mulighetsstudie

MULIGHETSSTUDIE FMV april 2012 alt.arkitektur asRdhusgt. 30, 0151 Oslo

www.alt.asnorsam as

Ballasthagenforsksfelt

skjtselrensepark/forsksfelt

akti vitetsparker

ti lgrensende skogti lgrensende bolig/hager

eksisterende grnt

forurenset grunn

pionerskogBallastplassen

Ballasthagen

SkuteparkenFestivalplassen

Kulturhagen

husetenergiboks

Kulturtorg

Kunnskapstorg/bibliotek

skating

ishall

kafeer

smabater

energiboks

Ballasthagen


Kulturhagen

utviklingssekvens FMV

eksibilitet|nye transportmnstre

gatenett verk og naboskapmobilitetsstrategi justeres ett er folks behov

gater som mteplass|etablering av byrom

fra vei ti l gatekulturtorg

fra de ti l myldrende |midlerti dige park

terrengforming, nye funksjoner og akti viteter

nabolag |nabolagsparker, hvile og lek

om- og over atevannkretslpsbasert avfall

den mangfoldige byen|

endringsrom |erfaringer

multi funksjonbehovsprvd drift /skjdsel

klynge | industri

kultur idrett helse

NM 1:150000

investeringsvilje |varierte akti viteter,

handel og rekreati ve ti lbud

fra brakkmark ti l forbilde|stedlig kologi som utgangspunkt for nye biotoper

pedagogisk potensialgrnne forbindelser

nett verk | varehandel og opplevelser

brekraft ig livssti ljobb - skole - hjemti ltrekningskraft

identi tet

arenaer | fotballbalbaner

verkstedkulturhelse

ti lgrensende boligfelt

fra utrygg ti l trygg|botanisk sightseeing

trygge og opplyste gang-/sykkelsti er rekreati ve akti viteter knytt et sammen med mosjonslype

fra lukket ti l ti lgjengelig |Elvepromenade gang- og sykkelveg

internforbindelser p FMVsesongbasert Elvemetro

de frste byromvelkomstsoner

synergie ekter|industri = rom for grnderebydelssenter og nrservice

di erensierte boligmiljer kulturmilj og sambruk

FASE 1 | ressurser FASE 2 | potensial FASE 3 | program FASE 4 | ti lpasning

MO

BILITETAREALBRUK

KO

LOGI

AKTIVITETER

Oppdragsgiver: Fredrikstad kommune, Vrste AS, Jotne AS

Mulighetsstudien er utfrt av:Prosjektleder alt.arkitektur,EinarH.Lune

Arkitekturogbyutvikling alt.arkitektur,EinarH.Lune,MagneMeland,AudhildSvela,ElinBrrudBrekraft/miljoglandskap COWI,KathrineStrmBratteli,ElinTandingSrensen,JanneWalkerrkaTrafikk Norsam,AntonBakkenMarkedsvurderinger VistaAnalysev.HanneToftdahlUtbyggingskonomi Norconsult,JonArneEngan

Alt.arkitekturharvrtredaksjonogsammenstiltrapporten.IllustrasjonererutfrtavCOWIogalt.derikkeanneterbeskrevet.

Revisjon 0 1 2

Dato 16.03.12 27.04.12 11.05.12

Utarbeidetav MM, EHL AS, EHL AS, EHL

Kontrollertav EHL EHL EHL



akti vitetsparker


eksisterende grnt

forurenset grunn


Ballasthagen


Kulturhagen

husetenergiboks

Kulturtorg


skating

ishall

kafeer

smabater

energiboks

Ballasthagen


Kulturhagen













klynge | industri

kultur idrett helse

NM 1:150000







identi tet


verkstedkulturhelse










MO

BILITETAREALBRUK

KO

LOGI

AKTIVITETER

MulighetsstudieFMV April2012.

MULIGHETSSTUDIE FMVBrekraftig byutvikling

4MulighetsstudieFMV April2012.

Forord

I arbeidet med Mulighetsstudien for FMV omrdet har vi gjennom et treparts-samarbeid dukket ned i utfordringer og muligheter knyttet til utviklingen av det 680 daa store omrdet p Krkery. Hensikten har vrt bygge kunnskap om brekraftig byutvikling for partene og vre et innspill til pgende og framtidige planprosesser for omrdet. Mulighetsstudien har i hovedsak rettet fokus p muligheter i forhold til kriterier hentet fra Fremtidens byer og Breeam Communities og er dermed ikke fyldestgjrende i forhold til andre relevante kriterier. Det har ogs vrt en kreativ prosess preget av godt samarbeid. Denne studien peker p en del muligheter og utfordringer slik det avtegner seg i dag. Bde markedet vi retter oss mot, og mulighetene som til enhver tid avtegner seg, er i kontinuerlig endring. Studien slik den foreligger utfordrer aktrene i forhold til hvilke grep som kan tas for den videre utviklingen. Det oppfordres til viderefre trepartssamarbeidet, til iverksette en offensiv pdriverpolitikk for ke kjennskap, interesse og attraktivitet for omrdet, og sist men ikke minst til finne et riktig ambisjonsniv og en rekkeflge som styrker mulighetsstudiens gjennomfringskraft. Denne studien er ment som et innspill i en kontinuerlig prosess for finne gode og brekraftige muligheter for utvikling av omrdet, og er et godt utgangspunkt for den videre utviklingen av omrdet og det videre samarbeidet partene imellom.

Fredrikstad kommuneKommunalsjef for Seksjon for milj og samfunnsutvikling i Fredrikstad kommune

Ole Petter Finess

Vrste ASUtvklingsdirektr Vrste AS

Sigbjrn Moe

Jotne EiendomDaglig leder Jotne Eiendom AS

Vibeke Srensen


Innhold

1. INTRODUKSJON 6

2. BAKGRUNN 7

2.1 FORUTSETNINGER 7

2.2 ML 8

2.3 ARBEIDSPROSESS 9

2.4 FMV HISTORIKK 9

2.5 FMV I DAG 10

3. STRATEGI 11

3.1 BYPLANSTRATEGI = MILJSTRATEGI 12

3.2 MARKED 14

3.3 MOBILITET 19

3.4 AREALBRUK 23

3.5 KOLOGI 31

3.6 AKTIVITETER 44

4. KONOMI 49

4.1 KAPASITETSVURDERING 49

4.2 UTBYGGINGSKONOMI 51

5. FRA ID TIL VELLYKKET BY- OG EIENDOMSUTVIKLING 59

5.1 EN SKISSE - FLERE MULIGHETER 62


1. INTRODUKSJON

Brundtlandkommisjonens rapport Vr felles framtid introduserte i 1987 begrepet brekraft. Bevisstheten om sammenhenger og virkninger knyttet til vrt vestlige forbruksmnster og miljproblemer har etter dette vrt stadig kende.

Globale miljproblemer og lokale tiltak ble satt i en norsk sammenheng ved introduksjon av Lokal Agenda 21 og Fredrikstaderklringen i 1998, der 160 kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner og lokalmilj vedtok avtale om lokalsamfunnets innsats for brekraftig utvikling.

Framtidens byer har senere overtatt som nasjonal organisasjon og pdriver for utvikling og gjennomfring av tiltak med ml om redusere energiforbruk og skape bedre bymilj.

Brekraftsperspektivet br gjennomsyre all utvikling, og et fokus p byen er bde riktig og ndvendig. Bde globalt og i Norge ser vi en langvarig og tydelig trend for tilflytting til byene. Og sett i et brekraftsperspektiv kan befolkningskonsentrasjon vre positivt. Statistikken viser at arealforbruket pr. innbygger er betydelig lavere i de strre byene enn i de mindre, og at selv om kollektivtransportens andel av transportmarkedet generelt er lavt i Norge, s er

det absolutt hyest i de strre byene.

Mobilitet er en viktig faktor i brekraftig samfunns-utvikling, og andelen kollektivreiser m kes. Det er en satsing p tog eller bane som ville gi flest overganger fra bil til kollektivtransport, og dermed mest positivt miljutslag. Tilbudet er pr i dag p dette omrdet for drlig. Det er ndvendig planlegge for at tettheten, den kritiske massen av brukere, kan gjre systemene mer effektive og konomisk brekraftige.

I kjlvannet av kt bevissthet omkring den gode og attraktive byen du kan bo og vokse opp i, flger ogs ambisjoner omkring byens vrige miljkvaliteter, luftkvalitet, tilbud av grnne omrder og aktiviteter.

Det er etter hvert gjennomfrte flere byutviklings-konkurranser med fokus p brekraftstematikk. og Trondheim har n sitt Brset, Oslo sitt Furuset, Drammen sitt Strms og Stocholm sin Hammarby Sjstad, mens Kbenhavn utvikler Nordhavnen. I tillegg er flere norske byer tilknyttet Framtidens byer og noen kommuner har lansert 0-utslippsvisjoner. P tross av kt fokus p brekraftig byutvikling koker tiltakene ofte ned til de konomisk mest gjennomfrbare og de gode eksemplene fra helhetlig planlagte og sammen-satte byutviklingsoppgaver blir dermed relativt f.

FMV-omrdet

Utvikling av Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV-omrdet) pner for brekraftig byutvikling for mer enn omrdet i seg selv. Mulighetsstudien kan her bidra til et nytt byomrde med nr tilknytning til det sammensatte Fredrikstad, og kan p grunnlag av lokalisering igansette nye trender og endring ogs av Fredrikstad by. Utviklingen kan legge til rette for:

gode gang- og sykkelforbindelser til sentrum

et befolkningsgrunnlag for et kollektivtilbud som reduserer bruk av privatbil

et lokalt basert, brekraftig nringsliv, som kan bidra til mindre handelslekasje ut av byen

ny bebyggelse med redusert energibehov

bebyggelse, byrom og aktivitetstilbud med utforming tilpasset klimatiske forhold og evtentuelle flger av framtidige klimaendringer

lokale tilbud som kan redusere forbruk og avfallsmengder

Mulighetsstudien

Mulighetsstudien for utvikling av Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) flger opp Kommune-del plan for Fredrikstad byomrde 2011-2023, og

belyser brekraftig utvikling p omrdet ut fra kriteriene for pilotprosjekter i Framtidens byer.

Studien er et innspill til pgende og framtidige planprosesser i kommunen og skal vre kunnskapsbyggende for grunneiere, kommuneadministrasjonen og politikerne.


2. BAKGRUNN

Fredrikstad kommune har i samarbeid med Vrste AS og Jotne Eiendom AS tatt initiativ til utarbeidelse av mulighetsstudien for FMV-omrdet. Partene skrev i tilbudsgrunnlaget for mulighetsstudien:

Mulighetsstudien skal belyse ulike muligheter for brekraftig utvikling p FMV-omrdet. Studien vil vre et viktig innspill til pgende og framtidige planprosesser i kommunen og vre en kunnskapsbyggende prosess for bde nringslivsaktrer, politikere og kommunens administrasjon. Kommunedelplan for Fredrikstad byomrde stiller krav om at det skal utarbeides et omforent omrdeprogram for det over 800 daa. store transformasjonsomrdet. En mulighetsstudie med vekt p brekraftig omrdeutvikling vil kunne gi innspill av faglig art til dette arbeidet. Et uforpliktende men kunnskapsbyggende samarbeidsprosjekt av denne typen vil ogs kunne vre med gi partene ny erfaring og kompetanse innenfor et nytt og spennende omrde. Milj- og klimavennlig omrdeplanlegging er fortsatt uplyd mark i norsk sammenheng.

2.1 FORUTSETNINGER

Framtidens Byer

Gjennom Fredrikstads forpliktende deltakelse i Framtidens byer er det forutsatt at mulighetsstudien srskilt fokuserer p innsatsomrdene i dette programmet. Fredrikstad deltar i Framtidens byer sammen med Sarpsborg (Nedre Glomma) for perioden 2008 2014.

Innsatsomrdene er

1. Arealbruk og transport2. Stasjonr energi i bygg3. Forbruksmnster og avfall4. Klimatilpasning

Et av delmlene i Framtidens Byer er bedre bymilj som forutsettes berrt gjennom alle innsatsomrdene.

Innsatsomrdene beskrevet i avtale mellom staten, KS og kommunene:

1. Arealbruk og transport

Vi vil f til en arealbruk og et lokaliserings-mnster som reduserer arealinngrep og transportbehovet og legger til rette for miljvennlig transport

Vi vil styrke kollektivtransport, sykkelbruk, gange og tilgjengelighet og stimulere til mer effektiv varetransport og gode felleslsninger

Vi vil styrke bruken av virkemidler som begrenser bilbruken

Vi vil styrke samordning og samarbeid om arealbruk og transporttiltak for hele det funksjonelle, regionale byomrdet eller etablere et slikt samarbeid der dette ikke finnes

Vi vil integrere arbeidet med arealbruk og transporttiltak innenfor Framtidens byer med pgende eller ptenkte bypakker for transport, milj og byutvikling

2. Stasjonr energibruk i bygg

Vi vil bidra til redusere energibruken i eksisterende og ny boligbebyggelse, nringsbygg og offentlige bygg gjennom energi ef fektivisering og energiomlegging, bedre bygge- og isolasjonslsninger m.v.

Vi vil bidra til utvikle og ta i bruk lavutslipp- og nullutslippslsninger for nye bygg

Vi vil styrke bruken av fornybare energikilder, utnytte spillvarme, gjenvinne energi og videre-utvikle fjernvarmeanlegg, med sikte p fase ut fossile energikilder

3. Forbruksmnster og avfall

Vi vil kjpe varer og tjenester som gir lave klimagassutslipp. Dette vil ogs bidra til ke produsenter og leverandrers ansvar

Vi vil arbeide for at ogs offentlig eide foretak, nringslivet og befolkningen gjennom innkjp, drift og forbruk bidrar til redusere klimagassutslippene

Vi vil redusere avfallsmengden gjennom endret forbruksmnster, ombruk, bedre kilde-sortering, resirkulering og kt material- og energigjenvinning

4. Tilpasning til klimaendringer

Vi vil legge til rette for en samfunnsutvikling som reduserer srbarheten av virkningene som forrsakes av langsiktige klimaendringer og perioder med ekstremvr

Vi vil arbeide for at klimatilpasning integreres i arealforvaltningen og i prosjekter for infrastruktur, nring, milj og byutvikling

Vi vil gjennomfre klimatilpasningstiltak innenfor rammen av en brekraftig utvikling

Vi vil bidra til utvikle metoder og verkty for implementere klimatilpasningsstrategier i kommunen og regionen

Vi vil bidra til utvikle nye tiltak og lsninger for tilpasse oss klimaendringer


Kommunedelplanen for Fredrikstad byomrde

Miljverndepartementet forutsetter gjennom sin bevilgning til Fredrikstad Kommune at mulighets-studien for FMV-omrdet legger srlig vekt p utrede mlene som er formulert i kommune-delplanen for Fredrikstad byomrde om framtids-rettede lsninger for avfallshndtering, god arkitektur og design, hy miljprofil og ikke minst intensjonen om at omrdet skal utvikles som et pilotprosjekt i Framtidens byer.

I kommundelplanen, som ble vedtatt i Bystyret 16.06.11, str flgende om FMV omrdet:

FMV-omrdet representerer med sine bygnings- og arealressurser tett opp til den moderne bykjernen, en unik mulighet for nyetablering, som vil kunne forsterke og videreutvikle Fredrikstad som bysamfunn. FMV-omrdet utgjr derfor en betydelig ressurs for Fredrikstad. Utviklingen vil ikke bare f betydning for kommunen, men ogs for hele nedre Glommaregionen. FMV-omrdet er stort og vil mtte utvikles over en lang tidsperiode. Hvilke funksjoner omrdet skal inneha vil til dels vre markedsstyrt. Det er nskelig at omrdet fr et funksjonsmessig innhold og en form, som bidrar til ke Fredrikstads og regionens konkurransekraft. Bde pga omrdets betydning for Fredrikstad og den lange realiseringstiden er det svrt viktig at eier/utbyggingsinteressene og kommunen har et omforent grep p planlegging og utvikling av omrdet, samt en bevisst prioritering og tydelig satsing p omrdet.

I kommuneplanen av 2002 ble omrdet definert som et omrde for transformasjon. Fra skipsverft til utvikles til bli en helhetlig ny sentrumsnr bydel med et mangfold av tilbud og funksjoner knyttet til det bo, arbeide, opplevelser og fritid. Til planen ble det utarbeidet en arealplanskisse med angivelse av funksjonsinnhold, samt retnings-linjer for det videre planarbeid. Dette grepet ble viderefrt i kommuneplanen fra 2007.

17. mai 2003 ble gangbroen mellom Stortorvet og FMV pnet. Broa er blitt et viktig bindeledd mellom FMV og sentrumskjernen. Ny kjrebro til Krkery med Bjlstadforbindelsen som del av en indre sentrumsring, og ny kjre- og sykkelveiforbindelse til Glombo er snart ferdigstilt. (ny kjrebro forventes st ferdig i mars 2011). Ny hovedvei til Hvaler er planlagt gjennom omrdet og vil bli realisert i det videre arbeid med realisering av Bypakke Fredrikstad. I dag inneholder omrdet nye Fredrikstad Stadion, hyskole, kontorer, kompetanse- og forskningsmiljer, boliger og annen nringsvirksomhet, herunder industriell virksomhet. Flere av de gjeldende reguleringsplaner for omrdene st for ny kjrebro er i dag utdatert som flge av endringer og dispensasjoner, og behovet for et overordnet helhetlig grep er stort.

2.2 MLDe tre aktrene Vrste, Jotne og Fredrikstad kommune har gjennom deltakelse i kommunedelplanen for Fredrikstad byomrde en felles forstelse for transformasjon av FMV-omrdet til nytt byomrde og ny bydel i Fredrikstad. Aktrenes roller og hensyn til ntidige aktiviteter gir forskjellig arbeidsform og strategier, men i deres formulerte ml finnes fellesnevneren utvikling.

Vrste driver en aktiv by- og eiendoms-utviklingsprosess, og har allerede vrt med p finansiere tiltak som tilrettelegger og knytter FMV nrmere til dagens sentrum. Deres strategi er bygget rundt langsiktig arbeid med sentrale klynger med henblikk p :

utvikle omrdet til et regionalt tyngdepunkt mht helse, forskning og hyere utdanning

utvikle omrdet til en kulturarena

utvikle attraktive boligomrder

bidra til innovasjon og nytenkning

Jotne driver i dag industrivirksomhet og utleie av lager p store deler av sine arealer, som ogs utgjr en ISPS-havn fram til 2016. Deres holdning er avventende, basert p at igangsetting av utvikling ikke skjer p bekostning av eksisterende virksomhet. Jotne nsker ikke legge ned eksisterende virksomhet fr det foreligger tydelige programmer som kan generere nsket transformasjon innenfor en relativ kort tidsperiode, p deler, eller aller helst hele omrdet.

Fredrikstad kommune forutsetter gjennom Milj-verndepartementets bevilgning at mulighetsstudien for FMV legger vekt p utrede mlene som er formulert i kommunedelplanen for Fredrikstad byomrde. Mlene er knyttet til intensjonen om at FMV omrdet skal utvikles som et pilotprosjekt i Framtidens byer. Fredrikstad kommune planlegger p dette grunnlaget for

En utvikling av FMV-omrdet skal bidra til understtte og styrke utviklingen av Fredrikstad sentrum. Deler av omrdet skal utvikles som en integrert del av sentrum.

Utviklingen langs elverommet skal bidra til styrke elverommet som et viktig byrom.

Omrdet skal utvikles med god arkitektur og design og ha en hy miljprofil.

Omrdet skal utvikles med et variert boligtilbud.

FMV-omrdet skal kunne utvikles over lang tid.

Det skal legges til rette for et finmasket gangnett og gode sykkelforbindelser.

Omrdet br ogs i utviklingsperioden inneha funksjoner som bidrar til at omrdet tas i bruk og blir en viktig ressurs for innbyggerne i Fredrikstad.

Avfallshndtering er et viktig element i utvikling av en ny bydel. For FMVomrdet skal det legges til rette for framtidsrettede lsninger for hndtering av avfall.


bygget her. Alt fra passasjerskip, lasteskip og store tankbter, til havforskningsfarty, torpedobter og spesialiteten, hvalbter. P det meste jobbet 2500 menn og kvinner p FMV. Men ogs en lang rekke underleverandrer arbeidet med oppdrag for verftet, og det ansls at FMV ga arbeid til s mange som 7-8 000 mennesker p det meste.

I 1981 ervervet Moss Rosenberg Verft AS aksjemajoriteten i FMV og selskapet endret navn til AS Nye Fredrikstad Mekaniske Verksted. En stor restrukturering og reorganisering ble iverksatt for konsentrere virksomheten om bygging av LNG-skip og oppdrag for offshore-industrien. I perioden 1981 til 1987 ble det som flge av dette gjort store offshoreleveranser.

I 1987 ble bedriften avviklet, og i 1998 solgte Kvrner Eiendom AS det vesentlige av bygninger og tomteomrder til et nystartet selskap etablert av en gruppe lokale eiere og investorer. Det nye selskapet, med navnet Vrste AS, ble etablert med forml revitalisere det enorme omrdet til beste for Fredrikstad og byens innbyggere.

P omrdet ligger ogs Jotne Mekaniske Verksteder (JMV) som er et ledende mekanisk verksted. (Kilde www.vaerste.no)

2.3 ARBEIDSPROSESSMulighetsstudien for FMV-omrdet er et pilotprosjekt i utvikling av et brekraftig byomrde der srlige miljkvaliteter legges til grunn og videreutvikles. Det tenkes en brekraftig bydel basert p miljmessig ansvarlighet med konomisk fundament og sosialt mangfold.

Mulighetsstudien belyser ulike prinsipper for brekraftig utvikling, og det er ved utvikling av dokumentet lagt vekt p en pen, inkluderende og kunnskapsdannende prosess for oppdragsgiverne innenfor gjennomfringsperioden.

Det er lagt til grunn at mulighetsstudien skal

viderefre en positiv utvikling av Fredrikstad p en mte som styrker byen som sammensatt og brekraftig senter i regionen

ke aktrenes kunnskap innenfor brekraftig omrdeutvikling, og sikre at denne kompetansen blir en del av nvrende og fremtidige utviklings- og planprosesser

f frem et konsept for FMV basert p nye bymessige kvaliteter - en mangfoldig og sosial arena med lokal identitet

f fram et attraktivt, miljvennlig og samtidig konomisk realistisk svar p en omrdeutvikling som lar seg gjennomfre over tid uten svekke helhetsgrepet

Gjennom prosessen er det ogs nedlagt et betydelig arbeid i utvikle et verkty for brekraftig byutvikling tilpasset norske forhold. Verktyet er basert p innsatsomrdene i Framtidens byer og kvalitetskriteriene for pilotprosjekter, samt brekraftsaspektene (konomi, sosiale forhold og milj). For danne et tilstrekkelig begrepsapparat til utrede brekraft i tilstrekkelig bredde, er innsatsomrdene supplert med elementer fra engelske BREEAM Communities. Resultatet er en sjekkliste for brekraftig byutvikling. Verktyet beskrives videre i kapittel 3.

2.4 FMV HISTORIKKFredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) ble etablert i 1870. Det var Myrens Verksted i Kristiania, som p denne tiden var en av landets ledende leverandrer av sagbruks- og hvlerimaskiner, som tok initiativ til etableringen. FMV vokste fort, bde som servicebedrift for sagbrukene, og som leverandr av verkstedtjenester til det vrige nringslivet i Nedre Glommaregionen. Etter hvert ble det bygget stasjonre dampmaskiner, lokomobiler, skipspumper, kjerrater, kraner, jern-banevogner, teglverksmaskiner og maskiner til mller, tresliperier og kjemiske fabrikker.

I 1873 FMV leverte sitt frste dampskip, og med overgangen fra seil til dampskip tok skipsbyggingen p FMV av. Ved rhundreskiftet sysselsatte FMV 400 mann. I 1909 var FMV blitt den syvende strste arbeidsplassen i Norge, og i 1914 var tallet ansatte kommet opp i 1 062.

I historisk sammenheng vil Vrste frst og fremst bli husket som et stort skipsverft, i perioder faktisk strst i Skandinavia. Fra 1873 til 1987 ble 443 skip

10


2.5 FMV I DAGFMV-omrdet utgjr den sjnre enden av bnd byen Sarpsborg-Fredrikstad. Fredrikstad har ca 75 000 innbyggere, til sammen har de to kommunene i byregionen omkring 120 000 innbyggere. Fredrikstad kommune har vedtatt at minst halvparten av boligbyggingen for framtiden skal legges til sentrumsomrdet,og det oppleves en voksende interesse for bosette seg i mer sentrumsnre omrder.

Nr Fredrikstad i tiden framover ytterligere endres vekk fra sitt tidligere preg av industriby, gir FMV omrdet en mulighet til etablere nye by- og boformer. P omrdet kan skapes gode steder bo, arbeidsplasser, utdannelsesinstitusjoner og et bredt tilbud av opplevelser.

Historiske spor

Store deler av omrdet ligger p elvesedimenter og oppfyllinger. Nr verftsindustrien utover 18- og 1900-tallet ble utvidet ble nye fyllinger etablert. Kaikanter og trrdokk, kraner og haller gir omrdet srlige dimensjoner og identitet. Strukturen i omrdet er enkel og rasjonell, og preges av skipenes store dimensjoner og av lite arealknapphet p omrdet. Karakteren fra verkstedets historie blir viktig i utviklingen av den nye bydelen.

De eksisterende bygde strukturer p stedet bestr av store flater brukt til montasje, lange kaistrekk med kranbaner og hye kraner, industrielle bygninger og store haller. Den fungerende industrien p FMV i dag er Jotnes verksted, hvis kraner kan ses fra hele Fredrikstad. Det finnes ogs store metall- og betongkonstruksjoner som slissebaner, transportspor og enklere overdekninger.

Montasjehaller fra verftsvirksomheten inngr allerede i dag som del av byutviklingsomrdet lenger st, der srlige dimensjoner gir lokal identitet. Bde i Fredrikstad stadion, som snart ogs rommer stfold Fylkesscene, og i kultur-skolen er kulturhistorien bevart og aktivisert.

Nr bygninger av tilsvarende dimensjoner finnes inne p FMV og Jotnes omrde er det en srlig ambisjon knyttet til at disse byggene ogs skal inng aktivt i den nye bydelen. Planlegging av utbyggingsfelt er basert p havnens nvrende struktur og eiendommer og muliggjr i stor grad at ny bebyggelse kan utvikles uten komme i konflikt med eksisterende.

Bl og grnn bydel

Omrdets beliggenhet, nrt til sentrum og med en lang elvefront, gir unike kvaliteter. Vannet utgjr et pent fellesareal i hjerte av byen, og danner

ryggrad i den nye Elvebyen. Omrdet omfatter ogs Ballasttomta med flere sjeldne plantearter, og det er potensiale for opparbeide store sammen-hengende grntomrder innenfor omrdet. Grnt-omrder m planlegges i sammenheng med lsninger for overvann og hndtering av sprsml knyttet til flom/havstigning.

Bydelen skal bindes til sentrum bde fysisk og visuelt. Tilgjengeligheten til omrdet er for vrig i de senere rene betraktelig forbedret, med ny gangbro mot sentrum og ferdigstillelsen av Krkerybro, Bjlstadforbindelsen og Selma Nygrens vei.

Kunnskapsnring og service

Utviklingen av Hgskolemiljet og bygging av Fredrikstad stadion har vrt viktige ledd i utviklingen av omrdet som i dag rommer ca 3000 arbeidsplasser og etter hvert ogs sentrale programmer for Fredrikstadsamfunnet. Et nytt helsehus er under bygging, noe som vil gi stor publikumstrafikk til omrdet. Kulturskole er ogs etablert i omrdet. Den nye Krkerybrua gir omrdet nrhet til hovedvegnettet som styrker sentraliteten for FMV.

11


3. STRATEGI

En by er langt mere enn sine funksjoner og fysiske rammer. Den er ogs livet, pulsen og den rytmen vi opplever i hverdagen, sier bysosiologen Henri Lefebvre. FMV-omrdet skal vre en integrert del av Fredrikstad, og bygge videre p elvebyens srlige kvaliteter. Omrdet skal ikke utvikles som et isolert prosjekt, men som en ny bydel i Fredrikstad. Vi arbeider med omrdet ut fra at bare like mennesker ikke kan skape en by, samtidig som vi legger til grunn en helhetlig forstelse av begrepet brekraft basert p konomi, sosiale forhold og milj.

En fremtidig brekraftig bydel m vre et reelt alternativ for flere enn de som allerede har et stort miljengasjement. FMV skal vre grunnlaget for realisering av en by der folk flest kan redusere sine klimagassutslipp uten gi avkall p en moderne livsstil.

12

Arealbruk og transport

Tilpasning til klimaendringer

Forbruksmnstre og avfall

Stasjonr energi

FRAMTIDENS BYERBREEAM FMV DIAGRAM

mobilitet

arealbruk

kologi

aktivitet

klima & energi

ressurser

transport & infrastruktur

kologi

foretnings & arbeidsvirksomhet

samfunn stedsutvikling

bebyggelse


FMVC mulighetsstudieBREEAM Communities - oppgaver Framtidens byer - innsatsomrder Brekraftsaspektene

Premiss for studien

Utredes i studien

Arealbruk og transport

Stasjonr energibruk i bygg

Forbruksmnster og avfall

Tilpasning til klimaendringer

konomisk brekraft

Sosial brekraft

Miljmessig brekraft

- Hndtering av flom- Energieffektivitet- Fornybar energi- Infrastruktur- Passive designprinsipper

- Materialvalg - Avfallshndtering- Moderne konstruksjonsmetoder- Gjenbruk

- Nabolag innen gangavstand- Sykkelvei-nettverk- God tilgang til offentlig transport- Anleggstransport- Varelevering

- Opprettholde/forbedre habitater- Blgrnne korridorer- Forurensing

- Forurenset grunn

- Landskap

- Investering

- Lokal sysselsetting- Kunnskapsformidling- Brekraftig utleie

- Sosial konsekvensutredning- Samfunnsengasjement- Brekraftig livsstil- Fasiliteter- Funksjonsblanding- Rimelige boliger- Boligkvalitet

- Omrdevalg- Trygge byrom- Aktive fasader- Grnne lunger- Sikkerhet gjennom design- Tetthet- Midlertidige program

- Klassifiseringssystemer for bygg- Materialer- Emisjoner- Inneklima- Giftige stoffer- Robusthet og fleksibilitet

FORRET

NINGS-

OG

ARBEI

DSVIRK

SOMHET

SAMFU

NNSTE

DSUTV

IKLING

BEBYG

GELSE

KLIMA

OG EN

ERGI

RESSUR

SERTRA

NSPORT

OG

INFRA

STRUKT

URK

OLOGI

alt.arkitektur as | Rdhusgata 30 | 0151 Oslo | [email protected] | tlf. 2420 0775 | org. 989 622 943

Gjennom prosessen er det utvikle et verkty for brekraftig byutvikling tilpasset norske forhold. Verktyet er basert p innsatsomrdene i Framtidens byer (knyttet til arealbruk og transport, energibruk i bygg, forbruksmnster og avfall samt tilpasning til klimaendringer) samt en bred forstelse av brekraftsaspektene (konomi, sosiale forhold og milj). Da innsatsomrder og brkraftsaspekter viser til pent formulerte mlsetninger har prosjekteringsgruppa funnet det ndvendig benytte et mer finmasket og presist formulerte begrepsapparat. Dette har vi delvis funnet i engelske BREEAM Communities, og en bearbeidet sammenstikllingen av kriterier derfra har gitt oss en sjekkliste for brekraftig byutvikling vist til venstre p siden.

Ill:FramtidensByer+BREEAM=MULIGHETSSTUDIE

3.1 BYPLANSTRATEGI = MILJSTRATEGI

Tabellen viser til venstre hovedoppgavene i BREEAM for vurdering av brekraft. Den viser videre studiens prioriteringer og sammenhengen mellom BREEAM, innsatsomrdene i Framtidens byer og brekraftsaspektene.

BREEAM er et britisk miljklassifiseringssystem som ble lansert i 1990. Hittil er 200 000 bygninger klassifisert etter BREEAM, og BREEAM Communities er utviklet for behandle brekraftsprsml p omrdeniv.

Erfaringer fra mange byutviklingsprosjekter generelt, og Brset (Framtidens byer og Trondheim kommune) og Furuset (FutureBuilt og Oslo kommune) spesielt, har bidratt til utvikling og tilnrming til norske forhold i lpet av 2011. Under

13



akti vitetsparker


eksisterende grnt

forurenset grunn


Ballasthagen


Kulturhagen

husetenergiboks

Kulturtorg


skating

ishall

kafeer

smabater

energiboks

Ballasthagen


Kulturhagen













klynge | industri

kultur idrett helse

NM 1:150000







identi tet


verkstedkulturhelse










MO

BILITETAREALBRU

K

KOLO

GI

AKTIVITETER


3.1 BYPLANSTRATEGI = MILJSTRATEGI

Utviklingogmuligheterforomrdetkonkretiseresienmatrisemedtemaene;mobilitet,arealbruk,kologiogaktivitet.

arbeidet med FMV er systemet videreutviklet til denne sjekklisten, som systematiserer brekraftaspektene og sikrer at intensjonene blir ivaretatt, og benyttes derfor som verkty i mulighetsstudien for FMV.

En utviklingsstrategi basert p en sjekkliste sikrer at alle brekraftselementer ivaretas i lpet av en lengre utviklingsperiode. Mulighetsstudien svarer derfor bare p de elementer nevnt i sjekklisten som har betydning for dette overordnede nivet. Og resterende punkter forutsettes berrt ved mer detaljerte planer og senere byggesaker.

De sentrale aspekter for utvikling av omrdet og mulighetene for FMV konkretiseres gjennom utreding av flgende seks deltemaer:

- MARKED - Fredrikstad handelssentrum og effekter for og av utbygging p FMV-omrdet

- MOBILITET - effektive nettverk for bevegelse og transport som bidrar til reduksjon i klimautslipp

- AREALBRUK - tetthet og lokalisering av program som rammer om byens sosiale liv

- KOLOGI - stedlige ressurser og bl og grnne ressurser, overvannshndtering, flom, rensing av milj i grunnen

- AKTIVITET - midlertidige programmer, prosesser for styrke identitet i tidlige faser, og effekt for framtidig utvikling

- KONOMI - brekraftige grep uten at det konomiske grunnlaget sprekker

Utredningenes dybde er vurdert i fht. planleggings-nivet, med fokus p hva det er hensiktsmessig binde opp n.

Mulighetene er utgangspunkt for fastleggelse av prinsipper p strukturelt niv og viser et grunnlag for en fremtidig plan for de frste utbyggingsetapper.

Utviklingsstrategien munner ut i et fforsk p konkretisering i form av en mlbar planskisse.

14


FMV-omrdet skal ha en avklart rolle. mht. Fredrikstads andre bydeler, sentrums funksjoner, handels og service tilbud, men ogs i forhold til rekreasjons- og boligtilbud. Mlet er at det utvikles en brekraftig bydel med et srpreg som bde bidrar til at omrdet og byen styrkes.

Fredrikstad kommune har i dag rundt 73 000 innbyggere, og det forventes en vekst til 84 000 innbyggere i 2025.

Arealplanlegging i strre mlestokk bygger p en utvikling av bndbyen Sarpsborg-Fredrikstad med ulike funksjoner i bndet mellom de to byene. Industrien som tradisjonelt har sttt sentralt i regionen har vrt i endring, og tidligere industriomrder er gjenstand for transformasjon. Handelen preges av lekkasje mot Sverige, samtidig som pendling til Oslo-regionen ogs bidrar til handelslekkasje denne veien.

Det er et overordnet ml :

1. Styrke sentrums vitalitet2. Styrke sentrum som sosial arena3. Legge til rette for kt aktivitet4. Bidra til kt mangfold5. Legge fringer som bidrar til forutsigbarhet,

fleksibilitet og effektivitet i planlegging og utvikling av byen

Overordnet mlsetting:

utvikle en sterk attraksjonskraft i markedet. Det er attraksjonskraften som skaper

markedet gjennom sin synlighet, estetikk, funksjonalitet og tilgjengelighet.

Det finnes alltid et marked det gjelder bare vre tilstrekkelig attraktiv

Sammenfattet:

Potensialet:

FMV utgjr store arealressurser som er godt egnet for utvikling for nringsforml.

Noen av de potensielle mulighetene er:

Kontorer Offentlig og privat service Smindustri/verksted Handelstilbud strksgatevirksomhet og/eller

kjpesenter Turisme; herunder bespisning, uteliv, opplevelser,

idrettsarrangementer, smbthavn, kultur mv.

Tilgjengelighet:

Omrdet er tilgjengelig p flgende mte:

Med bil Med bt/ferge Gang- og sykkel via gangbru fra sentrum

Utfordringer:

Utvikling for nring ved FMV str ogs overfor flere utfordringer. Disse kan vre:

Fredrikstad sentrum strekker seg i motsatt retning mot sykehuset og mot eksisterende jernbanestasjon. Det innebrer lange gang- og sykkelavstander

Omrdet er stort og kan ved feil planlegging gi spredt lokaliseringsmnster

Handelstilbudet i Sverige tilbyr lavere priser; alts sterk konkurranse p pris med grensehandelen

Omrdet er vindutsatt Noe lang avstand til ny jernbanestasjon

Potensialet knytter seg blant annet til for eksempel:

Sjnrt og soleksponert Kort avstand til sentrum God veitilgjengelighet God lokalisering for n sommergjester Hvaler God mix av idrett, kontor, strksgater, sommer/

sj/fritid

Med utgangspunkt i BREEAM Communities sjekkliste vurderes flgende tema mht. konomisk brekraft:

FORRETNING OG ARBEID

- Investering

- Lokal sysselsetting

3.2 MARKED

Freiburg-trikkogovervannsrenne

ny stasjon

FMVutvikling fortetting

15


Sykehusetut i 2015

fortetting

2010 Noen programmer ut andre inn:ca 2000 arbeidsplasser ut nr sykehuset flyttervekst i arbeidplasser p Krkerysiden

nye sentrums-boliger

utvikling fortetting

2020 Sentrumsringen avlaster ogKanalbyen gror over elvaGang og sykkel i sentrum

Fortetting i sentrum &utvikling av nye arealer

2030 Ny jernbanestasjon gir byutvikling p GrnliFortetting p FMV & utvikling av nye arealer - utnytte stedlige ressurser

2010

P andre siden av bybrua er det under utvikling enkeltvise spredte etableringer av handel mellom brua og Ankertorget. Videre er det en tydelig utvikling av semi-plasskrevende handel rundt stadion. Dette kan vre en god lsning fordi det gir en mulighet for utnytte sommertrafikken mot Hvaler gjennom en god synlighet og tilgjengelighet fra hovedveien mot Hvaler. En videre utvikling av denne type handelsvirksomhet rundt stadion anbefales. Semi-plasskrevende virksomhet er arealkrevende butikker der tilgjengelighet (frakt hjem) med bil er viktig (sengety, sportsartikler, btutstyr, elektro, interir mv).

Sentrumsstrukturen

Dagens situasjon der sykehus og jernbanestasjon ligger i stre ende av sentrum. Sentrum er eksisterende ggate etter en enakse-struktur.

Fase 2; der sykehus og flere tusen arbeidsplasser trekkes ut av byen og der jernbanestasjonen trekkes nordover. Ggata kan smuldre opp i stre ende. FMV vokser og ggata vil strekke seg over gangbrua retning Ankertorget og stadion.

Fase 3; der krysset mellom gammel ggate, gangbru til FMV og veien mot jernbanestasjonen blir et helt sentralt sentrums- knutepunkt etter en fleraksestruktur.

2020

Utviklingen med en viss etablering av ny handels-virksomhet p FMV/stadion/ved gangbrua, viser at handelstilbudet trekkes vestover over elva. Dette gir en ny struktur p handelsstrket, der aktiviteten trekkes bort fra sykehusomrdet og vestover mot FMV-omrdet. Dette er et ledd i en naturlig transformasjon, men primrt forrsaket av ny arealbruk i Fredrikstad sentrum. Sykehusomrdet vil bli erstattet av boliger og jernbanestasjonen flyttes etter hvert vestover. Dette vil ogs skape nye transport- og gangakser som pvirker sentrums-utviklingen. Igjen vil aktiviteten trekkes vestover.

2030

Flere utviklingsstrategier trekker i samme retning; vestover og mot FMV. Med ny jernbanestasjon vil sentrumsaksen utvikles i en T-akse-form der det etter hvert kan forventes et nytt tyngdepunkt vest i Storgata med kende bruk og utvikling over gangbrua til Ankertorget og mot jernbanestasjonen.

Befolkningsveksten vil samtidig bidra til kt tetthet i byen med flere boliger. Med dette kan en anta at det vil vre et godt strategisk trekk utvikle mindre bydelssentre. Disse kan for eksempel vre.

Gamlebyen Stasjonsbyen FMV Sykehustomta

16


Utviklingsrekkeflge:- viderefre bystruktur knyttet mot sentrum- bygge ferdige omrder og forbindelser

Etter at vi de senere rene har hatt en utvikling der de store kjpesentrene har vokst mest, ser vi n en tendens til at ogs de sm sentrene ker omsetningen. I de sm sentrene er dagligvare-forretningene viktige, mens i de strre sentrene str utvalgsvarene sentralt.

Brekraft Samlokalisering og tydelighet gir redusert

transportbehov Samlokalisering av en kategori handels-

tilbud som semiplasskrevende handel - gir frre handelsreiser og mindre bilbruk. Det er viktig at det tilrettelegges med god parkeringskapasitet ved inn-gangen til stadion; bde for tilreisende til idrettsarenaen og for kunder til det semiplasskrevende handelstilbudet.

Redusert svenskehandel gir mindre klima-gassutslipp gjennom kortere handelsreiser. Vi klarer ikke handle varer uten bil, og derfor m mlet vre at folk reiser s kort som mulig

Et kjpesenter p FMV vil kunne fungere attraktivt. Det stiller krav til vrig handelstilbud i sentrum, men ofte ser man at det da utvikles nisjeforretninger i strksgatene som supplement til kjpe-sentrene som ofte har kjedebutikker om mindre variasjon til tilbudet. Dagens handelslekkasje er i dag svrt stor slik at det handler ogs om trekke til seg kunder og redusere handelslekkasjen. Eksisterende tilbud er ikke tilstrekkelig attraktivt til at byen fungerer som et godt handelssted.

Utvikling av en kompakt bystruktur er viktig. Dette krever en forflytting over tid av eksisterende sentrum i retning FMV. Kompakt bystruktur gir kt bruk av gang- og sykkel.

Utvikling av en bystruktur som ligger nr jernbanestasjonen er viktig for ke bruken av tog som transportmiddel

P generell basis (landsbasis) er det en tydelig trend at det er de by- og tettstedslokaliserte kjpe sentrene som er i vekst sammen med kjpesentrene i bydelssentrene. Av totalt 59 nye kjpesentre i perioden 2000-2010, ble 42 lokalisert i byer/tettsteder/bydelssentre. Hovedtrenden i utviklingen er med andre ord en tydelig utvikling mot flere sentrumsnre kjpesentre.

Rundt femti prosent av omsetningen i stfold utgjres av omsetningen i Fredrikstad kommune. Men snittomsetningen mlt per innbygger er likevel under snittet for landet. Dette til tross for den turistgjennomstrmmingen som gr gjennom kommunen i sommerhalvret. Fredrikstad har alts ikke klart utnytte seg av det potensialet som hytteturismen representerer.

Kritiske suksessfaktorer vil vre stramme inn mht ideer; bedre med en tydelig tematisk profil og god struktur enn med spredt og utydelig konsept. Det kan eksempelvis vre:

Begrenset tematisk innhold p FMV (f nringer/ servicekategorier)

Profilskapende innhold (f.eks. helse, idrett, turisme, handel (kjpesenter), semi-plasskrevende handel, privat tjenestyting/kontormilj, boliger)

Tydelighet mot markedet velg 3 hovedprofiler; f.eks: Turisme/besksattraksjon: f.eks:

Idrettsarena, smbthavn, kafliv Offentlig og privat service; helse og handel Ingenirfaglig kompetanse/fagmilj ++

En romlig struktur der innholdet er sonebasert (samlokalisering av samme type innhold; som turisttilbud, handelstilbud, helse, idrett, boliger mv.)

17


Estetisk attraksjonskraft Forskjvet sentrumsstruktur (sentrum strekkes

fra sykehuset mot FMV) God mix av offentlige tilbud og private

investeringer Valg av torgdannelser, mteplasser og

knutepunkter er viktig. Disse br vre tydelige og godt avgrenset. Utflytning skaper mindre myldring og frre kunder.

Kritisk for de strategiske valgene er: Nringsutvikling alternativer og fokus Rammebetingelser for byutvikling et tydelig

sentrum Forbrukeratferd preferanser kundefokus og

kundetilpasning Beboere gjester arbeidsplasser Mteplasser Tilgjengelighet Profil og helhet (sammenheng)

Drfting

FMVs identitet og rolle i forhold til Fredrikstad sentrum og marked

Utvikling for nringsvirksomhet gjennom transformasjon av gamle industriomrder har pgtt gjennom mange r og mange erfaringer er hstet. Mulighetene knytter seg til ulike strategiske retninger. Skal man:

Utvide byrommet med samme innholdsprofil som det tradisjonelle bysentrum

Utvikle et nytt byrom med andre kvaliteter/innhold/profil enn bysentrum; Gjennom nye funksjoner (f eks mer boliger

enn kontor) Ulike funksjoner (f eks mer grntareal,

andre kvaliteter p kontor/bolig enn sentrum f.eks med lavere tetthet)

Spesifikke funksjoner (f.eks idrett, kultur, utdanning/skole)

FMV-omrdet br f en avklart rolle mht. Fredrikstads bydeler, sentrumsfunksjoner, handels- og service tilbud, men ogs ifht. rekreasjons- og boligtilbudet. Mulighetsstudien vil se p om det kan utvikles en bydel med et srpreg basert p for eksempel idrett og utdanning, i kombinasjon med mer urbane boliger. Med idrettsanlegg flger annen sport, treningssenter og servering. Med utdanningsinstitusjoner flger ungdom, og med dem flger arrangement, enklere servering, ulike aktiviteter og musikk, bokhandel, kaffebarer mv. Et slikt grep innebrer nok ikke et grunnlag for s mye handel, men frst og fremst service og enklere tiltak.

Et omrdes utviklingsretning forbindes ofte med det nringsmessige potensialet og mulighet man har til etablere handelsvirksomhet. Man vet at stfold er sterkt preget av handelslekkasje over grensen og en hy andel dagpendling mot hovedstadsregionen, handelslekkasje ut av regionen. Dette gir utfordringer og det blir derfor viktig med valg av strategisk retning og spesifikk profil som samtidig forholder seg til tema kt forbruk som er problematisk i forhold til miljmlsettinger.

Utover handel og service knytter det seg potensial til andre nringer, hotell og arrangement/kurs/konferansevirksomhet, og utfordringen knytter seg til lse koden, der koden ogs innebrer finne en realiserbar strategi som legger opp til variasjon i fysiske lsninger og sosiale rom, bl.a. tetthet, skala, mteplasser, typologier og kulturelle tilbud, bidrar til et sosialt brekraftig omrde. P samme mte vil en utforsking av arkitekturens muligheter, variasjon i materialer og bruk av regn- og avlpsvann som ressurs i lokale lsninger, bidra til utvide omrdets identitet.

Oppdragsgiver har fokus p utvikling av nring knyttet til helse og kunnskap, undervisning, idrett og utvikling av boligomrde. Dette er en god strategi, og det er viktig flge den valgte strategien, aller helst uten avvik.

Fredrikstad sentrum med en utvikling p FMV vil styrke Fredrikstad som et viktig senter for nring, bolig og turisme i regionen. Det sterke bybndet mellom Sarpsborg og Fredrikstad bidrar til en til en viss grad utvannet profil for hver av byene. Men Fredrikstads profil med Gamlebyen som et av landets nasjonale festningsverk, sammen med vannveien gjennom byen gir Fredrikstad et viktig konkurransemessig fortrinn i turistsammenheng. En utvikling ved FMV vil kunne styrke byens attraksjonskraft gjennom en transformasjon, fornyelse og modernitet midt i byens sentrum.

Hele regionen har sterk konkurranse mot bolig- og arbeidsmarkedet i Osloregionen og mot handelstilbudet i Sverige. All erfaring tilsier at modernisering og fornyelse er svrt viktig i dagens marked. Estetikk og funksjonalitet er kritiske suksessfaktorer i byutvikling. Tilgjengelighet av nye arealer er derfor svrt viktig.

Utviklingen av FMV er allerede i full gang og idrett, helse og privat tjenesteyting er p plass. En valgt profil br styrkes. Vi anbefaler derfor at FMV videreutvikles med fritidstilbud som kan benyttes bde av regionens befolkning og samtidig trekker gjester til byen. Synergier rundt idrettsarenaer er ofte vanskelige oppn. Store arenaer er kostbare i drift og utnyttelse av gulvflaten rundt arenaen har vist seg vre srlig godt egnet for semiplasskrevende handel1. Slik arealbruk er allerede i gang og det vil vre markedsmessig gunstig ke denne kategorien handelstilbud rundt hele stadion.

1 Eksempler p semiplasskrevende handel kan vre; sportsforretninger, sengety, elektro, rekvisita, kopiering, jern-vare mv)

18


I en utvikling ved FMV vil det vre viktig avklare hvor den konkurrerende virksomheten befinner seg. Mye av det semiplasskrevende tilbudet befinner seg i dag i Sarpsborg og i omrdet mellom de to byene. Vi anbefaler derfor at virksomheten som legges til FMV retter seg mot hyttebrukere langs kysten/yene. Mlet m vre at et s tilgjengelig omrde som FMV er for eksempel for hyttebrukere p Hvaler, vil kunne redusere omfanget av handelslekkasjen til Sverige som omfatter bde dagligvarer, mbler og annet. Tilgjengelighet er en kritisk faktor nr kunden velger handlested. Pris er den viktigste, men tilgjengelighet og utvalg er nesten like viktig.

Idrettsarrangementer av den kategorien som eksisterende stadion bygger p gir synergier for servering og aktiviteter rundt. Det vil vre svrt viktig at det utvikles et tilbud for gjestene p stadion i forkant og etterkant av arrangementene.

Med den sterke sommerturismeprofilen som Fredrikstad allerede har med bde Gamlebyen og Hvaleryene tilsier at det br settes fokus p utvikle et attraktivt tilbud for btturister til byen. Smbthavner i Oslofjorden har vist seg vre en suksess andre steder. Eksempelvis ser vi at bde Aker Brygge i Oslo og Oscarsborg Festning har et yrende smbtliv om sommeren etter at det er tilrettelagt for smbthavner her. Btgjester er store brukere av tilbud p land og de skaper normalt bde liv og myldring som er gunstig for tilbydere av tjenesteyting, service, handel og servering.

Momentene i teksten over tilsier at FMV utvikles for variert forml men med sterke prioriteringer hva angr den tematiske profilen. Tydelighet er viktig overfor et marked som i dag har mange lokaliseringsalternativer. Byen trenger fornyelse og derfor er det viktig at FMV utvikles som en sammensatt by.

Den brekraftige utviklingen ligger i flgende forhold:

Kompakt struktur Samlokalisering innen de enkelte temaene Forflytning i sentrum (FMV og gamle sentrum)

m tilrettelegges effektivt og attraktivt Tilgjengelighet med G/S/K og med bil (folk bor

spredt i stfold)

God logistikk mot jernbanen er viktig for arbeidstakerne i omrdet. Men for tilreisende gjester vil bil fortsatt vre svrt viktig transportmiddel. utvikle nring helt uten bruk av personbil, er i dagens marked ikke mulig.

Frsunda

19

MulighetsstudieFMV April2012.Sammendrag og konklusjon

Med utgangspunkt i BREEAM Communities sjekkliste vurderes flgende tema:

TRANSPORT OG INFRASTRUKTUR

- Nabolag - gangavstand

- Sykkelvei - nettverk

- Offentlig transport

I dag er gjerne opptil 30 % av grunnarealet i nye byomrder brukt til vei. Det ligger derfor et bymessig potensial i utforske byomrder hvor bilen er p besk, og syklister, fotgjengere og kollektivtransport er mer permanente deltagere.

Femminuttersbyen

Begrepet Femminuttersbyen er brukt i flere byutviklingsprosjekter og refererer til den tid det tar tilbakelegge 400 meter til fots. Konseptet sker understtte brekraftige transportformer og angir en tanke om tett by med nrhet til kollektive transportformer. Ambisjonen er bidra til at minst 1/3 av reisene foregr p sykkel, minst 1/3 med kollektivtransport, og hyst 1/3 i bil.

Korte avstander fra bolig og arbeidsplasser til kollektivtilbud, sykkelstier, grnne omrder, offentlige institusjoner og kommersielle tilbud skal vre gjennomgende for hele bydelen.

P FMV skal det vre lett g, sykle og benytte kollektivtransport. Gjerne lettere enn ta bilen.

Nabolag - gangavstand

Innenfor omrdet br det utvikles et attraktivt, variert og tett nettverk av gater og plasser som gjr det naturlig velge g/ sykle eller benytte kollektivtilbud.

Sykkelvei - nettverk

Gjennomgende hovedsykkelnettverk binder FMV-omrdet sammen og til naboomrdene Glombo og mot sentrum.

Offentlig transport

Mulighetsstudien viser relasjon mellom hy tetthet og tilgang til kollektivtransport. Et enkelt grep for busstras gir relativt god dekning og forbindelse mellom kollektivtransport, senterstruktur og offentlige tjenester. Nettverket henger naturlig p det vrige kollektivtilbudet langs sentrumsringen og gir effektiv atkomst til fremtidig kollektivterminal p Grnli hvor det bde vil vre tog- og regionbusstilbud. Utvikling av kollektivtilbudet vil henge sammen med den generelle utviklingen av omrdet; folketall, funksjoner, bilbruk.

Omrdets strrelse kan danne grunnlag for utbygging av nye kollektive transportformer. Btmetro med hyppighet som Venezias vapporettoer ville vre av de mer identitetsskapende konseptene som bde ga omrdet og Fredrikstad et srpreg (selv om passasjergrunnlaget kanskje bare sommerstid er til stede).

TIL HVALER

HOVEDVEISEKUNDRVEISYKKELVEIBTMETRO

INFRASTRUKTUR

3.3 MOBILITET

FASE 1 | ressurser FASE 2 | potensial FASE 3 | program FASE 4 | tilpasning

Adkomst for bil fra rundkjring og lokalvegen etableres.

Adkomst for fotgjengere og syklister pnes langs kanalen.

Samlegate og enkelte interngater samt sentral gang og sykkelvei etableres p nordre del av odden.

Elvepromenaden forlenges gir adkomst til odden. Promenaden tilrettelegges som sammenhengende kyststi.

Byens rom; Kulturtorget, Sentralparken, Badeplassen, Skrplanet og Ballastplassen danner nye mlpunkter langs sammenhengende kyststi.

Nye interngater etableres som trinn i utvikling av bydelssentrum med handel.

Elvepromenaden kobler seg p vrig gang- og sykkelveinett, samt tursti til sgrdsvarden.

Bymessig vekst leder til et sammenvevd nett av gater, sykkelveier, fortau og stier.

Det tilrettelegges for bilfri ferdsel p FMV og tilsttende sentrumsomrde med gode sykkelforhold, rask service/varelevering samt fritidsbruk.

Ill:GrunnstrukturfortransportsystemetpFMV

20

Figur 1 : Veg- og gatenettet p FMV-omrdet

Figur 2 : Veg- og gatenettet i forhold til arealbruk p FMV-omrdet


P FMV nsker vi:

sammenheng og overganger mellom ny vei og gangforbindelser mot sentrum over elva

at strukturen av alle typer bevegelsestraseer krysser, hekter seg p og ellers evner skape god interaksjon mellom omrder, stedets funksjoner og brukere

en bymessig utvikling med srlig vekt p opplevelsesrike gangforbindelser/ strksgater med mulighet til tilliggende program p gateplan (innenfor en ramme som gir sosial trygghet)

overlappende byrom og veier som skaper en tett, fleksibel byromsstruktur

innpasse multifunksjonelle gater som bde kan brukes til lek og bevegelse der det er mye boliger

et tett nettverk for syklister og fotgjengere som henger sammen med det vrige sykkelveinettet

tett forbindelse mellom offentlige tjenester og overordnede bl og grnne strukturer

begrenset parkeringsdekning og likevel opplevelse av svrt gode transportlsninger

Prinsipp

Det utvikles et differensiert og trygt veg- og gatenett i takt med arealutbyggingen p FMV-omrdet. Gjennom god bussbetjening, utvikling av en elvemetro og et nett av gang- og sykkelveger legges det opp til et transportsystem som kan begrense bilbruken i omrdet.

Veistruktur

Den fremtidige struktur av veier bygger videre p eksisterende situasjon ved gjenbruke deler, og muliggjre en gradvis overgang fra industriomrde til by. Nye byutviklingsomrder kan dermed forbindes til den eksisterende veistruktur uten bidra til kostbare omlegginger av veinettet.

Veg- og gatenett

Et differensiert veg- og gatenett, illustrert i figur 1, er bygd opp av:

Hovedveger / hovedgater

Veger og gater som er tilrettelagt for de strste trafikkstrmmene. I dag bestr dette av Fv108 og kan p sikt bli videreutviklet med en ny Krkery-forbindelse i forlengelsen av den nye Krkerybrua.

Samlegater

Samlegatene binder sammen adkomstgatene og gir tilknytning til hovedvegene / hovedgatene. Samlegatene utformes som slyfer slik at det unngs blindgater som krever snuplasser. Dette gjr det enklere etablere bussruter i samlegatene. En samlegate br minimum omfatte: 2 kjrefelt (1 i hver retning), 2-sidig sykkelfelt og 2-sidig fortau. Dette gir en minimumsbredde ca. 16 m. I tillegg kommer plass for eventuell beplantning og svingefelt i kryss.Figur1:Veg-oggatenettetpFMV-omrdet

21


Adkomstgater

Adkomstgatene gir tilgjengelighet til kvartalene. Adkomstgatene utformes som slyfer slik at det unngs blindgater som krever snuplasser. En adkomstgate br minimum omfatte: 2 kjrefelt (1 i hver retning), 2-sidig parkering og 2-sidig fortau. Dette gir en minimumsbredde ca. 17 m. Parkeringsfeltene kan deles opp av beplantning. Inn mot kvartalene kan det eventuelt settes av plass til forhager og sykkelparkering.

Gang- og sykkelveger

Hovedfringene for gang- og sykkeltrafikk legges uavhengig av kjregatene. Det er foresltt hovedfringer gjennom parker, boligomrder og langs vannkanter.

Det legges opp til gode forbindelser for gang- og sykkeltrafikk mot sentrumsomrdet i Fredrikstad.

Figur 3 : Mulig etappe i utbyggingen av veg- og gatenettet p FMV-omrdet

Figur 1 : Veg- og gatenettet p FMV-omrdet

Figur 2 : Veg- og gatenettet i forhold til arealbruk p FMV-omrdet

Figur2:Veg-oggatenettetiforholdtilforeslttarealbruk

Figur3:Veg-oggatenettetkanutviklestrinnvis.

Kollektivtrafikk

Det innpasses stoppested for buss nr rundkjringa srvest for Fredrikstad stadion. P sikt br det etableres pendelruter via FMV-omrdet med god kontakt til kollektivknutepunktet p Grnli.

Elvemetro kan anlpe 3 stoppesteder p FMV-omrdet.

Arealbruk og transportsystem

Figur 2 viser veg- og gatenettet i forhold til foresltt arealbruk.

Nringsbebyggelse plasseres mot hovedveger/hovedgater som skjermbebyggelse.

Det skes unng gater med mye trafikk nr boligomrder.

Skal vre god kontakt for alle transportgrupper til senteromrder med handel samt offentlig og privat tjenesteyting

Etappevis utbygging av transportsystemet

Det antas at FMV-omrdet frst utvikles i den nordlige delen av omrdet. Figur 3 viser at veg- og gatenettet kan utvikles i takt med dette.

22


Fra vei til fotjengerprioritert gate

P sikt foresls det at Rv 108 omgjres fra kjrety prioritert vei til gate tilrettelagt for fot-gjengere og syklister. En endring fra vei til gate vil

minske veiens barrierevirkning gjre transport til fots og p sykkel mer effektiv

Dagens Fv. 108 med rundkjring og fotgjenger-undergang fungerer godt for hndtering av store trafikkmengder i relativt hy hastighet. Forholdet bidrar til at det er mer attraktivt kjre bil i og gjennom Fredrikstad. Mlsettingene i Framtidens byer gr imidlertid ut p minske bilbruk for f ned C02 utslipp. Mlet underbygger ndvendigheten av g fra vei til gate.

Snittene viser mulighetene i brede gatesnitt med plass for mennesker, sykler, vegetasjon, vann, kollektivtransport og biler (jfr. figur 4-5).

EffektivitetDagens lsning med rundkjring og fotgjenger-undergang gjr at myke trafikanter m g en relativt lang omvei og forsere en del hydemeter for komme seg over krysset. Fra fotgjenger-perspektivet er dette bde lite attraktivt og lite effektivt. En gatelsning der skalte myke trafikanter kan krysse gata i plan, mens bilene stopper eller senker farten for slippe fram de myke trafikantene vil bedre forholdene for gende og syklende. Omgjring fra vei til gate er slikt sett et mulig virkemiddel for n ml tilknyttet Framtidens byer.

Figur5:Tomuligegatesnittmedhenholdsvis22mog32mbreddeogplasstilmangefunksjonerogaktiviteter.

2 m3 m 2 m 3 m3 m 3 m

Figur4:Snittadkomstgatemed16mbreddeogplasstilflerefunksjoner/aktiviteter.

3 m 3 m 2 m 2 m3 m 3 m 3 m 3 m

3 m 3 m 2 m 2 m3 m 3 m 3 m 3 m

23


3.4 AREALBRUK


SAMFUNN

- Fasiliteter

- Funksjonsblanding

- Bokvalitet

STEDSUTVIKLING

- Omrdevalg

- Trygge byrom

- Grnne lunger

- Tetthet

- Midlertidige program

BEBYGGELSE

- Robusthet og fleksibilitet

ROMLIG STRUKTUR

FMV skal utvikles og utbygges over lang tid og inn i en uforutsigbar framtid. Det er derfor vesentlig skape en dynamisk strategi for omrdets fysiske utforming. Strategien skal p den ene side vre robust nok til legge byutviklingen i faste rammer, og p den andre siden vre pen nok til kunne fange opp fremtidige pvirkninger uten svekke hovedstrukturen.

Det er ogs viktig ha fokus p midlertidig bruk i en by som aldri skal oppfattes som ferdig; bystrukturen utvikler seg, og vil endre utseende og funksjon over tid!

Styringsprinsipper

P strategisk niv arbeider prosjektet med en rekke styringsprinsipper, som skal medvirke til sikre:

at det fra starten tenkes p bylivet i byrom og landskap

variert bebyggelse og byrom med forskjellig karakter

blanding av eierformer og funksjoner anvendelse av eksisterende bygninger og

miljer p permanent eller midlertidig basis at grepet ikke lser utbyggingsrekkeflge eller

lsninger til spesifikke prosjekt som kan falle i senere faser

at grepet m legge til rette for attraktive og bruk bare offentlige rom og boligomrder

at grepet m ivareta enkle kommunikasjons-lsninger for kollektivtransport, bil, sykkel og fotgjengere og infrastruktur i trd med brekraftprinsipper

FASE 1 | ressurser FASE 2 | potensial FASE 3 | program FASE 4 | tilpasning

AREA

LBRUK

Kulturskolen, Stadion og fotballbane p odden.

Industri rundt trrdokken.

Pbegynt Helsehus med legevakt og planer for ny Kulturscene.

Ny nringsetablering gir de frste brikkene i nytt bydelssenter vest for Helsehuset og langs Fv 108.

En energibox settes opp p Kulturplassen ved Kulturskolen for info til befolkningen.

Boligutvikling planlegges p nordre del av odden.

Avklaring vedr etablering av videregende skole.

Byrom og plasser etableres ved midlertidige tiltak, navne-setting og forelpig opparbeiding.

Det gjennomfres en tilstandsvurdering av hall 1 og 2 i sammenheng med utvikling av bevaringsstrategi for industriminner.

Det gjennomfres en tilstandsvurdering for kaifronter samt lokalklimautreding mht fremtidige boligprosjekter.

Ubrukte arealer p Jotne-tomta tas i bruk til nring i etablerer-fasen og midlertidige aktiviteter knyttet til bt og kultur.

Midlertidige og fremtidige parkomrder avgrenses p odden og som frste fase i tilrettelegging for boliger p Glombo anlegges midlertidig campingplass.

FMV har allerede blitt et attraktivt boligomrde med nrhet til naturgitte ressurser; park og sj.

Det er etablert ny videregende skole, og barnehage i sentralparken er under bygging.

Boligbygging p odden videreutvikles langs sndre kaikant og bebyggelse kommer i gang p Glombo.

Nrings- og handelsvirksomhet langs Rv 108 blomstrer og sentrumsomrdet fortettes. Det er tilrettelagt for synergieffekter mellom bedrifter og god tilgjengelighet for arbeidstakere og kunder.

Smindustri flytter srover i omrdet og etableres sr for dokka. Begynnende kontoretablering inn under sgrdfjellet.

Den mangfoldige byen

Strre befolkningstetthet pvirker bruken av FMV-omrdet som er tilrettelagt for sambruk og hensiktsmessig kombinasjon av bolig, handel, nring, kontorvirksomheter og service. Bydelens tilbud av kultur, skole og idrettsprogrammer gir FMV en rolle i Fredrikstad by.

Stikkord: Tilgjengelighet og gangavstand, fleksibilitet og mangfold.

Smindustri flytter ut og kontorvirksomhet forttettes i sndre del av omrdet.

YoungstorgetOslo

24


Mulighetsstudien legger til grunn en fleksibel by utvikling basert p flere initiativer.

Byutviklingen kan starte p flere forskjellige steder samtidig eller uavhengig av hverandre. Studien skisserer fem startpunktene for byutvikling, steder som kan generere ringer i vann: Kulturscenen (ved dagens Kulturskole), Sentralparken p odden, Utsiktspunktet p odden, Verkstedhallene og Glombo med Ballasthagen. Utviklingen bygger videre p eksiterende generatorer: Ankertorget, Fredrikstad stadion, Hgskolen og Helsehuset.

Konseptet identifiserer og bygger videre p ressurser og legger til rette for synergieffekter.

Diagrammet viser byutviklingssekvenser innenfor forskjellige tema der man tar i bruk eksisterende ressurser, bde fysiske og sosiale, og bygger videre p dem. Det viser ogs potensial for synergieffekter og vinn-vinn situasjoner, der tiltak innenfor ett felt kan gi positive effekter for noe annet.

Offentlige rom

Konseptet for de sentrale offentlige rom skal alltid holde planen sammen og danne rammeverket som trengs til en utvikling over lang tid. Funksjonen av de offentlige rom som mteplass skal i den videre utviklingen av omrdet dyrkes fram rundt lokale generatorer og danne byplasser med funksjoner som skaper liv og fremmer dialog.

Ved bestemme viktige byrom sikres offentlige interesser samtidig som det gir de ndvendige rammene som styrer fortettingen og legger til rette for kning av antall bosatte og arbeidsplasser. Samtidig bygges det videre p eksisterende kvaliteter og ressurser.

Det er i byens rom at byens liv skal utspille seg, og byens romlighet m derfor sikres n og s tidlig som mulig gis identitet og kvalitet. Program for byrommet gir ogs kvalitet til fremtidige tilsttende bygg. Figur6:Detliggerfleremuligeutgangspunktforbyutvilingiplanstudien

YoungstorgetOslo

VgenBergen

25

Grner lkkaOslo


BYENS ROM

NABOSKAPETS ROM

PRIVATE ROM

BYDELENS ROM

Offentlig rom benyttes av byens innbyggere og andre.

Gode offentlige uterom kjennetegnes ved attraktive tilbud og riktig programmering.

Bydelens rom er de handlingsflater og uterom som er programmert med funksjoner som tilhrer og kan brukes av alle som bor i byen/ bydelen.

Et nettverk av mer finmaskede bevegelseslinjer knyt-ter rommene sammen.

Programmering er gjerne i form av tilrettelagte aktiviteter, som lek, sport og voksenaktiviteter som ogs kan gi grunnlag for kafeliv.

Dette er arealer som ligger innenfor og formes av de enkelte byggeprosjektene.

Naboskapets rom tilhrer i strre grad den private sfre, og er spesielt programmert og utformet med tanke p sm barns lek og ulike naboskapsaktiviteter. Disse aktivitetssonene glir til en viss grad over i bydelens rom men har en mer privat karakter.

Boliger har klart definerte uteoppholdsareal, balkonger og egne hager.

I noen tilfeller kan disse private oppholdssonene sls sammen og danne pnere strukturer og fellesskap.

Figur7:Byromsstudier

26


Byens rom defineres ut fra lokalisering og studier av omrdets utviklingspotensial, dets dynamiske muligheter og nedfelles konkret gjennom grep for:

gr-, grnne- og bl strukturer (gode og attraktive offentlige rom)

tilkoblingspunkter til nrliggende omrder og senterstruktur

bevaring av bygg og kulturmilj boomrder med bokvalitet og klar avgrensning

mellom offentlig og privat et nettverk for bevegelse for alle

Viktige elementer i FMVs strukturelle strategi vil videre vre:

vegslyfe som forbinder omrdet med hovedvegstrukturen og danner en intern hovedforbindelse

sentralparken som danner et indre rom p odden, nordre del av omrdet, ivaretar hensyn til klima, vannbehandling og aktivitetsrom

god lokalisering og utforming av annen grnn struktur

en intelligent struktur av transportrer for mobilitet - basert p lav bilandel

omrdeinndeling som gir lokal identitet og tilpasset dimensjonering av tomter

utvikling av industriminner som identitetsskapende elementer

riktig plassering av senterstruktur og evt. kollektivknutepunkt

Arealdisponering

En enkel omrdeanalyse gir flgende fringer for hoveddisponering av FMV-omrdet:

Boligbygging anses vre det markedsmessig enkleste utbyggingsformlet. Boliger gir god utbyggingskonomi og omrdet er attraktivt med store naturkvaliteter. Alle byggetomter nr sj vil vre attraktive, og srlig de med henvendelse mot sr og vest. Omrder med sterkt forurenset grunn br unngs som byggeomrder eller graves opp og renses.

Riksveien danner en sone med hy belastning av trafikksty. Omrdet for vrig br i strst mulig grad skjermes fra denne, og ny bebyggelse uten styflsomme forml br legges langs Selma Nygrensvei for skjerme bakenforliggende omrder.

Industrivirksomhet ved Jotnes anlegg kan ogs gi stybelastninger p omrdet. Ved fortsatt langvarig drift br bebyggelse utformes for avgrense sty fra industrien.

Hovedtilknytning til vegnettet legges til rundkjring ved stadion med en samlegate som forbindelse til omrder sr for dokka og til Glombo.

Omrdet mellom Fv 108, Kulturskolen og ny samlegate danner et naturlig omrde for lokalisering av strre programmer og senter-funksjoner. Programmene kan settes i sammenheng med aktivisering og bruk av

eksisterende bygninger og strukturer. Det legges i s fall ogs gode forutsetninger for etablering av attraktive byrom og anlegg av felles torg.

Svrt mange av FMV- og Glombo-omrdets tomter vil ligge nr ved srlig attraktive bygde eller naturgitte kvaliteter. En strategi for heve attraktiviteten p boligomrder som for eksempel ikke er sjnre, er opparbeide kvaliteter i de indre omrdene. Dette kan vre grntomrder med aktivitetstilbud, eller forlengelse av sjkanten ved grave opp kanaler. Begge tiltakene vil heve attraktivitet for boligtomter lokalt, men vil ogs gi stor effekt p boligkvalitet og attraktivitet for omrdet som helhet.

27


RDS BRUK BALLASTPLASS

Boligkvalitet i omrdet:+ Nrhet til vann+ Sr- og vestvendt+ Kulturhistorisk milj+ Grntomrder


Boligkvalitet - strategi:+ utvide kontaktflaten med vann


Boligkvalitet - strategi:+ utvikle grntfelt og aktivitet i indre omrder

TIL HVALER

TIL HVALER

Lokalsenter - strategi:+ etablering langs intern hovedgate

TIL HVALER

TIL HVALER

Lokalsenter - strategi:+ fokusere p haller og byrom mot dokken

Sty - dagens situasjon: - trafikksty fra hovedveg - sty fra industri ved dokken

Sty - strategi:+ skjermende bebyggelse uten styflsomt program langs hovedveg

Sty - strategived fortsatt industri:+ skjermende bebyggelse mot dokken

TIL HVALER

TIL HVALER

Vegstruktur+ nr kontakt til sentrum

BOLIGKVALITET

2 IGETARTS1 IGETARTSSSIMERP / GAD I

STY

LOKALSENTER


Boligkvalitet i omrdet:+ Nrhet til vann+ Sr- og vestvendt+ Kulturhistorisk milj+ Grntomrder


Boligkvalitet - strategi:+ utvide kontaktflaten med vann


Boligkvalitet - strategi:+ utvikle grntfelt og aktivitet i indre omrder

TIL HVALER

TIL HVALER

Lokalsenter - strategi:+ etablering langs intern hovedgate

TIL HVALER

TIL HVALER

Lokalsenter - strategi:+ fokusere p haller og byrom mot dokken

Sty - dagens situasjon: - trafikksty fra hovedveg - sty fra industri ved dokken

Sty - strategi:+ skjermende bebyggelse uten styflsomt program langs hovedveg

Sty - strategived fortsatt industri:+ skjermende bebyggelse mot dokken

TIL HVALER

TIL HVALER

Vegstruktur+ nr kontakt til sentrum

BOLIGKVALITET

2 IGETARTS1 IGETARTSSSIMERP / GAD I

STY

LOKALSENTER

28


Sentralparken

Tilgjengeligheten til omrdet er i de senere rene betraktelig forbedret, med ny gang-bro og ferdigstillelsen av Krkerybro, Bjlstadforbindelsen og Selma Nygrens vei. Sentralparken er et sterkt sammenbindende og identitetsskapende element p FMV og en helt sentral del av strategien for femminutters byen. Parken er multifunksjonell og fungerer p flere niver. Parken samler bykvartalene og forbinder dem til resten av byomrdet p Krkery. Sentralparken rommer bydelens kollektivgate, hoved gang- og sykkelrute og et program av offentlig funksjoner og aktiviteter.

Utdanning-, idretts-, handels-, og kulturfunksjoner er sentrale i bystrukturen og er en styrke for bylivet. Disse plasseres overveiende i krysningspunkter med sentralparken, hvor tilgjengeligheten er god og hvor mange mennesker passerer. Sentralparken blir derfor ogs et levende byrom med tilknytning til forskjellige bymessige funksjoner.

Sentralparken er:

En effektiv miljvennlig forbindelse for syklister og kollektivtrafikk

Et grnt og levende byrom En sekvens av varierende byroms- og

landskapsopplevelser En markant og gjenkjennelig struktur for hele

bydelen

Intelligent struktur

I byomrdets struktur finnes grunnlaget for disponering av byens rom og sosiale rammeverk, samt et intelligent prinsipp for infrastruktur. Strukturen gir romlighet og lys til de nrliggende funksjoner og det pnes for grnt eller kanal og bassenger.

Med utgangspunkt i FMVs ganske rettvinklede gatestruktur arbeides det med et dynamisk prinsipp for utviklingen av omrdet. Basisstrukturen sikrer en robust disposisjon som tler endringer av innhold over tid. Det pner for enkel implementering av funksjoner, transport og sosialt nettverk ovenp bakken og infrastruktur i grunnen, der det ofte betegnes som smart grid.

Hvert felt representerer et mulig bebyggelsesareal, som fylles over tid og kan transformeres og underdeles etter behov. Den intelligente strukturen reduserer problemer med vind og forblste byrom ved en mulig forskyvning av bebyggelsesstrukturer i forhold til hverandre. I tillegg gir strukturen tidlig definerte fringsveier for bydelens tekniske infrastruktur (el, tele, tv, VA, ) og et forutsigbart grunnlag for kostnadsvurdering.

En intelligent struktur:

er pen nok til kunne ta opp fremtidige pvirkninger uten svekke hovedstrukturen

er sterk og robust nok til fastlegge fringer for byutviklingen

blir utviklet gradvis og markedstilpasset uten vre for styrende

formidler visjonene i prosjektet og gjr dem operasjonelle

tar hyde for andre prosesser enn fysisk planlegging

Figur8:Sentralparkenogtilknyttetgrnnstruktur

PARKERINGFORRETNING

REKKEHUS SVALGANG

OPPGANGLEIL.

KONTOR

LEIL.DUPLEX

DUPLEX

FLOMVANNSSTAND

PARKERINGFORRETNING

REKKEHUS SVALGANG

OPPGANGLEIL.

KONTOR

LEIL.DUPLEX

DUPLEX

FLOMVANNSSTAND

Figur9:Eksemplerpvariasjoniboligtypologi

29


Identitetsrike byomrder

FMV som omrde har store naturgitte kvaliteter gjennom beliggenhet ved elva/sjen og nr Fredrikstad sentrum. Samtidig har industrihistorien i omrdet tilfrt elementer som kan videreutvikles med tydelig identitet ogs i fremtiden. Kaikanter, dokker og store haller kan vre ressurser som former fremtidig bystruktur. Det samme gjelder utsikt til sj og elv, kontakt mot sentrum, behandling av grntomrder. Hovedelementene i forslag til bystruktur utformes for styrke disse omrdekvalitetene.

Spesiell oppmerksomhet vies srbare omrder og omrdet p Glombo, Ballastparken, pionrskog og et forurenset omrde som foresls som forsksfelt for in situ bioremedering (rensing av forurenset grunn p stedet ved hjelp av vegetasjon).

En eventuell disponering av omrdet ved innfring av en kanal fortolker FMVs fortid, der oppfyllinger har skapt nytt land utenfor gamle strandlinjer. Fredrikstads nye bydel omkranses og gjennomskjres av vannflater, som dels gir FMV et markant preg, men ogs underdeler bydelen i lokale enheter.

skape forskjelligartede byomrder innenfor planomrdet gir identitetsrike og overskuelige enheter med nrhet til vann eller grnt. Det gir ogs et tilbud av varierte romlige opphevelser med skiftende forhold til de fjernere omgivelsene.

Mulighetsstudien har behandlet overordnete problemstillinger for omrdet. Flere forhold kan frst avgjres i mer detaljerte plan- og prosjekteringsoppgaver. Den videre utviklingen av omrdet m legge til rette for utdyping av flgende tema.

Funksjonsblanding og fasiliteter

Strategien for den brekraftige bydelen FMV handler mye om implementere kjente brekraftige lsninger og samtidig skape fleksibilitet i forhold til fremtidens behov og muligheter. Det m satses p lokale og vedvarende ressurser samt kollektive lsninger, i trd med en samfunnsbevist og stedlig tilpasset tradisjon. Bydelen planlegges slik at energiforbruket bringes ned i sammenligning med andre tilsvarende byomrder, uten g p bekostning av estetikk og funksjonalitet.

Bebyggelse og infrastruktur br vurderes og prosjekteres etter prinsipper, hvor ressursforbruk, avfallsproduksjon og miljbelastning skes minimert. Overflatevann er en verdifull ressurs, som gjenbrukes eller renses og infiltreres lokalt i bydelen.

Bokvalitet

Det videre arbeidet med detaljert utforming av omrdet br omfatte bevisst bruk av bebyggelsesstruktur og boligtyper for sikre variasjon og bredde i framtidig befolking. Flere boligtyper kan bidra til en bymessig utvikling dersom de romlig og strukturelt sttter opp om det offentlige rommet. Ulike typologier i samme omrde bidrar til blandet beboersammensetning og gir mulighet for boligkarriere innenfor omrdet.

Det er mulig ivareta kvaliteter fra smhusbebyggelsen i mer konsentrerte bebyggelsestyper. Den private uteplassen kan f.eks. utvikles p skjermede terrasser eller tilknyttet to-plansleilighet p bakkeplan. Mulighet til bruke gjesterom, kontor og verksted ved behov kan supplere leilighetsarealet i strre boligkompleks.

I studien peker vi p noen omrder som spesielt egner seg til bolig og foreslr langs sndre kai en kvartalsstruktur med pninger for lys og luft, mens vi langs omrdet nordre kant foreslr en mer oppbrutt og sammensatt bebyggelse bestende av flere boliger med direkte kontakt til bakken og tilliggende varierte byrom. Tanken er introdusere en diskusjon om forskjelligartede felt for ulike beboere. Boligtype og beliggenhet vil virke inn p markedspris og mlgruppe i boligmarkedet.

Ved en videre utvikling av FMV br det utforskes:

Boligtyper og volumskala som utnytter og synliggjr stedlige kvaliteter

Forskjellige felt- og tomtestrrelser Forskjellige eierskapstyper Kombinasjon av hy tetthet og kontakt til

terreng og terrasser Ressursbesparende fellesskap som for

eksempel mer kollektive boformer, uten fjerne muligheten for individuell utfoldelse

Ulike skalaer av fellesskap, fra deling av hverdagsressurser som vaskerom etc. til ordninger med delebiler, biogassanlegg etc.

Energieffektive lsninger, fra omrdekonsept til bygg

Forskjellige typer, programmer og skalaer for byrom

30

FORTETTINGHANDEL OG NRING(semiplasskrevende)

HELSE

ATTRAKSJO

N

BALLASTPLASS = BOTANISK HAGE

A

C

E

G

F

handelnring

GRNT SPORT OG AKTIVITET

MARINA (mellomfunksjon)opplag for bterverkstedsalg og lager av btutstyr

BOLIG & GRNT

undervisningkultur

D

industri

KONTOR / BOLIG

BYDELS-SENTRUM

H

Bindustri URBAN BOLIG

industri BOLIG & GRNT

PROGRAM

6400 m2

4940 m24830 m2

Indre kanal4670 m2

1665 m2

3950 m2

3880 m2

3360 m2

1390 m2

9020 m2

7225 m2

7600 m2

4450 m2

36880 m2

37890 m2

8340 m219630 m2

6700 m2

6560 m2

9430 m2 3400 m2

3730 m2

9470 m2

5680 m2

5150 m2

6500 m2

9450 m2

11050 m2

13365 m2

15650 m2

2490 m2

5950 m2

7925 m2

23550 m2

3150 m2


Bebyggelse

Individuelle bygninger br designes p en mte som bidrar til brekraftigheten i omrdet gjennom hy miljmessig og sosial standard. I den grad det stilles krav som er strengere enn PBL m dette bygge p samarbeid og avtaler mellom utbygger og kommune, og kan f.eks. bestemmes i utbyggingsavtaler. Fokusomrder:

Utforming og henvendelse, kompakte bygningsvolum med god utnyttelse av solenergi

Klassifiseringssystemer for bygg Materialbruk, levetid og gjenbruk Alternative energikilder Inneklima og emisjoner Robusthet og fleksibilitet

Rekkeflge

Generelt br man i utviklingsprosessen styre utbyggingen slik at omrdene med nrmest tilknytning til sentrum etableres og ferdigstilles frst. P denne mten utvides sentrumsomrdet gradvis, og det er mulig anlegge og ferdigstille infrastruktur og fellesanlegg for de frste trinnene mens anleggsvirksomheten flytter seg vestover p omrdet.

Fordelen ved denne framgangsmten er

tidlig ferdigstilling av infrastruktur, byrom og fellesanlegg

enklere etablere gode g- og sykkelvaner for beboerne enn hvis de skulle forsere en lang anleggssone hver dag.

anleggsarbeidene foregr bortenfor boligomrdene og gir mindre farlige situasjoner mht. barn og lek.

Innenfor omrdet er det mulig flge opp utvikling fra flere punkter parallelt eller hver for seg. Et eksempel p dette er Kulturskolen, som allerede er etablert med et program som kan aktivisere nromrdet. Et annet utgangspunkt er hall 1 og 2 ved dokken, som skal bevares men som forelpig mangler bruk. Et program med kultur/idrett/undervisning/nring kan sette i gang en utvikling som etablerer og aktiviserer byrom omkring de store konstruksjonene. P samme mte kan det etableres midlertidige eller permanente tiltak som aktiviserer rom og skaper attraksjoner i omrdet, som i sin tur kan videreutvikles med ny bebyggelse.

Figur10:Muliginndelingiutviklingsfelt

Figur11:Foreslttarealbruk

31



KLIMA OG ENERGI

- Hndtering av flom

- Infrastruktur

RESSURSER

- Avfallshndtering

- Gjenbruk

KOLOGI

- Forbedre habitater

- Blgrnne korridorer

- Forurensing

- Forurenset grunn

- Landskap

FASE 1 | ressurser FASE 2 | potensial FASE 3 | program FASE 4 | tilpasningBallasthagen

forsksfelt skjtsel

rensepark/forsksfelt

aktivitetsparker

tilgrensende skogtilgrensende bolig/hager

eksisterende grnt

forurenset grunn

pionerskogBallastplassenKO

LOG

I

Ballastplassen er et historisk og kologisk verdifullt omrde av nasjonal verdi.

Selvgrodd pionrskog p odden og Glombo.

Fra Ballastplass til Ballasthage: Ballasthagen brukes som pedagogisk ressurs. Forsksfelt for skjtsel viderefres. Hagen ivaretas ved frivillig innsats og i samarbeid med for eksempel Isegran.

Fra Pionerskoger til Aktivitetsparker: Pionerskogene p Glombo og odden brukes som grunnlag for midlertidige parker. P odden etableres forsksfelt for biologisk opptak av forurenset grunn (in situ bio-remedering).

For etablering av flomveier i grnnstrukturen heves terrenget i parkene kun i overgangen mot arealer for bebyggelse som fylles opp til kote +2,5 m.

Ny vegetasjon etableres tidlig slik at det grnne bidrar til lunt lokalklima nr boligene kommer.

Nabolagsparker: Grnnstrukturen p FMV differensieres og fungerer i samspill med tilsttende omrder slik at det oppstr kologisk interaksjon til gode for biologisk mangfold.

Skjtselen av parkene blir intensivert i takt med behov og kt bruk.

Parkene har mange funksjoner og verdi bde som biotoper, flomveier og som arena for fritidsaktiviteter og rekreasjon.

Parkene har partier tilrettelagt for aktiviteter og partier som ivaretar kologisk balanse, naturlig suksesjon og som fungerer som habitater for et stort biologisk mangfold, bl.a. ved erstatningsbiotoper for arter som har mistet levested grunnet industrivirksomhet, som hekkende trekkfugler(?)

Parkenes skjtselsprogram er erfaringsbaserte og behovsprvde. Vegetasjonen som frst ble etablert gr naturlig tilbake og gir rom for nye blgrnne lsninger.

3.5 KOLOGIBrekraftig vannhndtering

Skalt brekraftig vannhndtering kan i stor grad bidra til klimatilpasning i urbane situasjoner. Her er skalte renseparker ett mulig grep. En rense park er et konstruert naturbasert rensesystem tilrettelagt for opplevelse. Designet er flerfunksjonelt bde med hensyn til vegetasjonsbruk, bruk og tilgjengelighet som gang- og sykkelstier. En rensepark regnes som et godt klimatilpasnings- og flomreduserende tiltak. Parken gir lokal forurensingskontroll. Den bidrar til opprettholdelse av grunnvannstand, kt biomangfold, erosjonssikring og den gir omrdet hyere rekreasjonsverdi. Forarbeidet knyttet til etablering av naturbaserte anlegg gir ogs nyttig kunnskap om avrenning fra nedbrfeltet (Braskerud 2008).

Overvann og flom

Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) har utarbeidet et vannhndteringsprinsipp som gr ut p

1 infiltrere nr det regner litt2 forsinke og fordrye nr det regner mye3 sikre trygge flomveier ved ekstremnedbr

Slike prinsipp kan med fordel integreres i infrastrukturen og inng som blgrnne innslag i vei, gang- og sykkelstier samt i drenerings-lsninger. Forsinkning og fordryningstiltak kan etableres som pne lsninger i grntareal og/eller som tekniske installasjoner i bakken. En pen infiltrasjonslsning er etablering av strre permeable flater med stor infiltrasjonskapasitet i parker og rekreasjonsareal. Andre vann-fordrynings muligheter er grnne tak og regnbed.

32


Forlenget fordryning gir vannet tid til fordampe og bli tatt opp av planter. En effekt av dette er bedre mikroklima. Fordrying bidrar ogs til en jevnere belastning p overvanns systemet som blant annet reduserer risiko for oversvmmelse.

Flomveier er forsenkninger i terrenget som vannet kanaliseres til ved flom for unng skader p konstruksjoner. Areal utformet som flomvei kan oppfylle mange funksjoner og kombinert bruk som park, idrettsarena og/eller sekundre veier.

P FMV er flomveiene lagt i parkdrag som foresls etablert p odden og Glombo. Grntomrdene formes som grunne daler opp mot plater p kote 2.5 der konstruksjonene bygges (jf fig. 12-13).

Vannkretslp og vannbudsjett

Det koster rense store vannmengder. En effekt av brekraftig vannhndtering er redusert vann-mengde inn p det kommunale rrnettet. P FMV kan rensing og gjenbruk av vann gi konomiske besparelser. Eksempelvis er det etablert takhager p bygg i byer som Berlin, Chicago og New York hvor regnvann samles opp og gjenbrukes som spyle vann i toalettene. En annen mulighet er separere grvannet i avlpslsningen. Grvann er avlps vann fra dusj, bad, vaskemaskin, oppvask, husvask uten innhold av urin eller fekalier. De vanligste lokale renselsningene her er biofilt

mulighetsstudie

Documents