morfologi 2 - forsiden - universitetet i oslo · morfologi 2 grammatiske kategorier orddanning:...

EXFAC EURA Morfologi2 1

Morfologi 2

Grammatiske kategorier

Orddanning: Avledning og

sammensetning


Status?

• Ordenes struktur og form

• Morf, allomorf, morfemer, leksemer

• Rot og formativer

• Skille mellom formativer etter deres funksjon: bøynings- og avledningsformativer;

• Skille mellom formativer etter deres form: affikser (prefiks, suffiks) og modifikasjoner ( indre bøyning, formativer som ikke kan segmenteres fra rota som i mann – menn)

1.Bøyning vs. 2.Avledning

• Bøyningsformativer (BF): skiller bøyningsformene av samme leksem fra hverandre (les – leste) (s. 273)

• Avledningsformativer (AF): skiller leksemer fra hverandre (dum – dumhet); bestemmer “ordklassen”og andre bøyningsegenskaper til det nye leksemet: -ocTb i russisk/-ung i tysk danner hunnkjønnsord/feminina




• Informasjon som medlemmene i visse ordklasser må vise dersom de anvendes i en setning

• I Språk: En grammatisk kategori er et sett av grammatiske trekk som utelukker hverandre (går – gikk: presens og preteritum kan ikke uttrykkes samtidig)

• Kategoriene går på tvers av ordklassene, dvs. flere ordklasser viser informasjon mht. de samme kategoriene


Grammatiske kategorier (s. 260)

• Numerus

• Genus

• Bestemthet

• Kasus

• Person

• Grad

• Tempus

• Modus

• Aspekt



NUMERUS NUMERUS NUMERUS TEMPUS

BESTEMTHET BESTEMT BESTEMTHET MODUS

KASUS KASUS KASUS NUMERUS

GENUS GENUS PERSON

GRAD ASPEKT

Subst. Pron/Det Adjektiv Verb

friend jeg pen spise

kjærlighet det grand think

Gemüse alle big regnen

zapato hermosa parler


Grammatiske trekk

(bøyningstrekk) • De egentlige bøyningsformativene: singular –

plural, …

• Bøyningstrekk innenfor en kategori utelukker

hverandre, dvs. de gir motstridende

informasjon, f. eks presens – preteritum

• Bøyningstrekk innenfor samme kategori

beskriver samme betydningsområde (entall –

flertall => tall)

Morf – allomorf - morfem

• De grammatiske trekkene har ofte flere

uttrykksvarianter: allomorfer (dvs. ulike

formativer).

• Allomorfene er ikke valgfrie. (*barn-er)

• Vi sier at ord som bøyes likt tilhører

samme bøyningsklasse; og ord som har

forskjellige bøyningsmønstre, tilhører …



PLURAL i tysk


PLURAL i fransk

-s

enfants-s

(MORF)

()

prix

(MORF)

-x

chapeau-x

(MORF)

-al=>-aux

canaux

(MORF)

MORFEMET

PLURAL


PLURAL i spansk

-s

amigo-s

(MORF)

-el

papel-es

(MORF)

()

lunes-()

(MORF)

MORFEM

PLURAL


PLURAL + BESTEMTHET

-ene

elev-ene

-a

barn-a

Morfemene PLURAL og BESTEMTHET


PLURAL + UBESTEMTHET

(norsk)


NUMERUS/TALL

• Med trekkene singular og plural

• Relevant for

– Nomen: bil - biler, Auto - Autos

– Pronomen: du - dere

– Adjektiv: stor - store

– Determinativer: den - de

– Verb: i russisk, polsk, tysk, fransk, italiensk,

spansk, engelsk (3. person)

• Noen nomen er utellelige: væsker, masser og

abstrakte begrep (kan ha ‘mye’ for seg)


BESTEMTHET

• Med trekkene bestemt og ubestemt

• Relevant for nomen, determinativer, adjektiver

• Trekket bestemt betegner noe kjent eller tidligere

omtalt (kjent: kan også være del av et felles

erfaringsgrunnlag)

• Trekket bestemt også ha generisk betydning i

kombinasjon med entall: Bjørnen går i hi.

• I en rekke språk uttrykkes BESTEMTHET perifrastisk


GENUS

• Med trekkene maskulinum, femininum og nøytrum (i norsk, tysk og russisk); maskulinum/femininum vs. nøytrum i nederlandsk; maskulinum vs. femininum i fransk

• Relevant for pronomen, adjektiv og determinativ nøytrum

Et gult hus


KASUS

• I russisk med trekkene: nominativ, genitiv, dativ, akkusativ, instrumental og lokativ

• Relevant for nomen, pronomen, determinativer, adjektiver

• Viser den syntaktiske funksjonen til ordet/frasen:

Den Hund (Akkusativ => Objekt) beisst der Briefträger (Nominativ => Subjekt)

• (Viktig: kongruens/samsvarsbøyning med hodet i en frase som i et gult hus gjelder også for Kasus:

derNominativ Pl guteNominativ Pl StudentNominativ Pl

denDativ Pl gutenDativ Pl StudentenDativ Pl)


PERSON

• Med trekkene 1., 2., 3.

• Relevant for pronomen og verb

• Spansk: ingen sammenfall av former

(synkretisme), kan droppe et

pronominalt subjekt

– Singular: Compro, compras, compra,

– Plural: compramos, compráis, compran


TEMPUS

• I norsk bare to distinksjoner: presens og

preteritum (Morfemet FORTID har

allomorfene –et, -te, -de, -dde, og (). )

• Andre temporale forhold uttrykkes

‘perifrastisk’, dvs. gjennom flere ordformer, f.

eks. hjelpeverb i presens eller preteritum +

infinitiv/partisipp

– Jeg skal lese i morgen.

– J’ étudierai demain.

Morfemet {indikativ,preteritum}

(s.291)


• hopp+a [ ’indikativ, preteritum’]

• men+te [ ’indikativ, preteritum’]

• lev+de [ ’indikativ, preteritum’]

• datt [a> ’indikativ, preteritum’]


MODUS

• Med trekkene indikativ, imperativ, konjunktiv, kondisjonalis

• Relevant for verb

• Uttrykker hva taleren vil med utsagnet (gi ordre eller bare komme et utsagn: imperativ eller indikativ)

• Utrykker hypoteser, ønsker, tvil og irrealitet (på norsk ingen ekstra formativ, i andre språk konjunktiv/subjonctif)

– Je veux qu’il vienne avec nous.

– S’il avait écouté mes conseils, il n’aurait pas fait ces fautes.

(Hadde han lyttet til mine råd, hadde han ikke gjort disse feil.)

Modus

• Modus kan ellers uttrykkes perifrastisk vha. modale hjelpeverb: kunne, måtte, skulle, ville

• Konjunktiv i tysk, kondisjonalis i fransk:

– Wenn ich reich wäre, führe ich weg.

– Si j’ étais riche, je m’en irais.

– Hvis jeg var rik, ville jeg dratt.



ASPEKT

• Med trekkene imperfektiv, perfektiv, progressiv

• Relevant for verb: trekkene uttrykker forskjeller mht. om en handling betraktes som avsluttet/fullført med resultat eller pågående/en prosess som varer uten henvisning til resultat

• Engelsk har den såkalte progressivformen: It was raining all day/ he is reading …(sml. Fransk imparfait: Il dormait quand le professeur entra)


GRAD

• Med trekkene positiv, komparativ og

superlativ: flink – flinkere - flinkest

• Relevant for adjektiver

• Kan uttrykkes perifrastisk ved relativt

lange adjektiv:

Ola er mer filosofisk enn Per.


2. Avledningsformativer (AF)

• Avledning?? Av-lede – av-led-ning

• AF har grammatisk funksjon

• ‘Tar’ et ord/en stamme av en bestemt

ordklasse (har affinitet for en ordklasse)

og bestemmer egenskapene og

ordklasse til det nye leksemet

– Velger V og danner N: -ing (feiring)

– Velger A og danner N: -het (skjønnhet)


oppmerksom + het

• Hva kaller vi kombinasjonen av flere

røtter og evt. AF før BF legges til?

– oppmerksom + het =?

• Ikke rot

• Svaret er: STAMME

• oppmerk?? oppAF + merkR + somAF

• [St opp [ R merk R] som St]


Stamme

• En stamme består av minst én rot, kan

bestå av bare en rot

• Stamme kan utgjøres av rot + AF (+AF)

• Stamme + BF => Ord(form)

• En stamme kan bestå av flere røtter +

AF, mao. røtter og eventuelle AF utgjør

til sammen stammen til et ord


(A/B)formativer (repetisjon)

• Foran en rot eller en stamme: prefiks

• Etter en rot eller en stamme: suffiks

• Inne i rot: infiks (ikke i norsk)

• Generelt: affikser

• Dersom ikke eget formativ, men

forandring av rot: modifikasjon

forAF+langR +a=>eAF+elseAF


Avlednings-vs.

bøyningsformativer • AF lager nye leksemer, eller: skiller mellom

leksemer (BOKS – BOKLIGA)

• BF skiller mellom bøyningsformer av samme

leksemet: bok – bokR o=>ø + er

• AF bestemmer ordklasse (se lurA – luringN),

men forandrer den ikke alltid:

– Kind+ lein => Kindlein

– rødA + lig => rødligA


Morfologisk analyse:

Segmentering

planleggingen => planlegging + en

planR + leggR + ingAF + enBF

planlegge = legge (en) plan

Hvordan vise at planlegge allerede er et

ord?

=> Hierarkisk struktur


Hierarkisk morfologisk struktur

ST

ST AF

ROT ROT

plan legg ing


Røtter har leksikalsk betydning

• Morfer med leksikalsk betydning kaller vi røtter.

• Røtter kan alene utgjøre et ord (eller en stamme).

• I et ord må det være minst én rot.

– *av + ing + en

– av + led(e) + ning + en

ROT


Morfologisk segmentering

ORD

ST NOMEN BF

St ADJEKTIV AF

StVERB AF

AF ROT

opp merk som het en

Husk: semantisk analyse s. 283

• ’farkost på 2 hjul; entall, ubest’

• ’lite drikkekar …’; flertall,

bestemt’

• ’ytterplagg … ; entall, ubestemt’

• (Morfologisk segment. + semant. analyse

• ’ytterplagg … ; entall,

ubestemt’)



Prinsipper

• Bøyningsformativer ytterst til høyre

• Avledningsformativet bestemmer ordklasse i

avledninger:

– V+ ing/else/er => Nomen

– A + het/skap/dom => Nomen

• Elementet til høyre bestemmer ordklasse

også i sammensetninger: gråstein - steingrå


Komposita/sammensetninger

• En sammensetning er et ord som består

av flere ord.

• Forskjell mellom språkene i bruken av

operasjonen, f. eks. spansk - norsk -

tysk

– Drosjeholdeplass - parada de taxis, una

revista de modas ...campéon de ajedrez -

Schachmeister


Determinativkomposita

• Mest vanlig: forledd/første ledd bestemmer

det andre nærmere: prøv parafrase (=

omskrivning)

– Gråstein: en type stein

– Bordbein: bein til et bord

– Hetebølge: en bølge av hete

– Fødselsdag: dagen for fødselen

• Unntak:

– ikke alle forledd betyr noe: tyttebær

=> ikke alle komposita lar seg dekomponere


Sparebank?

• Hvorfor -e? sparR + e, eller spareR?

• sparR + eBF : e har eget

betydningsinnhold => formativ ‘infinitiv’

(og te ‘fortid’, …)

• Barnehagen? I Språk: e =

sammensetningsformativ; barne er

sammensetningsform av barn (men se

kommentar s. 288; hyttR + eBF +bok?? )

JentR + eBF

• Språk S. 274: baserer seg på definisjonen av BF: skiller bøyningsformene av et

LEKSEM fra hverandre

• jentR+ eBF [ ’entall, ubest’]

• jentR + aBF [ ’entall, best’]

• En rot behøver ikke være lik noen

ordform

• lesR + e [ ’infinitiv’]



Småbarnsmoren

• Parafrase (= omskrivining): en bestemt mor til småbarn (barn som er små)

• -s: tradisjonelt kalt fuge -s, i Språk: sammensetningsformativ,

• Hva med genitivs -s: en BF? I Språk blir denne typen -s kalt klitikon, dvs. en mellomting mellom ord og affiks: lener seg mot et substantiv og mot NP: p 290

• Han kjøpte [kongen av Norge]s båt


Lehrerin = lærerinne

ST

ST AF

ROT AF

lehr er in


2 Lehrerinnen (lærerinnene)

ORD

STNOMEN B

STNOMEN AF

ROTVerb AF

lehr er in(n) en

Parafrase

• Middelalderhistorieskriving?

– Skriving av middelalderhistorien

– Historieskriving av middelalderen



Middelalderhistorieskriving

ORD

STNOMEN

STNOMEN STNOMEN STNOMEN

R R R R AF

middel alder historie skriv ing


Prinsipper - dette kan dere!

• Siste ledd i sammensetningen bestemmer ordklasse og bøyningsmønster

• Bare siste ledd bøyes – Noen unntak: varmtvann

• Betydning: – Determintativkomposita: mest vanlig, første

ledd bestemmer det andre, men forskjellige relasjoner: ølvom? barnehage, fiskekniv, brannmann?

– Kopulativkomposita: svart-gul-rødt, svart-hvit

• Hvor mye skal vi lese til neste

gang????

• Så mye dere vil, gjerne også kapitlet om

leksikon – mye interessant der


morfologi 2 - forsiden - universitetet i oslo · morfologi 2 grammatiske kategorier orddanning:...

Documents