1

Rauma kommune

Måndalen barnehage

Måndalen barnehage Årsplan 2020 - 2021

«SPADEN I JORDA»

MÅNDALEN BARNEHAGE

◼ Åpningstid: ● 0700-1630 ◼ Postadresse: ● Volladalsvegen 25 ● 6386 Måndalen ● Hjemmeside:

https://www.rauma.kommune.no/ ● E-post: mabarneh@rauma.kommune.no ◼ Telefon: • Styrers kontor: 46 90 30 49 • Styrers Mobil: 46 90 41 18 • Mobil Bamsebo: 91 15 45 59 • Mobil Bamsebo: 48 28 18 41 • Mobil Småtroll: 91 24 26 74

2

INNHALD VELKOMMEN……………………………………………………………………… 3

FORORD…………………………………………………………………………………4

1.0 OM BARNEHAGEN………………………………………………………………. 5

VERDIAR…………………………………………………………………………..6

HELSE FREMJANDE BARNEHAGE………………………………………….6-7

RAUMA KOMMUNES 10 KRITERIA FOR HELSEFREMMANDE………... 8

2.0 DANNING………………………………………………………………………….. 9

2.1 LEIK…………………………………………………………………....................... 10

2.2 LÆRING…………………………………………………………………………… 11

2.3 OMSORG……………….………………………………………………………… 11-12

2.4 MEISTRING………………………………………………………………………..13

2.5 SOSIAL KOMPETANSE………………………………………………………….13

2.6 OVERGANGAR.…………………………………………………….................... 13-14

2.7 MEDVERKNAD……………………………………………………....................... 14

2.8 VURDERING……………………………………………………………………. 14-15

2.9 FORELDRESAMARBEID……………………………………………………….. 15

2.10 SAMARBEIDSPARTNARAR……………………………………………………. 15

2.11 DOKUMENTASJON……………………………………………………………… 16

3.0 FAGOMRÅDA…………………………………………………………………….. 16

3.1 PROGRESJONSPLAN FOR DEI SJU FAGOMRÅDA………………………... 16

3.1.1 KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST……………………………………. 17

3.1.2 KROPP, RØRSLE, MAT OG HELSE…………………………………………. 17

3.1.3 KUNST, KULTUR OG KREATIVITET……………………………………….. 18

3.1.4 NATUR, MILJØ OG TEKNOLOGI…………………………………………… 18

3.1.5 ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI……………………………………………. 19

3.1.6 NÆRMILJØ OG SAMFUNN……………………………………………………. 19

3.1.7 MENGD, ROM OG FORM………………………………………………………. 20

3

Tryggheit-

Trivsel -Tillit

Velkommen til et nytt barnehageår.

Vi ynskjer velkommen til barnehageåret 2020-2021. Vi gleder oss til å ta fatt på eit nytt år i

barnehagen.

Vi presenterer her årets utgåve av barnehagens årsplan.

Planen er tilpassa «Rammeplanen for barnehagar» 2017-

Ved barnehageårets start har vi 37 barn i barnehagen i alderen 0-6 år, fordelt på 43 plasserer. Vi håper

vi får et fint barnehageår, med leik og læring, og mange spennande aktivitetar for store og små!

Dette året får vi stor byggeaktivitet på nabotomta. Der skal vår nye barnehage stå klar i løpet av 2021.

Det å få følge med på hele byggeprosessen blir spennande for store og små.

Her ser vi barnehagen i fugleperspektiv:

Kjetil Sæther

styrar

4

FORORD

Alle barnehagar er pålagt å skrive årsplan, og den skal presentere barnehagen på ein slik måte at det

tydeleg kjem fram korleis personalet arbeider med alle områda i rammeplanen. Årsplanen er bygd opp

slik:

• Framstilling av korleis vi skal, bør og ønskjer å ha det.

• Framstilling av korleis vi vil gjennomføre dette i praksis her hos oss.

Alle som arbeider i barnehagen er pålagt teieplikt og må skrive under på eit teiepliktsløfte i høve til

informasjon om barna, føresette og personalet. Vidare må alle som arbeider i barnehage leggje fram

politiattest før dei startar. Attesten skal vise om vedkommande er sikta, tiltalt eller dømt for seksuelle

overgrep.

Barnehage og skule har frå 2011 endra formål som er meir i samsvar med kvarandre. Den nye

formålsparagrafen tek omsyn til vår kulturelle tradisjon og mangfald og uttrykkjer felles verdiar slik

desse kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, ulike religionar og livssyn. Dette er forankra i

menneskerettskonvensjonane. Det nye formålet slår fast at barnehagen skal vidareføre eit heilskapleg

læringssyn der omsorg og leik, læring og danning skal være grunnlag for allsidige utvikling til barna.

Med den nye formålsparagrafen har barnehagen sitt samfunnsmandat blitt meir omfattande og tydeleg

og det blir stilt høge krav til barnehagepersonalet som skal praktisere desse verdiane i dagleg samspel

med barna og i samarbeid med forelda.

Ein av hovudsatsingsområda til dei kommunale barnehagane er «Helsefremmande barnehage»,

samtidig som vi har et høgt fokus på pedagogisk leiing, språk, tidleg innsats og sosial kompetanse.

Rauma kommune sin visjon er: Verdens beste kommune for naturglade menneske!

Rauma kommune sine kjerneverdiar Samarbeidsvillig – Ekte – Raus skal prege barnehagane våre.

Måndalen barnehage skal vere ein barnehage der: Trygghet-Trivsel -Tillit står i fokus.

Årsplan med progresjonsplan skal utarbeidast på grunnlag av barnehagelova, kommunale

styringsdokument, brukarundersøkingar og evaluering av tidligere årsplan.

Styringsdokument:

• Lov om barnehagar.Barnehagelova

• Rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver. Rammeplana

• Rauma kommune sitt budsjett og økonomiplan.

• Rauma kommune si plan for overgangar mellom barnehage og barnehage, og frå barnehage til

skule. Overgangar

• Barnehagen sine vedtekter. Vedtekter

• «klare sjølv» Ergonomi og pedagogikk hand i hand.

• SOL (Saman Om Lesing)

5

Tryggheit-

Trivsel -Tillit

1.0 OM BARNEHAGEN

Måndalen Barnehage

Barnehagen vår er ein kommunal heildagsbarnehage med 2 avdelingar, bygd og opna

01.08.1989. Barnehagen ligg ved idrettsplassen i bygda. Barnehagen har eit fint opparbeida

uteområde, og ligg i nærleiken av idrettsplassen med fotballbane, hall, løpebane, tennisbane

og vi har eit allsidig natur- og turområde.

Tilbod til barn 0-6 år. Barnehagen har 3 hovudgrupper/avdelingar i barnehagen, Bamsebo (2-

3 år), Småtroll (0-2 år) og Måna (4-5 år). Vi har ca. 54 plassar.

Kvar dag møtest barn og vaksne i barnehagen, vi skal dele mange opplevingar i kvardagen

vår. Dei vaksne er engasjerte i og opptatt av barndommen sin eigenverdi, av barnehagefaget

og av menneske. Kvardagen vår ruller og går, vi er styrt av dagsrytma, opningstider, måltider

og soverutinar. Samtidig er barnehagen i stadig endring, så det er mykje som må diskuterast,

prøvast ut og evaluerast heile tida.

Til grunn for alt arbeid og all endring ligg lov- og rammeverk, og ikkje minst Rauma

kommune sine grunnleggjande kjerneverdiar: Samarbeidsvillig- Ekte- Raus. Rauma kommune

sine tilsette er til for å yte god sørvis til våre brukarar. Vi er samarbeidsvillige, ekte og rause.

Vi skal strekke oss langt for å yte den sørvisen brukarane ønskjer, og tenke mulegheiter først

og ikkje begrensningar.

Fagleg ansvarleg for årsplanen: Styrar Kjetil Sæther

Årsplana godkjent: 18/9-20

6

Verdiar for barnehagen

Barnehagen arbeider for å sikre at alle tilsette arbeider for gode relasjonar

og høy kvalitet på det direkte arbeidet med barna. Verdiane er laget med

utgangspunkt i kva som er helsefremmande for barn og vaksne i

barnehagen, og er forpliktande for alle tilsette.

Verdiane vi ynskjer å sette fokus på:

Raus og kraftfull

Relasjonar

Respekt

Anerkjenning

Ansvar

Utvikling

Smil

Samhandling

Ser kvarandre sine styrker

Fokus på den einskilde sin verdi

Setter ord på suksessar

Ser og tar vare på den enkelte

Tilrettelegging og forebygging

Helse fremjande barnehage

God helse er viktig for barns utvikling og evne til meistring. Barnehagar er

viktige arenaer for utvikling av god helse. Livsstilsvaner dannast tidleg, og

barnehagen skal bidra med kunnskap og rettleiing om mat, helse og fysisk

aktivitet.

Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrande

og trygt sted for fellesskap og vennskap. En god psykososial helse forbinde med

opplevingar av tryggheit, meistring, nærheit og livsglede. En nøkkel til å

fremme disse verdiane i barnehagen er å vektlegge utvikling av barnas sosiale

kompetanse. Sosial kompetanse handlar om å kunne kommunisere og god

samhandling med andre i ulike situasjonar. Denne kompetansen er sentral for at

7

Tryggheit-

Trivsel -Tillit

det enkelte barn skal lykkas og trivest, og for at barnet skal bli verdsett som

venn og likeverdig deltakar i samspelet med de andre barna.

Godt kosthald og god veksling mellom aktivitet og kvile er av betydning for å

utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor

betydning for utvikling av motoriske ferdigheiter og kroppsmeistring. Allsidig

fysisk aktivitet er en forutsetning for god fysisk og motorisk utvikling hos barn.

Det er også med på å forebygge en rekke sjukdomar og helseplager seinare i

livet. Sunt og variert kosthald i barnehagen bidrar til utvikling av god helse og er

med å danne gode vaner hos barna.

Vårt helsefremmande arbeid i barnehagane i Rauma skal forankrast i våre planer

og våre styringsdokument. Vi skal ha fokus på at barna lærer og erfarer kva som

er helsefremmande gjennom å være gode rollemodellar

Måndalen barnehage har i mange år hatt mykje fokus på friluftsliv, turar og

uteliv. Dette vil vi fortsette med, og denne satsinga ligger nå under

helsefremmande barnehage.

Hovudpunkta under dette området er:

• «Klar sjølv» fokus på sjølvstende og meistring

• Sunt kosthald og god hygiene

• Varierte fysiske aktivitetar, turar og ute dagar

• Relasjonskompetanse – den viktige vaksenrollen

• Trafikksikkerheit

8

Tryggheit-

Trivsel -Tillit

Rauma Kommunes 10 kriteria for helsefremmande barnehagar

vil være retningsgivande for vårt arbeid med dette

satsingsområde:

• Helsefremmande arbeid er forankra i barnehagen

• Barnehagen arbeider systematisk for å fremme psykisk helse og godt

psykososialt miljø

• Alle barna er fysisk aktive minst 90 minuttar kvar dag

• Nasjonale retningslinjer for mat og måltid i barnehagen følgjes

• Barnehagen er tobakksfri

• Barnehagen har fokus på god hygiene

• Barnehagen bidrar til at barna erfarer og lærer kva som er helsefremmande

• Barnehagen har godt samarbeid med føresette og tverrfaglege tenester etter

behov

• Barns medverking vektleggas

• Barnehagen arbeider systematisk med ulykkes førebyggjande arbeid

9

2.0. DANNING

Danning er meir enn utvikling, meir enn læring, meir enn omsorg, meir enn oppseding og meir enn

sosialisering. Samstundes rommar danning alt dette. Barn må få utfordringar, sjansen til å utvikle

kunnskap og ferdigheiter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjere etisk grunngitte val. Gjennom

danning legg ein grunnlaget for allsidige utvikling. Danning er ein livslang prosess.

Barnehagen skal gi barn trua på seg sjølv og andre. Barnas aktivitet, engasjement og deltaking i

barnehagen sitt fellesskap gir barn kunnskap om seg sjølv i høve til andre. Ved å bli kjent med det som

er ulikt blir barnet kjent med seg sjølv og sin personlegdom.. Ein del av barnehagen sitt verdigrunnlag

er å respektere ulikheiter.

Barnas undring over handlingar og haldningar i møte med kvarandre legg grunnlaget for ein kritisk

refleksjon om seg sjølv i samfunnet. Omsynet til kvarandre og gjensidige samhandlingsprosessar i

leik og læring er ein føresetnad for barnas danning.

Leik

Læring

Omsorg

Samarbeids

partar

Vurdering

Medverknad

Overgangar

Sosial

kompetanse

Meistring

Dokumentasjon Foreldre

samarbeid

10

2.1. LEIK

Barnehagen skal fysisk og organisatorisk leggje til rette for variert leik. Barnehageinnhaldet bør

inspirere til fantasi, skaparglede og livsutfalding. Personalet må vere tilgjengeleg for barn ved å støtte,

inspirere og oppmuntre i leiken. Det vil og danne grunnlaget for å sikre at alle barn får gode erfaringar

og ei oppleving av å meistre samspelet med andre barn i leik.

Barn lærer og utviklar ein samansett kompetanse gjennom leik. Ved å late som, går barn inn i si eiga

førestillingsverd, tek perspektivet til andre og gir form til tankar og kjensler. Gjennom utforsking og

samtale om verda og fenomen skaffar dei seg kunnskap og innsikt på mange område. Leik med den

fysiske verda både ute og inne inneber utforsking og bearbeiding av inntrykk.

Barnas største læringsarena finn ein i sjølve leiken og leikeprosessen.

Slik gjer vi det:

Tiltak og arbeidsmetodar; Vi skal vere motiverande vaksne som skal være til stades «her-og-no» i leiken.

Dei vaksne må legge til rette for at leiken skaper vennskap.

Ta i bruk nærmiljøet og naturen som ein aktiv leikeplass, f.eks. gapahuken, idrettshallen og skogen.

Ha periodar der leikene ikkje vert tatt ut av skuret, slik at barna får bruke kreativiteten sin.

Barnehagen skal fysisk og organisatorisk legge til rette for variert leik:

- inne og ute

- i ulike miljø

- ved å bytte ut leiker ved jamne mellomrom

- tilpassa til barna sin alder.

Når barnet ditt seier:

”I dag har eg berre LEIKA ! ”

Då har barnet blant anna: Brukt heile seg - Øvd på impulskontroll -Venta på tur -Hatt det gøy og

opplevd glede og meistring - Øvd seg på å handtere konfliktar - Utvikla kreativitet og fantasi - Utvikla

sine kommunikative evner - Lytta til andre sine forslag - Trena på å ta omsyn til andre -Trena på

motoriske ferdigheiter - Lært seg nye ord og uttrykk - Tatt initiativ og uttrykt eigne ynskjer - Trena på

turtaking - Brukt matematiske omgrep, - og mykje meir….

Vi vil dette året fortsette med å sette leiken i fokus. Å få delta i leik og få vener er grunnlaget for at

barn trivst og opplever barnehagen som noko meiningsfullt.

Målet vårt er å bevare den gode leiken med at dei vaksne hjelper å tilrettelegge for god leik

gjennom:

– Gi rom, plass og tid – Starte, verne og utvikle leiken vidare – Støtte når det trengst – Gi rom for

leik utan vaksne – Leik på barnas premisser – Være gode rollemodellar i leiken – Lære barn å leike

Vi vil bygge gode relasjonar gjennom leiken, alle skal ha nokon å leike med!

11

Tryggheit-

Trivsel -Tillit

2.2. LÆRING

Barn er nysgjerrige, kunnskapstørste og lærelystne. Barnehagen må utfordre og støtte opp under og gje

eit godt grunnlag for livslang læring og danning. Læring skjer i det daglege samspelet med andre

menneske og miljøet, og heng nært saman med leik, omsorg og danning . Barn lærer gjennom alt dei

opplever og erfarer. Når barn undrar seg over noko, må dei møtast på ein utfordrande og utforskande

måte, slik at det dannar grunnlag for eit aktivt og utviklande læringsmiljø i barnehagen.

Læring om seg sjølv, om andre menneske, om samspel og om den fysiske verda omkring er prosessar

som er med på å skape meining for barna. Barnehagen skal styrke læringa i formelle og uformelle

situasjonar. Personalet planlegg og leier dei formelle situasjonane. Uformelle læringssituasjonar er

nærare knytte til kvardagsaktivitetar og her -og no-situasjonar, i leik, oppdragelse og anna

samhandling.

Slik gjer vi det:

Vi har eit engasjert personale som legg til rette for læring på barnets eigne premissar og nivå. Vi skal

samtidig vere på når det gjeld å stimulere barnas nysgjerrigheit og ønske om ny kunnskap. Vi skal ha

eit miljø der det er lov å feile og få prøve på nytt igjen. Det å ha tid og mulegheit til å greie sjølv med

støtte frå gode pedagogar, er eit viktig arbeidsområde for barnehagen.

Læringa skjer i kvardagen vår, gjennom dagsrytma, førskulegruppa, samlingar, turar og opplevingar,

når vi utforskar det rundt oss, nærmiljøet – LÆRING SKJER HEILE TIDA!

2.3. OMSORG

Barn har rett til omsorg og skal møtast med omsorg. Barnehagepersonalet har ei yrkesetisk plikt til å

handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorg i barnehagen handlar både om relasjonen

mellom personalet og barna og om omsorga barna viser kvarandre. Å gje og ta imot omsorg er

grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og eit viktig bidrag i eit livslangt læringsperspektiv.

Barn må også få hjelp til å sette ord på følelsar.

12

Tryggheit-

Trivsel -Tillit

Ein omsorgsfull relasjon er prega av vilje til å lytte, nærleik, innleving og evne og vilje til samspel.

Omsorg skal prege alle situasjonane i kvardagslivet og komme til uttrykk når barna leikar og lærer, i

stell, måltid og påkledning. Omsorg har verdi i seg sjølv. Omsorg er nært knytt til oppdragelse, helse

og tryggleik, og er samstundes ein viktig føresetnad for utvikling, læring og danning. Det ligg mykje

omsorg i å gje barn varierte utfordringar og rom for meiningsfylte aktivitetar. Barnehagen skal tilby

barn eit miljø som er prega av glede, humor, kreativitet og omtanke for fellesskapet. God omsorg

styrkjer føresetnadane for å utvikle tillit til seg sjølv og andre, gode relasjonar og til gradvis å ta større

ansvar for seg sjølv og fellesskapet.

Slik gjer vi det:

For at barna skal utvikle evna til å gje omsorg, er det viktig at dei har gode rollemodellar. I Måndalen

barnehage meiner vi at det er den vaksne, og dei vaksne sin veremåte overfor kvarandre som dannar

grobotn for korleis barna si evne til å gi omsorg vert utvikla. Observasjon og fokus på positive

relasjonar frå dei vaksne i barnehagen er viktig. Barna må oppleve å få omsorg av dei vaksne, og dei

må sjå dei vaksne gje omsorg til andre .

Trøste kvarandre når vi ser andre er lei seg (både barn og vaksne)

Lytte til kva den andre har å sei.

Få hjelp til å sette ord på følelsane.

Vise nærheit og gi omsorg.

Ta godt imot barna om morgonen, vise at vi ser dei.

Ta barna sine signal når noko er gale helsemessig og allmenntilstanden er dårleg.

Sørge for at kroppens behov er dekka: mat, stell, kvile og nødvendige klede.

God omsorg skal vere til stades i alle situasjonar i kvardagslivet i barnehagen. Vi skal vere tydeleg til

stades og engasjert i barnets trivsel og utvikling.

13

Tryggheit-

Trivsel -Tillit

2.4. MEISTRING

Å føle mestring i kvardagen er viktig for barnet si lærelyst og utvikling av ei positiv sjølvkjensle.

Barnehagens innhald skal vere slik at det kjennest meiningsfylt for det enkelte barn og gruppa.

Omsorg- og læringsmiljø i barnehagen skal fremje barna sin trivsel, livsglede, mestring og kjensle av

eigenverd. Barnehagen må gje det enkelte barn støtte og utfordringar ut frå eigne føresetnader og bidra

til eit meiningsfullt liv i fellesskap med andre barn og vaksne.

Slik gjer vi det:

Dagsrytma styrer kvardagen vår. Innhaldet i den har stor betyding for meistring og dei gode

relasjonane. Vi har eit personale som aktivt arbeider med å skape dei gode, trygge relasjonane mellom

barn-vaksen og barn-barn. Gjennom dei gode relasjonane skal vi tilrettelegge for meistrings-

opplevingar i trygge rammer. Vi legg til rette med eit materiale og eit miljø som er stimulerande, slik

at barna kan oppleve sjølvstendigheit og meistring. Vi veit at barna erfarer ei heilt spesiell glede når

dei lykkast og opplever meistring. Personalet skal i det pedagogiske arbeidet veilede barna der det er

nødvendig og alltid vere på jakt etter dei øyeblikka der barna opplever meistring. Vaksne skal bekrefte

og gje tilbakemelding, det er med på å forsterke barna sitt forsøk/ønske om å meistre endå meir.

2.5. SOSIAL KOMPETANSE

Sosial kompetanse handlar om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjonar. Barn

uttrykkjer og tileignar seg denne kompetansen i samspel med kvarandre og med vaksne. Kompetansen

blir spegla i den evna barn har til å ta initiativ til og halde på vennskap. Forståing for sosiale forhold

og prosessar og mestring av sosiale ferdigheiter krev erfaring med og deltaking i fellesskapet. Sosial

kompetanse blir utvikla kontinuerleg gjennom handlingar og opplevingar. Dette skjer i alle situasjonar

i løpet av dagen. Alle barn må få varierte samspelserfaringar.

Slik gjer vi det:

Vi er gode og trygge vaksne som skaper eit godt sosialt miljø der barn og vaksne er trygg. Dei vaksne

er bevisst på at dei er gode rollemodellar, og at dei gir barna tid og mulegheiter. Vi let barn prøve å

løyse konfliktar, støtter og veiledar dei når det trengst. Vi bruker mykje humor og glede i kvardagen.

Vi lar barn hjelpe barn. Vi bruker pedagogiske verkemidlar og filosofiske samtalar om vennskap, sorg

og glede. Vi viser omsorg, empati og folkeskikk. Vi har forventingar til barna, om “å gjere sjølv” (for

eksempel ved å dekke bord, rydde etter seg og kle på- og av seg sjølv, mm). Dei vaksne er til stades,

hjelper og støttar, og gir barna muligheit til å komme seg vidare i dei utfordringane som kjem.

Gjennom året vil vi jobbe med leikegrupper, dele avdelingane i mindre grupper deler av dagen,

språkgrupper, jobbe med sosial kompetanse både i leik og aktivitetar med barna og i samlingsstund.

Opplegget «Mitt Valg» skal brukast som et verktøy i deler av dette arbeidet. Vaksenrolla er viktig i

forhold til arbeidet med sosiale kompetanse. Vaksenrolla i barnehagen vil vere tema på personalmøter,

planleggingsdagar og samarbeid i personalgruppene.

2.6. OVERGANGAR

Det er viktig å leggje til rette for at barnet får ta avskjed med barnehagen på ein god måte. Skulen og

barnehagen har ei sentral rolle i arbeidet med å lette overgangen, ikkje minst ved å byggje vidare på

det barna har lært og erfart i barnehagen. I nært samarbeid med foreldra skal barnehage og skule leggje

til rette for eit heilskapleg opplæringsløp, som ivaretar det enkelte barn sitt behov for tryggheit og

kontinuitet.

14

Tryggheit-

Trivsel -Tillit

Slik gjer vi det:

Vi følgjer Rauma kommune sin plan for overgangar mellom barnehage og barnehage, og frå

barnehage til skule. Vi har eit godt samarbeid med Måndalen skule, og har utarbeidd og følger ei

årsplan for samarbeid mellom barnehage og skule. Det vert ordna med fadder og faddertreff, både i

barnehagen og på skulen. Gjennom året fram mot skulestart, har vi felles leiketreff, førskuledagar, og

besøk på SFO. Vi blir kjent med skulen, SFO, lærarane og nokon av skulebarna. I mai/juni har vi

overføringssamtalar barnehage-skule.

Nye barn som begynner i Måndalen barnehage får eit eige opplegg i forhold til tilvenning/ innkjøring.

2.7. MEDVERKNAD

Barn sin rett til ytringsfridom skal ivaretakast. Både kroppsleg og språkleg gir barn uttrykk for

korleis dei har det. Retten barn har til ytringsfridom, skal vernast, og medverknaden må integrerast i

arbeidet med innhaldsområda til barnehagen. Å ta barns medverknad på alvor føreset god

kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldra. Barn sin rett til

medverknad krev tid og rom for å lytte og samtale. Den pedagogiske verksemda må organisere og

planlegge slik at det blir tid og rom for medverknad. Slik kan barn bli motiverte til å påverke sin eigen

kvardag i barnehagen. Barn må erfare tydelege og ansvarsfulle vaksne som tar omsyn til heile gruppa.

Slik gjer vi det:

Medverknad handlar mykje om det å kunne klare sjølv, ta eigne val og kunne øve seg på å klare sjølv.

Barns medverknad er å forstå barna sin rett til å uttrykke seg og til å medverke når det gjeld

planlegging og gjennomføring. Vi meiner dette er viktig for motivasjon og læring. Interessene og

behova til barna skal vere med på å styre barnehagekvardagen. Vi ønskjer å gi barna opplevingar i

forhold til utvikling og interesser. For å vere lydhør for dei barna som ikkje så lett kan uttrykkje seg

verbalt, legg vi planer ut frå observasjonar om kva barna er opptatt av, kva de leiker og kven dei leiker

med. Vi ønskjer at både barn og vaksne skal være aktive i sin eigen kvardag.

Vi er lydhøre over kva barna snakkar om, kva dei gjer og kva kroppsspråket fortel oss. Barna får val

som påverkar situasjonar her og no. Etter alder og utvikling får barna valmoglegheiter til å

påverke/bestemme aktivitetar og innhald i barnehagen. Barna får vere med i planlegging av nokre

aktivitetar, og påverkar kva og korleis dei skal gjennomførast. Det er rom for endring i planar

undervegs for at barna sine innspel skal ha medverknad. Barna har i løpet av barnehagedagen mange

muligheiter for sjølv å velje kva dei vil gjer, kvar dei vil leike, kven dei vil vere saman med, når dei

skal gjere ting og korleis dei skal gjer det.

2.8. VURDERING

Kvaliteten i det daglege samspelet mellom menneska i barnehagen er ein av de viktigaste

føresetnadane for utviklinga og læringa til barna. Trivselen og utviklinga til barnegruppa og det

enkelte barnet skal derfor observerast og vurderast heile tida. Merksemda må rettast mot samspelet

barna imellom, mellom barn og personale og mellom dei tilsette i barnehagen. Arbeidet til barnehagen

skal vurderast, det vil seie beskrivast, analyserast og tolkast ut frå kriterium i barnehagelova,

rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planar.

15

Tryggheit-

Trivsel -Tillit

Slik gjer vi det:

Måndalen barnehagen skal vere ein lærande organisasjon som har rutinar og metodar for å sikre at ein

lærer av eigen praksis. Gjennom dokumentasjon kan vi gje foreldra, lokalmiljø og

barnehagemyndigheit informasjon om verksemda vår som gir muligheit til å fornye og forbetre

barnehagen. Vi skal dokumentere kva barna opplever, korleis dei trivst og kva dei opplever og lærer i

barnehagen.

Alle planer og all verksemd i Måndalen barnehage er til stadig diskusjon på leiarmøte, personalmøte,

pedagogiske leiarmøte, avdelingsmøte og medarbeidarsamtalar. Vi har brukarundersøkingar,

foreldresamtalar, tilbakemelding frå foreldre, årsplaner, månadsplaner og emneplaner. Vi set også av

mykje tid til å høyre på barna, kva dei meiner og har opplevd.

2.9. FORELDRESAMARBEID

Foreldre og personalet i barnehagen har felles ansvar for at barna trivst og utviklar seg. Samarbeidet

mellom heim og barnehage må byggje på gjensidig openheit og tillit. Både foreldre og personale må

forhalda seg til at barnehagen har eit samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er personale si

oppgåve å forvalte.

Slik gjer vi det:

Vi har ein open og god dialog med lav terskel for å ta opp ting med kvarandre. Vi har foreldremøte en

til to gonger i året, og elles ved behov. Foreldreutvalsmøte og samarbeidsutvalsmøte etter behov. Vi

har fleire arrangement der vi ber føresette til å delta eller kome og sjå på kva vi gjer eller har gjort. Vi

set også den daglege kontakten høgt. Hente- og bringesituasjonen skal vere eit naturleg møtepunkt for

barn, føresette og tilsette. Foreldre får tilbod om to foreldresamtalar pr. år, fleire ved behov. Samarbeid

gjennom årsplan, månadsplan, emneplan og andre planar. Vi set pris på ros og ris. Det er også viktig at

foreldra stiller spørsmål dersom det er noko dei lurer på. Dette bruker vi vidare i arbeidet vårt, enten

for å endre praksis, eller for å bli enda betre på informasjon.

2.10. SAMARBEIDSPARTNARAR

Barnehagen har mange samarbeidspartar som barnevern, Pedagogisk psykologisk teneste,

helsestasjon, skular, etc. Foreldre vil bli informert og involvert i saker som gjeld deira barn.

Kommunen har ansvar for at dei ulike tenestene for barnefamiliane er godt koordinerte. For at barna

og foreldra skal få eit mest mogleg heilskapleg tilbod til beste for oppveksten og utviklinga til barna,

må barnehagen samarbeide med andre tenester og institusjonar i kommunen. Tverrfagleg og

heilskapleg tenking bør derfor stå sentralt. Både foreldre og barnehage kan ha behov for å samarbeide

med ulike hjelpeinstansar. Ved samarbeid må ein følgje føresegnene om teie- og opplysningsplikt i

barnehagelova og anna regelverk.

Slik gjer vi det:

Vi skal ha ein god kommunikasjon mellom barnehage og heim. Vi må vere opne og ærlege, og kunne

ta kontakt med kvarandre med ein gong. Føresette må godkjenne og gje samtykke til at vi diskuterer

deira barn med andre instansar.

Vi samarbeider også med brannstasjonen, politi, andre barnehagar, Måndalen Skule, Måndalen SFO,

Voll Helsesenter, Måndalen idrettslag, biblioteket, miljøstasjonen, gartnaren, og andre.

16

Tryggheit-

Trivsel -Tillit

2.11. DOKUMENTASJON

Kunnskap om arbeidet til personalet og verksemda til barna i barnehagen er viktig som grunnlag for

utviklinga i barnehagen. Dokumentasjon kan vere eit middel for å få fram ulike oppfatningar og opne

for ein kritisk og reflekterande praksis. Læringa til barna og arbeidet til personalet må gjerast synleg

som grunnlag for refleksjon over verdigrunnlaget og oppgåvene til barnehagen og barnehagen som

arena for leik, læring og utvikling. Foreldra har rett til å sjå dokumentasjon om barna sine.

Slik gjer vi det:

Vi har årsplan, emneplan og månadsplan for avdelingane. Vi legg fram bilde/dokumentasjon på arbeid

som barna har gjort, på vegg eller bildeskjermar i garderoben. Vi tek digitale bilde frå turar og andre

aktivitetar, som vi skriv ut og heng opp i garderoben, eller viser på skjermen i garderoben. Utstillingar

av barna sitt arbeid, der vi i tillegg til å vise fram barna sine produkt, vil synleggjere det som skjer i

den skapande prosessen gjennom bilde og forteljingar. Den daglege kontakten ved levering og henting

er ein viktig del for informasjon og dokumentasjon av kva vi har gjort og gjer i barnehagen.

3.0 FAGOMRÅDA

Rammeplana legg til grunn at det skal utarbeidast ein progresjonsplan som syner korleis det blir

arbeidd med innhald og oppgåver knytt til dei sju fagområda.

Fagområda vil sjeldan opptre isolerte. Fleire område vil ofte vere representert samtidig i temaopplegg

og kvardagsaktivitetar. Det er viktig å peike på at progresjon er ein prosess – resultat blir ikkje målt.

Det er store individuelle forskjellar på når barn når milepælar og når dei er klare for ny læring. For oss

i Måndalen barnehage er det viktig å motivere, lære og inspirere barna til å få nye erfaringar og ny

kunnskap - til å meistre og tru på at dei kan! Arbeidet vårt vil, så langt det er muleg, bli tilpassa det

enkelte barn. Progresjonen skal følgje barnet.

3.1. PROGRESJONSPLAN FOR DEI SJU FAGOMRÅDA

17

Tryggheit-

Trivsel -Tillit

3.1.1 Kommunikasjon, språk og tekst

All samhandling er kommunikasjon. Å utvikle språket, både verbalt og non-verbalt, er viktig for å

utvikle eit godt munnleg språk. Gjennom språket lærer barn å forstå verda, og dei får større innsikt i

seg sjølv. Språket gir identitet og samkjensle. Kommunikasjon er avgjerande for den intellektuelle,

emosjonelle og sosiale utviklinga. Dei vaksne er førebilete for barnas bruk av språk, og må derfor vere

bevisste på korleis dei kommuniserer med barna. Kommunikasjon, språk og tekst er eit

satsingsområde for barnehagen, vi fortsetter med å bruke et pedagogisk opplegg, som heiter.

«Språkløyper» Det vil si språk og leseaktiviteter for alle barnehagebarn. Her er det viktig at foreldra i

barnehagen også blir engasjert og blir en del av opplegget.

Slik gjer vi det:

1-2 år

Ha erfaring med:

3-4 år

Ha erfaring med:

5-6 år

Ha erfaring med:

Bruke språk, dialog i rutine-

situasjonar.

Kjenne igjen namnet sitt.

Sei enkle ord, to- ords setningar.

Bli lest for, sjå i bøker/eventyr.

Uttrykkje følelsar.

Forstå å øve på enkle beskjedar.

Gjensidig samhandling.

For- og etternamnet sitt.

Delta i rim, regler og sang.

Dialog over kortare tid.

Lytte til kvarandre.

Høgtlesing frå bildebøker og

eventyr.

Gjenfortelje.

Motta ei beskjed.

Vente på tur.

Å skrive namnet sitt.

Bok utan bilde.

Motta to beskjedar.

Føre dialog over tid.

Lese og skriveretning.

3.1.2 Kropp, rørsle, mat og helse

Barn er kroppsleg aktive, og dei utrykkjer seg mykje gjennom kroppen. Grunnleggjande motorisk

dugleik og god helse blir utvikla i barnehagealder. Gjennom kroppsleg mestring utviklar barna ei

positiv sjølvoppfatning og bevisstheit om kropp og helse. Barnehagen skal legge til rette for at alle

barn kan oppleve rørsleglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk

helse.

Slik gjer vi det:

1-2 år

Ha erfaring med:

3-4 år

Ha erfaring med:

5-6 år

Ha erfaring med:

Krabbe, klatre, rulle, gynge,

kaste, gripe, ta.

Å halde koppen/ete med skje.

Kroppsbevisstheit.

Puslespel med knottar.

Bevege seg til sang.

Å gå.

Hinke, hoppe, balansere, stupe

kråke.

Blyantgrep og klippe.

Å smøre brødskiver og vaske

hender sjølv.

Pusse tenner sjølv.

Av og påkledning.

Gå litt lenger i variert terreng.

Respekt for at alle er forskjellige.

Kroppen, det indre.

Nødnummer og enkel

førstehjelp.

Tradisjonsleikar.

Hoppe tau og kaste ball.

Klatre.

18

Tryggheit-

Trivsel -Tillit

3.1.3 Kunst, kultur og kreativitet

Kreative aktivitetar er ein del av kvardagen i barnehagen. Eit mangfald av kulturuttrykk vil gje barn

verdifulle inntrykk og lære dei å utrykkje seg gjennom dei mange kulturelle uttrykksformene.

Barnekulturen blir utvikla gjennom leiken og barnehagen sine oppgåver blir å utvikle, halde ved like

og stimulere barna til nysgjerrigheit og forskartrong, så rikt og variert som muleg. Barna skal støttast i

vå vere aktive og skape eigne kunstnariske og kulturelle uttrykk. Kulturelle opplevingar og gjere eller

skape noko felles, bidreg til at barna føler dei høyrer saman i ei større gruppe.

Slik gjer vi det:

1-2 år

Ha erfaring med:

3-4 år

Ha erfaring med:

5-6 år

Ha erfaring med:

Leik i sandkasse.

Jul- og påskepynt –

tradisjonar.

Eventyrforteljing.

Musikk, rytme og dans.

Rolleleik.

Bilde på veggane.

Lese og dramatisere korte

eventyr.

Namn på fargar.

Dramatisere eventyr med

enkle replikkar.

Lage figurar av

naturmateriale.

Rytmeinstrument.

Måle med ulike reiskap på

ulike materiale.

Å teikne/måle utifrå fantasi

og verkelegheit.

Delta i sangleikar i større

gruppe.

Teikne, måle konkrete motiv.

Lage utstilling av eigen

kunst.

Bruk av ulikt materiell.

Lytte til ulike

musikksjangrar.

Ulike flagg og kulturar.

3.1.4 Natur, miljø og teknologi

Naturen gir rom for et mangfald av opplevingar og aktivitetar til alle årstider og i all slags ver.

Friluftsaktivitetar og uteleik er ein del av kvardagslivet i barnehagen. Nærmiljøet gir mulegheiter for

ulike erfaringar i høve til å lære om samspel i naturen og mellom mennesket og naturen. Barnehagen

skal bidra til at barn får undre seg, eksperimentere, systematisere og samtale om fenomen i den fysiske

verda og vidare erfare korleis teknikk kan brukast i leiken og kvardagslivet. Barnehagen skal leggje til

rette for at barna kan få eit mangfald av naturopplevingar og få oppleve naturen som arena for leik

og læring. Det å gje born og vaksne muligheita til å bli glad i naturen me har, er viktig med tanke på

god læring, helse og det å kunne ta vare på naturen vår.

Slik gjer vi det:

1-2 år

Ha erfaring med:

3-4 år

Ha erfaring med:

5-6 år

Ha erfaring med:

Leik med vatn, is og snø.

Ulike årstider/vêr.

Sjå på bilde av kjente dyr, bli

kjent med lydar dei lagar.

Samle ting frå naturen.

Rydding.

Undre seg over det dei finn i

barnehagen, inne og ute.

Namn på insekt og dyr.

Gå på tur.

Faktabøker for barn

(universet, hav, land,

kroppen).

Kva dag og månad er det.

Generelt om årstider.

Mat og produksjon.

Gå på tur.

Ta vare på naturen.

Kjenne namn på ulike

blomster og tre.

Livet i nærmiljøet.

19

Tryggheit-

Trivsel -Tillit

3.1.5 Etikk, religion og filosofi

Noreg er i dag eit fleirkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfaldet som

er representert i barnegruppa. Barna skal få kjennskap til grunnleggjande verdiar i kristen og

humanistisk arv og tradisjon og bli kjende med religionar og livssyn som er representerte i

barnehagen. Barnehagen skal gje rom for undring og samtalar, og møte barna sine spørsmål med

respekt.

Slik gjer vi det:

1-2 år

Ha erfaring med:

3-4 år

Ha erfaring med:

5-6 år

Ha erfaring med:

Tradisjonane våre.

Helse, vinke “ha det”.

Vere greie mot kvarandre.

Tur-taking.

Medverknad.

Tradisjonane våre.

Vise omsorg/trøste

kvarandre.

Respekt for kvarandre.

Tradisjonar i andre kulturar.

Filosofere saman med barn

om eksistensielle spørsmål.

Tradisjonane våre.

Jule- og påskebodskapen.

Tolerere kvarandre og

akseptere at vi er ulik.

Kunne oppføre oss som vi

skal (folkeskikk).

Vere undrande på livet.

3.1.6 Nærmiljø og samfunn

Barnehagen skal bidra til kunnskap om og erfaring med lokale tradisjonar, samfunnsinnstutisjonar og

yrke, slik at barna kan oppleve tilhøyrsle til nærmiljøet. Kulturelt mangfald, ulike levemåtar og

forskjellige familieformer er ein del av fagområda. Gjennom leik og varierte aktivitetar skal barna få

erfaring med å lytte, forhandle og diskutere og få gryande kjennskap til menneskerettane.

Slik gjer vi det:

1-2 år

Ha erfaring med:

3-4 år

Ha erfaring med:

5-6 år

Ha erfaring med:

Å høre til i ei gruppe.

Observere bil, båt, fly og

liknande.

Turar i nærmiljøet.

17. mai feiring.

Trafikk trening.

Besøke stadion og

gapahuken.

Forskjell gut og jente.

Bli kjent med lokal kultur,

samfunnsinstitusjonar og

yrke .

Kvar i kommunen bur vi?

Kommunen vår.

Brannstasjon, politi,

omsorgssenter, skule.

Brannvern.

Lære om ulike kulturar i

Norge.

Bli kjent med lokal kultur,

samfunnsinstitusjonar og

yrke .

Overgang barnehage/skule.

20

Tryggheit-

Trivsel -Tillit

3.1.7 Mengd, rom og form

Leik er drivkrafta i all læring, også i utviklinga av barna si forståing for matematiske omgrep. Barna

utforskar desse omgrepa i leiken, og leiken utvidar forståinga. Fagområdet omfattar leikande og

undersøkjande arbeid med samanlikning, sortering, plassering, orientering, visualisering, former,

mønster, tal, teljing, og måling. Vi skal stille spørsmål, resonnere, argumentere og søkje løysingar.

Slik gjer vi det:

1-2 år

Ha erfaring med:

3-4 år

Ha erfaring med:

5-6 år

Ha erfaring med:

Kva er likt/ulikt

Regler/sangar/telje/eventyr

med tal.

Tal-begreip.

Preposisjonar (først-sist-

mellom).

Telje til tre.

Tala 1-10.

Vite forskjell på lang/kort,

stor/liten.

Konstruksjonsleik.

Enkle terningspel..

Sortering.

Rekkefølgje.

Vekt, mengde, volum.

Kjenne igjen tala opp til ti.

Samanheng tal

begreip/mengde.

Terning, flytte og telje.

Tids begreip

Namn på former som sirkel,

trekant, kvadrat, rektangel og

oval.

Bruke ulike målereiskap.

I tillegg til årsplan utarbeider Måndalen barnehage eit informasjonshefte som alle føresette får utdelt

kvart nytt barnehageår. Småtroll, Bamsebo og Måna lagar også kvar si emneplan, der dei skriv meir

konkret kva avdelinga/gruppa legg vekt på, og kva emne dei skal arbeide med i løpet av året.