1

Kirkedøra

KIRKEDØRAKIRKEDØRAJul 2013Jul 2013

Menighetsblad for Dypvåg, Holt og Tvedestrand menighetMenighetsblad for Dypvåg, Holt og Tvedestrand menighet

Vi ønskerdere alle envelsignetjulehøytid!

Jul -13..p65 27.11.2013, 08:581

2

Kirkedøra

KirkedøraMenighetsblad for

Dypvåg, Holt og Tvedestrand

Utgiver: MenighetsrådeneBankkonto: 2826 07 14173

REDAKSJONSLEDERGunn Marie Bording

tlf.: 901 25 206gunn.marie@bording.no

REDAKSJONSGRUPPEAnne Klara Thorsen

Annonseansvarligtlf.: 957 52 241 anneklara@agderlink.no

Frank Thorsentlf.: 958 75 425 fratho@agderlink.no

Eldbjørg Christensentlf.: 952 86 652 eldbj@online.no

Tutti Aplandtlf. 415 16 412 tutti@apland.no

Tor Sørlietlf. 413 29 509 torsor53@gmail.com

Knut Holt Sandblosttlf.: 994 98 500 knsand@hotmail.com

Kirkekontoretfor Holt, Dypvåg og Tvedestrand

Adresse: Tjennaveien 35, 4900 Tvedestrand Epost: post@tvedestrand.kirken.noTelefon: 37 19 96 93, 37 19 96 94, 37 19 96 95 Telefaks: 37 19 96 18

Åpent: man. - fre. 08.30 - 14.30 www.tvedestrand.kirken.no

Forsiden

Bjørg H. BjørnstadKirkeverge

Tlf.: 37 19 96 95 /945 23 199

kirkevergen@tvedestrand.kirken.no

Hans van der MeijdenKantor

Tlf.: 37 19 95 25/416 25 605

hvdm@tvedestrand.kirken.no

Sissel AndreassenOrganist og Tros-

opplæringskoordinatorTlf.: 945 21 979

ssa@tvedestrand.kirken.no

Ole Jakob ModalsliProst, og Sokneprest

i HoltKontortid: etter avtale

Tlf.: 37 19 95 26 /905 35 791

prost@tvedestrand.kirken.no

Eckhard GrauneSokneprest i Dypvåg

og TvedestrandTlf.: 37 19 95 27/

400 44 153eg@tvedestrand.kirken.no

Venke WestervikSekretær for

prost/menighetTlf.:37 19 96 93

vve@tvedestrand.kirken.no

Linda S. FrydendalSekretær forkirkevergen

Tlf.: 37 19 96 95post@tvedestrand.kirken.no

Bjørn VestbyKirketjener/

kirkegårdsarbeiderTlf.: 915 35 774

Arvid AndersenKirketjener/

kirkegårdsarbeiderTlf.: 906 95 979

Arvid Ø. LøkenbergKlokker i DypvågTlf.: 37 16 66 93 /

971 54 663

Harry StiansenLeder i FellesrådetTlf.: 953 30 171

harry@project-support.no

Anne Klara H. ThorsenKlokker i Laget

Tlf.:37 16 42 20 / 957 52 241

Knut Holt SandblostLeder av HoltMenighetsrådTlf.: 994 98 500

knsand@hotmail.com

Ragna Marie HauglandLeder av Dypvåg

MenighetsrådTlf.: 37 16 66 82 /

480 08 690ragna_marieh@hotmail.com

Anders JohnsenLeder av Tvedestrand

MenighetsrådTlf.: 415 53 094

ande-j4@online.no

Robert KnudsenUngdoms-/prostiprest

Tlf.: 3719 9528/904 52 400robert@tvedestrand.kirken.no

Kirkedøra ønsker alle våre lesere enriktig god jul og vel mødt inn i detnye året. Mye spennende vil skje iredaksjonen i løpet av år 2014 og vihåper leserne vil trives med deforandringene som vi regner med vilta form allerede i påskenummeret. Tagjerne kontakt om du har idèer tilinnhold og form, ris eller ros. Bareslik kan vi lage et blad slik du vil hadet.

Jul -13..p65 27.11.2013, 08:582

3

Kirkedøra

Den 6.november, 2012 møttejeg igjen trosopplærings-koordinator Sissel Andreas-sen på en felles samling forkirkelige ansatte. Jeg huskerfortsatt at hun tok meg tilside før selve seminaretskulle gå i gang og fortaltemeg at hun ville starte enlegoklubb rett etter skoletid–da kunne de vel også få littmat, ja kanskje tomatsuppe.Jeg husker jeg bet meg merkei det allerede da og syntes detvirket som en strålende ide.

Rett i underkant av ett år senere, nærmerebestemt den 19. oktober, 2013 møter jeg oppi Tvedestrand kirke. Klokka er litt over topå en fredags ettermiddag og når dørenetil kirken går opp slår den voldsomme ly-den av 34 barn mot meg. Det tar ikke langetiden før jeg skjønner at Sissel har utviklet,strømlinjeformet og satt ut i livet det somfor et år siden bare var en tanke, en røffskisse. Hun har kjøpt inn kasse på kassemed variert og spennende lego og på bor-dene står det tomatsuppe i flotte og farge-rike kopper. Det er på mange måter et herligenkelt konsept. Det meste ligger i navnet,Lego Tomatos = Lego og tomatsuppe. Mensamtidig må jeg si at nettopp i sin enkelheter det helt genialt – det er spennende forbåde gutter og jenter uavhengig av klas-setrinn, det oppmuntrer til kreativitet, tål-modighet og deling. Noe krangling overde mest spennende brikkene blir det selv-følgelig, men mest ser man at samarbeidutfolder seg. Når man vet hvilke prosjekterde andre holder på med og hva de leteretter så er man ikke sen om å tipse de nårsentrale brikkene dukker opp. Dette er noealle kan være med på for her må du ikkeprestere, du må ikke ha noen spesielle ev-ner eller forutsetninger, det er ingen som erbest og det er ingen som taper – alle erbare knallgode. Jeg lar meg i tillegg impo-nere over de frivillige som har stilt opp ogkokt tomatsuppe og makaroni, blandet saft,ryddet til og med et smil har de tatt i motbarna når de kommer etter skolen – de gjørvirkelig en kjempejobb

Jeg begynner min vandring igjennom kirke-rommet, i det jeg passerer den første benk-raden kommer jeg plutselig inn i en liten bybestående av hus i forskjellige størrelser,fasonger og farger. Noen er fortsatt underkonstruksjon, noen er i full gang med åpynte stuene sine med flotte møbler – an-dre igjen har prioritert plass i huset til etstort laboratorium for å gjennomføre vik-tige eksperimenter.

Jeg kommer til alterringen og blir raskt in-formert om at dette området er hemmeligog avstengt av militæret. Med god grunn,tenker jeg, når jeg oppdager de digre LegoBionicles robotene som tårner over de smålegomenneskene.

Jeg går ned kirkegulvet og blir nesten over-kjørt av biler og firhjulinger som kjører omkapp, her har man hentet motorer fra Lego

Lego Tomatos –en ungdomsprests erindringer

Technics og bilførerne jobber nå iherdigmed å få kjøretøyene så raske ogaerodynamiske som mulig. Skip står klar tilsjøsetting, fly står klar til å lette og romski-pene er klar til utskytning… eller kanskjeikke helt enda? En må bare finne de siste,nødvendingene brikkene først.

Jeg gleder meg over alle ideene, over allkreativiteten - kirkerommet fylles av liv, lekog latter. Sånn burde det være hver enestedag. Fra altertavla står Kristus selv og over-ser det hele, kikker utover det lille havet avbarn - «…for Guds rike hører slike til.» Jegsetter meg på en stol, plukker opp en lego-brikke – kanskje skal det bli grunnmuren tilen liten kirke? Her er det bare fantasien somsetter grenser. Jeg tar meg en kopp tomat-suppe og smiler.

Lego Tomatos er kommet for å bli.

Hemlig, avsperret av militæret...

Lego Tomatos er helt topp for denne gjengen!

Uten mat og...

Jul -13..p65 27.11.2013, 08:583

4

Kirkedøra

Vårt prosti har lenge vært det enestepå hele Sørlandet som ikke har hatt endiakoni-stilling. Dette har prosten

Prostediakon ansatt i prostietlenge jobbet for å gjøre noe med, og en-delig ser vi resultater: Prostidiakon PerEmanuelsen er tilsatt i en 50% stilling iAust-Nedenes prosti.

Emanuelsen er utdannet diakon og harsiden 2002 hatt en tilsvarende stilling iOtredal prosti, dvs i Setesdal. Han er nåklar for nye utfordringer i vårt prosti ogutfordringer er det nok av:

En 50% stillingpå et områdetsom omfatterhele Østregionenav Aust-Agderfylke, «hva er en50% stilling til såmange?» For å fådette til, trengsdet både fantasi,kreativitet og på-gangsmot. Detvet vi at PerEmanuelsen har.To ganger før harhan gått løs påen ti lsvarendeutfordring: Åbygge opp endiakoni-bevisst-het og et diakon-alt engasjement iet helt prosti .Han var gründer

på dette både i Vest-Telemark prosti ogi Setesdal, og begge steder har arbei-det blomstret.

Emanuelsen tiltrer stillingen hos ossden 1. februar neste år, og han klør ifingrene etter å begynne. Stillingensom 50% prostidiakon er et 3-årig pro-sjekt der bl.a. alle menighetsrådene iprostiet gir sine tilskudd til prosjektet.Håpet er at stillingen kan bli permanentog eventuelt også utvidet, hvis dettearbeidet er liv laga.

Kanskje selve ordet diakoni er et frem-medord for mange. Av alle de definisjo-nene jeg har sett, liker jeg best denne somjeg kom over nylig: «Diakoni er å «settebein under evangeliet». Vel å merke: Settebein under, ikke sparke bein på! M.a.o. åfå kristen tro over på handlingsplanet,bruke så å si armer og bein - til beste forvåre medmennesker.

Dette er ikke noe fremmed prosjekt, mangeer opptatt av dette og gjør mye. Heldig-vis! Og Per Emanuelsen er helt avhengigav mange gode medarbeidere i menighe-tene i denne gode tjenesten. Han trengerogså vår forbønn. Så starter vi opp ogvet at denne mannen lar helt sikker hørefra seg!

Ole Jakob ModalsliProst

Prostidiakon PerEmanuelsen (bildet) er tilsatti stillingen som prostidiakoni Aust-Nedenes prosti.

Konfirmasjonstiden er en spennende tidda konfirmanter samler en mengde nye er-faringer. I oktober og november hadde demulighet til å velge mellom ulike interesse-grupper. Helle H. Knutsen, Maren G. Løv-dal, Malen B. Halvorsen og Emma Christi-ansen valgte diakoni som sin interesse-gruppe. Diakoni er menighetens omsorgs-tjeneste, her vises det nestekjærlighet ipraksis. De fire jentene var utplassert påDypvåg bofellesskap. De hadde mangeinteressante samtaler med beboerne oglyste opp deres hverdag. Jentene var hel-ler ikke redd for å synge sammen med deeldre og lese høyt for dem. Møtet mellomde unge og gamle var en aller tiders flottopplevelse. Andre konfirmanter hadde ogsåvalgt diakoni og ble utplassert påStrannasenteret. De gjorde alle sammen enformidabel innsats. I tillegg til diakoni sominteressegruppe var det tilbud om KRIK(Kristen idrettskontakt) og tromme-bygging. Mange sportslige konfirmantervar samlet i Lyngmyrhallen og de som varpraktisk anlagt bygget trommer som skalbrukes i løpet av konfirmasjonstida.

Handling og ord hører sammen

Helle H. Knutsen, Maren G. Løvdal, Malen B. Halvorsen og Emma Christiansengledet beboerene ved Bofellesskapet på Dypvåg med interessante samtaler, høyt-lesing og sang.

Jul -13..p65 27.11.2013, 08:584

5

Kirkedøra

Shout & Sing

15. til 17. november inviterteKulturforum i KulturskolenØst i Agder i samarbeid medTvedestrand menighet ung-domer og unge voksne til engospelkorhelg med MarianneEngebretsen fra Oslo.

Gospelprosjektkoret har fått navnetSHOUT & SING, og målet er å aktivere ung-dommens musikkmiljø i Tvedestrand. 9ungdommer fra Tvedestrand og Risør varmed på oppstartshelgen og fremførte femgospelsanger på en godt besøkt konfir-mant- og ungdomsgudstjeneste i Tvede-strand kirke søndag 17. november.

Ungdommene syntes det var gøy å syngegospels i kor, og dirigent Marianne

Vellykket oppstart med nytt ungdomskor-prosjektet.

Shout & Sing jubler etter envellykket innsats i ungdomsgudstjenesten 17. november.Ansvarlig for band og akkompagnement, Jürgen Milkereit, står lengst til venstre ogMarianne Engebretsen jubler midt foran med en rødkledd Natalie i armene.

Engebretsen, som har studert vokal på ryt-misk konservatorium i Kristiansand og LiveElectronics på Norges Musikkhøgskole,var veldig flink og inspirerende. Hun harmye erfaring innen gospelarbeid og dirige-rer blant annet det kjente gospelkoret«Mosaic» fra Oslo. Denne korhelgen job-bet hun sammen med Jürgen Milkereit, somhadde ansvaret for band og akkompagne-ment av gospelsangene. Han er lærer forgitar, bass og band i kulturskolen og ini-tiativtaker til gospelprosjektet «Shout &Sing». Repertoaret innholder både tradi-

sjonelle gospellåter, Contemporary Black-Gospels og moderne lovsanger ogpopsongs.

Etter denne fantastiske oppstarten skalungdomskoret SHOUT & SING fortsettes ijanuar 2014. Ideen er å kombinere enprosjektlørdag med en ungdomskveld ellerlovsangsgudstjeneste der koret kan presen-tere de sangene som blir øvet inn. SHOUT& SING ønsker alle ungdommer og ungevoksne som har lyst til rå synge gospels ogmoderne lovsanger, velkommen!

Topp innsats fra Sara Jorkjend og LaraStahl og, på bildet øverst, Ronja EliseHirte og Helene Marie Kristensen.

For noen år tilbake hadde Dypvåg menighet fått gaver til forbedring avbåde lyd og lys i kirken. Disse gavene er nå blitt brukt til innkjøp oginstallasjon av lydutstyr og lamper. Menighetsrådet hadde mangeoverveiinger å ta før vedtaket kunne gjøres om innkjøp av lyd og lys.Rådet ville finne en løsning som erstattet det forrige utstyret slik at manslapp å søke om tillatelse fra kulturvernmyndighetene.

Lydanlegget ble installert av lydteknikerne Roy Knudsen og Jo Wang.Lydkvaliteten er merkbart forbedret og menighetsrådet er veldig for-nøyd med det utstyret som ble valgt. Lydanlegget tillater at småkonsertertrenger ikke å sette opp eget anlegg, men kan nå bruke det som finnes ikirka. Dessuten er kirka nå utstyrt med en rekke mikrofoner som passerde fleste behov. Lyden er blitt bra, men den nye lysinstallasjonen harikke innfridd de forventninger som menighetsrådet hadde. Rådet haddeet klart ønske om at nye lamper skulle gi bedre lys foran i kirka når foreksempel et kor opptrer. Rådet kommer til å jobbe videre med nye løsnin-ger for lyssettingen. Samtidig var det noe positivt ved montering av nyelamper. Gamle og ikke lenger godkjente strømledninger ble skiftet ut ogmed dette ble en mulig brannfare tatt bort.

Lydteknikerne Roy Knudsen og Jo Wang i aksjon.

Lyden kom til Dypvåg

Jul -13..p65 27.11.2013, 08:585

6

Kirkedøra

I sommer har vi hatt basar med trekning iseptember. Vi fikk inn kr.13.000,- tusen takktil alle som har bidratt med gevinster ogtatt lodd.

Pengene ønsker vi å bruke til Allmuestuasom brukes som menighetshus hvor vi harkirkekaffe, barn og unge møtes her og lo-kalet brukes til ulike møter tilsluttet menig-heten. Og Dypvåg Vel holder det gamlekommunehuset i hevd ved å bruke husetsom valglokale!

Sist år ble kjøkken og handicaptoalettetrenovert med støtte fra Kiwanis og soliddugnadsinnsats.

Nå er nye og økonomiske varmeovner in-stallert i stua av Fagelektro, varevinduerfra Gjeving trevare er levert til lav pris ogmonteres på dugnad. Disse to tiltakene bi-drar til et varmere rom , og det trengs sårtom vinteren.

Videre arbeider vi med å fornye et nedslittgulv med å legge ny parkett oppå det gamlegulvet, det betyr at arbeidet er reversibelt,

Dypvåg kirkeringforbedrer almuestua

hvis våre etterkommereskulle ønske det slik.

I neste omgang er det ettsterkt behov for fornyelseav stolene som også var ibruk da Allmuestua varherredslokale. De gamle ermedtatte, men fulle av nos-talgi. Hundre kroner perstykk og den er din!

Dypvåg kirkering har kun-net gjøre disse forbedrin-gene takket være gaver somblir gitt, kollekt fra møtene ,salg av omstøpte kirkelys,lønn til frivillig klokker ognå i sommer penger frasommerbasaren.

Tusen takk til alle bidragsy-tere!!!

Så håper vi at dette kan glede alle som bru-ker huset, og at vi sammen kan ta vare pådette gamle huset og dets historie. Dyp-

I følge Tvedestrand og omegns avis, somvar utgitt av Tvedestrand Høire forening ogkostet 2 kroner og 50 øre pr kvartal, var dettefortsatt en tid som bar preg av måtehold, men atogså «den nye tid» var på vei.

Den største gleden for mange var kanskje atstrømrasjoneringen ville utgå på julaftenog første og andre juledag. Dog ble abon-nentene oppfordret til likevel å begrensesitt strømforbruk mest mulig. Grand kinoviste i julen forstillingen Ali Baba og de 40røverne, med «fargefilmens dronning»Maria Motez. Den mannlige hovedrollen blespilt av Jon Hall. (Her var det nok en skrive-feil av avisen, da de nok tenkte på MariaMontez, som var en av de virkelig store Hol-lywood profilene på denne tiden. Hun rakkog spille i hele 26 filmer før hun døde i 1951,bare 39 år gammel. Hall døde i 1979.)

Kirkene hadde ofring også denne julen. I Holtog Laget gikk kollekten til Holt syke-pleier-forening, i Dypvåg til Hedningemisjonen,

mens i Flosta til Sjømannsmisjonen. Det stodingenting i avisen om hva offeret i Tvede-strand kirke skulle gå til.

Bileier Bjørn Raudsandmoen savnet et dekkog den som «hadde tatt vare på det» blebedt om å retunere det.

Oslo- mannen Alexander Bech søkte etterhushjelp som helst hadde husmorskole ogvar flink med barn. Lønnen ble lovet å væregod, og han kunne friste med eget værelsemed både varmt og kaldt vann og med radio.Som frynsegode ble det lovet opphold iTvedestrandsfjorden om som-meren. Det varikke uvanlig for de penere Oslo-familier åhente hushjelp fra Sørlandet, da de gjerneville at barna skulle lære skarre-r`en, som blesett på som fint og litt fransk.

Holt meieri forsikret igjennom en annonsesine kunder at de ville holde åpent 2. jule-dag, dog bare fra 8-10, og at melk kunne le-veres som vanlig.

Det blir felleskirkelig møtepå Tvedestrand bedehuskl.18.00.Denne gangen blir fokus satt på Cuba.Den store kirkeveksten der er hoved-grunnen til bibelmangelen. Kirkeneselv anslår mangelen til å være rundt950.000 bibler. Det Norske Bibelselskaphar derfor gått sammen med andre bi-belselskap om et stort løft: En millionbibler til Cuba!

De innsamlede gavene skal gå til:- Barnebibler til barn i skolealder- Bibler til tenåringer og unge voksne- Bibler til nye kristne- Bibler til innsatte i fengsler- Studiebibler til studenter og pastorer

Les mer om prosjektet på: Bibel.no-Bibeldagen 2014: En million biblertil Cuba

Bibeldagen 2014 ersøndag 16. februar

Kan du huske julen 1947?

Kirkeringen jobber jevnt og trutt siden år 2000 medå forskjønne omgivelsene både i kirken og på utsi-den av kirken.

Kirkeringen i Dypvåg ønsker å selge de gamleherredsstyrestolene fra den gang Dypvåg varegen kommune. Overskuddet skal gå til inn-kjøp av nye stoler.

våg menighet har det formelle ansvaret forinnsiden av huset, og kommunen for ut-vendig vedlikehold. rmh

Til salgs: G

i bud!

Jul -13..p65 27.11.2013, 08:586

7

Kirkedøra

Den første gruppa hadde ansvaret for guds-tjenesten 13. oktober, og det ble en flott re-portasje i Tvedestrandsposten. Søndag den10. november var det vår tur.

Allerede lørdag kl. 17 inntok 20 ivrige barne-gospelsangere med sine trofaste ledere LineAbrahamsen og Katrine Apland, kirkerommetfullastet med soveposer, madrasser og myegod mat. De skulle nemlig overnatte i kirka!Det ble sangøvelse, lek, pizza og lite søvn.

Søndag ble gudstjenesten høytidelig åpnetmed prosesjon anført av Fredrik Andersen,sokneprest Eckhard Graune og hele barne-gospelkoret. Etter velkomst, vekseltale, san-gen «Måne og sol» samt bønn, var det sangav barnegospelkoret, som røpet at de virke-

En «jill»familiegudstjeneste!

lig hadde øvd! Det ble rungende applaus!

Så kom en overraskelse. Eckhard hadde nem-lig skrevet teksten fra Matt. 20, 1-16 om til etlite skuespill. Jeg var den rike vinbonden somlønnet alle sine arbeidere likt, selv om de ikkehadde arbeidet like lenge. Martha Seiersnesvar forvalteren. Berit Varden ordnet medkostymene, og Målfrid Danielsen sørget forrekvisita. Hele barnegospel utgjorde arbeids-stokken. Eckhard prest sydde det helesammen, og trakk sammenligningen mellomvinbonden og Gud. Det er heldigvis ikkeinnsatsen det kommer an på! Alle får likt.Jeg tror både store og små tok poenget….

Alle kom frem og fikk hver sin lønningsposepåført dagens tekst og pyntet med et fintrødt hjerte.

Vi sang «Jesus elsker alle barna», og barne-gospelkoret sang flere flotte sanger. De harfått frem mange gode forsangere, og det eren fornøyelse å høre på.

Neste høydepunkt var utdeling av 4-års-boka. Hele fem små håpefulle møtte frem.Med Eckhard i spissen vandret de gjennom

Forandrer vår julefeiring verden?

En historie forteller at under 1. ver-denskrig et sted i Europa lå tyske ogbritiske tropper på en slette og skjøtmot hverandre. Det var julekvelden,men de lå i hver sine skyttergraversom vanlig. Ut på kvelden hørte en-gelskmennene at det ble sunget enjulesang i den tyske skyttergraven:«Stille nacht, Heilige Nacht». Snartstemte engelskmennene også i en jule-sang. Og skytingen stanset. Etter enstund våget noen soldater seg oppav skyttergravene. Og snart gikk tys-kere og engelskmenn hverandre imøte på sletta og ønsket hverandregod jul. Juleevangeliet hadde grepetmenneskene og forandret dem. Detvar jo derfor Ordet ble menneske. Forat vi skulle bli født på ny og finnefred med hverandre og fred med Gud.God jul alle sammen og finn fred meddeg selv, hverandre og Gud.

Forandrerjulefeiring

verden?

Eckhart etterlyste i høst litt hjelp til forberedel-sene av familiegudstjenestene fremover. Mar-tha Seiersnes, leder av gudstjenesteutvalget,kalte sammen til et møte, og snart hadde ca.50 personer takket ja til å være med. Gjengener nå fordelt på 5 grupper.

midtgangen mens vi alle sang «La oss van-dre i vår Herres lys».

Ette ofring og forbønn sang vi «Jeg foldermine hender små». Så sang barnegospel ennydelig variant av Fadervår med Elise Aabelsom forsanger.

Etter «Ingen er så trygg i fare» var VildeApland forsanger til velsignelsen. Vilde ogEckhard var omkranset av hele koret. Detvar en fin avslutning.

Det hele ble akkompagnert av organist Sis-sel Andreassen på piano. Det tekniske tokTorkel Ausel seg av.

Eldbjørg orienterte om den nye salmeboka,som av menigheten ble vedtatt tatt i bruk fraførste søndag i advent.

Helt til slutt inviterte Anne Brith Gunleiksenog Eldbjørg Christensen til kirkekaffe ogkirkebrus.

Idet vi pakket sakene hørte jeg en av deunge mødrene si: Dette er den jilleste guds-tjenesten jeg har vært på.

Tvedestrand barnegospel gir alt under gudstjenesten i kirken 13. oktober.

Velsignelsen...

Jul -13..p65 27.11.2013, 08:587

8

Kirkedøra

En julefortellingetter H. Waggerl

Etter første rastestopp tok Josef eselet forå ri et stykke i forveien. Han ville se hvor-dan veien fortsatte etter den neste fjelltop-pen. Han hadde en formening om at detikke var langt igjen før de var i Egypt.

Imens ble Maria med det lille barnet på fan-get igjen sittende under en palme. Inteta-nende nærmet den allment kjente Horrificusseg. Han var beryktet for å være den mestfryktinngytende røveren som fantes. Ikkeuten grunn hadde han fått navnetHorrificus, som betyr den grusomme.

Gresset han gikk over, la seg flatt, daddel-palmene dirret av engstelse og kastet dad-lene i hatten til ham. Den sterkeste løve tokhalen mellom bakbeina når han bare så derøde buksene til røveren Horrificus.

I beltet hadde røveren sju kniver, som varså kvasse at han kunne skjære vinden istykker. I tillegg hadde han en sabel, somskapte angst bare man så den. Og overskuldrene bar han med seg en klubbe, somvar spikret med broddene til skorpioner.

«Hø!» ropte røveren da han sprang foranMaria og rev sabelen ut av slira og fektetmed den i lufta. «God dag,» sa Maria. «Værikke så høyrøstet, barnet sover!»

Maria viste ikke en anelse av frykt for ham.Dette gjorde han mer rasende enn noen-sinne. Han slo om seg med sabelen og kut-tet av en mengde tistler. «Jeg er røverenHorrificus,» brummet han, «jeg har drepttusenvis av mennesker.»

«Måtte Gud tilgi deg!» sa Maria rolig. «Ikke

Og aldri har et levende vesen sett en lig-nende dans før. Føttene hans beveget segså fort som antilopen kunne springe. Desju knivene kastet han i lufta og sjonglertemed dem som ingen annen sjonglør ville haklart mens han sprang mellom dem. Et vid-underlig syn var det å se på.

Maria fikk tårer i øyne. Dansen gikk hellerikke upåaktet forbi dyrene i ørkenen. Dehadde kommet fram fra sine gjemmestederfor å se den grusomme danse. De skjønteat han likevel ikke var så grusom som mangeville ha det til. Dyrene slo takten med halen,eller hva de nå hadde, så Horrificus kunnedanse til rytmen.

Da han hadde fullført dansen, satte hanseg ned ved føttene til Maria og barnet.Sliten etter en slik overveldende dans sov-net han, og han sov dypt. Da han våknet,hadde Josef dratt videre sammen med Ma-ria og barnet mot Egypt. Etterat Horrificushadde kommet seg på beina og ruslet vi-dere, merket han at noe var annerledes ennfør. De han møtte underveis, fryktet hamikke lenger. Dette var et resultat av det somble fortalt om ham rundt omkring. Ørken-musa hadde hvisket til alle at han hadde etvarmt hjerte som ikke var i stand til å gjørenoe vondt mot noen som helst. Slangenfreste til alle at røveren, tenk dere, røverenhadde danset foran barnet.

Horrificus ble værende i ørkenen. Han la avseg det grusomme navnet og ble en av-holdt helgen. Hans helgennavn skal ikkerøpes her, slik at du skal kunne gjette hvemhan var.

RøverenHorri-ficus’dans

bare det,» fortsatte Horrificus «småbarn somditt har jeg grillet på bål!» «Trist,» kommen-terte Maria røverens skrekkhistorie, «menenda verre er det at du lyver!»

Med det samme var det å høre latter i torne-busken like ved. Røveren sprang i lufta avvrede. Aldri før hadde noen ledd av ham.Det var englene som fniste. «Er dere ikkeengstelige? Frykter dere ikke meg?» brølterøveren. Maria lot ham forstå at hun ikke bleskremt. «Kjære Horrificus, du er en morsommann!»

Dette gikk ham rett til hjertet. For å si detsom er sant, hadde Horrificus egentlig ethjerte som var mykt som voks. Men allerededa han enda gikk med bleier, hadde folk settforskrekket på ham og sagt: «Pass dere, hanser ut som en røver!» Senere ville ingen hanoe med ham å gjøre. Når de bare så ham,kastet de fra seg alt det de hadde med seg ogsprang sin veg. Horrificus hadde et greit ut-komme på grunn av dette og levde ikke dår-lig materielt sett. Og han slapp å gjøre gru-somme ting. Blod klarte han ikke å se på utenå bli kvalm, og å tilføye enn annen noe vondtlå ham fjernt.

Derfor var det mer enn rørende for ham athan hadde truffet på noen som ikke ble for-ferdet og løp av sted.

«Jeg vil gi din sønn en gave,» sa Horrificus,«men jeg har bare stjålne ting i lomma mi.Men ...,» han tenkte seg om, «jeg kan dansefor barnet, hvis du liker det?»

Og om hun gjorde. Horrificus satte i gang.

Jul -13..p65 27.11.2013, 08:588

9

Kirkedøra

Betyr vi noe som mennesker? Deter et grunnleggende spørsmål.Historien om Maria og Josef somvandrer til Betlehem ogJesusbarnet som blir født i enstall, er en vakker fortelling. Dentåler å gjentas gang på gang.Ingen jul uten den fortellingen.Men den er også noe mer enn entradisjon og en god fortelling: Dener Guds svar på spørsmåletmennesker til alle tider har stilt:«Betyr vi noe for Gud?»

Juleevangeliet viser meg hvorlangt Gud var villig til å gå for åvise sin kjærlighet mot ossmennesker. Vi tror at Jesus var tilfør verden ble skapt. Han var fraevighet sammen med Gud Faderog Den Hellige Ånd. Julenattforlater Jesus sin trone ihimmelen, og kommer inn i vårverden. Som det står i en gammelhymne i det nye testamentet. «Dahan sto fram som menneske,fornedret han seg selv.» (Fil 2,7f)

Gud blir som en av oss. Hanfødes ikke i et palass, men i enstall. Det er de fattige gjeterne, de

med et litt frynsete rykte som førstfår høre nyheten av englene. Noendager gammel blir han flyktning ogmå rømme til Egypt. Han lever slikvi gjør med både gleder og sorger. Ijulesangen «En krybbe var vuggen»synger vi om denne veien han gikkned til oss.

Han kom fra Guds himmel,Gud selv var han likMen Jesus ble fattig,og jeg er blitt rik

Nedstigningen stopper ikke der.Jesus gikk lenger enn å stige ned frahimmelen. Han som selv er Gud, varvillig til å ofre mer. Han gikk så langtdet er mulig å gå. Til slutt dør hanfrivillig på et kors. Korset var ikkeresultatet av at Jesus ble misforstått,men det var hele tiden Hans plan.Det går en linje: «Fra krybben tilkorset, gikk veien for deg.»

Men det er en viktig side til veddenne fortellingen vi må få med ossfor at vi skal forstå dybden ogkonsekvensene. Englene forteller tilhyrdene på marken: «Se, jeg kommer

med bud om en stor glede, englede for hele folket. I dag er detfødt dere en Frelser. Han erMessias, Herren.»

Fortellingen sier meg at: Jesus ikkebare viste at han var villig til åfornedre seg, den viser oss at hangjorde det for hver minste lilleskapnings skyld, det vil si også formin skyld. Jesu ble fattig for at jegskulle bli rik. Slik åpnet han portentil himlen for oss.

Så enkelt og stille kom Gudtil vår jordSå høyt er jeg elsket avJesus min bror.

Julehøytiden feirer vi til minne omGuds svar på spørsmålet: Betyr vinoe?

Jeg ønsker dere envelsignet julehøytid!

Stein Reinertsen Biskop i Agder ogTelemark

Betyr vi noe?Betyr vi noe?

Andakt:Andakt:

Jul -13..p65 27.11.2013, 08:589

10

Kirkedøra

Dåpskole!Kirkedøra fikk en epost fraThea Aadnesen på 10 år somhadde vært på dåpsskole.Thea skriver.:

På fredag 8. november møttes 16 spente5-klassinger opp i Holt kirke. Dagen star-tet med felles frokost og bli-kjent leker. Sålærte vi om dåpen og noen sanger.

Vi fikk omvisning i kirken og fikk til og medse på kistene under gulver. Vi hadde ogsårebus-løp og svaret ble døpefonten i Tve-destrand kirke.Vi malte glassmalerier.Vi kunnevelge mellom due eller døpefont. Så var detut på tur og vi grillet pølser, pinnebrød ogstekte pannekaker. Etterpå var det dåpsfestmed foreldre,søsken og besteforeldre. Jegtror at vi alle hadde en super dag.

Når lærerne skal ha planleggingsdager,benytter menighetene ofte disse dagenefor aktiviteter og moro rundt om i kirkene.På Dypvåg var det duket for to dager medjuniorkonfirmasjon. Gjennom sang, lek oghobbyaktiviteter fikk barna lære om dåpen.

Kongekronen var barna spesielt interes-sert i å jobbe med, og Eckhard prest for-talte at vi får på en måte Jesus sin konge-krone på hodet når vi blir døpt. Barna stu-derte nøye den flotte kronen som henger idåpsbaldakinet og laget flotte kopier somde hadde på seg under gudstjenesten.Oppe ved «Helleren» (dette er nok feilnavn, men på heia over prestens garasje)koste vi oss og barna lekte fortellingen omSakkeus i treet. Det ble også grillet pølser.

Fire juniorkonfirmanter fikk mye ut av dissedagene og de var enige om at dette var gøy.

Søndag 20. oktober var folk samlet i Holtkirke for å ta avskjed med klokker Inger As-laug Bakken og overvære innsettelse avRobert Knutsen som ny prosti- ogungdomsprest.

Inger Aslaug fikk mange takkens ord av prostOle Jakob Modalsli og fra Holt og Tvede-strand menigheter ble hun takket av for godjobb over mange år.

Robert ble varmt ønsket velkommen av allemenighetene og fikk overrakt gaver som seghør og bør. Ved kirkekaffen tok han ansvarog delte ut nydelig bløtkake til alle.

Noen kommer, noen går...

Etter jul starter vi opp igjen dere!!Sett av datoen 9. januar 2014 klokken 19:15til 21:0. Da blir det KICK OFF forTorsdagsklubben på Dypvåg.

Trinn 1 vil være for dere som går i 5. og 6.klasse. Leder er Liv Tomter.Trinn 2 vil være for dere som går i 7. og 8.klasse. Leder her er Bjørn Toftesund.Både trinn 1 og trinn 2 vil ha samlingersamme dato og samme tidspunkt, mentrinn 1 vil være nede i Allmuestua menstrinn 2 vil være på grendehuset øverst ikirkebakken.

Vi har valgt å dele opp klubben i to for atalle skal få et så bra opplegg som mulig.Vi ser at det er behov for å lage ulike are-naer for denne aldersgruppen og måletvårt er at alle skal kunne finne seg vel tilrette og trives på klubben.

På den første samlingen får alle informa-sjon om temaer vi skal ta opp gjennomvårsemesteret og hvordan samlingeneskal se ut. Her skal ungene få en mulighettil å være med å forme klubben. Vi skallage regler for hvordan vi vil ha det, ogbestemme hva slags aktiviteter vi skaldrive med.

Dette gleder vi som ledere oss til, og hå-per at så mange som mulig kommer påklubb. Datoer for samlinger i vår-semesteret kommer vi tilbake til, men som-meravslutningen blir 1. Pinsedag 8. juni.Kanskje vi får til en overnattingstur?

Dere må gjerne ta kontakt med oss hvisdere har noen glupe ideer, eller har lyst tilå være med enten som leder eller medlem.

Kontakt Liv på: livtomter@gmail.comeller Bjørn på: bto@ultratec.no

«Kick off»på Dypvåg

Thea Aadnesen har vært på Dåpsskole iHolt kirke sammen med andre 10-åringer.

Juniorkonfirmasjon i DypvågTil gudstjenesten hadde barna laget enflott utstilling rundt døpefonten med dåps-kjoler, fotoalbum og gaver det hadde fåtttil dåpen.

Neste år er det nyttkull som får mulighe-ten til å være med pådette spennende til-taket, og vi håper atmange barn melderseg på og lærer merom dåpen og hva detvil si å leve som døpt.

Klara Abelone Sval-heim, Jørgen Bernt-sen, Jens ChristianAanestad og KristianDamsgård Tomter,alle juniorkonfir-manter i Dypvåg.

Jul -13..p65 27.11.2013, 08:5810

11

Kirkedøra

Siste lørdag i september ble det holdt festivasi Tvedestrand bedehus i forbindelse medHimalPartners 75 års jubileum. Dennemisjonsorganisasjonen het tidligere Tibet-misjonen.

Dypvåg kirke har helt siden rundt midten av 90 tallet engasjert segi denne misjonen og støttet den økonomisk. Bakgrunnen for detteer at Odd og Tullis Hoftun, som tilhører sognet, allerede på 50tallet reiste ut til Nepal som misjonærer. Odd Hoftun, som er inge-niør, arbeidet ikke bare med misjon, men var også en av hoved-arkitektene bak vannkraftutbyggingen i Nepal. Norge stod bak ogfinansierte gjennom bistandsbudsjettet.

Odd Hoftun var en pioner i norsk bistandsarbeid i Nepal. Medutgangspunkt i vår egen historie og velstandsutvikling, byggethan opp en kraftindustri uten sidestykke i Nepal. Han skaffet strømog vann til flere hundre tusen fattige, og bidro til å løfte landetopp og inn i fremtiden. Grunnlaget var en urokkelig tro på men-neskets evne til å hjelpe seg selv. Nyskapende, engasjert og mål-bevisst har han også dratt næringslivet med seg inn i kampen motfattigdom. Hoftuns liv og Nepals utvikling er på usedvanelig visbundet sammen, som Bokkilden.no skriver i sin omtale av boken«Kraftverket», som er skrevet av Peter Svalheim og som kom ut i2009. Tidligere bistandsminister Erik Solheim trekker da også fremOdd Hoftun i rosende ordelag.

På festen holdt Odd Hoftun et artig og interessant kåseri om Tibet-smisjonens historie og noen av sine egne erfaringer. Han fortalteom den spede starten på 30 tallet og hvordan de uerfarne misjo-nærene havnet rett inn krigssituasjonen i Kina og det som skulleutvikle seg til å bli en verdenskrig i Stillehavet. Det er så man kanmistenke at forfatteren Jonas Jonasson, som står bak boken «100åringen som klatret ut av et vindu og forsvant», delvis har basert

Holt menighet holdt tradisjonen tro 6. oktober sin fest for de som sto til konfirma-sjon for 50 år siden. De ti gullkonfirmantene som deltok var Ingrid Nærø, ÅsaSusanne Berås, Gerd Ellen Bakken, Johanne Marie Tobiassen, Else Bråthen, Inge-bjørg Johanne Voie, Kaare Nævestad, Egil Grændsen, Bjørn Erik Skaaland ogHarald Willy Oland.

Gullkonfirmanter i Holt

sin karakter Allan Karlsson på det disse misjonærene opplevde.

Torleif Haugland intervjuet Tullis Hoftun om hennes opplevelsersom misjonær, og det hadde vært mange strabaser. Særlig i denførste tiden hadde dårlig transport og veiforbindelser gjort det strev-somt. Hun fortalte med et glimt i øyet om hvordan hun hadde blittbåret opp i en korg i den reneste Indiana Jones-stilen, og om utfor-dringene med å misjonere i et land med en streng relgionslov, der detvar slik at de ikke kunne gå rundt og misjonere, men de lokale måttekomme til dem.

Heidi Steel, som er leder for HimalPartner, holdt også et foredragog kom bl a inn på hvordan hennes bestefar hadde opplevd åvære misjonær, med påfølgende kultur- og relgionskræsjer.

Kirkeringen har gitt en ekstra varme-pumpe som nå er på plass i Kirkestua.Nå er der ekstra godt og varmt både nårdet er søndagsskole første søndag i må-neden, på fredagene når kirken fylles avover 30 barn som spiser tomatsuppe ogbygger med Lego etter skoletid, og påonsdagene når det er formiddagsandakt,samtale, kaffe og kjeks.

Kirkeringen har sine møter i Kirkestua enonsdagskveld i måneden. Da er det triveligmed et lunt og varmt rom å samles i!

Kirkeringens medlemmer har også gittmidler til en salmebok pr medlem. På mø-tene synges det mye fra salmebøkene sådet var naturlig å gi en slik gave også tilkirken!

Kirkeringen iTvedestrand har

stadig noe å støtte!

75 år i misjonens tjeneste

Jul -13..p65 27.11.2013, 08:5811

12

Kirkedøra

Jan Wilhelm Nævestad blegodt tatt imot av jordmorMartha Johanne 9. mars 1949på fødehjemmet på Vestervei.Per Martin hadde fått enlillebror, og Tvedestrandhadde fått en gryende politi-ker og stor patriot.

Du dro til sjøss?Ja, snaue 19 år gammel. Og på min første turvar jeg ute i 27 måneder! Det var lenge, menmannskapet var greie og jeg lærte mye. Detjeg husker aller best fra denne tiden er hvorkritt-hvit og irr-grønn bjørka var i mai da hankom hjem i 1970…… Neste tur ble på 20måneder, noe som var vanlig på den tiden.Jeg trivdes på sjøen, og i 1972 tok jeg Mas-kinist-skolen, og turene ble heldigvis etterhvert noe kortere.

Så traff du Kari?Ja, heldigvis, og vi giftet oss 6. april 1974. Vihar fått to fine sønner, og 3 barnebarn. Men

en sjømann er mye borte, og jeg husker spe-sielt en gang da guttene var små. Familienhentet meg på flyplassen. Jeg skulle hjem tiljul, og gledet meg enormt. Da så den minstelenge på meg og spurte: Mannen, skal duha juletre? Det var vondt.

Du byttet arbeidsplass?Ja, i 1984 ble jeg fast ansatt i Statoil. Jegarbeidet på Statfjordfeltet, nærmere bestemtStatfjord C, frem til 2006. Da fikk jeg tilbudom å bli Statoils representant på spesialfartøysom driver med undervannsteknologi , d.v.s.ha ansvar for inspeksjoner, vedlikehold ogreparasjoner av alle Statoils undervanns-installasjoner. Jeg har mange dyktige folkrundt meg, og kombinasjonen ansvar og til-lit liker jeg godt begge veier. På nyåret harjeg kun to turer igjen før jeg går av etter 30 åri Statoil. Rart å tenke på. Jeg både gruer oggleder meg.

Ble det mange juler hjemmefra?Ja, jeg har feiret mange julehelger til sjøsseller på plattform. Det er alltid spesielt. Alleer forskjellig. Det pyntes ombord, og alle kler

seg om til middag. Det ska-pes en slags julestemning,men en gang opplevde jegen skipper som ikke ville

feire jul. Kanskje han var ateist, eller kanskjehan bare var usikker? Det kan være mangegrunner… Da spurte jeg om det var greit atjeg leste jule-evangeliet etter middagen?Skipperen så helt lettet ut, og sånn ble det.Alle tror at sjømenn er så tøffe, men jeg vetat det ofte bare er utenpå. De gangene jule-evengeliet har vært lest om bord, er det helttydelig at de fleste vil ha en stund for segselv etterpå. Da ringes det hjem, og det blirtid til stille tanker….En annen gang som skipperen selv ville lesejule-evangeliet, spurte jeg om jeg kunne fålov å lese Inger Hagerups advents-dikt,gjerne før middagen? Jo, det synes skippe-ren var en god idè. Jeg hadde forberedt seggodt, og fortalte mannskapet litt om advents-tiden, altså vente-tiden. Så leste jeg: Så ten-ner vi et lys i kveld o.s.v. Alle fire versene,og lysene ble tent. Skipperen ble så begeis-tret at han ba om å få diktet, for dette villehan ta med seg videre. Det varmet.

Hva med sjømannskirkene?Jeg tror alle sjøfolk har besøkt en eller fleresjømannskirker. Det var et samlingspunktfor gode samtaler og gode vafler. I gamledager fikk vi gaver fra trofaste damer iSjømannsmisjonen, og gjett om det ble sattpris på! Dessuten tror jeg nok en sjømanns-prest er litt annerledes enn andre prester. Deer litt rundere i kantene liksom. De har bådehørt og sett mye vet du.

Jan Wilhelm Tvedestran

Julemiddagen er ethøydepunkt (bildet tilvenstre), men først skaljuleevangeliet leses...(bilde under).

Bildene øverst: «Min båt er så liten oghavet så stort...»

Bildene til høyre og øverst til høyre: Etmenneske blir lite mot slike kollosser...

Jul -13..p65 27.11.2013, 08:5812

13

Kirkedøra

-

Er jul på plattform annerledes ennjul på båt?Ja, jul på plattform er litt annerledes ennombord på båt. For det første er det mesteorganisert av en såkalt Velferdskomitè, fordet andre er maten overdådig og for dettredje så har vi ofte besøk av sjømannspres-ten, eller Nordsjøpresten som det heter. Itillegg arrangeres det underholdning vedspesielle anledninger. En gang fikk de besøkav Torill Sivertsen som sang og underholdtfor oss. 1. Juledag deltok Torill i høymessenmed nydelig sang, og vi ble så rørt og be-geistret at vi ga tydelig tilbakemelding meden kraftig klappsalve. Da kom det tørt frapresten: Det er første gang jeg har hørtapplaus ved en høgmesse!

Er det mange som vil ha en prat medpresten? Ja, det er mange om bord som vil ha en pratmed presten. Det virker som det er lett å åpne

seg for sjømannspresten. Kanskje fordi maner langt hjemmefra, kanskje fordi han ellerhun er lett å prate med. Man deler både sor-ger og gleder, og det er ofte mye humor oglatter. Sjømannsprestene er flinke til å foku-sere på det positive synes jeg. De er ikke såkritiske. De gir håp.

Men sjøfolk regnes vel for å være litt tøffe?Tøffe eller ikke tøffe. Jeg ser at alle, nestenuten unntak, blir mer myke ved høgtidene.Jeg tror vi alle har behov for litt åndelig på-fyll. Det kan umulig skade noen.

Gleder du deg til jul, Jan Wilhelm?Jeg skal ha vakt på julaften. Det blir minsiste jul på jobb i denne omgang. Hjemreisevar planlagt til 1. juledag. Nå vet jeg at minebarn og barnebarn reiser bort i julehelgen,

så Kari og jeg er enige om at jeg står til 2.juledag. Da får neste mann en dag merhjemme, sier Jan Wilhelm, det ville jeg sattpris på….

Kirkedøra sier takk for praten, Jan Wilhelm,og vi ønsker deg og din familie en velsignetgod jul.

Tutti Apland

helm - en ektestrandsgutt

Jul -13..p65 27.11.2013, 08:5813

14

Kirkedøra

Både Holt og Dypvåg kirkevar valgkirker i 1814. Merkdere 9. mars i 2014! Da skalgrunnlovsjubileet feires i Holtkirke. Men hvorfor akkuratdenne dagen?Historien er denne:

Ved freden i Kiel 14. januar 1814 ble kongFrederik 6. tvunget til å avstå Norge til Sve-rige. Norges stattholder, prins ChristianFrederik, valgte å stille seg i spissen for ennorsk uavhengighetsbevegelse. Den 19.februar sendte han ut et åpent brev hvorhan meddelte rikets stilling og at han toktittelen Norges regent. Samtidig bestemtehan at det skulle velges opplyste menn avnasjonen som skulle samles på Eidsvoll 10.april for å avgjøre Norges regjeringsform.Samme dag skrev prinsregenten til bisko-pene at det norske folk skulle samles i kir-kene for å få opplyst hva som var skjedd,avlegge ed og foreta valg. Denne dagenskulle ansees som bededag. Dette var Nor-ges første nasjonale valg. I Holt falt dennedagen på fredag 11. mars.

Normalt var bededag fjerde fredag etterpåske. Men det kunne også holdes ekstra-ordinære bededager dersom situasjonentilsa det. Bededagen ble varslet ved at manringte med kirkens største klokke kveldenfør. Det var et tegn på at man ikke lengerskulle drive handel, kroer og bevertningerskulle lukke, og folk skulle avholde seg fraarbeid, reiser, lek, spill og all slags «verds-lig forfengelighet.»

Holt og Vegårshei menigheter, som da ut-gjorde Holt prestegjeld, samlet seg i Holtkirke 11. mars. Dypvåg og Flosta var skiltfra Holt året før. Sogneprest Gyldenpalm,kjent som en dyktig taler, prekte over salme62, vers 8 – 9. Dette hadde regenten ogbiskopen bestemt

Hos Gud er min frelse og min ære.Min mektige klippe, min tilflukt er hosGud. Stol alltid på ham, dere folk,øs ut deres hjerte for ham!Gud er vår tilflukt.

Edsavleggelsen foregikk ved at sogne-presten spurte: Sværge I at hævde NorgesSelvstændighet og at vove liv og blod fordet elskede fædreneland? Menighetensvarte med oppløftede fingre: Det svergevi, saasandt hjælpe os Gud og hans hel-lige ord. De oppløftede fingrene forklaresi Christian Vs Norske Lov: «HvertMenniske, som vil svære nogen Eed, skalopløfte tre Fingre, som ere: Tommelfinge-ren, Pægefingeren og den middelste Fin-ger. Ved den første Finger, som er Tommel-fingeren, forstaais Gud Fader, vedPægefingeren Gud Søn, ved den tredieGud den hellig Aand. De andre to smaaFingre bøjer hand ned i Haanden: Den enebetyder Menniskens ypperlig Siel, som lig-ger skylt udi Mennisken: Den femte ogminste Finger betyder Legemet, ligesomdet der er lidet og ringe at agte imodSiælen.»

Etter gudstjenesten ble det holdt valg i Holtkirke. Det skulle velges to valgmenn fra hvermenighet. Den ene av de to skulle være frabondestanden. Alle embetsmenn, bruks-eiere, jorddrotter og gårdbrukere over 25år hadde stemmerett. Fra Holt menighet blevalgt Jens Eldrup og Thor Reiersen Lille-holt og fra Vegårshei Tjøstolv Pedersen Aasog Anders Kittilsen Løve. Disse og de øv-rige valgmennene fra Nedenes amt skullemøtes på Brekka i Austre Moland man-dag 14. mars for å velge tre representan-ter til Eidsvoll. Det var altså først på dettesiste møtet at representantene til Riks-forsamlingen ble valgt.

Men tilbake til 11. mars i 1814: Sognepres-ten og representanter fra menigheten skulleskrive under på et brev til regenten der detble bekreftet at edsavleggelsen og valgetvar foretatt. De tre Eidsvollsmennene skulleta med seg brevet fra sin egen og de øvrigemenighetene i amtet som fullmakter for val-get. Brevet, eller «adressen», som det blekalt, ble skrevet i Holt kirke samme dag,den 11. mars.

Grunnlovsjubileet 2014, - første feir

Menigheten er lovet en tro kopi av dettebrevet som gave fra Riksantikvaren og Riks-arkivet. Brevet vil antakelig bli plassert iglass og ramme i våpenhuset. Utenpå kir-ken vil det – også etter initiativ fra Riks-antikvar og Riksarkiv – komme en plaketttil minne om at Holt kirke var «valgkirke» i1814.

Den nasjonale markeringen av disse begi-venhetene er satt til søndag 23. februar2014.Holt menighetsråd har valgt den sønda-gen som er nærmest 11. mars til sin marke-ring av valget og Grunnlovsjubileet. Detteer klarert med Kirkerådet i Oslo. Vegårsheimenighet er invitert til Holt kirke dennedagen, for i 1814 var Vegårsheiingene ogsåmed i Holt. Gudstjenesten den 9. mars blirfelles for hele Tvedestrand kommune, dvsat det ikke er andre gudstjenester i kommu-nen den dagen. Vi jobber med programmetog håper å få til et bredt samarbeid omdenne sjeldne markeringen. Dypvåg me-nighet på sin side har valgt søndag 22.juni2014 som sin markeringsdag.

Knut Sandblost

Dypvåg kirke var en av mange valg-kirker i 1814. Og den står der fremdelesidag.

I den anledning har menigheten søktom å få henge opp skilt som gir infor-masjon om dette, og om å få hemge oppkopi av fullmakstsoppslaget. Skilt ergodkjent for opphengning i hoved-portalen inn til kirken (stetten), og kopiav fullmakt blir plassert i våpenhuset.

Stein Ørnhøi brukte kirken ved innspil-ling av historien fra 1814. Mange lo-kale aktører deltok i tilnærmet tidsriktigeklær.

Dypvåg var ogsåvalgkirke i 1814

Kirken og kirkebyggene hadde en helt annen aktiv rolle i sa1905 da Norge holdt folkeavstemming om hvorvidt landet fo

Jul -13..p65 27.11.2013, 08:5814

15

Kirkedøra

1962

1963

TilHans HøyhedPrinds Christian FrederikNorges Regent

Naadigste Prinds!

Allerede i en Rad af Aar har gamle Norge, vor Moder, ved viiseog fredelskende Fyrsters milde Styrelse nydet een misundelseværdRoelighed, og under dens velgiørende Skygge seet Flid ogVirksomhed at fremblomstre, og derved forøgede Velstandskilderat aabne sig i dets Skiød. Regenten og Undersaatterne elskedehinanden, og begge vare lykkelige ved denne gjensidigeKiærlighed. Skiønt ikke udmærket ved Magt og Vælde, menhæderligt ved de herlige Dyder, som ere dets Sønner egne, harvort kiære Fædreneland tilvundet sig alle cultiverede NationersHøiagtelse, og, saavidt Historiens Fakkel lyser for os, finde vistedse, at Kiærlighed til Konge og Fødeland aldrig ulmede, menmeget mere blussede i høie Luer, naar overmodige Fiender villekue dets ædle Sønner til at underkaste sig et vanærendeSlaveaag.

Vist nok ere de Dage, vi nu opleve, tunge, vist nok hviler etuigiennemtrængeligt Mørke, det Verdeners Styrer ene formaaerat adsprede, over Norges politiske Stilling, vist nok dynge sig

Lidelser paa Lidelser, som saa let kunde svække, om icke gandskenedbryde vort Mod, vor Kraft til at udholde Nutidens haardeTrængsler, dog forsage vi ikke, vi gaae dem trøstige imøde, viglæde os over, at De, ædleste Prinds! som et i Forsynets Haandudvalgt Redskab til vor Frelse paa Nødens Dag, er midt iblandtos og hævder vor Frihed, vor Ære.

Besiælede af denne Kiærlighed til Dem, naadigste Fyrste!, derer urokkelig, som det stoltkneisende Dovres Fjelde, besiælede afdet Borgersind, der aldrig lyser i herligere Glands, end naar detsukkende Fædreland lider, have vi med en talrig Skare af denneMenigheds Lemmer i Dag i den Eviges Tempel paa en høitideligMaade afsagt den hellige Eed: at ville hævde NorgesSelvstændighed. Men ikke denne er den eneste Hensigt af vorfestlige Sammenkomst i Dag. Vi udføre end videre paa denne,hvad Deres Høihed i Deres faderlige Opfordring af 19de f: M: tilNorges Geistlighed og Aabne Brev af s: D: saa kiærligen bød, ogherved eenstemmigen compromittere de Mænd af vort Samfund,hvis Navne og borgerlige Stilling herneden anføres: neml:

1.Hr. Jens Eldrup, Kjøbmand i Tvedestrand2.Sr. Thor Rejersen Lilleholt, Lensmand i Holt3.Tiøstol Pedersen Aas, Bonde paa Wegaardshejen4.Anders Kittilsen Løve, Bonde, og Præstens Medhjelper paaWegaardshejen

til efter Deres Høiheds naadigste Befaling, og Stiftbefalingsman-den over Christiansands Stift, Ridder af Dannebrogen, Hr. deSchouboes senere Bestemmelse, paa egne og Holts Menighedsøvrige Lemmers Vegne at møde paa Gaarden Brekke i østreMolands Sogn førstkommende Mandag d: 14 Marts d. A. for derog da af Amtets meest agtværdige og oplyste Mænd at udvælgeTrende, hvilke i Samfund med de flere Nationens ædle Borgereskulde møde paa Edsvold den 10de April 1814 for at bestemme,og antage Kongeriget Norges Regieringsform.

Vi udruste disse med vor uindskrænkede Fuldmagt til at foret-age, og samtycke i alt hvad Pligt byder til vort FædrenelandsTarv, og udstyre dem med vore bedste Ønsker om Held fra Himlentil deres vigtige Ærindes samvittige Udførelse.

Dem, ædleste Prinds! vor Fader! vor Ven! ledsage Gud i Fredsom i Krig og lette Dem Deres ophøide Kalds tynge Byrder! Overvort kiære Norge hvile den Eviges hulde Varetægt, og hver detsBorger, der er sin Pligt troe, følge den nærværende SlægtsHøiagtelse og Hæder, og Efterverdenens taknemmelige Erind-ring!!!

Holt den 11te Marts 1811 [sic]. –

Underdanigst

Gyldenpalm J. Krogsgrd Guttorm Erecksøn QvostadStedets Præst Guttorm Nilsen Tvede Anders Tengelsøn TorpJohn Larssøn Østraa Gierul Christophersøn ØynessPeder Thorsøn Walle Ole Stiansen Jorkiend Niels Nielsen TvedeGrunde Tiøstølsøn Espeland Torius Torbiørnsøn WaaieArnd Knudson Waaie Ole Tallachssøn MolandThore Halvorssøn Moe Ole Erichsen UbergKnud Gundersen Klevene Peder Jenssøn SongedalenJørgen Knudssøn Myre Torje Jonssøn Liøstad

te feiring i Holt kirke 9. mars 2014 !

en aktiv rolle i samfunnet før i tiden. Dette bildet er fra Dypvåg kirke 13. augusthvorvidt landet fortsatt skulle være i union med Sverige eller ikke.

Jul -13..p65 27.11.2013, 08:5815

16

Kirkedøra

Høstutstilling i kirkeneAgathe Vågsmyr og Hanna Langballe vi-ser fram noen av bildene som de sammenmed andre laget i SFO tiden ved Dypvågskole og som ble brukt i høstutstillingen iforbindelse med høsttakkefesten i Dypvågkirke. Bildene var kjærkommet ved høst-takkefesten for å illustrere mye av det vikan være takknemlige for. Både i Tvede-strand kirke og Holt kirke var det barneha-gebarn som stod for høstutstillingen.Gudstjenestedeltakerne kunne beundre enmengde flotte kunstverk som skapte storglede. Høstutstillingen løfter fram høst-takkefesten som er en dag i kirkeåret somgir lite respons iblant befolkningen. Dettyder på at vi tar alt for mye som en selv-følge. Maten på bordet og all velstand gjøross i liten grad takknemlige og i enda min-dre grad tenker vi på vår skaper som la altgodt til rette for det. Desto viktigere blirdet at barn ikke følger de voksnes dårligeholdninger.

Her rettes det en hjertelig takk til alle barnasom laget noe som ble brukt i våre kirker.

Allehelgensdag er for mange en viktig minne-dag, hvor de kan gå på graven og tenne etlys, og tenke på generasjonene som er gåttfør oss. Ved alle våre kirkegårder ble det av-holdt allehelgendagsgudstjeneste som sam-tidig bar preg av å være en minne-

Annerledes adventDagene før jul er travle for mange. Masog kav preger dagene. Kanskje kunnedet være gått bare å sette seg ned? Daer du hjertelig velkommen til å være medpå «annerledes advent» - en hyggeligog avslappende kveld da du bare kansette deg nett i et trivelig lag, nyte enkopp gløgg sammen med gode kjeks oglytte til rørende julefortellinger.

Onsdag 18. desember kl. 19.00 åpnesAllmuestua ved Dypvåg kirke til en slikkveld. Ta en pust i julestresset.Hjertelig velkommen.

- trenger 50salmebøker

Konto: 2801.29.33594Merk: prosjekt-nr. 1400 - Laget

LAGET

DYPVÅG- trenger

150salmebøker

Konto: 2801.13.11352Merk: prosjekt-nr. 1400

TVEDESTRAND

Konto: 2801.10.80679Merk: prosjekt-nr. 1400

- trenger50 salmebøker

TVEDESTRAND

Konto:2801.29.33594Merk: prosjekt-nr. 1400 – Holt

HOLT- trenger 100salmebøker

1.søndag i advent tasden nye hoved-salmeboken i Dennorske kirke i bruk.

Fremdeles man-gler menighetenepenger til å betalealle salmebøkenede har behov for.Og fremdeles kandu hjelpe til meddette ved å gi dittbidrag til den-kirken du hører til.Hver salmebokkoster kr 299,-.

Lystenning til minne om de dødegudstjeneste for dem som er gått bort sidensist allehelgensdag. Men opprinnelig er al-lehelgensdag etter gammel tradisjon en dagfor å minnes de hellige som er døde. I tidligtid var det først og fremst martyrene, de somble drept for troens skyld, som ble minnet,

men etter hvert som forfølgel-sene av kristne sluttet, ble ogsåandre kristne som hadde levdet spesielt forbilledlig liv reg-net som helgener.

Mange helgener har sin egenminnedag. Men i tillegg tildem som ble minnet på sinegen dag, ble det tidlig van-lig å ha en minnedag for allede navnløse kristne som gjen-nom sitt liv hadde vist segsom forbilder. Allehelgens-dag har hos oss utviklet segtil å inkludere både feiringenav helgenene og å være enminnemarkering av de dødesom vi tenker på. Sammen blirdisse to tradisjonene også enmarkering av at kirkens felles-skap består både av de somlever i dag og de som er dødei det kristne håpet.

Nevning av de som er gåttbort siden sist allehelgensdagog lystenning hører med vedvåre gudstjenester. Bildet vi-ser lysene som ble tent vedminnemarkeringen i Tvede-strand kapell.

Jul -13..p65 27.11.2013, 08:5816

17

Kirkedøra

Margrethe Olsen var annerledes enn na-boene. Hun hadde karaktertrekk som tydetpå at hun var en einstøing. Hun holdt segfor seg selv og hadde lite kontakt med na-boene. Hvem hun egentlig var visste ingensiden hun kom flyttende til barndoms-traktene for noen få år tilbake. Hun hilstehøflig på alle hun møtte, men å få til en sam-tale med henne var vanskelig.

Kanskje var det ikke så rart heller. Hendel-sene i livet hennes hadde etterlatt noen spor.Hun var oppvokst i en søskenflokk på 6. Påsmåbruket var det kummerlige forhold, oghun måtte begynne tidlig å jobbe. Hun varhushjelp på gårdene rundt omkring, og datiden var inne flyttet hun til Oslo for å bli hus-holderske hos bryggerieier Nilsen. Egentligen fin tid. Men så var tiden over da familierholdt seg en husholderske. Da var det bare åjobbe som renholder fram til hun ble pensjo-nist. Men gjennom årene da hun stelte ogstyrte for andre var det ikke tid for giftemål.Den rette mann dukket heller ikke opp. Sompensjonist satt hun enslig i leiligheten sin. Hunhadde noen venninner gjennom jobben sin.De traff hverandre, men en gang tok også detslutt. Færre og færre var igjen etterhvert somhun selv ble eldre. Noen flyttet nærmere barnog barnebarn, andre døde. Og slektningerhadde hun kun en liten håndfull av. De vardessuten spredt rundt omkring i landet. Nårhun så dem sist husket hun nesten ikke. Mer-kelig nok var noen flere av søsknene hennesheller ikke blitt gift, andre forble barnløse. Der-for bestemte hun seg på sin 80-årsdag å flyttetilbake der hun kom fra. Hun solgte leilighetensin og fant en ny ikke langt unna der barn-domshjemmet hennes lå.

Hun visste at det sikkert ikke var noen dersom kjente henne fra barndomstiden. Ogslik ble det. Så levde hun alene for seg selv.Men ensomheten kjente hun mest i jule-tiden. Hun trøstet seg med å si til seg selvat menneskene på gatene så ikke spesieltlykkelige ut. De hastet omkring og stressetfor å rekke alt de skulle. Men disse tankenevar bare en billig trøst for henne. De kunneikke bedøve følelsen av ensomhet. I ørenehennes satt igjen samtalene hun lyttet tilom noen som hadde stor glede av å stelle istand til julefeiringen. Hun savnet å kunneha vært en snill bestemor for noen barne-barn og holde på med pepperkakebakstsammen med dem.

Smerten over at det ikke var blitt slik i livethennes stakk dypt. Jo mer hun kjente en-somheten desto mer trakk hun seg tilbake.Enda verre ble det når julaften nærmet seg.Hun kunne se hvordan enkelte pyntet hjem-met sitt. Barnestemmer hun hørte bar preg

av forventninger.

Margrethe var en nøktern person, men påjulaften ble også hun sentimental. Når hunsatt i leiligheten sin og så ut på gata kunnehun se hvordan noen ilte ut av huset for årekke gudstjenesten på julaften. Hun så forsitt indre øye det flotte opplyste juletreet ikirka og erindret seg de fine julesanger frasin barndomstid. Fra leiligheten sin så hunogså mange pyntete stuer som skulle ta imotgjester til stor familiemiddag.

Ved dette synet tenkte hun mang en ganghvor herlig det ville ha vært å kunne være endel av et slikt juleselskap. Å nyte deilig mat igodt lag visste hun fra sin tid som hushol-derske var noe verdifullt. Og forestillingenav glade barn som pakket ut julegaver varrørende for henne. Hun så for seg at hunselv ville ha overrasket barna med flotte jule-gaver. De ville heller ikke vært smålige. Hunvar jo ikke minstepensjonist. Hun fikk en godpensjon etter å ha jobbet i så mange år. Oggjennom tidens løp hadde hun arvet en goddel slik at hun hadde en anselig sum på bok.Men hva hjelper det? Nå satt hun alene til-bake i leiligheten sin, klaget over alt det ikkevar noe blitt av i hennes liv og kjente at hjer-tet smertet. Og det var nok ikke bare fordihun hadde angina.

Et år senere, tre uker før jul var det å lese enannonse i lokalavisa. «Hvem har lyst til åinvitere en gammel dame til julefeiring på jul-aften? Tlf. 97411723.»

Annonsen var liten. Den bestod av kun detene spørsmålet. Annonsen druknet blant demange store glamorøse annonser til handels-standen. Ville det være noen som virkeligskulle legge merke til den?

Magnus bladde opp lokalavisa. Han var påutkikk etter et sted der det gikk an å spisenoe når foreldrene hans skulle komme påbesøk i mellomjula. Magnus og Berit varnylig flyttet hit og fortsatt litt ukjent. Hanhadde fått seg lederjobb i kommunen og forhenne som var sykepleier var det enkelt å fåen ny arbeidsplass. De var heldige da deflyttet. Deres to yngste døtre hadde fått bar-nehageplass og den eldste gikk på skolen.

Imens Magnus studerte lokalavisa falt dennelille annonsen i øyne til ham. Rart at noenmåtte sette inn en slik annonse i avisa for åfå lov til å delta ved en julefeiring, tenkteMagnus. Han kunne ikke la være å fortelleom annonsen til Berit. Hva skulle være i veienfor at de kunne ringe og invitere den gamledamen hjem til seg? Plass hadde de nok ogen person mer eller mindre ved julebordet

spilte ingen rolle. Dessuten hadde de enbaktanke. Kanskje var den gamle damen vel-dig hyggelig og kunne bli en slags reserve-bestemor? Deres egne foreldre bodde langtunna og andre slektninger i nærheten haddede ikke. Magnus og Berit hadde ennå ikkeknyttet så mange nye kontakter. De måtteførst finne seg til rette i nye jobber ogbarna trengte sitt. De tenkte som så at detville ha vært deilig med en som kunne pas-set barna innimellom.

Det var Berit som ringte det oppgitte num-meret. Hun var spent på å høre stemmen tilden eldre damen. Berit hadde jobbet medmange eldre menneske. Hun påstod at mankunne lese av stemmen hva slags persondet var man hadde med å gjøre. Til hennesstore forbauselse var det ikke en kvinnes-temme som meldte seg. En mannsstemmevar å høre. Berit trodde at hun hadde slåttfeil nummer. Mannen presenterte seg somadvokat Tordenskjold og gav Berit å forståat alt var i sin skjønneste orden da Beritforklarte sitt anliggende. Berit og Magnusble bedt av advokaten å komme på hanskontor neste dag. Han kunne ikke si så myemer på telefonen, de skulle få vite mer nestedag og takket dem for deres interesse.

Berit og Magnus dukket opp med en rarfølelse i magen på kontoret til Tordenskjold.De skjønte ikke helt hva det skulle dreie segom. Alt begynte med den enkle annonsen iavisa, og nå satt de på kontoret til en advo-kat uten å vite egentlig hvorfor. Heller ikkeså de en gammel dame som kunne ha pas-set til henne i annonsen.

Advokaten forklarte begge to at han haddefått i oppdrag å opplese for dem et testa-ment. I dette stod det: «Min siste vilje er atetter min død settes det inn tre uker før julen annonse i lokalavisa. I annonsen skaldet spørres om hvem som vil invitere engammel dame på julefeiring. Den som mel-der seg først på denne annonsen setter jeginn som arving.»

Så sluttet testamentet med stedsangivelse,dato som lå nesten et år tilbake og under-skriften til Margrethe Olsen.

En annonse med uantekonsekvenser

Jul -13..p65 27.11.2013, 08:5817

18

Kirkedøra

������������

Jul -13..p65 27.11.2013, 08:5918

19

Kirkedøra

TROND RENER-LARSENTANNLEGETlf. 37 16 25 43

Solfjellveien 1,4900 Tvedestrand .

www.solfjeld.no37162138 / 99109211

������������ �����������������������������������������������

Hovedgaten 24, Tlf. 37 05 73 70

��������� ��������� �����

���� �������� ���� �������

��������������������������������

����������������������������

������������������

�������

��������������

Jul -13..p65 27.11.2013, 08:5919

20

Kirkedøra

TVEDESTRANDFYSIKALSKE

INSTITUTT Tlf. 37 16 21 61

Dypvåg menighetmangler folk

til gudstjeneste-grupper

Ta kontakt med sokneprestEckhard Graune

på mob 400 44 153.

Vil du være med og gjørgudstjenesten til

menighetensegen gudstjeneste?

2,0 mill.

1,5 mill.

Bruk konto nr.

2801.17.33699 hvis du vilgi pengertil nyttorgeliDypvågkirke.

Orgel-4,5 mill.

innsamling,Dypvågkirke!

Til nå er det

kommet inn

kr. 1.676.712,-

Fredager kl. 14- 15.30 er LEGO og TOMAT-SUPPE tid. Da inviteres alle barn som liker åbygge med lego til Tvedestrand kirke. Nårbarna kommer blir det servert tomatsuppe medmakaroni. Etter spi-setid deler barna seginn i ulike lego grup-per. Noen vil byggelegobyer, andre flyog romskip, mensnoen er mer interes-sert i teknisk lego. Herer noe for enhversmak.

LegoTomatos føl-ger skoleruta fra et-ter høstferien og tilpåske.

Det har til nå myl-dret av barn i Tve-

Hjelp - vi trenger mer LEGOdestrand kirke disse fredagene etter vi star-tet opp med legoklubben. Så om noen harlego liggende og ikke trenger den mer, blirvi veldig glade for å få det til LegoTomatos.

Jul -13..p65 27.11.2013, 08:5920

21

Kirkedøra

Slekters gangDØPTE DØDE

DypvågGreta Rimington f. 13.02.1933 d. 06.09.2013Jakob Salomonsen f. 22.04.1924 d. 12.09.2013Ruth Hansen f. 06.10.1920 d. 15.09.2013Kjellaug Pedersen f. 07.08.1919 d. 22.09.2013Kjell Larsen f. 15.01.1928 d. 26.09.2013Asbjørn Herman Olsen f. 07.11.1951 d. 23.10.2013Eva Margaret Holm f. 14.03.1923 d. 10.11.2012Ada Maria T. Kristensen f. 01.03.1921 d. 03.11.2013Nicolay Stabell-Hansen f. 18.01.2013 d. 15.11.2013Oddvar Hoff Jordtveit f. 23.10.1927 d. 15.11.2013

HoltMartha Eriksen f. 16.08.1923 d. 08.10.2013Synnøve C. Øygarden f. 13.03.1938 d. 28.10.2013

TvedestrandTom Walle Hansen f. 26.03.1949 d. 26.09.2013Olga Guttormsen f. 25.05.1919 d. 11.05.2013Olaf Arentsen f. 08.10.1936 d. 11.11.2013

Ved arrangementer i kirkene tas det ofte bilder

og det kan hende at disse kommer påtrykk i Kirkedøra.

Dersom du vil reservere deg motdette, må du være snill å gi beskjed til

den som fotograferer.

Bruk av bilder

HØSTENS DÅPSBARN

Holt:06.10.: Niklas Solvang Byvold06.10.: Teo Emil Hushovd06.10.: Sebastian Ring Pedersen06.10.: Jonathan Tveit20.10.: Sophia Bruun Byberg20.10.: Leander Ivan Ulven Hegland26.10.: Gunn-Arisa Lundefaret17.11.: Oda Johanne Goderstad Nygjerde17.11.: Nicolay Gustavsen

Laget:29.09.: Esther Louise Gustavsen Krabbesund

Dypvåg:20.10.: Kjetil Bøen Danielsen

20.10.: SophiaBruun Byberg

20.10.: Leander IvanUlven Hegland

FORBØNN FOR VIGDE

Holt kirke26.10: Lydia Mukuka Mulenga og Svein Hagane

Menighetsbladet: 2826.07.14173Nytt orgel i Dypvåg: 2801.17.33699

Tvedestrand Menighet. Givertjeneste: 2801.10.80679Holt menighet: 2801.29 33594

Dypvåg kirkering: 2801.09.91643

Takk for din gave!

Gaver over 500 kr er skattefrie.Henvend deg til

Kirkekontoret om du har behov for kvittering.

Viktige kontonummer

Aksjon Tvedestrand kirke: 2801.24.40008Tvedestrand kirkering: 2826.25.00197

Givertjeneste ungdomspresten: 2801.21.68324

06.10.: SebastianRing Pedersen

06.10.: JonathanTveit

06.10.: Teo EmilHushovd

06.10.: NiklasSolvang Byvold

������������ �� ���������������������������������������������������� ����������!"#��$##��� �"

����������������������������

Jul -13..p65 27.11.2013, 08:5921

22

Kirkedøra

1

Levende Lys- barnekor for barn i alder fra 4 år tom4.kl. Deltar i gudstjenester og andre ar-rangementer, Øver i Almuestua på Dyp-våg torsdager mellom kl. 17.30 og 18.30.05.12 adventssamling på Grendehuset19.12 øvelse24.12 deltar på Julaftengudstj. i Dypvågkirke kl 14.30Kontakt: Ellen Pettersen (907 90 564)

Normisjon, Tvedestrand- har møte på Bedehuset torsdagskvelder.(Se annonser i Tvedestrandsposten!)Kontakt: Grethe Løkke (90829278).

Fredagsklubben- i Holt for de fra 6. klasse og oppover.Samlinger annenhver onsdag, enten iKjeller’n på Holt bedehus, eller i en gapa-huk på Øvre Ausel, fra kl. 1830 til kl. 2030.Kontakt: send FK og navnet ditt til 916 29 012.

Søndagsskolei Tvedestrand kirke - første søndag i måne-den fra kl. 11.00 til 12.00søndag 1. desember.Kontakt: Mari Hegland ( 959 00 053) ellerSissel Andreassen (945 21 979)

Tvedestrand barnegospel- øver i Tvedestrand bedehus annenhvermandag fra kl. 17.30 til 18.45. Kontakt. Katrine Apland (971 18 311).

Aktiviteter i menighetene

NMS kvinneforening- har møte på Tvedestrand bedehus annenhver tirsdag fra kl.19.00 til 21,00.Kontakt: Wenke W. Hegland ( tlf. 909 76 501)

Forbundsringen- har møter privat første onsdag i måneden.Tema er gjerne neste søndags prekentekst.Kontakt: Tore Lilleholt (905 98 865)

Kirkeringen, Tvedestrandmøtes kl.19.30 i «Kirkestua» Tvedestrand kirke.Nye medlemmer er velkommen!Leder: Anne-Brith Gunleiksen (926 53 397).

VOKSNE

BARN

Kirkeringen, Dypvåghar møte «etter avtale» i Almuestua påDypvågKontakt: Torill Gummedal (481 46 142)

Treff vanlige folk,-gå i kirken!

Kirkeringen, Holter for alle som har ønske om å bidra meden innsats eller har tanker om Holt kirke ogkirkegård.Det er to møter i halvåret. Se etter annonsei avisa.Kontakt: Anne Guro Ausel: 93066360/37160587

LEGO TOMATOSLegoklubb i Tvedestrand kirke.

Hver fredag kl. 14.00- 15.30.Alle velkommen!

Kontakt:Sissel Andreassen (945 21 979)

11 åringene samles til overnatting i kirkene.Dette skjer første helg i desember, fra lør-dag til søndag. Vi avslutter med 1.søndagi advent gudstjeneste der LysVåken delta-gerne har en sentral rolle. Velkommen tilen spennende og kjempekoselig helg!

Lysvåken

Seniorkafèi Holt bedehusKontakt: Ole Jacob Modalsli

Åpen kirkei Tvedestrand kirke - hver mandag frakl. 19.00 til 20.00Kontakt: Anders Johnsen (415 53 094).

Formiddagsandakt- med sosialt samvær i Tvedestrand kirke hveronsdag fra kl.11.45 til 13.00Kontakt: Eldbjørg Christensen (952 86 652).

Felleskirkelige møterSiste fredag i måneden er det felles bønne-møte i Tvedestrand bedehus kl.09.00Kontakt: Jens Hagane tlf. 37 16 44 30

Søndag 12. januar 2014arrangeres den årlige

Helligtrekongerfesten iAust- Nedenes prosti.

Denne gangen blirmisjonsfesten på Søndeled

menighetshus kl.18.00. Alle erhjertelig velkommen!

Arrangeres på bedehuseti Tvedestrand

4. juledag, lørdag 28desember.Det blir sang av Årets julekor,

gang rundt juletreet,andakt og

mat og drikke!

Velkommentil små og store.

Søndagsskolensjuletrefest

Etter jul starter vi opp igjen dere!!Sett av datoen 9. januar 2014 klokken 19:15til 21:0. Da blir det KICK OFF for Torsdags-klubben på Dypvåg.Leder Trinn 1(5. og 6. kl): Liv Tomter livtomter@gmail.comLeder Trinn 2 (7. og 8. kl):Bjørn Toftesund bto@ultratec.no

Torsdagsklubben

Jul -13..p65 27.11.2013, 08:5922

23

Kirkedøra

Aktiviteter i kirkene01.12. 1 s. i advent Matt 21,1-11 Dypvåg kirke 11:00 Familiegudstjeneste

Holt kirke 11:00 Gudstjeneste

Tvedestrand kirke 11:00 Familiegudstjeneste

08.12. 2. s. i advent Joh 14,1-4 Tvedestrand kirke 18:00 Lysmesse

14.12. lørdag Luk 1,46-55 Grisen Storsenter 17:00 Julespill på Grisen

15.12. 3. s. i advent Matt 11,2-11 Dypvåg kirke 18:00 Lysmesse

Holt kirke 18:00 Lysmesse

19.12. torsdag Matt 11,2-11 Risøya

24.12. Julaften Luk.2, 1-10 Strannasenteret 12.00 Gudstjeneste

Laget kirke 14.30 Familiegudstjeneste

Dypvåg kirke 14.30 Familiegudstjeneste

Holt kirke 16.00 Familiegudstjeneste

Tvedestrand kirke 16.00 Familiegudstjeneste

25.12. Juledag Joh 1,1-14 Dypvåg kirke 12.00 Høytidsgudstjeneste

Holt kirke 12.00 Gudstjeneste

26.12. Stefanusdagen Matt 2,1-12 Laget kirke 11.00 Gudstjeneste

Tvedestrand kirke 11.00 Gudstjeneste

01.01. Nyttårsdagen Luk.2, 21 Strannasenteret 11.00 Gudstjeneste

05.01 Kristi Åpenbar. Matt 2,1-12 Dypvåg kirke 11.00 Gudstjeneste

Holt kirke 11.00 Gudstjeneste

12.01 2.s. i Åpenbaring Matt 3,13-17 Tvedestrand kirke 11.00 Gudstjeneste

19.01 3.s. i Åpenbaring 1 Mos 1,26-31 Dypvåg kirke 11.00 Gudstjeneste

Holt kirke 11.00 Familiegudstjeneste

26.01 4.s. i Åpenbaring Luk.18,35-43 Laget kirke 11.00 Gudstjeneste

Tvedestrand kirke 11.00 Gudstjeneste

02.02 5.s. i Åpenbaring Mark 2,1-12 Dypvåg kirke 11.00 Gudstjeneste

Holt kirke 11.00 Gudstjeneste

09.02 6.s. i Åpenbaring Joh 6,63-69 Tvedestrand kirke 11.00 Gudstjeneste

16.02 Såmannsøndag Luk 8,4-15 Holt kirke 17.00 Gudstjeneste Tvedestrand kirke 11.00 Gudstjeneste

23.02 Kristi Forklarelse Matt 17,1-9 Dypvåg kirke 11.00 Familiegudstjeneste

Laget kirke 18.00 Gudstjeneste

03.03 Fastelaven Joh 17,20-26 Dypvåg kirke 11.00 Gudstjeneste

Tvedestrand kirke 11.00 Taize

07.03 Fredag e. fastelav Joh 17,20-26 Tvedestrand kirke 11.00 Kveldsgudstjeneste

09.03 1. s. i faste Matt4,1-11 Holt kirke 11.00 Grunnlovsjubileum

16.03 2. s. i faste Matt 15,21-28 Tvedestrand kirke 11.00 Familiegudstjeneste

23.03 Maria budskapdag Luk 1,26-38 Dypvåg kirke 18.00 Gudstjeneste

Holt kirke 11.00 Gudstjeneste

30.03 3. s. i faste Luk 11,14-16 Laget kirke 11.00 Gudstjeneste

Tvedestrand kirke 11.00 Gudstjeneste

06.04 4. s. i faste Hebr 4,14-16 Holt kirke 11.00 Familiegudstjeneste

Dypvåg kirke 11.00 Familiegudstjeneste

13.04 5. s. i faste Hebr 4,14-16 Tvedestrand kirke 11.00 Familiegudstjeneste

Vi tar forbehold omendringer i pro-

grammet. Følg medi Agderposten og

Tvedestrands-posten!

Obs!

Dato Prekentekst Kirke Kl Gudstjeneste etc

Send epost til gunn.marie@bording.no,ring eller sms til 901 25 206 eller send et brev!

Vil du skrive i Kirkedøra?Gjør dagen til engledens dag.

Inviter noen hjem!

Jul -13..p65 27.11.2013, 08:5923

24

Kirkedøra

Returadresse:KirkekontoretTjennaveien 354900 Tvedestrand BLAD

B På bakerste benk....

Skjønt jeg har ikke alltid vært på «baker-ste benk.» Jeg var i mange år nestleder iTvedestrand Menighetsråd og flere årsom medlem av fellesrådet, og herav 4-5år som leder, men nå sitter jeg for det mestepå «bakerste benk.»

Jeg har nettopp vært i Catalonia i Spaniaog besøkte som seg hør og bør flere kir-ker. Der lærte jeg noe. Inngangen til kir-ken er alltid mot vest, mens koret alltid ermot øst. Måtte ta en kikk på egen kirke,og det stemte jo. Hva grunnen er til dette,er jeg mere usikker på.

Min tilknytning til «Den Norske kirke» hargått opp og ned gjennom livet. Som poli-tisk interessert har jeg reagert på kirkensholdninger når det gjaldt kvinnelige pre-ster/biskoper, abortspørsmålet og dehomofiles rett i samfunnet. En del andresaker gjorde nok også at jeg i et par tiår

mest var i kirken når det var snakkom «familiære høytider.»

Men ting forandrer seg i livet, etterhvertfant jeg ut at det nok er min barndoms kris-telige tro som er best for meg, og at det er«Den norske kirke» som er mitt åndeligehjem. Som medlem i menighetsrådet bledette bare styrket. Frelsesarmeen står ogsåmitt hjerte nær, og i min barndom var jegofte på søndagsskole der.

Etter å ha drevet politikk i Tvedestrand noenår, så satte jeg noen spørsmålstegn vedholdninger eller mangel på dette i Tvede-strand, når det gjaldt kirkens arbeid, og denhistoriske kulturen som lå bak.

Det var derfor jeg selv sa JA til å engasjeremeg i menighetsarbeidet i Tvedestrandkirke, og har ikke angret på det. Jeg menerdet var viktig i en tid hvor vi har mangeflere, og for oss litt opp i åra, ukjente reli-gioner rundt oss.

Nå sitter jeg her på «bakerste benk» og seren kirke som gjennom et imponerende ar-beid av ikke minst Tutti Apland og herreneBjørnstad/Nævestad, som har gitt en klaroppfriskning både inne og ute og gitt kir-ken en presentabel standard. Vel det har

vært mange hjelpere, men æresden som æres bør.

Så har jeg også hatt den gledeni de seneste årene sett «spiren»til et barne- og ungdomsarbeidsom lover godt. Dette merkesspesielt under familie-gudstjenestene hvor barn ogtenåringer blir tatt med på la-get. Og dette er et viktig arbeid– sett fra en bestefars side.

Så får vi «litt eldre» godta at desom om noen år skal overta et-ter oss ser litt annerledes pågudstjenestens innhold. Jeg formin del har hatt mange tårer iøynene når jeg ser hva disseunge får til. Samtidig er det vik-tig å vite når det skal være«høytid» og når det skal være«fest.»

Det dukker av og til opp nye

ansikter i kirken. Kirken må ta godt varepå dem, så de kan føle seg velkommen idet kirkelige fellesskap. Noen blir, ognoen forsvinner. Derfor er det viktig åivareta denne delen av det kirkelige ar-beid, slik at de ser kirken som deres «ån-delige hjem.»

«Fader vår» (eller vår far i himmelen, somdet heter nå) er bønnen som jeg ser somnoe av det helligste vi har. Ingen gudstje-neste uten den. På en festlig tilstelninghvor jeg deltok for noen år siden langtunna Tvedestrand, hørte jeg tilfeldigvisnoen som skulle underholde. Øvelsen gikkpå fader vår blandet med alskens rart. Vardet rart at jeg ble «lutter øre.» Jeg spurtealvorlig om de hadde tenkt å framføre dette.Joda, det hadde de. Da deltar ikke jeg påkveldens festlighet, sa jeg. For meg gikkdet en grense hva jeg kunne være med på,og fader vår var for meg det aller helligste.En stille protest var nesten i gang. Dakommer det fra en av de andre deltagernefra Nord-Norge: «Æ e helt enig, med hanSvein. Jeg har min barnetro og den må ikkebli tatt fra mæ.» Denne delen av under-holdningen ble ikke fremført. Festen blehyggelig den, for oss alle 120 deltagere,kristen eller ikke.

Sånn «utenomkirkelig» plager det megvirkelig her på «bakerste benk» at Ung-domsklubben i kommunen reduseres til«beinet.» Jeg har sett mye bra av det ar-beid som gjøres her, og her er det viktigat lokalsamfunnet følger opp. Kostna-dene ved å nedprioritere forebyggendearbeid er svært høye. Å kutte ned påeller legge ned gode forebyggende tiltakkan på sikt gi betydelige utgifter. Jegmåtte bare få sagt det. Men så var detdenne økonomien da.... Men har vi rådtil å la være?

Det nærmer seg jul. Ikke alle i samfunneter like heldige å få en hyggelig jul, men laoss leve i håpet og allikevel samle ossmed ønsket om en GOD JUL, uansetthudfarge eller nasjonalitet.

Med vennlig hilsenSvein Hansen

Send epost til gunn.marie@bording.no,ring eller sms til 901 25 206

eller send et brev!

Vil du skrive i Kirkedøra?

«Dette må ikke bli for kri-tisk» tenkte Svein Hansenmed seg selv da han fikkforespørsel om å si litt fra«bakerste benk.» Han skrivervidere.

Jul -13..p65 27.11.2013, 08:5924