molo no 02/2013
DESCRIPTION
Magasin for Fosnavåg og Herøy. Visitfosnavaag.noTRANSCRIPT
no 02/2013
MOLO
POPULÆR MARITIM UTDAN N I NG
FRIVI LL IG I H ERØY
EI STOR OG VI KTIG NÆRI NG
TURISTAN E L I KAR L IT T L IV RUN DT SEG
VI L H EGN E OM FAGDAGEN
FEKK OPPSVI NG I DRAGSUN D
H EI LT KO:KO
MANGFALD OG SAMHALD PÅ LEI N EHAMNA
EI N RESSURS I LOKALSAMFUN N ET
UNGDOM MED MOT
HAR OPNA NATUREN FOR MANGE FLEI RE
BERRE EIT ÅR T I L SYDENSTEMN I NG I FOSNAVÅG
DET TE ER FAGDAGEN
LOKAL KOMPETANSE BAK VERDAS MEST AVANSERTE
LEIAN DE I VERDSMARKNADEN
KOKKELÆRLI NGAR TI L SOMMAREN
AT TRAKTIVE LOKALE MI DT I REGION EN
SØRSTATS-MAT DREG FOLK T I L FOSNAVÅG
HOTELLET REISER SEG
KULTUR ER L IVET VI LEVER
DET BESTE FOR F ISKEN ER BEST FOR NÆRI NGA
UTGIT T AV
Herøy NæringsforumOpplag: 65 000
visit fosnavaag
3
1 4
2 2
3 1
8
1 8
2 7
3 6
4
1 6
2 4
3 2
1 0
1 9
2 8
6
1 7
2 6
3 4
1 2
2 0
3 0
ANSVARLIG REDAKTØR
JOURNALIST
GRAFISK DESIGN
TRYKK
FORSI DEFOTO
Karl Petter Sortehaug
Jann FlatvalJosefine SpiroHege Sørdal Longva
CANN AS
Schibsted Trykk AS
Jann Flatval
Herøy NæringsforumPostboks 696099 Fosnavågwww.visitfosnavaag.no
I N N H O L D
Kåringa av Herøy til årets ungdoms-
kommune fortel om trygge og gode
oppvekstrammer for dei som er unge i
Herøy i dag.
At kommunen også strekkjer seg for
dei som treng omsorg og pleie, vart
understreka då fylkesmannen tildelte
Herøy omsorgsprisen for 2012.
Spiren til denne kåringa grodde ut av ein idé mellom kommunen
sine eigne tilsette – dei som i sitt daglege arbeid mellom eldre og
pleietrengande er dei næraste til å kjenne kvar skoen trykker. Politikarane
tende på idéen og tok den kostnadsmessige konsekvensen med å gi dei
tilsette faste dagar med fagleg oppdatering og påfyll av energi.
Det økonomiske grunnlaget for å gi kommunale tenester over det lov-
pålagde minstemålet, er å finne innafor eit pågåande næringsliv som
skaper sysselsetting, arbeidsplassar og skatteinntekter. To gonger er
Fosnavåg kåra til den beste næringsbyen i landet.
Kreativiteten og skaparevna er stor i Herøy. Og det blir satsa. Nyskapinga
viser igjen på ulike område, og nokre av resultata har vi prøvd å fokusere
på i denne utgåva av Molo.
Karl Petter Sortehaug
Ansvarleg redaktør
I ulike samanhengar og på
fleire område og felt, gjer Herøy
kommune seg bemerka. Ikkje
berre i distriktet. Så vel i fylkes-
kommunale, som gjennom lands-
omfattande kåringar, gjer Herøy
det skarpt.
Heilt frå barndomen har dei to
1950-modellane halde nær
kontakt. Gjennom oppveksten
på Leinane, frå starten på arbeids-
livet og dei siste drygt tjue åra
med kvar si mekaniske bedrift
inst inne på Leinevika, har dei følgd kvarandre som Knoll og Tott.
Begge fekk sin fyrste lønningspose «ut me nå Voldnes» den tida då det
å få 25 øre meir i timen var eit veldig bra lønspålegg. Medan Arild tok
seg ein pause frå det mekaniske og dreiv sjøen nokre år, er det rør Ivar
har styrt med i all ettertid.
– Hadde dei ikkje funne på å byggje hamna så ville det ikkje ha vore
noko her inne. Og det er ikkje sikkert kor det hadde gått med oss heller.
Alvor og skjemt glir naturleg over i kvarandre når desse to til vanleg så
travelt opptekne bedriftsleiarane tek seg tid til å slå av ein prat.
Men hamna blei bygt. Arbeidet starta i 1989, og allereie 1. mai året
etter var Arild klar til å sende ut si fyrste rekning frå Smådal Mekaniske
Verksted. Som firma har Leine Rør eksistert sidan 1982 då Ivar Leine
starta i det små med å leige seg ut til bedriftene i nærområdet. På den
tida var det eit krav at den som skulle drive med leigearbeid måtte
ha minst 35 prosent av produksjonen på eige golv. Med aukande
oppdragsmengde kom behovet for eigne lokale, og i 1992 blei den
tredje bedrifta i hamneområdet ein realitet.
Eit par år tidlegare hadde nemleg Hallgeir Skorpen etablert seg rett på
den nye moloen med glasfiber og motorar som spesialitet. Også han
ville helst inn på sanden, og hadde sett seg ut ei tomt ved sida av Smådal
til føremålet. Der skulle det imidlertid ikkje vere industri, fekk han
beskjed om den gongen, og slik var det at Westplast hamna på utsida
av småbåthamna. Eit lukketreff, meiner Hallgeir, slik bedrifta har utvikla
seg å ha tilflot på tre sider av anlegget.
4
MANGFALD OG SAMHALD PÅ LEINEHAMNA
Dei trivst betre på golvet enn i kontor-
stolen, og dei går ikkje i kjeledress
berre for at det skal sjå ut som dei
jobbar. Arild Smådal og Ivar Leine
tilhøyrer ein rase bedriftsleiarar
det ikkje finst så mange igjen av.
Tekst & foto: Jann Flatval
Ivar Leine t.v. og Arild Smådal trivst best «på golvet» og gler seg til kvar dag dei kan gå på jobb.
- Om vi har kvar våre spesialområde, så driv vi eigentleg med det meste
og hjelper kvarandre når det trengst. Her er det mangfald og samhald i
små kår, smiler Arild og Ivar.
Kåra er likevel ikkje mindre enn at Leine-klynga til saman på det meste
har hatt ei årsomsetning på over 100 millionar kroner. Det var året
då bestillingane rausa inn på dei nye seismikkbåtane til Westplast.
Hamneutbygginga på Leine har med andre ord lagt grunnlaget for
ei industriutvikling som i omfang langt overgår det storleiken på
industriområdet og bygda elles skulle tilseie.
Kronene som Kystverket la ned i hamneutbygginga på Leine har blitt
ei velsigning for mange. Ikkje minst for dei som kan nyte godt av å
ha nokon å gå til, og som ikkje berre er ute etter dei store jobbane.
Med åra har det minka vekk med småverkstader som Smådal Mekaniske.
Og det er heller ikkje mange igjen av sorten bedriftseigarar som står
i produksjonen dag ut og dag inn, og som medan stadig fleire av
jamaldringane nyttar seg av ordninga med tidlegpensjon, ikkje ofrar
ein tanke på den slags utgang frå arbeidslivet.
Nei, dei jobbar med glede og synest det er kjekt å gå på jobb og føle at
dei kan stille opp der hjelp trengst.
– Vi får halde på så lenge helsa held, og så får vi håpe det etter kvart kan
finnast noko som vil overta det vi har bygt opp her inne.
Ivar Leine og Arild Smådal vedgår at rekrutteringa til denne typen
bedrifter begynner å bli bra utfordrande.
KUNDAR LANGS HEILE KYSTEN
Det er ikkje mange igjen
på kysten som driv med
reparasjon og nymontering,
og som er så fleksible og
løysingsorienterte at alle får
hjelp – uansett problem og
same kva tid. Men så er det også slik at nesten same kvar Arild Smådal
set fingeren på kystnorgeskartet mellom Berlevåg og Lista, så har han
ein kunde i området.
Dei siste åra er det produksjonen av utstyr til makrelldorging som har
belagt mykje av kapasiteten til Smådal Mekaniske og som har halde
ein stor del av dei 7-8 tilsette med arbeid. Men no når alle har fått si
makrellkvote ,så minkar det på oppdrag med nymontering av slikt utstyr.
Smådal fryktar likevel ikkje at dei skal bli arbeidsledige av den grunn.
Det er mange som er ute etter delproduksjon, og i tillegg til sjarkar frå
heile kysten har Smådal fleire lokale bedrifter på kundelista.
MYKJE ARBEID FOR VERFTA
Også Leine Rør har ein del oppdrag for fiskeflåten, men dei store
oppdragsgivarane har heilt frå starten av vore verfta på Sunnmøre. Det
starta med Voldnes Skipsverft, men no er det Ulstein Verft som sikrar
storparten av sysselsettinga ved bedrifta gjennom eit fast samarbeid.
I tillegg til dei fire som jobbar med prefabrikering og bygging av
rørsystem i industribygget på Leine, har Ivar Leine sju mann som er
utleigde til Ulstein Verft og har sin faste arbeidsplass der.
For den som måtte ha eit mekanisk
problem, er løysinga aldri lenger
unna enn inn på Leinane. Hit kjem
fiskarar lange vegar når noko må
fiksast på motor eller utstyr, og
dei får hjelp.
5
Sindre Sande med medalje frå Norges vel etter å ha sveisa rør i over tretti år.
Jeanette Leine gratulerer med blomster.
6
LEIANDE I VERDSMARKNADENTekst: Jann Flatval
Foto: Westplast
7
Hallgeir Skorpen t.h. overlet nyleg den daglege leiinga av Westplast til Øyvind Sætre.
– Vi har hatt konkurrentar som har prøvd å kome inn på marknaden,
men det har enda med at vi berre er to igjen som held ut og som
greier å selje båtar, fortel Hallgeir Skorpen.
I rekordåret leverte Westplast eit tjue-
tals båtar, medan konkurrenten greidde
fire. Det har jamna seg noko ut etter
den tid, men herøybedrifta har fram-
leis ei bra leiing på konkurrenten i
Kristiansund.
Det har aldri lege til Hallgeir Skorpen sin natur å prate høgt om eigne
bragder. I den grad dei fortener skryt, er det noko han overlet til andre
å framføre. Det blir også gjort, og med god grunn, for utan kløkt og
kunnskap om det dei styrer med hadde det aldri vore muleg å byggje
opp ei slik verdsleiande innovasjonsbedrift med utgangspunkt i eit
sjøhus på Leinemoloen.
Om Westplast-gründaren blir det sagt at det problemet han ikkje
greier å løyse, det er ikkje løysbart. Med denne evna har Skorpen
greidd å halde konkurrentane på god avstand. Stadig vekk kjem
han med nye og forbetra løysingar som konkurrentane prøver å
kopiere, men utan å greie det på ein fullgod måte.
Akkurat no er det ei komprimert utgåve av den
marknadsvinnande båten oppfinnaren emnar på, og
som han kan bruke tid på etter at han har gitt frå seg
rolla som dagleg leiar .
– Desse båtane må vere små og hendige, samtidig som dei
må oppfylle stadig aukande krav til vinsjar og lyftekapasitet, fortel
Skorpen, som i to-tre år har jobba med ein litt midre båt som snart
skal kome ut som prototype.
Om desse krava let seg kombinere i praksis, har Skorpen tru på at
dei kan ha utvikla ein ny bestseljar. Då vil det vere tid for å fase ut
den modellen dei har bygt eit syttitals eskemplar av i løpet av dei 6-7
siste åra.
HEILT VILT EI TID
For Westplast starta seismikkeventyret i 2006 då Hallgeir Skorpen for
fyrste gong kunne presentere ein prototype av ein arbeidsbåt han
hadde utvikla med bakgrunn i det han meinte aktørane i marknaden
var ute etter. Det viste seg at han hadde tenkt heilt rett, og med napp
hos storaktørar som Furgo, PGS, Western Geco og fleire andre tok
det heilt av. Plutseleg sat dei med ei bestillingsliste på 40-50 båtar
og hadde hatt eit problem om ikkje det var for krakket som samtidig
kom i lystbåtmarknaden og skapte mykje ledig kapasitet rundt omkring
som herøybedrifta drog nytte av.
Frå ei omsetning på under ti millionar kroner fyrste året viste tala 70
millionar kroner to år seinare. I toppåret hadde Westplast ei omsetning
på heile 95 millionar kroner medrekna service og oppdatering. Dei siste
åra har omsetninga lege på 50-60 millionar kroner, noko Skorpen sjølv
meiner er eit greitt nivå.
Westplast har i stor grad halde fram med å setje bort produksjon av så
vel skrog som komponentar til andre leverandørar. Såleis er det fleire
bedrifter, både i Herøy og meir fjerntliggjande, som har nytt godt av
suksessen med seimikkbåtane til Westplast. I tillegg nyttar dei seg
av innleigde folk til fagområde som hydraulikk og alt elektrisk, samt
innreiing og montering. På den måten har Skorpen greidd å avgrense
den fast tilsette staben til 7-8 personar, som i takt med veksten i talet på
båtar blir stadig meir nytta til serviceoppdrag rundt om i verda.
– Det kan nok høyrast veldig lukrativt ut om ein ser omsetninga i
forhold til talet på fast tilsette, men ein må vere klar over at medrekna
underleverandørar er vi rundt tretti personar på desse millionane. Men
det er vel bra det også, smiler Skorpen, som er så trygg på det dei styrer
med at han let konkurrentane få kjøpe delar av utstyret han sjølv har
utvikla.
INNTENT PÅ TO DAGAR
Arbeidsbåtane frå Westplast blir nytta til service og vedlikehald på
lytteutstyret som seismikkfartya dreg etter seg. Det mest vanlege er
at dei største seismikkfartya har to slike båtar som konstant er i sving
medan drifta går. Her dreiar alt seg om å unngå at drifta må avbrytast
på grunn av problem med utstyret. I denne bransjen er driftsstans det
verste som kan skje, og ein arbeidsbåt vil vere inntent i løpet av eit par
døgn om han gjer jobben sin og hindrar at ein båt må stanse skytinga.
BYGGJER UT PÅ MOLOEN
I takt med veksten i talet på båtar har ettermarknaden fått stadig meir å
bety for omsetninga til Westplast. Om lag ein tredjepart av omsetninga
er i dag tilknytt service, vedlikehald og utskifting av utstyr, og den nye
hallen som no snart står ferdig på Leinevika er ei investering retta mot
ettermarknaden. Og for arbeidsmiljøet. I tillegg bidreg den til ei sterkt
tiltrngd utviding av kontorarealet.
Den nye hallen representerer ei investering på godt over ti millionar
kroner. Skorpen er likevel trygg på at investeringa vil svare seg gjennom
auka effektivitet etter at alt arbeid med oppstart og ettermarknad er
flyttast under tak der alt som trengst av delar, verkty og utstyr vil vere
lett tilgjengeleg.
Med heile tida å vere på hogget
når det gjeld produktutvikling og
fornying har Westplast greidd å be-
halde posisjonen sin som leiande i
verdsmarknaden på arbeidsbåtar
til seismikk.
Naturopplevingane det ikkje
finst så mange av heime i
tjukkaste Tyskland kan Marlis
Kschiwan og Katrin Tiemann
nyte i fulle drag i sjøkanten i
Herøy. Hit kjem dei år etter år,
og er såleis mellom dei som
har funne sommarparadiset sitt i Leinevika og blitt faste gjester ved
Herøy kystcamp.
LITEN, MEN ETTERTRAKTA
Dei er ikkje så veldig mange, for her er det sterkt avgrensa med plass.
Difor bestiller folk som oftast for neste sommar før dei reiser heim.
- For neste år er husroma våre allereie fullbooka frå mai og til september,
fortel Jan Sundnes, som då kan feire 20-årsjubileum som turistvert
saman med kona Sollen.
Ved oppstarten i 1994 hadde ekteparet berre campingen å tilby. Så fekk
dei tak i to av dei store hyttene frå OL på Lillehammer, som med eit par
rom på sjøbudloftet i tillegg utgjer det som finst av overnattingskapasitet
på Herøy Kystcamp til folk som ikkje kjem dragande med seng på hjul.
Til bubilar og camingvogner er kasiteten framleis avgrensa til 18 plassar.
– Vi er ein liten aktør, med ein ettertrakta plass, og vi hadde gjerne sett
at vi kunne ha teke imot fleire, seier Sundnes.
Difor gjekk han også ei tid med utvidingsplanar, men søknaden om å få
byggje nokre rorbuer med overnatting enda med blakt avslag. For sin
eigen del synest Sundnes kanskje det var like greitt at dei ikkje blei større.
Men med tanke på Herøy som reisemål meiner han det ville hatt mykje
å seie om det vart lagt betre til rette for sjønære overnattingstilbod i
kommunen. Ikkje minst rundt Holmefjord-bassenget, der Sundnes ser
store mulegheiter om berre folk fekk lov til å prøve ut ideane sine.
CAMPING MED HJARTE OG SJEL
Så i staden for vidare utbygging, har eksteparet brukt tida på å gjere
den plassen dei rår over så triveleg og attraktiv som råd er. Slik har dei
skapt eit turistanlegg med sjel.
I og rundt den gamle sjøbuda, som er sjølve hjartet i anlegget, har dei
greidd å skape eit unikt miljø der det osar av fiskerihistorie og tradisjon
både utandørs og innvendig. Også mange av båtane som gjestene får
disponere har sine spesielle historier frå fiske og fangst langt tilbake i
tida.
At sjøbuda ved fyrste augekast ikkje skil seg frå dei andre budene og
nausta som er oppsette i hamneområdet i nyare tid, har med den nye
bordkleinga å gjere. Innafor døra blir inntrykket
derimot eit heilt anna.
Dette huset blei for ein del generasjonar sidan flytta
frå Fosnavåg, der det stod i sjøkanten og gjekk
under namnet «Banken». Loftet er halde intakt med
den same blåmåla panelen som då desse roma var
nytta til bankdrift.
På uteområdet er det laga til lune plassar der
gjestene kan kose seg på fine sommarkveldar når
sola malar himmelen raud, og medan eimen frå
grue og røykomn fortel at godbitar frå dagens
fangst snart er klare til å nytast.
– Anlegget som sådan er vi veldig godt fornøgde
med slik det har blitt etter kvart, vedgår Sundnes.
Den som tek seg tid til å blade i gjesteboka finn fort
ut at dette er noko også dei besøkande kan skrive
under på. For dei heldige som har fått sin plass i
«familien» er Herøy Kystcamp perla dei søkjer
tilbake til år etter år.
SKJERMA I AKTIVT MILJØ
Utlendingane representerer tyngda av dei bøskande,
men dei seinare åra har også stadig fleire nordmenn
oppdaga idyllen på Leinevika, der den ligg godt
skjerma frå trafikken forbi og plassert midt i eit
aktivt miljø med industri og båtar rundt seg på alle
kantar. Men aktiviteten blir ikkje oppfatta som noko
ulempe verken av drivarane eller dei besøkande på
Herøy kystcamp.
For folk som kjem til Norge for å fiske, og det gjeld
dei fleste som søkjer til kysten, er det tvert imot
interessant å vere ein del av eit aktivt fiskeri- og
båtmiljø.
– Det er i alle fall det dei seier. Dette er ikkje ein daud
plass, men aktiviteten er heller ikkje forstyrrande,
seier Sundnes.
8
- Industrien og båtane rundt oss for-
styrrar oss ikkje. Her har vi det fredleg
og godt, og medan karane er på sjøen
og dyrkar sine fiskeinteresser, kan
vi gå turar eller berre nyte det her i
solveggen med ei god bok.
TURISTANE LIKAR LITT LIV RUNDT SEGTekst & foto: Jann Flatval
TURISTANE LIKAR LITT LIV RUNDT SEG Jan Sundnes blar i gjesteboka som er
full av godord frå strålande fornøgde gjester
Dei fleste camparane på Leinevika brukar dagane til å fiske, og når storseien bit blir det stemning på anlegget.
11
BERRE EIT ÅR TIL SYDENSTEMNING I FOSNAVÅGTekst & foto: Jann Flatval
TAL OG FAKTA
Sunnmørsbadet Fosnavåg består av nytt badeland på til saman 6400
kvadratmeter, derav 1000 kvm eksisterande areal som skal rivast/ombyggjast.
Det nye bygget skal rome eit treningsbasseng med stupetårn, eit bølgjebasseng
med strømmingskanal samt boblebad i tillegg til garderober, badstu, kafeteria
m.m. I andre etasje av nybygget er det planlagt eit treningssenter på om lag 700
kvadratmeter.
Om lag 15.000 kvadratmeter skal forskalast og støypast. Til dette vil det gå med
om lag 350 tonn med armeringsjarn og rundt 3000 kubikkmeter betong.
I tillegg til det bygningsmessige skal det gjennomførast eit etter måten
omfattande utomhusarbeid med opparbeiding av parkeringsanlegg og andre
nødvendige fasilitetar. For å få dette til har det vore behov for å flytte meir enn
100.000 kubikkmeter fast masse.
Prosjektleiar Bjørn Homlong har god kontroll med framdrifta av Sunnmørsbadet.
- Men så langt har
det gått etter måten
greitt, trass dei mange
utfordringane vi har blitt
nøydd til å løyse, seier
Homlong.
Sunnmørsbadet i Fosnavåg har i seg dei elementa som skal til for å bli
fyrstevalet til badeglade sunnmøringar. Om ikkje det blir ei erstatning,
så vil dei besøkjande i det minste kunne få ein smak av Syden med å
taturen til Fosnavåg og nyte bølgjene som slår inn over sandstranda i
familiebassenget der vatnet vil halde behagelege 32 grader.
Denne opplevinga ligg berre eit år fram i tid i og med at datoen for
levering av ferdig anlegg er sett til 14. november 2014.
Her i fylket er Moldebadet det som kjem nærast Sunnmørsbadet i
storleik og kapasitet. Også det blei bygd av Christie Opsahl, og ifylgje
prosjektleiaren kan desse to anlegga godt samanliknast om ein ser vekk
frå hotellet og dei andre fasilitetane som er samanbygde med badet i
Molde. Sjølve badeanlegget blir hakket større i Fosnavåg, og innandørs
strand med bølgjer blir Sunnmørsbadet åleine om i fylket, saman med
Atlanterhavsbadet i Kristiansund.
Sidan betongarbeidet starta opp i slutten av mai har entreprenøren
hatt rundt 35-40 mann i sving på anlegget medrekna folk frå eit lokalt
entreprenørfirma og nokre innleigde. Framover vil det vere behov for å
auke arbeidsstyrken ytterlegare. Treningsbassenget blei støypt i midten
av oktober, og Homlong reknar med at i løpet av november vil også
bølgjebassenget vere ferdig støypt.
- Då vil vi vere ferdig med dei prosessane som er mest kritiske med
tanke på framdrift, seier Homlung og viser til at når det gjeld basseng
må det gå ei viss tid frå støyping og til ein kan starte med flisarbeidet.
På idretts- og kulturområdet i Fosnavåg er entre-
prenør Christie Opsahl godt i gang med ein, ifylgje
prosjektleiar Bjørn Homlong, veldig komplisert og
ganske omfattande jobb. Bassengbygging har i seg
mange krevjande detaljar, der geometrien gjer at
både forskaling og støyping blir meir enn normalt
utfordrande.
Prosjektleiaren er
godt fornøgd med
arbeidet og fram-
drifta sett i for-
hold til dei utford-
ringane eit slikt
pro-sjekt alltid vil
by på.
- Utfordringar har
det vore mange av undervegs, men dei greier vi å løyse etter kvart som
dei dukkar opp, slår Arntsen fast.
Mellom anna var det ikkje klart før oppstart at simulatoromådet
måtte aukast frå 580 til 1040 kvadratmeter. Som ein konsekvens av
det uførutsette har Veidekke As, som totalentreprenør, fått fristen for
levering utsett frå 15. august til 26. september.
I påvente av at parkeringshuset skulle bli ferdig, gjekk både vinter og
vår før Veidekke kunne setje sine folk i sving med det bygningsmessige
på sjølve hotelltomta. Det fyrste som kom opp var bygningskroppane til
konserthus og kino. Konstruksjonsmessig er denne delen av prosjektet
no ferdig, og snart vil arbeidet med innreiing vere i gang for fullt.
Nytt er det også at konserthusfasaden vil bli kledd med mørkt glas.
Kinodelen får derimot den planlagde treverkfasaden.
Arbeidet med sjølve hotellbygninga har gått jamt og trutt etter at
trafikken med prefabrikerte betongelement frå Hjørungavåg kom i
gang.
- Det kjem som lego-klossa alt saman, seier Arntsen, og vil gi honnør til
Spenncon for presis produksjon og leveringar.
Den tredje etasjen over gatenivå, og den femte totalt, blir oppført med
stålkonstruksjonar og treverk.
- Etter at arbeidet med toppetasjen kom i gang, har ein fått eit visuelt
inntrykk av høgda på bygget. I lengderetning nærmar ein seg også
enden etter den gode framdrifta som entreprenøren har hatt.
POSITIV RESPONS
«Vi gler oss til å ta del i marknadsføringa av hotellet med dei
mulegheiter det vil ha for tuistar, hotellgjester og ulike grupper». Denne
tilbakemeldinga frå Destinasjon Ålesund og Sunnmøre etter eit besøk
no i haust, fortel at det ikkje er berre i lokalmiljøet at hotellbygginga i
Fosnavåg blir følgd med interesse og spenning. Frå reiselivshald er det
tydeleg at kombinasjonen konsert, teknologi og vanleg hotelldrift gjer
eit veldig positivt inntrykk.
- All interesse er gledeleg og positivt, men når folk kjem til meg for å
få reservert plass til bryllaup og båtoverleveringar, må eg berre svare at
det ikkje er mitt bord, smiler Arntsen.
Frå kontorplassen sin har Olav Arntsen auge-
kontakt med det som skjer på andre sida av
Strandgata i Fosnavåg. Her har det vore stor
framdrift det knapt halve året som er gått sidan
bygginga av Thon Fosnavåg Hotell kom i gang.
No begynner folk verkeleg å få eit innblikk i
dimensjonane over hotellbygget med tilhøyrande
konserthus, kino og simulatorsenter, som skal
reisast kloss inntil den nye hamnepromenaden..
12
HOTELLET REISER SEGTekst: Jann Flatval
Foto side 12: Jann Flatval,
Foto side 13: Marius Beck Dahle
Elementa frå Hjørungavåg blir stabla som Lego-klossar på hotellet i Fosnavåg.
HOTELLET REISER SEG
13
14
POPULÆR MARITIM UTDANNINGTekst & foto: Jann Flatval
Med ein elevplass til i simulatorromet kunne Ingunn Ertesvåg, Pål Steffen Hansen og
Glenn-Robin Hustad fått trene samtidig. – Her er god plass til ein tredje simulatorstasjon,
seier faglærar Bodvar Skrede.
vitnar om stor konkurranse om å kome inn, og kven som kjem inn er det
karakterane som bestemmer.
Etter søkjartalet kunne skulen godt ha teke inn ei ekstra klasse dette
semesteret, noko det også var ønskje om, men som Skrede ikkje såg
noko poeng i.
– For min del er kvalitet viktigare enn kvantitet, presiserer Skrede, som
på bakgrunn av tilbakemeldingane frå reiarlaga finn støtte for denne
prioriteringa.
Skrede seier han helst hadde sett at ein enda større del av elevkulla
hadde satsa vidare på utdanningsvegen, og akkurat det er noko han
fokuserer på og oppmuntrar til før han slepp ungdomane ifrå seg.
– Kan hende er vi litt for fokuserte i så måte, og eg har gått nokre
rundar med meg sjølv på kva som er rett. Men med den utviklinga vi
ser så trur eg diverre ikkje at den norske matrosen har noko lysande
framtid, seier Skrede, som også kjenner på ei viss uro for framtida til
den maritime utdanninga ved skulen i Herøy.
BRENN EIT BLÅTT LYS
Trass i stor konkurranse både om elevplassane og om lærlingane som
skulen produserer, fryktar han den dagen kjem at skulen ikkje lenger vil
ha noko maritim utdanning å tilby. For når ein veit at snittalderen på
dei to som deler på lærarjobben i dag er i ferd med å nærme seg sytti
år, så kan det brenne eit blått lys for den maritime utdanninga i Herøy
med mindre tilgangen på nye lærarkrefter plutseleg skulle ta seg opp.
– Vi to som er her blir veldig godt behandla og vi likar oss godt. Det ligg
ikkje på det nivået at ikkje vi får rekruttering. Men så lenge det ikkje blir
gjort noko med betalinga, så får ein ikkje tak i folk med den nødvendige
kompetansen, seier Skrede.
Som skipper i supply kunne han ha dobla løna i forhold til det han
tener som lærar i den vidaregåande skulen. Slik sett skal det noko til
å begynne på land, men at det ikkje skulle finnast ein einaste ein som
ønskjer å prøve, seg synest Skrede likevel er litt underleg.
SKULLE HATT EIN BÅT
I tillegg til betre lærarrekruttering så er det ein båt som står høgst på
ønskjelista. Ein båt ville hatt mykje å seie for den praktiske opplæringa,
og det er ikkje fritt for at Skrede sender nokre misunnelege tankar til
kollegane sine ved Frøya vidaregåande skule som nyleg kunne overta
sin eigen nybygde opplæringsbåt.
– Eg veit det er dyrt, men fekk dei det til på Frøya så burde vi ikkje vere
noko dårlegare her i Herøy, seier han.
– Det er ikkje til å
stikke under stol at
vi har opparbeidt oss
eit rykte vi kan vere
stolte av. For som dei seier ved fagskulen i Ålesund, så skal det ikkje ta
dei meir enn 14 dagar å plukke ut kven av elevane som kjem frå skulen
i Herøy, fortel ein stolt faglærar Bodvar Skrede.
Saman med 15 andre ungdomar har Pål Steffen Hansen (17), Ingunn
Ertesvåg (18) og Glenn-Robin Hustad (17) staka ut kursen for ei
yrkeskarriere til sjøs. Dei tre andreårselevane, som kjem frå Fosnavåg,
Ulsteinvik og Sæbø, er godt i gang med det andre skuleåret etter å ha
lagt bak seg det grunnleggjande kurset i mekaniske fag eller elektro.
Etter dette skuleåret er dei klare til å gå til sjøs som lærlingar, og
ifylgje Skrede er det stor rift om lærlingane som blir forma ved den
vidaregåande skulen i offshorekommunen Herøy.
Med fagbrevet i lomma kan dei etter to år som lærlingar velje mellom
å jobbe vidare på dekk som fullverdige matrosar, eller dei kan ta
utdanningsvegen vidare med styrmannspapir som neste mål.
Erfaringsvis er det om lag halvparten av elevkulla som tek vidare
skulegang på direkten.
Skulen har også ei maskinlinje, med tilsvarande utdanningsløp, der
elevane etter fullført lærlingkontrakt får fagbrev som motormenn.
Desse to linjene produserer til saman 28 lærlingar i året.
VANSKELEG Å KOME INN
Bodvar Skrede opplever den maritime linja som veldig populær. At det
i år var rundt 60 søkjarar til dei 28 plassane ved skulen er noko som
Dei vil opp i skipperstolen, og som elevar ved
den maritime linja på Herøy vidaregåande
skule har dei valt det beste utgangspunktet for
å utdanne seg til dyktige navigatørar.
Den maritime linja ved Herøy vidaregåande skule rekrutterer
til både dekk og maskin.
POPULÆR MARITIM UTDANNING
16
EIN RESSURS I LOKALSAMFUNNETTekst & foto: Jann Flatval
Som faglærarar håper Ingebjørg Lyster og Tone Tjervåg at herøyreiarlaga kan opne gangvegen for skulen sine mange lærevillige kokkeelevar.
Ein kokkeelev ved Herøy vidaregåande skule får dermed vere med på
veldig mykje og lagar seg eit nettverk i løpet av skuleåret som både
elevane og brukarane har stor nytte av. Kontakten som kokkeelevane
på denne måten oppnår, ikkje minst med næringslivet i Fosnavåg, in-
spirerer til å leggje alvor i læringa.
VIL PÅ BÅT
Målet til dei fleste er å kome seg på båt, og i eit nærmiljø med over
hundre offshorebåtar skulle ein kanskje tru at det det var lærebedrifter
nok å velje i her i Herøy. Men det elevane opplever er noko heilt anna.
Faglærar Ingebjørg Lyster har aldri greidd å forstå kvifor hennar elevar
– I samband med
makrellfestivalen i Fos-
navåg har elevane ved
linja for kokk og servitør ved Herøy vidaregåande skule fått vise kva for
ein ressurs dei representerer i lokalmiljøet. Dei har vore ein av festiva-
len sine bærebjelkar heilt sidan den kom istand.
Men det er ikkje berre der dei dyktige elevane får utfalde seg med mat-
nyttige oppdrag. Frå bedrifter, så vel som frå lag og privatfolk, strøymer
det på med oppdrag til kokkespirane ved Herøy vidaregåande skule. På
kort varsel hiv dei seg rundt og lagar mat på bestilling i samband med
firmalunsjar og selskap, til eldrefestar og ungdomsarrangement og i
ulike andre samanhengar.
Dei er energiske og lærevillige. Dei struttar
av arbeidslyst og kvir seg aldri for å ta eit
tak. Heller ikkje utanom skuletida.
ikkje skal få dei same mulegheitene, og at dei ikkje skal vere like etter-
trakta som elevane på den maritme linja, når ein veit at det faktisk er
mangel på kokkar i offshore og dermed stort behov for nyrekruttering
til yrket.
For medan dei som går maritim linje er ettertrakta som lærlingar både
på dekk og i maskin, er det ingen av herøyreiarlaga som viser interesse
for å ta inn lærlingar i byssa. Lyster trur kanskje ikkje motvilje er rette
ordet å bruke. Ho håper i alle fall ikkje det.
– Kan hende har vi berre ikkje funne kvarandre enno, seier ho.
«ISLAND» GREIER DET
Nei, skal ein ung herøykokk få seg lærlingplass i dag, er Island Offshore
i Ulsteinvik det einaste lokale reiarlaget som har noko å tilby. Gjennom
eit samarbeid med Alexandra i Loen kan Ulsteinvik-reiarlaget tilby eit
veldig bra opplegg der lærlingane får veksle mellom offshorebysse og
hotellkjøken, i halvårs terminar over eit to år langt lærlingløp fram til
fagbrev som kokk.
Den store draumen til lærarar og elevar ved HVS er å få etablert ein
lokal lærlingring som kan vere fordelaktig for begge partar. Som ein
del av eit slikt samarbeid kan skulen til dømes også tilby eit opplegg
der kokken kan kome på skulekjøkenet og få seg fagleg påfyll, eller
eit sosialt avbrekk frå kokkelivet om bord som etter det lærarane har
inntykk av ofte kan vere keisamt. Med ein lærling ilag med seg i byssa
hadde kokken i det minste hatt nokon å prate med medan mannskapet
elles anten søv på frivakt eller er i arbeid.
Lyster si utfordring til reiarlaga og hotella på Søre Sunnmøre blir difor
å lage ein ring etter same oppskrift som det dei har ved opplærings-
kontoret i Sogndal. Eit slikt opplegg trur ho også ville ha vore ein styrke
for skulen den dagen spørsmålet om kven av dei to kokkelinjene på
Søre Sunnmøre som skal overleve dukkar opp. Med tanke på skulen i
Fosnavåg sine lange matfagtradisjonar, som kan skrivast heilt tilbake til
då stuertutdanninga kom igang for fleire tiår tilbake, vil det vere leitt
den dagen kokkelinja berre blir historie.
I mange år hadde Herøy vidaregåande skule berre grunnkurs å tilby.
2-årig utdanning kom istand frå 2004, og etter den tid er det mange
dyktige kokkar som har lagt grunnlaget ved denne skulen.
INVITERER TIL SAMARBEID
Å bli kokk er målet til flesteparten av Lyster sine andreårselevar
dette skuleåret. Av dei ni som gjekk ut i fjor var det ein som valde
konditorfaget. Resten fekk seg kokkeplass, og av dei igjen var det fire
som kom seg på båt. Men ingen på herøybåt.
Dette håper lærarstaben, med Ingebjørg Lyster i spissen, å kunne rette
på med å invitere reiarlaga i Herøy med på eit samarbeid. Helst i form av
ein garanti om lærlingplass kombinert med klare krav til elevane både
når det gjeld vandel og fråver. Å ha ei slik «gulrot» å strekkje seg etter
ville hatt mykje å seie, meiner dei.
– Vi trur reiarlaga kan ha god bruk for elevane våre, men vil helst ha
dei som ferdige kokkar. Lat oss i staden prøve å hjelpe kvarandre, er
oppmodinga frå kokkelærarstaben ved Herøy vidaregåande skule.
Opplælæringskontoret for maritime fag tek sikte på å kome i gang igjen
med lærlingordninga for kokkar. Dagleg leiar Torunn Lied Giske håper
kontoret, i samarbeid med skulen og reiarlaga, skal finne eit opplegg
som gjer at dei fyrste kokkeelevane kan få seg lærlingkontrakt til som-
maren.
-Vi er veldig interesserte i å få ordninga i gang igjen, og same interessa
føler vi også er til stades på reiarlagssida, seier Lied Giske.
Ifylgje leiaren av opplæringskontoret var det høg strykprosenten i sam-
band med fagprøva som gjorde at ein fann det rett å avslutte den tidle-
gare lærlingordninga for kokkar. Problemet viste seg å vere tempoet,
og mange staruk på prøva rett og slett fordi dei ikkje var kjappe nok.
Dette må ein sjå nærare på ved gjenoppstart av ordninga.
- Vi må stille nokre kriteriar, og kan hende må vi ha nokre tilleggskurs
på land i samarbeid med skulen, seier Lied Giske.
Opplæringskontoret vil rett over nyttår ta opp dialogen med reiarlaga,
både for å kartlegge behovet for lærlingar og med sikte på å finne gode
opplæringsbåtar innafor dei reiarlaga som opplæringskontoret allereie
samarbeider med innafor dei andre fagområda.
- Her er litt å jobbe med, men vi er veldig interesserte i å få det til, seier
Lied Giske.
VIL GJERNE TA LÆRLINGAR
-Vi har ikkje noko imot å ta inn lærlingar, men vi må berre vere sikre på
at dei får den opplæringa dei har krav på.
Margunn Knotten Leine, som er ansvarleg for opplæringsstillingane i
Rem Offshore, trur ho har med seg samtlege reiarlag i området når ho
helsar ei lærlingordning for kokkar velkomen.
Også mannskapssjef Brit Ytrebø ser svært positivt på å ta om bord lær-
lingar i byssa på dei av båtane som med tanke på mannskapsmengda
er eigna til å vere lærebedrift for kokkar.
Herøy-reiarlaga har i stor grad nytta seg av dei mulegheitene som finst
til å ta om bord lærlingar og aspirantar. For Rem Offshore sin del har dei
sidan 2006 hatt til saman 145 opplæringsstillingar med slik fordeling:
32 motormannslærlingar, 43 matroslærlingar, 11 elektrikarlærlingar, 4
kokkelærlingar, 38 kadettar på dekk og 17 kadettar i maskin.
- Kokkelærlingar hadde vi fram til reiarlaget blei delt og vi sat igjen med
berre ein båt som var eigna til føremålet. Men når vi no får dei store
konstruksjonsfartya våre bør det vere mulegheiter til å begynne med
det igjen, seier Ytrebø.
KOKKELÆR-LINGAR TIL SOMMARENTekst & foto: Jann Flatval
Margunn Knotten Leine og Brit Ytrebø ser fram til å kunne ta
om bord kokkelærlingar på Rem Offshore sine båtar.
18
VIL HEGNE OM FAGDAGENTekst & foto: Jann Flatval
Fagdagen viser igjen på trivselen ved Herøy pleie- og omsorgssenter.
Ho vil rette ei stor takk til politikarane, og ikkje minst til ordførar Arnulf
Goksøyr, som heilt frå starten av hadde klokketru på prosjektet og fekk
losa fagdagen gjennom eit i utgangspunktet litt tvilande kommunestyre
for fem år sidan.
Og ordføraren har ikkje blitt mindre sikker i si sak etter kvart som ein
har begynt hauste fruktene av satsinga. Om innføringa av fagdagen har
kosta, trur Goskøyr at reknestykket på sikt vil sjå svært positivt ut.
– Ei av måsettingsane med satsinga var å få ned sjukefråveret mellom
dei tilsette i pleie og omsorg. Også der har vi etter kvart sett ei positiv
utvikling, og eg er stolt over den jobben som avdelingane har lagt ned
i etableringa av fagdagen, seier Goksøyr.
Etter fem år med faste fag-
dagar i turnusen meiner pleie
og omsorgssjef Ragnhild
Velsvik Berge å kunne doku-
mentere at effekten som var
forventa av tiltaket er inn-fridd og vel så det på samtlege område.
– Fagdagen er det som har hjelpt oss til å setje fokus på tenestene,
brukarane og pasientane på ein langt betre måte enn vi det vi hadde
mulegheiter til før. Fagdagen er juvelen i tenesta vår, og den hegnar vi
om, seier Velsvik Berge.
STARTA NEDANFRÅ
Fagdagen er resultatet av ein lang prosess frå ideen føddest mellom dei
tilsette, og fram til politikarane sa seg villige til å prøve den ut i 2008.
På den tida var det frustrasjon over mangel på tid og stadig nye krav
til innsparing som prega kvardagen til pleie- og omsorgsarbeidarane i
Herøy kommune.
Slik sett var Herøy ikkje verre stilt enn kommunar flest, men vegen som
herøypolitikarane valde for å møte utfordringane på, var det ingen som
til då hadde gått. Og så vidt pleie- og omsorgsleiaren kjenner til, er det
framleis ingen andre som har innført fagdag av Herøy kommune sitt
format som ein del av turnusen og som personalet kan nyte godt av.
OFFENSIV SATSING
I staden for å stramme skruen enda hardare til, valde politikarane å lytte
til dei tilsette og innta ei offensiv haldning til problematikken. Med ein
årleg kostnad på to millionar 2008-kroner fekk dei tilsette frikjøpt den
tida dei trengde til å setje seg ned, jobbe med rutinar og skaffe seg
viktig fagleg påfyll kvar sjette veke.
FEKK OMSORGSPRISEN
At dette var vegen å gå blei synleggjort då Herøy kommune blei tildelt
fylkesmannen sin omsorgspris for 2012.
I grunngivinga for tildelinga vart det lagt vekt på det solide arbeidet
som kommunen har gjort når det gjeld kompetanseheving mellom sine
tilsette innan pleie og omsorg.
– Gjennom etableringa av fagdagen er Herøy eit godt døme for resten
av kommunane i Møre og Romsdal, sa fylkeslege Christian Bjelke under
utdelinga av prisen.
Pleie- og omsorgsleiaren vel å sjå omsorgs-prisen som ein honnør til
det nybrotsarbeidet som dei tilsette har fått vere med på, og som har
bidrege til å styrke kommunen sitt omdøme langt utover fylket sine
grenser.
– Vi har veldig stor tru på at dette er måten å jobbe på, og mitt håp er
difor at fleire kan få fagdag etter vår modell, seier Ragnhild Velsvik
Berge.
Kompetanse gir tryggheit og tryggheit
gir trivsel, og for dei pleie- og omsorgs-
tilsette har mykje endra seg til det
positive etter at fagdagen blei innført
som ei fast ordning i Herøy kommune.
VIL HEGNE OM FAGDAGEN
19
DETTE ER FAGDAGENTekst: Ragnhild Velsvik Berge
Foto: Jann Flatval
Pleie- og omsorgsleiar Ragnhild Velsvik Berge er
stolt over omsorgsprisen som fylkesmannen til-
delte Herøy kommune i 2012.
Ein fagdag er ein dag for kompetanseutvikling, kvalitetsforbetring og
planlegging. Det spesielle er at dette skjer systematisk ved at dagen
er lagt inn i turnusplanen, slik at avdelinga kvar 6. veke i fellesskap
får setje dette på dagsorden. Nokre av temane kjem tenesteveg frå
overordna nivå i kommunen. Dette er ofte overordna planverk eller
retningsliner; for kommunen eller spesifikt for tenesteområdet helse-
og omsorg. I leiargruppa i pleie- og omsorg vert ein samde om felles
satsingsområde som alle avdelingane skal gjennom; eksempelvis
innføring i samhandlingsreforma, dokumentasjon, nye rutiner i
samband med omlegging til helsenett, ernæring, og ei storstilt
opplæring i demensens ABC.
Fagdagen er ein møteplass. Der får kommuneadministrasjonen møte
personalet. Ved besøk av eksterne foredragshaldarar slår fleire av
avdelingane seg saman slik at vi får to fagdagar etter kvarandre.
Nokre må vere på avdelingane, så vi har då to identiske dagar slik at
alle får vere med. Fagdagen er også ein møteplass for erfaringsdeling
på tvers av avdelingsgrenser ved at ressurspersonar for eit tema har
undervisning på alle avdelingane.
I tillegg til det som er felles
har avdelingane rom for
tema som er spesielt for
deira eiga avdeling. Det kan
vere sjukdomslære for ein
spesiell pasient og utvikling
av felles rutiner for opp-
følging av vedkomande.
Og det kan vere å imple-
mentere diverse rutiner,
som til dømes miljøarbeid,
smittevern, eller avvikshand-
tering/kvalitetsarbeid.
Avdelingane har arbeidstids-
ordning med bevegelig
arbeidstid, eller såkalla ønsketurnus, så noko av tida vert nytta til
BAT-møte (fordeling av vakter på turnusplanen dei neste vekene). For
avdelingsleiarane er fagdagen den stunda då dei får samla sine mange
tilsette for felles drøfting og planlegging av drifta. Dei tilsette opplever
auka medverknad og trivsel på arbeidsplassen, og arbeidsgivar har fått
auka kompetanse og kvalitet i si personalgruppe. Ein positiv gevinst er
auka effektivitet som følgje av kunnskap og gode rutiner, og sist, men
ikkje minst er dette noko som kjem brukarane dagleg til gode.
«Alle veit» kva Røde Kors står
for i humanitær samanheng.
Ikkje fullt så mange er klar
over det utstrekte kultur-
arbeidet som hjelpeorganisa-
sjonen også driv, gjennom
eit mangfaldig kulturtilbod
der ungdoms- og omsorgsarbeid utgjer ein stor del av aktiviteten.
I dette apparatet har Herøy sin nye kulturleiar, i tillegg til ein innsats
som frivillig, gått gradene som tilsett over ein periode på ti år. Dei siste
seks åra, som leiar for Trondheim og Sør-Trøndelag Røde Kors, fekk ho
jobbe tett opp imot Trondheim kommune. I denne
rolla fekk ho møte folk i alle livssituasjonar, også i in-
ternasjonal samanheng, og skaffa seg erfaringar som
ho håper vil kome til nytte i den jobben ho no har
teke til på.
-Kultur er livet vi lever. Den er rundt oss heile tida, og
det er der vi lærer samhandling og respekt for enkelt-
menneska. Og i kulturarbeidet er frivilligheita sjølve
grunnpilaren, seier Eileen, som med ballast frå kul-
turbyen Trondheim har lyst til å vere med på å utvikle
det lokale kulturtilbodet vidare.
Eileen Gjerde
• er 42 år
• er mor til to, på 3 og 9 år
• er sambuar med Frode
• er i gang med husbgging i Dragsund
Ho har hatt både speidardrakt og korpsuniform, og kan sjå tilbake på
ein oppvekst innafor trygge rammer som brukar av kulturtilboda som
var i Herøy den gongen ho trødde sine barnesko i Dragsund. Å vere
med på å skape trygge oppvekstkår, også for andre enn sine eigne barn,
er ei viktig rettesnor for Herøy sin nye kulturleiar. Kulturtilbodet i dag er
mykje breiare enn då ho vaks opp.
– Samtidig som det er viktig å flytte grenser, må vi heile tida vere klar
over det ansvaret som kviler på oss vaksne i forhold til å skape ein trygg
kvardag, lære dei unge samhandling og til å bry seg om den kvardagen
og det miljøet vi alle er ein del av, seier Eileen.
GODT Å FLYTTE HEIM
Om kulturleiar var ein jobb ho hadde lyst på, var det å kome nærare
familien den viktigaste grunnen til at Eileen Gjerde ville flytte heim
igjen til Herøy. Å kunne stikke innom familie og venner, for ikkje anna
enn for å seie hei når ein får lyst til det, er ein luksus ein kanskje ikkje blir
klar over før ein har budd vekke ei tid.
- Foreldra mine og naboane var viktige premissleverandørar til det eg står for
som vaksen, seier Eileen, som føler seg veldig godt motteken i den nye rolla
ho har fått i Herøy kommune.
KULTUR FOR ALLE
Den som er kulturleiar i Herøy i dag vil måtte ha fokus på dei store
utbyggingane som er i gang i sentrum med konserthus, kino, hotell og
badeland. Eileen gler seg veldig til at desse nye tilboda skal bli ein realitet. I
dette bildet er ho oppteken av at konserthuset ikkje må bli ein arena berre
for dei store, men at det må finnast løysingar som gjer at også dei lokale
eldsjelene får eit eigarskap til ein så flott arena som
konserthuset vil bli.
Som ein konsekvens av konserthussatsinga må ho som
kulturleiar også vere med på å ta stilling til kva framtid
det eksisterande kulturhuset skal ha og kva dette huset
skal brukast til vidare. Dette er ein prosess som nærings-
og kulturkomiteen allereie har gått inn i.
- Men eg kjem også til å ha mykje fokus på folkehelsearbeidet
og på kulturlivet heilt ned til grasrotnivå. Herøy består av
mange bygder og krinsar, og kultuarbeidet i nærmiljøa
må vi ikkje gløyme, understrekar ho
MÅ SJÅ RUNDT OSS
Viktig er det òg å rette blikket utover kommunegrensene
og sjå kva erfaringar andre har gjort seg. Og då ikkje
berre med det som har vore vellukka. Av dei vellukka eks-
perimenta vil kulturleiaren særleg framheve Rauma si satsing med å byggje
ei merkevare for kommunen basert på friluftsliv og fjellsport. Denne merk-
evaren har ikkje berre gitt Rauma eit stort lyft som reisemål, men har også
greidd å engasjere store delar av kommunen i arbeidet.
- Eg er ikkje oppteken av å kopiere andre, men eg trur vi må å tenkje litt i
same baner og sjå på kvar vi har styrken vår her i Herøy.
KULTUR GIR BULYST
Dette krev ein god dialog ikkje minst med næringslivet, og i så måte meiner
ho det bør vere gode mulegheiter for Herøy med eit næringsliv som tydeleg
har skjøna verdien av å skape bulyst gjennom å setje kulturbygging på dags-
ordenen. Bulyst er ikkje berre til glede for folk som bur i Herøy i dag, men
like viktig som ein føresetnad for at den arbeidskrafta som næringslivet
treng, skal kome til Herøy. Og bli verande.
- Vi må ta med oss både historia, notida og vi må sjå framover. Desse tre
elementa er med på å skape bulyst, seier Eileen, som meiner notida er den
aller viktigaste. Det er no folk må engasjere seg, i miljøet og for dei unge
med å ta eit tak der det trengst.
Ho reiste frå Herøy som utdanna
blomsterdekoratør, kom tilbake og blei
tilsett som kulturleiar i Herøy kommune.
Den jobben kvalifiserte Eileen Gjerde seg
til gjennom vidare utdanning og mange
år som tilsett og leiar i Trondheim Røde
Kors.
20
Tekst: Jann Flatval
Foto: Marius Beck Dahle KULTUR ER LIVET VI LEVER
Ho vil framheve Herøyspelet som eit godt døme på kva ein kan oppnå
når heile kommunen jobbar mot eit felles mål. Kan hende finst det an-
dre område der det er muleg å tenkje tilsvarande samhald.
STØRRE MANGFALD
Samtidig som det skjer mykje positivt på kulturområdet i Herøy i dag,
må kulturleiaren også seie seg samd med dei som synest tilbodet kan
vere litt smalt. Eit større mangfald, der alle kan finne sin plass, er difor
eit mål å jobbe fram imot. Det spennande mangfaldet kjem frå dei som
kvar dag utfører det frivillige arbeidet i samfunnet. Kommunen og
politikaran si rolle i denne samanhengen blir å fatte dei rette vedtaka
på grunnlag av god kunnskap om tilboda, om kva som trengst og om
nærmiljøa, meiner ho.
For sentrum trur kulturleiaren det er viktig med langsiktig planlegging,
der alle omsyn er ivaretekne. Inntrykket hennar er at det i dag finst for
lite friområde for barn og unge, og difor må ein sjå på korleis det er
muleg å skape meir rom for leik og aktivitet i sentrum.
MÅ FINNE BALANSEN
Det er stadig dei som vil hevde at bygdene berre får smulane som
blir igjen etter at sentrum har fått forsyne seg. Eileen ønskjer i denne
samanhengen å understreke at ho er kulturleiar for heile Herøy, og
oppteken av balansen som må vere mellom alle delar av kommunen
når det gjeld satsing og tilbod.
- Ein vesentleg del av livet vårt går trass alt føre seg der folk bur, under-
strekar ho.
Når det er sagt så trur ho kanskje kulturtilbodet blir best om ein ser det
i eit regionalt perspektiv.
- Eg er stolt av kommunen vår og det Herøy står for. Likevel trur eg det
kan vere enda meir å hente om vi får til eit samspel med dei andre. Kom-
munegrensene er ikkje like opplagde når ein kjem tilbake, som då ein
reiste. Denne debatten må vi vere villige til å ta med sikte på å utvikle
vidare det interkommunale kulturarbeidet, avrundar Eileen Gjerde.
KULTUR ER LIVET VI LEVER
Frivilligsentralen held
ope måndag til fredag
frå 10 til 14, men oftast
finn du folk her også
til andre tider. Det er
fleire aktivitetar som
finn stad her på dagtid,
mellom anna babytreff,
strikkekafe, språklunch,
hørselhjelp og datakurs. Nokre ting skjer på kveldstid, som strikketreff
og møteverksemd. I tillegg er Frivilligsentralen ein kanal for andre ting
som skjer. Til dømes har det i år blitt starta opp ein hundeklubb og
Tjukkasgjengen chapter Fosnavåg.
Frivilligsentralen er ope for alle som ynskjer å delta, i liten eller stor
skala, både når det gjeld aktivtetar i regi av Frivilligsentralen, men
også anna frivillig arbeid. En av aktivitetane som dreg mykje folk, er
Internasjonal mat & prat-gruppe. Dei held til på kjøkenet på Ytre Herøy
ungdomsskule ein måndag i månaden. Då kan den som vil, møte opp
og vere med på å lage mat frå ulike verdsdelar. Du treng ikkje melde
deg på på førehand. Ungane kan få vere aktive på eit eige rom, og økta
vert avslutta med at alle et eit godt måltid saman. Opptil 40 brukar å ta
del her, men det er alltids plass til fleire.
Ein annan av aktivitetane er Tjukkasgjengen. Dette er ikkje noko som
berre skjer i Herøy, men over heile landet. Tjukkasgjengen i Herøy
samlar mange som ynskjer å gå seg i form i lag med andre. Målet er å
gå frå å vere tjukkas til kjekkas. Samtidig kan ei risikere å ha det veldig
kjekt i lag med andre, og ein hiv seg kanskje rundt på turar ein ikkje
hadde gått åleine og får sjå mykje av den flotte naturen vi har i Herøy.
Lokala kan lånast ut til lag og organisasjonar som treng plass for møte-
verksemd. Tillitsvalde kan også få tilbod om ulike kurs i styrearbeid.
Frivilligsentralen er en sosial møteplass som, på tvers av kulturar,
foreiner nye og gamle innbyggarar gjennom aktiviteter og sosialt
samvær.
Frivilligsentralen har framleis behov for hjelp til stort og smått. Det kan
vere alt frå å hjelpe til med middagsbringing, steike vafler til strikkekafe
eller datakurs, vere leksehjelp eller natteramn. Ta kontakt om det er
noko du kan bidra med.
Herøy Frivilligsentral deler kvart år ut Frivilligprisen, og har også vore
med på å arrangere Dansegalla for utviklingshemma og stått som
ansvarlig for TV-aksjonen i kommunen. I tillegg deltek dei i fleire av
festivalane som foregår i Fosnavåg sentrum og omeign.
Alle er hjarteleg velkomne til å besøke Frivilligsentralen. Og har du ikkje
vore der før, er det slett ikkje for seint å ta deg ein tur i morgon.
22
FRIVILLIG I HERØYHerøy har eit rikt frivillig liv. Etter ei rask
oppteljing på Herøy kommune sine nett-
sider, ser vi at det er registrert 171 fri-
villige lag og organisasjonar i kommunen.
I Igesundvegen 17, rett ved sida av parkerings-
plassen og parken, finn du basen for ein
veldig stor del av det frivillige arbeidet i
Herøy, nemlig Frivilligsentralen.
Tekst & foto: Hege Sørdal Longva
FRIVILLIG I HERØY
23
-Ei jente hadde ein sjeldan
og svært alvorleg sjukdom.
Den einaste mulegheita ho
hadde til å bli frisk, var å få
blodoverføring frå sin fem
år gamle bror. Han hadde
ved eit mirakel overlevd
den same sjukdomen og hadde danna dei antistoffa som var naudsynte
for å bekjempe den. Broren vart spurd om han ville gi blod til systera si.
Etter å ha tvilt ein augenblink, pusta han djupt og sa: «Ja, eg gjer det
om det reddar Liza sitt liv». Medan han låg i senga på sjukehuset og
prosessen pågjekk, sa guten plutseleg: «Begynner eg å døy med ein
gong?». Han trudde at han skulle gi vekk alt blodet sitt. Det var han klar
for å gjere for systera si.
MOT-koordinator og -informatør Mona-Grethe Ryssevik si forteljing er
ei sann historie. Ho brukar den som eit døme på kva det vil seie å vere
modig, sjølv om å det å ha MOT kan handle om mykje mindre saker enn
å ofre sitt eige liv.
- Du har òg MOT når du inviterer dei som andre ikkje vil skal kome i
bursdagsselskapet ditt. Mange forvekslar mot med det å vere uredd,
men mot betyr at vi torer å gjere det vi er redde for, og ingenting anna,
seier ho.
FRÅ SKULE TIL SAMFUNN
For om lag to år sidan signerte Herøy kommune kontrakten
«Lokalsamfunn med MOT». MOT-verdiane, som tidligare vart formidla
gjennom eit reint holdningsskapande arbeid i ungdomsskulen, skulle
dermed ut i lokalsamfunnet – dit ungdom finst på fritida. Då er det
avgjerande at ungdommar sjølv tek MOT-verdiane med seg inn i sine
miljø, meiner organisasjonen.
GODE FØREBILDE
Inne på rom 212 på Ytre Herøy Ungdomsskule, sit ei gruppe
tiandeklassingar iført svarte T-skjorter med ein merkverdig raud logo på.
Tre av elevane kjem frå Stokksund barne- og ungdomsskule, medan seks
går på YHU. Til saman utgjer dei kommunen sine «Ungdom med mot»,
og dei har blitt utvalde til den ærefulle tittelen på bakgrunn av at dei
skreiv ein god og utfyllande søknad. Dei har og fått gode skussmål frå
lærarar og medelevar, samt at dei sit inne med dei gode eigenskapane
og verdiane som MOT står for.
- Vår jobb er å vere gode førebilde for andre, seier Jørgen Kløvjan
Ringstad (15). Med andre ord skal desse ungdomane leve som dei lærer.
- Det handlar om å ha mot til ta eigne val, mot til å bry seg, og mot til å
seie nei, konstaterer Ringstad.
I «Ungdom med mot» si rettleiing står det at dei skal bidra til å styrke
oppvekstmiljøet i positiv retning, både på skulen og på fritida, gjennom
måten dei er på. Dei skal gjere det lettare for folk rundt seg å bry seg,
og å sei nei til ting dei ikkje vil vere med på.
- Av og til kan folk prøve å freiste deg til å gjere noko du ikkje likar. Då
må du ha mot til å seie nei. Vi jobbar til dømes for å få eit rusfritt miljø
for ungdom, forklarar Tobias Torvholm Sævik (15).
Ifylgje ungdomane er rusfrie møtestader og aktivitetar viktige.
- Dersom vi ser at nokon vert utsette for drikkepress, vil vi gå bort og
seie at «Du kan få vere med oss istaden for, for vi driv ikkje med slikt»,
seier Sofie Fylling Salvatierra (15).
Tekst & foto: Josefine Spiro
Mot til å leve. Mot til å bry seg. Mot til
å seie nei. Verdiane har lengje vore ein
del av det haldningsskapande arbeidet på
ungdomsskulane i Herøy. No skal arbeidet
halde fram på fritida – ved at ni utvalde
ungdomar tek verdiane vidare.
UNGDOM MED MOT
25
Herøy er eit «lokalsamfunn med mot». Det har kommunen skrive under ein kontrakt på. Med på MOT-laget er tiandeklassingane i «Ungdom med mot», MOT-informatørane
Renate Zahl, Synnøve Kalleklev og Thomas Voldsund, MOT-koordinator og -informatør Mona-Grethe Ryssevik, rektorane ved ungdomsskulane, Ole Frank Bakken og Vidar
Kalland, ordførar og MOT-leiar Arnulf Goksøyr, og skuleleiar Sølvi Lillebø Remøy.
UMM ynskjer å vere meir synlege i ungdomsmiljøet. Dei har i dag
fritidsklubb med MOT, der dei vil vere med å skape fleire aktivitetar.
«Ungdom med mot» har òg fleire viktige oppgåver:
- I vår besøkte vi barneskulane og fortalde sjuandeklassingane om kva
dei kjem til møte på ungdomsskulen. Vi skal gi dei ein lettare overgang.
Det kan vere skummelt å treffe nye folk, men når dei kjem, veit dei kven
vi er. Så då kanskje dei vert litt tryggare, seier Ringstad.
Kvart år blir det valt ut nye niandeklassingar til å vere UMM.
LEIK OG DRAMATISERING
Kommunen sine fire MOT-informatørar samlar seg på skulebiblioteket
der dei gir oss eit innblikk i kva dei driv med i det haldningsskapande
arbeidet sitt.
Thomas Voldsund, som òg jobbar som lærar på YHU, reiser seg frå
stolen og vinkar dei andre informatørane med seg ut på golvet.
- Uansett kva eg gjer, so må de gjere det same, seier han med ivrig og
bestemt røyst.
So travar han rundt i biblioteket medan armane svingar hit og dit. Dei
tre kvinnelege informatørane kjem hakk i hæl og hermar. Dei hoppar,
kryp og brækar som sauer.
Sketsjen varar bare nokre sekund, men dei fire har likevel illustrert eit
poeng.
- Vi følgjer straumen, seier Ryssevik.
MOT sitt hovudmål er å gjere ungdomar trygge nok til å ta eigne val
utan å bli påverka av dei rundt. Informatørane si oppgåve er å fremje
MOT sine verdiar gjennom eit skuleprogram med leik og dramatisering.
- I MOT-timane held vi oss som regel til manus, men vi har fått beskjed
om at dersom vi ser at det blir knapt med tid, så må vi for all del ikkje
droppe leikane, seier informatør Renate Zahl.
- Vi ser at det går opp eit lys for elevane, fortel Synnøve Kalleklev, som er
MOT-informatør og lærar på Stokksund barne- og ungdomsskule.
FORANKRA I KOMMUNESTYRET
Å kontraktfeste seg til å vere eit lokalsamfunn med MOT, betyr mellom
anna at det haldningsskapande arbeidet som vert utført av MOT-
informatørane og «Ungdom med MOT» er forankra i kommunestyret.
Ordførar Arnulf Goksør er valt til MOT-leiar.
- Mi oppgåve er først og fremst å underbyggje at dette arbeidet er
viktig. Eg gjer det ved å støtte MOT-informatørane og vere synleg på
dei ulike MOT-samlingane. Slik viser eg at kommunestyret er med på
dette her. Vi ser at om du skal lukkast med arbeidet gjennom heile
organisasjonen, må det vere forankra både i topp og i botn, viss ikkje
blir det halvhjarta, seier han.
- ÆREFULLT OPPDRAG
Rektorane ved dei to ungdomsskulane, Ole Frank Bakken på YHU og
Vidar Kalland på Stokksund, fortel at dei har motteke svært positive
tilbakemeldingar på MOT-arbeidet, både av elevar og foreldre.
- Dette haldningsarbeidet er ei veldig viktig satsing for oss. Den største
styrken er kanskje «Ungdom med MOT». Informatørane gjer eit veldig
godt arbeid, men det er vesentleg at det ikkje berre er vaksne som legg
ramene. Eg meiner at involveringa av ungdomane er utruleg viktig. Eg
opplever at desse elevane blir sett opp til, og at å bli «Ungdom med
mot» er nokså ærefullt på denne skulen, seier Bakken.
UNGDOM MED MOT
- Standarden må kunne kallast
rimeleg bra, og plassert i det
geografiske midtpunktet for
Søre Sunnmøre burde etablering
i Dragsund vere attraktivt for
einkvar med regionen som
marknad, seier ordørar Arnulf
Goksøyr.
Tanken med kjøpet var ifylgje
ordføraren at kommunen skulle vere med på å skape eit tilbod til
nyetablerarar og eksisterande bedrifter med behov for større eller
betre tilrettelagde fasilitetar å utvikle seg på. Innafor veggene til det
kommunale utleigebygget, ligg alt til rette for å skape ei næringsklynge
der mindre bedrifter mellom anna kan gå saman om funksjonar dei
ikkje har miúlegheiter til å etablere kvar for seg.
Bygget sine eigenskapar i så måte var Goksøyr godt kjend med frå den
tida han sjølv hadde sitt daglege arbeid der. Bygget blei oppført over
ein tiårsperiode frå starten på 80-talet.
Bygget blei reist til industriføremål i eit industiområde, og at det er
industri som skal vere der vidare har ordføraren ei klar formeining om.
Kommunen har difor valt ei litt restriktiv linje med ikkje å leige ut «til
alt og alle».
Viss kommunen ikkje hadde gått inn som kjøpar, kunne bygget ha blitt
ståande unytta over lang tid medan eigarane venta på at ein kjøpar av
heile anlegget skulle melde seg. Goksøyr seier at når ein fekk prisen ned
i 13 millionar kroner, som ikkje er meir enn ein fjerdepart av eigedomen
sin tekniske verdi, var det relativt enkelt å få politisk aksept på handelen.
Det har ikkje vore heilt utfordringsfritt å få eit konfeksjonsbygg til å
fungere for andre og fleire slags bransjar. Prisinga av utleigearealet er
ei sak for seg. Ein privat eigar ville gjerne ha lagt andre vurderingar
til grunn, men ifylgje ordføraren er kommunen ikkje ute etter å gjere
«butikk» på handelen utover det at etableringar og nye arbeidsplassar
er butikk i seg sjølv for ein kommune.
Goksøyr meiner ein har lagt seg på eit prisnivå som er akseptabelt for
kommunen, attraktivt for dei som skal leige, og som samtidig ikkje
konkurrerer med private utleigarar i området. Og han tek det som eit
positivt teikn at der jamt og trutt er folk innom og kikar på lokalitetane.
- Vi tilbyr gode lokale, til moderate prisar, midt i smørauget i regionen.
Vi har framleis ledig areal for den det måtte passe for, så her er det
berre å hive seg på, oppmodar Goksøyr.
Med kjøpet av Fristads-bygget blei
Herøy kommune eigar av rundt 4000
kvadratmeter innandørs industriareal,
ei stor kontorfløy med 25-30 einingar
og på toppen av alt ei stor kantine med
tilhøyrande steambad og andre vel-
værefasilitetar. Alt skal leigast ut, og
her er framleis mykje ledig etter at dei
fyrste leigetakarane er komne på plass.
ATTRAKTIVE LOKALE MIDT I REGIONENTekst & foto: Jann Flatval
ATTRAKTIVE LOKALE MIDT I REGIONEN
– Eg føler vi har fått eit voldsomt oppsving etter at vi flytta hit, seier
Røren, som opplevde at omsetninga nesten dobla seg fyrste månaden
etter at han gjenopna
Sveisereparatøren As i det
kommunale utleigebygget
i Dragsund industriområde.
Sveisereparatøren As tilbyr
alt det ein sveisar treng
både av utstyr og service. Og enda litt til etter at produktspekteret blei
utvida til også å omfatte kle og sko. Alle som driv med sveising på Søre
Sunnmøre står på Sveisereparaøren si kundeliste, og i det geografiske
midtpunktet av det mest aktive sveisemiljøet vi har i landet, har bedrifta
fått ei heilt ideell plassering.
For det andre har Røren fått akkurat dei lokala han var ute etter, og at
bedirfta no kan få presentert og profilert seg i romslege og oversiktlege
lokale, er ikkje det minst viktige med flyttinga.
– Måten vi presenterer oss på har mykje å bety, og det er også viktig å
vise at vi satsar, seier Røren.
At også kundane og leverandørane synest om nysatsinga, kom klart
fram då Sveisereparatøren markerte flyttinga med å invitere til open
dag tidlegare i haust.
– Betre enn dette kan det knapt bli, kommenterte distriktssjef Kjell
27
FEKK OPPSVING I DRAGSUNDTekst & foto: Jann Flatval
Svein Røren t.v. og Roar Arnesen greip mulegheitene dei fekk med å flytte
bedrifta frå gamle Stranda Mek. Verksted i Ulsteinvik til det kommunale utleige-
bygget i Dragsund.
Svein Røren hadde valet mellom Saunesmarka
og Dragsund då han skulle finne nye og betre
tilpassa lokale for vidareutvikling av bedrifta
si. At han bestemte seg for å flytte over til
herøysida av kommunegrensa har han ikkje
angra eit minutt på i ettertid.
Karlson frå Migatronic Norge. Han var med på markeringa saman med
mange av Sveisereparatøren sine andre leverandørar.
Dei meiner Herøy kommune gjorde ein god handel då eigedomen i
Dragsund, med fleire tusen kvadratmeter bygningsmasse, blei kjøpt
med sikte på utleige.
Svein Røren var tidleg ute med å melde si interesse då han blei kjend
med kommunen sine planar. Trass i at han med flyttinga har fått
tredobla arealet i høve til det dei hadde før, legg Sveisereparatøren
ikkje beslag på meir enn ein liten del av kapasiteten til den tidlegare
konfeksjonsfabrikken. Dermed er det plass til mange fleire, og Røren
håper dei kan få litt meir liv og røre rundt seg etter kvart.
– Det hadde vore mykje tyngre om vi skulle byggje nytt for eiga rekning,
og på leigemarknaden er det vanskeleg å finne tilsvarande lokale
med like sentral plassering. Difor vil nok dette tilbodet vise seg å vere
attraktivt også for andre i same situasjon, seier han.
28
LOKAL KOMPETANSE BAKVERDAS MEST AVANSERTETekst & foto: Jann Flatval
I prosessen med
bygging av eit så
avansert og nyut-
viklande farty vil
det alltid oppstå
utfordringar som
må løysast og som
fører til at ting
må endrast
undervegs. I slike situasjonar er det praktisk for reiaren at designarane
held hus berre hundre meter borti gata, og at produsenten av den
brønnbåttekniske utrustinga ikkje er lenger unna enn at han kan stille
opp på nokre minutts varsel, er heller inga ulempe når der er behov for
rådslagingar.
– Nærheit og godt samarbeid mellom lokale aktørar er alltid ein styrke,
og i dette tilfellet har nærheita hatt veldig mykje å seie. Dette prosjektet
er eit godt døme på kva vi kan få til innafor Fosnavåg-miljøet med å
spele på kvarandre sin kompetanse.
Slik oppsummerer brønnbåtreiar Olav Remøy fordelane med at
Fosnavaag Shipping sin nye brønnbåt, som får det tradisjonsrike Remøy-
namnet Stormy, er realisert som eit reint Fosnavåg-prosjekt med tanke
på teknologien og kompetansen som ligg til grunn for det nye designet.
Stormy er konstruert av Havyard si designavdeling i Fosnavåg
og blir bygd ved Fosnavåg-konsernet sitt verft i Leirvik i Sogn.
Brønnbåtteknologien, og alt av utstyr i den samanhengen, er utvikla
og blir produsert av MMC på Mjølstaneset i Fosnavåg. Når ein veit at
Havyard også er majoritetseigar i MMC, blir Havyard Group den store
kunnskapsleverandøren til prosjektet, ved sida av reiarlaget sjølv.
HEFTIGE KRAV
Utgangspunktet for samarbeidet var ein forespørsel som Marine Harvest
gjekk ut med og som hadde ganske heftige kravsspesifikasjonar. Det
er på mange måtar dette tenderet som, både når det gjeld utforming
og kapasitet, ligg til grunn for det nye brønnbåt-designet med type-
nemninga Havyard 587.
Trass i at kontrakt-saka ikkje gjekk Fosnavaag Shipping sin veg, er båten
no snart ferdig og klar til å bli presentert i brønnbåtmarknaden. Det
er mange som med stor interesse og spenning imøteser det ferdige
resultatet.
BYGDE PÅ SPEKULASJON
Ifylgje reiaren sjølv fekk han undervegs så stor tru på designet dei hadde
utvikla at han bestemte seg for at dette prosjektet ikkje kunne avsluttast
på designstadiet, men måtte førast fram til ferdig båt.
– Det var mange om beinet, og vi bestemte oss for å byggje uansett
om vi kom til å få kontrakten eller ikkje. Både Havyard og MMC er folk
vi kjenner. Vi veit kva dei står for, og difor kjende vi oss trygge på at vi i
fellesskap kunne utvikle ein prototype av ein brønnbåt som ville vere eit
godt kort i marknaden, seier Remøy.
GJENNOMBROT FOR HAVYARD
Også seniordesignar Kjetil Myren i Havyard Design & Solution har stor
tru på det nye designet og håper at bygginga av Stormy kan vise seg å
verte eit gjennombrot for Havyard i brønnbåtmarknaden.
Av alle farty som Havyard sine designarar og
skipsbyggjarar har levert, er det noko heilt spesielt
med båten som i løpet av vinteren skal gjerast
leveringsklart ved Fosnavåg-konsernet sitt verft
i Leirvik. Fosnavaag Shipping sin nye brønnbåt
vil bli den mest avanserte og miljøvenlege i sitt
slag. Og kompetansen som ligg til grunn for dette
unike prosjektet, er samla i Fosnavåg.
LOKAL KOMPETANSE BAKVERDAS MEST AVANSERTE
Nærheit er viktig når juesteringar må gjerast i eit komplisert prosjekt. Olav Remøy t.v. drøftar detaljar med Kjetil Myren og Leif Gjelseth.
Myren er tydeleg på at utan samspelet med ein kunnskapsrik reiar,
ville utviklinga av Havyard sitt brønnbåtdesign ha blitt ei mykje større
utfordring enn det blei med Fosnavaag Shipping og MMC på laget.
– Det er i fellesskap ein greier å lyfte kvarandre, og tek vi bort den eine
parten så stiller alle svakare, seier han.
Tida vil vise om dette prosjektet også blir eit gjennombrot for MMC sin
brønnbåtteknologi basert på runde fisketankar. På det området er det
ulike oppfatningar mellom dei ulike aktørane.
– Vår oppgåve er å imøtekome det som ein kvar reiar måtte kome med
av ønskje og behov. I dette tilfelle hadde vi ein reiar som ville ha runde
tankar, og som valde å ta meirkostnaden som følgde med å satse på det
utradisjonelle, seier Myren.
Resultatet av samarbeidet har han veldig stor tru på.
35 ÅRSVERK I FOSNAVÅG
Havyard sin fyrste brønnbåtkontrakt blei flagga i 2012 med ein oppgitt
kontraktsverdi på 250 millionar kroner. Kva som blir den endelege
prisen ønskjer ingen av partane å gå ut med på noverande tidspunkt.
Då har dei meir lyst til å snakke om kva eit prosjekt som dette skaper av
verdiar i lokalmiljøet, og i all hovudsak innafor Havyard-systemet som
også MMC no er ein del av.
Alt som blir å finne om bord av system og utstyr til fiskehandling og
transport, er utvikla og blir produsert av MMC sine folk. Havyard Design
& Solution leverer design og teikningar, og fram til det Tyrkia-bygde
skroget er kome på plass i Leirvik, er det Havyard Ship Technology si
avdeling på Mjølstaneset som har stått for prosjektleiing og teknisk
gjennomføring av byggjeprosjektet. Denne innsatsen kan summerast til
om lag 35 årsverk i Fosnavåg.
30
Anders Pedersen var den fyrste
som begynte å tenke i «runde
baner» då han i 1998 tok til å
emne på eit nybygg for transport
av eigen fisk i Fjordlaks. For han
var runde tankar det einaste saliggjerande, og i samarbeid med MMC
blei brønnbåten Victoria Lady prosjektert og realisert i 2006.
Etter den tid er det ingen andre som har satsa på det same systemet før
Fosnavaag Shipping skulle igang med sitt fyrste nybygg 6-7 år seinare.
ALDRI I TVIL
I mellomtida hadde Fosnavåg-reiarlaget overteke Victoria Lady, og
Olav Remøy kunne dermed leggje erfaringar frå tre båtar med kvart
sitt tanksystem til grunn for prosjekteringa av selskapet sin aller fyrste
nybygde brønnbåt. At båten skulle ha det sirkulære systemet var reiaren
aldri i tvil om.
– Med å ta det beste frå Victoria Lady og utvikle det vidare, kan vi
sjå betydelege gevinstar både på effektivitet, kapasitet, hygiene og
fiskevelferd, slår Remøy fast.
Remøy seier at for han var det eit vesentleg poeng å velje det systemet
som sikrar ein mest homogen vasskvalitet i heile fiskebrønnen.
MØTER ALDRI VEGGEN
Trass i at effekten med sirkulerande vatn på tankane let seg dokumentere,
har samtlege nybygde brønnbåtar etter Victoria Lady fått tanksystem
der vatnet strøymer anten i lengderetning eller på tvers av tankane.
MMC har hatt systemleveransar til fleire av desse båtane, basert på
kundedefinerte tanksystem.
– Når ein reiar kjem til oss med forespørsel, så veit han kva han vil ha. Vi
legg ikkje energi i å overbevise dei om noko anna, for det er leveransen
som tel for oss, seier Gjelseth.
Men Gjelseth er ikkje i tvil om kva det hadde blitt om han fekk avgjere
systemvalet.
– For det fyrste er det sirkulasjonssystemet som gir den jamnaste
kvaliteten på vatnet og sikrar god vassfordeling i heile tanken. Vi veit at
fisk fortrinnsvis sym mot straumen, og i runde tankar med sirkulerande
vatn kan fisken symje motstraums og aldri møte veggen. Så enkelt er
det, seier Gjelseth, og viser til at det er på grunn av det same at alt
oppdrett av smolt skjer i runde tankar.
FISKEVELFERD OG MILJØ
Ifylgje Remøy har fiskevelferd og miljø gått som ein raud tråd gjennom
heile prosjekteringa av Stormy. Filosofien bak valet av runde tankar
er ikkje meir innvikla enn at han ser eit klart konkurransefortrinn i å
kunne levere ustressa fisk i god kondisjon fram til slakting, noko som
har innverknad på kvaliteten av det ferdige lakseproduktet.
KREV IKKJE STØRRE BÅTAR
Fiskevelferden er også det som blir avgjerande for kor store mengder
med fisk som kan førast på tankane, og difor trur Remøy og Gjelseth at
Stormy vil avlive myten om at det krevst større båtar for å frakte same
volum fisk med runde tankar som med firkanta.
– Vi meiner at når denne båten kjem i drift vil vi kunne dokumentere at
vasskvalitet og fiskevelferd vil liggje på eit nivå som gir grunnlag for å
auke fisketettleiken på tankane, seier Gjelseth og Remøy.
Auka tettleik på anslagsvis 15-20 prosent vil vere nok til å kompensere
for mindre tankvolum.
– Det som er best for fisken, er òg
best for næringa. Difor vil framtida
vise at valet som Fosnavaag Shipping
har gjort er det rette, seier gründer
og dagleg leiar Leif Gjelseth i MMC.
DET BESTE FOR FISKEN ER BEST FOR NÆRINGATekst : Jann Flatval
Foto: Marius Beck Dahle
Brønnbåtdrift er ei stor og viktig næring som har utvikla seg i takt med
veksten i fiskeoppdrett. Oppdrett er i dag større enn fiskeria om ein
samanliknar eksportverdien, og Olav Remøy meiner det er heilt utruleg
det som har skjedd innafor oppdrett og transport av levande fisk..
– Men det er sikkert ikkje lett for utanforståande å forestille seg kva det
eigentleg dreiar seg om, seier han.
FRAKTAR ENORME MENGDER
Det er enorme mengder med fisk som blir transportert på norskekysten.
Marine Harvest sitt anlegg i Fosnavåg slaktar årleg åleine rundt 83.000
tonn med laks. Om ein reknar ei slaktevekt på fire kilo, dreiar det seg
om meir enn 20 millionar fisk som skal førast berre til anlegget på
Eggesbønes i løpet av eit år.
For ikkje å snakke om mengda med vatn. Fisken utgjer ikkje meir enn
12-15 prosent av ein brønnbåtlast, og kor mykje sjøvatn som blir frakta
er det berre å rekne seg fram til.
Også på båtsida har det skjedd ei enorm utvikling. Dei siste åra har
det vore bygt brønnbåtar på storleik med dei største ringnotbåtane og
større. Stormy er nesten 85 meter lang og får ein kapasitet til å frakte
om lag 500 tonn med fisk fordelt på tre tankar.
KOKURRANSEN HARDNAR TIL
Satsinga dei no er igang med vil føre Fosnavag Shipping opp mellom
dei fem store brønnbåtselskapa i landet. Når Stormy kjem i drift, vil
selskapet sine tre båtar ha kapasitet til å frakte 250.000 tonn i løpet av
eit år om dei går 300 turar i året.
Den norske brønnbåtflåten består i dag av om lag 65 båtar med eit
samla volum på 55-60.000 tonn. Denne flåten er fordelt på eit tjuetals
reiarlag. Mange av desse er einbåts-reiarlag, og om lag 75 prosent av
føringskapasiteten er samla i dei fem største reiarlaga. Mellom desse
blir altså Fosnavaag Shipping finne sin plass, når Stormy er levert, som
det femte største etter Sølvtrans, Rostein, Norsk Fisketransport og
Bømlo Brønnbåtservice.
Olav Remøy er aktør i ei næring der konkurransen i marknaden hardnar
til. – Men vi skal vere med i fremste rekkje, lovar han.
Når Stormy er levert vil Olav Remøy
vere leiar av det femte største brønn-
båtreiarlaget i landet.
DET BESTE FOR FISKEN ER BEST FOR NÆRINGA Tekst & foto: Jann Flatval
31
EI STOR OG VIKTIG NÆRING
VERDAS MEST EFFEKTIVE OG MILJØVENLEGE
Nybygget til Fosnavaag Shipping får det aller ypparste innan
brønnbåtteknologi og vil setje ny standard for miljøvenleg og skånsam
transport og behandling av levande fisk.
Dei sylindriske lastetankane, saman med eit effektivt filter og
vassbehandlingsutstyr, gjer det muleg med lukka transport over langt
større avstandar enn på eksisterande båtar.
Skroglinjene og framdriftsmaskineriet, ein medium-speed hovudmotor
med betydeleg lågare forbruk enn hurtiggåande motorar, er utforma
for høg toppfart og driftsøkonomisk normalfart. Båten får ei servicefart
på 14 knop i lasta tilstand, og utslepp
per kilo frakta fisk er svært lågt.
For å hindre utslepp og minimere
risiko for smittespreiing skal alt vatn
UV-behandlast og gå gjennom eit
komplisert filtersystem i to trinn. Båten
blir også utstyrt med system for avlusing
av fisken om bord, der filtersystemet
vil fjerne og destruere all lakselus.
Desse systema fører til ekstremt låg
dødelegheit under frakt av fisk.
Dette til saman vil ifylgje utviklarane
gjere Stormy til verdas mest effektive og
miljøvenlege brønnbåt.
32
HAR OPNA NATUREN FOR MANGE FLEIRETekst: Jann Flatval
Foto: Vestlandsnytt
Barnehagetur til det nye utsiktspunktet på toppen av Tverrfjellet i Fosnavåg.
Det var Gurskøy idrettslag som viste veg då dei bestemte seg for å oppgradere og og utvide den
gjengrodde løypa på Leikongeidet som ikkje hadde vore i bruk på mange år. Eit stort lyft for eit
lite lag både arbeidsmessig og økonomisk, men dei kom i mål etter stor eigeninnsats og god
hjelp frå sponsorar og støttespelarar.
Sidan seinhausten i 2009 har den 3,3 kilometer lange skogsvegen lege der innbydande og
opplyst, med stor parkeringsplass og så gode snøforhold som det er råd å få her ute i havgapet. Leikongarane var ute etter å skape eit heilårleg
utfartstilbod for heile regionen, og bruken av anlegget fortel at det har dei lukkast med.
FØR GJEKK FOSNAVÅGARANE RUNDT VATNET
når dei skulle ha seg ein trimtur. No stikk dei til fjells og får ei heilt anna naturoppleving. Kanten av Tverrfjellet ovanfor Ura har blitt det nye
utsiktspunktet i Fosnavåg. Her er det fri sikt både utover mot storhavet og innover til Sunnmørsalpane.
Straumen av folk langs den flate og asfalterte gangvegen rundt Myklebustvatnet har forflytta seg opp i høgda. No er det grusvegen, som snarar seg
Det handlar om trivsel, bukvalitet og folkehelse,
og i så måte har Gurskøy og Bergsøy idrettslag
vore positive bidragsytarar med turvegane som
er bygde dei siste åra. Den ikkje minst viktige
sida med slike tiltak er måten dei opnar opp og
gjer naturen tilgjengeleg for nye brukarar.
HAR OPNA NATUREN FOR MANGE FLEIRE
Barnehagetur til det nye utsiktspunktet på toppen av Tverrfjellet i Fosnavåg.
Turløypa på Leikongeidet, lysløypa med dei beste snøforholda ute på øyane.
Arkivfoto: Vestlansnytt
i lett fjellterreng frå Heid og oppover, som har blitt turfavoritt nummer ein.
- Vi går no medan folk er på arbeid. Når helga kjem så nyttar det ikkje.
Då må du gå i kø.
Denne kommentaren frå to pensjonistar på føremiddagstur fortel det
meste om populariteten til den nyaste tiltaket på trimfronten i Herøy.
På den nye turvegen møter du alt frå folk på luftetur med hunden og
«barnehagetanter» med eit slep av ungar, til skuleklasser og vanlege
turgåarar i alle aldrar og med varierande framkomelegheit. Sjølv folk
som ikkje er så gode til beins, og må bruke ulike hjelpemiddel for å
kome seg fram, har fått oppleve gleda av ein fjelltur takk vere innsatsen
som eldsjelene bak turvegen har lagt ned.
Den kilometerlange turvegen hadde aldri blitt ein realitet om ikkje det
var for den store frivillige innsatsen som er lagt ned både før og etter at
arbeidet i marka kom i gang. Ein skulle tru dei var langt fleire enn 10-12
når ein ser alt som er gjort.
Med dei to fyrste byggjestega, som på det næraste er ferdig, ser ein
resultatet av eit to-tre år langt arbeid som eldsjelene bak Heid turløype
har stått i spissen for. Når lysa no snart skal vere kome på plass, kan folk
ta seg kveldsturar til fjells også i den mørke årstida.
Om det var opp til arbeidsgruppa ville dei også snart ha vore klare til
å starte på det tredje og siste byggjesteget som etter planen skal føre
vegen vidare gjennom skogen og tilbake til utgangspunktet på Heid.
Men planane om ei rundløype har førbels stoppa opp på motstand
frå grunneigarhald. Håpet er no at dei no skal greie å finne ei sløyfe
som kan føre vegen utanom eigedomen til den eine gjenstridige
grunneigarparten.
Elles har prosjektet vore omfatta med positivitet og velvilje frå alle
hald. No har også grendalaga begynt å tre støttande til. Velforeininga
i Nørvågen har teke på seg å setje den gamle fjellstien opp frå Ura i
farbar stand slik at turvegen får ei kopling til sentrum. Berge grendalag
har tilbode seg å lage til ein rasteplass med gapahuk ved oppstiginga få
Heid, og arbeidsgruppa ønskjer å invitere fleiere til å kome med idear
og bidrag som kan gjere turvegen komplett.
Ser ein på kva som skaper trivsel og bukvalitet, er det klart at trimgruppa
i Bergsøy Idrettslag har gitt eit positivt bidrag med å stå for ideen til og
gjennomføringa av det nye og populære turvegtiltaket.
34
Belinda har teke med seg
dei heimlege smakane
og skapt eit mattilbod
som dreg folk frå heile
distriktet til Madelynn
Coffee. Menyen er basert
på rettar ho sjølv vaks opp med i Houston Texas, og som ho lærte seg
å lage heime.
- Eg har prøvd å skape ein plass der eg sjølv har lyst å vere, og med mat
etter min eigen smak, tillaga og servert med hjartet, smiler Belinda –
lett avslappa i sofaen ei tidleg fredag føremiddag.
Etter at der kom fast kokk på huset kan Belinda stresse litt ned og ta seg
tid til ein prat sjølv rett før lunsjtrykket set inn. Kokken er berre 21 år,
men ifylgje Belinda ekstremt talentfull og open for å lære.
- Det blei match med det same, fortel Belinda, som let Andreas Aarebrot
få prøve seg då han på grunn av sjøsjuke måtte finne seg noko på
land. Enda eit lokalt kokketalent, rekruttert frå kokkelinja ved Herøy
vidaregåande skule.
Marvin brenn sin eigen kaffi, men det er ikkje berre deira eigne gjester
som får nyte dei særeigne blandingane frå kaffibrenneriet i Fosnavåg.
I Fosnavåg har sørstats-mat blitt så
populært at sjølv på kvardagar kan
det vere smart å bestille bord for den
som skal ta lunsjen hos Belinda og
Marin Strand.
SØRSTATS-MAT DREG FOLK TIL FOSNAVÅGTekst : Jann Flatval
Foto: Marius Beck Dahle
Belinda sine kaker og lunjrettar gir kulinariske opplevingar.
SØRSTATS-MAT DREG FOLK TIL FOSNAVÅG
31
Madelynn kaffe er i dag å få kjøpt rundt om på Søre Sunnmøre og i
Ålesund. Og på Bakeriet i Lom serverer Morten Schakenda kaffi frå
Fosnavåg.
- Brenneriet styrer seg sjølv. Det veks sakte og har blitt ein viktig del av
det vi driv med både for drifta og for vår eigen del, seier Marin, som
finn glede i å kunne servere eigne produkt.
Difor syslar han også med tankar om å starte sitt eige ølbryggeri.
Enn så lenge er det øl frå andre småskalaprodusentar som blir servert
på Madelynn. Også når det gjeld drikke er Belinda og Marvin ute etter
kvalitet og det spesielle. I dag byr dei fram eit førtitals ølsortar og tek
gjerne ikkje inn meir enn ei kasse eller to av kvar sort til prøvesmaking.
Som blir stadig meir populært på torsdags- eller fredagskveldar.
Det er på desse dagane Madelynn har kveldsope og nyttar seg av
skjenkeløyvet dei fekk for eit par år sidan.
På laurdagar er det ørstingar, ulsteinvikarar og folk frå distriktet elles
som fyller dei små og intime lokala i Strandgata i Fosnavåg. Marvin likar
å vite kvar folk kjem ifrå, og spør når der er nokon han ikkje har sett før.
Trass i at dei held til i enden av ei «blindgate», dreg Madelynn Cofee
stadig fulle hus. Er konseptet godt nok, treng det ikkje vere noko ulempe
å liggje litt utanom allfarveg. Og på mange måtar synest Belinda og
Marvin Strand det også har vore bra å ikkje ligge midt i trafikken.
- Då veit vi i alle fall at våre kundar har eit mål med å kome hit, seier dei.
At folk må velje å kome, og at dei faktisk gjer det, synest Belinda og
Marvin er kjekt å oppleve. Og dei er veldig takknemlege for at kundane
har halde fram med å kome trass lang omveg for gåande og vanskelege
parkeringsforhold i nærområdet etter at anleggsaktiviteten starta opp
på nabotomta.
Belinda og Marvin legg ikkje skjul på at det låg langsiktig tenking
bakom då dei bestemte seg for å ta fast på lokalet i Strandgata i 2007.
Plasseringa ville vere strategisk for framtida, men dei hadde ikkje
forventa det skulle gå sju-åtte år før hotellet kom opp. Dei har alltid
tilpassa drifta etter forholda og har allereie begynt å leggje planar for
drifta etter at hotellet står der og gatesperringa er fjerna. Då vil der
opne seg nye muligheiter på fleire område for det mest kulinariske
matkonseptet i Fosnavåg.
Kaffibrenneriet styrer seg sjølv, og no har Marvin begynt å sysle med tankar
om ølbrygging også.
Belinda og Marvin var mykje åleine før, men er no i eit team saman med Jovita og Andreas.
36
- Eg er eigentleg ei veldig lite jålete
dame, og er ikkje så glad i ting som
blinkar.
Stine Elisabeth Goksøyr (40) har
lagt beina i kryss under det kvite
bordet – pent og pynteleg plassert
i det fargerike lokalet på Myklebust
i Fosnavåg. Møbelet er av den sorten som hadde glidd rett inn på
eit kontor med lyse, nakne vegger og glatte skrivebord. Men her, på
fødeplassen til varemerket «KO:KO», er bordet påfallande fargelaust.
Stine snakkar om klesstilen sin. Den som har funne vegen ut til 100
butikkar over heile landet.
Ho blinkar kanskje ikkje, og i dag er ho kledd i svart. Men sjalet rundt
halsen er fullt av fargerike prikkar, og ho brukar øyrepynt. To svarte
knappenålshaud tittar fram frå kvart sitt øyre under eit like svart hår.
- Typiske KO:KO-fargar er svart, rosa og raudt. Eg er veldig glad i sterke
fargar. Og eg er glad i det klassiske og reine. Derfor er mange av kleda
svarte, men dei har kontrastar og strukturar, som for eksempel prikkar
eller kanteband. Dei er enkle og tøffe, men likevel feminine, forklarar
designaren, som hentar inspirasjon mellom anna frå gamle filmar og i
klesskapa til sine forfedre.
- Før i tida var dei så vågale med mønster, og dei hadde utruleg mange
fine snitt, meiner ho.
KO:KO-lokalet er ingen butikk – for det er ikkje herifrå ho sel varer.
Det gjer ho stort sett på klesmesser rundt omkring i storbyane og på
nettbutikken sin. Likevel står det ein disk framfor inngangsdøra. Den
er full av konglar.
- Eg hadde med meg disken på ei messe for å framheve uttrykket i
vinterkolleksjonen, som blir lansert i januar. Eg har kalla eit av temaene
i kolleksjonen for «Kongle». Nokre av plagga har konglemotiv, og der
er òg eit grein-motiv på ein del av kleda, seier Stine.
Ho held fram ein enkel, lys topp. Framsida er pryda med ein mørk og
bladlaus kvist.
- Vi brukar generelt mykje naturmotiv, seier ho.
På kongledisken står ein liten skogsvaktar: ein utstoppa og ganske
sliten gauk. Den har vore med Stine i tjukt og tynt, heilt sidan ho
etablerte KO:KO for over to år sidan, og den brukar å stå på disken når
ho viser fram nye kolleksjonar på messer.
- Varemerket, KO:KO gir assosiasjonar til gauken og naturen. Og så
representerer den litt galskap. Eg prøver å fokusere på at du skal tore
å vere litt koko. Lausrive deg frå det stramme og tilgjorde. Du skal tore
å skilje deg ut, meiner Stine.
- Er du sjølv litt koko?
Ho nøler ein augneblink, medan munnvikene lyfter seg i eit forsiktig smil.
HEILT KO:KO Tekst: Josefine Spiro
Foto side 36-37: FOA design
Foto: side 38 : Josefine Spiro
Kvinna bak KO:KO hentar inspirasjon mellom
anna i gamle filmar og i garderobeskapa til
sine forfedre. Likevel er Stine Elisabeth
Goksøyr sine kle både spenstige og
ungdomelege.
– Ein skal tore å vere litt koko, meiner
Fosnavåg-kvinna.
- Eg er kanskje litt uredd. Kanskje litt naiv i forhold til fallgruvene. Når
ein satsar på noko stort, så må ein jobbe så vannvittig for å få det til.
Det er jo galskap å starte noko sånt, seier Stine og siktar til si eiga
bedrift.
- Men eg visste kva eg gjekk til, og eg
elskar å jobbe, seier ho.
Stine bruker stort sett heile arbeidsdagen
til lagerarbeid, pakking, sal og rekneskap,
medan kveldane går med til skissering av
nye design – som gjerne er henta frå ein
idé rabla ned på ein rosa post-it-lapp.
- Rett som det er får eg ei innskyting og
må skrive den ned. Når arbeidsdagen
er omme, ligg det gjerne 100 lappar her. Eg gløymer dei ofte og finn
dei igjen etter nokre månader eller eit år. Då tenkjer eg at, «der var
den ja! Kanskje eg skal jobbe med dette!».
Stine er eit arbeidsjarn, men held likevel nokre timar heilage. Ho er
nemleg småbarnsmor.
- Dei er 5, 9 og 13 år gamle. Barna mine er veldig engasjerte, og
mannen min og eg brukar mykje tid på å følgje dei opp. Vi er òg veldig
glade i naturen og prøver å vere ute så mykje som muleg. Vi likar å gå
i fjellet. Mannen min er toppturentusiast, men han synest toppane her
ute er litt små, seier Stine og ler.
- Personleg er eg veldig glad i å fiske. Det likar heldigvis barna også. Dei
et fisken òg – så lengje den er raud, held ho fram.
Det hender likevel at tida ikkje strekker til, og at barna rett som det er må
vere med på jobb.
- Dei er med oss nesten heile tida,
uansett om vi er utandørs, heime
eller på jobb. Dei sit gjerne ved bordet
her og gjer lekser. Yngstedottera vår
likar å perle og teikne kjolar som ho
klipper ut. Det er kjekt, seier Stine.
Trebarnsmora reiser seg frå stolen
og byrjar å leite mellom fargane
langs veggen. Ho plukkar fram ein
lang svart topp, med den
kvite teksten, «MAKE A WISH»
springande over heile framsida.
Underteksten står på fleire av kleda,
men den slår ikkje gaukemotivet,
som verkeleg er ein gjengangar i
KO:KO sitt kjolelandskap.
38
Nok eit plagg finn vegen bort til det kvite bordet: ein svart gensar med
opne skuldrar.
- Vi har ein gensarkolleksjon, men det er kjolar vi er størst på. Eg har
alltid vore ei kjoledame, men anar ikkje kvifor. Kanskje fordi det er
enkelt? Likevel er det sjeldan eg tar på meg høghæla sko. Då føler eg
meg veldig pynta.
Ja, ho er ei kjoledame. Og hadde det ikkje vore for det, hadde KO:KO
aldri sett dagens lys. Det heile starta medan Stine dreiv butikken,
«BLOMSTER & GAVER» i Fosnavåg.
- Vi byrja å kombinere kle, blomster og interiør. Vi søkte marknaden
for norske design, men der var veldig få norske kjolar, fortel Stine,
som er utdanna blomsterdekoratør, i
tillegg til at ho har jobba ein del med
interiør.
- Eg hadde i utgangpunktet tenkt å
jobbe meir med interiør, men så sette
eg med ned og spurde meg sjølv,
«Kva er det eg likar aller best å jobbe
med? Kva er min styrke?»
Ho trefte avgjersla i 2010. Dermed
slutta ho i jobben og lèt systra ta
over drifta av BLOMSTER & GAVER.
Mora driv butikken med same namn
i Myrvåg.
Dei første kleda kom på marknaden 20. oktober 2011, omlag seks
månader etter at føretaket vart stifta.
- Målet var å få registrert firmaet den 8. mars. Men vi kan no ikkje styre
Brønnøysundregistra, seier Stine.
Ho er ein kvinneforkjempar.
- Eg synest det er veldig kjekt når damer klarer å lukkast og kome seg
framover.
Og Stine har klart det ho har sett seg føre, men det stoppar ikkje der:
- Eg har sånn korttidshukommelse. Eg ryddar ikkje eingong opp etter
meg, men byrjar på neste plan så snart den førre er fullført. Eg blir
aldri ferdig. Kjem aldri i mål. Men det er sånn eg likar det, konstaterer ho.
Hotel Neptun
Adresse: Fosnavåg sentrum
Telefon: 70 080 050
E-post: [email protected]
www.hotelneptun.net
HYTTER, FERIEHUS
OG LEILIGHEITER
HOTEL
Hotel Neptun
Adresse: Fosnavåg sentrum
Telefon: 70 080 050
E-post: [email protected]
www.hotelneptun.net
HYTTER, FERIEHUS OG
LEILEGHEITER
Budaneset - Leikong
Telefon: Geir 911 67 761
Kristi: 900 67 761
e-post: [email protected]
www.naturferie.no
Christineborg Gjestehus
Telefon: 70 08 59 50
www.christineborg.no
Goksøyr Camping
Adresse: Goksøyr, 6096 Runde
Telefon: 70 08 59 05
E-post: [email protected]
goksoeyr-camping.com/
Havferie
Adresse: Kvalsvik,
6098 Nerlandsøy
Telefon: 70 08 76 23
E-post: [email protected]
www.havferie.com
Herøy Kystcamp
Adresse: Leinøy,
6094 Leinøy
Telefon: 70 08 67 00
E-post: [email protected]
www.kystcamp.no
Jacobs Rorbu
Adresse: 6092 Eggesbønes
Telefon: 70 08 90 55
E-post: [email protected]
Kjeldsund
Adresse: Kjeldsund,
6080 Gurskøy
Telefon: 70 08 02 20
E-post: [email protected]
Lanternen AS - overnatting
Adresse: 6070 Tjørvåg
Telefon: 70 08 52 50
E-post: [email protected]
www.lanternen.no
Runde Miljøsenter
Adresse: Runde Miljøsenter,
6096 Runde
Telefon: 70 08 83 00
E-post: [email protected]
www.rundecentre.no
Sævik Utleigehytter
Telefon: 993 73 536
www.ansimax.no
Torvholmen AS - Flåvær
Adresse: 6090 Fosnavåg
Telefon: 900 37 905
E-post: [email protected]
www.flaaver.no
UTANOM DET VANLEGE
Runde fyr
Næraste DNT-nøkkel, Runde:
Telefon:
Anne Marie Vadset 700 85 916,
Oddmar Remøy: 976 74 104
GJESTEBRYGGER
Fosnavåg Gjestebrygge.
Telefon: Per Ove Djupvik
99 73 03 04
SPISESTADER
Christineborg Gjestehus
Det lille hjørnet
Elmirs
Lanternen
Madelynn Coffee
MIX
NIna Kafé
Restaurant Fosnavåg Brygge
Restaurant Yong Hong
Valaker Bakeri
BUTIKKOVERSIKT
Apotek 1 Herøy
Auto Marine
A.Sævik
Bass Brothers
Berg-Hansen Nordvest
Blomsterstua Arlen
Blomster og Gaver
Bukken Blå
Cash & Carry
Cameloon Frisørsalong
Clean Furn
Coop Mega
Cubus
Dyrkorn Fritid
Fargerike Herøy Malerservice
Fest og Fritid
FOA Design
Fosnavåg Rør
Frantsen Frisør
Frisørloftet
Galleri EogE
Glasmagasinet
G-Sport Igesund
Gudrun Remøy
GullFunn Fosnavåg Gull og Sølv
H Naturkost Fosnavåg
Hudlaser-klinikken
Hårreisande
Interoptik Nymark
Juvelen
Kiwi
Kvalsvik Elektro
Lykkepoten
Marias Mote
Mega
Meny
Minneriet
Min musikk
Modeca
Monita Fosnavåg
Nille
NH Lied AS - Cosmetique
Perly´s Frisørsalong
Pernille´s Clinique
Posten
Remo Elektronikk
Ringo
S A Tollås
Saxett
Skattekista
Spar
Statoil
Style by Helen Sævik
Ståle Berge VVS
Trendy Frisørsalong
Vestvang Bokhandel
Vinmonopolet Fosnavåg
Ytrehorn Eurosko
Yx
visit fosnavaagFosnavåg Konserthus
Foto: Marius Beck Dahle