migrasjon og helse - uit · rettigheter overfor helse - og omsorgstjenesten.(pasientrettighetsloven...
TRANSCRIPT
Migrasjon og Helse
Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Bernadette Kumar Tromsø, 26.04.2013
1. Ulikheter i Helse: Kunnskapsgrunnlag -Hvorfor? Hva vet vi? Den vanskelig evidens
2. Migrasjon og Helse 3. Innvandrer i Norge 4. Forskning og utdannings
behov Refleksjoner
A child born in a Glasgow, Scotland suburb can expect a life 28 years shorter than another living only 13 kilometres away.
A girl in Lesotho is likely to live 42 years less than another in Japan.
In Sweden, the risk of a woman dying during pregnancy and childbirth is 1 in 17 400; in Afghanistan, the odds are 1 in 8.
Biology does not explain any of this. Instead, the differences between - and within - countries result from the social environment where people are born, live, grow, work and age.
”Social inequalities”
“Health for all 2000” “The Black report” “The Whitehall Study” Research on causation Need for a WHO: “Commission on SDH” EU Network: “Closing the Gap”
Global perspective Poverty The “gradient” Increasing
gradient (?)
1976 1980 1983? 1985- 2000-
2003?
2004? 2008
Marmot Report
Summarizing Social Disparities in Health YUKIKO ASADA, YOKO YOSHIDA,
and ALYCE M. WHIPP Dalhousie University
Main findings: The following three disparity profiles across states: (1) the largest contribution from race/ethnicity (thirty-four states), (2) roughly equal contributions of race/ethnicity and socioeconomic factor( s) (ten states), and (3) the largest contribution from socioeconomic factor(s) (seven states).
The “gradient” in Norway
Eilert Sundt Anders Forsdahl Gjestland and Moen Rognerud and Stensvold Department of Health Norwegian Ministry of
Health and Social affairs
North/south gradient Area-based gradient
Oslo White paper The “Gradient”
www.shdir.no
18--- 1983? 1988 1998 2003 2005
The social gradient in health
A gradual increase in life expectancy is observed, the higher the position of the actual group on the social ladder.
Pattern is observed for all measures of socioeconomic position (social class, education, income), and for nearly any health outcome in most countries.
www.shdir.no
www.who.int
The social gradient in total mortality by income levels in Norway
Trends 1970-1997
Men Women www.shdir.no
Sosiale ulikheter i helse reiser mange spørsmål
Hvor store er de og hvordan oppstår de? Hva kan gjøres for å redusere slike
forskjeller?
Men også: Hva gjør vi med dem i helsetjenesten? Forsterker vi eller utjevner vi forskjeller
der?
Hva vet vi egentlig om sosial likhet/ulikhet i norsk helsevesen? - ikke veldig mye… - men stadig større interesse fra forskningsmiljøer for å undersøke hvordan det står til, - kvantitet: tilgjengelighet, forbruk - kvalitet: innhold og utfall av behandling
Funn - helsetjenester • Målet er at tjenestene ytes etter behov og er universelt tilgjengelige, slik
at de gruppene som er mest syke får mest hjelp fra helsetjenesten.
• En rekke studier antyder imidlertid at særlig spesialisthelsetjenester kan være sosialt skjevfordelt.
• Behov for mer kunnskap om sosiale forskjeller – i bruk av helsetjenester og – om mekanismer som eventuelt kan forklare slike forskjeller.
• Mangel på gode indikatorer som kan fortelle oss om nye sosiale forskjeller
eventuelt øker eller blir mindre.
Ulikheter i helsetjenesten kan oppstå – og motarbeides – på to nivåer: - kulturelle mekanismer: holdninger, lege-pasientforhold, sykdommers prestisje, ”health literacy”, … - strukturelle mekanismer: terskler for behandling, egenandeler, geografi, sykdommers prestisje (her også), …
| | 15
Is being treated the same fair?
Likeverdige helsetjenester • Equity in Health: Creating equal opportunities for
health and bringing health differentials down to the lowest possible. (M. Whitehead, 2000)
• Equity in Health Care: is defined as equal access to available care for equal need; equal utilization for equal need; equal quality of care for all. (M. Whitehead, 2000)
Likeverdige helsetjenester betyr også høyere krav til helseinstitusjoner og utdanningsinstitusjonene
Lovverk
18
I korte trekk: Likeverdige tjenester, likeverdig tilgang til tjenester, rett til medvirkning, tilpasset informasjon, sikre at mottaker forstår. • Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger
det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn (Helseforetaksloven § 1)
• Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten.(Pasientrettighetsloven 1-1)
• Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. (Pasientrettighetsloven § 3-1)
• Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. (Pasientrettighetsloven § 3-2)
• Brukere skal ha den informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter. (Pasientrettighetsloven § 3-2)
• Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. (Pasientrettighetsloven § 3-5)
• Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. (Pasientrettighetsloven § 3-5)
• Landets kommuner […] sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen (kommunehelsetjenesteloven §1)
Standards for Equity in Health Care for Migrants and other Vulnerable Groups
Sunnaas, 08.10.2012
Migrasjon pådriver av flerekulturelt samfunn Globalt: 214 mil. bor utenfor fødelandet
• Menneske natur • ?Nysgjerrighet • Europa kommet med
migrasjon • Ingenting å skamme seg
over-for enkeltpersoner eller nasjoner
• Løfte stigma rundt migrasjon er den øverste prioritet
Migrasjonsteorien 1. Den selektive migrasjonsteorien
det er en utvelgelsesprosess som avgjør hvilke personer som emigrerer
2. Den negative effekt teorien nye omgivelser øker risiko for sykdom øker risikoen for sykdom og død når man flytter fra lavrisiko- til
høyrisikoområder.
3. Den kulturell tilpasningsteori Assimilasjonsmodellen I løpet av en viss tid aksepterer innvandrerne vertslandets kultur og vertslandeaksepterer innvandrerne. Opprettholdes et monokulturelt samfunn hvor immigrantene går fra å være ikke-tilpasset til å være tilpasset (assimilert). Tokulturellmodellen Integrasjon – holde på sin egen kultur samtidig som bånd til den nye. Marginalisering – man tilpasser seg verken den gamle eller nye. Segregering – man beholder den gamle kultur, isolering som resultat. Flerkulturellmodell Tilpasningsprosess som er knyttet til individuelle trekk og fører til en blanding av tokulturellmodellen avhengig av hva det gjelder,
f. eks assimilasjon på arbeidsplassen, men separasjon mht kosthold.
Organista 2003, Keefe&Padilla 1987, Berry 1980,
Sentrale begreper: Migrasjon • Migrasjon: Geografisk forflytning av permanent eller semi-permanent art
– Tvungen migrasjon: Betegner flyktninger + menneskehandel – Frivillig migrasjon: Betegner gjerne arbeidsinnvandrere, studenter,
familieetablerere etc. • Immigrasjon/innvandring: Migrasjon over landegrenser sett fra
mottakerlandet • Innvandrere – personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og
som på et tidspunkt har innvandret til Norge • Norskfødte med innvandrerforeldre - født i Norge, men har to foreldre
som er innvandrere • Innvandrerbefolkningen: Samlebetegnelse på alle innvandrere + alle med
to foreldre født utenfor Norge • Fødeland - hovedsaklig mors bosted da personen ble født. • Landbakgrunn - for innvandrere er dette eget fødeland. For norskfødte er
dette foreldres eventuelle utenlandske fødeland.
Kilde: Brochmann 2006, Kjeldstadli 2001, og SSB/innvandring
Er norsk helsevesen i stand til å oppfylle sine forpliktelser ovenfor innvandrerbefolkningen?
Innvandring til Norge
Kilde: Kjeldstadli 2001
Innvandring før 1945
Maskinister Spanske fiskere
Engelske fagarbeidere
Russiske krigsfanger Prester Tjenestepiker
Statsløse Politiske flyktninger
Rom Romani
Kilde: Kjeldstadli 2001
Innvandring etter 1945
Amerikanske oljeingenører Tyrkiske arbeidere
Pakistanske arbeidere
Chilenske flyktninger Vietnamesiske flyktninger
1945
1990
2012
1980
2000
1970 1960 1950
Bosniske flyktninger
Ungarske flyktninger
Iranske flyktninger
Flyktninger: - Somalia - Irak - Afghanistan
Arb.innv.: - Polen - Latvia
Studenter, ektefeller, spesialister
Norden 55%
Svensker, dansker, tyskere og amerikanere
Kilde: Kjeldstadli 2001, SSB/innvandring.no
INNVANDRER I NORGE (SSB 2011)
Over en halv million (600 900) innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre(13,2 prosent av befolkningen i Norge )
– ca 500,000 innvandrere – ca 100 000 personer norskfødte med innvandrerforeldre. – Uregistert - ? 18,000 – 30,000 (SSB)
Alder, kjønn og bosted
Kilde: SSB, SA 119
Gjelder bare SSB tidl.-kategori: ”ikke-vestlige innvandrer”
Innvandrerne kommer fra 215 ulike
land.
Kilde: SSB, wikicommons 2011
Fire hovedveier til Norge • Arbeid: EØS og andre land • Familie: gjenforening og etablering • Beskyttelse, opphold på humanitært
grunnlag • Utdanning, utveksling mv.
• I perioden 1990-2008 har det i alt innvandret 377 000 personer
– 24 prosent som kom på grunnlag av flukt, – 24 prosent på grunnlag av arbeid – 11 prosent fikk opphold for å ta utdanning – 23 prosent ble familiegjenforent med en
person som allerede var i Norge – 17 prosent fikk opphold på grunnlag av en
familieetablering.
Innvandringsgrunn
49 %
26 %
11 %
10 % 4 %
ArbeidFamilieUtdanningFluktFamilie flukt
Kilde: SSB, Innvandrere, etter innvandringsgrunn, 1. januar 2012
Innvandrere i Norge: Levekår
Innvandrere scorer dårligere på levekårsindikatorer
Store variasjoner mellom ulike grupper
Landbakgrunn Arbeid
Migrasjonsårsak Utdanning fra hjemlandet
Botid Språkferdigheter
Levekår: Utdanning
29 %
43 %
28 %
0 %
Høyeste fullførte utdannelse Høyere utdannelse VideregåendeGrunnskole Ingen
37 %
31 %
30 %
2 %
Høyeste fullførte utdannelse Høyere utdannelse VideregåendeGrunnskole Ingen
Men: Statistikken skjuler svært store variasjoner mellom ulike grupper, eks Innvandrere fra Somalia: uten utdannelse 6%, Høyere utdannelse 1,2%
Befolkningen generelt Innvandrere
Kilde: SSB, Befolkningens utdanningsnivå, 1. oktober 2011 OBS: Antallet ubesvart er ikke tatt med her. Tallet er høyt for innvandrere
Levekår: Arbeid • Arbeidsledighet:
– Noe høyere (6,1%) – Rammes hardere i krisetider
• Oftere overkvalifisert
Språkferdigheter Sysselsetting
Kilde: SSB, SA 119 og SSB, arbeidsledighet 2. kvartal 2012
Opplevd diskriminering: Arbeidslivet
Levekår: Økonomi
• Gjennomsnittsinntekt (tall fra 2009) – Innvandrerbefolkningen: 186 000 – Befolkningen generelt: 241 000
• Husholdninger under lavinntektsgrensen – Innvandrere generelt: 24% – Botid under 3 år: 40% – Befolkningen generelt: 8%
• Barnefattigdom (vedvarende lavinntekt): – Barn generelt: 5% – Barn av innvandrerforeldre: 28%
• Store variasjoner: eks. Somalia 60%
Kilde: SSB, rapport 8/2012 og SSB SA 119
Discrimination • 20% report discrimination at the housing
market (42% of Somalians)
• 18% report discrimination at work. Men more than women (33% of Somalians).
• 13% report discrimination at school or at the university.
• 7% report discrimination at health institutions.
HVA VET VI? Kunnskap er fragmentert og mangelfull
J
Kilde: Kjeldstadli 2001
Nyere rapporter om innvandreres helse
• Blom S (2008) Innvandreres helse 2005/2006. http://www.ssb.no/emner/00/02/rapp_200835/rapp_200835.pdf
• Blom S (2010) Sosiale forskjeller i innvandreres helse, Funn fra undersøkelsen Levekår blant innvandrere 2005/2006
http://www.ssb.no/emner/03/01/rapp_201047/rapp_201047.pdf
• Kumar B (2008) The Oslo Immigrant Health Profile. Folkehelseinstituttet, rapport 7, 2008 Fulltekst (Hubro-undersøkelsen; Innvandrer - Hubro)
http://www.fhi.no/dav/920ab22ad5.pdf
Hva vet vi? • Store ulikheter mellom ulike etniske grupper • Dårligere egenrapportert helse
– Eks. Psykisk helse 3x dårligere – Helsen svekkes raskere med alderen
• Høy forekomst av livsstilsrelaterte sykdommer – Betydelig høyere forekomst av diabetes – Høy score risikofaktorer
• Overvekt, lav fysisk aktivitet • 90% av pakistanske kvinner er i risikogruppen for diabetes
• Innvandrerbefolkningen lavere score sosioøk. faktorer • Dårlige norskferdigheter risikofaktor for dårlig helse • Underforbruk av tolk
Proportions (%) of MEN with good/very good self-reported health by age group
Proportions (%) of WOMEN with good/very good self-reported health by age group
Andel med minst én sykdom (prosent). Befolkningen og innvandrere, 16 – 70 år etter alder og kjønn. Prosent. (etter Blom 2008)
16 – 24 25-39 40-54 55-70 Befolkningen 2002
Begge kjønn
Menn
Kvinner
45
44
45
46
42
50
49
44
58
66
63
71
Innvandrere og etterkommere 2005/2006
Begge kjønn
Menn
Kvinner
37
33
42
40
36
45
57
50
68
78
78
78
Egenvurdert helse som god/svært god. Befolkningen og innvandrere og etterkommere, 16 – 70 år, etter antall rapporterte sykdommer.
Prosent (etter Blom 2008)
Ingen sykdom
Én sykdom
To sykdommer
Tre sykdommer
Fire + sykdommer
Befolkningen 2002 Innvandrere og etterkommere 2005/2006
92 81
87 64
82 46
65 20
60 9
Psykisk helse • 22% av ikke-vestlige innvandrere rapporterte psykiske
problemer. • 9% av innvandrere fra vestlige land rapporterte
psykiske problemer. • 7% av majoritetsbefolkningen rapporterte om
psykiske problemer
• Der er sammenheng mellom prevalensen av psykiske problemer og integrering hos menn, ikke hos kvinner.
(Dalgard 2004)
Andel med psykiske helseproblemer. Befolkningen og innvandrere og etterkommere, 16 – 70år, etter alder og kjønn. Prosent (etter Blom
2008)
16 – 24 25-39 40-54 55-70 Befolkningen 2002
Begge kjønn
Menn
Kvinner
10
12
9
9
8
10
9
8
10
6
7
5 Innvandrere og etterkommere 2005/2006
Begge kjønn
Menn
Kvinner
17
13
22
26
24
29
35
30
42
38
34
42
Age adjusted proportions (%) with mental distress*
* The mental distress variable was derived from HSCL 10, cut-off point 1.85
Age adjusted proportions (%) with self-reported musculoskeletal disorders
Age adjusted proportions (%) of frequent visits to the GP* for MEN by years of education
* Frequent visits: 4 or more visits last year
Age adjusted proportions (%) of frequent visits to the GP* for WOMEN by years of education
* Frequent visits: 4 or more visits last year
Age adjusted proportions (%) of those with General Obesity (BMI>=30)
Age adjusted proportions (%) with frequent visits to physiotherapist*
* Frequent visits: 4 or more visits last year
Helseproblemer hos norsk-pakistanere
Lovverk • I korte trekk: Likeverdige tjenester, lik tilgang til tjenester, rett til medvirkning,
tilpasset informasjon, sikre at mottaker forstår. • Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger
det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn (Helseforetaksloven § 1) • Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere
rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten.(Pasientrettighetsloven 1-1) • Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunder
rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. (Pasientrettighetsloven § 3-1)
• Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. (Pasientrettighetsloven § 3-2)
• Brukere skal ha den informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter. (Pasientrettighetsloven § 3-2)
• Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. (Pasientrettighetsloven § 3-5)
• Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. (Pasientrettighetsloven § 3-5)
• Landets kommuner […] sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen (kommunehelsetjenesteloven §1)
Faktorer som bidrar til etniske helseforskjeller
Family
• Strukturelle og sosioøkonomiskefaktorer, opplevd “stress”, diskriminering– Lynch, Davey Smith 2005, – Nazroo, Davey Smith 2001
• Migrasjonen i seg selv?
• Helsevesenet - barrierer ogkvalitet
• Kulturelle faktorer, livsstil– matvaner, fysisk inaktivitet,
fedme...– McKeige 1988, R. Bhopal 2002
• Genetisk sårbarhet?
• Intergenerasjonelle effekter– Epigenetic effects – Catalano 2003
Hvilke faktorer er modifiserbare?
Figur 3
Faktorer som bidrar til etniske helseforskjeller, Somatisk helse
• Faktorer som kan forebygges: – Sosiale ulikheter i helse
• Utdanningsnivå, inntekt og arbeidsmiljø – Kulturell eller migrasjons-betinget livsstil (Kosthold, mosjon, røyking etc.)
• Diabetes, Hjerte- og karsykdommer, vitamin D-mangel etc. – Kunnskap om helse og kjennskap til norsk helsevesen
• Ny i Norge (hva er en fastlege?) • Kommunikasjon ( helsepersonell-bruker forhold) • Holdninger • Lav utdannelse/analfabetisme, • Health Literacy • Ulik forståelse av kropp og helse
• Faktorer som trenger tilrettelagt behandling og rehabilitering: – Genetikk
• Eks. Sigdcelleanemi, vitamin D-mangel, arvelige funksjonshemninger – Smitte fra opprinnelseslandet
• Eks. Tuberkulose, malaria, hepatitt, polio, Hiv/aids – Helsevesenet i opprinnelseslandet
Faktorer som bidrar til etniske helseforskjeller, Psykisk helse
• Faktorer som kan forebygges: – Sosial isolasjon og ekskludering
• Språk- og kulturforskjeller • Rasisme og diskriminering • Omsorgssvikt (eks. enslig mindreårige) • Kulturbaserte kjønnsroller
– Skadelige kulturelle/religiøse praksiser • Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
– Minoritet i minoriteten • Seksuell legning • Kjønnsidentitet
– Dårligere kunnskap om psykisk helse og norsk helsevesen – Sosiale ulikheter i helse
• Utdanningsnivå, inntekt, arbeidsmiljø • Faktorer som trenger tilrettelagt behandling/rehabilitering:
– Traumer • Krig, tortur og forfølgelse
– Helsevesenet i opprinnelseslandet
Kunnskaps grunnlag: Hva bør vi vite?
• Mange små studier; fragmentert bilder • Metodisk utfordringer: verktøy utviklet for norsk befolking, vanskelig å
validere, ulikgrupper • 15 sentrale helseregistre og 19 nasjonale medisinske kvalitetsregistre
– Ikke utnyttet kobling til registre; Kreft, Diabetes, Legemidler • Data grunnlag fra sårbar grupper - barn, eldre, kvinner • Intervensjonsstudier – hva er effektiv? hva virker? • Bruk, tilgang og kvalitet på helsetjenester
– Betydningen av kunnskap om helse/helsevesen – Kommunikasjon og dialog (dokumentasjon på forbedring i tjenestene) – Pasientsikkerhet
• Hvilke forebyggende tiltak virker/virker ikke? • Mangler kvalitative studier, long. studier, helsefremmede arbeid
dokumentasjon? • Tverrfaglig forskning
Vedtak: • Det er et overordnet mål å gi likeverdige helsetjenester til alle innbyggere. Nasjonalt
råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten erkjenner at det finnes flere særskilte helseutfordringer hos grupper av
• Kunnskapsgrunnlaget om innvandrernes sykelighet og bruk av helsetjenester er i dag fragmentert og ufullstendig. Nasjonalt råd mener at mangel på informasjon om landbakgrunn kan medføre at personer med innvandrerbakgrunn ikke tilbys helse- og omsorgstjenester av god nok kvalitet.
• Samhandlingsreformen, som trer i kraft 1.1.2012, stiller nye krav til oversikt over befolkningens helsetilstand og helsetjenestetilbud. Rådet ser det derfor som nødvendig at informasjonen om helsetilstanden som utarbeides, for eksempel per helseforetak og fylke, også presenterer helserelevante data om innvandrergrupper. Slik informasjon må utarbeides regelmessig for at utviklingen kan følges over tid og må første gang foreligge 1.1.2012. Rådet ber om at det tas i bruk nødvendige og relevante data, fortrinnsvis fra eksisterende registre, til dette arbeidet.
• Rådet vil følge feltet tett, og vil i senere møter drøfte andre innsatsområder for å sikre at innvandrere gis likeverdige helsetjenester.
Migration issues in the education of medical students in Oslo
Hva lærer medisinstudenter? http://www.nakmi.no/nyheter/artikkel.asp?NyhetID=1273&SpraakID=1&SeksjonID=2
Medisinstudentene i Oslo får noe undervisning om migrasjon og helse… …men viktige emner er utelatt og ikke all undervisningen er obligatorisk Studentenes kunnskaper om tema øker utover i studiet, likevel mener
mange avgangsstudenter at de ikke har tilstrekkelig kunnskap om emnet, påpeker rapporten.
Undervisning om tema omfatter – 13 læringsmål – 8 forelesningstimer (45 min) – 1 seminar, 2 klinisk grupper
Hva lærer medisinstudenter? http://www.nakmi.no/nyheter/artikkel.asp?NyhetID=1273&SpraakID=1&SeksjonID=2
Rapporten viser blant annet at studentene ikke får noe undervisning i følgende emner: *migranters helserettigheter *ulikheter i sykdomspresentasjon *helsemessige konsekvenser av tortur *levekår og psykisk helse blant asylsøkere og papirløse migranter
Undersøkelsen viser også mangelfull kunnskap om migranters psykiske helse og bruk av tolk i kliniske intervju. Dette tiltross for at det gis noe undervisning i temaene.
Anbefalinger
Forfatterne av rapporten mener ”det er viktig at tema innenfor migrasjon og helse integreres i den øvrige undervisningen der det er relevant”,
Det totale antallet undervisningstimer om migrasjon og helse øker.
Action spectrum on inequalities in health
M. Whitehead 1998
Mental Health 99-2006
KLL 2000-2011
A. Give every child the best start in life B. Enable all children, young people and adults to maximise
their capabilities and have control over their lives C. Create fair employment and good work for all D. Ensure healthy standard of living for all E. Create and develop healthy and sustainable places and
communities F. Strengthen the role and impact of ill health prevention
Fair Society: Healthy Lives: 6 Policy Objectives
Take home message:
Ulikheter i helsetjenesten kan motarbeides med helsekonsekvensutredninger og
skjerpet blikk for sosiale virkninger av tiltak: ”…innføre en rubrikk for hver sak for vurdering av effekter for sosial ulikhet”
- med klare føringer for at sosiale likhetsgradienter blir målt og evaluert i Samhandlingsreformen (og andre helsereformer)
- med sosiale likhetsindikatorer innbakt i tilsyn og vurdering av kvalitet
Fagrådet /Steinar Westin
Ulikheter i helsetjenesten kan oppstå – og motarbeides: - kulturelle mekanismer: holdninger, lege-pasientforhold, sykdommers prestisje, ”health literacy”, … …med tiltak i utdanningen av helsepersonell, bevisstgjøring både i grunn-, videre- og etterutdanningen.
Hva bør gjøres? • Trenger en helhetlig tilnærming – samhandlingsreform gir mulighet/innvandrer
helsestrategi 2013 • Tiltak må være forskningsbasert
– Behov for mer forskning • Øke helsepersonells kompetanse
– Grunnutdannelsen – Etter- og videreutdannelse
• Påvirke praksis – Fra midlertidige og lokale prosjekter til ordinær drift – Tydeligere krav om måloppnåelse i styringsdokumenter (fra bør til skal) – Forbedre kommunikasjon - styrke tolketjenestene i helsesektoren
• Forebyggende tiltak – Tiltak spesialtilpasset særlig utsatte grupper (kosthold og mosjon) – Utjevning av sosiale ulikheter i helse generelt (Øk. virkemidler sunn mat) – Bedre undervisning om helse og norsk helsevesen i
introduksjonsprogrammet/voksenopplæringen • Tiltak krever ressurser, men kan gi besparelser på lengre sikt • Brukermedvirking!!
Access to services
Health
Socio cultural factors
SEP
Genetics
Migration
Discrimination
EthnicityRace
Adapted from: Nazroo (1997) The Health of Britain’s Ethnic Minorities.
The Importance of Race, Ethnicity Migration on Health
Psychosocial factors
lifestyle
Stor takk til Anne Karen Jennum
Steinar Westin/ Fagrådet
David Ingleby Raj Bhopal
Thor Indseth Arild Aambø
You have to be the change that you want to see in
this world”
NAKMIs ambisjon: påvirke praksis særlig:skjæringsfeltet migrasjon og helse - lokalt, regionalt nasjonalt og internasjonalt