NR. X – XXX 2013 – ÅRG. 74

4 6 11God søkning til interkulturell kommunikasjon

Mastergrad i Uganda

Bidrar med tredel av årskurs på MF

NR. 3 – SEPTEMBER 2014

LIN

K

godkjenti global

Mastergradjournalistikk

Side 5

2 M - L I N K 3 – 2 0 1 4

Grafisk produksjon: NLA HøgskolenTrykk: BodoniOpplag: 1.400

Forsiden: Illustrasjonsfoto: Asle Jøssang

Skattefradrag for gaverGaver til NLA Høgskolen gir rett til skattefradrag for gaver til virksomhet som driver vitenskaplig forskning. Du får skattefradrag for inntil 10 prosent av din inntekt per år. Dette er i tillegg til fradrag for gaver til de frivillige organisasjonene. Ta kontakt for mer informasjon om givertjeneste.

MILJØMERKET

241 Trykksak 600

Redaktør: Egil Sæbøegil.sabo@nla.no

Paul André Sommerfeldtpaulandre.sommerfeldt@nla.no

Sissel Mælandsissel.maeland@nla.no

Redaksjonen

Steinar M. Heggensteinarm.heggen@nla.no

Alice Teglealice.tegle@nla.no

Postboks 410 Lundsiden, 4604 KristiansandTlf. 55 54 07 00E-post: post.gimlekollen@nla.no

www.nla.no | www.facebook.com/NLAMhG

Bankgiro: 8220 02 90174

Grunn til glede

ENDELIG – I JUNI fikk vi gjennomslag i Stortinget for økt basistilskudd, etter hele åtte års målrettet politisk arbeid fra høgskolens styre og ledelse. Et urimelig budsjettkutt i 2006 førte til svært krevende år med vedvarende statlig underfinansiering (s. 16). En takk til de fire samarbeidspartiene som rettet dette opp med to millioner i revidert statsbudsjett!

ENDELIG – I AUGUST fikk vi akkreditering for en mastergrad i global journalistikk, etter hele tolv års målrettet faglig arbeid. Underveis i denne utviklingsprosessen har vi prøvd ulike alterna-tive samarbeidsløsninger. Nå er vi takknemlige for å ha vår egen godkjenning på plass, samtidig som vi opplever at det er nå tiden er moden for en satsing på masternivå (s.5).

ENDELIG – FRA AUGUST har vi fått etablert det tredje året i journalistutdanningen. Dette semesteret tilbys tredjeårsstudentene fordypningsemner i så varierte temaer som økonomijournalistikk, sportsjournalistikk og gravende journalistikk. I møte med en mediebransje i dramatisk endring og lavere søkertall til alle journalistutdanningene, gjør det nye treårige løpet at utdanningen vår blir enda mer relevant (s.3). ENDELIG – FRA AUGUST har studieprogrammet kommuni-kasjon og medier (KM) fått vise sitt strategiske potensial. Studiet er fortsatt i etableringsfasen, men det var nettopp KM-emner det var naturlig å tilby da Menighetsfakultetet i vår spurte om faglig bistand for å kunne løse et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Resultatet er at KM-emner utgjør en tredjedel av det nye års-studiet «Church, Mission and Media», med ca. 100 internasjonale studenter. Teologisk og mediefaglig står MF-oppdraget i ekte Lausannetradisjon (s.11).

VI VILLE GJERNE DELE vår glede over disse fire ferske milepælene med våre lesere. Takk at dere står sammen med oss – som talentspeidere, forbedere og givere. Det merkes!

Lars Dahleviserektor NLA Mediehøgskolen Gimlekollen

3M - L I N K 3 – 2 0 1 4

For første gang i historien kunne viserektor Lars Dahle ønske velkommen til et tredje studieår og komplett bachelorutdanning i journal-istikk. Samtidig er det færre enn før som søker om plass på studiet.

I sin åpningstale til studentene på Gimle-kollen den 11. august sa generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken

Stavrum, at pressen må vise sin berettigelse i det digitale samfunnet der mediehusene i dag møter store utfordringer i konkurranse med andre kanaler.

– Pressen må vise at den hver dag tar sitt samfunnsansvar på alvor i møte med sosiale medier og blogger. Det er avgjørende at pressen kan levere det andre ikke kan gjøre like bra, sa Stavrum og ga studentene råd om å lære de nye tingene, lese mye, lære mye og våge å gjøre egne vurderinger i et landskap som utvikler seg ekstremt fort.

– Det er ikke mange yrker som er viktigere enn journalistens. Journalistikk hindrer makt-misbruk, og minner de som har innflytelse om at de må kunne svare for seg, sa Stavrum.

Først ute med egen linjeJournalistikkutdanningen på Gimlekollen kom i pressens søkelys nylig gjennom artik-kelen «Sliter med studentsvikt og røde tall» i Vårt Land den 27. august.

«Vårt Lands oppslag kunne gi inntrykk av at digital kompetanse ikke står sentralt i vår journalistikkutdanning. Dette medfører selvsagt ikke riktighet. Vi var den første jour-nalistutdanningen som fikk egen linje med spesialisering i nettjournalistikk, uten å kaste den tradisjonelle papiravisjournalistikken helt over bord», skriver viserektor Lars Dahle i sitt motsvar i avisen den 29. august. Hele innleg-get kan leses på Dahles blogg www.larsdahle.no.

Økende behov– Vi formulerte nylig «Journalistikk som betyr noe» som motto for vår journalistutdanning. Journalistisk kompetanse er nemlig høyst vesentlig også i møte med fremtidens digitale samfunn. På tross av nedgangen i antall tradisjonelle arbeidsplasser i bransjen, er det

egentlig et økende behov for journalistisk kompetanse. Vi trenger uavhengige portvakter som kan gi oss troverdig informasjon, sier Lars Dahle og understreker at journalister trengs som ordstyrere i den offentlige debatten.

– Det er ikke sikkert at de tradisjonelle redaksjonene har monopol på profesjonell journalistisk formidling fremover. Vi må også gjøre våre journaliststudenter i stand til å skape sine egne arbeidsplasser. Entreprenør-skap og innovasjon vil derfor være sentrale komponenter i vår journalistutdanning fremover, påpeker Dahle.

Egil Sæbø

Treårig bachelor i journalistikk på plass

Varierende søkningMens journalistikkstudiet denne høsten ser nedgang på grunn av store omveltninger i mediebransjen, har årsstudiet i interkulturell kommunikasjon flere studenter enn på lenge. (s. 4).

På de relativt nye studietilbudene innen kommunikasjon og medier har det aldri vært flere studenter, 1. og 2. år sett under ett. På kommunikasjon og livssyn øker antallet studenter på enkeltemner, mens færre har søkt på årsstudiet og bachelorstudiene.

– GRATULERER med å ha valgt verdens viktigste jobb, sa generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, til journalistikkstudentene under åpningen av studieåret, og ga dem videre gode råd med på veien inn i et landskap som utvikler seg ekstremt fort. Foto: Egil Sæbø

4 M - L I N K 3 – 2 0 1 4

Interkulturell kommunikas-jon (IK) har rekordmange årsstudenter ved oppstart av det første emnet. 20 stu-denter er registrert. Studie-programmet har hatt gode studenttall de siste årene, særlig med deltidsstudenter.

Kullene på årsstudiet har vært noe vari-erende, og programansvarlig, høgskole-lektor Solveig Omland, gleder seg over

den store gruppen som har begynt.– Dette er svært gledelig. De årene hvor vi

har hatt få årsstudenter har studiemiljøet vært ganske sårbart. Med en større gruppe håper vi at det skaper både et godt læringsmiljø og et godt sosialt miljø. Det blir også artig å ha med

seg en god gruppe IK-studenter på studie-turen til Øst-Afrika, sier Omland.

– Interessant fagDenne turen arrangeres i samarbeid med journaliststudenter som er i gang med sitt andre studieår.

– Dette året blir det like mange JO- og IK-studenter og det er positivt for gjensidig læringsutbytte, forteller Omland.

Det finnes ingen enkel forklaring på denne klare økningen av IK-studenter. Blant studen-tene er det ulike grunner til at de valgte IK.

– Interkulturell kommunikasjon er et interessant fag og det er lurt å ha med seg uansett hva en gjør. Jeg søkte opprinnelig på Politihøgskolen, men kom ikke inn. Jeg planlegger å søke igjen til neste år og ønsket å ta et relevant fag dette studieåret. Jeg fant IK blant de ledige studiene på Samordna Opptak og det passer godt, sier Sara Arafa.Almir Martin jobber som minoritetsrådgiver

i IMDi. Han planlegger å starte på master i Interkulturell forståelse høsten 2015. Han blir da student på det første kullet på denne masteren.

– Jeg trenger flere studiepoeng fra IK for å bli tatt opp på IKF-master og valgte derfor å ta IK-emner dette studieåret, sier Almir Martin.

Han har tidligere tatt en bachelor i pedagogikk med spesialisering i migrasjon på NLA i Bergen. Han var meget fornøyd med studentmiljøet på NLA der studenter og forelesere kan samarbeide godt.

– Det var noe helt annet enn min opplev-else som psykologistudent på universitetet. Der var det 500 studenter på forelesning. NLA var noe helt annet, forklarer Almir.

Gledelige studenttall

DE FLESTE AV ÅRSSTUDENTENE på interkulturell kommunikasjon samlet i auditoriet på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen under oppstarten av studiet. – Det blir artig å ha med seg en slik god gruppe IK-studenter på studietur til Øst-Afrika, sier programansvarlig, høgskolelektor Solveig Omland (foran t.h.). Foto: Egil Sæbø

5M - L I N K 3 – 2 0 1 4

NLA Høgskolen har fått akkreditering for et mas-tergradsstudium i global journalistikk på 120 studie-poeng. Det ble vedtatt av NOKUT den 20. august.

Viserektor Lars Dahle betegner akkredi-teringen som en milepæl for NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.

– For det første er dette en betydelig faglig anerkjennelse etter lang tids målrettet teamar-beid. For det andre gir det nye masterstudiet i global journalistikk nye faglige muligheter for våre egne journalistikkstudenter i en tid der bransjen er i betydelig endring. For det tredje forplikter akkrediteringen når det gjelder forskning og kompetanseutvikling, samtidig som det inspirerer til videre prosjektinnsats internasjonalt når det gjelder demokratibyg-ging, sier Dahle.

Han løfter fram at engasjementet innenfor dette viktige feltet har sin forankring og moti-vasjon i høgskolens kristne verdigrunnlag.

– Sterkere institusjonDet er førsteamanuensis Terje Skjerdal som

har ledet arbeidet overfor NOKUT (nasjonalt organ for kvalitet i utdannin-gen) og ført søknaden i pennen. Komitéen har for øvrig bestått av Liv Iren Hognestad og Kåre Melhus. Konsulta-

tive medlemmer har vært Chris Wales, Olga Kvitstein og Lars Dahle. I tillegg har Asle Jøssang, Svenning Bjørke, Kenneth Andresen og Oddgeir Tveiten fungert som utvidet rådgivergruppe.

– Dette er utrolig gledelig. Mastergraden gjør oss til en faglig sterkere institusjon. Vi kommer til å drive mer forskning, og bli mer synlige i samfunnsdebatten, sier Skjerdal til studentenes øvingsavis Intelligentz.

– Mange etapperHøgskolen har hatt et mål om å etablere en slik mastergrad helt siden 2002. Under per-sonalets feiring samme uke som vedtaket ble fattet, gjorde Skjerdal rede for den lange veien fram mot målet.

– Det har vært mange etapper, og vi har

forsøkt ulike veier for å få dette i havn, blant annet samarbeid med andre institusjoner. Ingen av disse alternativene har det blitt noe av, og det er vi glade for i dag. Nå har vi endt opp med den best tenkelige løsningen, sa Skjerdal.

Med akkreditering på plass, kan studiet i prinsippet settes i gang allerede høsten 2015, men først må høgskolen vurdere om det er økonomisk forsvarlig. Her står rekruttering sentralt.

– Vi tenker i første rekke å rekruttere masterstudenter blant våre egne bachelorstu-

denter, i tillegg til rekruttering internasjonalt. På sikt har vi et mål om at halvparten av studentene skal være utenlandske, sier viserek-tor Dahle som påpeker at høgskolen gjennom dette tilbudet også ønsker å styrke sitt inter-nasjonale engasjement ytterligere.

I august i år startet masterprogrammet Journalism and Media Studies ved Uganda Christian University der det i første omgang i hovedsak er lærere fra NLA Mediehøgskolen Gimlekollen som underviser (se side 6-7).

Egil Sæbø

Nytt studietilbud godkjentMaster i global journalistikk

Mastergraden gjør oss til en faglig sterkere institusjon.

Vi kommer til å drive mer forskning, og bli mer synlige i samfunnsdebatten.

Terje Skjerdal

6 M - L I N K 3 – 2 0 1 4

Det er i hovudsak lærarar frå NLA Høgskolen som underviser i program-met. Bak kateteret den første dagen

stod Solveig Omland, Kåre Melhus og Terje Skjerdal, som har emneansvar for høvevis Me-dia, Culture and Representation; Investigative Journalism; og Journalism and Media Theory.

Det to-årige masterprogrammet er retta mot studentar som ser føre seg ei framtid i ugandiske medieverksemder, eller som skal undervisa og forska på journalistikk og kom-munikasjon.

– Det er svært lite forsking på ugandiske medium for tida. Me håpar at studiet vil føra til fleire forskarar som kan produsera ny viktig kunnskap. Og så håpar me at dei av dykk som vel praktisk fordjuping kan gå ut av program-met med den rette kunnskapen for ein me-dieindustri som er i rask endring, sa Monica Chibita til dei nye studentane i velkomsttalen 4. august.

Allsidig mediebakgrunnStudentane vel anten akademisk eller praktisk fordjuping, men dei aller fleste faga er teor-etiske og er like for dei to fordjupingane.

Den nye mastergraden ved Uganda Chris-tian University er den andre mastergraden i mediefag i Uganda, og den einaste med spesiell fokus på journalistikk. Den andre graden er ved Makerere University, som er det store statlege universitetet i Kampala.

Det første studentkullet har allsidig medie-bakgrunn. I gruppa på 19 studentar er det både frilansjournalistar, radioreportarar og prisbelønte avisjournalistar. Andre har avslutta bachelorstudiet for kort tid sidan.

Masterprogrammet er lagt opp for både praktiserande journalistar og fulltidsstudentar. Undervisninga skjer i form av fire intensive førelesingsveker to gonger i året, med totalt 120 førelesingstimar kvar gong. Mellom kvar bolk arbeider studentane med oppgåver og innleveringar.

Dei første studentane kan vera klare til å bli uteksaminert hausten 2016.

Lærarar frå både Noreg og UgandaNLA Høgskolen har eit team på seks personar som underviser i masterprogrammet. Frå

seksjon for journalistikk og mediefag er det førstelektor Kåre Melhus, høgskulelektor Liv Iren Hognestad og førsteamanuensis Terje Skjerdal, som òg er prosjektleiar frå norsk side. Frå seksjon for interkulturelle studiar er det høgskulelektor Solveig Omland. I tillegg er to personar med deltidsstillingar ved NLA Høgskolen engasjert i programmet: første-amanuensis Carol Azungi Dralega og profes-sor Oddgeir Tveiten.

Enkelte kurs vil dessutan bli undervist i av personell frå Uganda Christian Univer-sity (dr. Monica Chibita) og University of KwaZulu-Natal i Sør-Afrika (prof. Ruth Teer-Tomaselli). Dei norske førelesarane kjem for det meste til å reisa til Uganda på tovekers undervisningsopphald.

NLA Høgskolen skal vera engasjert i mastergraden fram til 2018, då den er venta å stå på eigne bein. I mellomtida vil undervis-ningsstaben ved Uganda Christian University (UCU) bli styrkt, først og fremst ved utdan-ning av PhD-kandidatar. Fire tilsette ved UCU drog til Sør-Afrika tidlegare i år for å byrja på doktorgradsstudium.

Prosjektet er finansiert av Norad gjennom det nyoppretta Norhed-programmet, og har ei kostnadsramme på 12,8 millionar kroner fram til 2018.

Terje Skjerdal

NLA engasjert i ny mastergrad i Uganda4. august var dei første studentane på plass i masterprogrammet i Journalism and Media Studies ved Uganda Christian University.

DET FØRSTE STUDENTKULLET med tre av førelesarane frå NLA Høgskolen: Terje Skjerdal og Kåre Melhus (bak til venstre) og Solveig Omland (nr. 3 frå høgre). Alle studentane er frå Uganda, og kjem frå ulike stader i landet. Foto: Tilfeldig forbipasserande

7M - L I N K 3 – 2 0 1 4

NLA engasjert i ny mastergrad i Uganda

John Semakula er ein av dei 19 studentane i det nye mas-terprogrammet ved Uganda Christian University (UCU).

Til dagleg arbeider Semakula i New Vision, ei av dei to største dagsavisene i Uganda.

– Eg har lenge tenkt på å byggja vidare på bachelorgraden, men eg har ikkje hatt den rette motivasjonen før den nye mastergraden kom, seier Semakula.

Det er ein liknande mastergrad i mediefag ved det statlege Makerere-universitetet, men den har ikkje passa så godt for Semakula sidan

han har ein krevjande jobb på si, og under-visninga der er på kveldstid. Undervisninga i masterstudiet ved UCU er derimot konsen-trert til to intensive månader i året, og då får han permisjon frå jobben.

John Semakula har arbeidd som journal-ist i ein del år, og er heidra med prisar for reportasjane sine, kan nokon andre fortelja. I masterprogrammet har han valt akademisk i staden for praktisk fordjuping. Han ser føre seg ei rolle som lærar i framtida. Nyleg vart han engasjert som undervisningsassistent ved UCU.

Økonomi er ei utfordring– Å ta utdanning i Uganda er svært dyrt. Som

journalist har du dårleg løn, så den einaste måten å få det til på, er gjennom stipend. Det var moglegheita for Norhed-stipend som til slutt gjorde at eg søkte på studiet, seier Semakula.

Som ein del av prosjektet vil det bli lyst ut stipend til seks studentar. Stipendet er på 10.000 kroner i året. Det dekkjer mesteparten av studieavgifta, som er på vel 5.000 kroner i semesteret. Som privat institusjon får UCU inga støtte frå staten. Det er heller ingen lånekasse som studentane kan søkja.

Terje Skjerdal

– Har venta på denne mastergraden

– DET VERKAR SOM FØRELESARANE er nøye utvalt, seier John Semakula (bakarst). Her er det Solveig Omland som under-viser i Media, Culture and Representation. Foto: Terje Skjerdal

8 M - L I N K 3 – 2 0 1 4

Hanne Nærdal (29), Iris Taletta Lønning (32) og Idun Moe (29) deltok i 2005 på den første studieturen NLA arrangerte

til Kina og Japan for IKF-studentene. Deres første møte med Kina ble starten på et lengre forhold til Midtens rike.

Dro med NLA til

pladask

Beijingogfalt

Studieturen til Kina gjorde så stort inntrykk på de tre NLA-studentene at de bestemte seg for å studere i Beijing. Ni år senere er

alle tre engasjert i ulikt arbeid i den kinesiske hovedstaden.

På restauranten litt nord for den forbudte by, forteller de tre om sitt første møte med Kina. Hanne forteller om BLCU (Beijing Language and Culture University) der IKF studentene bod-de og fikk undervisning i løpet av studieturen.

– Jeg falt for BLCU og det internasjonale stu-dentmiljøet. Det fristet å være der som student, forteller hun.

Iris ble også veldig begeistret for Beijing. – Jeg shoppet sikkert for 50.000 kroner på

turen. Jeg visste jeg måtte tilbake, ler hun.

Lærte seg mandarinVåren 2006 benyttet alle seg av utvekslingstilbu-det NLA har med BLCU. De studerte kinesisk språk og kultur. Fremdeles var de ikke mette på

Kina. Etter studiehalvåret visste alle at de ville tilbake for å studere videre.

Iris Lønning reiste tilbake til Beijing våren 2007 og har blitt boende siden. Etter et tre måneder intensivt språkkurs fikk hun seg jobb i en kinesisk bedrift. Hun fikk et godt nettverk og forbedret stadig mandarinkinesisken.

Nå jobber hun ved den norske ambassaden i Beijing. Her behandler hun de stadig flere visumsøknadene fra kinesere som vil reise på ferie til Norge. I tillegg intervjuer hun kinesere som søker forskjellige typer oppholdstil-latelser i Norge. 

– Jeg ble overrasket over hvor spennende denne jobben er. Jeg kommer i kontakt med mennesker i svært ulike situasjoner, forteller hun.

Tilbake til BeijingHanne Nærdal valgte etter studiehalvåret i Bei-

jing å fullføre en bachelor i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen. Deretter reiste hun til BLCU der hun tok bachelor i kinesisk språk og kultur.

Nå jobber hun for Innovas-jon Norges avdeling i Beijing, med fornybar energi og miljø som felt. Hun tilrettelegger for

norsk handelsutvikling i Kina ved blant annet å arrangere seminarer for norske og kinesiske businessfolk.

På jakt etter fast jobbIdun Moe har siden 2007 pendlet mellom Beijing og Norge og behersker mandarin flytende. Hun har en bachelor i interkulturell forståelse samt en mastergrad i kinesisk samfunn og politikk.

9M - L I N K 3 – 2 0 1 4

– Jeg er for tiden på jakt etter en fast jobb og jobber frilans til det skjer, forteller hun.

– Akkurat nå er jeg leder på årets IKF-tur, tilføyer hun.

Hanne og Iris har også vært ledere på studi-eturene de siste årene. Alle tre opplever at studi-eturen har endret seg siden deres tur.

– Vi var det første kullet og prøvekaniner. Da-gens studenter er mer i kontakt med kinesere. De må blant annet intervjue kinesere til en feltop-pgave, forklarer Idun.

Ettertraktet kompetanse?I Norge snakkes det stadig om behovet for kom-petanse i kinesisk kultur og språk i arbeidslivet. Hanne og Idun har en litt annen opplevelse.

– Når vi søker jobber får vi stadig høre at vår kompetanse først blir verdifull i kombinasjon med en profesjon.

– Det tar fort fire års studier å lære seg flytende mandarin. Skal vi i tillegg bli ingeniør eller

økonom blir utdannelsen svært lang, utdyper Idun.

Begynte med et tilfeldig veivalgNår en møter tre norske jenter i Beijing skulle en tro bevisste valg har ført dem dit, men for alle tre var det helt tilfeldig at de ble med på NLAs første studietur til Kina.

Idun søkte på tegnspråkstudiet som selvsagt ble lagt ned akkurat dette året. På Restetorget fant hun ledige plasser på IKF på NLA. Førstevalget, studietur til Øst-Afrika, var fullt. Alternativet

ble tur til Kina og Japan. Hanne var også innom Restetorget, og søkte på IKF med studietur til Kina og Japan som eneste mulighet. Iris søkte via Restetorget på IKF med Sør-Amerika, men kom ikke inn.

– Jeg valgte studietur til Kina og Japan fordi jeg liker kinamat. Det var ganske tilfeldig, kon-staterer Iris.

Solveig Omland

DE TRE TIDLIGERE NLA-studentene, Hanne Nærdal, Iris Taletta Lønning og Idun Moe falt alle for Kina og har alle tre tatt seg jobb i landet de først besøkte på studietur med NLA.

10 M - L I N K 3 – 2 0 1 4

Forventningene til, og be-hovet for, internasjonali-sering i høyere utdanning har økt betydelig siden kvalitetsreformen ble gjen-nomført.

Også for NLA Høgskolen er inter-nasjonalisering et viktig strategisk virkemiddel for å øke kvaliteten og bli

mer attraktiv innen utdanning, forskning og formidling.

– I dagens globaliserte samfunn kan vi ikke lenger kun forholde oss til nasjonale arenaer. I alle disipliner må vi forholde oss til det internasjonale nivået og til internasjonale kriterier for kvalitet, sier prorektor for samfunnskontakt Lars

Dahle. Internasjonalisering er lagt under hans domene, men griper inn i alle deler av virksomheten ved NLA.

På høydenDet stilles krav til alle universitet og høgskoler om at virksomheten skal holde høyt internas-jonalt nivå, både innen utdanning, forskning og formidling.

– Vi må sikre at utdanningenes innhold og læringsutbytte er slik at de kan fungere over landegrenser men også i en virkelighet der man møter verden helt lokalt, sier Dahle. Glokal kompetanse kaller han dette, som handler om å forstå samspillet og spenningen mellom det globale og lokale.

Forskningen har en lang tradisjon for å strekke seg over landegrensene. Mange av forskningsarbeidene NLA Høgskolens ansatte står for publiseres i internasjonale tidsskrift på engelsk eller andre verdensspråk. Fokuset i forskningen er ofte på problemstillinger som er gyldige på tvers av landegrenser, eller på områder der man kan trekke linjer mellom det lokale norske og det globale.

KonsentrasjonDepartementet anbefaler høgskolene å utvikle

et tettere og mer omfattende samarbeid med noen få, strategisk utvalgte institusjoner.

– Vi må utvikle samarbeidet med univer-sitet og høgskoler som tilfører oss noe viktig vitenskapelig, som tilfører noe til flere miljøer ved vår høgskole, med en geografisk spred-ning og som enten har allmenn eller kristen profil. Disse ulike institusjonene må velges ut fra ønsker i fagmiljøene og ut fra et overord-net perspektiv for institusjonen, forklarer prorektoren.

Regjeringen fokuserer nå mye på de såkalte BRIKS-landene; Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. NLA Høgskolen mangler samarbeidspartnere i flere av disse landene.

– Vi vil selvsagt alltid være oppmerksomme på slike signal, men må ikke være helt bundet av dem hvis andre moment tilsier en annen prioritering. Slike internasjonale samarbeid er ofte langsiktige og relasjonene er bygget opp over tid. Vi vurderer stadig nye samarbeid, men det er viktig å holde fast i de gode relas-jonene vi alt har, utdyper han.

Gjennomsyre høgskolenDet internasjonale perspektivet skal være

integrert i hele virksomheten. Studenter som ikke selv reiser på utveksling til andre land, skal også forberedes for arbeid i et interkul-turelt og globalt samfunn, gjennom såkalt internasjonalisering hjemme. Dette oppnås blant annet gjennom at utenlandske studenter kommer til NLA, gjennom internasjonale gjesteforelesere og gjennom valg av globale og interkulturelle perspektiv i undervisning og pensumvalg.

– Ingen ansatte kan si at dette ikke berører dem eller deres fag. Vi er heldige som har et fagmiljø som har spesiell fokus på interkul-turell forståelse, men vi har likevel fortsatt en vei å gå for å utvikle de internasjonale, interkulturelle og globale dimensjonene i alle studieprogram og i alle deler av vår virksom-het, fremholder Dahle. Han gleder seg til å gå den veien, og brenner for at NLA skal utnytte potensialet som ligger i de mange og gode internasjonale relasjonene høyskolen har.

Sissel Mæland

Stadig viktigere med internasjonalisering

11M - L I N K 3 – 2 0 1 4

I midten av august kunne Lars Dahle og Egil Sæbø ønske internasjonale MF-stu-denter velkommen til emnet Digital media: Introduction som del av årskurset Church, Mission and Media som NLA Mediehøgskolen Gimlekol-len leverer en tredel av.

Vi har inngått en avtale med Menighets-fakultetet om å bidra med to emner på til sammen 20 studiepoeng fra

vårt studieprogram innen kommunikasjon og medier. Avtalen er i utgangspunktet for to år, og emnene leveres på engelsk, forteller

høgskolelektor Egil Sæbø som er programans-varlig.

Utrustning til tjenesteÅrskurset Church, Mission and Media kom i stand etter at MF tok på seg et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om å tilby utdan-ning til elever fra Oslo International Bible College (OIBC) da dette mistet sin godkjen-ning i februar i år. MF har tatt inn godt over hundre studenter på kurset. Denne grup-pen består av både tidligere OIBC-elever og uavhengige søkere.

– Emnene vi tilbyr inn i dette årskurset er dels teoretisk og dels praktisk rettet. Det er ikke noe vi heller vil enn å bidra til at unge kristne utrustes til tjeneste for kirke og sam-funn, nasjonalt og internasjonalt, også gjen-nom aktiv bruk av mediene, sier viserektor Lars Dahle som møtte studentene da emnet om digitale medier åpnet den 20. august.

– Vi har arbeidet med planene for kurset siden lenge før sommeren, og det var kjekt å endelig møte studentene. Det er en herlig, engasjert gruppe med stor deltakelse i under-visningen, forteller Dahle som fikk gleden av å innlede rekken av forelesninger.

Britisk hovedlærerDahle legger til at han ser på dette MF-opp-draget som en naturlig konsekvens av tillits-vervet som mediefaglig ansvarlig innenfor den internasjonale Lausannebevegelsen.

Briten Tony Watkins, som er en anerkjent kulturkritiker, blogger og bibellærer, vil være hovedlærer på høstens emne om digitale me-dier. Han er allerede tilknyttet randsonevirk-somheten Damaris Norge ved Gimlekollen. Øvrige forelesere vil i hovedsak være ansatte ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.

Bidrar med emner på MFNLA Mediehøgskolen Gimlekollen:

Forskergruppe for religion og musikkn Ansatte ved NLA Høgskolen deltar i en internasjonal forskergruppe som jobber med forholdet mellom religion og musikk. Musikk har spilt en helt vesentlig rolle i de fleste religiøse tradisjoner opp gjennom historien, i gudstjenester, i forbindelse med ritualer eller i folkereligiøse settinger. Musikkens plass i det religiøse livet har også vært gjenstand for diskusjoner mellom ulike konfesjoner og retninger, eller interne teologiske og filosofiske diskusjoner.

Forskergruppa for religion og musikk startet opp i januar 2014. Gruppen er tverrfaglig og i tillegg til ansatte ved NLA deltar forskere frå Universitetet i Bergen, Ansgarskolen, Baylor University (USA), Åbo Aka-demi, Høgskolen i Volda og Hungarian Academy of Sciences.

VISEREKTOR LARS DAHLE møtte engasjerte studenter på års-kurset Church, Mission and Media på Menighetsfakultetet i august. NLA Mediehøgskolen Gimlekollen leverer 20 av 60 studiepoeng på det internasjonale studiet. Foto: Egil Sæbø

12 M - L I N K 3 – 2 0 1 4

I august fikk NLA Mediehøg-skolen Gimlekollen besøk av en gruppe på 11 studenter fra vår samarbeidspartner i Kenya, United States Inter-national University i Nairobi. Norge var første post på deres studietur til Europa.

Vi er svært glade for at vi endelig kunne gjøre noe i gjengjeld og begynne å få litt balanse i «regnskapet», sier første-

amanuensis Asle Jøssang, og viser til hvordan Mediehøgskolen gjennom mange år har gjort seg bruk av USIU i Nairobi.

– Dette første oppholdet var kort. Vi la opp til et hjemmebesøk hos en familie i «a native village», Høvåg, en felles fagdag på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, og at de besøkende studentene kunne bo hjemme hos våre studenter.

– Slik sett er det et morsomt grep at vi kan legge opp til litt interkulturell praksis så tidlig i studiet, og enda mer morsomt blir det etter-som studentene treffes igjen i Nairobi senere i høst, sier høgskolelektor Liv Iren Hognestad.

– Utbytterik ordningUSIU har gjennom flere år laget et undervisningsopplegg for Mediehøgskolen Gimlekollens studieturer til Kenya. Det begynte med turer for journaliststudenter som førstelektor Kåre Melhus har stått for. I senere tid er disse blitt utvidet til et kombin-ert opplegg for både journaliststudenter og studenter i interkulturell kommunikasjon.

– Det er gledelig at USIU ønsker å få til en tilsvarende ordning her hos oss. Vi tar sikte på at det skal bli en god og utbytterik ordning både for de besøkende og for våre studenter

og studietilbud, sier emneansvarlig ved journalistutdanningen, Liv Iren Hognestad, og emneansvarlig ved program for inter-kulturell kommunikasjon, Asle Jøssang.

Til studentavisen Intelligentz forteller Håkon Johansen, andreårsstudent i journalis-

tikk, om besøket fra Kenya.– En hyggelig opplevelse både for oss og

dem. Vi gleder oss til å treffe dem igjen i Nairobi i november.

Studentbesøk fra Kenya

DE BESØKENDE FRA KENYA bodde hos Gimlekollen-studenter under besøket. Her er (f.v.) Håkon Lien Johansen, Adams Adesola (Kenya), Edwin Chege (Kenya), Cal S. Hammerich og Patrick Sønstevold på veg til høgskolen. Foto: Håkon Lien Johansen

NLA tar i mot «Students at risk»n Studenter som arbeider for demokratisk endring blir i autoritære stater oppfattet som en trussel. De som velger å engasjere seg fratas ofte muligheten til å fullføre utdanningen sin. Utenriksdepartementet har, etter en kampanje fra SAIH (Studentakademikernes Internasjonale Hjelpefond) og Norsk studentorganisas-jon, innført en forsøksordning der disse studentene kan få støtte til å gjøre ferdig studiene i Norge.

Det var også studentene som sto på for at NLA skulle bli med i ordningen. – NLA er gode til å ta vare på og se hver enkelt av sine studenter, og med det verdigrunnlaget høgsko-

len har syntes vi det var naturlig at vi ble en av de første som ble med på dette, sier leder for studentparla-mentet, Camilla Hermansen. Studentene som er aktuelle for ordningen kvalifiserer ikke til asyl – det vil si at de ikke nødvendigvis er utsatt for forfølgelse og tortur, og er ikke nødvendigvis i akutt fare, men de anses av myndighetene som en såpass stor trussel at de knebles ved å bli fratatt studieretten.

13M - L I N K 3 – 2 0 1 4

NLA Høgskolen tilbyr hvert år et sommersemester i Israel på nivå to i kristendomskunnskap med et måneds-

langt opphold i Jerusalem, Beit Jala og Gali-lea. Blant de som valgte å bli med i år var stu-dentene Natasha Victoria Galland og Gunnar Eldevik som studerer kristendomskunnskap og teologi på NLA. Da studentene dro fra Norge, var det en ustabil situasjon i landet som følge av konflikten mellom israelerne og palestinerne som blusset kraftig opp igjen denne sommeren.

– Ikke bekymret – Folk rundt meg var ganske urolige, men jeg var aldri bekymret sjøl. Jeg tenkte at dette hadde skjedd mange ganger før og at man tar forholdsregler, sier Natasha Victoria. Studen-tene forteller at de var heldige med reiseruten og at de stort sett reiste vekk fra konflikten og ikke til de mest urolige delene av landet. Oppholdet startet i Jerusalem og gikk deretter videre mot Vestbredden og Galilea.

– Vi så i grunn ikke noe til konflikten selv om vi bodde sentralt i Jerusalem. På et tids-punkt så vi militære kjøretøy på vei sørover, men det var det eneste, forteller Gunnar og legger til at han opplever konflikten som større i Norge på grunn av det voldsomme medietrykket.

– Da vi var på Golanhøyden hørte vi drønn, men det kom fra borgerkrigen i Syria, sier Gunnar.

Studentene skulle etter planen også besøke byen Hebron på Vestbredden, men etter anbe-falinger fra lokalt politi ble denne turen avlyst som følge av kidnappingen av de israelske ungdommene i juni.

Nye perspektiverDe to sitter igjen med mange sterke inntrykk etter Israelsoppholdet og gir skryt både til or-ganiseringen av turen og reiselederne. Selv er de klare på at turen har gitt nye perspektiver.

– Alle historiene man får høre og men-neskene man møter gjør inntrykk. Man får

nyhetsbildet veldig tett på og det er mye man ikke får med i nyhetene hjemme, som at det fins muslimer med jødiske naboer som bare ønsker fred og at mange vanlige israelere som kanskje har familie som har vært i militæret spør seg hva godt som kommer ut av krig, sier Natasha Victoria.

– Som kristen var det fint å være i Israel og se de historiske stedene der Jesus har gått, men jeg er også glad jeg ikke behøver å reise noe sted for å ha fellesskap med Gud, legger Gunnar til.

Natasha Victoria sier oppholdet har gitt en ny og mer interessant innfallsvinkel til pensu-met hun må gjennom på studiet.

– Du skjønner hvor påvirket dette området er av religionene og man merker det godt på omgivelsene at det er en så stor del av hverdagslivet, sier 24-åringen.

NLA-studentene har ingen problemer med å anbefale sommersemesteret i Israel videre til dem som får muligheten neste år.

– Jeg er glad jeg fikk mitt første møte med Israel gjennom en slik tur. Det ble ikke noe glansbilde, men jeg føler jeg har fått et realistisk bilde av hvordan området der er, sier Natasha Victoria Galland.

Paul André Sommerfeldt

NLA-studenter kom tett på urolighetene i Israel– Jeg ville reist igjen om jeg fikk muligheten, sier NLA-student Natasha Victoria Galland (24) som i år deltok på NLAs sommer-semester i Israel. Hun og medstudent Gunnar Eldevik (22) befant seg i landet da konflikten eskalerte, men de følte seg aldri redde.

NLA-STUDENTENE Natasha Victoria Galland (24) og Gunnar Eldevik (22) har ingen problmet med å anbefale sommersemesteret i Israle videre, selv etter å ha vert i landet i sommer da konflikten eskalerte. Foto: Paul André Sommerfeldt

14 M - L I N K 3 – 2 0 1 4

Ole Dag Kvamme er vikarierende høgskolelektor i journalistikk fra semes-terstart og ut oktober. Kvamme, som inntil nylig var journalist i Fædrelandsven-nen, vikarierer for Hilde Kristin Dahlstrøm som arbeider med å sluttføre lærebok i religion og livssyn for journalister.

Personalnytt

Det var en vond og uvirkelig melding som kom fra Bolivia 10. august. Kjell-Einar Bar-reth er død etter et kort sykeleie, bare 44 år gammel. Tilbake sitter ektefelle med tre små barn. Familiene i Bolivia og Norge er i sorg sammen med mange venner og medarbeidere.

Det var ordene misjon, medier og kultur som preget hans altfor korte liv. Han fikk sin utdanning ved Mediehøgskolen Gimlekol-len i Kristiansand, NTNU i Trondheim og Northwestern College i Minneapolis, USA. Han tok senere en mastergrad ved Oxford Centre for Mission Studies / Leeds University i England. Han arbeidet med kristen radio i Norge og fortsatte med radioarbeid i Bolivia fra 1996 som misjonær for Norsk Luthersk Misjonssamband.

Kjell-Einar gikk senere over i arbeid i høgskole- og universitetssektoren i Sucre, med undervisning, utredning, veiledning og mottak av studenter fra Norge. Han hadde ansvaret for en mastergrad i kommunikasjon og utvikling ved det statlige universitetet San Francisco Xavier – finansiert via Misjonsal-liansen og med Mediehøgskolen Gimlekollen og Universitetet i Agder som faglige norske partnere.

Kjell-Einar var aktiv på sosiale medier. Etter hans død har det kommet en flom av meld-

inger fra familie, venner, studenter, kolleger og andre som satte stor pris på Kjell-Einar. De av våre medarbeidere som arbeidet tett med han så at han hadde helseproblemer, men det hindret han ikke fra et aktivt og skapende arbeid. Han hadde et lyst og smittende humør – og Rosenborg har mistet en aktiv supporter på den andre siden av kloden.

Kjell-Einar var tilknyttet NLA Høgskolen som høgskolelektor med ulike oppgaver i Bolivia. Det er utallige studenter som har fått kjærlighet til Bolivia og faglig frimodighet gjennom kontakt med ham som tilrettelegger og mentor. Grunnen til at han ble så lenge i Bolivia var at han fant sin kjæreste Nelcy der og stiftet familie.

Nå sitter Nelcy tilbake med Solveig Kamila (6) og tvillingene Sindel Valeria og Luis Einar (3). De er i våre bønner sammen med famil-iene i Bolivia og Norge. Kjell-Einars mor dro hastig til Sucre og fikk være ved sykesengen de siste ukene han levde, sammen med hans nærmeste i Bolivia.

Vi takker for Kjell-Einars liv og tjeneste, og lyser fred over hans gode minne.

Lars Dahle Prorektor for samfunnskontakt

NLA Høgskolen

Kjell-Einar Barreth1970-2014

Veritas-konferansen – en bevegelse11. oktober arrangeres konferansen Veritas på Bibelskolen i Grimstad for andre gang. Fra og med i år er NLA Høgskolen med som arrangør sammen med Bibelskolen og Laget (NKSS).

Konferansens formål er å utruste og styrke den troende i livet som Jesus-etterfølger, særlig ved å ta opp apologetiske temaer. Å forene den enkle Jesus-begeis-tringen med de tankemessig store og dels krevende spørsmålene er et viktig mål for konferansen.

Konferansedagen vil bestå av seminarer, plenumssamlinger med god bibelundervis-ning, og ikke minst gode samtaler mellom slagene. Av bidragsytere kan blant andre nevnes Stefan Gustavsson og Ellis Potter.

– Ordet «Veritas» er latin og betyr «Sann-het». I kristen-Norge finnes det mange mage-mennesker, mennesker som er opptatt av følelser, og vi er veldig flinke til å appellere til disse følelsene. Men det finnes også mange hode-mennesker, mennesker som har et større behov for harde fakta og dette er en arena vi trenger å bli flinkere på. I en stadig mer sekulær verden er det behov for å vise at kristen tro tåler lyset, lu-pen og den offentlige arena, sier Karl Johan Kjøde, en av lederne for konferansen.

Med dette i tankene ble Veritaskonferans-en etablert, og med 400 besøkende i fjor var responsen enorm. Det var ingen tvil om at det var et behov for et slikt arrangement i Norge. Fagmiljøer stilte opp på rekke og rad med ønsker om å formidle. Man innså tidlig at Veritas har et stort potensiale.

Konferansen skal holde et høyt nivå, men samtidig bringe noe til bordet for alle og enhver – både nybegynnere og fagfolk. Se www.veritaskonferansen.no.

– Veritas vil være mer enn en konferanse. Det skal være en bevegelse, en bevegelse som skal merkes godt i landet vårt de kom-mende årene. Det er på tide å løfte troen vår ut i lyset og vise verden hva vi tror på, sier Karl Johan Kjøde.

15M - L I N K 3 – 2 0 1 4

FINNES DET ET BOTEMIDDEL mot ensomhet og tomhetsfølelse som kan fungere for alle?

TIMEPLANEN kan være full, men selve livet kan oppleves tomt. Slik kan status være for både gammel og ung. Mange har blitt berømte, høyt respekterte og kanskje rike, men konklu-derer likevel med at livet er for komplisert, virkeligheten for tøff og sjelen altfor såret til at de kan orke å bære byrden ved å være til.

DEN BRITISKE forfatteren Olivia Laing har skrevet om seks anerkjente forfattere fra det 20. århundre i boken «The Trip to Echo Spring: On Writers and Drinking» som kom ut i Storbritannia i mai i år. De seks er alle menn som endte sine liv i en destruktiv alkoholavhengighet. Laing spør seg hvorfor i all verden de fortsatte med

drikkingen, når det så åpenbart førte inn i en ødeleggende spiral mot avgrunnen.

I DAG BLIR NOK MEDISINER eller sosiale medier vel så mye brukt som alkohol til å fylle tomrom i sjel og sinn, sier Laing. Selv mener hun at det er litteratur som best kan

fylle det dype tomrommet vi alle har i oss. For en bokorm høres tanken besnærende ut. For en dyslektiker kan den skape frustrasjon. Gleden over å forsvinne dypt inn i en bok er ikke alle gitt.

SOM KRISTEN holder jeg fast ved at ja, det finnes noe som vi alle trenger for å bli hele mennesker. Vi lever i en verden som er preget av ondskap og

ødeleggelse. Selv vår egen kropp, våre følelser og tanker preges av det store Fallet vi leser om i Bibelen. Likevel kan jeg som Jesus-troende holde fast på at mitt liv har håp og en

større mening, uansett hva jeg hanskes med i øyeblikket.

AUGUSTIN SITERES OFTE med disse or-dene: «Du har skapt oss til deg, og vårt hjerte er urolig til det hviler i deg.» Nylig avdøde Børre Knudsen sa det for sin del slik i avisen Vårt Land i fjor: «Livet har dypest sett ikke lært meg noe som helst. Livet er en mengde småbiter som ikke henger sammen, ikke før Gud kommer og rører ved dem.»

Anethe Vidjelund Birkeli redaktør KrdOnlineTI

L ET

TERT

AN

KE

Det store tomrommet

«Jeg kan holde fast på at mitt liv har håp og en større mening»

16 M - L I N K 3 – 2 0 1 4

I revidert statsbudsjett for 2014 er det årlige basis-tilskuddet til NLA Høgskolen økt med to millioner. Det urimelige budsjettkuttet på 1,4 millioner kroner for Mediehøgskolen Gimlekollen i 2006 er dermed rettet opp.

Jeg er takknemlig for at de fire samar-beidspartiene som utgjør flertallet i Stortinget har holdt løftet fra opposis-

jonstiden, sier rektor Bjarne Kvam, som fram-hever at dette er et etterlengtet gjennomslag.

Det faktum at (NLA) Mediehøgskolen Gimlekollen de siste åtte årene har fått 1,4 millioner for lite i årlig grunnfinansiering, har gitt svært krevende økonomiske rammer.

– Saken har også krevd mye politisk arbeid av høgskolens styre og ledelse i hele denne perioden, sier viserektor Lars Dahle, som var rektor ved Mediehøgskolen fra 2008 til fusjonen i januar 2013.

Budsjett endret i 2006 – I revidert statsbudsjett juni 2005, fikk vi en økning på 800.000 kroner for andre halvår samme år, forklarer Dahle.

– Dette var en bedring av vårt basistil-skudd, noe som var begrunnet i økt student-

tall. I budsjettforslaget for 2006 fra den av-troppende Bondevik II-regjeringen ble denne økningen foreslått videreført på årsbasis, altså en foreslått økning på 1,6 millioner kroner. Men dette skjedde ikke. Den påtroppende rød-grønne regjeringen reduserte nemlig den foreslåtte økningen til kun 200.000 kroner.

– Det at vi nå endelig – med indeksreguler-ing – er der Bondevik II-regjeringen plasserte oss i 2005, er selvsagt svært gledelig, avslutter viserektor Dahle.

Egil Sæbø

Er det fornuftig å tro på Gud? Det er spørsmålet når program for kommunikasjon og livssyn (KL) inviterer til debatt i samar-beid med Human-Etisk forbund 10. oktober.

Debatten arrangeres på UiA i Grimstad, og som i fjor er det Stefan Gustavsson, første-lektor ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen og forfatter og humanetiker Gunn Hild Lem som møtes.

Debatten holdes i forbindelse med kurs-dagene for emnet KL104 Kristent ungdoms-arbeid i apologetisk perspektiv, som også

inkluderer Veritaskonferansen som KL arran-gerer sammen med Bibelskolen i Grimstad og Laget 11. oktober.

Gunn Hild Lem vokste opp som kristen på Sørlandet, men er nå som humanetiker opptatt av kritikk av religion og kristen tro. For KL er debatten viktig av to grunner: Den utfordrer kristne til å ta trosforsvar på alvor,

og den gir anledning til å presentere gode grunner for det kristne livssynet på en nøytral arena. For mange vil dette være første gang de hører den kristne troen grundig argumentert for, og ateismen utfordret. Debatten begynner kl. 19.00.

Tilskudd på plass igjen

Fornuftig å tro på Gud?

BASISTILSKUDDET som ble økt for Mediehøgskolen Gimlekollen i 2005, for så å bli kuttet året etter, er nå tilbake i tilskuddet til NLA Høgskolen. Foto: NLA Høgskolen