), skjed de det en re ell om or ga ni se ring av mu se et dre vet av en ak tiv di rek tør. Det ble gjort for-

bed rin ger i for bin del se med tje nes ter, be sø ken de og øko no mi. Vi kan der med kon klu de re med at både nye stra te gi er og end rin ger kan iverk set tes når de dri ves fram av ster ke og dyk ti ge le de re med støt te i sty ret og blant ei er ne. Det er all tid dis ku sjon om hvem som er best eg net til å lede kunst in sti tu sjo ner, på bak grunn av fag lig kunst kom pe tan se, men like vik tig er det å stil le spørs mål om hvor dan lede. Ut fra bo ken (El stad og De Paoli, 2009) me ner vi at det er mu lig å end re ved å ha gode fag le de re som også har kom pe tan se og er fa ring med le del se og or ga ni se ring.

I til legg til å fin ne fram til fag li ge le gi ti me og dyk-ti ge le de re blir det iføl ge in sti tu sjo nell teo ri (Po well og DiMaggio, 1991) også vik tig å for stå de his to ris ke og ideo lo gis ke fø rin ge ne som har skapt en kunst or-ga ni sa sjon. Det er vik tig å kun ne noe om kunst sy net, kul tur his to ri en og også mu se enes his to rie for å få til end ring. Her hev des det at det er ved å for stå og dis ku-te re de kunst ideo lo gis ke røt te ne at en også kan fri gjø re seg fra dem, der som en øns ker en end ring. Der for har det vært vik tig å be skri ve både det ro man tis ke kunst sy-net og mu se ums mo del ler ut vik let i USA på 1900-tal let.

Ofte er ny bygg og ny lo ka li se ring et kon kret ut gangs-punkt for og for mål med or ga ni sa sjons end rin ger i kunst- og kul tur li vet. Men hva er egent lig hen sik ten med dis se på før te end rin ge ne? Fø rer et nytt bygg og en ny lo ka li se ring til en løs ning på ut ford rin ge ne el ler en for bed ring av det ek si ste ren de? Hva be tyr det for kuns ten som ska pes? Og hva be tyr dis se end rin ge ne rent stra te gisk? Det te er spørs mål som både sta ten og sty ret og le del sen ved Na sjo nal mu se et for kunst sik-kert har stilt seg, men som de må ta ak tivt og be visst stil ling til vi de re i pro ses sen. m

LitterAturListe:Bagdadli, Sil via og Chiara Paolino (2006). Institutional change

in Italian mu se ums: Does the mu se um di rec tor have a role to play? In ter na tio nal Jour nal of Arts Ma na ge ment, Vol. 8, no. 3.

Bjørk ås, Svein (1998). Struk tu re nes et ter slep? Ut vik lings trekk på kunst fel tet fra 1970-tal let til 1990-tal let. I: Lang da len, Lund og Mangset (red.): In sti tu sjon el ler pro sjekt – or ga nise ring av kunst ne risk virk som het. Rap port fra Kul tur rå dets års kon fe ran se 1998. Rap port nr. 14.

Di Mag gio, Paul J. (1991). Constructing an organizational field as a pro fes sio nal pro ject: U.S. Art Mu se ums, 1920–1940. I: Wil li-am Po well og Paul Di Mag gio (red.): The new Institutionalism in organizational analysis. The Uni ver si ty of Chi ca go Press.

El stad, Bea te og Do na tel la De Paoli (2009). Or ga ni se ring og ledel se av kunst og kul tur. Cap pe len Aka de misk For lag.

Gran, Anne-Britt og Do na tel la De Paoli (1991). Tea ter or ga ni sering – en tverr fag lig til nær ming. Ar beids no tat 27, Han dels-høy sko len BI: Forskningssenteret. (37 si der.)

Mey er, John, W. og Brian Ro wan (1991). Institutionalized organizations: For mal structure as myth and ceremony. I: Wil li am Po well og Paul Di Mag gio (red.): The new Institutionalism in organizational analysis. The Uni ver si ty of Chi ca go Press.

Sand berg, Lot te (2008). Alle snak ker om mu se et. Na sjo nal mu se et for kunst fra vi sjon til vir ke lig het. Oslo: Pax For lag A/S.

Wil li am Po well og Paul Di Mag gio (red.) (1991). The new Institutionalism in organizational analysis. The Uni ver si ty of Chi ca go Press.


utvikLing Av kuLtur soM en strAtegisk krAFt – et konsep-tueLt BidrAg sett ut FrA et kunnskApsperspektiv

sAM Men drAgI den ne ar tik ke len be ly ser vi hvor dan kunn skap er en vik tig fak tor ved kunst in sti tu sjo ner.

Vi be trak ter kunn skap fra en teo re tisk øko no-misk syns vin kel og ut fra kunst ne risk ut fol del se. Sagt med and re ord be ve ger vi oss fra det lo gisk ana ly tis ke til det sub jek ti ve og opp le vel ses mes-si ge. Ar tik ke len kan sees på som et kon sep tu elt bi drag for å for stå hvor dan kunst in sti tu sjo ner kan opp nå et kon kur ran se mes sig for trinn sett i lys av endrede ram me be tin gel ser. Gjen nom en slik ana ly se for sø ker vi å il lust re re hvor dan kul tur in-sti tu sjo ner kan sees på som en del av vår fel les kul tur arv og våre be hov for å ska pe nye kunst-ut trykk. Le del se blir en sær lig ut ford ring ved kunst in sti tu sjo ner si den øko no mis ke og kunst-

ne ris ke hen syn må vur de res, i en viss grad opp mot hver and re. Tra di sjo nel le le del ses mo del ler blir be gren set for sli ke in sti tu sjo ner si den his to rie-for tel ling blir vik ti ge re. I lys av de punk te ne som er nevnt oven for, il lust re rer vi be tyd nin gen av in no va sjo ner ved kunst in sti tu sjo ner, og vi set ter sø ke ly set på ra di ka le in no va sjo ner.

Øken de grad av mar keds tur bu lens, en ak se le-re ren de tek no lo gisk ut vik ling og en ned byg ging av øko no mis ke gren ser har ført til en øken de glo-ba li se ring. Gitt dis se endrede ram me be tin gel se ne opp le ver man ge kunst in sti tu sjo ner en øken de kon kur ran se fra and re mar keds ret te de til bud og dess uten et øken de be hov for å kom me med kom mer si el le til bud.

cArsten M. syvertsen arbeidersomførsteamanuensisinnenstrategiogorganisasjonsdesignvedhøgskoleniøstfold.hansforskningsinteressererinnenkunnskapsledelse,strategiogøkonomiskhistorie.

Hans-Jørgen Wallin WeiHe Forskningsleder Maihaugen og førstemanuensis i sosialfag på Høgskolen i Lilllehammer. Undervisningserfaring fra en lag rekke norske og utenlandske læresteder. For tiden gjestelærer ved Masaryk Universitet i Tsjekkia. Publikasjoner om historie, kommunikasjon, kulturmøter, kulturspørsmål og rusproblematikk både på norsk og engelsk. Feltopphold og studier i flere land. Utdannet som Fil.dr fra Universitet i Lund på en avhandling om samiske og grønlandske forhold.


kuLturLivets endrede rAMMeBetingeLser

Sam ti dig med alle end rin ge ne som skjer i ver den i dag, vil kunst in sti tu sjo ne ne anse det som nød ven dig å kon-ser ve re bi drag fra kuns ten slik at den kan over fø res fra en ge ne ra sjon til nes te. Kul tur in sti tu sjo ne ne for val-ter en del av kul tur ar ven vår, og vi for ven ter at den ne opp ga ven iva re tas på en måte som ska per sta bi li tet i pre sen ta sjo nen.

Kom pe tan se reg nes som vik tig for å lede kul tur-in sti tu sjo ner. Kom pe tan se sees ofte på som en sum av kunn skap, fer dig he ter og ev ner (Jo han nes sen et al., 2005). Kunn skap er et ter vår opp fat ning det vik-tig ste ele men tet i kom pe tan se be gre pet. Vi for sø ker å vise hvor dan kunst in sti tu sjo ner kan be nyt te og ut-vik le kunn skap i en stra te gisk kon tekst (Hamel og Prahalad, 1994; Grant, 1996). Hjer ne kraft har in gen na tur gitt geo gra fisk hjem me ba ne. Karl Marx er i ferd med å få rett på en måte han nep pe had de tenkt seg. I den in tel lek tu el le ka pi ta lis men eier en kelt men nes ket kunn ska pen, og im ma te ri el le res sur ser blir en vik tig driv kraft for å for stå kon kur ran se mes si ge for de ler i git te mar ke der.

Kunn skap er de fi nert som «justified true be liefs» som kan øke kunst in sti tu sjo ners ka pa si tet og evne til å im ple men te re in no va sjo ner (No na ka, 1994; No na ka og Takeushi, 1995). Gjen nom in no va sjo ner kan kunst in-sti tu sjo ner eva lue re og nyt tig gjø re seg av nye er fa rin-ger når man for sø ker å ska pe nye kunst ut trykk, og når man for sø ker å møte krav fra et sam men satt mar ked. I det te mar ke det fin ner man per so ner som vil ha det nye og krea ti ve, den kri tis ke pre sen ta sjo nen, og man fin ner per so ner som øns ker det stikk mot sat te, det kon ser va-ti ve, det gjentagende og sam funns kon ser ve ren de.

Kunn skap kan be stå av eks pli sit te og tau se di men-sjo ner (Po la nyi, 1962, 1966). Eks pli sitt kunn skap ska-pes gjen nom au to ma ti ske pro ses ser. Den ne ty pen kunn skap er ba sert på ru ti ner og stan dard pro se dy-rer (Choo, 1998). Sagt på en mer fol ke lig måte er den eks pli sit te kunn ska pen nær mest å be trak te som en bruks an vis ning. Den tau se kunn ska pen er i stør re grad ba sert på er fa ring og in tui sjon i en spe si fikk kon tekst. Den er hand lings ori en tert og kon sen tre rer seg om pro-ses ser (Jo han nes sen et al., 1997). Et slikt per spek tiv skul le pas se godt med evo lu sjo næ re per spek ti ver som vi fin ner in nen kunst in sti tu sjo ner med vekt på men ta-le mo del ler og for søk på end rin ger i pa ra dig mer. Vi er

av den opp fat ning at den tau se kunn ska pen er den vik-tig ste stra te gis ke res sur sen for di den er for ank ret i de kon kre te ut ford rin ge ne in sti tu sjo ne ne er satt til å løse. Det er der for med en viss und ring at taus kunn skap sy nes å være over sett el ler ned to net i be drifts sam men-heng, for eks em pel blant aka de mi ke re, be drifts le de-re og po li ti ke re (Ho wells, 1996; Ste wart, 1997; Sveiby, 1997). Det te po en get ut tryk kes av Ho wells (1996) på føl gen de måte: «Just as technological in no va tion up until the 1960’s was treated as an unexplained va ri ab le in economic growth and per for man ce, so tacit know-ledge as an ele ment with in technological in no va tion has, until recently, been seen in a similar way.» Slik kunn skap er imid ler tid ald ri ens ar tet, den ne kunn ska-pen ka rak te ri se res ved at den er en kul tu relt pre get in di vi du ell kunn skap som bru kes i et land skap som er i sta dig for and ring.

Øken de kom plek si tet og tur bu lens med fø rer at kunn ska pen raskt blir for el det. Kunn skap kan be trak-tes både som en fersk va re og som en vare som blir bed-re, mer ut vik let og mer so fis ti kert ved gjentagelser og over tid. Og kunn skap har sta dig be hov for næ ring for å være tids ak tu ell. De sta di ge end rin ge ne i kunn skap ska per nye ulikevektssituasjoner, noe som gir rom for kunst ne risk og øko no misk ut fol del se. I tråd med kaos-teo ri en kan det sy nes som om kunst in sti tu sjo ner er i kon stant end ring. Det kan tyde på at man for å hol de stø kurs må for and re kom pass ret ning kon ti nu er lig, i tråd med det Knud sen (1998) kal ler storseilassirkelen. Et slikt per spek tiv ty der på at end ring og adap sjon er sna re re re ge len enn unn ta ket ved man ge kul tur in sti-tu sjo ner. Sam ti dig er be ho vet der for det kon ser va ti ve, for det ved va ren de og for iva re ta kel se av en tra di sjon som kan ta de tur bu len te for and rin ge ne.

For å il lust re re det te po en get lå ner vi et av Ja mes’ (1996) man ge si ta ter: «Es sen sen av li vet er dets kon-ti nu er li ge endrede ka rak ter.» For å være mer kon kret kan det ten kes at kul tur in sti tu sjo ner kan opp nå kon-kur ran se mes si ge for trinn ved å sat se i enda stør re grad på krea ti ve pro ses ser. Det er der for ikke til å und res over at man ge kul tur in sti tu sjo ner ut vik ler seg fra å være nær mest et la ger for gam le gjen stan der, kunst, ar-ki ver, foto osv. til å bli kunn skaps sen tra og forsknings-sentra. Sli ke in sti tu sjo ner har i til legg ofte am bi sjo ner om å være ak ti ve sam funns ak tø rer, noe som kre ver en ak tiv kobling mot det dags ak tu el le og det som pe ker frem over.

Figur 1


Ved si den av sine tra di sjo nel le opp ga ver kan også kunst in sti tu sjo ner vekt leg ge sam tids do ku men ta-sjon og ut stil lin ger som tar opp dags ak tu el le sam-funns spørs mål. Dis ku sjo ner om egne sam lin ger og pro ble ma ti se ring av hvil ken for mid lings mes sig og forskningsmessig ver di sam lin ge ne kan ha og har hatt, blir der med vik ti ge. En del av den ne forskningen vil peke på hvil ken funk sjon mu se ene har hatt sett i et his-to risk lys, og en del vil for sø ke å ret te opp merk som he-ten mot det som pe ker frem over.

kunstens FunksjonerKunst drei er seg om men nes ke li ge ut trykks for mer. Med kunst for står man fan ta si og en ny ska pen de hold-ning, som ofte ikke er di rek te nytt bar. Kunst ut trykk vil ofte være ve sent lig an ner le des enn for ut set nin ger gitt i be drifts øko no mis ke pub li ka sjo ner og læ re bø ker, som for eks em pel pro fitt mak si ma li se ring og pa re-to op ti ma li tet. Et kunst ne risk per spek tiv vil så le des ofte stå i mot set ning til en re pe te ren de og me ka nisk tenkning. En slik tan ke gang er en av flere bæ re bjel ker in nen den øko no misk-ad mi nist ra ti ve tenkningen. I fil men «Mo dern ti mes» vi ser Char lie Chap lin hvor dan kropps ar bei de re kan frem med gjø res gjen nom me ka-nis ke pro duk sjons pro ses ser. Fil men kan sees på som en pa ro di på hvor dan ka pi ta lis men i sin tid li ge fase var to talt me nings løs sett fra et hu ma nis tisk per spek tiv. Vi

er av den opp fat ning at kunn skaps in ten si ve fore tak i dag står over for til sva ren de pro blem stil lin ger med vekt på ru ti ner og di sip lin. Sam ti dig er også kuns ten midt inne i det kom mer si el le. Den er dess uten en vare som til pas ser seg smak og be ho vet for de ko ra sjon. Den er in ter iør og mote. Svært mye kunst er langt fra det kri tis ke og ana ly tis ke og leg ger seg opp mot det som kon ser ve rer og til pas ser seg den til en hver tid mest salg ba re tren den.

Mic hel an ge lo har i en av sine so net ter ele gant opp-sum mert kuns tens es sens som:

Non ha l’ottimo ar tis ta alcun con cet toc’un marmo solo in sé non circoncettocol suo superchio, e solo a quello ar ri vala man che ubbidische all’intelletto

Det var Benedetto Varchi som først fore les te om so net-ten ved Academia Florentina (Ita lia). So net ten har si-den ofte blitt dis ku tert i lær de kret ser (Agoston, 1997). Selv om over set tel se ne er man ge, vil vi her for sø ke oss på vår egen nor ske til pas ning:

Selv ikke den bes te kunst ner kan kun vel ge blantde fø rin ger mar mor blok ken rom mer, men kankun opp nå ver ket med kunst ne rens hånd

Slik er det også når øko no mis ke hen syn tas ved kunst-in sti tu sjo ner. For valt ning av ka pi tal er na tur lig vis fun-da men talt an ner le des enn skulp tø rens ar beid med mar mor blok ken, men sam ti dig likt i den for stand at det er egen ska per som krea ti vi tet, in tel lekt, prak tis ke fer dig he ter og gjen nom fø rings kraft som må til for å opp nå øns ke de re sul ta ter.

Prak sis har sin egen dy na mikk som ofte er van ske-lig å re la te re til kon sep tu el le og teo re tis ke mo del ler. Mintz berg (1987) ser stra te gis ke pro ses ser i fore tak ut fra kunst- og håndverksperfektiv, i den ne kon teks ten det ame ri ka ne re kal ler «crafting». Vi si te rer Mintz berg:

Craft evokes traditional skill, dedication, perfection through the mastery of de tail. What springs to mind is not so much thinking and rea-son as involvement, a feel ing ofintimacy and harmony with the ma te ri als at hand, de-veloped through long experience and commitment. Formulation and implementation

Figur 2

Fi gur 1 Fra tra di sjo nell kunst for mid ling til den mo der ne kunst-in sti tu sjon

Liten Stor

Stor denmodernekunstinstitusjon

dentradisjonellekunstinstitusjon

Kompleksitet

gradavabstraksjon

Liten


merge into a fluid process of learning through which crea tive strategies evolve.

Chand lers bok Struc tu res and Structure: Chapters in the His to ry of the Ame ri can Industrial Enterprise (1962) er et eks em pel på at prak ti ke re lå flere tiår for an aka de mi-ke re når det gjaldt tenkning om kring ak tu el le or ga ni sa-sjons ut ford rin ger. Gjen nom grun di ge eks em pel stu dier av ame ri kan ske fore tak i 1920- og 1930-åre ne be lys te Chand ler hvor dan fore tak som spred te virk som he ten sin på flere pro dukt om rå der, fikk pro ble mer med å ko or di ne re virk som he ten når de ba ser te seg på tra di-sjo nell, sen tra li sert or ga ni se ring. Eks em pel stu di ene be skri ver hvor dan be drifts le de re gikk i bre sjen for å løse tids ak tu el le pro ble mer, på sam me måte som kunst ne re for sø ker å ut tryk ke seg gjen nom nye kunst-for mer. Thomp son (1967) var den som in kor po rer te nye per spek ti ver for fore tak i en stør re or ga ni sa sjons-mes sig kon tekst, på lik lin je med hva stør re kunst ne-re som Sal va dor Dali og Pab lo Pi cas so gjor de. Det var først med Mintz bergs bok Struc tu res of Five (1983) at for skjel li ge struk tur un der sø kel ser ble gjen nom gått og en mer hel het lig or ga ni sa sjons mes sig teo ri ble ut vik let. Vi er av den opp fat ning at Mintz bergs ar beid re pre sen-te rer et gjen nom brudd for organisasjonstenkningen, på sam me måte som for eks em pel Ed vard Munch og Andy War hol vis te vei i kuns ten i sin sam tid.

Kuns ten er i sitt ve sen opp tatt av mest ring. Bak man-ge kunst in sti tu sjo ners mest ring fin ner vi et le der skap som er mer opp tatt av å sat se på krea ti vi tet enn å sat se på stan dard opp skrif ter. Bar lett og Ghoshal (1995) og Ghoshal and Bart lett (1995) hev der at vel drev ne fore-tak i USA, Eu ro pa og Ja pan bør re ver se re tid li ge re for-slag in nen det øko no misk-ad mi nist ra ti ve fag fel tet ved nett opp å sat se på krea ti ve løs nin ger. På til sva ren de måte vil kunst in sti tu sjo ner i øken de grad være av hen-gig av krea ti ve løs nin ger for å over le ve og vok se.

Kunst in sti tu sjo ner blir sta dig mer klar over at kil-den til kon kur ran se mes si ge for trinn er å fin ne i kunn-skaps ba sen, dvs. i de men nes ke li ge res sur se ne sna re re enn i en me ka nisk frem stil ling av kuns ten. På sam me måte som in no va sjon er nød ven dig for å opp rett hol de og vi de re ut vik le kon kur ran se mes si ge for trinn in nen be drifts or ga ni sa sjo ner (i.e. Druck er, 1993, Ho wells; 1996; Ste ward, 1997; Sveiby, 1997), er ny skap ning livs-nød ven dig for kunst in sti tu sjo ner.

Ved kunst in sti tu sjo ner er det et mål at kunst ut trykk fø res vi de re fra ge ne ra sjon til ge ne ra sjon, og at kuns-ten er til pas set endrede sam funns for hold. Vi vel ger å si te re Sver re Steen (1928):

Gjen nom øde sko gen er sti en vand rings man nens føl-ge svenn, en men nes ke ånd som ald rifor la ter ham. Først bor te fra vei en er en mann helt ale-ne. Vei ene er fas te stre ker gjen nomsko gen som bin der mann et ter mann og slekt et ter slekt til de sam me ste ne ne, de sam mekro ke ne uten om bløt myr, de sam me bak ke ne opp på berg. Det er de gam le slek ters bånd til oss og de res hjelp til oss. Hver en kelt av oss vil le ikke mak tet å fin ne vei gjen nom sko gen ale ne. Vi for står ikke sti en, men vi går den, bøy-er oss un der tra di sjon og er fa ringog går der de and re har gått, ikke hver for seg, men alle på sam me sti.

Sagt på en an nen måte er det den eld re ge ne ra sjo nen som kan lære yng re men nes ker om kuns tens fi nes ser og be ho vet for for ny el ser. Som den vor den de skald måt te ha man ge års er fa ring for å mest re skal de kuns-ten, vil det også ta tid for uer far ne men nes ker å for-mid le kunst ut trykk på ade kva te må ter i en mo der ne kon tekst. Lær lin ger lyt tet til eld re skal der for å ut-ryk ke nye mønst re av rim og ryt mer. Til sva ren de vil

Figur 2 Målsettinger ved kunstinstitusjoner

Lav Høy

Høy modernekunstinstitusjoner

tradisjonelleorganisering

Kunstneriskutfoldelse

gradavkommeriaisering

Lav


for eks em pel man ge al ter na ti ve kunst in sti tu sjo ners kon takt med uli ke in ter es se grup per være gjen stand for prø ving og fei ling, i sam svar med forskning in nen taus kunn skap, spe si elt når det drei er seg om hvor dan slik kunn skap kan be trak tes ut fra et pro sess per spek tiv (Po la nyi, 1962, 1966). Pro ses se ne er na tur lig vis ikke uten frik sjon. Man ge le de re av kunst in sti tu sjo ner vil ha am bi sjo ner om for and ring og kan skje også opp dra-gel se av pub li kum til å se det nye og møte pro ble ma ti-se rin ger. Pub li kum, der imot, vil ikke all tid være vil lig til det, og ofte vil det opp stå sto re kon flik ter. Kon flik-te ne kan bli svært van ske li ge, sær lig når grup per av de an sat te al li erer seg med kref ter uten for in sti tu sjo nen og i mar ke det som er i kon flikt med and re i in sti tu sjo-nen. Be ten te kon flik ter slik som ved Na sjo nal mu se et for kunst kan for stås i et slikt lys.

LedeLse Av kuLturinstitusjonerDet nor ske or det for le del se kom mer fra or det «leid». Det er det sam me or det som det en gel ske or det «lead», det ne der land ske «leid» og det tys ke «leiten». De gam le en gel ske or det «le den» be tyr å fin ne vei og å vei le de. I norsk har vi or de ne «led», «skips led» og steds nav-net «Blind leia» i Lil le sand. Alle dis se or de ne pe ker på å vise vei. I gam mel tid had de vi or det «lei dang», som ble be trak tet som plikt til å stil le i «le den» med et skip, mann skap og pro vi ant (Knud sen, 1998). Alle de gam-le va ri an te ne av det sam me be gre pet drei de seg om å rei se og fin ne ret ning el ler å vise vei for and re (Ad air, 1988; Re vang og Sø ren sen, 1995). Å være le der kre ver opp finn som het, mot og evne til å ten ke an ner le des. Vi-kin ge ne an tok at ute i ha vet lå Mid gards or men og sluk-te dem som vå get seg for langt til havs. Leif Ei riks son skap te en for tel ling om en ver den som var an ner le des enn den man kjen te. Han måt te selv rei se ut og fin-ne den ne ver de nen (Knud sen, 1998). På sam me vis vil kunst ne re for sø ke seg i nye far vann uten å vite hvor fer den til slutt en der.

Pre si dent Obamas gjen tat te kunn gjø rin ger om be-ho vet for for and rin ger i USA er vi sjo nært og hå pe fullt, og det pe ker frem over i en tid som vi helst vil leg ge bak oss. Vi kan anta at for and rin ger in nen kunst ver de nen i USA også er en del av Obamas iver et ter å for and re USA ved å støt te nye kunst ut trykk for eks em pel fra get to er i og uten for stor by ene.

Kunst in sti tu sjo ner kan for sø ke å fin ne ret ning gjen-nom et ak tivt le der skap. I tråd med en stør re vekt leg-

ging på fla te re struk tu rer og nett verks or ga ni se ring vil vi sann syn lig vis i frem ti den få langt fær re le de re, spe si-elt mel lom le de re. Det be tyr ikke at le del se blir av mind-re be tyd ning. Det be tyr sna re re at le der ska pet vil leg ge stør re vekt på so sia le nor mer enn for mel le nor mer. Det er ikke slik at au to ri tet for svin ner i et nett verk. Sna re re er det slik at kunn skaps ba sen blir vik ti ge re enn for mel-le po si sjo ner. Langs de sam me lin je ne kan det hev des at små grup per vil ha stør re be tyd ning ved at de dri ves med en stor grad av selv or ga ni se ring (Hay ek, 1982).

Ved stør re kul tur in sti tu sjo ner har per so na lets sam-men set ning end ret seg dra ma tisk de sis te ti åre ne, på både det hånd verks mes si ge, det tek nis ke og det ved-li ke holds mes si ge pla net. Sta dig flere an sat te er høyt ut dan ne de med fors ker kom pe tan se (så kalt før s te kom-pe tan se), for eks em pel blant an tro po lo ger, et no gra fer, his to ri ke re og kunst his to ri ke re. På den ad mi nist ra ti-ve si den har vi hatt en til sva ren de kom pe tan se øk ning. Gjen nom en va ri ert bak grunn blant de an sat te kan det være mu lig for man ge kunst in sti tu sjo ner å kla re å an skue lig gjø re vår fel les kul tur arv og øye blik kets ut ford rin ger, gjen nom be ve gel se, tekst, lyd og vi su ell frem fø ring.

Sam ti dig er tra di sjo nell bak grunn og hånd verks-mes sig kom pe tan se av gjø ren de for å iva re ta kul tur in-sti tu sjo ne nes opp ga ver. Det er ikke bare det ma te ri el le, men også det im ma te ri el le som skal iva re tas. Kunn-ska pen og kom pe tan sen som lig ger i å lage kunst-gjen stan de ne, er av gjø ren de vik tig for å be va re den im ma te ri el le kul tu ren.

Le del se blir ikke mind re vik tig ved kunst in sti tu sjo-ne ne, sna re re tvert imot. Den tra di sjo nel le ma na ge-ment-rol len vil i stør re grad bli iva re tatt av den en kel te an sat te, mens le der rol len i form av å vise stra te gisk ret ning vil bli ut vi det (Rost, 1990). Mintz berg (1998) hev der at det å lede kunn skaps med ar bei de re blir som å lede et sym fo ni or kes ter. Di ri gen ten har ikke full kon-troll over at mu si ker ne gjør det som er fore skre vet. Hans el ler hen nes an svar blir sna re re å vel ge re per to-ar og sty re ti min gen slik at det en de li ge re sul ta tet blir mest mu lig har mo nisk.

kuLturinstitusjoner soM vår FeLLes kuLturArv og Betydningen Av god økonoMisk styring

Kul tur in sti tu sjo ner kan ut tryk ke vår fel les arv og vår tenk te frem tid. Det kan til og med hev des at kul tu ren


kan sees på som et mid del til å hol de oss sam men som folk. Det er der for ikke uten grunn at det off ent li ge har ut trykt en in ter es se for kul tur in sti tu sjo ner i vid be-tyd ning, også på det øko no mis ke plan. Grieg aka de mi-et i Ber gen, Ope ra en i Oslo, Gam le by en i Fred rik stad, Gam le by en i Stav an ger og Po se by en i Kris tian sand er noen eks emp ler.

Kul tur in sti tu sjo ner er pre get av en viss mys tikk, ikke minst på grunn av en rek ke far ge ri ke kunst ne-re og le de re. Et kjen ne tegn ved kul tur in sti tu sjo ners or ga ni se ring er at kunst ne risk ut fol del se må møte en sam men heng med pro sjekt sty ring og for svar lig øko-no misk drift. Når man skal for stå kul tur in sti tu sjo ners or ga ni se ring, kan det være en idé å ta kri tis ke blikk på for ut set nin ge ne bak tra di sjo nell be drifts øko no misk tenkning. Slik tenkning har be gren set grad av re le vans ved kunst in sti tu sjo ner si den or ga ni se ring og ut øv el se kan be trak tes som mer kao tis ke pro ses ser enn det vi ofte fin ner i læ re bø ker ved si vil øko nom stu dier. Teo-re tis ke stu di er tar lett ut gangs punkt i det over sikt li ge og struk tu rer te sna re re enn i det kao tis ke og ufor ut sig-ba re. Både i sto re de ler av næ rings li vet og ikke minst in nen kuns ten mø ter man en an nen rea li tet.

In nen kunst in sti tu sjo ner kan kunst ne risk ut fol-del se og be drifts øko no mis ke for hold be trak tes som to grunn pi la rer for å sik re vi de re drift. Det blir le del-sens rol le å ba lan se re til sy ne la ten de og re el le mot set-nin ger. Det er mu lig å be trak te kunst in sti tu sjo ner som kom plek se, evo lu sjo næ re sy ste mer. Tolkningen som gis, er at et hvert in di vids av gjø rel se og hand ling har be tyd ning for and re in di vi der og sy ste mer. Gitt et slikt per spek tiv vil kon flikt kun ne være et like sann syn lig ut kom me som at par te ne kan nær me seg li ke vekt. Det er li ke vel ikke umu lig å opp nå li ke vekt. Beg ge par ter vet at det te er si tua sjo nen, og at den kunst ne ris ke pre-sen ta sjo nen skal inn i ram mer og en pre sen ta sjons-form som har be grens nin ger og mu lig he ter. Det te let tes dess uten ved det fak tum at kunst ne re selv også må for hol de seg til et mar ked, og at de på et nivå selv er næ rings dri ven de som for hol der seg til et mar ked som be står av både pri va te kun der og kul tur in sti tu sjo ner.

End ring og kon flikt kan sees på som na tur li ge fe-no me ner i li vet. Selv or ga ni se ring blir et ty pisk trekk ved kunst in sti tu sjo ner, i sam svar med prin sip per fra kaos teo ri en. At kunst in sti tu sjo ner er entreprenøriske, sy nes å bli vik ti ge re i en tid med øken de kom plek si-tet og tur bu lens. For mer enn seks ti år si den hev det

Schumpeter (1947) at entreprenørisk ak ti vi tet i sin na-tur var kjen ne teg net av kao tis ke pro ses ser, og at «the entrepreneur destroys the equilibrium with perennial gale of crea tive destruction».

Mens man ge fors ke re har ar bei det med å for stå entreprenørisk ak ti vi tet in nen for ram men av et kon-ven sjo nelt New ton-per spek tiv, har få bi drag in nen en-tre pre nør skaps lit te ra tu ren vekt lagt kom plek si tet og pro ses ser kjen ne teg net av kaos. Man har også i li ten grad vekt lagt at man ge mar ke der be fin ner seg i kon-stant uli ke vekt, og at tra di sjo nel le verk tøy som fi nans-verk tøy har be gren set ver di for å for kla re end rin ger i mar ke der (Lorenz, 1963; Waldrop, 1992).

innovAsjon ved kunstinstitusjonerHva me nes med in no va sjon? I in no va sjons lit te ra tu ren vekt leg ges kon sep ter om skred der søm, kom mer sia-li se ring og im ple men te ring. Det be tyr at hvis en idé ikke er blitt ut vik let el ler blir trans for mert inn til et pro dukt, en ser vi ce el ler en pro sess, kan det ikke kal les en in no va sjon. Uli ke de fi ni sjo ner av in no va sjo ner er gitt av Rowe og Boi se (1974), Dewar og Dutton (1986), Ro gers (1983), Utterback (1994), Afuaf (1998), Fish-er (2001), Gar cia og Calantone (2002), McDermott og O’Con nor (2002), Pe der sen og Da lum (2004) og dess uten Fras ca ti-ma nua len (2004). Her bru ker vi en de fi ni sjon av Urabe (1988) som kan egne seg for å be ly se noen av de ut ford rin ge ne kunst in sti tu sjo ne ne står over for:

In no va tion consists of the ge ne ra tion of new ideas and its implementation into a new product, process or ser vi ce, leading to the dynamic growth of the na tio nal economy and the increase of employment as well as to a creation of pure profit for the in no va ti ve bu si ness en-terprise. In no va tion is ne ver a one-time phenomenon, but a long and cumulative process of a great number of organizational decision-making process, ranging from the phase of ge ne ra tion of a new idea to its implemen-tation phase. New idea refers to the perception of a new customer need or a new way to produce. It is genera-ted in the cumulative process of in for ma tion-gathering, coupled with ever-challenging entrepreneurial vision. Through the implementation process the new idea is developed and commercialized into a new marketable product or a new process with attendant cost reduction and increased productivity.


Det er van lig å skil le mel lom in kre men tel le og ra di ka le in no va sjo ner. Vi er mest in ter es sert i ra di ka le in no-va sjo ner for di de kan hjel pe oss med å brin ge kuns ten inn på nye vei er. For Pe der sen og Alum (2004) kan ra di ka le in no va sjo ner sees på som tek no lo gis ke pa ra-dig me skif ter. In kre men tel le in no va sjo ner er de fi nert av OECDs Oslo-ma nua len (2004) som «ube ty de li ge» med hen syn til skred der søm. Skred der søm er i den-ne sam men heng de fi nert som ny ska pen de el ler and re sub jek ti ve kva li te ter ved et pro dukt el ler en tje nes te. I kunst in sti tu sjo ner vil for eks em pel «on li ne-book ing» og sto re de ler av ak ti vi te ter knyt tet til in for ma sjons-tje nes ter sees på som in kre men tel le. Stamm (2003) de fi ne rer for skjel len mel lom in kre men tel le og ra di-ka le in no va sjo ner ved å be nyt te ram me verk tøy et som vist i fi gu ren ne den for.

Vi fore slår at in no va sjon kan de les inn i seks ty per ak-ti vi te ter:

(1) nye pro duk ter(2) nye tje nes ter (3) nye må ter å or ga ni se re virk som het på(4) nye le ve rings sy ste mer(5) bruk av nye for mer for tek no lo gi(6) nye må ter å mar keds fø re seg på

Dis se va ri ab le ne er ba sert på ar bei der gjort av Schum-peter (1934, 1939, 1942, 1947) og Kirzer (1976, 1985). Va ri ab le ne er også be nyt tet hver for seg av en rek ke fors ke re (Utterback, 1994; Damanpour, 1996; Ben-ner og Tushman, 2003). De ty pe ne av in no va sjo ner vi øns ker å fo ku se re på, er mar keds ba ser te og tek no lo-gis ke in no va sjo ner. Mar keds in no va sjo ner re fe re rer til hvor dan ny kunn skap blir be nyt tet i nye dis tri bu-sjons ka na ler, pro duk ter, an ven del ser, kun de for vent-

nin ger, pre fe ran ser og øns ker (Afuah, 1998). Tek nisk in no va sjon kan be trak tes som for bin del ser mel lom kom po nen ter, me to der og pro ses ser som le der til nye pro duk ter og tje nes ter. Pro dukt- og ser vice in no va sjo-ner kan sees på som tek nis ke in no va sjo ner. Dis se kan lede til nye pro duk ter og tje nes ter med mål om å til-freds stil le mar keds be hov (Afuah, 1998).

En rek ke for fat te re har kom bi nert tek no lo gi og mar-keds fø rings per spek ti ver i ar bei det med in no va sjo ner (Abernathy og Clark 1985; Hen der son og Clark, 1990; Tushman et al. 1997, Abernathy og Clark, 1985). Vi re-la te rer dis se per spek ti ve ne til kunst ut trykk, både ek-si ste ren de ut trykk og nye ut trykk. Ved å fo ku se re på mar keds ba ser te og tek no lo gis ke in no va sjo ner er det mu lig for kunst in sti tu sjo ne ne å skred der sy tje nes ter til vel de fi ner te seg men ter. Det be tyr at ikke-li ne ære pro ses ser må til leg ges vekt. Selv om det er mu lig å vise hvor dan en kunst in sti tu sjon kan be ve ge seg fra arke-type X til arketype Y, ex post, vil til nær min gen ikke være pre sis nok til å vise hvor dan, de facto, for and-rin gen fant el ler fin ner sted (Ja mes, 1996; Orlikowski, 1996; Feld man, 2000).

Vi er av den opp fat ning at det bare gjen nom ra di ka le end rin ger i mar keds fø ring og tek no lo gi er mu lig for kunst in sti tu sjo ne ne å opp nå et kon kur ran se mes sig for trinn. Ved å set te kunn skap i sen trum av trans for-ma sjons pro ses ser vil det være mu lig for kunst in sti tu-sjo ne ne å ska pe de øns ke de for and rin ge ne (Argyris, 1982; Hu ber, 1991; Senge, 1991). Sam ti dig må in sti tu-sjo ne ne ha stor sen si ti vi tet og is i maven i for bin del se med de re ak sjo ne ne som måt te kom me. De ler av pub-li kum vil all tid være på jakt et ter det kon ser va ti ve og der med være mot stan de re av for and ring. Ikke minst vil det være slik for di de ler av kuns ten er knyt tet opp mot et øko no misk mar ked og dess uten mot ster ke iden ti te ters fak to rer.

Figur 3

Fi gur 3 For skjel len mel lom in kre men tel le og ra di ka le in no va sjo ner

Fokus inkrementelleinnoVAsJoner rADikAleinnoVAsJoner

*Tids per spek tiv 6 til 24 md. Lang sik tig, 10 år pluss

*Per spek tiv Trinn vis, stor grad av for ut sig bar het In ter ak tiv usik ker het

*Ak tø rer Kryss funk sjo nel le team Adhocrati

*Res sur ser I team et Stort vind fang, usik ker het

*Del ta kel se fra ope ra sjons en he ter Fra be gyn nel sen av i pro ses sen Senere i pro ses sen (unn gå «tun nel vision»-ten den ser)


For and rin ger skjer ofte på mer dra ma ti ske vis enn det ar tik ler og bø ker fra aka de mia kan be skri ve. Hånd-verks tra di sjo ner kan sees på som en me ta for for hvor-dan kunst in sti tu sjo ner sø ker å im ple men te re ra di ka le for and rin ger. Hånd verks tra di sjo ner var en grunn-leg gen de vik tig del av den men nes ke li ge ut vik lin gen. De tek no lo gis ke gjen nom brud de ne i det at ten de år-hund ret, og spe si elt de i det nit ten de år hund ret, før te til mer bruk av ma ski ner og mind re bruk av hånd verk. Kunn skaps sam fun net le der igjen til en stør re vekt leg-ging på hånd verk, selv om det te kan være hånd verk og kunn skap på nye om rå der. Det tra di sjo nel le hånd ver-ket kan der med bli ned vur dert sam ti dig som det nye og utra di sjo nel le øker i sta tus.

Kunn skaps ut vik ling. Et ram me verk tøy for å for stå kunn skaps ut vik ling er ut vik let av No na ka og Takeuski (1995). De hev der at en or ga ni sa sjon ska per ny kunn-skap ved å kom bi ne re eks pli sitt og taus kunn skap. Ved å for stå sam men hen gen mel lom eksplitt og taus kunn-skap kan det være mu lig å for stå hvor dan kunn skaps-ut vik ling fin ner sted ved å be nyt te kul tur in sti tu sjo ner som em pi risk set ting. Sam men hen gen mel lom eksplitt og taus kunn skap kan be trak tes som en so si al pro sess mel lom or ga ni sa sjons de ler ved kul tur in sti tu sjo ner og er ikke be gren set til en kelt per so ner.

Kunn skaps ut vik ling kan be trak tes ut fra øyet som ser, og gir først me ning når kunn skap be nyt tes i git te kon teks ter (No na ka og Nishiguchi, 2001). Kunn skaps-ut vik ling kan ikke be trak tes som en sann het målt et-ter ob jek ti ve kri te ri er. Kunn skap kan be stå av fy sis ke,

men ta le og vi su el le di men sjo ner, og ofte vil dis se di-men sjo ne ne kom me til ut trykk sam ti dig.

Hvil ken sam men heng er det mel lom in no va sjon og kunn skaps ut vik ling? Vi an tar at in no va sjon er av hen-gig av kunn skaps ut vik ling. In no va sjon er mer re la tert til mar keds be stem te ak ti vi te ter, ofte med bruk av kol-lek ti ve an stren gel ser. Ut vik ling av ek si ste ren de kunn-skap (tra di sjo nel le kunst for mer) kom mer til ut trykk i for holds vis stan dar di ser te pro ses ser, for eks em pel på det men ta le plan. Ved ut vik ling av ny kunn skap (nye kunst for mer) vil kuns ten av na tur være mer ra di kal og kan skje til og med gren se spren gen de. På den ne må ten kan ny kunn skap lede til læ ring for kunst in sti tu sjo ner, kunst ne re og pub li kum.

Eks pli sitt kunn skap er mer re la tert til ek si ste ren-de kunn skap (tra di sjo nel le kunst for mer). For oss er det en stør re grad av lik het mel lom taus kunn skap og nye re kunst for mer. Ut vik ling av nye re kunst for mer ved å sat se på taus kunn skap kan være en bæ re bjel ke for å ska pe kunst ne risk og øko no misk ut vik ling ved kunst in sti tu sjo ner. Det kan i sin tur lede til ra di ka le in no va sjo ner, pro sess in no va sjo ner og tek no lo gis ke gjen nom brudd (Schumpeter, 1934, 1939, 1942, 1947; Nel son og Win ter, 1982; Galinic og Rodan, 1998; Fle-ming, 2001; Nerkar og Ro berts, 2004). Vei en fra eks pli-sitt til taus kunn skap blir reg net som grunn leg gen de for å for stå kunn skaps over fø ring.

Man ge pub li ka sjo ner i kunn skaps le del se vekt-leg ger over gan gen fra taus til eks pli sitt kunn skap (i.e. No na ka og Takeuchi, 1995; Grant 1996; Ho wells,

kunnskApsoVerFøringogkunnskApsutViking

eksisterenDekunstuttrykk(eksplisittkunnskAp)

moDernekunstuttrykk(tAuskunnskAp)

innoVAsJon(mArkeDogteknologi)

nyeprosesser Regulære innovasjoner (A)Inkrementelle innovasjoner (B)

Revolusjonære innovasjoner (A)Vesentlige prosessinnovasjoner (B)Teknologiske nyvinninger (D)

eksisterenDeprosesser

Nisjeinnovasjoner (A)Modelære innovasjoner (B)

Radikale innovasjoner (B)Prosessinnovasjoner (C)Markedsinntrengning (D)

(A) Abernethy og Clark (1985)(B) Henderson og Clark (1990)(C) Tushman et al (1997)(D) Chandy og Tellis (1998)

Fi gur 4 Kunn skaps over fø ring og kunn skaps ut vik ling ved kunst in sti tu sjo ner – fra ek si ste ren de kunst ut trykk (bruk av eks pli sitt kunn skap) til mo der ne kunst ut trykk (bruk av taus kunn skap)


1996). Vi tar et mot satt ut gangs punkt i den ne ar tik-ke len. Det gjør vi for di vi tror at kuns ten i sin na tur er kao tisk, og at frem veks ten av nye kunst for mer i stor grad er byg get på mer in tui sjon og er fa ring enn i be drifts li vet. Ev nen til å over fø re eks pli sitt kunn skap til taus kunn skap kan sees på som en kil de til kon-kur ran se mes sig for trinn når and re in sti tu sjo nel le or ga ni sa sjons mes si ge løs nin ger, slik som mar ke der, ikke blir like vel eg ne de (Ar row, 1974; Kogut og Zan-der, 1992).

Hvor dan eks pli sitt kunn skap kan bli trans for mert til taus kunn skap, er vist i fi gur 4 ne den for. Fi gu ren vi ser også hvor dan nye pro ses ser kan ut ly ses som et re sul tat av bru ken av ek si ste ren de pro ses ser.

Dis ku sjon og kon klu sjon. For å møte øken de kom-plek si tet og tur bu lens er det nød ven dig at kul tur in sti-tu sjo ner får en bed re for stå el se av hvor dan kunn skap kan bli be nyt tet for å opp nå kon kur ran se mes si ge for-trinn. Kul tur in sti tu sjo ner ser ut til å ta kon se kven sen av at kunn skaps øko no mi ens grunn leg gen de lo gikk er kom met for å bli. Man kan kan skje snak ke om en trans for ma sjon av den kul tu rel le, so sia le og øko no mis-ke lo gik ken ved at im ma te ri el le res sur ser blir be trak tet som de vik tig ste res sur se ne for å ska pe kunst ne risk og øko no misk vekst (No na ka og Takeuchi, 1995). Sli-

ke end rin ger ska per mu lig he ter for kunst ut vik ling og der med mu lig he ter for in no va sjon.

Mens man tid li ge re vekt la li ne ære in no va sjo ner (Gomulka, 1990; Nel son og Win ter, 1982; Smith, 1994) for å ska pe et grunn lag for tek no lo gi spred ning i for bin-del se med kom mer sia li se ring, har senere forskning i stør re grad lagt vekt på bru ken av på in ter ak ti ve in-no va sjons mo del ler (Leo nard-Bar ton, 1995; Black and Boal, 1993). Kunn skaps ba sen for det en kel te fore tak, også den tau se, ut vik les i en so si al og kul tu rell kon-tekst. Sam spil let i et fore tak og mel lom fore tak og eks-ter ne sy ste mer ut gjør sen tra le ele men ter for ut vik ling og over fø ring av kunn skap (Adeboye, 1997). Et an net sen tralt trekk ved den ne ty pen in no va sjon er vekt-leg gin gen av sam ar beid i mot set ning til kon kur ran se (Lund vall og John son, 1994; You og Wil kin son, 1994). Vi tror det te i svært stor grad vil være til fel let ved gjen-nom re gu ler te sam funn slik som de nor dis ke.

Vi har i den ne ar tik ke len for søkt å vise hvor dan kunst in sti tu sjo ner kan til pas se seg nye krav som et re sul tat av kunn skaps øko no mi ens grunn leg gen de lo-gikk. Ved å pre sen te re kunn skaps le del se som et ram-me verk tøy er det vår opp fat ning at det kan være mu lig for kul tur in sti tu sjo ner å ba lan se re kunst ne risk ut øv-el se med øko no mis ke hen syn. m

Figur 4

reFerAnserAbernethy, W og K.B. Clark (1985). Mapping the winds of crea-

tive destruction, Re search Po li cy, s. 3–22.Ad air, J. (1988). Developing Leaders – The Ten Key Principles,

McGraw-Hill, Berk shire.Adeboye, T. (1997). Mo dels of in no va tions and sub-Af ri ca’s

Development tragedy, Technology Analysis and Strategic Mana ge ment, 9, 2, s. 213–235.

Afuah, A. (1998). In no va tion ma na ge ment: Strategies,implementation, and pro fits, Ox ford Uni ver si ty Press, New York.

Agoston, L.C. (1997). Sonnet, Sculpture, Death. The Me di ums of Michelango’s Self-Imaging, Art His to ry, 20, s. 534–555.

Argyris, C. (1982), Reasoning, Learning and Ac tion: Individual and Organizational, JosseyBass, San Fran cis co, CA.

Ar row, K.J. (1974), The Li mits of Organizations, W.W. Nor ton, New York, NY.

Bart lett, C.A. og S. Ghoshal (1995). Transnational Ma na ge ment: Text, Cases and Rea dings in CrossBor der Ma na ge ment, 2 ed., Ir win, Chi ca go.

Ben ner, M.J. og M.L. Tushman (2003). Exploitation, exploration and process ma na ge ment: the productivity di lem ma revised,

Aca de my of Ma na ge ment Re view, Vol. 28, 2, s. 238–256.Black, J.A. og K.B. Boal (1994). Strategic Re sour ces: Traints,

configuations and paths to sustainable competitive advantage, Strategic Ma na ge ment Jour nal, 15, s. 131–148.

Chand ler, A.D.J. (1962). The Visible Hand – The Managerial Revolution in Ame ri can Bu si ness, Har vard Uni ver si ty Press, Cam brid ge, Mass.

Chandy, R.K. og G.J. Tellis (1998). Organizing for radical product in no va tion: The overlooked role of willingness to cannibalize, Jour nal of Mar ke ting Re search, 35, 4, s. 119–135.

Choo, C.W. (1998). The knowing organization. How organizations use in for ma tion to construct meaning, create knowledge, and make decisions, Ox ford Uni ver si ty Press, New York.

Dewar, R. and J.E. Dutton (1986). The adaptation of radical and incremental in no va tions: An empirical analysis, Ma na ge ment Scien ce, 32(11).

Druck er, P.F. (1993). Postca pi tal So cie ty, Butterworth Heineman, New York.

Feld man, M. (2000). Organizational routines as a source of continuous change, Organization Scien ce,Vol. 11, 6, s. 61–71.

Fish er, M. (2001). In no va tion, knowledge creation and sy stems of in no va tion, An nals of Re gio nal Scien ce, 35, s. 199–216.

Fle ming, L. (2001). Recombinant uncertainty in technical re-


search, Ma na ge ment Scien ce, 47, s. 117–35.Fras ca ti Ma nu al (2004). A summary of the Fras ca ti ma nu al.

Main definitions and con ven tions for the measurement of research and experimental development, Retireved Au gust 2004, From World Wide Web: http://www.oecd.org/document/6/0, s. 2340.

Galinic, D.C. og S. Rodan (1998). Resource recombination’s in the firm: knowledge struc tu res and the po ten si al for Schumpeterian in no va tion, Strategic Ma na ge ment Jour nal, Vol. 19, s. 1193–1201.

Gar cia, R. and R. Calantone (2002). A critical look at technological in no va tion typology and innovativeness terminology: A literature re view, Jour nal of Product In no vation Ma na ge ment, 19(2).

Ghoshal, S. og C.A. Bart lett (1995), Changing the Role of Top Ma-na ge ment: Bey ond Structure and Process, Har vard Bu si ness Re view, jan.–feb.

Gomulka, S. (1990). The Theory of Technological Change and Economic Growth, Rout ledge, Lon don.

Grant, R.M. (1996). Prospering in dynamically-competitive en vi ron ments: organizational capability as knowledge integration: Organizational Scien ce, 7, 4, s. 375–387.

Hage, J. and C.H. Po wers (1992). Postindustrial Li vesRoles and Relationships in the 21st Cen tu ry, Sage Publications, Newbury Park, Cal.

Hamel, G. og C.K. Prahalad (1994). Strategy as a field of study: Why search for a new paradigm, Strategic Ma na ge ment Journal, Vol. 15 (spe si al ut ga ve for som me ren), s. 5–16.

Hay ek, F.A. (1982). Law, Legislation and Li ber ty, Rout ledge and Ke gan Paul, Lon don (UK).

Hen der son, R.M. og K.B. Clark (1990). Architectural in no va tion: the reconfiguration of existing product technologies and the failure of established firms, Ad mi nist ra ti ve Scien ce Quarterly, 35, 1, s. 9–22.

Ho wells, J. (1996). A socio-cognitive approach to in no va tion, Research Po li cy, 24, 6, s. 883–894.

Hu ber, C.P. (1991). Organizational learning: the contributing process and the literature, Organizational Scien ce, Vol. 2, 1, s. 88–115.

Ja mes, W. (1996). A Pluralistic Uni ver se, Uni ver si ty of Ne bras ka Press, Lin coln, NE.

Jo han nes sen, J.-A., J-O. Dola og J. Ola is en (1997). Organizing in-no va tion: Integrating knowledge sy stems, Eu ro pean Planning Stu dies, 5, 3, s. 331–349.

Jo han es sen, J.-A., B. Ol sen og J. Ola is en (2005). Intellectual ca pi tal as a holistic ma na ge ment philosophy: A theoretical perspective, In ter na tio nal Jour nal of In for ma tion Ma na gement, Vol. 25, s. 151–171.

Kan ter, R.M. (1989). The Fu tu re of Bureacracy and Hierarchy in Organizational Theory: A Re port from the Field, Har vard Bu-si ness School Press, Bos ton, Mass.

Kirzner, L.M. (1976). On the method of Austrian eco no mics, i Do lan, E.G. (Ed.), The Foun da tion of Mo dern Austrian Eco nomics, Shed and Ward, Kan sas, s. 40–51.

Kirzner, L.M. (1985). Dis co ve ry and the Capitalist Process, Uni-ver si ty of Chi ca go Press, Chi ca go, IL.

Kogut, B. and U. Zan der (1992). Knowledge in the firm, combinative capabilities and the replication of technology, Organization Scien ce, 3, s. 383–397.

Knud sen, H. (2001). Prak ti ke ren som fi lo sof, Høy sko le for la get, Kris tian sand.

Knud sen, H. (1998). Rei sen for theorias skyld – om prak ti ke ren som fi lo sof, Høy sko le for la get, Kris tian sand.

Leo nard-Bar ton, D.L. (1995). Wellsprings of Knowledge: Building and Sustaining the sources of In no va tion, Har vard Bu si ness School Press, Bos ton, Mass.

Lo rentz, E. (1963). Deterministic non-periodic flow, Jour nal of Atmospheric Scien ces, 20(2), s. 130–14.

Lund vall, B.Å. and B. John son (1994). The learning economy, Jour nal of industry stu dies, 1, 2, s. 23–42.

Maitlis, S. (2005). The social process of organizational sensemaking, Aca de my of Ma na ge ment Jour nal, 48, s. 21–49.

Nel son, R.R. og S.G. Win ter (1982). An Evolutionary Theory of Economic Change, Belknap Press, Cam brid ge, MA.

McDermott, C. og G.C. Con ner (2002). Managing radical in no-va tion: An overview of emergent strategy is su es, Jour nal of In no va tion Ma na ge ment, 19(6).

Mintz berg, H. (1983). Struc tu res of Five: De sig ning Efective Organizations, Printice-Hall In ter na tio nal Edi tions, Englewood Cliffs, N.J.

Mintz berg, H. (1987). Crafting strategy, Har vard Bu si ness Review, juli–au gust, Mass. (USA).

Mintz berg, H. (1998). Covert Leadership. No tes on managing pro fes sio nals, Har vard Bu si ness Re view, nov.–des., s. 140–147.

Nel son, R.R. (1987). Un der stan ding Technological Change as an Evolutionary Process, North-Hol land, Ams ter dam.

Nerkar, A. og P. Ro berts (2004). Technological and product-mar-ket experience and the success of new product introductions in the pharmaceutical industry, Strategic Ma na ge ment Journal, 25, s. 779–799.

No na ka, I. and H. Takeushi (1995). The knowledgecreating compa ny, Ox ford Uni ver si ty Press, New York.

No na ka, I. (1994). Dynamic theory or organizational knowledge creation, Organization Scien ce, 5(1), s. 14–37.

No na ka, I. and T. Nishiguchi (1991). Knowledge emergence. Social, technical, and evolutionary dimensions of knowledge creation, Ox ford Uni ver si ty Press.

Orlikowski, W.J. (1996). Improvising organizational transformation over time: a situated change perspective, Infor ma tion Sy stems Re search, Vol. 7, s. 63–92.

Oslo Ma nu al (2004). The measurement of scientific and technological activities, Proposed guide li nes for colleting and interpreting technological in no va tion data, Eu ro pean Com mis sion, Retrieved Au gust 2004, from World Wide Web: http://www.oecd.org/dataoecd/35/61/2367580.pdf.

Pe der sen, C.R. and B. Da lum (2004). Incremental ver sus radical change – the case of di gi tal north Den mark pro gram. In terna tio nal Schumpeter So cie ty Con fe ren ce, Italy, De part ment of Bu si ness Stu dies, Aal borg Uni ver si ty, Den mark.

Po la nyi, M. (1962). Per so nal Knowledge, Rout ledge og Ke gan Paul, Lon don (UK).

Po la nyi, M. (1966). The tacit dimension, Glucester, Mass.Re vang, Ø. og B.A. Sø ren sen (1995). Le del se og ma na ge ment i en

norsk sam men heng – his to ris ke be trakt nin ger og frem ti di ge ut ford rin ger, Beta, nr. 2, s. 31–43.

Ro gers, E.M. (1983). Difusion of in no va tion, The Free Press, New York.

Rost, J.C. (1990). Leadership for the TwentyFirst Cen tu ry, Praeger Pub lish ers, Westpoint (USA).

Schumpeter, J.A. (1934). The Theory of Economic Development, Har vard Uni ver si ty Press, Cam brid ge, MA.

Schumpeter, J.A.(1939). Bu si ness Cycles: A Theoretical,


Historical and Statistical Analysis of the Capitalist Process, McGraw-Hill, New York, NY.

Schumpeter, J.A. (1942). Capitalism, Socialism and Democracy, Har per & Bro thers, New York, NY.

Schumpeter, J.A. (1947). The crea tive response in economic his-to ry, Jour nal of Economic His to ry, Vol. 7, s. 149–159.

Senge, P. (1991). The Fifth Disciple, MIT Press, Cam brid ge, MA.Smith, K. (1994). New direction in re search and technology po li cy:

Identifying the key is su es, STEP-re port nr. 1, Oslo.Stamm, B. von (2003). Managing in no va tion, de sign and

creativity, Lon don Bu si ness School, Wi ley (UK).Steen, S. (1928). Vei og sti, Ferd og fest, Gyl den dal Norsk For lag,

Oslo.Steen, S.(1966). Fra norsk his to rie – Es says i ut valg, Gyl den dal

Norsk For lag, Oslo.Ste wart, T.A.(1997). Intellectual ca pi tal: The new wealth of

organizations, Doub le day, Lon don (UK).Sveiby, K.E. (1997). The new organizational wealth: Managing

and measuring knowledgebased assets, Berret-Koeh ler Pub-lish er, San Fran cis co.

Thomp son, J.D. (1967). Organizations in Ac tion, McGraw-Hill, New York.

Tushman, M.L, P.C. An der son og T. O’Reily (1997).

Technological cycles, in no va tion streams and ambidextrous organizations: organizational renewal through in no va tion and strategic change. I: M.L. Tushman og P.C. An der son (red.), Managing Strategic In no va tion and Change: A Col lection of Rea dings, Ox ford Uni ver si ty Press, New York, NY.

Urabe, K. (1988). In no va tion and the Japanese ma na ge ment sy stem. I: K. Urabe, J. Child and T. Kagono (Eds.), In no vation and ma na ge ment in ter na tio nal comparisons, Wal ter de Gruyter, Ber lin.

Utterback, J.M. (1994). Mas te ring the dy na mics of in no vation. How companies can seize opportunities in the face of technological change, Har vard Bu si ness School Press, Bos ton, Mass.

Waldrop, M. (1992). Complexity: The Emerging Scien ce and the Edge of Order and Chaos, Si mon og Schus ter/Pen guin.

We ber, M. (1991/1905). The Pro te stant Ethics and the Spi rit of Capitalism, Har per Col lins Aca de my, New York.

We ber, M. (1947/1922). The Theory of Social and Economic Organization, The Free Press, New York.

You, J.L. og F. Wil kin son (1994). Competition and Co-ope ra tion: Toward un der stan ding industrial districts, Re view of Political Economy, 6, 3, s. 259–278.

Årets faglige møteplass for siviløkonomer

ledelse, kreativitet og verdiskaping

03. desember 2009, Oslo

www.sivilokonomdagen.no

90143 KAN annonse siviløkonomdagen 190x130.indd 1 13.10.09 09.06

�magma�0909 FAgArtikLer 67FAgLige perspektiver

«Like a self-correcting sy stem that haslost its governor, it spi rals into ne ver-en ding, but alw ays systemetaticdistortions» (Bateson, 1978, s. 173)

Ar tik ke len hand ler om hva si tua sjo ner som den oven-for gjør med or ga ni sa sjo ner, og hva sli ke si tua sjo ner kon kret be tyr for le del se. Den er i all ho ved sak kon sep-tu elt ba sert på teo re tisk drøf ting, og den er in for mert og in spi rert av egen og and res er fa ring. Ut gangs punk-tet er at or ga ni sa sjo ner er men nes ke skap te so sia le fe no me ner. De er skapt for å fyl le for mål. Slik sett er de in stru men ter. For at or ga ni sa sjo ner skal fyl le sine in stru men tel le for mål, må de le des. De må le des for å sik re at res sur ser og opp ga ver sam ord nes og ko or di-ne res på en mål ret tet nok måte, og de må le des for di

or ga ni sa sjo nen og for må le nes kon tekst og for ut set-nin ger hele ti den er i end ring. I den ne ar tik ke len skal vi ta opp et spe si elt or ga ni sa sjons fe no men som gjør slik le del se van ske lig. Det te fe no me net er imid ler tid knyt tet til le del ses at ferd.

Le del sens for ut set nin ger er jo også men nes ke skap-te. For mell au to ri tet, res surs mes si ge for ut set nin ger, sy ste mer og struk tu rer som skal un der let te, og det vi et ter hvert har kalt be drifts- el ler or ga ni sa sjons kul tur, er eks emp ler i så måte. Slik sett kan vi si at le del sen i noen grad er med på å ska pe de organisatorske for ut-set nin ge ne for sin egen le del ses ut øv el se.

Ar tik ke len tar for seg en type le del ses at ferd som util sik tet og nær mest umer ke lig un der gra ver de or-ga ni sa to ris ke for ut set nin ge ne for le del se og end ring. Den tar for seg en mu lig side ved le del se – dob belt bin-

doBBeLtBindingsLedeLse og den «scHizoFrene» orgAnisAsjon

sAMMendrAg«Du kan ta fullt og helt an svar for det te pro sjek-tet», sier sje fen, «det er fint og vik tig at dere tar tak i det te og er i gang med å fin ne løs nin ger så or ga ni sa sjo nen kom mer på spo ret igjen.» Det hø-res kan skje lo ven de ut, men du vet at det er det han plei er å si. Ikke bare til deg. Du vet at nes te

dag går han gjen nom det te og hint, og kom mer da – el ler senere – lø pen de og på pe ker hva som er feil, og hva man ikke kan gjøre. Skjøn ner han selv mot si gel sen selv? Tar du det opp med han? Tar and re det opp med han. Hva skjer da? Er det smart å ta det opp? El ler er det mer til ska de for en selv?

Bjørn W. HennestAd innehar Orklas gaveprofessorat i Organisasjonskultur og lederskap ved Handelshøyskolen BI, hvor han også er Dean for Executive virksomheten.

FAgArtikLer magma�090968 FAgLige perspektiver

dings le del se – som in ne bæ rer at det ikke blir mu lig å end re pre mis se ne for mel lom men nes ke lig sam spill, og at or ga ni sa to ris ke pro ses ser vil in ne bæ re og pro-du se re «mer av det sam me» sna re re enn å gjøre noe nytt (Hennestad, 1990).

orgAnisAsjoner soM prosesserOr ga ni sa sjo ner er de fi nert på man ge må ter. Li ke vel er det en gjen nom gå en de enig het om at de på et el ler an net vis er til for ett el ler flere mål el ler ver di er. Men nett opp for di de er men nes ke skap te sy ste mer av men-nes ker, er det mer og mer van lig å ta ut gangs punkt i at or ga ni sa sjo ner har man ge si der og der for kan be skri-ves ved uli ke be greps ap pa ra ter av hen gig av hva man vil framheve.

Det kom mer ikke minst fram i flere av de do mi ne-ren de bø ke ne om em net or ga ni sa sjon, så som Mor gens bok om or ga ni sa sjons me ta fo rer (2006), Hatch og Cun-liffes bok om or ga ni sa sjons teo ri (2006) og Bolman og Deals (2003) bok om or ga ni sa sjons per spek ti ver el ler ram mer: Or ga ni sa sjo ner kan ses som struk tu rel le sy-ste mer, po li tis ke sy ste mer, HR-sy ste mer og kul tu rel le sy ste mer. Le de re får en ri ke re hand lings for stå el se ved å veks le mel lom dis se per spek ti ve ne som grunn lang for hand ling.

På sam me måte er det van lig å snak ke om or ga ni sa-sjo ner som «ting». Or ga ni sa sjo nen er, or ga ni sa sjo nen gjør, osv. Det er prak tisk og nød ven dig re to rikk når vi snak ker om or ga ni sa sjo nen som hel het og for hold som hva den er til for, hva den le ve rer, og hva som ikke blir gjort. Men den ne må ten å be trak te or ga ni sa sjo nen på gir et høyst man gel fullt bil de av og inn sikt i vir ke lig he-ten om vi ikke sam ti dig har øy ne ne åpne for at or ga ni-sa sjo ner også er på gå en de pro ses ser. Nett opp det te ble sterkt po eng tert av den nes to ren i organisasjonsfors-kning – Karl Weick – som opp ford ret oss til å «stampt out nouns – organizing rather than organization».

Or ga ni sa sjo ner be står av pro ses ser som pro duk-sjons pro ses ser, ad mi nist ra ti ve pro ses ser og le del-ses pro ses ser. Struk tu rer er still bil det av dis se på et gitt tids punkt. Slik blir den kjen te for mu le rin gen «få struk tu ren på plass og kjør» me nings løs. Om det ikke med struk tur me nes et an svars kart, så «kom mer» alt-så struk tur et ter og ikke før pro sess (Bate mfl. 2002).

orgAnisAsjon soM tiLBLiveLseTar man det te syns punk tet helt ut, blir det gan ske im-

pli ka sjons rikt. Vi er nem lig vant til å ten ke på or ga ni-sa sjo ner som sta bi li tet. «Mål ret tet, sta bilt sam ar beid», som det he ter. End rin ger er unn ta ket. For and rin ger i for hold og for ut set nin ger ford rer inn grep. Le del sen må end re struk tu re ne slik at ret nin gen blir an ner le des og or ga ni sa sjo nen kom mer på en an nen (sta bil) kurs. Tsoukas og Chia (2002) ber oss ten ke på or ga ni sa sjo-ner som kon ti nu er lig til bli vel se (becoming). De ar gu-men ter for at vi skal snu rundt på våre grunn leg gen de (ontogiske) pri ori te rin ger.

Først end ring, så sta bi li tet. Det er ikke slik at end ring er en egen skap ved or ga ni sa sjo nen. Det er or ga ni sa sjo-nen som er en egen skap ved end ring. «Or ga ni sa sjon» er et for søk på å tem me den på gå en de «flux» – or ga-ni sa to ris ke til bli vel se – for å ka na li se re men nes ke lig (sam)hand ling mot spe si el le mål, og det på en måte som gjør at det dan ner seg mønst re som sik rer det te. Men sam ti dig er det slik at or ga ni sa sjon er et møns ter som sprin ger ut og blir skapt av end ring for di end ring hand ler om «a reweaving of actor’s webs of be liefs and habits of ac tions to accomodate new experiences ob-tained through in ter ac tions», hev der alt så Tsoukas og Chia, (2002, 567).

Det te er et syn de blant an net byg ger på Orlikowskis (1996) an tro po lo gisk ori en ter te stu di er av tek no lo gi be-drif ter. Her fin ner de at det som gjør at or ga ni sa sjo ner kla rer å løse pro ble mer og gjøre nød ven dig til pas ning i pro duk sjon og funk sjons må te, er «på gå en de im pro-vi sa sjo ner». Im pro vi sa sjon skjer med ut gangs punkt i strøm men av dag li ge end rin ger i av hen gig he ter, unn-tak, uhell, ikke til tenk te kon se kven ser, mv.

I tråd med Bar rett (1998) drar de en pa ral lell til jazz-or kes te ret. Im pro vi sa sjon skjer først og fremst som en re ak sjon på egen (al le re de) spilt mu sikk og mu sik ken spilt av and re. Sna re re enn å være et be visst for søk på å være krea tiv, er im pro vi sa sjon en måte å mest re nye er-fa rin ger på. Im pro vi sa sjon er også en ibo en de side ved ak ti vi te ten til folk i or ga ni sa sjo ner en ten det drei er seg om en som re pa re rer ko pi ma ski ner, en som na vi ge rer en båt, el ler en som hånd te rer ad mi nist ra ti ve ru ti ner. Fak tisk vi ser Feld mans (2002, Feld man og Pentman, 2003) stu di er at det vi opp fat ter som ru ti ner, blir end-ret litt for hver enes te gjen nom fø ring.

Det te skjer for di, som March sa det,

«most of the time most peop le in an organization do about what they are supposed to do; that is they are


intelligently attentive to their en vi ron ment and jobs» (1981: 564).

Med det ut gangs punkt at or ga ni sa sjo ner ba sisk sett er i for and ring, i «flux», ser vi an ner le des på le del ses opp-ga ven og dens for ut set nin ger. Or ga ni sa sjo nen kla rer for en stor del å til pas se seg til ind re og ytre hen del ser og skift nin ger in nen fra og ne den fra. Sna re re enn å se le de re som noen som skal frambringe virk som he tens «blue print» for for stå el se og hand ling, hand ler le del se og end rings le del se for en stor del om å ka na li se re det som er på gang.

Le del se og le de re kan gjen nom sine hold nin ger og hand lin ger un der let te og un der støt te pro ses ser som frem mer or ga ni sa sjo nens mål og me ning i de fram-voksende ind re og ytre om gi vel ser. Men de kan også blok ke re den mo di fi ka sjo nen og til pas nin gen som in-di vi der og grup per hele ti den gjør, selv om dis se er bra.

Motstridende BudskAp FrA sAMMe kiLdeDa er vi til ba ke til sje fen i be gyn nel sen av ar tik ke len. Når han (i det te til fel le en «han») skal for hol de seg til et ini tia tiv, gir han to mot stri den de bud skap. Først sier han at den an sat te får de le gert en opp ga ve, der nest vil han kon trol le re og blan de seg i de tal jer. Hva gjel der? Nå har rik tig nok vi men nes ker en viss er fa ring med sli ke dob le sig na ler. Mor og far sier noe den ene da gen og noe an net den nes te. Og mor og far sier uli ke ting. Læ re ren sier at hun leg ger vekt på fag lig het og grun-dig het, men pre mie rer smis king og frei dig at ferd. Og de sje fe ne vi har hatt, sier ikke rent sjel den noe an net i fest ta ler enn de et ter le ver i hver da gen.

Det er van lig å måt te for hol de seg til dob le el ler blan-de de bud skap. Argyris og Schøn (1978/1995) pe ker på noen sli ke bud skap som de me ner er nær mest uni ver-sel le: ta ini tia tiv – ikke bryt reg le ne, si ifra straks feil opp står – du blir straff et for å gjøre feil, tenk lang sik-tig – du blir pre mi ert/straff et for hva du gjør i nå tid, tenk på hel he ten – ikke gå inn på and res om rå de, sam-ar beid – kon kur rer. Sli ke dob le el ler blan de de bu skap kan vi opp le ve å få fra sam me kil de. Le de ren sier noe i én sam men heng og noe an net i en an nen sam men heng. Le der grup pen sen der mot stri den de sig na ler for di uli-ke le de re sier uli ke ting, le de re sier noe, men sy ste me-ne opp ford rer til noe an net.

Hva er pro ble met? Det er vel bare å ta opp pro ble-met med de som tul ler det til, og få til en av kla ring, el-

ler i det min ste få av klart hva som er van ske lig. Her er det in ter es sant å se på Batesons ar bei der om mel lom-men nes ke lig sam spill. Han tar tak i et spe si al til fel le av blan de de bud skap og pos tu le rer gan ske al vor li ge kon se kven ser. Det hand ler om spe si el le til fel ler hvor det er umu lig å ta opp opp le vel sen av dob belt het. Han kal ler dis se til fel le ne for «dob belt bin din ger». Vi me ner at sli ke si tua sjo ner kan in ne bæ re sto re ut vik lings pro-ble mer for virk som he ten.

doBBeLtBindingerHelt kon kret de fi ne rer han «dob belt bin din ger» slik:

1. En per son er in vol vert i en in tens re la sjon, en re la-sjon hvor det opp le ves som av gjø ren de vik tig å fin ne ut hva ak ku rat hva slags bud skap som blir kom mu-ni sert slik at man kan re spon de re på rett vis.

2. Og, per so nen er fan get i en si tua sjon hvor den and re ut tryk ker dob le bud skap som stri der mot hver and re

3. Og, per so nen er ute av stand til kom men te re på / ta opp si tua sjo nen så han el ler hun kan fin ne ut hvil ket bud skap som gjel der.

(Bateson,1978,s.180)

Dob belt bin din ger er alt så sær til fel ler av dob le bud-skap gjen nom at det er en vik tig re la sjon for den en-kel te, og gjen nom at man er ute av stand til å ta opp dob belt he ten. Nå skri ver Bateson mest om dob belt bin-din ger mel lom to, og ikke minst er dob belt bin din ger mel lom barn og for eld re kjent fra Bateson som å dis po-ne re for ut vik lin gen av schi zo fre ni. Det te gjel der sær lig når bar net sam ti dig får sig na ler om hat og kjær lig het. Men han skri ver også om dob belt bin dings si tua sjo ner i nor ma le si tua sjo ner, og han un der stre ker at dob belt-bin dings si tua sjo ner kan ut vik le seg til mønst re hvor noe opp fat tes som dob belt bin din ger også når det ikke er det (Bateson, 1978/2000, Vis ser, 2003).

doBBeLtBindinger i orgAnisAsjonerUt fra det oven stå en de er det grunn til å se på mu lig he-ten for fore koms ten av dob belt bin din ger i or ga ni sa sjo-ner, hvor dan dis se dob belt bin din ge ne kan ut vik le seg, og hva det i så fall vil in ne bæ re. Om vi først kom mer inn på hva slags kon se kven ser dob belt bin din ger vil ha, ser vi at det er et kre ven de be grep og en kre ven de si-tua sjon å ana ly se re og stu de re. Dob belt bin din ger er


på en måte både år sak og eff ekt. Det at man ikke kan ta opp at dob le bud skap ek si ste rer, både ka rak te ri se rer og ska per dob belt bin din ger.

Den ne si tua sjo nen er dra ma tisk for mot ta ke ren. Bar net er låst, fan get for di det vil vite om det er hat el ler kjær lig het, men det tør ikke ta det opp for di det kan bli møtt med hat. Hvor for tør ikke en med ar bei der å ta opp et dob belt bud skap? Na tur lig vis kan det være for di man li ker det ene bud ska pet mind re enn det and-re. Mer sann syn lig og ver re er det om med ar bei de ren ikke vå ger. Det kan være uli ke år sa ker til det. En år sak kan være er fa ring.

Det kan være at de som har tatt opp lignende for-hold tid li ge re, har blitt møtt på en dår lig måte. Le de-ren el ler le del sen har opp levd seg som kri ti sert og har hel ler ikke likt det. Det kan in ne bæ re dår li ge pro spek-ter for den som tok opp dob belt bud ska pet. Det te vi ser ikke bare at det er ten ke li ge grun ner til at dob belt-bin dings si tua sjo ner kan opp stå, men også at de kan ut vik le seg til mønst re. Man gjør sine egne er fa rin ger om hvor dan det er å ta opp pro ble mer med dob bel te bud skap, og man ob ser ve rer og hø rer om and res er-fa rin ger.

Om det te skjer med man ge og over tid, kan det ut vik-le seg til en norm, en uskre ven re gel, nær mest en side ved or ga ni sa sjons kul tu ren som går i arv: Det er ikke lov å kri ti se re le del sen. Det er jo i ut gangs punk tet en «ri si ko» for at det vil skje, si den or ga ni sa sjo ner er (mer el ler mind re) hie rar kis ke. Den som er i makt po si sjon, ser det ofte som en mu lig svek kel se av sitt makt- og au to ri tets grunn lag å bli kri ti sert.

orgAnisAtoriske konsekvenser Av doBBeLtBindinger

Men kon se kven sen av dob belt bin din ge ne ram mer også le de ren og le del sen. Kon se kven sen er jo på sett og vis inn bakt i de fi ni sjo nen: Den en kel te fin ner ikke ut hvil ket bud skap som gjel der. Å fin ne ut hvil ket bud skap som gjel der, er nød ven dig for å vel ge hand lings al ter-na tiv. Skal jeg/vi gå vi de re selv sten dig, el ler skal jeg/vi sjek ke ofte ut med over ord ne de? Skal jeg/vi mak si-me re salg og over skudd for oss nå, el ler skal jeg/vi ha hel het og lang sik tig het i tan ke ne? Skal jeg/vi ta noen sjan ser for å lære, el ler skal jeg/vi «safe»?

Det er grunn til å tro at det te in ne bæ rer at vi får unn vi ken de med ar bei de re som «sit ter på gjer det» el-ler «lig ger på væ ret». En av få em pi ris ke un der sø kel ser

om dob belt bin din ger i le del se vi ser at mel lom le de re som er «dob belt bun det», mot ar bei der end rin ger i rol le og psy ko lo gisk kon trakt pas sivt (Dobson og Neu mann, 1998, s. 68).

Det in ne bæ rer at med ar bei der ne ikke går inn i si tua-sjo nen på or ga ni sa sjo nens veg ne med ener gi og krea ti-vi tet. Må et hand lings valg tas, vil man ven te lig vel ge det som vir ker minst ri si ko fylt, og som of test er å gjøre ting som før om det er mu lig, man vil gå på gam le pro gram-mer. Or ga ni sa sjons pro ses ser kom mer ikke på nye spor selv om det både er nød ven dig og øns ket av le del sen.

doBBeLtBindinger i utvikLing Av orgAnisAsjoner

Et eks em pel til et ter tan ke blir pre sen tert i Ledmotiv, et idé tids skrift om le der skap. Det hand ler om et så kalt per for man ce ma na ge ment sy stem, som had de til for-mål å frem me dia log mel lom le de re og un der ord ne de nett opp for å frem me feed back, læ ring og ut vik ling. Sen tralt i sy ste met er en ut vik lings sam ta le som også er vik tig for lønns- og kar rie re ut vik ling. Eks em pe let be skri ver hvor dan sje fen et ter en stund sier: «Nå har vi snak ket om dine pre sta sjo ner en stund, nå vil jeg gjer ne ha feed back på min at ferd som sjef for å kun ne ut vik le meg å bli bed re» (Nil sen mfl., 2004).

Det kun ne med ar bei de ren egent lig tenkt seg å si mye om. Ikke minst om hvor le des hun tid vis har van-ske lig for å gjøre job ben godt for di hun får dob le og tve-ty di ge be skje der og sig na ler. Men hva om hun gjør det, og hva om hun gjør det i den ne sam men heng? For det første har hun prøvd før, og da gikk sje fen i for svar. For det and re opp le ver hun at det er en uskre ven re gel at en ikke kri ti se rer det le del sen gjør, da blir man straff et. Kon teks ten som skul le være til for å un der støt te (or ga-ni sa sjo nens) læ ring, gjør sa ken van ske li ge re hel ler enn let te re. Det er i hvert fall slik hun opp le ver det. For hvis hen nes feed back opp le ves som kri tikk av le de ren, kan det ska de le de rens vur de ring av hen ne, med de kon se-kven ser det har.

Det gjør ikke sa ken bed re at le de ren tid li ge re har sagt at den ne pro ses sen og hvor dan ut vik lings sam ta-len gjen nom fø res, be stem mes av top pen i fore ta ket, og at «vi ikke er i po si sjon til å for and re den». Eks em pe let vi ser meta-di lem ma et. Tar hun opp det hun blir bedt om, blir hun straff et, tar hun det ikke opp, må hun leve vi de re med et sy stem som ikke av kla rer dob le bud skap. «Damned if you do, damned if you don’t.» Iro ni en er


at det opp leg get som skul le un der støt te læ ring, også framtrer som en dob belt bin ding.

Den ne ty pen si tua sjon il lust re res også av et til fel le hvor et le der tre nings opp legg skul le av hjel pe at mel-lom le der ne ble opp levd som ube slutt som me, og som at de hand let po li tisk og unn vi ken de (Argyris, 1985). Slik opp tre den var også mot sel ska pets po li cy, og le der-tre nings opp leg get skul le der for klar gjø re det te blant an net ved hjelp av inn legg fra topp le del sen. Imid ler tid viss te mel lom le der ne godt at den bes te for å over le ve var å være ube slutt som, spil le po li tisk og være unn-vi ken de.

Opp tråd te man om vendt, gikk det en hel ler ille enn bra, blant an net for di topp le del sen selv var ube slutt-som, spil te po li tisk og var unn vi ken de. Sel ve le der tre-nings opp leg get ble der for bare «mer av det sam me» (Watz la wick et al., 1974) og bi dro til å se men te re det det var sagt å skul le løse. Slik sett er ikke pro ble met bare at det fore kom mer dob belt bin dings epi so der i or ga ni sa sjo ner, men også at det blir en sy ste misk side ved virk som he ten. Og når det skjer, vil læ rings- og end-rings for søk ten de re til å for ster ke den ne si den hel ler enn å føre til or ga ni sa to risk læ ring.

«scHizoFrene» orgAnisAsjonerI et av sine ly ris ke gull korn har R.D. Laying vist oss at or ga ni sa to risk liv kan ha dob bel bunn:

They are playing a game. They are playing at not playing a game. If I show them I see they are, I shall break the ru les and they will punish me. I must play their game, of not seeing I see the game (Laing, 1971).

Man ge vil kjen ne seg igjen. Mø tet er ikke fullt så ra-sjo nelt som det gir seg ut for å være. Folk har dob le agen da er, det kjøpslåes, det dri ves po li tis ke spill, folk man øv rer for å kas te inn sine sa ker, osv. Men om noen sier «hør her» og på pe ker den ne dob belt he ten, had de ved kom men de da blitt hilst vel kom men?

Folk er i sli ke til fel ler ute av stand til å kom mu ni se-re om kom mu ni ka sjo nen. Det er det som skjer i dob-belbindingssituasjoner. Om vi går til ba ke til sy net på or ga ni sa sjo ner som ba sisk sett å være på gå en de pro-ses ser i end ring, in ne bæ rer det at le del se og le del sen van ske lig kan kom me i inn grep med dis se. Eff ek tiv le del se skul le nett opp være å for ster ke og ka na li se re pro ses ser og «prosessløp» som si tua sjon og ut vik ling

kal ler på, og dess uten å blok ke re de som fø rer galt av sted.

Un der dob belt bin dings for hold kom mu ni se rer man ikke re elt om kom mu ni ka sjon, og der for blir man ikke i stand til å un der sø ke hvil ke pre mis ser som gjel der for det sam spil let og sam ar bei det som kon sti tue rer og mo di fi se rer og på vir ker or ga ni sa sjons pro ses ser. Der-ved kan man be visst og sy ste ma tisk på vir ke og end re organisasjonsprosessene. End ring skjer na tur lig vis hele ti den på grunn av ure gel mes sig he ter og på virk-ning i hver dags vir ke lig he ten, men «bak ryg gen» på oss hel ler enn i det be viss te rom.

Den ne dob belt he ten i or ga ni sa sjo nen har vi et ter Batesons tese om at dob belt bin din ger for (unge) in di-vi der dis po ne rer for schi zo fre ni. Vi har dris tet oss til me ta fo risk å se det slik at or ga ni sa sjo ner ut vik ler schi-zo fre ne trekk. Ut vik lin gen el ler «ge ne sen» – den or ga-ni sa to ris ke til bli vel sen – blir som Bateson ut tryk ker det, schizogenetisk. Et slags kol lek tivt splittsinn som pre ger or ga ni sa to ris ke pro ses ser som i vårt inn le den-de si tat smyk ke fra Bateson: «Like a self-correcting sy stem that has lost its governor, it spi rals into ne ver-en ding, but alw ays systemetatic distortions» (Bateson, 1978, s. 173).

I bes te fall gjør or ga ni sa sjo nen mer av det sam me for-di nor mer, for stå el ses ram mer el ler policies («in use») ikke blir vur dert el ler end ret. I vers te fall vil den også bli pre get av frust ra sjon, for vir ring og de mo ra li se ring for di folk ikke vet hva som gjel der. Ut vik lings rom met er også be gren set om man leg ger til grunn at dia log er en for ut set ning for ut vik ling av me nings ho ri son ten som per spek ti ver og nye kog ni ti ve mo del ler og (her-ved) so si al ny skap ning (Brå ten, 1987, Mead, 1934). Un-der dob belt bin dings for hold fin ner ikke den bryt ning av per spek ti ver som dia log in ne bæ rer, sted.

HvA Binder doBBeLtBindings-orgAnisAsjonen?

Opp rin nel sen til dob belt bin din ger er dya den. Men det kan være vidt for stått, for eks em pel som med ar-bei de rens for hold til «le del sen». Opp rin nel se kan være et ky nisk makt spill, men det kan også være grun net i man gel på si tua sjons inn sikt. Be tyr det at det er én part som ska per og én part som er off er for dob belt-bin din ger i or ga ni sa sjo ner? I sin yt ter ste kon se kvens slår dobbelbindingen til ba ke mot le del sen som får re-du sert sty rings kraft og vil opp le ve at end rings for søk


de facto punk te res. Det er nok slik at opp rin nel sen til dob belt bin din ger (binderen) er hos den som er høyt oppe i hie rar ki et og makt for hol det, mens den som er len ger nede, er «bun det». Men det blir først slik over tiden, når dette er blitt en sy ste misk side ved or ga ni-sa sjo nen.

En kan som Abeles (1976, s. 116) pos tu le re at bin-din gen (i vers te fall) over tid ikke er i ver ken binderen, bud ska pet, øye blik ket el ler hos off e ret, men i sel ve re-la sjo nen. Den er så å si blitt en del av or ga ni sa sjo nens kul tur. Fe no me net har ut vik let seg fra en si tua sjon hvor den un der ord ne de er off er, til en si tua sjon hvor alle er ofre. Or ga ni sa sjo nen blir pre get av for vir ring og frust ra sjon un der over fla ten og re du sert sty rings- og end rings kraft for le del sen sam ti dig som si tua sjo nen så å si er for seg let. Satt på spis sen kan vi vel si at or ga-ni sa sjo nen blir pre get av en in sti tu sjo na li sert, selv for-ster ken de læ rings in kom pe tan se.

Hvor dan kan man kom me ut av et slikt ufø re? Om vi går til or ga ni sa sjons fa get, er det ikke så man ge kon-kre te forskningsbaserte råd å få. Rik tig nok er dob-belt bin din ger ofte truk ket inn i fag li ge ar bei der om or ga ni sa sjons dy na mikk, men det er få em pi ris ke ar-bei der som sy ste ma tisk knyt ter an til for hold på or ga-ni sa sjons ni vå (Vis ser, 2007). Li ke vel kan man gjøre en del godt begrunnede fag li ge gjet nin ger. Kjer nen og opp rin nel sen til ut vik ling av dob belt bin ger som sy stem er for hol det le der – un der ord net. Sann syn lig-he ten for at det te skal ut vik le seg til noe sy ste misk, er stør re jo dår li ge re kli ma et ge ne relt er for kri tikk og dia log ( jf. Nil sen mfl.). Sann syn lig he ten er ven te lig også stør re jo stør re «red se len» er for ne ga ti ve sank-sjo ner der som dob belt bud skap på pe kes.

å Bryte Bindingen – ForsLAg tiL retning?

Det bes te rå det er jo å unn gå å kom me i det te ufø ret. Nøk ke len er at man ikke kan ta opp dob belt bin din gen til (off ent lig) dis ku sjon. Jo mer sy ste misk det hele blir, jo mer blir nøk ke len vridd rundt på vei en mot vrang-lås. For å unn gå det te for ut set tes først og fremst le del-ses inn sikt i fe no me net. Men den ne inn sik ten må også ned fel les i at man er åpen for og in vi te rer til kri tikk og dia log – at man har fora og sam men hen ger hvor ting kan tas opp. Det te er jo iso lert sett også en for ut set ning for or ga ni sa to risk ny skap ning. Det er blitt fo re slått at or ga ni sa sjo ner i en kel te fora bur de in sti tu sjo na li se re

en «dje ve lens ad vo kat-funk sjon» nett opp for å for-hind re at «or ga ni sa to risk taus het» blir en norm ( jf. Mor ri son og Milliken, 2003).

Men har man først kom met i dob belt bin dings ufø-ret, står le del sen over for en ut ford ring som den er helt nødt til å er kjen ne. Der som det ikke ut øves stort per-son lig mot av et or ga ni sa sjons med lem med høy or ga-ni sa to risk le gi ti mi tet, er det li ten grunn til å for ven te at er kjen nel sen vil nå le del sen in nen fra og ne den fra. Da in ne bæ rer det igjen at le del sen må ha inn sikt i og er kjen ne fe no me net. (Her vil jeg til føye at man nok kan for stå en slik ut ford ring uten noen sin ne å ha hørt om fenomenet.) Le del sen står over for et end rings pro-sjekt som hand ler om å end re pre mis se ne for sty ring og end ring.

Det kan le del sen gjøre ved a) å bru ke nøk ke len og b) å være ut hol den de. Løs nin gen lig ger i det å kun ne el-ler ikke kun ne ta opp dob le bud skap til dis ku sjon. Det må «løn ne seg» å ta opp sli ke spørs mål. Vi kan her ty til kjent kunn skap om norm og kul tur dan ning. Schein (1986, 1992) og Gagliardi (1984) vi ser hvor dan det er væ re må te ne som hver en kelt og grup pen lyk kes med, som over le ver. Slik sett har or ga ni sa sjo nen lært et dobbelbindingsmønster. Folk må lære at and re væ re-må ter løn ner seg. Le del sen bør der for re gis se re fora el ler sam men hen ger hvor man verd set ter og be løn-ner jakt på dob le bud skap som gjør li vet van ske lig for folk. Dess uten bør le del sen et ter stre be sam me at ferd til dag lig. Det te er let te re sagt enn gjort, men det er et pro sjekt med stor opp si de.

konkLuderende BetrAkting – er det noe å Bry seg oM?

Er dob belt bin din ger et pro blem å ta på al vor? I den ne ar tik ke len har vi sett på or ga ni sa sjo ner med bril ler som in ne bæ rer at le de re ikke bare leg ger ram mer, men også må være i inn grep med or ga ni sa sjons pro ses ser. Le de re skal frem me pro ses ser som un der støt ter en mål ori en-tert or ga ni sa sjons dy na mikk, og blok ke re de som ikke gjør det. På stan den har vært at dob belt bin din ger gjør det van ske lig el ler umu lig å kom me i inn grep med de pre mis se ne som sty rer or ga ni sa sjons pro ses se ne. Det er i så fall al vor lig.

Fe no me net dob belt bin ding er kjent i lit te ra tu ren knyt tet til læ rings pro ble mer i or ga ni sa sjo ner (for ek-sempel Bo wen and Ostroff, 2007, Vis ser, 2007). Der-imot er jeg ikke kjent med at det fin nes noen stu di er


LitterAtur Abeles, G. (1976). Researching the Unresearchable:

Experimentation On the Doub le Bind. I: D. Ranson (eds). The Foun da tion of Communiactional Appraoch to the Fa mi ly. Grune & Statton.

Argyris, C. (1985). Reinforcing Organiational De fen si ve Routines: Uan Unintended Hu man Re sour ces Activity. Unpublished pa per.

Argyris, C. og D. Schøn (1978, 1995). Organizational Learning. A Theory of Ac tion Perspective. Rea ding Mass: Ad di son Wes ley.

Barret, F.J. (1998). Creatitivity and improvisation in jazz and organizations; Implications for organizational learning. Orga. Sci 9:605–622.

Bate, S.P., R. Khan og A. Pye (2000). Towards a culturally sen si-ti ve approach to organizational structuring. Organizational Scien ce 11(2):197–211.

Bateson, G. (1978). Steps to an Ecology of Mind. Lon don: Paladin.Bolman, L.G og T.E. Deal (2003). Reframing Organizations.

Jossey-Bass.Bo wen, D.E. and C. Ostroff (2004). Un der stan ding HRM-Firm

Per for man ce Linkages: The Role of the Strength of the HRM Sy stem. Aca de my of Ma na ge ment revie 29,2:203–221.

Brå ten, S. (1987). Paradigms of au to no mi, dialogical or monological. Auto poe sis in Law and So cie ty. New York: De Gruyter.

Dopson, S og J.E. Neu mann (1998). Uncertainty, Contrariness and the Doub le Bind: Midd le Man agers’ Reactions to Changing Contracts. Bri tish Jour nal of Ma na ge ment 9: 53–70.

Feld man, M.S. (2000). Organizational Routines as a Source of Continuous Change. Organizational Scien ce 11,6:611–629.

Feld man, M.S. (2000). A perforamtive perspective on stability and change in organizational routines. Industrial and Cor pora te Change 12,4:727–52.

Gagliardi, P. (1986). The creation and change of organizational cul ture. Organization Stu dies 7(2):117–34.

Hatch, M.J. og Cunliffe, A.L. (2006) Organization Theory: Modern, Symbolic, and Postmodern Perspectives. Ox ford: Ox ford Uni ver si ty Press.

Hatch, M.J. (1999). Exploring the empty spaces of organizing: How improvisational jazz helps redescribe organizational structure. Or gan. Stud 20:75–100.

Hennestad, B.W. (1990). The Symbolic Impact of Doub le Bind Leadership: Doub le Bind and the Dynamic of Organizational Cul ture. Jour nal of Ma na ge ment Stu dies, May, 265–280.

Laing, R.D. (1971). Knots. Lon don: Tavistock.Mead, G.H. (1934). Mind, Self and So cie ty. Chi ca go, Ill: Uni ver si-

ty of Chi ca go Press.Mor gan, G. (2006). Images of Organizations. Lon don: SAGE.Mor ri son, E.W. og F.J. Milliken. (2003). Speaking Up, Remaining

Si lent: The Dy na mics of Voi ce and Si len ce in Organizations. Jour nal of Ma na ge ment Stu dies 13,6:1353–58.

Nil sen, S., B.W. Hennestad, I. Fer ge stad, J.E. Ler vik, R. Lun nan og L.E.M. Traa vik (2004). Handlingsförlamad av dubbla bud-skap – dubbelbindinger i organisationer. Ledmotiv 2:2940.

Orlikowski, W. (1996). Improvising Organizational Transformation over Time: A Situated Change Perspective. In for ma tion Sy stems Re search 7,1:63–92.

Schein, E. (1985, 1992). Organizational Cul ture and Leadership. San Fransico: Jossey-Bass.

Schein, E. (1999). Organizational Cul ture – Sur vi val Guide. San Fransico: Jossey-Bass.

Tsoukas H. og R. Chia (2002). On Organizational Becoming: Rethinking Organizational Change. Organization Scien ce, 13:5, Sep.–Oct., s. 567–582.

Vis ser, M (2007). Deautro-learning in organizations; A re view and a reformulation. Aca de my of Ma na ge ment Re view 32,2:659–667.

Watz la wick, P., J.H. Weakland og R. Fisch (1974). Change: Principles of Pro blem Formation and Pro blem Resolution, SF, Calif: Jossey Bass.

Weick, K.E and R.E. Quinn (1999). Organizational Change and Development. Annu. Rev. Psy cho l,50:361–86.

om om fang og ut bre del se. Som nevnt er det også man-gel på stu di er som sy ste ma tisk knyt ter an til for hold på or ga ni sa sjons ni vå. Sam ti dig er det antagelig ikke svart-hvitt i vir ke lig he ten. Noen de ler av or ga ni sa sjo-nen kan være gjen stand for fe no me ner som igjen kan gjel de noen, men ikke alle ty per spørs mål, and re ikke. Også i or ga ni sa sjo ner er det «lom mer av in ti mi tet», det vil si at noen snak ker med hver and re om ting de ikke vil snak ke om i off ent lig het. Her er det alt så en grå so ne.

Når jeg gjennom mine mange år som underviser og konsulent har belyst begrepet, har jeg opplevd stor gjenkjenning. Det som vi de re er litt sno dig, men kan-skje nett opp for ståe lig gjen nom be gre pet, er at re ak-sjo ne ne vir ker ve sens for skjel li ge i en be drifts in tern

klas se til for skjell fra en åpen klas se. I den be drifts-in ter ne klas sen blir det ofte litt pin lig stil le i ple num. Eks emp le ne kom mer der imot litt dis kret i pau sen!

Der for gjør jeg den noe uor to dok se ar tik kel an be fa-ling å gjøre fe no me net til gjen stand for litt in tro spek-sjon. Er det dob le bud skap i sa ker hvor det had de vært greit å vite hva som gjel der, men hvor man ikke spør el ler på pe ker, hos deg? Er det noe du, dine kol le ga er el ler dine un der ord ne de kjen ner dere igjen i? Det være seg i det dag li ge, i til knyt ning til end rings ar beid, i le-del ses ver di er og -po li cy er, i med ar bei der sam ta ler, i le-der ut vik ling el ler «hva da». Ikke? Fint! Hvis du sva rer ja, kan skje det fin nes et for bed rings po ten si al når det gjel der sty rings kraft og end rings ev ne. m


egenkApitALinstruMenter i Aksje- og ALLMennAksje-seLskAper

1. innLedningAk sje lov giv nin gen gir ak sje sel ska per og all menn ak-sje sel ska per ad gang til å ut ste de uli ke fi nan si el le in-stru men ter som gir ad gang til å bli eier i sel ska pets egen ka pi tal. Et sel skap kan ut ste de teg nings ret ter, teg-nings retts ak sjer og fritt stå en de teg nings ret ter. Det te er en type fi nan si el le in stru men ter som kan be teg nes som egen ka pi tal in stru men ter.

Egen ka pi tal in stru men te ne kan kom bi ne res med and re ret ter og for plik tel ser. På den ne må ten kan sel-ska pet ska pe fi nan si el le in stru men ter og av ta le kon-struk sjo ner som sva rer til de in vol ver te par ters øns ker og be hov.

Den ne ar tik ke len vil be hand le pro blem stil lin ger knyt tet til ut ste del se og ek si stens av teg nings ret ter. Sen tralt er spørs må let om hvil ken inn fly tel se de som ikke har ytt hele sitt egen ka pi tal inn skudd, kan og bør ha.

Ak sje lov giv nin gen har prin si pi elt vært byg get rundt en for ut set ning om at ak sje ei er ne og sel ska pe nes le-

del se be fin ner seg på to at skil te plan, hvor end rin ger i ei er for hol de ne er uten di rek te be tyd ning for den dag li-ge drift. Men i prak sis er det ofte en nær sam men heng mel lom ei er skap og dag lig drift.

Be grun nel sen for det ju ri dis ke ut gangs punk tet er at ak sje ei er ne er uten an svar for sel ska pets øko no mis ke for plik tel ser ut over ak sje inn skud det som er ytt ved ak sje teg nin gen. Le del sen, der imot, plik ter å hand le med til strek ke lig for svar lig het der som den ikke skal bli er stat nings an svar lig over for sel ska pet, sel ska pets kon trakts for bin del ser el ler ak sje ei er ne.

Et an net ve sent lig hen syn er at de som ri si ke rer sin ka pi tal, skal ha den av gjø ren de be slut nings myn-dig he ten. Ge ne ral for sam lin gen er der for sel ska pets øver ste or gan. Gjen nom ge ne ral for sam lin gen vel ger ak sje ei er ne fler tal let i sty ret el ler be drifts for sam lin-gen.

Rol le for de lin gen i sel ska pets be slut nings struk tur kan bli på vir ket av den utvidede ad gan gen til å ut ste-

kArL-An ders grøn LAnd harsiden2001værtpartneriAdvokatfirmaetsteenstrupstordrangeDA,oghanvarsekretærforAksjelovutvalgetsomavgasininnstillingtilnyaksjeloveninou1996:3.hanharskrevetflerebøkerogartikleromselskapsrettsligeemner.Denneartikkelenbyggerpåogerenoppdateringavenartikkelimagmanr.6,1998.


de teg nings ret ter. Kon ver tib le lån med teg nings ret-ter in ne bæ rer i prin sip pet at noen som ikke har skutt inn ri si ko ka pi tal, kan få inn fly tel se over sel ska pets be slut nin ger. Det in ne bæ rer at noen sel ska per får en or ga ni sa sjons mes sig tre kant med ak sje ei er ne, teg-ningsrettshavere og le del sen. Selv om de uli ke opp-fat nin ge ne sjel den går et ter dis se skil le lin je ne, kan tyng de punk tet og an tal let in vol ver te i be slut nings-pro ses sen end res.

2. prinsipieLLe vALg Et vil kår for ut ste del se av egen ka pi tal in stru men ter er at ge ne ral for sam lin gen en ten ved tar det te, el ler at den gir en full makt til å ut ste de kon ver tib le lån. Av gjø rel-sen må der for treff es av ak sje ei er ne i ge ne ral for sam-lin gen.

Ved vur de rin gen må det fore tas en rek ke or ga ni sa-sjons mes si ge og øko no mis ke vur de rin ger. Et sen tralt or ga ni sa sjons mes sig spørs mål blir hvil ken inn fly tel-se de som ikke har ytt et fullt ak sje inn skudd, skal ha over sel ska pets be slut nin ger. Den øko no mis ke si den av det te er om noen skal gis en mu lig het til å ta del i en ver di stig ning når de ikke har tatt sam me øko no mis ke ri si ko som ak sje ei er ne.

Det er et gjen nom gå en de prin sipp at egen ka pi tal in-stru men ter ikke kan ut ste des av ge ne ral for sam lin gen uten et for ut gå en de for slag fra sty ret. Sty ret har så le-des en eks klu siv for slags rett. Be grun nel sen for den ne for slags ret ten er sty rets an svar for sel ska pets øko no mi og for mu es for valt ning.

Før in stru men te ne ut ste des må sty ret ha tatt stil ling til hvor vidt det er for del ak tig for sel ska pet at det blir gjort. Sty re med lem me ne har i den ne sam men heng en plikt til å vur de re hva som er best for sel ska pet ut fra en sam let vur de ring av de kon se kven se ne ut ste del se av egen ka pi tal in stru men ter har. Ut ste del se av in stru-men te ne kre ver der for sty rets og ge ne ral for sam lin-gens til slut ning, og noen gan ger også til slut ning fra in ne ha ve re av egen ka pi tal in stru men ter. I til legg til de nevn te in vol ver te kan også and re in vol ver te gjen-nom kon trakts retts li ge for plik tel ser ha blitt gitt sli ke ret tig he ter.

3. egenskAper og MuLigHeter ved egenkApitALinstruMenter

Teg nings ret ter er egen ka pi tal in stru men ter. Ho ved be-grun nel sen for at lov giv nin gen åp ner for at teg nings-

ret ter kan ut ste des, er at dis se an ses som et eg net vir ke mid del til å få egen ka pi tal til sel ska per.

Til tross for at teg nings ret ter er til latt for at sel ska-pe ne skal kun ne til fø res egen ka pi tal, er det ikke stilt noe krav til min ste inn skudd. I prin sip pet kan der for teg nings ret ter ut ste des uten op sjons pre mie. Ut fra be grun nel sen må det te an ses som en svak het ved ord-nin gen med fritt stå en de teg nings ret ter i all menn ak-sje sel ska per. En for del med ord nin gen er imid ler tid at lov giv nin gen ikke stil ler ri gi de krav om inn skudd som be gren ser sel ska pe nes valg fri het.

Det at teg nings ret ter kan ut ste des uten op sjons pre-mie, in ne bæ rer at per so ner kan gis inn fly tel se over et sel skap uten å be ta le noe ve der lag for inn fly tel sen. Selv om flere sel skaps retts li ge be stem mel ser kan være til hin der for at noen ve der lags fritt gis en slik inn fly tel se, er det ikke noe ab so lutt for bud mot det te.

Det for hold at per so ner som uten å ha tatt en full øko no misk ri si ko, men som li ke vel kan ta del i en ver di-stig ning, kan del ta ved sel skaps be slut nin ger som fi sjon og fu sjon, kan ha be tyd ning for sel ska pets ut vik ling. Per so ner som lø per en mind re ri si ko, men som har en like stor ge vinst mu lig het, er for mo dent lig mer ri si ko-vil li ge enn ak sje ei er ne.

Ved ut ste del se av kon ver tib le lån vil det sam men med teg nings ret te ne bli gitt et lån. Op sjons pre mi en vil her som re gel gi seg ut slag i lå ne vil kå re ne, men det er ikke nød ven dig vis slik at sel ska pet får bed re vil kår med teg nings ret te ne. Li ke dan er det når ak sje teg ne re får teg nings ret ter sam men med ak sje ne, slik at de teg-ner en teg nings retts ak sje.

Teg nings ret te ne, en ten de fore lig ger som fritt stå-en de teg nings ret ter, teg nings retts ak sjer el ler kon-ver tib le lån, in ne bæ rer at en in ne ha ver på nær me re be tin gel ser kan kre ve ut stedt ak sjer. En teg nings retts-in ne ha ver kan der for i prin sip pet kre ve et an tall ak sjer som in ne bæ rer at han får kon trol len med ge ne ral for-sam lin gen i et sel skap. Ved en bedriftsovertagelse kan han i ste det kjø pe teg nings ret te ne for ak sje ne. Det kan der for være vik ti ge re å sik re seg kon troll over teg-nings ret te ne enn de ut sted te ak sje ne.

In stru men te ne kan også bru kes som «poison pills». En bruk som gjør opp kjøp så vidt for dy ren de el ler van-ske lig, med fø rer at en kjø per vil be ta le mind re for ak-sje ne enn uten teg nings ret te ne. Det kan der for gi en sik ker het mot opp kjøp for le del sen el ler ak sje eie re på be kost ning av ak sje nes ver di er.


4. HveM BesteMMer i seLskApet – Aksjeeierne eLLer tegningsrettsinneHAverne?

Ak sje ei er ne ut øver sin inn fly tel se i ak sje sel ska per gjen nom ge ne ral for sam lin gen. Her kan bare ak sje eie-re stem me. Teg nings ret ter gir i ut gangs punk tet in gen stem me rett. Tegningsrettshavere del tar så le des ikke ved valg av be drifts for sam ling el ler sty re.

Det kan be stem mes at teg nings retts inne ha ver ne skal ha sam me ret tig he ter som hvis lå net var kon ver-tert ved be slut nin ger om ut ste del se av egen ka pi tal in-stru men ter, ka pi tal for høy el se og ka pi tal ned set tel se, el ler ved opp løs ning, fu sjon og fi sjon. Det er den ge ne-rel le ju ri dis ke opp fat ning at det te ikke gir in ne ha ve re rett til å stem me, men man kan gi ret tig he ter til å kon-ver te re ak sjer som gjør at in ne ha ve re kan bli ak sje eie re og stem me før ge ne ral for sam lin gen treff er sitt ved tak. Det te er en mu lig het med makt po li tis ke im pli ka sjo ner som gjør at den ved stør re be slut nin ger må tas i be-trakt ning når det gjel der ut fal let av stem me giv nin gen over uli ke for slag.

Ge ne ral for sam lin gen må der for før ut ste del sen av teg nings ret te ne ta stil ling til hvil ken makt og inn fly-tel se de øns ker at teg nings ret te ne in di rek te skal gis, og hvil ke kon se kven ser uli ke sel skaps be slut nin ger skal ha for teg nings retts inne ha ve re.

Ved tek te ne kan et ter ak sje lo ven og all menn ak sje-lo ven § 6-3 over fø re val get av noen sty re med lem mer til et møte blant tegningsrettshaverne. En slik valg rett kan ikke skje for et an tall som med fø rer at ge ne ral for-sam lin gen el ler and re un der ord ne de or ga ner ikke vel-ger sty re fler tal let. Inn fly tel se over and re be slut nin ger kan også i en viss ut strek ning gis gjen nom ved tek ter el ler av ta le.

Tegningsrettshaverne kan der for bare få inn fly tel se i den ut strek ning teg nings ret te ne gir ad gang til det-te et ter ut ste del ses be slut nin gen. Selv om stem me-ret tig he ter som ho ved re gel ikke kan trek kes til ba ke, in ne bæ rer det te at tegningsrettshaverne ikke kan få inn fly tel se uten at ak sje ei er ne i ge ne ral for sam lin gen har be slut tet det. Ge ne ral for sam lin gen av gjør der for makt for de lin gen i sel ska pet.

5. tegningsrettenes MidLertidige kArAkter

Mens ak sjer gir en tids mes sig ube gren set ei er rett, kan ikke teg nings ret te ne gis for en leng re pe ri ode enn fem

år. Tids be grens nin gen gjel der for teg nings ret te ne i alle in stru men te ne. Det in ne bæ rer at den uklar he ten for le del sen som er knyt tet til hvem de skal for hol de seg til, ikke kan vare len ger enn mak si malt fem år. Sel ska-pet kan imid ler tid vel ge å fast set te en kor te re pe ri ode ved ut ste del sen. Den or ga ni sa sjons mes si ge tre kan ten med ak sje eie re, le del se og tegningsrettshavere er der-for ald ri noen va rig til stand.

6. utstedeLsesBesLutningen Et spørs mål er hvor dan lov giv nin gen sik rer mind-re talls ak sje ei er nes in ter es ser ved ut ste del se av teg-nings ret ter. Det te er i ut gangs punk tet et vern av ak sje eier mi no ri te ten mot en ho ved ak sje ei er el ler et ak sje eier fler tall. Ver net har imid ler tid in di rek te be-tyd ning for hvil ken inn fly tel se tegningsrettshaverne kan få. Det er der for av be tyd ning å nev ne ho ved reg-le ne for be slut nings pro ses sen.

Ak sje eier mi no ri te ten ver nes gjen nom stren ge stem me krav for be slut ning om ut ste del se av teg-nings ret ter og gjen nom en for holds mes sig for trinns-rett for ak sje ei er ne til å teg ne seg på in stru men te ne. Ge ne ral for sam lin gens ved tak om opptagelse av egen-ka pi tal in stru men ter er un der lagt de sam me kra ve ne som be slut ning om ka pi tal for høy el se. Ut ste del se av teg nings ret ter kre ver der for ved tekts mes si ge fler tall. Som ho ved re gel kre ves det der for at minst to tred je de-ler av stem me ne i ge ne ral for sam lin gen, og to tred je de-ler av den re pre sen ter te ak sje ka pi ta len stem mer for en ut ste del se el ler full makt til sty ret. Stren ge re krav kan imid ler tid føl ge av ved tek te ne.

Ak sje ei er ne har også en for holds mes sig rett til å teg ne seg på lå net. For trinns ret ten kan bare fra vi kes et ter ved tekts mes sig fler tall. Det kre ver til slut ning fra minst to tred je de ler av de stem me be ret ti ge de ak sje ne og den re pre sen ter te ak sje ka pi ta len. Ved tek te ne kan imid ler tid også her fast set te stren ge re krav til til slut-ning.

Selv med et slikt fler tall kan ikke for trinns ret ten fra vi kes der som ved ta ket in ne bæ rer at de som teg ner, får en uri me lig for del i for hold til ak sje ei er ne, uten at de som ikke for holds mes sig får teg ne seg på lå net, har gitt sin til slut ning. Ak sje ei er ne er slik gitt en ad gang til å hind re en ve der lags fri over fø ring fra ak sje ei er ne til teg nings retts inne ha ver ne.

Ge ne ral for sam lin gen kan be stem me at teg nings-ret ten kan skil les fra det kon ver tib le lå net el ler teg-


nings retts ak sjen. Ut skil les teg nings ret ten fra et kon ver ti belt lån, blir teg nings ret ten en fritt stå en de teg nings rett. Det kan in ne bæ re at sel ska pet ved kon-ver tib le lån kan få en lån gi ver og en tegningsrettsha-ver som har for skjel li ge in ter es ser. En at skil lel se kan der for være eg net til å øke kom plek si te ten i sel ska pets egen ka pi tal- og be slut nings struk tur.

7. tegningsretter vedtAtt på Annen Måte

Det inn gås tid vis av ta ler som gir noen rett til å teg-ne ak sjer i et sel skap uten at frem gangs må ten som er re gu lert i ak sje lo ven, er fulgt. Det har blant an net skjedd ved av ta ler om an sat te op sjo ner. Sli ke av ta ler er sel skaps retts lig ugyl di ge og gir in gen krav på å få ak sjer i sel ska pet.

Til tross for ugyl dig he ten kan det li ke vel ikke ab so-lutt ute luk kes at de som på veg ne av sel ska pet har del-tatt ved ut ste del se av sli ke op sjo ner, i noen til fel ler kan på dra seg et per son lig øko no misk an svar.

8. styreFuLLMAkter Sel ska pe ne har et ter den tid li ge re ak sje lov giv nin gen kun net gi sty re ne ad gang til å be slut te ka pi tal for høy-el se. I ak sje lov giv nin gen er det nå også re gu lert ad gang til å gi sty re full makt til å ut ste de kon ver tib le lån.

Ge ne ral for sam lin gen må ved full makts til de lin ger ta stil ling til vil kå re ne for at full mak ten kan bru kes. Det er der for ak sje ei er ne som be stem mer hvil ken inn fly tel se sty ret skal få over ak sje ei er nes sam men-set ning.

Sty ret kan ikke gis en full makt til å øke ak sje ka pi ta-len mer enn 50 %, men sam men med en full makt til å ut ste de ak sjer for mer enn halv par ten av ak sje ka pi ta-len, kan sty ret av ge ne ral for sam lin gen gis en god kon-troll over pro ses ser der sel ska pets le del se med lett het kan få støt te fra øns ke de «hvi te rid de re».

Full mak te ne kan ikke gis for mer enn to år. Det vil i prak sis in ne bæ re at der som sty ret øns ker å be hol de full mak te ne, må de fore leg ges ge ne ral for sam lin gen minst an net hvert år. Det hind rer at full mak te ne blir «so ven de», for di ak sje ei er ne med jev ne mel lom rom går inn og av gjør om ord nin ge ne skal fort set te el ler opp hø re. Lov giv nin gen bi drar der for til å sik re ak sje-ei er nes kon troll med sty rets «stra te gis ke vå pen».

9. tiLBAkekjøp Av egenkApitALinstruMenter

I mot set ning til ved er verv av egne teg nings retts ak sjer fore lig ger det i ut gangs punk tet ikke noe for bud mot at et sel skap kjø per egne teg nings ret ter el ler kon ver-tib le lån.

For bu det mot er verv av egne ak sjer ram mer ikke er verv av teg nings ret ter. Det fore lig ger der for bare et ab so lutt for bud mot at sel ska pet ut lø ser dis se. I ut-gangs punk tet gir lov giv nin gen hel ler ikke noe ab so lutt vern mot at le del sen kan er ver ve teg nings ret te ne for å hind re at en uøns ket per son blir ak sje ei er i sel ska pet. Det fore lig ger der for en stør re fare for «greenmailing» ved teg nings ret ter enn ved er verv av egne ak sjer.

Et er verv fra sel ska pet kan være ugyl dig og straff art der som det med fø rer at av hen de ren får en uri me lig øko no misk for del på be kost ning av sel ska pet, el ler at det blir en uri me lig for skjells be hand ling av teg nings-retts inne ha ver ne inn byr des el ler i for hold til ak sje ei-er ne. Det in ne bæ rer at er verv av egne teg nings ret ter må være be drifts øko no misk be grun net for sel ska pet. Av ta le ne kan hel ler ikke et ter den øko no misk un der lig-gen de rea li tet in ne bæ re at sel ska pet fi nan si er er and-res er verv av sel ska pets teg nings ret ter.

Ak sje lov giv nin gen gir ikke sel ska pet noe retts lig grunn lag for å kre ve ak sje op sjo ner inn løst. Sel ska-pet kan der for ikke inn lø se ak sje op sjo ne ne gjen nom ka pi tal ned set tel se el ler på an nen måte. Le del sen el ler ak sje ei er ne kan bare er ver ve teg nings ret te ne når dis se fri vil lig sel ges, el ler på an net av ta le mes sig grunn lag. m

Magma nr 9/2009

Revisjon og Regnskap er et uunnværlig tidsskrift for deg som vil følge med i den faglige utviklingen innenfor regnskap, revisjon, selskapsrett, skatt og avgift. Gjennom artikler, intervjuer, debattinnlegg og informasjonsspalter belyses en rekke temaer med tilknytning til disse fagområdene. Bladet inne-holder også nyheter og praktiske veiledninger.

Revisjon og Regnskap har åtte utgaver pr. år. Som abonnent får du også tilgang til nettutgaven av bladet som gir deg gode søkemuligheter i tidligere utgaver.

Revisjon og Regnskap utgis av Revisorforeningen. Bladet har et opplag på 8000.

Pris for årsabonnement: kr 750.

Se siste utgave av bladet i pdf påwww.revisorforeningen.no/arch/–img/9470552.pdf

Markeds- og Mediainstituttets Fagpresseundersøkelse i 2008 sier dette om Revisjon og Regnskap:

• 21 000 lesere i Norge

• 95 % av leserne er topp-/øvrig leder

• Over 70 % av leserne arbeider i mer-kantil sektor

Bladet har også betydelig gjennomslag i offentlig sektor.

Med en gjennomsnittlig lesetid på 33 minutter ligger Revisjon og Regnskap høyt oppe blant de økonomiske fagtidsskriftene.

OPPDATERT MED

Bestill abonnement på

magma�0909 Foreningsnytt 79Leder

åpenHet For iMpuLser FrA uLike oMråder

siviLøkonoMstudiet har et obligatorisk breddeaspekt som gir siviløkonomer stor faglig kontaktflate, en intellektuell åpen-het for impulser fra ulike områder, et vidt perspektiv og en sans for større sammenhenger. Breddeaspektet reflekteres også i våre vedtekter. Et av foreningens formål er å medvirke

til at medlemmene også engasjeres i samfunnsspørsmål på de økonomiske, humanistiske og kulturelle områder.

I følge Wikipedia brukes kultur (latin: colere eller cultura, «dyrke», «be-arbeide» eller «kultivere») spesielt for å betegne menneskelig aktivitet i samfunnet. Kultur, i denne sammenhengen, er resultatene og oppnåelsen av en periodes, et samfunns eller en gruppes samlede åndelige og materi-elle virksomhet. Kultur er også til en viss grad holdninger, verdier og nor-mer som er rådende hos en viss gruppe mennesker eller en organisasjon. Kultur kan også anses som en foredlende prosess på det åndelige område hos et individ eller samfunn. Det kulturbegrepet vi kjenner har nådd oss fra Tyskland og romantikken der. I Norge står også begrepet dannelse sentralt i denne sammenhengen. Victor Hugo skriver riktignok «Kultiver hodet på mannen, så slipper du å hogge det av».

Vi har et aktivt kulturnettverk i lokalavdelingen Oslo/Akershus. Kul-turnettverket er et ungt nettverk i Siviløkonomene og har som ambi-sjon å skape et større kulturengasjement blant medlemmene. I følge kulturnettverket er kultur ikke avkobling, men nødvendig tilkobling til våre omgivelser. Nettverket ble dannet våren 2003 og består av 120 nett-verksmedlemmer. I dette nummer av Magma presenterer vi et intervju med Gjermund Undseth som er en engasjert leder av nettverket.

Det blir spennende å se hvordan vi i Siviløkonomene fremover kan, in-spirert av kulturnettverket, bruke kultur slik det er definert i Wikipedia i verdiskapningssammenheng og i utøvelse av vår fremtidige samfunns-rolle. m

elisaBeth�Kristensen

Adm.�direktør�Siviløkonomene

[email protected]

Foreningsnytt magma�090980

–

magma�0909 Foreningsnytt 81

kuLturAMBAssAdørensiviløkonomenes�ukronede�kulturambassadør�vil�åpne�medlemmenes�øyne�

for kultur�og�kulturopplevelser,�og�for�dugnadsånd�og�frivillig�arbeid.

Først BLir de overrAsket. Deretter blir de glade for at noe slikt eksisterer! Gjermund Undseth, leder for kulturnettverket i lokal-avdelingen i Oslo/Akershus, forteller om det å henvende seg til kulturpersonlighe-

ter og kulturinstitusjoner for å invitere dem til å bidra på kulturnettverkets møter og arrangementer.

– Manges oppfatning av siviløkonomer er jo som «blåruss», som kyniske tall-knusere eller andre, ikke mindre lystelige karakteris-tikker. At Siviløkonomene så inviterer kulturarrangmen-ter forbauser nok en del, sier Gjermund. Og mange vil være med og bidra, selv om avtalebøkene er aldri så fulle. Jan Kjærstad uttalte vel noe slikt som at «dette er noe jeg ikke kan si nei til», da vi spurte om han ville holde et foredrag for oss.

Kjærstads bidrag ble for øvrig «Hvorfor blir man en bedre siviløkonom av å lese skjønnlitteratur?», et av mange arrangement kulturnettverket har stått for de senere årene. – Da vi startet opp i 2002, var det med

bakgrunn i at vi visste at siviløkonomer er opptatt av kultur, og at vi også blir, som Kjærstad kunne fortelle, både bedre siviløkonomer og mennesker ved å ha kunst og kultur i livet.

Arrangementene til kulturnettverket har spennvid-de fra guidede turer på Høstutstillingen sammen med

kunststudenter til «Hvorfor er Citizen Kane verdens bes-te film?» på Cinemateket, til konsert med Kringkastings-orkesteret og tur til Parktea-teret med integrasjon i fokus. Og selvsagt mye mer. – Ordet «kulturnettverk» er kanskje ikke helt dekkende, mener Gjermund. – Vi som er i nett-

verksstyret fungerer mer som en arrangementskomité, og møtene er åpne for alle som ønsker å oppleve kunst og kultur og få innblikk i kulturorganisasjoners virke-måte.

– Siviløkonomenes medlemmer sitter ofte i viktige stillinger i samfunnet og vår utdannelse har gitt oss mange muligheter. Desto viktigere er det å ta inn over oss nye og annerledes perspektiver og reflektere over

mAngesoppFAtningAVsiViløkonomererJosom«blÅruss»,somkyniske

tAllknusereellerAnDre,ikkeminDrelystelige

kArAkteristikker

rekordMAnge svArte på LønnsstAtistikkenm 6750 medlemmer har svart på årets lønnsundersøkelse, noe som tilsvarer nærmere 60% av utvalget som har fått tilsendt undersøkelsen. – Dette er svært gledelig, og vi må tilbake til 1986 for å se en tilsvarende høy svarprosent, sier Hilde Kristin Herud, markedsansvarlig i Siviløkonomene. Høy svarprosent gir lønnsstatistikken sterk prediksjonskraft selv i mer begrensede utvalg, som for eksempel innen enkelte kull, bransjer og geo-

grafiske områder. – Svært mange arbeidstakere og arbeidsgi-vere bruker vår statistikk i forbindelse med lønnsfastsettelse, derfor er det bra at vi kan levere et produkt med robuste resul-tater, sier hun, og retter til slutt en stor takk til alle medlemmer som tok seg tid til å svare årets undersøkelse.

Lønnsstatistikken 2009 publiseres 19. november.


samfunnsutviklingen, og gjerne vår egen rolle i det hele, mener Gjermund, og trekker frem Hylland-Erik-sens Store Ulv-syndrom eksempel. – Norge er verdens rikeste land, men det er fortsatt mye strevsomhet. Selv om vi er materielt rike, er vi kanskje ikke spesielt lyk-kelige, og det er det jo verdt å tenke over, sier han.

Hylland-Eriksen trakk for øvrig 200 medlemmer til kulturnettverkets møte om akkurat dette. Og til våren har nettverket invitert professor Per Fuggeli til å snak-ke om «Frihet og verdighet – helsens grunnstoffer?», som de også håper også vil bidra til samfunnsrefleksjon og impulser.

Siviløkonomene har vedtektsfestet å arbeide for å engasjere medlemmene i samfunnsmessige og kultu-relle spørsmål. Viktig og bra, i følge Gjermund, som ønsker seg flere kulturnettverk rundt om i landet.

Og ikke minst ønsker han seg en mobilisering av medlemmer som har plass til mer innhold i livet, til å bidra i frivillighet. – Våre medlemmer har erfaringer og kompetanse som er verdifulle i svært mange flere sammenhenger enn i tillegg til vårt daglige arbeid, og jeg tror mange ikke har tatt inn over seg hvilke posi-tive opplevelser som finnes i frivillig arbeid og i det å engasjere seg i saker som vanligvis ligger utenfor ens egen sfære, sier han.

– Generelt sett må vi tro at økt velstand, kortere ar-beidstid og fokusering på andre ting enn kun materi-

elle goder, vil føre til at flere og flere privatpersoner og bedrifter også vil oppdage frivillighet og sosialt ansvar, sier Gjermund.

Selv engasjerer han seg mer og mer i Røde Kors’ Nettverk etter soning, et nettverk som er til for lang-tidsinnsatte som er på vei ut i samfunnet. – Sånne som meg kan bidra med livserfaringer, med innsikt i hver-dagsøkonomi og å finne opp og ned på et skjema, smiler han. – Og ikke minst være et medmenneske å snakke med og dele tankene med. Har man tid og mulighet, vil jeg virkelig anbefale at man benytter sjansen til å yte en forskjell, sier han.

Siviløkonomene har det siste året hatt samfunns-engasjement høyt på dagsorden, og utreder nå både samfunnsrolle, aktuelle merkesaker og sosialt enga-sjement. – Skal vi få det prosjektet til å lette, er vi svært avhengig av personer som villige til å vise engasjement over hele landet, konstaterer Gjermund. – Og får Sivil-økonomene det til, kan vi kanskje endre på de ulyste-lige stereotypiene om siviløkonomer som «blåruss» og grådige tallkynikere? Da får det heller være om det blir vanskeligere å få kulturpersonligheter til å stille på kulturnettverket sine møter, humrer han. m

Mini-cv: gjerMund undsetH • Siviløkonom, NHH (1965) • Arbeidserfaring: Norske Esso, Gresvig, Brødrene

Dahl, BrynildGruppen • Medlem av hovedstyret i Siviløkonomene 1978-1980

og 2001–2004 og tidligere leder av Trondheimsav-delingen.

• Nåværende leder av Siviløkonomenes valgkomité og Kulturnettverket i Oslo/Akershus

teKst: cHristiAn HAugsnes

e-post: [email protected]

norgeerVerDensrikestelAnD,menDeterFortsAtt

myestreVsomhet.selVomViermAterielt

rike,erVikAnskJeikkespesieltlykkelige

magma�0909 Foreningsnytt 83AdvokAtkontoret

I et nummer av Magma som skal omhandle kunst og kapital er det naturlig å ta en kikk på kunst i et arbeids-rettslig perspektiv. Arbeidstakernes viktigste ressurs for arbeidsgiveren er evnen til å være lønnsom. Det vil en arbeidstaker ofte være når vedkommende kan kunsten å mestre de pålagte arbeidsoppgavene. Hen-sikten med denne artikkelen er gi denne «kunsten» en rettslig plassering uten å gå i dybden. Arbeidstakernes intellektuelle bidrag på arbeidsplassen kan ses på som kunst, i hvert fall om en er litt velvillig, og det håper jeg leseren vil være.

proBLeMstiLLingen og rettsLig pLAssering

Arbeidstakerens bidrag på arbeidsplassen er nok ofte vanskelig å avgrense konkret, ut over å påpeke at den som regel for økonomer er av en immateriell karak-ter. Det vil si at økonomene normalt leverer en intel-lektuell tjeneste. Evnen til å levere en god og lønnsom tjeneste, forbedres ved at arbeidstakeren skaffer seg erfaring og kunnskap hos en arbeidsgiver. Av denne grunn har arbeidsgivere et behov for å beskytte seg

mot at den «knowhow» som selskapet er i besittelse av, ikke blir allemannseie. Eller enda verre, blir brukt av konkurrerende virksomhet.

Det finnes mange eksempler på at lovgivningen søker å gi beskyttelse for økonomiske interesser. Ek-sempelvis ved å tilstå enerettigheter for bruk, salg og markedsføring av produkter (patent, varemerke og opphavsrett). Et annet eksempel er regler som fast-slår ønsket adferd i et marked (markedsføringsloven). Rettslig sett befinner vi oss nå i et slags skjæringspunkt mellom immaterialretten, konkurranseretten og ar-beidsretten.

ArBeidsAvtALenSelv om det finnes lovgivning som blant annet har som formål å kanalisere avkastningene til frembringelser og arbeid til rette opphav, ønsker mange arbeidsgivere ytterligere beskyttelse enn det lovverket gir. Derfor til-byr arbeidsgiverne ofte arbeidsavtaler som regulerer arbeidstakerens rett til å ta arbeid i konkurrerende virksomheter underveis i og etter avslutning av ar-beidsforholdet.

HveM eier koMpetAnsen? Arbeidsgiversreellebehovforåbenyttekonkurranseklausuleri deansattesarbeidsavtaler.

Foreningsnytt magma�090984 AdvokAtkontoret

AvtALeLovens ForBud Mot uriMeLige AvtALer

Hovedregelen i norsk kontraktsrett er avtalefrihet. I utgangspunktet skal det derfor mye til før en avtale er ugyldig på grunn av sitt innhold. Avtaleloven § 38 fast-slår likevel at avtaler som inngås for å begrense retten til å utøve virksomhet av hensyn til konkurranse, ikke må være urimelig. Det betyr at det må være en balanse mellom den frihetsinnskrenkningen som pålegges ar-beidstakeren og det vern arbeidsgiverens trenger for å beskytte seg mot skadelig konkurranse.

Avtalelovens § 38 fastslår at konkurranseklausu-ler bare binder partene i den utstrekning den ikke er urimelig og avtalene kan heller ikke gå lenger enn det som må antas å være påkrevd i forhold til å verne mot konkurranse.

HvA Beskytter konkurrAnsekLAusuLene?

Mange av Siviløkonomenes medlemmer har akseptert og er dermed omfattet av forkjellige typer av konkur-ranse- eller karanteneklausuler i sine arbeidsavtaler. Som regel innebærer denne type regulering at arbeids-takeren underveis i ansettelsesforholdet og i en tids-bestemt periode etter en oppsigelse har akseptert en begrensning i friheten til å velge sin neste arbeidsplass. Selv om det er lett å forstå hvorfor arbeidsgivere øn-sker å beskytte interessene sine, er det ikke opplagt at arbeidstakere bør akseptere slike klausuler. I denne sammenheng kan det være grunn til å se nærmere på arbeidsgivernes beskyttelse i det tilgrensende lovver-ket.

Behovet for konkurranseklausuler er kanskje over-drevet? Det finnes mange bestemmelser i lovgivningen som kan bidra til å gi et godt vern for de interessene arbeidsgivere søker å beskytte når det pålegges de an-satte å akseptere konkurranseklausuler. Det er derfor mulig å argumentere for at arbeidsavtalen ikke bør re-gulere forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker etter endt oppsigelsestid.

iMMAteriALrettens enerettsreguLeringer

Immaterialretten er et samlebegrep for de regelsett som gir enerettigheter til den eller de som frembringer et intellektuelt bidrag. Retten til kunstneriske verker er eksempelvis regulert i åndsverkloven. Retten til oppfinnelser er regulert i patentloven. Retten til å råde over kjennetegn er regulert i lov om varemerker. Ret-

ten til å råde over mønster er regulert i designloven. Enerettighetene kan innehas av personer og virksom-heter. Opphavsrett kan riktignok bare oppstå hos en fysisk person, men rettighetene kan i varierende ut-strekning være overdratt til virksomheter.

Det finnes også andre mer spesifikke bestemmel-ser slik som retten til bruke dataprogrammer og ek-sempelvis fotografier. Et annet og viktig eksempel på enerett finner vi i åndsverkslovens § 43, den såkalte databasebestemmelsen. Bestemmelsen fastslår at den som frembringer en sammenstilling av et større antall opplysninger eller sammenstillinger av opplysninger som er resultatet av en vesentlig investering, oppnår enerett til sammenstillingen. Det er altså ikke gitt at en arbeidstaker som slutter i en virksomhet, for eksempel kan ta med seg sine gamle kunder over i en ny virksom-het. Dersom sammenstillingen av kundeopplysninger faller innenfor lovens definisjon er det godt mulig at nevnte bestemmelse vil gi den opprinelige arbeidsgi-veren et tilstrekkelig vern. Selv om denne situasjonen også vil være dekket av den generelle lojalitetsplikten som gjelder i etterkant av et ansettelsesforhold, må det påpekes at databasebeskyttelsen varer i 15 år og at det er lovfestede mekanismer for straff, erstatning og inndragning.

Poenget er altså at mange av interessene som ar-beidsgiver ønsker å beskytte gjennom konkurranse-klausuler, kan være omfattet av allerede opparbeidede eneretter.

MArkedsrettens AdFerdsreguLeringMarkedsføringsloven §§ 28 og 30 regulerer blant annet i hvilken grad en arbeidstaker som slutter i et arbeids-forhold kan benytte tilegnede bedriftshemmeligheter og i hvilken grad vedkommende kan etterligne sin tidli-gere arbeidsgivers produkter i ny virksomhet. I lovens kapittel 9 fremgår det at overtredelse av de nevnte be-stemmelsene er straffart.

Her er den opprinnelige arbeidsgiver gitt et utstrakt vern, med et reelt håndhevingsapparat.

HvA skAL tiL For å godtA en konkurrAnsekLAusuL?

Det er ikke sjelden at konkurranseklausulene gir arbeidsgiveren konkurransebeskyttelse på bekost-ning av arbeidstakeren som ikke er lett å forsvare. Det er likevel slik at konkurranseklausulene er godt innarbeidet og i mange bransjer vanlige. Konkur-ranseklausulene er nok både av praktiske og hånd-

magma�0909 Foreningsnytt 85AdvokAtkontoret

SiviløkonomeneS advokatkontor• Fem ansatte advokater/advokatfullmektiger og én

juridisk medarbeider• Behandlet 560 saker i 2008• Jobber med rådgivning til medlemmer i

arbeidsrettslige spørsmål• Advokatene kan være med som rådgiver i møter

med arbeidsgiver, og kan om nødvendig føre saker for domstolene

[email protected]

Advokatfullmektig Olaf Prahl-Larsen gir en oversikt arbeidsgivers og arbeidstakers rettslige grunnlag for å beskytte opparbeidet kompetanse og «knowhow».

hevingsmessige årsaker derfor kommet for å bli. Siviløkonomene jobber for at vi i fremtiden skal få anvendelige og forutsigbare lovbestemmelser ned-felt i arbeidsmiljøloven. Slik lovregulering bør sikre både arbeidstakers og arbeidsgivers interesser på en balansert måte. Før slike bestemmelser er en reali-tet, bør arbeidstakerne som får tilbud om arbeidsav-tale med en konkurranseklausul tilstrebe å påvirke utformingen av klausulene slik at balansen mellom partene blir tilfredsstillende . Det avgjørende må være at konkurranseklausulen angir så konkret som mulig hva som kreves av arbeidstakeren etter avslutning av arbeidsforholdet. På samme måte må størrelsen på vederlaget arbeidstakeren bør motta, påvirke at leng-den og omfanget av klausulen ikke blir større enn det som er helt nødvendig.

Begrensning Av kLAusuLens rekkevidde

Selv om en har akseptert en konkurranseklausul som legger klare begrensninger for hvilke muligheter du har til å bytte arbeidsgiver, kan det være mulighe-ter til å innskrenke klausulens rekkevidde gjennom dialog og forhandling med eksisterende arbeidsgiver. Dersom du som arbeidstaker har sørget for at anset-telsesavtalen inneholder krav på et ikke ubetydelig vederlag i konkurranseforbudsperioden, vil en del arbeidsgivere være villige til å nedjustere omfanget av klausulen, mot at vederlagsplikten nedjusteres til-svarende. Rene risikovurderinger legges ofte til grunn. Siviløkonomenes advokatkontor erfarer at arbeidsgi-vere og arbeidstakere i en del tilfeller klarer å bli enige om ordninger som begge parter kan leve godt med. Det er oppløftende å se at enighet også kan oppnås i de tilfellene hvor de aktuelle arbeidsgiverne er rene konkurrenter. Til tross for positive erfaringer med ansvarlige og løsningsorienterte parter, oppfordrer vi den enkelte til nøye å vurdere hvilke begrensninger slike klausuler vil kunne gi i forhold til fremtidig valg av arbeidsgiver. Med begrenset kjennskap til poten-siell arbeidsgivers bransje, produkter eller konkurre-rende aktører, oppfordrer vi medlemmer til å søke råd før du aksepterer en konkurranseklausul som det kan være vanskelig å forstå rekkevidden av ved avtaleinn-gåelsen. m

utgått på dAto …?er�du�over�55�og�vil�ha�ny�jobb?�synes�kanskje�ikke�det�er�så�helt�lett?�som�medlem�av�siviløkonomene�kan�du�få�gratis�karriereveiledning�av�manpowers�ypperste�rådgivere.

siviLøkonoMer er generelt godt etterspur-te og foreløpig er ikke arbeidsledighet noe stort problem for våre medlemmer – uan-sett alder, men dette tilbudet kan like gjer-ne være til nytte for dem som ønsker å få

råd og veiledning til å «pusse opp» cv’n eller få nyttige innspill på egne kvalifikasjoner og karrieremulighe-ter. Manpower har en enorm kunnskap om det nor-ske arbeidsmarkedet og utsikter i ulike bransjer, sier administrerende direktør i Siviløkonomene, Elisabeth Kristensen.

Ragnhild Molstad er produktansvarlig for Manpo-wer Senior og mener at det er et paradoks at så mange over 55 år synes det er vanskelig å finne ny jobb.

– Det er mange myter ute og går når det gjelder de såkalte seniorene. De fleste av mytene tilbakevises av forskning. Snarere tvert i mot viser forskningsresul-tater at seniorer generelt ikke er mindre lønnsomme for arbeidsgiver enn yngre kolleger, påpeker Molstad.

– Bakgrunnen for at Manpower opprettet en egen 55+-avdeling er todelt: For det første er det et tverr-politisk uttrykt ønske å holde flere i arbeid lengre, og i ikke så altfor fjern fremtid vil det også være helt nød-vendig rent samfunnsøkonomisk. Derfor vil vi ta vår del av dette samfunnsansvaret. Dessuten vil vi etter hvert oppleve et marked med kompetansekrise. Vi vil ha bruk for alle gode hoder og villige hender, sier Molstad.

– Hva er det konkret dere kan tilby medlemmene i Siviløkonomene?

– Er du uten jobb eller ønsker å skifte jobb, og er over 55 år, kan du ta kontakt med ditt lokale Manpo-wer Professional Executive-kontor eller Manpower Professional Finance-kontor og be om en samtale. Den samtalen kan du bruke til hva du vil, men det mest effektive og nyttige, er nok å gå gjennom cv’n og få konkrete råd om hvordan du best skal utforme den slik at den synliggjør den kompetansen du har. Dessuten kan du forvente å få snakke med noen som har inngående kjennskap til det aktuelle segmentet i arbeidsmarkedet, om du nå har vært leder, mellom-

leder eller vanlig lønnsmottaker. Det spiller heller innen rolle hvilken bransje du kommer fra, forteller Ragnhild Molstad.

– Har du tre råd til seniorer som vil bytte jobb?– Frisk opp cv’n og synliggjør kompetansen din.– Ha konkrete tanker om hvor du vil og hvorfor– Oppdater kompetansen din løpende. Spesialister

får lettere jobb.– Men mitt viktigste råd er til arbeidsgiverne:– Å ansette 55+ er lurt. Dette er oftest flinke folk med

lang erfaring. De er gjennomgående lojale og stabile. Det er rett og slett for dumt at en slik ressurs ikke blir brukt. m

–

ÅAnsette55+erlurt.DetteeroFtestFlinke

FolkmeDlAngerFAring.


m Styremedlemmene i Siviløkonomenes studentgrupper var samlet på den årlige Studentkonferansen 18.–20. september.

Studentkonferansen har som mål å gi innføring i orga-nisasjonens arbeid og tilbud, samt sette fokus på aktuelle saker og tema Siviløkonomene arbeider med for øyeblikket. Studentkonferansen byr også på erfaringsutveksling mellom studentgruppene landet over. I år deltok 29 styremedlemmer på konferansen og på programmet stod blant annet adm. dir Elisabeth Kristensen, kommunikasjonsrådgiver Synnøve Fosse og Ole Chr. Gulli, som snakket om Siviløkonomenes samfunns-engasjement.

Tyrifjord Hotel dannet flotte rammer for arrangementet, og studentansvarlig i Siviløkonomene Morten Kolek nevner for Magma at det også var satt av tid til sosialt samvær med for eksempel gruvetur til koboltgruvene, grilling, mordmysterium, dans og lyrikk. – Studentkonferansen har gjort styremedlem-mene bedre kjent med både organisasjonen og med hverandre, helt etter intensjonen.

StudentkonferanSen 2009

magma�0909 Foreningsnytt 87

nAVn utDAnning tiDligereArbeiDsgiVer

nyArbeiDsgiVer stilling

Pål Steinar Øverby Siviløkonom, BI (1983) Hodejegerne AS Raadgiverhuset AS Senior bedriftsrådgiver / partner

Oddvar Vik Siviløkonom, NHH (1985) Kristen - Norges Innkjøpsfellesskap

KNIF Trygghet Forsikring AS

Administrerende direktør

Gisle Henry Weberg Siviløkonom, BI (1987) ForvaltningsCompagniet AS Energiklinikken AS Daglig leder

Nils Arne Nessiøy Siviløkonom, BI (1988) Jacobsen Elektro AS SN Power AfriCA Vice President

Magne Støvern Siviløkonom / MSc, Strathclyde University (1989)

DnB NOR Retail Norge Visma Retail AS Senior Business Intelligence & Datawarehouse Consultant

Vigdis Y. Johansen Siviløkonom / MBA, University of Portland (1991)

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet

Avdelingsdirektør

Steinar Bjørnbet MBA, Pacific Lutheran University (1992)

Statkraft AS Yesil Enerji (Statkraft Tyrkia)

Daglig leder

Siri Ravnanger Siviløkonom, NHH (1993) Forsvarets Logistikkorganisasjon

Øygarden Kommune Økonomisjef

Fortsetter neste side …

nytt oM nAvni�denne�spalten�kan�du�holde�deg�oppdatert�på�de�seneste�jobbskiftene�blant�medlemmer�i�siviløkonomene.

Foreningsnytt magma�090988 nytt oM nAvn

nAVn utDAnning tiDligereArbeiDsgiVer

nyArbeiDsgiVer stilling

Rolf Johan Lunde Siviløkonom, NHH (1996) Sjøtroll Havbruk AS Advantec AS Økonomisjef

Bjørn-Terje Roland Siviløkonom, UiA (1997) Visma Services Norge AS avd Mo i Rana

Meyer AS Regnskapssjef

Paal Magnus Lilleeidet Cand.merc, CBS (1997) Mosaique BackerSkeie Associate Partner

Atle Sverre Hansen Siviløkonom, Yale School of Management (1997)

Ernst & Young AS Undervisningsbygg Seniorrådgiver/controller

Geir-Thomas Nordhaug Siviløkonom, BI (1998) KnowledgeGroup AS Den Norske Misjonallianse Økonomikonsulent/controller

Irene Neteland Siviløkonom, NHH (1998) Odfjell SE Grieg Group Resources Konsern Controller

Marianne Michelsen Siviløkonom, BI (2000) DnB NOR ASA FSN Capital COO - Chief Operating Officer

Vivi Nyseter Siviløkonom, BI (2001) Edda Media AS ErgoGroup AS Økonomidirektør

Stein Nordal Siviløkonom, UiA (2001) Acergy Norway AS Rygg Maskin AS Økonomisjef

Erling Bang Siviløkonom, HHB (2003) Avinor Bodø Lufthavn Helse-Nord RHF Controller

Thorstein Wines Siviløkonom, NHH (2003) Deloitte & Touche Management

Aprimo Rådgivning Thorstein Wines AS

Konsulent

Carl Fredrik Falck Siviløkonom/Aut. finansanalytiker, NHH (2004)

Altaria Private Equity AS AF Gruppen Business Developer

Pål Gulbrandsen University of Sydney (2004)

Uniteam international AS Client Computing Utility AS Sales and Marketing manager

Thomas Schibbye Master of Business, BI og Auckland Unoversity of Technology (2004)

Manpower Inc Ecademy Daglig Leder

Elin Eikaas BI (2005) Hands AS Marlink AS Business Controller

Vilhelm Hoel Master of Science in Business, UiT (2005)

Fish Ex ASA Troms Kraft Marked AS Leder Middle Office

Odd Arne Olaussen Siviløkonom, UiA (2005) Selvaag Forvaltning AS Codfarmers Controller

Alf Olav Uldal Siviløkonom, NHH (2006) Telemark kommunerevisjon IKS

Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS

Controller

Ayub Mohammad Tughra Siviløkonom, UiA (2006) Søgne Kommune Bydel St. Hanshaugen, Oslo kommune

Seksjonsleder for økonomi- og regnskap

Tordis Kleppa Siviløkonom, HHB (2006) Accenture, Stavanger Statoil Hydro Financial analyst

Alfred Bratteng UiT (2007) Bjørnflaten Frysetransport AS

Skatteetaten Skatterevisor

Baard Nygaard Master of Business and Economics, BI (2007)

Larel AS Micro Matic Norge AS Produktsjef

Trude Emaus Holm Master of Science in Business, HHB (2008)

Consis Bodø AS Nordlandsforskning Forsker

juBiLAnter14.noVember–11.Desember

50 årHarald AndersenElizabeth BaurAnne-Marit Gundersen

BorthenGyda Bøtun

Gordana CangalovicElin Sjødin DrangeStein-Rune FjærvollPer Øyvind GogstadAnnette Aker IversenTerje Ohrstrand

Harald Fredrik OsDag Ivar StaursethIngrid Strøm-OlsenReidunn SvarstadKenneth TilleyArne Christian Vangdal

60 årSynnøve AasprongKnut BoyeCarl Thorleif JohnsenGudmund RønningenGerhard Skåleskog

Tor Magnus TorpMarianne VirikCarl Fredrik Zernikow

80 årPer A. Haakstad

Fortsettelse fra forrige side …

400 kr i rabatt pr. kurs eller konferanse til alle medlemmer av Siviløkonomene

kurskALender noVember2009–Juni2010

noVember

Mediahåndtering - Bergen 17.

Grunnleggende årsoppgjør 18.–19.

IFRS 19.–20.

Due Diligence 20.

Avansert Excel - Bodø 23.–24.

Situasjonsbestemt ledelse SLII 23.–24.

Arbeidsrett for ledere 25.

Controlleren 25.–26.

Leder - slik etablerer du deg i rollen 26.

Avansert Årsoppgjør 26.–27.

Avansert Excel - Oslo 26.–27.

Desember

Siviløkonomdagen 2009 03.

Excel Makro - Oslo 07.–08.

Presentasjonsteknikk 07.–08.

Excel for controllere og økonomiansvarlige 09.10.

Grunnleggende Excel 17.–18.

JAnuAr

Negotiations skills 14–16.

FebruAr

Stepping up to Managment (4 moduler) 04.

Styrearbeid fra A–Å 09.

Controlleren – slik etablerer du deg i rollen 25.–26.

mArs

Samfunnsansvar 09.

Kontantstrømanalyse 24.

April

Verdivurdering 22.

Juni

ERP-systemer 2010 08.–09.

magma�0909 Foreningsnytt 89kurskALender

NYHET VÅR 2010: SAMFUNNSANSVAR - CSR, lønnsomt for virksomhet og samfunn 9. mars 2010, OsloPå konferansen får du bla høre erfarin-ger fra en virksomhet i B2B markedet som har lykkes med å øke sin konkur-ranseevne gjennom fokus på CSR.

Les mer og meld deg på : www.kan.no

FOKUSPRODUKT:CONTROLLEREN 25.–26. november I år kommer Harald Magnus Andreas-sen, han snakker om Norsk og inter-nasjonal økonomi etter finanskrisen. Eldar Sætre CFO i Statoil og Professor Jan Bergstrand gir oss en praktisk og teoretisk gjennomgang av Beyond Bugeting. Vi tar også for oss rappor-tering som en komponent i virksom-hetsstyringen. Dag to har du mulighet til å velge mellom privat og offentlig parallellseksjoner, i tillegg til dybde innleggene om kundelønnsomhet og forretningssystemer.

{ LønnsstAtistikk/LønnskALkuLAtor: Siviløkonomenes årlige lønnsstatistikk er et nyttig verktøy for siviløkonomer som skal forhandle om lønn. Finnes som kalkulator, separate tabeller og komplett PDF-fil på sivilokonomene.no. Prisikke-medlemmer:2.830kr.

{ BAnk- og ForsikringstiLBud i dnB nor-konsernet: Siviløkonomenes medlemmer tilbys gunstige betingelser på bank- og forsikringstjenester hos DnB NOR. Informasjon om tilbudene får du ved å ringe Medlemsrådgiveren på 04700, eller ved å gå inn på bank- og forsikringstilbud på sivilokonomene.no.

{ MAgMA: Fagtidsskriftet Magma tilsendt 10 ganger per år. Magma finnes også i elektronisk søkbar utgave på web. Her finnes alle tidligere utgitte utgaver av Magma, fra 1998 til i dag. Prisikke-medlemmer/abonnenter:1.490kr.

{ siviLøkonoMenes AdvokAtkontor: Siviløkonomene har fem ansatte advokater/advokatfullmektiger, som jobber med rådgivning til medlemmer i arbeidsrettslige spørsmål. Advokatene tilbyr rådgivning per telefon, besvarer henvendelser på e-post eller gjennomfører møte med den enkelte for å drøfte saken. Våre advokater kan være med som rådgiver i møter med arbeidsgiver, og kan om nødvendig føre saker for domstolene. Informasjon om priser finnes på våre nettsider.

{ juridisk kunnskApsdAtABAse: Databasen er forbeholdt medlemmer og krever innlogging på sivilokonomene.no med medlemsnummer og fødselsdato. I databasen finner du blant annet informasjon om ansettelse, arbeidsavtale, arbeidstid, lønn, ferie, permisjon, sykdom, pensjon, oppsigelse mm.

{ Aksje- og FondsHAndeL: Siviløkonomene har inngått en rabattavtale med Nordens største Internettmegler; Nordnet. Avtalen omfatter handel med aksjer, warrants, opsjoner og terminer, samt realtidskurser og nyheter.

{ LokALAvdeLinger: Siviløkonomene har 14 lokalavdelinger over hele landet. Avdelingene arrangerer faglige og sosiale aktiviteter. Det er vanligvis gratis å delta på disse.

{ studenttiLBud: Vi tilbyr våre studentmedlemmer en rekke fordelaktige tilbud på bank- og forsikringstjenester, studiekompendier, gjennomlesing av arbeidskontrakt, gjennomgang av CV, samt faglige og sosiale arrangement. Studentarbeidet er organisert gjennom egne studentgrupper på de største studiestedene. Se komplett oversikt over alle studenttilbudene på www.sivilokonomene.no

{ sAMArBeid Med utenLAndske HøyskoLer: På Siviløkonomene nettsider tilbys medlemmer en oversikt over leverandører av etter- og videreutdanning i utlandet.

{ LønnsForHAndLinger: Siviløkonomenes administrasjon og lokale tillitsvalgte gir veiledning i forbindelse med lønnsforhandlinger. Siviløkonomene er med i Akademikerne, hovedorganisasjonen for langtidsutdannede.

{ kArriereveiLedning: Manpower Professional tilbyr medlemmene kostnadsfri karriererådgivning, karrieresamtale, samt ferdighetsprøver, tester og profilanalyse. Henvendelser rettes til: [email protected]. For medlemmer over 55 år tilbys en karrieresamtale med utgangspunkt i den enkeltes kompetanse, erfaring og jobbønsker. Personalhuset tilbyr karriererådgivning i forbindelse med sluttpakker, et program som går helt frem til ny, riktig jobb er etablert.

{ pensjonsrådgivning: Siviløkonomene har inngått en avtale med advokatfirmaet Arntzen de Besche om gratis og uforpliktende forhåndskonsultasjon av egen sak innen fagområdet pensjon.

{ kurs og konFerAnser: Medlemmer får kr 400,– i rabatt på kurs og konferanser hos Siviløkonomene KAN – www.kan.no.

{ nettopp.Biz: Et omfattende nettbasert oppslagsverk som er utviklet for styremedlemmer, ledere og deres rådgivere. Gir på en enkel måte tilgang til kvalitetssikrede verktøy som er nyttige for mange siviløkonomer i det daglige arbeid.

{ drivstoFFAvtALe Med esso: Medlemmer får rabatt på bensin (35 øre/l) og bilvask (20 %)

siviLøkonoMenes MedLeMstiLBud

Foreningsnytt magma�090990 MedLeMstiLBud

magma #09/09

Documents