mØteinnkalling - uit spu 2016-10-04.pdf · innen pediatri, gyn, nevrologi, psykiatri, akuttmedisin...

Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no

Saksliste

Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse

Utsatt sak

SPU 26-16

2016/1461-7 Evalueringsrapport delemne 4.7 Hud

Orienteringssak Rapport fra OSCE pilot 4.året v/ Katrine Wennevold

Ordinære saker

SPU 37-16

2016/1461-8 Evalueringsrapport MED-2521 Medisin år 4, vår

SPU 38-16 2016/1461-9 Evalueringsrapport delemne 4.10 Primærmedisin

SPU 39-16 Eventuelt

Torsten Risør

Leder av SPU / Studieplansjef

Eilif J. Nilssen

utvalgssekretær

Det helsevitenskapelige fakultet

Arkivref.: 2016/53-19 ENI001

Dato: 20.09.2016

MØTEINNKALLING

Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU)

Møtetid: 4.oktober 2016

Møtested: U7.220 Rådsrommet



Arkivref: 2016/1461-7 ENI001

Dato: 17.06.2016

SAK SPU 26-16


Møtedato: 21.juni 2016

Evaluering av delemne 4.7 Hud

Delemneleder Barbara Gasior-Chrzan har oversendt evaluering av delemnet 4.7 Hud, se vedlegg.

Dette er første evaluering av dette delemnet i den nye studieplanen. Evalueringen er gjennomført

ved bruk av Questback, men bare 17 studenter svarte. Svarene fra undersøkelsen er gjennomgått

sammen med to av lærerne og studiekonsulent.

På bakgrunn av tilbakemeldingene har de foreslått noen mindre endringer i

undervisningsopplegget. Det er ikke bedt om økte ressurser for å gjennomføre disse endringene

Forslag til vedtak:

1. SPU takker for evalueringsrapporten

2. Studieplanutvalget ber delemnekomitéen vurdere andre vurderingsformer senere for å få

en mer representativ evaluering.

3. Studieplanutvalget ønsker lykke til med gjennomføringen av de endringene som er

foreslått.

Torsten Risør

Leder for SPU / Studieplansjef

–

Eilif J Nilssen

Prosjektkoordinator


Helsefak/ IKM

Dato: 03.05.2016

Evalueringsrapport

Til: SPU

Fra: Barbara Gasior-Chrzan

Hva er evaluert: Delemne 4.7, Hud på MED-2521

Delemneleder: Barbara Gasior-Chrzan

Delemnet ble gjennomført i uke 5-8, og undervisningen har bestått av:

34 timer forelesning (hvorav én i regi av PROFKOM)

4 x 2 timer gjennomgang av case

3 x 2 timer PKU per student

4 timer basisgruppemøter (PROFKOM) for en del av studentene (de resterende basisgruppemøtene

ble gjennomført i neste delemne)

Delemnet ble evaluert ved hjelp av Questback. Det var 17 studenter som svarte på Questbacken. I

etterkant ble det avholdt et møte med delemneleder, Katja Bremnes, Dagfinn Moseng og

studiekonsulent tilstede hvor resultatene av evalueringen ble gjennomgått.

Funn

Forelesninger:

Flere studenter meldte tilbake at det var for få forelesninger i delemnet sammenlignet med omfanget

av casene, og at de dermed manglet basiskunnskaper for å jobbe godt med disse. Noen studenter

syntes at forelesningene ble gjennomgått i veldig raskt tempo, kan hende for å kompensere for få

timer. Kvaliteten på forelesningene ser ut til å avhenge mye av foreleser. Flere studenter oppga at

de var misfornøyd med at forelesninger var lagt til ulike bygg på campus.

Case:

Tilbakemeldingene var noe sprikende. Noen studenter var svært fornøyde med både innhold og

omfang av casene, mens flere studenter oppga at casene var gode, men for omfattende. Det ble

framsatt ønsker om organisert gruppearbeid med case, og kanskje også én time utvidet

gjennomgang per case.

PKU:

Her var de fleste tilbakemeldingene positive. Studentene er fornøyde med å få møte pasienter på

alle PKUer.

Forslag til forbedringer fra studentene:

- Flere forelesningstimer og mer fokus på vanlige sykdommer/tilstander, som eksempelvis

akne.

- Organisert gruppearbeid med case og muligens tre timers gjennomgang av hver case.

- Reduksjon av antall timer forelesning i patologi/morfologi.

UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 2

- Unngå å ha forelesninger spredt rundt omkring på campus

- Mer PKU om mulig

Tiltak

Forelesninger:

Selv om forelesninger i patologi gjennomgående fikk svært positiv omtale, anses det at faget er viet

uforholdsmessig mye tid i forhold til andre fag. Det var i år satt av seks timer til forelesninger i

patologi. Til sammenligning var det satt av én og to timer til henholdsvis fysiologi og immunologi.

Det foreslås at tre timer patologi kuttes til fordel for forelesninger med mer klinisk rettede tema.

Administrasjonen gjør sitt beste for å plassere forelesningene på MH-bygget og farmasibygget.

Case:

Det legges opp til to timers organisert gruppearbeid hver torsdag i delemnet, med lærere som

sirkulerer mellom gruppene. Gjennomgang av case vurderes utvidet til tre timer, men det er usikkert

om dette er nødvendig etter innføring av gruppearbeid.

PKU:

Ingen spesielle tiltak vurdert da studentene gjennomgående gav gode tilbakemeldinger. Det anses

ikke å være personellressurser nok til å innføre en fjerde PKU.

19.04.2016

Barbara Gasior -Chrzan

Førsteamanuensis

IKM

–

Kari J. Lægreid

Førstekonsulent

IKM

–

Rapport fra OSCE-pilot på 4. året for MK 12 våren 2016

Å få erfaring med å lage OSCE har vært et ønske blant de fleste delemnelederne på 4. året i ny

studieplan. Våren 2015 bestemte et emnekomitemøte at vi skulle lage en liten pilot-OSCE for MK-12.

Et år seinere, 2. mai 2016, fikk 12 frivillige studenter prøve ut 6 stasjoner med testing av ferdigheter

innen pediatri, gyn, nevrologi, psykiatri, akuttmedisin og allmennmedisin. Dagen ble organisatorisk

og pedagogisk en suksess; for sensorene ble den også en tankevekker for eget undervisningsopplegg i

kliniske ferdigheter.

OSCE-kurset høsten 2015 med Katharine Boursicout ble en fin intro for noen av oss, bl a i å lage

stasjonsbeskrivelser. Med bakgrunn i «oppskrifter» herfra ble det laget beskrivelser som inneholdt

formål med stasjonen, instruksjon til studenten, instruksjon til sensor, instruksjon til simulert pasient,

vurderingsskjema og utstyrsliste. Innholdet i disse ble diskutert på felles møter i «OSCE-gruppa», som

besto av Knut Fredriksen, Tordis Høifødt, Marianne Nordhov, Øystein Pedersen, Ellisiv Mathiesen,

Katrine Wennevold og May-Lill Johansen, m fl. Den praktiske gjennomføringen ble planlagt sammen

med studiekonsulentene Kari Lægreid fra IKM og Hege Skogstand Berntsen fra ISM, som begge hadde

erfaring fra 3. års OSCEen. Det ble etter mønster fra 3. året laget en praktisk Håndbok for dagen til

alle medvirkende, inkludert studentene (vedlagt). Hvert fag hadde selv ansvaret for å ha med alt som

trengtes på sin stasjon. Piloten disponerte en liten sum fra Helsefak til bevertning for alle

medvirkende og lønn til simulerte pasienter.

Det som ventet på de spente studentene var følgende scenarier:

Allmennmedisin: Formidle dårlige nyheter til simulert pasient

Nevrologi: Undersøkelse av cerebellære funksjoner hos simulert pasient

Psykiatri: Anamnese hos simulert pasient med slitenhet og søvnvansker

Akuttmedisin: Enkle tiltak for å skaffe fri luftvei hos bevisstløs, simulert pasient

Gyn: Gjøre GU med cervix cyt og chlamydiaprøve på modell

Pediatri: Basal hjertelungeredning på barnedukke <1 år med hjertestans pga fremmedlegeme

Etter at studentene hadde vært gjennom de seks stasjonene, gikk de en ny runde til hver stasjon og

fikk korte tilbakemeldinger fra sensorene. Deretter møttes alle til debrief, der både studenter og

sensorer ga tilbakemeldinger om opplegget. Sensorene (stort sett identisk med OSCE-gruppa) syntes

de hadde hatt en flott og artig arbeidsdag, men flere var skuffet over studentenes prestasjoner. Flere

trakk konsekvensene tilbake til sitt fags undervisning i kliniske ferdigheter og så rom for forbedring

spesielt når det gjaldt systematikk i anamnese og undersøkelse. Allmennmedisin fant at

vurderingsskjemaet vi hadde laget ikke fanget alle de ferdighetene som trengtes for å ivareta

pasienten på vår stasjon, og at vi delvis manglet vokabular for å formulere det vi syntes «gjorde en

forskjell».

Studentene syntes de var heldige som fikk mulighet til å være med på dette. Spesielt satte de pris på

å få testet kliniske resonnementer, systematisk undersøkelse og få tilbakemeldinger umiddelbart.

Det viste seg at mange av studentene hadde vært på utveksling i høstsemesteret. De hadde dermed

ulik bakgrunn, spesielt i gyn. Flere hadde aldri gjort GU før. Generelt etterlyste studentene mer

praktisk trening i alle fag, og at FOSS burde brukes mer. Det kom også fram at FOSS, slik det er

organisert i dag, kan oppleves som lukket og utilgjengelig både for studenter og lærere.

Vurderinger og veien videre

Denne vellykkede OSCE-dagen hadde ikke vært mulig uten:

- Inspirasjonen og systematikken fra Simon Davis, leder for 3. års OSCEen

- Kurs i Tromsø og i utlandet med «verdens beste» OSCE-folk, formidlet av Ragnar Joakimsen

- Entusiasmen og gjennomføringsviljen i «OSCE-gruppa»

- Omfattende praktisk support fra studiekonsulentene

- Ledelse fra allmennmedisin

Det mangler fortiden forutsetninger for å gjennomføre en fullskala OSCE på 4. året. Flere i OSCE-

gruppa angir at deres fag/delemner ikke har nok folk/ressurser til å utvikle og gjennomføre en full

OSCE. Det mangler også en leder med dedikert tid og kompetanse til et slikt prosjekt, og det mangler

et budsjett. Det mangler også en overordnet plan fra fakultetet side når det gjelder formativ og

summativ vurdering av kliniske ferdigheter hos studentene gjennom studiet.

En pragmatisk plan vil være å holde prosjektet varmt ved å videreutvikle og gjennomføre en ny

småskala pilot-OSCE for MK 13 til våren.

Kort oppsummert:

- Den praktiske gjennomføringen i småskala var enkel

- Lærerne lærte like mye om sin undervisning som studentene lærte om sin læring

Brisbane, 21. aug. 2016

May-Lill Johansen, pilotleder


Evalueringsrapport MED-2521 Medisin år 4, vår

Emnet MED-2521 Medisin år 4, vår ble gjennomført for første gang våren 2016. Emneleder May-Lill

Johansen har utarbeidet vedlagte evalueringsrapport, datert 4.8.16.

Etter samråd med studentene er det foretatt en midtveisevaluering og en evaluering etter eksamen

gjennom møter mellom tillitsvalgte studenter, studiekonsulentene og emneleder. Rapporten har vært sendt

emnekomitéen for kommentarer før den er oversendt instituttene og SPU. Emnekomitéen hadde ingen

kommentarer til rapporten.

Studentene var i stor grad fornøyd med emnet. Mest kritikk kom det i relasjon til eksamen der de mente at

læringsmålene ikke var tydelige, og at det ikke var samsvar mellom læringsmål, undervisning og

eksamen.

Forslag til vedtak:

SPU takker for vel gjennomført emne og evalueringsrapporten

Torsten Risør


Eilif J Nilssen

Prosjektkoordinator

Vedlegg: Evalueringsrapport for MED-2521 for MK-12 våren 2016


Arkivref.: 2016/1461-8 ENI001

Dato: 29.09.2016

SAK SPU 37-16

Til: Studieplanutvalget for medisin

Møtedato: 4.oktober 2016

Evalueringsrapport for MED-2521 for MK-12 våren 2016

MED-2521 består i ny studieplan av de fem delemnene 4.6 Sanser og Nervesystem 2, 4.7 Hud, 4.8

Mentale funksjoner 2, 4.9 Akuttmedisin og 4.10 Primærmedisin. Disse delemnene er ved første

øyekast ikke nært beslektet tematisk. 4.6, 4.7 og 4.8 er organbaserte delemner. Hud er helt nytt for

studentene, mens er 4.6 og 4.8 en videreføring fra 2. året med mer klinisk innhold. Akuttmedisin er

definert ut fra kliniske problemstillingers hastegrad mens Primærmedisin er begrunnet i

helsevesenets organisering i to linjer. Fire av fem delemner har vært organisert av IKM, mens ISM har

hatt ett delemne, de to langsgående tema og emneledelsen. Samarbeidet i Emnekomiteen har altså

foregått på tvers av linjene både i helsevesenet og på fakultetet, og har fungert bra.

Evalueringsmetode

Emnet ble første gang gjennomført våren 2016. Det ble samråd med studentene valgt å ikke bruke

Questback i evalueringen. Emnet har derfor blitt evaluert midtveis og etter eksamen gjennom møter

mellom studiekonsulenter, emneleder og tillitsvalgte studenter. Innholdet i møtene danner

grunnlaget for denne rapporten, som først går til Emnekomiteen for kommentarer før den endelige

versjonen sendes til IKM, ISM, SPU og Programstyret.

Beskrivelse av funn og tolkninger

I hovedsak var studentene fornøyd med emnet, og syntes at dialogen med delemnelederne

underveis hadde vært god. Profkom og Vitkom var godt integrert i emnet. Rekkefølgen av delemner

ble opplevd som logisk. De siste to delemnene, Akuttmedisin og Primærmedisin tar opp temaer fra

mange tidligere delemner, og spesielt Primærmedisin fungerte som en oppsummering av det

studentene har lært til nå. Delemnene ble oppfattet som korte og kompakte, med passende

arbeidsbelastning, større enn på høsten 4. år. Spesielt to av delemnene, Hud og Akuttmedisin, har

fått redusert sin undervisningstid i f t gammel studieplan. Studentene var klare på at en reduksjon i

uketall/timer ikke bør føre til overload av undervisning eller at en foreleser forsøker å snakke dobbelt

så fort. I stedet bør man velge ut og fremheve tema som vurderes som aller viktigst for studentene

på dette nivået.

Når et delemne har vært undervist på et mer basalfaglig nivå tidligere, satte studentene pris på at

det ble startet med en oppsummering av tidligere undervisning. Likevel var mange usikre på hvilke

forventninger som ble stilt til dem på 4. året, sammenlignet med tidligere år. Delemnebeskrivelsene

ble betegnet som bra, men det taksonomiske nivået kunne vært tydeligere. Dette gjaldt spesielt

Primærmedisin, der studentene forble usikre på hva som forventes av dem både til eksamen og når

de skal ut i praksis. De ønsket seg (fra hvert delemne) en liste over kliniske tilstander som man som 4.

års student bør «kunne» og hvilke man bør kjenne til/kjenne igjen.

Studentene var fornøyd med PKUene i nesten alle delemner. I et delemne manglet det noen ganger

pasienter på PKUene. Det opplevdes som en urettferdig ulikhet når noen grupper ikke fikk møte

pasienter og ikke fikk øve på nødvendige ferdigheter. De mente at 5-6 studenter pr PKU-gruppe (i

IKM-fag) var passe, og at gruppene bør være de samme gjennom hele emnet. Dermed blir

studentene trygge på hverandre og kan passe på at det roteres på hvem som tar anamnese og hvem

som undersøker pasienten.

Casene og arbeidet med dem fikk generelt gode tilbakemeldinger. Studentene var klare på at casene

alltid bør starte i primærhelsetjenesten, og ikke være en samling av oppgaver med

spesialistperspektiv. Allmennleger bør være med på å lage alle casene og ideelt sett også være med i

caseveiledningen og – gjennomgangen.

Det mest kritiske punktet for studentene var eksamen. Uklare forventninger til kunnskapsnivået som

krevdes var et problem under forberedelsene. Her var Akuttmedisin et positivt unntak for

studentene med et kompendium som satte standard. Studentene undret seg over at ingen av

spørsmålene på eksamen var relatert til casene. Det kjente heller ikke igjen noen spørsmål fra

delemneprøvene. Inntrykket deres var at spørsmålene kom fra noen få fagområder. Det var f.eks.

mange spørsmål om demens og hjernetumorer, få spørsmål om hud. Noen av MCQ-spørsmålene

(spesielt fra Akutt- og Primærmedisin) ble oppfattet som gode, mens andre MCQ-spørsmål ikke

testet forståelse, var forvirrende eller hadde feil i sensorveiledningen i f t det studentene hadde blitt

undervist. Studentene vurderte derfor å klage på eksamen som samlet kull, men avsto fra dette etter

en samtale med dekan for undervisning.

Tiltak/endringer til neste gang

Det foreslås ingen endringer i rekkefølge eller tidsomfang av delemner. Det aller viktigste å jobbe

med til neste gang for Emnekomiteen og Eksamenskommisjonen er tydelige læringsmål, og samsvar

mellom læringsmål, undervisning og eksamen (constructive alignment). Medlemmene i

Eksamenskommisjonen bør være aktivt med i delemnekomiteene og bør forpliktes til å delta på kurs i

å lage gode eksamensspørsmål.

Tromsø, 5. august 2016

May-Lill Johansen

Emneleder


Sak SPU 38-16 Evalueringsrapport delemne 4.10 Primærmedisin

Delemnet 4.10 Primærmedisin ble gjennomført første gang våren 2016. Delemneleder May-Lill

Johansen har utarbeidet vedlagte evalueringsrapport, datert 2.8.16.

Evalueringen ble gjennomført med både Questback til studentene og møte med tillitsvalgte studenter.

I tillegg ble det holdt evalueringsmøte i delemnekomitéen og lærerne vil få tilbakemelding. Bare ca.

halvparten av studentene svarte på Questbacken.

Av de som svarte var flesteparten fornøyd og svært fornøyd. I fritekstkommentarene fra studentene

fremkom det flere forhold som delemnekomitéen vil jobbe videre med. Dette gjelder bl.a. for vide

læringsmål, for mye forelesinger og mer praktiske øvelser.

Forslag til vedtak:

1. SPU takker for evalueringsrapporten

2. Studieplanutvalget ønsker lykke til med gjennomføringen av de endringene som er

foreslått.

Torsten Risør


Eilif J Nilssen

Prosjektkoordinator

Vedlegg: Evalueringsrapport for delemne 4.10 Primærmedisin vår 2016


Arkivref.: 2016/1461-9 ENI001

Dato: 29.09.2016

SAK SPU 38-16


Møtedato: 4.oktober 2016

Evalueringsrapport for delemne 4.10 Primærmedisin vår 2016

Det nye delemnet, som gikk av stabelen i mai 2016, ble først evaluert med Questback til studentene.

Delemneleder hadde deretter møte med tillitsvalgt for å tolke funnene og diskutere detaljene. Det er

også holdt evalueringsmøte i delemnekomiteen. Deretter vil lærerne få tilbakemelding, rapporten vil

legges ut på Fronter til MK 12 og 13, samt sendes til ISM og SPU.

Beskrivelse av funn og tolkninger

47 av studentene svarte på Questback. Av disse var 80 prosent fornøyd med kurset, hvorav 17

prosent svært fornøyd. Tre aktiviteter skilte seg ut med svært gode tilbakemeldinger. Studentene

satte aller mest pris på PKU med pasienter på legevakt/legekontor, med 82 prosent svært fornøyd og

15 prosent fornøyd. Caseoppgavene scoret også høyt med 74 prosent svært fornøyd og 26 prosent

fornøyd. På «tredjeplass» i popularitet kom basisgruppen i Profkom, praksisforberedende seminar

med simulerte pasienter, der 64 prosent var svært fornøyd og 26 prosent fornøyd.

Fritekstkommentarene og samtalen med tillitsvalgt gir et mer nyansert bilde av hva som skal til for å

gjøre kurset enda bedre. Studentene oppfattet læringsmålene som vide. Det gjelder spesielt

læringsmål 2: «resonnere diagnostisk rundt vanlige problemstillinger i allmennmedisin» og 3.

«foreslå relevant utredning og behandling for disse problemstillingene, informere pasienten og

invitere til dialog». Studentene ønsket seg en liste over de vanligste problemstillingene/symptomene,

og de ønsket at alle disse blir gjennomgått i delemnet, enten i case eller på forelesning. I år savnet de

spesielt disse symptomene: Tung pust, brystsmerter, magesmerter og hodepine i allmennpraksis.

Oppstart av blodtrykksbehandling hos allmennlegen ønsket de seg også. Derimot var svimmelhet og

trøtt/slapp tilfredsstillende dekket i tidligere undervisning.

De vide læringsmålene gjorde at studentene følte seg usikre på hva som ble forventet av dem i

allmennmedisin til eksamen. De har behov for at læringsmålene blir grundig gjennomgått og

diskutert med dem i starten av kurset. Studentene er ikke vant til å vurdere hvilket taksonomisk nivå

som forventes ut fra hvilke aktive verb som er brukt i utbyttebeskrivelsen. Dette trenger de altså

hjelp til å tolke og forstå – både skriftlig i kursheftet og muntlig i intro-forelesningen. Litteraturlista

burde ifølge studentene være mer spesifisert, med anbefalinger av kapitler i læreboka til de ulike

temaene i delemnet.

Studentene ønsker seg generelt – i vårt delemne som i alle andre delemner – færre forelesninger og

mer praktiske øvelser. Hos oss gjelder det for eksempel funksjonsundersøkelse av muskel-skjelett,

der de ønsket seg to gruppesesjoner, med henholdsvis de store leddene (repetisjon fra 2. året) og de

mindre leddene (nytt stoff). De ønsket å øve mer på vanlige undersøkelser, og mindre på

spesialtester. De ønsket at forelesningene i muskelskjelett ble enda mer praktisk orienterte og

pedagogisk rettet mot hva de skal kunne til eksamen og i 5. års praksis. Rheuma-forelesningen var et

eksempel på undervisning som traff studentene bra pedagogisk. Arbeidsmedisin ble trukket fram

som eksemplarisk i alle delemner, med konkret, praktisk og poengtert undervisning. I alternativ

medisin savnet de en klarere tråd i undervisningen. De ønsket å få en oversikt over hva som finnes av

alternativ behandling, hvem som bruker det og hvordan de kan samtale med pasientene om det.

Generelt gjelder også at studentene synes det fungerer best å først få en teoretisk gjennomgang, så

jobbe med caser og oppgaver, og gjerne en oppsummering til slutt. Som gode eksempler på

undervisning der dette fungerte bra takk de fram reseptlære, førerkortattester og

etikkundervisningen om overtalelse og tvang. I trygdemedisin savnet de den teoretiske

gjennomgangen og oversikten i starten, og dermed fikk de mindre utbytte av seminarundervisningen

og oppgavene. De ønsket seg også at diverse trygdeskjema ble en del av gruppeoppgavene i

trygdemedisin, og gjennomgått i plenum.

Undervisningen om demens ble oppfattet som konsis og poengtert. Flere ønsket seg mer

undervisning i eldremedisin. I sykehjemsmedisin savnet de noe mer konkret om hva en

sykehjemslege jobber med. Undervisningen i samhandling (henvisning, flyktninger og barnevern) fikk

gode tilbakemeldinger. Studentene ønsket seg mer praktiske øvelser i å henvise. Vitkoms opplegg om

pasientsikkerhet ble oppfattet som viktig og relevant, men for langt – fire timer i stedet for seks

hadde vært passe. Seminaret om medisinsk uforklarte symptomer syntes studentene var viktig, men

også litt for langt. Det kunne gjerne vært mer klinisk rettet, med en oversikt over ulike tilstander som

oppfattes som medisinsk uforklarte, og oppdatert kunnskap om hver tilstand. Plenumskonsultasjoner

var et pedagogisk nybrottsarbeid som de fleste studentene tok godt imot og også hadde

forbedringsforslag til.

Tiltak/endringer til våren 2017:

Vi skal bli mer tydelige og systematiske når det gjelder det faglige innholdet i delemnet og tilby mer

trening i praktiske ferdigheter. Med utgangspunkt i allmennmedisinboka tar vi inn i kursmateriellet

en liste over de vanligste symptomene i allmennpraksis. Vi fordeler de mest relevante

problemstillingene (ut fra studentenes behov) på forelesninger og case gjennom kurset. En ny case

fra «En dag på legevakta» med flere problemstillinger er allerede laget. Vi skal tydeliggjøre våre

forventninger til studentene, både når det gjelder kliniske problemstillinger og resten av

læringsmålene.

Vi øker til to sesjoner pr gruppe med funksjonsundersøkelse. Hvordan kliniske funn kan

dokumenteres i journalen bør tematiseres. Vi vurderer også å tilby øving på ferdighetslaben med

instruktør, i utvalgte praktiske ferdigheter som trengs i 5. års praksis. Erfaringer fra pilot-OSCEen (se

egen rapport) og fra 6. års eksamen er at flere studenter ikke har øvd nok på f eks GU, cyt-taking,

Leopolds håndgrep mm. Obs at ferdighetslaben må bookes allerede høsten før.

Studentenes ønske om mer eldre- og sykehjemsmedisin utfordres av at vi ved Fagenheten på campus

Tromsø ikke har tilknyttet noen med spesifikk kompetanse i dette. Vi trenger en egen stilling til

formålet, som bør beskrives, innvilges og utlyses snarest. Stillingen trengs også for i samarbeid med

geriaterne å planlegge praksis i sykehjem for det nye 6.året. På kort sikt vil vi lage en ny case om «En

vanlig dag på sykehjemmet» med ulike kliniske problemstillinger.

Smittevern og å finne fram i helselovgivingen bør inngå i en case. Vi vil samarbeide med Vitkom og

Profkom om å videreutvikle de felles seminarene i delemnet. Plenumskonsultasjoner foreslås flyttet

til allmennmedisin på 6. året og forkortes til 2-3 timer, f eks som intro eller oppfølging til

Eksamensforberedende Seminar. Dette kan prøves ut til høsten.

Tromsø, 2. august 2016

May-Lill Johansen, delemneleder.

mØteinnkalling - uit spu 2016-10-04.pdf · innen pediatri, gyn, nevrologi, psykiatri, akuttmedisin...

Documents