Foto: Kjersti A. Bergstein

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

1/08Årgang 27

F

- et tidsskrift fraForum for miljø og helse

Radonarbeid i Fredrikstad kommune

s. 6

Da Oslos drikkevann måtte kokess. 12

Uteområder med manglende eller defekt lekeplassutstyr

s. 26

2

”Mjøskameratene”- nettverk for kollegaer innen miljørettet helsevern i Hedmark og OpplandNettverket i Mjøs-regionen avholder

2-3 nettverksmøter i året hvor aktuelle

faglige problemstillinger og saker blir

tatt opp og diskutert. Hensikten er å

være til hjelp for hverandre (utveksle

erfaring/ informasjon, sjekklister og

annet materiell) og sikre mest mulig

enhetlig forståelse av regelverket innen

miljørettet helsevern.

Første møte i nettverket ble avholdt

på Biri i januar 1993 og et av hoved-

temaene da var problemstillinger

og planlegging av tilsyn ifm. OL 94’.

Deltakerkommunene var de samme

som i dag – og flere av ingeniørene var

også de samme!

Nettverket består i dag av følgende

kommuner:

Fra venstre: Randi Haugen, Gudbrand Skinnerlien, Bjørn Stårvik, Ane Christensen Tange, Egil Johansen, Jon Brevik og Kåre Heggelund

3

Hedmark:

Ringsaker kommune, represen-•

tert ved Ane Christensen-Tange

(Hun var ferdig utdannet master

i biologi fra NTNU i august og

begynte i Ringsaker i november 07)

Hamar, Løten og Stange med •

Hamar som vertskommune, repre-

sentert ved Egil Johansen (Odd

Nymo gikk av med AFP- i 2006)

Elverum, Engerdal, Stor- Elvdal, •

Trysil og Åmot, med Elverum som

vertskommune, representert ved

Helene Holt Palerud (fødselspermi-

sjon fram til august 08)

Kongsvinger, Eidskog, Sør- Odal og •

Nord-Odal, med Kongsvinger som

vertskommune, representert ved

Kåre Heggelund

For Grue, Åsnes og Våler har Jenny •

Torkildsen 60 % stilling innen

miljørettet helsevern.

Oppland:

Lillehammer, Gausdal, Ringebu •

og Øyer, med Lillehammer som

vertskommune, representert ved

Gudbrand Skinnerlien.

Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, •

Søndre Land og Nordre Land,

interkommunal ordning i form

av Gjøvikregionen Helse- og

Miljøtilsyn IKS, representert ved

Jon Brevik, Elin Eckholdt og Randi

Haugen. (Elin Eckholdt har fødsels-

permisjon fram til september

08, vikar for henne er Karen J. F.

Muhle)

Bjørn Stårvik fra Fylkesmannen i •

Hedmark deltar også på møtene

Det ble avholdt møte i ”Mjøskameratene”

i Kongsvinger den 11. april. Aktuelle

tema som ble tatt opp da var luktpro-

blematikk ifm. landbruk, tilsyn med

skoler og barnehager, tilsyn med avfall

og renovasjon, drikkevannstilsyn m.m.

Neste møte er planlagt i oktober.

”Mjøskameratene” benytter anled-

ningen til å etterlyse andre som jobber

med miljørettet helsevern i kommuner i

Hedmark og Oppland. Disse er velkomne

til å delta i nettverket og bes ta kontakt

på e-post: postmottak@gjovik.mrhv.

no.

Nytt om navnHensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som

skjer i fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får.

Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør

den. Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får

kjennskap til aktuelle endringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i

en stiling (også permisjoner), hvem som tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av

omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc.

Opplysningene vi kan presentere

denne gangen er:

Arne Dale 9 gikk ved nyttår av med

pensjon etter å ha jobbet 39 år i

Askøy kommune, det meste av denne

tiden som helserådinspektør og

overingeniør.

Håkon Grønseth Halvorsen 9 er tilsatt

som ny helsekonsulent i Askøy

kommune Håkon har Mastergrad fra

Høgskolen i Telemark

(Bø) i Natur-, helse-

og mil jøvernfag

og kommer fra en

prosjektstilling ved

Helsevernetaten i

Bergen kommune.

Inger Mundheim 9 er fra januar i år

ansatt hos Kystlab AS innen miljø-

rettet helsevern. Inger er utdannet

næringsmiddelkandidat.

Kathrine Kværne 9 skal fra mai i

år jobbe ett år som vikar innen

luftforurensning / -overvåking i

miljørettet helsevernavdelingen

i Porsgrunn kommune. Kathrine

kommer fra et vikariat hos Miljørettet

helsevern i Vestfold.

4

Praktisk kurs i revisjonsledelse 15-17 januarAv Randi Haugen og Ann Kristin Ødegaard

En stor takk til Rune Skatt og Halvard

Lamark, som på vegne av MIA nettverket

(Miljørettet helsevern i Akershus) lenge

har jobbet med å få til et revisjonsleder-

kurs. 15-17. januar i år ble det etterleng-

tede revisjonslederkurset avholdt. 10

spente og forventningsfulle kursdelta-

kere med ulik erfaring fra tilsyn troppet

opp i Shdir sine lokaler. Kursleder var

Sissel Andreassen fra Norsk forum for

kvalitet i helsetjenesten. Hun har lang

erfaring i å utføre systemrevisjoner med

helsetjenesten.

Kurset var basert på teori og prak-

tiske øvelser. Vi hadde på forhånd fått

tilsendt to ”case” (eksempler på intern-

kontrollsystem fra skole og svømmebas-

seng) og ble delt inn i to grupper som

skulle revidere hverandre (rollespill) ved

å bruke disse eksemplene.

Første dag gjennomgikk vi grunnlags-

dokumentene, laget intervjuguide og

sendte ut revisjonsvarsel. Neste dag gjen-

nomførte vi revisjon med åpningsmøte

og intervjuet med utvalgte personer

fra ”virksomhetene”, deretter ble det

avholdt sluttmøte og laget sluttrapport.

Vi fikk kjenne på hva det innebærer å

være revisjonsleder, men også hvordan

det føles å bli revidert.

Evaluering

Vi var veldig fornøyde med at vi •

vekselsvis hadde teori og deretter

praktiske øvelser etter hvert tema.

Positivt at vi var en liten gruppe •

på 10 stykker, slik at alle fikk prøve

seg i ulike roller.

Intensive, men gøyale dager, mye •

latter og moro uten at det skled

ut, takket være god kursleder som

hele tiden ledet oss inn på sporet

da vi begynte å skli ut.

Vi har blitt sikrere på vår rolle i en •

systemrevisjon.

Vi erfarte at revisjonsmetodikken •

krever grundig forberedelse

og er relativt tidkrevende å

gjennomføre.

Vi kunne godt hatt med flere •

eksempler på revisjonsrapporter

fra vår hverdag og gått litt

nærmere inn på det forvaltnings-

messige etter vårt regelverk.

Det har ikke vært lett å finne et revi-

sjonslederkurs som er tilrettelagt for

miljørettet helsevern. Revisjonskursene

som arrangeres er relativt kostbare. Det

har derfor vært vanskelig å og finne

et relevant kurs til en overkommelig i

pris for et skrantent kommunebudsjett.

Dette kurset viste seg å tilfredsstille våre

forventninger.

Forumet har fått flere henvendelser

fra folk rundt omkring i landet som

ønsker revisjonslederkurs. På vegne

av FMH vil vi anbefale andre nettverk

som ønsker å avholde revisjonskurs å ta

kontakt med NFKH ved Sissel Andreassen.

Dersom du ikke tilhører noe nettverk

kan du ta kontakt med forumet, og vi

vil forsøke å formidle kontakt med et

netteverk i ditt område.

Du finner kursprogrammet og en link

til NFKH på www.fmh.no

Annonsér i Stillingsannonser

Salg av produkter, tjenester mm.

Kunngjøringer

Send e-post til fmh@fmh.no

for annonser i tidsskriftet

Tema: Fysisk aktivitet

5

L E D E R- et tidsskrift fra

Forum for miljø og helse

Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefrem-mende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndig-heter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Infor-masjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig jour-nalistikk forankret i formålspara-grafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør:Erik A. Aschjem

Redaksjonsgruppe:Randi Haugen

Hanne HerrmanIngrid MyrtveitReidun Ottesen

Lise StøverAnn Kristin Ødegaard

Utgiver:Forum for miljø og helse

Bydel Grorudc/o Ann Kristin Ødegaard

Ammerudveien 220958 OSLO

Telefon: 900 99 065E-post: fmh@fmh.no

Hjemmeside: www.fmh.no

Produksjon/trykk:Grafisk senter, Trondheim kommune/Trykkpartner

Oldtidens kinesere hadde skjønt detI boken Veien til god helse som omtales i

dette nummeret, kom jeg over et interes-

sant lite epistel. Det står at avlønningen

for leger i det gamle Kina, lenge før

Mao Zedong og barfotlegenes tid, var

basert på noe ganske annet enn slike styk-

kprissystemer som brukes i det meste av

helseindustrien jorden rundt i våre dager.

Lønnen var tvert i mot avhengig av hvor

godt forebyggende arbeid legen hadde

gjort. Dersom helsen til befolkningen

i et distrikt var god, slik at svært få

hadde behov for hjelp til behandling av

sykdom, ble legen godt belønnet. Satt

legen derimot med pasientbehandling

hele dagen fordi mange innbyggere i

distriktet ble syke, hadde legen gjort en

dårlig jobb og fikk knapt betalt.

Oldtidens kinesere hadde altså skjønt

det som dagens politikere, byråkrater

og de fleste leger ikke ser ut til å kunne

eller ville forstå, nemlig at forebygging

er mye mer samfunnsnyttig og –økono-

misk enn behandling. Det er bedre og

billigere å legge til rette for at folk ikke

blir syke enn det er å behandle dem

for sykdommer og plager som de har

pådratt seg unødvendig.

Av en eller annen grunn er det

vanskelig å få forståelse for denne

tankegangen. Forebygging blir avspist

med vekslepenger i forhold til statens

stadig økende bevillinger til syke-

husene og andre behandlingsinsti-

tusjoner. Men Kari og Ola blir aldri

fornøyde, og køene både vokser og

blir flere. Teknologisk utvikling gir

nye muligheter, og sammen med

vår økende rikdom gjør det at folks

forventninger til hva som kan og bør

behandles stiger hele tiden. Politikerne

prøver å motstå presset ved blant annet

å organisere sykehusene som foretak

etter bedriftsøkonomisk tankegang.

Men hvorfor er det ingen beslut-

ningstakere som kan tenke og handle

helhetlig ut i fra et samfunnsperspektiv?

Trolig har det sin forklaring i at resul-

tatene av forebygging er lite synlige (en

ikke-kø med ikke-pasienter gjør mindre

av seg enn en kø med pasienter/velgere)

og at de kommer over tid. En virkelig

langsiktig politiker har vel en horisont

på fire år og vil gjerne utrette noe

synlig på den tiden. Og legene de nyter

vel sin status og sine lønninger som

leverandører av tjenester i et umettelig

og betalingsvillig marked.

Jeg drømmer ikke akkurat om å

være kineser i oldtiden eller om at

vi skal tilstrebe å skape et samfunn

som de hadde. Men det er interessant

å gjøre seg noen refleksjoner rundt

hvordan de tenkte og prioriterte.

Fra innholdet:Lar støy seg bekjempe med dB og kroner-og-øre-tenkning? .......................s. 8

Norge langt etter Sverige – også på barnesikkerhet ...................................s. 18

Presidentkandidatane i USA vil ha meir førebygging for å spare pengar ....s. 20

Nyheter om lokalt folkehelsearbeid .............................................................s. 22

6

Radonarbeid i Fredrikstad kommuneAv Steinar Haugsten, Avd. sjef Miljørettet helsevern Fredrikstad kommune

I Fredrikstad kommune har vi arbeidet med radon helt fra det ble satt på dagsorden fra Statens Strålevern

tidlig på 80-talllet. I så måte skiller vi vel oss ikke så mye ut fra mange andre kommuner i Norge.

Kartlegginger

Fredrikstad kommune har vært med

på flere forsøksprosjekt og kartleg-

ginger i regi av Statens strålevern, den

første fra 1984 og så i 1987- 89, deretter

gjennom den gang Helsedirektoratets

”Samla Plan” i 1989 – 92. Det ble tidlig

klart at Fredrikstad kommune ligger i et

område med forhøyede radonnivvåer,

som skyldes uranrikt granitt.

Da Fredrikstad kommune ble slått

sammen til en storkommune i 1994 fort-

satte den kommunale kartleggingen ved

at alle boliger ble tilskrevet og tilbudt

radonmåling, noe gratis gjennom egne

prosjektmidler og noe med en liten

egenandel. Denne kartleggingen varte

fra 1994 til 1999 hvor man tok for seg

den enekelte kommunedel, hvor vi

hadde egne sentrale prosjektmidler

(en stilling) til arbeidet.

I dag kan dosimetere bestilles gjennom

kommunens servicetorg. De sender ut

dosimetere til måling, mottar og vide-

resender til analyse, mottar resultater

og videresender resultatene til innbyg-

gerne. Dette er en betalt tjeneste.

Informasjon

Til tross for at vi synes det er gitt mye

informasjon om radon og tilrettelagt

for målinger for å få huseiere til å måle

radon i sine boliger er det kun ca. 4 200

av kommunens 25 000 boliger som er

målt gjennom kommunens tilbud.

Ved siden av å tilby målinger til

huseiere legges det vekt på å gi infor-

masjon om hvilke tiltak man kan gjøre

for å redusere radonnivået i boligene.

I Fredrikstad kommune har vi valgt å

sende med byggdetaljblad fra Norges

byggforskningsinstitutt som sendes

sammen med resultatet av målingen

når denne overskrider 200 Bq/m3.

I tillegg gis det et tilbud om oppføl-

ging fra avdeling Miljørettret helsevern

om besøk til boligen hvor vi kan gi spesi-

fikke råd om tiltak og hvor vi i tillegg

benytter et radoninstrument til å måle

øyeblikksverdier. Denne brukes til å søke

etter konkrete kilder i de enkelte rom

og benyttes også til å sjekkke hvordan

ulike tiltak har virket. Dette er også en

betalt tjeneste.

For nybygg er radontiltak i dag nedfelt

i plan- og bygningsloven. Fredrikstad

kommune har også tatt med krav om

radonsikring i de juridiske bestemmel-

sene i kommuneplanens arealdel.

Her heter det: ”Det skal gjennom-

føres radonsikringstiltak for alle bygge-

prosjekter på fjellgrunn. Unntatt fra

kravet er bygninger som ikke inneholder

rom for varig opphold”.

Forekomst og nivå

Ca 40 % av de målte boligene har radon-

verdi over 200 Bq/m3. Det høyeste radon-

nivå er målt til 3 500 Bq/m3.

I Fredrikstad kommune har vi ikke klart

å skille ut områder som har lite eller mye

radon. Vi har den samme granitten i hele

kommunen.Vi kan imidlertid se forskjell

i gamle og nye byggeområder, men det

skyldes byggemåte og husstandard (mer

sprengning i grunn og gamle utette

hus) enn forskjell i grunnforhold. Vi ser

derfor heller ingen hensikt i å lage noe

radonkart over kommunen. Budskapet

til alle innbyggere i Fredrikstad er at

hvis du skal bygge på fjellgrunn skal du

gjøre radontiltak. For eksisterende hus

er at alle som har hus på fjellgrunn bør

foreta en måling i boligen.

Tiltak

Erfaringen er at innvendig radonbrønn /

radonfelle er det mest brukte og det klart

mest effektive tiltak ved høye radon-

verdier i boligen. Mange huseiere gjør

tiltaket selv hvor kostnadene begrenser

seg til materialkostnadene 3-4 000 kr.

Hovedproblemet i Fredrikstad

kommune, som vi mest sannsynlig

deler med mange andre kommuner,

er at alt for få gjør tiltak ved forhøyede

verdier. Det blir ofte en for høy terskel

for mange å gjøre noe med radonpro-

blemet i egen bolig. Dette prøver vi å

gjøre noe med. Til tross for at det skulle

ligge et marked for bygg- og ventila-

sjonsbransjen lokalt i Fredrikstad kan

vi ikke vise til lokale firmaer som har

markedsført seg på radontiltak i eksis-

terende bygg. I Fredrikstad kommune

vil vi derfor i løpet av 2008 gjennmføre

et kurs for byggebransjen lokalt om

radontiltak.

Det hadde også vært en stor fordel

å gjenopprette tilskuddsordningen fra

husbanken slik vi hadde for noen år

tilbake.

Konklusjon

Fredrikstad kommune ligger i et høyrisi-

koområde med hensyn til radon. Til tross

for mye informasjon om både helserisiko

7

Samordnet innsats mot radonAv Ann Kristin Ødegaard

Det er opprettet en arbeidsgruppe

for samordnet innsats mot radon.

Opprettelsen av denne arbeids-

gruppen er en tverretatlig tilnærming

til radonproblematikken i Norge,

med målsetning om å finne frem til

en helhetlig forvaltningsstrategi på

radon. Følgende etater og departe-

ment er representert i arbeidsgruppen:

Arbeids- og inkluderingsdepartementet,

Kommunal- og regionaldepartementet,

Miljøverndepartementet, Helse- og

omsorgsdepartementet, Statens strå-

levern, Statens byggtekniske etat,

Arbeidstilsynet, STAMI, Nasjonalt

Folkehelseinstitutt, Sosial- og helsedi-

rektoratet. Videre er en referansegruppe

blitt opprettet fordi man ønsker løpende

høringsinstanser fra berørte grupper for

arbeidsgruppens forslag. Representant

for FMH deltar i referansegruppen.

Referat fra første møte i

referansegruppen

Mette Seyersted fra Statens strålevern ga

i en presentasjon oversikt over hvordan

radon reguleres i Norge. Presentasjonen

viste at radonreguleringen er fordelt

over flere lover og forvaltes av ulike

myndigheter. Seyersted påpekte at

denne fragmenteringen av regelverket

kunne føre til uklare og pulveriserte

ansvarsforhold. Det ble også vist til at

en viktig del av arbeidsgruppens mandat

er å gi oversikt over og gjennomgå

regelverk som er knyttet til radonpro-

blematikken og om nødvendig foreslå

regelverksendringer for å styrke/effek-

tivisere radonarbeidet.

Følgende temaer ble bl.a. diskutert/

belyst:

Behov for brukerrettede tema-•

veiledninger som redegjør for

og utdyper ansvar mv. f. eks i en

byggeprosess

Behov for ytterligere presiseringer •

i regelverket av f. eks. krav til

bygningsmessige tiltak

Behov for å utrede avhendingslo-•

vens mangelsbegrep i forhold til

radon

Behov for å klargjøre adgangen til •

tilsyn i private boliger vedr radon i

forhold til forskrift om miljørettet

helsevern og annet regelverk

Nye energikrav til bygg vil redusere •

luftinntrengning fra grunnen

Regelverket versus leietakere •

og beboere i borettslag og

boligsammenslutninger

Radon og tiltaksgrenser på •

arbeidsplasser.

Behov for klare retningslinjer (defi-•

nisjoner) med hensyn til måleme-

toder og radonnivåer

Tilsyn og prosess rundt radonre-•

gulering i nye bygninger (hvordan

følge opp i bruksfasen)

Støtte og veiledningsordninger må •

på plass så boligeier lett kan følge

reglene

I hvilken grad kan krav til nye bygg •

gjøres gjeldende for eksisterende

bygg?

Behovet for å samle regelverk og •

kunnskap om radon på ett sted,

ikke så spredt som nå

Sosiale helseforskjeller og radon-•

problematikken; unngå at radon-

tiltak er for dyrt å få utført

Kommunenes behov for radon-•

data; gjerne kun statistikk

Informasjonstrykket rundt radon •

må holdes oppe

Utskiftninger av kommunean-•

satte skaper behov for konti-

nuerlig radoninformasjon ut til

kommunene

Representasjon fra OED og NVE er •

savnet i referansegruppen

Behov for å se sammenhengen •

mellom enøk, inneklima og radon

Behov for forskning og utvikling •

med hensyn til radonforebyggende

tiltak

Viktig å følge opp korrekt • utfø-

relse av tiltak, ikke kun skjerpe

kravene

Kontroll av tekniske installa-•

sjoner og inspeksjonsordninger.

Kan radontiltak anses som del av

tekniske installasjoner og falle inn

under inspeksjonsordningen?

Utførere av radontiltak; kunnskap, •

opplæring, sertifisering, kapasitet

Argumenter for og mot sertifise-•

ringskrav for å utføre radontiltak

og kartlegging, både gjennom media,

våre nettsider og gjennom kommunale

etater har realivt få kartlagt sin bolig.

Det viser at informasjonsarbeidet må

drives kontinuerlig på mange områder.

Det er mange som ikke gjør tiltak selv

om de har høye verdier. Det viser at

det er behov for å bedre tilrettelegge

for tiltak. I den sammenheng er det

behov for lokale ”spesialister” innen

byggebransjen og at det gjenåpnes for

sentrale tilskuddsordninger.

8

Lar støy seg bekjempe med dB og kroner-og-øre-tenkning?Av Nils Faarlund

I begynnelsen av oktober i år invi-

terte Plan- og bygningsetaten og

Friluftsetaten i Oslo til støyseminar.

Fra Norsk forening mot støy deltok

styreleder Kjell Dahle, daglig leder

Hanne Herrman og forfatteren (som

medlem av foreningens sakkyndige

råd). Seminaret tok utgangspunkt i

Nasjonal handlingsplan mot støy 2007

– 2011 og “Kommunal handlingsplan i

Rådhuset”. Tore Kleffelgård, tidligere

SFT, ga oss et overblikk over den nasjo-

nale handlingsplanen. Målsetningen om

10% støyreduksjon i løpet av perioden

tydet ikke på særlig høye ambisjoner

hos byråkrater og folkevalgte. For en

rådgiver med særlig fokus på stillhet

var Kleffelgårds redegjørelse svært lite

oppmuntrende. Med min bakgrunn som

sivilingeniør og fortid som forsker ved

Norges tekniske høgskole (nå under

NTNU) og Norges landbrukshøgskole (nå

UMB), reagerte jeg ikke minst på tenk-

ningen bak handlingsplanen. Kvalitets-

og verditenkning var fraværende. Her

var det kun ingeniørens harde data som

decibel (dB) og økonomenes kroner-og-

øre-univers som lå til grunn.

Knut Veisten fra Transportøkonomisk

institutt (TØI) overlot ikke noe til fanta-

sien i sin gjennomgang av nytte/kost-

nadsanalyse for støytiltak for plang-

runnlaget. Her var det lite å merke

til motforestillinger mot å begrense

seg til det kvantitative: “Vi trenger

målbarhet...” Målbarhet er vel og bra

når f. eks. politiet skal etterprøve om

bilførere holder seg til fartsgrensene.

Men når det gjelder støy, er det svært

langt igjen til at virkningen på folks

trivsel/livskvalitet lar seg bestemme

med måleinstrument. Enda lenger er

vi fra å kunne samle “harde data” for

stress utløst av støy som år om annet

sannsynligvis tar livet av like mange

mennesker som de som dør av trafikk-

skader. Etter å ha hørt innledningsfo-

redragene på seminaret og svarene på

kritiske spørsmål om det er alvorlige

begrensninger for metodikken for tall-

festing av kroneverdien for redusert

trivsel og tap av menneskeliv, ble det

tydelig at kvantifiseringen utelukker

livsviktige kvaliteter. Mine tanker gikk til

“varsleren” (Theodor Caspari) som tidlig

utmalte hvor slikt kan føre hen:

Det kommer en dag da den syke kultur

vil fylle all verden med vånde,

en dag da maskinenes dunster og dur,

vil døyve og kvele din ånde.

Om naturvitenskapens “karakteristiske

kaldblodighet” ( jfr V. Havel 1992).

Forfatteren og politikeren Vaclav Havel

kommenterte i sin avslutningstale til

Verdenskongressen i Davos 1992 det

moderne samfunnets gjengse tenke-

måte slik:

“Den tradisjonelle (natur)vitenskapen

beskriver med sin karakteristiske kald-

blodighet, forskjellige alternativer for

vår utslettelse, men makter ikke lenger

å tilby en virkelig effektiv og realistisk

brukbar anvisning til å avverge dem”.

Havel sluttet talen sin med disse ordene:

“Vi trenger å frigjøre oss fra den hovmo-

dige forestilling om at verden bare er

en rebus som det gjelder å løse, en

maskin som man bare trenger å finne

en bruksanvising til – at verden bare er

en samling av informasjoner som kan

puttes i en datamaskin i det håp at det

før eller senere kommer ut en universell

løsning...”

Et demokrati som bygger sin forvalt-

ning og sitt samfunnsstyre på kvanti-

tative metoder alene, skaper med den

amerikanske idéhistorikeren Blooms

ord et inntrykk hos borgerne av “en

verden forgjort av abstraksjoner” (se

The Closing of the American Mind fra

1987). Naturvitenskapens abstraksjon

er grep som tjener til å forenkle for

lettere å kunne håndtere virkeligheten.

Den norske arkitekten Norberg-Schulz

peker på at slik abstraksjon reduserer

naturen til “ressurs”. Dermed redu-

serer vi natur bokstavelig talt til ting-

kilde (res: ting, surs/source: kilde). Vi

får aldri vite hva tingene egentlig er.

Vann blir til “H20”. Kraft blir til “m.a”

(masse x akselerasjon). Vi etterlates i

den franske filosofen Descartes meka-

nistiske verden der blomstene mister

sine farger (sekundære sansekvaliteter),

fjellet sin verdighet og tjernet sin stem-

ning (tertiære sansekvaliteter).

Naturens hemmeligheter er

utilgjengelige på logikkens veg ...

(Einstein)

Vi nordmenn nå til dags er dessverre

ikke særlig opptatt av sammenhengen

mellom måten vi tenker på og de

løsninger som følger av denne tenk-

ningen. Vi kan riktig nok vise til før

9

nevnte Norberg-Schulz og filosofipro-

fessoren Arne Næss: “Naturvitenskapen

frarøver tingene deres kvaliteter” (i

manuskript om gestalttenkning, fritt

oversatt med helskapsforståelse eller

mønstertenkning). Men i vår europeiske

kulturkrets har vi forgrunnsfigurer i den

mest respekterte disiplin i naturviten-

skapen – fysikken – som tidlig i forrige

århundre advarte oss mot å opphøye det

“firkantede” objektivitetsbegrepet til

sannhetskriterium. Niels Bohr definerte

“objektiv beskrivelse av erfaringer” som

“simpelthen entydige meddelelser”.

Albert Einstein etterlot oss følgende

meddelelse:

Naturens hemmeligheter er utilgjen-

gelig på logikkens veg

– bare erfaring gjort med innlevelse og

tolket med intuisjon kan føre oss dit

Descartes, naturvitenskapens “ypperste-

prest” bak den abstrakte tenkningens

hegemoni, henviste den som søkte sann

viten til tilskuerrollen. Bare den som

begrenset seg til å hente data med et

måleinstrument mellom seg og verden,

kunne påberope seg den prestisjefylte

“objektivitet”. Hvis vi begrenser oss

til å bruke lydstyrken målt i decibel

(dB) som referanse for støybelastning

i lovgivning og planlegning, får vi kun

med oss et lite utsnitt av virkeligheten.

Med slike måleinstrument registrerer vi

f. eks. ikke forskjellen mellom bruset fra

en foss og drønnet fra en motorveg i

nærheten av observatøren. Bare ved å

la lyden virke på et menneske, kan vi

skjelne lyd fra uønsket lyd, dvs. støy.

Lydens kvalitet er altså bare merkbar

for den som i regeltenkningens verden

blir dømt ut som “subjektiv”. Slik kan vi

ikke ha det (!) I våre samfunn handler

velferd jo om hvordan vi har det som

mennesker, ikke alene om et miljø for

“objektiv” datainnsamling.

I medhold av føre-var-prinsippet er

det på tide at vi i styre og stell anvender

Niels Bohrs tolkning av objektivitet som

utvetydighet. Med referanse til utvik-

lingen av forskningen om “intelligente

datamaskiner” (se filosofen Hubert og

matematikeren Stuart Dreyfus: “What

Computers can´t do” 1972/”What

Computers still can´t do” 1992) har vi

fått et overbevisende eksempel på at

regeltenkning kommer til kort overfor

komplekse situasjoner så som grupper av

mennesker eller fri natur. De sekundære

og tertiære sansekvaliteter er ikke bare

vakre og stemningsfulle. De er livsviktige

for de er nødvendige forutsetninger

for våre erfaringer. Adferdsforskeren

Konrad Lorenz, påskjønnet som Bohr

og Einstein med Nobelprisen, etterlot

oss dette “testamentet”:

Naturen er umiddelbart forståelig

Et “middel” mellom oss og verden, les

observatørens måleinstrument, er ingen

tilstrekkelig forutsetning for å finne ut

av en kompleks helskap. Vi kan opprett-

holde kravet til vitenskapelig metode

som grunnlag for vårt samfunnsstyre

ved å bruke sosialantropologiens “delta-

kende observasjon”. Dermed kan vi

forholde oss til virkeligheten slik den

er (Norberg-Schulz). Vi går ikke glipp

av innholdet (Arne Næss).

Vi trenger en helhetlig og balansert

tenkemåte!

Universitetene har i vår tid sviktet sin

livsviktige oppgave i den demokra-

tiske staten “i den hensikt å bli nyttig,

mer aktuelle, mer populære”. Allan

Bloom stilte denne diagnosen for USA

i 1987. Siden den tid har vår tilslutning

til Bologna-prosessen gjort at også

universitet og høgskoler i Norge har

blitt “undervisiteter” og produksjons-

anstalter for etterspurt forskning. Det

synes derfor vel optimistisk å vente

drahjelp fra akademia til en forvaltnings-

praksis her i landet som er til mennes-

kers beste. Prisen vi må betale for hver

beslutning den objektivitetsfikserte

regeltenkningen leder til, er ikke bare

den varige overlasten menneske og

natur utsettes for, men at omstillingen

uteblir til vi står på terskelen av katas-

trofe. Borgerne blir frustrert, passivisert

og gjort til klienter i et for lengst sprengt

helsevesen.

Når akademia, byråkrati og popu-

listiske politikere svikter, må vi som

myndige mennesker bidra i samfunns-

debatten, samle oss til pressgrupper i

frivillige organisasjoner og bruke vår

stemme til å gi tillitsvotum til politikere

som kjemper for livskvalitet. Vi trenger

en helhetlig og balansert tenkemåte i

politikk og forvaltning som inspirerer til

og muliggjør levemåter “which sensiti-

vely responds ... to the complex and ever-

changing relationship between huma-

nity and nature and between people”

(som svarer til det komplekse og stadig

vekslende forholdet mellom menneske-

heten og naturen og mennesker imellom

– se FNs UNEP Beograd Charter 1975). Vi

må arbeide for en tenkning der regel-

tenkningens “karakteristiske kaldblo-

dighet” ikke får råde grunnen alene,

men balanseres med kvalitetsbærende

og verdiorientert mønstertenkning som

er dekkende for det hele – det som er

helt og har enskap (?), les mønster.

For every living creature

knows something about life

that even the most brilliant biologist

cannot discover except by living

(Lewis Mumford i “The Myth of the

Machine” 1970)

10

Nedsatt hørsel som yrkessykdomAv advokat Jan Arhaug, medlem av Sakkyndig råd i Norsk forening mot støy

En yrkesskade (arbeidsulykke) skjer

ved en plutselig ytre påvirkning.

Kjennetegnet for en yrkessykdom er

at den påføres arbeidstakeren over

tid. ”Godkjente yrkessykdommer”

er et resultat av skadelig påvirkning

fra arbeidsmiljøet og omfatter blant

annet:

Sykdommer som skyldes forgift-A.

ning eller annen kjemisk

påvirkning.

Allergiske og idiosynkratiske hud- B.

og lungesykdommer.

Sykdommer som skyldes C.

strålingsenergi.

Nedsatt hørsel som skyldes larm D.

fra maskiner, verktøy, prosesser og

annet.

Lungesykdommer som skyldes E.

påvirkning av finfordelte stoffer.

Sykdommer i armer og hender, F.

når sykdommen er framkalt av

vibrasjoner overført fra vibrerende

maskiner, pressluftverktøy, banke-

hammere o.l.

I det siste har jeg fått flere henvendelser

vedrørende punkt ”D” over, altså fra

arbeidstakere som lider av tinnitus/

nedsatt hørsel. Det første som forundrer

meg noe er hvor lite kunnskap det er om

slike plager på landets trygdekontor og

forsikringsselskap. Da tenker jeg spesielt

på hvordan slike plager skal utredes, og

hvilke rettigheter den rammede har.

Hørselsskader gir komplisert

skadebilde

Hørselsskader gir gjerne 2-3 medisinske

konsekvenser (hørselstap, ømfint-

lighet for lyd og psykiske plager over

tid). Alle disse konsekvensene skal i

utgangspunktet utredes når en fast-

setter medisinsk invaliditet. Bl.a. har

jeg eksempler på at skadelidte ”bare”

har fått invaliditetsgrader på 5-9% som

følge av hørselsskade, men etter at de

psykiske plagene har blitt utredet har

endelig invaliditetsgrad blitt satt langt

høyere.

Tinnitus-lotteriet

De siste månedene har jeg blant annet

bistått 2 personer jeg bruker som

eksempler.

NN ble påført hørselsskade gjennom

et høyt smell tett inntil hans ene øre i

2003. Ettersom skaden skjedde plut-

selig var han ”heldig” i den forstand

at skaden raskt ble godkjent som yrkes-

skade. Etter at skadelidte selv hadde

nedlagt enormt mye arbeid i sin egen

trygdesak, og advokat arbeidet aktivt

mot forsikringsselskapet ble saken nylig

avsluttet med utbetaling. Samlet fra

trygd og forsikring ble det utbetalt

over 1,6 million kroner. Dette innbe-

fattet blant annet ménerstatning basert

på 30% invaliditet, erstatning for tapt

inntekt frem til 2007, erstatning for

utgifter til advokat og varig uførhet

etter en uføregrad på 50%. Han har

også fått utbetalt i overkant av 1,3 mill

kroner fra en privat uføreforsikring.

En annen skadelidt var utsatt for

en tilsvarende ulykke i 1993. Han ”bet

tennene sammen” og arbeidet senere

i en produksjonsbedrift (meieri) i

mange år før han måtte kaste inn hånd-

kleet som følge av tiltagende plager.

Ulykkesskaden er godkjent som yrkes-

skade av trygdekontoret, men forsi-

kringsselskapet som fikk melding om

saken i mars 2007, har ennå ikke tatt

stilling til om de finner plagene erstat-

ningsberettiget. Skadelidte er per dags

dato sykmeldt 50% og er under medi-

sinsk utredning. Bare tiden vil vise hvor

høy invaliditetsgrad han får fastsatt og

om uførheten blir varig. Denne personen

hadde heller ikke private forsikringer

som er kommet til utbetaling.

Sakene er ikke minst et eksempel

på at ting tar tid. Min erfaring er at

fastsettelsen av invaliditet og even-

tuelt uføregrad kan fortone seg som

litt av et lotteri. Her kan valg av lege

og utredningsmetode innvirke mye på

sluttresultatet.

Mange skadelidte opplever også at

de i stor grad må slite med å drive saken

fremover.

Tinnitusplager forsvinner ikke over

natten. Tvert imot tiltar ofte de psykiske

plagene i styrke etter som tiden går. Mitt

råd er at skadelidte på et så tidlig tids-

punkt som mulig søker adekvat medi-

sinsk behandling. Dersom det ikke er

progresjon i trygdekontorets og/eller

forsikringens saksbehandling bør en

få undersøkt mulighetene for bistand

gjennom fri rettshjelp eller advokathjelp

betalt av forsikringsselskapet.

Har du spørsmål til artikkelforfatteren,

ta kontakt med advokat Jan Arhaug,

JKMA Advokat www.jkma.no

11

Norsk forening mot støy er Norges eneste

organisasjon som har sitt eksklusive fokus på

bekjempelse av støyproblemer. Foreningen

ble grunnlagt i 1963 etter initiativ fra Jan

Brøgger, og har i dag Miljøverndepartementet

og medlemskontingenter som sine to viktigste

inntektskilder.

Støy er et helse- og miljøproblem, både

på et individuelt og samfunnsmessig

plan. Mer enn en tredjedel av den norske

befolkningen er i følge SSB støyplaget,

en andel som stadig vokser. Mens støyen

for disse enkeltindividene kan skape til

dels store problemer, er foreningen seg

bevisst at støyen også er et problem for

samfunnet som helhet. Et sted mellom

150 og 200 mennesker dør anslagsvis

årlig som følge av at de er utsatt for støy,

og de totale kostnadene støyproblemer

påfører samfunnet beløper seg til om

lag 13 milliarder kroner årlig.

Norsk forening mot støy arbeider

derfor på et bredt område, og forholder

oss til støyplagede, støyprodusenter,

konsulenter innenfor støyreduksjon,

myndigheter på både lokalt og sentralt

plan og egentlig alle som er involvert

eller kan involveres i kampen for å

redusere støyplagene. I tråd med dette

brede nedslagsfeltet har foreningen

definert fire hovedarbeidsområder:

lobbyisme, aktivisme, opplysningsar-

beid og service.

Foreningen er en av Norges lengstle-

vende miljøorganisasjoner, og har siden

1973 hatt et fast bemannet sekretariat

i Oslo. For å drive arbeidet med støy-

saken fremover, er også foreningen

avhengig av samarbeidspartnere. Disse

samarbeidspartnerne kan være alt fra

personer som er plaget av støy i hver-

dagen til bedrifter som ønsker å bidra

til å redusere den totale støyplagen,

fra politikere og lovgivere til akusti-

kere og støyeksperter, fra miljøbeve-

gelse til media. Foreningen kan også

formidle støyrelatert ekspertise på alt

fra friluftsliv til jus.

Norsk forening mot støy har i dag i

underkant av 800 medlemmer totalt,

og utgir bladet Støymåler’n, der ulike

problemstillinger knyttet til det som

er foreningens arbeidsfelt behandles.

Foreningen sender også ut et gratis

nyhetsbrev til medlemmer, støttespil-

lere og andre interesserte, og driver

nettstedet www.stoyforeningen.no

som oppdateres daglig, og som er den

fremste støyressursen på nettet i dag.

Foreningen kan kontaktes enten pr

telefon: 22 42 03 00, eller pr e-post:

post@stoyforeningen.no

Spør etter Mathias Bismo, rådgiver,

eller Hanne Herrman, daglig leder.

Bruk Miljø & helse aktivt!For best mulig å kunne oppfylle tids-

skriftets flotte formål (s. 5) er vi avhen-

gige av at våre lesere sender inn stoff.

Med de små ressursene tidsskriftet

drives (Redaksjonen består av entusi-

aster som gjør dette i tillegg til sin jobb.)

har vi begrensete muligheter til å drive

aktiv, oppsøkende journalistikk.

Vi ønsker at også du gir ditt bidrag

til å øke bredden i stoffet og gjøre

tidsskriftet mer spennende. Alt som

er relatert til forebyggende miljø- og

helsearbeid er interessant, enten det er

fra en kommunal hverdag eller fra en

doktorgradsavhandling. Alle dere som

jobber med slike spørsmål i det daglige

har mye å bidra med til andre, samtidig

som hver enkelt har mye å lære av

andre. Ikke føl noen begrensning på

å skrive eller komme med tips!

I hvert nummer ønsker vi å ha en

blanding av blant annet:

• Ettema-entenfagligeller

tidsaktuelt - presentert med ulike

vinklinger

• Fagligeartikler

• Aktuelldebatt

• Presentasjonavspennende

prosjekter

• Aktuellinformasjon

• Forumsstoff

• Presentasjonavfagmiljøerog

personer

• Omtaleavinteressantesaker

• Reportasjerfrakonferanser,

seminarer og andre begivenheter

• Storeogsmå,positiveog

negative erfaringer

Artikler ønskes tilsendt elektronisk

enten til Forum for miljø og helse

fmh@fmh.no eller til redaktøren:

easchjem@online.no

12

Da Oslos drikkevann måtte kokesAv Sigurd Grande, avdelingdirektør for produksjonavdelingen og leder for krisestaben ved vann-og avløpsetaten i Oslo kommune

Den 17. oktober fant Vann-og avløpsetaten (VAV) i samråd med Helse-og velferdsetaten, Mattilsynet

samt Folkehelseinstituttet det nødvendig å gå ut til Oslos befolkning med anbefaling om å koke vann

til drikke, matlagning og tannpuss. Anbefalingen omfattet innbyggere i forsyningsområdet til Oset

vannrenseanlegg som har Maridalsvann som kilde og forsyner 85 % av byen.

Hendelsen begynte med at en bedrift

i Storo-området varslet om funn av

koliforme bakterier i drikkevannet. VAV

fulgte opp dette med prøvetaking etter

vanlige rutiner, og de første analysene

indikerte koliforme og E. Coli bakte-

rier samt intestinale enterokokker. VAV

innførte derfor en lokal kokeanbefaling

for 4 eiendommer.

Etter flere dager med spyling og

videre oppfølging med utvidet prøveta-

king var situasjon i ferd med å bli norma-

lisert. Men om kvelden tirsdag den 16.

oktober kom det overraskende melding

om funn av parasitter i tre av fire prøver

sendt til parasittanalyse. Det ble i en

prøve funnet i en 1 Cryptosporidium,

2 Cryptosporidium i en annen prøve

og 1 Giardia den tredje prøven. Samme

kveld dette analyseresultatet forelå ble

det innkalt til møte i VAVs beredskaps-

ledelse, og i løpet av natten ble det

besluttet å anbefale byens befolkning

å koke vannet.

VAVs beredskapsledelse gikk ut med

en sterk understrekning at kokean-

befalingen var basert på en føre-var

holdning, på bakgrunn av at en ikke

hadde gode retningslinjer vedr. para-

sitter i drikkevann, og at det hadde

vært en uklar bakteriologisk situasjon

i området.

Morgenen etter at kokeanbefalingen

gikk ut opplevet VAV og de samarbei-

dende etatene Helse- og velferdsetaten,

Mattilsynet og Folkehelseinstituttet en

voldsom pågang fra media, publikum

og næringsliv med ulike spørsmål.

I de nærmeste dagene jobbet man

intenst med undersøkelser rundt vann-

kilden og ledningsnettet, med utvidet

prøvetaking av drikkevannet, og oppføl-

ging av helsesituasjonen i byen. Det

ble arrangert daglige presskonferanser

hvor media ble informert om siste

nytt i etaten og helsemyndighetenes

arbeid.

Tidlig ble det klart at det ikke var

spesielle forurensninger på lednings-

nettet eller i nedbørfeltet, og man

begynte å mistenke at parasittfunnene

var fra det bakgrunnsnivået i vannkilden

Maridalsvannet. Renseprosessen i Oset

vannrenseanlegg fjerner ikke parasitter.

Problemstillingen ble drøftet i bered-

skapsledelsen, og Mattilsynet rettet en

henvendelse til Folkehelsinstituttet om

en betenkning og vurdering av konse-

kvenser for drikkkevannsforsyning.

Etter fem dager med:

omfattenede prøvetaking av •

drikkevannet som viste kun få

enkeltprøver med 1 parasitt/

Cryptosporidum

oppfølging av helsesitasjonen •

i byen som viste at det ikke

var sykdomtilfeller knyttet til

drikkevann

og en vurdering fra •

Folkehelseinstituttet av den

helsemessige betydningen av slike

spredte funn av enkeltparasitter

fant VAVs beredskapsledelse søndag

den 21. oktober grunnlag for å oppheve

kokeanbefalingen.

Denne hendelsen har resultert i at

helsemyndighetene har kommet på banen

med en konkret vurdering av helsemessig

sider av drikkvannet ved funn av enkelt-

parasitter i spredte prøver. Videre har

VAV fått testet sin beredskap i forhold til

situasjoner som får et betydelig media- og

publikumsfokus, og gjort erfaringer som

kan bedre beredskapsplanverket.

Men uansett ser vi i VAV fram til mai

2008 når nye Oset vannbehandlings-

anlegg med dobbel barriere også mot

parasitter står ferdig.

13

Definisjoner

Kommunelegen:

Smittevernoverlegen og

kommuneoverlegen i Helse- og

velferdsetaten

Helsemyndighetene: Mattilsynet

og Kommunelegen

VAV = Vann- og avløpsetaten

HEV= Helse- og velferdsetaten

VAV tok ansvar for varsling til de berørte

og siden dette var et begrenset område

med kun næringseiendommer, lot dette

seg greit gjennomføre ved plakater og

direkte kontakt.

Siden årsaken til forurensningen var

uklar ble det samtidig besluttet (etter

råd fra helsemyndighetene) å ta daglige

prøver fra samme forsyningspunkt, men

også prøver oppstrøms og nedstrøms i

forhold til forsyningspunktet.

Prøvene som ble tatt i dagene etter

var negative og tirsdag 16.10. var alle

parter enige om at vannet i berørte

område kunne karakteriseres som

hygienisk betryggende og at kokean-

befalingen kunne oppheves 17.10. På

ettermiddagen 16.10. kom meldingen

om påvisning av parasitter i vannet i

flere av prøvene og VAV ønsket igjen

å innkalle helsemyndighetene.

Møtet mellom helsemyndighetene og

VAV startet 16. 10. kl 22.30 og hoved-

problemstillingen var om drikkevannet

i deler av Oslo kunne være helsefarlig

eller om funnene var helt tilfeldige.

Prøvesvarene fordelte seg over et større

område og det var like sannsynlig (fra

de tilgjengelige prøvesvar) at kilden

var råvannet (= Maridalsvannet) som

forurensning fra nettet.

Situasjonen ble grundig diskutert

og ble også drøftet med Avdeling for

vannhygiene, Nasjonalt folkehelseinsti-

tutt over telefon. I lys av at det hadde

vært påvist en bakteriell forurensning

med ukjent årsak kunne ikke helse-

myndighetene ignorere parasittfun-

nene (svært lave verdier, dog over det

som er normalt bakgrunnsnivå) og

Kommunelegen anbefalte at det ble

sendt ut kokeanbefaling til alle personer

som fikk vann fra Maridalsvannet. Den

faglige vurderingen var at sannsynlig-

heten for at vannet var helsefarlig var

svært liten, men at vi ikke var sikre nok

på vannkvaliteten og derfor anbefalte

koking av vannet for sikkerhets skyld.

I tillegg ble det bestemt å ta utvidede

bakteriologiske prøver og parasittprøver

i dagene fremover.

Det ble bestemt at melding

skulle gå ut med første sending på

Østlandssendingen onsdag 17. 10. og

melding ble også lagt ut på nettet tidlig

samme morgen. Kritiske abonnenter

(sykehusene) ble varslet med telefax.

Møtet avsluttes 03.30.

Vurdering av arbeidet i beslutnings-

fasen: Kokeanbefaling til >300.000

mennesker og en rekke næringsmid-

delbedrifter kan virke dramatisk, og

første spørsmål blir om de helsefag-

lige rådgivere hadde den nødven-

dige kompetanse til å gi dette rådet.

Kommunelegen hadde den nødvendige

helsefaglig kompetanse til å vurdere

hvilken sykdomsrisiko som kunne fore-

ligge ved parasitter i vannet, og trengte

ikke bistand fra spesialister fra infek-

sjonsmedisin/ mikrobiologi der og da.

Derimot var det behov for vannfaglig

høyere kompetanse for å vurdere

vannets ”farlighet”. Vi fikk diskutert

forholdene med Avdeling for vannhy-

giene, Nasjonalt folkehelseinstitutt og

fikk derfor den nødvendige støtte for

våre anbefalinger.

Konklusjonen er at Kommunelegen

hadde den nødvendige helsefaglige

og formelle kompetanse til å gi koke-

anbefalingen. I tillegg til den varsling

som gikk til sykehusene fra VAV burde

kommunelegen varslet Helse Sør - Øst

og andre kritiske helseabonnenter.

Videre forløp

Da nyheten ble sluppet neste morgen

(7.10. ) ble Kommunelegen (og

Mattilsynets distriktssjef) nedringt

av privatpersoner, aktører i helseve-

senet, tannleger og andre. (Direkte

telefonnummer til smittevernover-

legen og kommuneoverlegen var lagt

ut på VAV`s nettside) Spørsmålene

Kokeanbefalingen oktober 2007 med særlig vekt på kommunelegens rolleAv Smittevernoverlege Frantz Leonard Nielsen og kommuneoverlege Eilif Rytter, Oslo kommune

Episoden startet med påvisning av mulig bakteriell forurensning av drikkevannet i et avgrenset område

i Nydalen. Vanneier (VAV) innkalte Mattilsynet og Kommunelegen fredag 12.10. for å drøfte situasjonen.

Der og da var det ingen grunn til å mistenke at nettet kunne være forurenset, men mistanken til vannet

i berørte område var sterk nok til at Mattilsynet og Kommunelegen anbefalte koking av vannet der.

14

dreide seg om hva en kokeanbefaling

innebar og for tannlegene spesielt om

de kunne bruke vannet ubehandlet

til sine ulike prosedyrer. I tillegg til å

gjøre et forsøk på å besvare de ulike

spørsmål, ble kommunelegen bedt om

å holde overordnede helsemyndigheter

orientert, både skriftlig og ved å møte

opp i Rådhuset, Sosial- og helsedirekto-

ratet og Sosial- og helsedepartementet.

(varsling blir særskilt diskutert senere)

Kommunelegen deltok samtidig i det

videre strategiske arbeidet med VAV i

forhold til å finne mulig årsak til ”foru-

rensningen” og for å vurdere riktig

omfang av videre prøvetaking. Samtidig

ble Kommunelegen ”omringet” av

media som skulle ha sine kommentarer

og de fikk sine tilmålte minutter til

intervjuer.

Vurdering: Denne fase varte 3-4 timer

og situasjonen var ikke under nødvendig

kontroll og styring av Kommunelegen.

Fra første minutt denne morgenen

burde Kommunelegen hatt en stab som

kunne besvart telefoner og som kunne

utført nærmere bestemte oppgaver på

oppdrag fra Kommunelegen.(standar-

disere råd, lage nettnyheter, innhente

data fra legevakt, andre m.v.) Dette

hadde frigjort Kommunelegen som

kunne startet arbeidet tidligere med en

strategisk tilnærming til videre oppføl-

ging av situasjonen. I dette videre strate-

giske arbeidet hadde det vært ønskelig

med en styrking av kompetansen / den

samlede erfaring og en innkalling av en

utvidet Beredskapsgruppe smittevern

hadde vært gagnlig.

I løpet av formiddagen fikk kommu-

nelegen bistand fra Info-seksjonen i

HEV samt vannfaglig konsulent-

hjelp og helsefaglig støtte. Da fikk

Kommunelegen i større grad ivaretatt

strategiske oppgaver. Det viktigste for

Kommunelegen var å komme i kontakt

med viktige akuttmedisinske sentre som

Legevakten og laboratorier for sikrest

mulig å ha kontroll med mulig utbrudd

av epidemisk parasittsykdom. Det ble

inngått avtale om daglig rapportering

fra Legevakten om antall mulig smit-

tede og det ble også inngått avtale

med sykehuslaboratoriene om varsling

til Kommunelegen om parasittsykdom

med sannsynlig innenlandssmitte.

Sykehuslaboratoriene endret også sine

rutiner slik at analyser av parasitter ble

prioritert. Bydelene ble varslet og fastle-

gene skulle også varsle Kommunelegen

ved sannsynlig parasittsykdom.

Et annet viktig element i det videre

arbeid var planleggingen av medie-

håndteringen. For å nå offentligheten

med vesentlige råd og informasjon

var Kommunelegen helt avhengig av

å benytte seg av og samarbeide med

media. Også i planleggingen av dette

kunne Kommunelegen hatt nytte av en

større helsefaglig og informasjonsfaglig

referansegruppe.

Vurdering: Kommunelegen fikk

gjennomført sine oppgaver på en

forsvarlig måte og i etterkant ser man

at det vesentlige er ivaretatt. Hadde

en info- og fagstab vært tilgjengelig

fra første stund kunne Kommunelegen

arbeidet med større ro og oversikt og

Kommunelegen ville også hatt nytte av

flere fagfolk rundt seg (se forrige vurde-

ringspunkt). Den viktigste oppgave for

Kommunelegen var å overvåke mulig

utvikling av sykdom forårsaket av para-

sitter i vannet og det ble prioritet. Ved å

sikre seg en fagstab kunne dette skjedd

mer systematisk og strukturert.

Nye vannanalyser kom daglig og

rapporter fra Legevakten og syke-

huslaboratoriene kom også daglig.

Vannanalysene de nærmeste dager

var normale og selv om mange flere

oppsøkte legevakten og langt flere

parasittprøver ble rekvirert og analy-

sert, tydet ingen ting på at det forelå

noen parasittepidemi. I disse dagene

samarbeidet kommunelegen tett med

VAV, Mattilsynet og Avdeling for vann-

hygiene, Nasjonalt folkehelseinstitutt og

lørdag 20. 10. var helsemyndighetene

så sikre på at vannet var helt trygt at

vannanbefalingen kunne oppheves.

Vurdering: Kommunelegen hadde de

siste dagene kompetanse og kapasitet

til å dekke nødvendige samfunnsmedi-

sinske behov knyttet til ”vannsaken”,

men hvis Beredskapsgruppen smit-

tevern hadde vært involvert ville det

vært naturlig å holde denne løpende

orientert.

V a r s l i n g : V a r s l i n g e n f r a

Kommunelegen natt til 17.10. nådde

ikke fram til alle som burde vært varslet.

Her har Kommunelegen i samarbeid

med sine overordnede gjennomgått

rutinene slik at varsling neste gang vil

nå dem som skal ha den.

Hovedkonklusjoner

Kommunelegen, som VAVs •

rådgiver, anbefalte utsending av

kokeanbefaling. Dette skjer i en

rekke av nasjonens kommuner

inntil flere ganger i året på grunn

av usikkerhet om vannets hygi-

eniske kvalitet. Dette er hendelser

som ryster få og som sjelden har

interesse utover kommunen. Selv

om langt flere potensielt kunne

rammes i Oslo forklarer ikke det

omfanget saken fikk. Saken fikk

en enorm interesse, til tross for at

Kommunelegen tidlig understreket

at sannsynligheten for sykdom var

marginal, og at denne kokeanbe-

falingen ble gitt for å være helt på

den sikre siden.

Kommunelegen hadde det beste •

samarbeid med VAV og Mattilsynet

under hele saken. Kommunelegen

følte seg aldri presset av vann-

eier, og interessen til alle parter

15

var å være sikre nok på at vannet

var hygienisk tilfredsstillende før

”friskmelding”.

Saken ble i det store og hele •

forsvarlig og godt hånd-

tert fra både vanneier og

helsemyndigheter

Varslingsrutinene fungerte ikke •

optimalt slik at noen som burde

vært varslet ikke ble varslet

Delvis på grunn av manglende •

varsling, men også på grunn av

manglende melding om behov fra

kommunelegen var ikke nødvendig

støtte og faglig støtte tilgjengelig

fra morgenen 17. oktober

Privatpersoner som hadde •

spørsmål knyttet til vannet om

mulige helsefarer burde fått svar

fra info-tjeneste opprettet i VAV

med nødvendige ressurser tilført

fra HEV (med støtte fra helse-

faglig stab med kommunelegen

tilgjengelig) En kommune - et

informasjonsnummer

Kommunelegen hadde hatt nytte •

av sterkere faglig støtte i det stra-

tegiske arbeidet knyttet til plan-

legging av videre oppfølging samt

mediehåndtering. I første omgang

kunne Helse- og velferdsetatens

egne ressurser blitt brukt i større

grad, og muligens burde også

Beredskapsgruppen Smittevern

vært innkalt.

Saken var i hovedsak en ”vann-•

krise” og VAV satte sin kriseledelse

og organiserte en kriseorganisa-

sjon. Helsemyndighetene ble

invitert inn i kriseledelsen primært

som rådgivere. For Kommunelegen

viste det seg også at det raskt

ble behov for ressurstilgang for

å mestre de spesifikke helseopp-

gaver knyttet til ”vannkrisen”. Det

var aldri aktuelt å sette krisele-

delse i HEV eller iverksette HEV’s

beredskapsplan.

Kommunelegen og medarbeidere •

hadde stor nytte av å oppleve

”vannkrisen”. Det ble gjort nyttige

erfaringer i forhold til publikums-

informasjon, mediehåndtering,

kriseorganisering (inkludert

varsling) og ikke minst i forhold

til samarbeid med andre etater og

fagpersoner.

Den åttende oktober tok Vann- og

avløpsetaten i Oslo ut to prøver i

Nycoveien 1 og én i en nærliggende

kum (274). Alle prøvene som ble tatt

ut av Vann- og avløpsetaten i Oslo, ble

analysert ved Norsk matanalyse (NOMA)

etter standard EN ISO 9803-1. Prøven fra

kummen viste ni koliforme og én E. coli

per 100 ml, mens prøvene fra Nycoveien

1 ikke viste koliforme bakterier (og da

heller ikke noen E. coli) i. Ny prøve til

bekreftelse av funnet i kummen tatt 10.

oktober viste fire koliforme og fire E.

coli, samt to intestinale enterokokker,

alt per 100 ml. Vann- og avløpsetaten

har anmerket at stenderen hvor prøvene

i kummen ble tatt fra, ikke var brent av

for sterilisering. Dette ble gjennomført

ved senere prøvetakninger.

Fredag 12. oktober ble Helse- og

velferdsetaten (HVE) varslet, og HVE

og Mattilsynet ble innkalt til møte

samme dag. I møtet ble det enighet

om at det skulle varsles om anbefaling

av/pålegg om koking av vannet til adres-

sene Nycoveien 1 og 2, Sandakerveien

105 og Vitaminveien 6.

Vann- og avløpsetaten i Oslo tok

nye prøver lørdag 13. og søndag 14.

oktober fra de samme prøvestedene

som det var tatt prøver fra tidligere,

pluss ti nye steder nedover mot Nybrua.

Søndag 14. oktober ble det besluttet å

ta 4 prøver for parasitter i drikkevann

fra forskjellige steder i Oslo.

Mandag 15. oktober var det klart

at det i fem av i alt tretten prøver fra

fredag 13. og lørdag 14. muligens fantes

koliforme bakterier, men koloniene var

små og utypiske. I et møte med NOMA

og Mattilsynet opplyste NOMA at den

svake veksten kunne tyde på at det

BetenkningVann- og avløpsetaten i Oslo. Forurensning av drikkevann observert i forsyningsområdet fra Oset

vannbehandlingsanlegg. Kokevarsel gitt 17. oktober 2007

Av avdelingsdirektør Truls Krogh, Folkehelseinstituttet

Fredag ettermiddag 5. oktober meldte GE Healthcare til Vann- og avløpsetaten i Oslo at de hadde

funnet koliforme bakterier i vann levert fra vannverket. I perioden 18. september til 3. oktober

var det funnet koliforme bakterier ved ’present/absent-test’ i ni prøver, men det var ikke funnet E.

coli. I seks prøver ble bakteriene identifisert, i fire var det Enterobacter amnegius og i to Serratia

fonticola, men altså ingen E. coli.

16

dreidde seg om miljøkoliforme, det

var blant annet funnet Bacillus-arter.

Kokeanbefalingen ble opprettholdt

inntil svarene fra NOMA var endelige.

Tirsdag 16. oktober meldte NOMA at

det verken var koliforme bakterier, E. coli

eller intestinale enterokokker i prøvene

fra 12. (3 prøver), 13. (13. prøver) og 14.

oktober (13 prøver), men det ble vedtatt

å avvente resultatene fra prøvene tatt

15. oktober. Ca kl 18.00 samme dag

meldte Norges veterinærhøgskole at

det var funnet parasitter i 3 av de fire

prøvene (hver på 10 liter):

Vitaminveien 1

Cryptosporidium

Sandakerveien 2

Cryptosporidium

Grefsenveien 1 Giardia

Nycoveien ingen funn

Kl 22.30 samme dag ble det avholdt

krisemøte med krisestab Vann- og avløp-

setaten i Oslo, kommuneoverlege og

smittevernoverlege, hvor Mattilsynet

ble innkalt, og det ble konferert

med undertegnede Truls Krogh fra

Folkehelseinstituttet over telefon.

Med bakgrunn i funn av E. coli-bakte-

rier i området omkring Nycoveien, samt

funnene av parasitter ble det besluttet

ut fra føre-var-holdning å gå ut med

kokeanbefaling for hele området som

forsynes fra Oset vannbehandlings-

anlegg, dvs. hele Oslo bortsett fra de

delene av byen som med sikkerhet

forsynes fra Skullerudanlegget. Det

ble også vedtatt å fortsette prøvetak-

ning for parasitter fra prøver fordelt

over hele byen.

Fra og med 18. oktober er det holdt

daglige møter i kriseberedskaps-

gruppen, med deltakelse fra Helse-

og velferdsetaten, Mattilsynet og

Folkehelseinstituttet.

I møtet 18. oktober ble det bestemt

Følgende steder inngikk i prøvetakningsprogammet:

Råvann, Oset

Behandlet vann, Oset

Hellerudveien 92

Herslebsgate 5

Kalbakkveien 16

Hjortneskaia

Ammerudveien 21

Drammensveien 215

Disen vanntårn, Iver Olsensvei

Vækerøveien pumpestasjon

Holmliveien 102

Cecilie Thoresensvei 13

Bjørndal pumpestasjon

Behandlet vann, Skullerud

Råvann, Skullerud

Bekkelaget renseanlegg

Sørkedalen

Råvann, Langlia

Behandlet vann, Langlia

Holmenkollen restaurant

Voksentoppen

oppfølgende tiltak for å finne eventu-

elle forklaringer på funnene av E. coli

i området ved Nycoveien, og funnene

av parasitter i samme område:

Det er ikke funnet hendelser eller •

avvik på ledningsnettet som har

kunnet medføre innsug.

Undersøke om byggevirksomhet •

har kunnet medføre inntreng-

ning av fremmedvann i området.

Rapporten er ikke klar (21.

oktober).

Undersøke om det er gjennom-•

ført spylinger, avstengninger eller

arbeider på ledningsnettet som

kunne medføre innsug av frem-

medvann. Rapporten er ikke klar

(21. oktober). Det er fire hendelser

som må følges opp.

Brannvesenet har i løpet av de siste •

6 månedene ikke hatt aktiviteter

i området som kunne medføre

undertrykk på ledningsnettet.

Sjekking av alle kummer i området •

omkring Storo er igangsatt, og

fortsetter over helgen.

I 21 prøver tatt forskjellige steder over

hele byen 17. oktober ble det ikke funnet

giardia-cyster, men det ble funnet 1

cryptosporidium-oocyste i hver av

sju prøver. Det ble funnet 1 koliform

bakterie i hver av to av prøvene, men

ingen E. coli.

Prøvene fra de samme stedene 18.

oktober viste ingen giardia-cyster, og

kun rest av én cryptosporidium-oocyste

i én prøve, hvor det ble funnet et tomt

skall. Det ble verken funnet koliforme

eller E. coli i prøvene.

Prøvene fra 19. oktober fra alle de

21 stedene viste verken giardia-cyster,

cryptosporidium oocyster, koliforme

bakterier eller E. coli.

Prøvene fra 20. oktober fra 20 av

de samme 21 stedene (en prøve var

blitt ødelagt) viste én prøve med én

giardia-cyster og én prøve med to cryp-

tosporidium-oocyster. Én prøve viste

muligens én cryptosporidium-oocyste,

men dette resultatet var usikkert fordi

det i henhold til analyseattesten ”lå noe

over”. Det ble funnet fem prøver med

atypiske kolonier i test for koliforme

bakterier, bekreftelsen av disse ville ta

noen dager, men alle tidligere funn av

atypiske kolonier hadde vist seg ikke å

være koliforme bakterier. Prøvene fra

råvann Oset og råvann Langlia viste

begge sannsynligvis 1 E. coli.

17

Til sammen ble det altså i disse 83

prøvene påvist giardia-cyster i 1 prøve

og cryptosporidum oocyster i 9 (10

medregnet den ene usikre) prøver (hvorav

7 gjaldt prøvene tatt 17. oktober).

Trettisju næringsmiddelbedrifter hvor

internkontollen krever at de utfører

egne bakterieanalyser av vannet, ble

kontaktet spesielt. Tjuesju meldte

tilbake, og ingen hadde funnet avvik

på vannets innhold av bakterier i den

siste perioden.

Vedtaket om kokeanbefaling ble

fattet med bakgrunn i kunnskap om

analyser som viste sannsynlig bakterielt

forurenset vann, samt at det i tre av fire

prøver ble funnet parasitter, dvs i 75 %

av prøvene. Vedtaket ble fattet ut fra

føre-var-prinsippet. I de i alt 83 oppføl-

gende prøvene fra 17. til 20. oktober ble

det kun funnet parasitter i 12-13 % av

prøvene, og ingen antydning til avvik

på bakteriologisk kvalitet.

Norges veterinærhøgskole (B.

Gjerde og L. Robertson) gjennomførte

i 1998-1999 en omfattende undersøkelse

av drikkevannskilder i Sør-Norge. De fant

giardia-cyster i 19 % av vannkildene,

og cryptosporidium-oocyster i 25 %. I

de fleste positive prøvene var det bare

én cyste/oocyste per 10 liter, i noen få

to, og aldri mer enn tre. Det er ikke

noe klart mønster som kan forklare

utbredelsen av slike cyster/oocyster,

det er sannsynlig at slike cyster/oocyster

finnes i alle norske vannkilder, med en

bakgrunnsverdi som ligger noe lavere

enn 1 cyste/oocyste per 10 liter som en

medianverdi (kanskje rundt 1 per 40-60

liter). Det ble ikke i denne undersø-

kelsen analysert om hvorvidt de funne

parasittene var av humanpatogen type

(som gir sykdom hos mennesker) eller

ikke. Det finnes av disse parasittene

typer som infiserer dyr, mens andre

typer infiserer vesentlig mennesker, og

noen er zoonotiske (infiserer bådedyr

og mennesker).

I perioden 2001 til dags dato har

Vann- og avløpsetaten i Oslo analysert

prøver fra Maridalsvannet (råvannet til

Oset vannbehandlingsanlegg). Det er i

alt analysert 37 prøver i denne perioden,

og det er funnet 8 prøver med giardia-

cyster i (1 med tre cyster, 8 med 1 i hver),

og 4 med cryptosporidium-oocyster

(1 med 2 oocyster, 3 med 1 i hver). Én

prøve inneholdt både giardia-cyste og

cryptosporidium-oocyste. Altså 21 %

av prøvene inneholdt giardia-cyster,

mens 12,5 % inneholdt cryptosporidium-

oocyster. Nivået av cyster/oocyster i

Maridalsvannet ligger altså på samme

nivå som er generelt for alle undersøkte

drikkevannskilder i Sør-Norge.

Det er ikke funnet større utbrudd av

giardia-sykdom eller cryptosporidium-

sykdom i Norge. Giardia-sykdom (giardi-

asis) er en meldepliktig sykdom i Norge,

men det er all grunn til å tro at den er

underrapportert, i hvert fall var den det

inntil utbruddet i Bergen i 2004, særlig

fordi diagnostiseringen sjelden gjen-

nomføres ved hjelp av parasittanalyser.

Cryptosporidium-sykdom (cryptospori-

diosis) er ikke meldepliktig for vanlige

mennesker i Norge, dette innebærer at

det er enda dårligere oversikt over fore-

komsten av denne sykdommen i Norge.

Likevel regner Folkehelseinstituttets

Avdeling for infeksjonsovervåkning

av eventuelle større utbrudd av disse

sykdommene ville blitt oppdaget av

helsevesenet. Det er derfor all grunn til

å konkludere med at bakgrunnsverdiene

for giardia og cryptosporidium som

finnes i norske vannkilder ikke medfører

fare for utbrudd av sykdommer.

Oslo legevakt og fastlegene i Oslo

har siden kokeanbefalingen ble sendt

ut, hatt stor pågang av pasienter med

symptomer på magetarm-infeksjon. Det

er sendt inn prøver fra 70 til 80 personer

hvor symptomene ble vurdert som aktu-

elle for parasittinfeksjon, resten har hatt

symptomer som ikke er i overensstem-

melse med giardia-sykdom eller crypto-

sporidium-sykdom. Kun i avføringen fra

én pasient er det funnet giardia-cyster,

og det er ikke funnet cryptosporidium-

oocyster i noen av pasientprøvene. Det

at det er funnet ett tilfelle av giardia-

sykdom, er i overensstemmelse med

hva en må forvente i en befolkning på

en halv million personer, uten at det

skulle ha noen sammenheng med en

felleskilde, som drikkevannet ville ha

vært. Det er derfor ingen indikasjon på

at drikkevannet i Oslo har vært kilde til

parasittinfeksjoner i oktober.

DWI (Drinking Water Inspectorate) i

Storbritannia angir at en forekomst av

opptil én oocyste i ti liter vann er en

akseptabel vannbehandlingsstandard,

som er satt for at vannverkene skal

ha et mål å strekke seg etter og sikre

riktig drift og vedlikehold av vannbe-

handlingsanleggene. Det er ikke en

grense som er satt ut fra et helsemessig

grunnlag, fordi man i liten grad kjenner

cryptosporidienes sykdomsfremkallende

faktorer, og at det er sterkt varierende

mottakelighet for infeksjon av denne

parasitten i befolkningen. I alle tilfeller

hvor det er observert utbrudd av crypto-

sporidium-sykdom har det vært funnet

langt over én oocyste per ti liter vann.

Konklusjon

Det var riktig med den usikkerheten som

hersket med hensyn til drikkevannets

kvalitet om kvelden tirsdag 16. oktober

2007, å gå ut med en anbefaling om

koking av alt drikkevann i Oslo levert fra

andre kilder enn Skullerudanlegget.

Det er per dags dato, 21. oktober

2007, med den kunnskapen som er

innhentet om drikkevannets kvalitet

i Oslo i perioden fra og med 17. til og

med dags dato, grunnlag for å oppheve

varselet om koking av drikkevannet.

18

Norge langt etter Sverige – også på barnesikkerhetAv Skadeforebyggende forum, www.skafor.org

Norge er ikke noe foregangsland i sikkerhetsspørsmål, heller ikke hva angår sikkerheten for

barn og ungdom. I en undersøkelse som er gjort av The European Child Safety Alliance har man

analysert 18 land i Europa på 9 innsatsområder og 3 strategiområder.

Hovedkarakter for sikkerhet for barn og unge i Norge:

Karakterskala

Topp resultat

Godt resultat

Bestått

Dårlig resultat

Ikke bestått

Norges karakter i undersøkelsen blir ikke

bedre enn ”Fair performance”, det kan

vel best oversettes med ”bestått”.

Målet med undersøkelsen er å vise:

Hvor mye hvert land gjør for å 1.

skape sikkerhet for barn og unge,

Hvilke områder hvert land skulle 2.

arbeide mer med

Hvilke typer tiltak og praksis som 3.

bør innføres for å øke sikkerheten

I undersøkelsen har man studert 9 skade-

områder og 3 områder innenfor hvordan

man fra det offentliges side håndterer

sikkerhetsspørsmålene. Beste karakter

er 5 stjerner:

I oppsummeringen ser vi at ulykkes-

skader er den viktigste dødsårsak for

barn og unge mellom 0 og 19 år i Norge.

I 2001 døde 122 i denne aldersgruppen.

Hadde Norge hatt like høyt sikkerhets-

nivå som Sverige, ville 35 av disse livene

vært spart.

I rapporten får Norge ros for arbeidet

med å forbedre trafikksikkerheten for

denne gruppen, både som passasjer i

kjøretøy, som motorsyklist, mopedist

og som fotgjenger. Sikkerhet i hjem

og fritid for øvrig har fått for liten

oppmerksomhet.

Spesielt pekes det på behov for å

utvikle og sette i verk policy og tiltak for

å forebygge skader ved fall, drukning,

forgiftninger, kvelning og stryping samt

forbrenning og skålding. Det er behov

for offentlig finansiering og støtte til

arbeidet med å utvikle virksomme tiltak

ved orkestrerte tiltak, både opplæring,

fysisk tilrettelegging og krav om stan-

darder og forskrifter på de områdene

vi er dårligst på.

Spesielt understrekes de gode

muligheter vi har i Norge for å arbeide

med sikkerhet for barn og unge, men

at arbeidet lider under manglende

styring og handling fra statens side

og manglende støtte til infrastrukturer

som kan skape resultater.

I rapporten slås det fast at det er

behov for aktiv statlig styring for å

utvikle en nasjonal strategi med defi-

nerte mål for forbedret sikkerhet, for

prioriterte områder og for områder

der man ser at forholdene må forbe-

dres. Strategien må omfatte utvikling

av teknisk ekspertise og nettverk for

å sikre flyt av informasjon om resul-

tater og vellykkede tiltak, hele veien

fra statlig nivå og ned til lokale enheter

som engasjerer seg i arbeidet.

Staten kan også oppnå mye ved å enga-

sjere seg med støtte til utviklingen av

”good practice” ved å ta dette inn i nasjo-

nale mål for folkehelse. Mer innsats i fore-

bygging av barne- og ungdomsulykker i

slike programmer vil gjøre det mulig å drive

en samordnet, evidensbasert utvikling for å

sikre Norges mest dyrebare ressurs, landets

barn og unge, i følge rapporten.

Norges “karakterbok” fra undersøkelsen:

Passasjersikkerhet

Sikkerhet på moped/motorsykkel

Fotgjengersikkerhet

Sykkelsikkerhet

Vannsikkerhet/drukningsforebygging

Forebygging av fall

Forebygging av forgiftninger

Forebygging av forbrenning og skålding

Forebygging av kvelning og stryping

Ledelse av sikkerhetsarbeidet for barn/unge

Infrastruktur for sikkerhet for barn/unge

Utviklet kapasitet til sikkerhetsarbeid for barn/unge

19

Gjennomgang av miljørettet helsevernfeltetAv Randi Haugen

Med bakgrunn St .meld. nr. 16

”Folkehelsemeldingen” har Helse- og

omsorgsdepartementet gitt Sosial- og

helsedirektoratet i oppdrag å utføre en

gjennomgang av miljørettet helsevern

feltet. Oppdraget vil bli gjennomført

i to faser, hvor første fase omfatter

bedre dokumentasjon om utfordringer

innen miljørettet helsevern og fase to

vil bestå av utvalgsarbeid med forslag

til å møte utfordringene som kommer

fram i fase 1.

Fase 1 består av tre delprosjekter:

Gjennomgang av de ulike 1.

miljøfaktorenes betydning for

helsen og fordelingen av disse

(Folkehelseinstituttet)

Evaluering av regelverket for 2.

miljørettet helsevern, herunder

fremskaffe en samlet oversikt

over hvordan tjenesten fungerer i

da som et grunnlag for målrettet

arbeid. (prosjektgruppe)

utredning av sosiale miljøfaktorer3.

Delprosjekt 2 og 3 gjennomføres og

ledes av Sosial- og helsedirektoratet.

I forbindelse med delprosjekt 2 er det

opprettet en prosjektgruppe som består

av representanter for myndigheter og

aktører som berøres av miljørettet

helsevern-regelverket. Statens helse-

tilsyn, Kommunenes Sentalforbund,

Leger i samfunnsmedisinsk arbeid, Norsk

forening for samfunnsmedisin, Norsk

Industri og Forum for miljø og helse

deltar i gruppen.

Gjennomgangen vil innebære evalu-

ering av regelverket, organisering av

tjenesten, ressursbruk, aktivitetsnivå

og prioriteringer. Evalueringen krever

en sammenstilling fra flere kilder, og

er avhengig av opplysninger fra både

lokalt og regionalt nivå

Sosial- og helsedirektoratet har derfor

oppfordret alle landets fylkesmenn til å

invitere kommuneleger og miljørettet

helsevern-personell i sitt fylke til møte

for å informere om undersøkelsen og

få tilbakemelding om situasjonen for

miljørettet helsevern i fylket.

For å innhente opplysninger fra

lokalt nivå ble det i mars 2008 sendt

ut en spørreundersøkelse til alle landets

kommuner. Skoler og barnehager,

sosiale miljøfaktorer, helsehensyn i

samfunns- og arealplanlegging, radon

i bolighus, drikkevann m.m er eksempler

på tema som det vil bli fokusert på i

undersøkelsen

Rapport fra undersøkelsen i delpro-

sjekt 2 skal oversendes Helse- og

omsorgsdepartementet innen 1. juli

2008.

Har du lyst til å treffe kollegaer i Nord-Irland?FMH har en utvekslingsavtale mellom Norge og Nord-IrlandForum for miljø og helse er medlem

i the International Federation for

Environmental Health (www.IFEH.org)

Organisasjonen har flere typer utveks-

lingsordninger og det er mulighet for å

ta kontakt med helse- og miljøpersonell i

alle landene i Europa. Norge har inngått

en egen utvekslingsavtale med Nord

Irland. Flere av forumets medlemmer

har vært på besøk i Nord-Irland og våre

medlemmer har også tatt i mot besøk

fra Nord-Irland.

Utvekslingsordningen fungerer på

denne måten: Du tar kontakt med

forumet, oppgir hva du jobber med,

spesielle interesseområder og hvor lenge

du vil være borte (de fleste utvekslin-

gene er fra en til to uker, du besøker da

flere steder). Du vil vanligvis bo hjemme

hos de du besøker. Kostnadene til reise

og lønn bør du spørre din arbeidsgiver

om å få dekket.

Både Rune Skatt (Bærum kommune)

og Ann Kristin Ødegaard (Bydel Grorud,

Oslo kommune) har vært på utveks-

ling i Nord-Irland og anbefaler dette

på det varmeste. Dersom spørsmål

kan du ta kontakt med rune.skatt@

baerum.kommune.no eller annkristin.

odegaard@bgr.oslo.kommune.no

20

Nytt frå verdslitteraturenv/Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund

Ingen kan ha unngått å få med seg at

kampen for å vinne presidentvalet i

haust er i full gang i USA. For dei fleste

er det vel meir uklårt kva dei ulike kandi-

datane står for når det gjeld konkrete

politiske lovnader, ikkje minst innanfor

førebyggjande helsearbeid. Rimeleg

klårt er det at den presidenten som

blir vald må gjere noko med helsesys-

temet i USA, heilt uavhengig av kva

parti vedkomande kjem frå. Utgiftene

er der, som elles i velståande økonomiar,

ikkje heilt under kontroll for tida, for å

seie det mildt.

New England Journal of Medicine

publiserte i vinter ein leiarartikkel der

forfattarane stiller alvorlege spørsmål

ved grunnlaget for førebyggingsop-

timismen som mange av kandidatane

har presentert i nominasjonsrunden (1).

Utsegner som har blitt brukte er: ”fokus

på førebygging: helse, ikkje sjukdom”;

”undersøking etter undersøking syner

at førebygging og primærhelseteneste

vil gje store innsparingar i kostnadene

til helsetenester i framtida” osv.

I leiarartikkelen peikar dei på at rett

nok er det mykje som tyder på at visse

førebyggingstiltak kan vere kostnads-

senkande. Dette gjeld til dømes tiltak

retta inn mot røyking, kosthald, alkohol-

bruk og fysisk aktivitet. Talet på dødsfall

som kan førebyggjast blir rekna til å

vere tett opp under ein million kvart

år i USA; altså nær 40 prosent av den

årlege mortaliteten. Vidare viser dei

til ei rekkje døme på at meir spesifikke

tiltak retta inn mot visse sjukdommar

også er kostnadssparande.

Likevel manar dei til varsemd i lovna-

dene. Det er også slik at førebygging

kan føre til auka kostnader, til dømes

der ein startar med omfattande tiltak

retta inn mot meir sjeldne tilstandar. Dei

påstår difor at kor vidt eit førebyggjande

tiltak er kostnadssparande eller ikkje, er

avhengig av kva tiltaket går ut på, og

den gruppa av folket som det handlar

om. Dei viser såleis til at ein får gunstige

kostnadsforhold dersom ein rettar til

dømes kosesterolsenkande behandling

inn mot høgrisikogruppa, i staden for

mot grupper med lågare risiko.

Dette er enno ein gong ei påpeiking

av kor viktig det er å ha eit bevisst forhold

til skilnadene mellom høgrisikostrategi

og massestrategi, som er omtala av

Geoffrey Rose og andre (2,3).

Når det er sagt om kostnader og føre-

bygging, nemner forfattarane vidare at

sjølv om det er slik at nokre førebyg-

gingstiltak sparar kostnader, andre ikkje,

så vil det likevel vere slik at førebygging

kan vere av verdi (”worthwhile”), rett

og slett fordi dei har tydelege helseef-

fektar relativt sett i forhold til kostna-

dene. Altså stundom må vi akseptere

at førebygging rett og slett kostar!

Det er eit poeng som kanskje vi også

bør ha med i den heimlege debatten.

Førebygging kan ha verdi i seg sjølv,

ikkje berre gjennom å vere eit middel

for å redusere helsetenestekostnadene

(3,4).

Litteratur

Cohen JT et al. Does preven-1.

tive care save money? Health

economics and the presiden-

tial candidates. N Engl J Med

2008;358:661-63.

Rose G. The strategy of 2.

preventive medicine. Oxford:

Oxford University Press, 1992.

Mæland JG. Forebyggende 3.

helsearbeid i teori og praksis.

Oslo: Universitetsforlaget,

2005.

Seedhouse D. Health promo-4.

tion. Chichester: John Wiley,

2004.

Presidentkandidatane i USA vil ha meir førebygging for å spare pengar

21

Veien til god helseMiljø & helse har normalt ikke redaksjonell

omtale av nye bøker eller andre produkter

som kommer på markedet, men vi gjør her

et unntak for boken Veien til god helse av

Ørn Terje Foss. Forfatteren er mangeårig

medlem i Forum for miljø og helse og har

tidligere skrevet flere artikler i bladet vårt.

En av dem, som sto på trykk for snart 10 år

siden (3/98), var Nekrolog over miljørettet

helsevern. Den ble skrevet i frustrasjon

over at han som kommunelege/helsesjef i

Nannestad kommune følte seg fullstendig

overkjørt av storsamfunnet etter at hans

helsefaglige råd og innspill ble oversett

i planprosessen om Gardermoen som ny

hovedflyplass.

Selv om han ble desillusjonert den

gangen, er likevel Ørn Terje Foss en av

et fåtall leger her i landet som forstår

og tar inn over seg den betydningen

miljørettet helsevern og forebyggende

og helsefremmende arbeid har for folke-

helsen. En av hans hjertesaker er støy, og

han sitter i Støyforeningens sakkyndige

råd. Et sitat fra boken illus-

trerer dette:

”Selv i grisgrendte strøk

av Norge er det flere som

er mer utsatt for høyt blod-

trykk, hjerte- og karsyk-

dommer, diabetes, overvekt

og svekket immunforsvar som følge av

økt stressnivå pga støy, enn de er utsatt av

for høyt kolesterol. Hvis det ble iverksatt

tiltak som gjorde at ingen fikk nattesøvnen

forstyrret av støy, ville det spart flere liv

enn om alle i landet fikk fri tilgang til

helsestudio og lavglykemisk kost”.

Boken er skrevet for vanlige folk og er

ingen lærebok. Den er lettlest og tar på

en grei måte for seg hvordan kroppen

fungerer, en bruksanvisning for kroppen,

tips for god helse gjennom livets faser,

noen vanlige sykdommer og de viktigste

påvirkningene utenfra. Som en del av

det siste punktet inneholder boken noen

sider om miljø og helse. Her er det nok

lite eller ingenting å hente av faglig påfyll

for de som jobber innen feltet, men det

er positivt at det er omtalt.

Ørn Terje Foss har svært variert arbeids-

erfaring som lege. Han er nå konsernover-

lege i NSB. For mange er han kjent som

huslege i Puls på NRK i noen år. Han har

også jobbet som lege i allmennpraksis,

på legevakt, på helsestasjon, på skole, på

både vanlig og psykiatrisk sykehjem, innen

idrett og som byråkrat i Statens helsetilsyn.

Det er hans allsidige erfaring som har

inspirert ham til å skrive denne boken, og

grunntanken er at boken skal få leseren til

å ha et avslappet forhold til hva man selv

kan gjøre for å påvirke helsen.

Boken gis ut av J.M.Stenersens Forlag,

se www.jms.no.

Interessert i bærekraftig utvikling?Av Svein Rønsen

På møtet i European Federation of

Environmental Health (EFEH) i oktober

ønsket Henning Hansen, en av de danske

delegatene, hjelp til arbeidet med bære-

kraftindikatorer. Gjennom flere år har

han samarbeidet med International

Institute for Sustainable Developement.

Særlig har han vært engasjert av en

nettbasert tjeneste med gode eksem-

pler på bruk av indikatorer for å over-

våke utviklingen lokalt og globalt. I

øyeblikket inneholder databasen nesten

900 eksempler. Men forholdene er svært

forskjellige i ulike land, og det er behov

for flere. Særlig var Hansen opptatt av

at flere afrikanske land trenger indika-

torer for å prøve å styre utviklingen i

bærekraftig retning. Han var foredrags-

holder på Miljø og helse-konferansen

i Nairobi i august 2007. Han har også

vært invitert av OECD, EU-kommisjonen,

universiteter og andre instanser i mange

land for å fortelle om arbeidet med

bærekraftindikatorer.

Forum for Miljø og Helse er medlem

av EFEH, som er den europeiske

delen av International Federation of

Environmental Health (IFEH). Møtet i

oktober ble holdt i Glasgow og Svein

Rønsen representerte forumet der.

Andre saker som ble drøftet var den

europeiske handlingsplanen for barns

miljø, nye muligheter for å finansiere

ulike prosjekter og hospiteringsord-

ningen for medlemmer. FMH har avtale

med tilsvarende organisasjon i Nord-

Irland om at medlemmer kan besøke

hverandre for å utveksle erfaringer.

Lenker til IFEH og Sustainability

Indicator Initiative finnes på forumets

nettsted: www.fmh.no. Kan noen

tenke seg å medvirke i bærekraftpro-

sjekter, kan styret formidle kontakt.

Mulighetene er mange, og mye kan

finansieres gjennom EU-systemet.

22

Nyheter om lokalt folkehelsearbeidVi gjengir her utdrag fra Sosial- og helsedirektoratet sitt nyhetsbrev om lokalt folkehelsearbeid

som kan være av interesse Miljø & helse og som fortsatt er aktuelle.

Helse i plankonferansen i Molde, 18.

– 19. september

Det legges opp til en Nasjonal folkehel-

sekonferanse i Molde 18.-19. september

2008. Konferansen er et samarbeidspro-

sjekt mellom Møre og Romsdal fylke,

Helse i Plan – prosjektet og Partnerskap.

Utvikling av konferanseinnhold og

praktisk tilrettelegging skjer i et tett

samarbeid med representanter fra helse/

sosial-, plan-, kulturavdelingen og folke-

helsekoordinator i Møre og Romsdal

fylke og Helse i Plan i Shdir.

Hovedfokus på konferansen vil være

erfarings- og kunnskapsoverføring fra

partnerskapsarbeidet og helse i plan

prosjektet, gjennom innlegg og parallellse-

sjoner. Det tas også sikte på å sette fokus

på nye virkemidler i folkehelsearbeidet

som den nye folkevalgt forvaltningsre-

formen, sannsynligvis gjeldende fra 1.

januar 2010, og ny plan- og bygningslov,

sannsynligvis gjøres gjeldende fra 1. januar

2009. En konferanseøkt vil dessuten bli

viet helse som investeringsfaktor regionalt

og kommunalt.

Nettverkssamling, 28. – 30. oktober

2008

Det planlegges en nettverkssamling

28.-30. oktober for ledere og saksbe-

handlere på folkehelseområdet hos

landets fylkesmenn og fylkeskommuner.

Samlingen vil bli samlokalisert og tildels

være et fellesarrangement med fylkes-

mannens fagpersoner knyttet til psykisk

helse, og det vurderes å utvide rammene

for samlingen ytterligere.

Gledelige tall om tobakk

Andelen dagligrøykere i alderen 16–74

år blir stadig mindre. I Norge var det 22

prosent som røykte daglig i 2007, mot

24 prosent i 2006. Statistisk sentralbyrå

(SSB) gjennomfører hvert år undersø-

kelser om tobakksbruk. Dette er en

nedgang som tilsvarer om lag 75 000

færre dagligrøykere. Undersøkelsen

fra 2007 viser at 22 prosent av befolk-

ningen i alderen 16–74 år sier at de

røyker daglig. I tillegg røyker 10 prosent

av og til. Den største andelen som røyker

daglig finner vi blant personer i alderen

35 til 64 år, mens den laveste andelen

er blant de yngste og eldste.

Fra 2006 til 2007 har andelen som

røyker daglig i alderen 16–24 år blitt

redusert fra 20 til 16 prosent. I tillegg

røyker 15 prosent av og til. Også fra

2005 til 2006 var det en reduksjon på fire

prosentpoeng i denne aldersgruppen.

Dette er en positiv trend. Blant kvinner

er det 23 prosent som sier de røyker

daglig, mot 24 prosent i 2006. Blant

menn er det 21 prosent som sier de

røyker daglig, mot 24 prosent i 2006.

I tillegg røyker 9 prosent av kvinnene

og 11 prosent av mennene røyker av

og til.

Totalt i den voksne befolkningen i

Norge er det rundt 6 prosent som bruker

snus daglig (2006-2007), 4 prosent

bruker snus av og til. Det er særlig unge

menn som bruker snus, og andelen har

økt kraftig de senere årene. Bruken av

snus er omtrent som året før (2005-2006)

hvor det også var henholdsvis 6 prosent

som brukte snus daglig og 4 prosent av

og til. For mer fakta, se her www.shdir.

no/tobakk.

Disse tallene er et viktig steg i riktig

retning for å oppnå målene satt i

Nasjonal strategi for det tobakksfore-

byggende arbeidet 2006-2010. Likevel

oppfordres fylkene til et aktivt tobakks-

forebyggende arbeid gjennom å sette

fokus på ulike befolkningsgrupper.

Undervisningsprogrammet FRI er et

godt alternativ som retter seg mot den

yngre delen av befolkningen.

Bra mat i barnehagen

er et satsingsområde også i 2008. Mat og

drikke i barnehagen er av stor betydning

for barns, kosthold, trivsel, utvikling og

helse. Barnehagen har et ansvar for å

legge til rette for måltider som fremmer

helse. Den skal bidra til at barna får

gode vaner når det gjelder kosthold,

og får kunnskaper og gode holdninger

til mat og helse på en naturlig måte.

Støttemateriell til Retningslinjer for

mat og måltider i barnehagen som kom

i september 2007, vil bli lansert i løpet

av våren. Materiellet omfatter et veiled-

ningshefte for barnehagepersonell med

råd, tips og oppskrifter, plakater og

postkort. Alt materiellet vil være gratis.

Satsingen har nettadressen www.shdir.

no/matibarnehagen.

Det vil også i år bli gitt økonomisk

støtte til arrangering av regionale

fagdager eller konferanser om mat i

barnehagen.

23

Nytt sentralt virkemiddel i

folkehelsearbeidet. Ny plandel i plan-

og bygningsloven.

Ot. prp. Om ny plandel i plan- og bygnings-

loven gikk i statsråd 15. februar 2008.

Noen sentrale elementer med blikk på

folkehelsearbeidet på kommunalt nivå:

Formålsparagrafen (§1-1): 1.

Bærekraftperspektivet er nå løftet

inn i lovens formålsparagraf.

Folkehelse/helse inngår, i forar-

beidene til loven, som en del av

bærekraftbegrepet. Prinsippet om

universell utforming skal ivaretas

i planleggingen og kravene til det

enkelte byggetiltak.

Innen rammen av formålspara-2.

grafen skal loven (§ 3-1 pkt g)

”fremme befolkningens helse

og motvirke sosiale helsefor-

skjeller, samt bidra til å forebygge

kriminalitet.

Kommuneplanens samfunnsdel 3.

(§11-2) er en ordning som åpner for

å trekke nye aktører med i plan-

leggingen, bl.a. faggrupper innen

helse/sosial. Hensikten med kommu-

neplanens samfunnsdel er å få fram

en samlet oversikt over de utfor-

dringene kommunen stor overfor

på ulike samfunnsområder. Jo flere

aktører som trekkes inn, dess bedre

grunnlag for relevante planer.

Det er også vert å merke seg at ny 4.

planlov påpeker at samfunnsdelen

skal ”gi retningslinjer for areal-

bruk” eller ”legges til grunn” for

arealdisponering. Dette åpner for

at ny planlov framstår nå mer som

en samfunnsplanleggingslov, enn

en ren arealplanleggingslov.

Medvirkningsparagrafen (§5-1) er 5.

styrket bl.a. ved at kommunen har

en spesiell plikt til å tilrettelegge

for grupper som ”krever spesiell

tilrettelegging”.

Ny planlov bygger i hovedsak på planlov-

utvalgets arbeid som igjen ligger til grunn

for utprøvingsarbeidet ”Helse i Plan”, et

samarbeid mellom MD, HOD og Shdir.

Proposisjonen er tilgjengelig på følgende

nettside: www.regjeringen.no/nb/dep/

md/dok/regpubl/otprp/2007-2008/

Otprp-nr-32-2007-2008-/9.

html?id=500646

Helse i planprosjektet

Det femårige Helse i Plan- prosjektet er et

samarbeid mellom Helse og omsorgsde-

partementet, Miljøverndepartementet

og Sosial- og helsedirektoratet.

prosjektet har en todelt målsetting; (1)

Utprøving av metoder for forankring/

planfesting av folkehelsetiltak i ordi-

nære plan- og styringsdokumenter og

(2) oppbygging av plan- og prosesskom-

petanse innen helsesektoren. Det pågår

et utprøvingsarbeid i 30 kommuner i 8

fylker, i samarbeid både med fylkeskom-

munen og fylkesmannen.

Oppdaterte tilbakemeldinger, fra

kommune- og regionalt nivå høsten

2007, viser at det i løpet av 2 års utprø-

vingsperiode har bortimot samtlige av

utprøvingskommunene (30 kommuner)

forankret folkehelse som tema i over-

ordnet kommuneplan, kommuneplanens

samfunnsdel eller står på terskelen for

forankring. Noen få kommuner reser-

verer seg mot å bruke folkehelsebe-

grepet i samfunnsdelen eller bruker

alternative begreper som ”Livskvalitet

og trivsel”.

I mer enn halvparten av utprøvings-

kommunene er folkehelse fokusert på

i arealdelen, f.eks har samtlige av de 6

Østfold kommunene fokusert på tiltak

i arealdelen utledet av samfunnsdelen.

En god del planarbeid bl.a. på konkreti-

seringsgrad, står igjen. Vurdert i forhold

til utprøvingstiden er det grunn til å gi

ros til den innsatsen som gjøres regionalt

og lokalt i kommunene.

De færreste kommuner har tatt i bruk

egne folkehelseplaner/temaplaner. Flere

kommuner rapporter at folkehelsetiltak

er forankret i kommunens økonomi-

plan. Folkehelsetema det arbeides med

er bl.a.: fysisk aktivitet, ernærings-/

kostholdsoppgaver, planforankring av

universell utforming, plan i et psykisk

helseperspektiv, plan som virkemiddel

for motvirking av sosiale ulikheter i helse,

plan som virkemiddel i trygge lokalsam-

funn, samfunnssikkerhet, tobakk og

rusmidler, sosial tilhørighet, miljø og

levevaner og psykososialt arbeid.

Det arbeides med å trekke enkelte

fagavdelinger tettere til Helse i Plan -

arbeidet; bl.a. avdeling Ernæring, avde-

ling Fysisk aktivitet og Deltasenteret

(Universell utforming).

I samarbeid med Høgskolen i Vestfold

og Helsebiblioteket arbeides det med

etablering av Eksempeldatabasen. Basen

er under utvikling: www.helsebibli-

oteket.no. Klikk i venstre felt under

samfunnsmedisin og folkehelse. Rapport

fra høsten 2007 om Helse i Plan er under

utarbeidelse og vil bli gjort tilgjengelig

på www.shdir.no.

Politikeropplæring

På bakgrunn i regionale initiativ, høsten

2007, om behovet for politikeropplæ-

ring om folkehelse for nye politikere,

har Shdir i samarbeid med Nasjonalt

Nettverk av helse og miljøkommuner,

regionale folkehelsekoordinatorene

initiert et kursopplegg for politikere

om folkehelse. Arbeidet er i gang og

ventes avsluttet sommer 2008.

Flere indikatorer, nytt verktøy

og lettere i bruk - Versjon to av

Kommunehelseprofiler er på lufta

Kommunehelseprofiler er et verktøy

som samler kunnskap om folkehelseut-

fordringer og viktig folkehelsestatistikk

på kommunenivå i et eget nettsted.

24

Dette er gjort for at planleggere som

jobber med folkehelse i kommunene

på en enkel måte skal finne tall og

bakgrunnsstoff til bruk i de kommu-

nale plan- og utviklingsprosessene.

Versjon 2 av Kommunehelseprofiler er

nå lansert.

Kommunebarometeret

Prosjektet har ønsket å lage et verktøy

som hjelper kommunene til å få et raskt

og enkelt overordnet bilde av folkehel-

seutfordringer i egen kommune. Vi har

derfor plukket ut noen indikatorer som

er presentert i ett statistikkbilde. Dette

har vi kalt et ”Kommunebarometer”.

Ba ro m e te re t v i s e r hvo rd a n

kommunen avviker fra landssnittet og

evt. fylkessnittet innefor ett sett med

17 indikatorer. Hele settet med indi-

katorene er presentert i ett bilde. Alle

indikatorene kan man også gjenfinne

i Kommunehelseprofiler, hvor man kan

se egen utvikling over tid.

Nye indikatorer i

Kommunehelseprofiler

Etter tilbakemelding fra brukerpanel og

fagpersoner i kommunene er det også

gjort endringer i utvalget av indika-

torer i Kommunehelseprofiler. De nye

indikatorene i verktøyet er:

Frafall i videregående utdanning•

Lovbrudd•

Netto driftsutgifter pr. innbygger •

til idrett

Netto driftsutgifter til kultur i •

prosent av kommunens totale

netto driftsutgifter

Bedret brukergrensesnitt i

presentasjonsverktøyet

Inngangssiden til statistikkverktøyet i

Kommunehelseprofiler er også endret.

Nyvinningen består i at endringer i

utvalg av kommuner og indikatorer skjer

i samme skjermbilde som tabellen vises.

Endringen vil medføre at brukerne lettere

kan endre utvalget av indikatorer.

Lokalt kurs i sikkerhet ved lekeplassutstyrAv Randi Haugen

I n ove m b e r 20 07 a r ra n g e r te

Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn kurs

i sikkerhet ved lekeplassutstyr i samar-

beid med skolekontoret og park og

idrett i Gjøvik kommune, med foredrags-

holdere fra Norsk Lekeplassforum.

Kurset hadde ca. 100 deltakere med

ulik bakgrunn (rektorer, SFO-ledere,

barnehagestyrere, vaktmestere, drifts-

ansvarlige etc). Kurset gikk over en

dag og ga en innføring i hvilket ansvar

man har som rektor, barnehagestyrer,

innkjøpsansvarlig etc. Videre ble gjel-

dende regelverk gjennomgått, samt hva

som forventes av ettersyn og internkon-

troll etter regelverket. Dagen avsluttet

med praktiske eksempler og mulighet

for et engasjert publikum til å lufte

problemstillinger fra egen hverdag og

lekeplassutstyr.

Forskrift om sikkerhet ved lekeplass-

utstyr er hjemlet i Produktkontrolloven

og det er Direktoratet for samfunnssik-

kerhet og beredskap som fører tilsyn

etter forskriften

§ 14 i Forskrift om miljørettet helse-

vern i barnehager og skoler gir også

hjemmel for tilsyn med sikkerhet i barne-

hager os skoler

se:

www.dsb.no

www.lovdata.no

www.lekeplassforum.no

25

Nytt hefte om universell utformingAv Miljøverndepartementet

Et nytt hefte med tips, gode råd og erfaringer knyttet til universell utforming

er nå tilgjengelig for alle uu-interesserte. Heftet, som tar opp universell

utforming i det kommunale plansystemet, er en av foreløpig tre delrapporter

som er initiert av Miljøverndepartementets pilotkommuneprosjekt.

Innholdet i heftet er i hovedsak basert på innspill, dokumenter og kommentarer fra deltakerne i de 16 pilotkommunene.

Men også andre organisasjoner som har

jobbet med universell utforming har

bidratt med sin kompetanse.

Heftet formidler erfaringer, og er

ment å gi inspirasjon i forbindelse med

utbyggingsprosjekter i kommunene.

Det er også tenkt som et hjelpemiddel

til kommunale saksbehandlere, folk i

byggebransjen og andre interesserte.

Heftet kan lastes ned gratis i pdf-

format (20 sider) fra www.univer-

sell-utforming.miljo.no. Det er også

tilgjengelig som trykksak, blant annet

som vedlegg til mai-utgaven av bladet

Kommunalteknikk. Utgiveren, Norsk

kommunalteknisk forening, har for øvrig

fungert som sekretær for arbeidet med

heftet.

Skadedyrseminar 2008Av Reidun Ottosen, Fredrikstad kommune

Den 6. og 7. februar arrangerte Folkehelseinstituttet (FHI) skadedyrseminar på Rica Hotell

Gardermoen. Det er første gang et slikt seminar er blitt arrangert i Norge, og den gode

oppslutningen med nærmere 150 deltakere viste at seminaret var etterlengtet. Deltakerne kom

fra Mattilsynet, skadedyrfirmaer, tilsynsmyndighet, kjemikaliefirmaer, næringsmiddelindustri og

butikkjeder. Gledelig er det også at seminaret ble arena for unnfangelsen av et bransjeråd for

skadedyrbekjempere.

Seminaret startet med nyheter fra

Folkehelseinstituttet. Arnulf Soleng

fortalte om skadedyrforskriften som er

under revidering. FHI foreslår forbud mot

tåkesprøyting innendørs der mennesker

oppholder seg, og de foreslår forbud

mot bruk av permetrin i kombinasjon

med organiske løsemidler på de samme

stedene. Videre vil det bli enkelte spesi-

fiseringer av formuleringer som allerede

ligger inne i forskriften.

Nytt internasjonalt helsereglement

– IHR ble vedtatt 1. januar 2008, og de

gamle ”rottesertifikatene” ble ugyl-

dige fra 15. desember 2007. Det skal nå

utstedes ”hygienesertifikater” på skip.

Som følge av disse endringene er § 5-7

i skadedyrforskriften endret.

Heidi Heggen kunne fortelle at

Folkehelseinstituttet nå fører statis-

tikk over skadedyrbekjempelser. Antall

skadedyrbekjempelser utført av skade-

dyrfirmaer registreres og resultatet

legges ut som statistikk på hjemmesiden

til FHI. Statistikken bygger på tall som

FHI får inn fra ca 25 ulike skadedyrfir-

maer. Foreløpig føres det statistikk på

stokkmaur, stikkveps, brun pelsbille,

kles-/pelsmøll, tysk kakerlakk, veggedyr

og faraomaur. Bakgrunnen for at man

gjør disse registreringene er at man

ønsker å finne ut om antallet av ulike

skadedyr er stabilt eller endres over tid.

Resultatet fra registreringen påvirker

forskningen og informasjonsarbeidet

til FHI og det oppfordrer til kompetan-

seheving om aktuelle arter hos skade-

dyrfirmaer. I tillegg har det en historisk

verdi, og det kan være med på å avlive

gamle myter.

Preben Ottesen fortalte om klima-

endringer og globalisering som fører til

endret utbredelse av skadedyr, deriblant

sykdomsspredere. Kombinasjonen av

fremmede arter og klimaendringer kan

26

Uteområder med manglende eller defekt lekeplassutstyrAv Henning Gøhtesen, Helsekonsulent i Bydel Søndre Nordstrand

Vi vet at fysisk aktivitet hos barn er

viktig bl.a. i forhold til motorisk utvik-

ling. Derfor er det i Forskrift om miljø-

rettet helsevern i barnehager og skoler

lagt vekt på å tilrettelegge med gode

uteområder som gir rom for lek og fysisk

utfoldelse. Noen barnehager er heldige

og har flotte uteområder med variert

terreng som byr på utfordringer for barn

i ulike aldre, mens andre barnehager har

knappe utearealer med flat topografi

som ikke gir disse mulighetene. På slike

uteområder har man ofte flere lekeap-

parater som skal kompensere for dette.

Utfordringen ved lekeapparater er at

de til enhver tid skal være i sikkerhets-

messig forsvarlig stand i henhold til

Forskrift om sikkerhet ved lekeplass-

utstyr. Det har de seinere åra blitt økt

fokus på denne forskriften, noe som jo

er positivt ettersom det har skjedd flere

tragiske ulykker og dødsfall. Det har

blitt etablert en rekke firmaer som tilbyr

lekeplasskontroll ved sjekk og gjennom-

gang av apparatene, og dette gjøres i

henhold til vedtatte standarder som gir

veiledning til oppfyllelse av lekeplass-

forskriftens krav. For lekeplassutstyr

som ikke er i overensstemmelse med

standardene, må tilstrekkelig sikkerhet

dokumenters særskilt.

Oslo kommune har hatt en slik gjen-

nomgang av alle lekeapparatene i sine

skoler og barnehager, og det foreligger

en statusrapport for hvert uteområde.

Som helsemyndighet ser vi det som

gi oss nye utfordringer. Vi har stadig

fått nye skadedyr her i landet og vi

har de siste årene særlig fått mange

nye maurarter. Tone Birkemoe kunne

fortelle at maur forårsaker flere ulike

problemer; de ødelegger strukturer,

stikker, biter, kan forårsake allergi, kan

være smittespredere, kan forurense

matvarer og skaper irritasjon og hysteri.

Maurene spres ved import/handel og

reisevirksomhet.

Karl-Martin Vagn Jensen, ansatt

ved Statens Skadedyrlaboratorium

(Aarhus universitet) i Danmark fortalte

om veggedyr og resistens. Danmark

har i dag ingen lovlige midler som er

effektive mot veggedyr. Nesten alle

undersøkte stammer viste resistens mot

pyretroider.

Bjørn Arne Rukke ved FHI tok opp

temaet hvorvidt innendørs bruk av

pesticider påvirker vår helse. Pesticider

er stoffer som benyttes til å drepe/

kontrollere uønskede organismer og de

spiller en viktig rolle ved skadedyrkon-

troll i landbruk, industri, hage og hjem.

Eksponering for pesticider innendørs

er klassifisert som en høy helserisiko.

Pesticidmengde i luft er ofte høyere

innendørs enn utendørs og nedbryting

av pesticider tar også mye lengre tid

innendørs enn utendørs. Støv er en

viktig kilde til eksponering innendørs

ettersom pesticidrester kan vedvare

lenge i støvet. Barn er mest utsatt for

eksponering samtidig som kjønn, helse-

status, endret følsomhet pga tidligere

eller samtidig eksponering og arvelig

toleranse spiller inn. Helseeffekter av

eksponering for pesticider kan komme

lang tid etter bruk. Effekter av akutt

eksponering for pesticider er relativt

godt kjent, mens effekter av gjentatt

eksponering for lavere konsentrasjoner

er mer uavklart. Antall studier som viser

negative effekter av gjentatt ekspone-

ring for lave konsentrasjoner øker imid-

lertid. Effektene kan deles inn i hoved-

kategoriene nevrologiske effekter, kreft

og forplantningseffekter.

På dag to av seminaret var skadedyr i

matvarebutikker tema. Representanter

fra skadedyrfirmaer, butikkkjeder og

Mattilsynet fortalte om sin rolle i denne

sammenhengen. Dagen endte med

en heftig paneldebatt mellom de tre

partene.

En av postene på programmet var

innlegg og diskusjon om behovet for

et bransjeråd for skadedyrbekjempere.

Skadedyrbransjen har i dag ikke noen

felles organisasjon som kan fungere

som et talerør for bransjen overfor

myndigheter og andre aktører. I løpet

av innlegget under seminaret ble det

besluttet at representanter fra skadedyr-

bransjen allerede samme ettermiddag

skulle diskutere opprettelsen av et bran-

sjeråd videre.

Det var stor enighet om at seminaret

var vellykket, og det var ønske om nytt

seminar neste år. Det gjenstår å se om

det blir FHI som blir hovedarrangør

neste år også, eller om et kommende

bransjeråd tar over.

Foredragene fra seminaret er lagt ut

på hjemmesiden til Folkehelseinstituttet

www.fhi.no/skadedyr.

27

svært positivt at det blir gjennomført

en grundig kartlegging hvor intensjonen

er at man skal utbedre feilene.

I kartleggingen viser det seg at flere av

barnehagene i Bydel Søndre Nordstrand

har lekeapparater som ikke tilfredsstiller

forskriftskravene, og i enkelte tilfeller

hvor man har karakterisert feilene som

såkalte A-feil (feil som utgjør en fare for

liv og helse), har apparatene blitt helt

eller delvis stengt over lengre tid, eller

fjernet inntil forholdene er utbedret.

Problemet er bare at det tar altfor lang

tid før utbedringene av feilene skjer eller

at det blir anskaffet nye apparater. Dette

går igjen utover barna som ikke får den

muligheten til lek og fysisk aktivitet som

de har krav på. Når vi ser på hvordan

man de senere årene har hatt fysisk

aktivitet som et av satsingsområdene

innenfor folkehelsearbeid, bl.a. gjennom

Stortingsmelding nr. 16: Resept for et

sunnere Norge, så er det svært uheldig at

man ikke sørger for at barn i barnehager

har tilgang på gode og egnede utea-

realer som ivaretar sikkerheten samtidig

som de innbyr til fysisk aktivitet.

Vi som arbeider med miljørettet

helsevern har jo her en rolle som tilsyns-

myndighet i forhold til å påse at ”vår”

egen forskrifts § 10 og 14 er oppfylt

med hensyn til sikkerhet og mulighet for

aktivitet. Men, som i flere andre miljø-

rettet helsevern saker, støter man her

på problematikken med at kommunen

fører tilsyn med seg selv. Det er for så

vidt en annen debatt, men er nok mye

av årsaken til at vi som helsemyndighet

ikke alltid får gjennomslag i saker som

har en økonomisk bakside/konsekvens.

I vår bydel har vi stilt krav om at vi skal

ha tilfredsstillende tilbakemelding på

at alle påpekte avvik i barnehagen er

utbedret før vi gir endelig godkjenning

etter forskriften, og det gis altså ingen

godkjenning på vilkår. Dette innebærer

at lekeapparatene også skal være utbe-

dret slik at de ikke utgjør noen ulykkes-

fare, og vi godkjenner ikke barnehager

som har fått fjernet lekeapparater uten

at det er anskaffet nye. Dette løser imid-

lertid ikke problemet med at det tar for

lang tid, og at barnehagene må ta til

takke med uteområder som medfører

et nedsatt aktivitetsnivå.

Det er derfor viktig at barnehage-

eiere/drivere nå setter større fokus på

det fysiske miljøet ved utearealene og

at man prioriterer dette feltet. Det er

viktig at det gjennomføres tiltak, både i

forhold til eksisterende barnehager som

har uteområder med defekte lekeappa-

rater samt at nye barnehager planlegges

med gode uteområder som innbyr til

variert aktivitet.

Bli medlem avForum for miljø og helse

Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet.

Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.

Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse

Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn/institusjon:

Navn: Adresse:

Postnr.: Sted:

Tlf: E-post:

Utdanningsinst.: Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@nito.noSkjemaet kan lastes ned på www.fmh.no

Ta kontakt med Ann Kristin Ødegaard ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon.

Mobil: 900 99 065E-post: annkristin.odegaard@bgr.oslo.kommune.no eller fmh@fmh.no

Layo

ut: G

rafis

k se

nter

, Tro

ndhe

im k

omm

une

•

Tryk

k: W

ennb

ergs

Try

kker

i AS

B-blad Returadresse:Forum for miljø og helseBydel Grorudc/o Ann Kristin ØdegaardAmmerudveien 220958 OSLO