mona n-issen 55$$elomrade - hjem - dØnna … i pdf og word. reguleringsbestemmelser i pdf og word....

E] [E] Dokid: 17001153 (17/395-1)‘5.

t.]- FORSLAG TIL

. ' ERING - ALMVIKMona N-Issen 55$$ELOMRADE _Fra: Jan Erik Pedersen

Sendt: 7. februar 2017 15:16

Til: Mona Nilssen

Emne: VS: FORSLAG TIL REGULERING-ALMVIK HYTTEOMRÅDE

Vedlegg: Plankartpdf; Kart, SOSI.sos; Planbeskrivelsedocx; Planbeskrivelsepdf;

REGULERINGSBESTEMMELSER.docx; REGULERINGSBESTEMMELSER.pdf

Hei ift.-,,? DØNNA KOMMUNE__. Sentraladmlnistrasjonen

Kan du føre denne — ny sak 2017.02.07. Sign: l I :S ' %) '

Jeg vil gjerne ha mappe på denne saken. 8 .

. /& — [?JeP

JEF-enn: :" O l.Saksbeh.: . Gmderin :

Fra: Terje Jakobsen [am.engemgnag] . . - . . ,Sendt: 7. februar 2017 15:11 aim-fl '—_ Q EMF”. DV-Til: Jan Erik Pedersen " hu:. °” ul.Emne: vs: FORSLAG TIL REGULERING-ALMVIK HYTTEOMRÅDE

Fra: Terje Jakobsen

Sendt: 13. juli 2016 10:16

Til: '[email protected]' <post donna.kommune.no>

Kopi: Sparby Helge ([email protected]) <[email protected]>

Emne: FORSLAG TIL REGULERING - ALMVIK HYTTEOMRÅDE

Hei

Vedlagt oversendes forslag til regulering av Almvik Hytteområde, del av gnr.: 33, bnr.: 1 i Dønna for administrativ og

politisk behandling.

Følgende dokumenter er vedlagt:

. Plankart i pdf

. Kart i SOSI format

. Planbeskrivelse i pdf og word

. Reguleringsbestemmelser i pdf og word.

Håper på rask tilbakemelding om noe er uklart eller eventuelle mangler ved vedlagte materiell.

mvh

Terje Jakobsen

Tlf.: 75 18 84 58, mob.: 900 93 874

Kompetansehuset Petter Dassgate 3 Mosjøen

[email protected]

1

Jan

4"-

Tegnforklaring

Reguleringsplan PBL 2008512-5. Nr. 1 -Bebyggelse og anlegg

l ] Fritldsbetr/ggelse

_ Vann- og avløpsanlegg

5126. Nr. z - Sarnferdselsanlegg ogteknisk infrastuktur

:——‘I

! J ves512-5. Nr. a - Gmnnstruktur

Å- ! Friområde

Linlesymhol

/ ----

/’ :—‘:—://

RpGrense

RpFuvmalGrense

Regulert knmtegrense

Byggegrense

Regulert Senterlinje

Regulert kant kjørebane

,,., / ”N.

/ ' ' .

f '. Kimwlymmger,' .; Kilde for buiskun:

,-' Dala fvrbuislun:,. ' Koardin-syslzm:

Win-aha:

!Dønn-

kommune

lumf. Geonaue sn

2014/2015

UTM sun: 33 buen på EUREFSWWGSM

NNN”& —.... .__ — R , /

EF” Detaljregulering

Almvika hyttefelt

Med tilhørende .cs-.::. '

SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

:)uln an.-p

n» I Hflmpn.[hun II:-u.o-

lim-"dn mun

N1 : p-pmdlu;

nag-Ag mm," fn n'l:. gm new.“

(mu-um; mu (n m

I plug! och-941m.

Hmmm—ms. .. upp-ug: ” Mahmud

(bypmnumu

”AHTS [R I'TAFIHHPIHTI M".Geosense Sa og LandArk As

Del hektene: .: plum: «i Wen-"un! hmmmq—rm mm .-

Z

Ekvidisunu

Lunnilsnnkk l [030

5m

"

Arulphn-ID:hun;

Ing. Terje J-Imlan u

K5SÅ DATO SIGN.NR

I220515200514

TEGN'NR DATO SIGN.Ism-mol 080716

__M T

PLANBESKRIVELSEDetaljregulering for Almvik hytteområde

. 3/"

.-".f'

33!"

urn '. ". l. .l l

UTARBEIDET AV

ING. TERJE JAKOBSEN ASKOMPETANSEHUSET PETTER DASSGATE 3

8656 MOSJØENTLF: 75 18 84 58, MOB 900 93 874

1. Innhold

Innhold

Innledning

Bakgrunn for planarbeidet

Planens forhold til forskrift om konsekvensutredning

Dønna kommunes plansystem

Tidligere og ny områdereguleringsplan

Bilder

Rammer for planarbeidet

Beskrivelse av planområdet

Forholdet til gjeldende arealplaner

Medvirkning og planprosess, innsigelser 7-1210. Fremdriftsplan 12

1 1. Planens virkninger 12

1 2. ROS 1 3- 1 6

WWNQNP‘WPP’N?

qqqmwmwwww

2. InnledningHelge Sparby har kjøpt eiendommen Almvik, gnr.:33, bnr.:3 i Dønna kommune, og har planer

om etablering av fritidsbebyggelse på deler av eiendommen, område F 14. Størrelsen på

området er ca 23daa. Gjenstående del av eiendommen ca l4daa er i kommuneplanenes

arealdel avsatt til LNF-sone 1.

3. Bakgrunn for planarbeidetPlanutvalget behandlet saken 05.012.2014, sak 14/ 1968-3 med følgende vedtak:

Eiendommen gnr. 33/3 er i kommuneplanens arealdel godkjent for oppstart av

regulering til fritidsformål.

Hensikten med planarbeidet er å få eiendommen planavklart for fritidsbebyggelse, område F

14.

4. Planens forhold til forskrift om konsekvensutredningerDet er påbegynt en konsekvensutredning.

Selv om planforslaget vurderes til å ikke være utredningspliktig jf forskriften, skal alle

offentlige vedtak være så godt som mulig belyst.

Planbeskrivelsen vil derfor gjøre rede for eventuelle konsekvenser som følge av planforslaget.

5. Dønna kommunes plansystemReguleringsplan skal være en detaljplan for et avgrenset område innenfor kommunen

(områderegulering) eller for et konkret tiltak (detaljregulering), som grunnlag for blant annet

utbyggingstiltak. Utforming av reguleringsplan skal ta utgangspunkt i føringer gitt i

kommuneplanens samfunnsdel, kommuneplanens arealdel og arealpolitiske retningslinjer.

Eiendommen er regulert gjennom kommuneplanens arealdel m/kystsone som er i en prosess

med revidering av planprogram

X ,»

Reguleringsplan andre forslag 10. 06.2016

' Tegnforklaring

Rogulndngsplan PBL 2008512-5. Nr. 1 - Debug-[u og ini-qg

» Fawn-mama:

fl [Flå Vlrm- og "løp-nm."

512-5. Nr. 2 - sum-rdnlunlogg ogteknisk inlrutruktuv

V-n5125. Nr. 3 -Gr-nnnrul¢ur

FMHI'ÅØE

Lam-383'_ _ .. - mm

Rpm-"menu.mum mutual-nu

_ _ _ .— mmm_ __ Rngulerl -um-iw-_ _ _ a-guhn lam unun-

“MW NW.“ Nswam sm

lawnmo- :rurt- A 1 _ . v"Kawdinluywm mmllhmplEUREmAI/GSM "'N”: ;

,.J .” A' Hvyoqmmllg' mms- —P—\-—I-—'

A ll JD:Dnlqllclng å::

Almvlka hyttefelt

Mdflmmw Faul-pila».

mum "archw-mmuns- l

aKmANae ETTERPLAN-OG BYGNINGSOVEN l um um ""

u. Km:- 7—1—u.-.— km.". 3 ;n... .”m T—um-u— , .ML!“- W;Dl'lrJi um“. . r

: l'i- w ».

DFI—l; «lou— "l l"

- .rg. m l

Ewfl—nl-muz-FMJ &-—.=.—.-.u

“menu“ N“ Gmscnse Saog LandArk As

m ~34)" . ':rr— = . urn: u—z IMM" ...m ..

Bilde ] (sør-vest)

Bilde 2 (sør-vest)

-. "=-

u-ul

tail

' ' Mu

...3.

må

"der.

//

./,»-

jf

l

Bilde 3 (sør-øst)

Bilde 4 (nord-øst)

um

mu

1‘“:

' m..:

'\."å

mu TJ

_, .1

J

: LTW-E

6. Rammer for planarbeidetPlanarbeidet er underlagt nasjonale, regionale og lokale føringer.

Nasjonale føringer for planarbeidet

Plan- og bygningsloven av 2008 er lagt til grunn for planarbeidet. Plankart og bestemmelser

er utformet i henhold til gjeldende kartforskrift og SOSI — standarder.

Regionale føringer for planarbeidet

F ylkesplanen 2008 — 2011 med arealpolitiske retningslinjer, fylkets kulturminneplan, regional

plan for klimautfordringer og ROS for Nordland fylke skal legges til grunn for planarbeidet i

den grad denne reguleringsplanen berøres av disse.

Lokale føringer for planarbeidet

' Kommuneplanens arealdel m/kystsone

7. Beskrivelse av planområdetDet skal utarbeides ny detaljregulering for eiendommen, der det skal legges til rette forplanlagt bebyggelse.

Det skal legges til rette for fritidsbebyggelse.

8. Forholdet til gjeldende arealplanerPlanområdet ligger i sin helhet innenfor kommuneplanenes arealdel m/kystsone. Planforslaget

er et innspill til kommunens pågående prosess med å revidere arealplanen.

9. Medvirkning og planprosess

Planprosessen omfatter:

' Samarbeid med berørte offentlige myndigheter

' Høring, evt møter med berørte paxter' Politisk behandling

lhht Plan— og bygningslovens § 3-2 har alle offentlige organer rett og plikt til å delta i

planleggingen når den berører deres saksfelt eller egne planer og vedtak, og skal gi

tiltakshaver beskjed om forhold som kan ha betydning for planleggingen. Jfr. § 5-5 vil retten

til å fremme innsigelse mot planforslag bortfalle dersom deltakelse etter § 3-2 ikke er oppfylt.

Det skal legges opp til at berørte parter får god informasjon om når i prosessen man har

mulighet til å påvirke planutformingen. I utgangspunktet har berørte parter to muligheter til å

fremme sitt syn på saken:

0 Første mulighet har partene når planoppstart annonseres. Oppstartmelding legges ut

sammen med annonsering av planoppstart. Her kan alle parter komme med innspill til

hvilke tema som bør utredes i planarbeidet.

' Andre mulighet er når planforslaget er utarbeidet og legges ut til offentlig ettersyn

(høring). Her får partene mulighet til å komme med uttalelser/merknader til

planforslaget og de utredninger som er gjort.

Etter offentlig ettersyn vil planen bli fremmet for politisk sluttbehandling.

Planprosess

Desember 2012 Tilbakemelding fra Dønna kommune.

August 2014 Oppstartsmøte

Mai 2015 Varsel om planoppstart ble annonsert og brev til berørte parter ble sendt

ut.

Januar 2016 Avholdt orienteringsmøte med representant fra Sjybakken hyttefelt.

Juli 2016 Oversendelse av planforslag til Dønna kommune for kommunal

behandling

Som følge av varsel om planoppstart har vi mottatt følgende merknader.

Statens ve vesen Våre kommentarer

Planforslaget må vise adkomst til området, Tas til etterretning.

siktlinje o byggegrenser

Planforslaget må vise gode trafikale Planområdet skal i størst mulig grad legges til

løsninger for myke trafikanter, og særlig bør rette for alle grupper, merknaden anses som

det tas hensyn til barn og tatt til følge.

funks'onshemmede.

Parkeringsplasser må utformes på en Ny snuplass planlegges, og merknaden anses

trafikksikker måte, sånn at det blir snuplass som tatt til følge.for kjøretøy inne på tomtene, og at vegen

ikke blir brukt som snuområde.

Nordland fylkeskommune Våre kommentarer

Planfaglig innspill: Tas til etterretning.

Det bør angis hvor mange enheter som skal Vurdert til ikke konsekvenspliktig.

etableres. Områdene som er 23daa og 14daa

bør merkes av på kartet.

Følgende informasjon bør også framlegges:

Hva overordnet plan sier om formål,

byggehøyder og tomteutnyttelse.

Hva reg.plan sier og hvordan denne tenkes

endretKrever planen konsekvensutredning?

Saksgang for reguleringsplanen.

Muligheter for å påvirke planen, opplegget

for aktiv medvirkning og hvor det kan hentes

informas'on om arbeidet.

Den funksjonelle strandsonen bør være Tas til etterretning.

kartlagt som grunnlag for planlegging av

tiltak i s'ønære områder.

Dersom kommunen finner å legge til rette Tas til etterretning.

for bruk i 100- metersbeltet/ den

funksjonelle strandsonen, skal det stilles

krav som sikrer god landskapstilpasning,

høy estetisk og arkitektonisk kvalitet, og

allmennhetens tilgang og ferdsel.

Sjørelaterte næringsetableringer skal

rioriteres framfor andre tiltak.

Strandsonen skal bevares som et attraktivt

og tilgjengelig område for friluftsliv og

naturopplevelse. Viktig naturmangfold skal

ivaretas.

Ved planlegging av ny fritidsbebyggelse skal

også behovet for naust og flytebrygge

vurderes, og ev synliggjøres i plan.

Lokalisering bør planlegges i sammenheng

med eksisterende infrastruktur og

bebyggelse.

Det bør tas hensyn til fremtidigeklimaendringer i planlegging og utbygging.Dette er spesielt viktig i forhold til

utbygginger, plassering og dimensjonering

av viktig infrastruktur. Sårbarhet for

klimaendringer skal vektlegges i

kommunens ROS-analyser.

Alternative energikilder bør alltid vurderes.

Det bes om at bygninger og tiltak oppføres

med tanke på fremtidige klimaendringer, og

med tanke på å redusere energibehov og

klimagassutsli p.

Nasjonal politikk pålegger også kommunen

å planlegge med tanke på utforming som er

tilrettelagt for alle grupper. Dette vil blant

annet si at interessene til personer med

funks'onsnedsettelser må ivaretas.

Eventuell ny bebyggelse og rom mellom

bebyggelsen må vise hensyn til de estetiske

forhold,,jfr. plan o b nin sloven 5 1-1.

Planprosessen skal legge opp til

medvirkning i tråd med plan- og

bygningslovens bestemmelser. Det vil si at

berørte parter i området må trekkes aktivt

inni rosessen.

Det Vises til naturrnangfoldslovens § 7 som

gir prinsipper for offentlig beslutningstaking

if naturmangfoldsloven §8-12.

Kommunen bes om å legge opp til

arealforvaltning med tanke på å sikre god

vannkvalitet i sjøer, elver, grunnvann og

kystvann.

F lkesmanneniNordland

Ber runnen i området består av

Tas til etterretning.

Eksisterende bryggeanlegg skal benyttes.








Våre kommentarer


kalkspatmarmor, noe som tilsier at det kan Bebyggelse trukket tilbake.

finnes botaniske verdier i området.

Dersom det skal planlegges forfritidsbebyggelse i dette området, bør det

først foreligge en botanisk kartlegging. En

slik grense vil også bidra til at det blir enviss avstand til sjøen, og at det til en viss

grad fortsatt vil kunne være attraktivt med

ferdsel og opphold i området. (Grense

markert med blå strek på foto).

Vi ber derfor om at byggegrensen her ikke

settes nærmere sjøen enn dette, jf. også

punkt 7.2 i planretningslinjene for

differensiert forvaltning av strandsonen

langs sjøen, der det bl.a. går fram at det bør

vurderes om ”tiltaket kan trekkes vekk fra

sjøen”.

Det bør for øvrig vurderes å utvide Ikke avklart.

planområdet mot vest, slik at det blir mulig å

utvikle eksisterende bryggeanlegg og

småbåtanlegg i stedet for å anlegge nytt.

Dersom noe av arealet (områder i Viser til kommunens arealplan.

planområdet som består av fylldyrka jord og

innmarksbeite) er i bruk av

landbruksnæringa, vil vi oppmode utbyggertil å vurdere om landbruksarealene kan

bevares gjennom reguleringen til

jordbruksformål.

Ut i fra nærhet til flytteleia (reindrift), samt Tas til etterretning.

generelt behov for å bevare

vinterbeiteområder, vil Fylkesmannen være

kritisk til å tillate ytterlige

fritidsboligutbygging øst for det allerede

planavklarte arealet på 23 daa. Dette arealet

bør forbli LNFR-areal og fungere som en

buffersone mellom fritidsboligene og

flytteleia. Bygging nærmere vil øke

sannsynligheten for konflikter mellom

reindriftsnæringa og hytteeiere.

Dersom kommunen og utbygger likevel Tas til etterretning.

velger å legge til rette for utby in i det

østre LNFR—området, vil dette være

konsekvensutredningspliktig for tema

reindrift.

Konsekvensutredningen må synliggjøre en

eventuell direkte konflikt mellom plantiltak

og reindrift. Den totale effekten for reindrifta

i et reinbeitedistrikt kan også være grunnlag

for innsigelse mot et enkelt tiltak. Det betyr

at det må gjøres en samlet vurdering av

konsekvensene av alle inngrep i et

reinbeitedistrikt sammen med det nye

inngrepet. I disse sammenhengene er det

viktig å legge føre—var-prinsippet til grunn

og belyse det i saksbehandlingen.

Sametin et

Sametinget har ingen merknader.

Skulle det likevel under arbeid i marken

komme fram gjenstander eller andre

levninger som viser eldre aktivitet i

området, må arbeidet stanses og melding

sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni

1978 nr 50 om kulturminner (kml.) §8 annet

ledd.

Kulturminnevern under vann, NTNU

Vitenskapsmuseet Seksjon for arkeologi og

kulturhistorieDet fremgår ikke klart av dokumentene

hvorvidt planen medfører inngrep i sjøbunn,

eksempelvis som tilrettelegging av

småbåthavn etc. Før vi behandler saken

videre, vil vi gjerne få tilsendt opplysninger

om planen åpner for inngrep i sjøbunn eller

ikke.

Sj bakken h eforening v/Rune Jørgensen

De to tomtene som er tenkt lengst vest i

feltet ønsker Vi omgjort til friområde. Den

ene tomta grenser direkte inn til en av

tomtene i Sjybakken hyttefelt.

Parkeringsplassen må flyttes helt øst i feltet.

Den nederste veien må stoppe ved vann- og

avlø sanle

Det må ikke opparbeides en sti inn mot

Sjybakken hyttefelt.

Våre kommentarer


Våre kommentarer

Ikke inngrep i sj ø.

Våre kommentarer

Hyttetomt som grenser mot eks hyttetomt er

omgjort til friareal, merknaden anses som

tatt til følge.

Snuplass flyttet. Parkeringsplass omgjort til

friområde.

Tatt til følge. Omgjort til friareal.

Tatt til følge. Omgjort til friareal.

Adkomstvei til sjø-tomt må være fra

kommunal vei. ,

Basert på de erfaringer vi har fått fra vårt

hyttefelt, mener vi at antall hyttetomter

foreslått utlagt er alt for høyt. Mange

hyttetomter på Dønna står usolgt, og de som

ønsker hyttetomt tror vi ikke ønsker å

bygge hytte i ”rekke”. En reguleringsplan er

for kommunen ”hellig”, og vi tror ikke det

er anledning til å endre på strukturen i

planen etter endelig godkjenning.

Hyttetomter og friområder bør derfor, tror

vi, defineres i reguleringsplanen før

godk'ennin av kommunen.

10. Foreløpig fremdriftsplan

Aktivitet MAI JUNI JULI AUG2015 2015 2016 2016

Måned /

Oppst.melding

Annonsen planstart

Frist for innspill

Utarbeiding av plan

1. gangs behandling

Offentlig ettersyn

Merknads-behandling

2. gangs behandling

Planvedtak

11. Planens virkningerUtredningstema i henhold til oppstartsmelding:

Landska lestetikk


* I Tas til etterretning.

SEPT OKT NOV

2016 2016 2016

DES

2016

Området ligger Sørvendt til ned mot sjøen i de innerste delene av Øyvågen. Området liggeri

åpent kystlandskap ca 150m vest for kommunal vei til Høla/Sandstrak. Ubebygd

kulturlandskap, og skrår ca 10—15 meter ned mot sjøen fra et lite høydedrag i de indre delene

som er grunnlendte med åpen fastmark.

Tilpasning til terreng og omkringliggende bebyggelse vil bli vektlagt.

Universell utformin

Ved planlegging, utbygging og gjennomføring av tiltak innenfor hyttefeltet skal det så langt

som mulig ut fra terrengmessige forhold sikres god tilgjengelighet for alle

befolkningsgrupper.

Trafikkforhold

Etablering av inntil 19 nye fritidsboliger vil gi begrenset økning av trafikk på kommunal veg.

Kryss blir trafikksikkert utformet, ref plankart.

Natur- o resurss runnlaBerggrunnen i området består av kalkspatmarmor, noe som tilsier at det kan finnes botaniskeverdier i området. Dette gjelder spesielt område nær sjø.

Bebyggelse er derfor trukket tilbake.

Landbruk: Ingen arealer i området eller i tilgrensende områder nyttes til landbruk. Tidligere

ble deler av området som ligger innenfor planområdet benyttet til landbruk. Dette ble

avsluttet på 70-tallet-

Skogbruk: Det har ikke vært drevet skogbruk innenfor området.

Risiko o sårbarhet

1 1. ROS

Forhold/ uønsket hendelse 'a/nei Vurderin

Jord-/leire-/løsmasseskred nei

Kvikkleire, ustadi e runnforhold nei J f NVEs kvikkleirekart

Steinras, steinsprang nei

Is-/snøskred nei

K'ente historiske skred, utbredelse nei

Flomfare nei

S rin flo nei

Flomsonekart, historiske flomnivå nei

Sterkt vindutsatt, storm/orkan etc nei

M e nedbør nei

Store snømengder nei

Radon nei

Annet... nei


Utbyggingsplaner (boliger, nei

fritidsbebyggelse, næring/industri,

infrastruktur etc.) i nærheten av:

- drikkevannskilder, nedbørsfelt,

grunnvann

-landbruksareal

- oppdrettsanlegg mm

> vurdere nødv. tiltak, båndlegging etc.


Brannfeks los'on ved industrianle nei

Ki emikalieutslipp o.a. forurensing nei

Olie-/ assanleg nei

Lagringsplass for farlige stoffer for nei

eksempel industrianlegg, havner,

bensinstas'oner, radioaktiv lagring

Høys entledninger nei

Anlegg for deponering og destruksjon nei

av farli avfall

Strålin sfare fra div. installas'oner nei

Gamle fyll lasser nei

Forurenset grunn og sjødesimenter, nei

endret bruk av gamle industritomter

Militære og sivile skytefelt

Dum eområder i sjø

Forhold/ uønsket hendelse

Vil utilsiktede/ ukontrollerte hendelser

som kan inntreffe på nærliggende

transportårer utgjøre en risiko for

området?-hendelser på veg

-hendelser på jernbane

-hendelser på sjø/vann

-hendelser i luften

Veger med mye transport av farli gods

Ulykkesbelastede veger

Stø soner ved infrastruktur

Forhold/uønsket hendelse

S kehus/helseinstitusj on

S kehiem/omsor sinstitusjon

Skole/bameha e

Fl lass

Vikti vei/'ernbane

Jernbanestas'on/bussterrninal

Havn

Vannverk/kraftverk

Undervannslednin er/kabler

nei

nei

'a/nei Vurderin

nei

nei

nei

nei

J alnei Vurderin

nei

nei

nei

nei

nei

nei

nei

nei

nei

Bru/demnin nei

REGULERINGSBESTEMMELSER

ALMVIK HYTTEOMRÅDE

”l6

. $51!.

in . ur.... _-'_::.;;;;; P -

UTARBEIDET AV

ING. TERJE JAKOBSEN AS

KOMPETANSEHUSET PETTER DASSGATE 3

8656 MOSJØEN

TLF: 75 18 84 58, FAKS.: 75 18 84 59


FOR ALMVIK HYTTEOMRÅDE

Planidentitet: ...............

Planbeskrivelse 11.07.2016

Reguleringsbestemmelser 1 1.07.2016

Plankart tegnings: 1606 - 1001

Arkivsak nr. ..............................

Plan vedtatt: .................................

§ 1 — F ORMÅLET MED PLANEN

Formålet med planen er å legge til rette for utbygging av Almvik hytteområde, med 19

tilhørende hyttetomter.

§ 2 — AVGRENSNING OG FORMÅL

Innenfor plangrensene gjelder følgende planformål og hensynssoner:

BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL § 12-5 nr. 1)

- Fritidsbebyggelse (BFR)

- Vann- og avløpsanlegg (BVA)

SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL § 12-5 nr. 2)

- Kjøreveg (SKV)

GRØNNSTRUKTUR (PBL§ 12-5 nr.3)

§ 3 — FELLESBESTEMMELSER

§ 3.1

Hvis det under arbeid i marken kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser

eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes til berørt

kulturminnemyndighet omgående, jf. lov om kulturminner § 8 annet ledd.

§ 3.2

Terrenginngrep skal gjennomføres på en skånsom måte slik at eksisterende vegetasjon berøres

minst mulig. Føringsveier for vann, avløp og strøm skal legges i samme trase som

adkomstveiene.

§ 3.3

Ved byggetiltak i området skal eksisterende terreng med vegetasjon og jordsmonn bevares i

størst mulig grad. Byggenes form skal tilpasses eksisterende terreng slik at det blir minst

mulig inngrep med skjæringer og fyllinger -og slik at hyttene glir godt inn i terrenget.

Hyttene skal ha nøytrale natur -/jordfarger og taktekking skal utføres av materiale med matt

virkning. Uthus/garasjer og anneks skal ha et uttrykk som er tilpasset hovedbygningene og ha

samme farger.

Situasjonsplan skal utarbeides for den enkelte fritidseiendom.

Planen skal vise plassering av bygg, adkomst, parkering og trase for infrastruktur som vann,avløp og strøm.

Synlig høyde på fundament skal ikke overstige lmeter for mur og 0,5 meter for pilarer. For å

minimalisere terrenginngrep, på tomter med skrått og kupert terreng, kan kravet fravikes.

Dette avklares i forbindelse med søknad om byggetillatelse. Situasjonen må da dokumenteres

ved at det utarbeides vertikalprofll som viser eksisterende terreng med hytte inntegnet i

målestokk 1:100.

§ 3.4

Renovasjon skal følge det som enhver tid gjelder for kommunen.

§ 4 — BEBYGCELSE OG ANLEGG

§ 4.1 Formål

Områder for fritidsbebyggelse er merket BFR på reguleringskartet. Det tillates kun oppført

bygninger til fritidsbruk.

§4.2 Tomtegrenser

Det er definerte tomtegrenser. Hyttene plasseres innenfor viste byggelinj er.

§ 4.3 Bebyggelse

Hyttene skal plasseres slik i terrenget at største lengde på bygningene, i størst mulig grad,

følger koteretningen. Gesimshøyden skal være maks 4,0 meter og mønehøyden maks 6,0

meter. Maksimal BYA for tomtene settes til BYA= 150 m2

Areal for eventuelle uthus/anneks inngår i maks BYA for tomtene og maksimal mønehøyde

for uthus/anneks settes til 4,5 meter.

§ 4.4 Vann- og avløpsanlegg

Det tillates innlagt vann i hyttene og det kan etableres vannklosett.

Alle hyttene skal tilknyttes felles renseanlegg for avløp som

Vann- og avløpsanlegget skal bygges så anonymt som mulig. Det skal ikke føres opp bygg

som dominerer i landskapet.

§5 — SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR

§ 5.1 Adkomstveier i hyttefeltet

Det skal etableres felles atkomstveg for hytteeiere i hvert hyttefelt. Maksimal vegbredde

inklusive vegskulder er 5 rn.

Brukerne har ansvar for vedlikehold av vegene.

Opparbeiding med avkjørsel til egen tomt med parkering skal skje i forbindelse med

byggesak. Parkering må skje slik at atkomst ikke blir hindret. Endelig plassering avklares i

forbindelse med søknad om byggetillatelse.

§ 5.2 Energiforsyning og fiberkabel

Det tillates strøm innlagt i hyttene.

Utførelse av dette skal skje i samarbeid med netteier.

§ 5.3 Gjerder

Generelt gjelder at det ikke tillates oppført gjerder i hyttefeltet.

§ 6 — GRØNNSTRUKTUR

§ 6.1 Disse områdene utgjør i dag landskapet i planområdet, og de skal så langt det lar seg

gjøre være inngrepsfrie områder. Område skal være tilgjengelig for almen ferdsel og bruk

PLANBESKRIVELSEDetaljregulering for Almvik hytteområde

_ /

UTARBEIDET AV

ING. TERJE JAKOBSEN ASKOMPETANSEHUSET PETTER DASSGATE 3

8656 MOSJØENTLF: 75 18 84 58, MOB 900 93 874

1. Innhold

Innhold

Innledning

Bakgrunn for plan arbeidet

Planens forhold til forskrift om konsekvensutredning

Dønna kommunes plansystem

Tidligere og ny områdereguleringsplan

Bilder

Rammer for planarbeidet

Beskrivelse av planområdet

Forholdet til gjeldende arealplaner 79. Medvirkning og planprosess, innsigelser 7-12

10. Fremdriftsplan 12

11. Planens virkninger 12

12. ROS 13-16

WNPNPMPPN.”

qqmwwwmmm

2. InnledningHelge Sparby har kjøpt eiendommen Almvik, gnr.:33, bnr.:3 i Dønna kommune, og har planer

om etablering av fritidsbebyggelse på deler av eiendommen, område F 14. Størrelsen påområdet er ca 23daa. Gjenstående del av eiendommen ca l4daa eri kommuneplanenesarealdel avsatt til LNF-sone l.

3. Bakgrunn for planarbeidetPlanutvalget behandlet saken 05.012.2014, sak 14/]968-3 med følgende vedtak:

Eiendommen gnr. 33/3 er i kommuneplanens arealdel godkjent for oppstart av

regulering til fritidsformål.

Hensikten med planarbeidet er å få eiendommen planavkl art for fritidsbebyggelse, område F14.

4. Planens forhold til forskrift om konsekvensutredningerDet er påbegynt en konsekvensutrednin g.

Selv om planforslaget vurderes til å ikke være utredningspliktig jf forskriften, skal alle

offentlige vedtak være så godt som mulig belyst.

Planbeskrivelsen vil derfor gjøre rede for eventuelle konsekvenser som følge av planforslaget.

5. Dønna kommunes plansystemReguleringsplan skal være en detaljplan for et avgrenset område innenfor kommunen

(områderegulering) eller for et konkret tiltak (detaljregulering), som grunnlag for blant annetutbyggingstiltak. Utforming av reguleringsplan skal ta utgangspunkt i føringer gitt i

kommuneplanens samfunnsdel, kommuneplanens arealdel og arealpolitiske retningslinjer.

Eiendommen er regulert gjennom kommuneplanens arealdel rn/kystsone som er i en prosess

med revidering av planprogram

;,

....u..

‘2’

";.—Am

"i"

Reguleringsplan, første forslag 01.02.2016

Reguleringsplan, andre førxlag 10.06.2016

Tegnforklaring

Reguleringsplan PaL ms5126. Nr. 1-Eobyggoln ng ariagg

l: mamman

% www5126. Nr. 2 - Sunlardulnnlogg oghknlik lnlr-Iluku"

512-5. Nr. :I - Gunnmukmv

I: WMLininymbol

- _ _ - RpGIaumammal-ma

—- Engum! hin-leirens.. _ _ “ Emma— — Raglanamrwa

— — — Renlaflkamkhmbane

om...-...na- :::-MJ . .haphd l :m‘.Kmdlnnlsynzm: UTM m » hu:! puma-'uwwusuHaydslnmlu: ):l ..—l——J—

Dal] røyking

c Almvika hyttefelt """

”""" lun-munn..-.

Kaufhaus” h. .qm‘ NM nr =" Emma-n: Sm ]

Inmmr

96 mm: aan.' SAKSEHANDLING ETTER PLAN- OG HYGNI NGSOVEN NH-

:s" ann-— l I

fr.. um:—.n- en...ton—umu— J.x.: em 94-44.5-: rm- L; n. x r:- vw"! —.nu.-:.; r..-u.: . uLuv-MAI«=D..-;; n mm- .- yuan

I

731.—nwu-m mu.

”OCH 1' I ll“R [MI mm“ GeosenseSaog LandArkAs MM“ Mm:

a-nu—1.gm.r.-m.-r.-u==.—1-mmuø ? _.___

Bilde 1 ( sør-vest)

Bilde 2 (sør-vest)

l.... “.1.

Ind.

't

4

49——

— .— :--.."'"

...-

'»(

....' fr, " 14,: .

1-1.

I

‘i'.

Bilde 3 (sør-øst)

-.;_;__ “—‘:— ' :.::-" .— ‘—~. .1.._

æ I L ._ I. ',

u..->.

Bilde 4 (nord—øst)

6. Rammer for planarbeidetPlanarbeidet er underlagt nasjonale, regionale og lokale føringer.

Nasjonale føringer for planarbeidet

Plan- og bygningsloven av 2008 er lagt til grunn for planarbeidet. Plankart og bestemmelser

er utformet i henhold til gjeldende kartforskrift og SOSI — standarder.

Regionale føringer for planarbeidet

Fylkesplanen 2008 — 2011 med arealpolitiske retningslinjer, fylkets kulturminneplan, regional

plan for klimautfordringer og ROS for Nordland fylke skal legges til grunn for planarbeidet iden grad denne reguleringsplanen berøres av disse.

Lokale føringer for planarbeidet

' Kommuneplanens arealdel m/kystsone

7. Beskrivelse av planområdetDet skal utarbeides ny detaljregulering for eiendommen, der det skal legges til rette for

planlagt bebyggelse.

Det skal legges til rette for fritidsbebyggelse.

8. Forholdet til gjeldende arealplanerPlanområdet ligger i sin helhet innenfor kommuneplanenes arealdel m/kystsone. Planforslaget

er et innspill til kommunens pågående prosess med å revidere arealplanen.

9. Medvirkning og planprosess

Planprosessen omfatter:

' Samarbeid med berørte offentlige myndigheter

' Høring, evt møter med berørte parter

' Politisk behandling

Ihht Plan- og bygningslovens § 3-2 har alle offentlige organer rett og plikt til å delta i

planleggingen når den berører deres saksfelt eller egne planer og vedtak, og skal gi

tiltakshaver beskjed om forhold som kan ha betydning for planleggingen. Jfr. § 5-5 vil retten

til å fremme innsigelse mot planforslag bortfalle dersom deltakelse etter § 3-2 ikke er oppfylt.

Det skal legges opp til at berørte parter får god informasjon om nåri prosessen man har

mulighet til å påvirke planutformingen. I utgangspunktet har berørte parter to muligheter til å

fremme sitt syn på saken:

' Første mulighet har partene når planoppstart annonseres. Oppstartmeldin g legges ut

sammen med annonsering av planoppstart. Her kan alle parter komme med innspill til

hvilke tema som bør utredes i planarbeidet.

' Andre mulighet er når planforslaget er utarbeidet og legges ut til offentlig ettersyn

(høring). Her får partene mulighet til å komme med uttalelser/merknader til

planforslaget og de utredninger som er gjort.

Etter offentlig ettersyn vil planen bli fremmet for politisk sluttbehandling.

PlanprosessDesember 2012 Tilbakemelding fra Dønna kommune.August 2014 OppstartsmøtcMai 2015 Varsel om planoppstart ble annonsert og brev til berørte parter ble sendt

ut.

Januar 2016 Avholdt orienteringsmøte med representant fra Sjybakken hyttefelt.Juli 2016 Oversendelse av planforslag til Dønna kommune for kommunal

behandling

Som følge av varsel om planoppstart har vi mottatt følgende merknader.

Statens ve vesen Våre kommentarer

Planforslaget må vise adkomst til området, Tas til etterretning.

siktlin'e 0 b e renser

Planforslaget må vise gode trafikale Planområdet skal i størst mulig grad leggesløsninger for myke trafikanter, og særlig til rette for alle grupper, merknaden anses

bør det tas hensyn til barn og som tatt til følge.

funksjonshemmede.

Parkeringsplasser må utformes på en Ny snuplass planlegges, og merknaden

trafikksikker måte, sånn at det blir snuplass anses som tatt til følge.for kjøretøy inne på tomtene, og at vegen

ikke blir brukt som snuområde.

Nordland f lkeskommune Våre kommentarer

Planfagli g innspill: Tas til etterretning.

Det bør angis hvor mange enheter som skal Vurdert til ikke konsekvenspliktig.

etableres. Områdene som er 23daa ogl4daa bør merkes av på kartet.Følgende informasjon bør også framlegges:

Hva overordnet plan sier om formå.,

byggehøyder og tomteutnyttelse.Hva reg.plan sier og hvordan denne tenkes

endretKrever planen konsekvensutredning?Saksgang for reguleringsplanen.Muligheter for å påvirke planen, oppleggetfor aktiv medvirkning og hvor det kanhentes informas'on om arbeidet.

Den funksjonelle strandsonen bør være Tas til etterretning.

kartlagt som grunnlag for planlegging av

tiltak i s'ønære områder.

Dersom kommunen finner å legge til rette Tas til etterretning.for bruk i 100- metersbeltet/ den

funksjonelle strandsonen, skal det stilles

krav som sikrer god landskapstilpasning,

høy estetisk og arkitektonisk kvalitet, og

allmennhetens tilgang og ferdsel.

Sj ørelaterte næringsetableringer skal

rioriteres framfor andre tiltak.

Strandsonen skal bevares som et attraktivt

og tilgjengelig område for friluftsliv og

naturopplevelse. Viktig naturmangfold skal

ivaretas.

Ved planlegging av ny fritidsbebyggelse

skal også behovet for naust og flytebrygge

vurderes, og ev synliggjøres i plan.

Lokalisering bør planlegges i sammenheng

med eksisterende infrastruktur og

beb else.

Det bør tas hensyn til fremtidige

klimaendringer i planlegging og utbygging.

Dette er spesielt Viktig i forhold til

utbygginger, plassering og dimensjonering

av viktig infrastruktur. Sårbarhet for

klimaendringer skal vektlegges ikommunens ROS—anal ser.

Alternative energikilder bør alltid vurderes.

Det bes om at bygninger og tiltak oppføres

med tanke på fremtidige klimaendringer, ogmed tanke på å redusere energibehov og

klima assutslipp.

Nasjonal politikk pålegger også kommunen

å planlegge med tanke på utforming som er

tilrettelagt for alle grupper. Dette vil blantannet si at interessene til personer med

funks'onsnedsettelser må ivaretas.

Eventuell ny bebyggelse og rom mellom

bebyggelsen må vise hensyn til de estetiske

forhold, "fr. plan 0 b nin sloven § l—l.

Planprosessen skal legge opp til

medvirkning i tråd med plan— og

bygningslovens bestemmelser. Det vil si atberørte parter i området må trekkes aktivt

inn i rosessen.

Det vises til naturmangfoldslovens § 7 som

gir prinsipper for offentlig

beslutnin gstakin g jf naturmangfoldsloven

§8-12_

Kommunen bes om å legge opp til

arealforvaltning med tanke på å sikre god

Vannkvalitet i sjøer, elver, grunnvann og

k stvann.


Eksisterende bryggeanlegg skal benyttes.








F lkesmannen i Nordland Våre kommentarer

Berggrunnen i området består av Tas til etterretning.

kalkspatmarmor, noe som tilsier at det kan Bebyggelse trukket tilbake.

finnes botaniske verdier i området.Dersom det skal planlegges for

fritidsbebyggelse i dette området, bør detførst foreligge en botanisk kartlegging. En

slik grense vil også bidra til at det blir enviss avstand til sjøen, og at det til en viss

grad fortsatt vil kunne være attraktivt medferdsel og opphold i området. (Grensemarkert med blå strek på foto).Vi ber derfor om at byggegrensen her ikke

settes nærmere sjøen enn dette, jf. også

punkt 7.2 i planretningslinjene for

differensiert forvaltning av strandsonen

langs sjøen, der det bl.a. går fram at det børvurderes om ”tiltaket kan trekkes vekk frasj øen”.

Det bør for øvrig vurderes å utvide Ikke avklart.planområdet mot vest, slik at det blir mulig

å utvikle eksisterende bryggeanlegg og

småbåtanlc i stedet for å anle e n tt.

Dersom noe av arealet (områderi Viser til kommunens arealplan.

planområdet som består av fylldyrka jord oginnmarksbeite) er i bruk av

landbruksnæringa, vil vi oppmode utbygger

til å vurdere om landbruksarealene kan

bevares gjennom reguleringen til

'ordbruksformål.Uti fra nærhet til flytteleia (reindrift), samt Tas til etterretning.

generelt behov for å bevarevinterbeiteområder, vil Fylkesmannen være

kritisk til å tillate ytterligefritidsboligutbygging øst for det allerede

planavklarte arealet på 23daa. Dette arealet

bør forbli LNFR-areal og fungere som en

buffersone mellom fritidsboli gene og

flytteleia. Bygging nærmere vil øke

sannsynligheten for konflikter mellom

reindriftsnærin a o hytteeiere.

Dersom kommunen og utbygger likevel

velger å legge til rette for utbygging i detøstre LNFR-området, vil dette være

konsekvensutredningspliktig for tema

reindrift.

Konsekvensutredningen må synliggjøre en

eventuell direkte konflikt mellom pl antiltak

og reindrift. Den totale effekten forreindrifta i et reinbeitedistrikt kan også væregrunnlag for innsigelse mot et enkelt tiltak.Det betyr at det må gjøres en samletvurdering av konsekvensene av alle inngrep

i et reinbeitedistrikt sammen med det nyeinngrepet. I disse sammenhengene er detviktig å legge føre—var-prinsippet til grunno bel se deti saksbehandlin en.

Sametin et

Sametinget har ingen merknader.Skulle det likevel under arbeid i marken

komme fram gjenstander eller andre

levninger som viser eldre aktivitet i

området, må arbeidet stanses og meldingsendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni1978 nr 50 om kulturminner (kml.) §8 annet

ledd.

Kulturminnevern under vann, NTNU

Vitenskapsmuseet Seksjon for arkeologi og

kulturhistorie

Det fremgår ikke klart av dokumentenehvorvidt planen medfører inngrep i sjøbunn,

eksempelvis som tilrettelegging avsmåbåthavn etc. Før vi behandler sakenvidere, vil vi gjerne få tilsendt opplysningerom planen åpner for inngrep i sjøbunn eller

ikke.

S'ybakken h tteforenin v/Rune J ør ensen

De to tomtene som er tenkt lengst vesti

feltet ønsker vi omgjort til friområde. Denene tomta grenser direkte inn til en av

tomtenei S' bakken h ttefelt.

Parkeringsplassen må flyttes helt øst i feltet.

Den nederste veien må stoppe ved vann- og

avlø sanle


Våre kommentarer

Tas til etterretnin g.

Våre kommentarer

Ikke inngrep i sjø.

Våre kommentarer

Hyttetomt som grenser mot eks hyttetomt er

omgjort til friareal, merknaden anses som

tatt til følge.

Snuplass flyttet. Parkeringsplass omgjort tilfriområde.Tatt til følge. Omgjort til friareal.

Det må ikke opparbeides en sti inn mot Tatt til følge. Omgjort til friareal.

S' bakkenh ttefelt.

Adkomstvei til sjø-tomt må være fra Tas til etterretning.

kommunal vei.

Basert på de erfaringer vi har fått fra vårt Tas til etterretning.hyttefelt, mener vi at antall hyttetomterforeslått utlagt er alt for høyt. Mange

hyttetomter på Dønna står usolgt, og de somønsker hyttetomt tror vi ikke ønsker åbygge hytte i ”rekke”. En reguleringsplan er

for kommunen ”hellig”, og vi tror ikke deter anledning til å endre på strukturen iplanen etter endelig godkjenning.Hyttetomter og friområder bør derfor, tror

vi, defineres i reguleringsplanen før

odk'ennin av kommunen.

10. Foreløpig fremdriftsplan

Måned / Aktivitet MAI JUNI JULI AUG2015 2015 2016 2016

0ppst.melding

Annonsen planstart

Frist for innspill

Utarbeiding av plan

1. gangs behandling

Offentlig ettersyn

Merknads-behandling

2. gangs behandling

Planvedtak

11. Planens virkningerUtredningstema i henhold til oppstartsmeldin g:

Landska [estetikk

SEPT OKT

201 6 2016

NOV

201 6

DES

2016

Området ligger sørvendt til ned mot sjøen i de innerste delene av Øyvågen. Området liggeri åpent kystlandskap ca 150m vest for kommunal vei til Høla/Sandstrak. Ubebygdkulturlandskap, og skrår ca 10—15 meter ned mot sjøen fra et lite høydedrag i de indre

delene som er grunnlendte med åpen fastmark.Tilpasning til terreng og omkringliggende bebyggelse vil bli vektlagt.

Universell utformin

Ved planlegging, utbygging og gjennomføring av tiltak innenfor hyttefeltet skal det så langt

som mulig ut fra terrengmessige forhold sikres god tilgjengelighet for allebefolknin gs grupper.

Trafikkforhold

Etablering av inntil 19 nye fritidsboliger vil gi begrenset økning av trafikk på kommunal

veg. Kryss blir trafikksikkert utformet, ref plankart.

Natur- 0 resurss runnla

Berggrunnen i området består av kalkspatmarmor, noe som tilsier at det kan finnes

botaniske verdier i området. Dette gjelder spesielt område nær sjø.

Bebyggelse er derfor trukket tilbake.

Landbruk: Ingen arealeri området eller i tilgrensende områder nyttes til landbruk. Tidligere

ble deler av området som ligger innenfor planområdet benyttet til landbruk. Dette ble

avsluttet på 70—tallet-

Skogbruk: Det har ikke vært drevet skogbruk innenfor området.

11. ROS

Forhold/ uønsket hendelse

Jord-lleire—/løsmasseskred

Kvikkleire, ustadi e unnforhold

Steinras, Steins ran

Is-/snøskred

K'ente historiske skred, utbredelse

Flomfare

S rin flo

Flomsonekart, historiske flomnivå

Sterkt vindutsatt, storm/orkan etc

M e nedbør

'a/nei

nei

nei

nei

nei

nei

nei

nei

nei

nei

nei

Risiko o sårbarhet

Vurderin

J f NVEs kvikkleirekart

Store snømen der nei

Radon nei

Annet. .. nei


Utbyggingsplaner (boliger, nei

fritidsbebyggelse, næring/industri,infrastruktur etc.) i nærheten av:

-drikkevannskilder, nedbørsfelt,

grunnvann

— landbruksareal

-oppdrettsanlegg m.m

> vurdere nødv. tiltak, båndle in etc.

Forhold] uønsket hendelse 'alnei Vurderin

Brann/eks los'on ved industrianle nei

Kiemikalieutsli o.a. forurensin nei

Olje-/ assanle nei

Lagringsplass for farlige stoffer for nei

eksempel industrianlegg, havner,bensinstas'oner, radioaktiv la rin

Hø s entlednin er nei

Anlegg for deponering og destruksjon nei

av farli avfall

Strålin sfare fra div. installas'oner nei

Gamlef 11 lasser nei

nei

Forurenset grunn og sjødesimenter,

endret bruk av cvumle industritomter

Militære o sivile sk efelt

Dum eområder i s'ø

Forhold! uønsket hendelse

Vil utilsiktede/ ukontrollerte hendelsersom kan inntreffe på nærliggendetransportårer utgjøre en risiko forområdet?-hendelser på veg-hendelser påjembane-hendelser på sjø/vann-hendelseri luften

Veger med mye transport av farlig

ods

Ul kkesbelastede ve er

Stø son er ved infrastruktur

Forhold/uønsket hendelse

S kehus/helseinstituson

S keh'em/omsor sinstitus'on

Skole/barneha e

F] lass

Vikti vei/'ernbane

Jernbanestas'on/bussterminal

Havn

nei

nei

'a/nei Vurder-in

nei

nei

nei

nei

J alnei Vurderin

nei

nei

nei

nei

nei

nei

nei

Vannverk/kraftverk nei

Undervannslednin er/kahler nui

Bru/dcmmn nei


ALMVIK HYTTEOMRÅDE

UTARBEIDET AV

ING. TERJE JAKOBSEN AS

KOMPETANSEHUSET PETTER DASSGATE 3

8656 MOSJØEN

TLF: 75 18 84 58, FAKS.: 75 18 84 59


FOR ALMVIK HYTTEOMRÅDE

Planidentitet: ...............

Planbeskrivelse 1 1.07.2016

Reguleringsbestemmelser 1 l .07.2016

Plankart tegnings: 1606 - 1001

Arkivsak nr. ..............................

Plan vedtatt: .................................

§ 1 — FORMÅLET MED PLANEN

Formålet med planen er å legge til rette for utbygging av Almvik hytteområde, med 19tilhørende hyttetomter.

§ 2 — AVGRENSNING OG FORMÅL

Innenfor plan grensene gjelder følgende planformål og hensynssoner:

BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL § 12-5 nr. 1)

- Fritidsbebyggelse (BFR)

-Vann- og avløpsanlegg (BVA)

SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL § 12-5 nr. 2)- Kjøreveg (SKV)

GRØNNSTRUKTUR (PBL§ 12-5 nr.3)

§ 3 — FELLESBESTEMMELSER

§ 3.1

Hvis det under arbeid i marken kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser

eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes til berørt

kulturminnemyndighet omgående, jf. lov om kulturminner § 8 annet ledd.

§ 3.2

Terrenginngrep skal gjennomføres på en skånsom måte slik at eksisterende vegetasjon berøresminst mulig. Føringsveier for vann, avløp og strøm skal legges i samme trase somadkomstveiene.

§ 3.3

Ved byggetiltak i området skal eksisterende terreng med vegetasjon og jordsmonn bevares i

størst mulig grad. Byggenes form skal tilpasses eksisterende terreng slik at det blir minst

mulig inngrep med skjæringer og fyllinger -og slik at hyttene glir godt inn i terrenget.

Hyttene skal ha nøytrale natur -/jordfarger og taktekking skal utføres av materiale med mattvirkning. Uthus/garasjer og anneks skal ha et uttrykk som er tilpasset hovedbygningene og hasamme farger.

Situasjonsplan skal utarbeides for den enkelte fritidseiendom.

Planen skal vise plassering av bygg, adkomst, parkering og trase for infrastruktur som vann,

avløp og strøm.

Synlig høyde på fundament skal ikke overstige 1meter for mur og 0,5 meter for pilarer. For å

minimalisere terrenginngrep, på tomter med skrått og kupert terreng, kan kravet fravikes.Dette avklares i forbindelse med søknad om byggetillatelse. Situasjonen må da dokumenteres

ved at det utarbeides vertikal profil som viser eksisterende terreng med hytte inntegnet imålestokk 1:100.

§ 3.4

Renovasjon skal følge det som enhver tid gjelder for kommunen.

§ 4 — BEBYGGELSE OG ANLEGG

§ 4.1 Formål

Områder for fritidsbebyggelse er merket BFR på reguleringskartet. Det tillates kun oppført

bygninger til fritidsbruk.

§4.2 Tomtegrenser

Det er definerte tomtegrenser. Hyttene plasseres innenfor viste byggelinj er.

§ 4.3 Bebyggelse

Hyttene skal plasseres slik i terrenget at største lengde på bygningene, i størst mulig grad,

følger koteretningen. Gesimshøyden skal være maks 4,0 meter og mønehøyden maks 6,0

meter. Maksimal BYA for tomtene settes til BYA= 150 m2

Areal for eventuelle uthus/anneks inngår i maks BYA for tomtene og maksimal mønehøyde

for uthus/anneks settes til 4,5 meter.

§ 4.4 Vann- og avløpsanlegg

Det tillates innlagt vann i hyttene og det kan etableres vannklosett.

Alle hyttene skal tilknyttes felles renseanlegg for avløp som

Vann— og avløpsanlegget skal bygges så anonymt som mulig. Det skal ikke føres opp bygg

som dominereri landskapet.

§ 5 — SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR

§ 5.1 Adkomstveier i hyttefeltet

Det skal etableres felles atkomstveg for hytteeiere i hvert hyttefelt. Maksimal vegbredde

inklusive vegskulder er 5 m.

Brukerne har ansvar for vedlikehold av vegene.

Opparbeiding med avkjørsel til egen tomt med parkering skal skjei forbindelse med

byggesak. Parkering må skje slik at atkomst ikke blir hindret. Endelig plassering avklares i

forbindelse med søknad om byggetillatelse.

§ 5.2 Energiforsyning og fiberkabel

Det tillates strøm innlagt i hyttene.

Utførelse av dette skal skje i samarbeid med netteier.

§ 5.3 Gjerder

Generelt gjelder at det ikke tillates oppført gjerder i hyttefeltet.

§ 6 — GRØNNSTRUKTUR

§ 6.1 Disse områdene utgjøri dag landskapet i planområdet, og de skal så langt det lar seg

gjøre være inn grepsfrie områder. Område skal være tilgjengelig for almen ferdsel og bruk

mona n-issen 55$$elomrade - hjem - dØnna … i pdf og word. reguleringsbestemmelser i pdf og word....

Documents