musikkpedagog og formidler i kulturskolen - nord.no dokumenter/mfk.pdf ·...

Studieplan

Musikkpedagog og formidler i kulturskolen

komplett studieplan

Studiet skal gi en 3-årig profesjonsutdanning på bachelornivå, med kvalifisering for musikkfaglig arbeid i kulturskole, i kulturlivet for øvrig, oginnenfor oppvekst-/helsefeltet.

Utdanningen skal i tillegg gi et godt grunnlag for å utvikle studenten som utøvende musiker, med de muligheter som kan ligge i et sliktarbeidsmarked.

Utdanningen er organisert i 9 hovedemner:

Samspill og ensembleledelse, 20 stpHovedinstrument, 20 stpBiinstrumenter, 20 stpFormidling og konsertproduksjon, 15 stpArrangering, komponering (arr/komp) og hørelære, 25 stpMusikkhistorie og analyse, 20 stpProfesjonsfag, 45 stpBacheloroppgave, 15 stpPraksis, tilsvarende 70 arbeidsdager

De fleste hovedemnene er delt opp i 2-3 delemner.

Praksis er en obligatorisk del av utdanninga. Praksisopplæringa skal ha et omfang på minimum 70 dager som fordeles over alle tre studieår.Det skal være progresjon i praksisopplæringa, og den skal være veiledet, vurdert og variert. Det er krav om 100 % tilstedeværelse i praksis.

Den veiledede praksisopplæringa i studieåret må være bestått for at studenten skal kunne fortsette å følge utdanninga påfølgende studieår.Musikk i en helse- og omsorgsfaglig ramme vil være et fokusområde i utdanningen.

Praksisgjennomføring:

1. praksisperiode, første studieår: Grunnskole 1.-10. trinn, 20 dgr2. praksisperiode, andre studieår: Kulturskolen, 20 dgr3. praksisperiode, tredje studieår: Fordypningspraksis der musikk inngår i en helse- og omsorgsfaglig ramme, 30 dgr

Studiepoeng180

Type studiumBachelorgrad

SpråkNorsk

FakultetFakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag

StudiestedLevanger

Høst 2017

Beskrivelse av studiet

Oppbygging/emner

Samspill og ensembleledelse, del 1 (1/2)

10 SPMFK110

Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet.Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet.

Side 1 av 54

Vår 2018

Biinstrumenter, del 1 (1/2)

10 SPMFK120

Hovedinstrument, del 1 (1/4)

10 SPMFK130

Arrangering, komponering og hørelære, del 1 (1/2)

15 SPMFK140

Musikkhistorie og analyse, del 1 (1/2)

10 SPMFK150

Profesjonsfag, del 1 (1/2)

15 SPMFK160

Praksisopplæring 1. periode, grunnskole (1/2)

0 SPMFK190


10 SPMFK110


10 SPMFK120


10 SPMFK130


15 SPMFK140


10 SPMFK150


15 SPMFK160

Side 2 av 54

Høst 2018

Vår 2019

Praksisopplæring 1. periode, grunnskole (2/2)

0 SPMFK190


10 SPMFK130

Praksisopplæring 2. periode, kulturskole

0 SPMFK290


10 SPMFK210


10 SPMFK220


10 SPMFK240


20 SPMFK260


10 SPMFK2501


10 SPMFK130


10 SPMFK210


10 SPMFK220


10 SPMFK240

Side 3 av 54

Høst 2019

Vår 2020


20 SPMFK260

Praksisopplæring 3. periode, prosjektpraksis

0 SPMFK295


10 SPMFK2501


10 SPMFK240


10 SPMFK330

Profesjonsfag, del 3

10 SPMFK360

Formidling og konsertproduksjon (1/2)

15 SPMFK370

Praksisopplæring 4. periode, fordypningspraksis

0 SPMFK390

Bacheloroppgave (1/2)

15 SPMFK380


10 SPMFK330

Formidling og konsertproduksjon (2/2)

15 SPMFK370

Bacheloroppgave (2/2)

Side 4 av 54

Forventet læringsutbytte

KUNNSKAP

Studenten

har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og rettigheter og plikter for elevene og skolenhar god kunnskap om planlegging, gjennomføring og evaluering av musikkundervisninghar innsikt i grunnleggende musikkdidaktisk tenkninghar bred kunnskap om klasseledelse, læringsmiljø og utvikling av gode relasjoner til og mellom eleverhar kunnskap om og forståelse for betydningen av kreativitet og utforskning i utøvende og musikkpedagogisk arbeidhar god kunnskap om barn- og unges oppvekstmiljøhar kunnskap om samisk kulturhar kunnskap om musikkteknologiske emner både som læringsressurs og til bruk i egen skapende virksomhet

FERDIGHETER

Studenten

kan med utgangspunkt i styringsdokumenter og forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, planlegge, gjennomføre og reflektere overundervisning, selvstendig og i samarbeid med andrekan tilrettelegge for utfoldelse, opplevelse og erkjennelse, samt veilede og samarbeide med kolleger for å styrke de praktiske og estetiskedimensjoner i alle fag i skolenkan motivere og veilede elevene, og tilpasse opplæringen til elevenes evner og anlegg, interesser og deres sosiale og kulturelle bakgrunnkan vurdere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kanvurdere egen læringkan bruke elementer fra samisk kulturkan vise solide musikkfaglige og utøvende ferdigheter og ha stor evne til formidling, både musikalsk og pedagogisk

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

har evne til å formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper ogerfaringer med andrehar evne til å arbeide skapende og kreativt i ulike formidlingssammenhenger, både utøvende og pedagogiskkan gjennomføre prosjekter der framføring av musikk inngår i en uttrykksmessig helhet sammen med andre kunstformerkan vurdere og reflektere over egen og andres praksiskan inspirere til og legge til rette for nytenkning og entreprenørskap og kan involvere lokalt samfunns- og kulturliv i opplæringenkan anvende forskning i eget arbeid og i undervisning

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

For å bli tatt opp som student må du gjennomføre en opptaksprøve. Opptaksprøven består av en teoretisk-, praktisk- og muntlig del.

Studiet har to søknadsfrister. Lokalt opptak med søknadsfrist 15. desember 2015, og opptak via Samordna opptak hvor søknadsfristen er 15.april 2016. Utvelgelsen av studenter foregår på bakgrunn av opptaksprøver.

For realkompetansesøkere er søknadsfristen 1. mars 2016.

Det kreves godkjent politiattest.

Dette studiet er skreddersydd for jobb i kulturskolen. Bakgrunnen for opprettelsen av studiet er signaler som har kommet i arbeidet med nynasjonal rammeplan for kulturskolene, der det er sterke føringer om større krav til innholdet i kulturskoletilbudet og kompetansen til den somdriver opplæring i kulturskolen.

15 SPMFK380

Læringsutbytte

Opptakskrav

Yrkesmuligheter

Side 5 av 54

Med gjennomført Musikkpedagog og formidler i kulturskolen kan du søke opptak til mastergradsstudier i musikk.

Det vil bli lagt opp slik at studentene kan innpasse et internasjonalt studium som erstatning for 4. eller 5. semester. Det er også mulig å leggeinn et internasjonalt studium gjennom bacheloroppgaven.

Studiet har en ekskursjon i det andre studieåret. Denne legges opp slik at et annet lands musikkultur kan integreres både praktisk gjennomekskursjonen og i tilknytning til semesterplanene for øvrig.

Semesteravgift og pensumlitteratur.

Det må påregnes en kostnad på ca. 6000 kr til dataverktøyene Sibelius og Pro Tools for å kunne benytte disse verktøyene på egen PC.Fakultetet har lisenser tilgjengelig for studentene i datasal på campus.

I løpet av studiet må det påregnes kostnader i forbindelse med reise til og fra praksis mm. Fakultetet har refusjonsordninger forpraksisutlegg.

Reisekostnader i forbindelse med undervisning generelt, omfattes av fakultetets refusjonsordninger

Det forutsettes at studentene disponerer egen bærbar PC. Ved behov for digital kommunikasjon i studiet, inngår webkamera og hodetelefonersom del av standard tilbehør. Studentene må selv dekke kostnader til dette.

Spesielle krav til realkompetansesøkere:Fylt 25 årBør ha relevant videregående utdanningBør ha relevant praksisAlle må bestå opptaksprøven

Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikkebestått eller godkjent/ikke godkjent.Vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer

Vurderingene skal bidra til at studenten utvikler seg personlig. De skal sikre at studenten har tilegnet seg den kunnskapen, ferdigheten oggenerelle kompetansen som er formulert i læringsutbyttet.

Biinstrumenter del 1, Hovedinstrument del 1 og Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. De andre emnene har gradert karakter.

På emner som er delt opp (1, 2, 3) vil karakteren i emnene bli slått sammen til én karakter på vitnemålet.

For hvert emne er det klargjort hvilke arbeidskrav som ligger til grunn for å kunne gå opp til eksamen.

Videre utdanning

Utenlandsopphold

Kostnader

Realkompetanse

Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting

Eksamen og vurderingsformer

Side 6 av 54

For hvert emne arrangeres en avsluttende eksamen. Eksamen reguleres av studieforskriften.

Den veiledede praksisopplæringa i studieåret må være bestått for at studenten skal kunne fortsette å følge utdanninga påfølgende studieår.

Det skal gjennomføres skriftlige evalueringer med studentene en gang pr studieår.

Det legges stor vekt på at studentene driver eget tillitsvalgtarbeid, også med tanke på kontinuerlige evalueringer i studiet.

FORSKRIFT OM SKIKKETHETSVURDERING I HØYERE UTDANNING

I lærerutdanningene skal høgskolen vurdere om den enkelte student er skikket for yrket (jfr § 4-10 i Lov om universiteter og høgskoler).Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet, både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet.

Det kreves godkjent politiattest jf. "Forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6. Politiattest ved opptak til høyere utdanning". Attestenskal være utstedt for mindre enn 3 måneder siden når den leveres inn. Man får ikke ut i praksisopplæring før man har levert godkjentpolitiattest.

Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer

Avsluttende eksamen

Programevaluering

Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser

Emnebeskrivelser (18)

Side 7 av 54

Emnebeskrivelser (18)

Samspill og ensembleledelse, del 1 MFK110Ingen kostnader utover semesteravgift.

S A M S P I L L O G E N S E M B L E L E D E L S E , D E L 1 M F K 1 1 0

Studiepoeng 10,0Nivå Lavere nivåType emne Obligatorisk

teoriemne.Undervisningssemester

Høst 2017/vår 2018

Hvilket år istudieprogrammet

1. studieår

Studiested LevangerAnsvarlig fakultet Fakultet for

lærerutdanning ogkunst- og kulturfag

UndervisningsspråkSøknadsfrist

Ola Buan ØienEmneansvarlig

Stipendiat

+47 74 02 27 [email protected]

Emnet omhandler utprøving av samspill i ulike besetninger med fokus på barn og unge som målgruppe. I tillegg har faget fokus på studentenes egnesamspillferdigheter. Innøving og formidlingspraksis kan være både note- og gehørsbasert. Innen gehørsbasert samspill og ensembleledelse liggerførinstrumentalt arbeid.

Fokusområder: Tilpassing og mestring, formidling, kommunikasjon og medvirkning samt låtforståelse og sjangerkunnskap.

Ingen kostnader utover semesteravgift.

KUNNSKAPStudenten

har kunnskap om musikalske stilarter og sjangrehar kunnskap om hvordan man kan motivere og legge til rette for skapende arbeid i ulike samspillsituasjonerhar kunnskap om hvordan sosiale relasjoner og gruppeprosesser er viktige premisser for utviklinga av læringsmiljø i ulike ensemblerhar kunnskap om ledelse av barn og unge i ulike samspillgrupper

FERDIGHETERStudenten

kan beherske hovedinstrument på grunnleggende nivå for å kunne underbygge undervisning og utøvende musiseringkan mestre gehørsspill og improvisasjonkan bruke hovedinstrument og biinstrumentene trommer, bass, gitar og sang i ulike undervisningsoppgaver og i eget arbeid med musikkkan tolke ulike notasjoner og anvisningerkan håndtere og koble opp enkle P/A-anlegg til øving og framføring og anvende annet relevant utstyr til bruk i klasserom og studio og på scenekan opptre som en god formidler gjennom fremføring av musikk til ulike målgrupperkan dirigere og lede ulike typer ensembler på grunnleggende nivå

GENERELL KOMPETANSEStudenten

har erfaring med å arbeide skapende og kreativt med musikkens ulike elementerhar didaktisk forståelse i ulike samspill- og undervisningssituasjonerhar evne til refleksjon over egen rolle som musiker og lederhar evne til å gjennomføre tverrfaglige prosjekter med andre kunstformer

Beskrivelse av emnet

Kostnader

Læringsutbytte

Side 8 av 54

Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler.

Det undervises både i klasse og i små grupper. Samspill og ensembleledelse krever kontinuerlig øving fra studentens side. Studenten vil også fåøving i å forberede, planlegge og gjennomføre konserter.

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet.



Obligatorisk deltakelse (OD) i undervisning, minimum 80 %, og i avtalt studentstyrt aktivitet.

OD må være godkjent for å få gå opp til eksamen.

Praktisk eksamen (PE):

Med utgangspunkt i grunnskolepraksisen organiseres eksamen i og sammen med øvingsskolen. Eksamen er

prosessbasert og organiseres gruppevis med individuelle vurderinger underveis i eksamensperioden; presentasjoner, utprøving,

dialogbaserte samtaler etc.

Prosess og produkt (framføring/formidling) er likeverdige deler og gis en samlet individuell karakter.

Eksamen fokuserer på studentens utøvende, didaktiske og pedagogiske ferdigheter som ensembleleder og utøver.

Eksamen avholdes i 2. semester. Det forventes at framføring varer ca 20 minutter

Karakteruttrykk: Bestått/Ikke bestått.

På vitnemålet slås karakteren i Samspill og ensembleledelse del 1 og del 2 sammen til én karakter. Både del 1 og del 2 må være bestått for å få ensamlet karakter.

Sammensatt vurdering (første gang 2017 høst).Praktisk eksamen - 2. semester, 20 Minutter. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Obligatorisk deltakelse, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).

Forkunnskapskrav

Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder

Anbefalte forkunnskaper

Emneevaluering

Eksamensbeskrivelse

Vurderingsordning

Side 9 av 54

Biinstrumenter, del 1 MFK120Ingen kostnader utover semesteravgift.

B I I N S T R U M E N T E R , D E L 1 M F K 1 2 0



Høst 2017/vår 2018


1. studieår




Trond Øyvind KopperudEmneansvarlig

Førsteamanuensis


Emnet består av:trommesett (1. semester)bass (1. semester)vokal (2. semester)gitar (2. semester)


KUNNSKAPStudenten

har innsikt i arbeidsfysiologiske grunnprinsipper knyttet til biinstrumentenehar grunnleggende kunnskap om instrumentenes funksjon og notasjonsteknikker, som noter, tabulatur, besifringhar oversikt over grunnleggende arrangementsteknikker knyttet til bass/trommesetthar grunnleggende oversikt over stemmeapparatethar grunnleggende kunnskap om hvordan stemmen kan brukes, knyttet til målgruppe, sjanger og formathar kunnskap om ulike didaktiske metoder knyttet til begynneropplæring på bass, trommesett, gitar og sang


har grunnleggende tekniske og musikalske ferdigheter på biinstrumentenekan anvende instrumentene i pedagogisk sammenhenghar grunnleggende kunnskap om hvordan variasjon i bruk av bass/trommesett kan bidra til varierte arbeidsmåter i samspillgrupperbehersker enkle akkompagnementsteknikker på gitar, som grep, fingersetting, fingerspill og enkel bruk av plekterkan lede sanger i undervisningssituasjoner med stemme og gitarakkompagnementkan transponere og tilpasse akkompagnement til ønsket sjanger og målgruppekan vise selvstendighet og evne til å tilpasse seg som sanger, solistisk og i en vokalgruppehar grunnleggende erfaring med mikrofonbruk


kan formidle egne musikalske oppfatninger og vise evne til refleksjon omkring bruk av biinstrumentene i samspill og undervisningssituasjonerhar holdninger og kunnskap som skaper mestringsfølelse og gode samspillegenskaper hos seg selv og andre



Kostnader

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Side 10 av 54

Undervisningen i bass/trommer foregår i all hovedsak i samspillgrupper, men også i klasse. Undervisningen på gitar foregår i grupper på 6-7studenter. Undervisningen i vokalt arbeid foregår både i grupper og i klasse. En del av undervisningen vil være i samspillgrupper der den enkeltestudent får trening i mikrofonbruk, både solistisk og koristisk.




Obligatorisk arbeidskrav - alle deler må være godkjent for å få gå opp til eksamen

Obligatorisk deltakelse i undervisning, minimum 80 %, og i avtalt studentstyrt aktivitet.Arbeidskrav. Ett arbeidskrav på hvert av instrumentene bass og trommesett, gitar og vokal. Klargjøres nærmere i semesterplanen.

Endelig vurdering:

Praktisk eksamen, individuell, bestått/ikke bestått, ikke justerende muntlig.

Praktisk eksamen, 1. semester. Bass og trommesett.To sensorer, hvorav som hovedregel minst én ekstern sensor.


Praktisk eksamen, 2. semester. Gitar.To sensorer, hvorav som hovedregel minst én ekstern sensor.


Praktisk eksamen, 2. semester. Vokal.To sensorer, hvorav som hovedregel minst én ekstern sensor.

Alle eksamenskomponenter må være bestått for å få endelig karakter i emnet. På vitnemålet slås karakteren i Biinstrumenter del 1 og del 2 sammentil ên karakter.



Emneevaluering

Eksamensbeskrivelse

Side 11 av 54

Hovedinstrument, del 1 MFK130Ingen kostnader utover semesteravgift.

H O V E D I N S T R U M E N T , D E L 1 M F K 1 3 0



Høst 2017/vår2018/høst 2018/vår2019


1. studieår/2.studieår




Runa Hestad JenssenEmneansvarlig

Universitetslektor


Undervisningen i hovedinstrument vil omfatte arbeid med:

teknikk og musikalske uttrykkinterpretasjon og formidlinghovedinstrumentet solistisk og i akkompagnementhovedinstrumentet på ulike arenaerutvikling av eget undervisningsmateriell i form av en personlig undervisningsmappe.

Dette emnet går over de to første årene, med avsluttende eksamen etter 4. semester.


KUNNSKAPStudenten

har kunnskap om form- og uttrykksmessige grunnprinsipper i egen utøvelsehar kunnskap om ulike sjangrer knyttet til eget instrumenthar kunnskap om ulike notasjonsmåter, gehørspill og improvisasjonhar kunnskap om didaktiske og metodiske elementer knyttet til undervisning på instrumentethar kunnskap om bruk av instrumentet i prosjekter med andre fag og kunstformerhar kunnskap om bruk av instrumentet i studio- og scenesammenhengerhar kunnskap om arbeidsfysiologiske grunnprinsipper med henblikk på utvikling av tekniske ferdigheter og forebygging av belastningsskader


kan vise god utøvelse på instrumentet slik at det kan brukes på en skapende måte i undervisning og utøvende virksomhetkan vise musikalsk selvstendighet på instrumentet innen samspillkan tilpasse lærestoff og arbeidsmåter til elevenes forutsetninger og interesse


har nødvendig erfaring med å arbeide skapende og kreativt med instrumentethar metodiske kunnskaper og ferdigheter i undervisning og utøvelse på instrumentethar refleksjon over egen rolle som utøver og pedagog


Kostnader

Læringsutbytte

Side 12 av 54


Undervisningen organiseres som individuell undervisning, fellestimer, gruppeprosjekter og seminarer.




Obligatoriske arbeidskrav:

Oppmøte til undervisning.

Obligatorisk deltakelse i undervisning, minimum 80 %, og i avtalt studentstyrt aktivitet.

Prosjekt.

Deltakelse på ett utøvende prosjekt per semester med hovedinstrument (4 semestre). Krav knyttet til hvert enkelt prosjekt spesifiseres i eget skriv.

Arbeidskravene må være godkjent for å få gå opp til eksamen.

Endelig vurdering:

Vurderingsmappe, individuell, 2 Semester, vurderingsuttrykk bestått / ikke bestått, teller 100%, ikke justerende muntlig.

Studenten leverer inn eget selvstendig undervisningsmateriell i form av en undervisningsmappe i fjerde semester. Krav knyttet tilundervisningsmappen spesifiseres i eget skriv.To sensorer, hvorav minst én ekstern sensor hver tredje gang ordinær eksamen avvikles.

Sammensatt vurdering (første gang 2017 høst).Obligatorisk deltakelse, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Individuell oppgave, teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 høst).

Forkunnskapskrav



Emneevaluering

Eksamensbeskrivelse

Vurderingsordning

Side 13 av 54

Arrangering, komponering og hørelære, del1 MFK140Ingen kostnader utover semesteravgift.

A R R A N G E R I N G , K O M P O N E R I N G O G H Ø R E L Æ R E , D E L 1 M F K 1 4 0



Høst 2017/vår 2018


1. studieår




Tormod LånkanEmneansvarlig

Universitetslektor


Studentene skal få erfaring med hvordan kreative prosesser i arr/komp håndteres og påvirkes gjennom intuisjon og kunnskap. Studentene skal læreseg hvordan musikkteknologi kan utnyttes i hele prosessen fra idé til produkt. Dette innbefatter å ta i bruk digitale notasjons- ogopptaksprogrammer.Hørelære omhandler i all hovedsak praktisk arbeid med grunnleggende elementer som rytme, melodi og harmonikk. Detteskjer gjennom sang, spill, bevegelse og transskripsjon. Undervisningen vil også ha et didaktisk fokus på hvordan vi kan arbeide med gehørsutviklinghos elever i grunnskole og kulturskole.


KUNNSKAPStudenten

har kunnskap om grunnleggende komponerings- og arrangeringsteknikkerhar kunnskap om bruk av ulike instrumenter knyttet til komponering og arrangeringhar kunnskap om hensiktsmessig notasjonhar kunnskap om egnede digitale og musikkteknologiske arbeidsverktøyhar kunnskap om grunnleggende begreper og størrelser for lyder, hørsel og enkle lydsystemerhar kunnskap om musikkens særlige kjennetegn med vektlegging av imitasjon, transkripsjon og lyttinghar kunnskap om metoder for gehørsutvikling i pedagogisk arbeid med elever i ulik alder og med ulike ferdigheter i musikk


kan bygge opp musikalske avsnitt og sette disse inn en helhetlig musikalsk formkan tilpasse det musikalske produktet til å kunne fremføres på gitte instrumenterkan formidle det musikalske produktet gjennom skriftlig og digital notasjon (Sibelius)kan beherske melodiske elementer med vekt på dur, moll og kirketonearterkan anvende musikkteknologi som et kreativt komponeringsverktøykan lese musikk og transkribere musikalske forløp med variert rytmisk, harmonisk og melodisk kompleksitetkan anvende metoder for gehørsutvikling i arbeid med barn og unge


kan arrangere og komponere for ulike ensembler og målgrupperkan reflektere rundt metodiske valg i arbeidet med gehørsutvikling hos eleverhar utviklet bevissthet om kreative prosesser i auditivt arbeid


Kostnader

Læringsutbytte

Side 14 av 54


Undervisningen i Arr/komp foregår i hovedsak klassevis. Det settes av noe tid utenom timene til individuell veiledning etter behov.

Sibelius brukes som notasjonsverktøy. ProTools brukes som opptaksverktøy.

Eget arbeid i form av øvingsoppgaver og arbeidskrav utgjør en sentral del av arbeidet i faget og vil bli brukt som eksempler i undervisningen.

I hørelære undervises det i utgangspunktet i små grupper. Det kreves kontinuerlig øving. Studenten vil også få øving i å utvikleundervisningsmetoder i arbeid med barn og unge. Arbeid med relevant programvare vil skje på datalab.

PENSUMLITTERATUR

Bekkevold, Lisa (1988). Harmonilære og harmonisk analyse. (2. utg.). Oslo: Aschehoug. Kap. 1-4ISBN 8203129692http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110806097

Lånkan, Tormod et al. Arrangering og komponering - 1. semester.

Johansen, Niels Eskild (1983). Hørelære : melodi i dur og moll. Oslo: Norsk Musikforlag. ISBN 8270930261

Aarsand, Tone Sørvik (1982). Rytmisk hørelære. Oslo: Musikk-Huset.




Forkunnskapskrav


Pensum


Emneevaluering

Side 15 av 54


Oppmøte til undervisning


Arbeidskravet må være godkjent for å få gå opp til eksamen.

Arbeidskrav

Det er tre arbeidskrav i arrangering og komponering - ett i første og to i andre semester. Arbeidskravene kan bli delt opp i flere deler med ulikeinnleveringsfrister. Dette er nærmere beskrevet i semesterplanene.

Det er fire arbeidskrav i hørelære. Arbeidskravene blir samlet i en mappe som danner grunnlaget for avsluttende vurdering i hørelæredelen.

Arbeidskravene må være godkjent for å få avsluttende vurdering i den enkelte del av emnet.

Endelig vurdering:

Hjemmeeksamen, 3 dager, karakterskala A-F, teller 60%, ikke justerende muntlig

Hjemmeeksamen i arrangering og komponering, 1. semester.To sensorer, hvorav minst én ekstern sensor hver tredje gang ordinær eksamen avvikles.

Vurderingsmappe, individuell, karakterskala A-F, teller 40%, ikke justerende muntlig

Mappe i hørelære. Mappen skal inneholde fire arbeider. Dette er nærmere beskrevet i semesterplanene for hørelære.To sensorer, hvorav minst én ekstern sensor hver tredje gang ordinær eksamen avvikles.Begge komponenter må være bestått for å få karakter i emnet.

På vitnemålet slås karakteren i Arrangering, komponering og hørelære del 1 og del 2 sammen til én karakter. Del 1 vektes 50 % og del 2 vektes 50 %.

Samlet vurdering (første gang 2015 høst, siste gang 2018 vår).Arbeidskrav, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2018 vår).Individuell mappeinnlevering i hørelære - 2. semester, teller 40/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2018 vår).Hjemmeeksamen i arrangering og komponering - 1. semester, 3 Dager. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2018 høst).

Eksamensbeskrivelse

Vurderingsordning

Side 16 av 54

Musikkhistorie og analyse, del 1 MFK150Ingen kostnader utover semesteravgift.

M U S I K K H I S T O R I E O G A N A L Y S E , D E L 1 M F K 1 5 0



Høst 2017/vår 2018


1. studieår




Andreas AaseEmneansvarlig

Professor


Fokusområder:Afroamerikansk musikk i nord og sørEuroamerikansk musikkTradisjonsmusikk i ulike kulturer, inkludert norsk og samisk musikkForståelse og formidling av musikkhistorie og analyse


KUNNSKAPStudenten

har kunnskap om ulike musikalske stilarter og tradisjoner innen musikkhistorienhar kunnskap om sentrale teorier og metoder knyttet til musikkhistorie og analysehar evne til å tolke ulike notasjoner og anvisninger fra ulike stilepoker og sjangrehar kunnskap om prinsipper og metoder innen lyttemetodikk


kan anvende musikkhistorie og analyse i eget arbeid og i didaktisk virksomhetkan videreformidle emnets innhold til ulike grupper innen skoleverket og i kulturlivet


kan vise god didaktisk forståelse for emnethar innsikt i musikkens oppbygning og virkemåtekan reflektere over estetiske særpreg i musikkhistorienkan reflektere over sin egen rolle som formidler



Kostnader

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Side 17 av 54

Det undervises både i klasse og i grupper, med forelesninger og gruppearbeid. Studenten vil også få øving i å forberede, planlegge og presenteredeler av pensumet.

Pensumlitteratur

Niles, Richard (2014). The invisible artist : arrangers in popular music (1950-2000). [S.l.]: Niles Smiles Music. ISBN 9781495383465

Blokhus, Yngve et al. (2004). Wow! : populærmusikkens historie. (2. utg.). Oslo: Universitetsforl.. ISBN 9788215003580








Endelig vurdering:

Vurderingsmappe, individuell, karakterskala A-F, teller 100%, ikke justerende muntlig

Mappe, 2. semester, med grunnlag i fire arbeider, to i hvert semester.To sensorer, hvorav minst én ekstern sensor hver tredje gang ordinær eksamen avvikles.

På vitnemålet slås karakteren i Musikkhistorie og analyse del 1 og del 2 sammen til én karakter. Hver karakter vektes 50 %.


Pensum


Emneevaluering

Eksamensbeskrivelse

Side 18 av 54

Profesjonsfag, del 1 MFK160Ingen kostnader utover semesteravgift.

P R O F E S J O N S F A G , D E L 1 M F K 1 6 0



Høst 2017/vår 2018


1. studieår




Fokusområdene er:KunnskapsfilosofiMusikkdidaktikk for grunnskolenVurdering av læremidler. Læring og læringsprosesserSelvoppfatning og motivasjonKommunikasjon.


KUNNSKAPStudenten

har kunnskap om kunnskapsfilosofi og profesjonsfagets egenarthar kunnskap om utvalgte læringsteorierhar kunnskap om utvalgte psykologiske, sosialpsykologiske og sosiologiske teorier om forutsetninger for vekst og læring og lærerens betydninghar kunnskap om kommunikasjon og betydningen av den personlige delen av lærerrollenhar kunnskap om observasjonsmetoderhar kunnskap om Kunnskapsløftet og læreplanene i musikk for grunnskolen


kan anvende verktøy for erfaringslæring og aksjonslæring for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i grunnskolenkan tolke og bruke observasjoner i lys av relevant teori og praksishar variert metodekjennskap og kan tilpasse og bruke metoder i musikkundervisning i grunnskolenkan bruke relasjonsmodellen som verktøy i planlegging av musikkundervisning


kan forbinde teori og praksis i musikkundervisningenhar kjennskap til dannelsesbegrepet, særlig sett gjennom estetisk tilnærming



Kostnader

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Side 19 av 54

Forelesninger og erfaringslæring. Erfaringslæring er en sentral læringsform for å forbinde teori og praksis. Det legges vekt på studentaktivelæringsformer gjennom framlegg, undervisning, egenrefleksjon, arbeid i grupper, rollespill og multimodale læringsformer.








Arbeidskrav

Seks arbeidskrav, individuelt eller i gruppe, fordelt med tre i hvert semester. Beskrives nærmere i semesterplanene.


Endelig vurdering:

Hjemmeeksamen, individuell, 3 dager, karakterskala A-F, teller 100%, ikke justerende muntlig

Hjemmeeksamen, 2. semesterEksamen knyttes til emnet Samspill og ensembleledelse

To sensorer, hvorav minst én ekstern sensor hver tredje gang ordinær eksamen avvikles.

På vitnemålet slås karakteren i Profesjonsfag del 1, del 2 og del 3 sammen til én karakter. Del 1 vektes 30 %, del 2 vektes 30 % og del 3 vektes 40 %.

Sammensatt vurdering (første gang 2015 høst, siste gang 2018 vår).Hjemmeeksamen - 2. semester, 3 Dager. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2015 høst).Arbeidskrav, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2018 vår).



Emneevaluering

Eksamensbeskrivelse

Vurderingsordning

Side 20 av 54

Praksisopplæring 1. periode, grunnskole MFK190Semester avgift og pensumlitteratur.Det må påregnes noe kostnader i forbindelse med reise til og fra praksis. Norduniversitet yter tilskudd til reiseutgifter etter gjeldende vedtak

PRAKS ISOPPLÆRING 1 . PER IODE , GRUNNSKOLE M F K 1 9 0


praksisemne.Undervisningssemester

Høst 2017/vår 2018


1. studieår



Undervisningsspråk NorskSøknadsfrist


Universitetslektor


Det settes fokus på eleven i grunnskolen, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag, sentralt er:

observasjon som metodealene, eller sammen med andre, planlegge, gjennomføre og vurdere minimum ett undervisningsopplegg.

Med utgangspunkt i grunnskolepraksis organiseres eksamen i emnet samspill og ensembleledelse sammen med praksisskolen. Studenten leder enelevgruppe gjennom et samspillstykke og praksislærer og faglærere er sensorer. Dette gjennomføres i første halvdel av mai.

Semester avgift og pensumlitteratur.

Det må påregnes noe kostnader i forbindelse med reise til og fra praksis. Nord universitet yter tilskudd til reiseutgifter etter gjeldende vedtak


Kostnader

Side 21 av 54

KUNNSKAPStudenten

har kunnskap om de kompetansemål som gjelder for musikkfaget i grunnskolenhar kunnskap om observasjon som metodehar kunnskap om aktuelle læremidler i musikkfagethar kunnskap om planleggingsverktøy som f.eks. relasjonsmodellenhar kunnskap om vurderingsarbeidhar kunnskap om grunnleggende musikkdidaktisk og ¿utøvende tenkninghar kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og rettigheter og plikter overfor elevene sog skolen.


kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i musikkkan anvende erfaringslæring og «Gjort-lært-lurt» som verktøy i planlegging og utvikling av undervisningkan bruke observasjon som metodekan lede en stor gruppe elever i sang


har evne til å reflektere over egen og andres undervisninghar evne til å samarbeide med praksismiljøet og medstudenter

kan vise at han/hun drar nytte av veiledning i egen profesjonsutvikling

Det kreves godkjent politiattest før studenten får gå ut i praksis.

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Undervisningsform

Side 22 av 54

GJENNOMFØRING AV PRAKSISDet forutsettes at den enkelte student følger den vedtatte plan for praksis og setter seg inn i hvilke krav og forventninger som stilles. Det forutsettesogså at studenten følger praksislærers arbeidsdag og innretter seg etter gjeldende rutiner ved den enkelte skole. Rektor er ansvarlig forpraksisopplæringa ved sin skole.

De ulike komponentene i praksisopplæringa: observasjon av praksislærers og medstudenters undervisning, refleksjon over lærers/students relasjontil elever og mellom elevene, gjennomføring av egne undervisningsøkter, alene og sammen med medstudenter, og samarbeidstid og veiledning,utgjør en helhet som forutsetter nær kontakt og god dialog mellom partene. Sammen med forarbeid og etterarbeid, og møter på dag- og kveldstidknyttet til praksis, utgjør dette den obligatoriske praksisopplæringa. Det skal være nær sammenheng mellom det som skjer i undervisninga og iveiledningsøktene.

SAMARBEIDSMØTERDet arrangeres et oppstartsmøte i forkant av hver praksisperiode. Her møtes studenter, praksislærere og faglærere. Hensikten med møtet er å:- gi praktisk informasjon om gjennomføring og veiledning i perioden- orientere om etterarbeid, oppgaver mm- knytte kontakt mellom de enkelte studentpartier og deres praksislærere. Hoveddelen av møtet blir brukt til dette siste punktet.

På oppstartsmøtet knyttes hvert praksisparti til faglærer fra Nord universitet. Faglærer fungerer som et bindeledd mellom Nord universitet ogpraksisskolen. Praksislærer, studenter og faglærer planlegger den videre veiledning og oppfølging av praksispartiet.

Ved første møte med praksisskolen får studentene videre informasjon om klassen, skolen, undervisningsplaner, arbeidsmåter, krisehåndtering,brannforskrift osv. Rektor møter studentene og gir sin del av den nødvendige informasjonen.

VEILEDNINGVed veiledet praksis skal studenten til vanlig ha 10 timer veiledning pr uke. Veiledningen skal gis både individuelt og i gruppe, og har til hensikt åstøtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. Veiledningen skjer kontinuerlig. Det skal gjennomføres en individuell sluttevaluering ihver praksisperiode.

OPPGAVEINNLEVERINGOppgaver om forventninger til praksis og egenevaluering skal skrives etter nærmere definerte punkter. Hensikten er å bevisstgjøre studenten om sinegen utvikling og gi en mulighet til å påvirke praksisopplæringa. Oppgave i profesjonsfaget vil ha gitt oppgavetekst. Alle tre skal leveres i digitalt ilæringsplattform til gitte frister.

FRAMMØTEPraksis er obligatorisk for alle studenter, og inngår som en integrert del av alle fag i utdanninga. Det kreves 100 % deltakelse i praksis. Studenten måmelde eventuelt fravær i praksisperioden direkte til rektor eller praksislærer, snarest mulig.

Praksislærer gir melding om fravær til Nord universitet innen en uke etter siste praksisdag. Ved fravær må alle fraværsdager/-timer erstattes med nypraksis. Ny praksis tilbys bare til studenter med gyldig fravær. Gyldig fravær er sykdom eller sterke velferdsgrunner. Fravær over tre dager skalbekreftes ved legeattest eller attest fra annen sakkyndig. Ved særlig stort fravær vurderer studieleder sammen med praksislærer og faglærer omhele praksisperioden skal tas på nytt. Tidspunkt for eventuell ny praksis avtales særskilt, men regelen er at den gjennomføres i samme semester slikat vanlig studieprogresjon er mulig.

Studenter som er i praksis og skal delta i studentpolitisk arbeid, må følge retningslinjene for tilstedeværelse som er beskrevet i studieplan. I studiermed krav om 100 % tilstedeværelse, må studenter gjøre avtale med praksislærer om å ta igjen restpraksis i undervisningsfri periode. Studenter somikke kan delta i studentpolitisk arbeid på grunn av praksisgjennomføring, må melde fravær i sitt verv i god tid slik at vararepresentant kan overtaoppgaven.

RUTINER VED TVIL OM BESTÅTT PRAKSISOPPLÆRING:Hvis det er tvil om en student kan få bestått karakter i en praksisperiode, skal praksislærer ta kontakt med rektor eller den rektor delegererpraksisansvar til ved praksisskolen, og faglærer ved Nord universitet. I en individuell samtale, så tidlig som mulig i perioden, orienteres studentenom at praksis kan bli vurdert til ikke bestått. Studenten får skriftlig tilbakemelding fra praksislærer og faglærer om hva som må forbedres iresterende del av praksisperioden. Skriftlig dokumentasjon på at samtalen er gjennomført skrives under av student, praksislærer og faglærer.Praksislærer oppbevarer dokumentet inntil studenten er ferdig med praksisperioden. Blir ikke forhold som er omtalt i samtalen tilstrekkeligforbedret, vil studenten få ikke bestått i praksis.


Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en delav universitetets kvalitetssikringssystem.



Emneevaluering

Side 23 av 54

Praksis

Nord universitet tildeler praksisplasser i kommuner som institusjonen har samarbeidsavtaler med.

Musikkpedagog og formidler i kulturskolen omfatter totalt 70 dager veiledet, variert og vurdert praksis. I første praksisperiode gjennomføres det 20dager praksisopplæring i grunnskolen, fordelt med 10 dager i høstsemesteret og 10 dager i vårsemesteret. Praksisdagene gjennomføres isammenhengende perioder, og studentene har til vanlig samme praksisskole i begge semester. Praksisdagene i høstsemesteret har stor grad avobservasjonspraksis, mens det i vårsemesteret skal gjennomføres individuelle undervisningsopplegg.

Det skal være progresjon i praksisopplæringa og den skal ha en integrerende funksjon i utdanninga. Veiledning og vurdering av praksis er et fellesansvar for faglærere, praksislærere og rektor ved praksisskolen. Utvikling av studentens kompetanse knyttet til det å være lærer, skjer i et gjensidigforhold mellom praksisarena og undervisningsarena.

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet, og inngå ien helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket

Obligatorisk deltakelse (OD)

100 % tilstedeværelse i praksis og deltakelse på oppstartsmøte. Obligatorisk deltagelse må være godkjent før endelig karakter i emnet kan settes.

Obligatorisk arbeid (OA)

Innlevering om forventninger til praksis, leveres digitalt i læringsplattformInnlevering av egenevaluering, leveres digitalt i læringsplattformFagoppgave i profesjonsfaget om praksis med gitt oppgavetekst

Oppgavene vurderes av aktuell faglærer. Obligatorisk arbeid må være vurdert til Bestått før endelig karakter i emnet kan settes.

Vurdering

Praksis (P):

Individuell praksiskarakter. Vurderingsuttrykk Bestått/Ikke bestått.

Gjennomføring av praksis vurderes av praksislærer sammen med faglærer. Utgangspunktet for vurdering er læringsutbytte for emnet. Til støtte ivurderingsarbeidet brukes eget skjema for vurdering.

Dersom obligatorisk arbeid eller gjennomføring av praksis blir vurdert til Ikke bestått i et semester, må praksis med obligatorisk arbeid tas på nytt.

Praksisopplæringa i både høst- og vårsemesteret vurderes til Bestått/Ikke bestått, og blir slått sammen til en karakter i Praksisopplæring 1. periode.

På vitnemålet slås karakterene i alle praksisemnene sammen til èn karakter i praksisopplæring.

Den veiledede praksisopplæringa i studieåret må være bestått for at studentene skal kunne fortsette å følge utdanninga påfølgende studieår.

Sammensatt vurdering (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst).Praksisopplæring grunnskole - 1. semester, teller 50/100 av karakteren (første gang 2015 høst).Praksisopplæring grunnskole - 2. semester, teller 50/100 av karakteren (første gang 2015 høst).Arbeidskrav - 1. semester, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2017 høst).Arbeidskrav - 2. semester, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst, siste gang 2018 vår).

Praksis

Eksamensbeskrivelse

Vurderingsordning

Side 24 av 54

Praksisopplæring 2. periode, kulturskole MFK290Semesteravgift. Det må påregnes noe kostnader i forbindelse med reise til og frapraksis. Nord universitet yter tilskudd til reiseutgifter etter gjeldende vedtak.

P R A K S I S O P P L Æ R I N G 2 . P E R I O D E , K U L T U R S K O L E M F K 2 9 0



Høst 2018


2. studieår





Universitetslektor


Tema for praksisopplæringa er kulturskolen som organisasjon, lærerarbeidet og lærerens tilrettelegging for instrumentalopplæring.

Sentralt er:

Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning, Læringsledelse i møte med elever; metoder i læringsarbeidet individuelt og i grupper,Instrumentale og relasjonelle ferdigheter som grunnlag for læring og Kreative og skapende prosesser

Semesteravgift. Det må påregnes noe kostnader i forbindelse med reise til og fra praksis. Nord universitet yter tilskudd til reiseutgifter ettergjeldende vedtak.


Kostnader

KUNNSKAPERStudenten

har forståelse for og er i stand til å delta i en drøfting av kulturskolelærerens rollehar kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer i kulturskolenhar forståelse for og kan drøfte instrumentale og relasjonelle ferdigheter som grunnlag for læringhar innsikt i grunnleggende musikkdidaktisk og ¿utøvende tenkning


kan alene eller sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i kulturskolenkan anvende musikkfaglig kunnskap på tvers av fagområdene i eget arbeid og i virksomhet med elever i ulik alder og med ulik ferdighet i musikkkan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurderingkan motivere og veilede elevene, og tilpasse opplæringen til elevenes evner og anlegg, interesser og deres sosiale og kulturelle bakgrunn


kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiverkan vurdere og reflektere over egen og andres praksis med referanse til teori og forskningkan vise at han/hun drar nytte av veiledning i egen profesjonsutvikling

har evne til å formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringermed andre

LæringsutbytteLes mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet.

Side 25 av 54

For å starte på emnet kreves bestått 1. praksisperiode.

GJENNOMFØRING AV PRAKSISDet forutsettes at den enkelte student følger den vedtatte plan for praksis og setter seg inn i hvilke krav og forventninger som stilles. Det forutsettesogså at studenten følger praksislærers arbeidsdag og innretter seg etter gjeldende rutiner ved den enkelte skole. Rektor er ansvarlig forpraksisopplæringa ved sin skole.

De ulike komponentene i praksisopplæringa: observasjon av praksislærers og medstudenters undervisning, refleksjon over lærers/students relasjontil elever og mellom elevene, gjennomføring av egne undervisningsøkter, alene og sammen med medstudenter, og samarbeidstid og veiledning,utgjør en helhet som forutsetter nær kontakt og god dialog mellom partene. Sammen med forarbeid og etterarbeid, og møter på dag- og kveldstidknyttet til praksis, utgjør dette den obligatoriske praksisopplæringa. Det skal være nær sammenheng mellom det som skjer i undervisninga og iveiledningsøktene.

FORBEREDELSE AV PRAKSISPraksiskoordinator fungerer som et bindeledd mellom Nord universitet og praksisskolen. Informasjon om praksis, inkludert opplysninger ompraksisparti, sendes til praksislærerne og rektor ved praksisskolen i forkant av praksisperioden. Praksislærer, studenter og faglærer planlegger denvidere veiledning og oppfølging av praksispartiet.

Ved første møte med praksisskolen får studentene informasjon om skolen, elever, undervisningsplaner, arbeidsmåter osv. Rektor møter studenteneog gir sin del av den nødvendige informasjonen.

VEILEDNINGI praksisperioden skal studenten ha 30 timer veiledning til sammen. Veiledningen skal gis både individuelt og i gruppe, og har til hensikt å støtte oppom læring og utvikling hos den enkelte student. Veiledningen skjer kontinuerlig. Det skal gjennomføres en individuell midtevaluering ogsluttevaluering i praksisperioden.

OPPGAVEINNLEVERINGOppgaver om forventninger til praksis og egenevaluering skal skrives etter nærmere definerte punkter. Hensikten er å bevisstgjøre studenten om sinegen utvikling og gi en mulighet til å påvirke praksisopplæringa. Oppgave i profesjonsfaget vil ha gitt oppgavetekst. Alle tre skal leveres digitalt ilæringsplattform til gitte frister.




RUTINER VED TVIL OM BESTÅTT PRAKSISOPPLÆRING:Hvis det er tvil om en student kan få bestått karakter i en praksisperiode, skal praksislærer ta kontakt med rektor eller den rektor delegererpraksisansvar til ved praksisskolen, og faglærer ved Nord universitet. I en individuell samtale, så tidlig som mulig i perioden, orienteres studentenom at praksis kan bli vurdert til ikke bestått. Studenten får skriftlig tilbakemelding fra praksislærer og faglærer om hva som må forbedres iresterende del av praksisperioden. Skriftlig dokumentasjon på at samtalen er gjennomført skrives under av student, praksislærer og faglærer.Praksislærer oppbevarer dokumentet inntil studenten er ferdig med praksisperioden. Blir ikke forhold som er omtalt i samtalen tilstrekkeligforbedret, vil studenten få ikke bestått i praksis

Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en delav universitetets kvalitetssikringssystem

Forkunnskapskrav


Emneevaluering

Side 26 av 54

Praksis


Musikkpedagog og formidler i kulturskolen omfatter totalt 70 dager veiledet, variert og vurdert praksis. I andre periode gjennomføres det 15 dagerpraksisopplæring i kulturskolen. Perioden starter med 5 dager (en uke) observasjonspreget praksis. Deretter gjennomføres praksis sompunktpraksis, med 1 ukentlig undervisningsdag i 10 uker.


Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet, og inngå ien helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket.






Vurdering

Praksis (P):



Dersom obligatorisk arbeid eller gjennomføring av praksis blir vurdert til Ikke bestått, må praksis med obligatorisk arbeid tas på nytt.



Samlet vurdering (første gang 2016 høst, siste gang 2017 høst).Praksisopplæring kulturskole - 3. semester, teller 100/100 av karakteren (første gang 2016 høst).Obligatoriske arbeidskrav - 3. semester, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2017 høst).

Praksis

Eksamensbeskrivelse

Vurderingsordning

Side 27 av 54

Samspill og ensembleledelse, del 2 MFK210Ingen kostnader utover semesteravgift.

S A M S P I L L O G E N S E M B L E L E D E L S E , D E L 2 M F K 2 1 0



Høst 2018/vår 2019


2. studieår




Ola Buan ØienEmneansvarlig

Stipendiat


Emnet omhandler utprøving av samspill i ulike besetninger med fokus på barn og unge som målgruppe. I tillegg har faget fokus på studentenes egnesamspillferdigheter. Innøving og formidlingspraksis kan være både note- og gehørsbasert. Innen gehørsbasert samspill og ensembleledelse liggerførinstrumentalt arbeid, der dans og bevegelse inngår.

Det undervises både i klasse og i små grupper. Samspill og ensembleledelse krever kontinuerlig øving fra studentens side. Studenten vil også fåøving i å forberede, planlegge og gjennomføre konserter.

Fokusområder:

Samspillsferdigheter.Låtforståelse og sjangerkunnskap.Tilpassing og mestring.Formidling, kommunikasjon og medvirkning.



Kostnader

Side 28 av 54

KUNNSKAPStudenten

skal ha kunnskap om relevant litteratur for relevante instrument og samspillgrupper, både kunstnerisk og didaktiskskal ha kunnskap om ulike didaktiske metoder og metodeutvikling tilknyttet samspill og ledelse av ulike målgrupperskal ha innsikt i hvordan sosiale relasjoner og gruppeprosesser er viktige premisser for utviklinga av læringsmiljø i ulike ensembler


skal være en god utøver på sitt instrument/sine instrumenter slik at han/hun kan bruke disse på en underbyggende og skapende måte iundervisning og utøvende musiseringskal kunne bruke relevant teknologisk utstyr, og anvende et bredt spekter av uttrykksmidler i arbeid med bruksmusikk for skole og frivilligmusikkopplæringskal kunne bruke gehøret som støtte i ulike musikalske sammenhenger og ha god auditiv forestillingsevneskal kunne formidle musikk både klingende og verbalt for elever og andre publikumsgrupper samt planlegge og gjennomføre ulike typer konserterog musikkproduksjonerskal kunne dirigere og lede ulike typer ensembler


skal få erfaring med å arbeide skapende og kreativt med musikkens ulike elementer og anvende kunnskaper om kreative prosesser i arbeid med åengasjere elevene i musikkfagetskal kunne anvende relevant fagdidaktikk og formidle egne musikalske oppfatninger i ulike samspill- og undervisningssituasjoner og reflektereover egen rolle som musiker og lederskal gjennomføre prosjekter der framføring av musikk inngår i en uttrykksmessig helhet sammen med andre kunstformer


Emnet omhandler utprøving av samspill i ulike besetninger med fokus på barn og unge som målgruppe. I tillegg har faget fokus på studentenes egnesamspillferdigheter. Innøving og formidlingspraksis kan være både note- og gehørsbasert. Innen gehørsbasert samspill og ensembleledelse liggerførinstrumentalt arbeid, der dans og bevegelse inngår.

Green, Lucy (2014): Hear, Listen, Play - How to Free Your Students' Aural, Improvisation, and Performance Skills. Oxford University Press, Oxford UK.

Hanken, Ingrid Maria og Geir Johansen (2013): Musikkundervisningens didaktikk. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo.

Spurkeland, Jan (2012): Relasjonskompetanse - Resultater gjennom samhandling (2. utgave). Universitetsforlaget, Oslo.




Sees i sammenheng med profesjonsfaget

3. semester: praksis i kulturskole

4. semester: prosjektpraksis

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav


Pensum


Emneevaluering

Praksis

Side 29 av 54


Obligatorisk deltakelse i undervisning, minimum 80%, og i avtalt studentstyrt aktivitet.

OD må være godkjent for å få gå opp til eksamen.

Obligatorisk arbeid (OA):

To obligatoriske arbeid, ett i hvert semester. Arbeidene er detaljert beskrevet i semesterplanen.

OA må være bestått for å få gå opp til eksamen.

Praktisk eksamen (PE)

Det avholdes to praktisk-muntlige eksamener slik:

A)

3.semester: Eksamen i dans

B)

4.semester: Eksamen i samspill og

ensembleledelse.

Karakteruttrykk:

Bestått/ikke bestått.

Studenten må bestå både del A og del B for å få en samlet karakter i emnet.

For eksamen i 4.semester:

Med utgangspunkt i grunnskolepraksisen organiseres eksamen i og sammen med øvingsskolen. Eksamen er prosessbasert og

organiseres gruppevis med individuelle vurderinger underveis i eksamensperioden; presentasjoner, utprøving, dialogbaserte

samtaler etc.

Prosess og produkt (framføring/formidling) er likeverdige deler og gis en samlet individuell karakter. Eksamen fokuserer på studentens

utøvende, didaktiske og pedagogiske ferdigheter som ensembleleder og utøver. Eksamen avholdes i 2. semester. Det forventes at framføring varerca 20 minutter.

Samlet vurdering (første gang 2016 høst, siste gang 2018 høst).Praktisk eksamen i dans og bevegelse - 3. semester, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst).Praktisk eksamen i samspill og ensembleledelse - 4. semester, teller 100/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2018 høst).Obligatorisk deltakelse, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Obligatorisk arbeid - 3. semester, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).

Forutsettes fullført før fremstilling til eksamen/vurdering

Obligatorisk arbeid - 4. semester, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).

Eksamensbeskrivelse

Vurderingsordning

Side 30 av 54

Biinstrumenter, del 2 MFK220Ingen kostnader utover semesteravgift.

B I I N S T R U M E N T E R , D E L 2 M F K 2 2 0



Høst 2018/vår 2019


2. studieår




Anders DalaneEmneansvarlig

Førstelektor


Emnet gir grunnlag for å bruke klaver både i eget arbeid med musikk og til undervisnings-, akkompagnements- og ensembleoppgaver.

Emnet fokuserer på;

Grunnleggende ferdigheter i pianospillSpill etter noterSpill og akkompagnement etter besifringSpill etter gehør.


Kunnskaper

bli kjent med aktuelt repertoar for skole og kulturlivbli kjent med notebasert musikk for pianobli kjent med teknikker for gehørsbasert spillplanlegge, gjennomføre og evaluere øving på pianofå kunnskap om musikkteori og sentrale metoder i pianospill

Ferdigheter

beherske grunnleggende tekniske ferdigheter på instrumentet, herunder standardiserte fingersetninger på skalaer og akkorder.spille akkompagnement etter besifring, med og uten tillagt melodi.mestre akkompagnement og ledelse av sang, inklusive bruk av intro og mellomspill.arbeide med improvisert akkompagnement, dvs. akkompagnement uten bruk av noter og besifring.transponere sanger til andre tonearterspille melodilinjer både i G- og F-nøkkelspille klaverstykke etter noter

Generell kompetanse

få erfaring med akkompagnement på klaver til sangfå erfaring med å tilrettelegge repertoar i ulike sammenhengerfå erfaring med grunnleggende teknikk for pianospillfå erfaring og økt kompetanse i notelesing



Kostnader

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Side 31 av 54

Organiseres med grunnlag i grupper, satt sammen etter antatt nivå.Det vil bli gitt ca. 20 undervisningstimer i gruppe, inkludert timene med arbeidskrav og interne prøver. Denne undervisningen er obligatorisk. Itillegg vil det kunne gis noe tilbud om individuell veiledning, etter gjensidig behov.Hver student utarbeider sin egen øvingsplan i samarbeid med faglærer. Denne skal være et verktøy for å oppnå ønsket utvikling, progresjon ogmåloppnåelse på instrumentet.

Norsk Folkehøgskolelag (2012), Norsk Sangbok, Cappelen Damm, Oslo.

Kompendium: Biinstrument og besifring Undervisningshefte, Tormod Lånkan

Utdelt materiale

Eget materiale

Det er en fordel med noe kjennskap til instrumentet, tilsvarende eksempelvis fra videregående musikklinje.

Alle.






Tester

To arbeidskrav, ett i hvert semester.


Endelig vurdering:

Praktisk eksamen, individuell, ca. 15 minutter, karakterskala A-F, teller 100%, ikke justerende muntlig

Eksamen foregår i gruppe på 3-4 personer. Individuell gjennomføring og vurdering. Deler av eksamen kan gjennomføres som gruppe.


Samlet vurdering (første gang 2016 høst, siste gang 2019 vår).Praktisk eksamen - klaver, teller 100/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2019 vår).Arbeidskrav, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2019 vår).


Pensum


Hjelpemidler til eksamen

Emneevaluering

Eksamensbeskrivelse

Vurderingsordning

Side 32 av 54

Arrangering, komponering og hørelære, del2 MFK240Ingen kostnader utover semesteravgift.

A R R A N G E R I N G , K O M P O N E R I N G O G H Ø R E L Æ R E , D E L 2 M F K 2 4 0



Høst 2018/vår2019/høst 2019


2. studieår/3.studieår





Universitetslektor


I arrangering og komponering skal studenten utvide sin innsikt i og erfaring med det å skape musikk ved hjelp av ulike teknikker, instrumenter ogformer. En del av undervisningen vil omfatte ett eller flere større ensembler. Idiomatikk vil stå sentralt i arbeidet med å tilrettelegge for ulikemålgrupper.

Skapende og utøvende musikalsk aktivitet styrkes av et målrettet og metodisk arbeid med å internalisere musikalske strukturer. Undervisningen ihørelære skal bidra til at studenten utvikler evnen til å oppfatte og gjengi slike strukturer ut fra et klingende og notert utgangspunkt. Gjennom dettearbeidet gis studenten anledning til å reflektere rundt hvordan ulike metoder bidrar til utviklingen av eget gehør og hvordan disse erfaringene kanutnyttes i didaktisk sammenheng.



Kostnader

Side 33 av 54

Kunnskaper

Studenten

har kunnskap om et utvalg komposisjonsteknikker, ensembler og formtyper.har kunnskap om ulike instrumenters egenart og gjeldende konvensjoner for notasjon.har kunnskap om å tilpasse komposisjonen/arrangementet til definerte målgrupper.har kunnskap om ulike tonale og/eller fritonale systemer.har oversikt over et bredt utvalg rytmefigurer.har kunnskap om transkripsjon.har innsikt i gehørfaget som didaktisk disiplin.

Ferdigheter

Studenten

kan anvende gjennomgåtte komposisjonsteknikker og formtyper.kan utnytte instrumenters og utøveres potensiale i eget skapende arbeid og notere dette på en hensiktsmessig måte.har utviklet en intuisjon for gode musikalske løsninger i eget skapende arbeid.kan gjenkjenne og gjengi tonale og/eller fritonale melodier, akkordstrukturer og progresjoner.kan gjenkjenne og gjengi sammensatte rytmiske forløp.kan lese musikk og transkribere musikalske forløp med variert rytmisk, harmonisk og melodisk kompleksitet.kan velge egnede metoder i arbeidet med gehørbaserte problemstillinger.

Generell kompetanse

Studenten

får erfaringer knyttet til komponerings- og arrangeringsprosesser fra idé til fullført resultat som student og lærer.har forståelse for hvordan gehør kan utvikles og styrkes hos seg selv og andre.


Undervisningen i arrangering og komponering foregår i hovedsak klassevis. Det settes av noe tid utenom timene til individuell veiledning etterbehov.

Sibelius brukes som notasjonsverktøy. I tillegg må studenten disponere noteark og annet nødvendig utstyr.

Hørelære undervises i grupper. Det legges vekt på praktisk/muntlig arbeid med utgangspunkt i gruppen og hver enkelt. Kontinuerlig øving utenomundervisningstidspunktene er forventet.

Eget arbeid i form av øvingsoppgaver og arbeidskrav utgjør en sentral del av arbeidet i hele emnet og vil bli brukt som eksempler i undervisningen.Både musikkfaglige og didaktiske perspektiver vil berøres i egenarbeidet.

Arrangering, komponering og hørelære, del 1.

Hjemmeeksamen: Alle.



Læringsutbytte

Forkunnskapskrav




Emneevaluering

Side 34 av 54



Obligatorisk deltagelse i undervisningen gjelder hele emnet, minimum 80 %, inkludert studentstyrt aktivitet.

Arbeidskrav

Arrangering og komponering: Fem arbeidskrav - to i 3. semester, to i 4. semester og ett i 5. semester. Arbeidskravene spesifiseres nærmere isemesterplanene.

Arbeidskrav

Hørelære: Tre arbeidskrav - ett i hvert semester. Arbeidskravene spesifiseres nærmere i semesterplanene.

Endelig vurdering:

Hjemmeeksamen, 5 dager, karakterskala A-F, teller 60%, ikke justerende muntlig

Arrangering og komponering: Hjemmeeksamen. Gradert karakter.To sensorer, hvorav minst én ekstern sensor hver tredje gang ordinær eksamen avvikles.

Skriftlig / muntlig eksamen, karakterskala A-F, teller 40%, ikke justerende muntlig

Hørelære. Skriftlig/muntlig eksamen. Gradert karakter.To sensorer, hvorav som hovedregel minst én ekstern sensor.

På vitnemålet slås karakteren i Arrangering, komponering og hørelære del 1 og del 2 sammen til én karakter. Del 1 vektes 50 % og del 2 vektes 50 %.

Samlet vurdering (første gang 2016 høst, siste gang 2019 vår).Hjemmeeksamen i arrangering og komponering - 5. semester, teller 60/100 av karakteren (første gang 2016 høst).Skriftlig/muntlig eksamen i hørelære - 5. semester, teller 40/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2019 vår).Arbeidskrav - hørelære og arr. komp., teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2019 vår).

Eksamensbeskrivelse

Vurderingsordning

Side 35 av 54





Høst 2018/vår 2019


2. studieår




Innhold:Gruppeprosesser og inkluderingKulturdidaktikkMenneskesyn og flerkulturelle verdisynYrkets etikkOppvekstmiljøKommunikasjonsferdigheter i praksisEstetisk praksis


KUNNSKAPStudenten har kunnskap om

gruppeprosesser, forebygge mobbing og inkludering i et kulturelt mangfoldlærerens rolle, yrkets etikk i et maktperspektivmenneskesyn og utdanningspolitikkestetisk praksis og estiske tilnærminger til musikk som kunstfagbarn og unges kultur og oppvekstmiljøbarn og unge i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter.kulturskolen som organisasjon.


kan legge til rette for estetiske opplevelser og kreative læringsprosesser.kan bruke verktøy for erfaringslæring og aksjonslæring for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i kulturskolen ogprosjektpraksis.kan utvikle kommunikasjonsferdigheter med elever og ulike samarbeidsaktørerhar variert metodekunnskap og kan tilpasse og bruke metoder i ulike kontekster og situasjoner


kan kombinere teorier som grunnlag for handlingene i praksis.kan gjenkjenne og forholde seg til ulike menneskesyn og verdisyn.har innsikt i å utvikle kommunikasjon for vekst og utviklinghar innsikt i egen utviklingsprosess som lærer og erfaringenes betydning for utviklingen.har innsikt i hvordan etiske og kunstneriske læreprosesser foregårhar evne til å anvende kunst og estetiske tilnærminger i tverrfaglig arbeid.


Kostnader

Læringsutbytte

Side 36 av 54


Forelesninger. Erfaringslæring er en sentral læringsform for å forbinde teori og praksis. Det legges vekt på studentaktive læringsformer gjennomframlegg, undervisning, formidling, samtale, egen refleksjon, arbeid i grupper, rollespill og multimodale læringsformer.

Pensumlitteratur

Bamford, Anne et al. (2008). Wow-faktoren : globalt forskningskompendium, om kunstfagenes betydning i utdanning. (The wow factor). Oslo: Musikki skolen. ISBN 9788291007199

Skaalvik, Einar M. et al. (2013). Skolen som læringsarena : selvoppfatning, motivasjon og læring. (2. utg.). Oslo: Universitetsforl.. ISBN 9788215022031

Bergem, Trygve (2014). Læreren i etikkens motlys : innføring i yrkesetisk tenkning og praksis. (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN 9788205464834

Larsson, Eva et al. (2001). Mobbet? Det har vi ikke merket!. (Mobbad? Det har vi inte märkt!). Oslo: NKS-forl.. ISBN 8250821335






Obligatorisk deltagelse i undervisning, minimum 80 %, og i avtalt studentstyrt aktivitet.


Oppgaver

6 stk. Individuelt eller i gruppe, fordelt med tre i hvert semester. Beskrives nærmere i semesterplanene.Arbeidskravene må være godkjent for å få gå opp til eksamen.

Endelig vurdering:

Praktisk eksamen, gruppe, 1 time, karakterskala A-F, teller 40%, ikke justerende muntlig

Eksamen knyttes til prosjektpraksis og er todelt.Del 1Presentasjon, teoretisk og praktisk, av arbeidet med elevene. Presentasjonen gjøres av praksisgruppen av studenter, elevene trekkes inn hvis mulig.Tidsbruk avklares i semesterplan.To sensorer, hvorav som hovedregel minst én ekstern sensor. Individuell vurdering.

Hjemmeeksamen, individuell, 3 dager, karakterskala A-F, teller 60%, ikke justerende muntlig

Eksamen knyttes til prosjektpraksis og er todelt.Del 2Tar utgangspunkt i estetiske læreprosesser fra prosjektpraksis. Lengde 5 ¿ 7 sider.To sensorer, hvorav minst én ekstern sensor hver tredje gang ordinær eksamen avvikles.

Forkunnskapskrav


Pensum


Emneevaluering

Eksamensbeskrivelse

Side 37 av 54

Samlet vurdering (første gang 2016 høst, siste gang 2019 vår).Praktisk eksamen i gruppe - 4. semester, 1 Timer. Teller 40/100 av karakteren (første gang 2016 høst).Hjemmeeksamen - 4. semester, 3 Dager. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2016 høst).Arbeidskrav, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2019 vår).

Vurderingsordning

Side 38 av 54

Musikkhistorie og analyse, del 2 MFK2501Totalt ca. 600-800 kroner Det må påregnes kostnader til ekskursjoner(konsertbesøk eller lignende) innen regionen.

M U S I K K H I S T O R I E O G A N A L Y S E , D E L 2 M F K 2 5 0 1



Høst 2018/vår 2019


2. studieår




Hans Jørgen StøpEmneansvarlig

Førsteamanuensis


Fordypningsområder:

Improvisert musikkPopulærmusikkKunstmusikk

Rekkefølge og vektlegging av fordypningsområdene vil kunne variere fra år til år og vil spesifiseres nærmere i semesterplanene.

Fordypningen i populærmusikk skal gjennom analytisk og reflektert lytting gi studenten innsikt i hva som kjennetegner musikkformen, for dermed åkunne utvide forståelsen av dens betydning i en større musikkhistorisk og musikkanalytisk kontekst.

Fordypningen i improvisert musikk skal hjelpe studenten til å oppdage og forstå utviklingspotensialet som ligger i improvisasjon og spontantsamspill.

Fordypningen i kunstmusikk skal gi studenten innsikt i hva som kjennetegner slik musikk. Gjennom et utvalg verker skal studenten få kunnskap ommusikalske særtrekk, samt de historiske forhold verkene ble til under. Dette skal gjøre studenten i stand til å trekke musikalske linjer mellom fortidog nåtid, sette ulike musikalske stiltrekk i perspektiv og oppdage sammenhenger mellom kunstmusikk og andre typer musikk.

Studenten vil få trening i å reflektere rundt hvordan kunnskapene og ferdighetene innenfor de tre nevnte musikkformer kan utnyttes i utøvende,skapende, didaktisk og/eller tverrfaglig arbeid.

Totalt ca. 600-800 kroner Det må påregnes kostnader til ekskursjoner (konsertbesøk eller lignende) innen regionen.


Kostnader

Side 39 av 54

Kunnskaper

Studenten

har avansert kunnskap om et utvalg musikkhistoriske stilarter og tradisjonerhar avansert kunnskap om kildemateriale fra utvalgte stilarter og tradisjonerhar avansert kunnskap om relevante teorier og metoder knyttet til innholdet i emnet

Ferdigheter

Studenten

kan lytte aktivt og reflekterende til et representativt utvalg av musikk fra relevante sjangre, musikkhistoriske epoker og kulturerkan anvende kunnskap om musikkhistorie, analysemetoder og metodikk i eget arbeid og i didaktisk virksomhet

Generell kompetanse

Studenten

kan utvide egen og andres forståelse og opplevelse av musikk gjennom kontekstuell kunnskapkan tilrettelegge musikkhistoriefaget som utforskende arenakan gjennom analytisk og reflektert lytting anvende sine kunnskaper til musikkfaglig utvikling, og til formidling for ulike målgrupper.


Ansikt til ansikt

Undervisningen foregår i hovedsak klassevis.

Eget arbeid vil kunne omfatte fremlegg, skriftlige oppgaver og/eller praktiske opplegg. Både musikkfaglige og didaktiske perspektiver vil berøres iegenarbeidet.

Musikkhistorie og analyse, del 1.

Hjemmeeksamen: Alle hjelpemidler er tillatt.



Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Undervisningsform


Pensum



Emneevaluering

Side 40 av 54



Obligatorisk deltagelse i undervisningen gjelder hele emnet, minimum 80 %, inkludert eventuelle ekskursjoner.Arbeidskravet må være godkjent for å få gå opp til eksamen og få endelig karakter i emnet.

Arbeidskrav

To arbeidskrav.Arbeidskravene spesifiseres nærmere i semesterplanene.Arbeidskravene må være godkjent for å få gå opp til eksamen og få endelig karakter i emnet.

Endelig vurdering:

Hjemmeeksamen, individuell, 5 dager, karakterskala A-F, teller 100%, ikke justerende muntlig.


På vitnemålet slås karakteren i Musikkhistorie og analyse del 1 og del 2 sammen til én karakter. Hver karakter vektes 50 %.

Samlet vurdering (første gang 2017 høst, siste gang 2018 vår).Arbeidskrav, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst, siste gang 2018 vår).Individuell hjemmeeksamen - 3. semester, 3 Dager. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 høst, siste gang 2018 vår).

Eksamensbeskrivelse

Vurderingsordning

Side 41 av 54

Praksisopplæring 3. periode,prosjektpraksis MFK295Semesteravgift og pensumlitteratur.Det må påregnes noe kostnader i forbindelse med reise til og fra praksis. Norduniversitet yter tilskudd til reiseutgifter etter gjeldende vedtak

PRAKSISOPPLÆRING 3 . PER IODE, PROSJEKTPRAKSIS M F K 2 9 5



Vår 2019


2. studieår





Universitetslektor


Denne praksisen har et perspektiv der studenten gjennom eget utviklingsarbeid selvstendiggjøres i praksisfeltet/det metodiske arbeidet.Bevisstgjøring gjennom forskning på egen erfaring danner et sentralt grunnlag (aksjonsforskning og ¿læring). Prosjektpraksis er tilpasset mange avutdanningens fag, men særlig knyttet til profesjonsfaget. Bacheloroppgaven (15 stp.) kan også forankres i denne praksisen.

Følgende tema skal vektlegges:

Inkluderende læringsfellesskap, Kreative og skapende prosesser samt Produksjon og formidling av musikk for og med barn, unge og voksne.

Semesteravgift og pensumlitteratur.

Det må påregnes noe kostnader i forbindelse med reise til og fra praksis. Nord universitet yter tilskudd til reiseutgifter etter gjeldende vedtak


Kostnader

Side 42 av 54

KUNNSKAPERStudenten

har kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesserhar kunnskap om ulike didaktiske metoder og metodeutvikling


kan møte mangfold og variasjon gjennom differensiert opplæringkan bruke relevant teknologisk utstyr, og kan anvende et bredt spekter av uttrykksmidler i arbeid med musikk for skole og frivilligmusikkopplæringkan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere musikkprosjekter i et læringsfellesskap


har erfaring med å arbeide skapende og kreativt med musikkens ulike elementer og kan anvende kunnskaper om kreative prosesser i arbeid medå engasjere prosjektdeltakerne i musikkfagethar utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse

har innsikt i egen utvikling som leder

For å starte på emnet kreves bestått praksisopplæring 2. periode.

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Side 43 av 54

GJENNOMFØRING AV PRAKSISDet forutsettes at den enkelte student følger den vedtatte plan for praksis og setter seg inn i hvilke krav og forventninger som stilles. Det forutsettesogså at studenten innretter seg etter gjeldende rutiner ved prosjektstedet.

De ulike komponentene i praksisopplæringa; planlegging av prosjektet, refleksjon over prosjektleders/students relasjon til prosjektdeltakere ogmellom prosjektdeltakere, gjennomføring av egne aktivitetsøkter (alene og sammen med medstudenter) og samarbeidstid og veiledning, utgjør enhelhet som forutsetter nær kontakt og god dialog mellom partene. Sammen med forarbeid og etterarbeid, og møter på dag- og kveldstid knyttet tilpraksis, utgjør dette den obligatoriske praksisopplæringa. Det skal være nær sammenheng mellom det som skjer i prosjektarbeidet og iveiledningsøktene.

SAMARBEIDSMØTERDet arrangeres et oppstartsmøte i forkant av hver praksisperiode. Her møtes studenter, prosjekteiere/praksislærere og faglærere. Hensikten medmøtet er:

- å gi praktisk informasjon om gjennomføringen av både veiledet og ikke-veiledet praksis i semesteret- å orientere om rammebetingelser og egenart- å knytte kontakt mellom de enkelte studentpartier og prosjekteiere. Hoveddelen av møtet blir brukt til dette siste punktet.

På oppstartsmøtet knyttes hvert praksisparti til en faglærer fra Nord universitet, som fungerer som veileder og et bindeledd mellom Nord universitetog praksisarenaen. Praksislærer, studenter og veileder planlegger den videre veiledning og oppfølging.

VEILEDNINGI praksisperioden skal studenten ha 30 timer veiledning til sammen. Veiledningen skal gis både individuelt og i gruppe, og har til hensikt å støtte oppom læring og utvikling hos den enkelte student. Veiledningen skjer kontinuerlig. Det skal gjennomføres en individuell midtevaluering ogsluttevaluering i praksisperioden.

OPPGAVEINNLEVERINGOppgaver om forventninger til praksis og egenevaluering skal skrives etter nærmere definerte punkter. Hensikten er å bevisstgjøre studenten om sinegen utvikling og gi en mulighet til å påvirke praksisopplæringa. Oppgave i profesjonsfaget vil ha gitt oppgavetekst. Alle tre skal leveres digitalt ilæringsplattform til gitte frister.




RUTINER VED TVIL OM BESTÅTT PRAKSISOPPLÆRING:Hvis det er tvil om en student kan få bestått karakter i en praksisperiode, skal praksislærer ta kontakt med rektor eller den rektor delegererpraksisansvar til ved praksisskolen, og faglærer ved Nord universitet. I en individuell samtale, så tidlig som mulig i perioden, orienteres studentenom at praksis kan bli vurdert til ikke bestått. Studenten får skriftlig tilbakemelding fra praksislærer og faglærer om hva som må forbedres iresterende del av praksisperioden. Skriftlig dokumentasjon på at samtalen er gjennomført skrives under av student, praksislærer og faglærer.Praksislærer oppbevarer dokumentet inntil studenten er ferdig med praksisperioden. Blir ikke forhold som er omtalt i samtalen tilstrekkeligforbedret, vil studenten få ikke bestått i praksis.

Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en delav universitetets kvalitetssikringssystem.


Emneevaluering

Side 44 av 54

Praksis


Musikkpedagog og formidler i kulturskolen omfatter totalt 70 dager veiledet, variert og vurdert praksis. I tredje praksisperiode gjennomføres det 20dager praksisopplæring i ulike prosjekter. Disse kan være knyttet til enten skolen, organisasjoner eller institusjoner der musikkprosjekter kan væreav særlig interesse. Prosjektene er organisert i 3 deler, 6 dager forarbeid med veiledning av faglærere på Nord universitet, en 8 dagersgjennomføringsdel med veiledning i praksisfeltet og en 6 dagers dokumentasjons- og refleksjonsdel med veiledning av faglærere. Praksisperiodengjennomføres i 4. semester av faglærerstudiet.


Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet, og inngå ien helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket.






Vurdering

Praksis (P):



Dersom obligatorisk arbeid eller gjennomføring av praksis blir vurdert til Ikke bestått, må praksis med obligatorisk arbeid tas på nytt.



Samlet vurdering (første gang 2017 vår, siste gang 2018 vår).Praksisopplæring prosjekt - 4. semester, teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 vår).Arbeidskrav - 4. semester, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 vår, siste gang 2018 vår).

Praksis

Eksamensbeskrivelse

Vurderingsordning

Side 45 av 54

Hovedinstrument, del 2 MFK330Ingen kostnader utover semesteravgift.

H O V E D I N S T R U M E N T , D E L 2 M F K 3 3 0



Høst 2019/vår 2020


3. studieår




Dag Mattis KleppenEmneansvarlig

Professor



Kunnskap

kunnskap om instrumentets musikalske funksjon og rolle, utøvende strategier knytta til instrumentet, samt håndverksmessige ferdigheter.innsikt i ulike sjangrer og beherske ulike tilnærmingsmåter.historisk oversikt over sjangre og musikalske sammenhenger i tilknytning til instrumentet.fått metodisk innsikt knyttet til instrument og sjanger.innsikt i arbeidsfysiologiske grunnprinsipper (ergonomi/fysiologi) med henblikk på utvikling av tekniske ferdigheter/forebygging avbelastningsskader

Ferdigheter

være en god utøver på sitt instrument slik at han/hun kan bruke dette på en underbyggende og skapende måte i undervisning og utøvendemusiseringha utviklet en musikalsk selvstendighet på sitt instrument innenfor rammen av kollektivt samspill(band/kor/orkester), og bruke ulike uttrykk ogteknikker i sin utøvende og kunstnerisk skapende aktivitetkunne reflektere rundt sin egen utøvelse og praksis.kunne bruke instrumentet i en moderne studio/musikkproduksjon og konsertproduksjon

Innhold

arbeid med teknikk og musikalske uttrykutvikling av forståelse for instrumentets betydning for personlig og musikalsk utvikling.interpretasjon og formidlingarbeid med hovedinstrumentet solistisk og/eller i akkompagnementarbeid med ergonomi/fysiologi med utgangspunkt i hovedinstrumentet arbeid med hovedinstrumentet i en moderne studio/musikkproduksjon


Ansikt til ansikt

Undervisning i hovedinstrument gis over begge semester og består av undervisning i enkelttimer, i små grupper og i ulikt sammensatte ensembler.

Kostnader

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Undervisningsform


Side 46 av 54


Det skal gjennomføres skriftlige evalueringer med studentene en gang pr semester, med rapportering til studieleder, og individuelle samtaler medstudentene minst én gang pr. semester.



Arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnets arbeidsplan

Obligatorisk deltagelse i undervisningen gjelder hele emnet, minimum 80 %, inkludert studentstyrt aktivitet.Arbeidskrav, 1 stk, Deltakelse på minimum en konsert hvert semester. Fastsettes nærmere i semesterplanen.

Endelig vurdering:

Praktisk eksamen, individuell, 30 minutter, vurderingsuttrykk: bestått/ikke bestått, teller 100%, ikke justerende muntlig.

To sensorer, hvorav som hovedregel minst én ekstern sensor.


Emneevaluering

Eksamensbeskrivelse

Side 47 av 54





Høst 2019


3. studieår




Egenperspektiv/forstå seg selv for arbeid i grunnskole, kulturskole, videregående skole og samfunn.Veiledning.Oppvekstmiljø. Å fange opp barn og unge som er i krevende oppvekstsituasjoner.


KUNNSKAPStudenten

har kunnskap om tenkning og begreper for å gripe egenperspektivet/forstå seg selvhar kunnskap om veiledningens mulighet for å styrke elevers arbeid og kollegialt samarbeidhar kunnskap om oppvekstmiljø og krevende oppvekstsituasjoner

FERDIGHETStudenten

har utviklet ferdigheter til å handle i overensstemmelse med forståelse av seg selvhar utviklet ferdigheter i kommunikasjonhar utviklet ferdighet i å fange opp bakenforliggende årsaker til krevende oppvekstsituasjoner


har innsikt i verdien av å være hele mennesker for å møte hele menneskerhar innsikt i å legge til rette for å gjøre elever aktive og utvikle kollegialt samarbeid som ser muligheter og begrensningerhar innsikt i å legge til rette for musikkutfoldelse for å styrke krevende oppvekstsituasjoner

Faget bygger på emner som er gjennomgått i de tidligere fire semestrene, og som er bestått.

Forelesninger, erfaringslæring, praktisk metodiske øvinger, ulike typer individuelle skriftlige oppgaver. Det legges vekt på studentaktivelæringsformer gjennom framlegg, undervisning, egenrefleksjon, arbeid i grupper, rollespill og andre multimodale læringsformer.


Kostnader

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav


Side 48 av 54

Skriftlig eksamen: Ingen.



Arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnets arbeidsplan:

Obligatorisk deltakelse i undervisning, minimum 80 %, og i avtalt studentstyrt aktivitet.Arbeidskrav, 1 stk. Studenten deltar i et gruppearbeid knyttet til undervisningstemaet oppvekstmiljø med tittelen: På hvilken måte kan musikk bliet språk for å berike oppvekstmiljøet?

1. Muntlig, gruppe oppgave. Framføring for studenter i faglærer 2, profesjonsfag/pedagogikk

2. Skriftlig, individuell oppgave der fagtekst er knyttet til tema, barn og unges oppvekstmiljø. Kriterier for oppgaven kommer senere. Omfang ca 5sider.


Endelig vurdering:

Skriftlig eksamen, individuell, 4 Timer, karakterskala A-F, teller 100 %, ikke justerende muntlig


På vitnemålet slås karakteren i Profesjonsfag del 1, del 2 og del 3 sammen til én karakter. Del 1 vektes 30 %, del 2 vektes 30 % og del 3 vektes 40 %.

Samlet vurdering (første gang 2017 høst, siste gang 2019 høst).Individuell skriftlig eksamen, 4 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2016 høst).Obligatoriske arbeidskrav, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst, siste gang 2019 høst).


Emneevaluering

Eksamensbeskrivelse

Vurderingsordning

Side 49 av 54

Formidling og konsertproduksjon MFK370Ingen kostnader utover semesteravgift.

F O R M I D L I N G O G K O N S E R T P R O D U K S J O N M F K 3 7 0



Høst 2019/vår 2020


3. studieår




Rolf Martin SnustadEmneansvarlig

Universitetslektor


I Formidling og konsertproduksjon skal studenten få trening i forberedelse, gjennomføring og evaluering av ulike typer konserter, f.eks internekonserter, skolekonserter, institusjonskonserter og offentlige konserter. Emnet vektlegger formidling for og med barn og unge. Forholdet kunstnerog lærer er sentralt i undervisningen.

Innholdet i studiet knyttes hovedsakelig til arbeid med produksjon og formidling av musikalsk uttrykk i ensemble gjennom organisering istudentgrupper.


KUNNSKAPERStudenten

har kunnskap om hvordan musikk kan bidra til å fremme opplevelse, vekst, trivsel og samhørighet blant unge i et oppvekstmiljøhar kunnskap om musikk som en viktig kulturaktivitet for å fremme livskvalitethar kunnskap om planleggingsverktøy for gjennomføring av prosjektperioder og oppsetting av helhetlige produksjonerhar kunnskap om enkeltpersonforetak, om instanser der man kan søke midler og om søknadsskriving generelthar kunnskap om kunsteriske sider ved en produksjon; dramaturgi, regi og scenografihar kunnskap om sceneteknikk, herunder større og mindre PA med miksebord, mikrofoner og monitorer, og om lyssetting


skal kunne tilrettelegge for kulturaktivitet i et lokalsamfunn, og fungere som en kulturentrepenørskal kunne anvende planleggingsverktøy for gjennomføring av helhetlige produksjoner så som produksjonsplan, ansvarsfordeling og dreiebokskal kunne ha oversikt over den scenetekniske siden ved et arrangement, dvs forståelse for hva som er egnet PA, miksebord, mikrofoner ogmonitorer, samt erfaring med oppsetting og kjøring av enkelt lysbordskal kunne vise god formidlingsevne og dramaturgisk kompetanse


får erfaring med å utvikle kunstneriske prosjekter, der både estetiske, organisatoriske, pedagogiske og tekniske sider er vektlagt



Kostnader

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Side 50 av 54

Det undervises i hel klasse og i grupper, der hovedaktiviteten vil foregå i grupper. Den enkelte student ansvarliggjøres gjennom høy grad avstudentstyrt aktivitet. Det settes av tid til klasseromsundervisning med lærer og studentstyrt aktivitet på timeplanen. Veiledning av gruppene ersentralt og denne er obligatorisk. All aktivitet krever kontinuerlig øving fra studentens side.

Aktuelle eksterne samarbeidspartnere vil være freelance regissører og koreografer, andre studieretninger i Nord Universitet, og profesjonellekulturformidlingsinstitusjoner.

All undervisning er obligatorisk.


Praktisk/muntlig eksamen: Alle.




Arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnets arbeidsplan

Prosjekt

Ett arbeidskrav 5. semester: Det utvikles en produksjon for definert målgruppe. Denne skal formidles utenfor campus i mobilt format.

Ett arbeidskrav 6. semester: Dette består av praktisk/muntlig presentasjon av endelig prosjekt, samt innlevering av gruppe-logg og utarbeidetdreiebok.

Begge arbeidskrav vurderes til bestått/ikke bestått.

Arbeidskravene må være bestått for å få gå opp til eksamen.

Endelig vurdering:

Praktisk skapende arbeid, individuell, 30 minutter, karakterskala A-F, teller 100%, justerende muntlig.

Eksamen består av en forestilling for en definert målgruppe, der musikk er det sentrale element. 2 gjennomføringer og gruppesamtale dannergrunnlag for vurderingen.

Vurderingen er individuell i gruppe.To sensorer, hvorav som hovedregel minst én ekstern sensor.

Samlet vurdering (første gang 2017 høst, siste gang 2020 vår).Individuelt praktisk skapende arbeid, 30 Minutter. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Arbeidskrav, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst, siste gang 2020 vår).




Emneevaluering

Eksamensbeskrivelse

Vurderingsordning

Side 51 av 54

Bacheloroppgave MFK380Ingen kostnader utover semesteravgift.

BACHELOROPPGAVE M F K 3 8 0



Høst 2019/vår 2020


3. studieår




Andreas AaseEmneansvarlig

Professor


Bacheloroppgaven skal fokusere på innhenting, bearbeiding og utvikling av viten om musikk i skole eller på andre opplæringsarenaer, og skal taform av et praktisk-pedagogisk musikkprosjekt med tilhørende dokumentasjon og refleksjon. Oppgaven kan være fokusert hovedsakelig motutøvelse, eller hovedsakelig mot teori.

Undervisningsdelen vil omfatte arbeid med:

¿ Problemstillinger knyttet til samspill i skole og i det frivillige kulturliv

¿ Utarbeidelse av refleksjonsnotat etter IMRoD-oppstilling

¿ Relevante musikkteknologiske hjelpemidler tilknyttet produksjon, refleksjon og dokumentasjon av samspillprosjekter

¿ Vitenskapelig teori og metode

¿ Utvikling og ferdigstillelse av produkt - praktisk og teoretisk



Kostnader

Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet.

Side 52 av 54

KUNNSKAP

Studenten

¿ har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor utøvelse av musikk iopplæringssammenhenger.

¿ har kunnskap om faghistorie, forskning og praksis i feltet, og kan plassere prosjektet i en samfunnskontekst.

FERDIGHETER

Studenten

¿ kan reflektere over egne metodevalg, og justere fremgangsmåter etter veiledning.

¿ kan ta i bruk relevante teknikker og uttrykksformer.

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

¿ kan planlegge og gjennomføre varierte samspilloppgaver og -prosjekter over tid (både alene og som deltaker i en gruppe), i tråd med etiske krav ogretningslinjer.

¿ kan formidle kunnskap, problemstillinger og utviklingsarbeid innen samspillfeltet ved hjelp av relevante uttrykksformer.


Forelesninger, workshops, framlegg, individuell veiledning.



Arbeidskrav:


Arbeidskravet må være godkjent for at studenten skal få godkjent bacheloroppgave.

Endelig vurdering:

Bacheloroppgave, individuell, 2 semester, bestått/ikkebestått, teller 100%, ikke justerende muntlig.

Besvarelsen skal ha form av et praktisk samspillprosjekt med tilhørende dokumentasjon og refleksjon, enten i skriftlig eller multimedial form.

To sensorer, hvorav minst én ekstern sensor.

Samlet vurdering (første gang 2017 høst, siste gang 2018 vår).Bacheloroppgave, teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Obligatorisk deltakelse, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2018 vår).

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav


Emneevaluering

Eksamensbeskrivelse

Vurderingsordning

Side 53 av 54

Side 54 av 54

musikkpedagog og formidler i kulturskolen - nord.no dokumenter/mfk.pdf ·...

Documents