megatrender mot 2050
TRANSCRIPT
Mye
Megatrender mot 2050 Forfatter: Gudbrand Rødsrud
1 Mars 2015
Bilde skannet fra KLM brosjyre uten tillatelse
Sid
e 1
Innledning Mye av informasjonen som er samlet her har også vært samlet av andre. Jeg har presentert det på
min måte og henvisningene går til den originale kilden, selv om jeg har funnet mye av materialet
allerede fordøyd i andre oppsummeringsverker. Spesielt vil jeg nevne Rafael Cayela Velancia’s bok
«The Future of the Chemical Industry by 2050» som kom ut i 2013 [1]. The Global Commission on
the Economy and Climate ble initiert av landene Colombia, Etiopia, Indonesia, Norge, Sverige og UK i
2013. De har en imponerende liste over tidligere statsministre, finansministre, økonomi professorer
osv. som medlemmer, og de har et Advisory Board som omfatter to Nobelprisvinnere i økonomi,
Prof. Nicholas Stern (han med Stern rapporten) og en rekke av de ledende økonomer i verden innen
hvert sitt spesialfelt. De gav ut rapporten «Better growth, better climate» i September 2014 [2].
Små ubetydelige forskjeller i tallmaterialet vil forekomme og jeg har ikke gjort noe forsøk på å rette
opp disse. Dette skyldes hovedsakelig at det er benyttet statistikker fra forskjellige kilder og at disse i
visse tilfeller også er satt sammen for å beregne nye verdier. Jeg har fulgt en pragmatisk
innfallsvinkel, slik en av verdens mest kjente økonomer, John Maynard Keynes1 en gang skal ha
uttalt: «It is better to be roughly right, than exactly wrong».
Det er mange måter å dele landene i verden inn i økonomiske analyser. Jeg har mye brukt følgende grupper:
ADV (Advanced) : EU, USA, Canada og Japan BRIC : Brasil, Russland, India og Kina REST: Resten av verden
Der jeg har brukt andre inndelinger er disse forklart (hvis nødvendig).
Er det mulig for verdenssamfunnet å sikre økonomisk vekst og samtidig redusere risikoen for
klimaendringer til et akseptabelt nivå? The Global Commission on the Economy and Climate svarer JA
og kommer med forslag til hvordan dette kan oppnås. I denne rapporten vil jeg oppsummere de
overordnede utfordringene (megatrender) med noe mer vekt på kjemisk industri enn andre områder.
Ved flere anledninger refereres det til BAU (Business As Usual) scenarier for fremtiden. Dette er
mest for å illustrere hvilken utfordring (og i mange tilfeller paradoks) vi står overfor. BAU er i
virkeligheten ikke noe alternativ, verden utvikler seg ikke lineært i 30-40 år. Dette må ikke tolkes
som en spådom om hvordan verden vil bli, men mer som en måte å beskrive utfordringen
verdenssamfunnet står overfor. Jeg vil også oppsummere noe om hva kloke personer i verden mener
om hva som skal til og hvilke forretningsmuligheter dette gir.
Rapporten inneholder ingen personlige vurderinger, bare oppsummering av hva som er publisert av
andre. Likevel vil den i praksis være farget av mine egne synspunkter og overbevisninger gjennom
valgene av referanser jeg har tatt med og de jeg ikke har tatt med.
Sarpsborg, 1.3.2015
Gudbrand Rødsrud
1 John Maynard Keynes - han med teorier om multiplikatoreffekter, at økonomien er forbruksdrevet og
anbefalinger om økt statlig forbruk basert på lån i nedgangstider
Sid
e 2
Oppsummering for de med dårlig tid Verdens befolkning vil vokse til 9 milliarder, levestandarden vil øke betydelig, gjennomsnittsalderen
vil øke og veksten vil være størst i BRICs landene og USA. En økende andel av verdens befolkning vil
bo i byer. Andelen av verdens befolkning som bor i byer vil øke fra 47% i 2010 til 69% i 2050. Byer
står i dag for 80% av verdens økonomiske produksjon og 70% av verdens energiforbruk og utslipp av
drivhusgasser. Antallet mega-byer (over 10 mill.) vil øke betraktelig frem til 2050 og politisk styring
av utviklingen av byer blir særdeles viktig for fremtiden.
Global oppvarming og antropogen klimapåvirkning er den største utfordringen verdenssamfunnet
står over for i perioden frem til 2050. Det er også regnet for å være den største markedssvikten i et
kapitalistisk marked. Mange land (USA, Canada, Kina, u-land) er svært tilbakeholdne med å inngå
bindende avtaler for reduksjoner. Det er flere årsaker til det. Bl.a. har kildene til drivhusgasser TIL
NÅ vært direkte knyttet til kjernevirksomheter som ligger til grunn for økonomisk vekst. Videre er
det og har vært en sterk skjevfordeling av både økonomisk vekst, levestandard, forbruksnivå, utslipp
pr kapita osv. BRIC landene og u-land vil ikke uten videre akseptere at deres fremtidige vekst skal
være hemmet av krav til utslipp som ADV landene ikke har hatt under deres økonomiske vekst til nå.
I 2010 var USA verdens største økonomi etterfulgt av EU, målt i BNP. I 2050 vil Kina være på første
plass etterfulgt av India. Dette vil medføre en betydelig forskyvning av styrkeforholdene østover.
USA, Japan, Canada og EU vil i 2050 fortsatt ha høyest levestandard målt i BNP pr kapita.
Mega-bedrifter vil relativt sett øke sin økonomiske innflytelse målt i verdiskapning, og det er
forventet at en større andel av verdens største økonomier (land og bedrifter) vil være mega-
bedrifter. Dette vil medføre krav om større åpenhet og større statlig kontroll for å sikre at
(mega)bedriftene opptrer i samfunnets interesse.
Verdens fossile energireserver varer i mange hundre år med dagens forbruks takt. Det vil være en
utfordring å skaffe energi til en voksende befolkning med økende levestandard og kjøpekraft på en
bærekraftig måte. Det kreves betydelig effektivisering og fornuftig styring av ressursbruken.
Matproduksjon må få første prioritet på bruk av matjord. Biomasse er en ineffektiv måte å
produsere fornybar energi på sammenlignet med solenergi, vindkraft og jordvarme. Tilgjengelig
biomasse til energi og industri utgjør i dag bare 8-9% av verden energibehov. Biomasse må derfor
kanaliseres først mot matproduksjon, deretter til materialer, kjemikalier og drivstoff til langtransport
og fly der det ikke finnes andre fornybare alternativer. Stasjonær varme, strøm og drivstoff til
småbiler bør hente fornybar energi fra andre kilder. Biomasse vil være en begrenset ressurs og vil
måtte kanaliseres til bruk der andre fornybare alternativer ikke finnes. Verdens-samfunnet må
forbedre sin karboneffektivitet betydelig for å unngå fremtidige uakseptable nivåer på global
oppvarming. Det er lite sannsynlig at verdenssamfunnet kan klare å gjøre seg uavhengig av fossile
energi og karbonkilder. Derfor vil CCS og CCU være nødvendige bidrag i reduksjon av drivhusgasser
og global oppvarming.
Skifergass vil endre mye av verdens energiforsyning og fossile råvarekilder og gi verdensøkonomien
et løft. Kull og olje vil også bli billigere for å kunne konkurrere med skifergass, samtidig som
skifergass vil bli den billigste råvaren. Naturgass er mindre forurensende som energikilde enn olje og
spesielt kull, slik at skifergass vil gi reduserte utslipp av drivshusgasser og gi redusert global
oppvarming pr energienhet. Den vil også gi en tøffere konkurransesituasjon for bioenergi,
biodrivstoff, biokjemikalier og biomaterialer, som alle vil måtte møte ennå lavere priser på fossilt
Sid
e 3
baserte konkurrerende produkter. Med dagens forbruk, vil naturgass reservene (inklusive skifergass)
vare i 300 år.
Det globale landbruk vil ha kapasitet til å skaffe mat til den økende befolkningen, men det vil være en
utfordring å fordele maten og andre goder. Det er potensiell kapasitet nok i eksisterende dyrkede
landarealer til å fø verdens befolkning også i 2050 og ennå lenger. Dette er basert på å ta ut
produksjonspotensialet i tilgjengelig dyrket mark. Utfordringen med å skaffe føde til en voksende
befolkning med økende levestandard og økende etterspørsel etter dyreproteiner er i hovedsak en
fattigdoms og fordelingsutfordring. Mer effektiv produksjon av dyreproteiner, som fisk (akvakultur),
andre kaldblodige dyr (amfibier, krokodiller osv.) og innsekter til mat er spådd en lys fremtid.
Internett og sosiale medier vil ha en stor innvirkning på de fleste individers daglige liv, åpenhet i
politiske systemer, demokratisering og muligens føre til den digitale industrielle revolusjon. Det er
sannsynlig at vi bare har sett begynnelsen på mulighetene digitalisering baner vei for. Den økte
muligheten for samordning er forventet å kunne bidra betydelig til et paradigmeskifte fra lineær til
en sirkulær økonomi.
Det er forventet en vekst betydelig høyere en veksten i BNP for bio-baserte industriprodukter, dvs.
ikke mat og fôr men kjemikalier og materialer. Kjemisk industri har de siste femti år ikke hatt mange
store teknologigjennombrudd. Satsningen på FoU øker, men mindre enn økningen i salg, slik at FoU
intensiteten (FoU investering / salg) i kjemisk industri i de fleste industrialiserte land har sunket,
mens landenes FoU intensitet (FoU investering / BNP) har økt i samme periode. Kina har hatt en
formidabel vekst i produksjon og forbruk av kjemikalier. Fra 2002 til 2012 har Kinas produksjon av
kjemikalier økt 3,5x og forbruket har økt med 10x fra 2000 til 2012 med en årlig tilvekst på 20 – 30 %.
Kina har vokst til å bli verdens desidert største kjemikaliemarked over de siste 10 årene.
Europeisk kjemisk industri har de siste årene redusert sine CO2 utslipp betydelig mer enn samfunnet
ellers samtidig som produksjonen har økt. Ved siden av å bidra til å redusere sitt eget CO2 fotavtrykk,
har også kjemisk industri løsningen for reduksjon av CO2 fotavtrykket for mange andre segmenter i
samfunnet. Dette kan bli en betydelig forretningsmulighet for kjemisk industri i fremtiden.
En av de viktigste barrierene for transisjon til lav-karbonsamfunnet er markedssvikten i prising av
fossil energi og fossil baserte produkter. Den prisen konsumentene betaler gjenspeiler ikke de reelle
kostnadene. Kostnadene ved forurensning, helseproblemer, trafikkskader osv. er ikke innkalkulert og
i tillegg er fossil energi tungt subsidiert. The Global Commission on the Economy and Climate har vist
at det er mulig å dekoble økonomisk vekst og forurensning. Dette vil kreve relativt små økninger i
investeringer som kan tjenes inn igjen i reduserte «driftskostnader» for samfunnet.
Alle spådommer peker mot at verdenssamfunnet vil ha betydelig vekst i levestandard og økt forbruk.
Det er sannsynligvis også mulig å oppnå denne veksten på en bærekraftig måte, men det er en
formidabel politisk utfordring å klare å styre verdenssamfunnet i en slik retning. Flere velrennomerte
organisasjoner har vist at det kan være mulig å dekoble økonomisk vekst på den ene side og forbruk
av ikke-fornybare ressurser, global oppvarming og forurensning på den andre. Det er dette som
ligger i hele konseptet for sirkulær økonomi.
Sid
e 4
Innholdsfortegnelse
Innledning ................................................................................................................................................ 1
Oppsummering for de med dårlig tid ...................................................................................................... 2
Innholdsfortegnelse ................................................................................................................................ 4
Befolkningsvekst og aldrende befolkning ............................................................................................... 5
Urbanisering ........................................................................................................................................ 6
Økt levestandard, utjevning og økt økonomisk innflytelse til BRIC ........................................................ 7
Megabedrifter ................................................................................................................................... 10
Betydningen av sosiale nettverk ........................................................................................................... 11
Statsmaktenes økonomiske rolle i samfunnet ...................................................................................... 11
Energi ..................................................................................................................................................... 12
Kjernekraft ......................................................................................................................................... 17
Fornybar energi ................................................................................................................................. 18
CCS og CCU ........................................................................................................................................ 19
Bioenergi og bruk av jordarealer ....................................................................................................... 21
Skaffe mat til en økende befolkning med økende levestandard .......................................................... 24
Bioøkonomien ....................................................................................................................................... 27
Kjemisk industri ..................................................................................................................................... 29
Miljø ....................................................................................................................................................... 36
Dekobling av økonomisk vekst og global oppvarming .......................................................................... 45
Bibliografi .............................................................................................................................................. 47
Sid
e 5
Befolkningsvekst og aldrende befolkning Verdens befolkning vil øke fra 7 milliarder i 2013 til 9 milliarder i 2050 [3]. Dette gir en
befolkningstetthet på 64 personer pr km2 i 2050. Til sammenligning er det under halvparten av hva
EU, India og Kina har i 2014, og Bangladesh har 1100 p/km2 [4].
Verdens befolkning vil bli eldre, der andelen personer over 65år vil fordobles fra 8% til 16% fra 2010
til 2050 [5]. Forventet levealder vil øke med 15% fra 65 år i 2010 til 75 år i 2050.
Millioner mennesker 2010 2050 % endring
USA 309 397 28 %
Japan 127 106 -17 %
Kanada 34 43 26 %
EU 502 506 1 %
Russland 142 124 -13 %
Kina 1339 1273 -5 %
Brasil 195 219 12 %
India 1170 1610 38 %
Verden 6800 9100 34 %
Ref.: World bank Population Projections.
http://dta-worldbank.org/data-catalog/population-projection-tables
Befolkning
http://www.worldometers.info/world-population/
Sid
e 6
Spesielt i EU og Japan hvor befolkningsveksten vil bli null eller negativ vil dette gi noen utfordringer i
økonomien med synkende tilgang på arbeidskraft og en økende andel eldre og pensjonister. USA vil
pga. mange immigranter fra Latin-Amerika opprettholde en befolkningsvekst og en stor arbeidsstyrke
som gir større økonomisk vekst (se neste avsnitt). Både Russland og Kina vil ha en betydelig
reduksjon i befolkningen, men starter fra en gjennomsnittlig yngre befolkning som gjør at de ikke vil
se så store økninger i den eldre befolkningsgruppen før senere. Russland har i motsetning til de
fleste andre land opplevd en nedgang i forventet levealder frem til 2005 og har fortsatt i dag den
laveste forventede levealderen ved fødsel blant ADV og BRIC landene.
Urbanisering Byer er sentre for økonomisk vekst med 80% av verdens økonomiske produksjon, men også 70% av
verdens energiforbruk og tilhørende energirelaterte drivhusgassproduksjon [2]. Det er derfor ytterst
viktig hvordan urbaniseringen håndteres fremover med god planlegging for bærekraftig vekst. Mange
byer vokser uten politisk styring i dag. Nyere forskning tyder på at godt styrt utvikling av byer med
massiv kollektiv trafikk, god infrastruktur for behandling av avfall kan gi betydelig mer miljøvennlige
byer med reduserte helseproblemer. Andelen av verdens befolkning som bor i byer vil øke fra 47% i
2010 til 69% i 2050 [3].
Denne urbaniseringen har allerede kommet lenger i ADV landene og vil fortsatt være høyest i disse
landene. Det forventes økt urbanisering i alle land i ADV og BRIC.
mill % mill % mill %
By 731 29 % 2805 47 % 6188 68 %
Land 1790 71 % 3173 53 % 2912 32 %
Totalt 2521 100 % 5978 100 % 9100 100 %
1950 2000 2050Bosetningsmønster
Population Division of the Department of Economic and Social Affeirs of the United Nations Secretariat.
"World Population Prospects. The 2007 revision". Http://esa.un.org/unpd/ppp/index.htm
Sid
e 7
Den økte urbaniseringen gir seg også utslag i et økende antall megabyer, dvs. byer med over 10 mill.
innbyggere. I 1950 var det 2 megabyer i verden, Tokyo og New York. I 2010 var det 22 fordelt jevnt
over verden på rike og fattige land, men BRIC og REST hadde allerede flere enn ADV landene. FN
forventer opp til 30 megabyer innen 2025, med Tokyo på topp med 40 mill. innbyggere. De fleste
nye mega-byene kommer i REST landene og noe i BRIC [6]. Slike byer gir nye forretningsmuligheter,
men også betydelige utfordringer innen logistikk, drift, forurensning, søppel, økologi, helse,
kriminalitet og en rekke andre utfordringer relatert til størrelse.
Økt levestandard, utjevning og økt økonomisk innflytelse til BRIC Den voksende befolkningen vil ha en enorm vekst i levestandard og kjøpekraft. Verdens BNP økte
med 482% fra 1950 til 2000 og er forventet å øke med svimlende 806% fra 2000 til 2050 [7] [8].
Dette vil tross den kraftige befolkningsveksten gi økt velstand i gjennomsnitt for hver verdensborger
målt med 2009 kroner. Vær oppmerksom på at grafen under har logaritmisk y-skala.
Andelen bosatt i byer 2010 2050
ADV 75 % 85 %
BRIC 37 % 67 %
REST 45 % 68 %
World 46 % 70 %
World Bank Population Projections
http://data.wordlbank.org/data.catalog/population-projection-tables
Population Division of the Department of Economic and Social Affeirs
of the United Nations Secretariat. "World Population Prospects. The
2007 revision". Http://esa.un.org/unpd/ppp/index.htm
Sid
e 8
BNP pr kapita var 34 000 NOK i 2000, og vil stige nesten 6 ganger til 199 000 NOK i 2050. Denne
veksten vil ikke fordele seg jevnt geografisk. ADV landene vil ha en betydelig vekst, men BRIC vil ha
større vekst (i %) og vil allerede i 2020 ha tatt igjen ADV i samlet BNP. ADV landene vil miste mye av
sin maktposisjon og redusere sin andel av verdens BNP fra 60% i 2010 til 29% i 2050 [7] [8]. Det er
spesielt BRIC landene som forventes å ha en stor vekst i levestandard og kjøpekraft.
I 2010 var EU verdens største økonomi målt i BNP tett etterfulgt av USA. I 2050 vil Kina være verdens
største økonomi, med India på 2. plass, deretter USA og EU. Dette vil få følger for verdensordenen,
slik som hvem som sitter i FNs sikkerhetsråd, hvem som har vetorett i diverse internasjonale
organisasjoner, hvor hovedkvarterene til disse ligger og ikke minst handel, internasjonale avtaler osv.
USD (2009) 2010 2020 2050 2010 2020 2050
ADV 38 54 82 118 % 60 % 35 % 29 %
BRIC 11 55 116 943 % 18 % 36 % 41 %
REST 14 44 82 345 % 22 % 29 % 29 %
World 63 153 280 344 %
Ref.: Historical Statistics of the World Economy 1 -2003 AD. Mr. Angus Maddison
Ref:. PriceWaterHouse "The world by 2050"
BNP, Trillioner USD Vekst i BNP
2010 - 2050
Andel av verdens BNP
Velstandsvekt fordelt på ADV, BRIC og REST
Sid
e 9
I ADV landene forventes en fordobling av BNP pr kapita, mens BRIC landene har en noe mer ujevn
men dog større økning; Kina forventes å øke sin BNP pr kapita med 11 ganger fra 2010 – 2050,
Russland med 5x og India med 24x, men fra et svært lavt nivå. Det forventes altså en utjevning
mellom de rikeste landene i verden både i økonomisk makt og levestandard og USAs og Adb’s
dominans vil bli redusert.
I 2010 hadde USA med høyest BNP pr kapita ca. 50 ganger høyere verdiskapning pr innbygger enn
India som lå nederst på listen over ADV og BRIC landene. I 2050 vil India ha økt mer enn USA og
forholdet være bare ca. 4. Man forventer altså både stor vekst og en utjevning i levestandard.
I 2050 vil 50% av verdens befolkning ha samme velstand som ADV hadde i 2010 [1]. Det er også vel
verd å merke seg at USA forventer en større vekst enn resten av ADV (2,4% årlig vekst i BNP) mye
pga. av en stor andel latin-amerikanere som opprettholder befolkningsveksten og muliggjør en større
vekst (f.eks. større andel arbeidsfør befolkning).
Trillioner USD (2009) 2010 2050
X økning
2010 -2050 Årlig vekst, %
USA 14,5 38,5 2,7 2,4 %
Japan 5,5 7,6 1,4 1,0 %
Kanada 1,6 3,3 2,1 2,2 %
EU 16,1 33,4 2,1 2,2 %
Russland 1,4 7,4 5,2 4,0 %
Kina 5,4 57,3 10,7 5,9 %
Brasil 2,1 9,9 4,6 4,4 %
India 1,8 41,9 23,9 8,1 %
Ref.: Historical Statistics of the World Economy 1 -2003 AD. Mr. Angus Maddison
Ref:. PriceWaterHouse "The world by 2050"
Ref.: World bank Population Projections.
http://dta-worldbank.org/data-catalog/population-projection-tables
BNP
1000 USD (2009) 2010 2050 X økning
USA 47 97 2,1
Japan 43 72 1,7
Kanada 46 77 1,7
EU 32 66 2,1
Russland 10 60 6,0
Kina 4 45 11,3
Brasil 11 45 4,1
India 1 26 26,0
Forhold høyest:lavest 50 4
Ref.: Historical Statistics of the World Economy 1 -2003 AD. Mr. Angus Maddison
Ref:. PriceWaterHouse "The world by 2050"
BNP pr kapita
Sid
e 1
0
Megabedrifter Mange megabedrifter (CME – Corporate mega Economies) har omsetning på nivå med store lands
BNP, de er multinasjonale og utgjør en stor maktfaktor. De utgjør også en økende andel av mange
lands økonomi og de har en vekst som overgår de fleste land.
I 2007 var Norge rangert som nummer 25 blant de største økonomiene i verden (land og bedrifter)
med en BNP på 369 milliarder USD. Wal-Mart, Exxon Mobil og Shell var de tre største
megabedriftene og var rangert som henholdsvis nummer 28, 29 og 30 med en omsetning på 351 til
319 milliarder USD [9]. Blant topp 100 økonomier i verden i 2007 var 47 megabedrifter.
Valencia [1] argumenterer med at megabedrifter er tvunget til å være effektive for å overleve i
konkurranse med andre, eller de vil forsvinne (overtas av andre, slås sammen, splittes og selges eller
går konkurs). Videre er de multinasjonale og kan plassere aktiviteter og salg der veksten er stor.
Derfor har de også større vekst enn nasjoner. Dette argumentet støttes av fakta fra Fortune 500
statistikker, som f.eks. gjengitt i tabellen over. I perioden 1955 til 2007 hadde omsetningen for topp
10 av Fortune 500 bedriftene en vekst på 55 ganger og topp 500 en vekst i omsetning på 78 ganger.
Noen enkeltbedrifter som var blant topp 10 både i 1955 og 2007 hadde vekst på fra 19, 59 0g 66
ganger i perioden. Dow utmerker seg med en vekst på 135 ganger. Disse er alle amerikanske
selskaper og alle unntatt General Motors har hatt større vekst enn amerikanske BNP med en vekst på
35 ganger. I 1955 utgjorde topp 500 amerikanske selskapers omsetning 10% av BNP i USA, i 2008
utgjorde de 74%. Dette er en global trend og den er forventet å fortsette. Med en verdensøkonomi
som er forventet å 10-dobles innen 2050, og med megabedrifter som utgjør en ennå større del av
verdensøkonomien, vil megabedriftene få helt andre dimensjoner enn i dag, både i antall og
størrelse. Pga. deres økende økonomiske makt, vil det bli nødvendig med mer kontroll og styring fra
myndigheter, krav om mer innsikt og krav om bærekraftig utvikling, alt på et internasjonalt plan.
Top 10 Fortune 500Revenue
mill USDTop 10 Fortune 500
Revenue
mill USD
General Motors 9 823 Wall-Mart 378 799
Exxon Mobile 5 661 Exxon Mobile 372 824 66
U.S. Steel 3 251 Chevron 210 783
General Electric 2 959 General Motors 182 714 19
Esmark 2 510 Conoco Phillips 178 347
Chrysler 2 071 General Electric 176 000 59
Armour 2 056 Ford Motor 172 989
Gulf Oil 1 705 Citigroup 159 089
Mobil 1 703 Bank of America 119 987
DuPont 1 697 AT&T 118 989
Top 10 bedrifter 30 477 Top 10 bedrifter 1 690 000 55
Top 500 bedrifter 136 651 Top 500 bedrifter 10 600 507 78
Dow Chemicals 427 Dow Chemicals 56 000 131
USA BNP 402 000 USA BNP 14 195 000 35
Top 10 Fortune 500 megabedrifter i 1955 og 2007
1955 2007 Vekst,
antall
ganger
økning
Ref.: Fortune Magazine Historical overview 1955 - 2007
Ref.: UNCATD - UN Conference on Trade and Development
Sid
e 1
1
Betydningen av sosiale nettverk Siden Internett ble introdusert i 1997, har verden blitt endret permanent på mange måter. Dette har
fått direkte konsekvenser for bruk av trykkpapir fra skogen. Det har også åpnet for fri og uavhengig
informasjon og kommunikasjon som ikke kan sensureres av f.eks. diktaturer. I løpet av 10 år hadde
internett nådd 62% av befolkningen i ADV landene og 22% i BRIC [10].
Face book var i 2011 det største sosiale nettverket på internett, men det er slående at BRIC landene
og spesielt Kina ligger øverst på listen over antall sosiale nettverk og totalt antall brukere. Face book
startet i 2004 ved Harvard University i USA og hadde 10 000 medlemmer første året. Etter 7 år, i
2011, hadde Face book mer enn 800 millioner brukere og en omsetning på 4.27 milliarder USD.
Elektroniske media åpner opp uante muligheter for bruk både politisk, sosialt og forretningsmessig.
Det er forventet at sosiale media vil bidra til mer åpne, transparente demokratier som blir tvunget til
å reagere raskere. Videre er det også forventet at det vil være vanskeliggjøre undertrykking og
derved også bidra til økt demokratisering.
Internett og digitalisering av produksjon forventes av noen å gi en ny industriell revolusjon der
barrierene pga. kontrollen produksjonsbedrifter har hatt brytes ned, og små lokale bedrifter kan
produsere produkter vha. digitaliserte produksjonsmetoder, 3-D printing osv. [11].
Statsmaktenes økonomiske rolle i samfunnet Valencia [1] i sin analyse forventer at statsmaktenes rolle i økonomien vil øke og følge Keynianske
økonomiske prinsipper for å stabilisere økonomien ved å øke offentlig forbruk og innføre
stimuleringpakker i nedgangstider. Dette til tross for at det offentliges andel av økonomien vil
reduseres på sikt. Den økes i nedgangstider. ADV landene følger allerede en slik økonomisk politikk,
som tydelig kom til syne i USA etter Lehmann Brothers krisen i 2008 og i EU etter den økonomiske
krisen i 2011. BRIC landene vil forsterke sin økonomiske posisjon betydelig i årene fremover og vil
Netverk
Antall
brukere,
millioner
Geografisk dekning
Facebook 800 Global
Tencent 660 BRIC/Kina
Ozone 480 BRIC/Kina
Netease 360 BRIC/Kina
Twitter 360 Global
Windows 330 Global
Weibo 230 BRIC/Kina
Skype 145 Global
Vkontakte 140 BRIC/Russland
LinkedIn 100 Global
Habbo 230 Finland
Ledende sosiale netverk i verden i 2011
Ref.: International Telcommunication Union
Sid
e 1
2
derfor også få mulighet til å følge en slik Keyniansk økonomisk politikk. Dette vil stabilisere
verdensøkonomien ytterligere.
Statsmaktene vil også nødvendigvis måtte sette i verk tiltak for å styre den økte makten til
megabedriftene (og annen industri) slik at de sikrer at de driver sin virksomhet til samfunnets beste
og at de forvalter ressursene på en bærekraftig måte.
Det forventes betydelig økning (og bedring) i hvor transparent og åpen både bedriftenes og
statsmaktenes beslutninger vil bli og innbyggernes kontroll og innsikt vil øke. Sosiale media vil være
et betydelig virkemiddel i denne sammenheng. Dette vil styrke demokratiene.
Energi Verden samlede energiforbruk var i 2010 på 524*1015 BTU (British thermal units) som utgjorde 41
millioner BTU pr kapita [12]. Totale energiforbruk vil øke med 56% innen 2040 dersom vi bare
fortsetter som i dag, dvs. med samme energiforbruk som i dag tatt hensyn til økt levestandard og
økning i antall personer i verden, men uten noen ekstra miljøtiltak. Dette er en større økning enn
befolkningsøkningen. Pga. økt levestandard vil derfor energiforbruk pr. kapita øke med 44% til 91
mill. BTU innen 2040.
Dersom verden ikke viser politisk vilje til å endre energikildene våre, forventes «ikke-fornybare»
kilder fortsatt å dominere og kull forventes å øke mest med en vekst på 243% i perioden 2010 –
2050. Vannkraft vil vokse mer enn kjernekraft og annen fornybar energi vil fortsatt være ubetydelig.
Sid
e 1
3
,
I 2010 ble, i følge U.S. Energy Information Administration [12], verdens energietterspørsel levert med
88% petrokjemiske energikilder (olje -34%, kull - 30% og natur gass - 24%), og bare 12% fra
kjernekraft, vannkraft og fornybar energi samlet (REN21 [13] operer med noe andre tall). Det viser
hvor ekstremt fossilt
avhengig vi er. Forbruket i
verden lå på 88 mill. fat olje
pr dag i 2010 og med kjente
teknisk utvinnbare
oljereserver, vil dette holde
i opp mot 45 nye år med
dagens forbruksnivå. Det er
ikke tatt hensyn til om disse
reservene er økonomisk
drivverdige. Som det
fremkommer av kurven, har
nye oljefunn hele tiden mer
enn gjort opp for det økte
forbruket, slik at
prognosene for levetiden av teknisk utvinnbare oljereserver har vært stabil eller økt de siste 25
årene.
British Petroleum Statistical Report 2007 estimerte at verden hadde 147 år forbruk av kull i kjente
kullreserver med årsforbruket i 2007. Kina har spesielt under siste fem-års plan satset stort på kull
for å redusere avhengigheten av importert olje og gass.
Basert på forbruk av gass i 2010 [14] og kjente gassreserver i verden [15] har verden 62 års forbruk
av gass i reserver, dette før man tar med skifer gass. Iberegnet alle kjente skifergassreserver i verden
fordobles reservene og antall års forbruk til 124 år. Kjente utvinnbare tradisjonelle gassreserver pr
2010 var 6600 TCF (Trillion standard cubic feet) [16]. Alle land er ikke med i denne undersøkelsen og
mange felt var i 2010 registrert men ikke vurdert for teknisk utvinnbarhet. Siste prognose fra EIA i
2013 tilsier at verdens totale gassreserver med dagens forbruk vil vare i 300 år [17]. Dette viser
hvilken rivende utvikling det er innen skifer gass for tiden.
1990 2000 2010 2020 2030 2040
Ikke-OECD 154,4 171,5 281,7 375,3 460 535,1
OECD 200,5 234,5 242,3 254,6 269,2 284,6
Verden totalt 354,9 406 524 629,9 729,2 819,7
Befolkning, milliarder (109) 5,2 6 6,8 7,7 8,4 9
Energiforbruk pr kapita, millioner (106)
BTU 68 68 77 82 87 91
Ref.: U.S. Energy Information Administration, International Energy Outlook 2013, DOE/EIA-0484(2013), July 25, 2013
Ref.: http://www.worldometers.info/world-population/#age
http://www.eia.gov/forecasts/ieo/world.cfm
Verdens total energiforbruk, 1990-2040 (1015 Btu)
Sid
e 1
4
Slik sett har det ikke vært noen akutt krise i energitilgang selv om reservene vil holde kortere enn
prognosert pga. vekst i befolkning og forbruksrate. Og energien vil bli dyrere fordi mange av
energikildene vil være tyngre å utvinne og derfor bli dyrere, eller de vil ikke bli konkurransedyktige og
vil ikke settes i produksjon eller produksjon stoppes (f.eks. noen kullgruver). En noe mer detaljert
analyse (tabellen over) viser at fordelingen av tradisjonell naturgass har vært spesielt skjev. Før funn
av skifer gass hadde ADV landene i 2010 bare egne gassreserver til 9 års forbruk på 2010 nivå, USA til
12 år og EU til 11 år. EU har i lengre tid importert store deler (ca. 60%) av sitt gassforbruk, mye fra
Russland. Russland har ved flere anledninger stengt av forsyningen av gass pga. politisk uro og
uenighet om betaling for gass i forholdet til Ukraina der gassledningen til Europa går igjennom. Dette
har vist hvor sårbar Europa er for gassleveranser. Tradisjonell naturgass var hovedsakelig å finne i
Russland og Midt-Østen, mens forbruket var størst i ADV og BRIC landene.
USA har incentivert overgangen fra kull og olje til naturgass i betydelig grad på 1990 tallet. Pga. store
gassreserver innenlands kunne dette gjøre dem mer uavhengig av import av olje fra politisk ustabile
land som f.eks. i Midt-Østen og Nord-Afrika. Dessuten er gass en renere form for energi og billigere.
Utsiktene for amerikansk petroleums og kjemisk industri så derfor mindre lovende ut før skifer-
gassen ble mulig å utvinne. USA har ledet an i utvinningen av skifer gass. Dette har medført et
prisfall på gass i både Nord-Amerika og Europa og en oppblomstring av naturgassbasert kjemisk
industri i USA. I november 2012 var det annonsert 15 nye prosjekter for ekspansjon av etylen cracker
kapasitet i USA, noe som vil øke kapasiteten med 30%. Allerede i 2010 var gassprisene, som da var
Verden ADV BRIC REST Russland1 USA Europa Kanada Brasil India Kina
Etterspørsel etter naturgass 2010, TCF2
107 46 20 40 23 17 5,63 0,66 1,87 2,93
Reserver av naturgass, TCF 6 609 401 4 473 1 736 4 300 272 189 62 13 38 107
Antall år egne gassreserver uten skifer
gass 62 9 218 44 12 11 11 20 20 37
Skifer gass resserver, TCF 6 622 1 920 3 179 1 523 862 639 388 266 63 1 275
Totale gass reserver, TCF 13 230 2 445 8 341 2 445 4 300 1 134 828 450 279 101 1 382
Antall år egne gassreserver med skifer
gass 124 53 407 61 50 48 80 423 54 472
Ref.: World Bank population database
Ref.: British Petroeluem Energy Review 2011
Ref.: USA Energy Information Agency
Egne beregninger ut fra inhentet tallmateriale1 Estimert ut fra tallene for BRIC minus de andre BRIC landene. Japan=0.2 TCF - Trillion standard cubic feet of gas
Naturgass reserver i verden
Sid
e 1
5
på stødig vei oppover, blitt halvert [1], i 2012 var de på bunnivå på USD 2,5/btu, men er oppe på USD
3,50 igjen i 2014 [18].
Utvinning av skifer gass har blitt mulig etter 2007 pga. en ny boreteknologi som i utgangpunktet er en
kombinasjon av to teknologier som begge har vært kjent i oljeindustrien tidligere; horisontal boring
og hydraulisk oppsprekking («fracking»). Gassen frigjøres ved at fjellformasjonen brytes ned. En del
brønner har vist seg å nå maksimal produksjon svært raskt for så å gi en lavere produksjon igjen.
Dette vil i så fall kreve hyppige boringer for å opprettholde produksjonen. Fracking kan medføre en
viss geologisk risk som er uavklart. Pga. de store hulrommene som dannes og oppsprekking av den
bærende matriksen i fjellformasjonen er det en viss frykt for at dette vil kunne gi jordskjelv og kollaps
i fjellformasjonen. I USA er metoden akseptert og tatt i bruk i stor skala og erfaringer og videre
Olje/gass kilde lav høy
Råolje, cif2 10 17
LNG, Japan, cif 9 12,5
Gass, EU, cif 8 11,5
Gass, USA, (Henry hub) 4 9
Gass, Kanada Alberta 3,5 6
Skifer gass USA 3,5 41 BTU - British thermal Unit
2 cif - Cost + Insurance + Freight
Ref.: BP Statistical Energy Review
Ref.: Henry energy Ltd
Ref.: Energy Intelligence Group, natural gass week
Ref.: R.C.Valencia:"The Future of the Chemical Industri by 2050", Wiley-VCH, 2013
USD/BTU1
Priser på olje, gass og skifer gass 2008 - 2010
Sid
e 1
6
teknologiutvikling frem til 2014 tilsier at risikoen er liten. I Europa er det fortsatt stor motstand,
spesielt i Frankrike. Man kan forvente at motstanden reduseres over tid ettersom USA høster mer
erfaring og videreutvikler teknologien. Polen og Frankrike sitter på de to største forekomstene av
skifergass i Europa. Norge har betydelige skifer gass reserver, noe større enn de totale reserver av
tradisjonell naturgass i Nordsjøen.
Steam-crackere (som lager eten og som er kjernen i et petrokjemianlegg) har fra 30%-50% lavere CO2
utslipp dersom de har naturgass som råvare sammenlignet med nafta eller gassolje (begge fra olje).
Dessuten krever en steam-cracker 45% mer CAPEX med nafta som råvare fremfor naturgass, gassolje
krever 64%-85% mer CAPEX. I tillegg krever nafta og gassolje 2-2,5 ganger steam (energi) som også
gir en høyere OPEX [19]. Naturgass er altså betydelig mindre miljø-uvennlig og har en stor
kostnadsfordel fremfor olje. Dette gir naturgass-baserte crackere en betydelig konkurransefordel og
vil øke etterspørselen etter naturgass (inklusiv skifer gass). Som vist i figuren under, har skifergass
gitt en stor konkurransefordel for amerikanske oljeraffinerier de siste årene.
Siden skifergass er tilgjengelig over hele verden i store mengder, er konkurransedyktig i pris, og er en
mer miljøvennlig energikilde og råvare enn kull og olje, har den all mulighet til å bli en betydelig
energikilde og råvare i perioden frem til 2050. Flere Europeiske oljeselskaper som Statoil (Norge),
Gazprom (Russland), Total (Frankrike) og Eni (Italia) har inngått samarbeid med amerikanske skifer
gass produsenter for å sikre seg teknologien og være i posisjon til å produsere skifer gass i Europa.
Det er forventet at skifer gass vil redusere prisene på alle globale store energikilder som kull og olje
også. Dette vil gi tøffere konkurranse og en mer presset økonomi for biobaserte energiløsninger,
kjemikalier og materialer.
Sid
e 1
7
IEAs World Energy Outlook for 2010 og 2011 viser at globale subsidier til fossile drivstoff var 5 ganger
høyere enn til fornybare drivstoff i 2009. Totale subsidier til fossile drivstoff var i 2009 på USD 300
milliarder, i 2010 på USD 409 milliarder og er forventet å øke til USD 660 milliarder i 2020 (0,7% av
verdens samlede BNP) dersom verdenssamfunnet ikke endrer fokus [20] [21]. Subsidier til fornybare
drivstoff var i 2009 bare på litt under USD 60 milliarder. Se figuren under.
Tilsvarende viser The New Climate Economy Synthesis Report [2] til at subsidier til fornybar energi
utgjør ca. USD 100 milliarder pr år (2013) og at subsidier til forurensende fossile drivstoff utgjør ca.
USD 600 milliarder. Kunstig lave priser på fossil energi medfører unødvendig høyt energiforbruk.
Fjerning av subsidier på fossile energikilder kan derfor medføre både økonomiske og miljømessige
gevinster.
Kjernekraft Rent statistisk er kjernekraft en energikilde med lav risiko. I de 50 årene vi har produsert kjernekraft i
verden, har det forekommet kun seks ulykker karakterisert som høyeste alvorlighetsgrad(nivå 7) i
følge det Internasjonale Atom Energi Byrået (IAEA). De to alvorligste er Chernobyl i 1986 og
Fukushima i 2011. Dette har medført en kraftig motstand mot kjernekraft i visse land. Tyskland har
vedtatt å avslutte all produksjon av kjernekraft innen 2020, Sveits innen 2034, Italia har besluttet å
ikke bygge nye reaktorer og Kina har redusert sine planer for kjernekraft med 20%, men bygger
fortsatt nye. USA produserte 31% og Frankrike 16% av verdens kjernekraft i 2010 [15]. Disse utgjør
de største kjernekraftprodusentene i verden og har planer for fortsatt utvidelse av kjernekraft-
produksjon. Med en kraftig vekst i energietterspørselen i verden og økende utfordringer med global
oppvarming, er det sannsynlig at kjernekraft fortsatt vil være en viktig energikilde.
Sid
e 1
8
Thoriumreaktorer har mange fordeler fremfor
uranreaktorer. De er mye sikrere enn uranreaktorer; de kan
ikke løpe løpsk eller smelte og har derfor en mye mindre
risiko for en kjernefysisk ulykke. De produserer mindre
radioaktivt avfall sammenlignet med uranreaktorene og de
kan benytte en ny råvare som er mye mer forekommende og
som øker totale tilgang til brensel. I tillegg kan ikke thorium
utnyttes til våpen. Norge har store forekomster av thorium i
Telemark (5% av verdens forekomst, se tabellen til venstre)
[22]. Thoriumreaktorer er ikke ferdig utviklet, og større
teknologiutviklingsprogrammer må til. India, Kina, Norge,
USA, Israel og Russland driver i dag slike utviklings-
programmer.
Fornybar energi Fornybare energikilder som vindenergi, solpaneler (PV – photo-voltaic), solvarme, geotermisk varme
og strøm, vannkraft, tidevannskraft, biodrivstoff, biovarme og en rekke mer eksotiske (og mindre
utviklede) former utgjør basisen for det som omtales som lavkarbon-økonomien (LCE-low carbon
economy). Som nevnt tidligere, kan stasjonær energi (og til en viss grad også transport) benytte
fornybare kilder som ikke er basert på karbon. Bioenergi er en fornybar karbonkilde som kan
benyttes både til stasjonær energi, drivstoff, kjemikalier og materialer. Prinsippet om å reservere
bruken av biokarbon til anvendelser der det ikke finnes andre fornybare alternativer og så lenge at
det ikke finnes annen alternativ bruk av biokarbonet enn å brenne er omtalt i andre kapitler
(kaskadeprinsippet).
REN21 rapporten fra 2014 [13] oppgir at fornybar energi har vokst mye raskere enn prognosert og
utgjorde 19% av verden totale energiforbruk i 2012. Dette er mye høyere enn andre rapporter
hvilket delvis skyldes at de inkluderer vedfyring (og fyring med annen biomasse). Grafen under er
laget på grunnlag av tall fra REN21 rapporten og viser installert kapasitet på diverse fornybare
energikilder. Produsert mengde energi avhenger av hvor mange timer disse anleggene faktisk
produserer pr år, og det avhenger bl.a. av vindforhold, soltimer, nedbørsmengder osv. Vannkraft er
ennå mer dominerende enn figuren indikerer, fordi vannkraft kan produsere hele året, opp mot 8000
timer, det samme kan i prinsippet biovarme, biokraft og geotermisk, mens vind og solenergi har
betydelig færre produksjonstimer pr år.
Sid
e 1
9
Fornybare energikilder som vind og sol kan produsere strøm bare når forholdene ligger til rette for
det. De kan ikke styre produksjonen etter etterspørselen. De egner seg derfor for å dekke
grunnlasten i strømnettet. Andre kilder som vannkraft og bioenergi (fra f.eks. biogass) har større
fleksibilitet og kan lagres og benyttes til strømproduksjon for å ta topplast og fylle tider med dårlig
produksjon fra vind- og solenergi. Dette vil kreve intelligente strømnett og produksjonssystemer.
CCS og CCU CCS – carbon capture and storage, eller karbonfangst og lagring på norsk, vil være et nødvendig tiltak
for å løse verdens utfordringer med global oppvarming. Muligheter og begrensninger i CCS er
oppsummert mange steder, jeg referer her bare til publikasjonen «Carbon Capture and Utilisation in
the green economy» [23]. Etterspørselen etter energi vil som vi har sett øke betydelig, og fornybar
energi har ikke kapasitet og kan vanskelig få nok kapasitet til å erstatte all fossil energi. For å
redusere CO2 fotavtrykket fra fossil energi er CCS en del av løsningen. Det vil trekke CO2 ut av
kretsløpet. CCS er i dag kun brukt som EOR (enhanced oil recovery) som injeksjonsmateriale i
oljebrønner, for det meste i USA. Det foregår nå 5 fullskala lagringsprosjekter i verden, hvorav 2 off-
shore i Norge (Sleipner og Snøhvit). CCS er i grunn fortsatt på utviklingsstadiet. Maksimal effektivitet
er i størrelsesorden 65 – 80% CO2 reduksjon fordi transport og selve prosessen er svært
energikrevende. CCS har også en del utfordringer som høye investeringskostnader i anlegget og høye
driftskostnader pga. krevende teknologi. Det hviler også en viss usikkerhet ved hvor permanent
lagring i geologiske formasjoner faktisk er, selv om storskalaforsøk som er gjennomført til nå ikke har
vist noen tendens til lekkasje.
CCU – cabon capture and utilisation, eller karbonfangst og bruk på norsk, kan være et konsept som
bør vurderes i tillegg til CCS og kan med fordel kombineres med CCS siden fangst delen er den
samme. CO2 er nederst på stigen av karbonforbindelser når det gjelder energiinnhold, bare mineral
Sid
e 2
0
karbonater er lavere. Derfor vil ikke CO2 reagere og danne andre stoffer uten tilførsel av energi.
Dette er jo nettopp det som skjer i fotosyntesen der det tilføres solenergi. Det er mulig å lagre energi
som kjemisk energi på denne måten ved å bruke f.eks. strøm fra fornybare kilder i tider med
overskuddsstrøm. Kanskje like viktig er muligheten for å resirkulere karbon for å redusere tilførsel av
nytt fossilt karbon til atmosfæren. Figuren under viser en del av de mulighetene det ligger i å
oppgradere CO2 til kjemikalier og materialer ved tilførsel av energi og hydrogen.
Det er liten grunn til å tilføre energi og hydrogen til CO2 for å lage energibærere siden hele prosessen
også har et visst energitap og dermed sitter man igjen med mindre energi enn utgangspunktet. CCU
er bare fornuftig dersom man har bruk for karbonet til kjemikalier, materialer eller drivstoff til
tungtransport der det ikke finnes andre fornybare alternativer. Behovet for volumer av kjemikalier
er bare en liten del av karbon som etterspørres til energi, derfor vil ikke CCU alene være en aktuell
løsning for å fange all CO2 fra energiproduksjon.
Sid
e 2
1
Bioenergi og bruk av jordarealer I 2008 ble 36% av jordens landareal på 13 milliarder Ha primært benyttet til mat- og fôr-produksjon
når vi regner at beitemark også inngår i fôr- og matproduksjon. 29% er skog. Se fordelingen i
tabellen og kakediagrammet under [24]. 67% av landarealet produserer eller kan potensielt
produsere biomasse (inklusiv beitemark). Resterende er uproduktivt fjell, ørken, infrastruktur eller
boligområder. 40% av landarealet benyttes til eller kan benyttes til innhøsting av biomasse (altså
uten beitemark). 31% av landarealet produserer eller kan produsere biomasse til industriell bruk, i all
hovedsak skogområder.
Fra de 40% av landarealene som det høstes biomasse fra, høstes det inn ca. 13 milliarder tonn
biomasse [24]. Av denne biomassen benyttes kun 15% direkte som matvare, mens 58 % brukes som
dyrefôr, og dermed indirekte er matproduserende.
Landareal
Milloner Ha %
Beitemark 3 555 26,4 % 3 555
Dyrefôr 1 030 7,7 % 1 030 1 030
Mat 260 1,9 % 260 260
Industriråvarer fra landbruk 100 0,7 % 100 100 100
Energi fra landbruk 55 0,4 % 55 55 55
Skog 3 952 29,4 % 3 952 3 952 3 952
Uproduktivt land (fjell, ørken etc) 4 300 32,0 %
Boligområder, veier, infrastruktur, osv. 200 1,5 %
Sum 13 452 100,0 % 8 952 5 397 4 107
% av totale landareal 67 % 40 % 31 %
Arealer for
inhøsting av
biomasse,
mill Ha
Arealer som
produserer
biomasse til
industriell bruk,
mill Ha
Bruk av verdens landareal 2008
Egen analyse basert på tallmateriale fra Rascha, A., Carus, M. 2012. "Stoffliche Nutzung von Biomasse - Basisdaten für Deutchland, Europa und die Welt. Hürth: nova-
Institut GmbH, 2012.
Fargekode i
kake-
diagram
Biomasse-
produserende
arealer,
mill Ha
Sid
e 2
2
Mange av produktene som gir mat- og fôr-råvarer, gir også betydelige sidestrømmer som benyttes
som industriråvarer og energi (bagasse, hvetestrå, presskake fra planteoljer, soyamel osv.). Av
jordens høstede skogprodukter ble alt benyttet til energi (48%) og industriråvarer (52%).
Det er alt for lite biomasse i verden til å få noe mer enn marginal betydning for verdens
energiforsyning (varme, strøm, drivstoff). Tabellen under er basert på tallmateriale fra [24] og [12].
Den viser at om all biomasse som benyttes til energi og industri i verden (tall fra 2008 i) ble benyttet
til energi ville det utgjort totalt 8 – 9% av verdens energibehov (statistikk fra 2010). Biomasse som
gikk til energi alene utgjorde i størrelsesorden 4% av verdens energibehov. En stor andel av
treråvaren benyttes som varmekilde i husholdninger med lavt energiutbytte. Selv om dette
effektiviseres, endrer det ikke på konklusjonen.
Tabellen neste side er reprodusert fra [24] og viser i detalj produksjon av biomasse fra landbruk og
skog til industri og energi.
Produktgruppe Industri Energi Industri Energi Industri Energi
Landbruksprodukter 241 846 131 928 3 436 1 874 0,7 % 0,4 %
Skog 1 440 789 1 329 959 20 470 18 896 3,9 % 3,6 %
Total 1 682 634 1 461 887 23 906 20 770 4,6 % 4,0 %
Energiinnhold i tre 15 MJ/kg 14 208 BTU/kg
Verdens energibehov pr 2010 553 1018
J/år 524 000 1012
BTU/år
Ref.: U.S. Energy Information Administration, International Energy Outlook 2013, DOE/EIA-0484(2013), July 25, 2013
% av verdens energibehov
Fordeling av biomasse fra landbruk og skog som benyttes til energi og industriråvare
http://www.eia.gov/forecasts/ieo/world.cfm
Ref.: Rascha, A., Carus, M. 2012. "Stoffliche Nutzung von Biomasse - Basisdaten für Deutchland, Europa und die Welt. Hürth: nova-Institut GmbH, 2012.
Egne kalkyler. Antatt samme energiinnhold i tre og andre biomasser. Disse varierer noe, men dette er en god nok tilnærming for denne
analysen. Basert på tallmateriale fra følgende kilder:
Andel av salgbar produksjon
som benyttes til,
1000 t
Energiinnhold i biomassen,
1012 BTU
Sid
e 2
3
Are
ale
r
be
nyt
tet
til
pro
du
ksjo
n
Pri
mæ
r-
pro
du
ksjo
n
An
de
l av
pri
mæ
r-
pro
du
kte
t
som
blir
pro
du
kt
Me
ngd
e
salg
bar
t
pro
du
kt
Pro
du
kti-
vite
t
salg
bar
t
pro
du
kt
pr
are
al
pr
år
10
00
Ha
10
00
t%
10
00
tIn
du
stri
Fôr
og
mat
Ene
rgi
Ind
ust
riEn
erg
iIn
du
stri
Ene
rgi
t/H
a/år
Soya
bø
nn
er9
6 1
80
2
30
58
1
15
%3
4 5
87
4
%9
1 %
5 %
3 8
47
4
80
9
1 3
83
1
72
9
0,3
6
olje
veks
t
Rap
sfrø
30
82
0
58
06
1
3
5 %
20
32
1
1 %
90
%9
%3
08
2 7
74
2
03
1 8
29
0
,66
o
ljeve
kst
Bo
mu
llsfr
ø3
0 1
90
4
3 0
60
10
%4
30
6
1 %
99
%0
%3
02
-
43
-
0
,14
o
ljeve
kst
Sols
ikke
frø
24
83
9
35
65
7
3
4 %
12
12
3
5 %
92
%3
%1
24
2
74
5
6
06
36
4
0
,49
o
ljeve
kst
Olje
pal
mef
rukt
er1
4 6
49
2
06
98
9
22
%4
5 5
38
2
8 %
53
%1
9 %
4 1
02
2
78
3
12
75
1
8 6
52
3
,11
o
ljeve
kst
Lin
frø
2 4
10
2 1
70
3
5 %
76
0
9
9 %
1 %
0 %
2 3
86
-
7
52
-
0,3
2
olje
veks
t
Cas
tor-
olje
bø
nn
er1
54
2
1
60
3
42
%6
73
10
%9
0 %
0 %
15
4
-
6
7
-
0,4
4
olje
veks
t
Bo
mu
llsfi
ber
31
34
0
23
31
6
9
5 %
22
15
0
10
0 %
0 %
0 %
31
34
0
-
22
15
0
-
0,7
1
fib
er v
ekst
Jute
og
bes
lekt
ede
fib
re1
30
6
2
83
3
95
%2
69
1
10
0 %
0 %
0 %
1 3
06
-
2
69
1
-
2,0
6
fib
er v
ekst
Sisa
l og
bes
lekt
eded
fib
re4
43
3
72
10
0 %
37
2
1
00
%0
%0
%4
43
-
37
2
-
0
,84
fi
ber
vek
st
Flax
fib
er3
61
5
12
10
0 %
51
2
1
00
%0
%0
%3
61
-
51
2
-
1
,42
fi
ber
vek
st
Hve
te2
22
75
8
68
3 4
06
5
0 %
34
1 7
03
3,3
%9
6 %
0,7
%7
35
1
1 5
59
1
1 2
76
2
39
2
1,5
3
korn
og
stiv
else
Mai
s1
61
10
5
82
6 2
24
6
5 %
53
7 0
46
10
%7
5 %
15
%1
6 1
11
2
4 1
66
5
3 7
05
8
0 5
57
3
,33
ko
rn o
g st
ivel
se
Ris
, up
ole
rt1
59
25
0
68
5 8
74
7
0 %
48
0 1
12
0,5
%9
9,5
%0
%7
96
-
2 4
01
-
3
,01
ko
rn o
g st
ivel
se
Byg
g5
6 5
12
1
55
05
3
50
%7
7 5
27
3
%9
6 %
1 %
1 6
95
5
65
2 3
26
7
75
1,3
7
korn
og
stiv
else
Cas
ava
18
67
7
23
2 4
62
7
7 %
17
8 9
96
4 %
93
%3
%7
47
56
0
7
16
0
5 3
70
9
,58
ko
rn o
g st
ivel
se
Po
tete
r1
8 0
81
3
25
55
8
82
%2
66
95
8
7
,9 %
92
%0
,1 %
1 4
28
1
8
21
09
0
26
7
1
4,7
6
korn
og
stiv
else
Ru
g6
66
9
1
7 7
00
50
%8
85
0
3 %
93
%4
%2
00
26
7
2
66
35
4
1
,33
ko
rn o
g st
ivel
se
Trit
ical
e3
85
4
1
3 8
75
50
%6
93
8
3 %
95
%2
%1
16
77
2
08
13
9
1
,80
ko
rn o
g st
ivel
se
Sukk
errø
r2
4 2
57
1
73
6 2
71
10
%1
73
62
7
5
%7
5 %
20
%1
21
3
4 8
51
8
68
1
34
72
5
7,1
6
sukk
er
Sukk
erb
eter
4 2
86
22
2 0
22
1
5 %
33
30
3
5 %
93
%2
%2
14
86
1
66
5
66
6
7
,77
su
kker
Tre
3 9
52
00
0
2
91
6 5
76
95
%2
77
0 7
47
5
2 %
0 %
48
%2
05
5 0
40
1
89
6 9
60
1
44
0 7
89
1
32
9 9
59
0
,70
tr
e
Bam
bu
s2
2 0
00
2
0 0
00
95
%1
9 0
00
3
9 %
11
%5
0 %
8 5
80
1
1 0
00
7
41
0
9 5
00
0
,86
an
net
Ko
kosn
øtt
er1
1 2
30
6
0 7
13
20
%1
2 1
43
6
5 %
30
%5
%7
30
0
56
2
7
89
3
60
7
1
,08
an
net
Nat
urgu
mm
i8
95
6
1
0 5
69
95
%1
0 0
41
1
00
%0
%0
%8
95
6
-
10
04
1
-
1,1
2
ann
et
Tota
l4
90
3 7
15
8 5
11
45
7
1
4
5
06
1 0
22
8
1
5
2
2
15
5 5
38
1
95
1 7
82
1
61
6 4
40
1
47
7 8
85
Sid
epro
du
kter
er
ikke
tat
t m
ed.
Pre
sska
ker
fra
olje
pro
du
ksjo
n e
r ik
ke t
att
med
, hel
ler
ikke
bag
asse
, hve
test
rå, s
oya
mel
osv
Re
f.: R
asch
a, A
., C
aru
s, M
. 201
2. "
Sto
ffli
che
Nu
tzu
ng
von
Bio
mas
se -
Bas
isd
ate
n f
ür
De
utc
hla
nd
, Eu
rop
a u
nd
die
We
lt.
Hü
rth
: no
va-I
nst
itu
t G
mb
H, 2
012.
Glo
bal
pro
du
ksjo
n a
v b
iom
asse
til
ind
ust
ri o
g e
ne
rgif
orm
ål i
20
08
Typ
e v
eks
t
Pla
nte
typ
e
An
ven
de
lse
, %
An
de
l av
pro
du
skjo
nsa
real
et
som
går
til,
10
00
Ha
An
de
l av
pro
du
ksjo
ne
n s
om
be
nyt
tes
til,
10
00
t
Sid
e 2
4
Skaffe mat til en økende befolkning med økende levestandard Jordbruksareal pr person i verden i snitt er synkende og har vært synkende så lenge det har vært tatt
opp statistikk [25]. Kurvene under er en egen analyse basert på tall fra World Bank. Sovjetunionen
var ikke med i statistikkene, men Russland og de andre statene i tidligere Sovjetunionen kom med fra
1992 – 1995. Dette forklarer det meste av diskontinuiteten i kurvene fra 1991 til 1992.
Som figuren under viser har matproduksjon totalt i verden økt mer enn befolkningsveksten, slik at
matproduksjon pr kapita også har økt. Dette skyldes i stor grad økning i produktivitet i landbruket.
Indikatorene er beregnet ut fra 2005 som referanse, dvs. måltallet for 2005 er satt til 100. Indeks
over 100 betyr et større måltall enn 2005. En indeks på 120 betyr da 20% høyre måltall enn 2005.
Sid
e 2
5
Det forventes fortsatt en stor befolkningsvekst, og behovet for matproduksjon vil også øke fremover,
men ikke i samme takt som befolkningsveksten. Dette skyldes at større og større andel av
befolkningen når middels til høyt matkonsum [26]. Diagrammet under viser historisk vekst i
matproduksjon i % for perioden 1961 – 2005 (blå) og prognose for behovet for vekst i matproduksjon
i perioden 2005 – 2050 (rød). Det er ikke tatt hensyn til klimaendringer eller bruk av landarealer til
produksjon av biodrivstoff eller råvarer til industri.
Verden matproduksjon vil måtte øke med 70% i perioden 2005 til 2050 for å møte en 40% vekst i
befolkning og en økning i daglig gjennomsnittlig kaloriinntak fra 2790 kcal/pers/dag til 3130
kcal/pers/dag [26]. Videre vil verdens befolkning med økende levestandard kreve høyere kvalitet
mat og mer kjøtt. Utviklingsland vil måtte øke sin matproduksjon med 97%. Denne økningen vil
hovedsakelig komme ved økt utbytte fra eksisterende produksjon (vanning, gjødsling, etc.) på
eksisterende landarealer og mindre fra økning i landbruksarealer (0,1% årlig økning) og minst fra økt
produksjonsintensitet (endret praksis).
Sid
e 2
6
Det er fortsatt betydelige landarealer som kan benyttes til mat- og fôrproduksjon som ikke er dyrket i
dag. Dette kan gi økt matproduksjon, men disse er i geografiske områder hvor behovet ikke er så
stort (Latin-Amerika og Afrika syd for Sahara) og det er begrenset hvilke vekster som kan dyrkes.
Bruinsma [26] konkluderer med at det er nok tilgjengelig land for å fø verdens befolkning også utover
prognoseperioden frem til 2050.
Jering et al. [27] konkluderte med at det er nok mat i verden og vil bli nok mat i verden. Utfordringen
er distribusjon av den maten som produseres og fattigdom.
Det vil være et økende etisk problem å bruke landarealer som egner seg til matproduksjon til å
produsere biomasse til energi og industriell bruk samtidig som det vil være et økende press på å
benytte biomasse til nettopp energi og industrielle råvarer som et ledd i bekjempelsen av global
oppvarming og andre miljøutfordringer.
Det er stor forskjell i effektiviteten i produksjon av matvarer. Produksjon av planteproteiner gir
minst energibelastning og minst CO2 belastning pr. kg protein. De gir også mest mat pr areal og vil
være den mest effektive utnyttelsen av landarealer. Varmblodige pattedyr som kuer, gris og sauer er
mest forurensende, mest CO2 belastende og gir minst protein pr areal. Litt bedre er fjørfe.
Kaldblodige dyr (som f.eks. akvakultur og krokodiller) er de mest attraktive dyreproteinene i denne
sammenheng. Mennesker har et ønske om å spise kjøtt dersom de har råd til det. I perioden 1950 til
2000 økte forbruket av kjøtt mer enn dobbelt så mye som befolkningsveksten. Man må forvente at
dette gir økt etterspørsel etter fisk og muligheter for nye dyreproteinkilder som amfibier og insekter
ut fra et fornuftig ressursforvaltningssynspunkt.
Sid
e 2
7
Bioøkonomien Blant produkter fra biomasse til industriell bruk, dvs. biomasse som ikke brukes til mat og fôr, er tre
til energi og konstruksjonsmateriale omtrent like store på verdensbasis. Disse to bruksområdene er
uten sammenligning større enn noe annet segment for industriell anvendelse av biomasse. I 2008
ble det høstet 13 milliarder tonn biomasse. Av disse ble 73% benyttet til dyrefôr og mat, 13% til
energi, 11% bygningsmaterialer av tre og 3% til kjemikalier og materialer [28]. Sammenlignet med
råolje, betong, stål, plast, kjemikalier, glass og metall var volumene/mengdene i 2008 som vist i
figuren under[29]:
Det finnes ingen offisielle statistikker på biobaserte produkter fra kjemisk industri. På verdensbasis
er det estimert at 10% av omsetningen i kjemisk industri kommer fra biobaserte produkter i 2010
[30]. Dette inkluderer ikke mat, tradisjonell cellulose og papir eller biomasse til energi. Denne
andelen er forventet å dobles innen 2020 [31]. Det er også estimert at 6,2% av alt salg fra kjemisk
industri er basert på industriell bioteknologi [32], en andel som er forventet å øke til 22% i 2020. Man
kan konkludere med at det er forventet sterk vekst i biobaserte produkter, langt over veksten i BNP.
Produksjonsenheter for biobaserte produkter fra kjemisk industri blir ofte også omtalt som
bioraffinerier. I senere tid har produksjon innen bioraffinerier vær dominert av bioetanol fra
sukkerrør, mais og hvete og av biodiesel fra planteoljer. Begge produktene er 1. generasjon
biodrivstoff som konkurrerer om råstoff som kan benyttes til menneskeføde. Store
utviklingsressurser er også kanalisert mot 2. generasjon biodrivstoff, der landbruksavfall eller trær er
råvaren, og da ikke stivelse, sukker eller matoljebasert, men lignocellulose basert. Det er mer
krevende å konvertere lignocellulose råvarer og derfor også vanskeligere å få lønnsomhet i slike
prosesser. Mye av de samme prosessene og teknologiene kan benyttes både til drivstoff og
kjemikalier og materialer, men det har til nå bare vært insentivordninger for drivstoff. USA har i sin
Sid
e 2
8
siste Farm Bill introdusert likestilling mellom drivstoff og kjemikalier/materialer fra lignocellulose når
det kommer til subsidiering. Dette diskuteres også i EU og vil forventelig også komme snart.
Miljøfordelene ved biokjemikalier og materialer er like store som for drivstoff, multiplikatoreffektene
er større [33](antall arbeidsplasser mm) og det faktum at biomasse er en begrenset ressurs som bør
benyttes til å erstatte fossilt karbon der det ikke finnes andre fornybare alternativer (dvs. drivstoff til
fly og tungtransport og kjemikalier og plast), tilsier at biokjemikalier og bioplast vil bli behandlet på
lik linje med drivstoff i fremtiden og likestilles overfor incentivordninger. Dette er allerede foreslått
som en endring av EUs RED (Renewable Energy Directive) som er foreslått endret til REMD
(Renewable Energy and Material Directive) [34].
Det har vært tyngre å utvikle prosesser for produksjon av lignocellulosebaserte drivstoff og
kjemikalier (og materialer som plast som kan lages fra kjemikaliene) enn forventet. Derfor har
investormiljøene hatt redusert interesse for å investere i disse segmentene både i Nord Amerika og
EU i noen år. I 2013 ser trenden ut til å ha snudd i og med at en rekke prosjekter nå har blitt realisert
og kommersiell produksjon har startet. Flere er annonsert å starte opp i 2014 [35]. Teknologiene
som nå utvikles er komplekse og har en stor variasjon i angrepsvinkel og strategi. I rapporten fra
Chemical Engineering [35] lister de opp 108 firmaer som har utviklet teknologier for produksjon av
avanserte biodrivstoff, kjemikalier eller materialer og som har kommet til demo stadiet eller lenger.
For de som er godt inne i bransjen er det firmaer som mangler i denne oversikten. Dette viser
hvilken dimensjon denne utviklingen har, hvilken rivende utvikling som foregår og at det er mange
som i de neste 5 årene vil komme med kommersielle gjennombrudd. Man kan forvente en rask
stigning av produksjonsvolumene de nærmeste årene. De største usikkerhetene omhandler fortsatt
hvilken økonomisk lønnsomhet prosessene kan konvertere mot over tid, hvor stor miljønytte de
faktisk vil få og hvordan myndighetene klarer å samarbeide om å knytte miljønytte til lønnsomhet slik
at de mest miljønyttige prosessene og produktene og så blir de mest lønnsomme, i hvert fall at de i
det hele tatt blir lønnsomme.
Utviklingen bølger så raskt frem og tilbake at få har dristet seg til å spå mer enn 5 – 10 år frem.
Andre prognoser baserer seg på mer overordnede betraktninger, ikke på detaljerte oversikter over
teknologier under utvikling.
Mange forskjellige typer biodrivstoff er foreslått; alt fra metanol, etanol, butanol, DME, FAME,
hydrogenerte vegetabilske oljer, BTL, NextBTL, m.fl. Mange av disse er så forskjellige fra bensin og
diesel at motorer må bygges om eller spesialutvikles og distribusjon og infrastruktur for bensin og
diesel ikke kan benyttes uten videre. Hver av dem er heller ikke innbyrdes kompatible, slik at hver
type trenger sitt eget system for logistikk og motorer. Fra et motor synspunkt og logistikk synsvinkel
vil det være ønskelig med biodrivstoff som er så likt eksisterende fossile drivstoff at de kan blandes
inn i alle forhold og byttes ut uten endringer i utstyr og motorer. Dette omtales som «dropp-in»
drivstoff.
Sid
e 2
9
Noe av utfordringen med å lage drop-in drivstoff fra biomasse er den fundamentalt forskjellige
elementsammensetningen. Fossile drivstoff inneholder nesten bare karbon og hydrogen, svært lite
oksygen. Biomasse inneholder store mengder oksygen i tillegg (se van Krevelen diagrammet over).
Her ser man tydelig at for å komme fra biomasse eller komponenter i biomasse til drop-in drivstoff
med tilnærmet samme elementsammensetning som diesel, må man fjerne oksygen og tilføre
hydrogen. I en fersk rapport fra IEA Bioenergy Task 39 konkluderer de med at produksjon av
kostnadseffektive drop-in drivstoff vil være utfordrende på kort og mellomlang sikt nettopp pga.
behovet for hydrogenering [36].
Kjemisk industri Kjemisk industri omhandler alt fra petrokjemi, plast (polymerer), gjødsel, gummi, pesticider,
konsumentprodukter (vaskemidler, kosmetikk, osv.) industrigasser, spesialkjemikalier, maling og
pharma og hadde totalt en global omsetning på ca. 4 000 milliarder USD i 2010, noe som utgjorde ca.
6,3% av den globale BNP. Pharma utgjorde 21% av dette. Lønnsomheten varierer sterkt blant
forskjellige sektorer av kjemisk industri fra høy lønnsomhet i plantevernmidler og plast og petrokjemi
mens spesialkjemikalier, andre kjemikalier, maling og lakk, gjødsel, pharma m.fl. har hatt lavere
lønnsomhet (se grafen nedenfor). Treforedling er ikke med på grafen, men har de siste årene i
Europa hatt ennå lavere enn 9% EBIDTA. De fleste produsenter av trykkpapir i Europa har hatt en
anstrengt økonomi, mange har gått med underskudd og bransjen har opplevd en rekke nedleggelser.
Kjemisk industri er en relativt moden industri hvor det ikke har skjedd noen store gjennombrudd de
siste 50 år [1]. Industrien har fokusert og investert mer på å øke kapasitet, øke effektivitet og utvikle
og forbedre produkter og mindre på FoU. Derimot er kjemisk industri lite konsentrert med topp 10
(målt i salg) kun 15% av salget i bransjen. Til sammenligning har topp 10 oljefirmaer i verden hele
67% av bransjens salg, farmasøytiske topp 10 har 51% og topp 10 bilprodusenter 60% av
bransjesalget globalt, alle tall fra 2010.
Sid
e 3
0
Industrialiserte land har en svak vekst i omsetning og produksjon av kjemikalier, mens Asia, og i
særdeleshet Kina har en formidabel vekst i omsetning og produksjon av kjemikalier. De to neste
kurvene viser hvor eksepsjonelt både forbruket av kjemikalier og produksjonen har vokst i Kina siden
årtusenskiftet.
Sid
e 3
1
Sid
e 3
2
Satsning på FoU i de fleste industrialiserte land og mange andre land med vekst har vært økende det
siste 20 år målt som andel av BNP [37].
I motsetning til den generelle økningen i satsning på FoU (både industriell og institusjonell) har
investeringer i FoU innen kjemisk industri økt, men FoU intensiteten har sunket [37] [38]. I kurvene
over er landenes eller regionenes FoU investering som andel av BNP plottet inn som kurver, og FoU
intensitet (FoU investeringer som andel av salg) for kjemisk industri i de samme land/regioner plottet
inn med sirkler med samme farge. FoU investeringene har økt i perioden frem til 2013, men mindre
enn økningen i salg, hvilket medfører at FoU intensiteten synker.
Pharma og bioteknologi er de(n) bransjen(e) som har høyest FoU intensitet. Kjemisk industri ellers er
på et relativt lavt nivå, og har også en relativt beskjeden forventning om vekst i FoU investeringer i
perioden 2014 – 2016 som vist i figuren nedenfor [39] [38].
Sid
e 3
3
Kjemisk industri har et stort potensiale til å bidra betydelig til miljøutfordringene i verden. Kjemisk
industri selv har store muligheter til å redusere sine miljøbelastninger, noe f.eks. Europeisk kjemisk
og farmasøytisk industri har vist ved å redusere sine utslipp av drivshusgasser med 53% fra 1990 til
2011 som vist i kurvene under [38]. I samme periode (1990 – 2009) har Europeisk kjemisk og
farmasøytisk industri samlet økt produksjonen med 60% og redusert energiforbruket med 30% [40].
Til sammenligning økte EU27 landene BNP med 110% fra 1990 – 2010 (beregnet på 2010 USD) og
reduserte sine CO2 utslipp med 8%. Europeisk industri hadde altså en lavere vekst enn BNP, men
reduserte sine utslipp av drivhusgasser mye mer enn samfunnet ellers.
Videre har kjemisk industri store muligheter til å levere produkter som også hjelper annen industri til
å redusere sine utslipp.
Sid
e 3
4
Valencia [1] har utarbeidet grundige analyser og prognoser for kjemisk industri frem til 2050. Dette
er selvfølgelig ikke annet enn intelligente gjetninger, men han har tatt hensyn til alle megatrendene
nevnt i denne rapporten og modifisert (dvs. redusert noe) BAU (business as usual) prognoser fra IEA.
Han argumenter for at kjemisk og farmasøytisk industri har en gylden mulighet for betydelig vekst og
at den sitter på potensielle løsninger til mange av utfordringene verden står over for frem mot 2050.
Grafen nedenfor viser Valencias prognoser for de viktigste markedene for kjemikalier og
farmasøytika frem mot 2050 vist i USD (2010) pr kapita. I tillegg til betydelig befolkningsvekst
forventes ytterligere økning i etterspørsel etter kjemikalier og farmasøytika. Dette gir betydelig vekst
i etterspørsel pr kapita. Amerikanere har størst forbruk av både kjemikalier og farmasøytika i 2010,
og forventes å ytterligere øke forspranget. Kinesere forventes å ha en formidabel vekst i
etterspørselen etter kjemikalier pr kapita, og vil innta en god annenplass i verden. Etterspørselen
Sid
e 3
5
etter farmasøytika hos kinesere forventes ikke å ha samme vekst. Resten av BRIC landene forventes
å ha en lignende utvikling, der etterspørselen etter kjemikalier pr kapita øker betydelig, etter
farmasøytika mindre. India vil ha den prosentvis største veksten av alle, men fra et svært lavt nivå,
som fører til at de fortsatt vil være blant de med lavest etterspørsel pr kapita i 2050.
Sid
e 3
6
Miljø De siste 50 årene har verden opplevd en periode med fred og vekst som den ikke har sett tidligere.
Dette har medført befolkningsvekst, økt velstand, økt energiforbruk, økt forurensning, økt mengde
drivhusgasser i atmosfæren og overforbruk og uttømming av visse resurser.
Verdensoversikt 1965 – 2010
Parameter Økning fra 1965 til 2010
Befolkningsvekst 150% +
Økonomisk vekst (BNP) 450% +
Energiforbruk 219%
CO2 utslipp 182%
CO2 konsentrasjon i atmosfæren, ppm 320 ppm => 390 ppm (22%)
CO2 ekv1 konsentrasjon i atmosfæren Ukjent i 1965 => 490 ppm 1 NOx, metan og CFC gasser har større effekt på global oppvarming enn CO2, men forekommer i mindre mengder. I CO2 ekvivalenter regnes disse også inn som om de var CO2 omregnet til tilsvarende global oppvarmings effekt som den oppgitte CO2 ekv. konsentrasjonen ville gitt.
En CO2 konsentrasjon på 390 ppm er den høyeste på 15 mill. år. Antropogene (menneskeskapt)
drivhusgasser i atmosfæren har uomtvistelig ført til global oppvarming [41]. De største kildene er
fossile (kull, olje og gass) og utslipp av lagret karbon i jord ved bruk eller endring av bruk av
landarealer (LULUC – land use and land use change). Figuren under viser de største bidragsyterne til
global oppvarming (rød), global nedkjøling (blå), og naturlige sykluser som endrer
strålingsintensiteter (grønn).
Kurven under viser allerede registrert effekt av global oppvarming.
Sid
e 3
7
De sektorene i samfunnet som globalt bidrar mest til drivhusgasser er energiforsyning, industri og
utslipp av karbon lagret i jord (LULUC). Deretter bidrar transport og landbruk omtrent like mye,
mens transport hovedsakelig slipper ut CO2, er utslippene fra landbruk i hovedsak metan (CH4) og
dinitrogenoksyd (N2O) [42].
Fordeling av utslipp av klimagasser pr sektor, kilde osv. blir presentert på mange måter, og deles inn
på mange måter. Her har jeg gjengitt en som viser fordelingen mellom kraftproduksjon, drivstoff,
industri osv. [1]. Uansett inndeling, så kommer energi, drivstoff/transport, industri og landbruk ut
som de største kildene.
Sid
e 3
8
Global oppvarming er et globalt problem og kan ikke løses av enkelte land alene. Det krever bredt
internasjonalt samarbeid. Et slikt samarbeid har vist seg svært vanskelig å etablere. Bl.a. har USA,
som har verdens største utslipp av drivhusgasser pr kapita, aldri akseptert Kyoto avtalen. Canada,
som nummer to, trakk seg fra Kyoto avtalen i 2011. Kina, som etter 2010 gikk forbi USA som det
enkeltland i verden som slipper ut mest drivhusgasser, er svært tilbakeholden med å forplikte seg til
reduksjoner. Det er flere årsaker til det. Bl.a. er kildene til drivhusgasser direkte knyttet til
kjernevirksomheter som ligger til grunn for økonomisk vekst. Videre er det og har vært en sterk
skjevfordeling av både økonomisk vekst, levestandard, forbruksnivå, utslipp pr kapita osv. BRIC
landene og u-land vil ikke uten videre akseptere at deres fremtidige vekst skal være hemmet av krav
til utslipp som ADV landene ikke har hatt under deres økonomiske vekst til nå. Figuren under
belyser i stor grad mye av skjevfordelingen og er en reproduksjon av data fra BPs World Energy
Review 2011 [15]. ADV landene (grønn) med bare 14% av verdens befolkning i 2010 har bygget sin
velstand ved å forbruke 60% av verdens samlede energiforbruk, slippe ut 52% av verdens samlede
CO2 utslipp og nyte godt av 73% av verdens samlede BNP for perioden 1965 – 2010.
ADV
BRIC
REST
BP Energy Review 2011World Bank Population Projections
http://data.wordlbank.org/data.catal
og/population-projection-tables
BP Energy Review 2011 R.C.Valencia: The Future of the
Chemical Industry by 2050.
14 %
42 %
44 %Befolkning
20106,8
milliarder 60 %14 %
26 %Kum.
energi 1965-2010
353 000 MTOE
52 %
22 %
26 %Kum. CO2
utslipp 1965-2010
1 milliard tonn
73 %
9 %
18 %
Kum BNP
1965-20101,28 E15
USD (2005)
Sid
e 3
9
Land som USA og Canada har de høyeste CO2 utslippene pr kapita [15] [1]. De ligger ca. 4 ganger
høyere enn verdensgjennomsnittet. EU ligger på under halvparten av CO2 utslippene til USA og
Canada målt pr kapita. Kina er det land i verden som slipper ut mest CO2 og drivhusgasser, med en
fjerdedel av verdens totale utslipp i 2010.
Den klare korrelasjonen mellom velstand (BNP/kapita) og CO2- utslipp pr kapita fremkommer tydelig
av grafen nedenfor. Den viser også tydelig hvor stor forskjellen er mellom ADV landene, BRIC
landene og gjennomsnittet for hele verden.
Noen land skiller seg ut ved høy avhengighet av kull som energikilde (Kina) som da vil gi relativt høyt
utslipp av CO2 i forhold til verdiskapning. Andre har høyere andel av kjernekraft og fornybar energi
(Japan, EU) og har derfor en høy karbonproduktivitet.
I IPCC Assesment Report 4 [42] opererer de med diverse effektivitetsmål som
Energiintensitet = total energi forbruk/totale BNP
Totalt utslipp
Andel av
verdens utslipp Utslipp pr kapita
x verdens
gjennomsnitt
Land/region Gt/år % Land/region tonn/kapita/år
Kina 8,3 25 % USA 19,9 4,1
USA 6,1 18 % Kanada 17,8 3,7
EU27 4,1 12 % Russland 12,0 2,5
Russland 1,7 5 % Japan 10,3 2,1
India 1,7 5 % EU27 8,3 1,7
Japan 1,3 4 % Kina 6,2 1,3
Kanada 0,6 2 % Brasil 2,4 0,5
Brasil 0,5 2 % India 1,4 0,3
Verden totalt 33,0 100 % Verden snitt 4,8 1,0
ADV landene 12,5 38 % ADV landene snitt 12,2 2,5
BRIC landene 12,2 37 % BRIC landene snitt 3,3 0,7
REST landene 8,6 26 % REST landene snitt 3,0 0,6
Gt = Giga tonn = 109 tonn Ref.: BP Statistical Energy Review 2011
Ref.: R.C.Valencia: The Future of the Chemical Industry by 2050.
CO2 utslipp i tonn i 2010 CO2 utslipp i tonn/kapita i 2010
Sid
e 4
0
Karbonintensitet = totale CO2 utslipp / totale energiforbruk
Karbonproduktivitet = totale CO2 utslipp / totale BNP
Som det fremkommer av grafen under, har disse hatt en svakt synkende trend siden 1970. Dvs. at vi
klarer å øke verdiskapningen uten å øke utslippene og energiforbruket i samme takt. Vi klarer også å
produsere energi mer karboneffektivt, men som vi skal se, er dette langt fra bra nok. Vi trenger et
taktskifte for å unngå store og uoverskuelige klimautfordringer.
I 2010 var det globale CO2 utslippet på 33 Gt/år (Gt=Giga tonn = 109 tonn). Stern rapporten
konkluderte med at klimaendringene er den største markedssvikten verden noensinne har opplevd
[43]. Den etablerte også at verden må ned på 20 Gt CO2 ekv. utslipp pr år for å være bærekraftig.
Når vi også tidligere i denne rapporten har etablert forventninger om befolkningsvekst til 9 milliarder
og betydelig økning i BNP, blir utfordringen med å øke karbonproduktiviteten tydelig.
Konsekvensene av dette er summert opp i tabellen nedenfor.
Parameter 2010 2040Endring,
%Kommentarer/Referanser
Befolkning, milliarder (109) 6,85 8,48 24 %
Ref.: http://www.worldometers.info/world-population/
Ref.: Population Division of the Department of Economic and Social Affeirs of the
United Nations Secretariat. "World Population Prospects. The 2007 revision".
Http://esa.un.org/unpd/ppp/index.htm
Verdens totale energiforbruk, 1015 Btu 524 820 56 %Ref.: U.S. Energy Information Administration, International Energy Outlook 2013,
DOE/EIA-0484(2013), July 25, 2013
http://www.eia.gov/forecasts/ieo/world.cfm
BNP, 1012 USD (2009) 64,3 186 190 %Ref.: Historical Statistics of the World Economy 1 -2003 AD. Mr. Angus Maddison
Ref.: PriceWaterHouse "The world by 2050"
Utslipp av drivhusgasser, 109 tonn CO2-ekv 33,0 20,0 -39 %
Ref.: BP Statistical Energy Review 2011
Ref.: N. Stern, «Stern Review Report on the Economics of Climate Change (pre-
publication edition). Summary of Conclusions. Executive summary. »
HM Treasury,2006. http://webarchive.nationalarchives.gov.uk/+/http:/www.hm-
treasury.gov.uk/sternreview_index.htm
NB! 2010: CO2 utslipp, 2040: Utslipp av drivhusgasser
Energiforbruk pr kapita, millioner (106) BTU 76,5 96,7 26 % Fra dataene over
Utslipp av drivhusgasser pr kapita,
tonn CO2-ekv/kapita4,8 2,4 -51 % Fra dataene over
Levestandard, BNP pr kapita, 1000 USD/kapita 9,4 21,9 134 % Fra dataene over
Energiintensitet, kBtu/USD 8,2 4,4 -46 % Energiintensitet = total energi forbruk/totale BNP
Karbonintensitet, mgCO2 / Btu 63,0 24,4 -61 % Karbonintensitet = totale CO2 utslipp / totale energiforbruk
Karbonproduktivitet, kg CO2/USD 0,51 0,11 -79 % Karbonproduktivitet = totale CO2 utslipp / totale BNP
Følger av bærekraftig CO2 utslipp på 20 Gt innen 2040
Sid
e 4
1
Fra 2010 til 2040 forventes en befolkningsvekst på 24%, en økning i energiforbruket på 56%, økning i
levestandard (BNP pr kapita) på 134%. Samtidig vil det kreves at vi reduserer utslippene av CO2-ekv
med ca. 40%. Dette vil kreve en betydelig økning i karboneffektiviteten, dvs. vi må redusere
utslippene samtidig som forbruket øker. Utslipp av drivhusgasser pr kapita må reduseres med mer
enn 50% (i tabellen er det brukt tall for bare CO2 i 2010, CO2-evk er ennå høyere). Vi må oppnå en 5 x
forbedring i karbonproduktivitet. USA med et CO2 utslipp på 19,9 tonn CO2-ekv pr kapita pr år vil
måtte redusere dette utslippsnivået med en faktor på 8.
McKinsey har kalkulert at vi i 2050 må ligge på et utslippsnivå på 2,2 tonn CO2-ekv pr kapita pr år
[30]. Det betyr 6 kg CO2-ekv pr døgn pr person. Her er noen eksempler på hva det tilsvarer av
aktivitet eller forbruk med dagens teknologi og levemåte:
Kjøre 20 – 40 km med bil, eller
10 – 20 timer aircondition
600 g kjøtt og vann fra springen
Andre har kommet med ennå lavere prognoser for hva som er et bærekraftig nivå på utslipp av
drivhusgasser pr kapita.
En av konklusjonene fra IPCC AR5 er gjengitt nedenfor:
Global oppvarming er forventet å bli den største utfordringen i verden frem til 2050 og videre.
Klimautfordringene er også en stor mulighet for industri som tilpasser seg. Samtidig vil det bli tøffere
og tøffere for industrier som ikke klarer å tilpasse seg.
Valencia spår at strengere reguleringer, bedre livssykelanalyser (LCA) vil bli pålagt, konsumentene vil
bli både rikere og mer opptatt av miljøeffekter og vil kreve mere av både myndigheter og industrien
[1]. Bedriftenes evne til å tilpasse seg og lede an i reduksjon av CO2-fotavtrykket fra sine aktiviteter
vil bli en konkurransefordel. Utfordringen for verdenssamfunnet er så stor, at det er mye mulig vi
ikke klarer å forbedre oss i riktig takt. Da vil sannsynligvis tiltakene fra myndighetenes side tilta
betraktelig og skille sterkt mellom de bedriftene som klarer kravene og de som ikke klarer dem.
Dette er også en fantastisk forretningsmulighet for de som klarer å utvikle teknologier som kan gjøre
samfunnet i stand til å ta kvantesprang i karbonproduktivitet, spesielt med tanke på betydelig vekst i
markedet.
IPCC [41] benytter forskjellige simuleringsmodeller for å beskrive diverse scenarier i fremtiden. Disse
bygger på store mengder innhentede fakta og data og en del antakelser om fremtiden. De har valgt
diverse sett av antakelser, som da gir forskjellige scenarier. Alle scenariene forutsetter lavere totale
globale utslipp av drivhusgasser enn i 1990 og ca. halvparten forventer utslipp så vidt over null i
2100, de resterende har lagt inn netto fangst av karbon innen 2100. Jeg vil ikke gå inn på de
forskjellige scenariene og detaljer i dem, men det er likevel mulig å summere noen konklusjoner. Alle
Sid
e 4
2
konklusjonene i IPCC rapportene beskrives med sannsynlighet/usikkerhet. Dette har jeg i stor grad
droppet her og de som er interessert i en mer detaljert beskrivelse kan finne dette på IPCCs
hjemmesider. For alle unntatt 1 scenario forventes jordens overflatetemperatur å stige med minst
1,5 °C innen 2100 (målt relativt til gjennomsnittet for perioden 1850 – 1900) og vil fortsette å stige
etter 2100 og flere prognoserer en stigning over 2 °C.
Stigningen blir ikke homogen. Temperaturen vil stige mest i Arktis og generelt mer over land enn
over hav. Det vil bli flere og lengre hetebølger og færre ekstreme kuldeperioder.
Nedbør vil bli mer ekstrem. Våte regioner vil få mer nedbør, tørre regioner mindre. Ekstrem nedbør
vil forekomme oftere og gi større flomkatastrofer. Havet vil (mest sannsynlig) stige i størrelsesorden
0,5 meter innen 2100. Dette skyldes både økt temperatur (volumutvidelse) og is-smelting.
Temperaturen i havet vil også stige også på dypet, og påvirke de store havstrømmene. Ganske
skremmende for Norge og Europa er prediksjonene om endringer i Golfstrømmen og sannsynlig store
endringer eller rett og slett sammenbrudd. Dette kan gi regionalt temperaturfall.
Både arktisk sjø-is og isbreer/land-is vil smelte mer og arealer dekket av snø om våren vil reduseres.
Grønnlandsisen vil smelte mer enn det økte snøfallet slik at nettoeffekten er mer vann til havet.
Arealer med permafrost på nordlige halvkule vil bli redusert, men effekten av frigjøring av innelåste
drivhusgasser i og under denne isen har det vært vanskelig å ta med i modellene. Det utgjør derfor
Sid
e 4
3
en tilleggs-risiko. Videre predikerer modellene at ved en global temperatur økning mellom 1 °C og 4
°C vil hele Grønnlandsisen smelte, noe som vil medføre at havet stiger 7m. Dette er relativt usikre
spådommer, men er også en mulig risiko.
Havet er i dag det største karbonlageret på jorda. CO2 vil adsorberes av havene og føre til redusert
pH i havet (forsuring). Prediksjonene for karbonopptak på landjorda varierer etter hvor mye man tar
hensyn til og forutsetter endring av bruk av jordarealer (LULUC – land use and land use change) som
kan medføre at karbonlagrene i jord slippes ut.
Det er de kumulative (samlede) globale utslippene av drivhusgasser over tid som har størst betydning
for konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren og dermed også på global oppvarming i
fremtiden. De fleste drivhusgassene er svært stabile og brytes svært sakte ned om i det hele tatt.
Om de årlige utslippene i en periode er for høye, må man derfor ta igjen dette ved lavere årlige
utslipp senere. Eller, som forutsatt i halvparten av IPCC modellene frem mot 2100, at
verdenssamfunnet faktisk totalt sett må være karbon-negativt, dvs. totalt sett trekker karbon ut av
atmosfæren. Både historiske data og alle modellene i ICPP AR5 gir entydig en tilnærmet lineær
sammenheng mellom kumulativ utslipp av antropogent CO2 og global oppvarming (figuren under).
RCP2.6 er modellen som holder årlige utslipp på et nivå slik at konsentrasjonen av CO2 hele tiden
holder seg under 500 ppm (NB! I 2010 var nivået på 390 ppm).
World Bank ga i 2012 ut en rapport som beskrev effektene av global oppvarming [44]. Dersom vi
forsetter å leve uten å gjøre noe for å redusere global oppvarming, vil vi nå en global oppvarming på
4 °C innen 2100. Til sammenligning er temperaturen nå mellom 4 og 7 °C høyere enn ved siste istid,
for 10 tusener av år siden. Nå snakker vi om tilsvarende temperaturstigning over 100 år. CO2
konsentrasjonen i atmosfæren vil stige til 800 ppm og gi betydelig forsuring av havene. Dette kan ha
fatale følger for mange sårbare biotoper som f.eks. korallrev. Havet vil stige mellom 0,5 og 1 m innen
2100. Når havet stiger pga. av termisk volumutvidelse og tilførsel av ferskvann fra is, vil saliniteten
og tettheten synke og gravitasjonskreftene bli mindre, noe som vil medføre at vi vil oppleve høyere
Sid
e 4
4
stigning av hav rundt ekvator enn nærmere polene, anslått til ca. 20% mer. Vi vil se oftere, mer
langvarig og sterkere ekstremvær som ekstreme oversvømmelser, tørke og hetebølger. Største
andelen av disse problemene vil eventuelt slå til i utviklingsland. Nord-Amerika, Nord-Europa og
Sibir vil få mer nedbør.
Konklusjonen er at over de siste 100 – 150 år har økonomisk vekst vært sterkt korrelert med fossilt
energiforbruk og utslipp av klimagasser og at dette ikke en bærekraftig vei for fremtiden. Spørsmålet
er da om økonomisk vekst og utslipp av klimagasser MÅ være koblet for fremtiden, eller om det er
mulig å oppnå bærekraftig økonomisk vekst.
Sid
e 4
5
Dekobling av økonomisk vekst og global oppvarming
Teorier for dekobling av økonomisk vekst og karbonutslipp har eksistert i en god del år og i det
senere har det også kommet publiserte resultater og erfaringer som bekrefter at det er mulig å
oppnå gode økonomiske resultater med en lav-karbon strategi, både for land, regioner og bedrifter
[45] og at disse kan være konkurransedyktige i forhold til sine fossilbaserte konkurrenter allerede i
dag. Dette er i stor grad drevet av og muliggjort av teknologiutvikling [2]. The Global Commission on
the Economy and Climate har også analysert og sammenlignet investeringsbehovet for fossile lav-
karbon utviklingslinjer og konkluderer med at forskjellen i investeringsbehov i infrastruktur og
energiforsyning er moderat, mindre enn 5% høyere de neste 15 år for lav-karbon-alternativet. Den
høyere kapitalkostnaden for fornybar energi vil i stor grad bli spart inn igjen pga. lavere energi behov,
pga. av energi-sparing og reduksjon, lavere investeringer i fossile drivstoff og skifte til bedre planlagte
og mer kompakte byer. I tillegg kan man forvente reduserte «driftskostnader» av et slikt samfunn
totalt sammenlignet med alternativet som godt kan overgå de ekstra kapitalkostnadene. Elementer i
denne «innsparingen» er reduserte subsidier til fossile energikilder og i stor grad reduserte
miljøkostnader (reduserte helseproblemer pga. mindre forurensninger, reduserte miljøproblemer
pga. mindre global oppvarming osv.). ). I tillegg kan man forvente bedre resultater for en del
parametere som ikke er så lett målbare og som ikke gir utslag i BNP. Dette gjelder mer kvalitative
parametere (i motsetning til de kvantitative som inngår i BNP), slike som rettferdig fordeling av
goder, høyere livskvalitet, mer fritid og mindre borkastet tid på reise, mindre lokal forurensning,
mindre arbeidsledighet, bedre helse, mindre overforbruk, mindre ødeleggelse av landarealer, mindre
avskoging, mindre og færre trafikkskader osv.
En av de viktigste barrierene for transisjon til lav-karbonsamfunnet er markedssvikten i prising av
fossil energi og fossil baserte produkter. Den prisen konsumentene betaler gjenspeiler ikke de reelle
kostnadene. Kostnadene ved forurensning, helseproblemer, trafikkskader osv. er ikke innkalkulert og
i tillegg er fossil energi tungt subsidiert.
Andre barrierer er tunge investeringer som allerede er gjort i fossil infrastruktur og produksjon, skjev
fordeling av godene fra høy-karbon økonomien og tilsvarende skjev fordeling av maktstrukturen og
korrupsjon som virker sterkt konserverende.
Maktfordelingen i et demokrati virker også sterkt konserverende og til tider handlingslammende til
et visst punkt. Det må ofte kriser til før politikere kan ta upopulære og mer drastiske beslutninger.
Videre fungerer også demokratier hemmende på investeringer i nye systemer så lenge
rammebetingelsene for ny utvikling ikke kan garanteres å være stabile, men kan endres etter noen få
år ved et eventuelt politisk maktskifte.
Ennå en betydelig barriere er det faktum at også fattige land må gjennomføre endringene til
lavkarbon økonomi, selv om dette med stor sannsynlighet vil øke prisene på energi og mat. Fattige
land har fattigdomsbekjempelse øverst på den politiske agendaen, ikke klima. Derfor vil det bli helt
nødvendig med flere former for hjelp fra rike land og i betydelig omfang.
Sid
e 4
6
Verden har frem til nå bygget sin økonomiske vekst på innhøsting av begrensede råvarer (mineraler,
metaller, olje, gass, kull osv.), prosessering av disse til produkter, bruk av produktene og kast. Hvert
eneste trinn har gitt svinn og forurensninger. Dette er en forenklet modell av hva man kaller den
lineære økonomien [46]. Det er mange problemer forbundet med den lineære økonomien;
miljøproblemer, jord erosjon, forsuring av vassdrag, luft forurensning, forsøpling, global oppvarming,
helseproblemer, karbon utslipp og overforbruk av ressurser. Mange av disse problemene er
forbundet med store kostnader for samfunnet, men disse er ikke gjenspeilet i prisen forbrukerne
betaler for produktene. Som vi har sett allerede, kan dette fremskrives (også kalt BAU-business as
usual) til en situasjon i 2050 som ikke er mulig, med et forbruk som er mange ganger jordens
kapasitet. Løsningen er allerede påpekt av mange, som f.eks. Accenture Strategy [46], The Global
Commission on the Economy and Climate [2] og Ellen MacArthur Foundation [47]. Løsningen ligger i
å dekoble økonomisk vekst og forbruk av ikke-fornybare og begrensede ressurser. Dette innebærer
Bare bruk av ressurser som er fornybare, kan resirkuleres kontinuerlig og/eller kan
kontinuerlig re-prosesseres.
Effektivisere bruken av produkter, som f.eks. deling av produkter i stedet for eie,
produkter som service,
Skape sirkulære eller lukkede verdikjeder der produsentene får ansvaret for produktet i
hele dets levetid, slik at det blir lønnsomt å forenkle resirkulering, effektivisere
vedlikehold, øke levetid, redusere miljøpåvirkning osv.
Forlenge leve og brukstiden til produkter; planlegge for lang levetid i produktutvikling,
reparere og vedlikeholde, videreselge og gjenbruke osv.
Introdusere produkt/tjeneste-priser som også gjenspeiler samfunnskostnadene, ikke
bare råvare-, produksjons- og logistikk-kostandene.
Disse prinsippene er ikke nye. De har gått under navn som «cradle to cradle», «industrial ecology»,
«biomimicry», «cascading», «circular economy» mm. Det som er nytt nå er noen av verktøyene som
har blitt tilgjengelig, spesielt IT (informasjons teknologi) og internett som øker mulighetene for å få
gjennomført all kommunikasjon og samkjøring som er nødvendig for å få dette gjennomført.
Sid
e 4
7
Bibliografi
[1] R. C. Valencia, The Future of the Chemical Industry by 2050, Weinheim: Wiley-VCH, 2013.
[2] O. J. a. S. N. Calderon F, "Better Growth, Better Climate. The New Climate Economy Report,"
The Global Commission on the Economy and Climate, 2014.
[3] "Population Division of the Department of Economic and Social Affeirs of the United Nations
Secretariat. "World Population Prospects. The 2007 revision"," [Online]. Available:
http://esa.un.org/unpd/ppp/index.htm .
[4] "Worldometers," [Online]. Available: http://www.worldometers.info/world-
population/#pastfuture.
[5] "World Bank Population Projections," [Online]. Available:
http://data.wordlbank.org/data.catalog/population-projection-tables.
[6] "World Urbanization Prospects. The 2009 Revision.," United Nations, Department of Economic
and Social Affairs, Population Division. , 2010.
[7] M. A. Maddison, "Historical Statistics of the World Economy 1 -2003.".
[8] ""The World by 2050"," PriceWaterHouse.
[9] "Fortune 500".
[10] International Telecommunication Union (ITU) - UN Agency.
[11] C. Anderson, Makers, The new industrial revolution, New York: Crown Business, Crown
Publishing Group, Random House LLC, 2012.
[12] U. E. I. Administration, " International Energy Outlook 2013, DOE/EIA-0484(2013), July 25,
2013," U.S. Energy Information Administration, International Energy Outlook 2013, DOE/EIA-
0484(2013), July 25, 2013, [Online]. Available: http://www.eia.gov/forecasts/ieo/world.cfm.
[13] REN21, "Renewables 2014 Global Status Report," REN21 Renewable Energy policy Network for
the 21st century, 2014.
[14] World Bank Population Database.
[15] BP Statistical Energy review 2011.
[16] US Energy Information Agency, 2011.
[17] "Technically Recoverable Shale oil Resources: An Assessment of 137 Shale Formations in 41
countries outside the united States. http://www.eia.gov/analysis/studies/worldshalegas/," EIA
Sid
e 4
8
- US Energy Information Administration, Washington DC, 2013.
[18] "Forbes," [Online]. Available:
http://www.forbes.com/sites/greatspeculations/2014/01/02/key-trends-impacting-natural-
gas-prices-in-the-u-s/.
[19] "NPTEL - National Programme on Technology Enhanced Leraning," Indian Institute of
Technology, [Online]. Available:
http://nptel.ac.in/courses/103107082/module7/lecture2/lecture2.pdf.
[20] "World Energy Outlook," IEA - International energy Agency, 2010.
[21] "World Energy Outlook," IEA - International Energy Agency, 2011.
[22] "Thorium-based nuclear power," Wikipedia, 30 December 2014. [Online]. Available: Thorium-
based nuclear power. (2014, December 30). In Wikipedia, The Free
Encyhttp://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Thorium-
based_nuclear_power&oldid=640226481. [Accessed 4 January 2015].
[23] P. C. H. d. R. H. a. A. K. Styring, "Carbon Capture and Utilisation in the green economy. Using
CO2 to manufacture fuel, chemicals and materials," The Centre for Low Carbon Futures 2011
and CO2Chem Publishing 2012, 2011.
[24] A. C. M. Rascha, "Stoffliche Nutzung von Biomasse - Basisdaten für Deutchland, Europa und
die Welt.," nova-Institut GmbH , 2012.
[25] [Online]. Available: http://data.worldbank.org/indicator/.
[26] J. Bruinsma, "The Resource Oulook to 2050.," in FAO Expert Meeting June 24-26 "How to feed
the world in 2050", Rome, 2009.
[27] A. e. a. Jering, "Sustainable use of global land and biomass resources," Umweltbundesamt
Pressestelle,, Dessau-Rosslau Germany, 2013.
[28] "FAO (2011). Food and Agricultural OrganizaFAOSTAT Datenbank: Statistiche Daten zum
Anbau und Nutzung nachwachende Rohstoffe. Rom.," Food and Agricultural Organization of
the United Nations, 2008/2011.
[29] M. e. a. Carus, Environmental Innovation Policy – Greater resource efficiency and climate
protection through the sustainable material use of biomass., 2014.
[30] McKinsey, r. (n.d.). , 2009. [Online]. Available: McKinsey, r. (n.d.).
Retrihttp://www.dsm.com/en_US/downloads/sustainability/white_biotech_mckinsey_feb_20
09.pdf..
[31] "EC Industrial policy indicators and analysis," June 2013. [Online]. Available:
http://ec.europa.eu/enterprise/policies/industrial-competitiveness/economic-
Sid
e 4
9
crisis/files/monthly-note-june-2013_en.pdf..
[32] G. Festel, in 4th Annual Eruopean Forum for Industrial Biotechnology & The bio-based
Economy, Amsterdam, October 20, 2011.
[33] J. Jokinen, A. Saarentaus and E. Sipilä, "Employment and valueadded - A copmarison between
the European Pulp and Paper Industry and the Energy Sector," Pöyry Management Consulting
Oy, 2008.
[34] M. e. a. Carus, " Proposal for a reform of the renewable energy directive to a renewable
energy and materials directive (REMD)," May 2014. [Online]. Available: http://www.nova-
institut.de/download/nova-paper-4-remd.
[35] "Renewable Chemicals and Fuels: Expansion and Commercialization Roundup Guidebook,
https://store.che.com/," Chemical Engineering, 2014.
[36] S. M. J. a. S. J. Karatzos, "Summary of IEA Bioenergy Task 39 report: The potential and
challenges of drop-in biofuels.," July 2014.
[37] OECD, 2014. [Online]. Available: http://www.oecd.org/sti/inno/Note_MSTI2013_2.pdf.
[38] "CEFIC Facts & Figures," CEFIC, 2014. [Online]. Available: http://asp.zone-
secure.net/v2/index.jsp?id=598/765/42548.
[39] "EU Industrial R&D Investment Scorebaord," European Commission JRC/DG RTD, 2014.
[Online]. Available: http://iri.jrc.ec.europa.eu/scoreboard.html.
[40] "Facts and Figures 2011," CEFIC Chemdata International and European Environmental Agency
(EEA). [Online].
[41] "IPCC 5th Assesment Report," 2013.
[42] "IPCC 4th Assesment Report," 2007.
[43] N. Stern, "Stern Review Report on the Economics of Climate Change (pre-publication edition).
Summary of Conclusions. Executive summary.
http://webarchive.nationalarchives.gov.uk/+/http:/www.hm-
treasury.gov.uk/sternreview_index.htm," HM Treasury, 2006.
[44] "Turn Down the Heat. why a 4'C Warmer World Must be Avoided,
http://documents.worldbank.org/curated/en/2012/11/17097815/turn-down-heat-
4%C2%B0c-warmer-world-must-avoided," World Bank, 2012.
[45] "Decarbonisation of the economy. An empirical analysis of the economic impact of energy and
climate change policies in Denmark, Sweden, Germany, UK and The Netherlands,"
PriceWaterhouseCoopers (PwC), 2013.
Sid
e 5
0
[46] K. J. a. M. R. Lacy P., "Circular Advantage, innovtive Business Models and Technologies to
Create Value in a World without Limits to Growth," 2014.
[47] "Ellen MacArthur foundation," [Online]. Available:
http://www.ellenmacarthurfoundation.org/.
Sid
e 5
1
Sid
e 5
2
Sid
e 5
3
Sid
e 5
4