marnar•postenDesember 2013 24. årgangKommunal informasjonavis for Marnardal

Mange fl inke malere i full gang med produksjon av dompap med meisebolle.

Dompaper med meiseboller er bare en av de mange tingene som har blitt produsert på Heddeland Aktivitetshus i løpet av året.

Nisser i tovet ull, duker, puter, kopper, ”juletrær” av gamle, fi ne røtter - utvalget på Åpen Dag den første torsdagen i desember er

stort. I tillegg til fi ne julegaver kunne man også få kjøpt ved og opptenningsfl is.

Side 7

Åpen dag med dompaper

Fysisk aktivitet i fokus i skolen

Side 8

Snutebilla gir store tap i skogbruket

Side 4

Snutebilla gir store tap i skogbruket

Side 4

2

Ordførerens hjørne

Annonsepriser for MarnarpostenDet er innført betaling for bedriftsannonser i Marnarposten.

Annonseprisene i 2010 blir følgende:

Helside Kr. 1800,-2/3 side Kr. 1200,-1/2 side Kr. 900,-1/3 side Kr. 600,-1/4 side Kr. 450,-

Mindre størrelser - pris etter avtale.

Leveringsfrist for stoff og annonser til neste utgave av Marnarposten er 28. mars.

Avisen planlegges utsendt til husstandene i uke 15

Bidrag sendes til:Kulturkontoret, Rådhuset, 4534 Marnardal, eller til epostadresse:service@marnardal.kommune.no, merket Marnarposten.

Når dette skrives, er det knapt fi re uker til jul, og mye skal skje, ikke minst politisk, disse ukene. Vi skal vedta kommunalt budsjett for 2014, og jeg skal være med å vedta budsjett for Vest-Agder fylkeskommune. Det blir derfor mye fokus på tall og tjenestetilbud for innbyggerne.

Marnardal kommune har de siste år foretatt store omleggin-ger, spesielt innen pleie og om-sorg. Dette var helt nødvendige omlegginger for at vi skal være i stand til å fortsatt levere gode tjenester til innbyggerne. Etter min vurdering, har vi nå fått på plass en sunn økonomi, selv om det legges opp til noe bruk av oppsparte midler de første årene i økonomiplanen.

Grunnen til at vi antagelig må bruke noe oppsparte midler, er blant annet at det legges opp til investeringer på vei, gang-/sykkelvei og enda bedre mobil-dekning enn det som ligger inne i mobilprosjektet. Dette mener jeg er fornuftige områder der det kan forsvares å bruke oppsparte midler for å kunne realisere prosjektene.

MobildekningProsjektet for økt mobildekning går sin gang. I 2013 er det kom-met på plass fi re nye sendere i Marnardal. Disse er plassert på Høye, Heddeland, Glomså og Koland.

I nylig avholdt møte med Te-lenor, bekreftet de at i løpet av 1. halvår 2014 vil det komme fi re nye sendere plassert på Breland, Finsådal, Eiksåheia og Åkset. Før prosjektet ble igangsatt, hadde ca 62 % av innbyggerne i Marnardal mobildekning inne i huset. Ferdig utbygd med 11 nye sendere, vil ca 94 % ha fått dekning. Men når målet er 99 % dekning i hele Agder, er likevel ikke dette bra nok!

Vi er nå i dialog med Telenor om å kjøpe oss opp enda mer på dekning. Linesnesrådet har be-stilt pristilbud på enda to til tre nye sendere som vil gi dekning i fl ere av kommunene i regionen. Med disse i tillegg, håper jeg at også Marnardal nærmer seg målet om 99 % dekning.

Regionen har vedtatt et spleiselag der Lindesnesfondet vil gå inn med et betydelig beløp. Resten må fordeles mellom kommunene i forhold til nytteverdi. Hver ny sender vil antagelig koste opp mot 1,5 mill, men dette toget går nå, og det som ikke bygges i denne om-

gang, blir anta-gelig aldri bygd. 100 % dek-ning er til-nærmet umulig å nå på grunn av topografi en, men når det overalt blir en grunndekning, vil antagelig det meste som gjenstår kunne løses lokalt med en relativt rimelig antenneløsning.

BredbåndEtter at kontrakten med Agder Breiband nå er gått ut, har vi fått beskjed om at de høyst sannsyn-lig vil legge ned enkelte sentra-ler til våren. De aller fl este som rammes av dette har allerede nå tilgang på mobilt bredbånd. Mobil 3G-dekning vil for de fl este gi en bredbåndshastighet på linje med dagens faste ADSL bredbånd.

Gang-/sykkelvei Øyslebø - SpillingskryssetStatus for dette prosjektet er at kommunen har bevilget sin egenandel på 2 mill og fylkes-kommunen har bevilget 41 mill. Det pågår nå grunnerverv, og dette må først løses før det blir utformet anbudsdokumenter for utsendelse av anbud. Jeg håper dette lar seg løse så fort som mulig for å unngå at gjennom-føring av prosjektet bli utsatt. Planen var utsendelse rundt nyttår, men det er nå i skrivende stund usikker når dette kan skje.

KommuneplanarbeidetDet er nå gjennomført tre frem-tidsverksteder og det gjenstår i skrivende stund ett som skal arrangeres i Bjelland. Fokuset på dette møtet blir utvikling av Bjelland i lys av gjennomført mulighetsstudie. Det vil bli en gjennomgang av mulighets-studierapporten. Det har vært godt fremmøte og mange gode innspill på de gjennomførte fremtidsverkstedene!

Jeg opplever også en veldig positiv og god tone i møtene. Mye er bra, men vi kan alltid bli enda bedre!

Det arbeides målrettet fra administrasjonens sin side med kommuneplanarbeidet, og ambisjonen er at vi skal få en plan som blir et godt verktøy for fortsatt god utvikling av

Marnardal!

KommunereformDet er jo fra ny regjering bebudet en ny kommunereform. Jeg er opptatt av at Marnardal skal posisjonere seg i forhold til det som nå er signalisert skal komme. Det vi foreløpig vet lite om er hvilke nye oppgaver kommunene skal få. Dette er helt avgjørende for hvor store kommunene må/skal være.

Skulle fylkeskommunen bli nedlagt og både veier og videregående skoler blir lagt til kommunene så snakker vi om veldig store kommuner antagelig minst på størrelse med dagens Lindesnesregion. Denne består av Mandal, Lindesnes, Marnardal, Audnedal og Åseral. Det er veldig langt fra Mandal til øverst i Åseral!

Vi har over tid skjøttet vår kommuneøkonomi på en god måte og har betydelig med penger på bok. Spørsmålet er hvordan vi kan sikre oss at disse midlene i betydelig grad kan bli et gode for innbyggerne i dagens Marnardal om vi blir en del av en storkommune. Det er heller ingen grunn

til å legge skjul på at vi nabokommuner har et relativt anstrengt forhold til Mandal på fl ere områder. Jeg har hatt og har fortsatt en forventning om at vår store nabo i sør skal være lokomotivet i regionen. Mange med meg oppfatter nok at de dessverre i stedet er en bremse-kloss i mange sammenhenger.

Jeg ønsker alle en riktig god og fredelig jul og et godt nytt år!

Julehilsen fra Helge

Utgiver: Marnardal kommune, Rådhuset, 4534 MarnardalTlf: 38 28 90 00Fax: 38 28 90 99Epost:service@marnardal.kommune.noNettadresse:www.marnardal.kommune.no

Ansvarlig redaktør: Rådmann Hans Seyffarth Stusvik

Redaktør/layout:Rådgiver John Erik KristensenTrykk: Bjorvand og Skarpodde, Kristiansand

INFORMASJON OM MARNARDAL KOMMUNEI tillegg til Marnarposten, fi nner man informasjon om hva som skjer i Marnardal kommune på kommunens hjemmeside www.marnardal.kommune.no.Kommunen har også egne sider på Facebook og Twitter.

3

Da elevene ved Bjelland skole kom tilbake etter en herlig sommerferie, fant de ut at de fi kk lafteklosser! Klassene har fått hver sin uke til å bygge og det ser ut som alle er fornøyde. Klossene har ikke skolen kjøpt helt selv. Vi er blitt sponset av: Fardal Maskin, Sparebanken Sør, Bjelland Vel, Nor Element, AT Roland , Saniteten og Naglestad Bruk. Det er vi veldig glad for! Klossene er blitt brukt til kreativ bygging av hus.

Lafteklosser på Bjelland skole

4

Etter fl ere år med økende granhogst har snute-billa fått gode vilkår i vår landsdel. Skadeomfanget i plantefeltene er i nå dramatisk med opp mot 100 % avgang på fl ere store felt. Planter for hundretusener av kroner har gått tapt. Vi er nødt til å forta oss noe for å unngå en dramatisk for-ringelse av fremtidsskogen.

Frem til 1989 ble alle plan-ter fra planteskolene behand-let med DDT. Dette virket effektivt mot snutebilla og populasjonen ble holdt nede. DDT viste seg imidlertid å ha uheldige miljømessige konsekvenser, og fra 1989 ble middelet ulovlig å bruke her i landet.

Etter den tid har det vært forsøkt forskjellige andre midler, men ingen har vist seg å være særlig effektive. Godt hjulpet av de siste årenes store avvirkning i om-rådet ser billebestanden nå ut til å ha økt kraftig. Resultatet ser vi nå ved at opp mot 100 % av plantene har gått ut i mange plantefelt.

Rådende anbefaling frem til i dag har vært å plante så snart som mulig etter hogst. Fordelen med å plante tidlig har vært at plantene får tid til å etablere seg før konkur-rerende vegetasjon kommer ordentlig i gang.

Snutebilleskader har vi alltid hatt, men skadene har vært såpass tilfeldige og begrenset at vi likevel har anbefalt tidlig planting. Arbeidet med å rydde

gress og annen vegetasjon ville normalt bli dyrere enn å suppleringsplante i enkelte tilfeller. Det er dette vi nå må revurdere.

Fakta om snutebillaI mai/juni svermer billene og tiltrekkes av lukten fra nye hogstfl ater hvor hunnen ønsker å legge egg. Billene kan fl y fl ere mil for å fi nne en nyhogd fl ate. Der slår de seg ned i store mengder og liv-nærer seg på grener med tynn bark, gjerne i tretoppene på nærstående skog. I løpet av sommeren legger hunnbilla et par egg om dagen i de ferske stubbene, mens hun fortsetter sitt næringsgnag på fl ata og i omgivelsene. Nye planter i denne fasen vil være sterkt utsatt for angrep.

Neste sommer fortsetter den opprinnelige billa sin aktivitet på fl ata, selv om en kald vinter nok kan ha redusert bestanden noe. Fra midtsommer denne andre sommeren kommer den nye billegenerasjonen frem, ung og skrubbsulten, og starter med sitt næringsgnag sammen med foreldrege-nerasjonen. Denne høsten og påfølgende vår er de nye plantene mest utsatt for skader.

Den tredje våren begynner den opprinnelige foreldrege-nerasjonen å avta, mens nye biller stadig dukker opp fra stubbene. Samlet sett må man regne med at billeantallet er på topp denne våren, og skadene blir fort omfattende.

I mai/juni dette året fl yr den nye generasjonen ut for å lete etter nye ”jaktmarker”

siden det begynner å bli vanskelig å fi nne egnet yn-glemateriale på fl ata (ferske stubber). Høsten dette året begynner derfor angrepet å avta betraktelig.

Den fjerde våren vil normalt billeantallet være såpass lite at nye skader blir begrenset selv om et visst næringsgnag fremdeles forekommer. Først den femte våren kan man helt se bort fra snutebilleangrep.

MottiltakDet foregår et utstrakt forskningsarbeid i hele Eu-ropa, spesielt i Sverige, for å fi nne effektive mottiltak mot snutebilleangrep. Skogeiers store dilemma er at å vente 4 år med å plante normalt vil medføre at gress og annen vegetasjon fullstendig tar overhånd. Dessuten vil det gi 4 års tapt produksjon. Å plante i en slik tett gressmatte vil som regel gi et svært dår-lig resultat og et stort behov for å rydde vegetasjon rundt plantene. I mange tilfeller vil sprøyting med glyfosat være det eneste fornuftige, men dette er både miljømessig uheldig og kostbart siden det heller ikke gis offentlige tilskudd til slik behandling.

I dag behandles de fl este plantene som blir satt ut med insektsmiddelet ”Merit Forest”. I forsøk viser dette midlet gode resultater. Siden skadene er så omfattende her i området kan det tyde på at insekticid-behandlingen på plantene ikke er tilfredsstil-lende.

I tillegg til giftbehandling på plantene viser store sven-

ske forsøk en klar effekt av markberredning. Snutebilla ser ut til å mistrives når det er en åpen fl ekk rundt en plante. Markberredning før planting har derfor vist seg å redusere skadene betraktelig. Et alternativ er derfor å markberrede fl atene så raskt som mulig etter hogst for deretter å plante i markber-redningsfl ekkene.

Det er prøvd ut mange forskjellige typer mekanisk beskyttelse av plantene fra forskjellige plastrør til be-tong, voks eller gummibelegg på selve plantestammen. I våre områder er det satt ut en del planter med såkalt Conifl ex-behandling de siste par årene, et slags gum-mibelegg som er sprøytet på de nedre delene av plantene. Forsøk har vist at dette gir en viss grad av beskyttelse. Vi venter spent på resultatene fra disse feltene.

AnbefalingerPå grunn av det skadebildet vi nå ser vil vi endre vår anbefaling når det gjelder planting. På granmark vil vi anbefale at det markberredes

snarest etter hogst. Deretter bør det plantes med planter behandlet med Merit Forest. På arealer som ikke lar seg markberrede av forskjellige grunner bør det ventes med planting til 4. våren. Før planting bør det vurderes å sprøyte slike arealer på etter-sommeren den 3. sommeren.

Markberredning vil normalt fordyre foryngelsen med fra 3 – 600 kr/daa. Sam-menlignet med furumark der markberredning har vært van-lig i mange år må man være klar over at det kreves noe fl ere fl ekker pr. daa. Dette vil muligens fordyre prosessen noe i forhold til markber-redning i furufelt. Tiltaket kan dekkes med tilskudd og skogfond. Marnardal og Audnedal kommuner under-søker muligheten for å øke tilskuddet til slik foryngelse, i det minste i en periode for å se om vi kan forbedre resultatene.

Øyvind Jorstadskogbrukssjef

Snutebilla – et økende problem for skogbruket

I et stort forsøk i regi av Sveriges Lantbruksuniversitet i 2011 og 12 ga forskjellige typer behandling følgende resultat:Døde planter etter 2 år Plantebehandling Uten mark-

berredningMed mark-berredning

Ingen 88 % 14 %Merit Forest 43 % 0 %Conifl ex 34 % 3 %

Tallene er hentet fra en foreløpig rapport fra Sveriges Lant-bruksuniveristet (Harlin og Eriksson 2013)

5

Vi på Bjelland opp-vekstsenter barnehage avd. Trollungene, har hatt åpning av nytt eget barnehagebibliotek. Det har vært høytidelig åpning med snorklipping og masse ballonger. Barna ventet i stor spenning på at snoren skulle bli klippet og teppe skulle falle.

Nye bøker er kjøpt inn og bokkasse er egenprodusert. Her kan foreldrene låne med bøker hjem fra barnehage. Som man ser ut fra bildene er barna veldig fornøyde/stolte av dette nye barnehage biblioteket sitt.

Etter at snoren var klippet og noen bøker var lest, spiste vi selvlaget pizza og koste oss masse!

Masse hilsen barna og personalet hos Trollungene. ;-)

Trollunger med eget barnehagebibliotek

6

4-5 november var det oppstartkonferanse for Ungdommens fylkesting i Kvinesdal. Ungdommens fylkesting består av to representanter fra hver kommune i Vest-Agder. Fra Marnardal møtte Adine

Gill Haraldstad og Kristian Hagestad, og undertegnede var invitert til å følge kon-feransen dag en, mens ungdomsarbeider Øyvind Liseth deltok dag to.

Det var en fornøy-else å høre på innleggene til alle de fl otte engasjerte

ungdommene som deltok. I løpet av samlingen valgte de Ungdommens fylkesutvalg, leder og vedtok eget hand-lingsprogram som inneholdt prioriterte områder som de skal jobbe med fremover.

Jeg er sikker på at her får ungdommen et viktig

talerør med formål å ivareta aldersgruppen 13-22 år. De skal være et hørings- og rådgivningsorgan for Vest-Agder fylkeskommune og ha jevnlige møter.

Helge Sandåker

Etablering av Ungdommens fylkesting

Kulturstipend til LisethKultur- og ungdoms-konsulent i Marnardal kommune, Øyvind Li-seth, fi kk kulturstipend fra Lindesnesregionen for sitt prosjekt Stolen Poems.Stolen Poems er navnet på et band, med Liseth i spissen, som spiller inn tonesatte dikt av mandalsforfatteren Lars Roger Furnes fra hans diktsamling ”Songs from a red and blue journey”.

Med seg på innspillingen, som fi nner sted i studioet til Stein Austrud på Skjernøy i Mandal, har han blant andre Erik Gordon Jensen og Johann Haugland (trommer og bass, på bildet). Denne trioen var det som nylig var på Minne i Åseral og mottok Lindesnesregionens mu-sikkstipend på kr. 25.000,- - penger som skal gå rett inn i innspillingsprosjektet.

Med i prosjektet er også en rekke personer fra Marnar-dal: Hans Svindland, Lene Lauvdal Holtan, Ylva Marki Hansen, Øystein Sangesland og Gard Nergaard.

Level - kurs i samlivLevel jobber for gode samliv.Level er et tilbud til alle par i ulike livsfaser.

Level er for de som stort sett har det bra, men som kan få det bedre - de som ønsker inspirasjon, fornyelse, hjelp og oppmuntring i forholdet.

Kom utfordringen i forkjøpet og bli bedre rustet til å takle problemene når de dukker opp! Små uoverens-stemmelser kan vokse seg store og uhåndterlige. Dessu-ten har alle forhold nytte av inspirasjon og oppfrisking. Alt godt kan bli bedre!

Mer informasjon om Level fi nner man på deres hjemmeside www.level-samliv.no eller på Marnardal kommunes nettsider www.marnardal.kommune.no.

7

Astri og Torkel Abelseths legat for eldre i Marnardal

Vedtektene for Astri og Torkel Abelseths testamentariske gave viser at avkastningen skal brukes til beste for eldre-omsorgen i Marnardal: « fortrinnsvis til inventar og utstyr i kommunens sykehjem, aldershjem og aldersboliger, eller til andre hjelpemidler og formål innen eldreomsorgen i kommunen til trivsel for de eldre». Midlene skal ikke brukes til formål som naturlig hører inn under budsjettet for eldresektoren.

For 2013 vil avkastningen som kan deles ut være ca kr 175.000.

Søknad om midler kan en gang i året innen utgangen av februar sendes til styret for legatet:Astri og Torkel Abelseths legat v/ Marnardal kom-mune, Rådhuset, 4534 Marnardal

Spørsmål kan rettes til økonomisjef Sonja Svardal på tlf 38289008.

Mange fl inke malere i full gang med produksjon av dompap med meisebolle.

Vidar Drivdal liker godt å kløyve ved.

Her er det Kristian Sølvskar som er i full gang med horn bakingen

Når dette kommer på trykk har vi på Hed-deland aktivitetshus hatt den årlige «åpen dag» som vi har den første torsdagen i desember. Da har vi åpent fra kl 13.00-18.00. Mange innbyggerne i kommunen rekker å ta en tur innom for en liten prat eller litt julehandel.

Det blir solgt tepper, løpere, grytekluter, votter, nisser, småkaker, oppten-ningsved osv. I år som i fjor har alle stått litt ekstra på mot slutten for å bli ferdig med alle ting som skal gjøres ferdig.

Mange av de som jobber her synes det er ekstra stas og vise frem produktene de har jobbet med.

Vi har enda ved i 60 liter sekker som vi kan være behjelpelig med å kjøre hjem til dere hvis det trengs.

Ta kontakt på tlf.nr. 382 88650. Ellers er det bare å ta turen innom for vi har åpen hver dag.

Åpen Dag på Heddeland aktivitetshus

Berit Sveinall var en av de mange som gjorde gode kjøp på Åpen Dag.

Nisser i tovet ull på gamle, fi ne røtter var noe av det man kunne handle.

8

«Det ble fem», kommer det fra en elev, mens han løper ut i skolegården for å fi nne post nr. 5. Elevene på Laudal skole er i gang med dagens FYSAK. Hver morgen de ikke har kroppsøving, begynner de dagen med 50 min. fysisk aktivitet med en faglig vri. Prosjektet er satt i gang for å se om daglig fysisk aktivitet vil påvirke skolehverdagen til elevene på en positiv måte.

Laudal skole i Marnardal har bestemt seg for å ta helsedirektoratet sine anbe-falinger om 60 min. fysisk aktivitet daglig på alvor. Forskning viser at barn og unge som er aktive får bedre humør, mer overskudd og økt livskvalitet. Helsedirektoratet sier også at fysisk aktivitet har en forebyggende effekt for hvordan helsen blir som voksen. Barn som er fysisk aktive møter det voksne livet med et bedre utgangspunkt enn de som er inaktive.

Laudal skole føler at et ansvar for at barn skal få et best mulig utgangspunkt til voksenlivet. Skolen er den eneste arenaen som treffer alle. Derfor er FYSAK kommet som et nytt fag for alle på 5. – 7. trinn dette skoleåret. Elevene starter alle dagene med fysisk aktivitet hver morgen. To dager i uken har de vanlig kroppsøving, mens de tre andre dagene har de 50 min «FYSAK» i tillegg til friminuttene.

FYSAK er aktivitet som ikke krever dusjing i et-terkant. Denne timen er ment

som en time der elevene møter faglige utfordringer i lystbetonte aktiviteter.

Dette har skolen fått til ved å overføre ca ti min. fra alle fag til «FYSAK». Dermed får elevene en lærerstyrt aktivitetsbit med faglig innhold, uten å miste verken fag eller friminutt. Dermed møter elevene både matte, engelsk, norsk, samfunn, rle og naturfag i fysisk aktivitet.

I begynnelsen av skoleåret har vi testet elevenes fysiske form og kartlagt faglig kom-petanse. Dette har vi gjort for å se hvilken innvirkning daglig fysisk aktivitet har på elevene. I tillegg har de svart på en undersøkelse etter tre måneder for å få en tilbake-melding på hva de synes om det nye faget.

Her viser undersøkelsen at de fl este elevene synes at FYSAK er gøy og at de føler at kroppen våkner. Tilbake-meldingene viser også at de føler seg i bedre form, er mer konsentrerte og motiverte for læring resten av dagen. Det er også elever som sier at det sosiale miljøet på skolen er blitt bedre etter at de begynte å ha FYSAK sammen med de andre klassene.

FYSAK har uten tvil vært et positivt tilskudd i en ellers stillesittende skolehverdag. Vi gleder oss til fortset-telsen og håper andre skoler henger seg på og får dette på timeplanen.

Slik har Laudal skole løst det:

Geir Vatne, FYSAK-ansvarlig ved Laudal skole

Med fokus på fysisk aktivitet i skolen

Rammene for FYSAK på Laudal skole:• 50 minutter daglig fysisk aktivitet de dagene man ikke

har kroppsøving.• Friminutt som vanlig (her har de også muligheten til å

være aktive).• Det overføres fem min. fra alle fag pr. dag til FYSAK.• Aktiviteten gjennomføres uansett vær og vind.• Egen koordinator med nedsatt lesetid.• Ansvarlig lærer for timen organiserer aktivitetene.• Enkle aktiviteter uten behov for å skifte.• Faglig innhold i FYSAK-timene.• Begynne dagen med fysisk aktivitet.

Slik har Laudal skole løst det:• Mandag og torsdag: kroppsøving 75 min x 2.• Tirsdag, onsdag og torsdag: FYSAK 50 min x 3• Man, tir, tor og fre: friminutt i løpet av dagen 50 min

x 4• Onsdag: friminutt i løpet av dagen 20 min x 1• Samlet mulighet for fysisk aktivitet i uken: 520 min

(Gjennomsnitt 104 min pr dag).

9

Dans for alle på Laudal skoleDet nærmere seg slutten av året, og jula står for døra. Bak oss ligger ett treningsår med mange fi ne momenter. Vi hadde mange deltakere på våre forskjellige ak-tivitetstilbud, og alle har utfordret seg og testet ut sine grenser.

Med vår utetrenings-gruppe, byttet vi hvor vi gikk tur, og ble kjent med mange fi ne stier i Marnar-dal, samtidig som vi utfor-dret oss med intervalltrening og styrkeøvelser underveis. Den største fornøyelsen var og er nok å mestre treningen og uansett vær.

Innetreningsgruppen har sett mange nye deltakere siden vi begynte med tilbudet på kveldstid. Etter en oppvarming, som vi gjentar fl ere ganger for å gjøre det lett å følge, satser vi på variert styrke- og kondisjonstrening.

En annen kjekk gjeng som til sammen er nesten 1000 år gamle, samlet seg til balansetrening 65+ i Øyslebø menighetshuset ti onsdager i høsten.

Balansetreningen fokuse-rer som navnet allerede sier på balansen, men også på styrketrening. Forskningen

har vist at eldre har stor nytte av den treningsmåten og kan forbedre livskvalite-ten sin.

Helene Grimestad Hageland har jobbet sterkt for bassengtreningen i året. I samarbeid med psykisk helse var det mulig å starte opp igjen med ”Vannpuls”. I Laudal svømmehall har vi begynt med veiledet trening i vannet. Dette er en annerledes trening som er bra for hele kroppen.

Et høydepunkt i november var en fantastisk temakveld som kreftkoordinatoren Eva Lindbakk sammen med Frivilligsentralen, Frisklivs-sentralen og Åpen Hånd arrangerte. Vegard Nilsen som er overlege for EFF på sykehuset, holdt et spen-nende foredrag om livsstil, endring og overskudd.

Med fokus på bedre hverdagshelse, gjennom enkel hverdagstrening og ikke minst bedre kosthold og røykeslutt, håper vi i Frisklivssentralen at tilbu-dene skal bidra til en bedre livsstil.

På slutten vil vi gjerne takke alle som vi har samarbeidet med og som engasjerer seg både frivillig og i kommunen. Seniordans, Laudal og Øyslebø helselag

med hver sin gågruppe, Frivilligsentral, Åpen hånd, psykisk helse er bare noen få gode eksempler i Marnardal. Forebygging er kjempeviktig, og vi har alle et ansvar for vårt liv, uansett alder. Dette skal være moro, hyggelig og sosialt, men også helsefremmende.

Spørsmål? Ring Kristina, tlf.: 94140087

Informasjon om fl ere tilbud i kommunen fi nner dere på Marnardals hjem-meside: www.marnardal.kommune.no - klikk der det står ”Kultur- og aktivitets-kalenderen”.

Tilbudene i regi av Frisklivssentralen:• Utekarusellen - manda-

ger kl. 10.30-12.00. Vi bytter hvor vi går tur.

• ”Vannpuls” - tirsdager kl. 14.00-15.00 i Laudal svømmehall

• Balansetrening 65+ - onsdager kl. 11.00-12.00 i Øyslebø menighethus (neste kurs i våren 2014)

• Innetrening - torsdager kl. 17.00- 18.15 i Laudal gymsal.

Frisklivssentralen i Marnardal

Marnar Seniordans starter nytt semester mandag 6. januar 2014 kl. 17.30 i gymsalen på Laudal skole.

Seniordans har ikke len-ger noen aldersgrense, det er en DANS FOR ALLE, menn og kvinner! Det er en god trim, en sosial aktivitet for folk fl est. Av dansearter kan nevnes masurka, rein-lender, vals, tango, foxtrot, rumba, swing og etter hvert er den populære rounds kommet. Linedans er også populært.

Det meste danses i ring med partnerbytte, men det danses også kvadriljer og på rekke. Seniordans er ingen fridans der danserne bestemmer stegene, derimot er dan-sene koreografert på forhånd med egen instruksjon, der mu-sikk og dansetrinn skal samstemme. Dansen har en spesiell terminologi, som danserne fort lærer. Det som er så fi nt, er at det blir en god trim til fi n

musikk. Fysisk aktivitet er jo svært viktig, og når den kan utøves på en gledesfylt måte som i seniordans, er det jo helt topp.

Danseøkta på Laudal varer to timer fra kl. 1730 til 1930, med en kort fruktpause. Fra kl.1945 danses det linedans og enkle roundsdanser.

Vi ønsker alle interesserte til nytt dansesemester i det nye året. Alle som har lyst bør komme, de som er i tvil bør også komme!

Velkommen i 2014!Styret

10

20. november kom Vegard Nilsen til Marnar Aula. Vegard Nilsen er over-lege ved Sørlandet sykehus i Kristiansand på enhet for fysikalsk medisin og forebygging. Han snakket om hvordan få energi og over-skudd i en travel hverdag. Fokus var hvordan vi kunne ta vare på helsen og ta tak i

egne liv ved hjelp av fysisk aktivitet og kosthold.

Arrangementet var et sam-arbeid i Marnardal kommune mellom Frisklivsentralen, Frivilligsentralen, Åpen hånd og kreftkoordinator i Lindesnesregionen.

Det var godt oppmøte med ca 90 deltagende på temakvelden, og etter endt foredrag var det fl ere som kom fram til både Vegard

Nilsen og arrangørene med gode tilbakemeldinger om kveldens opplegg. Det kom også fl ere spørsmål til Vegard Nilsen når han avsluttet, noe som tyder på engasjement i forhold til tema. Vi som var med og arrangerte kvelden er godt fornøyd med gjen-nomføringen, og oppmøte for kvelden!

I oktober 2013 ble Rosa Sløyfe aksjonen markert i hele landet. Det ble den også i Marnardal kommune. Målet med Rosa Sløyfe aksjonen er å vise solidari-tet med brystkreftrammede, å spre informasjon og øke kunnskapen om brystkreft samt å støtte brystkreftfors-kning.

Her i Marnardal ble det solgt rosa sløyfer på Rådhu-set, Biblioteket på Øyslebø og på Marnarheimen. Met-tes blomster hadde også salg av rosa roser hvor en del av inntekt til dette salget gikk til formålet.

8. oktober ble det

gjennomført en basar på Frivilligsentralen. Her kom Janne Wigemyr og snakket om tema «hvordan leve med brystkreft».

Basaren var et samarbeid mellom Frivilligsentralen, Kristina Olsen, kreftkontakt i kommunen og Eva Lindbakk, kreftkoordinator i Lindesnesregion.

Det var god oppslutning på basaren, og det var mange fi ne premier fra både bedrifter, og fra innbyg-gerne selv i Marnardal.

Til sammen samlet Marnardal kommune inn 13677 kr. Dette synes vi er et kjempegodt resultat, og fl ott at så mange har bidratt til dette!

Temakveld med fokus på vår fysisk og psykiske helse

God oppslutning på Rosa Sløyfe-aksjon

11

I år var temaet: Se hver-andre - gjør en forskjell! Det er så lite som skal til for å gjøre andres dag litt bedre, ved et smil til damen i butikken, eller et nikk til din kollega og et ” ha en god dag” til en du møter. Temaet i år var å bevisstgjøre at vi alle kan gjøre en forskjell i eget og andres liv. Vi i arrangementskomiteen oppfordret alle til å se litt ekstra godt rundt og gi bort en oppmuntring i blant.

Hva er Verdensdagen for psykisk helse?Verdensdagen for psykisk helse går av stabelen 10. oktober. Det markeres med en rekke arrangementer i over 150 land siden 1992. Verdensdagen er en interna-sjonal begivenhet og en del av en omfattende satsing for å informere og oppnå åpenhet om psykisk helse.

Hva gjorde vi av markerin-ger i Marnardal?Alle skoler og barnehager ble oppfordret til å markere dagen og til å lage innslag til det kommunale kveldsar-rangementet. Dette tok de med storm og la stor vekt på mobbing og ensomhet i prosjektene.

Det var også ansatte fra Psykisk helse som deltok i undervisning på skolen, der de blant annet hadde Psykisk helse Quiz og pratet om hvor viktig det er å ta vare på hverandre.

Verdensdagen for psykisk helse ble markert på den 10. oktober på Ungdomskolen,

og gjennom kvelden ble det anslått et besøk på rundt 150 unge og eldre Marnardøler. Dette var en enorm stor opp-slutning, som sier mye om at det ønskes mer kunnskap og større åpenhet om psykisk helse.

Kvelden åpnet med at bar-nekoret Miks sang noen fl otte og rørende sanger. Barna var bare helt nydelige og de strålte mellom såpebobler og glede. Videre tok Roy Madsen fra ABUP ansvar for å formidle kunnskap om ordet: MOBBING. Hva er egentlig mobbing? Hvordan kan du si fra om mobbing? Vi fi kk noen svar på van-lige spørsmål om mobbing. Skolene hadde fl ere gode, innholdsrike og gripende bidrag som sang, musikk og fi lmer. Utrolig fl ott ungdom vi har i Marnardal.

Det vi kanskje fi kk mest tilbakemeldinger på var de tre guttene som hadde noe å dele. De var Kristoffer Thomassen, Skolelege Stian Lindland og Roy Madsen fra Abup. De satt foran en fullsatt Marnar Aula og fortalte om da livet deres var en utfordring, da livet deres ikke var som andres og da livet fort kunne tatt en annen retning. De delte mange av sine indre tanker og følelser. Disse tre ” kule” guttene gav oss gåsehud, latter og et-tertanke. De var tre individer med helt ulike historier – det vil si at vi alle er unike!

Tone Glesne fremførte to herlige selvkomponerte dikt om vennskapets betydning. Et av hennes budskap var at

hvis du kjenner noen som du vet har opplevd noe vondt eller har det vanskelig, er det aller best å spørre dem og vise at du bryr deg.

Hele kvelden var det mulig å besøke stands for å få infor-masjon om hjelpetilbudene og aktiviteter i kommunen. Standene i år var besøkt av Psykisk helse, Helsestasjo-nen, Kreftkoordinator, NAV og Frivilligsentralen.

Matserveringen var også i år delegert til Polen komi-teen. De serverte som vanlig sunn og god mat. I løpet av pausen ble det visst bilder fra Leiv Arne Åkseth fotografi er. Det gav jo ro i sjelen, som dog trengtes for å fordøye den lange matkøen.

Arrangement komiteen Helene Grimestad Hageland, Trine Ruud, Lene Liseth, Be-rit Andressen og Torhild Hel-gesen er utrolig fornøyd med årets to store arrangementer. Til sammen har vi hatt ca 300 – 350 besøkende. Det er fl ott å se at psykisk helse er i fokus for store og små. Kommunen og andre viktige aktører ser viktigheten av forebygging. I år gav blant annet Ungdomskolen elevene mulighet til avspasering mot å delta på arrangementet. Det er i seg selv forebygging og med på å skape en god hold-ning blant elever og lærerer. Med andre ord en vellykket kveld med fokus på at alle kan bidra til at fl ere opplever inkludering. Vi kan ikke alle være venner, men vi kan alle være medmennesker.

Verdensdagen for psykisk helse 2013

Laffen og Kikka, onsdag 2. oktober i aulaen på ØyslebøDet var mange som hadde møtt opp i aulaen denne ons-dagen i høstferien, 150stk.!Laffen og Kikka var kommet. Mange forventningsfulle barn og voksne ventet på det som skulle skje.Laffen og Kikka spilte forestillingen ”En venn er en venn”. Forestillingen handlet om de to bestevennene Laffen og Kikka som står sammen i tykt og tynt. Denne gangen var det nettopp vennskap som var tema. Det å være der for hverandre når livet butter mot, å dele ting, å stole på at man er god nok når man er seg selv – ja, det var bare noen av stikkordene. Den vanlige idyllen ble

nemlig truet av at en tredje person meldte sin ankomst, «Don Johan».Underveis i forestillingen ble barna fra salen oppfordret til å være med å komme med løsningsforslag på hvordan de to kunne løse vennskapsproblemene. Et barn skulle hjelpe Laffen med å slå badminton, et annet barn hjalp Kikka med å komme med forslag på hvordan hun og Laffen kunne bli venner igjen. Tre andre barn fi kk i oppgave å spille kuer, spanske…..Det var en artig aften med humor som passet både for små og store.

Takk til Kikka og Laffen.

”En venn er en venn” i høstferien

Gamle Marnardal

På hesten. Bildet er tatt på Koland, Laudal i 1958. På bildet er Beint Kleveland, Birger Hægeland og Torkel Breilid.

Bildet er tatt i 1958, og viser søstrene Anna og Randi, født Lindland. Bildet er tatt på Laudal. Edvart Birkeland på saga på Laudal. Det er ikke kjent når bildet er tatt.