ÅRSRAPPORT 2014

3

Vi i Museene i Sør-Trøndelag mener at kunsten og kulturarven er vegvisere på veien mot en ukjent framtid, og referansepunkter til fortiden. Vår oppgave er å skape spennende møter mellom fortid, nåtid og framtid.

Nå vi ser tilbake på alle de viktige og utfordrende oppgavene som de ansatte i MiST har utført i løpet av 2014, så håper og tror vi at vi er i nærheten av å oppfylle vår visjon; som er å være en spennende og aktiv samfunnsaktør innen kunst og kulturarv.

Vi opplevede totalt sett en liten publikumsøkning i fjor. Totalt besøkte 325 972 oss i 2014, og det er en liten økning på 5 496 stykker fra 2013. Noe vi var fornøyd med, men vi har ambisjoner om at enda flere skal be-søke våre museer i årene fremover.

MiSTs enheter har gjennomført en rekke aktiviteter og hatt stor bredde av ulike tilbud i 2014, som et genuint ønske om å gi publikum både tankevekkende, morsomme, kunnskapsrike og informative opplevelser.

Samlet hadde enhetene i MiST:

• 43 basisutstillinger, hvorav tre var nye• 53 temporære utstillinger hvorav 50 var nye av året• 11 egenproduserte vandreutstillinger hvorav to var nye av året• 203 åpne møter, foredrag, seminarer o.l.• 151 konserter• 12 oppsetninger (skuespill, teater) • 111 antall andre framføringer i tilknytning til skuespill og teater

MiST har også i 2014 fortsatt sin faglige og organisatoriske styrking. Den største endringen skjedde da Rø-rosmuseet ble del av MiST fra 1.01.14, med alt det positive dette har å si for oss som organisasjon. Samar-beidet på tvers, enten det er i form av prosjekter, utvalg e.a. har vist seg fruktbart med tanke på oppnåelse av gode resultater og løsninger, og ikke minst ført til kompetanseutvikling blant MiSTs ansatte. Alt dette viser at vi ikke er en statisk organisasjon, men endrer seg i takt med de samfunnsmessige behovene.

MiST med alle enhetene har mer enn 70 partnere, som er viktig for at vi skal utvikle MiST som en stadig bedre museumsorganisasjon til beste for alle.

I denne rapporten kan du lese om noe av det som skjer bak kulissene i organisasjonen, og som ikke kommer frem andre steder – dette er aktiviteter som inngår i vårt samfunnsoppdrag. I tillegg har vi valgt å vise noen av museenes satsinger i forbindelse med 1814 jubileet.

En stor takk til alle ansatte for flott innsats i 2014.

Trondheim 24.05.2015

Suzette PaascheAdm.dir.

FORORD

4

5

Forord 3

MiST feiret grunnloven 6

Erindringsstund for eldre 10

Med Ægir til havs 12

Byggningsvernsenteret 14

Viktig bevaringsarbeid 16

Medvirkning gjennom frivillighet 18

Beskrivelse og plassering 22 Årsberetning 24

INNHOLDSFORTEGNELSE

6

«Grunnloven markerte starten på nasjonsbyg-gingsprosjektet Norge. I 400 år hadde vi vært en provins under Danmark. Nå var vi fri, men hva var det norske og ikke minst, de norske verdi-ene». Dette var spørsmål som direktør Torunn Herje ved Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum stilte i sin åpningstale til museets grunnlovsut-stilling. Spørsmål som har vært viktig når Norge som selvstendig nasjon ble formet.

Museene i Sør-Trøndelag valgte forskjellige måter å markere 200 år med grunnloven på. Nedenfor følger en oppsummering over det som skjedde gjennom året på de forskjellige muse-ene.

To av Lise Skjåk Bræks drakter som trekker trådene tilbake til Hulda Garborgs kulturprosjekt. Foto: Kjell Roger Solstad

MIST FEIRET GRUNNLOVENHuldas døtre, barnas grunnlov og Prøysens verden ble løftet frem da

museene i Sør-Trøndelag markerte grunnlovsjubileet.

7

SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUMHuldas Døtre 200 års jubileet for Norges grunnlov ble markert på Sverresborg med utstillingen” Huldas Døtre” av tekstilkunstner Lise Skjåk Bræk og billedkunst-ner Anne Langsholt Apaydinli. Tittelen viste til Hulda Garborg, en av våre store nasjonsbygge-re, og kunstnerne begrunnet valget med at de hadde øst av den samme inspirasjonskilden som nettopp henne. Hun er blitt kalt den moderne bunads mor. Hun var opptatt av den norske kulturarven i stoffer og mønster, og de høstet i samme inspirasjonskurv der Hulda Garborg i sin tid hentet frem gamle norske tekstilelementer fra og skapte bunader. Nasjonsbyggingsprosjek-tet Norge ble drevet fram av de mest sentrale norske kunstnere og kulturarbeidere i tiden. Hulda Garborg var en av disse nasjonale strate-gene. Hun skrev romaner og oversatte skuespill fra andre språk, til norsk. Hun fant tilbake til gamle norske danser og folkeviser, og turnerte Norge for å lære bort. Hun skrev kokebok og var opptatt av hygiene og oppseding, og hun initi-

erte byggingen av Det norske teater som skulle spille stykker på nynorsk, og veldig mye mer.

RØROSMUSEETMed grunnloven i skolesekken I forbindelse med grunnlovsjubileet lagde Rø-rosmuseet i samarbeid med skoleelever utstillin-ga «1814-2014. Med grunnloven i skolesekken». Rundt 550 elever fra 1. til 9. trinn var involvert. Elevene valgte ulike innfallsvinkler og uttrykks-måter for å si noe om Grunnloven og det norske samfunnet etter 1814. Utstillinga inneholdt teg-ninger, film, digitalt leksikon, malerier og mye, mye mer. Med kreativitet og engasjement skapte elevene en utstilling som imponerte og sjarmer-te de fleste.

Den norske Grunnloven ble underskrevet på Eidsvoll 17. mai 1814 av representanter fra store deler av landet. Fra Røros reiste to menn; Richard Floer, «Herr Capitaine og Ridder af Dannebrogen» og Ole Ditlevsen, «Oberjæger og Commandeer Sergeant». Begge var valgt som

Stor deltagelse og entusiastiske sangere på scenen når Rockheim var stedet for kommunens offisielle avslutning av Grunn-lovsjubileet og festkonsert for Prøysenåret.

Mår Martesønn Hjelvik fra Glåmos skole malte Eidsvoll 1814.

8

representanter for «Det frievillige røraasiske Berg-Jæger Corps». Ole Ditlevsen fikk imidlertid ikke delta på Eidsvoll, visstnok fordi riksforsam-lingen ikke kunne være 113 i tallet. Dette er en historie som har inspirert elevene. Demokrati og frihet var også et gjennomgangstema for flere av skoleklassene.

I forbindelse med Kulturminnedagen gjennom-førte elevene selv en omvisning i utstillinga der de fortalte om arbeidet med det de hadde produsert. Utstillinga sto i Smelthytta fra 20. mai til 31. desember i 2014. ROCKHEIM Prøysens verden Rockheim arrangerte i desember 2014 den offisielle avslutningen på Grunnlovsjubileet i Trondheim, med en festkonsert som samtidig satte punktum for Prøysenåret. Et titalls barn, ungdom og musikere med innvandrerbakgrunn tolket Prøysen på sin egen måte. Å få vår na-sjonalskald definert av” det nye Norge” var et

spennenende prosjekt. Her løftes artistenes kulturelle bakgrunn frem som en berikelse. De dyktige sangerne og musikerne kommer fra land som Iran, Norge, Syria, Spania, Tyskland, Est-land, Gambia, Burundi, Kina, Russland, Norge og Afghanistan. Dette er også mennesker som har gode forutsetninger til å forstå og tolke Prøysen og hans tekster, som ofte tar for seg outsiderrol-len og sårheten rundt det og ikke passe inn.

NORDENFJELDSKE KUNSTINDUSTRIMUSEUM Vidvinkel mot 1814 Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum sitt bidrag til grunnlovsjubileet i 2014 var utstillingen «Vid-vinkel mot 1814» fra 1. februar til 18. mai 2014. Et vidvinkelobjektiv har stor bildevinkel, og får derfor mer med seg enn normalobjektiv og te-lelinse. Hendelsene i 1814 har helst vært rettet

mot Norge alene, mens Nordenfjeldske Kunstin-dustrimuseum ønsket å se utover landegrense-ne, og som en ekstrem vidvinkel kan gjøre: også bakover.

Utstillingen viste hvordan inspirasjon fra den greske og romerske oldtid, den norske natur og de store revolusjonene (spesielt den amerikan-ske og den franske) formet vår nasjon. Opplys-ningstiden og revolusjonene i Frankrike og USA var av stor betydning. Det er ikke tilfeldig at det norske flagget fra 1821 har samme farger som det franske og amerikanske.

Utstillingen viste også de norske flaggene som har vært i bruk etter 1814, og tok for seg dati-dens mote, både for damer og herrer. For å vise hva som inspirerte slekten fra 1814 viste museet deler av sin samling av antikke gjenstander.

Til markeringen ble det utgitt en katalog med sju artikler og mange illustrasjoner. Utstillingen ble åpnet av stortingsrepresentant Snorre Valen. I tillegg til utstillingen ble det arrangert fire tema-tiske foredrag.

• Et blikk på ulike konstitusjoner i gammel og nyere tid, ved historiker Terje Bratberg

• Mote i revolusjonstid, ved drakthistoriker Karin Sinding

• Tempel i granskog – Tidsånden i 1814, ved kunsthistoriker Daniel Johansen

• Historien bak 17. mai toget, ved førstekon-servator Håkon A. Andersen

KYSTMUSEET Tida rundt 1814 – her hos oss Kystmuseet hadde flere markeringer av grunn-lovsjubileet. Foredraget «Grunnlovsjubileet – sett fra Grunnlovens fødested» med direktør Erik Jondell for Eidsvoll 1814 fokuserte på det nasjonale prosjektet, mens museumsdirektør Svein Bertil Sæther hadde de lokale brillene på i foredraget «Tida rundt 1814 – her hos oss». I tillegg var utstillingen «Valgadressen fra Hitra prestegjeld 1814» en kommentar til grunnlov-sjubileet, samt at det lokalhistoriske årsskriftet SKARVSETTA hadde 2014 og folkestyre som tema, med blant annet fokus på tohundreårs-jubileet.

Foto

: Roc

khei

m

9

En greskinspirert portal ønsket velkommen til utstillingen Vidvinkel mot 1814 . Foto: Håkon Andersen/NKIM

Stemmeseddel fra Hitra 1814

10

Erindringsprosjektet ble startet som et samarbeid mellom Seniorkultur og Rockheim. Ønsket var å skape dialog om gjenkjennbar musikk, instrumen-ter og radioprogrammer. Dette prosjektet er en del av MiST strategi på kulturelt mangfold, deltagelse og inkludering.

Eldre fra byens Helse og velferdssenter ble møtt av omvisere ved inngangen og deretter ført til «Edda»-rommet. Dette er et rom innredet med gjenstander fra 50- og 60-tallet, og hvor det meste skaffet til veie av Rockheims egen Reodor Felgen, Per Jan Klokkervold. Han var også til stede og kun-ne fortelle historien bak gjenstandene.

Her var det mye radiohistorie å høre; helt fra gram-mofonen og krystallapparat, til avspillingsenheter fram mot vår egen tid. Rockheim har også en egen seksjon med krigsrelaterte gjenstander der «Stem-men fra London» kan spilles av. Dette vakte stor respons fra publikum.

Bøy og tøyPer Jan hadde også opptak av «Strekken», et trim-program ledet av Reidar Morset fra 60- og

70-tallet. De som kunne, reiste seg og deltok i øvel-sene. Et mini-husband spilte melodier til allsang, og med stor tekst på lerret på veggen kunne alle se godt og synge med. Etter denne seansen fikk deltagerne god tid til å gå rundt i rommet og se på gjenstandene, etterfulgt av en tur i hovedstillingens 50- og 60-tallsrom. Deretter kunne de etter eget ønske, spise lunsj i restauranten. Hovedhensikten med prosjektet var å sette dialog i høysetet, det lyktes vi godt med!

Forprosjekt og planlegging ble utført høst 2013 med første gjennomføring på Rockheim i januar 2014. Arrangementet ble gjennomført over 3 peri-oder i løpet av året: 28.01. - 14.02. og 23. - 29. 04. og 9. - 17.12.

DET NASJONALE MUSEET FOR POPULÆRMUSIKK

DET NASJONALE MUSEET FOR POPULÆRMUSIKK

ERINDRINGSSTUND FOR ELDREGamle radiominner, sang og musikk ga glede, livskvalitet og

dialog når de eldre inntok Rockheim.

Foto: Rockheim.

11

12

13

Ægir er havguden som sørger for at det er balanse i havet. Dette er utgangspunktet når Jørgen Fjeld-vær samler en gruppe bondelagsmedlemmer som skal introduseres for havbruksutstillingen Ægir. Dette er Sør-Trøndelags første havbruksutstilling, og beskriver moderne, norsk havbruksnæring på Trøndelagskysten. Helt fra begynnelsen tidlig på 1970-tallet. Den settes også inn i et lokalt, nasjo-nalt og globalt perspektiv og skal gi de besøkende et godt kunnskapsmessig grunnlag for å besøke et visningsanlegg eller en fiskeforedlingsbedrift. Utstillingen er interaktiv og oppleves på skjermer med foto, video, tekster og tall. Hele tiden om-gitt av havguden Ægir og hans ni døtre, i form av malerier og historier. Og det er disse som danner bakteppet når ribben setter kurs mot oppdretts-anlegget ved Reitholmen utenfor Fjellværøya. Visningsturen gir deltagerne et innblikk i hvordan dagens oppdrettsnæring drives, og formidles av Kystmuseets dyktige guider.

Mange hundretusen laksDen åpne båten kommer raskt opp i 60 km/t og flytedressen og alpinbrillene stenger effektiv ut vind og sjøsprøyt – men en frisk saltsmak i munnen blir det! Vi danser bortover sjøen og legger kilo-meterne bak oss i ekspressfart. Etter 12 minutter er vi fremme ved oppdrettsanlegget som er et av 16 visningsanlegg langs norskekysten. Guide og havbruksformidler Jørgen Fjeldvær setter oss i land på flåten der driftsoperatørene sitter og de fire siloene med fôr til fisken er lagret. Rundt oss ser vi 6 merder – hver og en av dem har ca. 150 000 laks svømmende rundt. Jørgen forteller levende og engasjert om hva som skjer på et slikt anlegg og de utfordringene næringa har møtt og møter.

Naturlig avlusing– Lakselus er et kjempestort problem og mye har vært prøvd ut i kampen mot denne parasitten, som er et lite krepsedyr. På land står store tanker med hydrogenperoksid som brukes i forbindelse med avlusing – men det prøves også ut andre meto-der som leppefisk og rognkjeks som spiser lusa

av laksen. Røkterne setter ut bunter med vaiende plaststrimler i merdene for å illudere tang, slik at rensefisken kan gjemme seg. Etter hvert vet laksen at hvis den står ved siden av disse så blir den pluk-ket for lus av fiskene som gjemmer seg der inne. – Å bruke kjemisk avlusing er ikke bærekraftig på noen måte og lakselusa er en stor fare for villak-sen, sier Fjeldvær.

Uavhengig formidlingSpørsmålene fra deltagerne hagler inn etter hvert. Det er mye de lurer på. – Vi ser at det er viktig å formidle alle sider ved laksenæringen, sier Fjeldvær. – Vårt samarbeid med Lerøy Midt som har visningstillatelsen på dette anlegget er unikt. Som museumsfolk kan vi formidling – mens de kan oppdrett. Vi kan se på aspektene, både de positive og negative. Vi tar ikke stilling og vi pynter ikke på fakta, fokuset vårt er å formidle virkeligheten.

Etter turen på flåten hopper vi i båten igjen og drar ut til merdekanten. Der har vi så å si nærkontakt med laksen som spretter lystig over vannflata. – Det grønne lyset dere ser under vann påvirker lak-sen til å utsette kjønnsmodningen. Det er smart å bruke naturens egne virkemidler på denne måten, forklarer Fjeldvær.

Etter en liten time er besøket på anlegget over. Ribben setter fart mot Sandstad hvor vi kan vrenge av oss flytedressene i skiftebua. Vi tørker sjøvann av brillene og slikker leppene rene for salt. For Jørgen Fjeldvær er nok en visningstur over. Siden oppstarten våren 2013 har de hatt nærmere 1500 besøkende med ut på sjøen. – Det er ingen tvil om at dette er en effektiv måte å formidle kunnskap på. I tillegg tror vi at vår metode, med en uavhen-gig formidler, er den riktige når det handler om ei næring som er mye omtalt i mange sammenhen-ger, avslutter Fjeldvær.

Dett er en del av vår strategi om å styrke og utvikle forskning, formidling og læring.

MED ÆGIR TIL HAVSEt besøk på Kystmuseet på Hitra tar deg med inn i mytenes

verden før du møter virkeligheten på sjøen.

Alle

foto

: Mar

cin

Szpr

yngi

el

14

Under Rørosmartnan er det fast takst at Rørosmu-seet byr ekstra mye på seg selv. Inne på museet er det foredrag, utstillinger og konserter gjennom hele uka. Ute i Kurantgården, som er museets bygnings-vernsenter er det full fart med demonstrasjoner av tradisjonshåndverk og foredrag om alt fra handsag-skjæring til østerdalsstua og illusjonsmalerier. Det er salgsutstillinger, kurs og workshop i laging av ljå og handhøvling av vekselpanel.

Høyt og lavtOver 300 unger fra barnehage til 2. klasse er innom i løpet av fire dager og hører eventyr, bygger gapahuk og får laget sin egen leke av tre – i år er det helikop-ter. Mange får, kanskje for første gang, se hvordan man høvler en planke og ta på et stykke tre. At de setter sammen et helikopter nesten helst selv er stort.

- Vi har gått tom for helikopter materialer nå på slutten, sier Berit Bakosgjelten som er avdelingsleder av Bygningsvernsenteret. – Heldigvis hadde vi et overskudd fra martnan i 2013, så vi har hentet frem lastebilene.

Avdelingslederen er høyt og lavt, selv om det meste av arbeidet legges ned i forkant.

En del av samfunnsoppdragetRørosmuseets bygningsvernsenter holder til i Kuran-tgården på Malmplassen. Senteret utfører bygnings-vernarbeid på museets antikvariske bygninger og driver istandsettingsarbeid på oppdrag fra andre. Senteret setter fokus på bygningsvern, byggeskikk og tradisjonelt bygningshåndverk gjennom rådgiving, kurs og informasjonsvirksomhet.

- Dette er en del av samfunnsoppdraget, sier museumsdirektør Odd Sletten. Vi har et knakende godt fagmiljø her med stor kompetanse som mange ønsker en del av.

Senterets arbeid bygger på den kompetansen Rø-rosmuseet har opparbeidet gjennom mange års for-valtning, istandsetting og vedlikehold av eldre bygg og anlegg i Røros-regionen. Erfaringer fra museets kurs- og formidlingsvirksomhet innen bygningsver-net har også vært viktig for etableringa av senteret.

Siden høsten 2014 har de vært medansvarlig for et nytt fagskoletilbud fra fagskolen i Innlandet sammen med Røros Ressurs. Studiet er en spesialisering i lærefaget, og omfatter 30 fagskolepoeng, et halvt års studium som gjennomføres på et år. Hit kommer det folk fra hele landet.

Får vist seg fremVerkstedet er viktig for arbeidet med museets egne hus, men vi tar også på oss oppdrag for andre. Oppdragene spenner fra flere hundre år gamle kirkevinduer til interiører i hytter fra 1900-tallet Håndverkene var viktige aktører da Bergstaden Ziir ble restaurert i årene 2011-2013.

Klarer vi å inspirere noen av de som kommer innom til å bli enda mer nysgjerrig på det vi driver på med, har vi lykkes, fastslår Berit Bakosgjelten som også trekker frem den unge smeden Bendik Selfjord Erik-sen fra Røyrvik som får utfolde seg i hyttsmia under martnan. Flott at vi kan tilby en faglig bevisst ung smed en mulighet til å vise sine ferdigheter og produkter i et slik handverksmiljø!

BYGNINGSVERNSENTERETLukten av bålrøyk og nyhøvla spon smyger seg over tunet. Lyden av høvelen som

fyker over tre og ambolten som lander på glødende jern strømmer gjennom dører og vinduer. Bygningsvernsenteret er et levende formidlingssted

som tar vare på tradisjonshåndverket.

Alle

foto

: Ann

e-Li

se A

aker

vik

15

Alle

foto

: Ann

e-Li

se A

aker

vik

16

1 2

17

I dag kan du reise med toget mellom Løkken Verk og Bårdshaug i nøyaktig de samme vognene som i 1908. Det kan du gjøre takket være karene på verkstedet. Den store jernbanebrakka på Løkken rommer i tillegg til tre karer, to gamle damer: Westinghouselokomotivet fra 1908 også kalt Lok 2, og Lok 5 fra Skabo Jernbanefabrikk fra 1950. Begge to blir i løpet av vinteren gjennomgått med argusøyne. Den eldste damen ser strålen-de ut, mens lok 5 har i løpet av vinteren fått en hovedrevisjon som det heter på fagspråket.

Lang fartstid– Vi har plukket hele lok’et fra hverandre og gått over hver eneste del, sier Nils Ingvald Reitan og klapper lokomotivet fra 1950 på siden. Han er en av tre verkstedarbeidere som sørger for at det rullende materialet til Orkla Industrimuseum fungerer etter forskriftene. Her har han jobbet fast siden 1999. Sittende på en krakk i førerrom-met til lok 5 finner vi kollega Torgeir Bakk, som har enda lengre fartstid blant jernbanens damer, og sammen kjenner de lokomotivene som sin egen bukselomme, i tillegg til passasjervognene med selveste «kongevognen» som den fornem-ste. Det er nesten ikke en skrue de ikke har tatt ut og skrudd inn igjen. Mens Reitan er industri-mekaniker er Bakk høyspentmann. – Ja jeg vet hvor strømmen går, og hvor den ikke skal gå, sier Bakk. For du får ikke mange sjansene hvis det går feil, for å si det sånn, humrer han fra dypet av et sikringsskap.

Begge to er klare på at jobben er artig, men utfordrende. – Vi har nok vokst ut av lokalene og siden vi ikke har en løftekran innendørs må loket ut av hallen for å bli demontert av en kran. Deretter er det inn igjen. Å få fatt i riktige deler når noe må byttes er også en utfordring. Slike

ting produseres ikke lenger, så vi må få det laget, eller lage det selv, sier Reitan. Og viser frem en pakning som de lager av okselær som mettes med flytende bivoks og formes i en spesiallaget presse. Litt Petter Smart må de være for å jobbe her. – Ellers får vi spesiallaget det vi trenger hos forskjellige verktøymakere både i inn- og utland. At jernbanestrekningen er den nest bratteste i Norge, bare slått av Flåmsbanen, gir ekstra fokus på sikkerhet og at bremsesystemene skal fungere optimalt.

TusenkunstnereDen største tilfredsstillelsen er jo når alt funge-rer og vi har løst problemene slik at gammel tek-nikk fungerer over tid. Rett og slett få kjørt toget, sier Torgeir Bakk som aller helst vil glemme de gangene «damene» ikke er i det medgjørlige hjørnet. – Som da jeg måtte feilsøke 2 mil med ledninger for å finne en feil som ikke var der 14 dager tidligere. Tenk deg for en lettelse da vi fant den, sier han.

- Vi skal både være sikre på at toget er kjøresik-kert og ta vare på historiske materiale med den jobben vi gjør, sier Reitan. Men vi har jo ingen garantier for at over 100 år gammelt materiale fungerer slik vi har tenkt det.

Thamshavnbanen ble bygd for å frakte malm fra gruvene på Løkken Verk som produserte kobberholdig svovelkis. Da den ble åpnet i 1908 var den Norges første elektriske jernbane. I dag er Thamshavnbanen verdens eldste jernbane drevet på vekselstrøm. Banen er en viktig del av Orkla Industrimuseum som forvalter og formidler gruvehistorien ved Løkken gruver.

VIKTIG BEVARINGSARBEID De har ansvaret for at verdens eldste jernbane drevet på vekselstrøm

fungerer. Verkstedarbeiderne på Løkken må være både litt Petter Smart og glad i teknikk og historie når de overhaler lokomotivene til

sommerens ferd på Thamshavnbanen.

Bilde 1: Fra v: Roy P Sætervold, elev ved Meldal videregående skole utplassert på praksisplass, Torgeir Bakk og Nils Ing-vald Reiten. Bilde 2: Egenproduserte løsninger blir det mange av. Alle foto: Anne-Lise Aakervik

18

«Jeg føler meg bedre ved å være til nytte»

Sitatet er fra en mann som jobber som frivillig ved et museum. Det oppsummerer ganske godt hva konservator MNF Ann Siri H. Garberg fant gjennom sitt prosjekt om frivillighet ved museer som ble gjennomført i 2013/2014. Hun har gjennom lang tid job-bet med frivillige på Sverresborg-Trøndelag Folkemuseum.

- Prosjektet «Medvirkning gjennom frivil-lighet», som var støttet av Norsk Kulturråd, hadde som hovedmål å øke museers pro-fesjonalitet i arbeidet med frivillige, samt å inkludere eldre mennesker i museumsarbeid, forteller Garberg, og påpeker at dette er en del av strategien om inkludering. Prosjektet har hatt to delmål, hvor det ene handlet om å utvikle eksempler på «beste praksis» der frivillige ses på som ressurser i museumsarbeid. Først og fremst handlet det om å inkludere eldre mennesker - ei gruppe

MEDVIRKNING GJENNOM FRIVILLIGHETDe er engasjerte, kunnskapsrike og ivrige. De gir frivillig av sin tid og

bidrar til at museene i mange tilfeller, får til noe ekstra. Å satse på frivillighet på museet er en vinn-vinn situasjon.

Bildgruppa på hodet i en veteranbil. Fra v. Bjørn Olsen, Geir Braseth, Terje Nafstad og Bjørn Finseth.

19

som nevnes spesifikt i inkluderingsmeldinga(St.meld.10 (2011 – 2012): Kultur, inklude-ring og deltaking, s.11)

- Vi ønsket å samarbeide med to vidt forskjel-lige grupper frivillige hva forhåndskunnskap og arbeidsoppgaver angår. Begge gruppene skulle bistå i arbeid omkring den antikvaris-ke bygningen Løveapoteket på Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum.

Delmål 2 var å lage ei håndbok for ledelse av frivillige etter idé fra Storbritannia. Hånd-boka skulle inneholde råd om hvordan en tydelig frivillighetspolitikk skal utformes og være et nyttig hjelpemiddel også for museer uten erfaring i arbeid med frivillige.

Apotekerhagen på SverresborgSverresborg har en stor venneforening, og det var fra denne at frivillige ble rekruttert til forskjellige grupper med faste oppgaver.

- Disse gruppene ble knyttet til ansatte på museet som har god oversikt over hvilke type arbeid de kunne utføre.

Et delprosjekt var å bygge opp en urtehage,

som senere har blitt omtalt som en apote-kerhage, sammen med ei gruppe hageinte-resserte som var utgått fra Trøndelag Folke-museums venneforening. Gruppa, som har arbeidet tett opp mot museets driftsleder, har planlagt, skaffet seg kunnskap, hand-let inn og satt ned planter. De har vært på studieturer bl.a. til apotekerhagen ved Norsk Folkemuseum, Barokkparken i Hjort-Engan, Galåen på Røros og til Prestegårdshagen i Haltdalen og søkt råd hos flere, slik som Gamle Hvam museum og Botanisk hage på Ringve.

Kunnskap og pengerDe har fått tak i stauder og gamle planter fra flere steder. De har i tillegg satt seg inn i litteratur og gamle kilder. Gruppa har også hatt tett kontakt med farmasøytgruppa og landskapspleiegruppa – to andre av museets frivilliggrupper. Landskapspleiegruppa har snekret blomsterkasser, deltatt i planerings-arbeid og rustet opp området rundt hagen. Videre har hagegruppa v/ Trøndelag Folke-museums venner, selv søkt eksterne midler og fått kr 30 000 fra Trondheim kommune, som har en bevilgning rettet mot frivillige. Trøndelag Folkemuseums Venner har videre

Randi Rokstad og Jorun Vikaune merker gjenstander som skal stilles ut i Løveapoteket.

20

bidratt med kr.30 000 inn i prosjektet og fikk overført en del midler fra apotekergruppa til hagen ca. 24 000 kr. Hagen ble påbegynt i 2013 og arbeidet fortsatte i 2014.

Hagegruppa sørger for utvikling og vedlike-hold av apotekerhagen – og andre blomster og beplantninger på museet. I 2013 la grup-pa ned 620 arbeidstimer totalt og i 2014, 860 arbeidstimer. Det anslås at minst halv-parten av timene er brukt på apotekerhagen, som betyr en innsats på over 700 timer over to år. Landskapspleiegruppa arbeidet 1218 timer i 2013 og hele 2360 timer i 2014. De har anslagsvis brukt 400 timer på apotekerhagen totalt.

Latinske navn – ingen hindring.Farmasøyt-gruppa har vært involvert i ar-beidet med å bygge opp officinet i Løve-apoteket. De har gjennom mange år sørget for å samle inn gjenstander til apoteket og registrert materiale. I denne gruppa deltar det svært mange pensjonerte farmasøy-ter som har fagkunnskapen i orden. De har først og fremst bidratt med sin kunnskap om legemidler og apotekdrift, og de har bistått museet med hjelp til å oversette latinske medisinnavn, samt gitt råd og kunnskap om innredning og hvor det var naturlig å plas-sere de ulike gjenstandene i utstillingen. I tillegg til at museet hadde gode foto, var farmasøytenes kunnskap helt avgjørende for resultatet. Slik har museet fått sikret kunn-skap om apotekdrift fra tidlig på 1950-tallet, da mye fortsatt var uendret fra den tida museets officin stammer.Officinet ble åpnet 1.søndag i advent 2013. Noen av farmasøytene er i dag engasjert i å formidle historie i apoteket.

Resultat- Vi ser at målene i prosjektet er nådd. Det er involvert mange eldre mennesker og det har vært en utmerket samhandling mellom an-satte på museet og de frivillige. Vi har klart å finne oppgaver som ikke har kommet i kon-flikt med fagpersonalets ekspertise og justert noe underveis. I håndboka som ble ferdigstilt

i 2014 drøftes blant annet spørsmål knyttet til forholdet mellom frivillige og fast ansatte, profesjoner og profesjonalitet med videre.

«Det gjør hverdagen min rikere» Kvinne, 70 år

Håndboka er spredt til flere museer – og er ettertraktet. Museene i Sør-Trøndelag er nå involvert i et nordisk prosjekt omkring fri-villighet og læring. Her deltar Maihaugen, Jamtli, Gotlands museum, Ringköbing-Skjern museum, samt Nordiskt Centrum for Kultur-arvspedagogik. Prosjektet er finansiert gjen-nom Nordisk Ministerråds program Nordplus. Målet er å danne grunnlag for ny forskning på temaet, samt å lage en nordisk håndbok. Slik sett har prosjektet ”Medvirkning gjen-nom frivillighet” skapt ringvirkninger.

21

Marit Herrem, leder av Trøndelag Folkemuseums Venner i arbeid i apotekerhagen.

Foto: Marit Herrem Foto: Marit Herrem

Museene i Sør-Trøndelag AS består av Kystmuseet i Sør-Trøndelag ink. Trondhjems Sjøfartmuseum, Ringe Musikkmuseum, Rockheim - Det nasjonale senteret for popu-

lærmusikk, Trondheim Kunstmuseum, Sverresborg - Trøndelag folkemuseum ink. Norsk Døvemuseum og Rørosmuseet.

Ringve MuseumRingve er landets eneste spesialmuseum for musikk-instrumenter med nasjonalt ansvar for museer innenfor sitt fagfelt. Samlingene omfatter blant annet omkring 2000 musikkinstru-menter fra alle verdensdeler og gjenstander av musikkhis-torisk interesse.

www.ringve.no

Museet Kystens ArvHer kan du oppleve ekte kystkultur. I vårt moderne samfunn endrer alt seg raskt

og mange gamle tradisjoner står i fare for å dø ut. Her ar-beider vi for å vidreformidle kunnskapen om bygging og segling av klinkbygde båter med råsegl til kommende generasjoner.

www.kystensarv.no

NordenfjeldskeKunstindustrimuseumer et nasjonalt museum for kunsthåndverk og design. Museet har siden grunn-leggelsen i 1893 samlet inn fortidens kunsthåndverk, men også hatt et klart sam-tidsfokus. www.nkim.no

Orkla Industrimuseumivaretar industrielle tekniske kulturminner i Orkdal og Meldal kommuner. Berg-verksdriften på Løkken Verk står i sentrum for hva vi formidler og gjennom Gammelgruva, Steinparken, Thamshavnbanen og utstil-lingene prøver vi å vise den mangfoldige historien.

www.oi.no

Rockheimer det nasjonale opplevels-essenteret for pop og rock. Rockheim skal samle inn, ta vare på og videreformidle norsk populærmusikk fra 1950-tallet og frem til i dag. Rockheim ligger på Brattør-kaia i Trondheim. www.rockheim.no

Trondheim kunstmuseumhar ansvaret for å forvalte og formidle den største kunstsamlingen i Midt-Nor-ge, og sitter på en samling som teller rundt 4000 verk. Trondheim Kunstmuseum viser kunst i Bispegata 7b like ved domkirken og i Gråmølna i Trenerys gate 9 på Nedre Elvehavn.

www.trondheimkunstmuseum.no

Sverresborger et av landets største kulturhistoriske museer med store samlinger av bygninger og gjenstander, arkivma-teriale og et unik historisk fotoarkiv i nasjonal sammen-heng.

4

6

7

5

2

3

1

Museet har mer enn 60 anti-kvariske bygninger, som viser trøndersk byggeskikk fra bygd til by, fra fjell til fjære, fra samegammer til trepa-léer. Stavkirka fra Haltdalen er fra 1170-tallet, men ellers dateres de fleste husene til 17- og 1800-tallet.

www.sverresborg.no

Rørosmuseetarbeider for å ta vare på og utvikle de kultur- og naturhistoriske verdiene i Røros-distriktet. Vi har et spesielt ansvar for verdens-arven Røros, sørsamisk kulturhistorie, bergverkshis-torie, bygningsvern og infor-masjon om Femundsmarka nasjonalpark.

www.rorosmuseet.no

Kystmuseethar ansvar for kystkulturen i vår del av landet, og spesielt i forhold til nyere tids histo-rie og samtid. Museet har også et nasjonalt ansvar for å dokumentere hvordan den moderne havbruksnæringa vokser frem i Norge.

www.kystmuseet.no

Trondhjems SjøfartsmuseumTrondheim har en lang histo-rei som sjøfartsby og utstil-lingene er basert på museets gjenstands - og fotomate-riale der tema er knyttet til sjømannsliv og Trondheim som sjøfartsby. Museet ble grunnlagt i 1920.

www.trondheimsjofart.no

Norsk Døvemuseumer et nasjonalt museum for hørselshemmedes kultur og historie. Museets hovedopp-gave er å ivareta og formidle hørselshemmedes historie fra hele Norge, og skal være et kulturelt møtested mel-lom hørende og døve, med fokus på kommunikasjon og forståelse.

www.norsk-dovemuseum.no

8

9 10 11

24

VisjonMiST – spennende og aktiv samfunnsaktør innen kunst og kulturarv.

VerdierI MiST skal vi være modige, inkluderende, søkende og troverdige.

PremissI MiST mener vi at kunsten og kulturarven er vegvisere mot en ukjent framtid og referansepunktet til fortiden. Vår oppgave ligger i å skape spennende møter mellom fortid, nåtid og framtid. Vi skal ta vare på og formidle både kulturarven og samtidskunsten, og gjennom dette framstå som en aktiv samfunnsaktør. Vi skal gjennom kunnskap, inkludering og engasjement være en aktiv deltaker i den nasjonale kulturpolitikken.

HovedmålMuseene i Sør-Trøndelag AS skal gjennom sine enheter og samlinger berike samfunnet med kunn-skap, forståelse og opplevelse.

Museene i Sør-Trøndelag AS skal tilstrebe god tilgjengelighet til museenes samlinger og kompetanse. Basisfunksjonene innsamling, bevaring, forskning og formidling skal være preget av høy kvalitet og sterke fagmiljøer i god kontakt med kolleger nasjonalt og internasjonalt.

Museene i Sør-Trøndelag AS skal videreføre og utvikle driften ved enhetene som inngår i selskapet og handle i samsvar med ICOMs museumsetiske retningslinjer.

Delmål 1: MiST skal gjennom sitt faglige mangfold og helhetlige museumspraksis fremstå som attraktiv for publikum.Delmål 2:Fokuset i organisasjonen flyttes fra konsolidering til faglig utvikling, samfunnskontakt og kvalitet i alle ledd.Delmål 3: MiST skal arbeide for et godt omdømme nasjonalt og søke større internasjonal oppmerksomhet.Delmål 4:MiSTs kvalitet skal bli målt utfra graden av det enkelte museums bidrag. Museene skal utvikles i hen-hold til egne formål og samtidig arbeide på tvers og bidra til felles løft. For å oppnå målene har MiST vedtatt åtte strategier.

MUSEENE I SØR-TRØNDELAG AS - ÅRSBERETNING 2014

25

MÅL- OG STRATEGIPLANStyret vedtok i mai 2014 ny Mål – og strategiplan for perioden 2014 – 2018. Den overordnete pla-nen har dannet grunnlag for utarbeidelse av egne planer for de ni museumsenhetene, samt de to stab-støtte-enhetene. Dette er første år MiST rapporterer enhetlig på strategiene.

1. Kulturelt mangold, deltakelse og inkludering MiSTs enheter har arbeidet godt med en rekke tiltak som støtter opp om kulturelt mangfold, deltakel-se og inkludering. Dette har skjedd på ulike måter gjennom utvikling av tilbud til særskilte målgrup-per, planlegging og utvikling av nye museumsanlegg med spesiell fokus på universell utforming, pro-sjektsamarbeid m.m. Av gjennomførte tiltak nevnes; tilbud for nyankomne asylsøkere, konsertserie i Trondheim fengsel, erindringsprosjekt for demente, allsangs konserter for blinde og svaksynte og for eldre. Videre etablering av EØS-prosjekt med museum i Romania, fokus på historien om Nattmannen og denne histories relevans til dagens utfordringer knyttet til inkludering/ekskludering.

2. PublikumsutviklingMuseumsenhetene har i 2014 jobbet godt med utvikling av gode utstillinger og arrangement for å nå et så bredt publikum som mulig. Totalt var museumsbesøket på 332 344 i 2014, en økning fra i 2013. Tar vi med besøkende til våre spisesteder og ikke bare rene museums-gjester, hadde MiST knappe 520 000 besøkende i 2014, noe som er en økning på 14,9 %. Det tas fortsatt forbehold om at det gjenstår en del arbeid for å kvalitetssikre registreringen av publikumstallene.

3. Styrke og utvikle forvaltning, forskning, formidling og læring MiST har i løpet av 2014 styrket samlingsforvaltningen gjennom felles satsing i «Prosjekt samlings-forvaltning». Alle museene har fått praktisk bistand fra gruppen og alle enheter har nådd målet om å bli tilgjengelig på «Digitalt museum». Fra 2013 til 2014 har vi hatt en økning på 40 % i registrerte kulturhistoriske gjenstander på «Digitalt museum», fra 48.698 til 68.610. Videre har antall tilgjengeli-ge foto økt med 49.586. Satsingen på samlingsforvaltning har også ført til at antallet kulturhistoriske gjenstander er redusert med 23.166 objekter, dels ved avhending, dels ved flytting av gjenstander fra kulturhistoriske objekt til arkiv. MiSTs forskningsutvalg har hatt seks møter i løpet av året og det jobbes med revidering av forsknings-planen. Til sammen har MiSTs enheter gitt ut 24 publikasjoner (artikler, kataloger, årbøker og annet). Det har vært stor formidlingsaktivitet i MiST i hele 2014, med skiftende utstillinger, konserter, fore-stillinger og foredrag med mere.

4. Bidra til bærekraftig miljøFlere av MiSTs enheter har iverksatt tiltak innen energisparing og god avfallshåndtering. To enheter rapporterer om at de har arbeidet med dokumentasjon og formidling av miljøvern og forbruk i et his-torisk og globalt perspektiv. I løpet av 2015 vil det bli igangsatt et arbeid med å utvikle egen miljøplan for MiST.

5. OrganisasjonsutviklingI 2014 ble endelig Rørosmuseet integrert i MiST og fokuset er endret fra konsolidering til faglig ut-vikling. I mars vedtok styret ny organisering av felles tjenestene, gjennom at det ble etablert to nye resultatenheter, innen økonomi, regnskap og IT-drift og innen museumsfaglig utvikling. Staben er blitt styrket med ny kommunikasjonsrådgiver fra 1.1.2015. Det er gjennomført en rekke interne kurs og seminarer og MiST har hatt ansvar for det nasjonale kompetansekurset «Det relevante museum». Nesten halvparten av MiSTs 155 fast ansatte har gjennom deltakelse i prosjekter, utvalg og interne kurs blitt gitt anledning til å arbeide sammen og bygge kultur på tvers av museumsenhetene og ikke minst utvikle hverandres kompetanse.

6. Økonomistyring MiST har god økonomistyring og overordnete styringsmål er oppnådd. Det vises til eget pkt. om må-loppnåelse.

26

27

28

7. Utvikling av IT-systemer/DigitaliseringMiST har i 2014 satset på prosjekter innen Felles Web, utvikling og installasjon av nytt kassa - og bil-lettsystem, oppstart av prosjekt vedrørende innføring av elektronisk arkiv og digitalisering og digital tilgjengeliggjøring av samlinger og utstillinger.

8. PartnerskapsutviklingMiST forholder seg til mange samarbeidspartnere og til sammen er det kartlagt nærmere 70 ulike partnere for de ulike enhetene. Dette handler om relasjoner til eiere, stiftelser, venneforeninger, ut-danningsinstitusjoner, forskningsmiljøer, private og offentlige institusjoner, ulike nettverk med flere. MiST har i løpet av året startet arbeidet med å etablere en mer systematisk satsing på partnerskaps-utviklingen og vil i løpet av kommende periode utarbeide en egen plan for dette arbeidet.

ØKONOMI

MiSTs driftsøkonomi har sin basis i faste tilskudd fra Kulturdepartementet, Sør-Trøndelag fylkes-kommune, samt vertskommunene til de konsoliderte museene.I tillegg mottar MiST andre offentlig tilskudd ang gjennomføring av avtalte prosjektmidler. Øvrige inntekter til MiST er basert på billettinn-tekter, inntekter fra kafe, utleie fast eiendom, sponsorinntekter og gave.

Samlet inntekt er kroner 212 744 686.

Den største kostnaden til MiST relaterer seg til lønns og pensjonskostnader for ansatte, dette utgjør kroner 104 761 214, som er 51% av kostnadene. Videre har museet kostnader vedrørende vedli-kehold av bygg, utstillinger og øvrige museale samfunnsoppgaver, samt drift av lokaler, husleie og administrasjonskostnader.

Samlet driftskostnad for 2014 utgjør 205 811 250.

Regnskapet for 2014 viser et overskudd på kroner 8 779 403. Styret har satt som styringsmål at overskuddet skal være minst 1 % av omsetningen pr år. Totalomsetningen for 2014 er på 212 mill. og årets overskudd utgjør 4,13 % av omsetningen.

Budsjettert overskudd var på kroner 3,2 mill., dvs. overskuddet er 5,6 mill. bedre enn budsjettert.

Budsjettmål med hensyn til billettinntekter er ikke nådd. Men MiST har høyere andre egeninntekter og prosjektinntekter enn budsjettert. Sum positivt avvik i forhold til budsjetterte inntekter er 3,4 mill. Det utgjør 1,6 % av omsetningen.

MiST’s samlede driftskostnader var 0,5 mill. lavere enn budsjettert. Det største positive avviket gjel-der lønnskostnader. Dette skyldes hovedsakelig refusjoner av sykepenger og foreldrepenger, samt at en del stillinger har vært ubesatt i lengre tid enn forventet. Ellers er det positivt avvik i forhold til budsjett på finansposter.

Styret og administrasjonen i MiST er fornøyd med samlet god økonomisk styring.

Sentrale risikofaktorer – forutsetning for fortsatt drift

De overordnede økonomiske styringsmål for virksomheten er:

• Minst 1 % av omsetningen avsettes til EK hvert år• Maks 60% personalkostnader

Med en omsetning på ca 215 mill. skal overskuddet hvert år minst være 2,15 mill. Dette skal sikre oppbygging av nødvendig egenkapital.

29

MiST har god likviditet. Kontantstrømmen er positiv.

Den finansielle risikoen består i at selskapet er avhengig av offentlige midler, bevilget av Kulturdepar-tementet, Sør-Trøndelag fylkeskommune og vertskommunene.

Det ligger til grunn for vår virksomhet at de ordinære offentlige tilskuddene ikke reduseres, men minimum øker i takt med prisstigningen. Og at vi fremover vil få nødvendige investeringsmidler til å iverksette nødvendige investeringer i bygg og anlegg.

MiST har en risiko med hensyn til fremtidige pensjonsforpliktelser. Ved mulig overgang til nye regn-skapsregler vil dette kunne gi stor påvirkning på resultatregnskapet.

MiST har også en risiko i at egeninntektene kan gå ned. Publikums reisevaner endres og det må job-bes meget aktivt for å møte konkurransen for å få publikum til å besøke våre museer. Det er en uttalt målsetning fra styret og ledelse at MiST aktivt skal arbeide for å øke museets egeninntekter.

Utvikling i resultat og stilling

MiST 2014 2013Driftsinntekter 212 744 686 203 488 380 Driftsresultat 6 933 436 6 562 406 Årsresultat 8 779 403 8 103 256

Årets overskudd tillegges egenkapital.

GENERELT OM VIRKSOMHETEN

Morselskapet, Museene i Sør-Trøndelag AS (MiST) ble stiftet 16.12.2008 med følgende formål:

Museene i Sør-Trøndelag AS skal med sine enheter og samlinger berike samfunnet med kunnskap, forståelse og opplevelse.

Datterselskapet, Museumsforlaget AS ble stiftet 25.01.2013 og har som formål å utgi og tilby publika-sjoner med høy faglig kvalitet med vekt på kulturhistorie, samt oppgaver som hører naturlig hjemme sammen med dette. Administrasjonen for konsernet har kontor i Trondheim.

Morselskapets formål er ideelt og selskapet skal ikke betale utbytte til aksjonærene. Museene i Sør-Trøndelag AS ledes av et styre på 7 medlemmer, samt adm.dir i selskapet.

Styret i Museene i Sør-Trøndelag AS hadde pr 31.12.2014 følgende sammensetting;

Rasmus Brodtkorb styreleder Gorm Lyng varaLisbeth Tangen nestleder Grete Wennes varaArve Slørdahl styremedlem Mikael Forselius varaInger Jensen styremedlem Anne Kjellberg varaMay Britt Hansen styremedlem Mats Forsberg varaSolfrid Augensen styremedlem (ansattes repr) Lisa Monner varaLene Strøm styremedlem (ansattes repr) Vigdis Sjelmo vara

Morsselskapet ledes av adm. direktør Suzette Paasche.

Styret i morselskapet har gjennomført 7 styremøter i 2014.

30

Arbeidsmiljø Det har vært 157 fast ansatte i konsernet. Organisasjonen har et velfungerende AMU og egen HMS-koordinator. Det er verneombud ved hvert enkelt museum, og felles hovedverneombud for MiST. Det er innført felles system for HMS-arbeidet, gjennom en felles overordnet HMS-håndbok for hele MiST, samt egne HMS-håndbøker på alle museer og felles administrasjon. Alle enheter har egne HMS- handlingsplaner. I oktober ble det gjennomført en HMS- samling for direktører, AMU, tillitsvalg-te og verneombud over 2 dager i Åre.

I september 2014 ble det gjennomført en personalsamling på Orkla Industrimuseum for alle ansatte i MiST.

Det har vært registrert 3 mindre ulykker i 2014, hvorav en var av alvorlig art, og 2 mindre (kutt i fin-ger).

Sykefraværet i 2014 har vært 4,6 %, der langtidssykemeldt fravær utgjør 3,6 %. Målet på 95 % friskhet er nådd.

Styret og daglig leder mener arbeidsmiljøet i konsernet er godt, konsernet har en stabil og kompe-tent bemanning og er kjent som en attraktiv arbeidsgiver.

LikestillingKonsernet har 217 ansatte, hvorav 157 er fast ansatte og 60 er i midlertidige stillinger. De faste ansat-te utgjør 137,77 årsverk. Totalt har selskapet 183,52 årsverk. Av disse er 86,64 årsverk menn og 96,88 årsverk er kvinner.

I ledergruppen på 12 personer er det 7 menn og 5 kvinner. Det utgjør 58 % menn og 42 % kvinner. I styret i morselskapet er det 7 styremedlemmer, hvorav 2 menn og 5 kvinner, dette utgjør 29 % menn og 71 % kvinner.

I styret i datterselskapet er det 4 styremedlemmer, hvorav 2 menn og 2 kvinner, dette utgjør 50 % menn og 50 % kvinner.

Etter vår oppfatning er likestillingsspørsmål tilfredsstillende ivaretatt, og det er ikke iverksatt eller planlagt konkrete tiltak innenfor dette området. Det er ikke mottatt tilbakemeldinger om at noen opplever selskapets personalpolitikk som kjønnsdiskriminerende.

Ved nyansettelser sees det spesielt på kjønnsbalansen og konsernet har som klart mål at ingen det ikke gjøres forskjeller på ansatte, eller ved ansettelsen, på grunn av kjønn, etnisitet, nasjonal opprin-nelse, avstamming, hudfarge, språk, religion eller livssyn.

Det er gjennomført arbeid med hensyn til universell utforming av noen av våre publikumsbygg.

MiljørapportKonsernet driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø. Avfall kildesorteres og komprimeres for å skåne miljøet. Det er en målsetning å framstå som et selskap med miljøvennlig profil.Konsernets virksomhet er ikke regulert av konsesjoner eller pålegg av miljømessig karakter.

31

MiSTs TOTALE SAMLINGER 2014

Bygninger, gjenstander, foto Kulturhistoriske bygninger 206Antall andre bygninger 42Kunsthistoriske gjenstander 30.572Kulturhistoriske gjenstander 163.225Foto 2.025.984Båter/fartøyer, flytende 16Båter/fartøyer, på land 101Samlinger tilg. på Digitalt Museum 68.610 Total areal Bygningsmassen tot. (m2 brutto) 51.283Kulturlandskap (dekar) 5.347Hageanlegg (dekar) 97 Arkiv Total arkivstand (hyllemeter) 884Kart 4.214Tegninger 2.983Film og videoopptak (t) 6.688Lydfestinger (t) 8.381

Havnegata 12, 7010 Trondheim, 73604100, post@mist.museum.no Desi

gn: s

ynlig

.no

- Try

kk: f

agtr

ykk.

no