medisinsk fødselsregister – institusjonsstatistikken 2016* · csam partus csam natus...

Medisinsk fødselsregister –institusjonsstatistikken 2016*

Marta EbbingFagdirektør helseregistre, Helsedata og digitaliseringBergen, 20. oktober 2016

* Ut august 2016

Takk til

FødeinstitusjoneneFagrådet Medisinsk fødselsregister

HelsedatamottakHelsedataforvaltning og –analyseHelseregisterforskning og utviklingOmrådeledelse og stabIT-systemer Bergen, IT-service og IT-infrastruktur

Nasjonalt helseregisterprosjekt

20. oktober 2016 Medisinsk fødselsregister 2

Disposisjon

Om Medisinsk fødselsregister (MFR)Hjemmel og formålArbeidet med data

Om statistikken Tall på landsbasis og etter helseregionData vi gjerne skulle hatt mer kompletteTall på institusjonsnivå – om mor, fødsler og barnet


MFR hjemmel

Sentralt (landsomfattende) personidentifiserbart helseregister over alle fødsler i Norge

Helseregisterloven (2001, 2014)Medisinsk fødselsregisterforskriften (2001)

Meldeplikt for institusjoner og helsepersonellUten krav til samtykke fra den registrerteMulighet for reservasjon mot enkelte opplysninger


MFR formål

1. Overvåke forekomst og bidra til å avklare årsaker til og konsekvenser av kvinners helseproblem i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel

2. Overvåke forekomst av og bidra til å avklare årsaker til uønskede svangerskapsutfall og sykdom og død hos barn < 1 år

3. Styring, planlegging og kvalitetssikring av helsetjenesten og helseforvaltningen, utarbeiding av statistikk og data til forskning


Meldinger til MFR

InnholdOm fødte ≥ 22 uker og foreldreOm spontanaborter > 12 ukerOm svangerskapsavbrudd etter abortloven§§ 2-3 a, b og c, samt § 10

Nærmere omMor, barn, far«Kunstig befruktning» (assistert befruktning)Nemndbehandlede svangerskapsavbruddDødsårsak


MFR – roller og ansvar

FødeinstitusjoneneMeldeplikt; Sørge for rutiner for melding av fødsler og aborter

Korrekte og fullstendige opplysninger i riktig format (skjema/eMelding) til riktig tid

FolkehelseinstituttetDatabehandlingsansvar; Sørge for at opplysninger er korrekte, relevante og nødvendige for formålet

Dekningsgrad, kvalitet, aktualitet

Sørge for personvern og informasjonssikkerhetBearbeide, levere ut


MFR – viktigste datakilder


CSAM PartusCSAM Natus

Neonatalprogrammet

MFR – kvalitet i alle ledd

•Pasientjournal•Helsekort for

gravide•Fødejournal

Melding

•Overvåkning meldingstrafikk

•Kvalitetssikring enkeltmeldinger

Mottak•Kobling av ulike

datakilder•Kvalitetssikring

aggregerte data

Bearbeiding

•Helsestatistikk, helseanalyser, forskning

•Datautlevering

Resultat


Antall fødte og fødsler


57 000

58 000

59 000

60 000

61 000

62 000

63 000

64 000

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Antall fødte

Antall fødsler

Antall fødeinstitusjoner


46

48

50

52

54

56

58

60

62

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

≥ 10 fødsler

Alle

Antall fødestuer (≥ 10 fødsler)


0123456789

101112

2011 2012 2013 2014 2015

Antall fødestuefødsler


0

100

200

300

400

500

600

2011 2012 2013 2014 2015

Andel prematurt fødte


0

1

2

3

4

5

6

7

2011 2012 2013 2014 2015

Pros

ent

< 37 uker (< 2500 gram)

< 32 uker (< 1500 gram)

< 28 uker (< 1000 gram)

Noen viktige data

For å få godt grunnlag til helseanalyser og forskning, trenger vi data om risikofaktorerKvinnens røykevaner under svangerskapet

røyking ved svangerskapets begynnelse og slutt

Kvinnens kroppsmasseindeks (KMI)høyde og vekt før svangerskapet og ved svangerskapets slutt


Røykeopplysninger

Medisinsk fødselsregister kan, hvis kvinnen ikke motsetter seg det, etter å ha fått informasjonom hvordan slike opplysninger behandles i Medisinsk fødselsregister, inneholde opplysninger om kvinnens

1. yrkesmessige forhold, 2. røykevaner, 3. bruk av alkohol og andre rusmidler i

svangerskapet.


http://lovdata.no/forskrift/2001-12-21-1483/§1-7


1967-1998: Ingen røykeopplysninger


1999-2001 2002-2014


Røykeopplysninger om kvinnenPapirskjema 1999-2014

Elektronisk melding 2005




Informasjon gitt til morReserverer seg mot røykeoppl.

Informasjon gitt til morReserverer seg mot røykeoppl.

Røykeopplysninger om kvinnen


Helsekort for gravide 2015

Helsekort for gravide 2015

Andel med røykeopplysninger


0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

2011 2012 2013 2014 2015 2016

Pros

ent Helse Sør-Øst

Helse Vest

Helse Midt-Norge

Helse Nord

Andel «motsetter seg» røykeoppl.


0

5

10

15

20

25

2011 2012 2013 2014 2015 2016

Pros

ent Helse Sør-Øst

Helse Vest

Helse Midt-Norge

Helse Nord

Andel premature fødsler etter røyking ved svangerskapets avslutning


0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

6,0

7,0

8,0

9,0

Nei Av og til Daglig Motsetter seg Ukjent

Pros

ent

Andel dødfødte etter røykingved svangerskapets avslutning


0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

6,0

7,0

8,0


Prom

ille

Andel neonatalt døde etter røyking ved svangerskapets avslutning


0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

4,0


Prom

ille

Mors vekt og høyde

Ingen opplysninger om vekt og høyde


Papirskjema 1999-2014


Andel meldt mors KMI, helseregion


0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

2011 2012 2013 2014 2015 2016

Pros

ent Helse Sør-Øst

Helse Vest

Helse Midt-Norge

Helse Nord

27. mai 2014 33

Institusjonsstatistikken

Utarbeidet siden våren 2008, valg av variabler i dialog med fødeinstitusjoneneBidrar med tallgrunnlag til fødeinstitusjonenes evaluering av egen virksomhet og kvalitetsarbeidet innen svangerskapsomsorg og fødselshjelpGrunnlag for kvalitetsindikator på helsenorge.noVidere utvikling diskuteres med fagrådet


Institusjonsstatistikken – for hvem?

1. Institusjonene – fagfolkene2. Andre innen svangerskapsomsorg og

fødselshjelp3. Forvaltningen4. Allmennheten


statistikkbank.fhi.no/mfr



helsenorge.no

Institusjonsstatistikken – varsom!

Forskjeller mellom fødeinstitusjoner kan ha mange forklaringer

• Tilfeldigheter• Ulik bruk av diagnostiske kriterier• Risikosentralisering• Variasjoner i fødejournalsystemenes data• Variasjoner i meldepraksis og meldesvikt• Feil i MFR-rutiner• Reelle forskjeller i kvalitet


Om mor

Røyker ved svangerskapets begynnelseOvervekt/fedme før svangerskapetAlder ≥ 35 årIkke født i Norge



0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95

AlleOUS UllevålHaukelandAhusStavangerSt. OlavØstfoldOUS Rikshosp.VestfoldKristiansandDrammenBærumTelemarkHaugesundTromsøÅlesundLillehammerBodøArendalLevangerFørdeElverumGjøvikRingerikeMoldeStordVoldaVossHammerfestKongsvingerFlekkefjordNamsosKristiansundKongsbergHarstadVesterålenRanaSandnessjøenNarvikKirkenes

Mor røyker ved svangerskapets begynnelse, 2015 (99 % konfidensint.)


0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95


Mor røyker ved svangerskapets begynnelse, 2015 (99 % konfidensint.)


0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95


Mor har overvekt eller fedme før svangerskapet, 2015 (99 % konfidensint.)


0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95


Mor er >= 35 år, 2015 (99 % konfidensint.)


0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95


Mor er ikke født i Norge (utlandet eller ukjent), 2015 (99 % konfidensint.)

Om fødsler

Uten inngrep og keisersnittKeisersnittFødselsrifter grad 3-4



0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95


Uten inngrep og keisersnitt, alle fødsler, 2015 (99 % konfidensint.)


Om keisersnitt på helsenorge.no

Om keisersnitt på helsenorge.noForbehold ved tolkningI Norge er fødeinstitusjonene inndelt i tre nivåer: fødestue, fødeavdeling og kvinneklinikk. Seleksjon av fødende til ulike typer fødeinstitusjoner er basert på en risikovurdering etter gitte kriterier. Fødselsantallet varierer ved de ulike fødeinstitusjonene og institusjoner med et lite antall fødsler kan få store utslag i statistikken. Ved fødestuer utføres normalt sett ikke keisersnitt, og fødsler ved fødestuer er derfor ekskludert fra denne indikatoren.Forskjeller mellom fødeinstitusjoner kan generelt ha mange forklaringer;

TilfeldigheterUlik bruk av diagnostiske kriterierRisikosentraliseringVariasjoner i fødejournalsystemenes dataVariasjoner i meldepraksis og meldesviktFeil i MFR (Medisinsk fødselsregister)-rutinerReelle forskjeller i kvalitet

Det er ofte en kombinasjon av flere av disse.

Kilde: Folkehelseinstituttet, Medisinsk fødselsregister



0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95


Keisersnitt blant alle fødsler, 2015 (99 % konfidensint.)


Førstegangs-fødende,enkeltfødsel,alt normalt

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95


Keisersnitt innen Robson-gruppe 1, 2015 (99 % konfidensint.)


Førstegangs-fødende,enkeltfødsel,alt normalt

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95


Uten inngrep og keisersnitt, Robson-gr. 1, 2015 (99 % konfidensint.)


Flergangs-fødende,enkeltfødsel,alt normalt

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95


Keisersnitt innen Robson-gruppe 3, 2015 (99 % konfidensint.)


Flergangs-fødende,enkeltfødsel,alt normalt

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95


Uten inngrep og keisersnitt, Robson-gr. 3, 2015 (99 % konfidensint.)


Om fødselsrifter på helsenorge.no

Om fødselsrifter på helsenorge.noForbehold ved tolkningTallene må tolkes med forsiktighet. Det er ikke utelukkende slik at sykehus med en høy andel fødselsrifter er et sykehus med dårlig kvalitet på fødselsomsorgen. Observerte forskjeller mellom sykehusene kan skyldes mange forhold. Et problem er at tallmaterialet er lite. Et par fødsler hvor det har oppstått store fødselsrifter kan gi store utslag ved enheter med få fødsler.Variasjoner mellom fødeinstitusjonene skyldes til dels forskjeller i bruk av tang/vakuum versus keisersnitt, samt ulik diagnosesetting og rapportering. Noen av forskjellene må trolig tilskrives reell variasjon av denne fødselskomplikasjonen.Sentraliseringen av gravide med forventet risiko i forbindelse med fødsel kan også forklare viktige forskjeller. Sentralisering innebærer at gravide med høyere risiko ved fødsel henvises til fødeinstitusjoner med spesialkompetanse innen fødselshjelp. Større fødeavdelinger og kvinneklinikker kan ha en høyere andel fødselsrifter hos fødende sammenliknet med små fødeenheter. Statistisk sett er det ikke mulig å måle denne skjevfordelingen av risiko nøyaktig og det er derfor vanskelig å justere nøyaktig for denne type forhold.Forskjeller mellom fødeinstitusjoner kan generelt ha mange forklaringer;

TilfeldigheterUlik bruk av diagnostiske kriterierRisikosentraliseringVariasjoner i fødejournalsystemenes dataVariasjoner i meldepraksis og meldesviktFeil i MFR (Medisinsk fødselsregister)-rutinerReelle forskjeller i kvalitet

Det er ofte en kombinasjon av flere av disse.

Kilde: Folkehelseinstituttet, Medisinsk fødselsregister



0 5 10


Ruptur gr. 3-4 blant vaginale fødsler, 2015 (99 % konfidensint.)


0 5 10


Ruptur gr. 3-4 blant ikke-instrumentelle fødsler, 2015 (99 % konfidensint.)


0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60


Ruptur gr. 3-4 blant fødsler med vakuumekstr., 2015 (99 % konfidensint.)


0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95


Ruptur gr. 3-4 blant fødsler med tang, 2015 (99 % konfidensint.)

Om barnet

Dødfødte 2014-2015Neonatalt døde 2014-2015Apgarskår < 7 etter 5 min


Andel dødfødte (≥ 500 g, ≥ 22 uker)


0123456789

101112131415

1967 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011 2015

Prom

ille


0 5

AlleOUS UllevålAhusHaukelandStavangerSt. OlavOUS Rikshosp.ØstfoldDrammenVestfoldKristiansandTelemarkBærumHaugesundTromsøÅlesundLillehammerBodøArendalFørdeLevangerElverumGjøvikRingerikeMoldeStordVoldaVossNamsosKongsvingerKristiansundHammerfestKongsbergFlekkefjordRanaVesterålenHarstadSandnessjøenNarvikKirkenes

Dødfødte, 2014 (99 % konf.)


0 5


Dødfødte, 2015 (99 % konf.)


Om neonatalt døde på helsenorge.no

Om neonatalt døde på helsenorge.noForbehold ved tolkningI Norge er fødeinstitusjonene inndelt i tre nivå etter risikoen til de fødende, og en forventer at dette vil gjenspeiles i neonatal dødelighet. Fødestuene mottar fødende med lav risiko, fødeavdelingene har fødende med middels risiko og kvinneklinikkene har fødende med høy risiko, som premature fødsler, forventet syke barn, kompliserte svangerskap og høyrisikofødsler. Noen institusjoner har få fødsler og det kan være store svingninger i prosent- eller promilleberegninger når disse er basert på små tall.

Z



0 5


Neonatalt døde (0-27 dager), 2014 (99 % konf.)


0 5



20. oktober 2016 Medisinsk fødselsregister 770 5



20. oktober 2016 Medisinsk fødselsregister 780 5




Om apgarskår på helsenorge.no

Om apgarskår på helsenorge.noForbehold ved tolkningI Norge er fødeinstitusjonene inndelt i tre nivå etter risikoen til de fødende; Fødestuene mottar fødende med lav risiko, fødeavdelingene har fødende med middels risiko og kvinneklinikkene har fødende med høy risiko, som premature fødsler, forventet syke barn, kompliserte svangerskap og høyrisikofødsler.Dette forventer en vil gjenspeiles i lav Apgar-skår ved kvinneklinikkene. Noen institusjoner har få fødsler og det kan være store svingninger i prosent- eller promilleberegninger når disse er basert på små tall.

Z



0 5 10


Levendefødte med apgarskår < 7 etter 5 minutter, 2014 (99 % konf.)


0 5 10



medisinsk fødselsregister – institusjonsstatistikken 2016* · csam partus csam natus...

Documents