n-rap-001-miljøsaneringsbeskrivelse-rehabilitering av

Oppdragsgiver

Statens vegvesen Region øst

Rapporttype

Miljøsaneringsbeskrivelse

Dato

2014-06-04

REHABILITERING AV

FOLLOTUNNELEN

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

SAMMENDRAG

Follotunnelen er en to-løps motorveitunnel langs E6 i Vestby kommune i Akershus. Tunnelen er

903 meter lang, og ble åpnet i 1998 som en del av ny firefelts E6 gjennom Follo. Tunnelen ligger

mellom Hølendalen og Sonsveien, like nord for avkjøringen til Son. Byggherre er Statens vegvesen

Region øst, og omfatter rehabilitering av Follotunnelen, samt Nordby- og Smiehaug-tunnelen. Først ut

er Follotunnelen, og en miljøkartlegging har blitt gjennomført før rehabiliteringstiltakene skal utføres.

I henhold til tunnelsikkerhetsforskriften skal alle tunneler på TERN-veinettverket være

sikkerhetsgodkjent innen 2019. Målet for tunnel-rehabiliteringsprosjektet i Follo er å få de tre tunnelene

sikkerhetsgodkjent innen utgangen av 2016.

Dette er høytrafikkerte tunneler, og man ønsker derfor generelt også å tilfredsstille kravene i dagens

håndbøker. Tunnelene i Follo blir således noen av de første tunnelene som blir oppgradert i samsvar

med gjeldende forskrifter. Samtidig er mange av de tekniske installasjonene, samt annet utstyr, modne

for utskifting. Arbeidene vil blant annet omfatte prosjektering for utskifting av alt teknisk utstyr, sikring

av bergnedfall bak hvelv, strategi for brann og rømning, samt tiltak mot skader i veioppbygningen.

Denne rapporten er utarbeidet etter Rambølls prosedyre for miljøkartlegging av bygninger, og

presenterer kartleggingens fase 1 og 2. Fase 1 er ”Grunnlagsgjennomgang” og fase 2 er ”Visuell

befaring og materialprøver”. Vedlegget inneholder generelle opplysninger om helse- og miljøfarlige

stoffer, analyseresultater, fotodokumentasjon, plan- og fasadetegning av bygget.

Det gjøres oppmerksom på at beskrivelsen kun tar for seg miljøkartlegging av bygg og ikke

grunnforhold.

Ved Follotunnelen ble det påvist forekomster av:

Tungmetaller: Maling og betong EE-avfall: Diverse elektriske og elektroniske komponenter KFK/Ozonødeleggende stoffer: XPS og kjølemaskin Olje/Diesel: Asfalt Isolerglassruter

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 3 (46)

REHABILITERING AV

FOLLOTUNNELEN

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

Oppdragsnr.: 1350000147

Oppdragsnavn: Rehabilitering av Follotunnelen

Dokument nr.: 001

Filnavn: N-rap-001-Miljøsaneringsbeskrivelse-Rehabilitering av Follotunnelen

Revisjon 000

Dato 2014-06-02

Utarbeidet av MOKV

Kontrollert av SBA

Godkjent av TBY

Beskrivelse Miljøsaneringsbeskrivelse

Revisjonsoversikt

Revisjon Dato Revisjonen gjelder

Rambøll

Hoffsveien 4

Pb 427 Skøyen

NO-0213 OSLO

T +47 22 51 80 00

F +47 22 51 80 01

www.ramboll.no

4 (46) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

Rambøll

INNHOLD

SAMMENDRAG ........................................................................................................ 2

1. INNLEDNING ............................................................................................. 5 1.1 Formål ........................................................................................................ 5 1.2 Befaring, tid og sted ..................................................................................... 5 1.3 Oppdragsgiver og involverte parter ................................................................ 5 1.4 Underlagsdokumenter................................................................................... 6 1.5 Registreringsomfang og nivå ......................................................................... 6 1.6 Eksisterende bygningsmasse og bygningsmessige tiltak .................................... 7 1.7 Vurderinger ............................................................................................... 10 1.8 Prøvetaking ............................................................................................... 10 1.9 Begrensninger ........................................................................................... 10 1.10 Ansvar ...................................................................................................... 11

2. REGISTRERTE FOREKOMSTER ................................................................. 12 2.1 ASBEST .................................................................................................... 12 2.2 PCB .......................................................................................................... 12 2.3 TUNGMETALLER ......................................................................................... 12 2.4 FTALATER ................................................................................................. 16 2.5 BROMERTE FLAMMEHEMMERE ..................................................................... 17 2.6 EE-AVFALL - ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL ........................................ 18 2.7 KFK/OZONØDELEGGENDE STOFFER ............................................................. 20 2.8 OLJE/DIESEL ............................................................................................. 21 2.9 PENTAKLORFENOL ..................................................................................... 23 2.10 PAH .......................................................................................................... 23 2.11 KLORPARAFINER ........................................................................................ 24 2.12 IMPREGNERT TREVIRKE .............................................................................. 24 2.13 ISOLERGLASSRUTER .................................................................................. 25

3. KONKLUSJON .......................................................................................... 27

4. SAMMENDRAG, TABELL ........................................................................... 28

5. SAMMENDRAG, ROMLOGG ....................................................................... 31

VEDLEGG

VEDLEGG 1: TEGNINGER VEDLEGG 2: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER VEDLEGG 3: ANALYSERESULTATER


Ramboll

1. INNLEDNING

1.1 Formål

Formålet med denne kartleggingen er å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige

stoffer i Follotunnelen, beliggende langs E6 i Vestby kommune i Akershus, i forbindelse med

forestående rehabilitering.

Rapporten er utarbeidet med sikte på å være nødvendig grunnlag (ev. med anbefalte suppleringer) for

prosjektering, kontrahering av entreprenør, søknad om igangsettingstillatelse hos kommunen og

miljøsanering. Rapporteringen tilfredsstiller kravene til rapportering gitt i tidligere kapitel 15 i

Avfallsforskriften, og som nå omfattes av Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) kapitel 9

(gjeldene fra 1.7.2010). Rapporten utarbeides etter og tilfredsstiller retningslinjer i RIF’s veileder for

miljøkartlegging av bygninger (2009).

1.2 Befaring, tid og sted

Miljøkartleggingen ble foretatt ved befaring natt til 14. mai 2014. Befaringen ble utført av Rambøll ved

miljørådgiverne Monica Kviljo og Sunniva Baarnes.

1.3 Oppdragsgiver og involverte parter

Oppdragsgiver er Statens vegvesen Region øst.

Firma Postadresse Telefon/ E-post

Statens vegvesen Region øst

v/ Thomas Kalleberg

Postboks 1010

2605 Lillehammer

Tlf: +47 916 77 999

E-Post: [email protected]

Rapporten er utført av Rambøll v/Monica Kviljo.

Firma Postadresse Telefon/ E-post

Rambøll

v/ Monica Kviljo

Hoffsveien 4

PB. 427 Skøyen,

0213 Oslo

Tlf: 412 80 284

E-post: [email protected]

Eurofins Norsk Miljøanalyse

AS (leverandør av

laboratorieanalyser)

Møllebakken 50

1538 Moss

Tlf: 69 00 52 00

E-post: [email protected]


Rambøll

1.4 Underlagsdokumenter

Snittegninger, plantegninger og oversiktskart av tunnel fra Statens vegvesen

1.5 Registreringsomfang og nivå

Denne rapporten er utarbeidet etter Rambølls prosedyre for miljøkartlegging av bygninger, og

presenterer kartleggingens fase 1 og 2.

I fase 1 ”Grunnlagsgjennomgang” gjennomgås tegninger og opplysninger om bygget og sannsynlige

prøvepunkter vurderes. I fase 2 ”Visuell befaring og materialprøver” gjennomføres en befaring med

visuell kontroll inkludert stikkprøver på utvalgte steder. Disse er tatt med små destruktive inngrep med

kniv, hammer, skrujern etc. Er det ikke mulig å ta materialprøver på denne måten (f.eks. er materialet

for hardt eller er utilgjengelig) er videre kartlegging/prøvetaking anbefalt.

Kartleggingen setter fokus på:

Asbest

PCB f.eks. i isolerglass, lysarmaturer, betong, maling og fugemasser

Ftalater i vinylbelegg

Elektrisk og elektronisk avfall

Klorparafiner

Andre skadelige stoffer som olje, KFK-gasser, bromerte flammehemmere, bly, kvikksølv etc.

Hvis analyseresultatene eller andre hendelser gjør videre kartlegging nødvendig, vil vi anbefale at det

gjennomføres en fase 3: Miljøkartlegging; Utvidede materialprøver av spesielle forekomster.

Videre utredning/kartlegging kan være anbefalt hvis:

Materialet var utilgjengelig (f.eks. for høyt)

Materialets tilstand ikke gjorde prøvetaking mulig (f.eks. for hardt)

Analyseresultatene krever videre utredning

Saneringsmetode krever videre utredning

Ved eventuelle funn av helse- og miljøfarlige stoffer under rivingen, skal dette behandles etter

retningslinjer i denne rapporten og evt. forskrifter. Utførende entreprenør er ansvarlig for korrekt

sanering og håndtering av alle helse- og miljøfarlige stoffer.


Ramboll

1.6 Eksisterende bygningsmasse og bygningsmessige tiltak

Beliggenhet: Langs E6 i Vestby kommune, Akershus mellom Hølendalen og Sonsveien, like nord for

avkjøringen til Son.

Byggeår: 1998

Rehabiliteringsår: Reparasjoner knyttet til en trafikkulykke i nordgående tunnelløp i mai 2009, ellers

ingen rehabilitering.

Funksjon og areal: To-løps motorveitunnel med to kjørefelt i begge tunnelløpene.

Tunnelløp Oppgitt

lengde/areal

Oppgitt

høyde

Funksjon

Nordgående 903 m 4,50 m Motorveistunnel

Sørgående 903 m 4,50 m Motorveistunnel

Teknisk rom, midtre

tverrslag

6,2 m2 2,6 m Teknisk rom

Teknisk rom og SOS-

stasjon, nordenden

11 m2 2,41 m Teknisk rom for elektrisk

anlegg og styringssystem, samt

SOS-stasjon.

SOS-stasjon, sørenden 1,7 m2 2,41 m SOS-stasjon

Oversiktskart:

Bilde 1: Oversiktsbilde over plassering av Follotunnelen (Kilde: www.seeiendom.no)

FOLLOTUNNELEN


Rambøll

Oversiktsbilder:

Bilde 2: Oversiktsbilde over plassering av Follotunnelen (Kilde: www.maps.google.com)

Bilde 3: Inngangen til tunnelløp sett fra sørenden. Nordgående tunnelløp til høyre.

Bilde 4: Inngangen til tunnelløp sett fra nordenden. Sørgående tunnelløp til høyre.

FOLLOTUNNELEN


Ramboll

Historikk og bygningsmessig tiltak

Follotunnelen er en to-løps motorveitunnel langs E6 i Vestby kommune i Akershus. Tunnelen er

903 meter lang, og ble åpnet i 1998 som en del av ny firefelts E6 gjennom Follo. Tunnelen ligger

mellom Hølendalen og Sonsveien, like nord for avkjøringen til Son. Prosjektet er for Statens vegvesen

Region øst, og omfatter rehabilitering av Follotunnelen, samt Nordby- og Smiehaug-tunnelen. Først ut

er Follotunnelen, og en miljøkartlegging har blitt gjennomført før rehabiliteringstiltakene skal utføres.

I henhold til tunnelsikkerhetsforskriften skal alle tunneler på TERN-veinettverket være

sikkerhetsgodkjent innen 2019. Målet for tunnel-rehabiliteringsprosjektet i Follo er å få de tre tunnelene

sikkerhetsgodkjent innen utgangen av 2016.

Dette er høytrafikkerte tunneler, og man ønsker derfor generelt også å tilfredsstille kravene i dagens

håndbøker. Tunnelene i Follo blir således noen av de første tunnelene som blir oppgradert i samsvar

med Forskriften. Samtidig er mange av de tekniske installasjonene samt annet utstyr modne for

Bilde 5: Tunnelløp sett fra innsiden

Bilde 6: Tunnelløp sett fra innsiden


Rambøll

utskifting. Arbeidene vil blant annet omfatte prosjektering for utskifting av alt teknisk utstyr, sikring av

bergnedfall bak hvelv, strategi for brann og rømning, samt tiltak mot skader i veioppbygningen.

Beskrivelse av eksisterende bygningsmasse

Grunn og fundamenter

Utsprengt tunnel som er direkte på grunn, og er derfor omringet av bergstein.

Teknisk rom/SOS-stasjon i dagsone: Betongfundament direkte på grunn.

Bæresystem, vegger og himling

Tunnelløpene består av 150 mm tykke prefabrikkerte betongelementer, 50 mm XPS og en

membran, med en fugemasse mellom betongelementene.

I midtre tverrslag er vegger og dekke av plasstøpt betong.

Teknisk rom/SOS-stasjon i dagsone: Leca-blokker med murpuss og malt trepanel. Himling av malte

trefiberplater.

Dekke

Dekket i tunnelløpene er av asfalt over et lag med sementstabiliserende grus (Cg).

Teknisk rom/SOS-stasjon i dagsone: Rødmalt betongdekke.

Vinduer Ett vindu i teknisk rom del 2/SOS-stasjon som er isolerglassrute, typen MEA 1998. Resterende vinduer og dører er av enkeltglass. SOS-stasjon i sørenden av sørgående tunnelløp består av stålkassetter med enkeltglass.

1.7 Vurderinger

PCB

Ettersom tunnelen er fra 1998 er det ikke mistanke om PCB i noen av byggematerialene. PCB har

tidligere blitt funnet i fugemasser (1960-79), puss, betong og reparasjonsmørtler (1960-1975) og

maling (1950-1975).

KFK

Det har blitt opplyst om at bak betongelementene i tunnelen er det et lag med 15 mm XPS og

membran.

1.8 Prøvetaking

Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvetatte objektene.

Analysene viser en usikkerhet i resultatene relatert til analysemetodene benyttet av laboratoriet.

Usikkerheten varierer innenfor intervallet 20-40 % avhengig av analyseparameter, metode og

prøvemengde. Tolkningen av analyseresultatene i denne beskrivelse baserer seg på det faktiske

resultat som er presentert i analyserapporten. For ytterligere opplysninger vedrørende usikkerhet, se

vedlagte analyserapporter.

1.9 Begrensninger

Denne rapporten tar kun for seg miljøkartlegging av de berørte deler av bygningsmassen. Teknisk rom i

dagsone på sørsiden av tunnelløpet ble ikke befart, men inneholder tilsvarende komponenter som

teknisk rom i dagsone på nordsiden. Videre ble ikke nordgående tunnelløp befart. Konstruksjonen er

tilsvarende sørgående tunnelløp, men det var ikke anledning til å prøveta betongelementene. De

prøvetatt elementene i sørgående tunnelløp ligger til grunn for beskrivelsen av nordgående tunnelløp.


Ramboll

1.10 Ansvar

Rambøll har gjennom tilgjengelig kompetanse forsøkt å avdekke mulige forekomster av helse- og

miljøfarlige stoffer. Det tas imidlertid forbehold om at det kan forekomme stoffer som ikke er avdekket,

f. eks fordi det er skjult i forbindelse med tidligere ombygging, skjult i konstruksjonene eller liknende.

Enhver som river et bygg må på selvstendig grunnlag fortløpende vurdere å stanse arbeidet, dersom

man blir klar over forhold som tilsier at det kan være muligheter for at det finnes asbest eller andre

helse- og miljøfarlige stoffer i bygget.

Rambøll har utført miljøkartleggingen og utarbeidet miljøsaneringsbeskrivelsen i henhold til gjeldende

regelverk, veiledere og standarder. Denne beskrivelsen gir ingen garanti for at alle mulige forekomster

av helse- og miljøfarlige stoffer er avdekket og dokumentert. Rapporten gir en oversikt over

sannsynlige, påviste helse- og miljøfarlige stoffer og håndtering av denne. Rambøll påtar seg ikke

ansvar dersom det ved rivearbeider eller i ettertid avdekkes ytterligere eller andre helse- og miljøfarlige

stoffer enn det som er beskrevet i denne rapporten.

Rapporten må ikke gjengis i utdrag uten skriftlig godkjenning fra Rambøll.


Rambøll

2. REGISTRERTE FOREKOMSTER

I dette kapittelet omtales materialer og komponenter som er påvist eller prøvetatt. De registrerte

forekomstene er i henhold til NS 9431 – Klassifikasjon av avfall.

Tabell i kapittel 4 viser detaljert oversikt over funn av helse- og miljøfarlige stoffer, type, mengde og

plassering.

2.1 ASBEST

Ettersom tunnelen ble bygget i 1998 er det ikke mistanke om asbestholdige elementer i tunnelløpene.

Asbest ble brukt i bygningsmaterialer produsert før 1980, spesielt for bygg oppført i perioden 1940-

1980.

2.2 PCB

Ettersom tunnelen er fra 1998 er det ikke mistanke om PCB i noen av byggematerialene. PCB har

tidligere blitt funnet i fugemasser (1960-79), puss, betong og reparasjonsmørtler (1960-1975) og

maling (1950-1975).

2.3 TUNGMETALLER

På bakgrunn av mistanke om innhold av tungmetaller ble følgende prøver sendt inn for analyse:

Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat

Prøve 1 Puss på leca

Teknisk rom del 2, nordgående tunnelløp

Nordsiden, dagsone

Ingen tungmetaller over gjeldene

grenseverdier

Prøve 3 Betongfundament

Teknisk rom del 2, nordgående tunnelløp

Nordsiden, dagsone

Ingen tungmetaller over gjeldene

grenseverdier

Prøve 5 Rød gulvmaling

Teknisk rom del 2, nordgående

tunnelløp

Nordsiden, dagsone

Sink (Zn): 320 mg/kg

Prøve 6 Betongvegg, plasstøpt

Forrom til teknisk rom

Tversslag midten

Ingen tungmetaller over gjeldene grenseverdier

Prøve 7 Betonggulv

Forrom til teknisk rom

Tversslag midten


Prøve 8 Betongelement, søndre del

Sørgående tunnelløp

Nikkel (Ni): 60 mg/kg

Prøve 10 Betongelement, midtre del



Prøve 11 Betongelement, nordre del



(Se Vedlegg 3: Analyseresultater, Vedlegg 1: Tegninger)


Ramboll

Det skilles på hhv. farlig avfall1 og over normverdi for forurenset grunn2. Stoffer som er regnet som

farlig avfall skal leveres til godkjent mottak for denne type farlig stoff. Dersom maling inneholder

tungmetaller over normverdien skal ikke betongkonstruksjoner som inneholder denne type maling

benyttes som fyllmasser med mindre det vurderes spesielt mht. risiko for spredning og avgassing sett i

sammenheng med den planlagte arealbruken.

I tabellen under vises en sammenstilling av grenseverdier for tungmetaller.

Symbol Navn

Grenseverdi Farlig avfall

(mg/kg)

!

Normverdi (mg/kg) Anvendelse

As Arsen 1000 8 Arsen ble mye benyttet i fargepigmenter.

Pb Bly 2500 60 Brukes som fargestoff i keramikk og som pigment i maling.

Cu Kobber 25000 100 Tidligere bruksområder som maling og impregnering av trevirke.

Cd Kadmium 1000 1,5

Gir røde, orange og gule pigmenter til innfarging av maling og lakk (f.eks. maling som må tåle varme). Videre brukes kadmium som stabilisator i PVC (f.eks. kunststoffvinduer)

Cr Krom Krom (3):

25000 Krom (3): 50 (tot)

Tidligere bruksområder som maling og impregnering av trevirke.

Hg Kvikksølv 1000 1 Kan være benyttet i maling som insektdrepende middel.

Ni Nikkel 2500 60 Det brukes til overflatebehandling av andre metaller.

Zn Sink 25000 200 I maling er sinkoksid brukt som hvitt pigment.

Resultatene viser at prøve 5 og prøve 8 inneholder tungmetaller over normverdiene.

1 Avfallsforskriften kap 11 Farlig avfall vedlegg 2 del B spesifikk grenseverdier for

utvalgte stoffer 2 Forurensningsforskriftens kap. 2, vedlegg 1 ”Normverdier”


Rambøll

Bilde 7: Prøve 1 inneholder ikke tungmetaller over gjeldende grenseverdier.



Bilde 10: Prøve 5 inneholder sink over normverdien og behandles som forurenset avfall.




Ramboll

Konklusjon og anbefalt saneringsmetode

Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder:

Avfallsstoffnr.: 1614 Forurenset betong og tegl som ikke er farlig avfall.

EAL-kode: *06 04 05 avfall som inneholder andre tungmetaller

Malt betong

Malingen i prøve 5 inneholder konsentrasjoner av sink under grensen for farlig avfall, men som

klassifiser som forurenset masse over normverdien i forurensningsforskriften kapittel 2. Den angitte

malingen fjernes fra underlaget og leveres til godkjent mottak som forurenset masse. Alternativt kan

betongen og den angitte malingen leveres samlet som forurenset masse til godkjent mottak.

Dette tilsvarer at dersom den malte betongen ønskes benyttet som fyllmasse må dette vurderes

spesielt mht. risiko for spredning og avgassing sett i sammenheng med den planlagte arealbruken.


Avfallsstoffnr.: 1614 Forurenset betong og tegl som ikke er farlig avfall.

EAL-kode: *06 04 05 avfall som inneholder andre tungmetaller

Betong

Bilde 12: Prøve 8 inneholder nikkel over normverdien og behandles som forurenset avfall.




Rambøll

Betongmassen i prøve 8 inneholder nikkel under grensen for farlig avfall, men over normverdien i

forurensningsforskriften kapittel 2. Det kun er påvist ett tungmetall, og dette har påvist mengder

akkurat på grensen for normverdien. Ettersom det kun skal skjæres ut små mengder med betong i

forbindelse med inspeksjonsluker, og det ikke er påvist tungmetaller i noe annen betong over grensen

for normverdien, anbefales det at betongen betegnes som ren masse. Det er et ønske om å gjenbruke

mest mulig betong som fyllmasse. På bakgrunn av prøveresultatene og tiltakets art er dette

akseptabelt med tanke på risiko for utlekking og avgassing sett i sammenheng med den planlagte

arealbruken.

2.4 FTALATER

Fugemasse

Det ble tatt prøve av fugemasse mellom betongelementene i tunnelen, som man mistenker inneholder

ftalater.


Prøve 2 Fugemasse rundt dør


tunnelløp

Nordsiden, dagsone

Ikke analysert, men behandles

som ftalatholdig og dermed farlig

avfall.

Prøve 4 Fugemasse rundt dør


tunnelløp

Nordsiden, dagsone

Ikke analysert, men behandles

som ftalatholdig og dermed farlig

avfall.

Prøve 9 Fugemasse mellom betongelementer,

sør-ende


Ikke påvist


Materialer regnes som farlig avfall dersom innholdet av Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) eller DBP er mer

enn 0,5 prosent (5000 mg/kg) eller innholdet av BBP er mer enn 0,25 prosent (2500 mg/kg)3.

Når det gjelder ftalatene DIDP og DINP er det, på grunnlag av dagens dokumentasjon, ikke påvist

effekter som tilsier at stoffene oppfyller kriteriene for å bli klassifisert som helse- eller miljøfarlige.

3 http://www.klif.no/artikkel____43608.aspx


Ramboll


Alle spesifiserte fugemasser, som inneholder ftalater, må sorteres som egen fraksjon og leveres til

godkjent mottak for farlig avfall.


Avfallsstoffnr: 7156

EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige

stoffer

2.5 BROMERTE FLAMMEHEMMERE

Det ble ikke registrert noen bygningsmaterialer med mistanke om innhold av bromerte

flammehemmere.

Bilde 16: Prøve 2, grå/hvit fugemasse, behandles som ftalatholdig avfall.

Bilde 17: Prøve 4, sort fugemasse, behandles som ftalatholdig avfall.

Bilde 18: Prøve 9, grå/hvit fugemasse, inneholder ikke ftalater.


Rambøll

2.6 EE-AVFALL - ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL

Det ble påvist en rekke forskjellige typer EE-avfall i bygget, bl.a.:

- Lysarmaturer, lysrør - El-skap/tavler og styringsskap

- Kjølemaskiner

- Div. elektronisk avfall som f.eks. kabler, lyspunkter, brytere, kontakter, brannvarslingsanlegg,

nødlys, opplyste skilt etc.

- Vifter

Tabell i kapittel 4 viser detaljert oversikt over funn av EE-avfall, type, mengde og plassering. (se

Vedlegg 1: Tegninger)

EE-avfall inneholder en lang rekke helse- og miljøfarlige stoffer som PCB, kvikksølv, arsen,

bly, tinn, bromerte flammehemmere, KFK-gasser etc., og skal behandles forskriftsmessig.

Bilde 19: Lysarmatur er eksempel på EE-avfall

Bilde 20: Panelovn er eksempel på EE-avfall

Bilde 21: El-skap er eksempel på EE-avfall

Bilde 22: Kabler og trekkerør er eksempler på EE-avfall


Ramboll

Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alt elektrisk og elektronisk avfall skal demonteres og leveres inn til godkjent mottak.

Alle lysarmaturer leveres til godkjent EE-avfallsmottak. Lysarmaturene kan inneholde en PCB-holdig

kondensator. Kondensatoren skal ikke fjernes fra armaturet. EE-avfallsmottaket vil ta hånd om

kondensatoren og behandle den forskriftsmessig. Lysarmaturer og lysrør/lyspærer legges separat i hver

sin kasse. Lysrør inneholder kvikksølv, og skal ikke knuses.

RENAS har definert 5 grupper for innlevering næringselektro og 4 grupper for innlevering av

forbrukerelektro:

Næringselektro:

Gruppe 1: Lysrør - Alle lengder og tykkelser av rette lysrør.

Gruppe 2: Andre lyskilder - Sparepærer, damplamper, infrarøde, ultrafiolette lamper og lysrør som

ikke er rette.

Gruppe 3: Kabler og ledninger - Alle typer kabler og ledninger. Større mengder ensartet kabel bør

leveres separat til behandlingsanlegg.

Gruppe 4: Små enheter - Håndverktøy, armaturer, installasjonsmateriell, røykvarslere, alarmanlegg,

lamper, panelovner etc.; avfall som ut fra størrelse og/eller materiale må håndteres skånsomt.

Gruppe 5: Store enheter - Elektromotorer, pumper, isolatorer, transformatorer, varmtvannsberedere,

etc.

Bilde 23: Ulike styringsskap er eksempler på EE-avfall

Bilde 24: Ulike styringsskap er eksempler på EE-avfall

Bilde 25: Opplyste skilt er eksempel på EE-avfall

Bilde 26: Kabler og ventilatorer er eksempler på EE-avfall


Rambøll

Forbrukerelektro:

Gruppe 6: Kuldemøbler - Kjøleskap, fryseskap, kjøledisker, frysedisker, frysere, salgsautomater med

kjøling.

Gruppe 7: Andre store hvitevarer - Komfyrer, oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler.

Gruppe 8: TV/Monitorer - Fjernsynsapparater, dataskjermer (LCD, CRT og plasma).

Gruppe 9: Småelektronikk - Støvsugere, varmeovner (frittstående), strykejern, kaffetraktere,

brødristere, PCer og skrivere, mobiltelefoner, barbermaskiner, MP3-spillere, Video-/DVD-spillere,

kameraer etc.

2.7 KFK/OZONØDELEGGENDE STOFFER

Kjølemaskiner Det ble påvist en kjølemaskin i teknisk rom del 1 i dagsone. Slike maskiner kan ha kjølevæske/gass

som inneholder KFK (klorfluorkarboner). (Se Vedlegg 1: Tegninger)

Bilde 27: Kjølemaskin i teknisk rom del 1 i dagsone i nordenden av nordgående tunnelløp

Ekstrudert polystyren (XPS)

Det ligger harde isolasjonsplater med tykkelse 50 mm mellom betongelementene og membranen i

tunnelløpet. Det er kun et mindre areal av dette som vil berøres i forbindelse med etablering av 28 nye

inspeksjonsluker. Plater av ekspandert polystyren ble først produsert i Norge fra 1955 under

varemerket Isopor, og fikk raskt omfattende anvendelse som isolasjon blant annet i

betongkonstruksjoner. Slike eldre skumplast materialer kan inneholde klorflourkarboner (KFK) fra

oppskummingsprosessen, og kan også være tilsatt bromerte flammehemmere. (Se Vedlegg 1:

Tegninger).


Ramboll

Bilde 28: Blåfarget ekstrudert polystyren (XPS) mellom membran og betongelementer


Kjølemaskiner

Kjølemaskiner skal tappes for eventuell kjølevæske/gass av godkjent kjølemaskinist før øvrig riving

påbegynnes. Kjølemaskiner kan leveres som EE-avfall når gassen er tappet ned.

Ved deklarering av kjølegassen benyttes følgende koder:


EAL-kode: *16 05 04 gass i trykkbeholdere (herunder haloner) som inneholder farlige

stoffer.

Ekstrudert polystyren (XPS)

Alle typer skumplast-materialer skal sorteres fra annet avfall og leveres separat til mottak som farlig

avfall.

Ved deklarering av skumplast benyttes følgende koder:


EAL-kode: *17 06 03 andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige

stoffer.

2.8 OLJE/DIESEL

Oljeutskiller

Det ligger en oljeutskiller nedgravd i dagsone i sørenden av sørgående tunnelløp. Det er en plasstøpt

betongkonstruksjon på ca. 2,5x10m, med tre nedganger bygget av prefabrikkerte

kumringer. Konstruksjonen beholdes, mens det elektriske skal fjernes. Det ble ikke observert noen spor

av olje ettersom det er behov for oppholdstid for å kunne skille ut oljen. Det antas at dette har rent ut i

bekken. Dette kun til informasjon, se illustrasjon og bilde nedenunder.


Rambøll

Bilde 29: Illustrasjon av oljeutskiller, i sørenden av sørgående tunnelløp. TK3 er lengst nord.

Bilde 30: Bilde av TK5 i oljeutskilleren.


Ramboll

Asfalt

Kjøreområdene er asfaltert, og det er totalt ca. 70 sprekker i asfalten som skal repareres. Dette skal

gjøres ved å frese bort rundt 1 meter asfalt på hver side av sprekkene, og fylle på med ny asfalt. Asfalt

er et oljeprodukt som inneholder høye konsentrasjoner av THC og PAH. (se Vedlegg 1: Tegninger).

Bilde 31: Eksempel på sprekk i asfalt

Bilde 32: Eksempel på sprekk i asfalt


Oljeutskiller

Ettersom konstruksjonen skal beholdes, vil det ikke være nødvendig med sanering av betongen. Det

elektriske utstyret, slik som sensoren, vil derimot håndteres som EE-avfall, gruppe 4.

Asfalt

Asfalt skal leveres til godkjent mellomlager for mellomlagring og/eller gjenvinning.

Liste over mellomlagre finnes her;

http://www.asfaltgjenvinning.no/Oversikt_mellomlager_Norge1.htm

Dersom asfalten ikke leveres til gjenvinning skal den leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for

farlig avfall. Hvis man vurderer å bruke oppmalt asfalt som fyllmasse må konsentrasjoner

dokumenteres og ev. risikoanalyser utføres.

2.9 PENTAKLORFENOL

Det ble ikke registrert noen bygningsmaterialer med mistanke om innhold av pentaklorfenol.

2.10 PAH

Det ble ikke registrert noen bygningsmaterialer med mistanke om innhold av PAH. Ettersom tunnelene

blir vasket innvendig, er det ikke mistanke om at PAH-forurensning i betongelementene.


Rambøll

2.11 KLORPARAFINER

Det ble tatt prøve av fugemasse mellom betongelementene i tunnelen som man mistenker inneholder

klorparafiner.


Prøve 9 Fugemasse mellom betongelementer, sør-

ende


Ikke påvist


Kort- og mellomkjedede klorparafiner er regnet som farlig avfall når de overstiger konsentrasjoner på

0,25 % (2500 mg/kg (PPM)).


Det ble ikke påvist klorparafiner i fugemassen, men dersom den likevel skal saneres, vises det til

anbefalinger gitt i kapittel 2.4.

2.12 IMPREGNERT TREVIRKE

Det ble ikke registrert impregnert trevirke i tunnelløpene eller i dagsone.

Bilde 33: Prøve 9, fugemasse mellom betongelementer, inneholder ikke klorparafiner.

Bilde 34: Prøve 9, fugemasse mellom betongelementer, befinner seg mellom alle betongelementene i tunnelen. Inneholder ikke klorparafiner.


Ramboll

2.13 ISOLERGLASSRUTER

Rambøll forholder seg til anbefalinger fra styret i Forum for miljøkartlegging og – sanering.

Anbefalingene tilsier at alle isolerglassruter er regnet som farlig avfall inntil dette er avkreftet med

analyser. Dette gjelder ikke gamle, koblede vinduer.

Kunnskapsnivået om bruk av farlige stoffer i isolerglassvinduer er ikke godt nok formidlet til bransjen.

Men det vi vet i dag er:

Vinduer med asbest og bly (Avfallsstoffnr 7250, EAL-kode: 17 06 05 Asbestholdige

byggematerialer):

Thermopane‐vinduer har ofte asbestholdig fugemasse mellom glasset og ramma, og spacer av bly.

Vinduene er ofte stemplet med “Glaverbel” eller “Vitrage isolant”.

Vinduer med PCB (Avfallsstoffnr 7211, EAL-kode: *17 09 02 avfall fra bygge- og rivningsarbeid

som inneholder PCB ):

Norskproduserte vinduer fram til 1975, utenlandsk produserte fram til 1980, og alle vinduer uten

stempel i avstandslisten. For disse eksisterer det et retursystem (Ruteretur).

Vinduer med klorparafiner (Avfallsstoffnr 7158, EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som

inneholder eller er forurenset av farlige stoffer):

Alle vinduer produsert fra 1975 til ca. 1990, muligens også senere.

Vinduer med ftalater (Avfallsstoffnr 7156, EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som

inneholder eller er forurenset av farlige stoffer):

Vinduer produsert fra 1975 til i dag. Kan muligens også inneholde klorparafiner.

Vinduer med polysiloksaner: Dagens vinduer. Vi vet imidlertid lite om innhold av de

polysiloksanene som regnes som miljøfarlige.

De aller fleste vindusrammer i tre er innsatt med tinnorganiske treimpregneringsmidler.

Alle vinduer med treramme er malt eller beiset, men vi vet lite om innhold av evt. farlige stoffer i

malingen.

PVC‐vinduer kan inneholde kadmium‐ eller blystabilisatorer, som gjør disse til farlig avfall.

Imidlertid er det svært lite slike vinduer som kommer inn i avfallskretsløpet foreløpig. I EU er det

godkjent at slik plast kan gjenvinnes til annen type plast, noe som er miljømessig lite akseptabelt.

Samtlige isolerglassruter i bygget er kontrollert ved å kontrollere innpregingen i avstandsskinnen

mellom glassene. Det er registrert produsenter, årstall, antall ruter og i hvilken etasje rutene befinner

seg. I tabellen under oppsummeres funnene, og de som inneholder PCB holdig fugelim iht. Rutereturs

liste og info funnet på www.ruteretur.no. Det finnes også ukjente ruter som kan inneholde PCB og

klorparafiner. Ukjente ruter er ruter som ikke har vært mulig å identifisere. Se vedlegg 1 for

vindustegning.


Rambøll

Produsent og produksjons år

Antall (stk)

Teknisk rom del 2, nordenden av nordgående

tunnelløp Sum PCB Klorparafiner Ftalater

Asbest/

Bly

MEA glass 1998 1 1 NEI NEI JA NEI

Døren i teknisk rom del 2 og vinduene knyttet til SOS-stasjonen i sørenden av sørgående tunnelløp er

alle enkeltglass.


Isolerglasset skal behandles som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. Dersom det ved

prøvetaking kan avkreftes at isolerglassrutene ikke inneholder PCB, klorparafiner eller ftalater trenger

disse ikke å behandles spesielt. Ukjente ruter som ikke har vært mulig å identifisere skal behandles

som PCB-holdige iht. Ruteretur-systemet.


Ramboll

3. KONKLUSJON

Tungmetaller

Mesteparten av de malte tyngre konstruksjonene er klassifisert som lett forurenset pga. innhold av

tungmetaller som følge av maling. Malingen skal separeres fra betongen og leveres til godkjent mottak

for forurenset avfall. Alternativt kan de malte betongkonstruksjoner leveres samlet til godkjent deponi

for forurensede masser. Dersom den malte betongen ønskes benyttet som fyllmasse må dette vurderes

spesielt mht. risiko for spredning og avgassing sett i sammenheng med den planlagte arealbruken.

Betongelementene i tunnelen håndteres som rene masser.

Ftalater

Alle spesifiserte fugemasser, som antas inneholder ftalater, må sorteres som egen fraksjon og leveres

til godkjent mottak for farlig avfall.

EE-avfall

Arealene skal saneres for alle elektriske og elektroniske komponenter. Dette gjelder spesifikke

installasjoner samt alt av radioteknisk utstyr, sendere, kabler, kontakter, lyspunkter etc. iht.

sammendrag i kap. 4.

KFK

Kjølemaskiner skal tappes for kjølevæske/gass av godkjent kjølemaskinist, og kan leveres som EE-

avfall når gassen er tappet ned. XPS mellom betongelementene og membran i tunnelløpene som

fjernes i forbindelse med utbygging av inspeksjonsluker skal leveres som farlig avfall.

Olje

Asfalt skal leveres til godkjent mellomlager for mellomlagring og/eller gjenvinning. Dersom asfalten

ikke leveres til gjenvinning skal den leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Hvis

man vurderer å bruke oppmalt asfalt som fyllmasse må konsentrasjoner dokumenteres og ev.

risikoanalyser utføres.

Isolerglassruter

Alle isolerglassruter er regnet som farlig avfall inntil dette er avkreftet med analyser. Vinduene leveres

hele, stående, til godkjent mottak. Ukjente ruter som ikke har vært mulig å identifisere skal behandles

som PCB-holdige iht. Ruteretur-systemet.

Ovenstående punkter skal være utført og sanert forsvarlig før øvrig riving tiltar.


Rambøll

4. SAMMENDRAG, TABELL

Materiale Plassering/

Funnsted

Antatt mengde Vekt pr

enhet

Totalt

registrert

mengde

Helse- og miljøfarlig stoff/

analyseresultat

Saneringsmetode Kommentar

TUNGMETALLER

Gulvmaling (rød)

Teknisk rom del 1 og

del 2 i dagsone,

nordgående løp, samt

SOS-stasjon i

dagsone, sørgående

løp.

Prøvetatt: Teknisk

rom del 2/SOS-

stasjon, dagsone i

nordenden av

nordgående tunnelløp.

13,3 m2 Vurderes Vurderes Prøve 5: 320 mg/kg sink (Zn) Den angitte malingen

fjernes fra underlaget og

leveres til godkjent

mottak som forurenset

masse. Alternativt kan

betongen og den angitte

malingen leveres samlet

som forurenset masse til

godkjent mottak.

Dersom den malte

betongen ønskes

benyttet som fyllmasse

må dette vurderes

spesielt mht. risiko for

spredning og avgassing

sett i sammenheng med

den planlagte

arealbruken.

Funnstedet er avmerket på tegningene i

Vedlegg 1.

7156 - FTALATER

Fugemasse Teknisk rom del 1 og

del 2 i dagsone,

nordgående løp, samt

SOS-stasjon i

dagsone, sørgående

løp.

10 m Vurderes Vurderes Fugemasse fjernes og

leveres godkjent mottak

for farlig avfall.

Funnstedet er avmerket på tegningene i

Vedlegg 1.

1500 - EE-AVFALL

Lysarmaturer Tekniske rom og SOS-

stasjon i dagsone,

begge tunnelløp

Lysarmaturer:

13 stk.

10 kg/m² 0,13 tonn

Sorteres og leveres EE-

avfallsmottak iht.

grupper for innlevering

av EE-avfall (se

kap. 2.4.1):

gruppe 1 og 4

Lysrør og armaturer leveres i separate kasser.

Lysrør/pærer må ikke knuses.

Lysarmaturer Begge tunnelløp samt

tre tverrslag

Lysarmaturer:

658 stk.

10 kg/m² 6,58 tonn

Lysrør Tekniske rom og SOS-

stasjon i dagsone,

begge tunnelløp

Lysrør: 13 stk. 0,2 kg/stk. 0,65 kg Lysrør inneholder kvikksølv.

Lysrør Begge tunnelløp samt

tre tverrslag

Lysrør: 658 stk. 0,2 kg/stk. 0,132 tonn Lysrør inneholder kvikksølv.


Ramboll

Elektriske kurser Begge tunnelløp samt

tre tverrslag

Kurser: 126 stk. Vurderes Vurderes

Kabler (både knyttet

til elektrisk anlegg og

SRO)

Begge tunnelløp ca. 15 000 m Vurderes Vurderes Kabelbroer av metall i himling.

Ventilatorer I himlingen til begge

tunnelløp

16 stk. Vurderes Vurderes Sorteres og leveres EE-

avfallsmottak, gruppe 5

El-skap og tavler,

samt styringsskap

Tekniske rom og SOS-

stasjon i dagsone

ca. 8 stk. ca. 25 kg/stk. 0,2 tonn Diverse Sorteres og leveres EE-


Kjølemaskiner Teknisk rom del 1,

nordenden av

nordgående tunnelløp

1 stk.

Vurderes Vurderes Diverse Sorteres og leveres EE-


Slike kjølemaskiner skal tappes for

kjølemedium før riving begynner. Se kap. 2.7

om KFK

Div. EE-avfall Hele bygningsmassen Moderate mengder Diverse Sorteres og leveres EE-

avfallsmottak, gruppe 1-

9

Lyspunkter, panelovner, nødlys, brytere,

kabler, kontakter, lydanlegg, div. mindre el-

enheter etc.

7157/7240 - KFK/OZONØDELEGGENDE STOFFER

Kjølemaskiner Teknisk rom del 1,

nordenden av

nordgående tunnelløp

1 stk.

Ukjent kjølegass

Vurderes Vurderes Slike maskiner kan ha

kjølevæske/gass som inneholder

KFK (klorfluorkarboner) som er

en ozonødeleggende gass.

Kjølemaskiner skal

tappes for eventuell

kjølevæske/gass av

godkjent kjølemaskinist

før øvrig riving

påbegynnes.

Kjølemaskiner kan

leveres som EE-avfall når

gassen er tappet ned.

Ekstrudert polystyren

(XPS)

Bak

betongelementene i

begge tunnelløp

50mm tykk

Totalt ca. 2 m3

30 kg/m3 0,06 tonn Slike eldre skumplast materialer

kan inneholde klor-

flourkarboner (KFK) fra

oppskummingsprosessen og kan

også være tilsatt bromerte

flammehemmere.

Alle typer skumplast-

materialer skal sorteres

fra annet avfall og

leveres separat til mottak

som farlig avfall.

28 stk. luker skal skjæres ut i

betongelementene med dimensjon 1mx1,4m og

dermed vil laget med XPS berøres.

7021-7023 - OLJE/DIESEL


Rambøll

Asfalt Dekke i begge

tunnelløp

Tykkelse: 40-90 mm

Totalt ca. 75 m3

2000 kg/m3 150 tonn Asfalt er et oljeprodukt som

inneholder høye konsentrasjoner

av THC og PAH.

Asfalt skal leveres til

godkjent mellomlager for

mellomlagring og/eller

gjenvinning. List over

mellomlagre finnes her:

http://www.asfaltgjenvin

ning.no/Oversikt_mellom

lager_Norge1-htm

Dersom asfalten ikke

leveres til gjenvinning

skal den leveres som

egen fraksjon til godkjent

mottak for farlig avfall.

Hvis man vurderes å

bruke oppmalt asfalt som

fyllmasse må

konsentrasjoner

dokumenteres og ev.

risikoanalyser utføres.

Kjøreområdene er asfaltert, og det er totalt 70

sprekker i asfalten som skal repareres. Dette

skal gjøres ved å fjerne rundt 1 meter asfalt på

hver side av sprekkene og fylle på med ny

asfalt. Dersom 1 meter på hver side ikke er

nok, skal ytterligere 1 meter fjernes.

7156, 7158, 7211, 7250 - ISOLERGLASSRUTER

Isolerglassruter Dagsone, nordenden

av nordgående

tunnelløp

1 stk. MEA Glass

1998

20 kg/stk. 0,02 tonn Klorparafiner og ftalater Alle isolerglassrutene

skal behandles som farlig

avfall og leveres til

godkjent mottak. Dersom

det ved prøvetaking kan

avkreftes at de øvrige

isolerglassrutene ikke

inneholder klorparafiner

eller ftalater trenger

disse ikke å behandles

spesielt.

Se egne angivelser på tegningene i Vedlegg 1

hvor de ulike rutene befinner seg.


Ramboll

5. SAMMENDRAG, ROMLOGG

Plassering Overflater EE-avfall Tekniske

installasjoner Annet

Retning Del Rom Areal Vegg Gulv Vaske-

list Himling Armaturer lysstoffrør El- og styringsskap

Annet EE-avfall

Asbest Kabelkanal

lm Cellegummi Soil

[m²] [lm] [stk] [stk] [lm] [lm] [stk]

Nordgående Nordend

en, dagsone

Teknisk rom, del 1

9,16 m2 (h =

2,41m) Leca-blokker

Tilsv. prøve 3 - betongfundament Tilsv. prøve 5, rød

gulvmaling

- Hvitmalt

trefiberplate 2 2

1 x SSA (skiltstyreapparat-

skap) 1 x styringsskap for varmekabler 4 x styringsskap for bommer, lys

o.l.

2 x panelovn 1 x

røykvarsler 1 x radioskap

1 x serversskap

Prøve 2 - fugemasse (utgår)

1 x brannslukker 1 x rustfri dør

Nordgående Nordend

en, dagsone

Teknisk rom, del 2 - SOS-stasjon

1,7 m2 (h =

2,41m) Leca-blokker (19cm tykk)

Prøve 3 - betongfundament

(ca. 15cm) Prøve 5, rød gulvmaling

- Hvitmalt

trefiberplate 1 1

Prøve 4 - fugemasse (utgår)

1 x dør av enkeltglass

2 x brannslukker

Nordgående Nordend

en, dagsone

Fasade - Prøve 1 - puss på leca (grå)

Øvre del av bygget har brunmalte trepanel.

Keramisk takstein

(oransje)

Sørgående Sørenden, dagsone

SOS-stasjon 2,47 m

2 (h =

2,4m) Stålkassetter og fasader av

enkeltglass

Tilsv. prøve 3 - betongfundament Tilsv. prøve 5, rød

gulvmaling

- Stålplater 1 1 1 x SSA

1 x nødstyreskap 1 x SOS el-

skilt 4 x enkeltglass

- Tverrslag,

midtre Forrom,

teknisk rom 6,15 m

2 (h

=3,1m)

Prøve 6 - plasstøpt betong 1 x langside med

berg/stein

Prøve 7 - plasstøpt betong

Grus/stein

Berg/stein og membran/folie av

plast 3 3 Kabler

1 x brannhydrant Mye kabler under

kum som skal fjernes og erstattes

med nye bak hvelvet

Muligens lage

dobbeltdør ved trafostasjonen eller

utvide med en sidedør --> minst

mulig utbygging av stein (pigge) ifm. installasjon av ny

trafo

- Tverrslag,

midtre Teknisk rom

53,6 m2 (h =

2,6m)

Tilsv. prøve 6 - plasstøpt betong

Hvit maling

Ftalatholdig gulvbelegg

6 6

15 x el-skap/styrringsskap

(skal trolig ikke byttes ut)

1 x serverskap

1 x PC

Kun delvis befart ettersom ingen endringer skal forekomme i dette rommet

- Tverrslag,

midtre

Høyspent rom/trafost

asjon Ukjent Ikke befart


Rambøll

Sørgående Tunnelløp -

Betongelementer med et lag XPS og membran bak.

Grå/sort fugemasse mellom

betongelementene. Prøve 8: Betongelement,

sør-ende Prøve 9: Fugemasse

mellom betongelement Prøve 10: Betongelement,

midtre del Prøve 11: Betongelement,

nord-ende

Områdene ved tverrslagene/havarilomme

ne har plasstøpt betong

Asfalt over sementstabiliseren

de grus (Cg)

Betongelementer med et lag EPS og

membran bak. Grå/sort fugemasse

mellom betongelementene.

Nordgående Tunnelløp -

Betongelementer med et lag XPS og membran bak.

Grå/sort fugemasse mellom

betongelementene.

Tilsv. prøve 8: Betongelement, sør-ende Tilsv. prøve 9: Fugemasse mellom betongelement

Tilsv. prøve 10: Betongelement, midtre del

Tilsv. prøve 11: Betongelement, nord-ende

Områdene ved

tverrslagene/havarilommene har plasstøpt betong

Asfalt over pukk

Betongelementer med et lag EPS og

membran bak. Grå/sort fugemasse

mellom betongelementene.

- Tverrslag,

sør -

55,6 m2 (h =

3,2m)


Berg/stein

Befart, men ingen endringer skal

forekomme 1 x brannhydrant

- Tverrslag,

nord -

55,6 m2 (h =

3,2m)


Berg/stein

Befart, men ingen endringer skal

forekomme 1 x brannhydrant

Nordgående Sørenden, dagsone

Trafostasjon Ukjent Brunmalt trepanel med

plastisolplater innvendig Betongfundament Ikke befart, men trafostasjonen er tilsvarende nordenden av nordgående tunnelløp, uten SOS-stasjon.


Ramboll

VEDLEGG

VEDLEGG 1: TEGNINGER VEDLEGG 2: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER

VEDLEGG 3: ANALYSERESULTATER


Rambøll

VEDLEGG 1: TEGNINGER

Miljøkartlegging

Plantegning Tekniske rom og SOS-stasjon i dagsone Nordenden, nordgående løp

TEGNFORKLARING

X PRØVESTED

___ - TUNGMETALLER

- OLJE (THC)

___ - KLORPARAFINER

- FTALATER

___ - KFK/HKFK-gasser

___ - EE-AVFALL

– Ikke befart/utilgjengelig

Rambøll – Region Øst

Hoffsveien 4 – 0213 Oslo

Tel: 22 50 80 00

Fax: 22 50 80 01

Prosjekt: Rehabilitering av Follotunnelen

Oppdragsnr: 1350000147

Dokumentansvarlig: MOKV

Utarbeidet av: MOKV

Tegningsgrunnlag fra Statens vegvesen

Målestokk: NA


Ramboll

Miljøkartlegging

Plantegning SOS-stasjon i dagsone Sørenden, sørgående løp

TEGNFORKLARING

X PRØVESTED

- OLJE (THC)


___ - EE-AVFALL




Tel: 22 50 80 00

Fax: 22 50 80 01




Utarbeidet av: MOKV


Målestokk: NA


Rambøll

Miljøkartlegging

Plantegning Nordgående og sørgående tunnelløp

TEGNFORKLARING

X PRØVESTED

- OLJE (THC)


___ - EE-AVFALL




Tel: 22 50 80 00

Fax: 22 50 80 01




Utarbeidet av: MOKV


Målestokk: NA


Ramboll

Miljøkartlegging

Plantegning Midtre tverrslag inkl. teknisk rom

TEGNFORKLARING

X PRØVESTED

- FTALATER

___ - EE-AVFALL




Tel: 22 50 80 00

Fax: 22 50 80 01




Utarbeidet av: MOKV


Målestokk: NA


Rambøll

VEDLEGG 2: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER Her beskrives hvilke helse- og miljøfarlige stoffer man normalt vil finne i bygg ved riving og ombygging, og hvilke materialer og komponenter de finnes i. Listen er ikke uttømmende.

Asbest

Asbest er en fellesbetegnelse på flere fibrøse

silikatmaterialer som har krystallisert på en slik måte at de danner lange tynne, bøyelige og fremfor alt sterke og bestandige fibrer. Asbest ble brukt i bygningsmaterialer produsert før

1980, spesielt for bygg oppført i perioden 1940-1980. Etter 1980 ble asbest forbudt i Norge ved Asbestforskriften. Asbest ble bl.a. brukt i materialer for å hindre brann.

Asbest er kreftfremkallende og skal saneres av godkjent foretak. Disse sørger for godkjent saneringsmetode,

pakking og innlevering.

Bruksområder: Isolasjon i rørbend, -ender og papp innerst

mot røret Eternittplater; tak- og vegg-plater og

innkassinger(ventilasjonskanaler), utvendig og innvendig

Innvendige tak- og veggplater, perforerte plater, innkassing av kanaler etc.

Pakninger i teknisk utstyr, heisbånd,

ovner, gjennomføringer i dekke

Maling, evt. belegg under maling, på korrugerte stålplater

Vinylfliser og lim/avretningsmasse under belegget

Asbestpapp i skillevegger

Avfallstoffnummer: 7250

Grense for farlig avfall: Påvist asbest

PCB

PCB (Polyklorerte bifenyler) er en gruppe kjemiske

stoffer meroduktegenskaper som liten brennbarhet, stor

kjemisk og termisk stabilitet og god elektrisk isolasjonsevne. Dette førte til at PCB tidligere hadde et stort anvendelsesområde særlig innen elektriske produkter og bygningsartikler. PCB ble forbudt ved lov i

Norge i 1979, og brukes ikke lenger i nye produkter. I dag reguleres PCB av produktforskriften. Bruk av PCB var særlig utbredt i 1950-1979. PCB-holdige komponenter i elektrisk og elektronisk avfall skal ved riving bli sittende i produktet, og vil bli tatt hånd om av mottaket. PCB i en konsentrasjon over 50

mg/kg i puss, maling og fugemasse er klassifisert som farlig avfall. I jord, evt. ved gjenbruk av rivemasser skal ikke konsentrasjonen overstige 0,01mg/kg iht normverdien fastsatt i forurensningsforskriften kapittel 2. Massene som har et innhold av PCB mellom 0,01-50mg/kg klassifiseres som forurensede, og skal vurderes

spesielt ved hvert tilfelle. PCB kan smitte til omkringliggende materialer, f.eks fra isolerglassruter. Da må både isolegrglassruten, trekarm og en del av for eksempel betongen rundt fjernes og behandles som PCB-holdig.

Bruksområder:

Isolerglassruter (norskprodusert 1950-75, utenlandske frem til 1980)

Kondensatorer i lysrørarmaturer (1950-79): PCB-holdige kondensatorer er i dag forbudt å ha i bygg.

Fugemasser (1960-79), særlig elastisk fugemasse brukt mellom betongelementer

Puss, betong og reparasjonsmørtler (1960-1975)

Maling (1950-1975) Brytere, strømgjennomføringer,

kondensatorer i teknisk utstyr i trafo og høyspendtutstyr

Olje i bl.a. tykke el-kabler

Avfallstoffnummer:

PCB-holdig avfall: 7210

PCB-holdige isolerglassruter: 7211

Grense for farlig avfall: 50 mg/kg PCB7


Ramboll

PAH

Stoffgruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner)

består av mange forskjellige forbindelser. PAH dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Viktige kilder til utslipp av PAH er blant annet visse industriprosesser og vedfyring.

PAH er oppført på myndighetenes prioritetsliste.

Bruksområder:

Forkullet materiale f.eks. i pipe Kreosot og annen tjære Mineralolje og oljeprodukter Steinkulltjære


Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg PAH16

Bromerte flammehemmere

Bromerte flammehemmere er betegnelsen på en gruppe

organiske stoffer. Alle de omkring 75 ulike stoffene inneholder brom som virker hemmende på utvikling av brann. Bromerte flammehemmere består av mange forskjellige stoffer. De har vært brukt i mange forskjellige materialer og komponenter også det som produseres i dag.

Bromerte flammehemmere er oppført på miljømyndighetenes prioritetsliste og Obs-liste. Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff og stoffblandinger som

inneholder 0,1 vektprosent eller mer av penta- og okta-BDE. Forbudet gjelder også produkter eller flammehemmende deler av produkter.

Bromerte flammehemmere er farlig avfall og skal leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Avfall som inneholder følgende stoffer er definert som

farlig avfall: pentaBDE oktaBDE dekaBDE HBCDD TBBPA

Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke de bromerte flammehemmere PBB og PBDE i de fleste EE-produkter. Forbudet gjelder import, produksjon, eksport og omsetning.

Bruksområder:

Cellegummi-isolasjon

Tekstiler (f.eks. enkelte typer gardiner) Tepper/belegg Fugemasser forskjellige typer elektrisk og elektroniske

komponenter


Grense for farlig avfall:

2500 mg/kg for en av de prioriterte

flammehemmerne


Rambøll

KFK/Ozonødeleggende stoffer

KFK (klorfluorkarboner) er en gruppe stabile organiske forbindelser som har evne til å ødelegge ozonlaget. Stoffene er også kjent ved handelsnavn som Freon,

Arcton og Frigen. KFK er nå forbudt i alle industrialiserte land, med unntak av bruk til kjemiske analyser. KFK er regulert gjennom produktforskriften kapittel 6. I følge forskriften er det forbudt å importere, eksportere, produsere, bruke og omsette KFK med unntak av bruk til

kjemiske analyser. Det er tillatt å bruke eksisterende kuldeanlegg som inneholder KFK, men etterfylling med KFK er ikke tillatt. HKFK, eller hydroklorfluorkarboner, HKFK brukes som

kuldemedium og til produksjon av isolasjonsskum. HKFK

ble tatt i bruk som erstatningsstoffer for KFK fra begynnelsen av 1990-tallet, fordi HKFK har lavere ozonreduserende evne enn KFK.

Bruksområder: Gamle kjøleskap Kjøleanlegg Isvannsanlegg Skumplastisolasjon (f.eks. industriporter,

sandwichselementer polyuretanskum, til tekstilrensing og avfetting etc.)

Spraybokser

Avfallstoffnummer:

Skumplastisolasjon: 5157

KFK-gass: 7240


1000 mg/kg KFK-gass

Kvikksølv

Kvikksølv er et grunnstoff som i naturen er sterkt bundet til sedimenter og organisk materiale. Kvikksølv kan bli

omdannet til giftig metylkvikksølv som er fettløselig og tas opp av planter og dyr. Kvikksølv akkumulerer i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden, og er derfor mest skadelig for dyr på toppen av næringskjeden.

Kvikksølv er regulert gjennom flere forskrifter. Blant

annet er kvikksølvholdige termometre forbudt. Det er forbud mot kvikksølv i emballasje og batterier (unntatt knappcelle batterier). Kvikksølvbrytere i biler skal tas ut før bilen vrakes. Tannleger er pålagt rensetiltak for å hindre utslipp av kvikksølvholdig amalgam til avløpet. Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke kvikksølv i de

fleste EE-produkter.

Bruksområder: Måleinstrumenter som blodtrykksmålere,

barometre og noen termometre Lysstoffrør og sparepærer.



1000 mg/kg

Bly

Bly er et giftig tungmetall med både akutte og kroniske

helse- og miljøeffekter.

Faren for utslipp av bly til miljøet vil oftest være størst når produktene kastes. Bly er regulert gjennom flere forskrifter, blant annet gjennom produktforskriften. Bly er oppført på

myndighetenes prioritetsliste. Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke bly i de fleste EE-produkter.

Bruksområder: Skjøter i soilrør

Beslag rundt takgjennomføringer, piper

Kappen på elektriske kabler Blybatterier og blyakkumulatorer EE-avfall Maling

Avfallstoffnummer:

Blybatterier: 7092

Maling: 7051


2500 mg/kg


Ramboll

Ftalater

Ftalater er en stoffgruppe som består av mange forskjellige stoffer. Noen er reproduksjonsskadelige og miljøskadelige. Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast, og finnes i mange produkter vi

bruker til daglig. Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet, som kan føre til at stoffene kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk, eller etter at de er kastet. Ftalater står på både myndighetenes OBS liste og prioritetsliste.

Bruksområder: Gulv- og takbelegg Vaskelister/ membraner for våtrom

Fugemasser Plasthaller Presenninger Takfolie Leker Småbarnsprodukter

Kosmetikk PVC-isolerte kabler



5000 mg/kg DEHP

2500 mg/kg BBP

5000 mg/kg DBP

Klorparafiner

Klorparafiner tas lett opp i organismer og har stort potensial for bioakkumulering. Dette gjelder særlig kortkjedete klorparafiner. Stoffene er klassifisert som miljøfarlige og meget giftige for vannlevende organismer. Klorparafiner er funnet i luft, vann, vannlevende organismer, matvarer og morsmelk.

Klorparafiner har først og fremst vært brukt som myknere og brannhemmere.

Kortkjedete klorparafiner er forbudt i Norge og er ikke registrert brukt siden 2004.

Bruksområder: Fugemasser Importerte isolasjonsmaterialer som

fugeskum Maling, lim og lakk

Rør og glassfiberarmert polyester Gummilister på vinduer Vinduslim i isolerglassruter PVC

Avfallstoffnummer:

Klorparafinholdige isolerglassruter: 7158

Klorparafinholdig avfall: 7159


2500 mg/kg SCCP

2500 mg/kg MCCP

Pentaklorfenoler (PCP)

PCP brytes langsomt ned og opphopes i organismer. Utvikler nye farlige stoffer ved forbrenning (f.eks. dioksiner), og må derfor behandles spesielt. PCP er i tillegg kreftfremkallende og meget giftig ved innånding.

Inntak av fisk som er forgiftet med pentaklorfenol er også kreftfremkallende.

PCP ble tidligere brukt som treimpregneringsmiddel og beskyttelsesmiddel mot insekter fra ca 1965 til 1992. Etter norsk lov er det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette og bruke stoff eller

stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer pentaklorfenol.

Bruksområder: Marmor-imiterte overflater, typisk i bad og

kjøkken



1000 mg/kg


Rambøll

VEDLEGG 3: ANALYSERESULTATER


Ramboll


Rambøll


Ramboll


Rambøll

n-rap-001-miljøsaneringsbeskrivelse-rehabilitering av

Documents