maritanytt nr 4 2012
DESCRIPTION
Maritanytt er Maritasitftelsens sitt nyhetsmagasin. Her deler vi gode historier, viktig informasjon om hva vi holder på med, samt relevante artikler om livet som vi håper skal berike, provosere og inspirere.TRANSCRIPT
-
N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r . 4 2 0 1 2 2 0 . r g a n g
SIDE 12
SIDE 6
SIDE 4FOTO
: Jof
rid
Land
a
Tina om Marita BoMarITa BlIr IkkE kvITT MEg!Terje aulie og Odd gjenTIl STEDE I MrkETTommy ByggstylDET Er alDrI fOr SEnT
-
MaritaStiftelsen: Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens
grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i 1975.
visjon: Forhindre at ungdom begynner ruse seg, og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og
meningsfullt liv uten rus.
forebyggende arbeid: Team med tidligere narko-mane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende
foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre
over hele landet og i syv andre land i Europa.
Prosjekt Valg prosjektets hovedml er bevisst-
gjre mlgruppen og konsekvensene av
deres egne valg.
Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasan-
gen, har Rock mot Rus- konserter over hele landet.
Oppskende arbeid: Maritakafeen, en kontakt-kaf p strket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte,
arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og
fengselsarbeid.
Marita Ung, oppskende team hvor det tilbys opp-
flging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i
bruktbutikken.
Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botrenings-tilbud i egen bygrd p Torshov for ungdom i risiko-
sonen. Vi tilbyr oppflging samt arbeidstrening.
Mercy House: et sted i Skedsmo for mennesker som trenger sttte og fellesskap i utfordrende livs-
situasjoner.
rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftel-sen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplas-
ser p fem forskjellige steder i Norge.
arbeidstrening og oppflging: Dette er en viktig strategi for hjelpe mennesker som er i en gjenopp-
byggingsfase i livet. Arbeidstrening, veiledning og
oppflging legges til rette individuelt.
Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hviterussland, Serbia, Slovenia, Makedo-
nia, Danmark og Island.
Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant for den verdensomspennende organisasjonen Teen
Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane
siden 1957. www.teenchallenge.com
konomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen fi-nansieres ved statlig og kommunal sttte. I tillegg er
vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.
MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo
Telefon: (+47) 22 04 54 00
Telefax: (+47) 22 04 54 10
E-post: [email protected]
Webside: www.marita.no
Fnr: NO 971275898
Bankgiro: 3000 17 15050
Ansv. redaktr: Leiv O. Holstad
Trykk: 07 Gruppen AS
Layout: Zoran Zivancevic
Leiv O. HolstadMaritastiftelsens grunnlegger
Det skjer s mye fint for tiden, at det noen
ganger er vanskelig prioritere hva som
fr plass i Maritanytt. I dette nummeret har
vi valgt fokusere primrt p fengselsar-
beidet og Marita Bo.
alt vi ikke kan skrive om Noe av den sterkeste drivkraften for oss
som jobber i Maritastiftelsen, er kunne
bevitne de mange store, positive person-
lighetsendringer som skjer hos mange av
de som er hos oss. Bde hos de som er i
arbeidstrening i Maritabutikkene, hos bru-
kerne av Maritakafeen, i fengselsarbeidet,
p Marita Bo og i andre sammenhenger.
Veldig mye av dette kan vi ikke skrive om
da det hrer hjemme i den personlige sf-
re. Jeg har selv valgt vre pen om mitt
liv, bde fortid og ntid, men jeg har stor
forstelse for at mange nsker sette en
strek over det negative som skjedde i for-
tiden. For noen handler dette om hensynet
til familie, for andre er det bare rett og slett
for vondt rippe opp i. Noe av jobben vr
i Maritastiftelsen er vre medvandrere
sammen med mennesker som foretar en
meget utfordrende og til tider smertefull
reise fra en vond fortid inn i en ukjent og til
tider skremmende fremtid. Folk flest opp-
lever det vanskelig forlate sin komfort-
sone d.v.s. de omgivelser og handlinger
man er vant til. Tenk da hvilken utfordring
det er bevege seg inn i et helt nytt liv!
Jeg opplever det til tider frustrerende
ikke kunne dele alt det fine som skjer i
Maritastiftelsen med deg som leser Ma-
ritanytt og som sttter oss. De sterkeste
suksesshistoriene er noen ganger de vi
ikke kan fortelle. Men historien til Tina p
side 12 og Tommy p side 4 og om Ida i
forrige nummer, er noen eksempler som
bde de og vi har valgt dele med deg.
Om du er forelder til noen som er i en lig-
nende situasjon, kan forhpentligvis disse
historiene vre med p tenne et hp.
Julen lysets og hpets hytid Jeg skriver dette i november, og vi nrmer
oss jul. Noen har vrt redd for at jorden
skal g under i desember 2012 i henhold
til en profeti hos maya-folket. Jeg deler
ikke denne frykten. Men desember har i
rtusener inneholdt en annen symbolikk.
Siste del av desember er nemlig vinter-
solverv. I r faller denne dagen p 21. de-
sember. Denne dagen er den korteste og
mrkeste i ret, men det positive er at fra
og med vintersolverv s snur det fra ha
blitt stadig mrkere til bli stadig lysere.
Dette er ogs tidspunktet da vi feirer Jesu
fdsel. Det diskuteres blant de lrde om
denne datoen er korrekt i forhold til Jesu
fdsel, men for meg passer tidspunktet
perfekt! I likhet med mange av de som
fr hjelp gjennom Maritastiftelsens arbeid,
opplevde jeg et liv preget av mrke og
smerte, men siden Verdens Lys, Jesus,
kom inn livet, har mrket gradvis mttet
vike for lyset. nsker alle vre lesere med
dette en God og en Riktig Jul!
personlighetsendringerPositive
-
Maritastiftelsen p TVMaritastiftelsen er n med i en ny TV-satsning. Serien heter En ny start og vises p TV2 sndager klokken 18.00. i desember og januar.
Av Bjrn Olav Thune
Teamet som filmer seks programmer om Maritastiftelsen som skal g p TV2 i desember og i januar var til stede og filmet under Boot Camp.
Marita Bo var med p TV Norges Den hemmelige millionren, hvor Cecilie Laeskogen (nr 3 fra venstre) som driver Sundvolden Hotel gikk undercover. Vi har ftt mange gode tilbakemeldinger etter programmet. Folk blir oppmerksomme p det arbeidet vi gjr. Stig Morten (t.v.) er med i ny TV2 serie.
Stiftelsen fr 40% av budsjettene dekket av det offent-
lige. Resten m hentes inn andre steder. Noe tjenes
inn gjennom bruktbutikkene vre, men gaver fra pri-
vate og organisasjoner er helt avgjrende for driften.
Derfor er eksponering i media veldig viktig.
Stig Morten Seierstad og Thomas Doull samlet
sine tropper fra Marita Bo og Monsterbedriften til Boot
Camp p Helgelandsmoen i hst, noe som kanskje
vises p TV ogs. Det var harde femkampvelser som
sto p programmet. Armhevinger, diverse hinder, fire
mann p ett skipar sammen, boksing og ksekas-
ting p blink. Gutta hadde litt av en rekord bryne
seg mot. Bjrn Riiber er tidligere norgesmester og
har gjennomfrt velsen p noe over 2 minutter som
ikke er langt unna verdensrekorden. For vre gutter
tok det lengre tid, men hensikten med velsene var
hjelpe hverandre fram til ml. Leiv Holstad mente at
monstrene gjorde det bra. Skulle ikke tro de hadde
gjort noe annet hele livet sa han. Deltakerene Juan
og Milan var enige: Det var hardt, vi kan se blmer-
kene, men vi fler dem ikke.
Stig Morten Seierstad syntes Boot Camp var en
fantastisk opplevelse; sitte rundt blet og ha fel-
lesskap i lavvoen, og ikke minst det at noen er villige
til bruke s mye tid sammen med oss, er fantastisk.
Flg med p TV2 og se hva som skjer
Etter Den hemmelige Millionren ble vist p TV
Norge hsten 2012, kom det ogs Cecilie Laeskogen
for re at Maritastiftelsen var p utkikk etter en eien-
dom for folk som kommer ut av soning, som har vrt
p rehabilitering eller som har kommet litt ut p side-
sporet. Hun og mannen Tord pnet opp for at Marita-
stiftelsen kan pusse opp og disponere eiendommen
Elstangen ved Tyrifjorden for en periode. Laeskogen
har ogs bidratt med noe inventar til bo- og arbeids-
kollektivet. Innflytting pgr i disse dager.Milan (t.v.) og Juan i
lavvoen p Boot Camp
MARITANYTT | Nr. 4/2012 3FOTO: Trond Akerholdt, Zoran Zivancevic
-
Tommy Byggstyl har jobbet i
Maritastiftelsen i to r og har en sentral
plass i serien En ny start, som handler
om Maritastiftelsen og blir vist p TV2 i
desember 2012 og januar 2013 sndager
klokka 18.00. I serien flger vi Tommy i
det arbeidet han gjr p Maritakafeen,
og vi ser ogs hans forsk p hjelpe
sin rusavhengige sster. Tommy var selv
en hard misbruker og har erfart mange
oppturer og nedturer, men de siste tre
rene har det gtt mye bedre.
for sent
Det eraldri
Av Jofrid Landa
familie p kjretTommy ble fdt i Norge, men i 1988 flyt-
tet familien til Uppsala i Sverige der han
vokste opp. Foreldrene hadde bakgrunn
med stoffmisbruk, og halvannet r gam-
mel mistet Tommy faren under tragiske
omstendigheter. Mamma gjorde sitt
beste og prvde skape nytt liv rusfritt
for meg og mine to sstre, forteller Tom-
my. Vi hadde det veldig bra og levde
beskytta i menigheten vi gikk i. Men da
Tommy var 17 r, fikk mora tilbakefall og
familien havnet p gata. Det frte til
noen r p kjret for oss. Folk rundt oss
tok avstand, for de visste ikke hvordan
de skulle takle det, sier han.
Beholdt troa p gudEtter en tids misbruk av hasj og kokain,
begynte han p amfetamin. Jeg ble l-
pegutt for folk tilknyttet mafiaen i Stock-
holm og fikk tak i store mengder amfeta-
min som jeg solgte. I 2002 stakk han av
fra miljet og dro til Kristiansand. Jeg
dro til onkelen min, og han fikk meg inn
p senteret Mtet med Jesus, hvor jeg
ble halvannet r. Jeg beholdt troen min
og hadde ogs en radikal omvendelse
der. Likevel sprakk jeg i perioder p
perm, for jeg hadde s mange sr og
problemer i livet, og manglet en arena
dele det, sier Tommy. Han prvde
jobbe som lrling i onkelens firma, men
siden han fortsatte ruse seg, skjnte
han at han mtte vekk og dro til Bergen
for g p bibelskole.
P bibelskolen mtte han Selma, og
etter tte mneder giftet de seg. Hun
ble kjempeadvart, og jeg forstr jo det,
sier Tommy. Det frste ret holdt jeg
meg rusfri, men jeg fikk en sprekk det
andre ret. Etter bibelskolen gikk det bra
en lang periode, de ble fosterforeldre til
Tommys nev og Tommy fikk seg jobb i
Halden. Men med et liv som ikke-narko-
man og i en respektert jobb, begynte
han drikke vin. Ett glass ble fort til
to og flere flasker for meg, og snart be-
gynte jeg med narkotiske stoffer igjen.
Skjebnesvanger kveldEn torsdag kveld har brent seg fast i min-
net. Tommy var tom for kokain og dro til
byen for kjpe stoff, som han tok en
stor dose av. Han dro innom svigermora
for levere noe og da begynte det
blinke og svartne for ham. Jeg kjrte
derfra, men p veien forsto jeg at det
holdt p svartne helt for meg. Det sis-
te Tommy husker er at han parkerte i en
busslomme, for siden vkne opp p
sykehuset tilkoplet masse slanger. Han
hadde ftt i seg en ddelig dose ecstasy
og heroin. Jeg hadde vrt s despe-
rat p f i meg noe, og hadde blitt lurt.
En sosionom kom p besk, og hun sa
strengt at n mtte sannheten frem, og
at jeg mtte prate med noen om hvordan
problemene mine egentlig var, ikke hva
jeg ville at andre skulle tro. Politiet hadde
funnet restene av stoffet han hadde kjpt
i bilen, men Tommy mtte en politimann
som forsto situasjonen hans. Han sa til
meg: Du trenger ikke fengsel, du tren-
ger f hjelp, og han ordnet meg en
psykolog, forteller Tommy. Det startet
en prosess, der jeg lrte pne meg
og fortelle.
Tommy & tigern p Plata
MARITANYTT | Nr. 4/2012 FOTO: Jofrid Landa4
-
nr karusellen stopper I mange kristne sammenhenger kan det
bli mye halleluja, men jeg er ikke der.
Det kan vre lett vre p et rehabi-
literingssenter, skjermet fra samfunnet,
men det er noe annet forholde seg til
det vanlige liv i samfunnet, som be-
tale skatt og ta vare p familien, mener
Tommy. Jeg er frelst av nde, men vir-
keligheten er her og n. Etter ha ruset
meg i s mange r, s er det en vei g,
en jobb gjre og mange ting skal p
plass. Jeg er ikke flau over innrmme
at det tar tid og det har til n tatt meg ti
r. Har du levd i en karusell og stopper
opp, blir du svimmel, men det stabilise-
rer seg etter hvert, sier han. Man mter
ting bde i seg selv og i mte med andre
og man trenger hjelp til lre leve. For
noen gr det fort og for andre, som meg,
tar det lengre tid. Sannheten er at nr du
blir frelst og slutter med stoff, s ligger
utfordringen i ikke begynne med stoff
igjen, forteller Tommy. Mitt vitnesbyrd
er med mine knall og fall, for at folk ikke
skal tro det er over og gi opp, det er alltid
hp. Det gikk i stykker, men det er lov
starte p nytt.
Hva betyr familien for deg? Selma sier til meg: N, Tommy, be-
gynner du bli den mannen jeg visste
du kom til bli en dag! Men det har
tatt tid. I sommer hadde vi vrt gift i
seks r og hun har virkelig fortjent kon-
gens fortjenestemedalje i gull for vre
gift med meg. Hadde det ikke vrt for
Selma, s hadde det gtt rett til helve-
te, utbryter Tommy. Jeg m gi henne
ros for det, for hun har sttt med meg
og sttta meg. Samtidig har vi alltid hatt
det godt sammen, selv om jeg ikke har
hatt det bra hele tiden. Selma og Tommy
har ogs blitt foreldre. Dette er veldig
stort for meg, sier Tommy. Jeg hadde
aldri trodd jeg skulle f oppleve noe
snt. Snnen vr betyr alt for meg. Jeg
er utrolig glad og stolt over min lille fa-
milie, smiler ham.
Drmmesituasjon i MaritaTommy mtte Leiv Holstad frste gang i
Flekkefjord, et mte som frte til at han
begynte jobbe i Maritastiftelsen i 2011.
Hadde det ikke vrt for Marita, hadde
jeg kanskje droppa vre med i en kris-
ten sammenheng. Jeg har ofte kjent meg
misforsttt i kristne miljer med min bak-
grunn som rusmisbruker. Jeg fler min
plass i Guds rike er p gata, blant de
utsltte menneskene, sier han. P Mari-
takafeen, i Maritabutikken og i det fore-
byggende arbeidet fr jeg oppleve at
jeg kan bruke det negative, de vonde
opplevelsene, sprekkene og nedturene
mine til noe positivt, for gi andre men-
nesker hp. Jeg fler at jeg i Marita blir
tlt, sett, akseptert og kan bli korrigert,
og det er en drmmesituasjon for meg,
sier Tommy.
Opp av grisebingesituasjonen I oppveksten ble det mye teologi og
preken om hva som er rett og feil. For
meg har det blitt veldig enkelt, fortel-
ler Tommy. Jeg har skjrt det ned til
at evangeliet er den fortapte snnen
som mter en ndig Far, s gudsbil-
det mitt har forandra seg mye. Jeg var
kongen p haugen og livet var bra med
amfetamin og gode kontakter, inntil det
ble tragedie p tragedie. Det var nr jeg
var skikkelig langt nede jeg forsto at det-
te gr ikke, sier Tommy, som selv kaller
det komme opp av grisebingesitua-
sjonen. Man kommer til seg selv oppi
bingen, det har skjedd flere ganger for
meg. Nr du har trynet langt nedi gjr-
ma, ser du at det ikke er godt. Spesielt
nr jeg har sprekt og vrt langt nede
har jeg hatt sterke Guds-opplevelser. Da
fler jeg at Gud har vrt nrmest, midt i
min egen elendighet, sier Tommy. Han
har gitt meg mot til starte p nytt, og
for meg har det funket gjre det i sam-
funnet, ikke p et rehabiliteringssenter.
Hva er forskjellen p Tommy n og for ti r siden? Jeg er mer rlig, tr fortelle hvordan
det egentlig er, ikke det jeg tror alle vil
hre. Tommy nsker jobbe mer med
forebyggende arbeid ovenfor ungdom
og drmmer om et herberge i Oslo, der
folk fra gata kan komme inn og sove.
Han og Selma drmmer ogs om et
sted hvor de kan ta til seg barn, drive et
barnehjem enten i Norge eller utlandet.
klandrer ikke familienHar du klandra familien din for at du havna p kjret? Nei, alle tar egne valg som man m ta
konsekvensene av. Man kan ikke skylde
p bakgrunn, familie eller annet, mener
Tommy. Kanskje har man ikke ftt de
beste forutsetningene, men man har an-
svar for eget liv og m ta ansvar for egne
handlinger. Jeg str til ansvar for mine
handlinger og mitt liv, ingen andre. Etter
hvert skal det bli s stabilt at uansett hva
som kommer, s tler det alt. Men man
m gjre dette for egen del, ikke for an-
dre. Det er vanskelig starte p nytt, for
du mter deg selv i dra og du m svel-
ge stoltheten, skammen, tilgi deg selv
og begynne p nytt. Det jeg nsker
formidle med mine oppturer og nedturer
er at livet ikke er over, det er fremdeles
hp, avslutter Tommy.
Mitt vitnesbyrd er med mine knall og fall, for at folk ikke skal tro det er over og gi opp, det er alltid hp, mener Tommy Byggstyl.
Det er aldri for sent
FOTO: Jofrid Landa MARITANYTT | Nr. 4/2012 5
-
til stede i mrketAv Jofrid Landa
Betydningen av f en ny identitet Mange av de jeg snakker med sliter
med fordmmelse og skam, bde i for-
hold til egen familie og til samfunnet, sier
Terje. Selve livssituasjonen kan vi ikke
gjre noe med, men vi kan ta del i li-
delsen ved lytte og vre der for dem.
Samtalene handler om det den innsatte
selv nsker. Mange historier handler om
fravr og mishandling. Terje opplever at
mange av de innsatte kommer tilbake i
fengselet. Noe av grunnen til det mener
han er at mange fr en kjeltring-iden-
titet. Har man vrt kjeltring i 15 r,
blir dette fort en del av selvbildet, mener
Terje. For komme ut av en kriminell
livsstil m man klare skape noe nytt, f
en annen historie enn kriminalitet og rus,
og da er det viktig med ettervern.
I en annerledes virkelighet Det er s lett skylde p alle andre og
ikke ta ansvar for eget liv, forteller Terje.
Vi kan ikke ta ansvar for livet til folk,
men vi kan tilrettelegge og sttte de som
nsker endre kurs. Alt har sin tid. Nr
noen er i mrket nytter det ikke bare
peke p en bl himmel. Man m g inn
i mrket sammen med dem og forske
vise dem at det tross alt er en vei ut,
mener han. Jeg har vrt her lenge nok
til se at mange har ftt ye p den bl
himmelen, sier Terje.
Har det vre fengselsprest foran-dret ditt bilde av Gud?
Kanskje mer menneskebildet mitt, sier
Terje etter ha tenkt seg om. Mennes-
ket er mer enn det som det presterer, de
innsatte er mer enn det de gjr. Noen
diskusjoner som foregr i kirken interes-
serer meg ikke lengre, avrunder Terje.
Det er ikke det at det er uviktige tema
for kirken, men for meg er det kanskje
det, fordi min virkelighet er annerledes.
Fengselsarbeid har vrt en del av Maritastiftelsens virksomhet s lenge organisasjonen har eksistert. Det holdes jevnlige mter p Ullersmo Landsfengsel, Ila Fengsel og forvaringsanstalt, alle Oslos tre fengsler i tillegg til Gjvik og Halden fengsel. De innsatte som nsker ytterligere kontakt fr besk og oppflging. Dette arbeidet hadde ikke vrt mulig uten et tett og godt samarbeid med fengselsprestene. Vi har pratet med to av dem om deres hverdag i en noe annerledes menighet.
Ettersprselen for fengselspresten har
alltid vrt stor, sier Terje. Jeg presser
meg ikke p, men alle vet hvem jeg er og
tar selv kontakt, s det blir mange sam-
taler. Presten har ogs gudstjenester og
legger opp mter mellom de innsatte og
ulike menigheter og organisasjoner som
Maritastiftelsen, Kirkens Bymisjon, Frel-
sesarmeen, Storsalen menighet og Den
katolske kirke. Maritastiftelsen er en
seris og tung aktr og de innsatte setter
entydig pris p tilbudet, sier Terje. Det
betyr mye at det kommer noen som bryr
seg og at man blir sett av noen andre.
Det er ogs viktig kunne tilby arbeids-
praksis for innsatte som er p vei ut fra
fengselet, slik dere i Maritastiftelsen gjr,
fortsetter Terje. Det f arbeidserfa-
ring med rammer rundt seg og vre nr
mennesker som bryr seg, er klart noe
mange trenger. For mange er det skrem-
mende vende tilbake til det normale
samfunnet. Mange setter ogs pris p
bli knyttet opp til et kristent milj, der
man har noe tro p, sier Terje.
Terje Aulie synes han har en meningsfylt og rik prestetjeneste i Oslo fengsel.
Terje Aulie begynte som prest p Oslo Fengsel Avd. A i Oslo i 1995. Han hadde lite kunnskap om livet inne i et fengsel, men sier i dag at dette er det beste stedet han kan tenke seg jobbe som prest.
Oslo Fengsel
Oslo Fengsel bestr av tre avdelinger;
Avd. B: Mottaks og varetektsenheten,
Avd. A: Boenheten; dom og varetekt
Avd. C: Stifinneren (tilbud til innsatte
rusavhengige)
Fengselet har nrmere 400 plasser
til mannlige innsatte, Avd. A har
ca 150 innsatte
Oslo Fengsel avdeling A er fra 1851 og er
det eldste fengsel som er i drift i Norge
MARITANYTT | Nr. 4/2012 FOTO: Jofrid Landa6
-
hpsbrer
Siden frste dag i 2004 har Odd likt job-
ben. Presten er etterspurt, for det er et
trkk vre innsatt og mange har behov
for prate. Mange av de innsatte har en
tro og sker det religise, fordi de trenger
noe strre enn seg selv i livet. Flere spr
seg hvorfor de havnet her og prver ny-
tolke livet. Det er mye rlighet blant krimi-
nelle, ogs p svakheter og feil, sier Odd.
falle utenfor I Det nye testamentet leser vi at Jesus
levde blant folk som falt utenfor nettverket,
de fattige og syke som var nederst p
rangstigen. Man kan dra en parallell til
det i dag i fengselet, mener Odd. Her
sitter det mennesker som ikke ndvendig-
vis er fattige, men de har enten falt eller
er i ferd med falle utenfor samfunnet.
Fengsel er en midlertidig lsning og virker
ikke rehabiliterende p alle, sier Odd, som
i likhet med Terje ppeker at flere kom-
mer tilbake. Han tror mange er kriminelle
fordi de sker spenningen. Spenning er
i utgangspunktet noe livsbejaende og po-
sitivt. Noen er hekta p biler, fotball eller
ekstremsport og det virker som noen er
hekta p kriminalitet. Spenningen i krimi-
nalitet, det kicket, er noe man ikke snak-
ker s mye om eller om hvordan det skal
rehabiliteres, mener Odd.
lidelse og religis lengselHva samtaler de innsatte med deg om? Det kan vre religist, at de har en tro
de nsker skal f en strre plass i livet.
Odd Gjen har vrt fengselsprest ved Ullersmo fengsel p Klfta siden 2004.
Odd Gjen hadde et rikt liv som sjmannsprest og menighetsprest, da et hjerteinfarkt forandret livet. Da helsa svikta, mtte jeg ta det roligere og f et mer strukturert liv, sier Odd, som fikk tips om
jobben som fengselsprest ved Ullersmo fengsel.
Ullersmo Fengsel
Ligger i Ullensaker kommune
190 plasser med hyt sikkerhetsniv;
mannlige innsatte med lange
straffedommer for alvorlig
kriminalitet, varetektsinnsatte og
utenlandske innsatte
Avd. Kroksrud har lavere
sikkerhetsniv og 60 innsatte,
muligheter for sysselsetting.
Ca 200 ansatte
FOTO: Jofrid Landa MARITANYTT | Nr. 4/2012 7
-
Hpsbrer
Noen nsker mer av Gud, f bety noe
for andre og gjre noe meningsfylt nr
de kommer ut, forteller Odd. Samtalen
kan ogs handle om flelsen av urett-
ferdighet, om dommen eller det vre
uskyldig. Det kan vre ting i fengselet
man ikke er fornyd med eller at man
blir diskriminert pga hudfarge. Flere vil
snakke om familieforhold, fortsetter Odd
og viser til at nr 70% av de innsatte
opplever samlivsbrudd nr de kommer
i fengsel. Det er en uavklart smerte,
der en tredje part er involvert og barn og
ektefelle blir offer. En del av straffen for
den innsatte er at den tredje part ogs
lider. Andre igjen nsker snakke om
drmmer og livet som venter de etter
fengselsoppholdet, som rehabilitering,
skole, arbeid og menighet.
Presten har en viktig rolle, mener
Odd. Nr man sitter i fengsel blir man
kanskje mer pen for snakke om de
store sprsmlene i livet, som mening,
lidelsen og dden.
Hva tenker du om formidle hp i et fengsel med s mye lidelse?
Som prest kan jeg f vre en hps-
brer. Gode drmmer er srlig viktig
i fengselet.
Odd tror at jobben som fengselsprest
har forandra gudstroen hans. Jeg har
sett bde underet og mrket, s jeg har
vel kanskje ikke en naiv tro. Nr mennes-
ker lider, gr det ikke hus forbi. Mange
er fanget i sin egen fortid og overdre-
ven griskhet. Selv om livstrsten er god,
kan folk her dra begjret litt vel langt.
Jakten p lykke gjennom rus, penger og
festing kan skade mennesker mer enn
det gjr godt.
Marita treffer folk hjemmeHvordan er samarbeidet med Maritastiftelsen? Det er en flott gruppe av flere grun-
ner. Det er et fr og etter soning, og
vi m ha noen samarbeidspartnere der
ute, sier Odd, som mener at Maritastif-
telsen og Frelsesarmeen str i en sr-
stilling der. Det er ogs vanskelig
kommunisere godt p tvers av kulturer
og man m treffe folk hjemme, noe jeg
fler Maritastiftelsen gjr. Dere kjenner
til gateperspektivet og har kompetanse
p mte folk i fra slike situasjoner. De
innsatte setter dessuten pris p de som
kommer til samlingene. Marita-gjengen
blir som et friskt pust for den innsatte,
en smak av det sivile liv og et tegn p at
jeg lever, sier han. vre i fengsel
blir beskrevet av noen som vre sosi-
alt dd, for man er isolert og utestengt
fra livet. Sosiale grupper har innflytelse
til bryte den onde sirkelen gjennom
personlige relasjoner til innsatte og byg-
ge nettverk ute, mener Odd.
Den nye veienHva er det beste med jobben som fengselsprest?
Den gode opplevelsen nr noen fin-
ner en ny vei, troens vei, og er sultne
p lre mer, forteller Odd. Jeg n-
sker hjelpe folk p den veien nr de
vil det selv og nr de spr etter det. Det
at Jesus sier at han vil gjre oss til disi-
pler eller etterflgere, blir et sterkt ut-
trykk for en som har fulgt mye rart tid-
ligere. Og sprsmlene som reiser seg
er: Skal jeg gi etter for fristelsene der
ute, skal jeg hevne meg, eller skal jeg
la det vre, sier Odd. Det kan vre
tappende se mye bitterhet og hat, men
jeg har sett folk som over tid beveger
seg ut av dette. Det fineste jeg ser er
nr noen innsatte begynner tenke p
andre og at noen begynner hjelpe an-
dre innsatte, avslutter Odd.
Vil du vite mer om fengselsarbeidet til Maritastiftelsen eller har du lyst vre med som frivillig medarbeider? Kontakt Anders Syseth,[email protected]: 958 47 117.
For Oslo: Maritabutikken, Markveien 67,Tlf. 22 38 19 20 E-post: [email protected]: Man-fre: kl 11.00 -17.00, lrdag: kl. 10.00 16.00
For Mjndalen: Marita Brukthandel, Drammensveien 64 A rett etter brannstasjonen/legesenteret Telefon: 32 87 67 67, E-post: [email protected]: Tirs 17.00 - 20.00, lrdag kl. 11.00 - 14.00. Varer kan ogs leveres utenom pningstiden: Man-fre kl. 09.00 - 15.00
Bor du i Oslo eller i Drammensomrdet og har mbler, bker eller annet du vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting. Du kan ogs levere direkte i pningstiden.
MARITANYTT | Nr. 4/20128
-
innenforog utenfor
Han var en godt voksen mann fra Balkan
som satt i fengsel i Oslo. Der begynte
han g p Maritasamlingene og an-
dre treff s ofte han kunne. Han hadde
aldri fr lest i Bibelen og hadde ikke noe
forhold til kristne menigheter. Et nytt ka-
pittel startet da han pnet bkenes bok.
InnenforJeg husker veldig godt at lederen for
fengselsarbeidet, Trond Akerholdt, kom
oppgldd hjem fra en Maritasamling i
Oslo Fengsel i 2009. Han var i fyr og flam-
me. Det var en av de innsatte som hadde
tatt tak i ham for fortelle noe viktig. Han
sa: I august for et halvt r siden sto du
der framme med hendene utstrakt og sa
at Gud str hele tiden med hendene ut-
strakt mot deg og nsker fellesskap med
deg. Det er du som m ta tak i det og
da fr du kontakt, sa du. Du garanterte
ogs at dersom vi virkelig skte Gud og
ikke bare tullet med det, s ville vi finne
ut av det. Jeg gikk rett tilbake p cella
mi og gjorde som du sa og det virket!
Jeg begynte lese i Bibelen og tror n
p Gud og har tatt imot Jesu ord. Senere
pratet jeg ogs et par ganger med man-
nen fr han sonet ferdig dommen sin. Da
var han opptatt med bli kjent i Bibelens
bker og hadde mange sprsml til oss
p samlingene. Jeg la merke til at han var
veldig ivrig og oppriktig.
Utenfor mureneS gikk tiden og han ble lslatt. Neste
gang jeg traff ham sto han og sang og
takket Gud sammen med mange andre
p et Bnn for Oslo-mte i Filadelfia
Oslo vinteren 2010. Han hadde tydelig-
vis opplevd noe under soningen som
ogs virket utenfor fengselets murer. P
sommeren samme ret mtte jeg ham
igjen p gata og han hadde fortsatt en
sterk tro p Jesus. Vi snakket sammen
om et problem og jeg husker at han
sa: Det er ikke noe problem for Jesus
vet du, han fikser det. Han var blitt vant
til be og f bnnesvar. Vi utvekslet tele-
fonnummer og en periode sendte vi sms
med oppmuntringer og bnner til hver-
andre. S skjedde det som noen ganger
skjer, at bde mobilen og simkortet ryker.
Jeg mistet nummeret hans og kom ikke
p det litt vanskelige navnet hans.
gledelig gjensynGleden var derfor stor da vi sttte p
hverandre p vei til trikken hsten 2012.
Han var fortsatt en tydelig bevisst, en-
gasjert og overbevist mann som vet hva
han vil. Han snakket om hvor mye Ma-
ritasamlingene betydde den gang han
satt inne. Han husket veldig godt Willy
Danielsen, Trond Akerholdt og underteg-
nede, blant annet. N var han opptatt av
hvordan jeg hadde det, om jeg hadde
noen be sammen med, og han fortalte
meg hvor han pleide g for fellesskap
og bnn. ynene hans gnistrer nr han
ser p meg og han snakker alltid ganske
hurtig p et noe gebrokkent norsk, s
jeg m spisse rene for f med meg alt.
Du Bjrn Olav, sier han, - det virker
som om mange som kaller seg kristne her
i landet har et likegyldig og ubevisst for-
hold til sin tro? Han har gjort seg noen
betraktninger og forklarer hva han me-
ner: Det er jo fint med kristen kultur og
konserter rundt i kirkene og slikt, men alt
handler jo om leve nr Jesus, vre be-
visste og dele vr tro med andre, mens vi
venter p at Jesus skal komme tilbake og
Guds rike blir virkelig. Mange leser bker om ndelige emner for f svar, men de
m lese Bibelen! De trenger ikke andre
bker. Det er det som er bra! avslutter han.
Det var vel ta litt hardt i, tenker jeg,
men det er tydelig at mtet med Gud og
troen p Bibelen har gjort noe med min
venn som nesten ikke kan diskuteres el-
ler motsies. Den boka har ftt skylda for
mye opp gjennom historien, men at den
gjr folk av kriminelle av forskjellig slag
er jo ikke forakte.
Vi opplever ofte at det skjer slike ting
p mtene vre i fengslene. Takk til alle
dere som er med og sttter arbeidet
snn at vi kan fortsette. For mange be-
tyr dette forskjellen mellom liv og dd.
Av Bjrn Olav Thune
MARITANYTT | Nr. 4/2012 9
-
Hei! Syntes bde foredraget og filmen
var kjempebra! Husker det aller meste
fra hva du fortalte, og jeg lrte kjem-
pemye jeg aldri hadde hrt om fr. Selv
den beste kan bli dratt med ned om man
begynner med farlige stoffer. Alt du sa
satte preg p meg. Det som gikk aller
mest inn p meg var nok historien du
fortalte om livet ditt. N har jeg i alle fall
tatt mitt valg: NEI TIL STOFF!
Heisann du! Foredraget du hadde for
oss satte et stort preg i meg. Du inspi-
rerte meg! Jeg har tenkt mye p det du
har fortalt, og ikke minst videoen! Den
var veldig sterk. Jeg husker absolutt alt
av det du fortalte. Jeg har ogs snakket
med mine foreldre om dette, for det er et
veldig interessant og viktig tema. Tusen
takk for et godt foredrag!
Etter filmen og foredraget ble jeg mer
og mer oppmerksom p hva det vre
narkoman er. Faren min er alkoholiker og
hasjavhengig. Jeg er litt redd for ham,
men jeg er likevel glad i ham. Han bryr
seg veldig mye om meg, men slutter ikke
med hasjen Jeg drar p besk til ham
av og til.
Jeg husker at du snakket om livet
som narkoman og hvilket feil valg du tok.
Filmen synes jeg var bra se. Den viste
hvordan livet kan bli med bruk av dop.
Har snakket litt med andre om temaet.
Jeg er helt sikker p at jeg vil svare nei
til stoff! Jeg vil ikke delegge idretts-
karrieren min. Mamma tok opp temaet
hjemme. Jeg har aldri blitt tilbudt rus og
kjenner ingen som bruker rus, men det
er et rusmilj her.
Jeg husker alt som du fortalte og
syns filmen var ganske sterk. Det var da
jeg egentlig skjnte hvordan livet som
narkoman er. Det fikk meg til tenke p
at jeg faktisk er utrolig redd for at noen
som str meg nr skal begynne med
stoff, og hva jeg kan gjre for hjelpe
dem. Hvis jeg ikke greier hjelpe dem
vil det virkelig gjre inntrykk p meg. Et-
ter at du var her var dette et tema som
vi begynte snakke om i vennegjen-
gen, og etter foreldremtet snakket jeg
mye om den filmen som du viste til oss
sammen med foreldrene mine. Det som
gjorde mest inntrykk p meg var hvor-
dan de narkomane har det og hvor utro-
lig vanskelig det m vre slutte, for
alle som er narkomane nsker virkelig
ikke vre det. Stoff er farlig og de
blir avhengige. Jeg syntes veldig synd
p dem.
Hei Jan! Foredraget ditt inspirerte meg
og filmen var veldig trist. Synes det er vik-
tig at man fr opplysninger og innblikk om
hvordan narkomiljet egentlig er.
Jan Drum, foredragsholder i Maritastiftelsen, har den siste tiden
beskt en del ungdomsskoler. Her er et knippe av tilbakemeldinger
etter hans besk.
Detvirker!
Selv om Jan Drum farter mye rundt i landet trives han ogs p Maritakafeen
Av Bjrn Olav Thune
Jan Drum reiser med
Maritafilmen
MARITANYTT | Nr. 4/201210 FOTO: Bjrn Olav Thune
-
Kjre Gud, jeg ber deg hr min bnn.
Jeg er ikke akkurat den flinkeste til
kontakte deg, det blir liksom kun i
krisesituasjoner. Men jeg lover deg
hjelp meg denne gangen og jeg vil
pne mitt hjerte og ta deg inn og holde
en dialog med deg s ofte jeg kan.
Vr s snill la meg slippe bli satt p
gaten i kveld. Jeg ber deg Jesus og
Gud hr min bnn til dere.
Er glad dere har noen klesutdelinger. Veldig glad for
det om vinteren, og at jeg kan skrive i bnnekassen
som jeg benytter hver gang!
De som jobber her er utrolig flinke til oppske
oss og snakke med oss.
Setter pris p gjestfriheten og flelsen man fr ved
bli mtt med godt humr og gode mennesker som
velger dele sin tro med oss i undersamfunnet.
Maten, samvret og praten med dere som jobber
her og sangene, gospel, lystenning er bra.
Du kan komme som du er, og du trenger ikke alltid
mtte si noe eller trenger mat.
Hei Leiv. Vil bare takke deg for
Maritakafeen. Sov ute i Oslo i 3 r og var
alltid godt komme inn dit og f varme,
grt, klr, sovepose og noen som faktisk
s meg og ville snakke med meg selv
om jeg ikke var hyggelig tilbake. Har
i ettertid blitt frelst, og vrt nykter n
snart ett r. Har i dag begynt helt p
nytt, har fast jobb og leilighet og har det
kjempe godt. Tusen tusen takk.
Illus
tras
jons
foto
11MARITANYTT | Nr. 4/2012
-
Marita blir
Marita Bo er et bokollektiv for ungdom mellom 16-23 r, som Maritastiftelsen driver p Torshov i Oslo. Her bor tte ungdommer
sammen med seks unge ansvarspersoner, som er en del av miljet p huset. I to og et halvt r bodde Tina (23 r) fra Oslo der, og selv etter ha flyttet ut, har hun fortsatt en
fot innenfor Maritastiftelsen.
ikke kvitt meg!Av Jofrid Landa
MARITANYTT | Nr. 4/201212 FOTO: Jofrid Landa
-
Vi ble glade i hverandre og var sykt irritert p hverandre,
akkurat som en familie, sier Tina om tiden hun bodde i
kollektivet p Marita Bo.
rocka mammadalterHvordan kom du i kontakt med Maritastiftelsen? Som 15-ring var jeg p en konsert p
Sub, og siden jeg kjente flere av kidsa
begynte jeg henge der og ble med p
musikkverkstedet som Maritastiftelsen
driver. Frst spilte Tina gitar, men trom-
mesettet frista mer. Det var jo kulere
spille trommer, smiler Tina. Musikk-
verkstedet har mange kreative og bra
folk. Gutta ser veldig rocka ut, men de
er bare mammadalter hele gjengen, ler
hun. Det var hydepunktet i uka og fint
ha en mteplass der jeg ble kjent med
flere og vi fant p ting.
Gjennom Sub ble hun kjent med noen
som jobbet p Marita Bo og var ofte inn-
om p besk.
Gunn Akerholdt, som da var leder p
Marita Bo, spurte senere om jeg ville flytte
inn, men jeg visste ikke om jeg hadde lyst,
forteller Tina. Men Gunn var snill og lot
rommet st tomt til jeg hadde bestemt
meg. Tina var 19 r, gikk i 2. klasse p vi-
deregende og bodde hjemme, noe som
ikke alltid hadde vrt greit. Jeg hadde
hatt en trblete barndom, men det visste
ikke Gunn. Frst da jeg flytta inn, begynte
jeg fortelle om dette, sier Tina, som sy-
nes det var godt flytte hjemmefra.
En familie Jeg hadde holdt folk p avstand tidli-
gere, s det sosiale p Marita Bo hjalp
meg, fortsetter hun. N mtte jeg bygge
relasjoner og tillit til folk, men jeg nt godt
bo der for det var veldig fint. Mange
kjente jeg fra fr, men etter hvert flyttet
det jo inn nye folk inn og jeg ble kjent
med mennesker jeg nok ellers ikke hadde
kommet i kontakt med, sier Tina. Man
bor sammen og omgs mye med felles-
turer og mltider. Det var et positivt felles-
skap og det var fint ha Gunn og Trond
Akerholdt boende nede, hvis noe skulle
skje. Vi var flinke til heie p hverandre
og sette pris p hverandre. Vi ble glade
i hverandre og var sykt irritert p hver-
andre, akkurat som en familie, sier Tina.
Men p et tidspunkt blir det mye
forholde seg til at folk flytter inn og ut, s
det var veldig riktig da jeg flytta ut i 2010.
N er det vel en grense p to r bo der,
og det er bra, for det er jo en boble p
en mte, litt folkehyskolestemning, en
egen liten organisme p godt og vondt,
sier Tina. Men folk var hun ikke lei, s
hun flytta inn i kollektiv etterp.
Brikke p plassTiden i Sub og Marita frte ogs til en
annen endring i Tinas liv. Hun ble kristen.
Jeg hadde konfirmert meg kirkelig,
selv om jeg ikke kommer fra en kristen
familie. Men det var en av de kule kon-
firmantlederne som skulle ha konsert p
Sub, og som gjorde at jeg dro dit, egent-
lig. S Gud var med hele veien, smiler
Tina. Tina fikk god kontakt med Eva,
som jobbet frivillig i Marita. Hun fulg-
te meg tett og jeg gikk i en husgruppe
med noen Marita-folk fr jeg ble kristen.
Men det tok lang tid fr jeg sa jeg var
kristen, kanskje et par r, forteller Tina.
Selv om ting har vrt dystert og mrkt
i barndommen, har jeg alltid hatt hp.
Og etter hvert falt den brikken kalle
seg kristen p plass.
Hva betyr Gud for deg i livet? Han bare er der. Han og menigheten er
viktig, selv om jeg glemmer innimellom
at det er kjernen. Han er livet. Gud er alt
og gir mening og hp til tilvrelsen. Jeg
ser s mye skit, s Gud bare m vre til.
Hvis ikke Gud fins, hadde jeg ikke gid-
det dette her, men det er lys i tunnelen,
mener Tina.
N jobber hun som ekstrahjelp p
Maritabutikken og lrdager p Sub
Caf, samtidig som hun prver stu-
dere, som hun sier selv, estetikk p UiO.
Siden mars i r har hun spilt trommer i
bandet Frivill, som p hedmarkdialekt
betyr sommerfugl. Marita blir aldri kvitt
meg, ler Tina, som til vren har vrt tte
r i Marita og Sub. Tenk f betalt for
jobbe i Maritabutikken og p Sub Caf,
jeg er sykt heldig, utbryter hun! Tina liker
Maritabutikken fordi det er masse fine
varer der og det sosiale er s bra. Det
er kult med gutta p transporten, de
er s herlige. Hvor ellers kunne jeg vrt
sammen med folk s har s mange ulike
historier, sier hun. Men det er mye srt
og mye rl vi fr inn, det er jo et unikt
sted i Oslo.
investere tid i hverandreHvem tenker du Marita Bo er et til-bud for? Jeg tror ikke det er kun n type ung-
dom som passer inn; man trenger mang-
fold hvis man skal skape et positivt milj
og bygge hverandre opp. Det kan vre
Marita blir ikke kvitt meg!
MARITANYTT | Nr. 4/2012 13FOTO: Jofrid Landa
-
En hel familie reddet
N: Familien er glade for sitt nye liv, nytt hus og
tak over hodet
noen fra institusjon eller en fra Sub som
har det kjipt. Men man kan ikke flytte inn
dit uten ville investere tiden sin i de an-
dre og vre litt pen og forstelsesfull,
mener Tina. Det er ogs morsomt se
hvor ulik dynamikk det er etter hvem som
bor der. I perioder var det mye rampe-
streker og morsomheter. Vi kasta vann-
ballonger fra 3. etasjen p folk som gikk
forbi p gata. Og en periode var vi vel-
dig glade i kle oss ut, det var utrolig
morsomt, husker Tina.
Hvor er Tina om 10 r? Jeg skal ta over hele driten, ler Tina
og sikter til Maritastiftelsen. Jeg og
en tidligere ansvarsperson i Marita Bo
hadde en plan at hun skulle bli Gunn
og jeg Evalena (Holstad), og vi skulle
ta over de rollene. Nei, jeg nsker meg
jo familie og barn, s n ble dette er en
kontaktannonse, smiler Tina lurt. Jeg
drmmer om vre der Gud leder meg,
fortsette spille i band, vre kreativ og
ha mennesker rundt meg p et sted der
man vokser selv og hjelper andre.
Unik nettverksbyggingHva tenker du om arbeidet til Marita? Nettverksbygginga er flott, jeg har stor
tro p det. Det er kjempebra at man hjel-
per folk gjennom f dem i arbeid og
bygge en naturlig relasjon. Det sosiale
er s utrolig viktig enten du er eksnar-
koman, har vrt i fengsel eller er 15 r
og lost. Det er bra at det er s forskjel-
lige folk som jobber her med ulik erfaring
og kompetanse og at det er lavterskel.
Gud er utgangspunktet, og selv basert
p grunnverdiene er det likevel et dy-
namisk milj. Du blir ikke millionr av
jobbe her, s folk jobber her fordi det er
noe mer. Jeg tror man gjr en forskjell
for folk, og dem blir man ikke kvitt, smi-
ler Tina lurt. Det er kult at Marita blir
strre, og til alle politikere avslutter
Tina med en klar oppfordring: Gi oss
masse penger!
I nyhetsbrevet som vi fikk fra Koy Chhim,
lederen av TC Kambodsja, forteller
Eang: I flere r bodde min mann og
jeg sammen med vre fire barn p ga-
ten i Phnom Penh. Vi visste ikke hvor vi
skulle gjre av oss. Flere ganger flyttet vi
fra sted til sted i slummen hvor vi bodde
under andres hus.
Eang og Samnang ruset seg p nar-
kotika og alkohol. De tok strjobber p
gaten for tjene noen penger for over-
leve fra dag til dag. De tjente litt p vas-
ke klr for folk, men det hjalp ikke mye.
Vi samlet alt vi fant av sppel, og vi
solgte narkotika for gjengene til de som
var stoffavhengige. Barna vre gikk hver
dag ut for tigge for at vi kunne holde
oss i live. Det var dager vi ikke hadde
penger til mat. Sulten og smerten var s
stor at vi dekket oss til med tepper og
forventet at vi skulle d i lpet av natten.
Den eldste gutten ble arrestert av po-
litiet og anklaget for ran da han var 17 r.
Han ble dmt til sone i fengsel i Phnom
Penh i 12 mneder.
Vi visste ikke vr arme rd om hvor-
dan vi skulle f endene til mtes. Bare
ved bli sm narkolangere kunne
Av Bjrn Olav Thune
Takket vre initiativet Leiv Holstad tok sammen med Teen Challenge Kambodsja (TCK) for starte opp et senter for jenter i Kambodsja i 2011, har flere familier blitt hjulpet. Her forteller Eang hvordan hun, mannen Samnang og hele familien fikk et nytt liv.
Marita blir ikke kvitt meg!
MARITANYTT | Nr. 4/201214
-
Fr: Forholdene var ikke s gode for Samnang og Eang fr Teen
Challenge kom p besk
til bli et nyttig medlem av samfunnet.
Gjennom dem ble jeg kjent med Gud, og
det er Gud som har forvandlet meg. Jeg
har fullfrt Teen Challenge-programmet
og ftt avgangsdiplom, sier en stolt og
glad dame.
N har hun og familien ftt hjelp av
staben p senteret til etablere seg i
egen bolig inne p omrdet til Teen Chal-
lenge. Den lokale menigheten og gutte-
ne fra guttesenteret har hjulpet til med
bygge et lite hus hvor de kan bo perma-
nent. De har ogs ftt hjelp og veiledning
til starte opp en liten familiebedrift for
trygge konomien.
Jeg er s glad og lykkelig over at
alle i familien fikk hjelp av Teen Chal-
lenge. En annen god nyhet er at mannen
min har blitt ansatt som en av staben ved
guttesenteret til Teen Challenge.
Eang avslutter med disse ordene:
Jeg vil si tusen takk for at dere har hjul-
pet meg, mannen min og barna vre ut
av gjrma. Uten Teen Challenge hadde
vi vrt dde!
N har de ftt egen bolig som gir ly for regnet, og familien legger seg ikke lenger sultne og vte, fulle av frykt.
Gode venner og dugnad gir resultater
vi tjene penger. Hver dag gikk vi med
angst for bli arrestert. Men en dag
skjedde det noe uventet. To perso-
ner kom hjem til oss og sa at de var ar-
beidere fra Teen Challenge. De fortalte
meg om Kristus og om rehabiliterings-
programmet p Teen Challenge. Jeg av-
viste dem bestemt og mobbet dem.
Etter et par dager kom de unge men-
nene tilbake og ville fortelle mer om det
samme temaet. Eang og Samnang valg-
te hre p dem og viste interesse for
f hjelp til komme ut av problemene.
Det tok imidlertid flere uker fr de tok en
endelig avgjrelse.
Da bestemte vi at Samnang skulle
flytte til guttesenteret som Teen Challen-
ge driver og jeg og vre tre barn, to sm
gutter og en tenringsjente, skulle dra til
jentesenteret. P Teen Challenge fikk vi
god mat, trygt husly og god veiledning.
De hjalp meg til forst at jeg var p full
fart nedover en farlig vei. Slik fikk jeg ta
ansvar for mitt liv og fant en god vei g
En hel familie reddet
MARITANYTT | Nr. 4/2012FOTO: TC Kambodsja 15
-
Postabonnement B
RETUR:
MaritanyttHolsts gate 6,N-0473 Oslo
www.marita.noSJEKK NyE WEBSIDER P
Du vil kunne trekke gavebelp fra kr 500,- inntil kr 12.000,- pr.r fra din skattbare inntekt. Det er viktig vre oppmerksom p at skattefradraget gjelder kun
for gaver innbetalt til bankkonto, og ikke for gaver gitt kontant.
Dersom du nsker skattereduksjon p gaver til Maritastiftelsen, m du gi oss fullmakt til sende informasjon til skattemyndighetene.
Du vil motta en rsoppgave fra Stiftelsen KRAFT p gaven(e) som er innrapportert til skattemyndighetene.
Skattefrie gaver tilGjennom Stiftelsen KRAFT er Maritastiftelsen godkjent for
motta gaver som gir rett til skattefradrag for giverne.
Ta kontakt med oss p tlf 22 04 54 00 eller epost
[email protected] for f tilsendt fullmaktskjema, eller last
det ned p www.marita.no
MARITASTIFTELSEN
Har du ikke hrt Hans Inges jule-CD, kan vi love deg at den kommer til bli en favoritt! Lten Svolvr-gutt er alene god grunn til skaffe seg CDen. Den perfekte julegave til slekt og venner.
Da denne CDen ble utgitt l Svol-vrgutt lenge p Norsktoppen.
N gr det mot jul igjen, og vi anbe-faler denne kjempefine juleplata til alle. Alle inntektene av salget gr i sin helhet til Maritastiftelsens arbeid mot narkotika.
Plata kan du bestille direkte fra Maritastiftel-sens kontor.
Ta kontakt via post, telefon, faks eller e-post og bestill Deilige desember.
Pris pr. CD:Ved bestilling av 1 CD kr. 169,- inkl. porto
Ved bestilling av 2-4: kr. 149,- inkl. porto
Ved bestilling av 5 eller fler: kr. 129,- inkl. porto
Bestillingsinformasjon:Post: Maritastiftelsen, Holstsgt. 6, 0473 OsloTel.: 22 04 54 00, fax: 22 04 54 10,e-post: [email protected]
Deilige desember!