Årsplan 2016 2017Inndyr barnehage

Leke, lære, leve-sammen gir vi barna en verdifull hverdag-

Innhold:

1. Informasjon om barnehagen. Visjon.

2. Praktisk informasjon- Virksomhetsplan

3. Årsplanens formål

4. Faglig innhold4.1.Overordnet satsningsområde4.2.Kommunens satsningsområde4.3.Barnehagens hovedmål 4.4.Danning gjennom omsorg, lek og læring4.5.Inkluderende fellesskap4.6.Barns medvirkning4.7.Sosial kompetanse

5. Fagområdene med progresjonsplan5.1.Kommunikasjon, språk og tekst5.2.Kropp, bevegelse og helse5.3.Kunst, kultur og kreativitet5.4.Natur, miljø og teknikk5.5.Etikk, religion og filosofi5.6.Nærmiljø og samfunn5.7.Antall, rom og form

6. Planarbeid, progresjon og læringsutbytte6.1.Planlegging, dokumentasjon og vurdering

7. Samarbeid7.1.Samarbeid med barnas hjem7.2.Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole7.3.Tverrfaglig samarbeid

8. Aktivitets- og møteplan

1. Informasjon om barnehagen

Inndyr barnehage er en tre- avdelings barnehage bygd i 1992. Vi har småbarnsavdeling på, og 2-års avdeling og 3-6 årsavdeling.

I Inndyr barnehage har vi fokus på livsglede, barns medvirkning, sosial kompetanse, trivsel og lek.

Barnehagens visjon: Leke, Lære, Leve – sammen gir vi barna en verdifull hverdag-

2

For oss betyr det at leken og barns medvirkning er det viktigste for læring og danning og utvikling av sosial kompetanse. Med barnets beste i fokus og samarbeid med barns hjem vil vi gi barna en verdifull og meningsfull hverdag

Barnehagen har et stort uteområde som ligger sentralt og nært flotte turområder. Vi har en Gapahuk i Bakåsen som vi ofte har som samlingspunkt på mange av turene våre. I tillegg har vi laget en stor grønnsakshage litt bortenfor barnehagen som vi besøker for å så, vanne, følge spent med på hva som spirer og gror, og til slutt høster. Vi legger vekt på at barna skal få gode opplevelser med å være ute i naturen, ved at hver avdeling har fast turdag/Utedag, og bruker det flotte uteområdet vårt flittig.

2. Praktisk informasjon

Adresse: Inndyr barnehage

8140 Inndyr

Styrer: Isabel Bergseter Hansen

Tlf: 75 75 76 20

Avdeling Tott: 404 32 394

Pedagogisk leder(dispensasjon): Lene Mari Frantzen

3

Barne- og ungdomsarbeider: Ida Brekke

Fagarbeider: Rakel Hanssen

Avdeling Trulte: 404 32 398

Pedagogisk leder: Merete Hansen

Barnehagelærer(dispensasjon): Kristin Lauritsen

Assistent: Mona Ossletten

Assistent: Magnar Jørgensen

Lærling: Maja Hansen

Assistent: Karen Kvisberg

Avdeling Knoll: 404 32 396

Pedagogisk leder: Annabell Lorentzen

Barne- og ungdomsarbeider: Stine Johansen

Assistent: Berit Lauritsen

Mykid.no: foreldre i barnehagen får tilgang til vår side www.mykid.no der vi legger ut informasjon og bilder.

Åpningstid: 07.15-16.30

Tilrettelagte/fellesaktiviteter starter klokken 09.00. Vi ønsker derfor at barna skal være i barnehagen innen den tid.

Meld fra om barnet kommer senere eller om det ikke kommer.

Barnehagen har fem planleggingsdager i løpet av barnehageåret. I barnehageåret 2016-2017 er planleggingsdagene: 17.-19. august, 18.november og 2.januar. Disse dagene er barnehagen stengt.

Måltider:

Om barna ønsker å spise frokost i barnehagen må de ha med matpakke. Frokosten er

4

ca. mellom 08.00-08.30. Her er vi fleksible, men for å få et best mulig måltid for barna ønsker vi å sitte sammen med barna og vi ønsker at dere som kommer i denne tiden følger barna inn til frokostbordet.

Lunsjen er fra ca. 10.45- 11.30. Barna må ha med matpakke til lunsjen mandag- onsdag. Torsdag og fredag får barna lunsjen i barnehagen.

Ca. klokken 13.30-14.15 har vi et lett måltid med frukt til.

Vi er opptatt av at barna skal få sunne og gode måltider i løpet av barnehagedagen, og følger Helsedirektoratets anbefalinger og råd på maten som blir servert av barnehagen. Vi oppfordrer foreldre til å sende med matpakker med mat som er anbefalt av Helsedirektoratet.

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/retningslinjer-for-mat-og-maltider-i-barnehagen

Tips om handleliste og hva som er gode påleggsvalg: http://www.nfk.no/artikkel.aspx?AId=29080

Fiskesprell for foreldre: http://www.nfk.no/Handlers/fh.ashx?MId1=15326&FilId=22347

Sykdom i barnehagen: (felles for alle barnehagene i kommunen)Når barnet har kastet opp eller hatt diaré kvelden/natten før, skal det holdes hjemme 48 timer og 24 timer etter sist registrert feber. Syke barn har det best hjemme

Noen ganer kommer barn i barnehagen før de egentlig er i form, derfor ber vi dere foreldre være oppmerksomme på at det er et helt annet aktivitets og støynivå her i barnehagen enn det er hjemme. Barnet kan derfor virke friskt hjemme mens det fort blir sliten her i barnehagen. I tillegg ser vi at smitten går i runder og barn som allerede har hatt omgangssyken blir smittet på nytt. Ved usikkerhet ang. sykdom søker vi råd hos helsesøster/lege.

Dersom barnet blir syk i løpet av dagen, vil vi kontakte foresatte hvis vi mener at barnet må hentes

Dersom barnet er for dårlig til å være ute i barnehagen må det holdes hjemme fordi uteaktivitet er en del av barnehagehverdagen.

5

3. Årsplanens formål

En årsplan har flere funksjoner og den bygger på styringsdokumenter som:

Sentrale Barnehageloven Rammeplan for barnehages innhold og oppgaver Kunnskapsdepartementets temahefter

NOU 2010: 8 - Med forskertrang og lekelyst NOU 2012: 1 - Til barnas beste NOU 2010: 7 - Mangfold og mestring

St.meld. nr. 41 (2008-2009) - Kvalitet i barnehagen St. meld. nr. 19 (2015–2016) - Tid for lek og læring St.meld. nr. 16 (2006-2007) - … og ingen sto igjen

Kommunale Virksomhetsplan for barnehagene i Gildeskål kommune Strategiplan Gildeskål kommune

Barnehagens

6

Årsplan Periodeplaner/månedsplaner

Årsplanen skal være: Arbeidsredskap for personalet i barnehagen for å styre virksomheten i en

bevisst og uttalt retning Utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i

barnehagen Grunnlaget for kommunalt tilsyn Skal gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere,

barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte Årsplanen fastsettes av Samarbeidsutvalget(SU)

7

Kjerneverdier Tiltak /mål Personalets rolle

Respekt for menneskeverdet og naturen

Ordet respekt kommer fra latin og betyr «å se om igjen, se på ny»

Plukke søppelInnføring i gjenvinning og kildesortering og hvor vi kaster søppelDen gylne regelSamtale om økologiSamtale om respekt og betydning av å vise seg selv og andre respektFilosofere over begrepene og betydningen av våre verdierVelge litteratur som bidrar til bevisstgjøring

Ikke kaste mat (så godt det lar seg gjøre)Oppmuntre barna til å spise maten sin(veilede foreldre på hvor mye mat barnet har med i bhg)Vi møter andre slik vi selv ønsker å bli møttYdmyk holdning overfor alle former for livVi er en del av naturen og helt avhengige av at den økologiske balansen mellom planter, dyr og de ikke-levende delene av naturen bevares. Kunnskap om prosessene i naturen er livsviktig for mennesket i det moderne samfunnet.

Nestekjærlighet

Omsorg for andre mennesker og det å føle seg ansvarlig for ethvert medmenneskes velferd uten hensyn til religion, kjønn eller politisk standpunkt«du skal elske din neste som deg selv»

Mål at barna er glade i seg selvHa tro på seg selv som et godt medmenneskeTrøste andreLa seg trøste

Gi trøst, men også la barna trøste hverandre.Ta gråten på alvor.Rose barnaSette ord på omsorgsfulle gjerningerHjelpe barna å bli bevisst på gode gjerninger

Tilgivelse

Holdning til urett endres fra noe negativt til noe positivt

Er barnet klart til å tilgi?(hva betyr det å si unnskyld?)Snakke om å tilgi ved urett.Kan vi bruke andre ord enn unnskyld?Forsoning og vennskap

Viten om at tilgivelse er en kompleks emosjonell og kognitiv prosess. Tilgivelse er også et resultat av et frivillig valg.Spørre barna hva som har skjedd ved en konflikt. Hjelpe med å forklare hva som ikke var greit og hvorfor.Forsøk å forstå hvorfor barnet agerte som det gjorde

8

Å bære nag er ikke godt- snakke om det som har skjedd.

Solidaritet

-handle ut fra mer enn egeninteresse-samhørighet og samhold

Kjennskap til FadderbarnKjennskap til at barn og mennesker i verden har ulikeGjenkjenne solidaritet i barnegruppenVennskap

Anerkjenner barns solidaritetsgråtForteller om vårt fadderbarnLeser historier og forteller om at ikke alle har det like braUndrer oss sammen: Hva kan vi gjøre for at alle skal ha det bra?

Likeverd

-alle mennesker har like stor verdiBli godt kjent med alleBli kjent med ulike menneskerDa vi ikke er like, behandles ikke alle likt- men likeverdig. Filosofere rundt dette sammen med barna(noen ganger gjør vi «unntak» fra regler hvis noen har behov for ekstra oppmerksomhet og kjærlighet for en periode-viktig at forelde informerer om endringer hjemme)

Bli godt kjent med alle barn og foreldreBehandle barn og foreldre likeverdigBevisste på at mer kunnskap og kjennskap til ulikhet og likhet bidrar til en god holdning om likeverd

Åndsfrihet-møtt med respekt for ideologiske og religiøse overbevisninger

-Ytringsfrihet - rett til å uttrykke egne meninger

- Tankefrihet - frihet til personlige meninger og synspunkter

- Religionsfrihet rett til ulik tro og religionstilhørighet

- undrer og filosoferer seg sammen med barna- har voksne respekt for barns fantasiverden.- møtes barns tro og tanker med respekt.- tar voksne barns synspunkter på alvor og lar disse innvirke i barnehagens innhold- medvirker barn i egen hverdag.- gir barn uttrykk for egne meninger og tanker.

Det er lov å tenke uliktAnerkjenner og respekterer ulikhet

Demokrati Utarbeide og samtale om barnehagens «grunnlov» ”demokrati” kan visualiseres ved å tegne på for eksempel

9

En styreform hvor folket har vesentlig innflytelse på hva slags beslutninger som fattes. Ordet betyr folkestyre Hva synes barna skal være lov i

barnehagen? Hva skal ikke være lov?

Hva skal de voksne gjøre eller hvordan skal de være for at barna skal trives og ha det fint i barnehagen?

Hvordan skal barna være mot hverandre?

De fem viktigste vil danne barnas lov i barnehagen, og kan henges opp og vises til ved lovbrudd.

en flipover. ”Alle” er sammen og likeverdige. Motsatsen er ”diktatur”, hvor landets leder er hevet over alle de andre.

Barnesamtaler:Hvem bestemmer i Norge?Hvordan kan alle være med å bestemme?

Hvem bestemmer i barnehagen?Hva bestemmer barna og hva bestemmer de voksne?Er det demokrati i barnehagen? Hvordan?Får alle barna i barnehagen være med å bestemme? Er det noen som bestemmer mer enn andre? Hva synes dere om det?Hvem bestemmer i leken?Hvordan føler du det når du ikke får det sånn som du vil?

Kan alle få det som de vil hele tiden? Hvorfor ikke?Hva kan dere gjøre hvis du er uenig i noe?Hvordan kan de voksne i barnehagen legge til rette slik at alle barna får si sin mening?Er det andre måter å si hva du mener på enn å snakke? Er det noen måter å vise at man ikke er enig eller at man ikke liker noe på som ikke er så bra? Hvorfor ?

Likestilling

Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen

Kjenne at gutter og jenter har like muligheter.

Kjenne seg sett på mange måter(ikke som

Observere hvordan vi snakker til gutter og jenter

Hva gir vi oppmerksomhet på og hvordan gir vi oppmerksomhet til jentene og guttene i garderoben, rundt matbordet, i klosserommet, ute og inne?

10

Mennesket er født med et biologisk kjønn. Men i tillegg læres mennesker i alle samfunn opp til en sosialt definert kjønnsrolle som preges av ulike oppfatninger om hvordan en jente eller en gutt kan oppføre seg.

Hvordan utviklingen av kjønnsrolleidentiteter hos små barn får betydning for barnas senere valg av utdanning og yrker, kan være vanskelig «se» eller forstå. Men forskning viser at ulike oppfatninger og forventninger om hvordan menn og kvinner skal oppføre seg i samfunnet er noe av det som strammest begrenser det enkelte individs frie valg.

(http://www.jus.uio.no/ior/forskning/aktuelle-saker/2012/stereotypiske-kjonnsbilder-blomstrer.html)

gutt eller jente- altså kun 2 måter)

Å kunne være seg selv

Tenke over:Hva er ei jente? Hva er en gutt?Er det forskjell på gutter og jenter?Er det noe jenter får lov til som ikke gutter får lov til?Hvem er din beste ven? Kan gutter og jenter være venner?Kan både gutter og jenter være bussjåfør/ doktor/flyger/sykepleier/mekaniker/ kaptein/ rådmann/ brannmann/ fisker/ forsker?Heter det da Brannkvinne(brannkonstabel)? Rådkvinne(eller administrasjonssjef)?

Reflektere over egne holdninger og forventninger til gutter og jenter

Bevissthet og refleksjon om bøker og leker som velges ut i barnehagen.

Hvordan forholder personalet seg til mødre versus fedre i garderobesituasjoner? (informasjon om barnet? )

Bevisste på språkbruk(hvordan trøster vi f.eks)

11

4. Faglig innhold4.1 Overordnet Satsningsområde

Barnehagen satsningsområde er sosial kompetanse. Herunder empati og rolletaking, prososial atferd, selvkontroll, selvhevdelse, lek, glede og humor. Vi har et arbeidsmiljøprosjekt i barnehagen der vi jobber prosess med psykososialt miljø og verdiarbeid. Derfor er det og naturlig å jobbe med psykososialt miljø som helhet.

4.2 kommunens satsningsområde

2016/17 Identitet og relasjonsbygging gjennom drama, rollespill, rikt språkmiljø og sosialt samspill. Delta i prosjektet «Fredelig Salten»

Vi skal jobbe med dette området gjennom:

Drama og rollespill Lesing av bøker- lek med bokstaver Delta i prosjekt «fredelig Salten» Bli kjent med nærområdet Bli kjent med ulike kulturer representert i barnehagegruppen

4.3 Barnehagens hovedmål

Barnehagens hovedmål er at barn gjennom lek, medvirkning og samarbeid med andre skal være trygge, livsglade, selvstendige, nysgjerrige og inkluderende.

Vi jobber kontinuerlig med barnehagens hovedmål gjennom fagområdene, verdiarbeid og tydeliggjøring av personalets rolle i barnehagen.

12

4.4 Danning gjennom omsorg, lek og læring

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. - Rammeplanen formål-

Hva betyr det i barnehagen? Personalet er viktig for kvaliteten i barnehagen

LEK:

Frivillig og lystbetont

Naturlig læringsarena

Lærer å forholde seg til seg selv, hverandre og verden

Bearbeider opplevelser

Løser utfordringer

Har det morsomt

Leken har egenverdi

Barna har høy kompetanse!

Grunnleggende livs- og læringsform barna uttrykker seg gjennom

For oss er det viktig å ha ansatte som:

Har god kunnskap om lek og lekens verdi.

Deltar i lek på barnas premisser.

Inspirerer barns lek gjennom varierte aktiviteter, samtaler og impulser.

Er tilgjengelige for lekende barn og er en støtte der det er behov, eks. i konfliktsituasjoner.

Støtter barn som faller utenfor i leken.

Legger til rette for/prioriterer lek i hverdagen.

Ikke lar leken komme i skyggen av andre aktiviteter i barnehagen. Verner om leken.

Legger til rette med lekende utstyr og materiell.

Deler barnegruppen i mindre grupper for mer ro i leken.

Legger til rette for voksenstyrte/ organiserte leker.

Lærer barna ulike strategier for å komme inn i lek.

Lærer barna å ta vare på lekene, og organiserer rydding ved avslutning avLÆRiNG:

13

Læring skal foregå i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og være nært sammenvevet med omsorg, lek og danning.

Læring om seg selv, om andre mennesker, om samspill, om den fysiske verden omkring er prosesser som er med på å skape mening i barnas liv

For oss er det viktig å ha ansatte som:

• Er utfordrende og utforskende.

• Støtter barns nysgjerrighet

• Undrer seg sammen med barn, kommer heller med spørsmål enn svar og tar seg tid til å samtale med barna.

• Har et aktivt forhold til barns læringsprosesser.

• Legger til rette for læring gjennom ulike innfallsvinkler og på ulike arenaer. Eks. gruppetid, på tur og i lek.

• Deler kunnskap med hverandre.

• Er engasjerte.

• Tar utgangspunkt i barns interesser og spiller videre på disse.

• Er anerkjennende.

OMSORG: For oss er det viktig å ha voksne som:

14

Barna skal oppleve varme, nærhet og kjærlighet

Barna skal få rom til å gi hverandre og å ta i mot omsorg hva hverandre.

• Handler omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen.

• Er oppmerksomme og åpne overfor det unike hos hvert barn.

• Er ansvarsbevisste, nærværende og engasjerte i det enkeltes barns trivsel og utvikling.

• Er trygge, gode og stabile.

• Setter grenser, gir ros og oppmuntring.

• Er tydelige voksne.

• Er gode rollemodeller ved å vise omsorg for barn, foreldre og kollegaer.

• Er anerkjennende og møter barns følelser

• Viser en empatisk holdning. Viser innlevelse, omtanke og respekt for barns følelser.

• Er ”på jakt etter barneperspektivet”, forsøker å se verden med ”barns øyne”.

• Deler gleder og oppdagelser.

• Gir barnet omsorg, kos og nærhet.

• Setter seg ned for å være på lik linje med barna når vi snakker med dem.

• Observerer hverandre og gir hverandre ros og konstruktiv kritikk.

• Har evne og vilje til refleksjon over egne opplevelser og handlinger i møte med barn.

• Bidrar til et trygt og godt arbeidsmiljø der vi gjør hverandre gode.

DANNNG: For oss er det viktige å ha voksne som:

15

Utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter.

Livslang prosess

I samspill med omgivelsene

Forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokratiHandle omsorgsfulltGjøre etiske valg

Danning skal sette barna i stand til å tenke selv, søke kunnskap, reflektere over og vurdere vedtatte sannheter

Danning handler om å utvikle kunnskap, verdier og holdninger sammen, gjennom dialog — hvor alle anerkjennes som selvstendige mennesker med følelser og tanker i en felles prosess.

Veileder barn i deres veksling mellom samfunnets normer og sosiale krav og egen væremåte

Reflekterer sammen med barna hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre

Begrunne verdimessige standpunkt

Stiller spørsmål ved praksis

Nærværende og engasjerte i barns trivsel og utvikling

Filosofere og undre seg sammen

16

4.5 Inkluderende felleskap

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati, likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

(barnehageloven § 1, Barnehagens formål)

Psykososialt miljø

4.6 Barns medvirkning.

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet

(Barnehageloven § 3 Barns rett til medvirkning)

Vi har et tiltak i barnehagen som kombinerer ergonomi og pedagogikk på en ny måte. Dette heter «La mæ klar det sjøl».

Gjennom arbeidet ønsker vi å forbedre de ergonomiske arbeidsforholdene hos ansatte i barnehagen. Samtidig vil de ansatte styrke mestringsfølelsen, selvhjulpenhet og generell utvikling hos barna.

Vi skal:

Hjelpe barn forfra med øyekontakt Tenke at hver gang vi hjelper et barn med noe det kunne gjort

selv, hemmer vi utviklingen. Ta med barn på alle praktiske gjøremål Legge fysisk til rette for selvhjulpenhet La flest mulig aktiviteter være frivillig La barn godkjenne bilder av seg selv. Være bevisste på hvilke bilder vi

legger ut Be barna om hjelp til å løse egne og andres utfordringer Ha systematiske barnesamtaler

For oss er det viktig med ansatte som: Støtter og inspirerer barna, for å bringe dem videre i forhold til deres

interesser og initiativ. Gjør sitt ytterste for å tolke barnas signaler og måter å uttrykke seg på. Ser og lytter til hvert enkelt barn og lar dets meninger bety noe. Har evnen til å ta barns perspektiv. Setter seg inn i og anerkjenner barns tanker, meninger og følelser.

17

Tar barn på alvor i planleggings- og evalueringsarbeidet, og er fleksible. Har evne og vilje til refleksjon over egne tanker og handlinger i møte med

enkeltbarn. Lar barna få valg etter hva de har forutsetninger til å velge selv. Lar barn være deltakende i barnehagens daglige virksomhet

4.7 sosial kompetanse

Sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner.Barnehagens hverdag skal være preget av gode følelsesmessige opplevelser. Glede, humor og estetiske opplevelser må være kjennetegn ved barns tilværelse i barnehagen.Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing.

Definisjon på mobbing: (Helse- og miljøtilsyn Salten)1. Aggressiv eller ondsinnet adferd2. gjentar seg og vedvarer over en viss tid3. mellommenneskelig relasjon som er preget av en viss ubalanse i styrke-

eller maktforholdet.

Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Anerkjennende og støttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av sosial kompetanse.(Rammeplanen side 35)

Hva er sosial kompetanse?(fra heftet Mobbing i barnehagen)

Sosial kompetanse består av ulikesosiale ferdigheter som er vesentlig å mestre:

Empati og rolletaking - innlevelse i andres følelserog forståelse for andres perspektiver og tanker

Prososial atferd - positive sosiale holdninger oghandlinger som å hjelpe, oppmuntre og dele med andre

Selvkontroll - å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjonersom krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser,og å takle konflikter

18

Selvhevdelse - hvordan en kan hevde seg selv og egnemeninger på en god måte, og tørre å stå imot gruppepressog bli med på lek og samtaler som allerede er i gang

Lek, glede og humor - å kunne skille lek fra annenaktivitet, tolke lekesignaler, og å la seg rive medog føle glede, slappe av, spøke og å ha det moro

For oss er det viktig å ha ansatte som: Er gode rollemodeller. Møter barn med en anerkjennende væremåte. Gir barna gode sosiale opplevelser og opplevelsen av mestring i sosiale

situasjoner. Deltar aktivt i barnas hverdag og lek. Jobber bevisst med å sette ord på følelser. Støtter og oppmuntrer barna til å finne gode løsninger, og ta egne valg. Veileder barna til selv å løse konflikter, med fokus på løsninger fremfor

skyld. Fokuserer på mestring og positiv oppmerksomhet. Jobber for at alle har en eller flere venner i barnehagen.

Trivsel i barnehagen (tiltak for å motvirke mobbing)

”Å delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen”. ( Rammeplan for barnehagen s. 32)

Sikre at alle barn har venner(sosiogram) Sikre at alle barn leker Jobbe med utvikling av god selvfølelse Sikre god opplevelse av mestring i hverdagen Barna skal få gi uttrykk for følelser gjennom ulike estetiske aktiviteter. Observasjoner, loggføring og samtaler Primærkontakt Tema på personalmøter og avdelingsmøter Barna skal lære å gi uttrykk for følelser. Refleksjon i små grupper.

19

Sikre at uteområdet er oversiktlig og at de ansatte er fordelt ut over hele området.

Fellesskap, omsorg og medansvar (arbeid med grunnleggende verdier) Bidra til veiledning og ha kunnskap om metoder for Konfliktløsing Godt samarbeid med foresatte. Foresattes holdninger til hvordan man skal

være mot hverandre har mye å si for barnas væremåte overfor hverandre.

Tiltak når mobbing avdekkes

Tiltak AnsvarDen som observerer mobbing informerer de andre ansatte. Tas opp på avdelingsmøte.Beskriv så konkret som mulig hva som har skjedd. Hva har barnet/barna gjort? Hvordan har de voksne forholdt seg? Bli enig om tiltak videre.

Alle

Snakk med barna om det som har skjedd. Be barna komme med forslag til hva vi kan gjøre videre. Sammenfatt barnas forslag med det personalet har kommet fram til

Den som observerte mobbingen/tok tak der og da/ pedagogisk leder.

Foreldrene til den/de som blir mobbet-utestengt og den/de som mobber blir informert og tatt med på råd

Pedagogisk leder og foresatte.

Evaluering etter 1 uke. Hvordan har tiltakene fungert? Samtale med barna

Pedagogisk leder

Informasjon eller samtale med foreldre etter behov. Jevnlig kontakt. Evt. nye tiltak.

Pedagogisk leder og foresatte

20

5. FAGOMRÅDENE MED PROGRESJONSPLAN

5.1 Kommunikasjon, språk og tekst

1-2 år 3-4 år 5-6 år Personalets rolle Dokumentasjon Oppleve glede ved å

bli lest for Bli kjent med bøker,

bilder og sanger Gode samtaler Begynne å se andres

følelser og handle i forhold til det (lei seg/trøste)

Lytte til og gjenkjenne lyder(eks. dyrelyder)

Kommunikasjon gjennom blikk, mimikk, enkle ord og setninger.

Snakke om det som er nært og synlig.

Setter ord på hendelser, følelser og gjenstander.

Gjenta ord riktig, bekrefte og benevne.

Opplever glede ved å bli lest for

Bli kjent med bøker, bilder og sanger

Fokus på rytmen i språket, bruke rim, regler og sang.

Utvikle samtalene til å strekke seg over tid.

Utvikle fortellerglede Utvikle samspill med

jevnaldrende Sette ord på følelser Bevisstgjøring på bruk

av språket i konfliktsituasjoner.

Bruke spill som stimulerer språket

Bruke muntlige fortellinger for å øve på lyttetrening

Utvikle det abstrakte begrepsapparatet

Sette ord på følelser

Oppleve glede ved å bli lest for

Øke kjennskapen til ulike media.

Se sammenheng mellom det talte og skrevne ord.

Tall og bokstaver blir en del av det daglige livet i barnehagen - Med dette øker barnas interesse for skrift og talespråk

Utvikle interesse for å lytte til andres fortellinger

Trene på å hevde sine meninger og lytte til andres.

Bli kjent med gåter og vitser, rim og regler

Dramatisere eventyr og fortellinger

Kunne gjenfortelle innholdet i fortellinger

Være lyttende Bruke

rutinesituasjoner bevisst i forhold til språkutvikling(eks: matsituasjon: beskrive pålegg)

Leke med rim og regler

Leke med sang, rytme og lyd

Gi respons Repetisjoner Bruke konkreter La barna møte

symboler som bokstaver og siffer i daglige sammenhenger

Skape miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale.

Alle med/annen observasjon

Bilder Barnas permer Mykid Barnesamtaler

Vi skal også: Bruke

snakkepakken Bruke

psykologisk førstehjelp

Bruke Steg for steg

Besøker biblioteket

Dette gjelder flere av fagområdene

21

5.2 Kropp, bevegelse og helse

1-2 år 3-4 år 5-6 år Personalets rolle Helsefremmende:

Variert fysisk aktivitet ute og inne

Aktivt bruk av naturen i nærmiljøet, uteplassen

Grovmotoriske øvelser og løyper

Hvilestund Forståelse og

kjennskap med egen kropp, og respekt for andre

Variert fysisk aktivitet ute og inne

Aktivt bruk av naturen i nærmiljøet

Grovmotoriske og finmotoriske øvelser

Mulighet for hvile og ro

Lære hvordan vi tar vare på miljøet når vi bruker naturen til friluftsaktiviteter

Kjennskap til egen kropp og respekt for andre

Kunnskap om menneskekroppen og forståelse av gode vaner og sunt kosthold

variert fysisk aktivitet ute og inne

turer også sammen med første klasse

hurtigrutetur for maxiklubben

Yoga-kroppsbeherskelse

Mulighet for hvilke og ro

Lære hvordan vi tar vare på miljøet når vi bruker naturen til friluftsaktiviteter

Kjennskap til egen kropp og respekt for andre

Kunnskap om menneskekroppen og forståelse av gode vaner og sunt kosthold

Veksling mellom aktivitet og ro

Vurdere hvordan nærmiljøet kan supplere barnehagens arealer til ulike årstider

Tilrettelegge for og inspirere til trygg og utfordrende kroppslig lek og aktivitet for alle

Ta vare på barns helse og sikkerhet og kunne utføre førstehjelp

*Arbeider systematisk for å fremme psykisk helse og godt psykososialt arbeidsmiljø

*barna er aktive minst 90 minutter hver dag

*nasjonale retningslinjer for mat og måltider følges

*barnehagen er tobakksfri

*barnehagen har fokus på god hygiene

*barnehagen bidrar til at barna erfarer og lærer hva som er helsefremmende

*barnehagen har godt samarbeid med foresatte og tverrfaglige tjenester ved behov

*barns medvirkning vektlegges

*barnehagen arbeider systematisk med ulykkesforebyggende arbeid

5.3 Kunst, kultur og kreativitet

22

1-2 år 3-4 år 5-6 år Personalets rolle Vi er med på:

Ulike sanseinntrykk Mulighet for å

uttrykke seg estetisk Skape noe felles Barnas kulturuke Kommunisere

gjennom ulike medier

Oppleve ulike former for musikk

Glede og samspill i dans

Fokus på tredimensjonale materialer, slik at man kjenner med hele seg- også smakssansen

Ulike sanseinntrykk Mulighet for å

uttrykke seg estetisk Skape noe felles Barnas kulturuke Utvikler evne til å

bearbeide og kommunisere sine uttrykk gjennom skapende virksomhet

Oppleve musikk som kilde til glede

Få kjennskap til ulike typer dans

Flere ulike sanseinntrykk- teater

Ulike sanseinntrykk Mulighet for å

uttrykke seg estetisk Skape noe felles Barnas kulturuke Utvikler evne til å

bearbeide og kommunisere sine uttrykk gjennom skapende virksomhet

Fargelære Utrykke seg

innenfor rollelek og skuespill

Oppleve musikk som en kilde til glede, dans, sang og en måte å utfolde seg på

Videreutvikle egen skaperglede og fantasi

Oppleve at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse

Sørge for at barn daglig har tilgang til bøker, bilder, instrumenter, utkledningsutstyr og rikelig, variert materiale og verktøy for skapende virksomhet

Vise respekt for barnas ytringsformer

Motivere barna til å uttrykke seg

Sørge for at barna får oppleve lokale, nasjonale og internasjonale kunst- og kulturuttrykk og at de får møte kunstnere

* Barnas kulturuke* Fredelig Salten

23

5.4 Natur, miljø og teknikk

1-2 år 3-4 år 5-6 år Personalets rolle

Blir kjent med ulike planter

Blir kjent med ulike dyr

Blir kjent med landskap, årstider og vær

Oppleve naturen

Glede ved å ferdes i naturen og grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen

Får erfaring med og kjennskap til dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon

Lærer å iaktta, undre seg å eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden

Glede ved å ferdes i naturen og grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen

Videre kjennskap til dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon

Newton: være med på modul

Lærer å iaktta, undre seg å eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden

Erfare hvordan teknikk kan brukes i hverdagen

utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger

undre seg over fenomener i naturen og i teknologien

fremme forståelse for bærekraftig utvikling

inkludere friluftsaktiviteter og uteliv

nytte nærmiljøets muligheter for at barna kan lære om dyr, fisker, fugler, insekter og planter

la barn få innsikt i produksjon av matvarer

gi barna begynnende kunnskap om fødsel, vekst, aldring og død

tekniske leker og teknikk

5.5 Etikk, religion og filosofi

24

1-2 år 3-4 år 5-6 år Personalets rolle Tradisjoner/Markeringer

Anledning og ro til undring

Gode samtaler Fortellinger

Erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige

Ro til undring, tenkning, samtaler og fortellinger

Tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier

Innsikt i grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv

Kjennskap til kristne høytider og tradisjoner

Bli kjent med religion, etikk og filosofi

Erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige

Ro til undring, tenkning, samtaler og fortellinger

Tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier

Utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn

Innsikt i grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv

Kjennskap til kristne høytider og tradisjoner

Bli kjent med religion, etikk og filosofi

Praktisere barnehagens verdigrunnlag

Møte barnas tro, spørsmål og undring med alvor og respekt

Skape rom for opplevelser, undring, ettertanke og gode samtaler

Forståelse og toleranse for ulike måter å leve på

Hjelpe barn i konfliktsituasjoner

Lar den kristne kulturarven komme til uttrykk

Markere andre religiøse, livssynsmessige og kulturelle tradisjoner som er representert i barnegruppen

Alle tradisjoner og markeringer skal være på barns premisser og for barns beste.

Målet for markeringene er gode samtaler, undringer, glede, trygghet og felleskap.

5. 6 Nærmiljø og Samfunn

25

1-2 år 3-4 år 5-6 år Personalets rolle Vi besøker:

Bli hørt Tillitt til egen

deltakelse og påvirkning i gruppen i barnehagen

Bli kjent med nærmiljøet

Opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter

Tillitt til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet

Bli kjent med nærmiljøet

Opplever at det tar like mye hensyn til gutter og jenter

Blir kjent med Norges urbefolkning

Tillitt til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet

Blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn

Opplever at det tar like mye hensyn til gutter og jenter

Blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv

Følge demokratiske prinsipper

Gi barna meningsfylte møter med personer, arbeidsplasser og institusjoner

Vise interesse for barnas bomiljø.

Gi begynnende kunnskap om Barnekonvensjonen

Sørge for at barn utvider sin forståelse om kulturelle likheter og forskjeller og arbeide for et inkluderende miljø som motvirker mobbing og rasisme

Butikkene Havna Ulike turer i skog og

mark i nærmiljøet Kirka(valgfritt) Kommunehuset Tannlegen Under barnas

kulturuke: andre barnehager

Bodø(maxiklubben) Gibos Skolen Biblioteket

5.7 Antall, rom og form

1-2 år 3-4 år 5-6 år Personalets rolle

26

utforske rom og form

glede over lek med tall og former

erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne

erfarer plassering av ulike ting- Rydder, organiserer

telle fingre- tær- regler

telleleker

opplever glede over å utforske og leke med tall og former

Erfarer plassering og organisering- Med på å rydde og kategorisere

erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne

måling, veiing og eksperimentering

Konstruksjonslek(lego, klikklegosnekring osv)

Spill

tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper

Erfarer plassering og organisering- Med på å rydde og kategorisere

erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne

Spill Konstruksjonslek

Bevisst eget begrepsbruk om matematiske fenomener(vi benevner og snakker om lengde på tur/ snakker om måleenheter når vi baker osv)

Resonnere og undre seg sammen med barna om likheter, ulikheter, størrelser og antall

Sørge for at barna har tilgang til ulike typer spill, teknologi, tellemateriell, klosser, leker og formingsmateriell

Legge til rette for at barna i lek og hverdagsaktiviteter får erfaringer med ulike typer mål, måleenheter og måleredskaper og stimulere barna til å fundere rundt avstander, vekt, volum og tid

27

6. Planarbeid, progresjon og læringsutbytte6.1 Planlegging, dokumentasjon og vurdering

Innholdet i barnehagen skal dokumenteres og vurderes gjennom bilder som utgangspunkt for pedagogisk refleksjon, gjennom periodevise evalueringer. Dette skal synliggjøres for på mykid og evt. e-post. Pedagogisk leder har det faglige ansvaret for sin avdeling og er ansvarlig for pedagogisk planlegging, synliggjøring(pedagogisk dokumentasjon) og praktisk oppfølging av planer.

Barns medvirkning: Barns beskrivelser og opplevelser skal komme frem i dokumentasjonen. Barna skal delta i planleggingen av turer, tradisjoner, ulike aktiviteter.

Pedagogisk leder har et helhetlig ansvar for planlegging og vurdering i henhold til Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver og årsplanen. Hovedområdene i barnehagen er omsorg, lek, læring og danning.

Pedagogisk leder har ansvaret for utviklingen av det sosiale miljøet og læringsmiljøet i barnegruppen og for samarbeidet med barnas foresatte. Pedagogisk leder har også veiledningsansvar for det øvrige personalet samt medansvar for utvikling av barnehagen som pedagogisk virksomhet og barnehagens samarbeid med andre tjenester.

Oppsummert:

* Felles årsplan for hele barnehagen.* Hver avdeling lager periodeplaner/ månedsplaner.* Sender e-post/legget ut på mykid.no ulik informasjon til foreldre.* Kontinuerlig evaluering av barnehagens arbeid.* Refleksjon for å kvalitetssikre arbeidet i barnehagen.

7. Samarbeid7.1 Samarbeid med barnas hjem

- Brukerundersøkelse i november gjennom Utdanningsdirektoratets sider- Den daglige kontakten vi har med foreldre/foresatte er den viktigste.

Foreldre informerer personalet på avdelingen om det vi må vite og personalet informerer foreldre/foresatte om barnets dag i barnehagen.

- To ganger årlig har vi foreldremøter i barnehagen, og to ganger årlig får alle foreldre tilbud om kontaktmøter.

- Foreldrerådet består av alle foreldre i barnehagen. Det velges herfra to representanter i SU.

- Samarbeidsutvalget (SU): Årsplanen godkjennes av samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. I Inndyr

28

barnehage er det to foreldre, to ansatte, styrer og en politiker fra Levekårsutvalget som er representanter i SU.

Hva kan du forvente for barnet ditt?

• Trygghet og omsorg • At ditt barn blir sett og hørt• En hverdag preget av glede og humor • At barnet har venner • Uteliv og turer i nærmiljøet i all slags vær • At barnets behov og meninger blir tatt på alvor • Et miljø preget av lek og læring • Et faglig miljø med pedagoger, fagarbeidere og assistenter med kompetanse og interesse for jobben sin.

Hva kan du forvente som foresatt?

• Å bli møtt med respekt og raushet • Å møte ansatte som engasjerer seg i barna og deres trivsel og danning • At vi har en åpen og god dialog om barnet • Informasjon om det som skjer i barnehagen. • Tilbud om foreldresamtaler hvert år • Foreldremøte 2 ganger pr år • Mulighet for påvirkningskraft av driften gjennom Foreldreråd og SU• En personalgruppe som står på for å gi et godt barnehagetilbud

Vi forventer at foresatte:

• Setter av minimum tre dager til tilvenning når barnet begynner i barnehagen • Medvirker til et positivt samarbeid mellom hjem og barnehage • Tar kontakt med personalet ved levering og henting • Leser informasjon fra barnehagen • Gir barnehagen informasjon om forhold som har betydning for barnet • Deltar på arrangementer, møter og stiller i SU• Gjør seg kjent med og respekterer barnehagens vedtekter og øvrige regelverk • Gir tilbakemelding på hvordan barnehagetilbudet oppleves • Holder syke barn hjemme • Følger opp at barnet har det han/hun trenger av klær/utstyr

7.2 Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole

Barnehagen skal i maxiklubben særlig ha fokus på å:

- legge til rette for at barna er gode lekere gjennom å sikre at barna daglig får tid til å leke sammenhengende, uten avbrytelser

- legge til rette for at barna er selvhjulpne: klær, mat, ta vare på egne saker

- legge til rette for at barna er sosialt kompetente gjennom blant annet å føle ansvar for egen adferd, være lydhør overfor andres behov, og å kunne samarbeide med andre barn og voksne.

29

Barnehage og skole skal i samarbeid legge til rette for barnets overgang fra barnehage til første klasse og skolefritidsordning. Overgangen skal skje i nært samarbeid med barnets hjem.

Maxiklubben er et opplegg vi har for de barna som skal begynne på skolen. Maxiklubben er på tirsdager fra sen høst det siste året i barnehagen. Da samles alle maxiklubb-barna for å bli bedre kjent med hverandre. På høsten blir 1.klasse invitert til høsttakkefest i barnehagen, og samarbeidet begynner allerede her

Klubben drar på turer og gjør ulike aktiviteter sammen. Vi fokuserer mye på at barna skal få et godt og trygt samhold i gruppa. Etter jul er maxiklubben på skolen sammen med 1. klasse ved jevne mellomrom. Barna blir kjent med skolen og får et innblikk i hva som foregår der. Lærerne på skolen og i barnehagen har en felles møteplass for forventningsavklaringer, kompetanseutvikling og felles planlegging.

7.3 Tverrfaglig samarbeid

Pedagogisk psykologisk tjeneste(PPT) og Helsesøster:

Barnehagen kan be PPT eller Helsesøster om veiledning i forhold til for eksempel språkutvikling og adferd. Veiledning angående enkeltbarn vil bli avklart med foreldre på forhånd.

Barneverntjenesten:

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Alle ansatte i barnehagen er pålagt opplysningsplikt uten hinder av taushetsplikt overfor barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.

Barnehageplass er et benyttet tiltak fra barnevernstjeneste

30

Flyktningetjenesten

Vi samarbeider med flyktningetjenesten i forbindelse med språkpraksiselever og minoritetsspråklige barn i barnehagen

Inndyr barnehage samarbeider med lokalsamfunnet for å gi barna varierte opplevelser og tilknytning til nærmiljøet. Et godt samspill mellom barnehagen og skolen, kulturlivet, institusjoner, frivillige organisasjoner og menigheter kan berike barnehagen og lokalmiljøet og bidra til å gi barnehagen en lokal forankring.

Tradisjoner

Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeheten og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.(Barnehagens formålsparagraf)

Mål:

Erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger

Utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet

Får innsikt i grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon og deres plass i kulturen

Får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen

Alle tradisjoner(Lucia, solfest, karneval, nissefest osv.) skal være på barns premisser og for barns beste. Det viktigste er gode samtaler, undringer, glede, trygghet og felleskap.

8 Aktivitets- og møteplan

Aktivitets- og møteplan 2016/17Dato Hva

17. – 19.august

Planleggingsdager

15. august Første barnehagedag

21. oktober Høsttakkefest

13.oktober Foreldremøte

november Kontaktmøter

18. november

Barnehagen stengt. Kursdag

2. desember Nissefest

13. Vi feirer Lucia31

desember16. desember

Julelunsj

2 januar Barnehagen stengt. Planleggingsdag

20. januar Solfest

6. februar Samefolkets dag. Vi markerer hele uken

17. februar Karneval

14. mars Vi markerer barnehagedagen

7.april Påskekos

Uke 17 Barnas kulturuke

mai Foreldremøte

Mai/juni Fotografering

16.mai Skramletog

April/mai kontaktmøter

mai Overgangssamtale barnehage- skole

juni Avslutnings maxiklubben

32