Ungdom i Oppdrag

ÅRG. 43 2015

1

Vil du bli misjonær | Forelsket i Pattaya | Bibelen til alle i Norge?

Tema:Midtøsten

MILJØMERKET

241 Trykksak 782

2 1/2015

Mot Målet kommer ut fem ganger i året, og du kan få bladet gratis i postkassen din. Frivillig abonnement betales via giro, eller direkte på kontonummer: 3000.14.69378, merkes «Mot Målet».

Ansvarlig redaktør: Andreas Nordli Redaksjon: Sidsel Marie Gjerlaug, Jan Willem Middag, Jorunn Valbø, Geir Edvin Frøen og Hans Kristian Sandtorp

Grafisk utforming: Jan Willem Middag (AD) og Anita Wågø SyversenBidragsytere: Eliana Joy Jirucha, John Paddon, Jens Barnett, feltarbeidere i Midtøsten, Jostein Vestbøstad, Fride Andersen, Andreas Karstad, Sindre Værnes, Loren Cunningham, Erine Solberg, Nina Therese Brennesvik og Ingunn Berge

Forsiden: Foto: Flickr CC/Azfar Ahmad

Siste ord: Takk for følge 5

DTS outreach: Forelsket i Pattaya 6-7

Bibelen til Alle: Bibelens relevans 8-9

Midtøsten: Intro 10-11

Midtøsten: Når sløret løftes 12-13

Midtøsten: Lena i Libanon 14-15

Midtøsten: Kristines Facebook fra Irak 16-17

Midtøsten: Dette får du ikke se på Dagsrevyen 18-19

Midtøsten: Solveig starter barnehager 20

Midtøsten: Bønn for muslimer 21

Midtøsten: Ingen ønsker å bli en flyktning 22-23

Midtøsten: Tro mellom venner 24

Midtøsten: Voldelig Islam? 25-29

Vi bygger: UIO har kjøpt Grimerud 32-33

Vil du bli misjonær: Å lære språk 34-35

Misjonshistorie: Det lille barnet 36-37

Kortnytt: Grimerud 40 år 38

Kortnytt: GOfest15 39

Kortnytt: Da Loren møtte Paven 40-41

Ungdom i Oppdrag

Innhold

Kommentarer og tips til redaksjonen motmalet@ywam.no – 62 57 43 00. Materialfrist nr 2 – 2015 er 15. april

Trykk: Kai Hansen trykkeriOpplag: 9 600ISSN: 0333-399XPapir: 100g Amber Graphic

31/2015

Andreas Nordli, Leder for Ungdom i Oppdrag Norgewww.andreasnordli.not @andreasnordli

FOTO: JAN ErIK SOLBErG JOHANSEN

Leder

MISJON HAr ENDrET SEG mye i løpet av de siste tiårene. I tidlige-re generasjoner gikk strømmen av misjonærer fra «vesten til resten». Nå sendes misjonærer fra «alle til alle». Land som tidligere var mot-takere av misjonærer, sender i dag ut like mange misjonærer som de tradisjonelle sendelandene. Den digitale revolusjonen, migrasjon, kunnskap og globalisering har endret måten vi gjør misjon.

ØKT GrAD AV partnerskap mellom «nord» og «sør» er kanskje den største endringen de siste tiårene. Dette har ført til at den tradisjo-nelle misjonærrollen naturlig har for-andret seg. Disse skiftene har gjort det lettere å drive misjon. Den økte takten i bibeloversettelsesarbeid er bare en synlig indikasjon på dette. Alle mi-grantmenighetene i Norge er et annet eksempel, og flere tusen muslimer i Norge har blitt døpt de siste tiårene. Jeg tror likestilte partnerskap mellom «sør» og «nord» er helt nødvendig for at misjonsbefalingen skal oppfylles.

I KJØLEVANNET AV disse endringene kan jeg høre uttalelser som uroer meg. Et eksempel på et slikt utsagn er at det i dag er mindre behov for vestlige misjonærer enn tidligere. Det hevdes at vår rolle som vestlig kirke bør være å sende penger og opptre som rådgivere til lokale kirker og innfødte misjo-nærer. Slik kan kirkene i «sør» utføre misjonsarbeidet selv.

Er MISJONærEr FrA Norge og Vesten blitt overflødige? Mitt svar på dette er et ubetinget nei. Så lenge det finnes folkeslag uten et eneste kristent vitnesbyrd kan vi ikke slutte å sende misjonærer. I dag trengs det mange nye misjonærer, både fra Norge – men også fra alle verdens land. Samtidig som at evangeliet går frem som aldri før, er det også slik at på grunn av befolkningsveksten i verden, har antall mennesker som ikke har hørt evangeliet, ikke gått særlig ned de siste årene.

SELV OM MyE forandrer seg, er det noen ting som ikke endrer seg. Skal evangeliets budskap spres til nye steder, mennesker og folkeslag, fordrer dette som før at mennesker krysser grenser. Det er fremdeles ingen snarveier til at nye folkeslag skal preges av evangeliet. Misjonærer må fortsatt bruke tid på å lære språk, bygge relasjoner og tillit og forstå kulturen. Særlig tydelig blir dette når vi vet at nærmere 60 prosent av verdens befolkning fortsatt ikke har tilgang på Internett.

DAGENS UTFOrDrING Er at det kanskje finnes så mange som 2000 folkegrupper der det ennå ikke er spor av evan-geliet. 2,2 milliarder mennesker bor i 250 av verdens minst nådde folkegrupper. Det betyr i praksis ingen kirker, ingen

misjonærer, ingen bibel eller bibeloversetter, ingen kristne og der-med heller ingen lokale misjonærer å sende penger til. Disse folke-slagene er totalt uberørt av evangeliet. De vil forbli ekskludert fra evangeliet så lenge ingen forkynner evangeliet der. Så lenge dette er situasjonen må vi fortsette å kalle unge og gamle til livslangt misjonsengasjement.

SOM KrISTNE KAN vi ikke slutte med å formidle misjonsbefalingens imperativ; gjør alle folkeslag til disipler! Den praktiske implikasjonen

er kanskje litt annerledes enn før, men hovedoppgaven er den samme, nemlig at mennesker er villige til å krysse kul-turelle grenser – også fra Norge – med evangeliet om Guds rike.

DEN KANADISKE PASTOrEN og forfatteren O. J. Smith (1889 – 1986) proklamerte følgende: «Hvorfor skal noen høre evangeliet to ganger, når det finnes de som aldri har hørt det én gang?»

Overflødig misjon

«Disse folkeslagene er totalt uberørt av evangeliet. De

vil forbli ekskludert fra evangeliet så lenge ingen forkynner evangeliet der.»

«Omtrent 25 prosent av verdens befolkning er muslimer. Flere muslimer har trolig kommet til tro på Jesus de siste tiårene enn i hele Islams historie til sammen.» FOTO: QUINN DOMBrOWSKI

Hva sier du til muslimene du møter?

51/2015

Det har jeg, flere ganger og på ulike måter. Noen ganger er jeg den som gir, andre ganger er jeg en mottager – og ofte får jeg mu-lighet til både å gi og få.

Vandring med målSlik opplever jeg at tiden min som redaksjonssekretær og senere re-daktør for Mot Målet har vært. Jeg har fått gå på en sti sammen med mange medarbeidere og deg som leser. Noen av dere har jeg snakket med på E-post, telefon eller at vi har truffet hverandre. Andre av dere er helt ukjente for meg, men jeg opplever likevel at jeg har vært på en vandring sammen med deg. En vandring gjennom setninger, bilder og artikler. Gjennom lange temadeler og korte nyheter.

For hvert nummer av Mot Målet vi har laget, har vi bedt om at leserne må bli bedre kjent med Gud og utrustet til å gjøre ham kjent. Vi har også bedt til Gud om at han må lede oss så vi formidler det han har på hjerte. For det er jo det som er det viktigste, og han vet jo også best hva du og jeg, Norge og verden trenger.

Dette er ikke en bønn som kun er for redaktører, den kan være for deg og meg hver dag. Du har fått noe fra Gud du kan gi videre - enten du vet det eller ikke.

VeikryssForrige nummer av Mot Målet var mitt siste som redaktør. Etter mange års ar-beid i Ungdom i Oppdrag avslutter jeg denne vinteren mitt fulltidsengasjement i UIO. Det er fortsatt mye jeg kunne ønske jeg kunne få gjort, både gjennom Mot Målet og i Ungdom i Oppdrag, men jeg setter strek nå for denne gang.

Når jeg nå har kommet til et veikryss vil jeg og gjerne si takk for følge! Takk til deg som har lest bladet, takk til deg som har sendt en E-post med oppmunt-ring, takk til deg som kom med kritikk og konstruktive innspill, takk til deg som har vært med å gi økonomiske gaver til Mot Målet, og takk til deg som gav Mot Målet videre til noen som trengte å lese akkurat den artikkelen!

God tur videre!Jeg har også lyst til å oppmuntre deg til å være en som både mottar og gir det du har fått fra Gud til de du måtte møte på din vei. Om det så er innsikt i molekylbiologi, en åpenbaring om Guds nåde, en erfaring fra din vandring med Gud gjennom tøffe tider – eller lære opp folk til å ha egne meninger. Du er skapt til både å få og til å gi videre.

Signe dagen og reisen din videre! 

Sidsel Marie GjerlaugTidligere informasjonsleder for Ungdom i Oppdrag og redaktør for Mot

Målet, snart bonde på en gammel slektsgård i Østfold

Takk for følge!Har du noen gang gått på tur med noen du ikke kjenner? Dere var ute og gikk på den samme stien, endte opp med å gå sammen på deler av den og ble litt eller vel-dig godt kjent.

FOTO: JAN ErIK SOLBErG JOHANSEN

6 1/2015

Det er en merkelig følelse. Jeg ser menn på alder med min be-stefar. De går hånd i hånd med jenter som er like gamle som meg, enkelte er til og med yngre. Jeg må anstrenge meg for

ikke å fordømme dem og ønske disse bestefedrene til helvetet.Det er umulig å forberede seg på synet som åpenbarer seg. Ingen

gjør noe for å skjule hvordan unge jenter utnyttes og deretter øde-legges av prostitusjon. Avmakten man kan føle ved å lese om det som foregår her, kan aldri sammenlignes med å gå gjennom gatene

Forelsket i Pattaya

Jeg ble forelsket med en gang jeg kom hit. Jeg falt for byen Pattaya. Dagens Sodoma og Gomorra. Så trist. Uendelig vakkert. Og tragisk.

DTS-OutreachEliana Joy Jirucha (20), stab på

Love & Justice-DTS på Grimerud.

i denne byen. Realiteten slår deg hardt, akkurat som en bølge som skyller over deg med voldsom kraft. Jentene står gatelangs, nesten uten klær. Noen er 30. Andre er bare 14 år. Vi hører de gjør det frivillig, som business eller en form for gjensidig tjeneste. De ensomme mennene får sex. Jentene får penger. Og det er det det er. Det hevdes at det ikke handler om følelser, jentene liker det jo. Eller at de ikke har noe annet valg og at det er en del av kulturen som aldri vil endre seg.

Når det knusesEvner vi å se forbi, bak smilene, latteren – og inn i øynene deres? Klarer du å høre det stille ropet om hjelp? Det er da det skjer, ak-kurat som glass som faller ned på sementgulvet; hjertet ditt brister, og du kan nesten høre lyden av at det går i stykker.

Jeg hatet hamSpaserturen gjennom gatene gjør at jeg gråter. Jeg leter etter adjek-tiv som kan beskrive det jeg kjenner i magen, smerten jeg så i løpet av de åtte minuttene vi brukte på å gå dit vi skulle. Hva skal du si når du ser hundrevis av mennesker, Guds sønner og døtre som er bundet av synd, en synd som devaluerer menneskeverdet og omgjør de til et objekt til en verdi av skarve 10 dollar?

Alt jeg kunne gjøre var å gå videre. Men jeg hadde startet en intens samtale med Gud. I det jeg begynte å få kontroll over følelsene mine, dultet jeg borti en mann som måtte være minst 70 år. Han gikk hånd i hånd med en jente som ikke kunne være eldre enn 20 år.

Jeg hadde aldri tidligere kjent på så mye hat. Ukontrollert veltet det frem i meg, og det var rettet mot denne mannen.

Etterpå forstod jeg at disse følelsene egentlig bare var et element av min egen kamp med Gud. Hvordan, ja hvordan kan Gud elske også mennene som kommer hit? Hvis Gud er rettferdig, hvordan

71/2015

kan dette skje? Jeg forstår ikke, jeg kan bare ikke fatte hvordan han kan elske en person som fornedrer en jente på denne måten. Hvorfor? Hvordan, Gud? Er du her?

Den gode pappaenDet var da det skjedde, slik det ofte gjør. Gud viste meg noe på en måte som jeg kunne forstå. En perfekt pappa eller mamma vil alltid elske sitt barn, uansett hva det skulle finne på.

Som mennesker glemmer vi ofte hva ordet kjærlighet impliserer. Når en sønn eller datter gjør opprør, vil valgene barnet gjør knuse foreldrene. En far el-ler mor vil rase over konsekvensene som følger i kjølevannet av barnets ødeleg-gende handlinger. Grenser kan trekkes, konsekvenser identifiseres – likefult – kjærligheten til barnet forandres ikke.

Kjærlighet er et valg. Kjærlighet personifiseres i pappaen til den sønnen som kom hjem, han som hadde rotet bort hele arven og endte opp med å passe grisene. Og er det noe jeg er sikker på, så er det at Jesu kjærlighet er sterkere enn graven. Den overvinner alt og alle. Guds godhet kan vinne hjertet til en by, den kan forvandle en nasjon.

Aldri tomtGuds kjærlighet gjør at håp reiser seg inni meg. Det overvinner frykten og får oss til å forstå at ingenting er umulig for han som har laget himmelen og jorden. Det er håp for den håpløse og for den sønderknuste. Der vil den fortapte alltid finne håp. Hos Jesus finner

vi virkelig håp, og dette håpet forsvinner aldri, forandrer seg aldri, er alltid konstant og de som er fanget blir satt fri. Dette er en kjærlig-het som er ulik alt annet, en kilde til verdi, identitet, tilgivelse og gjenopprettelse. Håpet er som en vannkilde som aldri tømmes.

Tamar250 jenter har nå gått gjennom utdanningen som Tamar-senteret tilbyr. Dette er en virksomhet som tilbyr yrkesrettet utdannelse og

hjelp til gjenopprettelse for jenter som jobber i barene. 90 prosent av jentene som har gått gjennom programmet Tamar tilbyr, går ikke tilbake til gatene og evner nå å forsørge seg selv gjennom sitt nye yrke. Noen er blitt frisører, andre arbeider i bakeri, på kafeer eller driver skredderbutikker.

Hver eneste jente bærer på sin egen personlige historie, en fortelling om gjen-opprettelse og frelse.

Gud er i denne byen.I dag snakket jeg med grunnleggeren av Tamar. Denne historien viste meg hva Gud kan gjøre gjennom en person som er villig til å høre og gjøre hva Gud sier.Hjertet mitt er blitt fylt med sterkere lidenskap. Hver gang jeg spaserer gjennom gatene i denne byen ser jeg håp.

Håpet er at dagen i dag ikke representerer slutten. Dagen i dag er begynnelsen på en fantastisk historie om gjenopprettelse av byen Pattaya.

Nei! Pattaya er ikke Sodoma og Gomorra. Midt i mørket, på tross av smerten; Guds kjærlighet er sterkest.Dette er Ninive! ~

Forelsket i Pattaya

«Jeg må anstrenge meg for ikke å fordømme dem og ønske disse

bestefedrene til helvetet.»

FOTO: UWE SCHWArzBACH

8 1/2015

Prosjektkoordinator for Bibelen til Alle, Øyvind Bye Vassli, arbei-der nå med muligheten for å gjøre samme aksjon i flere av landets fylker. Han sier kirkeledere og ledere for kristne organisasjoner i forskjellige fylker er interesserte i prosjektet.

Sogn og Fjordane er det fylket hvor prosessen har kommet lengst. Der er det blant annet opprettet et interimstyre som jobber med muligheten for å ta ansvar for en gjennomføring i fylket, hvor representanter fra Den norske kirke, frikirkeligheten og de luther-ske organisasjonene i fylket er med.

BibelselskapetBibelselskapet har bestemt at de ønsker å være med som en aktiv partner i å arbeide med å virkeliggjøre Bibelen til Alle i flere fylker, siden deres visjon er sammenfallende med Ungdom i Oppdrags målsetting bak Bibelen til Alle-prosjektet.

Generalsekretær i Bibelselskapet, Ingeborg Mongstad-Kvammen sier at deres visjon er å åpne Bibelen for mennesker.

I det videre arbeidet med Bibelen til Alle sier Mongstad-Kvam-men at Bibelselskapet kommer til å bidra på to ulike måter: «For det første vil vi levere bibler som kan deles ut. Men for oss er ikke selve distribusjonen det viktigste, men derimot arbeidet som blir gjort i forkant og etterkant av aksjonen, og dette er en oppgave de lokale kirkene må være med å ta ansvar for. Vi kan foreslå strate-giske måter for å hjelpe folk til å åpne Bibelen, gjøre den aktuell, tilby kursing, foredrag og en bibel-utstilling», sier hun.

Lokalt engasjementDet som må til for å tilby bibler til flere fylker i Norge, er et lokalt engasjement og eierskap, mener Øyvind Vassli. «Om alle kristne

Bibelen til alle i Norge?Hva skjer med Bibelen til Alle etter Finnmark? Skal man gå videre til flere fylker?

I etterkant av Bibelen til Alle i Finnmark, har Ungdom i Oppdrag ringt til hvert tiende num-mer i telefonkatalogen.Målet med Bibelen til Alle i Finnmark var å aktualisere Bibelen og inspirere og hjelpe mennesker til å lese den. I løpet av aksjonen fikk vi gitt en bibel til cirka 70 prosent av husstandene i fylket, og cirka 28000 hjem ble avlagt et personlig besøk.

I etterkant av kampanjen gjorde Ungdom i Oppdrag en enkel undersøkelse for å evaluere den kortsiktige effekten av aksjonen. Hvert tiende nummer i telefonkatalogene har blitt ringt. Selv om

80 prosent takket ja til en Bibel

Øyvind Bye Vassli er prosjektkordinator for Bibelen til Alle. FOTO: ErINE SOLBErG

91/2015

Bibelen til alle i Norge?på tvers av kirkebakgrunn forenes rundt Bibelen, kan en få utløst ressurser en ikke visste en hadde og et engasjement en ikke visste eksisterte!» sier han.

Øyvind sier at Ungdom i Oppdrag ikke har ressurser til å ta ansvar for andre fylker, slik organisasjonen gjorde i Finnmark. Samtidig håper han at et lokalt eierskap og ansvar vil være en kvalitetssikring for det langsiktige arbeidet med å åpne Bibelen og aktualisere den for flere mennesker i fylket.

Bibelen på dagsordenen«Det blir veldig spennende å se hva en sånn aksjon kan gjøre med landet vårt.», sier Øyvind, «Det får folk til å vurdere Bibe-len som relevant, om den har noe å si for dem og for samfun-net». Vassli får stjerner i øynene når han tenker på effekten av å få Bibelen enda mer grunnfestet som et fundament for Norge. «Aksjonen vil ha en enorm effekt på bibelfokuset. Dette er vel-dig spennende!» avslutter han.

Jorunn Valbø

svarprosenten ikke er høy nok til at undersøkelsen er representa-tiv, gir den likevel en god pekepinn av hva de kortsiktige resulta-tene i fylket. Dette er noen av resultatene:

• 80,4 % i Finnmark hadde hørt om Bibelen til Alle• 80,2 % av de som ble tilbudt en bibel takket ja• 41,5 % av de som mottok Bibelen har lest i den• 55,1 % ville vært positiv til å komme på et lokalt arrange-

ment om Bibelen, dersom de ble invitert• 39,1 % har begynt å vurdere Bibelen som relevant

Jorunn Valbø

«Om alle kristne forenes om Bibelen, kan en få utløst

ressurser og et engasjement en ikke visste eksisterte!»

SVENSKEN EMI-LIA JOHANNSON (22): Da onkelen min en dag spurte meg om hva jeg hadde lest i Bibelen, og jeg ikke kunne svare, stilte han et enkelt spørsmål som forandret alt. «Burde ikke du som kristen

lese Bibelen?» spurte han. «Jo,» tenkte jeg. Så gjorde jeg det. Jeg bodde da på en seilbåt sammen med mange ikke-kristne skolekamerater. Da ble Bibelen nesten som en venn, og jeg følte meg ikke alene som kristen. Jeg fant mange relevante vers for situasjoner jeg var i. Siden den gang har jeg vært hekta.

Hvordan ble Bibelen relevant for degNORDMANNEN BE-ATHE HANSEN (27): Jeg ble med i en bibelgrup-pe før jeg ble kristen. Flere snakket ivrig om det de hadde lest, og det preget li-vet deres på en slik levende måte at jeg ble nysgjerrig, og tenkte at det måtte være noe i det. Ikke lenge etter leste jeg gjennom hele Bibelen på ni måneder.

DANSKEN PHILIP NEDERGAARD TRAN (25): For noen år siden var jeg i Latvia og brukte mye tid i Bibelen. I stedet for bare å lese gjen-nom, slik jeg hadde gjort før, begynte jeg å tenke over hva jeg leste. Det ble et vendepunkt.

?

Ungdom i Oppdrag har definert fem satsnings-felt frem mot år 2020. Ett av disse fremtidsbil-dene handler om misjon.

UIO2020En ny misjonsbevegelse

MisjonUngdom i Oppdrag vil se en ny misjonsbevegelse i Norge, hvor vi

mobiliserer og sender ut flere misjonærer.

De siste årene har antall UIO-misjonærer til Europa økt betydelig. På samme tid har antall UIO-feltarbeidere som arbeider i unådde folkeslag gått noe ned. Nå setter Ungdom i Oppdrag fokus på de minst nådde fol-kegruppene, hvor mange er muslimske og bor i Midtøsten.

TenåringerUngdom i Oppdrag vil være en sentral aktør i kristent

ungdomsarbeid. Vi vil se en nasjonal ungdomsbevegelse og påvirke mange tenåringer til etterfølgelse av Jesus.

SamfunnspåvirkningUngdom i oppdrag vil være med å prege de ulike samfunnsområdene i Norge med bibelske verdier.

Trening og disippelgjøringUngdom i Oppdrag vil utruste mennesker til å oppfylle misjonsbefalingen og trene mennesker til et

smittsomt disippelliv.

ForvaltningUngdom i Oppdrag vil forvalte økonomiske midler,

eiendommer, materielle ting og menneskelige ressurser på en god og kompetent måte.

111/2015 111/2015

Midtøsten

Jeg hørte et høyt smell i det jeg skulle løfte ut barnevognen til min sønn fra bagasjerommet på taxien. Jeg skvatt og dukket ned. Vi var akkurat ankommet Amman, og jeg fikk bekreftet min frykt om hvor farlig det var. Det viste seg raskt at det ikke var skyting i ga-tene eller en bombe som smalt, men naboen som feiret Ramadan. For når den stekende solen hadde gått ned, var det tid for fest med mye god mat og fyrverkeri.

Etterhvert tok Gud tak i frykten jeg så lett kjente på og erstattet den med sin kjærlighet for muslimer.

Man snakket om en arabisk vår. Nå er det alle urolighetene, krigen i Syria og fundamentalistiske islamister som preger mediebildet fra Midtøsten. Samtidig utspinner en av verdens største flyktningka-tastrofer siden 2. verdenskrig seg.

Midt i alt dette mørket er det likevel håp. I møte med fortvilel-sen er det mange arabere som vender seg til den levende Gud. Vi i Ungdom i Oppdrag har utsendinger som daglig er med og viser flyktninger hvem Jesus er. Noen av deres historier kan du lese om i denne temadelen.

Terrorangrep i Paris og København har på ny satt Islam på dags-orden, og debatten går for fullt om hva Islams sanne ansikt er. Vår rolle er ikke først og fremst å kritisere Islam, men heller å motivere mennesker til å dele evangeliet, elske muslimer og bygge ned murer mellom mennesker.

Vi drømmer om et forandret Norge og evangeliet til alle folkeslag. Et av målene vi har satt for UIO2020 er at vi ønsker å se en ny misjonsbevegelse i Norge, hvor vi mobiliserer og sender ut flere misjonærer. Vi tror at tiden er inne for at flere mennesker i Midtøs-ten kan kjenne Gud. Gjennom å lese om hva som skjer der, se noen av mulighetene som finnes og ved å forstå mer om islam, håper vi at du ønsker å være med.

Gjennom selv å gå, be, støtte økonomisk eller vise kjærlighet til muslimer som er i Norge, kan vi være med i oppfyllelsen av det Jesaja profeterte om Jesus; Til hans navn skal folkeslagene sette sitt håp. (Matt 12,21) ~

Midtøsten – er det håp?

KommentarGeir Edvin Frøen jobber i Nasjonal adminis-trasjonen til UIO på Grimerud Gård. Han er også koordinator for HÅP4SYRIA prosjektet.

I dette nummeret av Mot Målet forsøker vi å formidle noe av Guds hjerte for muslimer. FOTO: FLICKr CC/yEOWATzUP

Marte i Midtøsten forteller om hvordan hennes egen frykt ble tatt bort i møte med en muslimsk kvinne. ILLUSTrASJONSFOTO: FLICKr CC/PATrICK DENKEr

131/2015 131/2015

Midtøsten

Det var en varm sommerdag i en bydel i Midtøsten. Vi arrangerte en sommerleir for flyktningbarn på et muslimsk samfunnshus. 50 barn fra nabolaget var til stede og vi lekte sammen i den store hallen på samfunnshuset. I øyekroken la jeg merke til at hoved-døren gled sakte opp. I løpet av et brøkdels sekund hadde oppmerksomheten min flyttet seg fra barna til døren. Inn kom det en kvinne. Foran seg dyttet hun på en barnevogn. Jeg ble stående å se på henne. Hun var kledd i svart, fra topp til tå, og ansiktet var dekket med et slør. Hanskene gjorde at heller ikke huden på hendene hennes var synlig.

«Hun er sikkert en fundamentalist. Nå er hun sint og kommer for å konfrontere oss kristne...» Tanken slo umiddelbart ned i meg og jeg forberedte meg på den uunngåelige, verbale kampen som ventet.

EnsomDen svartkledde kvinnen gikk rett inn i den store hallen hvor vi lekte med barna. Der stoppet hun opp og så seg rundt, før hun ganske raskt tok av seg sløret som dekket ansiktet hennes. Inne var det bare kvinner og barn. Vi så hun smilte fra øre til øre og var lyserød i kinnene. Umiddelbart begynte hun å prate i vei på arabisk:

«Da jeg hørte at det var sommerleir her på sam-funnshuset, spurte jeg mannen min om jeg kunne bli med», sa hun. «Jeg er hjemme alene hver dag og har ingen venner. Det er ingen som kommer for å besøke

meg. Mannen min tillater meg vanligvis ikke å forlate hjemmet, men siden dette var i det muslimske sam-funnshuset fikk jeg lov å komme hit. Jeg vet at det høres litt rart ut, men kan jeg leke med dere?» spurte hun oss.

«Kan jeg komme tilbake?»Teamet vårt ble både overrasket og begeistret. Selvsagt kunne hun og babyen være sammen med oss. I de neste to timene sparket hun opp abayen (en muslimsk drakt) og lekte med oss og barna. Hun lo og lo, vi hadde en fantastisk dag sammen.

«Tusen takk for at dere kom hit og tusen takk for at dere lot meg leke. Jeg er så ensom og dette har vært den beste dagen i mitt liv. Kan jeg få komme igjen i morgen?» utbrøt hun da hun skulle gå.

Sløret som forsvantPå hjemveien den kvelden, takket jeg Gud for alt vi hadde opplevd den dagen. Da sa Jesus noe til meg som jeg ikke kan glemme: «Vet du hva jeg gjorde i dag? Jeg tok bort sløret foran øynene dine.» Med en gang for-stod jeg at det var sant. Jeg fikk nemlig se den muslim-ske kvinnen slik som hun virkelig var. Ikke gjennom et slør – i frykt – men med Guds øyne. Hun var bare en ensom, ung mor, med behov for en venn og sannhet. Sannheten er det finnes en Gud som ser henne, kjenner henne og elsker henne.

Bønn«Gud, må du ta sløret bort fra våre øyne så vi ikke ser våre muslimske naboer som fiender, men som fortapte Guds barn som trenger en frelser, akkurat som vi gjør.»

~

Oversatt av Ingunn Berge

Kvinnen i sortDa jeg gikk gjennom de travle gatene for å møte barna, ante jeg ikke at nett-opp denne dagen skulle forandre meg.

Fra virkelighetenMarte og hennes mann er UIO-ere, og har bodd i Midtøsten i over 15 år. De jobber med kirkeplantning blant muslimer. Marte er ikke hennes egentlige navn.

14 1/201514 1/2015

Eg tok DTS i Midtausten i 2012. Mot slutten av skulen fekk eg tilbod om å jobba med den neste DTS-en, men den vart avlyst på grunn av mangel på studentar. I sta-den byrja vi å jobbe med syriske flyktningar i Libanon. Vi delte ut mat, klede, hygieneartiklar – og nytesta-mente. Kvar plass vi drog til fortalte vi ein bibelhistorie og bad for familien og for fred i Syria.

Mange ville haI løpet av tre månadar delte vi ut 900 nytestamente. Det var ikkje få av syrarane som gjerne ville ha til både den eine og den andre som dei kjente. Mange av reaksjonane deira var at: «Alle, også muslimar, forven-tar å få noko tilbake når dei hjelper oss, men de, de berre gjev utan å forventa å få noko attende. Difor vil vi høyre meir om Jesus.» I kjølevatnet av husbesøka oppstod det fire bibelgrupper som i løpet av kort tid dobla og tredobla seg. Ei av dei vart til ei huskyrkje der medlemmane vart døypte eit halvt år seinare.

Trakka i salatenDet er litt utfordrande for ein nordmann å bu i Midt-austen. Ein må vera forsiktig med bruk av vatnet og med straumen. Om sommaren er det ganske varmt, mens vintrane er iskalde da husa er bygd for varmen, ikkje for vinteren. Då kjennast det ut som om det er kaldare inne enn ute. Det er ikkje alltid eg skjønar

Det er eit under at eg arbeider i Libanon, så heimekjær som eg er. Våren 2009 var eg på studietur i Syria. Reise-dagboka er full av negative utsakn om landet. Likevel trakk nettopp denne kanten av verda i meg. No har eg budd tre år i Libanon og har ønske om å bli verande.

Frå røyndaLena (28) jobbar blant syriske flykt-ningar i Libanon. Ho kjem frå Indre Agder og er utdanna lærar. Lena er ikkje hennar verkelege namn.

korleis eg skal te meg, og eg har trakka i salaten meir enn ein gong … I tillegg er det språket. Eg har alltid trudd at eg var god i språk, men arabisk vart ei utfordring. I løpet av tre år har eg framleis ikkje lært meg å snakka så veldig mykje, sjølv om eg no byrjar å forstå og kunne gjera meg forstått. Men det er alltid nokon som kan tolke, og syrarane er så velvillige, tolmodige og forståingsfulle.

Eg kan love at «folket mitt» er gjestfrie. Dei veit ikkje det beste dei kan gjere for deg når du kjem på besøk. Maten deira er utsøkt. Dei er så glad i landet sitt at dei aller helst vil dra tilbake med det same. Men for-di dei vil at ungane skal få ei utdanning, ha ei framtid og ha det godt, blir dei verande i statusen som flyktningar. Nokon set seg til og synest synd på seg sjølv, men mange gjer det beste ut av situasjonen, og prøver å finna jobb for å få endane til å møtast.

Starta syklubb og husbesøkEg har blitt med i eit lite syprosjekt for flyktning-kvinnar slik at dei kan læra seg lappeteknikk. Vi startar kvar time med eit bibelstudie, og så lagar dei fine ting som puter, gryteklutar og løparar som vi prøver å selja. Dei blir veldig stolte av det dei har laga. Ei kvinne som var heilt ny i haust sa: «Eg har sagt til syster og dotter mi at dei må vera med, for det er så god atmosfære her». Leiaren svara: «Du må fortelja dei at vi fortel om Jesus kvar gong». «Å, det har eg fortalt dei allereie!», svara ho. Så no har dotter hennar òg byrja og ser ut til å trivast.

Senteret vårt deler ut mat til 63 familiar kvar månad i den landsbyen der vi bur. Vi går og på husbesøk. Då fortel vi små historier om Jesus og Guds rike. Vi fortel at det er håp, og som regel ber vi ei bøn før vi går.

Då tårene rannEi jente vi av og til møter er deprimert fordi mannen hennar har gått i frå ho. Vi fekk vita at dotter hennar

151/2015 151/2015

Midtøsten

skulle feire eittårsdagen sin, så vi bestemte oss for å laga til eit lite fødselsdagsselskap. Då lyste ho opp og vart eit heilt anna menneske. Dei kom, vi høyrte ein time på den arabiske versjonen av «Happy birthday», dansa, tok bilete og filma bursdagsbarnet. Etter litt god mat, gav vi nokre enkle gåver. Før dei fekk pakka dei opp, byrja tårene å renna på mora og bestemora. Medarbeidaren min sa «Dette er ikkje frå oss, dette er frå Gud. Viss de ser noko godt i oss er det på grunn av Gud». Då seier bestemora: «Då vi trefte dykk, fekk vi visse om at Gud elskar oss». Berre den kommentaren gjorde det verdt alt strevet.

Tvilar på meg sjølvEg får ofte høyra i Noreg at eg må koma meg heim att og få meg skikkeleg jobb. Det er jo så farleg der nede, det er betre å vera i Noreg og tenkja på pensjonen. Men når eg ein dag står framfor Guds trone vil eg heller gleda meg over å møta att muslimar som har teke imot Jesus. Det er sant at fleire av flyktningane blir radika-

lisert og at andre tilsynelatande ikkje bryr seg om Gud, men det er også sant at mange er veldig opne for dei gode nyheitene. Dei er leie av krig, håpløyse og usik-kerheit. Det er eit privilegium å få lov til å vera med og formidla håp, kjærleik og glede, og vera lys i mørket. Eg lengtar ofte heim, og lurer på kva eg gjer her nede, om eg utgjer ein forskjell i det heile, men stort sett får eg så uendeleg mykje meir enn eg gjev.

Treng fleire arbeidararDet er ikkje til å stikka under ein stol at med alt som skjer, så treng vi fleire medarbeidarar. Jesu ord til lære-sveinane er ei god skildring av situasjonen: «Lyft auga og sjå åkrane, korleis dei kvitnar mot hausten! Grøda er stor, men arbeidsfolka er få. Be då han som er herre over grøda, at han må senda ut arbeidsfolk til å hausta inn grøda si» (Joh 4,35 og Matt 9.37). ~

Dette er et bilde fra Bakaadalen. Her arbeider Lena med Syriske flyktninger. FOTO: PrIVAT

16 1/201516 1/2015

Kristine Er tilbake i vårt land, ikke avisen altså, men til vårt vakre land. Det har vært dager som jeg har fått hvile litt sammen med min mann. Det har vært noen uoverbestemmelser med organisasjonen som vi jobber med og har derfor måtte vente med å dele ut mat. Det har ikke vært bra egentlig, mange som venter på mat nå. I går begynte vi å dele ut mat igjen og vi går/kjører fra dør til dør til familiene som er registert.

Men midt opp i dette har det også vært koselig å være med mannen min i ro i mange dager. Vi har hatt en etterlengtet tid sammen. Vi fikk også feiret 1 års dagen vår sammen! Veldig koselig dag!

Nå er vi begge skikkelig gira på å få delt ut mat til flyktningene de neste dagene, og på onsdag får vi besøk fra Nederland. I slutten av måneden får vi besøk fra et eldre par fra USA. Det er alltid koselig å få besøk!

Kultursjokket jeg hadde i de første dagene har roet seg litt og har sluttet å gråte nå. Hehe. Nå er jeg bare takknemlig for at jeg er her! Jeg må liksom flytte fokuset fra hva jeg reiste i fra, til hva jeg har reist til.

Men savner dere fortsatt da .... Jeg legger ut en del bilder også på instagram

hvis du vil følge meg der: "Kristineblomst" er navnet;)

... Men legger til noen bilder for de som ikke har meg på instagram :)

October 11 at 12:46am · Share

32 people like this.

View all 7 comments

Kristine Vi har vært ute i hele dag.. En sterk dag. I dag har jeg kjent på alle følelser tror jeg! Kjærlig-het, glede, sinne, frykt, gråtet og ledd. Ja alt! Men vi har møtt mange, mange mennesker og hørt mange historier. En dame satt og gråt over at hen-nes sønn, svigersønn, og barnebarn(gutt) alle var blitt drept eller er ikke funnet på grunn av ISIL. Hun satt og gråt, jeg satt meg ned med henne og gråt med henne og klemte henne. Da kom de andre damene og gråt også. De fortalte meg historien deres på arabisk. Jeg forstod. De hadde

Kristines FBKristine fra Oslo bor i Irak. Her er hva hun skriver på Facebook

facebook search:

Kristine

Lena JensBarnett

Marte Solveig

Cornelia

Karl Even

Kristine (24) og mannen Magdy (35) er i Nord Irak. De har bodd der siden mars 2014 og jobber nå med flyktninger. Teksten er hentet fra Kristine sine Facebook opp-dateringer til venner og familie, og gir et ekte bilde av hvordan det er å bo og jobbe i Midtøsten. Kristine og Magdy er ikke deres egentlige navn.

6 of 524 Friends See all

Midtøsten

vært på Sinjar fjellet i to uker uten noen menn som alle var borte. Den eldste mannen i familien var bare rundt 10 års alderen..

Det er vondt å være her, men allikvel ville jeg ikke byttet noe mot å bli. Bare å kunne gi en klem, lytte er verdt det. Jeg bare roper til Jesus når jeg hører deres historier.

Det var også en mann som kom veldig full bort til oss for å snakke med oss. Vi har besøk fra en dame fra Holland og mannen trodde både jeg og hun var fra Amerika. Han begynte å snakke til oss om hva amerikanerne har gjort... (det han sa gav ikke mening, så han var nok bare full) og han skrek og ble skikkelig hissig. Han kastet ting rundt seg. Jeg tok damen vi var med bort fra stedet. Jeg kjente jeg ble ganske redd.. Latet som jeg ikke var det selvfølgelig.. hehe. Senere skulle vi litt videre i flyktningecampen som vi var i. Kjente jeg fortsatt var stresset og redd. Det var bare masse mer eller mindre frustrerte menn rundt oss. Jeg så litt bortenfor, der satt det en dame alene. Hun smilte til meg. Jeg kjente Gud sa jeg skulle gå bort til henne. Men jeg visste ikke om det var smart, for da ville jeg gå fra vakten som passet på oss. Men jeg gjorde det. Jeg satte meg ned med denne damen. Smilet hennes fikk all frykten min til å forsvinne. Jeg tok barnet hennes med store brune øyne på fanget og vi begynte å snakke sammen. Midt i alt kaos må vi finne ett smil, og holde fast ved smilet, freden og kjærligheten.

MarteB Så sterkt å lese, og så godt å høre at Gud er nær! 17 October at 19:07 · Edited · Like · 1Kristine Ja han er virkelig det! 17 October at 18:40 · Like · 1Cornelia Kristine stolt av deg. 17 October at 18:47 · Like · 1Kristine Takk:) 17 October at 18:49 · LikeSolveig Sterkt å lese. Kristine. Tenker på deg! October 17 at 19:46am · Share

43 people like this.

13 people really like this.

View all other comments

Kristine Gooood morgen alle sammen!:) Savner dere alle nå som vinteren også er kom-

met hit. Minner meg om tiden vi ser frem til jul. Jeg har noen stearinlys og tenner dem ofte. Det er så koselig.

Magdy er ute å jobber nå. Han besøker noen av flyktningene som med samarbeid med Dorcas (En nederlandsk organisasjon) har fått kommet seg inn i hus. Mange av dem uttrykte glede etter å ha bodd 3 mnd i telt, og de siste dagene hatt sine telt oversvømt på grunn av alt regnet. Vi besøkte dem her en dag og de ble registrert for å få hjelp og slikt. Alt dette foregikk på arabisk og skrevet på arabisk så ikke så mye jeg kunne gjøre. Men, da fikk jeg muligheten til å bare holde alle babyene jeg kom over og fikk kontakt med kvinnene. SÅ KOSELIG! Noen av ferdrene sa jeg bare kunne ta med meg babyen hjem.. I wish.. hehe.

Etterpå skal vi på besøk til noen av de nye fami-liene som vi skal få hjelpe, så det blir mer registre-ring.. Og mer babykos for meg. I love my job!

Jeg vet det er ett stor tall, 1,2 mill... Men ALT hjelper. Uansett. En melk til en baby for en måned koster ca 40 kroner.. Det er jo ikke så mye, men DET ER EN STOR FORSKJELL for den ene babyen som trenger det for den måneden! Alt er viktig, og vi ser masse av Gud velsignelse her på så mange forskjellige måter.

Vær glade i dag! Klem!

November 3 at 09:09am · Share

36 people like this.

5 people really like this.

View all 18 comments

18 1/201518 1/2015

Etter ankomst til Jordan hadde de søkt om inn-vandring til Canada – en prosess som de forventet ville ta mange år. Nå levde de på et minimum. En liten leilighet i en av de eldre forstedene til Amman hadde blitt deres nye hjem. Det var vanskelig å finne arbeid, og f lyktninger som ble tvunget til å jobbe svart ble dårlig betalt.

Glede i ansiktetNærmere 500.000 f lyktninger hadde kommet fra Irak og noen av disse fikk hjelp fra de lokale kirkene med matpakker, overnatting, skoler og medisinsk hjelp. Slik begynte familien Karam å engasjere seg i en liten menighet.

Troen deres vokste raskt, og i 2002 var familien veldig aktive i et fellesskap av irakiske troende i Am-man. Den sommeren var de blant annet vertskap for et outreach-team fra et disippeltreningsprogram jeg var involvert i, og de inviterte oss alle til middag. Jeg kan fremdeles huske at ansiktene deres lyste av glede mens vi spiste sammen.

Årene gikk. Abu Karam fikk lederansvar i kirken og to av sønnene hans tok DTS i Amman. En av dem fikk etter hvert en universitetsgrad i teologi og ble pastor. Livet var nok ikke alltid lett, men det virket som om hjemmet deres alltid var fullt av Guds nåde, mennesker og glede. Folk ble tiltrukket av deres enkle hverdagstro og mange irakere ble kjent med Jesus gjennom arbeidet til den lokale menigheten.

Gode nyheter fra Erbil – en historie du ikke får lese i avisen

Sommeren 2002 var første gang jeg traff ekteparet Abu og Om Karam. De hadde flyktet fra Irak til Jordan med sine tre tenåringssønner.

KommentarJens Barnett (Psedonym) har bodd mange år i Midtøsten, men arbeider nå ved Ungdom i Oppdrags internas-jonal avdeling på Grimerud Gård.

Til den kanadiske ambassadens store

overraskelse oppgav familien Karam sitt dyrebare visum til

Canada og adlød heller Guds kall om å reise

tilbake til Irak.

Tilbake til IrakSist høst var jeg på besøk i Erbil i det nordlige Irak. Til min overraskelse møtte jeg Abu og Om Karam i byen.

«Hva gjør du her?» spurte jeg overrasket, mens vi flere ganger kysset, klemte og hilste på hverandre på sedvanlig arabisk vis. «Jeg var sikker på at dere hadde emigrert til Canada alle sammen.»

«Du må høre historien vår!» sa Abu Karam med et stort smil da vi satte oss ned.

I 2006 fikk Abu Karam og familien hans endelig im-migrasjonsvisum til Canada. Men siden 2004 hadde Gud talt til dem om Mosul, en by i Nord-Irak. Den var bygget på bredden av Tigris, ved siden av ruinene av det gamle Ninive. Til den kanadiske ambassadens store overraskelse oppgav fami-lien Karam sitt dyrebare visum til Canada og adlød heller Guds kall om å reise tilbake til Irak.

Etter at de flyttet til Mosul i slutten av 2006, tok det ikke lang tid før de hadde plantet en liten kirke hjemme hos seg. Sikkerhetssituasjonen var vanskelig, og hver dag fortalte nyhetene om bomber, selvmord-sangrep, drap og kidnappinger. I 2008 flyktet over 10 000 assyriske kristne fra byen. Dette ble etterfulgt av en bølge av drapstrusler mot men-nesker i fellesskapet deres. Men likevel fortsatte den lille evangeliske kirken deres å vokse. Abu Karam og familien hans bodde i andre etasje, mens første etasje ble kirkerom med plass for de sytti mennesker som regelmessig kom til ukentlige gudstjenester og bønnemøter.

På flukt – igjen I begynnelsen av 2014 vokste IS raskt, og den 6. juni angrep hundrevis av jihadister utkanten av Mosul. Abu Karam kalte menigheten sammen til en bønnenatt. De påfølgende dagene hardnet kampene til og portforbudet

Midtøsten

holdt dem fanget i kirken. 9. juni vek plutselig det ira-kiske militæret unna og etterlot Mosul helt forsvarsløst.

Ved midnattstid bestemte hele menigheten seg for å flykte. Det stod om livet og de kom seg ut i siste liten. I løpet av noen timer falt Mosul og byen ble stengt. Den neste morgenen våknet folk til synet av de fanatiske IS-krigerne som marsjerte gjennom gatene mens de viftet med svarte flagg og stolt viste fram sine nye «leker»; tunge våpen, ammunisjon og hundrevis av «Humvee» – pansrede biler som den irakiske hæren hadde etterlatt seg. Kirker ble skjendet og det ble drevet klappjakt på gjenværende minoriteter som i stor grad ble slaktet ned. Byens fall utløste en flyktningkrise hvor 50 000 mennesker flyktet til Erbil som ligger bare 70 km øst for Mosul og andre omkringliggende byer. 15. juni var den første søndagen på 1600 år hvor det ikke ble feiret ortodoks messe i Mosul.

Abu Karam og de 18 familiene fra kirken som flyktet den natten, mistet alt. Hjemmene deres og kirkebygget er nå i hendene på IS. For andre gang er de flyktninger. Likevel kunne jeg gjenkjenne den samme gleden og freden fra da vi ble kjent i Amman, for tolv år siden.

Stor nød«Gud er så god mot oss», sier Om Karam. «Han har våket over oss og vår familie alle disse årene. Selv i de vanskeligste tider kan han vende situasjonen til noe godt.»

Som internt fordrevne flyktninger følger fremdeles ekteparet Karam kallet Gud la på hjertene deres for mange år siden, og sønnene deres er fremdeles sammen med dem. De er nå gift og har fått barn. Alle er invol-vert i å hjelpe mennesker i ytterst nød – flyktninger som nå fyller hver eneste krok av Erbil.

«Akkurat nå betjener vi flere husmenigheter i Erbil, og vi hjelper også mange flyktningfamilier med mat, klær og besøk. Be gjerne for oss og tjenesten her», sier de.

Ikke på DagsrevyenMange blir overrasket over at titusenvis av irakere har hørt evangeliet og kommet inn i Guds rike i løpet av de siste 20 årene. Media formidler sjeldent historier om mennesker som Abu og Om Karam. I løpet av de siste månedene har jeg besøkt både Libanon, Jordan og Irak, og jeg har møtt mange arabiske troende som gjør det samme som dette ekteparet. I landene som er kristentroens vugge er det mange som overgitt arbeider for at Guds rike skal komme. Deres personlige historier gjør meg både ydmyk og inspirert. Den vitner om at vår Gud er håpets Gud. ~

Oversatt av Ingunn Berge

Jens Barnett beskte Erbil i fjor høst. Der møtte han gamle venner. De kunne fortelle en usedvanlig historie ... FOTO: FLICKr CC /ADAM JONES

20 1/201520 1/2015

Solveig Brudeli er daglig leder i Stiftelsen Ungdom i Oppdrag Barnehager. Nå ønsker de å hjelpe syriske kvinner til å starte enkle førskoler for f lyktning-barn. Hun har tidligere bodd i Midtøsten i over 10 år, med fokus på utvikling av barnehager. «Det er mange kompetente mennesker som er på f lukt, som bare trenger å se hvilke muligheter som er der, for å komme i gang», sier hun.

«Preschool in a Suitcase» er et kurs utviklet i UIO internasjonalt. Det er skreddersydd for steder med store behov, men få ressurser innenfor barnehager og førskoler. I løpet av kurs over to uker, gis lokale men-

Små tiltak kan gjøre stor forskjell

I en flyktningkrise er barna den største taperen. De går ofte glipp av skolegang, og mister dermed mange mulig-heter videre i livet. «Men med litt hjelp, kan vi bidra til en bedre hverdag der de er», sier Solveig Brudeli.

«Preschool in a suitcase»:

211/2015 211/2015

Midtøsten

nesker nøkler til å komme i gang, og hjelp til å se muligheter som finnes rundt dem. Målet er å legge til rette for gode aktivite-ter og en sunn utvikling for barna. Dette kurset har til nå blitt brukt i Romania, Mosambik, Korea og Kambodsja. Våren 2015 planlegger Solveig Brudeli, sammen med andre pedagoger fra UIO å tilby dette kurset i Jordan. Slik vil de istandsette syriske f lyktninger til å etablere førskoler og barnehager der de er.

Mot Målet

Fyktningbarn fra Syria på en klinikk i Ramtha i Jordan. ILLUSTrASJONSFOTO: FLICKr CC/DFID UK

ILLUSTrASJONSFOTO: FLICKr CC/AFGANISTAN MATTErS

Det finnes nærmere 200.000 muslimer i Norge. Dette betyr at sannsynlig-heten er stor for at du har en muslim i nabolaget ditt, på skolen din eller på jobben. Dette er noe du kan om:• Be om du skal få bli kjent med muslimer og at Jesus kan vise deg hvem

du kan bli venn med• Be om at du skal få en naturlig anledning til å snakke om tro (for de al-

ler fleste muslimer er ikke tro privat, men noe de gjerne snakker om)• Be om at Jesus skal vise seg i drømme for muslimene du kjenner• Be om at muslimene du kjenner ikke skal føle seg utenfor i samfunnet,

men at de kan kjenne seg inkludert og akseptert

Cirka 25 % av verdens befolkning er muslimer. Mange av verdens største unådde folkeslag tilhører Islam og mange av landene hvor flertallet er musli-mer, er stengt for misjon. Dette er noe du kan be om:• Be for muslimske land, at Gud skal reise opp flere misjonærer og lokale

kristne arbeidere• Be om at flere skal lytte til kristne sendinger på radio- og TV-kanaler• Be om at flere muslimer skal få drømmer og åpenbaringer av Jesus• Be om større bibelspredning i muslimske land.

Ofte er våre egne holdninger den største barrieren for at muslimer kan bli kjent med Jesus. • Be for deg selv og at du skal tenke Jesu tanker i møte med muslimer• Be om at Jesus skal ta bort fordommer og frykt i ditt møte med

muslimer

Mot Målet

Bønn for muslimer

22 1/201522 1/2015

Krigen i Syria har skapt verdens største flyktningkatastrofe siden Den andre ver-denskrig1. Det har aldri vært flere internt fordrevne flyktninger i verden enn i dag2.

I følge offisielle tall fra FN har over 3,3 millioner syrere flyktet til nabolandene. I Libanon er nå hver fjerde innbygger en flyktning. Sammenligner vi dette med Norges befolkning, ville det bety at 1,2 millioner flyktninger skulle vært innenfor våre grenser.

Naboland på bristepunktetEgypt, Jordan, Irak, Tyrkia og Libanon har gjort en kjempestor jobb med å åpne grensene sine og ta imot menneskene som flykter fra krigen. Dette har ført til at disse landene nå er på bristepunktet. For litt siden innførte Libanon visumkrav for syriske flyktninger, noe som det nesten er umulig for flykt-ningene å skaffe. I Syrias naboland har det oppstått konflikter ettersom flyktningenes behov for vann, mat, husly, elektrisitet og skoler har sprengt kapasiteten og legger store beslag på nabolandenes ressurser. Flyktningene konkurrerer med de mindre privilegerte innbyggerne om jobb og bolig. Skolene i områder med mange flyktninger må ha «doble skift», slik at flest mulig barn skal få mulighet til skolegang. Inntil nylig var helsetilbudet i Jordan gratis for syriske flyktninger, men nå har landets myndigheter begynte å kreve at flyktninger må betale for helsetjenester. Landet er rett og slett ikke i stand til å bære kostnadene lenger. Kriminell aktivitet øker i hele regionen, noe som påfører de mest sårbare ekstra lidelser.

Dør på havetFNs høykommissær for flyktninger har i rapporten, Living in the Shadows3 (2015) oppfordret det internasjonale samfunn om å bidra til å lindre de desperate levekårene som syriske flyktninger opplever. Situasjonen er blitt så vanskelig at

KommentarJohn Paddon arbeider ved Internasjonal Avdeling ved UIO Grimerud Gård. Han har lang erfaring med flyktningarbeid, blant annet i Thailand. Nå arbeider han med å etablere prosjekter for syriske flyktninger i Midtøsten.

tusenvis av syrere nå risikerer sine liv på sjøen, i håp om å komme seg til Europa, når de i små, overfylte og ofte dårlige farkoster seiler vestover på Middelhavet.

Andres gjestfrihetDet er lett å bli overveldet av disse opplysningene. Flyktnin-gene blir bare en «stor, grå masse» vi ikke evner å forholde oss til. Men som kristne medmennesker kan vi ikke glemme at

Ingen ønsker å bli en flyktning

231/2015 231/2015

Midtøsten

hver eneste flyktning er en mor, en far, en sønn eller datter. Ingen har selv valgt å bli en flyktning. I desperasjon og frykt – på grunn av krefter utenfor sin egen kontroll – har de valgt å forlate sine hjem, jobber, venner og trygghet. De aller fleste holdt ut så lenge som mulig i hjemlandet, før de fattet den uønskete og farlige avgjørelsen om å krysse grensen og søke et annet lands gjestfrihet. ~

Flykningerlein Za´atri i Jordan strekker seg så langt som øyet kan se. FOTO: FLICKr CC/SHArNOFF'S GLOBAL VIEWS

1http://www.theguardian.com/world/2014/jun/20/global-refugee-figure-passes-50-million-unhcr-report

2UNHCR sitat fra Internal Displacement website (www.internal-displacement.org)

3http://unhcr.org/jordan2014urbanreport/#_ga=1.17463673.1579341193.1421234375

24 1/201524 1/2015

Dalseth jobber som prosjektleder i Kristent interkulturelt arbeid (KIA) for Tro mellom venner, og har oversatt og tilrettelagt for norsk kontekst boken «Friendship first» av Steve Bell.

Hun mener at vi som kristne kan ha mange fordommer og være redde for det ukjente og det som er annerledes. «Vi må først erkjen-ne følelsene som dukker opp i vårt møte med muslimer, om det er frykt, aversjon eller fiendtlighet» sier hun. Dalseth ønsker at kurset Tro mellom venner vil bidra til at kristne i Norge kan få mer kunnskap om hva Islam er og at dette vil gjøre det lettere å bygge ned barrierer som fin-nes. Hun håper kurset vil føre til at mange kristne i landet vil bygge genuine vennskap med muslimer.

Opplevelse av kjærlighetGjennom sin kontakt med muslimske innvandrere, har Dalseth selv fått oppleve gode vennskap. «Noen av dem har vist meg en omsorg som bare Jesus kan matche», sier hun. «De har en annen kultur og forpliktelse til stille opp for familie, naboer og venner, og jeg unner nordmenn å få oppleve deres raushet og gjestfrihet» fortsetter hun. «Mange flyktninger eller innvandrere kommer alene til Norge uten storfamilien, som er viktig i mange kulturer. Særlig når innvandrerkvinner får barn, kan det være utfordrende å være langt borte fra sin familie, og de har behov for venninner der de bor nå», sier Dalseth.

Hvordan møte en ny muslimsk naboNår vi spør om hva vi kan gjøre når vi får en ny muslimsk nabo, gir Dalseth enkle råd. Det handler om vennlighet, å hilse og smile. Bare det å ønske dem velkommen og vise interesse overfor de nye naboene gjør at man kan åpne opp for samtale og opplevelsen av

«Vi trenger ikke frykte muslimer!»

TRO MEllOM VENNER:Studieboken «Tro mellom venner» er oversatt og tilpasset norske forhold i regi av KIA, og ble utgitt av Luther forlag i samarbeid med Proklamedia. Den gir kristne hjelp til å overvinne ulike barrierer i møte med muslimer. På en enkel måte gir den innblikk i Islamsk historie, kultur og teologi. I disse dager komplimenteres den til en kurspakke.w

«Fordi du er min venn, ønsker jeg at du kommer til tro på Kristus. Men om

du ikke gjør det, er jeg fortsatt din venn»

– Steve Bellat man er på nett. Dette kan være starten på livslange vennskap. Det er lett å komme i snakk om gudstro med muslimer, siden det er en så integrert del av deres liv. «Kristne kan be Jesus gi dem en muslimsk venn eller venninne!», sier hun. «Det er en bønn han svarer på!»

Nåde og sannhetDalseth ønsker å understreke at vi som kristne bør søke genuine vennskap, ikke vennskap som en «evangeliseringsstrategi». «Det er faktisk å utnytte menneskers behov for vennskap. Gjennom våre holdninger, handlinger og ord kan vi leve ut Guds kjærlighet og vise dem hvem Jesus er. Vi kan vise både respekt og ydmykhet i møtet med muslimer, deres tro og kultur. Samtidig skal vi være tydelige på vår egen tro og identitet, og la oss prege av kjærligheten Gud har til hver enkelt» avslutter hun.

Mot Målet

Nina Janne Dalseth FOTO: PrIVAT

Inntrykket av Islam påvirkes av at media oftest fokuserer på radikal, voldelig Islamis-me; «Vi må ikke la oss styre av frykt. De fleste muslimer er vanlige mennesker som oss, og mange ønsker og har behov for venner», sier Nina Janne Dalseth.

251/2015 251/2015

Midtøsten

Et lynkurs i islams historie.

«Islam er i sin natur en voldelig religion!» «Jihadistene er de som faktisk følger Koranens lære til punkt og prikke!» Ofte hører en påstander som dette – også i kristne miljøer. Men det er mange stemmer og bevegelser som har formet islams historie. På de neste sidene vil du møte noen få av de menneskene som har påvirket hvordan Koranen blir tolket blant en liten, men betydelig gruppe, som kalles salafister.

Ingen ny fortolkningNår vi kristne tolker Bibelen, jobber vi ofte «eksegetisk» med tek-sten for å finne ut hva den opprinnelig betydde og prinsippene den fremhevet for menneskene som hørte den først. Deretter prøver vi å finne ut hvordan vi skal bruke prinsippene fra teksten i dag.

I dette historiesveipet blir du kanskje overrasket over å lese at i islam ble «dørene» til uavhengig fortolkning stengt rundt år 1000 e.Kr. Nye fortolkninger ble forbudt og alle måtte følge en av fire etablerte tolkningsretninger, nesten som ortodokse kirkesamfunn. Tilegnelse av islamske prinsipper, til og med i helt nye situasjoner, måtte baseres på liknende situasjoner som fantes i disse gamle tolk-ningene. Dermed er det lett å forstå hvordan spenningen mellom nye situasjoner og gamle tolkninger øker for hver dag.

Objektiv sannhetDessuten har modernisme og tekning fra opplysningstiden sterkt utfordret tradisjoner og det ortodokse. Vi kan for eksempel se at det går en linje mellom den protestantiske bevegelsen og det mo-dernistiske verdensbilde, fordi den sier: «Jeg trenger ikke rette meg etter paven eller ortodoks tradisjon, jeg kan finne sannheten selv ved å studere Bibelen objektivt eller vitenskapelig». Den samme tenkningen har også preget noen av dagens muslimer. Derfor ser vi i dag en kamp om hvorvidt dørene til uavhengig tolkning skal gjenåpnes eller ikke, og i så tilfelle, hvordan det skal gjøres.

Med det sagt, la lynkurset begynne! ]

Er islam i sin natur en voldelig religion?

Al-BuKhARI (810-870)

Muhammad Al-Bukhari sam-ler de 7275 mest pålitelige hadith (historier) om Mu-hammed, og avviser over en halv million andre. Hadith danner grunn-laget for «sunnah» (vei) som beskriver hvordan muslimene burde leve.

632Muhammad dør

632-800Salafene – de fromme

forløperne er de første generasjonene med

muslimer, som ansees å ha utøvd og forstått

islam perfekt.

uThMAN (577-656)

Koranens innhold blir fast-satt. Alle andre versjoner beordres brent.

UndervisningJens Barnett (Psedonym) har bodd mange år i Midtøsten, men arbeider nå ved Ungdom i Oppdrags internas-jonal avdeling på Grimerud Gård.

BILDE: FLICKr CC / FrESHWATEr2006

800-1000Mange retninger innen

islamsk tenkning og mange tolkninger

26 1/201526 1/2015

IBN TAyMIyyAh (1263-1328)

Ibn Taymiyyah var en kraftig stemme for reform i en tid der mongolenes invasjoner fylte den mus-limske verden med massakrer, flyktninger, hun-gersnød, epidemier og lovløshet. Baghdads fall, hovedstaden i Kalifatet (Den islamske staten), blir sett på som en av de største katastrofene i islamsk historie. Etterhvert konverterte mon-golene til islam, men da de truet Damaskus erk-lærte Ibn Taymiyyah at de var «kafir» (vantro) og kalte muslimene til «jihad» (anstrengelse/kamp) mot dem. Han sa også at salafene var de sanne muslimene og at «taqlid» (å blindt følge en av de fire ortodokse retningene) var galt. Flere av hans meninger ble i hans samtid ikke akseptert av andre lærde og han tilbrakte mye tid i fengsel i Damaskus tiltalt for vranglære.

hANAFI

MAlIKI

ShAFI´I

hANBAlI

De fire ortodokse skolene i sunni-islamsk fortolkning:

1000Døren til «ijtihad» (uavhengig tenkning og tolkning) av Koranen og Sunnah stenges. Alle sunnimuslimer må følge en av de fire ortodokse fortolkningsretningene.

Ibn Taymiyyah og Ibn Abd al-Wahhab er to av de mest kontroversielle figurene i islams historie. Mange har kalt dem vranglærere.

OppsummeringJeg håper dette lynkurset vil vise deg følgende:• Tanken om at islam er iboende voldelig er like overflatisk

som å si at kristendommen er iboende voldelig på grunn av korstogene og koloniseringen. Det islamske kalifatet kan best forståes som en rekke imperier, og imperier har ofte brukt vold for å ekspandere og kontrollere. De fleste imperier har også gjort seg skyldige i å bruke vers fra sine hellige skrifter for å rettferdiggjøre vold og inspirere hærene sine.

• Islam går i dag gjennom en krise i forhold til reform, tolkning og behovet for å relatere til mange kulturer i en global verden.

• Salafisme er bare en av løsningene som blir presentert som svar på denne krisen. Dens avvisning av de fire ortodokse sunniret-

ningene plasserer den utenfor det som tradisjonelt kalles islam. Dessverre, grunnet Saudiarabisk finansiering, har salafismen hatt stor påvirkning på islam globalt de siste 40 årene.

• De fleste salafister er ikke voldelige. De isolerer seg og er svært konservative og vil avvise demokratiet som styreform, nasjonalstaten som institusjon og vestlige verdier. De fleste av dem avviser også voldelig revolusjon og mener dette er en vestlig tanke med røtter i Den franske revolusjon. Siden de ser på seg selv som en trofast rest i et hav av jahiliyyah (uvitenhet), er Muhammeds tidlige periode i Mekka, der han aldri brukte vold, deres forbilde.

• Likevel er de fleste jihadister salafister. Hva som får individer til å bikke over til jihadisme er ikke entydig, men det ser ut til

Ordliste Kalifat Den islamske staten. Idealet om et

fullkomment samfunn under Allahs kongedømme på jorden.

Hadith Et sitat av eller en historie om Muhammed.

Ijtihad Uavhengig tekning og tolkning av Koranen og sunnah (likner eksegese og det motsatte av taqlid).

Jahiliyyah Å være uvitende. Det motsatte av islam. Jihad Anstrengelse eller kamp (indre/ytre).Kafir En vantro Salaf Fra arabisk al-salaf al-saliheen: De

fromme forløperne.Sunnah Veien eller livsstilen en muslim

ideelt sett skal følge, slik Muhammed modellerte.

Takfir Å kalle noen en kafir.Taqlid Å blindt følge en ortodoks retning.

BILDE: FLICKr CC / FrESHWATEr2006

]

åR 1000 14001200 13001100

271/2015 271/2015

Midtøsten

IBN ABD Al-WAhhAB (1703-1792)

Idet opplysningstidens ideer og «den store op-pvåkningen» farer over verden begynner en ildfull geistlig å forkynne i den arabiske ørkenen. I den tro at bare hans «Wahhabisme» vil gi islam tilbake sin originale renhet, bygger han på Ibn Taymiyyahs «takfir»-prinsipp (å kalle noen en kafir): Det er ikke nok å være født muslim! En person er en kafir hvis deres tro og livsstil ikke samsvarer med den puritanske Wahhabi-undervisningen. Slike vantro må derfor drepes. Ved å avvise de fire ortodokse retningene plasserer Abd al-Wahhab seg selv utenfor sunniislam.

1744 Prins Muhammad Ibn Saud inngår en avtale med Abd al-Wahhab. Prinsen går med på å adoptere Wahhabisme i sitt kongedømme i bytte for Abd al-Wahhab’s politiske støtte fra prekestolen. Et 270 år langt partnerskap blir etablert.

JAMAl AD-DIN Al-AFGhANI (1839-1897)

MuhAMMAD ABDuh (1849-1905)

MuhAMMAD RAShID RIDA (1865-1935)

Som en reaksjon på europeisk kolonisering og teknolo-gisk overlegenhet, spør al-Afghani, Abduh og rida: «Kan islam moderniseres?» De starter en bevegelse i Egypt som prøver å forene den originale kjernen i islam med den europeiske opplysningstidens teknologiske og sosiale fremgang. De avviser taqlid og kaller seg selv «salafister» fordi de håper å etablere en moderne pan-islamsk stat ved å nyfortolke islam på rasjonelt vis. De var radikale for sin tid og troen deres inkluderte darwinisme, frimureri, demokrati, pluralisme og sekulær liberalisme.

ABD Al-AzIz IBN SAuD (1876-1953)

I mellomtiden rir Ibn Saud ut av ørkenen med stammen sin for å erobre den arabiske halvøy i 1902. Som sin tipp-tipp oldefar søker han hjelp fra de nomadiske beduinene som er glødende Wahhabi-islamistiske puritanere som ønsker å spre sin form for islam i hele Midtøsten.

1800Napoleons invasjon av Egypt og kontakten med europeisk kolonialisme sender sjokkbølger gjen-nom den muslimske verden. Hvordan kan ikke-muslimer være så avanserte?

«ISlAMSK MODERNISME» – spør om islam kan moderniseres.

1922 I årene etter første verdenskrig kollapset det ottomanske imperiet. For første gang på 1300 år stod den muslimske verden uten kalifat og var dermed uten en retningsgiv-ende stormakt. Hvem skulle være den nye kalifen? Hvordan skulle kalifatet se ut?

«WAhhABISME» – Saudi-arabisk islam

å henge mer sammen med uvitenhet om ortodokse islam enn oppdagelse av islams «sanne natur».

Til slutt vil jeg gi deg en utfordring:Salafistene isolerer seg for å unngå å bli smittet av Vestens kultur og tankesett. Dette skaper en ghetto-mentalitet og fører også til avvisning. Det er denne følelsen av avvisning og tap av identitet som kan gjøre yngre generasjoner sårbare for konspirasjonsteo-rier og jihadistisk propaganda. Selv om det er vanskelig å trenge gjennom den selvpålagte isolasjonen, trenger salafistene kristne venner. Er du villig til å rekke ut en hånd? ~

Oversatt av Nina Therese Brennesvik For referanser, videre lesing og videoklipp: goo.gl/eI3tcS

18001500 1600 19001700

28 1/201528 1/2015

SAyyID QuTB (1906-1966)

Qutb, som opprinnelig er fra en landsby i øvre Egypt, tar vestlig utdannelse i Kairo. Sekulær og med åpent sinn rei-ser han til USA for å fortsette studi-ene – og får et alvorlig kultursjokk. «Forfallet» og rasemotsetningene i 1940-årenes Colorado ryster ham langt inn i sjelen. Han konklud-erer med at det under den vestlige kulturens fine fasade lurer en ond “jahiliyyah” (uvitenhet) full av selviskhet, begjær, og materialisme som står i total motsetning til islamske verdier. Når han kommer hjem, blir han en av lederne i Det muslimske brorskap.

Al-BANNA (1906-1949)

I 1928 besvarer den egyptiske skolelæreren Hassan al-Banna

spørsmålet «Kan vi modernisere islam?» med «Nei! Vi må islamisere det moderne!» Han sier: «Vi må islamisere de muslimske landene. De er for vestlige.» De fleste av lovene og regjeringssystemene var basert på europeiske modeller. Al-Banna grunnlegger Det Muslimske Brorskap med det formål å gjøre Koranen og Sunnah til det eneste referansepunktet for familieliv, samfunn og stat.

Al-AlBANI (1914-1999)

Al-Albani kaprer begrepet salafist for å beskrive en helt annen bevegelse. «Nei, du kan ikke modernisere islam!» er hans argument. «Det moderne er en smitte fra Vesten. Islam kan bare reformeres ved renselse, ved

å fullstendig fjerne alle spor av vestlig og ikke-islamsk tenkning!» For al-Albani var det bare salafene som prak-

tiserte ren islam. Enhver annen kilde til ledelse utenom Koranen, Sunnah og de tidligste generasjonene vil lede muslimer bort fra den originale profetiske modellen.Salafistene tror at meningen med Koranen er klar. Det er når mennesker forsøker å bruke sin egen logikk eller kontekstualisere at de åpner opp for menneskelig begjær, forvrenging og avvik. Ironisk nok er salafistenes forsøk på å lese Koranen objektivt en vitenskapelig tilnærming til skriften basert på opplysningstidens tankegang.

«SAlAFISME»- – avvisning av menneskelig tenkning

«DET MuSlIMSKE BRORSKAP»

QuTBISME – offensiv jihad mot jahiliyyah

1930-1950Det Muslimske Brorskap (MB) vokser raskt og sprer seg internasjonalt. Nasjonalismen leder dem til å stå imot britisk herredømme i Egypt og jødisk immigrasjon til Palestina, og til og med sidestille seg med nazistene. Etter andre verdenskrig ender flere sammenstøt med den egyptiske regjeringen i attentatet på al-Banna.

1952Gammal Abd el-Nasser iscenesetter et kupp som av-setter kong Farouq av Egypt. Det Muslimske Brorska-pet støtter ham først, men er sterkt uenige i at Nasser innfører en sekulær styreform. Til slutt blir MB forbudt. Mange blir satt i fengsel og torturert, inkludert Sayyid Qutb, en av MBs sentrale tenkere.

r

1925Ibn Saud erobrer Mekka og utviser hashemittene. Britene ignorerer sine allierte hashemitters bønn om hjelp. Kongedømmet Saudi-Arabia blir etablert og britene lukter olje.

hANAFI

MAlIKI

ShAFI´I

hANBAlI

åR 1910 19501930 19401920

«WAhhABISME»

1954-1964Ti år i fengsel og brutal tor-

tur forvrenger Qutbs syn på livet. Han konkluderer med at

datidens ledere i de muslimske landene fremmer jahiliyyah og er derfor kafirer, ikke sanne mus-limer. Dessuten, fordi jahiliyyah i sin natur står islam voldelig imot,

Midtøsten

OSAMA BIN lADEN (1957-2011) Gjennom 70- og 80-årene går bin Laden jevnlig på forelesningene til

Muhammad Qutb på Kong Abdulaziz Universitet i Jeddah i Saudi Arabia og blir svært påvirket

av Qutbismen. I 1979 blir han med de CIA-støttede jihadistene i Pakistan som kjem-per mot Sovjetunionen i Afghanistan.

AyMAN Al-zAWAhIRI (1951-)

Al-zawahiri blir medlem av Det muslimske brorskap som fjortenåring. Et år senere henretter den egyp-tiske regjeringen Qutb, og al-zawahiri som er full av Qutbs ideer, danner jihadist-cellen som til slutt kom-mer til å myrde president Anwar Sadat. I 1980 reiser han som lege til Pakistan for å behandle afghanske flyktninger. Han blir dypt beveget av den lidelsen kolonialismen forårsaker blant muslimer.

«POlITISK ISlAM»– moderne stat med utgangspunkt i Islam(F.eks. Det Muslimske Brorskap, al-Jazeera, m.fl.)

«JIhAD SAlAFISME» – reform mot en islamsk stat gjen-nom voldelig jihad.(< 0,01 % av verdens muslimer er aktive medlemmer i voldelige ter-roristgrupper slik som al-Qaeda, ISIL, Boko Haram, Abu Sayaf og Jemaah Islamiah. Andelen voldelige terroris-ter i Europa er prosentvis høyere enn i resten av verden. I Norge er kanskje så mange som 0,1 % av muslimene i denne kategorien.)

«POlITISK SAlAFISME»– reform mot en islamsk stat gjennom politisk en-gasjement. («En mann, en stemme, men dette blir siste valg.» F.eks. Nour-partiet i Egypt)

kan reformasjon kun komme ved å kjempe en offensiv jihad mot disse lederne. Qutbs bok «Milepæler», som ble skrevet i fengsel, blir den grunnleggende inspirasjonen for alle jihadist-ideologier. Slik blir Qutb, den forsiktige landsbygutten, islamistterrorismens far.

1985Al-zawahiri møter bin Laden mens han jobber som lege i Jed-dah. Organisasjonen hans slår seg sammen med bin Laden's al-Qaeda, og han blir Osamas personlige rådgiv-er og lege. I dag leder han al-Qaeda.

L

1991USA bygger militærbaser på saudi-arabisk jord etter at Iraks leder Saddam Hussain invaderer Kuwait. Salafistene er forferdet over det som synes å være både vestlig kolonisering og frafall i den saudiske kongefamil-ien. Mange blir radikalisert.

Y

eee

1970 - 1990Wahhabiene gir seg selv merkelappen salafister. Ved hjelp av oljepenger sprer de salafismen vidt og bredt, og påvirker hele den muslimske verden kraftig. I kjølevan-net forsvinner særegne kulturelle uttrykk blant ulike muslimske folkegrupper og hijab blir mer og mer populært.

1960 - 1980Mange medlemmer av MB flykter til Saudi-Arabia. Deres politiske islam forårsaker en splittelse innen salafismen. De mener det ikke er nok å bare preke om irrelevante renhet-sregler, og hevder at det kun blir reform hvis muslimene blir involvert i problemstillinger som påvirker den muslimske verden.

1966 Sayyid Qutb blir henrettet på grunn av «Milepæler». Hans bror Muhammad flykter til Saudi-Arabia der han publiserer Sayyids bøker og underviser som pro-fessor i islamske studier.

f

f

«KlASSISK SAlAFISME»– reform gjennom utdanning og forkynnelserevolusjon og demokrati er vestlige påfunn. Løsningen er isolasjon og konservativisme. Visse likhetstrekk med ultra-ortodokse jøder)

hANAFI

MAlIKI

ShAFI´I

hANBAlI

19901960 1970 20001980

N�EKURS����8. - 10. Mai

H��tor�enommeg�(HJERTERELASJONER)Skjærgårdsheimen, Flekkerøy Nytt kurs - nye tema

12. - 14. Juni

Gartner�egetl��l���(HJERTEHAGEN)Nordtun skole, Engavågen

22. - 29. September

H�or�an��r�e�ammen�(SAMLIVSKURS-HJERTEHAGEN)Caviat, KroatiaFerie - inspirasjon - opplevelser. Et samarbeid mellom Hjertespråk, Familiefokus og Smart Reiser.

Påmelding og informasjonGro@heart-language.comGro���������

HJERTESPRÅK ASwww.heart-language.com

30 1/2015

Søker interesserte

Lærere og assistenter

For mulig ansettelse fra høsten 2015

Hedemarken friskole har en klar kristen profil, et godt miljø og gode læringsresultater. Fra august 2015 er det mulig ledige lærerstillinger ved Hedemarken friskole. Lærere med DTS vil bli foretrukket. Det kan også bli ledig assistentstilling fra høsten.

Søknadsfrist: 15.aprilTa gjerne kontakt for nærmere opplysninger:Rektor Hilde Sætrang 625 47 402

Hedemarken friskole er Ungdom i Oppdrags kristne grunnskole med elever fra 1. til 10. klasse. Klassene har maksimalt 18 elever. Det er om lag 160 elever og 30 ansatte ved skolen. Skolen ligger i Løten kommune, og elevene kommer i hovedsak fra Løten, Stange og Hamar kommuner.

Skolens motto: Liv, vekst, glede.

Les mer om skolen på www.friskolen.no

Hedemarken friskoleUngdom i Oppdrags kristne grunnskole

VELKOMMEN TIL UNGDOM I OPPDRAGS

Familieleirer 2015

For info og påmelding:www.familiefokus.no

SommerleirerSkjærgårdsheimen I (Sørlandet) 6. - 11. juliSkjærgårdsheimen II (Sørlandet) 13. - 18. juli (Fullt)Flämslätt I (Lerdala, Sverige) 6. - 11. juli (Fullt)Flämslätt II (Lerdala, Sverige) 13. - 18. juli (Fullt)Flämslätt III (Lerdala, Sverige) 20. - 25. juli (Fullt)Flämslätt IV (Lerdala, Sverige) 27. juli - 1. aug (Fullt)Lyngmo (Vestlandet) 13. juli - 18. juliDrottningborg (Grimstad) 6. - 11. juli

50+ leirerSkjærgårdsheimen 29. juni - 4. juliGavelstad Gjestgård 27. juli - 31. juli

311/2015

32 1/2015

Guds rike byGGes i

NorGe

Flere av Ungdom i Oppdrags sentre står overfor utvidelser. Dette er enten i form av nybygg eller kjøp av bygg. I Mot Målet presenterer vi disse ulike utvidelsene.

UIO har kjøpt Grimerud gård

15. januar kjøpte ungdom i Oppdrag Gri-merud Gård. «For oss er dette viktig for å videreutvikle Grimerud», sier senterleder Andreas Karstad.

Grimerud Gård er Ungdom i Oppdrags hovedsenter i Norge. De siste årene har aktivitetene og antall stab på senteret vokst, slik at det i dag er rett over 100 frivil-lige medarbeidere i fulltidstjeneste tilknyttet senteret. I 2015 tilbys det seks ulike skoler på senteret, det høyeste antall noensinne, og det forventes til sammen mellom 70 og 80 studenter i 2015.

«Kapasiteten på Grimerud har vært sprengt de siste par årene, og høsten 2014 var det i realiteten ingen ledige sengeplasser her», sier senterleder ved Grimerud, Andreas Karstad (bildet).

Selv om Ungdom i Oppdrag kjøpte en del av Grimerud i 1987, har gårdsbruket hele tiden vært eid av Eckbos Legat. Dette har gjort det vanskelig å planlegge større utbygginger og omdisponerin-ger av eiendomsmassen.

«I hovedsak opplever vi størst press på matsalen og antall senge-plasser», sier Andreas Karstad. «Vi har jobbet mye med å samle inn penger til kjøp av stedet, og nå begynner vi snart å legge en strategi for innsamling av penger til å bygge nytt eller omdisponere byg-ninger vi allerede har. Vi har ikke bestemt ennå hva vi skal gjøre først, men vi håper dette er på plass i løpet av året», fortsetter han.

Nybygget på Grimerud stod ferdig i år 2000. Dette er et inter-natbygg med 20 rom og nærmere 50 sengeplasser. Dette er ment til konferanser og for studenter som er på kortere opphold. I dag er halve bygget tatt opp til stab som bor der. Dette gjør at overnat-tingskapasiteten ved skoler og konferanser er lavere enn tidligere.

«Vi har et luksusproblem!» sier Andreas Karstad. «Samtidig viser våre kalkyler og planer at veksten kommer til å fortsette i årene som kommer. Derfor må vi utvide, og kjøpet av Grimerud er bare startskuddet på dette. Slik vil vi bety mer for fler»

Mot Målet

30. januar var en historisk dag. Da betalte Ungdom i Oppdrag 12,75 millioner kroner for Grimerud Gård.

I juni 2013 gikk startskuddet for innsamling til kjøp av Grimerud. Med Loren Cunningham til stede ble nesten halvannen millioner kroner samlet inn på et møte i låven på Grimerud. Totalt har man nå samlet inn over seks millioner kroner i gaver og løfter.

I tillegg til kollekter og gaver, har det blitt solgt sym-bolske «andelsbevis». Et andelsbevis koster 30.000 kroner, og dette kan gis gjennom fast givertjeneste i en periode på ett år, tre år eller fem år.

Så langt har det har blitt arrangert dessertbanketter på Grimerud, Bergen, Molde, Sarpsborg og rakke-stad. Samlingene har vært en eneste lang opp-muntring. I løpet av våren planlegges det ytterligere seks dessertbanketter rundt om i landet. Dersom dette går som planlagt vil Ungdom i Oppdrag Gri-merud sitte med et samlet lån på cirka tre og en halv millioner kroner i 2020, forutsatt dagens rentenivå.

For å gi din gave til kjøp av Grimerud, ta kontakt med grimerud@ywam.no

Mot Målet

hAR SAMlET INN SEKS MIllIONER KRONER

Andreas Karstad

I 1974 kjørte en liten bil inn på GrimerudMogens Andresen var med da fem UIO-ere besøkte Grimerud for første gang.«På den tiden var vi en liten gruppe fulltids-arbeidere i Ungdom i Oppdrag. Visjonene var store, og nå trengte vi en base. En an-nonse gjorde oss oppmerksom på Grimerud Gård, og vi kjørte til Ottestad for å se», sier Mogens Andresen, som var blant de første medarbeiderne i Ungdom i Oppdrag.

Melk og honningGleden økte etter hvert som de gikk rundt på eiendommen.

«For oss var dette et land som fløt med melk og honning. Alt var på plass, senger, sengetøy, bestikk og klasserom. Det var bare å flytte rett inn. Vi var overbevist om at vi allerede hadde fått Grimerud gård.» sier han.

Guds løfteDa Mogens kom hjem spurte Astrid, kona hans, om hvor mange som var med på speiderturen til Hedmarken. Da han sa at de var fem i bilen, tok Astrid frem Bibelen sin.

«Elin Frøen hadde fått et ord fra Dommerne 18, som forteller om de fem speiderne som skulle se på landet Gud ville gi Dans stamme. Egentlig var vi fire som skulle reise, men en femtemann ble i siste liten med», sier han.

Kapitlet i Dommerne 18 beskriver stedet som et vidstrakt land som Gud hadde gitt i deres hender, et område hvor det ikke skulle mange noen verdens ting. Beskrivelse passet Grimerud. «Profeti for gården 1974», skrev Astrid i Bibelen sin.

«Dette ordet ble en sterk bekreftelse om at UIO skulle ha dette stedet», sier Mogens.

AvslagMen de møtte raskt på problemer. Etter et møte på et advokatkon-tor i Oslo, fikk de et brev som sa at de ikke fikk leie stedet. Mogens

Astrid og Mogens Andresens drøm har endelig blitt realitet. Nå eier Ungdom i Oppdrag hele Grimerud gård, 40 år etter at de første UIO-erene flyttet inn på gården. FOTO: TOMMy AANSTAD

forteller at dette var som et slag i ansiktet.«I mitt hode hadde vi allerede fått gården. Jeg kunne akseptere

avslaget, men jeg ville vite hvorfor. Jeg bestemte meg for å faste og be inntil jeg fikk klarhet i hvorfor vi ble avvist. Gud hadde jo talt til oss», sier han. Omkring tre uker senere kom nok en grå kon-volutt i posten fra samme advokatkontor. Dette sa at UIO likevel kunne få leie stedet. I august 1975 flyttet de første familiene inn, og i løpet av noen måneder var stedet fullt.

40 årNå er det 40 år siden UIO flyttet inn på Grimerud Gård. I disse årene har Mogens og Astrid Andresen aldri gitt slipp på løftene om at en dag skal UIO eie dette stedet. Nå er det blitt virkelighet.

Mot Målet

34 1/2015

Steg inn i

miSjon

Ungdom i Oppdrag ønsker å sende ut flere misjonærer. I Mot Målet presentere vi i denne artikkelserien tips og råd som vi håper kan motivere og utruste til økt misjonsengasjement.

å lære

språk er som å bli

barn igjen

er å ikke være selvhøytidelig når man skal lære språk», forteller Olav og Ida, som har

vært misjonærer i Sentral-Asia siden februar 2010. De hadde ingen kunnskap om det lokale språket fra før, men gjennomgikk en ukes språ-klæringskurs på School of Frontier Mission, et misjonærforberedende kurs i UIO som de gikk på før de reiste ut.

DysleksiDe første ni månedene i landet var i hovedsak satt av til språklæring. For å lære språk brukte de en metode utarbeidet av Greg Thompson som heter "Growing Participator Approach (GPA)". Den går

ut på at man lærer et språk som et barn.«Ordforståelse får man av å lytte, og når man be-

gynner å kjenne igjen språket er det viktig å bruke det man lærer. På den måten oppdages språket på egenhånd, og man leter seg frem til sammenhenger uten å lese grammatikk. Det er jo og mange ting vi sier på norsk, uten at vi vet hvorfor. Det bare er sånn alle sier det», sier Ida.

De forteller at metoden fungerte godt for begge to, selv om de lærer på ulike måter, og det passet perfekt for Olav som har dysleksi.

«Etter ett år i landet fikk vi vår andre sønn, og det ble derfor vanskeligere for Ida å være sosial og bruke metoden», påpeker Olav. «Men det har gått

Språklæring står helt sentralt i misjon. Det har Ida og Olav erfart i Sentral-Asia.

Vil du bli Misjonær?

«Et tipsDet er nesten umulig å lykkes i misjon uten å ha et ønske om å lære det lokale språket. Ida og Olav forteller her sin historie ILLUSTrASJONSBILDE: FLICKr CC/ED yOUrDON

351/2015

Ungdom i Oppdrag ønsker å sende ut flere misjonærer. I Mot Målet presentere vi i denne artikkelserien tips og råd som vi håper kan motivere og utruste til økt misjonsengasjement.

bra. Vi er tilknyttet en ressursperson som kan både engelsk og det lokale språket. Han forklarer ord og uttrykk, uten alltid oversette direkte», forteller Olav.

Omgivelser preger ordforrådEt annet prinsipp i GPA-metoden er at språklæringen skjer mens man lever integrert blant lokalbefolkningen. På den måten blir man omgitt av språket og lærer den lokale dialekten. Metoden er avhengig av at man daglig bruker mye tid sammen med mennesker og lytter til det de prater om.

«Det var litt artig å oppdage hvor forskjellige ordforrådene våre var etter noen måneder, beretter Ida. «Det er nemlig store forskjeller mel-lom kvinneverdenen og mannsverdenen her vi bor», forklarer Olav.

«Mens jeg kunne mange ord om familie og matlaging, hadde han lært seg mange tekniske ord», sier Ida smilende.

Relasjoner«Vi bygde mange gode relasjoner i språklæringsprosessen», sier hun. «I misjon er jo dette et mål i seg selv. Ved å lære språket legger vi også til rette for arbeidet vårt senere. Dette er derfor en veldig verdifull tid. Kanskje fordi vi også var så hjelpeløse?» spør Ida.

«De lokale hadde mye tålmodighet med oss. De synes ikke det er så viktig at vi snakker grammatikalsk korrekt, de er bare glade for at vi snakker språket deres. Du når raskt et nivå der du kan komme i kon-takt med mennesker og delta i samtaler», legger Olav entusiastisk til.

Nøkkel for å trives«Skal man disippelgjøre menneskene rundt seg, er det nærmest en for-utsetning å kunne det lokale språket. Om de lokale vil snakke om det som ligger nært hjertene deres, er det viktig for dem og oss å snakke på morsmålet deres. Siden vi er i deres land er det vi som må krysse barrierene – ikke de. Det handler også om trivsel i et nytt land. Ved å kunne språket kommer man under huden på folket og samfunnet på en spesiell måte», sier de to.

Tips og triks«Nyt det å lære et nytt språk!» svarer Olav når han blir spurt om råd for språklæring. «I begynnelsen lo de av nesten alt vi sa på grunn av språkfeil. Når vi nå kan språket, og prøver å være morsomme, forstår de ikke humoren vår», forteller Olav videre og humrer.

«Det er også viktig å være tålmodig, slappe av og ha rikelig med tid. Kom med blanke ark uten ambisjoner om å utrette så mye annet. Det fin-nes ingen snarveier, det er hardt arbeid, men veldig gøy. Vi kunne gjerne ha flyttet til et nytt sted og lært enda et språk», avslutter ekteparet. ~

Olav og Ida er av sikkerhetsmessige grunner pseudonymer.Frida Andersen

Folket som motivasjonSivert (24) har akkurat flyttet til et land i Sørøst-Asia. Der skal han være i bare to år. Likevel prioriterer han å lære språk.

«Siden jeg kun skal være her i så kort tid, vil jeg ikke være i stand til å lære meg språket flytende, og man kan da kanskje lure på hva vitsen er. Det som motiverer meg er folket jeg bor blant», sier han.

Han forteller at han vil gi både seg selv og den korte tiden sin til folket. Derfor ønsker han hele tiden å være villig til å lære.

«Dette gjelder både kultur og språk. Det øker utbyttet for de man er der for. I tillegg hjelper det på egen trivsel. Uansett hvor lenge en skal være på et sted, synes jeg at det er et bra prinsipp å følge», sier han.

Sivert forteller at det er nesten umulig å bli skikkelig kjent med folk uten å kunne litt av språket, spesielt siden mange ikke er gode i engelsk.

«Når jeg prøver å snakke den lokale dia-lekten, er det mange smil som lokkes frem. Dette er verdifullt i seg selv», sier han.

Mot Målet

Sivert skal i utgangspunktet bare bo to år i sitt nye hjemland. Likevel lærer han språket. FOTO: PrIVAT

36 1/2015

Då eg fekk eit lite barn i armane mine

For nokre år sidan var eg i India på misjons-reise. Ei hending har satt seg fast i minnet mitt. Den handlar om eit lite barn.

for bussen, eller for å avlasta hemoroidar etter for mange turar på det enkle setet. Det såg ut som ein f letta kjøkenstol, og var sikkert billigaste alternativ frå fabrikanten.

Den spede skikkelsen veiva og drog i det store rattet, mens han med høgre handa spelte opp dei forskjellige fløytene og trudeluttane på nokre hendlar etter kvart som det sprang ei høne over vegen, leikande ungar eller ei omfangsrik brenslebør med eit lite, slitent menneske under, viste seg langs vegen.

Bussen dundra forbi utan å sakke av, som ein høg-lydt tivoliattraksjon som hadde slite seg, og bråbremsa berre av og til for å sleppe folk av og på.

MisjonshistorieJostein Vestbøstad (48) er ein dønn kreativ even-tyrar og viking med sjølvstendig sivilstand. Han har utdanning frå Gimlekollen i Interkulturell kom-munikasjon og Digitale Medier. I tillegg har han gått fleire kurs innanfor University of the Nations.

Eg sat på ein buss i India. Eit fargerikt kjøretøy med kraftige fløyter nesten som på ein båt. I likhet med dei fleste indiske bussar var også denne litt skeiv i akslin-gane, som ein slags hoftefeil, som om den hadde ein krabbe i slekta, langt ute.

På dei dårlege vegane med mange slag og hol, var det lett å få benda stabilisatorstaga på bakakselen, slik at bakhjula spora litt på sida av framhjula. Eit slikt offentleg transportmiddel er ei kulturell oppleving, eit vitnemål om folk og liv og verdiar på veg frå der til der.

Som et bråkete tivoliSjåføren sat litt skeivt han og, som for å kompensera

Bøn er å møte Guds allmakt med sin eigen makteslause. ILLUSTrASJONSBILDE: FLICKr CC/GWENAEL PIASEr

Vil du være med på påskefesti val 2015?Leieren er for 5-7 klassinger, men er du eldre kan du søke om å bli leder. Leieren er fra 29–31 mars, men ledere møter en dag før.

Gå inn på Grimerud.no og meld deg på!

371/2015

Til hjelp på den overfylte bussen hadde sjåføren ein konduktør med fløyte bakerst, som blas forskjellige sig-nal for stopp og start, og bevega seg usedvanleg smidig og raskt gjennom den tette passasjermassen for å ordne med betaling og billettar.

BarnetEg sat på fremste setet, på venstre sida av sjåføren, med god utsikt, medan folk sat og sto i ein tett masse bak meg. Ved ein stoppestad kom eit ungt ektepar med eit lite barn på, og stilte seg bak meg. Eg baud dei plassen min, men dei ville ikkje, og gav meg i staden barnet, slik at eg som sat romsleg kunne halda det for dei. Eg hadde observert at kvinner og menn var påpasselege med å sitja kvar for seg, og skjøna at dei heller ville stå enn å trossa dette.

Bøn om Guds vernSo sat eg der då, med ein liten bylt i fanget, eit lite ansikt som såg på meg med store mørke auge, og eg undra meg over at barnet var so tillitsfullt, til tross for disippelskjegget og det lange håret mitt.

Eg sat og kjente på tilliten frå foreldra, og ansvaret dei gav meg, og ba om at Gud måtte verna oss på turen. Det fekk meg til å tenkja på at det var kanskje ein av dei få gongene dette barnet var i armane på ein som kjente Jesus, og at eg kunne be for dette vesle mennesket.

Eg såg for meg at no hadde eg ein sjanse til å inves-tera i dette livet som låg i armane mine, og eg ba etter kvart som bildar og tankar viste seg i mitt indre. Eg ba om at barnet måtte veksa opp og få kjenna Jesus, at det måtte vera verna mot all slags vondskap og åndeleg mørke som verkar so påtrengjande og truande i dette landet, og skjøna mens eg ba at bønene ville vera med og endra livskursen for denne sjela eg var tiltrudd ansvaret for ei kort stund, at livet til denne krabaten forhåpentlegvis ville bli betre og lysare som fylgje av desse bønene.

Mektig og makteslausEit par timar seinare forsvann den vesle familien ut i kveldsmørket, etter at dei hadde takka meg høfleg, og eg hadde gjengjelde takken med liknande respektfulle fakter og teikn. 

Eg sat der på veg frå Tiravannamalai til Iddapaddi, og tenkte på det privilegiet eg hadde fått, og kor un-derleg makteslaus men mektig ein kjenner seg i bøn til Gud, han som tek bønene våre på alvor, og har all makt til å svara på dei etter sin gode vilje. ~

38 1/2015

Grimerud har vært et samlingssted for Guds folk gjennom fire år-tier. Tusenvis av mennesker har møtt Jesus på denne stangegården og mange mennesker har blitt utsendt til nasjoner over hele verden.

«Dette er ikke bare et vanlig jubileum. 2015 ble nemlig året der vi «krysset vårt Jordan» og kjøpte resten av Grimerud, nøyaktig

Ungdom i Oppdrag Grimerud fyller 40 år i år. Nå inviteres alle til fest, 4. – 6. september.

40 år etter at de første familiene f lyttet inn», sier senterleder Andreas Karstad.

Han forteller at 2015 er et år for takknemlighet for det som har vært, men og forventning til det som skal komme. «Gud har vært trofast gjennom alle disse årene. Derfor blir denne helgen i septem-ber en festhelg, full av lovprisning, gode relasjoner og masse god mat, samtidig som vi sammen skal tegne et bilde av fremtiden.»

Mot Målet

velkommen til-årsfeiring av Grimerud40

Fire DTS-er i vinTerI 2014 var det 140 personer som begynte på DTS i Norge.«I 2015 ser det ut til at vi kan nærme oss 160 studenter. Dette blir i så fall tredje år på rad med økning. Årsaken er at UIO tilbyr flere DTS-er enn før, både på Bor-gen, Skien og Grimerud», sier Andreas Nordli, leder for UIO.

nye bøker på proklameDiaForlagssjef i Proklamedia, Eivind Sætrang (bildet), forteller at Ungdom i Oppdrags forlag utgir ti nye bøker i vinter. Flere av bøkene er tilpasset yngre mennesker, blant annet en biografi om C. S. Lewis i serien Kristne helter. Proklamedia utgir også en ny bok av Nick Vujicic. Den har fått bred omtale internasjonalt og omhandler mobbing. Dette er en oppfølger av bestselgeren Liv uten grenser. Vujicic er kjent fra sine filmer på youtube, hvor han fortell-er om hvordan det er å leve uten armer og føtter. «Ingen mobber kan fortelle deg hvem du er», sier han i boken.

FOTO: SINDrE VærNES

391/2015

Runar Byberg, leder komiteen for GO-fest15, forteller at tema for årets festival er Her er jeg.

«Vi tror at vi står foran en ny tid med

vekst og en ny bølge av mennesker i alle al-dre som ønsker å følge Guds kall til innsats blant nasjonene. Derfor er årets tema: «and I say: here I am …» Gud inviterer oss til å møte ham. Han sier «Jeg er nær!»

Spennende bidragsyterePå GOfest i år vil du få med deg lovsang og undervisning, bli oppmuntret, inspi-rert og utfordret.

Fra Armenia/Libanon/Kypros/Tyskland kommer Joseph Avakian. Han er kjent for mange i Norge og er en fremragende konfe-ranseforkynner og en dyktig designer.

Lone Jaks har sammen med familien

GOfest15 er Ungdom i Opp-drags største arrangement. Sammen med alle medarbei-derne inviterer UIO til herlige dager med godt fellesskap, sterke opplevelser med Gud, og forkynnelse fra fantas-tiske formidlere.

GOfest15:Ungdom i Oppdrags sommerfest

tjenestegjort i Sørøst-Asia siden nittitallet. De opplever for tiden gjennombrudd i en unådd folkegruppe. Lones budskap har en evne til å bevege mennesker.

Tidligere leder for UIO Europa, Jeff Fountain, kommer for å forkynne håp. I dag leder han The Schumann Centre for European studies i UIO. Fountain har et aktuelt og dagsfriskt budskap om Bibelens påvirkning på Europa og dagens utfordringer.

Merete Knutsson har bakgrunn fra blant annet Bibelkveld med UIO Oslo. Hun er en fantastisk dyktig formidler, og undervi-ser Bibelen på en lett forståelig måte.

Leder for UIO Norge, Andreas Nordli, vil være med oss. Han utgir i disse dager sin tredje bok, elsker misjon og er familiefar til fem.

Fest for alleDet vil være et eget skreddersydd opplegg for både barn og ungdom med god undervisning, konkurranser og diverse aktiviteter. Der kan de treffe igjen gamle kjente, få nye venner som kommer fra hele Norge, og sammen oppdage nye sider ved seg selv og Gud.

Omgivelsene er perfekte for camping-livet, med mulighet til å grille og kort vei til vannet. Om kveldene blir det lagt til rette for mer fellesskap rundt en kopp med kvalitetskaffe i utekroa og litt lett under-holdning. Dette er en perfekt plass for sensommerhygge.

Jorunn Valbø

Håp4Syria WeekenD29-31 mai arrangeres det en helg på UIO Gri-merud for deg som lurer på om du skal reise ut til Midtøsten. Gjennom relasjoner, undervisning, lovsang og bønn ønsker vi å hjelpe deg til å ta neste steget ut i det Gud har for deg. Det blir ferske historier om hva Gud gjør i Midtøsten nå og hvordan du kan bidra. Det vil være flere med lang erfaring fra misjon og fra Midtøsten som vil delta. Mer informasjon finner du på www.grimerud.no

SiDSel marie GjerlauG SluTTerSidsel Marie Gjerlaug (bildet) avslutter nå sitt engasjement i Ungdom i Oppdrag. Hun har hatt flere stillinger, men de fleste kjenner henne nok best som Informasjonsleder i UIO og redaktør i Mot Målet. Hun har også arbeidet i Mission Adventures, i Hviterussland og i Ung-dom i Oppdrags nasjonaladministrasjon.

FOTO: KArIANNE MArØy

40 1/2015

Det er realistisk at alle verdens nesten 7000 språk vil ha et påbe-gynt bibeloversettelsesarbeid, der det er behov, i løpet av år 2025. I den forbindelse har Loren Cunningham initiert en global visjon om at alle hjem i verden skal få tilbud om en bibel.

Sammen med David Hamilton fra University of the Nations, be-søkte derfor Loren og Darlene Cunningham overhodene for tre ulike kristne kirkesamfunn for å snakke om denne visjonen. Målet var å oppmuntre disse lederne til å fortsette sitt arbeid med å spre Bibelen.

«Selv om vi representerer ulike kristne tradisjoner, er vi alle enige om at Bibelen er Guds Ord, og at den derfor bør være en levende del av livet til alle som følger Jesus», sa Loren Cunningham etter de tre møtene.

EgyptI Kairo møtte de den koptiske paven, Patriark Tawadros II. Cun-ningham fortalte om Ungdom i Oppdrag og visjonen om å tilby en

bibel til alle verdens hjem.«Bibelen skal alltid være åpen, slik at vi kan lese om det Gud

leder oss til», uttalte Tawadros II i etterkant av møtet.Fordi den koptiske paven er klar over den viktige rollen sosiale

medier spiller i Egypt, noe som ble særlig tydelig rundt Den ara-biske våren, var han spesielt interessert i å lære om de nye digitale verktøyene som nå utvikles til bibeldistribusjon.

«Vi ble imponert over hans lidenskap for Guds rike og misjon, samt hans kjærlighet for unge mennesker og Guds ord, og Tawadros II ønsket visjonen velkommen», sa David Hamilton etter møtet.

Pave Frans kjenner UIO godtFra Egypt gikk turen til Roma, der de sammen med lederen for UIO Argentina, Alejandro Rodriguez, møtte Pave Frans. Paven er tidligere erkebiskop i Buenos Aires, og hadde da hovedkontor i samme bygg som UIO Argentina, hvor det var et nasjonalt bøn-

Loren og Darlene Cunningham møtte Paven for å snakke om Bibelen til alle

I november reiste Loren og Darlene Cunningham til Roma, Egypt og London. Der møtte de overhodene for tre store kirkesamfunn.

eTTårinGSproGram i meToDiSTkirkenHøsten 2015 starter Metodistkirken ettåringsprogrammet Samuel, som er tilpasset mennesker mellom 18 og 30 år. Ungdom i Oppdrag Skien står for opplæringen, og praksis vil skje i en av landets metodistkirker. «Her får du oppleve et år hvor du virkelig kan utfordre deg selv og vokse i troen», sier Barne- og ungdomskonsulent i Metodistkirken i Norge, Ca-milla Gaarn røed. Hun forteller at navnet Samuel er hentet fra 1. Samuelsbok i Det gamle testamentet om den unge gutten Samuel, som hørte Herrens kall og fulgte ham. Du kan lese mer på www.metodistkirken.no/samuel

rekruTTerinG i uSa5. – 20. mars reiser en gjeng fra rekrutteringsteamet til Ungdom i Oppdrag til Minnesota i USA. Der skal de blant annet besøke kirker, skoler og bibelgrupper. Tanken er å bygge relasjoner, inspirere lokale til å involvere seg i misjon og rekruttere amerikanere til DTS i Norge.

Loren og Darlene Cunningham overleverte The Christian Magna Carta til Pave Frans. FOTO: PrIVAT

411/2015

nesenter. I sin tid som erkebiskop og kardinal, hadde han regel-messig bønnefellesskap med medarbeidere fra Ungdom i Oppdrag Argentina. Det ble derfor et gledelig gjensyn mellom Pave Frans og Alejandro Rodrigues.

Under besøket fortalte Pavens om sitt hjerte for Bibelen og ut-trykte et sterkt ønske om at alle mennesker trenger å ha tilgang på Bibelen. Bare uker før besøket, hadde Pave Frans tatt initiativ til å dele ut Markusevangeliet til alle på Petersplassen. I sin tale til folket, sa han:

«[La det være] en bibel i hver familie! Men [vi bør] ta den i vår hånd for å lese den ofte, hver dag».

Hos Paven fortalte Loren Cunningham blant annet om sitt besøk hos Kong Harald på slottet i Oslo, hvor de diskuterte Hans Nilsen Hauge og Bibelens påvirkning på Norge. De snakket også om Bibelen til Alle-prosjektet, før de avsluttet møtet med å be for og med hverandre.

Den anglikanske kirkeSiste stoppested var London, der de møtte Justin Welby, erkebis-kopen av Canterbury, leder for Den anglikanske kirke. Welby har i en årrekke vært en god venn av Loren Cunningham, og uttrykte sin støtte og begeistring for Bibelen til Alle. Han oppfordret Cun-ninghams til å komme tilbake på besøk, slik at de kunne fortsette dialogen om hvordan Den anglikanske kirken kunne bli med på dette prosjektet.

«Vi har fått en fornyet følelse av at Gud er aktiv i dag», sa Loren etter de tre møtene, «og vi må gjøre alt vi kan for at Guds Ord kan bli tilgjengelig for alle folkeslag og mennesker».

Artikkelen er hentet fra ywam.org

ny miSjonSleDer i uio norGeyngvild Hofstad (43) er blitt ny leder for Ungdom i Oppdrag Norg-es internasjonale arbeid. Hun har sammen med sin familie arbeidet 14 år i Honduras, hvor de bodde i jungelen blant Miskito-indianerne. yngvil er stasjonert på Skjærgård-sheimen og kommer opprinnelig fra rælingen.

en DaG For å enDre norGeS HiSTorieFlere kristne ungdomsorganisasjoner, deriblant Ungdom i Oppdrag, har gått sammen om å leie Bislett Stadion i Oslo, 1. august. Slagordet for kampanjen er "En dag for å endre Norges historie". Her skal kristne stå sammen i enhet for å ære Jesus og be for Norge. For det andre skal det settes fokus på menneskehandel, og det skal samles inn penger til ulike initiativ som arbeider mot dette i Norge. «Det er lenge siden kristne i Norge har fylt et stadion for å tilbe og ære Jesus», sier initiativtager Halvor Lindal i Impuls. «Nå er tiden kom-met for å gjøre dette igjen».

Selfie med erkebiskop Justin Welby og Loren Cunningham. FOTO: LOrEN CUNNINGHAM

Paven for den koptiske kirke i Egypt. Sammen med blandt annet Loren Cunninham og David Hamilton. FOTO: PrIVAT

tlf. 37 27 41 34 mob. 90 84 57 90

ÅSHAUGVEIEN 4, 3170 SEM V/TØNSBERG • TLF. 33 30 13 00 • WWW.ASKJEMS.NO

Den gode ferieopplevelsen…

NORGES STØRSTEVAREHUS FOR MOBIL FERIE

Askjems ann_Bobil & Caravan_Layout 1 28.01.13 12.53 Side 1

42 1/2015

Ta en

DTSwww.DTS.org

abonner i MoT MåleT Du óg.

www.ywaM.no

431/2015

HVERT ÅR TAR MELLOM 200 og 300 NORDMENN DTS. VI TILBYR DTS PÅ ÅTTE STEDER I NORGE. EN DTS ER ET KURS HVOR DU LÆRER Å KJENNE GUD OG OM HVORDAN DU KAN GJØRE GUD KJENT. EN DTS VARER I SEKS ELLER NI MÅNEDER. FOR MER INFORMASJON SE WWW.YWAM.NO

Disippeltreningsskole

at Bibelen er Guds inspi-rerte og autoritative ord, som åpenbarer at Jesus Kristus er Guds Sønn;

at mennesket er skapt i Guds bilde; at han skapte oss for at vi skulle ha evig liv gjennom Jesus Kristus; at selv om alle mennesker har syndet og har kommet til kort, har Gud gjort frelse mulig gjennom Jesu død på korset og hans oppstandelse fra de døde;

at omvendelse, tro, kjærlighet og lydighet er reaksjoner til Guds initiativ om nåde til oss; at Guds største ønske er at alle skal bli frelst og komme til visshet om sannheten;

og at Den hellige ånds kraft er demonstrert i og gjennom oss for å fullføre Jesu siste befal-ing: «Gå ut i hele verden og forkynn evange-liet for alle mennesker» (Mark 16,15).

Ta kontaktVi i Ungdom i Oppdrag tror Sentre i Norge

uIO Grimerud (Hovedsenter), 2312 Ottestad, tlf. 62 57 43 00, e-post: grimerud@ywam.no www.grimerud.no

uIO Borgen, 9046 Oteren, tlf. 77 71 45 62, e-post: info@borgen.ywam.no www.uioborgen.no

uIO Nordland, Nordtunveien 5, 8170 Engavågen, tlf. 75 75 15 03, e-post: info@uionordland.no

www.uionordland.nouIO ålesund, Åsemulvegen 5, 6018 Ålesund, tlf. 70 14 08

41, e-post: staff@creativedts.no www.creativedts.nouIO Rogaland, Postboks 176, 4097 Sola, tlf. 41 63 04 28,

e-post: jantorland@gmail.com www.uiorogaland.nouIO Sørlandet, Skjærgårdsheimen, 4625 Flekkerøy,

tlf. 38 10 68 70, e-post: post@heimen.org www.heimen.org

uIO Skien, Kongensgt. 1, 3717 Skien, tlf. 40 41 02 02, e-post: info@uioskien.no www.ywamskien.com

uIO Oslo, Holbergsplass 4, 0166 Oslo, tlf. 97 74 78 33, e-post: joakim@ywamoslo.no www.ywamoslo.no

Hedemarken friskole2345 Ådalsbruk, tlf. 62 54 74 00, e-post: post@friskolen.no www.friskolen.no

FamilieFokus, UIOs familiearbeid Familiefokus har kontaktpersoner som er tilgjengelig for mennesker som trenger ekteskaps rådgivning, oppfølging eller informasjon om ektepar weekender lokalt. Ta kontakt på 62 57 43 00 eller familie@ywam.no for info om kontakt-personer i din region. Se også: www.familiefokus.no

ProklamediaEivind Sætrang (forlagssjef )Grimerudvegen 77, 2312 Ottestad, tlf. 62 57 43 43post@proklamedia.no, www.proklamedia.no

HjertefokusEilif og Marit HaalandTlf. 470 99 048/454 53 676, e-post: eilif.haland@isf.uib.nowww.hjertefokus.no

UIOs bønnetjenesteTrenger du forbønn? Kontakt Anne Marie og Ivar I. Eidsheim,tlf. 56 35 50 63, e-post: bonn@ywam.no

UIO Norge på nettwww.ywam.nowww.twitter.com/ungdomioppdragwww.facebook.com/ywamnorway

Ønsker du å gi en gave til UIO?Alle gaver gir rett på skattefritak (hvis du ønsker det, send oss ditt personnummer). Konto nr: 3000 14 69378Tlf. 62 57 43 00, e-post: partner@ywam.no

Ungdom i Oppdrags styreNikolai Homme - Klepp (styreleder)Andreas Nordli - StangeØivind Augland - KristiansandGeir Morten Nilsen - FjellAlv J. Magnus - StangeHanne Braathen - StorfjordMiriam Boge - ÅlesundAleksander Aasen Knudsen - Molde

Ungdom i Oppdrags lederteamAndreas Nordli, leder.runar Byberg, nestleder

Ønsker du å abonnere på Mot Målet, eller få annen info om Ungdom i Oppdrag. Ta kontakt på: tlf. 62 57 43 00 – e-post: info@ywam.no – internett: www.ywam.no

Returadresse:Ungdom i Oppdrag

N-2312 OttestadNORWAY

Vi er fra 0-100 år. Vi bor i over 150 nasjoner. Vi jobber sammen som ven-ner i flerkulturelle team og på tvers av generasjoner. Vi kommer fra ulike kristne tradisjoner og sammen tilber vi Gud med ulike uttrykksformer.

Vi er overgitt til å vokse i vår forståelse av hvem Jesus er og hvordan han vil at vi skal elske og tjene menneskene i verden. Vi liker nye ideer og lar gjerne unge mennesker slippe til. Vi tror at Gud vil ha

en levende relasjon med hver og en av oss.

Vi reiser mye. Vi blir berørt av men-nesker som lider og vi gjør noe med det. Det er viktig for oss at avgjørelser tas lokalt. Vi er ikke her for pengenes skyld og vi lever gjerne enkelt. Vi har erfart at troen på Jesus vil ta deg til steder du aldri hadde drømt om og gjøre ting du aldri kunne forestille deg, på måter du aldri ville trodd.

Hvem er Ungdom i Oppdrag?

Selfie med paven: I november var Loren Cunningham i Roma for å besøke Pave Frans. Fra sin tid som erkebiskop i Buenos Aires kjenner Pave Frans Ungdom i Oppdrag godt, og han var ofte på møter i det nasjonal bønnesenteret til UIO Argentina. Rett før Loren skulle gå, knipset han dette bildet med iphonen sin. FOTO: LOrEN CUNNINGHAM