Lokalt arbeid med læreplaner og

vurderingmed vekt på det første prinsippet for god underveisvurdering

27. januar 2015

27. Januar 2. samling, Pulje 5

Kl. 08.30 - 09.30 Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering med vekt på det første prinsippet for god

underveisvurdering v/Utdanningsdirektoratet

Kl. 09.30 - 09.45 Pause

Kl. 09.45 – 10.45 Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering fortsetter.

10.45- 11.00 Pause

11.00-12.00 «Fra mål til mening. Hvordan skape sammenheng og forståelse i læreplanarbeid og

vurdering?»

v/Henning Fjørtoft, NTNU

Kl. 12.00- 13.00 Lunsj

Kl. 13.00 - 14.00 Henning Fjørtoft fortsetter

Kl. 14.00 - 14.30 Evaluering og veien videre v/Utdanningsdirektoratet

Mål for dagen

Deltakerne skal:

• få økt forståelse for sammenhengen mellom lokalt

arbeid med læreplaner og vurderingspraksis med vekt

på mål og kriterier

Fire prinsipper for god underveisvurdering

1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem

2. Elevene/lærlingene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen

3. Elevene/lærlingene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg

4. Elevene/lærlingene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling

1. prinsipp

Forskrift til opplæringslova,§ 3-1, fjerde ledd:

• Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og

lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva

som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans

kompetanse

• Udir-1-2010. Rundskriv om individuell vurdering

Pedagogisk begrunnelse

Formålet med å jobbe med mål og kriterier i

opplæringa er at lærere og elever skal få støtte til

å se

• hvor elevene er i sin læring

• hvor de skal

• hva de bør gjøre for å komme videre i læringen

Elevene kan bare nå

et mål hvis de forstår

målet og vet hva de

må gjøre for å nå det.

Black and Wiliam

Elevundersøkelsen 2014

Prinsipp 1 – Mål og vurderingskriterier

Gledelig resultat

Men er vi sikre på at

dette er koblet til

læreplanverket og

kompetansemålene?

Og er selve opplæringa

koblet til disse målene?

0,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0

40,0

45,0

I alle

eller de

fleste

fag

I mange

fag

I noen

fag

I svært

få fag

Ikke i

noen fag

Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene

slik at du forstår dem?

Forklarer læreren godt nok hva det legges vekt på når

skolearbeidet ditt vurderes.

Elevundersøkelsen 2014

Prinsipp 1 Mål - forskjeller trinn

0,0

10,0

20,0

30,0

40,0

50,0

60,0

I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag

Forklarer lærerne målene i de ulike fagene slik at du forstår dem?

Alle

5-7.

trinn

8-10.

trinn

vg1-

vg3

Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS) 2011-2014

Noen funn fra rapport 2 Vurdering i skolen (2013). Operasjonalisering og

praksiser:

• Praksis med å tydeliggjøre mål og kriterier for elevene har begynt å sette

seg, men stor variasjon med hensyn til hvor langt skolene har kommet i

vurderingsarbeidet

• Lærere mener at tydelige mål og kriterier i forkant av undervisningen

oppleves som motiverende for elevene – denne oppfatningen støttes av

elevene

• Elevinvolvering benyttes i begrenset omfang i vurderingsarbeidet

Lærerundersøkelsen

http://www.udir.no/Laringsmiljo/Elevundersokelsen/Sporsmalene-i-

undersokelsene/Temaene-i-larerundersokelsen/

Refleksjonsspørsmål

• Hvordan er resultatene i din

kommune/på din skole?

• Hvordan brukes resultatene

i din kommune/skole til

videre utviklingsarbeid?

Målrelatert vurderingsprinsipp i fag

Grunnlaget for vurdering i fag er

de samlede kompetansemålene i læreplanene for fag,

jf FtO § 3-3

Underveisvurdering

Den nasjonale satsingen bygger på kap. 3 og 4 om

individuell vurdering i forskrift til opplæringsloven som

alle skoler og lærebedrifter skal følge

Underveisvurdering skal brukast som ein reiskap i

læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring

og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten

aukar kompetansen sin i fag

Forskrift til opplæringsloven, §3-2 og §4-2

Læreplan

Læreplanforståelse og kompetanse i fag som grunnlag for planlegging av

opplæring og vurdering

Læreplanen kan leses på langs og på tvers • Sammen danner det grunnlag for å forstå kompetansemålene på et konkrete

årstrinn

• Formål

• Hovedområder

• Grunnleggende ferdigheter

• Kompetansemål etter hovedtrinn

Læreplan

Kompetansemålene er det som skal vurderes, men skal grunnleggende ferdigheter vurderes?

Ja! I den grad og på den måte de grunnleggende ferdighetene kommer til

uttrykk i kompetansemålene. Grunnleggende ferdigheter er en del av kompetansen i fag

Læreplan i samfunnsfag: Etter 7. årstrinn skal eleven kunne

• gjennomføre og presentere undersøkingar som krev teljing og rekning, ved å bruke

informasjon frå tabellar og diagram

Læreplan i naturfag: Etter vg1 skal eleven kunne

• drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske

undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder

Hva vil det si å utvikle kompetanse?

• Læreplan før revidering

angi priser, mengder og størrelser

gjenkjenne noen regionale aksenter fra

engelskspråklige land

• Dagens læreplan

forstå og bruke ord og uttrykk knyttet til

priser, mengder, form og størrelser i

kommunikasjon om dagligliv, fritid og

interesser

lytte til og forstå varianter av engelsk fra

forskjellige autentiske situasjoner

Utvikling av kompetanse handler om at kunnskaper og ferdigheter anvendes for å løse bestemte oppgaver

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene. Både som del av kompetansen i fagene og en forutsetning for å utvikle kompetanse

Læreplan i engelsk, muntlig kommunikasjon etter 4. og 10. trinn

Progresjon i læreplanene

• Kompetansemålene i en læreplan uttrykker en faglig

progresjon gjennom opplæringsløpet• Progresjon finnes både på tvers av hovedtrinn og innad på trinn

• Progresjon i kompetansemålene i læreplanen uttrykkes på

ulike måter, for eksempel:

1. Verbet i kompetansemålene - i noen sammenhenger kan enkelte verb oppfattes

som mer krevende enn andre verb

2. Konteksten verbene står i – i noen ganger fra «det nære» til «det fjerne»

3. Kvaliteten på det eleven skal kunne – kvalitetsbeskrivelser, gjerne ved hjelp av

adjektiver

Progresjon - på tvers av hovedtrinn

Læreplan i engelsk

Etter 4. årstrinn skal eleven kunne

• delta i dagligdagse samtaler knyttet til nære omgivelser og egne

opplevelser

Etter 7 årstrinn skal eleven kunne

• innlede, holde i gang og avslutte samtaler knyttet til kjente situasjoner

Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne

• innlede, holde i gang og avslutte samtaler og diskusjoner om allmenne

emner og faglige emner knyttet til eget utdanningsprogram

Progresjon - kvalitet

Karakteren 2 Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6

Gjengir deler av relevant innhold i

faglige framstillinger

Gjengir sentralt innhold i faglige

framstillinger

Gjengir sentralt og relevant innhold

i faglige framstillinger

Argumenterer ut fra antakelser om

årsak og virkning

Argumenterer og vurderer ut fra

forståelsen av årsak og virkning

Argumenterer og vurderer ut fra

forståelsen av komplekse

årsaksforhold

Finner lett tilgjengelig informasjon i

ulike typer kilder og gjengir denne

informasjonen

Finner relevant informasjon i ulike

typer kilder, vurderer og bruker

informasjonen på en

hensiktsmessig måte

Finner relevant informasjon i ulike

typer kilder, vurderer og bruker

informasjonen på en kritisk og

selvstendig måte

Nasjonale veiledende kjennetegn på måloppnåelse etter 10. trinn

Progresjon - innad på hovedtrinn

leike og utføre grunnleggjande

øvingar med vanntilvenning som å

dykke, flyte, hoppe uti og orientere

seg i vatn

rulle uti på djupt vatn, symje 100

meter på magen og underveis plukke

opp ein gjenstand frå botnen med

hendene, stoppe og kvile (flyte på

magen, orientere seg, rulle over, flyte

på rygg, samla i 3 minutt) symje 100

meter på rygg, og ta seg opp på land

Læreplan i Kroppsøving– kompetansemål etter 4. trinn, forslag på høring nå

Progresjon - grunnleggende ferdigheter

Utforskeren i samfunnsfag

• Kompetansemål etter 4. trinn:• bruke metodar for oppteljing og klassifisering i enkle samfunnsfaglege

undersøkingar, og lage, presentere og forklare enkel uttrykk for mengd og storleik i

diagram og tabellar

• Kompetansemål etter 7. trinn:• gjennomføre og presentere undersøkinga som krev teljing og rekning ved å bruke

informasjon frå tabellar, diagram og ulike sentralmål

• Kompetansemål etter 10. trinn:• bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i

samfunnsfaglege drøftingar, og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon

Sikre progresjon

- en del av det lokale arbeidet med læreplaner

• Hvilke kompetansemål bør komme når?

• Hvilke kompetansemål bør elevene jobbe med flere ganger?

• Hvilke kompetansemål bør elevene arbeide med samtidig?

• Hvilke kompetansemål bør elevene arbeide med på tvers av hovedområder og på tvers av fag?

• Alle kompetansemålene må være dekket i opplæringen totalt sett • Kompetansemål for grunnskolen er fastsatt etter ulike hovedtrinn

• Kompetansemålene må «fordeles» over trinn og innenfor trinn for å sikre progresjon i opplæringen lokalt.

Se kompetansemål i sammenheng

• Eleven kan ha økt

kompetansen sin i noen

kompetansemål ved å jobbe

med andre deler av faget.

• Det blir derfor viktig for

læreren å ”løfte blikket” og

vurdere elevens kompetanse

i faget på tvers av de enkelte

kompetansemålene og

hovedområdene.

Se kompetansemål i sammenheng

Eksempel: Læreplan i samfunnsfag

• Når eleven opparbeider seg kompetanse i følgende kompetansemål hovedområdet historie etter 10. årstrinn:

• gjere greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonisering

• - kan det bidra til at eleven utvikler sin kompetanse i følgende kompetansemål fra hovedområde geografi etter 10. årstrinn:

• kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling

Læreplanen vs læreboka

• Er det læreboka som styrer progresjonen i opplæringen eller er det den aktuelle elevgruppa og lokale behov?

• Er vi sikre på at læreboka ivaretar alle kompetansemålene?

• Har vi reflektert over om lærebokas progresjon er den beste?

Lokalt handlingsrom

• Kompetansemålene er utformet slik at det er et stort

handlingsrom til å velge aktiviteter, organisering,

differensiering og vurdering lokalt.

• Intensjonen med dette er at skolen skal gjøre faglig

begrunnede valg ut fra lokale behov og kunnskap om

elevenes læringsutbytte.• Slik at opplæringen er egnet til at elevene skal nå

kompetansemålene

Lokalt handlingsrom

• Elevene skal utvikle kompetanse i tråd med LK06

• Vurderingsarbeidet gjennomføres lokalt

• Progresjon i opplæringen tilpasses lokalt

• Innhold og metode velges lokalt

Lokalt handlingsrom

Det lokale arbeidet med læreplaner kan være et verktøy til å

fremme tilpasset opplæring gjennom bevissthet rundt:

• formulering av oppgaver til elevene

• valg av lærestoff

• opplæringssituasjonen, grad av støtte og tilrettelegging

• ulik grad av måloppnåelse

Ulike stoppunkt på veien

10

. tr

inn

-S

tan

dp

un

kt

Vg1

, V

g2

og V

g3

-

Sta

nd

pu

nk

t

Læreplaner

Vurdering i ulike tidsspenn

• Det korte (f.eks. hver dag: detaljene, mål for timen/uka)

• Det mellomlange (f.eks. noen uker: emnene, mål for en

periode)

• Det lange (f.eks. halvårlig, årlig, de samlete

kompetansemålene)

(jf. Olga Dysthe, Dylan Wiliam)

Ulike typer mål

• Kompetansemålene i faget • De samlete kompetansemålene i faget• Det enkelte kompetansemål

• Mål for halvåret

• Mål for en periode

• Ukemål

• Mål for timen/arbeidsoppgaven

• Individuelle læringsmål

Læringsmål

Læringsmål

Etter 10. trinn i engelsk skal eleven kunne

• lytte til og forstå varianter av engelsk fra forskjellige autentiske situasjoner

Hvordan kan elevene for eksempel

jobbe for å oppnå kompetansen i

dette kompetansemålet?

• Se filmer fra ulike engelsktalende

land og diskutere i grupper?

• Høre nyhetssendinger fra ulike

engelsktalende land og skrive

referat?

• Skype med elever i ulike land om

temaer som opptar dem?

Læringsmål

• Det er ikke et krav i opplæringslova, forskriftene til lova eller i

læreplanverket at det må utarbeides lokale læringsmål til alle

kompetansemål

• Skolen/lærerne må utfra sitt profesjonelle skjønn vurdere når og om

lokale læringsmål er hensiktsmessig• Kompetansemålene er også ulike når det gjelder kompleksitet

• Det avgjørende er at opplæringen er koblet til kompetansemålene

og bidrar til at eleven oppnår kompetansen med høyest mulig grad

av måloppnåelse

Læringsmål

• Er de lokale læringsmålene på et eller annet vis koblet til kompetansemålene og en progresjonstankegang i faget?

• Hvordan kan skoleeier og skoleleder sikre at selve opplæringen er knyttet til kompetansemål i faget?

Mål for uken:

Norsk: Jeg skal kunne lese dikt.

Matte : Jeg skal kunne egenskapene til kvadrat, rektangel og parallellogram mtp. sider, vinkler og diagonaler.

Sam.fag: Jeg skal kunne vite hva ressurser og næringer er.

Engelsk: Jeg skal kunne dramatisere et engelsk eventyr.

Sosialt: Jeg skal kunne forstå at alle er forskjellige, og respekterer andre for den de er.

Eksempel på lokale mål fra en skoles ukeplan

Læringsmål

• Forskere påpeker at avgrensede lokale læringsmål kombinert med

hyppig testing kan føre til fragmentering av læringsarbeidet

• Fare for overflatelæring ved for smalt fokus

Lærer elevene det de skal da?

Hva vet vi om lokale læringsmål?

Refleksjonsspørsmål

• Klarer vi å holde

fokus på de

langsiktige mål i

det daglige

vurderingsarbei

det?

Elevene må vite hva som vektlegges

• Hvordan tilrettelegger lærerne for dette?

• Eks. på ulike tilnærminger/bruk:

• Elevene blir kjent med kriterier for et arbeid/en oppgave på

forhånd

• Elevene er med på å utvikle kriterier

• Eksempler på elevarbeid kan brukes til å illustrere mål og

kriterier

• Elevene introduseres for kjennetegn på måloppnåelse etter

10. trinn på et tidlig tidspunkt

Kjennetegn på måloppnåelse

• Kjennetegn på måloppnåelse er beskrivelser av hva som

kjennetegner måloppnåelse på et bestemt nivå/på ulike

nivåer

• Udir bruker begrepet når beskrivelsene er direkte utledet fra

kompetansemål i læreplanene og oftest knyttet til flere

kompetansemål, f.eks. veiledende kjennetegn etter 10. trinn i

noen fag og i vurderingsveiledninger til sentralt gitt eksamen

Kjennetegn på måloppnåelse

Karakteren 2 Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6

Gjengir deler av

relevant innhold i

faglige framstillinger

Gjengir sentralt innhold i

faglige framstillinger

Gjengir sentralt og relevant

innhold i faglige

framstillinger

Argumenterer ut fra

antakelser om årsak

og virkning

Argumenterer og

vurderer ut fra

forståelsen av årsak og

virkning

Argumenterer og vurderer ut

fra forståelsen av

komplekse årsaksforhold

Finner lett tilgjengelig

informasjon i ulike

typer kilder og gjengir

denne informasjonen

Finner relevant

informasjon i ulike typer

kilder, vurderer og

bruker informasjonen på

en hensiktsmessig måte

Finner relevant informasjon i

ulike typer kilder, vurderer

og bruker informasjonen på

en kritisk og selvstendig

måte

Nasjonale veiledende kjennetegn på måloppnåelse etter 10. trinn

Vurderingskriterier

• Kriterier er beskrivelser av hva

som kreves av f.eks. et spesifikt

arbeid eller en oppgave

• Kriterier trenger ikke å være

knyttet til bestemte nivåer på

måloppnåelse, men kan være det

• Kan være både detaljerte og

mer overordnede/generelle

http://vimeo.com/97201193

Få elevene med på å lage kriterier

1. Idemyldring

2. Sortering og

kategorisering

3. Utarbeid et skjema

4. Legg til og gjør om

Setting and Using Criteria,

Gregory and Davies, 2000

Refleksjonsspørsmål

• Hvordan vet elevene hva du som lærer legger vekt på når du

vurderer arbeidene eller prestasjonene deres?

• Er elevene med på å utvikle kriterier eller vurdere eget

arbeid ut fra dem?

Relevans for 2., 3. og 4. prinsipp

• Informasjon til eleven om kvaliteten på hans eller hennes

prestasjon eller kompetanse skal gis i forhold til mål og kriterier

• Meldinger med sikte på faglig utvikling skal gis med

utgangspunkt i mål og kriterier

• Elever kan godt være med på å utforme mål og kriterier

• Elevers egenvurdering (og evt. hverandrevurdering) må ta

utgangspunkt i mål og kriterier

Sammenheng mellom

underveis- og sluttvurdering

Kort oppsummert

• God læreplanforståelse er en forutsetning for en god

vurderingspraksis

• Elevene kan bare nå et mål hvis de forstår målet og vet hva

de må gjøre for å nå det

• Stort lokalt handlingsrom til å velge aktiviteter,

organisering, differensiering og vurdering lokalt

Henning Fjørtoft (NTNU)

«Fra mål til mening.

Hvordan skape

sammenheng og

forståelse i

læreplanarbeid og

vurdering?»

udir.no/vfl

Relevante nettsider og ressurser

• Vurdering for læring www.udir.no/vfl

• Tidlig innsats www.udir.no/Regelverk/tidlig-innsats/

• Lokalt arbeid med læreplaner

www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-lareplaner/Veiledning-i-

lokalt-arbeid-med-lareplaner/

• Veilederen spesialundervisning www.udir.no/Regelverk/tidlig-

innsats/Veilederene-i-fulltekst/Spesialundervisning/

• Læringsmiljø www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/

• Ungdomstrinn i utvikling www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/

• Vurdering på Udir: www.udir.no/vurdering

MOOC om skolebasert kompetanseutvikling i vurdering

MOOC om skolebasert kompetanseutvikling i vurdering

• MOOC – Massive Open Online Course

• Et fleksibelt nettkurs, initiert av Utdanningsdirektoratet, utviklet av

Høgskolen i Lillehammer

• Temaet er skolebasert kompetanseutvikling i læringsfremmende

vurdering

• Et gratis tilbud til skoler som ønsker å utvikle seg som lærende

organisasjon og videreutvikle lærernes vurderingskompetanse

• Nettkurs bygget opp av ulike moduler med temaer som utfordrer den

enkelte og skolene i sin praksis

• Estimert gjennomføringstid for MOOCen er ett skoleår

• Bidragsytere er bla. Erik Irgens og Henning Fjørtoft fra NTNU,

Torbjørn Lund fra Universitetet i Tromsø, Siv Gamlem fra Høgskolen i

Volda og Stephen Dobson fra University of South Australia.• Les mer: http://hil.no/skolesider/skolevfl

Veien videre

Dato Tema

1. samling 27.- 28. oktober 2014 Hvordan endre vurderingspraksis og

vurderingskultur?

2. samling 26. - 27. januar 2015 Prinsipp 1: Mål, kriterier og kjennetegn.

Læreplan, vurdering for læring i fag

3. samling 13. - 14. april 2015 Prinsipp 2 og 3: Tilbakemeldinger

4. samling 14. - 15. september 2015 Prinsipp 4: Egenvurdering, elevinvolvering

og selvregulert læring

5. samling 23. - 24. november 2015 Sammenhengen mellom underveis- og

sluttvurdering

6. samling mars 2016 Spredning og forankring

Neste samling 13. - 14. april 2015

Tema:

Prinsipp 2 og 3: Tilbakemeldinger

Forberedelse:

• Lese heftet «Tilbakemeldinger og underveisvurdering» av Siv M. Gamlem

• Se filmen «Tilbakemeldinger som fremmer læring» på udir.no/vfl

• Lese «Styrken ved feedback» av John Hattie og Helen Timperley

Nyttig på nett - udir.no/vfl

Innspill til nettsiden? Send mail til rsd@udir.no

Evalueringsskjema

Mål for samlingen er at deltakerne skal:

• få økt kunnskap om «lærende nettverk» som metode for

skoleutvikling

• dele erfaringer og få konkrete tips og ideer til hvordan

organisere kompetanseutviklingen i satsingen

• få økt forståelse for sammenhengen mellom lokalt arbeid

med læreplaner og vurderingspraksis med vekt på mål og

kriterier

Kontaktpersoner i Udir

• Reidunn Aarre Mathiessen, rma@udir.no

• Ragnhild S. Dahlstrøm, rsd@udir.no

• Anne Husby, ahu@udir.no

• Trude Slemmen Wille, tsl@udir.no

Takk for nå og vel hjem!